B 86 - 2023-24 - Endeligt svar på spørgsmål 2: Spm. om, hvordan man i vores nabolande samt Holland og Belgien har løst de problemer, som B 86 peger på

Miljø- og Fødevareudvalget 2023-24
B 86
Offentligt

Retningslinjer for

samarbeid mellom

politiet og Mattilsynet

i dyrevelferdssaker

Foto: Inger Helen Stenevik

Retningslinjene skal sikre et godt

og effektivt samarbeid mellom politiet og

Mattilsynet for å forebygge, avdekke

og straffeforfølge mishandling, vanstell

og andre alvorlige brudd på dyrevelferdsloven.

B 86 - 2023-24 - Endeligt svar på spørgsmål 2: Spm. om, hvordan man i vores nabolande samt Holland og Belgien har løst de problemer, som B 86 peger på

God dyrevelferd er først og fremst viktig av

hensyn til dyrene selv, men det er også et

kollektivt samfunnsgode.

Foto: Inger Helen Stenevik

B 86 - 2023-24 - Endeligt svar på spørgsmål 2: Spm. om, hvordan man i vores nabolande samt Holland og Belgien har løst de problemer, som B 86 peger på

Retningslinjer for samarbeid mellom politiet og Mattilsynet i dyrevelferdssaker

Innhold

1 Formål ........................................................................................................................................................................... 5

2 Bakgrunn .................................................................................................................................................................... 6

2.1 Mattilsynets arbeid med dyrevelferd........................................................................................................ 6

2.2 Politiets arbeid med dyrevelferd ............................................................................................................... 7

3 Møtepunkter .............................................................................................................................................................. 8

4 Informasjonsdeling .................................................................................................................................................10

4.1 Mattilsynet deler informasjon med politiet ............................................................................................10

4.2 Politiet deler informasjon med Mattilsynet ............................................................................................11

4.3 Generelt ved informasjonsdeling ..............................................................................................................11

5 Intern opplæring .....................................................................................................................................................13

5.1 Mål for opplæring ..........................................................................................................................................13

6 Mediehåndtering .....................................................................................................................................................14

7 Samarbeidsformer ..................................................................................................................................................15

7.1 Politiet bistår Mattilsynet ved tilsyn .........................................................................................................15

7.2 Mattilsynet bistår politiets etterforsking ...............................................................................................15

7.3 Felles aksjoner................................................................................................................................................16

7.4 Midlertidig forvaring av dyr etter dyrevelferdsloven § 32 ................................................................16

7.5 Aktivitetsforbud etter dyrevelferdsloven § 33.....................................................................................16

8 Fremgangsmåte i saker som anmeldes ...........................................................................................................19

8.1 Mattilsynet avdekker alvorlige brudd på dyrevelferdsloven under et tilsyn ..............................19

8.2 Mattilsynet beslutter å anmelde lovbrudd i etterkant av et tilsyn ................................................19

8.3 Anmeldelse av overtredelser ....................................................................................................................21

8.4 Under etterforsking......................................................................................................................................21

8.5 Påtalevurdering ............................................................................................................................................22

8.6 Rettsforhandling ..........................................................................................................................................24

8.7 Når rettskraftig dom/avgjørelse foreligger...........................................................................................26

9 Vedlegg .....................................................................................................................................................................27

9.1 Samarbeidsavtale mellom Mattilsynet og politiet for styrket samarbeid mot

dyrevelferdskriminalitet ............................................................................................................................28

9.2 Kortfattet rutine for samarbeid ...............................................................................................................32

9.3 Mal for politianmeldelse............................................................................................................................ 34

9.4 Eksempel på illustrasjonsmappe med bilder tatt av Mattilsynet ................................................ 38

9.5 Eksempel på politiets vedtak om midlertidig forvaring av dyr ..................................................... 45

9.6 Eksempel på samarbeidsavtale i straffesak .......................................................................................47

B 86 - 2023-24 - Endeligt svar på spørgsmål 2: Spm. om, hvordan man i vores nabolande samt Holland og Belgien har løst de problemer, som B 86 peger på

Foto: Veterinær Hege Askvik

Foto: Mattilsynet

B 86 - 2023-24 - Endeligt svar på spørgsmål 2: Spm. om, hvordan man i vores nabolande samt Holland og Belgien har løst de problemer, som B 86 peger på

Retningslinjer for samarbeid mellom politiet og Mattilsynet i dyrevelferdssaker

Formål

Disse retningslinjene har som mål å sikre et godt

og effektivt samarbeid mellom politiet og Mattil-

synet for å forebygge, avdekke og straffeforfølge

mishandling, vanstell og andre alvorlige brudd på

dyrevelferdsloven.

Politiet og Mattilsynet skal i fellesskap jobbe for

høy kvalitet, helt fra kjennskap til et mulig straff-

bart forhold oppstår, og frem til det foreligger en

rettskraftig avgjørelse. I forventningsbrevet for

samarbeidet fra Justis- og beredskapsdeparte-

mentet og Landbruks- og matdepartementet fra

2017, skisseres følgende mål:

· Flere saker som gjelder dyrevelferdskriminalitet

blir avdekket.

· Kvalitativ bedre og grundigere etterforsking,

bedre bevissituasjon, kortere saksbehand-

lingstid og færre bortlagte saker.

· Økt oppklaringsprosent og flere positive

påtaleavgjørelser.

· Flere saker kommer inn for domstolen til

behandling.

Samarbeidet omfatter alle straffesaker etter

straffeprosessen. Dette gjelder også saker som

ikke ender med en positiv påtaleavgjørelse, for

eksempel der det strafferettslige beviskravet

ikke er oppfylt, det er tvil om gjerningspersonens

tilregnelighet, eller det er snakk om simpel uakt-

somhet, mv. Mattilsynet vurderer videre forvalt-

ningsmessig oppfølging av disse sakene.

Når det anses mer hensiktsmessig å forfølge

en sak i forvaltningssporet enn i straffesporet,

har påtalemyndigheten i henhold til straffepro-

sessloven § 71 c også mulighet til å henlegge

straffesaken, og så overføre saken til Mattilsynet

for eventuelle forvaltningsmessige reaksjoner.

Bildet øverst viser en ponni som ikke hadde fått

tilstrekkelig med tilsyn og stell. Dyr skal behan-

dles godt og beskyttes mot fare for unødige

påkjenninger og belastninger.

Bildet nede til venstre viser at det var svært lite

strø, høy og plass i kaninburet.

Bildet nede til høyre viser en undulat i bur. Den

hadde kun tilgang til en skitten kopp med vann

og noen oppspiste hirsekolber i bunnen av bu-

ret. Vann- og matskål var dekket med plastpos-

er slik at undulaten ikke hadde tilgang til dette.

B 86 - 2023-24 - Endeligt svar på spørgsmål 2: Spm. om, hvordan man i vores nabolande samt Holland og Belgien har løst de problemer, som B 86 peger på

Retningslinjer for samarbeid mellom politiet og Mattilsynet i dyrevelferdssaker

Bakgrunn

Dyrevelferdsloven skal fremme respekt for dyr,

jf. lovens § 1. Det fastslås videre i § 3 at «dyr har

egenverdi uavhengig av den nytteverdien de

måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt

og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger

og belastninger.»

Formålet med dyrevelferdsloven var blant annet

å presisere dyrs status og rettigheter, jf. Ot.prp.

nr. 15 (2008–2009) side 7. Bakgrunnen var en

betydelig utvikling i kunnskapen om dyrs evner

og behov, kombinert med høye etiske mål for

hvordan vi ønsker at dyr skal behandles i sam-

funnet. Det er også sentralt at husdyr helt og

fullt er prisgitt menneskene som har ansvar for

dem. God dyrevelferd er først og fremst viktig

av hensyn til dyrene selv, men det er også et

kollektivt samfunnsgode, jf. proposisjonen side

9 og 11. Lovens formål er velferd for det enkelte

individ, jf. proposisjonen bl.a. side 19, 58, 93-94

og 108.

Det er Mattilsynet som fører tilsyn med overhol-

delse av dyrevelferdsloven og tilhørende forskrif-

ter. Mattilsynet har ulike virkemidler til rådighet,

ett av disse er anmeldelse til politiet. Alle brudd

på dyrevelferdsloven er i utgangspunktet straff-

bare, jf. dyrevelferdsloven § 37, med unntak for

overtredelser av §§ 4–6.

For å styrke samarbeidet mot dyrevelferdskrimi-

nalitet, inngikk politiet og Mattilsynet en sentral

samarbeidsavtale i april 2015, jf. vedlegg 1.

Innen utløpet av 2021 ble det etablert funksjoner

for bekjempelse av brudd på dyrevelferdslov-

givningen i samtlige politidistrikt.

Som følge av prioriteringene og etableringen av

nye dyrekrimfunksjoner er det nødvendig å eta-

blere gode rutiner for samarbeid mellom politiet

og Mattilsynet, og utarbeide nasjonale retnings-

linjer for dette samarbeidet. Politidirektoratet gav

derfor ved brev av 25.06.2021, Økokrim i oppga-

ve å sette sammen og lede en arbeidsgruppe

som skulle utarbeide nye retningslinjer. Arbeids-

gruppen har bestått av fagrepresentanter fra

Mattilsynet, Trøndelag politidistrikt, Vest politi-

distrikt og Økokrim. Retningslinjene bygger på

tidligere regionale veiledere for politidistriktene i

henholdsvis Sør-Vest og Trøndelag politidistrikt.

2.1 Mattilsynets arbeid med dyrevelferd

Mattilsynet skal som ansvarlig tilsynsorgan føre

tilsyn og benytte de nødvendige og forholds-

messige virkemidlene som det er hjemmel for

i dyrevelferdsloven kapittel III. Mattilsynet kan

blant annet fatte vedtak med pålegg om retting

av mangler og kan ilegge overtredelsesgebyr.

B 86 - 2023-24 - Endeligt svar på spørgsmål 2: Spm. om, hvordan man i vores nabolande samt Holland og Belgien har løst de problemer, som B 86 peger på

Retningslinjer for samarbeid mellom politiet og Mattilsynet i dyrevelferdssaker

Bakgrunn

Mattilsynet kan også treffe vedtak på stedet, for

eksempel om avliving av dyr på grunn av sykdom,

midlertidig forvaring av dyr eller at dyr skal sikres

rent vann og nok fôr. Dersom pålegg ikke etter-

kommes, det er ukjent hvem som er ansvarlig, el-

ler det er nødvendig å få gjennomført tiltak raskt,

kan Mattilsynet selv iverksette nødvendige tiltak.

Videre har Mattilsynet veiledningsplikt overfor

dyreholdere og andre pliktsubjekter etter dyrevel-

ferdsloven, jf. forvaltningsloven § 11 andre ledd.

Når politiet bistår Mattilsynet i en tilsynssak et-

ter forvaltningsloven, er politiets rolle begrenset,

og oppdrag utføres som hovedregel som ordens-

oppdrag etter bestemmelsene i politiloven. Politiet

kan likevel også i disse tilfellene iverksette etter-

forskning dersom forhold på stedet gir rimelig

grunn til det, jf. straffeprosessloven § 224. Politiet

må i slike tilfeller være bevisst på behovet for

straksetterforsking. Straksetterforsking og PPS

er det samme.

Politiet kan på selvstendig grunnlag utføre or-

densoppdrag og/eller iverksette undersøkelser

på bakgrunn av tips, anmeldelse fra andre, mv.,

om mulige brudd på dyrevelferdsloven. Politiet

kan også opprette en straffesak på eget initiativ.

Mattilsynet skal så snart som mulig underrettes

om dette. Det bør også avklares om saken allere-

de følges opp i forvaltningssporet.

2.2 Politiets arbeid med dyrevelferd

I politiet er det et mål og en forventning om pri-

oritering, kompetanse, kvalitet og samarbeid i

saker som gjelder dyrevelferdskriminalitet.

Politiet er ansvarlig for å sette i gang og gjen-

nomføre etterforsking av overtredelser av

dyrevelferdsloven der det er rimelig grunn til å

undersøke om det foreligger et straffbart forhold,

jf. straffeprosessloven §§ 224 og 225. Påtale-

myndigheten er ansvarlig for å lede etterforsk-

ningen, påtaleavgjøre (beslutte forelegg/tiltale

eller henleggelse) og føre saker for retten.

Dyrevelferdsloven gjelder også for fisk.

Foto: Mattilsynet

B 86 - 2023-24 - Endeligt svar på spørgsmål 2: Spm. om, hvordan man i vores nabolande samt Holland og Belgien har løst de problemer, som B 86 peger på

Retningslinjer for samarbeid mellom politiet og Mattilsynet i dyrevelferdssaker

Møtepunkter

Det er avtalt årlige samarbeidsmøter på sentralt

nivå mellom politiet og Mattilsynet på adekvat

ledernivå, jf. den sentrale samarbeidsavtalen.

Det er også avtalt at det skal avholdes årlige

samarbeidsmøter regionalt mellom de enkelte

politidistriktene og regionene i Mattilsynet.

Aktuelle tema fremgår av samarbeidsavtalen.

I tillegg til disse møtene bør det inngås en egen

avtale regionalt som sikrer regelmessige møter.

Disse møtene er viktige for å avklare prioritering

og felles forståelse av saker og tema, for infor-

masjonsdeling (hva skal deles og hvordan) og

for evaluering av saker. Andre aktuelle tema for

møtene er kompetansehevende tiltak, kriminali-

tetsforebyggende arbeid og statistikk.

Det skal også tilrettelegges for tett dialog mel-

lom politiet og Mattilsynet i enkeltsaker, både i

forvaltings- og straffesaker.

Dyrevelferdsloven § 4 fastsetter at enhver

som påtreffer et dyr som åpenbart sykt,

skadet eller hjelpeløst, så langt som mulig

skal hjelpe dyret.

B 86 - 2023-24 - Endeligt svar på spørgsmål 2: Spm. om, hvordan man i vores nabolande samt Holland og Belgien har løst de problemer, som B 86 peger på

Foto: Inger Helen Stenevik

B 86 - 2023-24 - Endeligt svar på spørgsmål 2: Spm. om, hvordan man i vores nabolande samt Holland og Belgien har løst de problemer, som B 86 peger på

Retningslinjer for samarbeid mellom politiet og Mattilsynet i dyrevelferdssaker

Informasjonsdeling

4.1 Mattilsynet deler informasjon med

politiet

Forvaltningsloven § 13 b nr. 6 er den sentrale be-

stemmelsen for Mattilsynet om deling av taus-

hetsbelagt informasjon med politiet og påtale-

myndigheten. Det fremgår her at taushetsplikten

ikke er til hinder for «at forvaltningsorganet an-

melder eller gir opplysninger om lovbrudd videre

til politiet og påtalemyndigheten når det finnes

ønskelig av allmenne omsyn eller forfølgning av

lovbruddet har naturlig sammenheng med avgi-

verorganets oppgaver».

Dette betyr at Mattilsynet også har anledning til å

dele opplysninger i forkant av en anmeldelse. Om

Mattilsynet for eksempel avdekker vanskjøtsel el-

ler mishandling av dyr, så kan de kontakte politiet

og gi informasjon om forholdene. Da kan det opp-

rettes en dialog med politiet om videre håndtering

av saken, blant annet for å vurdere en eventuell

anmeldelse. Er Mattilsynet i tvil om mistanken er

sterk nok til å oppheve taushetsplikten, kan opp-

lysninger anonymiseres i den innledende kontak-

ten med politiet og/eller påtalemyndigheten.

Politiet skal jobbe kunnskapsbasert og være i

forkant av kriminaliteten. Det er derfor viktig at

Mattilsynet på nasjonalt nivå, men også på regi-

onalt og lokalt nivå, deler informasjon med poli-

tiet om trender, aktører, miljøer, modus og hen-

delser innen dyrevelferdskriminalitet, utover det

som fremgår i anmeldelser. Slik kan politiet styre

sine ressurser dit truslene er størst. Mattilsynet

skal derfor vurdere om mottatte bekymrings-

meldinger eller forhold avdekket på tilsyn bør

bringes til politiets kunnskap, selv om forholdet

ikke anmeldes.

Dersom det er opprettet en straffesak, skal

Mattilsynet, etter anmodning fra politiet, eller

etter en vurdering fra tilsynets side, sende

tilsynsrapporter og vedtak til politiet. Dette

gjelder også vedtak (og forhåndsvarsel) om

aktivitetsforbud.

I alle tilfeller der Mattilsynet fatter vedtak om ak-

tivitetsforbud etter dyrevelferdsloven § 33, skal

det sendes informasjon om vedtakets innhold og

varighet til postmottaket i det aktuelle politidis-

triktet, og/eller til en annen avtalt mottaker, slik

at dette kan føres på vedkommende i politiets

les politiet. Det er viktig at politiet er kjent med

hvem som har forbud mot hold av ulike typer dyr

eller aktiviteter etter dyrevelferdsloven, slik at

politiets patruljer kan reagere dersom det avdek-

kes brudd på disse forbudene, se punkt 7.5. Opp-

lysninger om aktivitetsforbud skal derfor alltid

B 86 - 2023-24 - Endeligt svar på spørgsmål 2: Spm. om, hvordan man i vores nabolande samt Holland og Belgien har løst de problemer, som B 86 peger på

Retningslinjer for samarbeid mellom politiet og Mattilsynet i dyrevelferdssaker

Informasjonsdeling

føres i Indicia, samt i Strasak dersom forbudet er

tilknyttet en straffesak.

Produksjonstilskudd

Mattilsynet har ansvar for å orientere landbruks-

forvaltningen om brudd på dyrevelferdsloven

med tanke på avkortning av produksjonstilskudd,

jf. samarbeidsavtalen med landbruksforvaltnin-

gen. Politiet skal holdes orientert av Mattilsynet

om denne prosessen i en pågående straffesak.

00-dokumenter), typisk rettspsykiatriske vur-

deringer, kan være avgjørende for spørsmål om

aktivitetsforbud. Da kan Mattilsynet gis innsyn på

nærmere vilkår etter reglene i politiregisterloven.

Innsynsanmodningen vurderes av den behand-

lingsansvarlige i politiet.

Politiet bør også dele informasjon med Mattilsy-

net om trender, aktører, miljøer, modus og hen-

delser når det er mulig.

Politiet skal vurdere å varsle Mattilsynet ved

bekymring om en dyreholders kompetanse, noe

som også kan være nødvendig selv om det aktu-

elle dyreholdet er opphørt. Se dessuten plikten

som enhver har til å varsle Mattilsynet eller po-

litiet i dyrevelferdsloven § 5. Når politiet mottar

slike varsler, skal de varsle Mattilsynet videre.

4.2 Politiet deler informasjon med

Mattilsynet

Om politiet i sin tjeneste får kunnskap om mulige

brudd på brudd på dyrevelferdsloven skal Mattil-

synet som hovedregel varsles, for eksempel der

politiet i forbindelse med tips, patruljevirksom-

het, ordensoppdrag eller etterforsking av ulike

saker får opplysninger om, eller kommer over

forhold som kan være lovbrudd. Mattilsynet skal

varsles selv om forholdet også kan medføre at

politiet på eget initiativ oppretter anmeldelse og

eventuelt iverksetter etterforsking. Anmeldelsen

bør også forelegges Mattilsynet før etterforsking

iverksettes, jf. påtaleinstruksen § 7-3 annet ledd.

Dette gjelder ikke når det iverksettes strakset-

terforsking eller andre etterforskingsskritt som

ikke kan vente. Det foreligger også en alminnelig

samordningsplikt i straffeprosessloven § 229

tredje ledd, jf. pkt. 8.4.

Politiet kan dele informasjon med Mattilsynet

som ledd i saksbehandling for å forebygge eller

avverge straffbare handlinger, og som ledd i et

kriminalitetsforebyggende samarbeid med Mat-

tilsynet, jf. politiregisterloven §§ 26–28. Politiet

kan også dele informasjon i den utstrekning det

er nødvendig for utøvelsen av tjenesten når

politiet bistår Mattilsynet. Videre kan politiet dele

informasjon med Mattilsynet når det er i tilsynets

interesse og det gjør dem bedre i stand til å utø-

ve sine oppgaver, jf. politiregisterloven § 30. Ek-

sempler på dette er ved behov for opplysninger

når Mattilsynet vurderer aktivitetsforbud, eller

når Mattilsynet mottar en melding om vold mot

dyr slik at politiets kjennskap til voldshistorikk er

relevant. Det samme gjelder risikofaktorer som

rus og psykiatri. Personlige opplysninger (såkalte

4.3 Generelt ved informasjonsdeling

Det skal alltid sikres notoritet rundt informa-

sjonsdeling mellom politiet og Mattilsynet, det

vil si at det må registreres at informasjon er delt.

Om det iverksettes tiltak på bakgrunn av

delt informasjon, i straffesak og/eller

forvaltningssak, bør etaten som delte

informasjonen, om mulig informeres.

Det bør også sikres notoritet rundt

oppfølging av delt informasjon.

Foto: Pixabay

B 86 - 2023-24 - Endeligt svar på spørgsmål 2: Spm. om, hvordan man i vores nabolande samt Holland og Belgien har løst de problemer, som B 86 peger på

Foto: Inger Helen Stenevik

B 86 - 2023-24 - Endeligt svar på spørgsmål 2: Spm. om, hvordan man i vores nabolande samt Holland og Belgien har løst de problemer, som B 86 peger på

Retningslinjer for samarbeid mellom politiet og Mattilsynet i dyrevelferdssaker

Intern opplæring

God intern opplæring er viktig for å sikre høy

kvalitet på saksbehandlingen i dyrevelferdssaker.

Både politiet og Mattilsynet skal sørge for ut-

vikling av kompetansehevende tiltak og opp-

læringsmateriell, samt nødvendig opplæring av

ansatte. Det er spesielt viktig at opplæringen

inkluderer ansatte som jobber ute i felt, der dy-

revelferdssaker avdekkes. De ansatte må gjøres

kjent med, og benytte, interne rutinebeskrivelser,

sjekklister og/eller tiltakskort for håndtering av

saker innen dyrevelferdskriminalitet.

5.1 Mål for opplæring

· Mattilsynet må ha forståelse for bevisinnhen-

ting, beviskrav og skyldkrav i straffesaker.

· Mattilsynet må ha kunnskap om innhenting og

presentasjon av fakta i straffesaker.

· Politiet må ha grunnleggende kunnskap om

dyrevelferd og dyrevelferdsloven.

· Politiet må kjenne til Mattilsynets arbeidsme-

toder og virkemidler.

· Politiet og Mattilsynet bør i samarbeid gjen-

nomføre kurs og eventuelt trene på håndtering

av dyrevelferdssaker.

· Begge etater skal formidle kunnskapsmateriell

og gjøre dette lett tilgjengelig for sine ansatte.

· Ressurspersoner fra politiet og Mattilsynet

skal inviteres til hverandres fagdager.

Dyr har egenverdi uavhengig av den nytte-

verdien de måtte ha for mennesker.

B 86 - 2023-24 - Endeligt svar på spørgsmål 2: Spm. om, hvordan man i vores nabolande samt Holland og Belgien har løst de problemer, som B 86 peger på

Retningslinjer for samarbeid mellom politiet og Mattilsynet i dyrevelferdssaker

Mediehåndtering

I saker som har interesse for mediene varsles

kommunikasjonsavdelingen i hver etat. Kommuni-

kasjonsavdelingene avklarer, ved behov, den vi-

dere prosessen seg imellom. Som hovedregel skal

kun politiet uttale seg til mediene i straffesaker.

Mattilsynet skal ikke uttale seg om eller bekrefte

at en sak er anmeldt, med mindre det er avklart

med politiet. Bilder eller film som politiet skal bru-

ke som bevis i en straffesak, skal av hensyn til

saken ikke gis ut før det er fremlagt i retten. Anke-

muligheter er ikke til hinder for utlevering av bilder

og film innenfor reglene om taushetsplikt. Men det

skal alltid, også i avsluttede straffesaker, utøves

skjønn med hensyn til hvilke bilder og filmer som

offentliggjøres.

Mediestrategi som en del av forebyggende

arbeid bør også være et tema i det regionale

samarbeidet, både generelt og på saksnivå.

Utlevering av bilder til mediene er aktuelt som

en del av det kriminalitetsforebyggende arbeidet.

Et siktemål i forventningsbrevet er å bevisstgjøre

publikum, slik at de varsler om dyr som utsettes

for alvorlige lovbrudd og flere overtredelser av-

dekkes, jf. dyrevelferdsloven § 5.

Mattilsynet utgir årlige og tertialvise dyrevel-

ferdsrapporter

som gir oversikt over tilsynet

med, og statusen for, dyrevelferden i Norge.

Disse medfører normalt medieomtale og bør

brukes aktivt i det forebyggende arbeidet.

Det er viktig at alvorlige saker anmeldes.

Som utgangspunkt skal alle overtredelser

som kvalifiserer til betinget eller ubetinget

fengsel, anmeldes.

https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/dyrevel-

ferd/rapporter_om_dyrevelferd/

Foto: Dyreklinikken Bergen Vest

B 86 - 2023-24 - Endeligt svar på spørgsmål 2: Spm. om, hvordan man i vores nabolande samt Holland og Belgien har løst de problemer, som B 86 peger på

Retningslinjer for samarbeid mellom politiet og Mattilsynet i dyrevelferdssaker

Samarbeidsformer

7.1 Politiet bistår Mattilsynet ved tilsyn

Politiet skal hjelpe til med gjennomføring av tilsyn

og vedtak når Mattilsynet ber om det, jf. dyre-

velferdsloven § 32 femte ledd. Slike ordensopp-

drag vil for eksempel være aktuelt når det er en

sikkerhetsrisiko forbundet med tilsynet, eller når

Mattilsynet trenger bistand ved gjennomføring

av tilsyn eller tiltak. Ordensoppdrag utføres etter

politilovens regler.

Dersom politiet er med Mattilsynet for å bistå ved

tilsyn og saken endrer karakter og blir en straf-

fesak (anmeldelsessak), må det tydeliggjøres at

politiet tar over ansvaret. Da er det straffepro-

sesslovens regler som gjelder.

Dersom det under tilsyn som gjennomføres av

Mattilsynet alene avdekkes alvorlige straffbare

forhold som bør eller skal anmeldes, bør som

hovedregel politiet tilkalles slik at de kan sette i

gang etterforsking, herunder sikre bevis.

Påtaleinstruksen § 7-2 annet ledd angir at ved

anmeldelse av «overtredelse av bestemmelser

som er undergitt ubetinget offentlig påtale, men

hvor det er etablert en særskilt kontrollmyndig-

het, bør anmeldelsen forelegges vedkommende

myndighet før etterforsking iverksettes». Videre

pålegger straffeprosessloven § 229 tredje ledd

påtalemyndigheten en samordningsplikt i saker

hvor overtredelsesgebyr eller andre forvaltnings-

messige virkemidler etter dyrevelferdsloven kan

være aktuelle. Se nærmere under pkt. 8.4.

Mattilsynet kan bistå politiet som fagkyndige

gjennom for eksempel rapporter eller uttalelser,

vitneavhør, ved ransaking på stedet og/eller som

bisitter under avhør. Mattilsynets rolle må tyde-

liggjøres av politiet overfor den eller de persone-

ne det gjelder.

Skal representanter fra Mattilsynet inngå i etter-

forskingsgruppen, må det skrives en samarbeids-

avtale i den aktuelle saken om hvem som deltar,

med hva slags bistand og hvor lenge. Se eksem-

pel på slik avtale i vedlegg 6. Inspektører som

inngår i samarbeidsavtalen, bør av habilitetshen-

syn avstå fra å føre tilsyn eller fatte forvaltnings-

vedtak knyttet til den aktuelle virksomheten eller

personen mens etterforskingen pågår.

7.2 Mattilsynet bistår politiets

etterforsking

Det vises til Riksadvokatens instruks av

30.08.2019, om politiets samarbeid med forvalt-

ningsorganer i straffesaker.

https://www.riksadvokaten.no/document/instruks-om-straffesakssamarbeid-med-forvaltningsorganer/

B 86 - 2023-24 - Endeligt svar på spørgsmål 2: Spm. om, hvordan man i vores nabolande samt Holland og Belgien har løst de problemer, som B 86 peger på

Retningslinjer for samarbeid mellom politiet og Mattilsynet i dyrevelferdssaker

Samarbeidsformer

Det skal alltid sikres notoritet rundt bistand som

Mattilsynet gir i anledning straffesaker.

7.3 Felles aksjoner

En felles aksjon mellom politiet og Mattilsynet

kan være et godt tiltak for å forebygge og bekjem-

pe dyrevelferdskriminalitet. Felles aksjoner kan

gjennomføres som en del av en straffesak eller

som en kontrollaksjon som har som mål å fore-

bygge og avdekke brudd på dyrevelferds-

loven. Ett eksempel på en forebyggende aksjon,

er at Mattilsynet og politiet felles går ut i medie-

ne for å orientere om en problemstilling, som for

eksempel en oppfordring om å ikke la hunden bli

igjen i bilen en varm sommerdag, herunder hvilke

konsekvenser det kan få for hunden og at det kan

medføre straffereaksjon. Temaene for felles plan-

lagte aksjoner bør basere seg på kunnskap om

hva som er de største truslene og utfordringene

på dyrevelferdsområdet i det enkelte distrikt, eller

på konkrete alvorlige meldinger. Politiet og Mat-

tilsynet bør samarbeide i forkant, underveis og i

etterkant av aksjonen.

Ved enhver aksjon må det avklares om det aksjo-

neres etter Mattilsynets hjemler, eller om det er

en aksjon etter straffeprosessuelle regler, og/eller

om det er en del av et kriminalitetsforebyggende

arbeid der man på forhånd har inngått en skriftlig

avtale.

Mattilsynet å innhente ytterligere informasjon fra

politiet som vil være av betydning for vurderingen.

Det er da viktig at politiet oversender relevant

informasjon til Mattilsynet så snart som mulig.

Se vedlegg 5 med eksempel på vedtak fra politiet.

7.5 Aktivitetsforbud etter

dyrevelferdsloven § 33

Mattilsynet kan ilegge personer nødvendige for-

bud mot aktiviteter omfattet av dyrevelferdsloven

dersom minimum ett av følgende inngangsvilkår

er oppfylt: En person unnlater å etterkomme ve-

sentlige pålegg fra Mattilsynet eller overtrer grovt

eller gjentatte ganger bestemmelser gitt i eller i

medhold av dyrevelferdsloven. I enkeltvedtaket

om aktivitetsforbud fastsetter Mattilsynet en dato

for ikrafttredelse. Vedtaket gjelder fra denne dato-

en, også dersom det påklages.

Aktivitetsforbud kan også gis av domstolen i for-

bindelse med en straffesak. Det vil da ikke gjelde

før dommen er rettskraftig.

Politiet og påtalemyndigheten har ikke hjemmel til

å gi aktivitetsforbud.

Forarbeidene angir at Mattilsynet bør unngå å

ilegge aktivitetsforbud dersom forholdet blir

anmeldt. Det er likevel et klart behov for at Mattil-

synet fatter vedtak om aktivitetsforbud i tilfeller

der vilkårene er oppfylt og Mattilsynet mener det

er nødvendig å hindre en person i å håndtere dyr.

Det vil for eksempel være når en person klart ikke

er kompetent til å ha dyr, enten det er på grunn

av psykiatri eller annen sykdom, svakt evnenivå,

uakseptable holdninger, omfattende voldshisto-

rikk e.l. Det vil alltid ta tid fra et forhold avdekkes,

til en straffesak kommer opp til domstolbehand-

lingen. Videre kan en straffesak bli anket, og det

vil da ta ytterligere tid før dommen i straffesaken

er rettskraftig. Det kan derfor være nødvendig at

Mattilsynet ilegger aktivitetsforbud frem til dom-

stolene får tatt endelig stilling til spørsmålet. Det

bør presiseres i vedtaket at dersom en domstol

idømmer aktivitetsforbud i forbindelse med en

straffesak, gjelder forbudet inntil rettskraftig dom

foreligger. At domstolen frifinner og/eller ikke fin-

ner grunn til å idømme aktivitetsforbud, opphever

7.4 Midlertidig forvaring av dyr etter

dyrevelferdsloven § 32

Både Mattilsynet og politiet kan etter dyrevel-

ferdsloven § 32 ta dyr i midlertidig forvaring for

å sikre nødvendig tilsyn og stell. Dette er en for-

valtningsreaksjon, og hos politiet fatter en jurist

vedtak om dette. Politiets vedtak må sammen

med øvrige relevante opplysninger sendes Mat-

tilsynets postmottak så raskt som mulig. Dersom

Mattilsynet ikke stadfester vedtaket innen 7 dager

faller grunnlaget for forvaringen bort. Det er en

fordel om politiet i tillegg forsikrer seg gjennom

telefon eller e-post om at Mattilsynet lokalt infor-

meres om politiets vedtak og om hvor dyret be-

finner seg. Mattilsynet fatter deretter vedtak om

hvorvidt dyret skal tilbakeføres, omplasseres eller

avlives. Denne avgjørelsen skal tas i løpet av noen

få uker. I den forbindelse er det ofte nødvendig for

B 86 - 2023-24 - Endeligt svar på spørgsmål 2: Spm. om, hvordan man i vores nabolande samt Holland og Belgien har løst de problemer, som B 86 peger på

Retningslinjer for samarbeid mellom politiet og Mattilsynet i dyrevelferdssaker

Samarbeidsformer

Disse retningslinjene har

som mål å forebygge, av-

dekke og straffeforfølge

mishandling, vanstell og

andre alvorlige brudd på

dyrevelferdsloven.

Foto: Tone Strømsnes Olsen

B 86 - 2023-24 - Endeligt svar på spørgsmål 2: Spm. om, hvordan man i vores nabolande samt Holland og Belgien har løst de problemer, som B 86 peger på

Retningslinjer for samarbeid mellom politiet og Mattilsynet i dyrevelferdssaker

Samarbeidsformer

God intern opplæring er viktig for å sikre høy kvalitet

på saksbehandlingen i dyrevelferdssaker.

Foto: Inger Helen Stenevik

ikke tilsynets vedtak, og er heller ikke til hinder for

at Mattilsynet ilegger aktivitetsforbud.

Dersom politiet henlegger en anmeldelse, må

Mattilsynets videre håndtering blant annet bero

på hva som var årsaken til henleggelsen. Henleg-

gelse kan for eksempel skje dersom det er tvil om

personen har vært/er utilregnelig, eller på grunn

av bevisets stilling. Dette er forhold som ikke

trenger å være et hinder for at Mattilsynet ilegger

aktivitetsforbud.

Aktivitetsforbud er ikke straff, i motsetning til

rettighetstap etter straffelovens bestemmelser.

Aktivitetsforbud gis utelukkende for å hindre

fremtidig belastning for dyr. Det betyr at selv om

inngangsvilkårene er oppfylt, må Mattilsynet eller

domstolen i det enkelte tilfellet foreta en konkret

vurdering av om det faktisk er nødvendig å gi ved-

kommende et slikt forbud for å hindre fremtidige

brudd på regelverket om dyrevelferd. Forbudet må

i omfang og varighet stå i rimelig forhold til formål-

et med forbudet.

Både Mattilsynet og politiet skal orientere hver-

andre i tilfeller der aktivitetsforbud er ilagt. Ori-

entering om aktivitetsforbud skjer via etatenes

postmottak eller til bestemte mottakere etter

nærmere avtaler. Se også pkt. 4.1.

Brudd på aktivitetsforbud

Brudd på aktivitetsforbud er straffbart etter dy-

revelferdsloven § 37. Det er derfor viktig at både

Mattilsynet og politiet registrerer aktivitetsforbud

i sine systemer slik at brudd fanges opp.

Dersom Mattilsynet avdekker eller mistenker

brudd på, eller medvirkning til brudd på aktivitets-

forbud, skal Mattilsynet som hovedregel anmelde.

Avdekker politiet brudd på aktivitetsforbud, må

Mattilsynet varsles umiddelbart, og straffesak

bør opprettes. Politiet skal så langt det er praktisk

mulig, ta dyret i forvaring inntil Mattilsynet kan

overta det. Siden dyreholder allerede har et

aktivitetsforbud, trengs det i dette tilfellet ikke

fattes vedtak om midlertidig forvaring. Politiet for-

midler informasjon til Mattilsynet ved å kontakte

tilsynets beredskapsvakt.

Der en person har oppnådd utbytte ved å bryte

et aktivitetsforbud, for eksempel ved å få slak-

teoppgjør for dyr som er holdt ulovlig, kan dette

utbyttet inndras, jf. straffeloven § 67. Påtalemyn-

digheten kan beslutte inndragning ved et inndrag-

ningsforelegg, uavhengig av straffesak.

B 86 - 2023-24 - Endeligt svar på spørgsmål 2: Spm. om, hvordan man i vores nabolande samt Holland og Belgien har løst de problemer, som B 86 peger på

Retningslinjer for samarbeid mellom politiet og Mattilsynet i dyrevelferdssaker

Fremgangsmåte i saker som anmeldes

Fremgangsmåte i saker

som anmeldes

8.1 Mattilsynet avdekker alvorlige brudd

på dyrevelferdsloven under et tilsyn

Dersom Mattilsynet på tilsyn avdekker alvorlige

brudd på dyrevelferdsloven, skal:

· Mattilsynets inspektør ta kontakt med sin led-

er eller jurist for vurdering og for å få avklart

om saken umiddelbart skal anmeldes.

· Politiet varsles slik at de kan vurdere om de

skal rykke ut og/eller iverksette etterforsking.

Er Mattilsynet i tvil om saken skal anmeldes

umiddelbart, bør politiet uansett varsles under

tilsynet, slik at de kan vurdere om de vil rykke ut

og eventuelt iverksette etterforsking på stedet.

Når politiet har rykket ut til stedet og iverksatt

etterforsking, bør politiet og Mattilsynet på et

tidlig stadium sammen oppsummere sakens

status og avklare veien videre. Her bør alvorlig-

hetsgrad avklares, hvilke bestemmelser som

kan ha blitt brutt og hvilke bevis som foreligger.

Deltakere fra politiet bør være en etterforsker

og også påtaleansvarlig/påtalejurist dersom det

er hensiktsmessig. Fra Mattilsynet bør én eller

flere inspektører og om hensiktsmessig en jurist

møte.

Tema under møtet kan være:

· Aktuelle etterforskingsskritt.

· Bruk av tvangsmidler.

· Hvilken dokumentasjon som bør innhentes.

· Hvilke undersøkelser som skal gjøres av dyr

(veterinærundersøkelse, holdvurdering mv.).

· Om det skal gjennomføres obduksjon.

· Momenter til avhør.

· Behovet for sakkyndige på dyrevelferd,

dyreadferd etc.

· For politiet: Se tiltakskort for «vold og

mishandling av dyr» og «dyr i nærings-

sammenheng».

8.2 Mattilsynet beslutter å anmelde

lovbrudd i etterkant av et tilsyn

Under tilsynet er det viktig at Mattilsynet sikrer

god dokumentasjon, herunder:

· Foto og film: avstandsbilder/kontekstbilder og

nærbilder. Når er bildene tatt, hvem tok dem,

hva viser bildene, osv. Se vedlegg om illustra-

sjonsmappe.

· Skriftlig dokumentasjon: hvem har sendt eller

overlevert dokumentasjonen, sted og plasse-

ring, og hvem har skaffet den.

· Undersøkelser (inkludert obduksjoner): av

hvilke dyr, av hva, omfang og alvorlighet.

B 86 - 2023-24 - Endeligt svar på spørgsmål 2: Spm. om, hvordan man i vores nabolande samt Holland og Belgien har løst de problemer, som B 86 peger på

Retningslinjer for samarbeid mellom politiet og Mattilsynet i dyrevelferdssaker

Fremgangsmåte i saker som anmeldes

· Forklaringer: En umiddelbar forklaring fra dyre-

holder og eventuelle vitner kan ha stor betyd-

ning. Om mulig bør det sikres en forklaring,

og denne bør nedtegnes innen kort tid. Se om

spørsmålet om innhenting av opplysninger og

selvinkriminering i det følgende.

Innhenting av opplysninger og selvinkriminering

Aktørene Mattilsynet fører tilsyn med, har plikt

til å gi opplysninger og dokumentasjon som har

saklig sammenheng med tilsynsansvaret. Denne

plikten har imidlertid en skranke mot selvinkri-

mineringsprinsippet, som verner en person som

mistenkes for en straffbar handling fra å måtte

bidra til egen domfellelse. En mistenkt har for

eksempel rett til å ikke avgi forklaring om forhold

som kan utsette hen selv for straff. Vernet gjel-

der ikke innhenting av bevis som en mistenkt gir

frivillig. Vernet gjelder heller ikke for innhenting

av bevis i forbindelse med øvrige forvaltnings-

oppgaver tilsynet måtte ha, som ikke knytter seg

til den straffbare handlingen.

Forvaltningsloven § 48 fastsetter at forvalt-

ningsorganet «skal» gjøre parter «oppmerksom

på at det kan foreligge en rett til ikke å svare på

spørsmål eller utlevere dokumenter eller gjen-

stander når svaret eller utleveringen vil kunne

utsette vedkommende for administrativ sanksjon

eller straff». Straffeprosessloven § 232 bestem-

mer at en mistenkt i en straffesak ikke har plikt til

å forklare seg i avhør. Det samme gjelder vitner i

noen tilfeller, jf. straffeprosessloven § 123.

Forvaltningens opplysningsplikt inntrer først når

situasjonen er slik at selvinkrimineringsvernet

faktisk slår inn, altså når det er snakk om mis-

tanke om et straffbart forhold som kan lede til

overtredelsesgebyr eller straff. Det er vanskelig

å gi noen uttømmende beskrivelse av i hvilke

situasjoner, og når, vernet kan eller vil inntre på

stadiet for informasjonsinnhenting under tilsyn.

Men det vil med sikkerhet inntre dersom tilsynet

på stedet vurderer at det er forhold som skal po-

litianmeldes. Er det usikkerhet under tilsynet om

Husdyr er helt og fullt prisgitt menneskene

som har ansvar for dem.

Foto: Mattilsynet

B 86 - 2023-24 - Endeligt svar på spørgsmål 2: Spm. om, hvordan man i vores nabolande samt Holland og Belgien har løst de problemer, som B 86 peger på

Retningslinjer for samarbeid mellom politiet og Mattilsynet i dyrevelferdssaker

Fremgangsmåte i saker som anmeldes

det er forhold som skal anmeldes, kan – og noen

ganger bør – det gis veiledning om vernet som

kan foreligge. En kort generell veiledning som

gjør at personen blir oppmerksom på sine rettig-

heter, er normalt tilstrekkelig. At slik veiledning er

gitt bør dokumenteres.

Er Mattilsynet i tvil under tilsynet, bør politiet

uansett varsles slik at de kan vurdere om de vil

rykke ut og eventuelt iverksette etterforsking på

stedet.

er også viktig for å unngå strafferabatt på grunn

av lang saksbehandlingstid. Mattilsynet kan en-

ten sende en foreløpig anmeldelse eller en an-

meldelse der det oppgis at ytterlige informasjon

og dokumentasjon blir ettersendt.

Det kan også opprettes kontakt med politiet i

forkant av en anmeldelse for avklaring av anmel-

delsens innhold og hvilken dokumentasjon som

må vedlegges, og/eller ettersendes.

8.4 Under etterforsking

8.3 Anmeldelse av overtredelser

Mattilsynet skal som hovedregel anmelde alle

alvorlige overtredelser av dyrevelferdsloven i

samsvar med føringene som følger av Mattilsy-

nets retningslinjer for bruk av virkemidler. Dette

gjelder blant annet når lovbruddet har fått store

konsekvenser for dyrs velferd eller handlingen

eller unnlatelsen er egnet til å ha slike konse-

kvenser. Typiske eksempler vil være vold mot dyr

og vanstell av dyr.

Politianmeldelse kan også være aktuelt når Mattil-

synets virkemidler av andre årsaker ikke vil være

en tilstrekkelig reaksjon på forholdet. Hva som

utgjør en alvorlig overtredelse, er en dynamisk

vurdering som kan endre seg med ny rettspraksis

og kunnskap og holdninger i samfunnet. Det er

derfor viktig å følge med på samfunns- og rettsut-

viklingen og drive rettsutvikling på området.

Det er viktig at alvorlige saker anmeldes. Som

utgangspunkt skal alle overtredelser som antas

å kvalifiserer til betinget eller ubetinget fengsel,

anmeldes. Mattilsynet skal ikke la være å an-

melde forhold selv om politiet oppgir at de ikke

har kapasitet til å etterforske saken. Tilsvaren-

de bør ikke Mattilsynet unnlate å anmelde fordi

det er ressurskrevende å følge opp anmeldel-

sen i samarbeidet med politiet.

Når et straffbart forhold er avdekket og Mattil-

synet har besluttet å følge opp med anmeldelse,

er det viktig å sende anmeldelsen til politiet så

raskt som mulig. På den måten får politiet mulig-

het til å sikre flyktige bevis og ellers ta i bruk

tvangsmidler, som for eksempel ransaking. Dette

Samarbeid og samordningsplikt

Det er viktig med et godt og effektivt samarbeid

i alle straffesaker. Etterforskingen skal ha adekvat

fremdrift. Lang saksbehandlingstid kan føre til

nedsatt straff og mindre allmenn- og individual-

preventiv virkning.

Straffeprosessloven § 229 tredje ledd angir en

samordningsplikt i saker hvor overtredelsesge-

byr eller andre forvaltningsmessige virkemid-

ler etter dyrevelferdsloven kan være aktuelle.

Bestemmelsen pålegger påtalemyndigheten å

avklare i samråd med Mattilsynet om forholdet

skal forfølges strafferettslig, administrativt, eller

både strafferettslig og administrativt.

Overtredelsesgebyr skal ikke benyttes av Mat-

tilsynet dersom saken etterforskes av politiet,

fordi overtredelsesgebyr er å anse som straff.

Det kan da oppstå fare for brudd på forbudet

mot dobbeltstraff, jf. EMK protokoll 7, artikkel 4.

Dersom politiet avslutter etterforskingen med en

negativ påtaleavgjørelse (henleggelse), må Mat-

tilsynet bli informert slik at de kan vurdere over-

tredelsesgebyr. Se også nedenfor pkt. 8.5 om

overføring av sak til forvaltningen der det anses

mest hensiktsmessig, jf. straffeprosess-

loven § 71 c. Mattilsynet kan også ha rett til å

klage over henleggelsesbeslutning, jf. straffe-

prosessloven § 59 a.

Saksmøte

Når politiet starter etterforsking i saker anmeldt

av Mattilsynet, kaller politiet eller Mattilsynet ved

behov inn til et møte der saken gjennomgås. Et

B 86 - 2023-24 - Endeligt svar på spørgsmål 2: Spm. om, hvordan man i vores nabolande samt Holland og Belgien har løst de problemer, som B 86 peger på

Retningslinjer for samarbeid mellom politiet og Mattilsynet i dyrevelferdssaker

Fremgangsmåte i saker som anmeldes

slikt møte kan også finne sted når politiet eller

andre har anmeldt kriminalitet mot dyr. Etter

møtet kan Mattilsynet supplere saken med flere

opplysninger og viktig dokumentasjon. Vurderes

et møte ikke å være nødvendig, bør det sendes

kortfattet informasjon til Mattilsynet når etterfor-

skingen startes.

Mattilsynet følger opp forvaltningsmessig par-

allelt med straffesaken

At politiet innleder etterforsking, er ikke til hinder

for at Mattilsynet ivaretar sine oppgaver og be-

nytter sine tilsynshjemler og virkemidler (unntatt

overtredelsesgebyr). Mattilsynet skal prioritere

tilsynet med dyrevelferd og skal følge opp sa-

ken og fatte nødvendige vedtak parallelt med

politietterforskingen, for eksempel vedtak om

retting av forhold eller avvikling og aktivitetsfor-

bud. Tilsynsarbeid må koordineres med politi og

påtalemyndighet med tanke på fare for bevisfor-

spillelse. Mattilsynet skal holde politiet orientert

om bruk av virkemidler eller dersom det kommer

frem nye elementer i saken som kan være av

betydning for etterforskingen. Tilsyn skal ikke

erstatte eller skje i stedet for etterforskingsskritt

på vegne av politiet når etterforsking er iverk-

satt.

· En angivelse av ansvarlig(e) for dyreholdet

(ansvarlig for drift i foretaket, daglig stell og

oppfølging mv.).

· Eventuelle opplysninger om utbytte og/eller

gjenstander som kan vurderes inndratt.

· Eventuell anbefaling om påstand om aktivi-

tetsforbud.

Hva slags straff som bør ilegges og størrelse på

eventuelt forelegg angis ikke. Dette overlates

til politiets påtaleansvarlige, men forholdet kan

drøftes med Mattilsynet. Det bør opplyses om

nivået på overtredelsesgebyr i tilsvarende saker.

Overføring av straffesak til forvaltningen

Straffeprosessloven § 71 c gir påtalemyndighe-

ten muligheten til å henlegge en straffesak og

overføre saken til forvaltningen for administrativ

sanksjon hvis vilkårene for straff eller offentlig

påtale ikke er oppfylt, eller hvis det anses mest

hensiktsmessig å reagere med administrativ

sanksjon fremfor med straff. Bestemmelsen

gjelder på alle nivåer i straffesaksbehandlingen.

Forarbeidene til bestemmelsen som ble tilføyd i

2016, Prop. 62 L (2015-2016) pkt. 34.2, uttaler:

§ 71 c gir påtalemyndigheten en selvstendig

hjemmel for å unnlate å reagere med en straffe-

rettslig reaksjon der vilkårene for straff er oppfylt.

Paragrafen gjelder uavhengig av straffepro-

sessloven § 62 a og ulovfestede regler om etter-

forskings- og påtaleplikt.

Påtalemyndighetens overføring er en del av på-

talemyndighetens og forvaltningens samlede

forfølgning. Det er hensiktsmessig at det er dia-

log mellom påtalemyndigheten og Mattilsynet om

spørsmålet om overføring, for eksempel dersom

påtalemyndigheten er usikker på om det er hjem-

mel for å ilegge administrativ sanksjon og even-

tuelt hvor streng administrativ sanksjon som er

aktuell. Dette ivaretas gjennom samordningsplik-

ten etter straffeprosessloven § 229 tredje ledd.

Forutsetningen for overføring er at påtalemyndig-

heten antar at det kan foreligge overtredelse som

gir grunnlag for administrativ sanksjon som defi-

nert i forvaltningsloven § 43. Saker som ikke kan

8.5 Påtalevurdering

Saken sendes til Mattilsynet for uttalelse

Etter at saken er ferdig etterforsket, men før

politijurist påtaleavgjør saken eller sender den

til statsadvokaten for avgjørelse, skal den som

hovedregel sendes til Mattilsynet for uttalelse.

Mattilsynet skal gi sin uttalelse uten ugrunnet

opphold.

I uttalelsen skal Mattilsynet basere seg på de

dokumenter de har fått oversendt av politiet, jf.

politiregisterloven, og bevisene som fremgår der.

Dersom det ikke allerede fremgår av anmeldel-

sen, bør uttalelsen inneholde:

· En kort gjengivelse av hendelsesforløpet og

fakta uttalelsen baserer seg på.

· En angivelse av lov- og forskriftsbestemmel-

sene Mattilsynet anser for å være brutt.

· Hvor alvorlige eventuelle brudd er.

B 86 - 2023-24 - Endeligt svar på spørgsmål 2: Spm. om, hvordan man i vores nabolande samt Holland og Belgien har løst de problemer, som B 86 peger på

Retningslinjer for samarbeid mellom politiet og Mattilsynet i dyrevelferdssaker

Fremgangsmåte i saker som anmeldes

Dyrevelferdsloven skal fremme respekt for dyr.

Foto: Tone Strømsnes Olsen

B 86 - 2023-24 - Endeligt svar på spørgsmål 2: Spm. om, hvordan man i vores nabolande samt Holland og Belgien har løst de problemer, som B 86 peger på

Retningslinjer for samarbeid mellom politiet og Mattilsynet i dyrevelferdssaker

Fremgangsmåte i saker som anmeldes

forfølges administrativt ved ileggelse av over-

tredelsesgebyr skal derfor ikke overføres. I saker

hvor vilkårene for straff er oppfylt bør alvorlig-

hetsgraden på overtredelsen og preventive hen-

syn, inngå i vurderingen av om det er hensikts-

messig, og herunder forholdsmessig, å overføre

saken til forvaltningen. Rettssikkerhetshensyn

er viktig, og det ulovfestede kravet til forsvarlig

saksbehandling gjelder også ved påtalemyndig-

hetens avgjørelse av spørsmålet om overføring.

Henleggelse med overføring til forvaltningen har

kode 172.

Se også Riksadvokatens «Nasjonal instruks om

samarbeid med forvaltningsorganer i straffesak»

av 30.08.2019.

Inndragning

Utbyttet av en straffbar handling eller verdien av

det skal inndras, jf. straffeloven § 67. Dette gjel-

der for eksempel sparte utgifter til fôr og veteri-

nær, samt til reparasjoner i husdyrrom. Det kan

også gjelde gevinst av dyrehold som er forbudt

for vedkommende ved aktivitetsforbud.

Gjenstander brukt til eller fremskaffet ved en

straffbar handling kan inndras, jf. straffe-

loven § 69. Dette gjelder for eksempel ulovlig

utstyr (strømhalsbånd o.l.), gjenstander benyttet

til vold, redskaper brukt til uforsvarlig håndtering

eller avliving av dyr, utstyr som fjøsinnretninger,

landbruksmaskiner-/redskaper, PC-er osv.

Forebyggende inndragning kan også finne sted

dersom det på grunn av tingens art (typisk vå-

pen, strømstav o.l.) og det etter forholdene for

øvrig er en nærliggende fare for at tingen vil bli

gjort til gjenstand for eller brukt til en straffbar

handling, jf. straffeloven § 70. I vurderingen av

om det foreligger «nærliggende fare» vil tidligere

ilagt aktivitetsforbud være relevant.

Politiet må ta kontakt med landbrukskontoret for

å få informasjon om avkortning av produksjons-

tilskudd.

Påtalejuristens vurdering av påstand om

aktivitetsforbud

Påtalemyndigheten må alltid avklare med Mat-

tilsynet om de har ilagt eller skal ilegge aktivi-

tetsforbud. Dersom det er tilfelle og vedtaket om

aktivitetsforbud bygger på et mer omfattende

faktum enn det som er grunnlaget for tiltalen,

bør det normalt ikke legges ned påstand om

aktivitetsforbud i straffesaken.

Dersom Mattilsynet kun har ilagt aktivitetsforbud

med bakgrunn i det forholdet som anmeldes til

politiet, bør det vurderes å nedlegge påstand om

aktivitetsforbud i forbindelse med straffesaken.

Hvis man ikke har holdepunkter for å vite når

den tiltalte vil kunne drive dyrehold på en lovlig

måte, bør det nedlegges påstand om at tiltalte

dømmes til aktivitetsforbud inntil videre. Det er

viktig å få med i domsslutningen at forbudet kan

oppheves helt eller delvis av Mattilsynet etter

søknad.

Etter påtaleavgjørelse

Politiet skal varsle Mattilsynet lokalt om utfallet

av påtalevurderingen, herunder oversende fore-

legg og tiltalebeslutninger.

8.6 Rettsforhandling

Vitneforberedelser

Ofte blir én eller flere av Mattilsynets medarbei-

dere innkalt som vitne i rettssaker. Mattilsynet

ønsker å vite hvilke medarbeidere som skal vitne,

så snart dette er klart, og det kan være hensikts-

messig å avklare hvem som kan belyse saken

på best mulig måte før eventuelle vitner kalles

inn. Mattilsynet vil da informere disse om hva det

innebærer å vitne i en rettssak, deres rolle og

hvordan de skal forberede seg. Det er ønskelig at

aktor i forkant informerer vitnet om hva han eller

hun skal forklare seg om innenfor de straffepro-

sessuelle rammene som foreligger, for eksempel

kun om observasjoner eller også om regelverk,

praksis, tidligere tilsynshistorikk, etterfølgende

omstendigheter eller lignende.

B 86 - 2023-24 - Endeligt svar på spørgsmål 2: Spm. om, hvordan man i vores nabolande samt Holland og Belgien har løst de problemer, som B 86 peger på

Retningslinjer for samarbeid mellom politiet og Mattilsynet i dyrevelferdssaker

Fremgangsmåte i saker som anmeldes

Unntak fra taushetsplikten

Mattilsynets ansatte er underlagt lovbestemt

taushetsplikt jf. forvaltningsloven § 13 første

ledd nr. 1. I forbindelse med tilsyn og annen kom-

munikasjon med personer som senere anmeldes

for brudd på dyrevelferdsloven, vil Mattilsynets

medarbeidere normalt bli kjent med taushetsbe-

lagte personlige opplysninger.

I tilfeller der medarbeidere fra Mattilsynet skal

vitne i en straffesak, vil det gjerne være nød-

vendig å føre bevis for opplysninger som er un-

derlagt taushetsplikt, for å sikre at saken blir så

godt opplyst som mulig.

Mattilsynet sørger i så fall for å innhente sam-

tykke til fritak fra lovbestemt taushetsplikt fra

Landbruks- og matdepartementet, jf. straffe-

prosessloven § 118, slik at den aktuelle medar-

beideren kan gi forklaring i retten uten hinder av

taushetsplikten.

Mattilsynet sender departementets samtykke til

politiet, som sørger for å legge det frem i retten.

Bistand under rettsforhandlingene

I omfattende eller særlig kompliserte saker vil

aktor kunne ha nytte av at en medarbeider fra

Mattilsynet følger saken som bisitter.

Foto: Tone Strømsnes Olsen

Det er viktig med et godt og effektivt samar-

beid mellom Mattilsynet og politiet i alle

straffesaker.

B 86 - 2023-24 - Endeligt svar på spørgsmål 2: Spm. om, hvordan man i vores nabolande samt Holland og Belgien har løst de problemer, som B 86 peger på

Retningslinjer for samarbeid mellom politiet og Mattilsynet i dyrevelferdssaker

Fremgangsmåte i saker som anmeldes

Ofte vil én eller flere av Mattilsynets medarbeide-

re som ikke er innkalt som vitner, følge hovedfor-

handlingen som tilhørere.

deling og likebehandling er det viktig at politiet

fører avgjørelser i dette interne registeret.

Mattilsynet har også et sentralt register over de

fleste rettsavgjørelser etter dyrevelferdsloven,

med sammendrag av de ulike dommene, fore-

leggene og alle vedtak om overtredelsesgebyr

(«Avgjørelsesregisteret»).

Aktivitetsforbud gitt av domstolen må re-

gistreres i Mattilsynets registre og i politiets

registre (Indicia og Strasak).

8.7 Når rettskraftig dom/avgjørelse

foreligger

Politiet skal sende vedtatte forelegg og dommer

til det lokale Mattilsynet. Dette gjelder både i

saker der Mattilsynet har anmeldt saken, og der-

som saken er anmeldt av politiet selv eller andre.

Politiet har et internt register på KO:DE over rett-

skraftige forelegg og dommer på miljøkrimfeltet.

Link til oversikten «Avgjørelser» finnes på tema-

siden «Miljøkriminalitet». For å sikre kunnskaps-

Dyrevelferdsloven § 6 setter krav til at dyre-

holder skal sørge for at dyr blir ivaretatt av

tilstrekkelig og faglig kompetent personell,

og at andre skal ha nødvendig kompetanse

til den aktiviteten de utfører.

Foto: Tone Strømsnes Olsen

B 86 - 2023-24 - Endeligt svar på spørgsmål 2: Spm. om, hvordan man i vores nabolande samt Holland og Belgien har løst de problemer, som B 86 peger på

Retningslinjer for samarbeid mellom politiet og Mattilsynet i dyrevelferdssaker

Vedlegg

9.1. Samarbeidsavtale mellom Mattilsynet og politiet for styrket

samarbeid mot dyrevelferdskriminalitet

9.2. Kortfattet rutine for samarbeid

9.3. Mal for politianmeldelse

9.4. Eksempel på illustrasjonsmappe med bilder tatt av Mattilsynet

9.5. Eksempel på politiets vedtak om midlertidig forvaring av dyr

9.6 Eksempel på samarbeidsavtale i straffesak

Dyrevelferdsloven verner pattedyr, fugler,

krypdyr, amfibier, fisk, tifotkreps, blekksprut

og honningbier, og husdyr så vel som vilt-

levende.

Foto: Inger Helen Stenevik

B 86 - 2023-24 - Endeligt svar på spørgsmål 2: Spm. om, hvordan man i vores nabolande samt Holland og Belgien har løst de problemer, som B 86 peger på

Retningslinjer for samarbeid mellom politiet og Mattilsynet i dyrevelferdssaker

Vedlegg

9.1 Samarbeidsavtale mellom Mattilsynet og politiet for styrket samarbeid mot

dyrevelferdskriminalitet

B 86 - 2023-24 - Endeligt svar på spørgsmål 2: Spm. om, hvordan man i vores nabolande samt Holland og Belgien har løst de problemer, som B 86 peger på

Retningslinjer for samarbeid mellom politiet og Mattilsynet i dyrevelferdssaker

Vedlegg

B 86 - 2023-24 - Endeligt svar på spørgsmål 2: Spm. om, hvordan man i vores nabolande samt Holland og Belgien har løst de problemer, som B 86 peger på

Retningslinjer for samarbeid mellom politiet og Mattilsynet i dyrevelferdssaker

Vedlegg

B 86 - 2023-24 - Endeligt svar på spørgsmål 2: Spm. om, hvordan man i vores nabolande samt Holland og Belgien har løst de problemer, som B 86 peger på

Retningslinjer for samarbeid mellom politiet og Mattilsynet i dyrevelferdssaker

Vedlegg

B 86 - 2023-24 - Endeligt svar på spørgsmål 2: Spm. om, hvordan man i vores nabolande samt Holland og Belgien har løst de problemer, som B 86 peger på

Retningslinjer for samarbeid mellom politiet og Mattilsynet i dyrevelferdssaker

Vedlegg

9.2 Kortfattet rutine for samarbeid

Rutine for samarbeid mellom Mattilsynet og politiet

Retningslinjer om samarbeid mellom Mattilsynet og politiet i dyrevelferdssaker har som formål å sikre et godt og effektivt samarbeid for å forebygge,

avdekke og straffeforfølge mishandling, vanstell og andre alvorlige brudd på dyrevelferdsloven. Retningslinjene er forpliktende for begge etater i alle

straffesaker, og denne rutinen beskriver hvilke samarbeidstiltak som skal vurderes i alle stadier av straffesaken.

Kontaktinformasjon:

Mattilsynet:

Telefonnummer: 22 40 00 00 (sentralbord på dagtid og nasjonal beredskapsvakt kveld/helg)

E-post:

[email protected]

Bekymringsmeldinger:

mattilsynet.no

Politiet:

Telefonnummer: 02800 (sentralbord)

Mattilsynets regioner og politidistriktene deler og oppdaterer jevnlig relevant kontaktinformasjon med hverandre.

Prosess

1 Sak

avdekkes/oppstår

Tiltak

a) Melding om sak; avklare om det er

forvaltnings- eller straffesak, eller

begge deler

b) Avklare behov for bistand eller

samarbeid

Beskrivelse

Opprette kommunikasjon om behov for

samarbeid.

Avklare behov for umiddelbar bistand av

politiet / MT. Avklare hjemmelsbehov.

Utveksle relevant informasjon, hva er

gjort/vurdert. Kontakt MTs kontaktpersoner

og dyrekrimenheten i politidistriktet ved

behov.

Identifisere behovet for:

-sikring av dokumentasjon som f.eks. ved

bilder, tilsyn og/eller veterinærundersøkelse

-tvangsmidler som f.eks. ransaking og beslag

-politiavhør på stedet.

Behov for å fryse situasjonen, bistand til

adgang, veterinærfaglige vurderinger.

Avklare hvem som håndterer media på

stedet. Ved straffesak er politiet ansvarlig.

Hva kunne vært gjort annerledes så langt,

hva må vi samarbeide om videre.

Både MT og politiet har hjemmel til å ta dyr i

midlertidig forvaring. Dersom politiet har tatt

dyr i midlertidig forvaring må det fattes

vedtak av jurist og vedtaket stadfestes av MT

innen en uke hvis ikke faller det bort. For

politiet: se eget tiltakskort og eksempel på

vedtak. Oppstillingsplassen skal være

registrert i MTs register.

Dersom saken oppstår hos politiet skal MT

kontaktes for å vurdere overtredelsens

grovhet (veterinærfaglig). Om sak oppstår

hos MT kontaktes politiet for en vurdering av

foreløpige bevis (politifaglig).

Undersøke praksis i liknende saker – vurdere

om straffesaken på dette stadiet skal

overføres til forvaltningen (MT), jf. strpl.

§ 71 c.

Om politiet selv utarbeider anmeldelse,

kontakt MT for innhenting av relevant

informasjon/rapporter og veterinærfaglig

vurdering. Om MT skriver anmeldelse –

kontakt politi ved behov for å avklare

innhold. Se mal for anmeldelse til politiet.

Anmeldelse skal utarbeides raskt.

Saken gjennomgås på et så tidlig tidspunkt

som mulig, slik at den er så godt opplyst som

mulig og faglige avklaringer foretas, jf.

samordningsplikten i strpl. § 229 (3). Vurdere

behov for avtale om bistand ved

etterforsking.

Oppdatering på forvaltningssak og løpende

informasjon om fremdrift og avklaringer.

Definere behov for bistand før/under avhør

Ansvar

Meldingsmottaker:

Mattilsynet/politiet

Meldingsmottaker:

Mattilsynet/politiet

c) Bevissikring/dokumentasjon

Meldingsmottaker:

Mattilsynet/politiet

d) Umiddelbare faglige avklaringer

e) Mediehåndtering

2 Vurdering av

videre løp

Evaluering

a) Ved midlertidig forvaring må vedtak

følges opp og politiets vedtak sendes

MT for vurdering av stadfestelse

Meldingsmottaker:

Mattilsynet/politiet

Meldingsmottaker:

Mattilsynet /politiet

Mattilsynet og politiet

(dyrekrimenhet/etterforsker/politijurist)

Mattilsynet/ politiet

(politipatrulje/etterforsker og politijurist)

Vurdere om saken skal anmeldes

Mattilsynet/politiet

(Etterforsker/politijurist/saksbehandler)

c) Skaffe oversikt over

forvaltningspraksis/rettspraksis

d) Utarbeide anmeldelse

Mattilsynet/politijurist

Mattilsynet/etterforsker/politijurist

3 Under

etterforsking

a) Oppstartsmøte om saken (klargjøre

fakta, utveksling av informasjon om

faglige vurderinger og regelverk)

Etterforsker og evt. politijurist, og

Mattilsynet

b) Utveksle informasjon fortløpende

c) Forberede avhør og bevissikring

Etterforsker/Mattilsynet

Etterforsker/politijurist

B 86 - 2023-24 - Endeligt svar på spørgsmål 2: Spm. om, hvordan man i vores nabolande samt Holland og Belgien har løst de problemer, som B 86 peger på

Retningslinjer for samarbeid mellom politiet og Mattilsynet i dyrevelferdssaker

Vedlegg

c) Skaffe oversikt over

forvaltningspraksis/rettspraksis

d) Utarbeide anmeldelse

3 Under

etterforsking

a) Oppstartsmøte om saken (klargjøre

fakta, utveksling av informasjon om

faglige vurderinger og regelverk)

b) Utveksle informasjon fortløpende

c) Forberede avhør og bevissikring

d) Vurdere behov for sakkyndig

e) Aktivitetsforbud

Vurdere om det er utbytte eller

gjenstander til inndragning

g) Kontakt med media

4 Påtalemessig

behandling/

avgjørelse

a) Dialog om straffepåstand og

rettspraksis

b) Dialog om eventuell henleggelse

c) Drøfte størrelse på forelegg

d) Informere/innspill til tiltale

e) Oversende tiltalebeslutning og

bevisoppgave

f) Kontakte vitner om rettsbehandling

5 Rettsforhandling

g) Vurdere inndragning og

aktivitetsforbud

a) Vurdere behov for bistand under

rettsforhandling

b) Mediehåndtering

a) Gjennomgang av dom - ankevurdering

b) Informasjon når dom er rettskraftig

c) Registrere avgjørelser

6 Etter dom

foreligger /

forelegg er vedtatt

Undersøke praksis i liknende saker – vurdere

om straffesaken på dette stadiet skal

overføres til forvaltningen (MT), jf. strpl.

§ 71 c.

Om politiet selv utarbeider anmeldelse,

kontakt MT for innhenting av relevant

informasjon/rapporter og veterinærfaglig

vurdering. Om MT skriver anmeldelse –

kontakt politi ved behov for å avklare

innhold. Se mal for anmeldelse til politiet.

Anmeldelse skal utarbeides raskt.

Saken gjennomgås på et så tidlig tidspunkt

som mulig, slik at den er så godt opplyst som

mulig og faglige avklaringer foretas, jf.

samordningsplikten i strpl. § 229 (3). Vurdere

behov for avtale om bistand ved

etterforsking.

Oppdatering på forvaltningssak og løpende

informasjon om fremdrift og avklaringer.

Definere behov for bistand før/under avhør

og evt. bevissikring/beslag.

Så tidlig som mulig vurdere behov for skriftlig

og/eller muntlig sakkyndig uttalelse, og hvem

som kan foreta denne.

Avklare om det er aktuelt at MT ilegger

aktivitetsforbud.

F.eks. sparte utgifter til fôr, veterinær og

reparasjoner, gevinst av ulovlig dyrehold

og/eller gjenstander som er brukt ulovlig.

Fortløpende vurdere hva som kan uttales til

pressen mht. forvaltningssak og straffesak.

MT har et avgjørelsesregister hvor all

rettspraksis på området er samlet for hele

landet. MT konfereres mht. andre saker.

Dersom saken etter etterforsking vurderes

henlagt, bør MT kontaktes for vurdering av

overføring av saken til forvaltningen, jf. strpl.

§ 71 c. Ved henleggelse på tvil om

tilregnelighet skal saken normalt sendes MT

for vurdering av aktivitetsforbud.

Forelegg som gis bør, så langt som mulig, ikke

være lavere enn satsene for MTs

overtredelsesgebyr i lignende saker.

Forslag til tiltalebeslutning (foreløpig siktelse)

sendes MT for informasjon og evt. Innspill.

Bevisoppgave og tiltalebeslutning oversendes

MT så snart det er klart.

Avklare MTs rolle; vitne eller sakkyndig. Om

vitner fra MT kan bli spurt om

taushetsbelagte opplysninger må det søkes

om fritak for taushetsplikt til departementet i

forveien, MT søker. Vurder behov for å ta inn

fagrådgiver som vitne om kompetansekravet

og faglige spørsmål.

Avklare om det skal legges ned påstand om

inndragning og/eller aktivitetsforbud.

Avklare om det er behov for, og i tilfelle i

hvilken form det er behov for MTs bistand

under rettsforhandling,

Avklare hva som kan uttales til mediene.

Gjennomgang av dom for å få MTs innspill til

anke basert på juridisk og veterinærfaglig

vurdering.

Vedtatte forelegg og rettskraftige dommer

sendes lokalt MT.

Vedtatte forelegg og rettskraftige dommer

registreres i KO:DE og MTs

avgjørelsesregister.

Mattilsynet/politijurist

Mattilsynet/etterforsker/politijurist

Etterforsker og evt. politijurist, og

Mattilsynet

Etterforsker/Mattilsynet

Etterforsker/politijurist

Etterforsker/politijurist i dialog med

Mattilsynet

Politijurist og Mattilsynet

Politijurist/etterforsker

Politijurist og Mattilsynet

Politijurist

Politijurist/statsadvokat i dialog med

Mattilsynet

Politijurist/statsadvokat i dialog med

Mattilsynet

Politijurist/statsadvokat i dialog med

Mattilsynet

Politijurist

Politijurist i dialog med Mattilsynet

Politijurist/etterforsker i dialog med

Mattilsynet

Politijurist

Politijurist i dialog med Mattilsynet

Politijurist

Politijurist /Mattilsynet

B 86 - 2023-24 - Endeligt svar på spørgsmål 2: Spm. om, hvordan man i vores nabolande samt Holland og Belgien har løst de problemer, som B 86 peger på

Retningslinjer for samarbeid mellom politiet og Mattilsynet i dyrevelferdssaker

Vedlegg

9.3 Mal for politianmeldelse

Anmeldelsesmal for Mattilsynet i dyrevelferdssaker

Til:

Politidistrikt

Adresse

Ved: kontaktperson (dersom det er avtalt)

Kopi: Miljøkrimkoordinator ved politidistriktet

Politiets referanse (dersom det allerede finnes en straffesak):

Mattilsynets referanse:

Dato:

Anmeldelse for overtredelse av dyrevelferdsloven

Det vises til sentral samarbeidsavtale mellom politiet og Mattilsynet av 8. april 2015, samt nasjonale

retningslinjer, om samarbeid mellom politiet og Mattilsynet i dyrevelferdssaker.

(Hvis det finnes en regional samarbeidsavtale, henvises det også til denne.)

Denne malen er ment som et hjelpeverktøy for utforming av anmeldelsen og har punkter som bør tas

med i så langt som mulig. Det er viktig at alvorlige saker anmeldes raskt, og utforming av

anmeldelsen skal ikke forsinke prosessen. Om saken haster kan det sendes en foreløpig anmeldelse

med presiseringer og dokumentasjon.

Navn:

Hvem som anmeldes

Fødselsdato/(11 siffer)/virksomhet (org.nr.):

Adresse:

Der den anmeldte bor

Telefon/e-post:

Til den anmeldte

Gjerningsadresse:

Gjerningstidspunkt:

Innledning

Kort om det anmeldte forholdet. Gi en god, nøktern og dekkende beskrivelse av hva som har skjedd

(faktum). Bruk enkle setninger og minst mulig fagspråk, og unngå å skrive for omfattende. Bevisene

må hentes inn uavhengig av anmeldelsen.

Beskriv dyrevelferden i saken, herunder omfang, faren for-/graden av belastninger og tidsrom:

B 86 - 2023-24 - Endeligt svar på spørgsmål 2: Spm. om, hvordan man i vores nabolande samt Holland og Belgien har løst de problemer, som B 86 peger på

Retningslinjer for samarbeid mellom politiet og Mattilsynet i dyrevelferdssaker

Vedlegg

hvem anmeldes for hva

hvem er de involverte

hva har eller kan ha skjedd, og hvor

i hvilket tidsrom har eller kan det ha skjedd

angi antall dyr og graden og omfanget av lidelse

Eksempel:

A bor sammen med sine to voksne barn B og C i [sted]. På bakgrunn av en bekymringsmelding

oppdaget Mattilsynet at disse tre i lang tid forut for [dato] hadde holdt 48 hunder, 10 katter og 5

kaniner i et uforsvarlig dårlig levemiljø. De har stelt så dårlig med dyrene at ni av dem hadde akutt

behov for veterinærhjelp. Av disse måtte to hunder, tre kaniner og én katt avlives, eller de døde som

følge av vanstellet kort tid etterpå. Samtlige av hundene hadde behov for tannbehandling, pelsstell

og kloklipp.

Mistenkt/dyreholder/roller

Beskriv hvem som er mistenkt og/eller dyreeier/dyreholder.

Når det er snakk om et selskap, eller der flere er involvert, beskrives roller og reelt ansvar i selskapet

dersom Mattilsynet har kunnskap om dette.

Forholdet som anmeldes

Gi en punktvis oversikt over aktuelle overtredelser, og henvis til vedlegg dersom dette finnes og det

er hensiktsmessig (vedlegg 1, s. 3).

Henvis til relevante lov- og forskriftsbestemmelser. Det er ikke nødvendig å gjengi hele teksten.

Dersom regelverket er fragmentert eller komplisert, kan det være hensiktsmessig å forklare

sammenhengen eller innholdet i regelverket nærmere. Vis også til eventuelle veiledere eller lignende

som viser Mattilsynets tolkning av bestemmelsene som er overtrådt.

Om stedet

Det er viktig med en god beskrivelse av stedet, gjerne med henvisning til et eget vedlegg med bilder

og/eller film, herunder oversiktsbilder.

Om dyret/dyrene

Her kan punktene nevnt i innledningen om dyrene utdypes med yrkesfaglige vurderinger, med

henvisning til eventuelle bilder i vedlegg.

Gi informasjon om hvorvidt handlingene eller unnlatelsene har gitt og/eller er egnet til å gi belastning

for dyret/dyrene.

Lag gjerne en oversiktlig liste. Det bør tydelig fremgå hvilket bilde som viser det som beskrives, og

hvilket dyr det gjelder.

Eksempel:

Hund 1: dårlig tannkjøtt – viser manglende behandling over lang tid etc. (se vedlegg 1).

B 86 - 2023-24 - Endeligt svar på spørgsmål 2: Spm. om, hvordan man i vores nabolande samt Holland og Belgien har løst de problemer, som B 86 peger på

Retningslinjer for samarbeid mellom politiet og Mattilsynet i dyrevelferdssaker

Vedlegg

Hund 2: svært skitten, betennelse i øyet, brukket hale (se vedlegg 2). Krevde umiddelbart

veterinærtilsyn.

Tilsynshistorikk

Mattilsynets tidligere kjennskap til dyreholdet, eventuelt tidligere tilsyn.

Mattilsynets oppfølging

•

Kort om hvordan Mattilsynet vil følge opp saken videre.

Er det ilagt aktivitetsforbud eller er det aktuelt for Mattilsynet å ilegge aktivitetsforbud?

Har den anmeldte flere gårder, oppbevaringssteder etc. som bør følges opp?

Mattilsynets vurdering, herunder en vurdering av konsekvenser

Mattilsynet skal ikke ta stilling til straffeskyld og straffeutmålingen. Men beskriv hvorfor Mattilsynet

mener overtredelsen(e) er alvorlig(e), og forklar hvilke konsekvenser de(n) har hatt eller kan få for

dyrevelferden i den konkrete saken.

Dersom Mattilsynet på anmeldelsestidspunktet mener det bør ilegges aktivitetsforbud, må dette

fremgå her.

Inndragning

Kommenter inndragning hvis det er aktuelt:

Utbytte fra straffbar handling, jf. straffeloven § 67, både fortjeneste og sparte utgifter.

Sparte utgifter kan for eksempel være sparte utgifter til fôr og veterinær, mens fortjeneste

kan være slakteoppgjør for dyr som har vært utsatt for vanstell og/eller holdt i strid med

aktivitetsforbud.

Gjenstand for straffbar handling, jf. straffeloven § 69, for eksempel strømstav,

strømhalsbånd, innretninger og andre hjelpemidler mv.

Forebyggende inndragning, jf. straffeloven § 70, for eksempel gjenstander man har grunn til

å frykte at kan bli brukt til en straffbar handling.

Personer det kan være relevant å avhøre

Tidligere involverte, veterinærer, ansatte, avløsere, familiemedlemmer, naboer, melder osv., med

tilgjengelig kontaktinformasjon.

Vitner fra Mattilsynet

Navn, tittel, arbeidssted, e-post og telefonnummer.

Liste med aktuelle sakkyndige

Navn, tittel, arbeidssted, e-post og telefonnummer.

B 86 - 2023-24 - Endeligt svar på spørgsmål 2: Spm. om, hvordan man i vores nabolande samt Holland og Belgien har løst de problemer, som B 86 peger på

Retningslinjer for samarbeid mellom politiet og Mattilsynet i dyrevelferdssaker

Vedlegg

Andre punkter

Informasjon om hvorfor det er viktig at politiet etterforsker saken (oppdagelsesrisiko, straffens

allmenn- og individualpreventive virkning, trusselvurdering, fokusområder etc.).

Dersom politiet og påtalemyndigheten ønsker det, stiller vi gjerne på et møte for å utdype saken. Vi

bidrar gjerne med kunnskap og erfaring under etterforsking og påtale.

Vi ber om at Mattilsynet blir lagt inn som underretningsmottaker i saken.

10.

Kontaktperson i Mattilsynet

Navn, tittel, arbeidssted, e-post og telefonnummer.

11.

Underskrift

Eksempel på dokumentoversikt og vedlegg

Vedleggene kan ettersendes dersom de ikke er tilgjengelige på anmeldelsestidspunktet.

Dok. nr.

Dato

Innhold

Tilsynsrapport med tittel (tidligere tilsyn)

Tilsynsrapport med tittel (aktuelle tilsyn)

Bildedokument med bilder tatt av Mattilsynet med en kort beskrivelse av

det bildene viser

Referat fra samtale med XX

Liste over ansatte i virksomheten evt. med telefonnummer og e-post

Skisse over hvor dyr oppholdt seg

Instrukser, rutiner og veiledere

En eventuell orientering til landbruksforvaltningen om brudd på

dyrevelferdsloven (for vurdering av reduksjon i produksjonstilskudd)

Rapporter fra dyrevernnemda

Relevante sammenlignbare tilfeller (fra Mattilsynets avgjørelsesregister)

Veterinærjournaler

Obduksjonsrapporter

B 86 - 2023-24 - Endeligt svar på spørgsmål 2: Spm. om, hvordan man i vores nabolande samt Holland og Belgien har løst de problemer, som B 86 peger på

Retningslinjer for samarbeid mellom politiet og Mattilsynet i dyrevelferdssaker

Vedlegg

9.4 Eksempel på illustrasjonsmappe med bilder tatt av Mattilsynet

Bilder tatt av Mattilsynet

Statens tilsyn for planter, fisk, dyr og næringsmidler

Vår ref.: xxxx/xxxxx

Sakstittel:

Illustrasjonsmappe

Bilder tatt hvor/når: Fiktivt tilsyn hos NN 18. januar 2022 på hans

hjem-adresse xxxxx vei nr. x.

Journalposttittel:

Tilsyn med hundehold hos NN

Dato:

18. januar 2022

Ugradert/UO (husk at bilder

fra private dyrehold skal

graderes)

Standardtekst:

Dette dokumentet er automatisk generert oven en samling bilder tatt av

Mattilsynet i forbindelse med sak xxxx/xxxxx. Spørsmål eller kommentarer til innhold i

dokumentet rettes til Mattilsynet (se kontaktinfo nederst på denne siden).

(Når

Mattilsynet tar bilder skal Mattilsynets foto App anvendes. Via denne genereres en

fotomappe lik denne, som blir vedlegg til hoveddokument (tilsynskvittering eller

tilsynsrapport). Foto-mappen får samme gradering som hoveddokumentet. Bilder med

metadata opprettes automatisk i elements. Dersom man ikke får opp geolokasjon ved bruk

av appen, må det beskrives hvor bildene er tatt).

Oversikt over bilder:

Nr Innhold

Kart over området

Fasade på leiligheten til NN

Plantegning over leiligheten

Oversikt stue

Hundeseng i stue

Detalj klo med skade

Mattilsynet

midt

Saksbehandler: Hans Hansen

Tlf: 22 40 00 00 / 22 77 00 00

E-post: [email protected]

(Husk mottakers navn)

Tidspunkt

18. januar 2022 08:52

18. januar 2022 09:10

18. januar 2022 09:15

18. januar 2022 10:30

18. januar 2022 10:31

18. januar 2022 10:32

www.mattilsynet.no

Postadresse:

Felles postmottak, Postboks 383

2381 Brummunddal

Telefaks: 23 21 68 01

B 86 - 2023-24 - Endeligt svar på spørgsmål 2: Spm. om, hvordan man i vores nabolande samt Holland og Belgien har løst de problemer, som B 86 peger på

Retningslinjer for samarbeid mellom politiet og Mattilsynet i dyrevelferdssaker

Vedlegg

Vår ref. xxxx/xxxxx

Figur 1:

Kart. «Viser kartutsnitt over boligområde. Huset har rødt tak og ligger mellom Grøholdtvegen og

Kårvikvegen nærmest Ishavsvegen.» Beskriv med ord hvilken bygning det er, da det ikke lar seg lett gjøre å

sette piler. Kartutsnitt kan skrives ut, og deretter tas bilde av med fotoapp for å få det med. (Formål:

Side 2 av 7

B 86 - 2023-24 - Endeligt svar på spørgsmål 2: Spm. om, hvordan man i vores nabolande samt Holland og Belgien har løst de problemer, som B 86 peger på

Retningslinjer for samarbeid mellom politiet og Mattilsynet i dyrevelferdssaker

Vedlegg

Vår ref. xxxx/xxxxx

Figur 2:

«Fasade viser inngangen til leilighet. Leiligheten er i 1. etasje.» Viser oversiktsbilde av bygningen.

(Det er viktig med bilder av bygninger utenfra som viser omgivelsene rundt. Er det et gårdsbygg kan det

være relevant om det er ryddig og rent eller motsatt.)

Side 3 av 7

B 86 - 2023-24 - Endeligt svar på spørgsmål 2: Spm. om, hvordan man i vores nabolande samt Holland og Belgien har løst de problemer, som B 86 peger på

Retningslinjer for samarbeid mellom politiet og Mattilsynet i dyrevelferdssaker

Vedlegg

Vår ref. xxxx/xxxxx

Figur 3: Plantegning «Viser plantegning av leiligheten. Det er tegnet inn pil mot hundesengen.» (Det er

vanskelig å orientere seg i bilder som er tatt innendørs. Ved å lage en plantegning eller skisse over

husdyrrom eller område, blir det lettere å orientere seg om hva som er hvor. Denne kan tegnes for hånd,

og tas bilde av med fotoapp.)

Side 4 av 7

B 86 - 2023-24 - Endeligt svar på spørgsmål 2: Spm. om, hvordan man i vores nabolande samt Holland og Belgien har løst de problemer, som B 86 peger på

Retningslinjer for samarbeid mellom politiet og Mattilsynet i dyrevelferdssaker

Vedlegg

Vår ref. xxxx/xxxxx

Figur 4: Oversikt stue viser stuen tatt fra døråpning mot gang, hundesengen er midt i rommet. Hunden

sitter på sofarygg bakerst i bildet. (Beskriv hvor bildet er tatt i fra, hvor det er tatt og hvorfor. Bruk

skisse/plantegning for å beskrive.)

Side 5 av 7

B 86 - 2023-24 - Endeligt svar på spørgsmål 2: Spm. om, hvordan man i vores nabolande samt Holland og Belgien har løst de problemer, som B 86 peger på

Retningslinjer for samarbeid mellom politiet og Mattilsynet i dyrevelferdssaker

Vedlegg

Vår ref. xxxx/xxxxx

Figur 5: «Hundeseng i stue.» Viser hvordan hunden ligger i sengen. (Få gjerne frem objektet du ønsker å ta

bilde av bedre enn dette viser. Bruk hodelykt om nødvendig, og pass på at du tar bildet fra en vinkel som

får frem det du ønsker å vise.)

Side 6 av 7

B 86 - 2023-24 - Endeligt svar på spørgsmål 2: Spm. om, hvordan man i vores nabolande samt Holland og Belgien har løst de problemer, som B 86 peger på

Retningslinjer for samarbeid mellom politiet og Mattilsynet i dyrevelferdssaker

Vedlegg

Vår ref. xxxx/xxxxx

Figur 6: «Detalj klo. Viser skadet klo på høyre fremlabb. Det er klo nummer to fra ytterste klo.» (Dersom det

er viktig å få frem størrelse kan linjal eller annen gjenstand med kjent størrelse brukes. Det er ikke alltid lett

å se størrelsen ut fra bildet alene. Bruk gjerne hodelykt/ekstra lys om nødvendig.)

Side 7 av 7

B 86 - 2023-24 - Endeligt svar på spørgsmål 2: Spm. om, hvordan man i vores nabolande samt Holland og Belgien har løst de problemer, som B 86 peger på

Retningslinjer for samarbeid mellom politiet og Mattilsynet i dyrevelferdssaker

Vedlegg

9.5 Eksempel på politiets vedtak om midlertidig forvaring av dyr

Peder Ås

Storgata 1

0102 Lillevik

Kopi: Mattilsynet

Deres referanse

Vår referanse

Dato

30.10.2021

Vedtak om midlertidig forvaring av dyr

Den 30.10.2021 mottok politiet melding om en ruset mann som gikk til angrep på biler i Nedre gate

i Lillevik. Ved kontroll kl. 0150 var du sammen med en hund, Kompis, som er formentlig 11 år

gammel. Vitne på stedet forklarte at du hadde kastet hunden ned fra en høy avsats. Hunden

fremstod for politiet som skadet og haltet veldig. Du ble kjørt til legevakten og innlagt der grunnet

rus. Du var således ikke i stand til å ivareta Kompis. Lillevik kranservice hentet hunden og bekrefter

at den hadde vondt i venstre forlabb. Kompis ble undersøkt ved Veterinærhøgskolen 31.10.2021 ca.

kl. 1100. Kompis ble beskrevet av veterinær som generelt redd. Han ble ved undersøkelse funnet å

være halt på venstre fremben, hoven over håndleddet (carpus) og øvre del av tå. Han hadde også

vondt der. Veterinær kunne ikke kjenne brudd, men små brudd kunne ikke utelukkes uten røntgen.

Kompis ble satt på smertestillende. Av epikrise fremkommer:

… svært stresset og redd hund. Ligger for det mest under stolen og peser. Gjemmer seg helst under stolen.

Spent i hele kroppen, skjelver. Relativt tillitsfull ovenfor person fra Lillevik Kranservice, men skeptisk ved

håndtering av oss (veterinær og veterinærstudent).

Tydelig halt på venstre frambein. Varierende halthetsgrad ca 3-5 (der 1 er mild halthet og 5 betyr at

hunden ikke kan stå på benet). store deler av undersøkelsen kan ikke hunden stå på benet i det hele tatt

(grad 5/5).

Politiet har ved tidligere anledninger fått melding om at du ikke har ivaretatt Kompis. En person

fant Kompis og leverte hunden til Storvik Dyreklinikk den 06.08.2021. Den ble så ivaretatt av en

person som tok kontakt med politiet. Du var samme dag blitt kastet ut av et hotell du bodde på og

innbragt til arresten. Politiet leverte Kompis tilbake til deg den 07.08.2021.

Du har tidligere blitt anmeldt to ganger for brudd på dyrevelferdsloven; henholdsvis 01.01.2019 og

01.01.2020. I 2019 hadde du overlatt Kompis til en person som var ruset og ikke skikket til å ivareta

hunden, noe som medførte at Kompis var uten tilsyn og i veibanen i Storvik sentrum. I 2020 ble du

anmeldt for brudd på dyrevelferdsloven etter at du i ruset tilstand var funnet bevisstløs i en park og

ikke i stand til å ivareta Kompis. Hunden gikk løs og var tydelig preget av situasjonen. Det ble

besluttet midlertidig forvaring av Kompis. Sakene er henlagt på bevisets stilling.

B 86 - 2023-24 - Endeligt svar på spørgsmål 2: Spm. om, hvordan man i vores nabolande samt Holland og Belgien har løst de problemer, som B 86 peger på

Retningslinjer for samarbeid mellom politiet og Mattilsynet i dyrevelferdssaker

Vedlegg

På bakgrunn av det ovennevnte mener politiet at du ikke er skikket til å ivareta Kompis. Det er

nødvendig å ta hunden i midlertidig forvaring for å sørge for at den får nødvendig tilsyn og stell, og

for å hindre at den blir utsatt for ytterligere unødige påkjenninger eller tilsvarende handlinger. Av

denne grunn fatter politiet vedtak om midlertidig forvaring av ditt dyr i medhold av

dyrevelferdsloven § 32 annet ledd.

Vedtaket vil bli oversendt Mattilsynet som ansvarlig tilsynsorgan, som innen 7 dager vil vurdere

hvorvidt vedtaket skal opprettholdes eller ikke. Ansvaret for dyr omfattet av politiets vedtak

overføres til Mattilsynet når vedtaket stadfestes.

Midlertidig forvaring av dyr skal ikke vare lenger enn nødvendig. Dersom Mattilsynet finner at det

ikke er forsvarlig å levere tilbake et dyr som er tatt i midlertidig forvaring, kan Mattilsynet fatte

vedtak om salg, omplassering eller avliving av dyret.

I medhold av dyrevelferdsloven § 32 fjerde ledd kan du som dyreholder holdes ansvarlig for de

kostnader som påløper ved gjennomføring av dette vedtaket om midlertidig forvaring.

Vedtaket kan påklages til Politidirektoratet, jf. forvaltningsloven kapittel VI. Fristen for klage er 3

uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til mottaker. Klagen sendes til

XXX politidistrikt. Klagen skal være undertegnet, nevne det vedtak som det klages over, og den

eller de endringer som ønskes. Klagen bør også nevne de grunner som den støtter seg til og andre

opplysninger som kan ha betydning for bedømmelsen av klagen.

XXXX politidistrikt, 30.10.2021

Kari Normann

politiadvokat

B 86 - 2023-24 - Endeligt svar på spørgsmål 2: Spm. om, hvordan man i vores nabolande samt Holland og Belgien har løst de problemer, som B 86 peger på

Retningslinjer for samarbeid mellom politiet og Mattilsynet i dyrevelferdssaker

Vedlegg

9.6 Eksempel på samarbeidsavtale i straffesak

Under henvisning til "Samarbeidsavtale mellom Mattilsynet og politiet for styrket

samarbeid mot dyrevelferdskriminalitet " av 17.06.2015 inngås følgende

SAMARBEIDSAVTALE

mellom Avsnitt for økonomi, miljø og arbeidslivskriminalitet (Økoteamet) i XX

politidistrikt og Mattilsynet ved XXX.

1. Mattilsynet bistår Økoteamet i forbindelse med etterforskningen av sak

12345678 mv. Formålet med avtalen er å utveksle informasjon i

veterinærspørsmål samt juridiske spørsmål relatert til Dyrevelferdsloven.

2. Det er avtalt at en eventuell bistand direkte i straffesaken, med undersøkelser

og rapportskriving, skal foregå i politiets straffesak. Opplysningene og

rapportene som utarbeides av Mattilsynet, skal fortløpende oversendes politiet

og vedlegges politiets straffesaksdokumenter.

3. Økoteamet vil kunne oversende kopier av dokumenter av betydning for

Mattilsynets arbeid under henvisning til politiregisterloven § 30 og § 27

etter nærmere avtale partene imellom.

4. Enhver bruk av overleverte dokumenter til Mattilsynet må avklares med

påtaleansvarlig på sakene før eventuell bruk i forvaltningssak. Dersom

Mattilsynet ønsker bruk av saksdokumenter i forvaltningssak, skal Mattilsynet

begjære saksdokumenter utlevert fra påtaleansvarlig på saken. En slik

begjæring skal være skriftlig.

5. Saksdokumentene må ikke, uten særskilt tillatelse, kopieres eller på annen

måte mangfoldiggjøres, de må ikke forevises eller gjøres tilgjengelig for

uvedkommende. Videre må dokumentene kun benyttes til det formål de er

begjært utlånt til.

6. Følgende personer ansatt i Mattilsynet, vil bistå under etterforskningen:

– Saksbehandler Kari Normann

7. Etterforskningsbistanden skjer under instruks fra påtaleansvarlig Ola

Nordmann i XX politidistrikt. og etter straffeprosesslovens regler, herunder

objektivitetskravet i straffeprosessloven § 55a fjerde ledd og § 226 tredje ledd.

8. Det nærmere omfanget av bistanden tilpasses partenes behov og ressurser.

Samarbeidet antas å vare frem til våren XXXX men kan forlenges ved behov

uten ny avtale.

9. For partenes øvrige plikter under samarbeidet vises det til bestemmelsene i

samarbeidsinstruksen.

XX.XX.XXXX

…………………

Politiadvokat

XX politidistrikt

…………………..

Mattilsynet

B 86 - 2023-24 - Endeligt svar på spørgsmål 2: Spm. om, hvordan man i vores nabolande samt Holland og Belgien har løst de problemer, som B 86 peger på

Retningslinjen er laget i samarbeid mellom politiet og Mattilsynet.

Arbeidsgruppen har bestått av Baard Birkeland (Mattilsynet), Antonia Christiansen (Mattilsynet),

Silje Gundersen (Mattilsynet), Mona Holm-Ross (Mattilsynet), Inger Helen Stenevik (Vest politidistrikt),

Grethe Møkkelgård Fossum (Trøndelag politidistrikt), Tuva Brørby (Økokrim) og Tone Strømsnes Olsen

(Økokrim).

Økokrim

Postboks 2096 Vika, 0125 Oslo

Telefon: 23 29 10 00

E-post: [email protected]

Mattilsynet

Postboks 383, 2381 Brumunddal

Telefon: 22 40 00 00

E-post: [email protected]

Foto: Kreditering på hvert bilde. Design: Økokrim