SUU, Alm.del - 2020-21 - Endeligt svar på spørgsmål 1401: Spm. om, hvor forpligtende retningslinjerne for sundhedspersonernes håndtering af og støtte til børn og unge som pårørende er i de nordiske lande, til sundhedsministeren

Sundhedsudvalget 2020-21
SUU Alm.del
Offentligt

Utskrift fra Lovdata - 01.02.2021 11:59

Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven)

Dato

Departement

Sist endret

Ikrafttredelse

Rettsområde

LOV-1999-07-02-64

Helse- og omsorgsdepartementet

LOV-2020-12-04-134 fra 01.01.2021

01.01.2001, 14.04.2000

Arbeidsrett

►

Arbeidsforhold. Sysselsetting

Helse- og omsorgsrett

►

Helseforetak

Helse- og omsorgsrett

►

Helsepersonell

Korttittel

Helsepersonelloven – hpl

Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven)

Side 2

SUU, Alm.del - 2020-21 - Endeligt svar på spørgsmål 1401: Spm. om, hvor forpligtende retningslinjerne for sundhedspersonernes håndtering af og støtte til børn og unge som pårørende er i de nordiske lande, til sundhedsministeren

Utskrift fra Lovdata - 01.02.2021 11:59

Innholdsfortegnelse

Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) .......................................................................................1

Innholdsfortegnelse ...................................................................................................................................2

Kapittel 1. Lovens formål, virkeområde og definisjoner.......................................................................3

Kapittel 2. Krav til helsepersonells yrkesutøvelse ..................................................................................4

Kapittel 3. Krav til organisering av virksomhet.....................................................................................8

Kapittel 4. Særskilte regler i tilknytning til autorisasjon, krav om politiattest m.v. ..........................9

Kapittel 5. Taushetsplikt og opplysningsrett ........................................................................................10

Kapittel 6. Opplysningsplikt m.v. ..........................................................................................................15

Kapittel 7. Meldeplikt .............................................................................................................................18

Kapittel 8. Dokumentasjonsplikt

..........................................................................................................19

Kapittel 9. Vilkår for autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning...................................................21

Kapittel 10. Tildeling og bortfall av autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning...........................23

Kapittel 11. Reaksjoner m.v. ved brudd på lovens bestemmelser ......................................................24

Kapittel 12. Statens helsepersonellnemnd og Apotekklagenemnda....................................................29

Kapittel 13. Forskjellige bestemmelser..................................................................................................30

Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven)

Side 2

Utskrift fra Lovdata - 01.02.2021 11:59

tidligere

lover 13 juli 1956, 8 jan 1960 nr. 1, 11 juni 1971 nr. 54, 23 juni 1972 nr. 69, 9 mars 1973 nr. 13, 14 juni 1974 nr. 47, 13 juni

1980 nr. 42, 13 juni 1980 nr. 43 og 26 apr 1985 nr. 23.

Kapittel 1. Lovens formål, virkeområde og definisjoner

§ 1.

Lovens formål

Lovens formål er å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten samt tillit til

helsepersonell og helse- og omsorgstjenesten.

0 Endret ved lov 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252).

§ 2.

Lovens virkeområde

Loven gjelder helsepersonell og virksomheter som yter helsehjelp i riket.

Kongen gir forskrifter om lovens anvendelse på Svalbard

og Jan Mayen,

og kan fastsette særlige regler

under hensyn til de stedlige forhold.

I den utstrekning Kongen bestemmer i forskrift, gjelder loven for personer på norske skip

i utenriksfart, i

norske sivile luftfartøyer

i internasjonal trafikk, på installasjoner og fartøy i arbeid på norsk kontinentalsokkel

og på norsk redningsansvarsområde.

1 Se lov 17 juli 1925 nr. 11 § 1 (2).

2 Jf. lov 27 feb 1930 nr. 2.

3 Jf. sjøl. og lov 12 juni 1987 nr. 48, jf. lov 21 juni 2013 nr. 102.

4 Jf. lov 11 juni 1993 nr. 101 § 3-2 og § 3-12.

5 Jf. lov 21 juni 1963 nr. 12 § 1 annet punktum.

§ 3.

Definisjoner

Med helsepersonell menes i denne lov:

1. personell med autorisasjon etter § 48 a eller lisens etter § 49,

2. personell i helse- og omsorgstjenesten eller i apotek som utfører handlinger som nevnt i tredje ledd,

3. elever og studenter som i forbindelse med helsefaglig opplæring utfører handlinger som nevnt i tredje

ledd.

Departementet kan i forskrift bestemme at loven eller enkelte bestemmelser i loven skal gjelde for nærmere

angitt personell som ikke omfattes av første ledd, herunder personell som Norge etter folkerettslige regler er

forpliktet til å gi rett til å utøve yrke som helsepersonell midlertidig i Norge uten norsk autorisasjon, lisens eller

spesialistgodkjenning.

Med helsehjelp menes enhver handling som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende,

rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål og som utføres av helsepersonell.

Med helseinstitusjon menes institusjon som hører under spesialisthelsetjenesteloven

og helse- og

omsorgstjenesteloven.

Departementet kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om hvilke institusjoner

som skal omfattes.

0 Endret ved lover 21 des 2000 nr. 127 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1359), 9 mai 2008 nr. 33 (ikr. 1 nov 2008 iflg. res. 17

okt 2008 nr. 1125), 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252), 19 juni 2015 nr. 59 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res.

19 juni 2015 nr. 678).

1 Jf. særlig EØS-avtalen vedlegg VII nr. 1 (direktiv 2005/36).

2 Lov 2 juli 1999 nr. 61.

3 Lov 24 juni 2011 nr. 30.

Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven)

Side 2

Utskrift fra Lovdata - 01.02.2021 11:59

Kapittel 2. Krav til helsepersonells yrkesutøvelse

§ 4.

Forsvarlighet

Helsepersonell

skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som

kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.

Helsepersonell

skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise

pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje

ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. Helsepersonell har plikt til å delta i arbeid med

individuell plan når en pasient eller bruker har rett til slik plan etter pasient- og brukerrettighetsloven

§ 2-5.

Ved samarbeid med annet helsepersonell,

skal legen og tannlegen ta beslutninger i henholdsvis medisinske

og odontologiske spørsmål som gjelder undersøkelse og behandling av den enkelte pasient.

Departementet kan i forskrift bestemme at visse typer helsehjelp

bare kan gis av personell med særskilte

kvalifikasjoner.

0 Endret ved lov 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252).

1 Se § 3 (1).

2 Lov 2 juli 1999 nr. 63.

3 Se § 3 (3).

§ 5.

Bruk av medhjelpere

Helsepersonell

kan i sin virksomhet overlate bestemte oppgaver til annet personell hvis det er forsvarlig ut

fra oppgavens art, personellets kvalifikasjoner og den oppfølgning som gis. Medhjelpere er underlagt

helsepersonells kontroll og tilsyn.

Elever og studenter skal som regel bare gis oppgaver ut fra hensynet til opplæring.

1 Se § 3 (1).

§ 6.

Ressursbruk

Helsepersonell

skal sørge for at helsehjelpen

ikke påfører pasient, helseinstitusjon, trygden eller andre

unødvendig tidstap eller utgift.

0 Endret ved lov 16 juni 2017 nr. 53 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 16 juni 2017 nr. 762).

1 Se § 3 (1).

2 Se § 3 (3).

§ 7.

Øyeblikkelig hjelp

Helsepersonell

skal straks gi den helsehjelp

de evner når det må antas at hjelpen er påtrengende nødvendig.

Med de begrensninger som følger av pasient- og brukerrettighetsloven

§ 4-9, skal nødvendig helsehjelp gis

selv om pasienten ikke er i stand til å samtykke, og selv om pasienten motsetter seg helsehjelpen.

Ved tvil om helsehjelpen er påtrengende nødvendig, skal helsepersonell

foreta nødvendige undersøkelser.

Plikten gjelder ikke i den grad annet kvalifisert helsepersonell

påtar seg ansvaret for å gi helsehjelpen.

0 Endret ved lov 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252).

1 Se § 3 (1).

2 Se § 3 (3).

3 Lov 2 juli 1999 nr. 63.

Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven)

Side 2

Utskrift fra Lovdata - 01.02.2021 11:59

§ 8.

Pliktmessig avhold

Helsepersonell

skal ikke innta eller være påvirket av alkohol eller andre rusmidler i arbeidstiden.

Legemidler som er nødvendige på grunn av sykdom, regnes ikke som rusmidler etter første ledd.

Helsepersonell

som inntar slike legemidler, skal snarest orientere sin arbeidsgiver om dette.

Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om:

1. at helsepersonell

skal kunne pålegges å avgi utåndingsprøve, blodprøve eller lignende prøve ved mistanke

om overtredelse av første ledd,

2. forbud mot inntak av rusmidler i et nærmere bestemt tidsrom før tjenestetiden begynner, og

3. at helsepersonell

skal kunne bli fremstilt for prøvetaking med bistand fra politiet i de tilfellene

helsepersonell nekter, eller på annen måte unndrar seg, å avgi prøve.

0 Endret ved lov 4 mai 2012 nr. 23.

1 Se § 3 (1).

§ 9.

Forbud mot gaver m.v. i tjenesten

Helsepersonell

må verken på egne eller andres vegne motta gave, provisjon, tjeneste eller annen ytelse som

er egnet til å påvirke helsepersonells tjenestlige handlinger på en utilbørlig måte.

Helsepersonell

må heller ikke motta fra pasient

eller bruker gave, provisjon, tjeneste eller annen ytelse som

har mer enn en ubetydelig verdi.

Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvilke ytelser som er omfattet av første og annet

ledd.

0 Endret ved lov 22 juni 2012 nr. 46.

1 Sml. lov 16 juni 2017 nr. 67 § 39.

2 Se § 3 (1).

3 Jf. lov 2 juli 1999 nr. 63 § 1-3, a.

§ 10.

Informasjon til pasienter m.v.

Den som yter helse- og omsorgstjenester,

skal gi informasjon til den som har krav på det etter reglene i

pasient- og brukerrettighetsloven

§§ 3-2 til 3-4. I helseinstitusjoner

skal informasjon etter første punktum gis

av den som helseinstitusjonen utpeker.

Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om plikten til informasjon.

0 Endret ved lover 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252), 22 juni 2012 nr. 46.

1 Se § 3 (3).

2 Lov 2 juli 1999 nr. 63.

3 Se § 3 (4).

§ 10 a.

Helsepersonells plikt til å bidra til å ivareta mindreårige barn som er pårørende til foreldre eller

søsken

Helsepersonell

skal bidra til å ivareta det behovet for informasjon og nødvendig oppfølging som mindreårige

barn kan ha som følge av at barnets forelder eller søsken er pasient med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet

eller alvorlig somatisk sykdom eller skade.

Helsepersonell som yter helsehjelp

til pasient som nevnt i første ledd, skal søke å avklare om pasienten har

mindreårige barn eller mindreårige søsken og vedkommendes informasjons- eller oppfølgingsbehov.

Når det er nødvendig for å ivareta behovet til pasientens mindreårige barn, skal helsepersonellet blant annet

Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven)

Side 2

Utskrift fra Lovdata - 01.02.2021 11:59

a) samtale med pasienten om barnets informasjons- eller oppfølgingsbehov og tilby informasjon og

veiledning om aktuelle tiltak. Innenfor rammene av taushetsplikten skal helsepersonellet også tilby barnet

og andre som har omsorg for barnet, å ta del i en slik samtale

b) innhente samtykke til å foreta oppfølging som helsepersonellet anser som hensiktsmessig

c) bidra til at barnet og personer som har omsorg for barnet, i overensstemmelse med reglene om

taushetsplikt, gis informasjon om pasientens sykdomstilstand, behandling og mulighet for samvær.

Informasjonen skal gis i en form som er tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger.

Når det er nødvendig for å ivareta behovet til pasientens mindreårige søsken, skal helsepersonellet blant annet

tilby informasjon og veiledning om aktuelle tiltak. Så langt det er mulig, skal det gjøres i samråd med foreldre

eller andre som har omsorgen for søskenet. Tredje ledd bokstav b og c gjelder tilsvarende.

Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om innholdet i helsepersonellets plikter etter denne

bestemmelsen.

0 Tilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 70 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 11 des 2009 nr. 1501), endret ved lov 16 juni 2017 nr. 53 (ikr. 1 jan

2018 iflg. res. 8 des 2017 nr. 1951).

1 Sml. lov 2 juli 1999 nr. 61 § 3-7 a.

2 Se § 3 (1).

3 Se § 3 (3).

§ 10 b.

Helsepersonells plikt til å bidra til å ivareta mindreårige barn som er etterlatte etter foreldre eller

søsken

Helsepersonell skal bidra til å ivareta det behovet for informasjon og nødvendig oppfølging som mindreårige

barn kan ha som følge av at en forelder eller et søsken dør.

Helsepersonell skal, så langt det er mulig i samråd med foreldre eller andre med omsorgen for barnet, søke å

avklare barnets informasjons- eller oppfølgingsbehov og tilby informasjon og veiledning om aktuelle tiltak. Når

det er nødvendig for å ivareta barnets behov, skal helsepersonell innhente samtykke til å foreta oppfølging som

helsepersonellet anser som hensiktsmessig.

Informasjonen skal gis i en form som er tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, og opplysninger om

avdøde skal gis innenfor rammene som følger av § 24.

Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om innholdet i helsepersonellets plikter etter denne

bestemmelsen.

0 Tilføyd ved lov 16 juni 2017 nr. 53 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 8 des 2017 nr. 1951).

§ 11.

Rekvirering av reseptbelagte legemidler

Bare leger og tannleger kan rekvirere reseptbelagte legemidler. Departementet kan i forskrift bestemme at

annet helsepersonell

med autorisasjon eller lisens kan få begrenset rekvireringsrett.

Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om rekvirering av legemidler, herunder om utforming

og utfylling av resept og rekvisisjonsblankett. Det kan også bestemmes at bestemte legemidler eller kategorier

av legemidler helt eller delvis kan unntas fra denne retten.

0 Endret ved lov 16 juni 2017 nr. 53 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 16 juni 2017 nr. 762).

1 Se § 3.

§ 12.

Undersøkelser i forbindelse med straffbare forhold

Lege, sykepleier, helsesekretær eller bioingeniør skal etter anmodning fra politiet

ta blodprøve eller foreta

lignende undersøkelse av personer som er mistenkt for straffbart forhold under påvirkning av alkohol eller

annet berusende eller bedøvende middel når dette er hjemlet i lov

og kan skje uten fare.

Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven)

Side 2

Utskrift fra Lovdata - 01.02.2021 11:59

Lege skal etter anmodning fra påtalemyndigheten foreta kroppslig undersøkelse av mistenkte i straffesak når

slik undersøkelse er besluttet etter straffeprosessloven

§§ 157 eller 157 a. Videre skal lege etter anmodning fra

kriminalomsorgen foreta kroppslig undersøkelse av en innsatt i fengselsanstalt når slik undersøkelse er besluttet

etter reglene i straffegjennomføringsloven

§ 29.

Ved anmodning om rusprøve fra politiet,

ved vilkår for påtaleunnlatelse,

fra kriminalomsorgen,

ved vilkår

for betinget dom,

og fra ungdomskoordinator,

ved gjennomføring av ungdomsstraff

og ungdomsoppfølging,

skal lege, sykepleier, helsesekretær og bioingeniør ta blodprøve eller lignende rusprøve av personer som var

under 18 år på handlingstidspunket. Plikten inntrer når personen møter opp til prøvetaking

Lege, sykepleier, helsesekretær eller bioingeniør har ingen plikt til å foreta undersøkelser etter første til tredje

ledd av:

1. ektefelle, samboer, registrert partner,

forlovede eller av slektninger i rett opp- eller nedstigende linje,

søsken eller like nær besvogrede. Likt med slektskap regnes adoptiv- og fosterforhold.

2. person som helsepersonellet har til behandling.

Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om plikten til å foreta undersøkelser etter denne

paragrafen, og herunder fastsette bestemmelser om begrensninger i plikten og om fritak.

0 Endret ved lover 20 juni 2003 nr. 45 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712), 20 jan 2012 nr. 6 (ikr. 1 juli 2014 iflg. res. 13

juni 2014 nr. 721), 20 juni 2014 nr. 49 (ikr. 1 juli 2014 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 795), 6 feb 2015 nr. 8 (som etter sin ordlyd endrer

tredje ledd, her er endringen innført i fjerde ledd), 19 juni 2015 nr. 60 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 19 juni 2015 nr. 674), 21 juni 2017

nr. 90 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 21 juni 2017 nr. 821).

1 Jf. lov 4 aug 1995 nr. 53.

2 Se lover 18 juni 1965 nr. 4 § 22 a, 11 juni 1993 nr. 101 § 6-11, 26 juni 1998 nr. 47 § 36, strpl. § 157.

3 Lov 22 mai 1981 nr. 25.

4 Lov 18 mai 2001 nr. 21.

5 Jf. lover 18 juni 1965 nr. 4 § 22 a, 11 juni 1993 nr. 101 § 6-11 (3), sjøl. § 145, lov 26 juni 1998 nr. 47 § 36.

6 Jf. strpl. § 69 (3).

7 Jf. lov 18 mai 2001 nr. 21 § 29.

8 Jf. strl. § 37, f.

9 Se lov 20 juni 2014 nr. 49 § 3.

10 Jf. lov 20 juni 2014 nr. 49 §§ 22 flg.

11 Se el. § 95.

§ 12 a.

Undersøkelser mv. etter pålegg fra Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten

Helsepersonell skal medvirke til eller underkaste seg utåndingsprøve, blodprøve og klinisk legeundersøkelse

som pålegges av undersøkelseskommisjonen etter lov om Statens undersøkelseskommisjon for helse- og

omsorgstjenesten

§ 9 andre ledd.

0 Tilføyd ved lov 16 juni 2017 nr. 56 (ikr. 1 mai 2019 iflg. res. 26 apr 2019 nr. 541).

1 Lov 16 juni 2017 nr. 56.

§ 13.

Markedsføring

av helse- og omsorgstjenester skal være forsvarlig, nøktern og saklig.

Ved markedsføring av virksomhet som yter helse- og omsorgstjenester,

gjelder første ledd tilsvarende.

Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om markedsføring av helse- og omsorgstjenester,

kan herunder fastsette forbud mot visse former for markedsføring.

0 Endret ved lov 22 juni 2012 nr. 46.

1 Jf. lov 9 jan 2009 nr. 2.

2 Se § 3 (3).

Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven)

Side 2

Utskrift fra Lovdata - 01.02.2021 11:59

§ 14.

Beordring av helsepersonell til vaktordninger

Departementet kan bestemme at helsepersonell

skal delta i vaktordning på det sted der de bor eller arbeider.

Departementet kan gi nærmere forskrifter om gjennomføring m.v. av vaktordninger.

1 Se § 3 (1).

§ 15.

Krav til attester, erklæringer o.l.

Den som utsteder attest, erklæring o.l. skal være varsom, nøyaktig og objektiv. Attest, erklæring o.l. skal

være korrekt og bare inneholde opplysninger som er nødvendige for formålet. Attest, erklæring o.l. skal

inneholde alle opplysninger som helsepersonellet bør forstå er av betydning for mottageren og for formålet med

attesten, erklæringen o.l. Helsepersonellet

skal gjøre det klart dersom attesten, erklæringen o.l. bare bygger på

en begrenset del av de relevante opplysningene helsepersonellet har. Helsepersonell som er inhabil etter

forvaltningsloven

§ 6, skal ikke utstede attest, erklæring o.l.

Når helsepersonell forstår at det kan ha særlig betydning hvordan spesielt sensitive faktiske forhold beskrives

i en attest, erklæring o.l. til et forsikringsselskap, skal han eller hun ta dette opp med pasienten.

Når det skal utleveres helseopplysninger til et forsikringsselskap, og selskapet kan forstå disse opplysningene

som uttrykk for en alvorlig sykdom, skal pasienten orienteres om dette først, dersom det må antas at han eller

hun er ukjent med forholdet.

Departementet kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om utforming av og innhold i attester,

erklæringer o.l.

0 Endret ved lover 9 mai 2008 nr. 34 (ikr. 1 nov 2008 iflg. res. 24 okt 2008 nr. 1143), 27 juni 2008 nr. 65 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 27

juni 2008 nr. 750) som endret ved lov 14 nov 2008 nr. 80.

1 Se § 3 (1).

2 Lov 10 feb 1967.

Kapittel 3. Krav til organisering av virksomhet

§ 16.

Organisering av virksomhet som yter helse- og omsorgstjenester

Virksomhet som yter helse- og omsorgstjenester,

skal organiseres slik at helsepersonellet

blir i stand til å

overholde sine lovpålagte plikter.

Departementet kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om ordinering av legemidler gjennom

virksomhetens prosedyrer som skal kunne erstatte leges eller tannleges individuelle ordinering til

enkeltpasienter.

0 Endret ved lover 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252), 22 juni 2012 nr. 46.

1 Jf. § 3 (4).

2 Se § 3 (1).

§ 17.

Opplysninger om forhold som kan medføre fare for pasienter eller brukere

Helsepersonell

skal av eget tiltak gi tilsynsmyndighetene

informasjon om forhold som kan medføre fare for

pasienters eller brukeres sikkerhet. Det skal ikke gis informasjon om taushetsbelagte opplysninger.

0 Endret ved lov 16 juni 2017 nr. 53 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 16 juni 2017 nr. 762).

1 Se § 3 (1).

2 Se lov 15 des 2017 nr. 107.

Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven)

Side 2

Utskrift fra Lovdata - 01.02.2021 11:59

Kapittel 4. Særskilte regler i tilknytning til autorisasjon, krav om

politiattest m.v.

0 Overskriften endret ved lov 22 des 2006 nr. 100 (ikr. 1 apr 2007 iflg. res. 22 des 2006 nr. 1527).

§ 18.

Melding om helsepersonells virksomhet

Helsepersonell

med autorisasjon eller lisens i privat virksomhet skal gi melding til kommune eller regionalt

helseforetak

når de åpner, overtar eller trer inn i virksomhet som er omfattet av loven. Melding skal også gis

ved virksomhetens opphør.

Dersom helsepersonell skal yte tjenester til barn eller personer med utviklingshemning, skal politiattest som

nevnt i § 20 a vedlegges meldingen. Inneholder meldingen en politiattest med merknader, skal den straks

oversendes Fylkesmannen.

Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvilke opplysninger som skal gis etter første ledd,

når disse skal gis og hvordan de skal registreres og formidles videre til et sentralt register.

0 Endret ved lover 15 juni 2001 nr. 93 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417), 22 des 2006 nr. 100 (ikr. 1 apr 2007 iflg. res. 22

des 2006 nr. 1527), 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252).

1 Se § 3 (1).

2 Jf. lov 15 juni 2001 nr. 93 § 2.

3 Jf. lov 20 juni 2014 nr. 43.

§ 19.

Melding til arbeidsgiver om bierverv og andre engasjement i annen virksomhet

Helsepersonell

med autorisasjon eller lisens skal av eget tiltak gi arbeidsgiveren opplysninger om bierverv

og engasjement, eierinteresser o.l. i annen virksomhet som vil kunne komme i konflikt med hovedarbeidsgivers

interesser.

Arbeidsgiveren kan i tillegg kreve at helsepersonell

med autorisasjon eller lisens gir opplysninger om all

helsefaglig virksomhet som helsepersonellet utfører som selvstendig næringsdrivende, for andre arbeids- eller

oppdragsgivere i Norge eller i utlandet, og om eierinteresser, samarbeidsforhold o.l.

Det skal gis opplysning om virksomhetens navn og arten og omfanget av helsepersonells bierverv eller

engasjement.

Denne bestemmelsen begrenser ikke plikten til å opplyse om bierverv som følger av avtale eller andre

rettsregler.

1 Se § 3 (1).

§ 20.

Plikter etter pasientskadeloven

Den som utenfor den offentlige helse- og omsorgstjenesten yter helsehjelp som nevnt i pasientskadeloven

1, skal melde fra og yte tilskudd til Norsk Pasientskadeerstatning etter pasientskadeloven § 8.

0 Endret ved lover 29 juni 2007 nr. 78 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 31 okt 2008 nr. 1611), 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16

des 2011 nr. 1252).

1 Lov 15 juni 2001 nr. 53.

§ 20 a.

Krav om politiattest

Den som skal yte spesialisthelsetjenester og tannhelsetjenester til barn skal fremlegge politiattest som nevnt i

politiregisterloven

§ 39 første ledd ved tilbud om stilling, ved inngåelse av avtale etter tannhelsetjenesteloven

§ 4-2 første ledd og spesialisthelsetjenesteloven

§ 2-1 a sjette ledd, samt ved melding om åpning, overtagelse

og inntreden i privat virksomhet, jf. § 18.

Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven)

Side 2

Utskrift fra Lovdata - 01.02.2021 11:59

Den som skal yte spesialisthelsetjenester og tannhelsetjenester til personer med utviklingshemming skal i

tilfeller som nevnt i første ledd fremlegge politiattest som viser om vedkommende er siktet, tiltalt, har vedtatt

forelegg eller er dømt for brudd på overtredelse av straffeloven 1902

§§ 192, 193, 194, 195, 196, 197, 199, 200

annet ledd, 201 første ledd bokstav c, 203 eller 204 a og straffeloven 2005

§§ 291, 293, 294, 295, 296, 299,

301, 302, 303, 304, 305, 309, 310, 311, 312 og 314. Overtredelsen skal anmerkes i samsvar med

politiregisterloven

§ 41 nr. 1.

Plikten etter første og annet ledd omfatter ikke den som bare sporadisk yter slike tjenester og som i

alminnelighet ikke vil være alene med barn eller personer med utviklingshemming.

Politiattest som nevnt i første og annet ledd skal ikke være eldre enn tre måneder.

Den som har vedtatt forelegg eller er dømt for overtredelser av straffeloven 1902

§§ 192, 193, 194, 195, 196,

197, 199, 200 annet ledd, 201 første ledd bokstav c, 203 eller 204 a eller straffeloven 2005

§§ 291, 293, 294,

295, 296, 299, 301, 302, 303, 304, 305, 309, 310, 311, 312 og 314, er utelukket fra å yte helse- og

omsorgstjenester til barn eller personer med utviklingshemming.

Den som yter tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven skal fremlegge politiattest som nevnt i helse- og

omsorgstjenesteloven

§ 5-4.

0 Tilføyd ved lov 22 des 2006 nr. 100 (ikr. 1 apr 2007 iflg. res. 22 des 2006 nr. 1527), endret ved lover 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan

2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252), 21 juni 2013 nr. 82 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 27 sep 2013 nr. 1132 som endret ved res. 13 des

2013 nr. 1449), 11 des 2015 nr. 98 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 11 des 2015 nr. 1438), 17 juni 2016 nr. 49 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 9 des

2016 nr. 1460).

1 Lov 28 mai 2010 nr. 16 kap. 7.

2 Lov 3 juni 1983 nr. 54.

3 Lov 2 juli 1999 nr. 61.

4 Lov 22 mai 1902 nr. 10.

5 Lov 20 mai 2005 nr. 28.

6 Lov 24 juni 2011 nr. 30.

Kapittel 5. Taushetsplikt og opplysningsrett

§ 21.

Hovedregel om taushetsplikt

Helsepersonell

skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller

sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell.

1 Se § 3 (1), jf. § 25, § 26, § 29.

Merknad fra Anne Kjersti Befring, skrevet 24. februar 2019 21:37

Taushetsplikten bygger på en langvarig tradisjon og oppfattes som grunnleggende for å kunne ha en velfungerende

helsetjeneste for alle. I GDPR art. 9 nr. 2 henvises det til nasjonal lovgivning når det gjelder blant annet helsehjelp, og

til taushetsplikten i art. 9 nr. 3. Taushetsplikten begrunnes både i at den skal gi trygghet til å oppsøke helsetjenesten,

avgivelse av informasjon og innhenting av informasjon. I hpl. kap. 5 fra § 22-29 er det unntak fra taushetsplikten uten

at det innebærer plikt til å avgi opplysninger. I kap. 6 og 7 er det opplysningsplikter. Hpl. § 23 regulerer både når

taushetsplikten inntrer og en generell adgang til å fravike plikten ved tungtveiende grunner. Taushetsplikten opphører

ikke når opplysninger dokumenteres og skal ivaretas ved tilgangskontroll og ev. sperring av særskilt sensitive

opplysninger.

Narkotikaposedommen fra 2013, HR-2013-2333-A – Rt-2013-1442, legger vekt på tryggheten til å oppsøke

helsetjenesten og viser til betydningen av plikten og aktivitetsplikten som påhviler helsepersonell for å hindre at

uvedkommende får helseopplysninger. Det personlige ansvaret må ses i sammenheng med helsevirksomhetenes

Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven)

Side 2

Utskrift fra Lovdata - 01.02.2021 11:59

tilretteleggingsplikt i blant annet hp. § 16.

De individuelle hensynene er knyttet til tillit og beskyttelse av privatlivet, og der den reviderte bestemmelsen i

Grunnloven § 102, kan få økt betydning.

Helsepersonells taushetsplikt er strengere enn den forvaltningsrettslige taushetsplikt i forvaltningsloven § 13 flg.

Helsepersonells taushetsplikt kan f.eks. ikke oppheves av andre.

Domstolene er pålagt et forbud mot å ta i mot vitneprov fra noen helsepersonellgrupper omfattet av taushetsplikten, se

tvl. § 22-5 og strpl. § 119. Overfor påtalemyndigheten er det bevisforbud og bevisfritak mht dokumenter, f.eks.

pasientjournalen. De helsepersonellgruppene som er omfattet er leger, psykologer, apotekere, jordmødre og

sykepleiere. Andre yrkesgrupper er regulert av tvl. § 22-3, som i sin helhet bygger på strpl. § 118. Tvl. § 22-3 andre

ledd gjelder dem som ikke hører til de særskilt oppregnede grupper i tvl. § 22-5.

I utredningen av ny straffeprosesslov NOU 2016:24 foreslås det å utvide kretsen av yrkesgrupper omfattet av

bevisforbud til blant annet å gjelde alle helsepersonell etter helsepersonelloven § 48, se lovutkastet § 8-3 første ledd

bokstav c og d, og spesialmerknaden på side 575.

Merk at administrativt ansatte i helsevirksomheter både kan være omfattet av hpl. § 21 gjennom henvisning i

pasientjournalloven § 15, eller av forvaltninglovens taushetsplikt, se spesialisthelsetjenesteloven § 6-1, helse- og

omsorgstjenesteloven § 12-1. I helseforskningsloven § 7 er det en særskilt taushetsplikt som ikke henviser til

forvaltningsloven.

Stikkord: Taushetspliktens begrunnelse; taushetsplikt

§ 21 a.

Forbud mot urettmessig tilegnelse av taushetsbelagte opplysninger

Det er forbudt å lese, søke etter eller på annen måte tilegne seg, bruke eller besitte opplysninger som nevnt i §

21 uten at det er begrunnet i helsehjelp til pasienten, administrasjon av slik hjelp eller har særskilt hjemmel i

lov eller forskrift.

0 Tilføyd ved lov 9 mai 2008 nr. 34 (ikr. 9 mai 2008 iflg. res. 9 mai 2008 nr. 442).

Merknad fra John Christian Elden, skrevet 17. april 2016 16:05

Etter lovens § 67 finner påtale bare sted dersom almenne hensyn krever dette eller statens helsetilsyn fremsetter

påtalebegjæring. Dette understreker bestemmelsens offentligrettslige karakter.

I beslutning av 6.1.2016 i spørsmål om helsetilsynet skal begjære påtale ved journalsniking, uttaler tilsynet følgende

(sak 2015/2105)

"Statens helsetilsyn viser videre til at brudd på helsepersonelloven § 21 a normalt vil være forsettlige, og uansett grovt

Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven)

Side 2

Utskrift fra Lovdata - 01.02.2021 11:59

uaktsomme, slik at skyldkravet i § 67 som regel vil være oppfylt.

Etter vår vurdering bør imidlertid begjæring av påtale reserveres til tilfeller hvor omfanget av de urettmessige

oppslagene for eksempel bærer preg av kartlegging av omgangskrets og/eller samtidig brudd på taushetsplikten i § 21"

Helsetilsynet uttaler videre at mindre alvorlige overtredelser bør behandles administrativt av dem, og ikke gjennom

straffesaker.

Stikkord: Påtalebegjæring. Krav til omfanget av overtredelsen.

§ 22.

Samtykke til å gi informasjon

Taushetsplikt etter § 21 er ikke til hinder for at opplysninger gjøres kjent for den opplysningene direkte

gjelder, eller for andre i den utstrekning den som har krav på taushet samtykker. Et forsikringsselskap kan

likevel ikke få adgang eller kjennskap til opplysninger som den opplysningene direkte gjelder, kan nektes

innsyn i etter pasient- og brukerrettighetsloven

§ 5-1 annet ledd.

For personer under 16 år gjelder reglene i pasient- og brukerrettighetsloven

§ 4-4 tilsvarende for samtykke

etter første ledd.

For personer over 16 år som ikke er i stand til å vurdere spørsmålet om samtykke av grunner som nevnt i

pasient- og brukerrettighetsloven

§ 3-3 annet ledd, kan nærmeste pårørende

gi samtykke etter første ledd.

0 Endret ved lover 27 juni 2008 nr. 65 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 27 juni 2008 nr. 750), 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16

des 2011 nr. 1252), 16 juni 2017 nr. 53 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 8 des 2017 nr. 1951).

1 Lov 2 juli 1999 nr. 63.

2 Se lov 2 juli 1999 nr. 63 § 1-3, b.

§ 23.

Begrensninger i taushetsplikten

Taushetsplikt etter § 21 er ikke til hinder for:

1. at opplysninger gis den som fra før er kjent med opplysningene,

2. at opplysninger gis når ingen berettiget interesse tilsier hemmelighold,

3. at opplysninger gis videre når behovet for beskyttelse må anses ivaretatt ved at individualiserende

kjennetegn er utelatt,

4. at opplysninger gis videre når tungtveiende private eller offentlige interesser gjør det rettmessig å gi

opplysningene videre,

5. at opplysninger gis videre når helsepersonell gjennom sin yrkesutøvelse har grunn til å tro at dyr blir utsatt

for slik mishandling eller alvorlig svikt vedrørende miljø, tilsyn og stell at det anses rettmessig å gi

opplysningene videre til Mattilsynet

eller politiet eller

6. at opplysningene gis videre etter regler fastsatt i lov eller i medhold av lov når det er uttrykkelig fastsatt

eller klart forutsatt at taushetsplikt ikke skal gjelde.

0 Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 97 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 703).

1 Jf. lov 19 des 2003 nr. 124.

§ 24.

Opplysninger etter en persons død

Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven)

Side 2

Utskrift fra Lovdata - 01.02.2021 11:59

Taushetsplikt etter § 21 er ikke til hinder for at opplysninger om en avdød person gis videre dersom vektige

grunner taler for dette. I vurderingen av om opplysninger skal gis, skal det tas hensyn til avdødes antatte vilje,

opplysningenes art og de pårørende

og samfunnets interesser.

Nærmeste pårørende

har rett til innsyn i journal etter en persons død hvis ikke særlige grunner taler mot det.

1 Jf. lov 2 juli 1999 nr. 63 § 1-3, b.

§ 25.

Opplysninger til samarbeidende personell

Med mindre pasienten motsetter seg det, kan taushetsbelagte opplysninger gis til samarbeidende personell når

dette er nødvendig for å kunne gi forsvarlig helsehjelp.

Taushetsplikt etter § 21 er heller ikke til hinder for at personell som bistår med elektronisk bearbeiding av

opplysningene, eller som bistår med service og vedlikehold av utstyr, får tilgang til opplysninger når slik

bistand er nødvendig for å oppfylle lovbestemte krav til dokumentasjon.

Med mindre pasienten motsetter seg det, kan taushetsbelagte opplysninger gis til samarbeidende personell når

dette er nødvendig for å ivareta behovene til pasientens mindreårige barn eller mindreårige søsken, jf. § 10 a.

Personell som nevnt i første, andre og tredje ledd har samme taushetsplikt som helsepersonell.

0 Endret ved lover 19 juni 2009 nr. 68, 19 juni 2009 nr. 70 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 11 des 2009 nr. 1501), 20 juni 2014 nr. 43 (ikr. 1

jan 2015 iflg. res. 19 des 2014 nr. 1732), 16 juni 2017 nr. 53 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 8 des 2017 nr. 1951).

1 Se § 3 (3).

§ 26.

Opplysninger til virksomhetens ledelse og til administrative systemer

Den som yter helsehjelp,

kan gi opplysninger til virksomhetens ledelse når dette er nødvendig for å kunne gi

helsehjelp, eller for internkontroll og kvalitetssikring av tjenesten. Opplysningene skal så langt det er mulig, gis

uten individualiserende kjennetegn.

Ved samarbeid om behandlingsrettede helseregistre etter pasientjournalloven

§ 9 kan slike opplysninger

også gis til ledelsen i samarbeidende virksomhet.

Den som yter helsehjelp,

skal uten hinder av taushetsplikten i § 21 gi vedkommende virksomhets

pasientadministrasjon pasientens personnummer

og opplysninger om diagnose, eventuelle hjelpebehov,

tjenestetilbud, innskrivnings- og utskrivningsdato samt relevante administrative data.

Reglene om taushetsplikt gjelder tilsvarende for personell i pasientadministrasjonen.

0 Endret ved lov 20 juni 2014 nr. 43 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 19 des 2014 nr. 1732).

1 Se § 3 (3).

2 Lov 20 juni 2014 nr. 42.

3 Jf. lov 9 des 2016 nr. 88 § 2-2.

§ 27.

Opplysninger som sakkyndig

Taushetsplikt etter § 21 er ikke til hinder for at helsepersonell

som opptrer som sakkyndig gir opplysninger

til oppdragsgiver, dersom opplysningene er mottatt under utførelse av oppdraget og har betydning for dette.

Den som opptrer som sakkyndig, skal gjøre pasienten oppmerksom på oppdraget og hva dette innebærer.

1 Se § 3 (1).

§ 28.

Opplysninger til arbeidsgiver

Departementet kan gi forskrift om adgangen til å gi opplysninger om en arbeidstakers helseforhold videre til

arbeidsgiveren, i den grad opplysningene gjelder arbeidstakerens skikkethet til et bestemt arbeid eller oppdrag.

Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven)

Side 2

Utskrift fra Lovdata - 01.02.2021 11:59

§ 29.

Opplysninger til forskning mv.

Departementet kan bestemme at opplysninger kan eller skal gjøres tilgjengelige til bruk for forskning, og at

opplysningene skal kunne tilgjengeliggjøres og brukes uten hinder av taushetsplikt etter § 21. Reglene om

taushetsplikt etter denne loven gjelder tilsvarende for den som mottar opplysningene. Departementet kan sette

vilkår for bruken av opplysningene for å verne den registrertes grunnleggende rettigheter og interesser.

Departementet kan delegere myndigheten etter første ledd til den regionale komiteen for medisinsk og

helsefaglig forskningsetikk.

Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om bruk av taushetsbelagte opplysninger i forskning.

Departementet kan i forskrift regulere helsepersonells

rett til tilgjengeliggjøring og bruk av taushetsbelagte

opplysninger til andre formål enn helsehjelp når pasienten har gitt samtykke. Det gjelder formål som forsikring,

kredittinstitusjoner o.l.

0 Endret ved lover 19 juni 2009 nr. 73 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 26 juni 2009 nr. 866), 15 juni 2018 nr. 38 (ikr. 20 juli 2018 iflg.

meddelelse 17 juli 2018 nr. 1195).

Endres

ved lov 4 des 2020 nr. 133 (ikr. fra den tid Kongen bestemmer).

1 Se lov 28 apr 2017 nr. 23 § 10.

2 Se § 3 (1).

§ 29 a.

Opplysninger om særreaksjonsdømte utlendinger

Lovbestemt taushetsplikt er ikke til hinder for at det gis nødvendige opplysninger om særreaksjonsdømte

utlendinger til utlendingsmyndighetene til bruk i en utvisningssak.

Ved utvisning av en utlending som utholder en strafferettslig særreaksjon,

er lovbestemt taushetsplikt ikke til

hinder for at det til helse- og omsorgstjenesten i mottakerstaten gis opplysninger som er nødvendige for at

mottakerstaten skal kunne vurdere vedkommendes behov for helsemessig oppfølging eller behov for å

underlegges en behandling som kan beskytte samfunnet der mot gjentakelsesfare som nevnt i straffeloven

62.

0 Tilføyd ved lov 24 apr 2015 nr. 22 (ikr. 1 mai 2015 iflg. res. 24 apr 2015 nr. 405), endret ved lov 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt

2015).

1 Jf. lov 15 mai 2008 35 kap. 8.

2 Jf. strl. kap. 7 og 12.

3 Lov 20 mai 2005 nr. 28.

§ 29 b.

Opplysninger til helseanalyser, kvalitetssikring, administrasjon mv.

Departementet kan bestemme at opplysninger kan eller skal gjøres tilgjengelige til bruk for helseanalyser og

kvalitetssikring, administrasjon, planlegging eller styring av helse- og omsorgstjenesten og at opplysningene

skal kunne tilgjengeliggjøres og brukes uten hinder av taushetsplikt etter § 21. Reglene om taushetsplikt etter

denne loven gjelder tilsvarende for den som mottar opplysningene.

Tilgjengeliggjøring kan bare skje dersom bruken av opplysningene er av vesentlig interesse for samfunnet og

hensynet til pasientens integritet og velferd er ivaretatt. Graden av personidentifikasjon skal ikke være større

enn nødvendig for det aktuelle formålet. Kun i særskilte tilfeller kan det gis tillatelse til bruk av direkte

personidentifiserbare opplysninger som for eksempel navn eller fødselsnummer.

Departementet kan sette vilkår for bruken av opplysningene for å verne den registrertes grunnleggende

rettigheter og interesser.

0 Tilføyd ved lov 9 apr 2010 nr. 14, endret ved lover 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252), 20 juni 2014

nr. 43 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 19 des 2014 nr. 1732), 15 juni 2018 nr. 38 (ikr. 20 juli 2018 iflg. meddelelse 17 juli 2018 nr. 1195).

Oppheves

ved lov 4 des 2020 nr. 133 (ikr. fra den tid Kongen bestemmer).

§ 29 c.

Opplysninger til bruk i læringsarbeid og kvalitetssikring

Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven)

Side 2

Utskrift fra Lovdata - 01.02.2021 11:59

Med mindre pasienten motsetter seg det, kan taushetsbelagte opplysninger gjøres tilgjengelige for

helsepersonell som tidligere har ytt helsehjelp til pasienten i et konkret behandlingsforløp. Opplysningene må

være nødvendige og relevante for helsepersonellets egen læring eller for kvalitetssikring av helsehjelpen.

Helsepersonellet må ha autorisasjon eller lisens etter §§ 48 og 49.

Tilgjengeliggjøring etter første ledd skal dokumenteres. Den dataansvarlige skal minst dokumentere

informasjon om:

a) identitet og organisatorisk tilhørighet til den som helseopplysninger har blitt gjort tilgjengelige for

b) at grunnlaget for tilgjengeliggjøringen er læring og kvalitetssikring knyttet til tidligere pasient

c) tidsperioden for tilgjengeliggjøringen

d) hvilke opplysninger som blir tilgjengeliggjort.

0 Tilføyd ved lov 14 juni 2013 nr. 39 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 641), endret ved lover 20 juni 2014 nr. 43 (ikr. 1 jan

2015 iflg. res. 19 des 2014 nr. 1732), 15 juni 2018 nr. 38 (ikr. 20 juli 2018 iflg. meddelelse 17 juli 2018 nr. 1195), 4 des 2020 nr. 134

(ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 4 des 2020 nr. 2622).

Kapittel 6. Opplysningsplikt m.v.

§ 30.

Opplysningsplikt til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen

Bestemmelsene i helsetilsynsloven

§ 7 om plikt til å gi tilsynsmyndigheten opplysninger og adgang til

virksomheten på anmodning og adgang til å gi tilsynsmyndigheten opplysninger av eget tiltak uten hinder av

taushetsplikt

, gjelder for alt helsepersonell

og annet personell som yter helse- og omsorgstjenester.

0 Endret ved lover 29 aug 2003 nr. 87 (ikr. 1 sep 2003 iflg. res. 29 aug 2003 nr. 1092), 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16

des 2011 nr. 1252), 15 des 2017 nr. 107 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 26 apr 2019 nr. 541).

1 Lov 15 des 2017 nr. 107.

2 Jf. kap. 5.

3 Se § 3 (1).

§ 30 a.

Opplysninger til Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten

Helsepersonell skal gi undersøkelseskommisjonen adgang til virksomhetens lokaler og opplysninger etter lov

om Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten

§ 9.

Helsepersonell skal forklare seg for Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten etter lov

om Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten

§ 10.

0 Tilføyd ved lov 16 juni 2017 nr. 56 (ikr. 1 mai 2019 iflg. res. 26 apr 2019 nr. 541).

1 Lov 16 juni 2017 nr. 56.

§ 31.

Opplysninger til nødetater

Helsepersonell

skal varsle politi

og brannvesen

dersom dette er nødvendig for å avverge alvorlig skade på

person eller eiendom.

1 Se § 3 (1).

2 Jf. lov 4 aug 1995 nr. 53.

3 Jf. lov 14 juni 2002 nr. 20 § 8.

§ 32.

Opplysninger til den kommunale helse- og omsorgstjenesten

Den som yter helsehjelp,

skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som bør føre til tiltak fra den

kommunale helse- og omsorgstjenesten,

og skal av eget tiltak gi den kommunale helse- og omsorgstjenesten

Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven)

Side 2

Utskrift fra Lovdata - 01.02.2021 11:59

opplysninger om slike forhold etter å ha innhentet samtykke fra pasienten, eller så langt opplysningene ellers

kan gis uten hinder av taushetsplikt etter § 21.

Uten hinder av taushetsplikt etter § 21 skal helsepersonell

av eget tiltak gi opplysninger til den kommunale

helse- og omsorgstjenesten,

når det er grunn til å tro at en gravid kvinne misbruker rusmidler på en slik måte at

det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade, jf. helse- og omsorgstjenesteloven

§ 10-3. Også

etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av den kommunale helse- og

omsorgstjenesteloven, skal helsepersonell gi slike opplysninger.

I helseinstitusjoner

skal det utpekes en person som skal ha ansvaret for utleveringen av slike opplysninger.

0 Endret ved lov 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252).

1 Se § 3 (3).

2 Se lov 24 juni 2011 nr. 30.

3 Se § 3 (1).

4 Lov 24 juni 2011 nr. 30.

5 Se § 3 (4).

§ 33.

Opplysningsplikt til barnevernet

Den som yter helsehjelp,

skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra

barneverntjenesten.

Helsepersonell

skal uten hinder av taushetsplikt etter § 21 melde fra til barneverntjenesten

uten ugrunnet

opphold

a) når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige

omsorgen eller annen alvorlig omsorgssvikt,

b) når det er grunn til å tro at et barn har en livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade og ikke

kommer til undersøkelse eller behandling, eller at et barn med nedsatt funksjonsevne eller et spesielt

hjelpetrengende barn ikke får dekket sitt særlige behov for behandling eller opplæring,

c) når et barn viser alvorlige atferdsvansker i form av alvorlig eller gjentatt kriminalitet, misbruk av

rusmidler eller en annen form for utpreget normløs atferd,

d) når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli utnyttet til menneskehandel.

Helsepersonell plikter også å gi opplysninger etter pålegg i samsvar med barnevernloven

§ 6-4.

I helseinstitusjoner

skal det utpekes en person som skal ha ansvaret for videreformidling av opplysninger

etter annet og tredje ledd. Denne personen skal uten ugrunnet opphold gi melder tilbakemelding på om melding

etter annet ledd er videreformidlet. Dersom meldingen ikke er videreformidlet, skal det begrunnes. Melder har

fortsatt et ansvar for å melde, dersom melder mener at vilkårene etter annet ledd er oppfylt. Personen som har

ansvaret for videreformidling av opplysningene skal også påse at barneverntjenestens tilbakemeldinger etter

barnevernloven

§ 6-7 a, uten ugrunnet opphold videreformidles til melder.

0 Endret ved lov 20 apr 2018 nr. 5 (ikr. 1 juli 2018 iflg. res. 8 juni 2018 nr. 839).

1 Se § 3 (3).

2 Se lov 17 juli 1992 nr. 100.

3 Se § 3.

4 Lov 17 juli 1992 nr. 100.

5 Se § 3 (4).

Merknad fra Høgskolen i Østfold, skrevet 7. mars 2013 11:14

I henhold til barnevernloven § 6-4 annet og tredje ledd har også helsepersonell opplysningsplikt overfor

barneverntjenesten uten hinder av taushetsplikt hvis det er grunn til å tro at det er fare for utnyttelse av et barn til

menneskehandel, jf. bvl. § 4-29.

Etter pålegg fra de organer som er ansvarlig for gjennomføring av barnevernloven har helsepersonell også plikt til å gi

Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven)

Side 2

Utskrift fra Lovdata - 01.02.2021 11:59

nødvendige opplysninger i forbindelse med sak som fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker skal avgjøre etter bvl.

§§ 4-19 (samværsrett) , 4-20 (fratakelse av foreldreansvar) og 4-21 (oppheving av vedtak om omsorgsovertakelse),

herunder slike opplysninger som er nødvendige for å kunne vurdere om en flytting tilbake til foreldrene, eller samvær

med disse, vil kunne føre til en situasjon eller risiko for barnet som nevnt i bvl. §§ 4-10, 4-11 eller 4-12. Denne

utvidelsen av opplysningsplikten i hlspl. § 33 er en konsekvens av bvl. § 6-4 tredje ledd.

Stikkord: Opplysningsplikt til barneverntjenesten

Merknad fra Anne Kjersti Befring, skrevet 31. mai 2018 19:36

I lovens forarbeider er opplysningsplikter omtalt som «pliktmessig tilsidesettelse av taushetsplikten i de tilfeller det er

bestemt at visse opplysninger skal gis», se Ot.prp.nr.13 (1998-1999) s. 101 og s. 104. Det er dermed lagt til grunn at

taushetsplikten er hovedregelen og gjelder med mindre vilkårene i plikten til å gi opplysninger oppfylles.

Dersom opplysninger videreformidles uten at vilkårene er oppfylt, kan det være brudd på taushetsplikten. Med

formuleringen "grunn til å tro" forutsettes det en konkret vurdering og begrunnelse fra helsepersonellet som melder i

fra.

Den materielle terskelen for opplysningsplikten er lagt høyt gjennom at det vises til situasjoner med mistanke om at

barnet utsettes for alvorlig omsorgssvikt. Taushetsplikten gjelder dersom det er bekymring om enkle avvik som ikke

kan kategoriseres som grunner som kan gi omsorgsovertakelse. I denne sammenhengen må det samarbeides med

foreldrene om å korrigere situasjonen. Overfor barnevernet kan samtykke fra en eller begge foreldre være et

rettsgrunnlag for å utveksle informasjon og for samarbeid, se hpl. § 22, og "tungtveiende interesser" jf. hpl. § 23 punkt

4. Forholdsmessighetsbestemmelsen er i praksis tolket strengt.

Tungtveiende grunner kan omfatte flere situasjoner enn de som er omfattet av opplysningspliktene til

barneverntjenesten og til politiet etter hpl. § 31. Mistanke om et barn er utsatt for menneskehandel må utvilsomt

omfattes av opplysningspliktene i §§ 31 og 33, og er en tungtveiende grunn i henhold til hpl. § 23 punkt 4, selv om det

ikke fremgår eksplisitt av bestemmelsene.

Stikkord: opplysningsplikten til barneverntjenesten

§ 34.

Opplysninger i forbindelse med førerkort og sertifikat

Lege, psykolog eller optiker som finner at en pasient med førerkort for motorvogn

eller sertifikat for

luftfartøy,

ikke oppfyller de helsemessige kravene som stilles, skal oppfordre pasienten til å innlevere

førerkortet eller sertifikatet. Dersom pasientens helsetilstand antas ikke å være kortvarig, skal helsepersonell

som nevnt gi melding til offentlige myndigheter etter nærmere regler fastsatt av departementet i forskrift.

Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser til gjennomføring og utfylling av første ledd, og kan

gi reglene i første ledd tilsvarende anvendelse i forhold til pasienter som har tjeneste utenfor luftfartøy, dersom

tjenesten har betydning for luftfartens sikkerhet.

1 Jf. lov 18 juni 1965 nr. 4 § 34.

2 Jf. lov 11 juni 1993 nr. 101 §§ 5-4 til 5-6.

Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven)

Side 2

Utskrift fra Lovdata - 01.02.2021 11:59

Kapittel 7. Meldeplikt

§ 35.

Melding om fødsler

Lege eller jordmor skal gi melding om fødsel til folkeregistermyndigheten.

I meldingen skal det opplyses

hvem som er far til barnet etter reglene i barneloven

§§ 3 og 4, eller hvem moren har oppgitt som far til barnet

i tilfeller der farskapet ikke er klarlagt. Departementet kan i forskrift bestemme at slike meldinger også skal

inneholde andre opplysninger.

Dersom farskapet ikke er klarlagt eller foreldrene ikke lever sammen, skal fødselsmeldingen sendes til både

folkeregistermyndigheten

og bidragsfogden.

Det skal gis fødselsmelding selv om barnet er dødfødt.

Lege eller jordmor skal gi melding om fødsel eller svangerskapsavbrudd etter tolvte uke til Medisinsk

fødselsregister i samsvar med forskrift gitt i medhold av helseregisterloven.

0 Endret ved lover 18 mai 2001 nr. 24 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 18 mai 2001 nr. 502), 29 juni 2007 nr. 61 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 7

des 2007 nr. 1370).

1 Jf. lov 9 des 2016 nr. 88.

2 Lov 8 apr 1981 nr. 7.

3 Jf. lov 8 apr 1981 nr. 7 § 10 siste ledd, lov 16 juni 2006 nr. 20 § 4.

4 Lov 20 juni 2014 nr. 43.

§ 36.

Melding om dødsfall

Leger skal gi erklæring om dødsfall som de blir kjent med i sin virksomhet. Departementet gir forskrifter om

erklæringene.

Leger som har gitt legeerklæring om dødsfall, eller som har gitt helsehjelp

til en person før vedkommende

døde, skal gi nødvendige opplysninger om dødsfallet og dødsårsaken etter forskrift fastsatt av departementet.

Er det grunn til å tro at dødsfallet er unaturlig, skal legen underrette politiet i samsvar med forskrift fastsatt av

departementet.

Er etterforskning

iverksatt for å avklare om døden er voldt ved straffbar handling, skal legen gi retten

opplysninger av betydning for saken, dersom retten ber om dette.

0 Endret ved lov 10 apr 2019 nr. 11 (ikr. 1 okt 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 794).

1 Se § 3 (3).

2 Jf. lov 22 mai 1981 nr. 25 kap. 18.

§ 37.

Melding til helseregistre m.v.

Kongen kan pålegge helsepersonell med autorisasjon eller lisens

å gi opplysninger til helseregistre i samsvar

med forskrift gitt i medhold av helseregisterloven.

0 Endret ved lov 18 mai 2001 nr. 24 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 18 mai 2001 nr. 502).

1 Se § 48 og § 49.

2 Lov 20 juni 2014 nr. 43.

§ 38.

(Opphevet ved lov 16 juni 2017 nr. 53.)

0 Endret ved lover 29 aug 2003 nr. 87 (ikr. 1 sep 2003 iflg. res. 29 aug 2003 nr. 1092), 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16

des 2011 nr. 1252), opphevet ved lov 16 juni 2017 nr. 53 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 16 juni 2017 nr. 762).

§ 38 a.

Melding om behov for individuell plan og koordinator

Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven)

Side 2

Utskrift fra Lovdata - 01.02.2021 11:59

Helsepersonell

skal snarest mulig gi melding om pasienters og brukeres behov for individuell plan og

koordinator, jf. pasient- og brukerrettighetsloven

§ 2-5, helse- og omsorgstjenesteloven

§§ 7-1 og 7-2, samt

spesialisthelsetjenesteloven

§ 2-5 a. Helsepersonell som yter spesialisthelsetjenester, skal gi melding til

koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet i spesialisthelsetjenesten. Annet

helsepersonell skal gi melding til koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet i

kommunen.

0 Tilføyd ved lov 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252).

1 Se § 3 (1).

2 Lov 2 juli 1999 nr. 63.

3 Lov 24 juni 2011 nr. 30.

4 Lov 2 juli 1999 nr. 61.

Kapittel 8. Dokumentasjonsplikt

1 Jf. lov 20 juni 2014 nr. 42.

§ 39.

Plikt til å føre journal

Den som yter helsehjelp,

skal nedtegne eller registrere opplysninger som nevnt i § 40 i en journal for den

enkelte pasient. Plikten til å føre journal gjelder ikke for samarbeidende helsepersonell

som gir hjelp etter

instruksjon eller rettledning fra annet helsepersonell.

I helseinstitusjoner

skal det utpekes en person som skal ha det overordnede ansvaret for den enkelte journal,

og herunder ta stilling til hvilke opplysninger som skal stå i pasientjournalen.

Departementet kan i forskrift pålegge helsepersonell som nevnt i første ledd å føre egen journal som

pasienten oppbevarer selv (egenjournal).

1 Se § 3 (3).

2 Se § 3, jf. siste ledd her.

3 Se § 3 (4).

§ 40.

Krav til journalens innhold m.m.

Journalen skal føres i samsvar med god yrkesskikk og skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger

om pasienten og helsehjelpen, samt de opplysninger som er nødvendige for å oppfylle meldeplikt eller

opplysningsplikt fastsatt i lov eller i medhold av lov. Journalen skal være lett å forstå for annet kvalifisert

helsepersonell.

Det skal fremgå hvem som har ført opplysningene i journalen.

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om pasientjournalens innhold og ansvar for journalen etter

denne bestemmelse, herunder om oppbevaring, overdragelse, opphør, avlevering og tilintetgjøring av journal.

0 Endret ved lover 21 des 2000 nr. 127 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1359), 15 des 2017 nr. 107 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res.

26 apr 2019 nr. 541).

§ 41.

Plikt til å gi pasienter innsyn i journal

Den som yter helsehjelp, skal gi innsyn i journalen til den som har krav på det etter reglene i pasient- og

brukerrettighetsloven

§ 5-1.

I helseinstitusjoner

skal den som har det overordnede ansvaret for journalen etter § 39, sørge for at det gis

innsyn etter første ledd.

0 Endret ved lov 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252).

Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven)

Side 2

Utskrift fra Lovdata - 01.02.2021 11:59

1 Lov 2 juli 1999 nr. 63.

2 Se også lov 20 juni 2014 nr. 42 § 18.

3 Se § 3 (4).

§ 42.

Retting av journal

Helsepersonell som nevnt i § 39 skal

etter krav fra den opplysningen gjelder, eller av eget tiltak, rette

uriktige eller ufullstendige opplysninger, jf. personvernforordningen

artikkel 16. Opplysningene skal etter krav

fra den opplysningen gjelder, eller av eget tiltak, også rettes dersom de er utilbørlige. Retting skal skje ved at

journalen føres på nytt, eller ved at en datert rettelse tilføyes i journalen. Retting skal

ikke skje ved at

opplysninger eller utsagn slettes.

Dersom et krav om retting avslås, skal

kravet om retting og begrunnelse for avslaget nedtegnes i journalen.

Avslag på krav om retting kan påklages til Fylkesmannen,

som avgjør om retting kan foretas.

Departementet kan gi forskrift om fremgangsmåten ved retting.

0 Endret ved lover 29 aug 2003 nr. 87 (ikr. 1 sep 2003 iflg. res. 29 aug 2003 nr. 1092), 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16

des 2011 nr. 1252), 17 juni 2016 nr. 47 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 730), 15 juni 2018 nr. 38 (ikr. 20 juli 2018 iflg.

meddelelse 17 juli 2018 nr. 1195).

1 Jf. § 67.

2 Forordning (EU) 2016/679, se lov 15 juni 2018 nr. 38 § 1.

3 Se lov 15 des 2017 nr. 107.

§ 43.

Sletting av journalopplysninger

Etter krav fra den journalopplysningene gjelder, eller av eget tiltak, skal

helsepersonell som nevnt i § 39

slette opplysninger eller utsagn i journalen, dersom dette er ubetenkelig ut fra allmenne hensyn, ikke strider mot

bestemmelsene i eller i medhold av arkivloven

§§ 9 eller 18 og:

1. opplysningene er feilaktige eller misvisende og føles belastende for den de gjelder eller

2. opplysningene åpenbart ikke er nødvendige for å gi pasienten helsehjelp.

Dersom krav om sletting avslås,

skal kravet om sletting og begrunnelse for avslaget nedtegnes i journalen.

Avslag på krav om sletting kan påklages til Fylkesmannen.

Dersom Fylkesmannen mener at sletting kan

være i strid med arkivlova

§§ 9 eller 18, skal det innhentes uttalelse fra Riksarkivaren.

Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om sletting etter denne bestemmelse.

0 Endret ved lover 21 des 2000 nr. 127 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1359), 29 aug 2003 nr. 87 (ikr. 1 sep 2003 iflg. res. 29

aug 2003 nr. 1092), 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252), 22 juni 2012 nr. 46, 17 juni 2016 nr. 47 (ikr.

1 juli 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 730).

1 Se også lov 20 juni 2014 nr. 42 § 25.

2 Jf. § 67.

3 Lov 4 des 1992 nr. 126.

4 Se § 3 (3).

5 Se lov 15 des 2017 nr. 107.

§ 44.

Journal på feil person

Etter krav fra den opplysningene gjelder, eller av eget tiltak, skal helsepersonell som nevnt i § 39 slette

journal, eller opplysninger eller utsagn i en journal, som er ført på feil person, med mindre allmenne hensyn

tilsier at sletting ikke bør foretas. Reglene i § 43 annet til fjerde ledd gjelder tilsvarende.

§ 45.

Utlevering av og tilgang til journal og journalopplysninger

Med mindre pasienten motsetter seg det, skal helsepersonell som skal yte eller yter helsehjelp

til pasient etter

denne lov, gis nødvendige og relevante helseopplysninger i den grad dette er nødvendig for å kunne gi

Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven)

Side 2

Utskrift fra Lovdata - 01.02.2021 11:59

helsehjelp til pasienten på forsvarlig måte. Det skal fremgå av journalen at annet helsepersonell er gitt

helseopplysninger.

Helseopplysninger som nevnt i første ledd kan gis av den dataansvarlige for opplysningene eller det

helsepersonellet som har dokumentert opplysningene, jf. § 39.

Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser til utfylling av første ledd, og kan herunder bestemme

at annet helsepersonell kan gis tilgang til journalen også i de tilfeller som faller utenfor første ledd.

0 Endret ved lover 19 juni 2009 nr. 68, 20 juni 2014 nr. 43 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 19 des 2014 nr. 1732), 15 juni 2018 nr. 38 (ikr. 20

juli 2018 iflg. meddelelse 17 juli 2018 nr. 1195).

1 Se § 3 (3).

§ 45 a.

Epikrise

Pasienten bør gis anledning til å opplyse hvem epikrise skal sendes til. Med mindre pasienten motsetter seg

det, skal det ved utskrivning fra helseinstitusjon oversendes epikrise til innleggende eller henvisende

helsepersonell, til det helsepersonellet som trenger opplysningene for å kunne gi pasienten forsvarlig

oppfølging, og til pasientens faste lege. Det skal også sendes epikrise ved poliklinisk behandling eller

behandling hos spesialist.

Dersom det ikke er mulig å sende epikrise samtidig med utskrivning, skal epikrise uansett sendes innen

forsvarlig tid etter at helsehjelpen er avsluttet.

Med epikrise menes sammendrag av tilgjengelige journalopplysninger i tilknytning til undersøkelse eller

behandling av en pasient som er nødvendige for at videre behandling eller oppfølging av pasienten innenfor

helse- og omsorgstjenesten kan skje på en forsvarlig måte. Departementet kan i forskrift gi nærmere

bestemmelser om plikten etter første og andre ledd, herunder hvem epikrise skal sendes til, hvilke opplysninger

epikrisen skal inneholde, og når epikrisen skal være sendt.

0 Tilføyd ved lov 14 juni 2013 nr. 39 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 641).

§ 46.

(Opphevet ved lov 19 juni 2015 nr. 60.)

0 Endret ved lov 21 des 2000 nr. 127 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1359), opphevet ved lov 19 juni 2015 nr. 60 (ikr. 1 juli

2015 iflg. res. 19 juni 2015 nr. 674).

§ 47.

Opptegnelser og journal som bevis

I rettssak eller forvaltningssak om helsepersonells

yrkesutøvelse, kan opptegnelser, journal og

journalmateriale kreves lagt fram som bevis i original eller bekreftet fotokopi eller utskrift.

1 Se § 3.

Kapittel 9. Vilkår for autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning

§ 48.

Autorisasjon

Autorisasjonsordningen etter denne lov omfatter følgende grupper helsepersonell:

a) ambulansearbeider

b) apotektekniker

c) audiograf

d) bioingeniør

e) ergoterapeut

f) helsefagarbeider

Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven)

Side 2

Utskrift fra Lovdata - 01.02.2021 11:59

æ)

ø)

å)

fotterapeut

fysioterapeut

helsesekretær

hjelpepleier

jordmor

kiropraktor

klinisk ernæringsfysiolog

lege

omsorgsarbeider

optiker

ortopediingeniør

ortoptist

perfusjonist

psykolog

radiograf

sykepleier

tannhelsesekretær

tannlege

tannpleier

tanntekniker

vernepleier

provisorfarmasøyt

reseptarfarmasøyt

Departementet kan i forskrift bestemme at helsepersonellgrupper

som ikke omfattes av første ledd, kan gis

autorisasjon etter søknad. Ved avgjørelsen skal det legges vekt på hensynet til pasientsikkerhet, innhold og

formålet med utdanningen, i hvilken utstrekning yrket utøves selvstendig og hensynet til harmonisering med

andre land.

0 Endret ved lover 21 des 2000 nr. 127 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1359), 22 des 2006 nr. 100 (ikr. 1 apr 2007 iflg. res.

22 des 2006 nr. 1527), 27 juni 2008 nr. 64, 14 nov 2008 nr. 80, 19 juni 2015 nr. 59 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 19 juni 2015 nr. 678).

Skulle vært endret ved lov 19 juni 2015 nr. 61, som endret annet ledd bokstav c, dette leddet ble opphevet av lov 19 juni 2015 nr. 59.

1 Se § 3.

§ 48 a.

Vilkår for autorisasjon etter § 48

Rett til autorisasjon etter søknad har den som

a) har bestått eksamen i vedkommende fag ved norsk universitet, høgskole eller videregående opplæring,

b) har bestått utenlandsk eksamen som er anerkjent etter avtale om gjensidig godkjenning etter § 52,

c) har gjennomført utdanning og bestått utenlandsk eksamen som anerkjennes som jevngod med tilsvarende

norsk utdanning og eksamen, eller

d) har godtgjort å ha den nødvendige kyndighet ved bestått eksamen i helsefaglig utdanning, og

tilleggsutdanning eller yrkeserfaring.

Søkeren må i tillegg

a) være under 80 år,

b) ikke være uegnet for yrket, og

c) ha gjennomført praktisk tjeneste eller oppfylle tilleggskrav dersom dette er fastsatt i forskrift etter tredje

ledd.

Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven)

Side 2

Utskrift fra Lovdata - 01.02.2021 11:59

Departementet kan i forskrift fastsette krav om praktisk tjeneste og tilleggskrav for autorisasjon for den

enkelte helsepersonellgruppe og gjennomføring av slike krav. Departementet kan også bestemme at kravene

skal gjelde for dem som allerede har autorisasjon eller offentlig godkjenning når forskriften trer i kraft.

0 Tilføyd ved lov 19 juni 2015 nr. 59 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 19 juni 2015 nr. 678).

§ 49.

Lisens

Helsepersonell

som ikke har rett til autorisasjon etter § 48 a, kan gis lisens etter søknad. Lisens kan bare gis

til helsepersonell som er skikket ut fra lisensens art og omfang.

Lisens kan også gis til helsepersonell

med utenlandsk eksamen som er anerkjent etter avtale om gjensidig

godkjenning etter § 52.

Lisensen kan begrenses i tid, til en bestemt stilling, til visse typer helsehjelp eller på annen måte.

Departementet kan gi nærmere forskrifter om betingelsene for å få lisens og de vilkår som kan knyttes til den,

herunder at kravene skal gjelde for dem som allerede har lisens ved forskriftens ikrafttredelse.

0 Endret ved lov 19 juni 2015 nr. 59 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 19 juni 2015 nr. 678).

1 Se § 3.

§ 50.

Grenselisens

Offentlig ansatt og autorisert helsepersonell i Sverige og Finland i arbeid langs grensen til Norge, kan utøve

virksomhet i tilgrensende norske kommuner uten norsk autorisasjon eller lisens etter §§ 48 og 49.

1 Jf. konvensjon 23 mars 1962 art. 16.

§ 51.

Spesialistutdanning

Departementet kan gi forskrifter om spesialistutdanning for autorisert helsepersonell og godkjenning av

spesialister. Det kan blant annet gis bestemmelser om

a) utdanningens innhold og lengde

b) utdanningsinstitusjonene, inkludert godkjenning av utdanningsinstitusjoner

c) organisering av utdanningsstillinger

d) at vilkårene skal gjelde for dem som allerede har spesialistgodkjenning ved forskriftens ikrafttredelse.

0 Endret ved lov 19 juni 2015 nr. 60 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 19 juni 2015 nr. 674).

§ 52.

Internasjonale avtaler

På grunnlag av folkerettslige regler som Norge er forpliktet av kan autorisasjon, lisens, spesialistgodkjenning

og rett til å utøve yrke som helsepersonell midlertidig i Norge uten norsk autorisasjon, lisens eller

spesialistgodkjenning, gis til norsk eller utenlandsk statsborger.

Departementet kan i forskrifter gi nærmere bestemmelser til utfylling av første ledd, og kan herunder fastsette

særlige vilkår for godkjenning som er nødvendige for å oppfylle internasjonale avtaler.

0 Endret ved lov 9 mai 2008 nr. 33 (ikr. 1 nov 2008 iflg. res. 17 okt 2008 nr. 1125).

Kapittel 10. Tildeling og bortfall av autorisasjon, lisens og

spesialistgodkjenning

Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven)

Side 2

Utskrift fra Lovdata - 01.02.2021 11:59

§ 53.

Tildeling av autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning

Helsedirektoratet eller den det bemyndiger gir autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning mot nærmere

fastsatt godtgjørelse. Helsedirektoratet eller den det bemyndiger gir også rett til å utøve yrke som helsepersonell

midlertidig i Norge uten norsk autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning, jf. § 52 første ledd.

Departementet kan i forskrift pålegge den enkelte utdanningsinstitusjon og andre med utdanningsansvar å gi

autorisasjon for utdanninger der det ikke kreves praktisk tjeneste, jf. § 48 a andre ledd bokstav c og 48 a tredje

ledd.

Helsedirektoratet eller den det bemyndiger kan nekte en søker autorisasjon, lisens, spesialistgodkjenning eller

rett til å utøve yrke som helsepersonell midlertidig i Norge uten norsk autorisasjon, lisens eller

spesialistgodkjenning, hvis det foreligger omstendigheter som ville gitt grunnlag for tilbakekall etter § 57.

Vedtak etter bestemmelsens første og andre ledd er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

Hvis det er grunn til å tro at tilbakekallsgrunn foreligger, kan Helsedirektoratet eller den det bemyndiger

pålegge helsepersonell å underkaste seg undersøkelser som omtalt i § 60.

0 Endret ved lover 21 des 2000 nr. 127 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1359), 21 des 2001 nr. 119 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res.

21 des 2001 nr. 1524), 28 juni 2002 nr. 62 (ikr. 1 juli 2002 iflg. res. 28 juni 2002 nr. 638), 9 mai 2008 nr. 33 (ikr. 1 nov 2008 iflg.

res. 17 okt 2008 nr. 1125), 19 juni 2009 nr. 110 (ikr. 1 okt 2011 iflg. res. 16 sep 2011 nr. 950), 19 juni 2015 nr. 59 (ikr. 1 juli 2015

iflg. res. 19 juni 2015 nr. 678).

1 Lov 10 feb 1967.

§ 54.

Bortfall av autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning

Autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning bortfaller når vedkommende fyller 80 år. Yrkestittelen kan

likevel benyttes.

Personer over 80 år kan likevel gis lisens og spesialistgodkjenning på visse vilkår, jf. § 49 fjerde ledd og § 51.

0 Endret ved lover 21 des 2000 nr. 127 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1359), 19 juni 2015 nr. 61 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 19

juni 2015 nr. 680).

Kapittel 11. Reaksjoner m.v. ved brudd på lovens bestemmelser

0 Overskriften endret ved lov 21 des 2000 nr. 127 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1359).

§ 55.

(Opphevet ved lov 7 juni 2013 nr. 29.)

0 Endret ved lover 21 des 2000 nr. 127 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1359), 29 aug 2003 nr. 87 (ikr. 1 sep 2003 iflg. res. 29

aug 2003 nr. 1092), 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252), opphevet ved lov 7 juni 2013 nr. 29 (ikr. 1

jan 2014 iflg. res. 6 des 2013 nr. 1398).

§ 56.

Advarsel

Statens helsetilsyn

kan gi advarsel til helsepersonell

som forsettlig eller uaktsomt overtrer plikter etter

denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den, hvis pliktbruddet er egnet til å medføre fare for sikkerheten

i helse- og omsorgstjenesten,

til å påføre pasienter eller brukere en betydelig belastning eller til i vesentlig grad

å svekke tilliten til helsepersonell eller helse- og omsorgstjenesten.

Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell som har utvist en atferd som er egnet til i vesentlig grad å

svekke tilliten til vedkommende yrkesgruppe.

Advarsel er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

0 Endret ved lover 21 des 2000 nr. 127 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1359), 9 mai 2008 nr. 34 (ikr. 1 nov 2008 iflg. res. 24

okt 2008 nr. 1143), 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252).

1 Jf. lov 15 des 2017 nr. 107.

Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven)

Side 2

Utskrift fra Lovdata - 01.02.2021 11:59

2 Se § 3 (1).

3 Se lov 24 juni 2011 nr. 30.

4 Lov 10 feb 1967.

§ 57.

Tilbakekall av autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning

Statens helsetilsyn

kan kalle tilbake autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning dersom innehaveren er

uegnet til å utøve sitt yrke forsvarlig på grunn av alvorlig sinnslidelse, psykisk eller fysisk svekkelse, langt

fravær fra yrket, bruk av alkohol, narkotika eller midler med lignende virkning, vesentlig mangel på faglig

innsikt, uforsvarlig virksomhet, vesentlige pliktbrudd etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den,

eller på grunn av atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen.

Autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning kan kalles tilbake dersom innehaveren til tross for advarsel

unnlater å innrette seg etter lovbestemte krav.

Autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning kan kalles tilbake også dersom vilkår fastsatt i forskrift etter

§§ 48 a, 49 eller 51 ikke er oppfylt.

Autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning gitt på grunnlag av tilsvarende godkjenning i et annet land,

kan kalles tilbake dersom godkjenningen i dette landet mister sin gyldighet.

Tilbakekall er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

0 Endret ved lover 19 juni 2015 nr. 59 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 19 juni 2015 nr. 678), 15 des 2017 nr. 107 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 26

apr 2019 nr. 541).

1 Se lov 15 des 2017 nr. 107.

2 Lov 10 feb 1967.

§ 58.

Suspensjon av autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning

Hvis det er grunn til å tro at vilkårene for tilbakekall er tilstede og helsepersonellet anses å være til fare for

sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten, kan Statens helsetilsyn

suspendere autorisasjon, lisens eller

spesialistgodkjenning inntil det er tatt endelig beslutning i saken. Suspensjonen kan gjøres gjeldende i seks

måneder, og kan forlenges en gang med ytterligere seks måneder.

Suspensjon er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

0 Endret ved lov 22 juni 2012 nr. 46.

1 Se lov 15 des 2017 nr. 107.

2 Lov 10 feb 1967.

§ 59.

Begrensning av autorisasjon

Statens helsetilsyn

kan begrense autorisasjonen til å gjelde utøvelse av bestemt virksomhet under bestemte

vilkår.

Slik begrensning kan fastsettes i tilfeller der helsepersonell, til tross for at vilkårene for tilbakekall er oppfylt,

anses skikket til å utøve virksomhet på et begrenset felt under tilsyn og veiledning.

Statens helsetilsyn kan etter søknad oppheve begrensninger etter første ledd hvis helsepersonellet godtgjør at

det ikke lenger er grunnlag for slike begrensninger eller at vilkårene som ble stilt er oppfylt.

Vedtak om begrensning av autorisasjon og avslag på søknad om opphevelse av fastsatte begrensninger er

enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

0 Endret ved lov 9 mai 2008 nr. 34 (ikr. 1 nov 2008 iflg. res. 24 okt 2008 nr. 1143).

1 Se lov 15 des 2017 nr. 107.

2 Lov 10 feb 1967.

Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven)

Side 2

Utskrift fra Lovdata - 01.02.2021 11:59

§ 59 a.

Begrensning av autorisasjon uten at vilkårene for tilbakekall er oppfylt

Selv om vilkårene for tilbakekall etter § 57 ikke er oppfylt, kan Statens helsetilsyn

begrense autorisasjonen

til å gjelde utøvelse av bestemt virksomhet under bestemte vilkår hvis advarsel etter § 56 ikke fremstår som

tilstrekkelig for å sikre lovens formål. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på om det er grunn til å tro at

helsepersonellet av grunner som nevnt i § 57 kan bli uegnet til å utøve sitt yrke forsvarlig dersom

autorisasjonen ikke begrenses.

Statens helsetilsyn

kan etter søknad oppheve begrensninger etter første ledd hvis helsepersonellet godtgjør at

det ikke lenger er grunnlag for slike begrensninger eller at vilkårene som ble stilt er oppfylt.

Vedtak om begrensning av autorisasjon og avslag på søknad om opphevelse av fastsatte begrensninger er

enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

0 Tilføyd ved lov 9 mai 2008 nr. 34 (ikr. 1 nov 2008 iflg. res. 24 okt 2008 nr. 1143).

1 Se lov 15 des 2017 nr. 107.

2 Lov 10 feb 1967.

§ 60.

Pålegg om sakkyndig undersøkelse

I saker der tilbakekall av autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning skal vurderes, kan Statens

helsetilsyn

pålegge helsepersonell å underkaste seg medisinsk eller psykologisk undersøkelse av sakkyndige.

Statens helsetilsyn

kan suspendere autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning så lenge pålegg etter første

ledd ikke etterkommes.

1 Se lov 15 des 2017 nr. 107.

§ 61.

Frivillig avkall på autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning

Helsepersonell kan selv gi avkall på autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning ved skriftlig erklæring til

fylkesmannen.

Autorisasjons-, lisens- eller spesialistgodkjenningsdokumentet skal så vidt mulig innleveres

samtidig.

0 Endret ved lover 29 aug 2003 nr. 87 (ikr. 1 sep 2003 iflg. res. 29 aug 2003 nr. 1092), 22 juni 2012 nr. 46.

1 Jf. lov 15 des 2017 nr. 107.

§ 62.

Ny autorisasjon eller lisens

Statens helsetilsyn

kan gi helsepersonell som har mistet autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning ved

tilbakekall eller frivillig avkall, ny autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning hvis vedkommende godtgjør

at han/hun er skikket. Ny autorisasjon kan begrenses etter § 59.

Avslag på søknad om ny autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning er enkeltvedtak etter

forvaltningsloven.

0 Endret ved lov 16 juni 2017 nr. 53 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 16 juni 2017 nr. 762).

1 Se lov 15 des 2017 nr. 107.

2 Lov 10 feb 1967.

§ 62 a.

Pålegg om innlevering av pasientjournalarkiv

Statens helsetilsyn kan ved tilbakekall og suspensjon av autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning

pålegge helsepersonell å levere inn sitt pasientjournalarkiv til fylkesmannen eller Norsk helsearkiv.

Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om vilkår for å gi pålegg om innlevering, innsyn i og

bruk av arkivene og arkivenes depotstatus i Norsk helsearkiv.

Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven)

Side 2

Utskrift fra Lovdata - 01.02.2021 11:59

0 Tilføyd ved lov 22 juni 2012 nr. 47 (ikr. 22 juni 2012 iflg. res. 22 juni 2012 nr. 578).

Endres

ved lov 15 des 2017 nr. 107 (ikr. 1 okt

2021 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 871).

§ 63.

Tap av retten til å rekvirere legemidler i gruppe A og B

Hvis legers eller tannlegers rekvirering av legemidler

i gruppe A og B anses uforsvarlig, kan Statens

helsetilsyn

helt eller delvis kalle tilbake retten til å rekvirere slike legemidler for en bestemt tid eller for alltid.

Det samme gjelder for annet helsepersonell som i forskrift fastsatt i medhold av § 11 er gitt begrenset rett til å

rekvirere legemidler.

Rett til å rekvirere legemidler i gruppe A og B gitt på grunnlag av tilsvarende godkjenning i et annet land, kan

kalles tilbake av Statens helsetilsyn dersom godkjenningen i det andre landet mister sin gyldighet.

Helsepersonell kan selv gi avkall på retten til å rekvirere legemidler som nevnt i første ledd ved skriftlig

erklæring til fylkesmannen.

Et avkall er bindende i den perioden det er gitt for.

Hvis vilkårene for tilbakekallet fortsatt er oppfylt ved utløpet av fristen etter første ledd, kan Statens

helsetilsyn treffe nytt vedtak etter første ledd.

Når leger eller tannleger ikke selv har rett til å rekvirere legemidler i gruppe A og B, skal kommunelegen,

avdelingsoverlegen eller fylkestannlegen rekvirere legemidler som er nødvendige i vedkommendes virksomhet.

Disse kan også godta at et annet helsepersonell foretar rekvireringen.

Vedtak om tilbakekall av rett til rekvirering er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

0 Endret ved lover 29 aug 2003 nr. 87 (ikr. 1 sep 2003 iflg. res. 29 aug 2003 nr. 1092), 22 des 2006 nr. 100 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 22

des 2006 nr. 1527), 22 juni 2012 nr. 46.

1 Jf. lov 4 des 1992 nr. 132 § 25 b.

2 Se lov 15 des 2017 nr. 107.

3 Lov 10 feb 1967.

§ 64.

Suspensjon av rekvireringsrett

Hvis det er grunn til å tro at vilkårene for å kalle tilbake rekvireringsretten er oppfylt og helsepersonell ansees

å være til fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten, kan Statens helsetilsyn

suspendere retten til å

rekvirere legemidler som nevnt i § 63 inntil saken er avgjort, men ikke utover seks måneder. Hvis

helsepersonellet forhaler saken, kan suspensjonen forlenges en gang med ytterligere seks måneder.

Vedtak om suspensjon av rekvireringsrett er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

0 Endret ved lov 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252).

1 Se lov 15 des 2017 nr. 107.

2 Lov 10 feb 1967.

§ 65.

Forkortelse av frist for tap av rekvireringsretten

Hvis det finnes forsvarlig, kan Statens helsetilsyn

etter søknad gi helsepersonellet tilbake retten til å

rekvirere legemidler i gruppe A og B før utløpet av den frist som er fastsatt.

Avslag på slik søknad er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

1 Se lov 15 des 2017 nr. 107.

2 Lov 10 feb 1967.

§ 65 a.

Reaksjoner overfor midlertidige yrkesutøvere

Statens helsetilsyn kan ilegge følgende reaksjoner til helsepersonell som utøver yrket midlertidig i Norge uten

norsk autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning, jf. § 52 første ledd:

a) advarsel

Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven)

Side 2

Utskrift fra Lovdata - 01.02.2021 11:59

tilbakekall av retten til å utøve yrket midlertidig

suspensjon av retten til å utøve yrket midlertidig

begrensning av retten til å utøve yrket midlertidig

hel eller delvis tilbakekall av retten til å rekvirere legemidler i gruppe A og B.

suspensjon av retten til å rekvirere legemidler i gruppe A og B.

Reaksjonene ilegges på samme vilkår og etter samme regler som ileggelse av tilsvarende reaksjoner i §§ 56-

59 a og §§ 63-64.

0 Tilføyd ved lov 9 mai 2008 nr. 33 (ikr. 1 nov 2008 iflg. res. 17 okt 2008 nr. 1125).

§ 66.

Informasjon til arbeidsgiver og til andre land

Statens helsetilsyn

skal varsle arbeidsgiver ved advarsel, tilbakekall, frivillig avkall eller suspensjon av

autorisasjon, lisens, spesialistgodkjenning eller rekvireringsrett eller begrensning av autorisasjon. Med

arbeidsgiver menes også offentlig myndighet som har driftsavtale med helsepersonellet.

Hvis helsepersonellet driver selvstendig praksis med driftsavtale, skal Statens helsetilsyn gi rett offentlig

myndighet et forhåndsvarsel når det foreligger berettiget mistanke om at vilkårene for nevnte vedtak foreligger,

og vedtaket vil få betydning for muligheten til å oppfylle driftsavtalen.

Ved tilbakekall, frivillig avkall eller suspensjon av autorisasjon, lisens, spesialistgodkjenning eller

rekvireringsrett eller ved begrensning av autorisasjon, skal Statens helsetilsyn

underrette de landene Norge er

folkerettslig forpliktet til å informere.

1 Se lov 15 des 2017 nr. 107.

§ 67.

Straff

Den som forsettlig eller grovt uaktsomt overtrer bestemmelser i loven eller i medhold av den, straffes med

bøter eller fengsel i inntil tre måneder.

Offentlig påtale finner sted hvis allmenne hensyn krever det eller etter begjæring fra Statens helsetilsyn.

0 Endret ved lov 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).

Endres

ved lov 16 juni 2017 nr. 53 (ikr. fra den tid Kongen bestemmer).

1 Se lov 15 des 2017 nr. 107.

Merknad fra Nils Erik Lie, skrevet 25. desember 2018 11:22

I dom 21. desember 2018 (HR-2018-2452-A) har Høyesterett tatt stilling til grensen for grov uaktsomhet etter

helsepersonelloven § 67 første ledd jf. § 21 a. Tiltalte i saken var pensjonert overlege og professor emeritus. Han var

engasjert som privat sakkyndig av et forsikringsselskap i sak mellom selskapet og en skadelidt. Gjennom tilgangen til

sykehusets datasystem hadde han tilegnet seg opplysninger fra skadelidtes legejournal som han ikke hadde fått

oversendt fra forsikringsselskapet. Høyesterett kom til at overlegen hadde opptrådt grovt uaktsomt. Det dreide seg om

overtredelse av en klar lovbestemmelse, vedtatt flere år tidligere og som ivaretar tungtveiende interesser. Selv var

overlegen en høyt utdannet og erfaren yrkesutøver på et fagfelt der taushetsplikten står sentralt, og hvor det måtte

stilles et skjerpet krav til aktsomheten. Straffen ble fastsatt til en bot på 15 000 kroner, subsidiært 15 dagers fengsel.

Stikkord: Begrepet "grovt uaktsomt" i helsepersonelloven § 67

§ 67 a.

Forbud mot bruk av meldinger til Helsedirektoratet om uønskede hendelser som grunnlag for å

opprette tilsynssak mv.

Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven)

Side 2

Utskrift fra Lovdata - 01.02.2021 11:59

Melding til Helsedirektoratet etter spesialisthelsetjenesteloven

§ 3-3 kan ikke i seg selv danne grunnlag for å

innlede sak eller fatte vedtak om reaksjon i medhold av kapittel 11 i loven her. Det samme gjelder for

politianmeldelse eller begjæring om påtale etter § 67 annet ledd.

0 Tilføyd ved lov 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252), endret ved lov 18 des 2015 nr. 121 (ikr. 1 jan

2016), opphevet ved lov 10 apr 2019 nr. 11 (ikr. 15 mai 2019 iflg. res. 10 apr 2019 nr. 473), tilføyd igjen ved lov 15 des 2017 nr. 107

(ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 26 april 2019 nr. 541).

1 Lov 2 juli 1999 nr. 64.

Kapittel 12. Statens helsepersonellnemnd og Apotekklagenemnda

0 Overskriften endret ved lover 21 des 2000 nr. 127 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1359), 20 juni 2003 nr. 45 (ikr. 1 juli

2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712).

§ 68.

Statens helsepersonellnemnd og Apotekklagenemnda

Det opprettes en Statens helsepersonellnemnd (HPN). I saker etter apotekloven

skal nemnda kalle seg

Apotekklagenemnda (AKN).

Statens helsepersonellnemnd er klageorgan for vedtak etter §§ 53, 56-59 a og 62-65 a. Apotekklagenemnda er

klageorgan for vedtak som fastsatt i medhold av apotekloven

§ 9-1 første ledd.

0 Endret ved lover 21 des 2000 nr. 127 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1359), 20 juni 2003 nr. 45 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 20

juni 2003 nr. 712), 9 mai 2008 nr. 33 (ikr. 1 nov 2008 iflg. res. 17 okt 2008 nr. 1125), 9 mai 2008 nr. 34 (ikr. 1 nov 2008 iflg. res. 24

okt 2008 nr. 1143).

1 Lov 2 juni 2000 nr. 39.

§ 69.

Organisering av Statens helsepersonellnemnd

Statens helsepersonellnemnd skal være et uavhengig organ med høy helsefaglig og juridisk ekspertise som

oppnevnes av departementet for tre år av gangen.

Statens helsepersonellnemnd skal bestå av tre jurister, hvorav en er leder av nemnda, samt tre personer med

helsefaglig bakgrunn og en legrepresentant.

Statens helsepersonellnemnd kan oppnevne to sakkyndige for bistand i den enkelte sak.

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om organiseringen av Statens helsepersonellnemnd.

§ 70.

Statens helsepersonellnemnds virksomhet

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om saksbehandlingen i Statens helsepersonellnemnd.

§ 71.

Domstolskontroll

Vedtak i Statens helsepersonellnemnd etter §§ 53, 56 til 59 a og 62 til 65 a kan bringes inn for retten, som

kan prøve alle sider av saken. Søksmål rettes mot staten ved Statens helsepersonellnemnd. I slike saker har

staten alminnelig verneting i Bergen.

Søksmål etter første ledd må reises innen seks måneder fra det tidspunkt vedtak i Statens

helsepersonellnemnd har kommet fram til den som har klaget til nemnda. Søksmål kan likevel i alle tilfelle

reises når det er gått seks måneder fra klage første gang ble framsatt, og det ikke skyldes forsømmelse fra

klagerens side at nemndas avgjørelse ikke foreligger.

Retten kan ved kjennelse beslutte at vedtak etter bestemmelsene i første ledd ikke skal ha virkning før det er

truffet endelig vedtak i saken eller før endelig dom foreligger.

Når fristene etter andre ledd er utløpt uten at søksmål er reist, har vedtaket samme virkning som rettskraftig

dom.

Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven)

Side 2

Utskrift fra Lovdata - 01.02.2021 11:59

Bestemmelsen er ikke til hinder for at vedtak kan bringes inn for Stortingets ombudsmann for forvaltningen.

0 Endret ved lover 21 des 2000 nr. 127 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1359), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26

jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3, 9 mai 2008 nr. 33 (ikr. 1 nov 2008 iflg. res. 17 okt 2008 nr. 1125), 9 mai 2008

nr. 34 (ikr. 1 nov 2008 iflg. res. 24 okt 2008 nr. 1143), 11 des 2015 nr. 97 (ikr. 15 sep 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 727), 11 des

2015 nr. 97 (ikr. 1 nov 2016 for nytt andre og fjerde ledd iflg. res. 17 juni 2016 nr. 727), 18 des 2015 nr. 121 (ikr. 1 juli 2018 iflg.

res. 6 apr 2018 nr. 553).

1 Se lov 22 juni 1962 nr. 8.

§ 72.

(Opphevet ved lov 21 des 2000 nr. 127.)

0 Opphevet ved lov 21 des 2000 nr. 127 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1359).

Kapittel 13. Forskjellige bestemmelser

§ 73.

Erstatning for tap ved suspensjon og tilbakekall

Dersom vedtak om suspensjon eller tilbakekall viser seg å være ugyldig eller blir omgjort av annen grunn,

kan det kreves erstatning for lidt tap etter vanlige erstatningsrettslige regler.

§ 74.

Bruk av beskyttet tittel

Bare

den som har norsk autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning etter § 53, har rett til å benytte slik

yrkesbetegnelse som kjennetegner vedkommende gruppe helsepersonell. Dette gjelder også for den som hadde

autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning frem til bortfall på grunn av alder, jf. § 54 første ledd.

Personell som har rett til å utøve yrke som helsepersonell midlertidig i Norge uten norsk autorisasjon, lisens

eller spesialistgodkjenning, kan benytte den yrkesbetegnelsen de benytter i det landet de er etablert, på en slik

måte at tittelen ikke forveksles med tilsvarende norsk tittel. Personell som har rett til å utøve yrke som lege,

legespesialist, tannlege, tannlegespesialist, sykepleier, jordmor eller provisorfarmasøyt midlertidig i Norge uten

norsk autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning, kan bruke norsk yrkesbetegnelse.

Rett til å bruke norsk tittel har også annet personell som har rett til å utøve yrke som helsepersonell

midlertidig i Norge uten norsk autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning, dersom norsk

autorisasjonsmyndighet har kontrollert vedkommendes yrkeskvalifikasjoner.

Ingen må uriktig benytte titler eller annonsere virksomhet på en slik måte at det kan gis inntrykk av at

vedkommende har autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning.

Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvilke titler som er beskyttet etter denne paragraf.

0 Endret ved lover 9 mai 2008 nr. 33 (ikr. 1 nov 2008 iflg. res. 17 okt 2008 nr. 1125), 19 juni 2015 nr. 61 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 19

juni 2015 nr. 680), 16 juni 2017 nr. 53 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 16 juni 2017 nr. 762).

1 Jf. § 67.

§ 75.

Ikrafttredelse

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Kongen kan bestemme at de enkelte bestemmelsene i loven

skal tre i kraft til forskjellig tid.

1 Fra 1 jan 2001 unntatt § 38 (opph.) iflg. res. 1 des 2000 nr. 1199. § 77 (2) nr. 2, ny § 1-3a i lov 19 nov 1982 nr. 66

(kommunehelseloven), ble satt ikr. 14 apr 2000 iflg. res. 14 apr 2000 nr. 325.

§ 76.

Overgangsordninger

Forskrifter o.l. gitt med hjemmel i lover som oppheves eller endres når loven her trer i kraft, gjelder i den

utstrekning de ikke strider mot loven her eller forskrifter fastsatt med hjemmel i loven.

Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven)

Side 2

Utskrift fra Lovdata - 01.02.2021 11:59

Den som ved lovens ikrafttredelse har autorisasjon, offentlig godkjenning som helsepersonell, lisens eller

spesialistgodkjenning, beholder sin autorisasjon, godkjenning, lisens eller spesialistgodkjenning etter denne lov.

Personer mellom 75 og 80 år som hadde autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning som bortfalt da de

fylte 75 år, kan gi melding til Helsedirektoratet eller den det bemyndiger om gjenerverv frem til de fyller 80 år.

Helsedirektoratet eller den det bemyndiger skal uten godtgjørelse gi slik autorisasjon, lisens eller

spesialistgodkjenning. Bestemmelsene i § 53 andre, tredje og fjerde ledd og § 68 andre ledd første punktum

gjelder tilsvarende.

Departementet kan fastsette forskrifter til gjennomføring av loven, herunder overgangsbestemmelser.

0 Endret ved lover 21 des 2000 nr. 127 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1359), 19 juni 2015 nr. 61 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 19

juni 2015 nr. 680).

1 Helse- og omsorgsdepartementet har iflg. res. 1 des 2000 nr. 1200 myndighet til å oppheve eller endre forskrifter gitt med hjemmel i

lov av 19. juni 1969 nr. 57 om sykehus m.v. og med hjemmel i de lover som oppheves ved ikrafttredelse av helsepersonelloven – se

lovens § 77.

§ 77.

Opphevelse av og endringer i andre lover

Fra den tid loven trer i kraft oppheves følgende lover:

–––

Fra samme tid gjøres følgende endringer i andre lover: – – –

Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven)

Side 2