Folketingets Miljø- og Fødevareudvalg
Christiansborg
1240 København K
J.nr. 2024 - 6345
Den 1. juli 2024
Miljøministerens besvarelse af spørgsmål nr. 915 (MOF alm. del) stillet 7. juni 2014 efter ønske fra
Søren Egge Rasmussen (EL).
Spørgsmål nr. 915
”Vil
ministeren kontakte de norske myndigheder for at undersøge, hvordan man i Norge behandler
giftigt spildevand fra den norske olieindustri på rensningsanlæg uden brug af blandingszoner og uden
brug af fortynding, samtidig med at de tilladte årsmængder af hhv. cadmium, kobber og nikkel ligger
langt under de tilladte årsmængder for virksomheden IWS, tidligere RGS Nordic, som ligeledes
modtager spildevand fra den norske olieindustri?”
Svar
Jeg har forelagt spørgsmålet det norske Miljødirektoratet, der har svaret:
”I
Norge behandles prosessvann/vaskevann, klassifisert som farlig avfall (giftigt spildevand? ), ved
bruk av ulike renseløsninger. Avfallsfraksjonen som er sendt til Danmark har fortrinnsvis vært
oljeholdig vann med høyt saltinnhold. Dette vannet er vanskelig å behandle i biologiske rensetrinn.
Det blir derfor vanskelig å oppgi hvilke renseløsninger som brukes konkret til å kun behandle
prosessvann. Dessuten vil de fleste behandlingsanleggene motta og behandle prosessvann fra
landbasert industri, i tillegg til fra oljeindustrien. I tillegg behandles flere avfallsfraksjoner på
anleggene.
Renseløsningene som brukes er nevnt i BREFen for avfallsbehandling. Vi kan uansett gi et eksempel
på en trinnvis renseløsning for å behandle prosessvann:
1. Kjemisk felling og flotasjon for å fjerne olje og tungmetaller
2. Biologisk rensing med aktivt slam for å fjerne organisk materiale
3. Sedimentering, hvor vannet føres videre ut i resipient
4. Slammet sentrifugeres/avvannes, før det sendes til eksterne behandlingsanlegg. Rejektvannet
føres tilbake til vannrenseprosessen
Virksomhetene rapporterer sine årlige utslippsmengder hvert år i sine egenkontrollrapporter, som
sendes til og følges opp av Miljødirektoratet. Generelt viser egenkontrollrapportene at de fleste
virksomhetene, som også behandler prosessvann fra oljeindustrien, stort sett overholder årsgrensene
for kadmium, kobber og nikkel. Utslippstallene varierer, og noen år har enkelte virksomheter likevel
avvik fra årsgrensene. Dette følges i så fall opp med hver enkel virksomhet. Virksomhetene har uansett
et krav om å gjennomføre tiltak for å sikre at utslippsgrensene overholdes.
Det stemmer at Norge ikke har iverksatt innblandingssoner i vannforskriften. Det vil jo egentlig si at
regelverket i Norge er gjennomført strengere. Vi vurderer hvilke utslipp som kan tillates etter
vurderinger basert på vannforskriftens system. Vi kan ikke tillate utslipp som bidrar til forringelse av
vannforekomsten eller at miljømålet ikke oppnås. Vi har likevel et system med nærsoner, som betyr at
Miljøministeriet
•
Frederiksholms Kanal 26
•
1220 København K
Tlf. 38 14 21 42
• CVR
12854358
• EAN
5798000862005
•
•
www.mim.dk