Retsudvalget 2020-21
REU Alm.del
Offentligt
2281364_0001.png
Retsudvalget 2017-18
REU Alm.del endeligt svar på spørgsmål 431
Offentligt
Innst. 184 S
(2017–2018)
Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Rapport til Stortinget
fra Stortingets granskingskommisjon for brannen på Scandinavian Star
Dokument 18 (2016–2017)
REU, Alm.del - 2020-21 - Endeligt svar på spørgsmål 46: Spm. om berigtigelse af besvarelse af 16. juni 2020 af REU alm. del - spørgsmål 1253 (2019-20), om at Justitsministeriet er blevet opmærksom på, at Justitsministeriet ved en fejl har skrevet, at det var politiet, som forestod de omfattende undersøgelser af ejer- og forsikringsforholdene omkring Scandinavian Star, til justitsministeren REU, Alm.del - 2020-21 - Endeligt svar på spørgsmål 46: Spm. om berigtigelse af besvarelse af 16. juni 2020 af REU alm. del - spørgsmål 1253 (2019-20), om at Justitsministeriet er blevet opmærksom på, at Justitsministeriet ved en fejl har skrevet, at det var politiet, som forestod de omfattende undersøgelser af ejer- og forsikringsforholdene omkring Scandinavian Star, til justitsministeren
Innhold
1.
Bakgrunn
1.1
1.2
1.3
.....................................................................................................................................................................
Katastrofebrannen på Scandinavian Star........................................................................................................
Granskingskommisjonens og dens arbeid og mandat ..............................................................................
Henvendelser til offentlige instanser ................................................................................................................
Side
1
1
1
6
7
7
8
8
11
11
11
14
14
16
16
17
18
19
20
22
27
27
27
31
31
31
31
31
31
34
35
36
36
39
40
2.
Rederansvar, eierskap og økonomiske forhold ....................................................................................................
2.1
Overordnet om temaet............................................................................................................................................
2.2
Selskaper som har hatt interesser i Scandinavian Star ..............................................................................
2.3
Kommisjonens vurdering ......................................................................................................................................
Brann og brannforløp ................................................................................................................................................
3.1
Særskilt om gjennomgang av foreliggende brannteknisk materiale...................................................
3.2
Sakkyndig utredning av brann og brannforløp ............................................................................................
3.3
Kommisjonens konklusjon ...................................................................................................................................
3.4
Teorier om sabotasje ................................................................................................................................................
Offentlige myndigheters oppfølging av overlevende og pårørende og deres situasjon i dag ......................
4.1.
Innledning ....................................................................................................................................................................
4.2
Myndighetenes håndtering av katastrofen i den akutte fase..................................................................
4.3
Myndighetenes oppfølging etter den akutte fasen .....................................................................................
4.4
Særlig om Støttegruppen for overlevende og etterlatte ............................................................................
4.5
Intervjuundersøkelse av overlevende og etterlatte ....................................................................................
4.6
Kommisjonens vurdering ......................................................................................................................................
Oppfølging av anbefalinger om sjøsikkerhet........................................................................................................
5.1
Bakgrunn .......................................................................................................................................................................
5.2
Oppfølging av anbefalinger ...................................................................................................................................
5.3
Ivaretakelse av kravene og håndhevelse av brudd......................................................................................
5.4
Etableringen av RITS ................................................................................................................................................
5.5
Kommisjonens vurdering ......................................................................................................................................
Politiet og påtalemyndighetens håndtering av saken .........................................................................................
6.1
Innledning ....................................................................................................................................................................
6.2
Politiets etterforskning av saken i 1990/1991 ...............................................................................................
6.3
Påtalemyndighetens behandling av begjæringer om gjenåpning av saken ....................................
6.4
Etterforskning gjennomført av Oslo politidistrikt 2014–2016...............................................................
Komiteens behandling ..............................................................................................................................................
Komiteens merknader...............................................................................................................................................
Komiteens tilråding ...................................................................................................................................................
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9
VEDLEGG ................................................................................................................................................................................
REU, Alm.del - 2020-21 - Endeligt svar på spørgsmål 46: Spm. om berigtigelse af besvarelse af 16. juni 2020 af REU alm. del - spørgsmål 1253 (2019-20), om at Justitsministeriet er blevet opmærksom på, at Justitsministeriet ved en fejl har skrevet, at det var politiet, som forestod de omfattende undersøgelser af ejer- og forsikringsforholdene omkring Scandinavian Star, til justitsministeren REU, Alm.del - 2020-21 - Endeligt svar på spørgsmål 46: Spm. om berigtigelse af besvarelse af 16. juni 2020 af REU alm. del - spørgsmål 1253 (2019-20), om at Justitsministeriet er blevet opmærksom på, at Justitsministeriet ved en fejl har skrevet, at det var politiet, som forestod de omfattende undersøgelser af ejer- og forsikringsforholdene omkring Scandinavian Star, til justitsministeren
2281364_0005.png
Innst. 184 S
(2017–2018)
Innstilling til Stortinget
fra kontroll- og konstitusjonskomiteen
Dokument 18 (2016–2017)
Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen
om Rapport til Stortinget fra Stortingets grans-
kingskommisjon for brannen på Scandinavian
Star
1.2
1.2.1
Granskingskommisjonens og dens arbeid og
mandat
Innledning
Til Stortinget
1.
1.1
Bakgrunn
Katastrofebrannen på Scandinavian Star
Fredag 6. april 1990 kl. 21.45 la fartøyet Scandinavi-
an Star fra kai i Oslo. Det var 99 besetningsmedlemmer
og 383 passasjerer om bord. Lørdag den 7. april 1990,
mellom kl. 01.45 og kl. 02.00, begynte det å brenne i en
bylt sengetøy utenfor lugar 416 på babord side på dekk
4. Denne brannen ble slukket. Noe etter kl. 02.00 ble det
oppdaget ytterligere en brann i aktre del av korridoren
på styrbord side av dekk 3. Det er overveiende sannsyn-
lig at denne brannen er antent ved bruk av bar ild.
Kort tid etter antennelsen spredte ild og giftig røyk
seg meget hurtig inn i lugarseksjonene på dekk 4 og
dekk 5 og videre opp i skipet. Mayday ble sendt ut fra
fartøyet kl. 02.24.
Til sammen omkom 159 mennesker som følge av
brannen.
Scandinavian Star ble tatt under slep kl. 11.55 og for-
tøyd ved kai i Lysekil kl. 21.17. Brannen om bord var
slokket søndag 8. april 1990 kl. 16.00.
Relativt kort tid etter katastrofebrannen ble det
nedsatt en granskingskommisjon under ledelse av Tore
Schei. Denne kommisjonen avga sin rapport i januar
1991, NOU 1991:1. I Schei-kommisjonens rapport ble
flere sider ved katastrofebrannen belyst.
Det har i tiden etter brannen om bord på Scandina-
vian Star vært reist en rekke spørsmål fra ulike hold.
Omstendighetene rundt brannen har vært svært omdis-
kutert.
Stortinget vedtok 12. mai 2015 enstemmig å opp-
nevne en uavhengig granskingskommisjon for å gran-
ske brannen om bord på fergen Scandinavian Star
7. april 1990.
1.2.2
Mandatet og forholdet til Schei-kommisjo-
nens rapport
Kommisjonens mandat er beskrevet slik:
«1. Kommisjonen skal vurdere om de faktiske for-
hold som det er blitt redegjort for under Stortingets tid-
ligere behandling av brannen på Scandinavian Star (jf.
bl.a. Innst. S. nr. 235 (1989–1990), St.meld. nr. 63 (1991–
1992), jf. NOU 1991:1 a og b, samt Innst. S. nr. 108 (1992–
1993)) gir et korrekt og fyllestgjørende bilde av saken.
Kommisjonen skal videre vurdere de offentlige
myndigheters oppfølging av saken, herunder oppføl-
gingen av de anbefalinger som ble gitt i ovennevnte
dokumenter, samt ivaretakelsen av overlevende og
pårørende.
2. Kommisjonen skal ikke ta stilling til spørsmål om
strafferettslig ansvar.
3. Kommisjonen kan benytte både nasjonal og
internasjonal fagkompetanse i den grad dette anses
nødvendig. Det forutsettes at kommisjonen oppretter
dialog med personer og instanser som kan opplyse
saken, herunder overlevende og pårørende.
REU, Alm.del - 2020-21 - Endeligt svar på spørgsmål 46: Spm. om berigtigelse af besvarelse af 16. juni 2020 af REU alm. del - spørgsmål 1253 (2019-20), om at Justitsministeriet er blevet opmærksom på, at Justitsministeriet ved en fejl har skrevet, at det var politiet, som forestod de omfattende undersøgelser af ejer- og forsikringsforholdene omkring Scandinavian Star, til justitsministeren
2
Innst. 184 S – 2017–2018
Offentlige myndigheter forutsettes å stille til rådig-
het for kommisjonen alt materiale som kommisjonen
anser kan være av interesse for saken.
I den grad granskingen medfører kontakt med
fremmed makt, skal Utenriksdepartementet orienteres
og deretter koordinere kontakten.
4. Kommisjonen starter sin gransking så snart som
mulig og utarbeider innen 1. juni 2017 en rapport med
sine konklusjoner til Stortingets presidentskap.
Kommisjonen antar selv den sekretærhjelp den
anser nødvendig.»
Mandatet er avgrenset, slik at kommisjonen ikke
skal ta stilling til spørsmål om strafferettslig ansvar. Selv
om kommisjonen har utredet faktiske forhold som også
har inngått i politiets etterforskning, har kommisjonens
fokus vært et annet enn politiets. Kommisjonens utred-
ning har ikke hatt til formål å avklare om enkeltperso-
ner eller selskaper kan straffes for lovbrudd. Derimot
har kommisjonens utredning hatt til formål å klargjøre
omstendighetene omkring Scandinavian Star for å ta
stilling til de oppgaver som fremgår av mandatet. I den
grad kommisjonens rapport omhandler enkeltperso-
ner, selskaper eller andre institusjoners opptreden,
innebærer ikke dette at kommisjonen på noen måte har
tatt stilling til strafferettslig ansvar.
Kommisjonen har forstått mandatet slik at uten-
landske myndigheters involvering i saken bare er rele-
vant i den utstrekning det kan kaste lys over de forhold
som er omtalt i punkt 1. I tråd med dette har kommisjo-
nen avgrenset utredningen mot spørsmålet om Scandi-
navian Star skulle ha vært forhåndskontrollert i Dan-
mark før skipet ble satt i drift mellom Oslo og Frederiks-
havn. Videre har kommisjonen avgrenset utredningen
mot svenske og danske myndigheters oppfølging av sa-
ken. Disse forholdene vil bare bli omtalt i den utstrek-
ning de kan bidra til å kaste lys over de temaene som
inngår i mandatet.
Mandatet er for øvrig forholdsvis generelt utformet.
Kommisjonen har derfor funnet det nødvendig å foreta
en avgrensing av mandatet. Hovedfokus for kommisjo-
nen har vært å ta tak i de forhold som har vært omstridt
i tiden etter brannen på Scandinavian Star. De forhold
ved Schei-kommisjonens rapport som ikke har vært
gjenstand for kritikk, eller som ikke har vært omstridt i
ettertid, har kommisjonen ikke gått nærmere inn på.
For disse forhold har kommisjonen nøyd seg med å vise
til Schei-kommisjonens rapport inntatt i henholdsvis
NOU 1991:1A og NOU 1991:1B.
Det foreligger svært mye informasjon om Scandina-
vian Star. I tillegg til den informasjonen som er hentet
inn av andre, har en vesentlig del av kommisjonsarbei-
det bestått av informasjonsinnhenting. I lys av dette har
den fastsatte tidsrammen vært forholdsvis stram, og det
har vært nødvendig å foreta prioriteringer. Det kan såle-
des tenkes at det foreligger andre spørsmål som kommi-
sjonen kunne ha sett nærmere på, men disse spørsmåle-
ne har man av tidsmessige hensyn måttet la ligge. Etter
kommisjonens egen vurdering har man likevel vært i
stand til å foreta en fornuftig avveining mellom på den
ene siden å foreta undersøkelser av alle relevante for-
hold, samtidig som man lojalt har forholdt seg til den
tid som er avsatt til kommisjonens arbeid.
1.2.3
Lov om granskingskommisjonen for brannen
på Scandinavian Star
Som det fremgår av Stortingets forretningsorden
§ 19, kan Stortinget gi en egen særlov med lovhjemmel
som sikrer at kommisjonen får tilgang til nok opplys-
ninger og dokumenter i forbindelse med granskingen.
I tilknytning til oppnevning av granskingskommi-
sjonen ble det vedtatt en slik særlov; lov om granskings-
kommisjonen for brannen på Scandinavian Star
29. april 2016, med ikrafttredelse fra samme dato. (LOV-
2016-04-29-6). De ulike bestemmelsene i loven er gjen-
gitt nedenfor.
Ǥ 1. Granskingskommisjonen nedsatt av Stortin-
gets presidentskap i henhold til Stortingets vedtak
12. mai 2015, for å granske brannen på Scandinavian
Star, kan foruten å begjære bevisopptak etter domstol-
loven § 43 mv., innhente bevis etter reglene i denne lov.
§ 2. Den som innkalles til avhør, plikter å møte for
kommisjonen og avgi forklaring. Forklaringen avgis for
lukkede dører. Tvisteloven §§ 22-1 til 22-11 og 24-4 gjel-
der tilsvarende. Kommisjonen kan kreve at den som
avgir forklaring, avlegger forsikring som nevnt i tvistelo-
ven § 24-8 fjerde ledd. Tvisteloven §§ 24-8 første til
tredje ledd, 24-10 annet ledd og 25-5 fjerde ledd gjelder
tilsvarende. Etter anmodning fra den som avgir forkla-
ring, kan kommisjonen beslutte at vedkommendes
identitet ikke skal gjøres kjent.
Kommisjonen kan kreve at den som besitter et
skriftlig bevis, fremlegger det for kommisjonen. Kom-
misjonen kan ikke kreve fremlagt de deler av et doku-
ment som inneholder noe som besitteren ville være ute-
lukket fra eller fritatt for å avgi forklaring om.
Annet ledd gjelder tilsvarende for plikten til å frem-
legge eller gi adgang til andre ting som kommisjonen
beslutter å undersøke.
§ 3. Etter at vedkommende er gitt adgang til å uttale
seg, kan kommisjonen gi pålegg etter § 2 ved kjennelse,
jf. tvisteloven § 19-1 annet ledd bokstav d. Kjennelsen
kan ankes til Høyesteretts ankeutvalg, jf. tvisteloven
§ 30-1 annet ledd. Tvisteloven § 30-9 gjelder tilsvarende.
Når en person ved rettskraftig kjennelse er gitt et
pålegg etter § 2, gjelder tvisteloven §§ 24-5 og 26-8 til-
svarende. Etter at vedkommende er gitt adgang til å
uttale seg, kan kommisjonen ilegge den som ikke etter-
kommer et rettskraftig pålegg, rettergangsstraff eller
erstatningsplikt etter domstolloven §§ 205, 206, 207 og
209. Kommisjonens avgjørelse kan ankes til Høyeste-
retts ankeutvalg, jf. første ledd annet og tredje punktum.
§ 4. Om straffansvar for uriktig forklaring for kom-
misjonen eller den som opptar forklaring for kommi-
sjonen, gjelder straffeloven § 221 tilsvarende.
§ 5. Om godtgjørelse til den som etterkommer et
pålegg etter § 2, gjelder lov 21. juli 1916 nr. 2 om vitners
REU, Alm.del - 2020-21 - Endeligt svar på spørgsmål 46: Spm. om berigtigelse af besvarelse af 16. juni 2020 af REU alm. del - spørgsmål 1253 (2019-20), om at Justitsministeriet er blevet opmærksom på, at Justitsministeriet ved en fejl har skrevet, at det var politiet, som forestod de omfattende undersøgelser af ejer- og forsikringsforholdene omkring Scandinavian Star, til justitsministeren
Innst. 184 S – 2017–2018
3
og sakkyndiges godtgjørelse mv. tilsvarende. Kommisjo-
nens avgjørelse kan ikke ankes.
§ 6. Loven trer i kraft straks.»
1.2.4
Habilitet
Kommisjonen har lagt stor vekt på å ivareta den
nødvendige uavhengighet i granskingen. I den forbin-
delse har kommisjonen foretatt en fortløpende vurde-
ring av egen habilitet etter hvert som arbeidet har gått
fremover. Det har i forbindelse med kommisjonens ar-
beid heller ikke vært fremsatt innsigelser om manglen-
de habilitet mot noen av kommisjonens medlemmer.
På vegne av Stiftelsen Etterforskning av Mordbran-
nen Scandinavian Star har advokat Sigurd Klomsæt
fremsatt en begjæring om fjerning av sekretariatsmed-
lemmene Sturla Olsen og Reidar Nilsen. Begjæringen
ble fremsatt i desember 2016 og var primært begrunnet
i den måten de to skulle ha gjennomført en konkret
samtale med en person på. Innsigelsen har vært vurdert
av kommisjonen, men den ga ikke grunnlag for å fjerne
Olsen eller Nilsen fra sekretariatet.
1.2.5
Kommisjonens sammensetning
av en utredning som denne. De relevante rettslige nor-
mene bygger på forskjellige grunnlag, alt fra lov, forskrift
og rettslige prinsipper til rene hensiktsmessighetsvur-
deringer av hva som er den optimale fremgangsmåte for
på en betryggende måte å ende opp med et mest mulig
korrekt faktum. Valg av fremgangsmåte og vurderinger
av selve bevisresultatene skal skje i tråd med de føringer
som følger når de ulike rettslige grunnlagene holdes
opp mot hverandre. De gjennomførte undersøkelsene
har tatt sikte på å belyse de temaer som fremgår av man-
datet.
1.2.6.2
F
ORHOLDET TIL OVERLEVENDE OG PÅRØRENDE
Stortingets presidentskap fastsatte granskingskom-
misjonens sammensetning, som opprinnelig bestod av
følgende medlemmer:
– Sorenskriver Frank Kjetil Olsen, leder.
– Advokat Elisabeth Roscher.
– Orlogskaptein Frode Singstad.
– Beredskapssjef Torstein Nielsen.
– Fagdirektør Hildegunn Bjerke.
– Tidligere stortingsrepresentant Sonja Irene Sjøli.
– Professor Tine Jensen.
– Sjefsingeniør Svein Erik Jacobsen.
I møte den 1. september 2016 utvidet Stortingets
presidentskap kommisjonen med tingrettsdommer
Kåre Skognes.
Kommisjonen har i tråd med mandatet engasjert
sitt eget sekretariat som har bistått kommisjonen med
en rekke utredningsoppgaver. På enkelte områder har
kommisjonen også funnet det nødvendig å innhente
annen spesialkompetanse.
Kommisjon har i tillegg hatt bistand fra flere perso-
ner som har vært engasjert på timebasis.
Kommisjonen har også engasjert øvrige samar-
beidspartnere og bidragsytere som har bistått kommi-
sjonen og sekretariatet.
Rapporten omtaler også de sakkyndige som har
vært engasjert av kommisjonen.
1.2.6
1.2.6.1
Kommisjonens utredningsarbeid
G
JENNOMFØRINGEN AV UTREDNINGEN
For kommisjonen har det vært svært viktig at grans-
kingen ble foretatt i dialog med representanter for over-
levende og pårørende. To av de første møtene kommi-
sjonen avholdt, var med Støttegruppen etter Scandina-
vian Star og med Stiftelsen Etterforskning av Mordbran-
nen Scandinavian Star. Kommisjonen – og deler av
kommisjonen – har i tillegg holdt flere andre møter
med personer og grupperinger som har vært berørt av
katastrofebrannen.
Videre har det under granskingen vært fortløpende
dialog både per telefon og per mail med representanter
for de overlevende og pårørende. Kommisjonen har i
den forbindelse mottatt en rekke innspill som har vært
nyttige, og som kommisjonen har tatt hensyn til i for-
bindelse med arbeidet med granskingen.
For å sikre en faglig forsvarlig utredning av manda-
tets punkt om ivaretakelsen av overlevende og pårøren-
de har kommisjonen med bistand fra NKVTS (Norsk
kunnskapssenter om vold og traumatisk stress) gjen-
nomført dybdeintervju av de overlevende og pårørende
som har vært tilgjengelige, og som har ønsket å delta.
Resultatet av disse dybdeintervjuene er beskrevet i
kommisjonens rapport. NKVTS’ rapport er også inntatt
som eget bilag til kommisjonens rapport.
1.2.7
Utredning og bevisbedømmelse
Det er ikke gitt lovregler eller forskrifter som sær-
skilt regulerer krav til fremgangsmåten eller innholdet
En sentral avveining i en utredning som denne er
hvor grundige undersøkelser som skal gjennomføres.
Hensynet til saksopplysning og fremskaffelse av rele-
vant informasjon må veies opp mot kostnadene for-
bundet med dette arbeidet, sammen med hensynet til
fremdrift for å ivareta til de involverte.
Kommisjonen har sett hen til utredningsprinsippet
i straffeprosessloven § 294 og forvaltningsloven § 17.
Det er metodisk søkt gjennomgått et antatt representa-
tivt materiale, og kommisjonen har forsøkt å kombine-
re informasjon fra ulike informasjonsbærere, for eksem-
pel intervjuobjekter, saksdokumenter og andre skrevne
dokumenter, for å skaffe et bredest og sikrest mulig
grunnlag.
Kommisjonen har lagt seg på en forsiktig linje når
det gjelder bevisbedømmelse og bevisvurderinger. Hvor
REU, Alm.del - 2020-21 - Endeligt svar på spørgsmål 46: Spm. om berigtigelse af besvarelse af 16. juni 2020 af REU alm. del - spørgsmål 1253 (2019-20), om at Justitsministeriet er blevet opmærksom på, at Justitsministeriet ved en fejl har skrevet, at det var politiet, som forestod de omfattende undersøgelser af ejer- og forsikringsforholdene omkring Scandinavian Star, til justitsministeren
4
Innst. 184 S – 2017–2018
kommisjonen ikke har kunnet avklare faktum på for-
svarlig måte i form av sikre informasjonsbærere og do-
kumentbevis, er det i svært liten grad trukket konklusjo-
ner kun på basis av alminnelige erfaringssetninger og
sannsynlighetsbetraktninger.
Kommisjonen har lagt vekt på å bidra til et mest
mulig fullstendig vurderingsgrunnlag, deriblant ved å
synliggjøre tvil og peke på usikkerhetsfaktorer. Dette er
i tråd med føringer gitt i beskrivelsen av krav til undersø-
kelsesrapporter i NOU 2009:9 Lov om undersøkelses-
kommisjoner, kapittel 31.2.
Ved innbyrdes motstridende opplysninger er det
sett hen til alminnelige regler om bevisvurdering, her-
under regelen om at skriftlige bevis fra det aktuelle tids-
rommet skal tillegges stor vekt, jf. blant annet Rt. 1998
side 1565. Når det gjelder bevisbyrderegler, har kommi-
sjonen lagt prinsippet om sannsynlighetsovervekt til
grunn for sivilrettslige normer. Kommisjonens mandat
er avgrenset mot strafferettslige sider, slik at dette derfor
ikke kommenteres nærmere.
1.2.8
Kontradiksjon
se av spørsmål i saken, skriftlig eller ved personlig opp-
møte.
Samtlige personer som har stilt til samtale, har blitt
informert om kommisjonens mandat og om at referatet
kan bli benyttet som underlagsdokumentasjon for
granskingsrapporten. Innspill fra involverte personer
har bidratt til sakens opplysning, og flere av innspillene
har vært nyttige for utredningsarbeidet.
I kontakten med enkeltpersoner har kommisjonen
også søkt å ivareta den enkeltes behov for å bli infor-
mert, rettssikkerhetsmessig ivaretatt og behandlet med
alminnelig respekt og høflighet. Kommisjonen har lagt
særlig vekt på å oppnå en samarbeidsbasert kommuni-
kasjon med personer som har vært berørt av undersø-
kelsen. Hovedsiktemålet har vært å legge til rette for
kvalitetssikring av utredningsarbeidet og å legge et
grunnlag for medinnflytelse gjennom kontradiksjon.
Kommisjonen har generelt oppnådd godt samarbeid
med alle berørte, og flere enkeltpersoner har gitt infor-
masjon og bidratt med å stille til rådighet skriftlig doku-
mentasjon som ikke har vært tilgjengelig fra andre kil-
der.
1.2.9
Arbeidets organisering
Kontradiktorisk saksbehandling innebærer i en un-
dersøkelse som denne at den eller de som det kan bli ak-
tuelt å kritisere i den endelige rapporten, må få anled-
ning til å gi sine synspunkter og supplere/imøtegå an-
nen informasjon før undersøkelsen ferdigstilles. Kravet
til kontradiksjon rekker ikke lenger enn til at den som
berøres, skal gis en mulighet til å imøtegå bevis/opplys-
ninger av betydning for deres forhold. Hvis en person
nekter å forklare seg eller ikke forklarer seg fullstendig,
vil det følgelig være tilstrekkelig at vedkommende har
fått anledning til det.
Kontradiksjon er en sentral rettssikkerhetsgaranti.
Når de som presumptivt kan bidra til sakens opplys-
ning, har fått anledning til å fremlegge sine synspunkter,
gjøres beslutningstakeren kjent med eventuelle krys-
sende standpunkter som gjør seg gjeldende, og kan ta
disse i betraktning i sine avveininger.
Det er videre få – om noen – som har bedre forutset-
ninger for å kjenne et hendelsesforløp enn de som har
vært involvert i saken. Kontradiktorisk behandling kan
derfor gi nyttige innspill som bidrar til å øke kvaliteten
på det endelige produktet, i dette tilfellet kommisjo-
nens rapport.
Kommisjonen har ikke forholdt seg til en streng
rettslig avgrensning av kravet til kontradiksjon, men har
aktivt gått inn for å hente informasjon fra personer med
tilknytning til saken, uavhengig av om disse har krav på
kontradiksjon. Disse er gitt mulighet til å gi informasjon
de mener er av betydning for undersøkelsene, og de er
gitt anledning til å uttale seg om temaer av sentral be-
tydning. Primært har dette skjedd ved gjennomføring
av møter hvor kommisjonen har innhentet informa-
sjon og synspunkter, og ved at det er åpnet for besvarel-
I en tidlig fase av kommisjonens arbeid ble det be-
sluttet å organisere kommisjonens arbeid i ulike ar-
beidsgrupper for å ivareta de ulike elementene som inn-
går i mandatet.
I hver av prosjektgruppene har det vært arbeidet
med å fremskaffe nødvendig informasjon for i best mu-
lig utstrekning å klargjøre faktum. Det har vært sam-
menhenger mellom de ulike hovedprosjektene, og disse
har blitt belyst gjennom løpende kontakt mellom pro-
sjektgruppene og drøftelser i plenum.
Kommisjonen har avholdt til sammen 16 kommi-
sjonsmøter. I tillegg har det vært avholdt flere eksterne
møter der deler av kommisjonen har deltatt sammen
med deler av sekretariatet.
1.2.10
Innhenting av informasjon
Kommisjonen har innhentet og gjennomgått en
omfattende mengde informasjon. Omfanget har av-
stedkommet et behov for å benytte ny teknologi til å
systematisere og sammenstille materialet for derigjen-
nom kunne foreta en bedre analyse av det innhentede
materialet.
Kommisjonen har videre gjennomført samtaler
med ulike personer og instanser som kunne tenkes å
opplyse saken, herunder både norske og utenlandske.
Det er videre foretatt en rekke samtaler, både med per-
soner som har forklart seg tidligere, og med personer
som ikke har forklart seg tidligere.
Kommisjonens rapport er i hovedsak basert på do-
kumenter, bilde- og videomateriale samt informasjon
innhentet via møter og samtaler. Etter en systematisk
REU, Alm.del - 2020-21 - Endeligt svar på spørgsmål 46: Spm. om berigtigelse af besvarelse af 16. juni 2020 af REU alm. del - spørgsmål 1253 (2019-20), om at Justitsministeriet er blevet opmærksom på, at Justitsministeriet ved en fejl har skrevet, at det var politiet, som forestod de omfattende undersøgelser af ejer- og forsikringsforholdene omkring Scandinavian Star, til justitsministeren
Innst. 184 S – 2017–2018
5
gjennomgang av den foreliggende og allerede eksis-
terende dokumentasjonen er det kommisjonens opp-
fatning at de fleste av svarene på de spørsmål som har
vært reist etter brannen, er å finne ved en systematisk
gjennomgang av dette materialet.
1.2.10.1 I
NNHENTING AV SKRIFTLIG DOKUMENTASJON
Kommisjonen har gjennomgått alt tilgjengelig ma-
teriale fra den tidligere granskingskommisjonen ledet
av Tore Schei. Videre har kommisjonen gjennomgått de
dokumenter kommisjonen har fått tilgang til fra politi-
ets etterforskningsmateriale. I tillegg har kommisjonen
innhentet nye opplysninger og ytterligere dokumenta-
sjon fra åpne kilder, offentlig tilgjengelige registre og
materiale som er oversendt fra personer og instanser
som kommisjonen har henvendt seg til.
Omfanget av skriftlig dokumentasjon har vært be-
tydelig. Kommisjonen har ikke kommet over forhold
der relevant materiale har vært forsøkt fjernet, skjult el-
ler unndratt fra granskingen.
1.2.10.2 I
NNHENTING AV FORKLARINGER
Til sammen har kommisjonen innhentet forklarin-
ger fra 70 personer. Dette inkluderer personer som ikke
tidligere har vært avhørt av politiet, herunder:
– 27 nye brannmenn, henholdsvis 4 norske og 23
svenske
– 1 ny medarbeider fra Röda Bolaget
– 2 nye personer med informasjon om rederansvar,
eierskap og økonomiske forhold.
Kommisjonen har primært innhentet informasjon
gjennom samtaler, der personer som antas å ha relevant
informasjon, er gitt muligheten til å gjøre kommisjonen
kjent med denne.
For kommisjonen har det vært viktig at alle som
mener å sitte på informasjon av betydning, skulle få an-
ledning til å meddele dette til kommisjonen. Kommi-
sjonen har også mottatt flere svar og andre redegjørelser
per e-post.
Når det gjelder personer som har forklart seg tidli-
gere i saken, har kommisjonen foretatt en fortløpende
vurdering av behovet for å innkalle disse for å avgi en ny
og selvstendig forklaring for kommisjonen. Kommisjo-
nen har funnet grunn til å gjennomføre nye samtaler
med flere personer som tidligere har forklart seg for po-
litiet.
I kontakten med enkeltpersoner har kommisjonen
søkt å ivareta den enkeltes behov for å bli informert,
rettssikkerhetsmessig ivaretatt og behandlet med al-
minnelig respekt og høflighet.
Kommisjonens særlov har gitt kommisjonen mu-
lighet til å pålegge personer å forklare seg overfor kom-
misjonen. Denne plikten gjelder imidlertid bare norske
statsborgere. I all hovedsak har de personene kommi-
sjonen har kontaktet, vært positive til å avgi forklaring.
Tiden som har gått siden brannen fant sted i 1990, har
imidlertid medført at flere av personene som var invol-
vert i brannen, har falt fra. Fem utenlandske statsborge-
re har ikke samtykket til å avgi forklaring etter fore-
spørsel.
Mange av de personene kommisjonen har gjen-
nomført samtaler med, har sagt at de i dag husker svært
lite fra hendelsen, og at de videre også er i tvil om flere av
de forhold de har forklart seg om tidligere.
Andre personer har gitt utfyllende forklaringer.
Tidsforløpet har naturlig nok skapt utfordringer
ved innhenting av informasjon fra dem som har avgitt
forklaringer. En vanlig feilkilde er usikkerhet knyttet til
tidsangivelser og at hendelser settes i feil sammenheng,
for eksempel feil klokkeslett eller feil dato. Gjennom er-
indringsforskyvelser og egne forventninger kan en slik
forklaring for vitnet selv fremstå som ekte og riktig.
Denne risikoen har vært tatt i betraktning ved vurderin-
gen av påliteligheten av den informasjonen som er mot-
tatt.
Ved innhenting av en vitneforklaring har det derfor
vært nødvendig å forsøke å finne frem til noen faste hol-
depunkter/tidspunkter i forklaringen som kan kontrol-
leres mot andre opplysninger saken.
En annen potensiell feilkilde er at mange av de per-
sonene som har forklart seg, gjennom årenes løp har
vært konfrontert med avisoppslag, TV-programmer, lo-
kale diskusjoner, rykter og lignende. I utredningsarbei-
det har kommisjonen også måttet ta i betraktning de
påvirkningsmuligheter samtlige vitner i større eller
mindre grad har vært utsatt for.
Kun de forholdene kommisjonen mener er tilstrek-
kelig dokumentert gjennom den utførte informasjons-
innhentingen, og som i all hovedsak kan verifiseres fra
andre, uavhengige kilder, er beskrevet i rapporten.
En del av kritikken som har vært rettet mot tidligere
arbeid i denne saken, har handlet om at offentlige
myndigheter ikke har gjennomført samtaler med alle
personer som kan tenkes å sitte på relevant informasjon
i tilknytning til brannen om bord på Scandinavian Star.
Kommisjonen har vurdert det som sentralt i sitt ar-
beid å få belyst saken så grundig som mulig. Grunntan-
ken til kommisjonen har vært å forsøke å fremskaffe all
relevant informasjon som det er mulig å fremskaffe pr. i
dag, slik at det etter at kommisjonens arbeid er avsluttet,
som utgangspunkt ikke skal være behov for ytterligere
informasjonsinnhenting.
Kommisjonen har gjennomført samtaler med per-
soner som ikke tidligere har vært gitt anledning til å for-
klare seg i saken. Blant annet har kommisjonen gjen-
nomført samtaler med en rekke brannmenn som var
om bord på Scandinavian Star under slokkearbeidet, og
kommisjonen har gjennomført samtaler med personer
REU, Alm.del - 2020-21 - Endeligt svar på spørgsmål 46: Spm. om berigtigelse af besvarelse af 16. juni 2020 af REU alm. del - spørgsmål 1253 (2019-20), om at Justitsministeriet er blevet opmærksom på, at Justitsministeriet ved en fejl har skrevet, at det var politiet, som forestod de omfattende undersøgelser af ejer- og forsikringsforholdene omkring Scandinavian Star, til justitsministeren
6
Innst. 184 S – 2017–2018
som har vært direkte eller indirekte involvert i eierska-
pet til eller driften av Scandinavian Star.
1.2.10.3 T
ILRETTELEGGING
SER
FOR MOTTAK AV HENVENDEL
-
Innledningsvis under granskingen ble det åpnet for
henvendelser via et kontaktskjema på kommisjonens
nettside. Kontaktinformasjon til kommisjonsleder og
sekretariatsleder har også vært tilgjengelig på nettsiden
www.scanstargransking.no.
1.2.10.4 T
EKNISKE UNDERSØKELSER
Scandinavian Star ble opphugget i 2004. Kommisjo-
nen har således ikke hatt tilgang til skipet. Undersøkel-
ser og analyser relatert til skipet er således basert på til-
gjengelig materiale hentet fra tidligere undersøkelser og
etterforskning. Dette materiale inkluderer et betydelig
antall bilder samt videomateriale.
1.2.11
Forholdet til Schei-kommisjonens rapport
Det foreligger svært mye informasjon om ulike sider
ved katastrofebrannen om bord på Scandinavian Star.
Kommisjonen har forstått mandatet slik at kommi-
sjonens hovedfokus er å utrede de forhold som har vært
omstridt i tiden etter at Schei-kommisjonen avga sin
rapport. De forhold ved denne rapporten som ikke har
vært gjenstand for kritikk, eller som ikke har vært om-
stridt i ettertid, har kommisjonen ikke gått nærmere inn
på. Det innebærer at følgende deler av Schei-kommisjo-
nens rapport ikke har vært gjenstand for egen utredning
av denne kommisjonen:
– Kapittel 4 Skipet
– Kapittel 6 Bemanningen av skipet
– Kapittel 7 Forberedelser til å sette skipet i drift
– Kapittel 9 Besetningens opptreden under ulykken
– Kapittel 10 Sikkerhet, regelverk og kontroll
– Kapittel 11 Redningsaksjonen
– Kapittel 12 Økonomisk sikring av de skadelidte og
etterlatte
For disse temaene nøyer kommisjonen seg med å
vise til Schei-kommisjonens rapport.
1.2.12
Informasjon gitt til Stortinget
passasjerskipet «Scandinavian Star», omhandler i all
hovedsak forhold relatert til sjøsikkerhet for passasjer-
skip. Når det gjelder kommisjonens behandling av disse
forholdene, vises det til rapportens punkt 19 om sjøsik-
kerhet.
St. meld nr. 63 (1991–1992) Om brannulykken på
passasjerferjen Scandinavian Star gir innledningsvis en
kort beskrivelse av hendelsen og de umiddelbare tiltak
som ble igangsatt. Videre tar den opp opprettelsen av
Jansen-utvalget, anbefalinger om sjøsikkerhet fra det
skandinaviske granskingsutvalget, IMOs engasjement,
havnestatskontrollen, den videre utviklingen innen sjø-
sikkerhet samt oppfølging av forslagene. Når det gjelder
kommisjonens behandling av disse forholdene, vises
det til rapportens punkt 19 om sjøsikkerhet. I Innst. S nr.
108 (1992–1993) vurderes St. meld nr. 63.
I vurderingen av om disse dokumentene gir et kor-
rekt og fyllestgjørende bilde av saken, viser kommisjo-
nen til at sjøsikkerhet er et område som er i stadig utvik-
ling. Kommisjonen har foretatt en gjennomgang av alle
de anbefalingene som ble gjort av Schei-kommisjonen
og Jansen-utvalget og prøvd å kartlegge hvorvidt disse er
gjennomført i 2017. Kommisjonen har ikke sett det som
sin oppgave å gi egne samlede anbefalinger vedrørende
sjøsikkerhet.
NOU 1991:1A og NOU 1991:1B er som kjent Schei-
kommisjonens rapport med vedlegg. Når det gjelder
kommisjonens behandling av de faktiske forhold som
det ble redegjort for her, vises det til kommisjonens rap-
port i sin helhet.
1.3
1.3.1
Henvendelser til offentlige instanser
Innledning
Kommisjonen har rettet en rekke henvendelser til
ulike offentlige instanser for å få tilgang til dokumenta-
sjon eller redegjørelse for deres behandling av saken.
I mandatet er det forutsatt at offentlige myndig-
heter skal være imøtekommende ved slike henvendel-
ser:
«Offentlige myndigheter forutsettes å stille til rådig-
het for kommisjonen alt materiale som kommisjonen
anser kan være av interesse for saken.»
På tross av denne forholdsvis klare oppfordringen i
mandatet, samt ordlyden i § 2 i særloven, vil kommisjo-
nen gi utrykk for at det til tider har vært utfordrende og
svært tidkrevende å få tilgang til opplysninger fra enkel-
te offentlige instanser. Selv om de fleste offentlige
myndigheter har vært behjelpelige, har kommisjonen
hatt utfordringer ved informasjonsinnhentingen fra
andre.
Kommisjonen har funnet grunn til å redegjøre sær-
skilt for forholdet til to offentlige myndighetsorganer,
Oslo politidistrikt og Utenriksdepartementet. Det er en
todelt hensikt med å synliggjøre hvilke utfordringer
Av kommisjonens mandat fremgår det følgende:
«1. Kommisjonen skal vurdere om de faktiske for-
hold som det er blitt redegjort for under Stortingets tid-
ligere behandling av brannen på Scandinavian Star (jf.
bl.a. Innst. S. nr. 235 (1989–1990), St.meld. nr. 63 (1991–
1992), jf. NOU 1991:1 a og b, samt Innst. S. nr. 108 (1992–
1993)) gir et korrekt og fyllestgjørende bilde av saken.»
Innst. S nr. 235 (1989–1990) Innstilling fra sjøfarts-
og fiskerikomiteen om Sjøfartsdirektoratets virksom-
het i 1988 og 1989 og om redegjørelsen fra handelsmi-
nisteren i forbindelse med brannkatastrofen på
REU, Alm.del - 2020-21 - Endeligt svar på spørgsmål 46: Spm. om berigtigelse af besvarelse af 16. juni 2020 af REU alm. del - spørgsmål 1253 (2019-20), om at Justitsministeriet er blevet opmærksom på, at Justitsministeriet ved en fejl har skrevet, at det var politiet, som forestod de omfattende undersøgelser af ejer- og forsikringsforholdene omkring Scandinavian Star, til justitsministeren
Innst. 184 S – 2017–2018
7
kommisjonen har hatt til tross for klare føringer fra
Stortinget både i mandatet og i særloven. Dels kan det
bidra til å belyse de utfordringene berørte enkeltperso-
ner har beskrevet i kontakten med myndighetene. Dels
kan det være nyttig informasjon til Stortinget hvis det
blir aktuelt å nedsette stortingsoppnevnte granskings-
kommisjoner på et senere tidspunkt.
I tillegg til de offentlige myndighetene som omtales
særskilt nedenfor, har det overfor enkelte vært behov
for gjentakende påminnelser om svar på kommisjonens
henvendelser.
1.3.2
Forholdet til politiets etterforskning og doku-
mentinnhenting
Kommisjonen har fått svært god bistand fra Kripos i
kommisjonsperioden.
Kommisjonens forhold til Oslo politidistrikt og de-
res etterforskning har derimot bydd på utfordringer.
Da kommisjonen startet sin virksomhet, etterfors-
ket politiet fortsatt denne saken. På kommisjonens ini-
tiativ ble det avholdt et møte mellom kommisjonen og
Oslo politidistrikt 11. april 2016. I dette møtet ga politi-
et klart uttrykk for at hensynet til etterforskningen gjor-
de det ønskelig at kommisjonen avventet alle utred-
ningstiltak knyttet til hendelsesforløpet frem til politiet
hadde avsluttet sin etterforskning og avgitt sin rapport.
Dette innebar at politiet ønsket at kommisjonen ikke
skulle gjennomføre samtaler med involverte, og at kom-
misjonen ikke skulle få tilgang til politiets etterforsk-
ningsmateriale.
Dette var ikke akseptabelt for kommisjonen. Etter
kommisjonens syn var dette ønsket i strid med kommi-
sjonens mandat og føringene fra Stortinget. Det ble også
stilt spørsmål ved behovet for å unnta innsyn i etterfors-
kningsdokumenter som var overlevert til bistandsadvo-
kater uten klausulering.
Situasjonen løste seg ved at kommisjonen fikk til-
gang til etterforskningsmaterialet mot å vente med å
gjennomføre samtaler med personer som politiet fort-
satt var i prosess med å innhente vitneforklaringer fra.
Kommisjonen har senere, ved flere anledninger,
opplevd at kommisjonens anmodninger om tilgang til
dokumentasjon som er i politiets besittelse, har blitt be-
svart svært sent og/eller ufullstendig. Kommisjonen
ønsker ikke å spekulere i årsakene til dette, men bemer-
ker at dette naturlig nok har fått betydning for fremdrif-
ten i kommisjonens utredningsarbeid.
1.3.3
Forholdet til andre offentlige virksomheter
Av mandatet fremgår det at Utenriksdepartementet
skal orienteres og koordinere kontakten når granskin-
gen medfører kontakt med fremmed makt. Kommisjo-
nen har til tider fått god bistand fra Utenriksdeparte-
mentet, men det har også vært utfordringer i denne
sammenhengen.
Det vises i denne sammenheng til kommisjonen be-
rammede samtale med Niels-Erik Lund 8. mars 2017.
Lund er dansk statsborger, men ønsket å gjennomføre
samtalen i Miami, hvor han befinner seg store deler av
året. Utenriksdepartementet har lagt til grunn at slike
samtaler må godkjennes av myndighetene i det landet
hvor samtalen finner sted. Kommisjonen orienterte
Utenriksdepartementet om det planlagte møtet med
Lund i e-post 8. februar 2017. Amerikanske myndig-
heter ble kontaktet 2. mars, og samtykke forelå da først
11. mars. Det lot seg derfor ikke gjøre å få gjennomført
denne samtalen på det tidspunktet den var berammet,
og samtalen med Lund ble først gjennomført 9. mai.
Denne omberammingen og forsinkelsen har hatt nega-
tiv betydning for fremdriften i kommisjonsarbeidet.
2.
2.1
Rederansvar, eierskap og økonomiske
forhold
Kommisjonen har ved flere anledninger opplevd at
offentlige myndigheter har brukt svært lang tid på å be-
svare henvendelser fra kommisjonen. Kommisjonen så
seg blant annet nødt til å be om bistand fra Sivilom-
budsmannen for å få behandlet en innsynsanmodning
som ble fremsatt overfor Justisdepartementet.
Overordnet om temaet
Schei-kommisjonen ga i sin rapport en overordnet
redegjørelse for rederansvar, eierskap og økonomiske
forhold knyttet til Scandinavian Star. I tiden etter at
Schei-kommisjonen avga sin rapport, har det vært stilt
spørsmål om hvorvidt denne redegjørelsen ga en dek-
kende beskrivelse av hendelsesforløpet.
Kommisjonen har behandlet disse temaene i del II
av rapporten. Kommisjonens utredningsarbeid har
vært innrettet mot å utrede og vurdere faktiske forhold
av betydning for vurderingen av rederansvar, eierskap
og økonomiske forhold knyttet til Scandinavian Star.
Andre transaksjoner og mellomværender har bare vært
utredet i den utstrekning det har vært relevant for retts-
lige og faktiske vurderinger knyttet til Scandinavian
Star.
Det foreligger et omfattende dokumentasjonsmate-
riale knyttet til rederansvar, eierskap og andre økono-
miske forhold for Scandinavian Star. I tillegg til det ma-
terialet som ble innhentet av politiet, har kommisjonen
innhentet ytterligere dokumentasjon som kan belyse
disse forholdene. Kommisjonen har blant annet inn-
hentet:
– 74 regnskap for selskaper med en relasjon til Scan-
dinavian Star
– Selskapsdokumentasjon fra registre i Norge, Dan-
mark, England og Bahamas
– Bobehandling av konkurssaker i selskaper med
relasjon til Scandinavian Star
REU, Alm.del - 2020-21 - Endeligt svar på spørgsmål 46: Spm. om berigtigelse af besvarelse af 16. juni 2020 af REU alm. del - spørgsmål 1253 (2019-20), om at Justitsministeriet er blevet opmærksom på, at Justitsministeriet ved en fejl har skrevet, at det var politiet, som forestod de omfattende undersøgelser af ejer- og forsikringsforholdene omkring Scandinavian Star, til justitsministeren
8
Innst. 184 S – 2017–2018
Dokumentasjon av VR-Gruppens salg av Vogn-
mandsruten til K/S Difko LXXI
Ytterligere dokumentasjon fra konkursbehandling
av SeaEscape Cruises Ltd i Bankruptcy Court i Flo-
rida
Dokumentasjon fra tvangssalget Admirality Court
gjennomførte av Scandinavian Star i 1994 (på det
tidspunktet het skipet Candi), samt informasjon
om tilknyttede selskaper.
2.2.2
Stenas kjøp av Scandinavian Star
I tillegg har kommisjonen gjennomført samtaler
med personer som på ulike tidspunkter har vært invol-
vert i transaksjoner knyttet til Scandinavian Star eller til
driften av skipet.
Kommisjonen presiserer at kommisjonens utred-
ningsarbeid har vært innrettet mot å utrede og vurdere
faktiske forhold av betydning for vurderingen av reder-
ansvar, eierskap og økonomiske forhold knyttet til
Scandinavian Star. Transaksjoner mellom involverte
personer og selskaper involvert i eller tilknyttet Scandi-
navian Star, har i begrenset grad vært utredet, og bare i
den utstrekning det har vært relevant for rettslige og
faktiske vurderinger knyttet til Scandinavian Star.
Kommisjonen presenterer i punkt 4.2 i rapporten
enkelte sentrale begreper innen shipping. Forklaringe-
ne er hentet fra begrepsavklaringene som ble gitt av
høyesterettsadvokat Georg Scheel og professor dr. juris
Trine-Lise Wilhelmsen i deres rapport «Sakkyndig ut-
talelse innen økonomiske, avtalemessige og forsikrings-
messige forhold innen shipping». Denne rapporten ble
utarbeidet på oppdrag fra Oslo politidistrikt under poli-
tiets etterforskning av Scandinavian Star i perioden
2014–2016.
Det fremgår at den som står som eier i skipsregiste-
ret, er den formelle eier.
Scheel og Wilhelmsen presiserer at den formelt re-
gistrerte eier ikke behøver å være den reelle eier, og at
det ikke er noe i veien for at et skip kan skifte eier selv
om dette ikke registreres i skipsregisteret. På samme
måte som ved overføring av fast eiendom, er det altså
ikke selve registreringen som medfører overføringen av
eiendomsretten.
2.2
2.2.1
Selskaper som har hatt interesser i Scandina-
vian Star
Tidlig fase
Scandinavian Star ble kjøpt av Stena Cargo Line Ltd
(Bermuda), fra Nouvelle Compagnie de Paquebots, den
16. desember 1983 og levert i januar 1984. Prisen var
7 400 000 USD. Megler for Stena ved dette kjøpet var Jør-
gen Kongstad, som senere ble ansatt av Henrik Johan-
sen i VR Shipping ApS.
Skipet ble leid ut av Stena Cargo Line Ltd til Imperial
Ocean Services Ltd den 25. mai 1984. Etter å ha blitt om-
døpt til Stena Baltica og Island Fiesta ble skipet i desem-
ber 1984 omdøpt til Scandinavian Star.
Scandinavian Star ble leid ut av Stena-konsernet til
Star Cruises Ltd (og senere SeaEscape Cruises Ltd) fra
1986 til primo 1990, da skipet ble solgt til SeaEscape
Cruises Ltd.
2.2.3
SeaEscape-selskapenes interesser i Scandina-
vian Star
Selskapet Star Cruises Ltd (senere endret til Sea-
Escape Cruises Ltd) stod oppført som selger i avtalen om
salg av Scandinavian Star til VR DaNo ApS. Kommisjo-
nen gir i sin rapport en overordnet presentasjon av det-
te selskapet og historikken omkring opprettelsen av sel-
skapet.
SeaEscape Cruises Ltd ble stiftet i 1981 under navnet
Scandinavian Seaways Ltd. Selskapet endret i 1985 navn
til Star Cruises Ltd, og i 1989 gikk flere selskaper inn i
Star Cruises Ltd, blant annet SeaEscape Ltd. I januar
1990 ble navnet endret til SeaEscape Cruises Ltd.
2.2.4
VR-gruppen
I 1990 ble VR-gruppen involvert i driften av Scandi-
navian Star. VR-gruppen var en gruppe av danske selska-
per som ble eid og kontrollert av Henrik Nygaard Johan-
sen og hans familie. VR-gruppen og dens kjøp av Scandi-
navian Star er nærmere omtalt i kommisjonens rapport.
2.3
2.3.1
Kommisjonens vurdering
Inngåelsen av Memorandum of Agreement
om kjøp av Scandinavian Star
Scandinavian Star ble bygget i 1971 ved verftet til
Dubigeon Normandie S.A. (Nantes, Frankrike) som et
kombinert passasjerskip og ferge for biler og vogntog. I
juli 1971 ble skipet, som den gang het Massalia, overtatt
av Nouvelle Compagnie de Paquebots i Frankrike. I åre-
ne som fulgte, var skipet i drift på ulike ruter fra Marseil-
le.
I januar 1990 ble det inngått en kontrakt – en Me-
morandum of Agreement – hvor VR-Gruppen, med
Henrik N. Johansen i spissen, kjøpte Scandinavian Star
fra SeaEscape-selskapene. Tidspunkt for kontraktsinn-
gåelse er angitt til 23. januar 1990, og det er dette avtale-
tidspunktet partene har forholdt seg til. Samtidig frem-
går det av fremlagt dokumentasjon at partene forhand-
let om de nærmere rammene for overdragelsen i tids-
rommet etter dette.
På avtaletidspunktet var ikke Star Cruises Ltd eller
SeaEscape Cruises Ltd eier av Scandinavian Star. Avtalen
med Stena ga imidlertid Star Cruises Ltd en kontrakts-
festet rett til å overta skipet på nærmere angitte vilkår. I
en slik situasjon måtte Star Cruises Ltd og SeaEscape
REU, Alm.del - 2020-21 - Endeligt svar på spørgsmål 46: Spm. om berigtigelse af besvarelse af 16. juni 2020 af REU alm. del - spørgsmål 1253 (2019-20), om at Justitsministeriet er blevet opmærksom på, at Justitsministeriet ved en fejl har skrevet, at det var politiet, som forestod de omfattende undersøgelser af ejer- og forsikringsforholdene omkring Scandinavian Star, til justitsministeren
Innst. 184 S – 2017–2018
9
Cruises Ltd kunne fremforhandle et salg av Scandinavi-
an Star.
Kommisjonen bemerker for øvrig at inngåelsen av
avtalen må anses dokumentert av de saksdokumentene
som er gjennomgått. Tidspunkt for inngåelse av Memo-
randum of Agreement mellom Star Cruises Ltd og VR
DaNo ApS er bekreftet ved telefaksoversendelser, og det
samme er påfølgende kontakt mellom partene i den et-
terfølgende perioden. Inngåelsen av avtalen har også
kommet til uttrykk i dokumentert kontakt med ekster-
ne parter, inkludert SeaEscapes brev 16. februar 1990 til
Stena Rederi AB, hvor kjøpsopsjonen ble gjort gjelden-
de.
2.3.2
Overdragelsen av fysisk rådighet og rederan-
svar
dinavian Star’. Han ledede indretningen av dele av ski-
bet (forretningerne) og tog stilling til visse sikkerheds-
spørsmål, bl.a. vedrørende ombordstigningskort. Han
var ligesom Henrik Johansen bekendt med rekrutterin-
gen af besætningen og dens påmønstringstidspunkter,
og han var bekendt med, eller havde i hvert fald gode
muligheder for at blive bekendt med besætningens
arbejde i forbindelse med indsætningen af ‘Scandina-
vian Star’ og de første par dages sejlads. Det må derfor
også have stået klart for Ole Hansen, eller det burde
have stået klart for ham, at det under de givne forhold
var helt udelukket at etablere en forsvarlig nødproce-
dure inden påbegyndelsen af sejladsen.»
Kommisjonen har ikke funnet holdepunkter for at
noen av SeaEscape-selskapene var involvert i driften av
Scandinavian Star eller på annen måte involvert i det
operative ansvaret for skipet. Som det fremgår av rede-
gjørelsen for betaling i rapportens punkt 7.6, ble VR-
Gruppens kjøp av Scandinavian Star finansiert ved en
såkalt selgerfinansiering. Det var SeaEscape Cruises Ltd
som finansierte VR-Gruppens kjøp av skipet, mot sik-
kerhet i skipet. SeaEscape Cruises Ltd fikk et vederlag for
denne finansieringen, men dette vederlaget var uav-
hengig av hvordan virksomheten ble drevet. Selger-
finansieringen innebar ikke at SeaEscape Cruises Ltd
fikk ansvar for driften, verken direkte eller indirekte.
SeaEscape Cruises Ltd fikk heller ikke noen mulighet til
å påvirke de beslutninger som ble tatt om driften av ski-
pet.
2.3.2.1
B
ETALING
KS Scandinavian Star overtok den fysiske rådighe-
ten over Scandinavian Star den 30. mars 1990. Umiddel-
bart etter at KS Scandinavian Star overtok besittelsen av
skipet, ble den fysiske rådigheten videreført til Shipping
Project Ltd i henhold til bareboatavtalen mellom disse
to selskapene.
Henrik N. Johansen og Ole B. Hansen ble av dansk
Højesteret dømt for straffbare brudd på lov om skibes
sikkerhed. Johansen ble dømt som «reder», og Hansen
ble dømt for straffbar medvirkning til at rederen brøt
disse reglene. I denne dommen sluttet Højesteret seg til
følgende vurdering av Sø- og handelsretten til støtte for
at Henrik N. Johansen måtte anses som «reder».
Kommisjonen slutter seg til rettens vurdering. Det
vises i denne sammenheng også til kommisjonens gjen-
nomgang av driften av Scandinavian Star i rapportens
punkt 8, hvor det fremgår at Henrik N. Johansen og sel-
skapene han styrte, hadde et reelt driftsansvar for Scan-
dinavian Star.
Kommisjonen har heller ikke funnet noen holde-
punkter for at Henrik N. Johansen tok på seg rederan-
svaret for å dekke over den reelle eieren, slik det har vært
hevdet. Det bemerkes i denne forbindelse at Henrik N.
Johansen nektet straffeskyld i straffesaken. Johansen
førte også omfattende argumentasjon for hvorfor han
skulle frifinnes, inkludert argumentasjon for hvorfor
han mente at det var feil at han var ansvarlig reder for
Scandinavian Star.
Etter kommisjonens vurdering støtter gjennom-
gangen av driften av Scandinavian Star også opp under
at Ole B. Hansen hadde en sentral rolle i Johansens
driftsorganisasjon. Samlet sett er det kommisjonens
oppfatning at Hansen på alle måter var både engasjert
og involvert i driften av skipet og dets besetning. Kom-
misjonen slutter seg på denne bakgrunn til Sø- og han-
delsrettens karakteristikk av Ole B. Hansens rolle:
«Tiltalte Ole Hansen var Henrik Johansens nær-
meste medarbejder og forestod indseætningen af ‘Scan-
Kommisjonen har forsøkt å kartlegge om KS Scan-
dinavian Stars vederlag for kjøpet av Scandinavian Star
ble betalt i sin helhet. Dette har bydd på utfordringer, si-
den bilag for delbetalinger ikke er fremlagt. Selv om
fremleggelse av bilag ville ha vært en enkel måte å doku-
mentere betaling på, finner kommisjonen ikke grunn-
lag for å trekke den slutningen at manglende fremleg-
gelse av bilag innebærer at det aktuelle beløpet ikke er
betalt. En utfordring ved å gjennomføre en gransking
som denne 27 år etter at hendelsene fant sted, er at opp-
bevaringsplikten for slike bilag har utløpt for lengst.
Kommisjonen hadde derfor ikke noe berettiget grunn-
lag for å forvente at bilag skulle foreligge, eller noe
grunnlag for å trekke slutninger på bakgrunn av at bilag
ikke foreligger.
Etter en konkret vurdering av fremlagt dokumenta-
sjon finner kommisjonen det sannsynlig at KS Scandi-
navian Star kort tid før overtakelsen betalte depositu-
met på 2,5 millioner USD. Betaling av dette depositumet
fremgår implisitt av dokumentasjon fra transaksjonen. I
tillegg fremgår betalingen av KS Scandinavian Stars revi-
sorgodkjente regnskap.
Nedbetaling av vederlaget ved overføring av for-
sikringsutbetalingen til SeaEscape Cruises Ltd er doku-
mentert. Det fremgår av dispachen som ble utarbeidet i
REU, Alm.del - 2020-21 - Endeligt svar på spørgsmål 46: Spm. om berigtigelse af besvarelse af 16. juni 2020 af REU alm. del - spørgsmål 1253 (2019-20), om at Justitsministeriet er blevet opmærksom på, at Justitsministeriet ved en fejl har skrevet, at det var politiet, som forestod de omfattende undersøgelser af ejer- og forsikringsforholdene omkring Scandinavian Star, til justitsministeren
10
Innst. 184 S – 2017–2018
forbindelse med forsikringsbeløpet, at SeaEscape Crui-
ses Ltd mottok 13 907 966 USD som forsikringsoppgjør.
Under forutsetning av at depositumet ble betalt,
gjensto etter dette ca. 5,3 mill. USD av vederlaget. Av KS
Scandinavian Stars revisorgodkjente regnskap pr.
31. mars 1990 fremgår det av ledelsens beretning at er-
statningsutbetalingen er anvendt til delvis innfrielse av
prioritetsgjelden, og at «[d]en resterende del af priori-
tetsgælden er indfriet ved lån fra andre selskaber i H. Jo-
hansen Gruppen». Beretningen er signert av Henrik N.
Johansen 19. september 1990. Kommisjonen har ikke
tilgang på dokumentasjon som kan bekrefte eller av-
krefte denne opplysningen. Det er godt mulig at den
resterende delen av vederlaget ble betalt ved lån fra an-
dre selskaper tilknyttet Henrik N. Johansen. Kommisjo-
nen finner imidlertid ikke å ha tilstrekkelig grunnlag for
å konkludere med dette.
2.3.3
Registrering av overdragelsen – eierforhold
gende å beskrive K/S Scandinavian Star som den reelle
eier fra 30. mars 1990, som er tidspunktet for leverings-
protokollen. Fra 30. august 1990 var K/S Scandinavian
Star også formell eier.»
Kommisjonen slutter seg til denne vurderingen og
finner grunn til å tilføye at KS Scandinavian Star har
opptrådt som eier av Scandinavian Star. Denne eierpo-
sisjonen har KS Scandinavian Star inntatt under sjøfor-
klaringen,
under
den
etterfølgende
politietterforskningen, under Schei-kommisjonens
gransking og i voldgiftssaken med Röda Bolaget.
2.3.4
Forhold omkring forsikringsoppgjøret
Overdragelsen av Scandinavian Star fra SeaEscape
Cruises Ltd til KS Scandinavian Star ble ikke registrert i
Bahamas-registeret før 30. august 1990.
Registrering av en overdragelse gir eieren beskyttel-
se overfor tredjeparter, som kreditorer som ønsker pant
i skipet, og andre interessenter som ønsker å overta ski-
pet. Derfor er det vanlig at en overdragelse registreres
samtidig med den fysiske overleveringen.
Registrering av overdragelsen er derimot ikke en
nødvendig forutsetning for at en avtale er gyldig, eller at
et skip er overdratt fra en selger til en kjøper. Det er ikke
registreringen som medfører overføring av eiendoms-
retten, og det er ikke noe i veien for at et skip kan skifte
eier selv om dette ikke registreres i skipsregisteret. Selv
om avventing av registrering er uvanlig, finner kommi-
sjonen det ikke unaturlig at SeaEscape Cruises Ltd had-
de behov for en økt sikkerhet for betalingen av vederla-
get, slik situasjonen utviklet seg.
Høyesterettsadvokat Georg Scheel og professor dr.
juris Trine-Lise Wilhelmsen har gitt følgende vurdering
av eierforholdene i deres rapport «Sakkyndig uttalelse
innen økonomiske, avtalemessige og forsikringsmessi-
ge forhold innen shipping», utarbeidet på oppdrag fra
Oslo politidistrikt:
«Situasjonen var følgelig at ved brannen og en tid
deretter, hadde K/S Scandinavian Star besittelsen av ski-
pet, de skyldte selger kjøpesummen, og ved betaling av
denne ville de bli både reell eier og formell eier (ved
registrering). SeaEscape Cruises Ltd. interesse i skipet
var begrenset til å få utbetalt kjøpesummen, som rent
faktisk var en selgerfinansiering, dvs. kjøpesummen
skulle betales i henhold til låneavtalen slik denne er
beskrevet i salgsavtalen. Selskapet var også medforsik-
ret, slik at de hadde en rimelig sikkerhet for sitt tilgode-
havende. SeaEscape Cruises Ltd. kunne heve kjøpet,
men så lenge dette ikke var gjort, var deres interesse i
skipet begrenset til å få utbetalt et beløp tilsvarende kjø-
pesummen/lånet. I den forstand kan det være nærlig-
Kommisjonen har ikke funnet holdepunkter for
uregelmessigheter knyttet til inngåelsen av forsikrings-
avtalen eller til gjennomføringen av forsikringsoppgjø-
ret.
Kommisjonen har ikke funnet holdepunkter for at
Fjerde Sø ble forledet til å forsikre Scandinavian Star for
et kunstig høyt beløp. Denne konklusjonen henger også
sammen med kommisjonens vurdering av at den avtal-
te prisen for VR-Gruppens kjøp av Scandinavian Star
ikke fremstår som unormal.
Når det gjelder gjennomføringen av forsikrings-
oppgjøret, har kommisjonen ikke funnet holdepunkter
for at forsikringstakerne – hver for seg eller samlet – har
mottatt kaskoforsikringsutbetalinger fra andre forsik-
ringsselskaper enn Fjerde Sø.
Kommisjonens utredning av saken har heller ikke
avdekket forhold som tilsier at forsikringstakerne – hver
for seg eller samlet – har mottatt et erstatningsbeløp
som ikke står i samsvar med skaden. Forhandlingene
mellom forsikringstakerne og Fjerde Sø fremstår som
ordinære, og ekstern fagkompetanse ble trukket inn for
å kartlegge skadens omfang. Erstatningskravet ble ikke
utbetalt i sin helhet.
Kommisjonen finner i denne sammenheng grunn
til å bemerke at Fjerde Sø argumenterte for en reduk-
sjon av erstatningen som følge av at det ikke var gjort til-
strekkelig for å begrense katastrofebrannens skadevirk-
ninger. Det ble inngått en minnelig løsning om for-
sikringsoppgjøret, slik at Fjerde Søs standpunkt ikke ble
utdypet nærmere. Slik forhandlingene mellom forsik-
ringstakerne og Fjerde Sø er beskrevet i saksdokumen-
tene, fremgår det under enhver omstendighet at de
meldte erstatningskravene ble undergitt en kritisk vur-
dering, og at Fjerde Sø ikke var innstilt på å utbetale er-
statning for tap som forsikringstakerne kunne ha unn-
gått.
REU, Alm.del - 2020-21 - Endeligt svar på spørgsmål 46: Spm. om berigtigelse af besvarelse af 16. juni 2020 af REU alm. del - spørgsmål 1253 (2019-20), om at Justitsministeriet er blevet opmærksom på, at Justitsministeriet ved en fejl har skrevet, at det var politiet, som forestod de omfattende undersøgelser af ejer- og forsikringsforholdene omkring Scandinavian Star, til justitsministeren
Innst. 184 S – 2017–2018
11
3.
Brann og brannforløp
3.1.3
Møte med Winterseth, Eilertsen m.fl.
3.1 Særskilt om gjennomgang av foreliggende
brannteknisk materiale
3.1.1
Innledning
Da kommisjonen igangsatte sitt arbeid med gran-
skingen, forelå det to ulike tilnærminger til brannutvik-
lingen om bord på Scandinavian Star.
Den ene tilnærmingen konkluderte med at brann-
forløpet kunne være forenlig med det forløpet som var
beskrevet i Schei-kommisjonens rapport. Det ble også
konkludert med at det var tilstrekkelig med brennbart
materiale om bord på Scandinavian Star til at det kunne
brenne i det tidsrommet brannen rent faktisk varte.
Den andre tilnærmingen konkluderte med at
brannforløpet ikke kunne være forenlig med det forlø-
pet som var beskrevet i Schei-kommisjonens rapport.
Det ble også konkludert med at det måtte være flere ar-
nesteder enn de to som var beskrevet, og at det ikke var
tilstrekkelig med brennbart materiale om bord på Scan-
dinavian Star til at det kunne brenne i det tidsrommet
brannen rent faktisk varte.
Etter en foreløpig gjennomgang av de foreliggende
skriftlige redegjørelsene fra de to grupperingene satt
kommisjonen igjen med flere ubesvarte spørsmål. For
kommisjonen var det derfor av interesse å forsøke å
bringe klarhet i hvorfor de to vurderingene ga såpass
ulike svar. Det ble derfor gjennomført møter med repre-
sentanter fra de to miljøene. De to miljøene ble bedt om
å utarbeide tilleggsvurderinger til de rapportene de
hadde utarbeidet. Hovedhensikten for kommisjonen i
den sammenheng var å søke å bringe klarhet i hvilke
forutsetninger som ble lagt til grunn, herunder hvilke
grunnlagsdata som ble benyttet i simuleringene som
var gjennomført.
3.1.2
Møte med Schmidt-Pedersen, Mæland og
Opstad
Det ble gjennomført et tilsvarende møte i Oslo der
deler av kommisjonen fikk presentert simuleringen til
det andre miljøet, representert ved Stiftelsen Etterfors-
kning av Mordbrannen Scandinavian Stars branntek-
nisk fagkyndige, Håkon Winterseth og Ståle Eilertsen
m. fl. I dette møtet ble deres vurderinger presentert, og
de redegjorde for deres simulering av brannforløpet.
Etter presentasjonen i Oslo forelå det en rekke for-
hold som kommisjonen ønsket å få utdypet nærmere.
På bakgrunn av det presenterte materialet var det ikke
mulig for kommisjonen å foreta en faglig vurdering av
simuleringen. Kommisjonen valgte derfor å be Winter-
seth og Eilertsen om å utarbeide en skriftlig redegjørelse
for den foretatte simuleringen. De aksepterte å gjøre
dette som et oppdrag gitt til deres arbeidsgiver, Firesafe.
Kommisjonen ba for det første om at det ble redegjort
nærmere for teorigrunnlaget som var lagt til grunn for
simuleringen. For det andre ba kommisjonen om at det
ble utarbeidet en sensitivitetsanalyse, som ville vise
hvordan simuleringsprogrammet ville respondere der-
som man gjorde endringer i grunnlagsdata og forutset-
ninger.
3.1.4
Den videre utredningen
Kommisjonen mottok etter dette rapporter fra beg-
ge aktører og valgte å la de to miljøene få kommentere
hverandres arbeider. Hensikten med dette var at hver av
partene skulle få anledning til å knytte merknader til
den andre sidens nye vurderinger. Etter å ha mottatt
merknader fra begge fagmiljøer, har kommisjonen selv
foretatt en helhetlig gjennomgang og evaluering av de
to rapportene med tilleggsmerknader.
3.2
3.2.1
Sakkyndig utredning av brann og brannforløp
Innledning
Det ble gjennomført et møte i Trondheim der deler
av kommisjonen fikk presentert simuleringen til det
ene miljøet, representert ved Kjell Schmidt-Pedersen,
Øystein Mæland og Kristen Opstad.
Etter presentasjonen i Trondheim forelå det noen
forhold som kommisjonen ønsket å få utdypet nærme-
re. Kommisjonen valgte derfor å utarbeide et tilleggs-
oppdrag til Schmidt-Pedersen, Mæland og Opstad. Til-
leggsoppdraget gikk for det første ut på at kommisjonen
ba om at det ble redegjort nærmere for teorigrunnlaget
som var lagt til grunn for simuleringen. For det andre ba
kommisjonen om at det ble utarbeidet en sensitivitets-
analyse, som ville vise hvordan simuleringsprogrammet
ville respondere dersom man gjorde endringer i
grunnlagsdata og forutsetninger.
Deler av utredningsarbeidet vedrørende brannut-
viklingen ble av kommisjonen vurdert slik at det var be-
hov for ekstern sakkyndig kompetanse for å se nærmere
på et avgrenset sett av problemstillinger. Dette viste seg
å være særlig aktuelt for å få en ny uhildet vurdering av
de to simuleringene som var foretatt, og som ga noe
ulikt resultat.
Det vises også til kommisjonens mandat, der det
fremgår følgende:
«3. Kommisjonen kan benytte både nasjonal og
internasjonal fagkompetanse i den grad dette anses
nødvendig.»
For kommisjonen var det naturlig nok viktig at de
sakkyndiges kompetanse ikke skulle bli trukket i tvil.
For å unngå at noen i ettertid skulle så tvil om de
sakkyndiges habilitet, var det dessuten viktig for kom-
misjonen at de sakkyndige som ble tildelt oppdraget,
REU, Alm.del - 2020-21 - Endeligt svar på spørgsmål 46: Spm. om berigtigelse af besvarelse af 16. juni 2020 af REU alm. del - spørgsmål 1253 (2019-20), om at Justitsministeriet er blevet opmærksom på, at Justitsministeriet ved en fejl har skrevet, at det var politiet, som forestod de omfattende undersøgelser af ejer- og forsikringsforholdene omkring Scandinavian Star, til justitsministeren
12
Innst. 184 S – 2017–2018
ikke hadde noen tidligere tilknytning til sakskomplek-
set.
Kommisjonen valgte i den forbindelse å lyse ut en
offentlig konkurranse. De overlevende og pårørende ble
gitt anledning til å komme med forslag til aktuelle
sakkyndige.
Etter avholdelse av konkurransen ble Norconsult AS
valgt som leverandør.
Rapporten fra granskingskommisjonen redegjør i
punkt 3.5.1.2 nærmere for de sakkyndiges mandat.
3.2.2
Overordnet om brannforløpet
Den informasjonsinnhenting og utredning som er
gjort vedrørende brannforløpet, er nærmere omtalt i
kommisjonens rapport. Av sentral betydning er blant
annet rapporten fra Norconsult: «Utredning av brann
og brannforløp. Brannen på Scandinavian Star 1990-04-
07 – 1990-04-08». Brannforløpet er i sin helhet beskre-
vet og vurdert i rapportens kapittel 4.
Den innledende fasen av brannforløpet om bord på
Scandinavian Star har det vært redegjort grundig for tid-
ligere, jf. blant annet kapittel 8 i Schei-kommisjonens
rapport. Hendelsesforløpet, underbygget av observasjo-
ner fra vitner, er også omhandlet i SINTEFs rapport fra
1990.
Det er lagt til grunn at katastrofebrannen ble antent
på styrbord side dekk 3 noe etter kl. 02.00 om natten
7. april og deretter spredte seg raskt opp trappeløpet
(2SB) til dekk 5 (Gulf dekk), over tverrkorridoren og vi-
dere ned trappeløpet på babord side (2BB) til bildekk. I
denne fasen spredte brannen seg også til dekk 6, Main
dekk, mens røyk trengte inn og spredte seg i korridore-
ne på dekk 4 og dekk 5.
Hendelsesforløpet fra brannalarmen utløses, og til
Stena Saga ankommer, er noe usikkert, da det er få vit-
neobservasjoner i denne perioden. I SINTEF-rapporten
er det lagt til grunn at brannen sprer seg videre på dekk
6, Main dekk. Flammer slår ut akter på skipet på dette
dekket. Videre er det klart at ventilasjonssystemet slås
av i dette tidsrommet, slik at røyk trenger inn på lugare-
ne.
Etter at Stena Saga ankommer, omtrent kl. 02.50, får
vi etter hvert bilder av brannen, som filmes fra Stena Sa-
ga. Bildene viser en brann med stor effekt akter på dekk
6. Norconsult har på grunnlag av bildematerialet lagt til
grunn at brannen på dekk 4 og 5 i timene som følger, er
begrenset, fordi man ikke kan se flammer eller røyk som
slår ut av vinduene på disse dekkene i denne fasen.
Brannvesenet ankommer skipet omtrent kl. 05.40.
Fra dette tidspunktet foreligger det logger som i noen
grad kan dokumentere brannens videre utvikling. I den
første fasen er redningsmannskapets innsats konsen-
trert om gjennomsøkning og livredning. Brannen ble
beskrevet som kraftig akter og midtskips. Etter at slok-
keinnsatsen påbegynnes ca. kl. 06.30, får man tilsynela-
tende kontroll over brannen på dekk 6. Bilder fra Stena
Saga viser en mye mindre intens brann ca. kl. 08.30, men
med en mulig indikasjon på spredning forover i skipet
på dekk 6 og 7.
Akterrampen på skipet åpnes omtrent kl. 09.20.
Mellom kl. 09.30 og kl. 10.00 beskrives brannen, i red-
ningsmannskapets rapport, igjen som kraftig. Det bren-
ner særskilt på dekk 5 (Gulf dekk) og dekk 6 fra dette
tidspunktet. Det er opplyst å være mye røyk i kjøkkenet
og restauranten på dekk 6.
Slep av skipet mot Lysekil starter ca. kl. 11.55. Av
rapporten fremgår det at brannen tiltar kl. 13.00. Det er
også slokkeinnsats på dekk 7 (Sunset dekk) i perioden,
men hovedinnsatsen rettes mot brannen på dekk 5,
Gulf dekk. Denne brannen får redningspersonellet ikke
kontroll over. Ca. kl. 16.00 brenner det på dekk 4, styr-
bord side (300-korridoren). Det gjøres en innsats mot
denne brannen, som man etter hvert får under kontroll.
Brannen på Scandinavian Star er ikke under kon-
troll når skipet legger til kai ca. kl. 21.20 i Lysekil. Red-
ningspersonalet som nå overtar, erfarer at varmen er
meget høy midt i skipet, på lugardekk (dekk 5). Ut over
det er det vanskelig eksakt å definere hvor brannen og
varmen finnes. Innsatsen rettes derfor mot brannen på
dekk 5 som nå angripes fra bildekket.
Brannen tiltar i løpet av natten. Av rapport fra sjø-
fartsinspektør Ronnie Hanzen fremgår det at brannen
hadde spredt seg til skipets fremre del, konsentrert på
restaurantdekket (dekk 6) rundt kl. 01.15. Det er rappor-
tert om overtenning i restaurantdelen og lugarene på
øvre dekk ca. kl. 03–03.30. Samtidig ser man en spred-
ning til fremre del av dekk 5.
Rundt kl. 04.00–05.00 på morgenen fikk brannen
nytt feste i forskipet, denne gangen på broen og i offisers-
lugarene. Göteborgs brannforsvar rapporterer om fort-
satt brann på broen, restauranten samt i mannskapslu-
garene under restauranten kl. 13.40. Brannen rapporte-
res slukket kl. 16.00 søndag 8. april. Det har da brent i 38
timer.
3.2.3
Forhold av betydning for brannforløpets
varighet
Rapporten fra granskingskommisjonen redegjør
nærmere for brannsikkerheten om bord i Scandinavian
Star, herunder brannisolering, innredningspaneler,
stålskiller, branndører, rømningsveier etc.
3.2.3.1
G
ENERELT OM KRAVENE
Scandinavian Star var bygget i 1971 etter kravene til
Metode I for passasjerskip i SOLAS 1960-konvensjonen.
Det var krav til ubrennbar konstruksjon, men denne
kunne kles med tynne belegg av brennbare materialer.
SOLAS 1960 tillot et begrenset volum brennbart belegg
på vegger og tak i oppholdsrom og fellesrom tilsvarende
2,54 mm tykt finér på det kombinerte areal av vegger og
REU, Alm.del - 2020-21 - Endeligt svar på spørgsmål 46: Spm. om berigtigelse af besvarelse af 16. juni 2020 af REU alm. del - spørgsmål 1253 (2019-20), om at Justitsministeriet er blevet opmærksom på, at Justitsministeriet ved en fejl har skrevet, at det var politiet, som forestod de omfattende undersøgelser af ejer- og forsikringsforholdene omkring Scandinavian Star, til justitsministeren
Innst. 184 S – 2017–2018
13
tak. Dette innebar at dersom tynnere belegg ble an-
vendt i noen områder, kunne tilsvarende større mengde
brennbart materiale bli lagt andre steder, så lenge man
var innenfor tillatt totalvolum i rommet.
SOLAS 1960 hadde ingen detaljerte krav til hvilken
type brennbare materialer som kunne anvendes, men
synlige overflater i korridorer og trapperom skulle ha
lav flammespredningsevne. Det var opp til de ulike na-
sjonale myndigheter hvordan dette kravet skulle prakti-
seres. Det er sannsynlig at gulvbelegg generelt var unn-
tatt nasjonale franske krav, og at det var variabel praksis
blant sjøfartsmyndigheter om hvorvidt kravet til over-
flatematerialer på skott og dekk ble gjennomført.
SOLAS 1960 stilte ikke krav til dekksbelegg. Det var
derfor åpent for å legge tepper i lugarer, korridorer og
trapper, sannsynligvis oppå en brennbar avretnings-
masse.
3.2.3.2
O
VERFLATEMATERIALER PÅ
S
CANDINAVIAN
S
TAR
Et skip er bygget som en innelukket og mest mulig
tett stålkonstruksjon bestående av skipsskrog og over-
bygning. Det er strenge krav til hvilke åpninger som kan
tillates utvendig, hvor disse kan plasseres, og hvordan de
skal konstrueres. Dette gjelder dører, vinduer og luker,
men også inntak og utløp for ventilasjon.
Ventilasjonssystemene på Scandinavian Star er
grundig beskrevet av SINTEF i en rapport til Schei-utval-
get. Det fremgår der at oppbyggingen av systemene var
avdekket ved inspeksjoner om bord i skipet og ved gjen-
nomgang av tegninger fra den gang skipet ble bygget.
Sammen med mannskapets beskrivelse av hvordan
systemene ble operert, viser gjennomgåelsen at ventila-
sjonsanlegget, og i særdeleshet ventilasjonsanlegget for
bildekket, har medvirket til omfanget av brann- og
røykspredning i brannens tidlige fase.
3.2.4
3.2.4.1
Brannutviklingen
B
ETYDNINGEN AV BRANNENERGI OG BRANNEFFEKT
På Scandinavian Star var det gjennomgående be-
nyttet 1,6 mm plastlaminat på tak- og veggpaneler, men
takpanelet i lugarene på 5 Gulf dekk var belagt med en 4
mm PVC-plate. Dette var akseptabelt etter de gjeldende
kravene.
Plastlaminatet og utformingen på korridorer og
trapperom har dekket en sammenhengende flate på
vegger og tak i korridorer og trappeløp og tillatt utvik-
ling i hele tverrsnittet. Under brannen utviklet plastla-
minatet store mengder røyk som hindret sikt og utviklet
giftige gasser – hvilket førte til at et stort antall passasje-
rer ikke klarte å rømme. Dette er beskrevet i SINTEF-
rapporten, blant annet på bakgrunn av fullskalatester
som ble foretatt i korridor-/trappemoduler.
3.2.3.3
M
ØBLERING OG UTSTYR
Det var ingen branntekniske krav i SOLAS 1960 til
møbler og utstyr i lugarer og fellesrom. Lugarer hadde
dermed skap, senger og kommode i trematerialer, og
madrasser, sengeutrustning og andre tekstiler av typer
som var vanlig hotellstandard på land. Danserestaurant
og spisesal hadde mange bord og sittemøbler, alt av
brennbar type, dessuten brennbare dekorasjoner og
mye innredning i trematerialer.
3.2.3.4
V
ENTILASJONSANLEGGETS BETYDNING
For at en brann skal kunne oppstå og pågå, er den
avhengig av luft. Lufttrekk vil kunne øke intensiteten på
en brann og kan også drive brannen i en retning. Mangel
på luft fører til at brannen blir «ventilasjonskontrollert»,
det vil si at brennhastigheten blir styrt av lufttilgangen.
Dette kan gi lavere intensitet og mer ufullstendig for-
brenning, noe som igjen fører til utvikling av CO-gass og
andre uforbrente branngasser og gir mulighet for at
brannen kan pågå over lengre tid.
Tilgjengelig brannenergi om bord på Scandinavian
Star har vært beregnet av flere ulike fagmiljøer. Bak-
grunnen for fokuset på dette temaet er at beregninger av
tilgjengelig brannenergi kan brukes til å anslå en branns
antatte varighet. Det har vært hevdet at det ikke var til-
gjengelig brannenergi om bord på Scandinavian Star til
å gi næring til en brann som varte i 38 timer.
Brannenergi (også kalt brannbelastning) er et ut-
trykk for mengde brennbart materiale som finnes i et
rom. Sammen med temperatur og tilgang på luft er
brannenergi en av faktorene som påvirker brannens va-
righet.
Brannenergien kan beregnes ut fra kunnskap om
innredningen om bord og data for de materialene som
finnes. For å beregne brannenergien trenger man å vite
brennverdien til materialene, både til faste og mobile
brennbare materialer i et område. Dette gir utgangs-
punktet for hvor store energimengder som frigjøres un-
der en brann.
Brannlaboratoriene Dantest i København, SINTEF
NBL i Trondheim og Statens Provningsanstalt i Borås
var engasjert i 1990 for å finne brennverdier for materi-
alene som var benyttet om bord på skipet, samt brann-
effekt av eksempelvis komplett seng, sofa og madrass.
Forsøk ble gjort etter anerkjente metoder både i liten og
full skala. Dataene ble sammenlignet med krav på nye
skip og er også anvendt i nyere beregninger av brenn-
bart innhold i lugarer og fellesrom.
Etter dette har også andre beregnet brannenergien i
ulike områder av Scandinavian Star. Firesafe har bereg-
net brannenergien i ulike deler av skipet som en del av
sin utredning. Brannenergien i ulike deler av skipet er
også vurdert av Norconsult i deres rapport.
Det er avvik mellom den brannenergien som er be-
regnet. Norconsult konkluderer med at alle estimater
REU, Alm.del - 2020-21 - Endeligt svar på spørgsmål 46: Spm. om berigtigelse af besvarelse af 16. juni 2020 af REU alm. del - spørgsmål 1253 (2019-20), om at Justitsministeriet er blevet opmærksom på, at Justitsministeriet ved en fejl har skrevet, at det var politiet, som forestod de omfattende undersøgelser af ejer- og forsikringsforholdene omkring Scandinavian Star, til justitsministeren
14
Innst. 184 S – 2017–2018
ligger innenfor den feilmargin som må kunne påregnes
ved estimering av brannenergi i et tilfelle som dette.
Kommisjonen finner grunn til å bemerke at kjenn-
skap til brannenergien ikke er tilstrekkelig til å beregne
en branns varighet. For å kunne fastslå en branns varig-
het ut fra brannenergien trenger man også informasjon
om brannens effekt. Brannens effekt er et mål på hvor
fort brannenergien omsettes til varme, og det beskriver
hvor stor eller intens brannen er.
3.2.4.2
V
ARMESPREDNING I STÅLKONSTRUKSJONEN
Vitneutsagn er nærmere gjengitt i punkt 16.2 i kom-
misjonens rapport.
Kommisjonen viser i sin oppsummering til at
brannmennene har forklart at brannen om bord hadde
ført til at deler av skipets stålkonstruksjon, herunder
vegger, gulv og tak, har vært ekstremt varme. Etter kom-
misjonens vurdering underbygger forklaringene at det
kan ha skjedd en varmespredning om bord på fartøyet
via stålkonstruksjonen.
3.3
Kommisjonens konklusjon
Hvis en brann angripes tidlig og effektivt, vil den lett
kunne begrenses til området der den startet. Hvis den
imidlertid får brenne uforstyrret, kan den utvikle store
mengder varme som beveger seg bort fra brannen og
antenner nye branner der hvor brennbare materialer og
luft er til stede.
Stålskott og -dekk og andre barrierer kan stoppe el-
ler forsinke passasje av varme til en viss grad, men ikke
fullstendig. Ettersom den opprinnelige varmekilden
blir forbrukt, vil varmen, og dermed brannen, bre seg til
nye materialer.
Varme fra en brann overføres ved en eller flere av
følgende tre metoder: varmeledning, varmestråling og
konveksjon.
Norconsult har i sin rapport gjennomgått de sær-
egenheter som foreligger for spredning av brann på skip
med stålkonstruksjoner, illustrert med en rekke eksem-
pler på andre skipsbranner som kan sammenlignes
med brannen på Scandinavian Star.
Firesafe har anført at siden man ikke kan observere
omfattende varmeskader på utsiden av skroget, kan stå-
let i fartøyet heller ikke ha vært spesielt varmt inne i
skipskonstruksjonen.
Kommisjonen har gjennomgått det foreliggende
bildematerialet. Det er kommisjonens oppfatning at det
er svært begrensede muligheter for å treffe konklusjo-
ner om brannutviklingen inne i skipet på bakgrunn av
utvendige fargeavsetninger på skroget.
Firesafe har bestridt at varmespredning i stål kan
være en årsaksfaktor av nevneverdig betydning for
brannforløpet om bord på Scandinavian Star. Det har
vært hevdet at brannen har flyttet seg rundt i fartøyet på
en unaturlig måte, og at den eneste forklaringen på det-
te er at det er tilført brennbar væske.
Ettersom skipet ikke lenger eksisterer, har det vært
umulig for kommisjonen å få foretatt en nærmere tek-
nisk analyse av stålet i skipet med tanke på å avdekke
hvor varmt det har vært i ulike deler av stålkonstruksjo-
nen.
Etter kommisjonens mening har redningsmann-
skaper som har vært om bord, førstehånds kjennskap til
hvilke utfordringer de støtte på i forbindelse med
brannbekjempelsen om bord.
Brann i skip har et forløp som normalt er annerle-
des enn brann i en bygning. Dette gjelder spesielt var-
metransport og brannspredning. Varmen forflyttes ut-
over fra brannen i alle retninger. I denne brannen, som i
tilsvarende andre skipsbranner, må varmetransport i
stål anses som en viktig faktor som forklarer brannens
varighet og skadeomfang. I tillegg sviktet deler av den
konstruktive brannsikkerheten. Sammen med man-
glende brannbekjempelse i brannens tidlige fase med-
førte dette at brannen raskt kom ut av kontroll og spred-
te seg i skipet.
Slik det fremgår av gjennomgangen, finner kommi-
sjonen å kunne legge til grunn at varmetransport i stål
har vært sentralt for brannutviklingen om bord.
Brannen på Scandinavian Star var karakterisert av
høy temperatur og perioder med begrenset lufttilgang.
Så lenge man ikke kjenner brannens effekt, vil en nøyak-
tig beregning av brannenergi være av underordnet be-
tydning for å bestemme brannens varighet. Kommisjo-
nen legger til grunn at det var tilstrekkelige mengder
brennbart materiale i skipet til at brannen kunne spre
seg som beskrevet.
3.4
3.4.1
Teorier om sabotasje
Innledning – bakgrunnen for kommisjonenes
utredning av sabotasjeteorier
Det har gjennom årene versert en rekke teorier om
at brannutviklingen på Scandinavian Star ikke skyldes
naturlige følgebranner, men bevisste sabotasjehandlin-
ger fra mannskap om bord i båten.
Etter kommisjonens oppfatning kan det synes som
om uttalelser og observasjoner fra brannmester Ingvar
Brynfors, i ulike sammenhenger, har dannet grunnlaget
for flere av disse sabotasjeteoriene. Kommisjonen fant
det derfor nødvendig å foreta en gjennomgang av avhø-
rene av Brynsfors for å søke å kartlegge hva han egen-
hendig har observert og hva han har blitt fortalt i etter-
tid av andre.
Brynfors forklarte seg for politiet 5. april 2016. Av
avhøret fremgår innledningsvis at han hadde forberedt
seg til avhøret gjennom samtaler med blant annet Terje
Bergsvåg, Håkon Winterseth og Gisle Weddegjerde. De-
res teorier samsvarte godt med hans egne antakelser.
Om sabotasje generelt sier Brynfors (s.5):
REU, Alm.del - 2020-21 - Endeligt svar på spørgsmål 46: Spm. om berigtigelse af besvarelse af 16. juni 2020 af REU alm. del - spørgsmål 1253 (2019-20), om at Justitsministeriet er blevet opmærksom på, at Justitsministeriet ved en fejl har skrevet, at det var politiet, som forestod de omfattende undersøgelser af ejer- og forsikringsforholdene omkring Scandinavian Star, til justitsministeren
Innst. 184 S – 2017–2018
15
«Da vitnet var på skipet visste han hvor brannen var,
men han visste ikke at brannen var styrt strategisk, slik
han har fått vite i etterkant.»
På spørsmål fra politiet om hva han baserer sine
tanker om brannen på, svarer han at han etter samtaler
med Bergsvåg og sakkyndige personer har fått vite at en
brann ikke kan utvikle seg på den måten den gjorde,
uten påvirkning fra andre personer. Om tidspunktet for
når hans antakelser har oppstått, sier Brynfors at hans
antakelser om brannen må ha oppstått i forbindelse
med samtaler med Axdal og Bergsvåg, som fortalte vit-
net hvordan ting fungerte om bord med ventilasjons-
systemet, og blant annet at strategiske branndører stod
åpne slik at brannen kunne styres gjennom skipet.
Etter kommisjonens mening fremgår det klart av
avhøret at Brynfors i stor grad bygger sine uttalelser om
brannen på forklaringer han har blitt presentert i etter-
tid. Som faktagrunnlag for sabotasjeteoriene må de der-
med vurderes å ha liten verdi.
Brynfors har i tillegg skrevet to rapporter etter bran-
nen. Den første ble overlevert brannvesenet, og denne
inneholder ingen observasjoner av mulige sabotasje-
handlinger. Etter dette utarbeidet han en ny versjon
hvor han også omtalte mulig tilrettelegging for at bran-
nen skulle bli omfattende. Det fremgår ikke når denne
siste versjonen er skrevet.
Den danske sjøfartsinspektøren Flemming Thue
Jensen har også gjort observasjoner under sin inspek-
sjon av skipet som har vært sentrale for teoriene om at
skipet ble utsatt for sabotasje. Hans teorier er nærmere
omtalt i punkt 17.2 i kommisjonens rapport.
3.4.2
Brannen i 300-seksjonen
Kommisjonen har ikke hatt anledning til å under-
søke det aktuelle hydraulikkrøret, men mener det like-
vel lar seg gjøre å konkludere med rimelig sikkerhet på
de tre punktene.
Etter å ha sammenholdt vitneforklaringer med bil-
der og nedtegnede rapporter fra tiden rett etter
katastrofebrannen, finner kommisjonen å kunne legge
til grunn at det var Röda Bolaget som forårsaket lekka-
sjen i hydraulikksystemet da de skulle senke hengedek-
ket i forbindelse med lossingen av biler 10. eller 11. april
1990.
Videre finner kommisjonen å kunne legge til grunn
at atskillelsen av rørdeler i T-koblingen oppsto etter at
Röda Bolaget påbegynte arbeidet med å heve akterram-
pen den 18. april 1990.
3.4.3
3.4.3.1
Tilførsel av diesel
T
EORI OM TILFØRSEL AV DIESELOLJE
Anførslene om plassering av sengebunner i korrido-
ren og atskillelse av et hydraulikkrør er nærmere omtalt
i punkt 17.2 i kommisjonens rapport.
Kommisjonen har ikke funnet noen holdepunkter
for at sengebunnene var i korridoren før Sjøfartsstyrel-
sen gjennomførte sine undersøkelser, for så å bli fjernet
under undersøkelsene og satt tilbake senere. Kommi-
sjonen anser det som sannsynlig at sengebunnene ble
plassert i korridoren i forbindelse med ID-gruppens ar-
beid.
Det har vært hevdet at brannen i 300-seksjonen fikk
næring ved olje som ble spredt via et hydralikkrør.
Når det gjelder hydraulikkrøret, har kommisjonens
hovedfokus vært å utrede om man kan bringe klarhet i
følgende tre forhold:
1) Når brant det i 300-seksjonen der hydraulikkrøret
var plassert?
2) På hvilket tidspunkt var hydraulikksystemet fortsatt
i funksjon?
3) Når ble rørdelene i T-koblingen atskilt?
Det har vært hevdet at brannen om bord i Scandina-
vian Star ble tilført diesel, med den begrunnelsen at det
skal mangle dieselolje i skipets dieselbeholdning, og at
det ikke kan gjøres rede for hva som har skjedd med
denne dieseloljen. Denne teorien er videre begrunnet
med at flere av brannene om bord skal ha vært unor-
malt intense og langvarige i forhold til tilgjengelig bran-
nenergi.
Teorien om tilførsel av dieselolje var ikke et tema
under politiets etterforskning i 1990, og den ble heller
ikke behandlet av Schei-kommisjonen. Under etterfors-
kningen i 2014 til 2016 ble derimot denne teorien be-
handlet, uten at politi og påtalemyndighet fant holde-
punkter for at brannen ble tilført diesel.
Teorien er nærmere omtalt under punkt 17.3 i kom-
misjonens rapport.
Etter en samlet gjennomgang av de faktiske forhold
i saken har ikke kommisjonen funnet noen holdepunk-
ter for at dieselolje er blitt pumpet fra dieseltanker om
bord på fartøyet og deretter distribuert til ulike steder av
skipet for å tilføre den eksisterende brannen mer energi.
3.4.4
3.4.4.1
Øvrige anførsler om sabotasje
B
ESETNINGENS OPPTREDEN GENERELT
I tiden etter brannen har det vært hevdet at tre
navngitte personer fra fartøyets maskinbesetning skal
ha stått for sabotasjen på fartøyet. Kommisjonen har
derfor vurdert hvorvidt de fremsatte påstandene på
noen som helst måte kan forankres i det foreliggende
bevismaterialet.
Det synes ikke å være omstridt at de tre besetnings-
medlemmene på et forholdsvis tidlig stadium av bran-
nen ble evakuert fra Scandinavian Star over til fartøyet
Stena Saga. Kommisjonen peker først og fremst på det
helt innlysende: de tre fra maskinbesetningen hadde et-
ter dette ikke lenger noe herredømme over hvorvidt
REU, Alm.del - 2020-21 - Endeligt svar på spørgsmål 46: Spm. om berigtigelse af besvarelse af 16. juni 2020 af REU alm. del - spørgsmål 1253 (2019-20), om at Justitsministeriet er blevet opmærksom på, at Justitsministeriet ved en fejl har skrevet, at det var politiet, som forestod de omfattende undersøgelser af ejer- og forsikringsforholdene omkring Scandinavian Star, til justitsministeren
16
Innst. 184 S – 2017–2018
noen kom til å sende dem tilbake igjen til Scandinavian
Star. Dette forholdet alene peker etter kommisjonens
vurdering i retning av at de tre fra maskinbesetningen
således var helt avhengig av andres beslutninger der-
som de skulle få gjennomført eventuelle sabotasjehand-
linger.
Førstestyrmann om bord, Sverre Aashildrød, har i
samtale med kommisjonen forklart at det var kaptei-
nen på Scandinavian Star, Hugo Larsen, og kapteinen på
Stena Saga, Lennart Nordgren, som sammen besluttet
hvem som skulle tilbake til det brennende skipet. Etter
hva han kunne huske, var det ikke snakk om at folk
meldte seg frivillig til dette.
Disse opplysninger finner kommisjonen vanskelig
kan forenes med teorien om at det forelå en plan fra de
tre besetningsmedlemmene om å dra tilbake til skipet
med skadehensikt.
Flere av vitnene har også forklart at maskinbeset-
ningen hadde gjort en god jobb om bord etter at de ble
fraktet tilbake.
Flere av brannmennene har også pekt på at flere ste-
der på fartøyet var det så varmt og så mye røyk, at det
heller ikke ville ha vært mulig å bevege seg uten å være
iført fullt røykdykkerutstyr.
Kommisjonen finner ikke holdepunkter for at det
ble foretatt sabotasje med lense- eller brannpumpene
om bord på Scandinavian Star.
Til tross for at det er flere lastebiler på styrbord side,
kan ikke kommisjonen se at det er holdepunkter i det
faktiske materialet for å kunne hevde at innlastingen av
kjøretøy på Scandinavian Star ble gjort i den hensikt å
destabilisere fartøyet, når en blant annet ser på den to-
tale vektfordelingen.
Kommisjonen legger etter dette til grunn at det ikke
er forhold ved innlastning av biler i Oslo som peker i ret-
ning av at det har vært en hensikt å destabilisere skipet
allerede da. Etter det kommisjonen kan se, er det heller
ikke holdepunkter for å hevde at noen har fingert slagsi-
de på Scandinavian Star under slokkearbeidet.
Det skal også ha blitt hevdet at besetningen skal ha
sabotert slokkearbeidet ved å sparke bort klosser som
brannfolkene hadde satt i døråpningene for å kunne
trekke brannslanger etter seg.
Kommisjonen legger til grunn at stenging av dører
ikke kan anses som en sabotasjehandling, men som et
forsøk på å bidra til slokking av brannen i tråd med sjø-
folks opplæring i håndtering av branner om bord på
skip.
Det har vært hevdet at trykkflasker var arrangert og
lagret for å utgjøre en eksplosjon under brann, med ska-
de på skipet til følge. Kommisjonen kan ikke se at det
foreligger grunnlag for slutninger om eksplosjons- og
skadehensikt ved plasseringen. Dette kan skyldes man-
glende fokus og hensyn til sikker behandling av flaske-
ne. Det kan i alle fall konkluderes med at flaskene ikke
var forsøkt gjemt vekk, og at en heller ikke kan se at de
var plassert strategisk om bord i forhold til brannbildet
– om hensikten var at de skulle gå i luften under bran-
nen. Kommisjonen finner ikke holdepunkter i noe ma-
teriale som underbygger teorien om eksplosjonshen-
sikt rundt oppbevaringen av flaskene.
Kommisjonen har etter dette ikke funnet holde-
punkter for noen av sabotasjeteorier som har vært frem-
satt.
4.
Offentlige myndigheters oppfølging av
overlevende og pårørende og deres
situasjon i dag
4.1 Innledning
4.1.1
Mandatet og avgrensninger av mandatet
Kommisjonen har fortolket mandatet som følger:
1.
2.
Vurdere den psykososiale og medisinske oppfølgin-
gen av overlevende og etterlatte.
Vurdere de gjenlevendes situasjon i dag.
Med «offentlige myndigheter» forstås i denne sam-
menheng først og fremst helsemyndighetene.
Kommisjonen har forstått mandatet slik at kommi-
sjonen er bedt om å vurdere norske myndigheters opp-
følging av saken.
Videre legges til grunn at «overlevende» omfatter
personer som var til stede under brannen og overlevde.
Gruppen «pårørende» er hele den kretsen av nærståen-
de personer som kan være berørt av katastrofen, f.eks.
ektefelle/partner, kjæreste, barn, foreldre, søsken og be-
steforeldre. Begrepet «etterlatte» er personer som har
mistet en nærstående ved plutselig og unaturlig død.
Dette brukes også hovedsakelig om nærmeste familie.
4.1.2
Kommisjonens utredningsarbeid
Kommisjonen har innhentet og gjennomgått et
stort antall dokumenter, gjennomført en rekke samta-
ler og gjennomført en intervjuundersøkelse blant over-
levende og etterlatte. Kommisjonens rapport redegjør
nærmere for hvilke dokumenter som er gjennomgått,
og for hvilke personer det er gjennomført samtaler med
av de som på ulike måter var involvert i arbeidet med
beredskap og oppfølging.
Kommisjonen ga i juni 2016 Nasjonalt kunnskaps-
senter om vold og traumatisk stress (NKVTS) i oppdrag
å gjennomføre en systematisk kartlegging av overleven-
de og etterlatte etter Scandinavian Star-brannen.
I tillegg har en rekke intervjuere over hele Norge
deltatt i intervjuing av berørte.
REU, Alm.del - 2020-21 - Endeligt svar på spørgsmål 46: Spm. om berigtigelse af besvarelse af 16. juni 2020 af REU alm. del - spørgsmål 1253 (2019-20), om at Justitsministeriet er blevet opmærksom på, at Justitsministeriet ved en fejl har skrevet, at det var politiet, som forestod de omfattende undersøgelser af ejer- og forsikringsforholdene omkring Scandinavian Star, til justitsministeren
Innst. 184 S – 2017–2018
17
4.2
4.2.1
Myndighetenes håndtering av katastrofen i den
akutte fase
Beredskapen
Da katastrofen skjedde, var det ingen formell eta-
blert plan for psykososial håndtering av denne type
ulykke. Det var heller ingen utpekt myndighet med for-
melt mandat for regulering av beredskapen i slike situa-
sjoner. Det var imidlertid etablert en gruppe for
katastrofeberedskap ved Oslo legevakt med mandat til å
utrede katastrofeberedskapen i Oslo-regionen. Bered-
skapen etter Scandinavian Star-katastrofen fikk sin nød-
vendige faglige forankring gjennom denne gruppen.
Etter at gruppen ble kjent med brannen tidlig på
morgenen 7. april, etablerte de seg umiddelbart som en
psykososial støttetjeneste med forankring ved sine re-
spektive arbeidssteder. Samtlige hadde erfaring fra tidli-
gere ulykker, blant annet Partnair-ulykken utenfor
Hirtshals.
Deres erfaring tilsa at det var behov for å etablere et
støtte- og informasjonssenter hvor de berørte og støtte-
apparatet kunne samles, samt for å kartlegge og formid-
le hjelp og informasjon. Et støttesenter gir også mulig-
heter for at ulike etater kan samarbeide, slik som politi,
prestetjenesten og helsevesen. Støtte- og informasjons-
senteret ble etablert ved hotell Royal Christiania i Oslo
sentrum på formiddagen 7. april.
4.2.2
Registreringen av overlevende og identifise-
ringen av de omkomne
Det gikk lang tid før man fikk full oversikt over
hvem som var reddet og hvem som var savnet etter
brannen. Det forelå ingen komplette lister over passa-
sjerene. Når det gjaldt registrering av savnede, laget po-
litiet et system underveis. Den fullstendige listen over
omkomne forelå først etter at Kripos hadde avsluttet
identifiseringsarbeidet den 16. april. Det portugisiske
mannskapet ble også registrert.
Usikkerhet omkring hvem som var om bord på
Scandinavian Star, og hvem som var reddet, skapte na-
turlig nok store belastninger for mange mennesker.
Det var tidlig klart at det var et stort antall omkom-
ne etter katastrofen, og Rettsmedisinsk institutt ved
Rikshospitalet var usikre på om de hadde nok ressurser
til identifiseringsarbeidet.
4.2.3
Støtte- og informasjonssenteret
Ut fra tidligere erfaringer vurderte den psykososiale
støttetjenesten at det var hensiktsmessig å etablere en
organisert oppfølging med et møtested for overlevende
og pårørende for å formidle hjelp og gi informasjon. Det
er viktig for pårørende å kunne søke seg til et senter i
istedenfor til sykehus eller katastrofestedet. Rederiet
hadde gitt melding til pårørende om at de som ønsket
informasjon, skulle henvende seg til Støtte- og informa-
sjonssenteret.
Oslo politi etablerte sin operative ledelse ved sen-
tret sammen med den psykososiale støttetjenesten,
prestetjenesten, Oslo helseråd og Oslo legevakt. Denne
organiseringen var i samsvar med de nye retningslinje-
ne for politiets samarbeid med prestetjeneste og kri-
sepsykiatri ved katastrofer, jf. politiloven § 27, retnings-
linjer for ulykke- og katastrofesituasjoner.
Både politiet og den psykososiale støttetjenesten
hadde fullmakt fra fylkeslege og sjef for helsetjenesten i
Oslo, Fredrik Melby, til å tilkalle det personell de anså
som nødvendig.
Kirken har en egen beredskap for store ulykker. Po-
litiets redningsdirektiv gir prestene oppgaver ved for-
midling av dødsbudskap. Det var til sammen 15 prester
i arbeid.
For å sikre god tilgjengelighet til helsepersonell for
etterlatte og pårørende ble hotellet knyttet til Oslo lege-
vakt med direktetelefon. Det var i den tidlige fasen opp-
følging døgnet rundt fra katastrofepsykiatere, psykolo-
ger, sosionomer, sykepleiere, prester og politi. I tillegg
bisto hotellansatte med praktisk hjelp.
Det var mange fagpersoner som stilte opp i den
akutte fasen, og de opplevde ingen ressursmangel på
stedet. De hadde relativt frie fullmakter til å bruke of-
fentlig personell.
Den 9. april, etter den umiddelbare oppfølgingspe-
rioden, vurderte den psykososiale støttetjenesten å av-
slutte samlingen på Støtte- og informasjonssenteret av
hensyn til kostnadene. Justisministeren tok imidlertid
kontakt og opplyste om at det ble stilt økonomiske mid-
ler til rådighet så lenge det var nødvendig.
På Støtte- og informasjonssenteret ble det holdt
pressekonferanser hver 3.-4. time de første 2-3 dagene.
Informasjonen som ble gitt til pressen om savnede, var
kvaltetssikret på forhånd ved at den først var gitt til de
nærmeste.
Den 8. april ble det arrangert et informasjonsmøte
på Støtte- og informasjonssenteret med ca. 500 perso-
ner til stede. Møtet ble ledet av politiavdelingssjef Leif A.
Lier. Rederiet var representert ved direktør Ole B. Han-
sen. Det var sterke følelsesmessige reaksjoner som har-
me og aggresjon mot rederiet og direktør Hansen på
grunn av det som ble oppfattet som tilbakeholdelse av
opplysninger og henvisning til sjøforklaringen, samt at
rederiet ikke innrømmet svikt i redningsarbeidet.
Fra politiets side ble det lagt vekt på å gi klar, nøk-
tern og utfyllende informasjon om situasjonen. Politiet
valgte ikke å gå ut med navn på antatte omkomne før
hele listen var kvalitetssikret. Selv om dette medførte
frustrasjon blant de etterlatte, som ville ha informasjon
raskt, ble det vurdert som riktig i ettertid. Det å oppgi
feilaktige opplysninger kunne få alvorlige konsekvenser
for berørte.
REU, Alm.del - 2020-21 - Endeligt svar på spørgsmål 46: Spm. om berigtigelse af besvarelse af 16. juni 2020 af REU alm. del - spørgsmål 1253 (2019-20), om at Justitsministeriet er blevet opmærksom på, at Justitsministeriet ved en fejl har skrevet, at det var politiet, som forestod de omfattende undersøgelser af ejer- og forsikringsforholdene omkring Scandinavian Star, til justitsministeren
18
Innst. 184 S – 2017–2018
Politiet og rettsmedisinere sto til disposisjon for in-
dividuell veiledning etter møtet. Det var i tillegg tilbud
om samtale med prester og helse- og sosialpersonell og
personell fra barnepsykiatrisk tjeneste (BUP). Rederiets
og forsikringsselskapets representanter sto også til dis-
posisjon for de etterlatte og pårørende.
Under informasjonsmøtet på Støtte- og informa-
sjonssenteret ble det tatt initiativ til å opprette en støt-
tegruppe for overlevende og etterlatte.
Det ble arrangert en høytidelighet ved kaien i Lyse-
kil før de omkomne ble transportert til Oslo.
Den 8. april besluttet den psykososiale støtte-
tjenesten at det skulle arrangeres en minnegudstjeneste
i Oslo Domkirke den 10. april med en etterfølgende
mottagelse i Oslo Rådhus.
Politiet hadde ansvaret for å koordinere alle begra-
velsene etter at identifiseringen var avsluttet den
16. april. Flere pårørende var møtt fram på Fornebu den
dagen. Det ble arrangert en enkel høytidelighet før de
døde ble kjørt videre til private seremonier. Justisdepar-
tementet sørget for kranser på alle kistene, med en siste
hilsen fra regjeringen.
4.2.4
Regjeringens involvering i akuttfasen
10. april, hvor Støttegruppen fikk bekreftet økonomisk
bistand til etablering og videre drift.
Sosialdepartementet hadde ingen aktiv rolle i den
akutte fasen. Det kommunale akutt-teamet gjennom
helsetjenesten og kirken var involvert, og behovet for
helse- og sosialapparatet ble håndtert på kommunalt
nivå.
4.3
4.3.1
Myndighetenes oppfølging etter den akutte
fasen
Innledning – avvikling av Støtte- og informa-
sjonssenteret
Støtte- og informasjonssenteret ble avviklet
11. april 1990, og de etater som hadde hatt sitt virke der,
fortsatte oppfølgingen av saken innenfor sine egne or-
ganisasjoner.
Oslo legevakt etablerte en egen spesialberedskap
ved akuttenheten. Denne ble opprettet som et gjen-
nomgående prosjekt, hovedsakelig basert på etatens
normbemanning, og som kunne forsterkes etter behov.
Denne spesielle beredskapen varte til 23. april.
4.3.2
Informasjon til pårørende
Daværende justisminister Else Bugge Fougner ble
orientert om brannen om morgenen 7. april. Det ble i
løpet av formiddagen gjennomført et krisemøte i Justis-
departementet mellom justisministeren, handelsmi-
nister Kaci Kullmann Five og statsminister Jan P. Syse.
Justisministeren var, som øverste leder for politiet,
tilgjengelig for etterlatte, redningspersonell m.m. i peri-
oden etter brannen. Justisministeren var også involvert
i beslutningen om å nedsette en granskingskommisjon,
som ble offentliggjort 9. april (Schei-kommisjonen). Be-
slutningen ble truffet av Kongen i statsråd 20. april 1990.
Justisministeren mente at nedsettelsen av granskings-
kommisjonen ble oppfattet som et viktig og nødvendig
tiltak for de berørte.
Overfor kommisjonene har justisministeren gitt ut-
trykk for at man i ettertid ser at enkelte ting kunne vært
gjort enda bedre, men hovedinntrykket var at oppføl-
gingsarbeidet fungerte godt. Et større antall mennesker
tok ansvar og bidro vesentlig, uavhengig av regulerte
prosesser og mangel på retningslinjer. Hun ser ikke bort
fra at noen av de svært viktige initiativene som ble tatt,
var et utslag av at ikke alle sider av oppfølgingen var for-
håndsregulert. Det var rom for å handle, basert på situa-
sjonen slik den fremsto og utviklet seg.
Justisministeren mente at støttegruppen som ble
opprettet, var et viktig tiltak, og viste til at regjeringen
besluttet at økonomiske ressurser ville bli stilt til rådig-
het for drift av Støttegruppen, både på kort og lang sikt.
Det ble avholdt møte mellom statsministeren, handels-
ministeren og representanter fra Støttegruppen den
Psykososial støttetjeneste utarbeidet i løpet av på-
skeuken informasjonsmateriell til overlevende og etter-
latte. Alle overlevende fikk i henhold til politiets navne-
liste tilsendt et brev med informasjon og råd om hvor-
dan de kunne forholde seg til tapsreaksjoner og den en-
drede og vanskelige livssituasjonen, samt informasjon
om stress og sorgreaksjoner.
Det ble i tillegg sendt en egen brosjyre, som også ble
oversatt til portugisisk, til etterlatte om sorg og omsorg,
samt mer inngående informasjon om barn og sorg.
4.3.3
Minnemarkeringer
Etter ønske fra overlevende og pårørende ble det ar-
rangert en tur til København med skip i juni 1990 for å
minnes de omkomne. Sjefspsykolog Gjermund Tveito
var med på turen, og han oppfattet minnemarkeringen
som en høytidelig og viktig del av bearbeidingen av
sorgreaksjoner for flere av de berørte. Det ble også holdt
en minnehøytidelighet med kransenedleggelse der
hvor Scandinavian Star lå til kai. I tillegg ble det holdt en
minnegudstjeneste i en kirke i København før båten re-
turnerte til Oslo.
4.3.4
4.3.4.1
Helsemessig oppfølging av overlevende og
etterlatte
P
SYKOSOSIAL OPPFØLGING
Den psykososiale støttetjenesten var i funksjon i 16
dager, hvorav 5 dager på Støtte- og informasjonssente-
ret.
I henhold til gjeldende regelverk hadde den lokale
helse- og sosialtjenesten i kommunene ansvar for videre
REU, Alm.del - 2020-21 - Endeligt svar på spørgsmål 46: Spm. om berigtigelse af besvarelse af 16. juni 2020 af REU alm. del - spørgsmål 1253 (2019-20), om at Justitsministeriet er blevet opmærksom på, at Justitsministeriet ved en fejl har skrevet, at det var politiet, som forestod de omfattende undersøgelser af ejer- og forsikringsforholdene omkring Scandinavian Star, til justitsministeren
Innst. 184 S – 2017–2018
19
oppfølging av de som måtte ha behov. Den psykososiale
støttetjenesten var opptatt av at det lokale hjelpeappa-
ratet skulle forplikte seg til å følge opp de som hadde be-
hov for psykososiale tjenester.
Det ble ikke lagt opp til en oppsøkende virksomhet,
det vil si at hjelpepersonell selv aktivt skulle kontakte
berørte i sine distrikt.
En del privatpraktiserende psykologer tok kontakt
med ansatte i Støttegruppen og tilbød seg å bistå.
4.3.4.2
G
JENNOMFØRTE UNDERSØKELSER
4.3.4.3
B
EVILGINGER
KERINGER
TIL MINNESMERKE OG MINNEMAR
-
Stortinget har bevilget midler til å reise minnesmer-
ket etter Scandinavian Star-katastrofen.
Helse- og sosialdepartementet bevilget kr 10 000 til
Støttegruppens arrangement i forbindelse med 5-års-
markeringen etter ulykken.
4.4
4.4.1
Særlig om Støttegruppen for overlevende og
etterlatte
Opprettelsen
Kommisjonen omtaler i punkt 18.3 i rapporten
gjennomførte senskadeundersøkelser.
Overlege Finn Levy ved Statens arbeidsmiljøinsti-
tutt (STAMI) utredet på oppdrag fra Schei-kommisjo-
nen hva som kunne være mulig eller rimelig å forvente
av senskader hos de overlevende. Det er først og fremst
de medisinske konsekvensene av innånding av brann-
gasser som ble utredet, og som omhandles i rapporten
(NOU 1991:1A ).
Høsten 1990 ble det igangsatt en spørreundersøkel-
se blant de overlevende, der kostnadene ble dekket av
forsikringsselskapet Skuld. Overlege Finn Levy ved STA-
MI ledet arbeidet med denne undersøkelsen, og Støtte-
gruppen bisto med å tilrettelegge for deltagelse. Fokus
for undersøkelsen var først og fremst å avdekke mulige
røykskader, men respondentene ble også spurt om psy-
kiske vansker i etterkant av katastrofen.
Våren 2007 ble direktøren ved Rikshospitalet kon-
taktet av Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Bak-
grunnen for henvendelsen var at Støttegruppen ved le-
der Jan Harsem hadde rettet en forespørsel til HOD om
en mulig etterundersøkelse. Professor Ulrik Malt utar-
beidet et notat om hvordan en slik undersøkelse kunne
gjennomføres. En rådgivingsgruppe ble etablert bestå-
ende av flere fagpersoner for å drøfte muligheten av en
undersøkelse, og HOD ble orientert om at en slik under-
søkelse ville kreve finansiering. Ifølge Malt skulle HOD
undersøke mulighetene for dette, men han hørte ikke
mer fra HOD.
På vegne av statsråd Bjarne Håkon Hanssen rettet
HOD i februar 2009 en henvendelse til Helse Sør-Øst,
med forespørsel om en vurdering av behovet for å gjen-
nomføre en helseundersøkelse. Ifølge Malt ble det aldri
gitt penger til denne oppfølgingen, og studien ble ikke
gjennomført. Ifølge forskningssjefen ved Helse Sør-Øst,
Øystein Krüger, ble ikke prosjektet tilrådet av faglige
grunner. Han har også opplyst at det heller aldri ble søkt
om midler.
Kommisjonens rapport redegjør i punkt 18.3.5.8
også for helseundersøkelse gjennomført i Danmark.
Det blir videre redegjort for andre undersøkelser av
overlevende og pårørende.
Støttegruppen for overlevende og etterlatte ble
opprettet allerede kvelden 7. april. Odd Kristian Reme,
leder for støttegruppen etter Alexander Kielland-ulyk-
ken, som var kommet til Støtte- og informasjonssente-
ret på Royal Christiania, oppfordret de overlevende og
etterlatte til å organisere seg. Først og fremst som et
uformelt nettverk og sorggruppe, men også for å ta seg
av erstatningsoppgjøret og den politiske oppfølgingen.
Steen Petterson ble ansatt som kontorleder og Es-
pen Walstad ble valgt som styreleder. Begge hadde mis-
tet nære slektninger under brannen. Støttegruppen lei-
de kontorlokaler hos Røde Kors på Skøyen.
Støttegruppen hadde tre hovedarbeidsområder:
1) Samarbeide med advokatforbindelser i sak om
erstatning for overlevende, pårørende og etterlatte.
2) Etablere sorggrupper.
3) Holde jevnlige møter for å gi informasjon og for å
være en felles møteplass.
Støttegruppen arbeidet målrettet i årene etter bran-
nen for å sette lys på manglende helsemessig oppfølging
av de overlevende og etterlatte.
Statsminister Jan P. Syse bekreftet allerede 9. april at
søknad om kr 100 000 til etablering av gruppen var inn-
vilget.
Det ble deretter bevilget rundt kr 500 000. Staten
dekket 2/3 av den innvilgede støtten, mens forsikrings-
selskapet SKULD dekket den resterende 1/3.
Støttegruppen ba i tillegg om økonomisk støtte til
juridisk bistand i forbindelse med forsikringsoppgjøret.
Denne søknaden ble avslått, og det ble henvist til at det-
te normalt hørte inn under forsikringsselselskapets an-
svar.
Det var ingen som arbeidet med Støttegruppen,
som overskuet omfanget av det arbeidet som var satt i
gang. Etter to år var det ikke penger igjen, og fortsatt
gjensto Stortingets behandling av ulykken. Det var hel-
ler ikke planlagt noen helsemessig oppfølging av de
overlevende to år etter ulykken.
Støttegruppen deltar i det nasjonale nettverket for
støttegrupper og har kontor hos Røde Kors.
REU, Alm.del - 2020-21 - Endeligt svar på spørgsmål 46: Spm. om berigtigelse af besvarelse af 16. juni 2020 af REU alm. del - spørgsmål 1253 (2019-20), om at Justitsministeriet er blevet opmærksom på, at Justitsministeriet ved en fejl har skrevet, at det var politiet, som forestod de omfattende undersøgelser af ejer- og forsikringsforholdene omkring Scandinavian Star, til justitsministeren
20
Innst. 184 S – 2017–2018
4.5
4.5.1
Intervjuundersøkelse av overlevende og etter-
latte
Innledning
I juni 2016 gav Scandinavian Star-kommisjonen
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk
stress (NKVTS) i oppdrag å gjennomføre en systematisk
intervjuundersøkelse av overlevende og etterlatte. Opp-
draget inkluderte kartlegging av fire hovedpunkter:
1.
2.
3.
4.
Grad av eksponering (nærhet til brannen, tapsopp-
levelser, skade m.m.)
Opplevelse av situasjonen i tiden etter brannen.
Oppfølging fra offentlig hjelpeapparat og opple-
velse av å ha blitt ivaretatt.
Nåværende helse- og jobbsituasjon.
tak som ble iverksatt, eller av tiltak personen mottok i ti-
den etter brannen.
Studien er gjennomført i samsvar med regelverk for
etisk forskning, og det ble tatt hensyn til at mange re-
spondenter var i en sårbar situasjon. Alle informanter
ble bedt om å formidle sine opplevelser av å bli intervju-
et. I alt 85 pst. opplevde at intervjuet hadde vært greit for
dem, mens 15 pst. mente at noen av spørsmålene var fø-
lelsesmessig belastende. Det var svært få som på slutten
av intervjuet svarte at de ikke hadde det helt greit. Noen
av disse har fått tilbud om oppfølging.
4.5.3
De overlevende og etterlattes opplevelser
under og rett etter brannen
NKVTS’ rapport «Scandinavian Star – Erfaringer og
helse hos overlevende og etterlatte etter 26 år» er i sin
helhet tatt inn som et bilag til kommisjonens rapport.
En av målsettingene med undersøkelsen var å frem-
skaffe systematisk kunnskap om hvilke konsekvenser
overlevende og etterlatte mener brannen har hatt for
deres fysiske og psykiske helse samt for deres fungering,
livskvalitet og tillit til samfunnet. Slik kommisjonen for-
står mandatet, er dette en del av den vurderingen av iva-
retakelsen av overlevende og pårørende som kommi-
sjonen er bedt om å foreta. Et ønske om å kartlegge de
berørtes opplevelser på kort og lang sikt slik de opplever
det selv, er trukket frem av Stortinget i begrunnelsen for
opprettingen av en ny granskingskommisjon.
Kommisjonen mener at dette arbeidet har vært
svært viktig, og har hatt et ønske om at de berørtes egne
opplevelser og kunnskapen omkring disse vil bidra til at
de berørte opplever at deres situasjon er blitt belyst og
anerkjent, samt at deres erfaringer kan bidra til at frem-
tidige ofre for katastrofer mottar den støtte og hjelp de
trenger.
4.5.2
Metode og utvalg
Tidligere studier har dokumentert at større grad av
eksponering er forbundet med høyere risiko for psyko-
logiske senvirkninger. Av studien fremgår det at ekspo-
neringen for fare eller veldig skremmende opplevelser
for de overlevende var høy:
– Nesten tre av fire hadde vært i områder med mye
røyk.
– Tre av fire opplevde farlige situasjoner under evaku-
ering.
– Én av tre rapporterte om sterke vitneopplevelser
som at de hadde sett skadde eller omkomne.
– Én av fem trodde de kom til å dø.
Omtrent en fjerdedel av passasjerene hadde i tillegg
til å oppleve fare også mistet noen i brannen.
Blant de etterlatte som ikke selv var om bord i bå-
ten, mistet 81 personer ett eller flere av sine aller nær-
meste familiemedlemmer. Blant de etterlatte var det
mange som var barn eller ungdom i 1990, og mange av
disse mistet sine foreldre. Blant de voksne var det flere
som mistet sine barn. For de fleste etterlatte tok det over
tre døgn før de fikk bekreftet at deres nærstående var
omkommet. Litt under halvparten av de etterlatte synes
ikke de fikk god nok informasjon om omstendighetene
rundt dødsfallet/dødsfallene.
4.5.4
Særskilt om besetningens opplevelser
Personlige intervjuer med overlevende og etterlatte
med oppført adresse i Norge ble gjennomført høsten
2016. Totalt deltok 193 personer i studien, 98 overleven-
de og 95 etterlatte. Dette tilsvarer en svarprosent på 60
pst. for både overlevende og etterlatte. Av de som oppga
hvorfor de ikke ønsket å delta, var det omtrent like man-
ge som begrunnet dette med at de har gått videre med li-
vene sine og at de er ferdige med saken, som de som be-
grunnet det med at de opplevde det som for følelses-
messig vanskelig å delta.
Metoden som er benyttet, har noen begrensninger
som rapporten må leses i lys av. Studien rapporterer om
de berørtes erfaringer, slik disse oppleves i dag. Studien
kan ikke gi kunnskap om årsaker til nåværende vansker.
Studien kan heller ikke si noe om effekten av akutte til-
De som jobbet på båten, har rapportert om gjen-
nomsnittlig høyere grad av eksponering for fare eller
skremmende opplevelser enn de overlevende. Flere har
i tillegg opplyst at de har opplevd at andre hadde vært
sinte på dem eller klandret dem for noe av det som
skjedde. De rapporterte også at de hadde fått liten opp-
læring i sikkerhet, og de opplevde for dårlig kommuni-
kasjon med andre ansatte på båten. Det var få ansatte
med i studien, og det er derfor ikke oppgitt eksakte tall
av hensyn til personvern i rapporten.
REU, Alm.del - 2020-21 - Endeligt svar på spørgsmål 46: Spm. om berigtigelse af besvarelse af 16. juni 2020 af REU alm. del - spørgsmål 1253 (2019-20), om at Justitsministeriet er blevet opmærksom på, at Justitsministeriet ved en fejl har skrevet, at det var politiet, som forestod de omfattende undersøgelser af ejer- og forsikringsforholdene omkring Scandinavian Star, til justitsministeren
Innst. 184 S – 2017–2018
21
4.5.5
4.5.5.1
Psykisk og fysisk helse og fungering – sosial
støtte – skyld og skam
P
SYKISK OG FYSISK HELSE OG FUNGERING DE TO
FØRSTE ÅRENE ETTER BRANNEN
Omtrent fire av ti opplevde psykologiske plager
som de mente var knyttet til brannen, i løpet av de to
første årene etter brannen (38 pst. av de overlevende og
48 pst. av de etterlatte), og én av fire opplevde fysiske
plager i denne perioden (23 pst. av de overlevende og 30
pst. av de etterlatte).
Kartleggingen omfatter også spørsmål om den psy-
kiske helsesituasjonen pr. i dag, dvs. de siste tre måneder
før spørreundersøkelsen.
Kartleggingen viser her at én av åtte er over terskel-
verdi for posttraumatisk stress, og én av fire er over ter-
skelverdi for angst/depresjon. Det å score over terskel-
verdi er en indikator på vesentlige psykiske helseplager.
I de analysene som viste forskjeller mellom gruppene,
var det indikasjoner på at hendelsen har vært en enda
større belastning for etterlatte enn for overlevende. Men
gjennomgående var det ikke stor forskjell mellom dem,
og det synes å ha vært en vesentlig belastning for begge
grupper.
Når nivået av plager sammenlignes med et datama-
teriale som antas å være representativt for den generelle
befolkningen, viser det seg at gjennomsnittlig nivå av
angst og depresjon er noe høyere enn ellers i befolknin-
gen, særlig gjelder dette gruppen av etterlatte.
4.5.5.2
S
OSIAL STØTTE
,
SKYLD OG SKAM
har vedvart, og som har påvirket deres dagligliv negativt.
En relativt stor andel, 19 pst., svarte at de i dag opplever at
de fungerer betydelig dårligere sosialt, yrkesmessig eller
på andre viktige områder (for eksempel med tanke på an-
svarsoppgaver i hjemmet) som følge av tapet.
4.5.5.3
S
ÆRSKILT OM BESETNINGEN
Når det gjelder de ansatte, hadde de som gruppe
høyere nivåer av psykiske helseplager nå enn de andre
overlevende og de etterlatte. Dette gjaldt både angst/de-
presjon og posttraumatiske stressymptomer. De rap-
porterte også om mer alvorlig grad av nedsatt hverdags-
fungering, både de første årene etter brannen og nå i
dag. En større andel rapporterte om langtidsfravær i ar-
beidslivet, noe de mener er knyttet til brannen, samt at
de hadde lavere livstilfredshet enn de andre overleven-
de. De ansatte oppgir også mer skam- og skyldfølelse
enn de andre overlevende. Mange bekymret seg for hva
andre tenker om dem, de har selvbebreidelser for ting
som har skjedd, plagsomme tanker om at de skulle ha
gjort noe annerledes for å forhindre det som skjedde, og
de plages av skyldfølelse.
4.5.6
Nåværende somatiske/fysiske helseplager
Sosial støtte fra andre regnes som en av de viktigste
beskyttelsesfaktorene mot psykisk uhelse. Når NKVTS
har sammenlignet opplevd sosial støtte hos de overle-
vende og etterlatte med det en ser ellers i befolkningen,
har de funnet at en stor andel av overlevende og etterlat-
te har rapportert et lavere nivå av opplevd sosial støtte.
Det finnes også en rekke barrierer mot å ta imot sosial
støtte. Når man ser på hva det er som henger sammen
med psykiske vansker, ser det ut til at de som har vans-
ker med å ta imot sosial støtte, også er de som har det
vanskeligst i dag. Nesten 30 pst. har opplevd at andre
mennesker har trukket seg vekk fra dem etter det som
skjedde, og de etterlatte (ca. 44 pst.) har opplevd dette
mer enn de overlevende (ca. 12 pst.).
Veldig mange av dem som deltok i denne undersø-
kelsen, hadde tapsopplevelser. Noen mistet både ett og
flere familiemedlemmer, og noen mistet venner eller kol-
legaer. Å miste mennesker man er glad i, er alltid belas-
tende, men det er særlig belastende når dødsfallet skjer
plutselig og på en brutal måte. Blant dem som mistet
noen i brannen, var det særlig bitterhet og vansker med å
akseptere tapet som var mest rapportert. Det var 5 pst.
som tilfredsstilte kriteriene for det som kalles komplisert
sorg, dvs. at de hadde mange ulike sorgreaksjoner som
I løpet av de siste tre månedene før intervjuunder-
søkelsen er det smerte i kroppen og søvnvansker som er
mest rapportert. De overlevende og etterlatte oppgir
omtrent samme plager, unntatt søvnvansker og slapp-
het, som er det etterlatte opplever mer av.
Blant de overlevende oppga 25 pst. at de hadde luft-
veisplager, og av disse var det 33 pst. som mente at dette
kunne ha sammenheng med brannen på Scandinavian
Star.
Omtrent 45 pst. av utvalget oppga at de hadde hatt
langtidsfravær fra arbeidslivet etter brannen, og 26 pst.
av disse mente i meget stor eller i stor grad at langtidsfra-
været var knyttet til katastrofen.
Det var også 18 pst. som mente de nå hadde betyde-
lige eller alvorlige funksjonsproblemer forårsaket av
brannen.
4.5.7
4.5.7.1
Opplevelse av oppfølgingen i tiden etter bran-
nen
E
RSTATNING OG TILLIT TIL MYNDIGHETENE
Nesten alle som deltok i studien, mottok erstatning.
De ansatte var ikke dekket av forsikringsselskapet Skuld.
Når de som deltok i studien, ble spurt om de syntes er-
statningsoppgjøret i det store og hele var rettferdig, var
det kun 15 pst. som rapporterte at de syntes erstatnin-
gen i stor eller meget stor grad var rettferdig.
Tilliten til politiets etterforskning er gjennomgåen-
de lav blant respondentene, mens de har mer tillit til
media. Det er også et flertall som ikke synes helsemyn-
dighetene har sørget for tilstrekkelig oppfølging av de
rammede.
REU, Alm.del - 2020-21 - Endeligt svar på spørgsmål 46: Spm. om berigtigelse af besvarelse af 16. juni 2020 af REU alm. del - spørgsmål 1253 (2019-20), om at Justitsministeriet er blevet opmærksom på, at Justitsministeriet ved en fejl har skrevet, at det var politiet, som forestod de omfattende undersøgelser af ejer- og forsikringsforholdene omkring Scandinavian Star, til justitsministeren
22
Innst. 184 S – 2017–2018
4.5.7.2
O
PPSUMMERING
AV UNDERSØKELSEN
SITUASJO
-
4.6
Kommisjonens vurdering
NEN FOR DE BERØRTE
Studien som ble gjennomført ved Nasjonalt kunn-
skapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), viser
hvor belastende Scandinavian Star-brannen har vært
både for dem som mistet noen i brannen, og for dem
som var om bord på båten. Ikke minst har den vært be-
lastende for dem som arbeidet på båten, og som opplev-
de seg kritisert for sine handlemåter. Særlig den første ti-
den var vanskelig for mange, og så mange som 40 pst.
opplevde psykiske plager og 25 pst. fysiske plager i løpet
av de to første årene etter brannen. Nesten halvparten
mente at plagene medførte vanskeligheter med å funge-
re i hverdagen. Av disse mente én av fire at de aldri har
gjenvunnet det funksjonsnivået de hadde før brannen.
Det har gått mange år siden brannen. Likevel er det
en fjerdedel som skårer over terskelverdier for enten
posttraumatisk stress eller angst/depresjon i dag. Det
betyr at svært mange rapporterer om plager som for ek-
sempel påtrengende minner fra det som hendte, uro og
konsentrasjonsvansker, betydelige søvnvansker, redsel
og tristhet. Det å skåre over en slik terskelverdi betyr at
man normalt ville ha rett til psykisk helsehjelp. De etter-
latte rapporterer gjennomgående om flere vansker enn
de som var på båten, men som ikke mistet noen. Dette
er ikke så overraskende, siden mange av de etterlatte
hadde mistet nære familiemedlemmer, og særlig det å
miste noen plutselig og under dramatiske omstendig-
heter regnes for å være særdeles belastende. Omtrent én
av fem etterlatte opplevde at sorgen de opplever i dag,
har ført til at de fungerer betydelig dårligere sosialt, yr-
kesmessig eller på andre viktige områder enn de ville ha
gjort uten disse tapsopplevelsene.
I en slik studie kan man ikke si noe sikkert om årsa-
kene til respondentenes nåværende plager. Det bør like-
vel være grunn til bekymring når nivået av angst og de-
pressive plager er vesentlig høyere sammenlignet med
et representativt utvalg av befolkningen.
I likhet med det andre studier viser, er det også hos
etterlatte og overlevende en sterk sammenheng mellom
psykisk og somatisk helse og opplevd sosial støtte. Det
har vært rettet mye offentlig kritikk mot myndighete-
nes håndtering av en rekke sider ved Scandinavian Star-
brannen. Det er et problem når det sås tvil om funda-
mentale institusjoner i vårt samfunn og høy mistillit
oppstår. Det er derfor bekymringsfullt når etterlatte og
overlevende oppgir lav tillit til politi og rettsvesen. Når
disse tallene sammenlignes med tilsvarende data i et be-
folkningsutvalg, har de rammede etter Scandinavian
Star vesentlig lavere tillit til politiet og rettsvesenet enn
befolkningen for øvrig. Det vekker også bekymring når
det ser ut til å være en sammenheng mellom grad av
mistillit og nivå av psykiske vansker.
Kommisjonen gir en oversikt over det regelverket
og det erfaringsgrunnlaget myndighetene hadde ved
katastrofen 7. april 1990. Dette danner bakteppet for de
vurderingene kommisjonen har gjort av myndighete-
nes oppfølgingsarbeid.
4.6.1
Lovregulering
Lov om helsemessig beredskap av 1955
Lov om helsemessig beredskap 2. desember av 1955
omhandlet kun beredskap i krig og når krig truer. Helse-
direktoratet har vist til at de tidligere hadde foreslått at
loven burde endres til også å omfatte beredskap ved
større ulykker og katastrofer i fredstid. Helsedirektora-
tet hadde allerede i 1990 igangsatt en utredning av for-
slag til en slik endring. De mente det måtte klargjøres
hvilke deler av helsetjenesten som har ansvar ved aksjo-
ner, og at de måtte gis hjemler ved myndighetsutøvelse.
De påpekte også at en ny beredskapslov burde plassere
det økonomiske ansvaret for alle deler av en aksjon ved
store ulykker og katastrofer.
Lov om helsetjenester i kommunene (kommunehelsetje-
nesteloven) 19. november 1982
Lov om helsetjenester i kommunene omhandler 1.
linjehelsetjenestens og kommunenes plikt til å sørge for
nødvendig helsehjelp til alle som bor eller midlertidig
oppholder seg i en kommune (§ 1-1). Under opplistin-
gen av oppgaver under helsetjenesten (§ 1-3) er imidler-
tid ikke psykososial omsorg i forbindelse med, kriser og
katastrofer spesifikt nevnt. Forebyggende arbeid er
nevnt, men ikke utdypet. I 1990 var det i enkelte kom-
muner opprettet psykososiale støttetjenester innrettet
på livskriser.
Lov om leger (legeloven) 13. juni 1980, lov om sosiale tje-
nester/sosialloven) av 1990, lov om politiet (politiloven)
av 29. mai 1939,
regulerte i 1990 den offentlige red-
ningstjenesten
Ny lov om helseberedskap av 2001
Odelstinget vedtok 5. juni 2000 ny lov om helse-
messig og sosial beredskap, som erstattet loven fra 1955.
Loven trådte i kraft 1. juli 2001 og er mer omfattende når
det gjelder helsemessig og sosial beredskap enn loven
av 1955.
Loven pålegger alle kommuner å ha planer for psy-
kososial oppfølging etter større alvorlige hendelser som
skjer innenfor kommunen, og alle skal ha etablerte kri-
seteam. Fastlegene i Norge har også en viktig funksjon i
oppfølgingen av berørte og kan henvise til distriktpsyki-
atriske senter (DPS) og poliklinikker i psykisk helsevern
for barn og unge (BUP).
Kommunen skal yte nødvendige helse- og omsorgs-
tjenester, og dette ansvaret omfatter hjelp ved ulykker
REU, Alm.del - 2020-21 - Endeligt svar på spørgsmål 46: Spm. om berigtigelse af besvarelse af 16. juni 2020 af REU alm. del - spørgsmål 1253 (2019-20), om at Justitsministeriet er blevet opmærksom på, at Justitsministeriet ved en fejl har skrevet, at det var politiet, som forestod de omfattende undersøgelser af ejer- og forsikringsforholdene omkring Scandinavian Star, til justitsministeren
Innst. 184 S – 2017–2018
23
og andre akutte hendelser. Ansvaret innebærer en plikt
til å yte døgnkontinuerlig hjelp ved ulykker og
katastrofer. Kommunene kan imidlertid selv bestemme
hvordan tjenester skal organiseres, noe som fører til sto-
re variasjoner mellom kommuner. I den nye veilederen
for oppfølging etter kriser, ulykker og katastrofer presi-
seres det at kommunen skal sørge for at den enkelte får
dekket sine behov for helse- og omsorgstjenester både
på kort og lang sikt, og at disse skal være individuelt til-
passet. De fleste kommuner har i dag psykososiale krise-
team som har ansvar for den tidlige innsatsen, og som
skal medvirke til at berørte får tilbud om psykososial
oppfølging fra det ordinære tjenesteapparatet.
4.6.2
4.6.2.1
Myndighetenes erfaringsgrunnlag
D
EFINISJON AV EN KRISESITUASJON I
1990
I 1990 var en krisesituasjon definert som en situa-
sjon hvor krig truer eller har brutt ut. Likevel forsto man
at begrepet også kunne brukes ved store og omfattende
katastrofer i fredstid, uten at det var nærmere definert.
Justisdepartementet sendte 28. februar 1990 ut et rund-
skriv (G-50) som regulerte formidling av dødsbudskap
ved ulykker, katastrofer med mer. Her reguleres i tillegg
samarbeid med helsevesenet.
Slik kommisjonen oppfatter det, ble disse retnings-
linjene fulgt i den akutte situasjonen da politiet koordi-
nerte akuttberedskapen, og det blir beskrevet i en rekke
dokumenter hvordan politi, prestetjenesten og den psy-
kososiale innsatsen ble koordinert ved Støtte- og infor-
masjonssenteret ved Royal Christiania hotell. Likevel
må det erkjennes at slike katastrofer som rammer man-
ge mennesker samtidig, stiller store krav, ikke bare til de
som står nærmest dem som blir rammet, men også til
samfunnet og helsetjenestene. Hvordan man best kan
møte de rammede, varierer fra hendelse til hendelse, og
kunnskapen om hva som er den beste måten, er ikke ek-
sakt.
4.6.2.2
K
RISEHÅNDTERING ETTER KATASTROFER
blere en kjede av samarbeidende aktører for fortløpen-
de vurderinger og etablering av en såkalt «watching
bridge». Behovet for en aktiv oppsøkende virksomhet
understrekes. Det ble også anbefalt at det etableres mo-
bile stressmedisinske kriseteam eller krisesentre med
egnet helse- og psykologfaglig ekspertise. Samtidig ad-
vares det mot «psykiatrifisering» av problemer, da
stressreaksjoner skal oppfattes som normale responser
på ekstreme, truende situasjoner. Akuttsentre ble anbe-
falt opprettet for å gi informasjon, identifisere dem i ri-
siko, gi akutt intervensjon og rådgivning, samt gi infor-
masjon om hjelpetilbud på kort og lang sikt. Det anbe-
fales også at alle mottar en grundig psykosomatisk vur-
dering i løpet av det første året etter katastrofen.
Mange av dagens anbefalinger er på vesentlige om-
råder like de som var rådende i 1990. Siden 1990 er det
imidlertid fremkommet mer dokumentasjon om at
traumatiserte personer ofte ikke selv ber om hjelp. Der-
for er dagens anbefalinger tydeligere på at det bør eta-
bleres systemer for å fange opp dem med spesielle be-
hov. Fordi alle katastrofer er ulike, må oppfølgingen til-
passes den aktuelle situasjonen. For eksempel rammet
Scandinavian Star-brannen mennesker bosatt i ulike
kommuner, noe som stiller store krav til koordinering
og oppfølging fra akuttjenestene til kommunene.
4.6.2.3
E
RFARING MED ETABLERING AV STØTTEGRUPPER
Alexander Kielland-ulykken var første gang det ble
opprettet en formell støttegruppe etter en katastrofe i
Norge. De positive erfaringene som ble gjort med opp-
rettelsen av støttegrupper etter denne ulykken og Scan-
dinavian Star-brannen, har ført til at støttegrupper har
blitt etablert etter samtlige katastrofer i Norge i ettertid
(Sleipner-forliset i 1999, Åsta-ulykken i 2000, tsunami-
katastrofen i 2004, 22. juli-terroren i 2011).
4.6.3
Erfaringer og vurderinger fra de involverte i
akuttfasen
Det forelå i 1990 ingen nasjonale retningslinjer for
psykososial oppfølging etter kriser og katastrofer.
Da ulykken på Scandinavian Star inntraff, var det li-
kevel kjent kunnskap at de som opplever katastrofer,
kan få en rekke somatiske og psykiske reaksjoner som
kan virke inn på deres fungering i ettertid.
I Norge var det i 1990 akkumulert en del erfaring fra
tidligere hendelser som bl.a. Jotun-brannen, Alexander
Kielland-ulykken og Partnair-ulykken.
På tiden da Scandinavian Star-brannen skjedde, var
grunntenkningen at prinsippene for tiltak etter store
ulykker og katastrofer burde baseres på å styrke mest-
ring hos den rammede, og tiltakene skal være her og nå-
orientert. Tiltakene skal forankres nært de rammedes
hjemmemiljø og settes inn så raskt som mulig. For å
kunne identifisere risikogrupper var det anbefalt å eta-
Den psykososiale støttetjenesten opplevde arbeidet
som meningsfullt og mener de oppnådde en del med
tanke på oppfølgingen på Støtte- og informasjonssente-
ret. De fikk raskt etablert en improvisert organisering,
og de følte at de hadde oversikt og en slags kontroll over
situasjonen. De brukte erfaring fra tidligere oppdrag
som rettesnor for organiseringen. De mener at de for-
søkte å gjøre alt etter boka, og at de gjorde en god jobb.
Det ble etablert et tilstrekkelig hjelpeapparat for alle
som hadde behov for noen å snakke med. De hadde re-
lativt frie fullmakter til å bruke offentlig personell og til
å pådra kostnader. Mange fagpersoner stilte opp i den
akutte fasen, og de opplevde ingen ressursmangel på
stedet. Samtidig understrekes det at den akutte oppføl-
gingen av en slik katastrofe alltid vil være utilstrekkelig,
fordi det alltid vil være mulig å gjøre mer. Situasjonen
REU, Alm.del - 2020-21 - Endeligt svar på spørgsmål 46: Spm. om berigtigelse af besvarelse af 16. juni 2020 af REU alm. del - spørgsmål 1253 (2019-20), om at Justitsministeriet er blevet opmærksom på, at Justitsministeriet ved en fejl har skrevet, at det var politiet, som forestod de omfattende undersøgelser af ejer- og forsikringsforholdene omkring Scandinavian Star, til justitsministeren
24
Innst. 184 S – 2017–2018
var voldsom, behovene mange og ulike, og det var van-
skelig å gi optimal oppfølging.
Flere berørte har uttrykt at situasjonen ved Støtte-
og informasjonssenteret ved hotell Royal Christiania
var kaotisk og stressende, mens andre har uttrykt at de
opplevde det som godt å treffe andre berørte og få infor-
masjon.
Flere av de involverte fagpersonene uttrykte at det
er vanskelig å unngå at slike tiltak som oppstår i akutt-
situasjoner, bærer noe preg av improvisasjon og av å
være et «organisert kaos».
I et møte med Støttegruppen ble det gitt uttrykk for
at den akutte hjelpen stoppet opp altfor tidlig. Imidlertid
mente støttetjenesten at den akutte oppfølgingen ikke
kunne fortsette i den formen den hadde. Samtidig uttryk-
ker involverte fagpersoner at man i ettertid kan se at
overgangen fra Støtte- og informasjonssenteret til «hver-
dagen» kunne ha vært håndtert annerledes, særlig for de
berørte som ikke bodde i Oslo-området. Med dagens
kunnskap ville man anbefalt mer rettet informasjon til
de berørte med proaktiv kontakt og tilbud om oppføl-
ging. I 1990 hadde man noe kunnskap omkring fordeler
og ulemper ved en aktiv oppfølging av berørte etter
katastrofer, men tsunamikatastrofen var første gang aktiv
oppfølging ble tatt i bruk på en systematisk måte.
Rederiets manglende oppfølging kan ha vanskelig-
gjort bearbeidingen av sorg. I tillegg kan politiets etter-
forskning og de senere teoriene om motiv og hendelses-
forløp som har vært omtalt i mediene, også ha gjort
sorgbearbeidingen vanskeligere. Usikkerheten og grub-
lingen på årsak og ansvar kan i seg selv være problema-
tisk. Utfyllende og korrekt informasjon om forløpet er
viktig, og dette kan være starten på en forståelse av og
forsoning med at det var slik det gikk.
Det har vært en utvikling i hvordan den psykososia-
le oppfølgingen etter katastrofer har blitt organisert i
Norge etter Scandinavian Star-brannen. Den største for-
skjellen i oppfølgingen av berørte etter Scandinavian
Star-katastrofen og etter tsunami og Utøya-katastrofene
synes å være at helsemyndighetene hadde en tydeligere
ledelse, og at en proaktiv modell for oppfølging ble
valgt.
Gjennomgående rapporteres det om mer tilfreds-
het med den psykososiale oppfølgingen etter disse
katastrofene enn etter Scandinavian Star-katastrofen.
Det kan se ut til at grad av fornøydhet med den psy-
kososiale oppfølgingen øker, og at dette sammenfaller
med mer proaktive tiltak som er koordinerte og gitt som
anbefaling av helsemyndighetene.
4.6.4
4.6.4.1
Samlet vurdering av akuttfasen og oppfølgin-
gen
S
AMLET VURDERING AV DEN PSYKOSOSIALE OPP
-
FØLGINGEN I DEN AKUTTE FASEN
Da katastrofen skjedde, var det ingen formell eta-
blert plan for håndtering av denne typen ulykke. Det var
heller ingen utpekt myndighet med formelt ansvar for
reguleringen av beredskapen i slike situasjoner. Ansatte
ved Oslo helseråd og Oslo legevakt tok et selvpålagt an-
svar og etablerte en psykososial støttetjeneste. Det var
en rekke enkeltpersoner og etater som gjorde en formi-
dabel innsats for de rammede. Det ble iverksatt en rekke
små og store tiltak i den akutte fasen etter katastrofen.
Opprettelsen av et støtte- og informasjonssenter er
i tråd med dagens anbefalinger, og organiseringen ser ut
til å ha fulgt faglige anbefalinger (for eksempel gi akutt
hjelp og praktisk bistand, tilrettelegge for informasjon,
muliggjøre likemannsstøtte). Det ble utarbeidet infor-
masjonsbrosjyrer, og det ble tatt kontakt med spesielt
rammede kommuner. Tenkningen som lå til grunn for
den akutte oppfølgingen, bygget på tidligere erfaringer
med katastrofearbeid i Norge og på forskning. Det ble
lagt vekt på at tiltak skulle støtte opp om berørtes natur-
lige helingsprosesser, og at videre oppfølging skulle skje
i personens hjemkommune.
Ifølge opplysninger kommisjonen har fått, ble det
gjort forsøk på å observere enkeltpersoner som kunne
ha behov for direktehjelp, og gi disse tettere oppfølging.
Det er mulig at dette kunne blitt gjort på en mer syste-
matisk måte som sikret at alle med store behov fikk
oppfølging. Samtidig vil en akutt katastrofe av et slikt
omfang alltid innebære mye usikkerhet, kaos og uforut-
sigbarhet. Det er verdt å merke seg at så mange berørte
ikke opplevde den akutte oppfølgingen som tilfredsstil-
lende. Samlet sett var det bare omtrent 30 pst. som følte
seg godt ivaretatt på Støtte- og informasjonssenteret.
Det forekom beskrivelser av panikktilstand og kaos,
men også beskrivelser av at det var fint å få informasjon
og å møte andre i tilsvarende situasjon. Kommisjonen
kjenner ikke til andre studier hvor berørte av en katas-
trofe har vurdert situasjonen på slike sentre. De berørtes
tilbakemeldinger kan således være viktige å ta med som
kunnskapsgrunnlag i fremtidige katastrofeplaner.
Etter den akutte fasen ble det etablert en spesialbe-
redskap med nødvendig helsepersonell ved akuttetaten
ved Oslo legevakt. Politiet fortsatte å ta vare på og bistå
de berørte fra Politihuset. Kommisjonen har merket seg
at politiet, for å vise omtanke og omsorg, utførte noen
arbeidsoppgaver som strengt tatt anses som utenfor po-
litiets virke, jf. rensing av smykker tilhørende de reisen-
de. Det bemerkes også at flere informanter i intervjuun-
dersøkelsen nevnte spesielt det personlige engasjemen-
tet til politisjef Leif A. Lier som til uvurderlig hjelp.
REU, Alm.del - 2020-21 - Endeligt svar på spørgsmål 46: Spm. om berigtigelse af besvarelse af 16. juni 2020 af REU alm. del - spørgsmål 1253 (2019-20), om at Justitsministeriet er blevet opmærksom på, at Justitsministeriet ved en fejl har skrevet, at det var politiet, som forestod de omfattende undersøgelser af ejer- og forsikringsforholdene omkring Scandinavian Star, til justitsministeren
Innst. 184 S – 2017–2018
25
På tross av at det ble etablert en spesialberedskap i
Oslo og det ble gjort forsøk på å følge opp særlig berørte,
merker kommisjonen seg at de fleste overlevende og et-
terlatte følte seg i liten grad ivaretatt de første ukene et-
ter brannen.
Det vurderes som positivt at regjeringen stilte til rå-
dighet nødvendige økonomiske ressurser til etablering
og drift av Støttegruppen for overlevende og etterlatte.
4.6.4.2
K
OMMISJONENS VURDERING AV AKUTTFASEN OPP
-
SUMMERT
:
Kommisjonen finner det kritikkverdig at Helsedirekto-
ratet ikke tok et større ansvar for den langsiktige oppføl-
gingen. Særlig vil kommisjonen bemerke at de etterlat-
tes situasjon synes å være oversett. De etterlatte nevnes
ikke i saksdokumenter eller i Schei-kommisjonens rap-
port. Kommisjonen utelukker ikke at en bedre koordi-
nering og langtidsoppfølging av de berørte, både de
overlevende og de etterlatte, ville ha ført til at færre had-
de strevd med psykologiske, somatiske og yrkesmessige
langtidsvirkninger.
4.6.4.4
S
ÆRSKILT
OM OPPFØLGING AV
Samlet sett var den akutte fasen godt organisert og
synes å være tilfredsstillende gjennomført med
utgangspunkt i gjeldende lovverk og retningslinjer.
Beredskapen ved Oslo legevakt og Politihuset var
godt organisert og faglig sett tilfredsstillende.
Mange av de tiltakene som ble iverksatt i den akutte
fasen, var i tråd med tidligere erfaringer og faglige
anbefalinger.
Regjeringen fulgte opp i den akutte fasen på en til-
fredsstillende måte ved å stille til rådighet nødven-
dige økonomiske ressurser til akuttoppfølging ved
informasjons- og støttesenteret på Royal Christia-
nia og etablering/drift av Støttegruppen for overle-
vende og etterlatte.
Sosialdepartementet var ikke involvert i akuttfasen.
De antok at den lokale helse- og sosialtjenesten tok
ansvar for beredskapen.
Helsedirektoratet hadde ingen handlingsplaner, og
det var ingen koordinerende ledelse fra Helsedirek-
toratets side.
L
ANGTIDSOPPFØLGING
INVOLVERING
OG HELSEMYNDIGHETERS
S
CHEI
-
KOMMISJO
-
NENS ANBEFALING OM EN HELSEUNDERSØKELSE AV
OVERLEVENDE MED HENBLIKK PÅ Å FASTLEGGE
SKADER FORÅRSAKET AV BRANNGASSER
Kommisjonen kan ikke se at anbefalingene fra
Schei-kommisjonen om en helseundersøkelse av samt-
lige overlevende er fulgt opp i tilstrekkelig grad. Sosial-
departementet, senere Helse- og omsorgsdepartemen-
tet, involverte seg i to omganger: først etter Schei-kom-
misjonens anbefaling om en undersøkelse av de overle-
vende, dernest etter at et nytt initiativ til helseundersø-
kelse stoppet opp – begge gangene etter påtrykk fra
Støttegruppen.
Helsedirektoratet påpekte i sin høringsuttalelse til
NOU 1990:1 A at
«En etterundersøkelse med henblikk på eventuelle
senskader forårsaket av branngasser synes av underord-
net betydning i forhold til forventede psykiske senska-
der. Derfor må eventuelt et tilbud om etterundersøkelse
omfatte både somatiske og psykiske problemstillinger,
noe som vil gjøre etterundersøkelsen enda mer ressurs-
krevende.»
Slik kommisjonen leser dette, støttet ikke Helsedi-
rektoratet Schei-kommisjonens konklusjoner, men ba
om en ny vurdering fra fagmiljøene. Kommisjonen kan
ikke se at Helsedirektoratet tok et eget initiativ til dette.
Kommisjonen kan si seg enig i at en helseundersøkelse
av samtlige overlevende for skader etter branngasser
ikke synes hensiktsmessig, siden mange ikke var røyk-
eksponerte. Men desto viktigere synes det å være å sørge
for en god gjennomgang av hvem som var røykekspo-
nerte, og sikre disse medisinsk oppfølging. Det er uklart
hvorvidt undersøkelsen ved STAMI var et forsøk på å
følge opp Schei-kommisjonens forslag. Det vites ikke
hvem som tok initiativ til undersøkelsen, men kommi-
sjonen kan ikke av saksdokumenter se at helsemyndig-
heter var involvert. Det opplyses imidlertid at SKULD
betalte for undersøkelsen. Når det senere blir en dissens
mellom fagmiljøene, Støttegruppen og SKULD om hvor
mange som skulle til videre undersøkelser og hvordan
undersøkelsene skulle foregå, kan det ikke utelukkes at
sammenblandingen mellom SKULDs interesser og de
overlevedes interesser har spilt inn. Kun en liten gruppe
(ca. 40) som ble ansett for å være i høyrisiko, ble under-
4.6.4.3
Helse- og sosialtjenesten i kommunene hadde an-
svar for den videre oppfølgingen av de berørte som had-
de behov for hjelp. Kommisjonen har ikke undersøkt
hva som ble gjort av konkrete tiltak i hver berørte kom-
mune, men legger til grunn Støttegruppens erfaringer
og de berørtes tilbakemeldinger gjengitt i NKVTS rap-
port «Scandinavian Star – Erfaringer og helse hos overle-
vende og etterlatte 26 år etter».
Verken Sosialdepartementet eller Helsedirektora-
tet var involvert i den oppfølgende fasen, og det forelå
ingen samlet plan for oppfølging i kommunene. Det var
heller ingen handlingsplaner og koordinering/ledelse
fra Helsedirektoratets side i den langsiktige psykososia-
le oppfølgingen etter katastrofen.
Som nevnt var helsemyndighetene i 1990 i gang
med å utarbeide retningslinjer og veileder for psykoso-
siale tiltak etter kriser, ulykker og katastrofer. Man må
kunne anta at helsemyndighetene på det tidspunktet
katastrofen skjedde, var vel kjent med hvilke psykososi-
ale helsemessige ettervirkninger og konsekvenser en
slik katastrofe kunne ha for den enkelte som ble berørt.
REU, Alm.del - 2020-21 - Endeligt svar på spørgsmål 46: Spm. om berigtigelse af besvarelse af 16. juni 2020 af REU alm. del - spørgsmål 1253 (2019-20), om at Justitsministeriet er blevet opmærksom på, at Justitsministeriet ved en fejl har skrevet, at det var politiet, som forestod de omfattende undersøgelser af ejer- og forsikringsforholdene omkring Scandinavian Star, til justitsministeren
26
Innst. 184 S – 2017–2018
søkt. Det synes også å være uheldig at sakkyndige vurde-
ringer (med tanke på erstatning) og helseundersøkelser
(med tanke på medisinsk oppfølging) ble blandet
sammen. At de overlevende som skulle undersøkes, ikke
var godt nok orientert om undersøkelsens formål, ser ut
til å ha vært uheldig. Sammenblandingen av sakkyndi-
gutredning, medisinsk hjelp og forskning fremkommer
i referat fra et møte innkalt av Sosialdepartementet i
1992, men synes ikke å ha blitt tilfredsstillende behand-
let og løst. Det kan se ut til at økonomiske vurderinger
har fått vesentlig betydning for utformingen av under-
søkelsene. At SKULD stilte som betingelse at det ikke
skulle lages en samlet rapport av undersøkelsenes resul-
tater, utelukket at myndigheter og Støttegruppen kunne
få en samlet oversikt over de helsemessige konsekven-
sene av brannen.
Helsedirektoratet påpekte også i sin høringsut-
talelse at en «etterundersøkelse (bør) omfatte både so-
matiske og psykiske problemstillinger». Dette kan kom-
misjonen si seg enig i. Selv om Schei-kommisjonen ikke
anbefalte dette, mener kommisjonen at Helsedirektora-
tet på eget initiativ kunne forfulgt sitt eget forslag. Et til-
bud om en somatisk og psykisk oppfølging av overle-
vende ville kunne bidratt til å fange opp de med behov
for videre oppfølging.
Etter denne første undersøkelsen av risikoutsatte i
1992/93 blir det tatt flere initiativ til undersøkelser, men
ingen blir fullført. Begrunnelsene for dette er delvis fag-
lige og delvis økonomiske. NAVF (tidligere Forsknings-
rådet) og Helsedirektoratet avslo å støtte søknader om
forskning, og det bidro også til at man ikke fikk samlet
kunnskap om fungeringen til etterlatte og overlevende.
Kommisjonen får inntrykk av at flere etater og in-
stanser ikke tok inn over seg at Scandinavian Star-bran-
nen førte med seg store belastninger for overlevende og
etterlatte. Kommisjonen merker seg for eksempel at
selv etter et initiativ fra helseministeren i 2008 overfor
Helse Sør-Øst om å vurdere en oppfølging av overleven-
de, ble forespørselen liggende ubesvart i ett år.
Særlig de etterlatte ser ut til å ha blitt oversett både i
Schei-kommisjonens rapport og i undersøkelser i etter-
tid. Besetningsmedlemmene var også i en utsatt posi-
sjon og fikk mye negativ oppmerksomhet i tiden etter
brannen. Besetningsmedlemmene ble undersøkt etter
initiativ fra professor Weisæth og sjømannslege Lie uten
ekstern finansiering.
Schei-kommisjonens anbefaling omfattet også dan-
ske borgere, og kommisjonen merker seg at det i Dan-
mark ble gjennomført to store undersøkelser finansiert
av den danske Sundhetsstyrelsen som omfattet både
overlevende og etterlatte. Helsedirektoratet varslet om at
de ville foreta en evaluering av sin egen oppfølging, men
kommisjonen kan ikke se at dette er blitt gjennomført.
4.6.4.5
L
ANGTIDSOPPFØLGING OG HELSEMYNDIGHETENES
INVOLVERING OPPSUMMERT
Helsemyndighetenes oppfølging av de overlevende
og etterlatte har vært svært mangelfull. Det har vært
fravær av handlingsplaner og koordinering/ledelse
når det gjelder den langsiktige psykososiale oppføl-
gingen.
Selv om oppfølgingsansvaret lå hos kommunehel-
setjenesten, burde sentrale helsemyndigheter tatt
et større ansvar de påfølgende år for å sikre en for-
svarlig helsemessig oppfølging av etterlatte og over-
levende.
Helsemyndighetene har ikke fulgt opp Schei-kom-
misjonens anbefaling om en helseundersøkelse av
samtlige overlevende. Helsedirektoratet var nega-
tive til Schei-kommisjonens konklusjoner og ba om
ny vurdering uten å følge opp i tilstrekkelig grad.
Særlig de etterlatte ser ut til å være oversett, både i
Schei-kommisjonens rapport og planlagte under-
søkelser i ettertid.
Støttegruppen for overlevende og etterlatte tok
flere ganger initiativ overfor helsemyndighetene
om helseundersøkelser, uten at det ble tatt alvorlig
og fulgt opp.
Helsedirektoratet foreslo en evaluering av egen
oppfølging, men dette har heller ikke blitt gjen-
nomført.
Selv om Schei-kommisjonen begrenset sin anbefa-
ling, mener kommisjonen at helsemyndighetene
burde tatt initiativ til en medisinsk og psykososial
undersøkelse av alle overlevende og etterlatte.
I Danmark, i motsetning til i Norge, ble det gjennom-
ført to undersøkelser av overlevende og etterlatte
med bakgrunn i Schei-kommisjonens anbefalinger.
V
URDERING
AV DEN POLITISKE INVOLVERINGEN
/
4.6.4.6
OPPFØLGINGEN
Det er kommisjonens hovedinntrykk at det var lite
eller intet politisk fokus på den helsemessige og psy-
kososiale oppfølgingen av overlevende, etterlatte
og besetningen.
Den ble ikke fulgt opp av regjeringen gjennom
fremleggelsen av St.meld. nr. 63 (1991–1992). Den
ble heller ikke fulgt opp under Stortingets behand-
ling i Innst. S. nr. 108 (1991–1992).
Skiftende regjeringer og storting har heller ikke på
noe senere tidspunkt etter ulykken fulgt opp kravet
fra Støttegruppen etter Scandinavian Star og de
berørte om helseundersøkelser av de overlevende
og etterlatte.
Sosialdepartementet, senere Helse- og omsorgsde-
partementet, har bare sporadisk vært engasjert i
helseoppfølgingen siden 1990 og fram til 2016. De
få tiltakene som ble satt i verk, hadde et sterkt fokus
på somatisk helse, og de langsiktige psykososiale
REU, Alm.del - 2020-21 - Endeligt svar på spørgsmål 46: Spm. om berigtigelse af besvarelse af 16. juni 2020 af REU alm. del - spørgsmål 1253 (2019-20), om at Justitsministeriet er blevet opmærksom på, at Justitsministeriet ved en fejl har skrevet, at det var politiet, som forestod de omfattende undersøgelser af ejer- og forsikringsforholdene omkring Scandinavian Star, til justitsministeren
Innst. 184 S – 2017–2018
27
helseproblemene ble i liten grad undersøkt. De hel-
seundersøkelsene som ble tilbudt, ble rettet mot
risikogrupper og ikke hele gruppen berørte. De
etterlatte som ikke var på båten, ble ikke nevnt eller
inkludert i noen tiltak. Besetningsmedlemmene
har heller ikke blitt tilstrekkelig ivaretatt.
Regjeringer og storting burde tatt et helhetlig
ansvar for den helsemessige oppfølgingen.
Det var først da Stortinget besluttet å gjenoppta
granskingen av brannen i 2016, at spørsmålet om
ivaretakelsen av overlevende og etterlatte ble tatt
opp og nedfelt i mandatet for granskningskommi-
sjonens arbeid.
B
ETYDNINGEN
AV
5.
5.1
Oppfølging av anbefalinger om sjøsik-
kerhet
4.6.4.7
S
TØTTEGRUPPEN
FOR OVER
-
LEVENDE OG ETTERLATTE
Støttegruppen har hatt en betydningsfull rolle i å
bistå etterlatte og overlevende. Støttegruppen har
fungert som et viktig talerør overfor myndigheter
og forsikringsselskapet SKULD og har også hatt en
viktig funksjon i å supplere offentlige og profesjo-
nelle tiltak.
Kommisjonen mener at de tiltakene som helse-
myndighetene senere har iverksatt, neppe hadde
blitt gjennomført uten Støttegruppens arbeid og
innflytelse.
Kommisjonen merker seg at Støttegruppen initi-
erte sorggrupper og samtalegrupper for etterlatte,
og at flertallet av dem som deltok i disse gruppene,
mente at det hadde vært nyttig.
U
TVIKLING I ETTERTID
Bakgrunn
Det fremgår av mandatet at kommisjonen skulle
vurdere oppfølgingen av de anbefalinger som ble gitt i
etterkant av katastrofebrannen på Scandinavian Star.
Kommisjonen har innhentet informasjon om RITS
og om oppfølgingen av anbefalinger fra Sjøfartsdirekto-
ratet. I Dokument 18 (2016–2017) gis det en oversikt
over hvilke anbefalinger som er gjennomført i eksis-
terende regelverk, med en henvisning til aktuelle lov- og
forskriftsbestemmelser.
Sjøfartsdirektoratet har gjort oppmerksom på at
det de senere årene er gjennomført en opprydning i fle-
re eldre forskrifter. I dette arbeidet ble det fastsatt flere
nye forskrifter, som hovedsakelig viderefører tidligere
gjeldende rett. Selv om enkelte av forskriftene som nev-
nes under, bare er få år gamle, har flere av anbefalingene
gitt utslag i forskriftskrav på tidligere tidspunkt.
5.2
Oppfølging av anbefalinger
4.6.4.8
Siden Scandinavian Star-katastrofen har det skjedd
en utvikling i vår forståelse av traumatisering og av
hvordan helsetjenester kan organiseres for i størst mulig
grad å kunne tilby hjelp til dem som er rammet. Det
foreligger nå handlingsplaner som har tatt hensyn til
norske erfaringer og internasjonale retningslinjer. Det-
te setter rammer for organiseringen av tjenestene.
Likevel er det mye som tyder på at det fortsatt er ut-
fordringer knyttet til å sikre god nok kompetanse hos
helsepersonell og sikring av at de berørte følges opp
over lengre tidsperioder. Samtidig er det en balanse-
gang mellom hvor pågående helsepersonell kan være
overfor enkeltindivider og deres rett til ikke å motta
hjelp. Målet bør være at de aller fleste opplever å få hjel-
pen de trenger til riktig tid, og at de møtes av mennesker
som har god kompetanse og medmenneskelighet.
1. Sprinkleranlegg i hele innredningen både på nye og
eksisterende skip – NOU 1991: 1A punkt 13.2.2.1
Denne anbefalingen er gjennomført ved:
– Forskrift 1. juli 2014 nr. 1099 om brannsikring på
skip §§ 2 og 3, jf. SOLAS regel II-2/5.3.
– Forskrift 5. januar 1998 nr. 6 om bygging, utrustning
og drift av hurtiggående fartøy som anvendes som
passasjerskip eller lasteskip §§ 1 og 5, jf. HSC1994
regel 7.13 og HSC2000 regel 7.13.
– Forskrift 28. mars 2000 nr. 305 om besiktelse, byg-
ging og utrustning av passasjerskip i innenriks fart
§ 8, jf. Vedlegg I kapittel II-2 Del B regel 13.
2. Automatiske brannoppdagelsessystemer/røykvarsle-
re i hele innredningen – NOU 1991: 1A punkt 13.2.2.2
Denne anbefalingen er gjennomført ved:
– Forskrift 1. juli 2014 nr. 1099 om brannsikring på
skip §§ 2 og 3, jf. SOLAS regel II-2/7.5.
– Forskrift 5. januar 1998 nr. 6 om bygging, utrustning
og drift av hurtiggående fartøy som anvendes som
passasjerskip eller lasteskip §§ 1 og 5, jf. HSC1994 og
HSC2000 regel 7.7.
– Forskrift 28. mars 2000 nr. 305 om besiktelse, byg-
ging og utrustning av passasjerskip i innenriksfart
§ 8, jf. Vedlegg I kapittel II-2 Del B regel 13.
3. Myndighetsgodkjent sikkerhetsopplæring for beset-
ningen på passasjerferger – NOU 1991: 1A punkt 13.2.3
95-endringene i STCW-konvensjonen fastsatte krav
til godkjenning av alle utdannings- og opplæringsinsti-
tusjoner. Dette, sammen med krav til grunnleggende
sikkerhetsopplæring for alle sjøfolk som har oppgaver
etter skipets alarminstruks, sikrer at det i dag er krav til
en definert sikkerhetsopplæring der både innholdet og
REU, Alm.del - 2020-21 - Endeligt svar på spørgsmål 46: Spm. om berigtigelse af besvarelse af 16. juni 2020 af REU alm. del - spørgsmål 1253 (2019-20), om at Justitsministeriet er blevet opmærksom på, at Justitsministeriet ved en fejl har skrevet, at det var politiet, som forestod de omfattende undersøgelser af ejer- og forsikringsforholdene omkring Scandinavian Star, til justitsministeren
28
Innst. 184 S – 2017–2018
gjennomføringen er myndighetsgodkjent og blir ført
tilsyn med.
Se også:
– Forskrift 22. desember 2011 nr. 1523 om kvalifika-
sjoner og sertifikater for sjøfolk §§ 8 og 14.
4. Forhåndskontroll av alle skip i fast passasjerrute på
skandinavisk havn, operasjonelle forhold – NOU 1991:
1A punkt 13.2.4.1
Denne anbefalingen er gjennomført ved:
– Forskrift 20. mars 2001 nr. 373 om kontroll med
roroferger, hurtiggående passasjerfartøyer uansett
flagg i rutetrafikk (vertstatskontroll).
5. Etablering av forskrift med krav til rederiorganisasjo-
nen med hensyn til sikker drift i overensstemmelse med
IMO-resolusjon – NOU 1991: 1A punkt 13.2.4.2
Denne anbefalingen er gjennomført ved:
– Forskrift 5. september 2014 nr. 1191 om sikkerhets-
styringssystem for norske skip og flyttbare innret-
ninger.
6. Påvirke endringer i SOLAS-konvensjonen slik at be-
setningens operasjonelle sikkerhetsmessige ferdigheter
blir kontrolltema – NOU 1991: 1A punkt 13.3.1.1
Grunnleggende sikkerhetsopplæring for sjøfolk og
videregående sikkerhetsopplæring for offiserer skal
vedlikeholdes gjennom et oppdateringskurs hvert fem-
te år. Videre vil jevnlig vedlikehold av kompetansen bli
gjort gjennom regelmessige øvelser, som igjen skal kun-
ne dokumenteres gjennom skipets sikkerhetsstyrings-
system (ISM-system).
Se også:
– Forskrift 22. desember 2011 nr. 1523 om kvalifika-
sjoner og sertifikater for sjøfolk § 9.
– Forskrift 5. september 2014 nr. 1191 om sikkerhets-
styringssystem for norske skip og flyttbare innret-
ninger.
7. Etablering av klarhet rundt hva som er klasseselska-
penes kontrollansvar, samt overføring av materiale ved
klasseskifte – NOU 1991: 1A punkt 13.3.1.2
I Norge er klasseavtalene inngått mellom det enkel-
te klasseselskap og Nærings- og fiskeridepartementet,
men avtalene forvaltes av Sjøfartsdirektoratet. Link til
klasseavtalen: https://www.sjofartsdir.no/sjofart/far-
toy/tilsyn/anerkjente-klasseselskap/klasseavtalen1/
8. Skjerpet krav til brannpatruljering ombord. Alle
branndetektorer må være adresserbare, og innføring av
TV-overvåking i alle salonger, ganger, korridorer og
trappeløp – NOU 1991: 1A punkt 13.3.2
Denne anbefalingen er gjennomført ved:
– Forskrift 1. juli 2014 nr. 1099 om brannsikring på
skip §§ 2 og 3, jf. SOLAS regel II-2/7.8.
Forskrift 5. januar 1998 nr. 6 om bygging, utrustning
og drift av hurtiggående fartøy som anvendes som
passasjerskip eller lasteskip §§ 1 og 5, jf. HSC1994 og
HSC2000 regel 7.7.
Forskrift 28. mars 2000 nr. 305 om besiktelse, byg-
ging og utrustning av passasjerskip i innenriks fart
§ 8, jf. Vedlegg I kapittel II-2 Del B regel 15.
Det er ikke oppstilt krav til TV-overvåkning.
9. Hovedalarmsystemet skal fortsette å gi signal inntil
det blir manuelt slått av. Utrede dessuten automatisk ut-
løsning – NOU 1991: 1A punkt 13.3.3.1 Anbefalingen
om hovedalarmsystem (generalalarm) er gjennomført
ved:
– Forskrift 1. juli 2014 nr. 1019 om redningsredskaper
på skip § 3.
– Forskrift 28. mars 2000 nr. 305 om besiktelse, byg-
ging og utrustning av passasjerskip i innenriks fart
§8, jf. Vedlegg I kapittel III regel 3.1, jf. LSA 7.2.1.
– Forskrift 5. januar 1998 nr. 6 om bygging, utrustning
og drift av hurtiggående fartøy som anvendes som
passasjerskip eller lasteskip §§ 1 og 5, jf. HSC2000
8.2.2.2 og HSC1994 8.2.2.2.
Anbefalingen om brannalarm er gjennomført ved:
Forskrift 1. juli 2014 nr. 1099 om brannsikring på
skip §§ 2 og 3, jf. SOLAS II-2/7.9 og FSS koden 9.2.5.1.
Forskrift 28. mars 2000 nr. 305 om besiktelse, byg-
ging og utrustning av passasjerskip i innenriks fart,
Vedlegg I kap. II del A regel 9.1.4 og 9.3.4.1, ref. FSS
9.2.5.1.
Forskrift 5. januar 1998 nr. 6 om bygging, utrustning
og drift av hurtiggående fartøy som anvendes som
passasjerskip eller lasteskip §§ 1 og 5, jf. HSC2000
7.7.1.1.4 og HSC1994 7.7.2.1.4.
10. Lydnivå på alarmene må være minst 75 dBA, og
minst 10 dBA over bakgrunnsstøy – NOU 1991: 1A
punkt 13.3.3.2
Anbefalingen er gjennomført ved:
– Forskrift 1. juli 2014 nr. 1019 om redningsredskaper
på skip § 3.
– Forskrift 28. mars 2000 nr. 305 om besiktelse, byg-
ging og utrustning av passasjerskip i innenriks fart
§ 8, jf. Vedlegg I kapittel III regel 3.1, jf. LSA 7.2.1.
– Forskrift 5. januar 1998 nr. 6 om bygging, utrustning
og drift av hurtiggående fartøy som anvendes som
passasjerskip eller lasteskip §§ 1 og 5, jf. HSC2000
8.2.2.2 og HSC1994 8.2.2.2.
11. Innredningsarrangement må være slik at alle dekk
på samme skip gis samme prinsipielle utforming.
Rømningsvei fra lugardør til utgang / dekk skal ha maks
én retningsendring. Forbud mot blindkorridorer – NOU
1991: 1A punkt 13.3.4.1 og punkt 13.3.4.5
REU, Alm.del - 2020-21 - Endeligt svar på spørgsmål 46: Spm. om berigtigelse af besvarelse af 16. juni 2020 af REU alm. del - spørgsmål 1253 (2019-20), om at Justitsministeriet er blevet opmærksom på, at Justitsministeriet ved en fejl har skrevet, at det var politiet, som forestod de omfattende undersøgelser af ejer- og forsikringsforholdene omkring Scandinavian Star, til justitsministeren
Innst. 184 S – 2017–2018
29
Denne anbefalingen er gjennomført ved krav til
rømningsveier og evakueringsanalyse i:
– Forskrift 1. juli 2014 nr. 1099 om brannsikring på
skip §§ 2 og 3, jf. SOLAS kapittel II-2 Part D.
– Forskrift 5. januar 1998 nr. 6 om bygging, utrustning
og drift av hurtiggående fartøy som anvendes som
passasjerskip eller lasteskip §§ 1 og 5, jf. HSC1994
punkt 4.7 og 4.8 og HSC2000 punkt 4.7 og 4.8.
– Forskrift 28. mars 2000 nr. 305 om besiktelse, byg-
ging og utrustning av passasjerskip i innenriks fart
§ 8, jf. Vedlegg I kapittel II-2 Del B regel 6 og 6-1 (RO-
RO).
12. Ventilasjonsanlegg: Ventilasjon i hver enkelt seksjon
bør kunne styres separat. Forslag om felles skandinavis-
ke prosedyrer for styring av ventilasjonsanlegg – NOU
1991: 1A punkt 13.3.4.2
Denne anbefalingen er gjennomført ved:
– Forskrift 1. juli 2014 nr. 1099 om brannsikring på
skip §§ 2 og 3, jf. SOLAS regel II-2/9.7.
– Forskrift 5. januar 1998 nr. 6 om bygging, utrustning
og drift av hurtiggående fartøy som anvendes som
passasjerskip eller lasteskip §§ 1 og 5, jf. HSC1994 og
HSC2000 regel 7.6.
– Forskrift 28. mars 2000 nr. 305 om besiktelse, byg-
ging og utrustning av passasjerskip i innenriks fart
§ 8, jf. Vedlegg I kapittel II-2 Del B regel 9.
13. Skilting av rømningsveier: Forslag om enhetlig skil-
ting. Dessuten etablering av lydkilde ved utgangsdørene
i rømningsveiene – NOU 1991: 1A punkt 13.3.4.3
Denne anbefalingen er gjennomført ved:
– Forskrift 28. mars 2000 nr. 305 om besiktelse, byg-
ging og utrustning av passasjerskip i innenriks fart
§ 8, jf. Vedlegg I kapittel II-2 Del B regel 6.1.7 samt
regel 6-1.1, og Vedlegg I kap. III regel 5.3.
– Forskrift 1. juli 2014 nr. 1099 om brannsikring på
skip §§ 2 og 3, jf. SOLAS II-2/13.3.2.5.
– Forskrift 1. juli 2014 nr. 1019 om redningsredskaper
på skip § 2, jf. SOLAS III/11.5.
– Forskrift 5. januar 1998 nr. 6 om bygging, utrustning
og drift av hurtiggående fartøy som anvendes som
passasjerskip eller lasteskip §§ 1 og 5, jf. HSC1994
4.7.3, 4.7.10 og HSC2000 4.7.3, 4.7.10. Det er ikke
oppstilt krav til lydkilde ved utgangsdørene i
rømningsveiene.
14. Iverksette arbeid for å finne egnede masker eller ap-
parater til bruk ved rømning i røyk – NOU 1991:1A
punkt 13.3.4.4
Denne anbefalingen er gjennomført ved:
– Forskrift 1. juli 2014 nr. 1099 om brannsikring på
skip §§ 2 og 3, jf. SOLAS regel II-2/13.3.4 og regel II-
2/13.4.3.
Forskrift 28. mars 2000 nr. 305 om besiktelse, byg-
ging og utrustning av passasjerskip i innenriks fart
§ 8, jf. Vedlegg I kapittel II-2 Del B regel 6.5.
Forskrift 5. januar 1998 nr. 6 om bygging, utrustning
og drift av hurtiggående fartøy som anvendes som
passasjerskip eller lasteskip har ikke tilsvarende
krav.
15. Sikkerhet for funksjonshemmede (blant annet lugar
på dekksnivå for rullestolbrukere) – NOU 1991: 1A
punkt 13.3.4.6
Denne anbefalingen er gjennomført ved:
– Forskrift 1. juli 2014 nr. 1972 om bygging av skip § 7.
– Forskrift 5. januar 1998 nr. 6 om bygging, utrustning
og drift av hurtiggående fartøy som anvendes som
passasjerskip eller lasteskip § 33.
– Forskrift 28. mars 2000 nr. 305 om besiktelse, byg-
ging og utrustning av passasjerskip i innenriks fart
§ 8D.
16. Branndører og himlingsplater. Indikasjon til bro om
branndører står åpen/lukket. Røykdører mellom brann-
dørene i områder med brennbare himlingsplater. Vin-
du i brann og røykdører – forsøk for å finne frem til selv-
lukkende branndører som kan stå i permanent lukket
stilling – NOU 1991: 1A punkt 13.3.5.1
Denne anbefalingen er gjennomført ved:
– Forskrift 1. juli 2014 nr. 1099 om brannsikring på
skip §§ 2 og 3, jf. SOLAS regel II-2/9.4.
– Forskrift 5. januar 1998 nr. 6 om bygging, utrustning
og drift av hurtiggående fartøy som anvendes som
passasjerskip eller lasteskip §§ 1 og 5, jf. HSC1994 og
HSC2000 regel 7.4.
– Forskrift 28. mars 2000 nr. 305 om besiktelse, byg-
ging og utrustning av passasjerskip i innenriks fart
§ 8, jf. Vedlegg I kapittel II-2 Del B regel 7.
17. Vesentlig flere åndedrettsapparater og røykdykker-
utstyr om bord – NOU 1991: 1A punkt 13.3.5.2
Denne anbefalingen er gjennomført ved:
– Forskrift 1. juli 2014 nr. 1099 om brannsikring på
skip §§ 2 og 3, jf. SOLAS regel II-2/10.10.
– Forskrift 5. januar 1998 nr. 6 om bygging, utrustning
og drift av hurtiggående fartøy som anvendes som
passasjerskip eller lasteskip §§ 1 og 5, jf. HSC1994 og
HSC2000 regel 7.10.
– Forskrift 28. mars 2000 nr. 305 om besiktelse, byg-
ging og utrustning av passasjerskip i innenriks fart
§ 8, jf. Vedlegg I kapittel II-2 Del B regel 7.
18. Strengere krav til bruk av ubrennbare materialer.
Etablere begrensninger i kledningens avgivelse av gifti-
ge gasser ved brann – NOU 1991: 1A punkt 13.3.6
REU, Alm.del - 2020-21 - Endeligt svar på spørgsmål 46: Spm. om berigtigelse af besvarelse af 16. juni 2020 af REU alm. del - spørgsmål 1253 (2019-20), om at Justitsministeriet er blevet opmærksom på, at Justitsministeriet ved en fejl har skrevet, at det var politiet, som forestod de omfattende undersøgelser af ejer- og forsikringsforholdene omkring Scandinavian Star, til justitsministeren
30
Innst. 184 S – 2017–2018
Denne anbefalingen er gjennomført ved:
Forskrift 1. juli 2014 nr. 1099 om brannsikring på
skip §§ 2 og 3, jf. SOLAS regel II-2/5 og SOLAS regel
II-2/6.
Forskrift 5. januar 1998 nr. 6 om bygging, utrustning
og drift av hurtiggående fartøy som anvendes som
passasjerskip eller lasteskip §§ 1 og 5, jf. HSC2000
regel 7.4.
Forskrift 28. mars 2000 nr. 305 om besiktelse, byg-
ging og utrustning av passasjerskip i innenriks fart
§ 8, jf. Vedlegg I kapittel II-2 Del B regel 11.
må oppfylle minstekrav vedrørende medisinsk første-
hjelp og medisinsk behandling, jf. § 23 første ledd i kva-
lifikasjonsforskriften. Sammen med kravet om opplæ-
ring i brannslukningsledelse i § 51 utgjør dette de kvali-
fikasjoner som kreves for ledelse av redningsinnsats på
skadestedet.
Se også:
– Forskrift 22. desember 2011 nr. 1523 om kvalifika-
sjoner og sertifikater for sjøfolk §§ 23 første ledd og
51.
29. Dataregistrator: Krav om registrering som dekker
forhold av betydning på passasjerskip – NOU 1991: 1A
punkt 13.3.10.1
Denne anbefalingen er gjennomført ved:
– Forskrift 5. september 2014 nr. 1157 om navigasjon
og navigasjonshjelpemidler for skip og flyttbare
innretninger § 20 om ferdsskriver (VDR).
– Forskrift 5. januar 1998 nr. 6 om bygging, utrustning
og drift av hurtiggående fartøy som anvendes som
passasjerskip eller lasteskip §§ 1 og 5, jf. HSC1994
regel 13.13 og HSC2000 regel 13.16.
30. Arbeidstid: Krav om at alle skip i passasjerrute skal
ha arbeidsavtale som sikrer besetningen søvn og annen
hvile, slik at arbeidsoppgaver kan ivaretas på sikker
måte – NOU 1991: 1A punkt 13.3.10.2
Denne anbefalingen er gjennomført ved:
– Skipssikkerhetsloven § 24.
– Forskrift 1. januar 2005 nr. 8 om arbeidsmiljø, sik-
kerhet og helse for dem som har sitt arbeid om bord
på skip § 2-3 første ledd bokstav e.
31. Sikkerhetsveiledning til passasjerene – NOU 1991:
1A punkt 13.3.10.3
Denne anbefalingen er gjennomført ved:
– Forskrift 1. juli 2014 nr. 1019 om redningsredskaper
på skip § 2, jf. SOLAS III/19.2.
– Forskrift 5. januar 1998 nr. 6 om bygging, utrustning
og drift av hurtiggående fartøy som anvendes som
passasjerskip eller lasteskip §§ 1 og 5, jf. HSC1994
8.4, 18.5.1, 18.7 og HSC2000 8.4, 18.5.1, 18.7.
– Forskrift 28. mars 2000 nr. 305 om besiktelse, byg-
ging og utrustning av passasjerskip i innenriks fart,
Vedlegg I kapittel III regel 3.3 og 11.
32. Krav til språkkunnskap: Besetning i nødsituasjon må
kunne skandinavisk språk
Denne anbefalingen er gjennomført ved:
– Forskrift 20. mars 2001 nr. 373 om kontroll med
roroferger, hurtiggående passasjerfartøyer uansett
flagg i rutetrafikk (vertsstatskontroll) § 7 tredje
ledd.
– Forskrift 22. desember 2011 nr. 1523 om kvalifika-
sjoner og sertifikater for sjøfolk § 11.
19. Internasjonal konvensjon for vakthold (STCW) sup-
pleres med krav om godkjent brannutdannelse for offi-
serer og besetningsmedlemmer i branngruppen – NOU
1991: 1A punkt 13.3.7.1
I norsk regelverk er denne anbefalingen gjennom-
ført ved krav til videregående sikkerhetsopplæring for
offiserer. Alle som innehar kompetansesertifikat for en-
ten dekks-, maskin-, eller skipselektriker eller som offi-
ser, skal ha gjennomført denne opplæringen. I tillegg er
opplæring påkrevd for sjøfolk som leder brannslukning
om bord.
Se også:
– Forskrift 22. desember 2011 nr. 1523 om kvalifika-
sjoner og sertifikater for sjøfolk § 9 (2) og § 51.
20. Beredskapsøvelser før skipet forlater havn og minst
to ganger årlig – NOU 1991: 1A punkt 13.3.7.2
Denne anbefalingen er gjennomført ved:
– Forskrift 1. juli 2014 nr. 1019 § 2, jf. SOLAS regel III/
19.
– Forskrift 5. januar 1998 nr. 6 om bygging, utrustning
og drift av hurtiggående fartøy som anvendes som
passasjerskip eller lasteskip §§ 1 og 5, jf. HSC1994 og
HSC2000 regel 18.5.
– Forskrift 28. mars 2000 nr. 305 om besiktelse, byg-
ging og utrustning av passasjerskip i innenriks fart
§ 8, jf. Vedlegg I kapittel III regel 13.
22. System for registrering av personer og kvalitetssikret
informasjon om at alle er reddet – NOU 1991: 1A punkt
13.3.9
Denne anbefalingen er gjennomført ved:
– Forskrift 6. september 1999 nr. 1047 om opptelling
og registrering av ombordværende på passasjerskip.
– Forskrift 1. juli 2014 nr. 1019 om redningsredskaper
på skip § 2, jf. SOLAS regel III/27.
23. System for utdannelse av navigatører til ledelse av
redningsinnsats på skadestedet – NOU 1991: 1A punkt
13.3.9.1
Som følge av 1995-endringene i STCW- konvensjo-
nen ble det etablert obligatoriske minstekrav vedrøren-
de medisinsk førstehjelp og medisinsk behandling. Alle
som skal inneha kompetansesertifikat for dekksoffiser,
REU, Alm.del - 2020-21 - Endeligt svar på spørgsmål 46: Spm. om berigtigelse af besvarelse af 16. juni 2020 af REU alm. del - spørgsmål 1253 (2019-20), om at Justitsministeriet er blevet opmærksom på, at Justitsministeriet ved en fejl har skrevet, at det var politiet, som forestod de omfattende undersøgelser af ejer- og forsikringsforholdene omkring Scandinavian Star, til justitsministeren
Innst. 184 S – 2017–2018
31
5.3
Ivaretakelse av kravene og håndhevelse av
brudd
Når det gjelder ivaretakelse av kravene, har Sjøfarts-
direktoratet vist til at skipssikkerhetsloven § 6 pålegger
rederiet en overordnet plikt til å påse at byggingen og
driften av skipet skjer i samsvar med reglene gitt i eller i
medhold av loven, herunder at skipsføreren og andre
som har sitt arbeid om bord, etterlever regelverket.
For utenlandske skip er det flaggstatens ansvar å
påse at krav som følger av SOLAS, STCW eller andre in-
ternasjonale konvensjoner, er oppfylt. Sjøfartsdirekto-
ratet fører tilsyn med utenlandske skip som seiler på
norske havner, med hjemmel i forskrift 24. november
2014 nr. 1458 om havnestatskontroll og forskrift
20. mars 2001 nr. 373 om kontroll med roroferger, hur-
tiggående passasjerfartøyer uansett flagg i rutetrafikk
(vertstatskontroll).
5.4
Etableringen av RITS
RITS er omtalt i rapporten Norconsult har utarbei-
det på oppdrag for kommisjonen, og kommisjonen
henviser til denne rapporten for en nærmere redegjø-
relse for RITS.
5.5
Kommisjonens vurdering
Et sentralt element i anbefalingene 24 til 28 (som
ikke ble gjennomgått ovenfor) var tiltak for å forbedre
bistand fra land til brannbekjempelse på skip. Dette
omfattet etablering av en bistandsorganisasjon og bed-
re koordinering og fordeling av kompetanse mellom
redningsenhet på havaristedet og koordinator for over-
flatesøk.
Skipsbrann er skipets/kapteinens ansvar å håndte-
re. Kapteinen kan anmode om assistanse, hvilket i våre
farvann naturlig nok vil skje via Hovedredningssentra-
len (HRS), som bistår i organiseringen av tilgjengelige
ressurser.
Hovedredningssentralen har et selvstendig ansvar
for organiseringen når det er fare for tap av menneskeliv
(redningstjeneste).
De forskjellige rednings-/bistandsenheter kan ha
forskjellig utgangspunkt for sin innsats med tanke på
plikter og ansvar. Et kommunalt brannvesen har en ge-
nerell bistandsplikt ved ulykker på sjø og land. Ved
brann til sjøs har kommunale brannvesen kun en tilsva-
rende bistandsplikt, til forskjell fra på land, hvor etatene
har en innsatsplikt og kommunen er ansvarlig med
hensyn til organisering, bemanning, skolering og øvrige
ressurser som er påkrevd for slik innsats på en for inn-
satsmannskapene sikker måte.
For å yte bistand til skip ved ulykker i rom sjø har
staten inngått avtale med syv brannvesen med særlig
kompetanse og trening for bistand til skip. Formålet
med RITS (Redningsinnsats til sjøs) er å bedre bistands-
mulighetene ved brann og ulykker til sjøs, basert på økt
koordinering og særlige kompetansehevende tiltak.
Prinsippet er fortsatt at grunnberedskapen skal ivaretas
gjennom skipets egen beredskap, men disse gruppene
skal kunne rykke ut med brannmenn (røykdykkere)
med særlig trening og utstyr for maritim innsats for å
kunne bistå mannskapet på et skip ved en brann.
Kommisjonen viser til at en stor del av Schei-kom-
misjonens anbefalinger er gjennomført i norsk rett.
Kommisjonen har ikke foretatt en egen vurdering
av om anbefalingene er gjennomført i tilstrekkelig grad
og/eller på en egnet måte. Det vil kreve betydelig arbeid
å gjennomføre en empirisk undersøkelse for å kartlegge
hvordan de oppstilte kravene fungerer i praksis, og om
de fungerer etter sin hensikt. En nærmere vurdering av
hvordan anbefalingene er gjennomført, kunne heller
ikke ha vært gjennomført uten å gå inn på relativt kom-
plekse vurderinger av Norges folkerettslige forpliktelser
og disse forpliktelsenes rekkevidde.
Kommisjonen har derfor begrenset seg til på gene-
relt grunnlag å bemerke at en forutsetning for at formål
med krav til sikkerhet realiseres, er at reglene er kjent og
etterleves. Ofte vil det innebære at det må etableres eg-
nede system for kontroll av at reglene etterleves, og at
det er en reell risiko for sanksjoner ved regelbrudd.
6.
6.1
Politiet og påtalemyndighetens hånd-
tering av saken
Innledning
I kommisjonens mandat heter det at kommisjonen
skal «vurdere de offentlige myndigheters oppfølging av
saken». Politiet og påtalemyndigheten er sentrale blant
de offentlige myndigheter som har håndtert denne sa-
ken.
Som utgangspunkt har kommisjonen lagt til grunn
at den kun har myndighet til å vurdere norske myndig-
heters behandling av saken. Oppfølging av saken i
dansk og svensk politi/påtalemyndighet er derfor holdt
utenfor vurderingen, men behandles i noen grad der
dette anses nødvendig for sammenhengens skyld.
6.2
6.2.1
Politiets etterforskning av saken i 1990/1991
Innledende fase 7.–10. april
De første mayday-signalene som gikk ut fra Scandi-
navian Star 7. april 1990, ble fanget opp av Hovedred-
ningssentralen. Hovedredningssentralens logg viser at
blant annet Oslo og Sandefjord politikammer ble vars-
let om brannen rundt kl. 03.00. Omtrent samtidig ble
politiet i Frederikshavn varslet om katastrofebrannen
av Skagens radio. Av deres logg fremgår at redningsak-
sjonen ville bli styrt fra Norge, men at en rekke passasje-
rer ville bli ført i land i Frederikshavn. Det ble dermed
nødvendig å iverksette tiltak for registrering og avhør av
disse i Danmark.
REU, Alm.del - 2020-21 - Endeligt svar på spørgsmål 46: Spm. om berigtigelse af besvarelse af 16. juni 2020 af REU alm. del - spørgsmål 1253 (2019-20), om at Justitsministeriet er blevet opmærksom på, at Justitsministeriet ved en fejl har skrevet, at det var politiet, som forestod de omfattende undersøgelser af ejer- og forsikringsforholdene omkring Scandinavian Star, til justitsministeren
32
Innst. 184 S – 2017–2018
Bakgrunnen for at redningsaksjonen ble styrt fra
Norge, skal ha vært at man trodde at Scandinavian Star
var på norsk territorium. Det ble imidlertid raskt avklart
at skipet var på svensk territorium da katastrofebran-
nen startet. Sjöräddningssentralen i Göteborg tok deret-
ter over ansvaret for redningsaksjonen, i praksis fra
7. april kl. 11 og formelt fra samme dag kl. 12.
Svenske politimyndigheter ble koblet inn i saken
bl.a. fordi et av fartøyene som hadde plukket opp passa-
sjerer fra livbåtene, ønsket å bringe disse i land i Lysekil.
Politiet i Uddevalla mobiliserte dermed et mottaksap-
parat på morgenen 7. april. Beslutning om også å taue
det brennende skipet til Lysekil ble tatt kort tid etterpå.
Rundt kl. 12 fikk politiet i Uddevalla beskjed om at fer-
gen var under slep til Lysekil.
6.2.2
Deling av etterforskningen
6.2.3
Nærmere om etterforskningen av brannen
Da Scandinavian Star sendte ut mayday, var skipet i
svensk territorium på vei fra Oslo til Danmark. Organi-
sering av etterforskningen mellom de involverte lande-
ne ble tidlig et tema.
Av loggen fra politiet i Uddevalla fremgår det at det
7. april var besluttet at ID-arbeidet skulle håndteres av
norsk politi, men at alt ut over dette skulle være svensk
politis ansvar. Av loggen fremgår det videre at det kl.
17.50 ble truffet beslutning om å innlede «förun-
dersökning» i Sverige, herunder åstedsundersøkelser på
skipet, så snart skipet ankom Lysekil.
Rikspolitisjefen i Danmark sendte også teknikere til
Lysekil i denne perioden. Disse inngikk i den felles nor-
diske ID-gruppen, under ledelse av norsk politi.
Norsk politi tok formelt initiativ til en arbeidsde-
ling 10. april 1990. Visepolitimester ved Oslo politikam-
mer, Arne Huuse, sendte da et brev til Rikspolitisjefen i
Danmark og Lenspolitimesteren i Göteborg, der han
viste til at saken nå var under etterforskning i alle tre
land. For å få en mest mulig sikker håndtering av den vi-
dere etterforskningen foreslo Huuse at norsk politi skul-
le ha «hovedansvaret» for etterforskningen av en mulig
brannstiftelse om bord. Beslutningen var begrunnet i at
flesteparten av passasjerene, samt en stor del av mann-
skapet, var norske statsborgere. Samtidig ble det fore-
slått at dansk politi skulle ha ansvaret for etterforskning
av «forhold knyttet til skipets sjødyktighet, redningsar-
beidet o.l. og mulig straffeansvar i den forbindelse».
I en egen oversendelse til svensk politi samme dag
anmodet visepolitimesteren om at svensk politi fortsatt
skulle stå for de kriminaltekniske undersøkelsene av
åstedet, gjerne med bistand fra norsk politi.
Forslaget fikk tilslutning fra dansk og svensk politi i
svarbrev samme dag.
Åstedsundersøkelsene fortsatte i Sverige så lenge
skipet lå til kai i Lysekil, frem til 18. april 1990. Samtidig
gjennomførte norsk politi ved Kripos ID-arbeid.
Etter 18. april fortsatte etterforskning av brannstif-
telsen i Norge, med bistand fra svensk og dansk politi.
Norsk politi fortok blant annet undersøkelser om bord
på skipet mens det lå til kai i København og fikk også
oversendt dokumenter som var innhentet av dansk po-
liti, herunder opplysninger om eierforhold og forsikrin-
ger.
Selv om delingen av etterforskningen nok hadde
gode grunner for seg, erfarte norsk politi tidlig dette
som utfordrende. Dette fremgår i et referat fra Oslo poli-
tikammers presentasjon av saken for statsadvokaten i et
møte 30. november 1990. Det ble pekt på som proble-
matisk at åstedet befant seg i Sverige, mens hovedinter-
essen for båten var i Oslo. Svensk og norsk politi hadde
ulik prioritering med hensyn til det tekniske arbeidet
om bord, og norsk politi opplevde at de mistet kontrol-
len over åstedet.
Det ble videre pekt på at det føltes unaturlig å dele
etterforskningen i sjøfartsdelen og etterforskningen av
brannen. Det ble i denne sammenheng pekt på at dansk
politi hadde tolket sin oppgave dit hen at de skulle etter-
forske hendelsesforløpet frem til avgang, og at dansk
politi ikke hadde etterforsket mannskapets opptreden
og forholdene om bord fra båten forlot kai og frem til
brannen startet. Konsekvensen var at verken norsk eller
dansk politi hadde etterforsket forholdene om bord fra
avgang og frem til katastrofebrannen. Det understrekes
likevel i referatet at det meste av den relevante informa-
sjonen synes å være kartlagt også om denne delen av
hendelsesforløpet.
Når det konkret gjaldt etterforskning rettet mot den
antatte brannstifteren, fremgår det av dokumentene i
straffesaken fra 1990 at politiet tidlig fikk kjennskap til
at vedkommende var kjent for fem tidligere brannstif-
telser. Modus fra tidligere saker han hadde vært invol-
vert i, og vitneobservasjoner av hans bevegelser om
bord, støttet etter hvert opp om mistanken mot ved-
kommende.
Etterforskningsdokumentene viser samtidig at poli-
tiet også opprettet flere prosjekter og gjennomførte et-
terforskning rettet mot andre personer, både passasje-
rer og mannskap. Disse prosjektene er også omtalt i po-
litiets prosjektrapport fra 2014. Som kjent er kommisjo-
nens mandat avgrenset mot vurdering av spørsmål om
strafferettslig ansvar. Kommisjonen bemerker likevel at
dokumentasjonen knyttet til flere av disse prosjektene
fremstår som ufullstendig. Enkelte prosjekter er oppret-
tet uten at det fremgår av saksdokumentene hvorfor dis-
se ble skilt ut som relevante, og enkelte prosjekter av-
sluttes uten klar begrunnelse.
REU, Alm.del - 2020-21 - Endeligt svar på spørgsmål 46: Spm. om berigtigelse af besvarelse af 16. juni 2020 af REU alm. del - spørgsmål 1253 (2019-20), om at Justitsministeriet er blevet opmærksom på, at Justitsministeriet ved en fejl har skrevet, at det var politiet, som forestod de omfattende undersøgelser af ejer- og forsikringsforholdene omkring Scandinavian Star, til justitsministeren
Innst. 184 S – 2017–2018
33
6.2.4
Den påtalemessige avgjørelsen
Den norske etterforskningen ble avsluttet ved be-
slutning om henleggelse etter bevisets stilling mot den
eneste personen politiet hadde funnet grunnlag for å
rette en formell mistanke mot. Beslutning ble truffet av
Riksadvokaten 11. mars 1991, etter innstilling fra påta-
leansvarlig 17. januar 1991.
Av påtaleansvarliges innstilling fremgikk det at Oslo
politikammer mottok tips om den mistenkte gjernings-
mannen sommeren 1990, men ettersom han døde un-
der brannen, hadde etterforskningen i første omgang
vært konsentrert om de overlevende. Først da disse var
sjekket ut av saken, intensiverte politiet etterforsknin-
gen mot den mulige døde gjerningsmannen. Påtalean-
svarlige begrunner innstilling på henleggelse med at
man var avskåret fra å få saken mot mistenkte prøvd ved
en domstol.
Presseklipp fra tiden etter henleggelsen etterlater
inntrykk av at politiet, til tross for henleggelsen, likevel
ønsket å formidle til publikum hvilke bevis de mente
talte for at mistenkte mest sannsynlig var gjernings-
mannen. På spørsmål om de var sikre på å ha pekt ut rett
gjerningsmann, svarte politiet at de var «så sikker som
det er mulig å bli når det ikke er mulig å få tale med mis-
tenkte».
6.2.5
Kommisjonens vurdering
Den innledende ansvarsdelingen mellom norsk,
dansk og til dels svensk politi, har vært gjenstand for
mye kritikk i årene etter katastrofebrannen.
Kommisjonen vil for det første bemerke at det ikke
kan anses å foreligge noen formelle hindre for å dele sa-
ken på den måten den ble delt. Vedrørende jurisdik-
sjonsspørsmålet har dansk Riksadvokat redegjort grun-
dig for de aktuelle danske reglene om dette i sin vurde-
ring av anmodning om gjenopptakelse fra 2005. Det ble
der lagt til grunn at jurisdiksjonsspørsmålet var vurdert
ved beslutningen om å reise tiltale i saken og ikke fun-
net tvilsomt.
For norske myndigheters del ble det aldri aktuelt å
reise tiltale. Det bemerkes likevel at også norsk straf-
felov hadde vidtrekkende jurisdiksjonsbestemmelser
på tidspunktet for katastrofebrannen. I tillegg til at
norsk straffelov gjaldt forhold begått i Norge og i visse
tilfeller i utlandet av norske borgere, kunne loven, for
visse forbrytelser, også få anvendelse der et straffbart
forhold var begått i utlandet av en utlending. På tids-
punktet for oppstart av etterforskningen var det således
på ingen måte utelukket at forholdet ville kunne på-
dømmes etter norsk straffelov. Etterforskning måtte da
nødvendigvis kunne iverksettes av norsk politi, med bi-
stand fra utenlandske myndigheter i den grad det var
nødvendig med etterforskningsskritt i utlandet.
At delingen av saken i praksis viste seg å by på pro-
blemer, ser ut til å være noe de involverte myndigheter
raskt erfarte og tok lærdom av, jf. blant annet bemerk-
ninger i referatet fra Oslo politikammer gjengitt oven-
for. Også i henleggelsesbeslutningen fra den norske
Riksadvokaten er problemet adressert, og statsadvoka-
ten blir bedt om å ta dette opp med sin danske kollega.
I ettertid er det ikke mulig å ha noen sikker forme-
ning om delingen av straffesaken var årsaken til at for-
hold rundt rederiet fikk mindre fokus i den norske etter-
forskningen. Kommisjonen finner imidlertid grunn til å
bemerke at det er vanskelig å lese brevet fra visepoliti-
mester Huuse som en begrensning i hvilke motiver og
mulige gjerningsmenn som skulle undersøkes i etter-
forskningen av brannstiftelsen. Ansvarsdelingen i hans
brev 10. april 1990 synes å være basert på hvilke straff-
bare forhold som skulle etterforskes i saken, henholds-
vis brannstiftelse og straffbare forhold knyttet til sjø-
dyktighet og redningsarbeid. Det spesifiseres ikke hvem
som skal etterforske hvilke deler av saken ut over dette.
Norsk politi fikk oversendt informasjon om eier-
skap og forsikringer fra dansk politi under etterfors-
kningen av brannstiftelsen. Lederen for etterforsknin-
gen i 1990 opplyste også i et brev til advokat Harald Sta-
bell fra 2002 at det i en tidlig fase av etterforskningen av
brannstiftelsen ble vurdert «om det var en spontan
handling eller om det var av økonomiske interesser».
Videre opplyste han at Oslo Politikammer ikke selv et-
terforsket forhold rundt rederiet, fordi dette var lagt til
dansk politi. Sett i sammenheng er det grunn til å tro at
et mulig økonomisk motiv for brannstiftelsen kan ha
vært del av etterforskningen i en tidlig fase, men at dette
ikke ble forfulgt videre ettersom politiets etterforskning
ble stadig mer konsentrert om den mistenkte danske
statsborgeren.
Som en ytterligere kommentar til politiets etter-
forskning har kommisjonen påpekt at politiet nok had-
de vært tjent med en tydeligere begrunnelse for avslut-
ningen av de øvrige prosjektene som ble etterforsket i
1990. En nærmere avklaring av de involverte persone-
nes alibi og handlinger kunne ha vært egnet til å avslutte
iallfall enkelte av disse prosjektene. Ved den fornyede
gjennomgangen av saken i 2013–2014 synes politiet
også selv å ha lagt til grunn at det var uklarhet knyttet til
både opprettelsen og avslutningen av disse prosjektene.
Kommisjonen har gjennomgått samtlige vitneav-
hør som ble gjennomført i 1990-saken, med særlig fokus
på avhør av de vitner som var våkne før brannen brøt ut.
Det må legges til grunn at brannen ble stiftet på et sted
og på et tidspunkt hvor det ikke foreligger vitneobserva-
sjoner, heller ikke av den mistenkte brannstifteren. Det
var for øvrig ingen tekniske bevis som kunne knytte
mistenkte til brannstiftelsen. Følgelig må det legges til
grunn at det ikke var bevismessig grunnlag for å ta ut en
tiltale og gjennomføre en straffesak der resultatene av
etterforskningen kunne blitt presentert. Når saken for-
melt sett ble henlagt etter bevisets stilling, fremstår det
REU, Alm.del - 2020-21 - Endeligt svar på spørgsmål 46: Spm. om berigtigelse af besvarelse af 16. juni 2020 af REU alm. del - spørgsmål 1253 (2019-20), om at Justitsministeriet er blevet opmærksom på, at Justitsministeriet ved en fejl har skrevet, at det var politiet, som forestod de omfattende undersøgelser af ejer- og forsikringsforholdene omkring Scandinavian Star, til justitsministeren
34
Innst. 184 S – 2017–2018
imidlertid etter kommisjonens syn som lite skjønnsomt
å presentere sakens bevis i media uten mulighet for
kontradiksjon fra mistenkte eller hans etterlattes side.
6.3
6.3.1
Påtalemyndighetens behandling av begjærin-
ger om gjenåpning av saken
Begjæringer om ny etterforskning
Etter henleggelsen av den norske straffesaken
11. mars 1991 og dansk Høyesteretts dom i november
1993 har det vært fremmet flere begjæringer om gjenåp-
ning av etterforskningen både i Danmark og i Norge.
Disse er i all hovedsak behandlet av riksadvokatene i de
respektive land.
6.3.2
Behandling av begjæringer om ny etterforsk-
ning i Norge
Denne saken ble avgjort ved en henleggelsesbeslut-
ning, og begjæringer om gjenåpning av etterforsknin-
gen er vurdert etter straffeprosessloven § 224, som angir
de alminnelige vilkår for åpning av etterforskning i en
sak. Vurderingstema i denne bestemmelsen er det ut-
preget skjønnsmessige kriteriet om det er «rimelig
grunn» til å åpne etterforskning.
Riksadvokaten har i et rundskriv presisert hvilke
momenter det skal legges vekt på ved denne vurderin-
gen. Stikkordsmessig er momentene angitt som sann-
synlighet, forholdsmessighet og saklighet. I sannsynlig-
hetsvurderingen inngår en bedømmelse av muligheten
for at det foreligger et straffbart forhold. Forholdsmes-
sighetsvurderingen innebærer en vurdering av om for-
holdet er så alvorlig at det kan begrunne etterfors-
kningsinnsats. Herunder ses det også hen til hvilke et-
terforskningsskritt som er aktuelle, og hvor inngripende
etterforskningen vil være for den som rammes. Til det
siste momentet er det bemerket at etterforskning i et-
hvert henseende må være saklig begrunnet. Etterfors-
kning kan ikke iverksettes ut fra politiske motiver eller
på grunnlag av andre utenforliggende hensyn. Disse
momentene er grundig behandlet i Riksadvokatens vur-
dering av saken i 2012.
Riksadvokaten behandlet spørsmålet om å gjenåp-
ne etterforskningen allerede 29. april 1994, etter en kla-
ge over statsadvokatens beslutning 11. desember 1992.
Riksadvokaten fant ikke grunn til å omgjøre statsadvo-
katens beslutning om ikke å iverksette ytterligere etter-
forskning. I sitt avslag imøtegikk Riksadvokaten særskilt
påstander fra klagerne om misnøye med politiets etter-
forskning. Videre ble enkelte andre momenter som var
påpekt av klagerne, herunder manglende etterfors-
kning av et påstått hevnmotiv fra tidligere eier av båten,
avvist med henvisning til konkrete funn i etterforsknin-
gen.
Riksadvokaten vurderte igjen saken 2. mai 2002.
Hva gjaldt forhold som allerede hadde vært gjenstand
for etterforskning, var det etter Riksadvokaten syn ikke
fremkommet nye opplysninger som ga grunn til gjen-
opptakelse. Vedrørende spørsmålet om eierforhold ble
det lagt til grunn at dette i det vesentligste hadde vært
gjenstand for etterforskning i den danske straffesaken.
Riksadvokaten mente derfor at disse spørsmålene måt-
te oversendes dansk riksadvokat til vurdering. Spørsmå-
lene ble utførlig behandlet av den danske riksadvokaten
i 2005, se nedenfor.
I brev 30. januar 2012 vurderte Riksadvokaten på
nytt om etterforskning skulle gjenåpnes. Bakgrunnen
for vurderingen var blant annet en oversendelse fra
dansk riksadvokat, vedlagt nye branntekniske rappor-
ter. Av avgjørelsen fremgår det at Riksadvokaten hadde
vurdert anførselen om at det måtte være stiftet flere
branner etter at politiets antatte gjerningsmann var
omkommet. Videre hadde Riksadvokaten vurdert på-
standen om at brannforløpet var manipulert av mann-
skapet som ledd i et forsikringsbedrageri, og at tre navn-
gitte personer fra mannskapet skulle ha stått bak sabo-
tasjen. Riksadvokaten fant at mistanken manglet kon-
krete holdepunkter. Samlet sett, og etter en avveining av
vilkårene for iverksettelse av etterforskning, konkluder-
te Riksadvokaten med at han ikke fant grunn til å beor-
dre gjenopptakelse av etterforskningen.
6.3.3
Behandling av gjenopptakelsesbegjæringer i
Danmark
Riksadvokaten i Danmark har også behandlet be-
gjæringer om å gjenåpne etterforskningen flere ganger,
blant annet i 1996 og i 1999. Det faller utenfor kommi-
sjonens mandat å vurdere behandlingen av disse begjæ-
ringene. Ut fra sammenhengen mellom behandlingen i
Danmark og Norge har kommisjonen likevel kort rede-
gjort for dansk riksadvokats vurdering av gjenåpning på
grunnlag av opplysninger om eierforhold i brev
28. januar 2005, ettersom vurderingen ble foretatt blant
annet på bakgrunn av en oversendelse fra norsk riksad-
vokat.
Den danske riksadvokaten foretok en meget detal-
jert gjennomgang av de fremsatte anførslene og konklu-
derte med at det ikke var grunnlag for å åpne ny etter-
forskning. Ved avgjørelsen ble det blant annet vist til at
de fremlagte opplysningene om overdragelsen av skipet
var tilgjengelige også i 1992/1993, da saken ble avgjort i
domstolene i Danmark. Riksadvokaten bemerket også
at spørsmål om eierskap uansett ikke hadde betydning
for avgjørelsen av straffeansvar for de personene som
var dømt i saken, all den tid disses ansvar var utledet av
hvem som hadde ansvar for driften av skipet, ikke av ei-
erskap. Riksadvokaten var av den oppfatning at det var
tale om et reelt salg som hadde til formål å sette inn et
nytt skip på ruten Oslo–Frederikshavn.
I sin oppsummering av eierforholdene skrev den
danske riksadvokaten:
REU, Alm.del - 2020-21 - Endeligt svar på spørgsmål 46: Spm. om berigtigelse af besvarelse af 16. juni 2020 af REU alm. del - spørgsmål 1253 (2019-20), om at Justitsministeriet er blevet opmærksom på, at Justitsministeriet ved en fejl har skrevet, at det var politiet, som forestod de omfattende undersøgelser af ejer- og forsikringsforholdene omkring Scandinavian Star, til justitsministeren
Innst. 184 S – 2017–2018
35
«Den omstændighet, at der foreligger ubesvarede
spørgsmål vedrørende ejerforholdene, giver ikke i sig
selv grundlag for at antage, at disse uklarheder har haft
til formål at dække over omstændigheder i forbindelse
med branden, eller at de personer, der har været invol-
veret i overdragelse af skibet, har gjort seg skyldige i
brandstiftelse etter straffeloven § 180.»
6.3.4
Kommisjonens vurdering av behandlingen av
gjenåpningsbegjæringer
Gjennomgangen av påtalemyndighetens behand-
ling av begjæringene om gjenåpning av saken i perio-
den 1991–2013 viser at begjæringene har vært grundig
vurdert både i Norge og Danmark. Det synes å være ned-
lagt et stort arbeid i behandlingen, og de spørsmål som
har vært reist fra klagerne, har fortløpende blitt besvart.
Kommisjonen bemerker likevel at delingen av et-
terforskningen innledningsvis i saken åpenbart har fått
uheldige konsekvenser også for den videre behandlin-
gen av saken, da dette har ført til at man har lagt til
grunn at ulike sider av gjenåpningsbegjæringene har
sortert under henholdsvis dansk og norsk riksadvokat.
Kommisjonen legger imidlertid til grunn at disse pro-
blemstillingene allerede har vært gjenstand for drøftel-
ser mellom de nordiske riksadvokatene, jf. blant annet
opplysninger fra dansk justisministerium om at dette
skulle være tema for et møte mellom de nordiske riks-
advokatene i juni 2010. Det var enighet om at en slik de-
ling bør søkes unngått i fremtidige saker.
6.4
Etterforskning gjennomført av Oslo politidis-
trikt 2014–2016
Etter en rekke oppslag i media om nye opplysninger
om årsaken til brannen ble det i 2013 arrangert et møte
mellom norsk politi og representanter for Stiftelsen Et-
terforskning av Mordbrannen Scandinavian Star. Dette
førte til at politiet, med Riksadvokatens tilslutning, på
nytt ville vurdere om det var grunnlag for å gjenåpne et-
terforskningen.
Oslo politidistrikt nedsatte etter dette en arbeids-
gruppe som gjennomførte et forprosjekt med sikte på å
vurdere om det var grunnlag for å gjenoppta etterforsk-
ningen. Gruppen avga sin rapport 14. mars 2014. Hen-
sikten var å få oversikt over det eksisterende materialet
i saken, for å få et tilstrekkelig grunnlag til å kunne gi en
anbefaling til politimesteren om hvorvidt ny etterfors-
kning burde iverksettes.
I tillegg til systematisering og analyse av foreliggende
bevismateriale ble det gjennomført en særskilt undersø-
kelse av et mulig økonomisk motiv for brannstiftelsen.
For sistnevntes del ble det konkludert med at det var lite
sannsynlig at ildspåsettelsen var økonomisk motivert.
Prosjektgruppen gikk også gjennom de anførslene som
var fremmet fra Stiftelsen og Støttegruppens side, og drøf-
tet disse. Forprosjektet konkluderte med at det ikke ble
funnet tilrådelig å åpne ny etterforskning i saken. Det ble
blant annet vist til at det ikke ble funnet tilstrekkelig
holdbarhet i de fremsatte momentene for gjenåpning,
inkludert muligheten for sabotasjehandlinger.
Til tross for denne konklusjonen innstilte Politi-
mesteren i Oslo i sitt tilrådingsbrev til Riksadvokaten på
at etterforskning skulle åpnes. Tilrådningen var blant
annet begrunnet i det samfunnsansvaret politi og påta-
lemyndighet har for å etterforske store dødsbranner.
Riksadvokaten besluttet etter dette i brev 27. juni 2014
at det skulle åpnes ny etterforskning.
Politiet utarbeidet etter dette et prosjektmandat. I
dette mandatet var det angitt ulike delprosjekter. Under
brannetterforskning var nevnt hydraulikkrøret og
sakkyndig utredning av brannen på 300-seksjonen.
Økonomiprosjektet omfattet undersøkelser av priser
på sammenlignbare skip, avtalen for kjøpet fra Stena Li-
ne, andre interessenter til Scandinavian Star i 1989/
1990 og gjennomgang av regnskaper. Det var for øvrig
presisert at etterforskningen ikke skulle omfatte nye
taktiske etterforskningsskritt med tanke på å bekrefte
eller avkrefte mistanken mot den danske statsborgeren.
Politiet nedla et betydelig arbeid i den nye etterforsk-
ningen. Det ble innhentet forklaringer fra en rekke perso-
ner, også fra personer som ikke hadde forklart seg tidlige-
re i saken, både i Norge og i utlandet. Det ble også inn-
hentet flere nye sakkyndigvurderinger. Prosjektrapport
fra politiet forelå 30. juni 2016. Selv om det nå forelå en-
kelte nye bevis i saken, førte dette likevel ikke til noen
endring av konklusjonene fra tidligere behandlinger.
I den etterfølgende påtalevurderingen ble det lagt
til grunn at selv om etterforskningen hadde gitt mange
svar, var det ikke grunnlag for å en endret vurdering av
påtalespørsmålet. Saken ble derfor igjen henlagt.
6.4.1
Kommisjonens vurdering
Politiets nye etterforskning av saken bærer preg av
ryddig prosjekt- og ressursstyring, hvilket er nødvendig
ved etterforskning av denne typen større sakskompleks.
Kommisjonen har likevel bemerket at inndeling av et-
terforskningen i prosjekter på den måten man her har
gjort, kan fremstå noe begrensende holdt opp mot at
det overordnede formålet med etterforskningen skal
være «å avgjøre spørsmålet om tiltale», jf. straffepro-
sessloven § 226. Bestemmelsen er kommentert i den på-
talemessige vurderingen av saken. Det er der presisert at
etterforskningen i denne saken ikke bare har vært styrt
etter denne bestemmelsen, men også har hatt det for-
mål å søke å gi de fornærmede, etterlatte og pårørende
noen svar.
Gjennomgangen av straffesaksdokumentene viser
at politiet har gått gjennom og vurdert sentrale anførs-
ler i saken. Det er foretatt en omfattende mengde vitne-
avhør, og et betydelig antall dokumenter er hentet inn
og gjennomgått.
REU, Alm.del - 2020-21 - Endeligt svar på spørgsmål 46: Spm. om berigtigelse af besvarelse af 16. juni 2020 af REU alm. del - spørgsmål 1253 (2019-20), om at Justitsministeriet er blevet opmærksom på, at Justitsministeriet ved en fejl har skrevet, at det var politiet, som forestod de omfattende undersøgelser af ejer- og forsikringsforholdene omkring Scandinavian Star, til justitsministeren
36
Innst. 184 S – 2017–2018
Politiet har ikke funnet tekniske bevis som kan be-
krefte sabotasjeteoriene. Politiets etterforskning har
heller ikke resultert i nye opplysninger som tyder på at
det var forhold ved overdragelsen eller forsikringen av
skipet som kunne danne grunnlag for en økonomisk
motivert brannstiftelse. Verken gjennomførte vitneav-
hør eller innhentede dokumenter har gitt holdepunkter
for en slik sammenheng.
Kommisjonen bemerker at politiet har innhentet
og gjennomgått en omfattende mengde bevis i den nye
etterforskningen av saken, uten å finne holdepunkter
for anførslene om sabotasjehandlinger. At man i et så
omfattende materiale ikke har funnet holdepunkter for
de anførte teoriene, støtter opp under politi- og påtale-
myndighetens konklusjoner i saken.
tarer til de anførsler som i etterkant av granskingen var
fremsatt av både Støttegruppen etter Scandinavian Star,
Stiftelsen Etterforskning av Mordbrannen Scandinavian
Star og Scandinavian Stars Danske Støtteforening.
En liste over en del høringsinnspill og annen doku-
mentasjon som er oversendt komiteen, følger som ved-
legg 1 til innstillingen.
Korrespondanse med regjeringen
Den 14. november 2017 oversendte komiteen rap-
porten til regjeringen ved statsminister Erna Solberg til
skriftlig uttalelse, jf. Stortingets forretningsorden § 19.
Komiteen mottok 15. desember svarbrev fra justis- og
beredskapsministeren på vegne av regjeringen.
Den 19. desember 2017 sendte komiteen brev til
næringsministeren med spørsmål om hvordan Næ-
ringsdepartementet har fulgt opp rapportens påpek-
ninger med hensyn til sjøsikkerhet, hvilke erfaringer de-
partementet har tatt lærdom av etter brannen på Scan-
dinavian Star, og hvilke endringer det har ført til. Komi-
teen mottok svarbrev 15. januar 2018.
Korrespondansen med regjeringen følger som ved-
legg 2–5 til innstillingen.
7.
Komiteens behandling
Gjennomføring av høring og møter
Som ledd i sin behandling gjennomførte komiteen
13. november 2017 en åpen høring i saken med Støtte-
gruppen etter Scandinavian Star og Stiftelsen Etterfors-
kning av Mordbrannen Scandinavian Star.
Støttegruppen etter Scandinavian Star var represen-
tert ved talsperson Jan Harsem, advokat Espen Kom-
næs, redaktør Kurt Evert Stenbakk og medlem av støtte-
gruppen, Grete Holen.
Fra Stiftelsen Etterforskning av Mordbrannen Scan-
dinavian Star møtte bl. a. pårørende og leder for Stiftel-
sen, Arne Steen, daglig leder for Stiftelsen, Terje
Bergsvåg, skipsinspektør/surveyor i Lloyds, Gisle Wed-
degjerde, bistandsadvokat Sigurd Klomsæt, faglig leder i
Firesafe, Håkon Winterseth og forfatter Kjell Ola Dahl.
I tillegg til de muntlige innleggene under høringen
har begge organisasjonene oversendt omfattende
skriftlig dokumentasjon til komiteen, herunder kom-
mentarer til granskingsutvalgets rapport.
Komiteens leder og saksordfører avholdt
27. november 2017 et møte med den danske støttefore-
ningen etter Scandinavian Star, representert ved Mike
Axdal og Oluf Husted, på Kastrup lufthavn. Samme dag
møtte de også enken etter den først mistenkte danske
statsborgeren og hennes norske bistandsadvokat.
Stiftelsen Etterforskning av Mordbrannen Scandi-
navian Star ble, på bakgrunn av et ønske om å få legge
frem ytterligere informasjon i saken, invitert til et møte
med medlemmer av komiteen og deres rådgivere
29. november 2017. Enkelte av komiteens medlemmer
avholdt også et møte med Jan Harsem fra Støtte-
gruppen.
Den 18. januar 2018 avholdt saksordfører og flere av
komiteens medlemmer og deres rådgivere et møte med
granskingsutvalgets leder, Frank Kjetil Olsen, leder av
sekretariatet, Kristian Trygstad, samt Stefan Andersson
fra Norconsult. Hensikten med møtet var å få kommen-
8.
Komiteens merknader
Ko m i t e e n , m e d l e m m e n e f ra A r b e i d e r -
p a r t i e t , l e d e r e n D a g Te r j e A n d e r s e n , Ev a
Kristin Hansen og Magne Rommetveit, fra
H øy r e, Sve i n H a r b e r g o g B e n t e St e i n
Mathisen, fra Fremskrittspartiet, Mazyar
K e s hv a r i o g U l f L e i r s t e i n , f r a S e n t e r p a r -
t i e t , N i l s T. B j ø r k e , f r a S o s i a l i s t i s k
Ve n s t r e p a r t i , To r g e i r K n a g F y l k e s n e s , o g
f ra K r i st e l i g Fo l ke p a r t i , H a n s F r e d r i k
G r ø v a n , viser til Dokument 18 (2016–2017) Rapport
til Stortinget fra Stortingets granskingskommisjon for
brannen på Scandinavian Star, som ble avgitt til Stortin-
gets presidentskap 1. juni 2017.
Denne kommisjonen ble besluttet oppnevnt av
Stortinget i juni 2015 og var en uavhengig granskings-
kommisjon for brannen på Scandinavian Star. Dens for-
mål var å vurdere om de faktiske forhold som det er blitt
redegjort for under Stortingets tidligere behandling av
saken, jf. bl.a. Innst. S. nr. 235 (1989–1990), St.meld. nr. 63
(1991–1992), jf. NOU 1991:1 a og b, samt Innst. S. nr. 108
(1992–1993), gir et korrekt og fyllestgjørende bilde av sa-
ken i lys av den informasjonen som senere er kommet
frem. Kommisjonen skulle videre vurdere de offentlige
myndigheters oppfølging av saken, herunder oppfølgin-
gen av anbefalingene i de ovennevnte dokumenter, samt
ivaretakelsen av overlevende og pårørende.
K o m i t e e n vil innledningsvis uttrykke respekt for
den belastning overlevende, etterlatte og pårørende har
levd med i nærmere 28 år etter den fatale hendelsen om
REU, Alm.del - 2020-21 - Endeligt svar på spørgsmål 46: Spm. om berigtigelse af besvarelse af 16. juni 2020 af REU alm. del - spørgsmål 1253 (2019-20), om at Justitsministeriet er blevet opmærksom på, at Justitsministeriet ved en fejl har skrevet, at det var politiet, som forestod de omfattende undersøgelser af ejer- og forsikringsforholdene omkring Scandinavian Star, til justitsministeren
Innst. 184 S – 2017–2018
37
bord på Scandinavian Star den 7. april 1990. Det har
åpenbart vært krevende å forholde seg til selve hendel-
sen og følgene av den. I tillegg har det ikke minst vært
krevende med alle de milepæler i oppfølging og grans-
king som har gitt nye svar, utløst nye spørsmål, skapt
usikkerhet og forlenget bearbeidelsen av hendelsen hos
den enkelte. K o m i t e e n har på bakgrunn av dette lagt
vekt på å treffe alle relevante interessegrupper og en-
keltpersoner og gitt dem god tid til å formidle sine tilba-
kemeldinger til komiteen.
K o m i t e e n har merket seg to hovedretninger i de
tilbakemeldinger som er gitt i disse møtene. En del av
dem som er hørt, ytrer ønske om ytterligere gransking
og undersøkelser for å finne svar på uløste spørsmål, el-
ler for å underbygge alternative teorier rundt hendelses-
forløpet og bakgrunnen for brannen på Scandinavian
Star. K o m i t e e n har respekt for ønsket om å få endeli-
ge svar på ubesvarte spørsmål, men vil presisere at ko-
miteen ikke selv kan eller skal drive gransking eller un-
dersøkelser.
K o m i t e e n registrerer også et annet og tydelig
budskap i møtene og høringen med et ønske om at den-
ne saken nå kan få sin avslutning. Dette budskapet er
fulgt av et klart uttrykt ønske om at erfaringene etter
ulykken må brukes for å forebygge tilsvarende hendel-
ser i fremtiden, og at en eventuell ulykke av tilsvarende
art får en bedre oppfølging av de berørte basert på de til-
bakemeldinger som er gitt i prosessen.
K o m i t e e n har i sitt arbeid også hatt møte med re-
presentanter for granskingskommisjonen for oppkla-
rende og utfyllende kommentarer.
K o m i t e e n setter pris på tydelige tilbakemeldin-
ger fra alle parter, noe som har dannet et godt grunnlag
for den videre behandling av saken. K o m i t e e n har
som oppgave å behandle granskingskommisjonens rap-
port, men vil samtidig gi støtte til ønsket om at denne
saken nå kan få sin avslutning. Det er etter k o m i t e e n s
mening lite sannsynlig at ny gransking eller utredning
vil kunne frembringe nye og avgjørende fakta i saken,
gitt den avstand i tid som nå vil prege all innhenting av
opplysninger.
K o m i t e e n viser til at granskingskommisjonen
har fremlagt en rapport med svært omfattende doku-
mentasjon knyttet til arbeidet i kommisjonen og de
opplysninger de har hentet inn.
K o m i t e e n viser til at kommisjonen i sitt mandat
fikk i oppdrag å vurdere om de faktiske forhold som det
ble redegjort for under Stortingets tidligere behandling
av brannen på Scandinavian Star, gir et korrekt og fyl-
lestgjørende bilde av saken. Kommisjonen skulle videre
vurdere de offentlige myndigheters oppfølging av sa-
ken, hvordan Stortingets anbefalinger er fulgt opp i et-
tertid, samt ivaretakelsen av overlevende og pårørende.
K o m i t e e n registrerer at kommisjonen har kon-
sentrert sine undersøkelser omkring de forhold som har
vært omstridt i tiden etter Schei-kommisjonens rapport.
Rederansvar, eierskap og andre økonomiske forhold
K o m i t e e n ser at kommisjonen ved sine undersø-
kelser omkring rederansvar, eierskap og økonomiske
forhold ikke har funnet frem til andre konklusjoner enn
det som lå i Schei-kommisjonens rapport. Både råderett
over Scandinavian Star, de ansvarlige personers posisjo-
ner og forsikringsforhold anses å være i tråd med tidlige-
re undersøkelser. Dette er også i tråd med resultatet i de
saker som er ført for retten, samt i forsikringsoppgjøret
etter brannen.
K o m i t e e n registrerer at den i møte med interes-
segruppene fortsatt mottar mange spørsmål og teorier
omkring disse forholdene. Dette viser at behovet for ty-
delige og avklarte eierforhold er nødvendig for arbeidet
med sikkerhet til sjøs, slik blant annet Støttegruppen
har vært opptatt av. K o m i t e e n kan imidlertid ikke se
at disse innspillene gir grunnlag for å tilsidesette kom-
misjonens konklusjoner.
Brannforløp og årsak
K o m i t e e n registrerer at kommisjonen har gjort
undersøkelser rundt brannforløpet for å kunne ta stil-
ling til de sabotasjeteorier som er fremsatt i etterkant av
Schei-kommisjonens rapport. K o m i t e e n registrerer
at kommisjonen slår fast at de ikke har funnet holde-
punkt for disse teoriene, og at det for øvrig synes å være
enighet om de faktiske forhold i startfasen av brannen.
K o m i t e e n vil imidlertid understreke kommisjo-
nens merknad om at det var lite skjønnsomt av politiet
å presentere sine betraktninger omkring bevis knyttet
til en antatt, identifiserbar brannstifter uten mulighet
for kontradiksjon fra mistenkte eller hans etterlatte,
særskilt siden det ikke foreligger verken vitneobserva-
sjoner eller tekniske bevis som kan knytte vedkommen-
de til brannstiftelsen. K o m i t e e n beklager videre at
denne påstanden om en antatt, identifiserbar brannstif-
ter ble tatt med i Stortingets tidligere behandling av
brannen på Scandinavian Star, jf. Innst. S. nr. 108 (1992–
1993).
K o m i t e e n viser også til at kommisjonen påpeker
at det i politiets etterforskning i flere av etterforsknings-
prosjektene med fordel kunne vært gitt en tydeligere
begrunnelse for avslutningen av de øvrige prosjektene
som ble etterforsket i 1990. K o m i t e e n påpeker også at
ved den fornyede gjennomgangen av saken i 2013–2104
synes politiet også selv å ha lagt til grunn at det var
uklarhet knyttet til både opprettelsen og avslutningen
av disse prosjektene.
REU, Alm.del - 2020-21 - Endeligt svar på spørgsmål 46: Spm. om berigtigelse af besvarelse af 16. juni 2020 af REU alm. del - spørgsmål 1253 (2019-20), om at Justitsministeriet er blevet opmærksom på, at Justitsministeriet ved en fejl har skrevet, at det var politiet, som forestod de omfattende undersøgelser af ejer- og forsikringsforholdene omkring Scandinavian Star, til justitsministeren
38
Innst. 184 S – 2017–2018
Offentlig oppfølging av overlevende, etterlatte og
pårørende
K o m i t e e n merker seg at kommisjonen slår fast at
det i den akutte fasen var en godt organisert oppfølging
av overlevende, etterlatte og pårørende. Kommisjonen
påpeker videre at det var langt mindre struktur i den
langsiktige oppfølgingen, og at Helsedirektoratet ikke
var involvert eller hadde planer for dette arbeidet. K o -
m i t e e n registrerer at dette er sammenfallende med de
mange innspill til forbedringer i oppfølging av denne
gruppen som komiteen har fått i sine møter.
K o m i t e e n viser til at støttegruppene spesielt har
pekt på manglende sammenheng mellom statlig og
kommunal oppfølging, og at dette har resultert i at flere
av de overlevende, etterlatte og pårørende har måttet ta
mange initiativ selv for å få den nødvendige oppfølging.
Det er grunn til å tro at flere i denne gruppen av den
grunn ikke har fått den hjelpen de skulle hatt i ettertid.
K o m i t e e n er opptatt av at dette tas spesielt hensyn til
i regjeringens videre arbeid med rutiner for oppfølging
av tilsvarende hendelser.
K o m i t e e n har lagt til grunn at mye har endret seg
siden 1990 når det gjelder lover, kunnskap og erfaringer,
og ba derfor regjeringen den 14. november 2017 om
oppdatering på hvordan dette er fulgt opp og hvilke ru-
tiner som gjelder for dette i dag. K o m i t e e n viser til
svarbrev fra regjeringen av 15. desember 2017, hvor re-
gjeringen påpeker at fokuset i hovedsak var rettet mot
overlevende, somatisk oppfølging og akutt ivaretakelse.
K o m i t e e n viser også til at det i brevet påpekes at
regjeringen anser det som svært nyttig at kommisjonen
i juni 2016 ga Nasjonalt kunnskapssenter om vold og
traumatisk stress (NKVTS) i oppdrag å gjennomføre en
intervjubasert undersøkelse blant berørte av ulykken
på Scandinavian Star. Rapporten viser at mer enn hver
fjerde deltaker skårer over terskelverdien for enten
posttraumatisk stress eller angst/depresjon. Om lag en
tredjedel av de overlevende og nesten halvparten av de
etterlatte mener at ulykken medførte langvarige psykis-
ke helseplager.
K o m i t e e n finner at mye er endret siden 1990 ba-
sert på erfaringer og ny kunnskap etter Scandinavian
Star og andre alvorlige hendelser. Nasjonal helsebered-
skapsplan ilegger Helsedirektoratets ledelse et overord-
net ansvar for koordineringen ved de aller fleste større/
nasjonale hendelser. Helsedirektoratet har utgitt og
oppdaterer veiledere og retningslinjer for både psyko-
sosial og somatisk ivaretakelse etter kriser, ulykker og
katastrofer. K o m i t e e n finner det videre positivt at det
også tydeliggjøres hva som er kommunenes og spesia-
listhelsetjenestens forpliktelse, og hva som er å anse
som beste praksis for oppfølging.
K o m i t e e n viser til at Helsedirektoratet nå har et
sterkt fokus på at sentrale myndigheter og lokale an-
svarlige må lede tjenestene på grunnlag av oppdatert
kunnskap og stadig søke ny kunnskap på bakgrunn av
nye erfaringer.
K o m i t e e n viser til viktigheten av å ha etablert
gode rutiner for å involvere kommunene i den langsikti-
ge oppfølgingen av de berørte av denne typen hendel-
ser, og er tilfreds med at det nå synes å være etablert pla-
ner og gode rutiner for oppfølging både på kort og lang
sikt, der alle nødvendige offentlige bidragsytere er invol-
vert. K o m i t e e n vil understreke at det samlet sett er
grunnlag for å hevde at dagens kunnskap og rutiner sik-
rer en bedre langtidsoppfølging av berørte etter en
katastrofe enn før.
Offentlig oppfølging av sjøsikkerhet
K o m i t e e n viser til at det også innen sjøsikkerhet
er etablert en helt ny standard, helt nye hjelpemidler og
et helt nytt regelverk i etterkant av ulykken i 1990. Sik-
kerheten under ulykken må altså sees i sammenheng
med det på den tid gjeldende regelverk. De viktigste inn-
spillene på dette feltet, ikke minst et sterkt engasjement
fra støttegruppene, har vært rundt hvordan nytt regel-
verk er etablert basert på de erfaringer brannen på
Scandinavian Star har gitt, samt hvordan dette følges
opp i dagens virkelighet.
K o m i t e e n har fulgt opp dette ved å etterspørre
regjeringen om oppdatert informasjon om dagens situ-
asjon i sjøsikkerhet. K o m i t e e n viser til svar fra regje-
ringen av 15. januar 2018, hvor regjeringen viser til at
tragedien har vært retningsgivende for arbeidet med
sikkerhet til sjøs i etterfølgende år. Oppfølgingen etter
Scandinavian Star-brannen ble ifølge regjeringen i ho-
vedsak gjennomført gjennom endringer i forskrifter de-
legert til Sjøfartsdirektoratet.
K o m i t e e n viser til at stadig utvikling og nyvinnin-
ger innen skipsfarten, i kombinasjon med stadige krav
til effektiv og rask transport, skaper et behov for et kon-
tinuerlig arbeid for å opprettholde sjøsikkerheten.
K o m i t e e n er tilfreds med at regjeringen i sitt svar
tydelig sier at myndighetenes arbeid for økt sikkerhet til
sjøs pågår kontinuerlig både nasjonalt og internasjo-
nalt. Det er også påpekt i brevet fra regjeringen at to av
hovedlovene som regulerer sikkerhet til sjøs, er nye, og
at det er skjedd en omfattende regelverksutvikling siden
1990.
K o m i t e e n viser til at dette gjelder skipssikker-
hetsloven som kom i 2007 og erstattet sjødyktighetslo-
ven, og skipsarbeidsloven som trådte i kraft i 2013. Det
er videre kommet nytt krav fra år 2000 om at passasjer-
skip i internasjonal fart skal ha et sikkerhets-styrings-
system som oppfyller kravene i «The International Safe-
ty Management (ISM) Code». Disse endringene, i tillegg
til flere andre, er vesentlige forbedringer for sikkerheten
til sjøs.
K o m i t e e n registrerer at det i tiden etter ulykken
på Scandinavian Star har vært reist en rekke spørsmål,
REU, Alm.del - 2020-21 - Endeligt svar på spørgsmål 46: Spm. om berigtigelse af besvarelse af 16. juni 2020 af REU alm. del - spørgsmål 1253 (2019-20), om at Justitsministeriet er blevet opmærksom på, at Justitsministeriet ved en fejl har skrevet, at det var politiet, som forestod de omfattende undersøgelser af ejer- og forsikringsforholdene omkring Scandinavian Star, til justitsministeren
Innst. 184 S – 2017–2018
39
og at ikke alle kan besvares. Det vil for all tid være noen
ubesvarte spørsmål forbundet med den store tragedien
den 7. april 1990. K o m i t e e n vil imidlertid understre-
ke at det er et mål at vi skal ta lærdom av slike tragiske
hendelser, og at regelverket skal forhindre at slike hen-
delser oppstår i fremtiden. Det er nå kommet nytt regel-
verk for sjøsikkerhet, og myndighetene arbeider konti-
nuerlig for å forbedre forholdene til sjøs for både ansat-
te og passasjerer. K o m i t e e n vil påpeke at dette er et
krevende, men meget viktig arbeid som tillegges stor
vekt. Ny kunnskap har også resultert i gode rutiner og
planer for oppfølging av enkeltpersoner etter denne ty-
pen hendelser.
K o m i t e e n vil uttrykke sin forståelse for at ikke
alle berørte parter blir fullstendig tilfreds med gran-
skingsrapportene om Scandinavian Star, men vil samti-
dig gi støtte til ønsket om at denne saken nå kan få sin
avslutning.
K o m i t e e n finner, i likhet med politiet og påtale-
myndigheten, det lite sannsynlig at ny gransking eller
utredning vil kunne frembringe nye og avgjørende fakta
i saken om Scandinavian Star.
K o m i t e e n fremmer følgende forslag til vedtak:
«Stortinget viser til de konklusjoner som fremkom-
mer i granskingskommisjonens rapport. Stortinget vil
videre uttrykke stor medfølelse med de overlevende og
etterlatte, som har opplevd store påkjenninger og en
belastende, langvarig gransking av ulykken på Scandi-
navian Star. Stortinget vil spesielt beklage overfor etter-
latte, etter identifiserbar passasjer som uten
vitneobservasjoner eller tekniske bevis ble utpekt som
mulig brannstifter uten mulighet for kontradiksjon.
Stortinget finner det lite sannsynlig at det 28 år etter
ulykken kan frembringes nye og avgjørende fakta, og
anser det på bakgrunn av dette og hensynet til berørte
som ønsker at saken nå må avsluttes, lite hensiktsmes-
sig med videre undersøkelser i saken.»
9.
Komiteens tilråding
K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser
til dokumentet og råder Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
I
Stortinget viser til de konklusjoner som frem-
kommer i granskingskommisjonens rapport. Stortin-
get vil videre uttrykke stor medfølelse med de overle-
vende og etterlatte, som har opplevd store påkjennin-
ger og en belastende, langvarig gransking av ulykken
på Scandinavian Star. Stortinget vil spesielt beklage
overfor etterlatte etter identifiserbar passasjer som
uten vitneobservasjoner eller tekniske bevis ble ut-
pekt som mulig brannstifter uten mulighet for kon-
tradiksjon. Stortinget finner det lite sannsynlig at det
28 år etter ulykken kan frembringes nye og avgjøren-
de fakta, og anser det på bakgrunn av dette og hensy-
net til berørte som ønsker at saken nå må avsluttes,
lite hensiktsmessig med videre undersøkelser i saken.
II
Dokument 18 (2016–2017) – Rapport til Stortin-
get fra Stortingets granskingskommisjon for brannen
på Scandinavian Star – vedlegges protokollen.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 15. mars 2018
Dag Terje Andersen
leder
Svein Harberg
Ordfører
REU, Alm.del - 2020-21 - Endeligt svar på spørgsmål 46: Spm. om berigtigelse af besvarelse af 16. juni 2020 af REU alm. del - spørgsmål 1253 (2019-20), om at Justitsministeriet er blevet opmærksom på, at Justitsministeriet ved en fejl har skrevet, at det var politiet, som forestod de omfattende undersøgelser af ejer- og forsikringsforholdene omkring Scandinavian Star, til justitsministeren
2281364_0044.png
40
Innst. 184 S – 2017–2018
VEDLEGG 1
LISTE OVER MOTTATTE HØRINGSNOTATER OG ANNEN DOKUMENTASJON I SAKEN
Brev av 6. juni 2017 fra Advokatfirmaet Klomsæt &
Co AS v/advokat Sigurd Klomsæt, med kopi av kommen-
tarer oversendt Granskingskommisjonen for Scandina-
vian Star
Brev av 18. oktober 2014 med vedlegg fra Advokat-
firmaet Klomsæt & Co AS v/advokat Sigurd Klomsæt
Henvendelse av 9. november 2017 fra Støtte-
gruppen etter Scandinavian Star med kommentarer til
Stortingets Scandinavian Star-kommisjon
Høringsnotat av 12. november 2017 fra advokat Si-
gurd Klomsæt i forbindelse med høringen 13. novem-
ber 2017
Høringsnotat fra Stiftelsen Etterforskning av Mord-
brannen Scandinavian Star i forbindelse med høringen
13. november 2017
Presentasjon til høringen 13. november 2017 fra
Stiftelsen Etterforskning av Mordbrannen Scandinavian
Star
Presentasjon til høringen 13. november 2017 fra
faglig leder i Firesafe AS, Håkon Winterseth
Presentasjon til høringen 13. november 2017 fra
skipsinspektør Gisle Weddegjerde
Kommentarer av 15. oktober 2017 fra 2017 fra Stif-
telsen Etterforskning av Mordbrannen Scandinavian
Star til rapport fra Stortingets granskningskommisjon
for Scandinavian Star
Kommentarer av 15. oktober 2017 fra Stiftelsen Et-
terforskning av Mordbrannen Scandinavian Star til
Norconsults rapport
Brev av 14. november 2017 fra Advokatfirmaet Er-
ling Hansen & Co ANS v/advokat Erling Hansen med
kopi av klageskriv til Kongen i statsråd
Henvendelse fra Støttegruppen etter Scandinavian
Star av 17. november 2017 – oppfølging i etterkant av
høringen 13. november 2017
Dokumentasjon fra Scandinavian Stars Danske
Støtteforening i forbindelse med møte 27. november
2017
Presentasjoner fra Stiftelsen Etterforskning av
Mordbrannen Scandinavian Star fremlagt under møtet
29. november 2017
Henvendelse av 30. november fra Stiftelsen Etter-
forskning av Mordbrannen Scandinavian Star – oppføl-
ging etter møte 29. november 2017
E-post av 3. desember 2017 fra Scandinavian Stars
Danske Støtteforening v/Mike Axdal
E-post av 7. desember 2017 fra Scandinavian Stars
Danske Støtteforening v/Mike Axdal
Brev av 4. januar 2018 fra Advokatfirmaet Klomsæt
& Co AS v/advokat Sigurd Klomsæt med kopi av klage til
Kongen i statsråd
Redegjørelse fra Granskingskommisjonen for bran-
nen på Scandinavian Star i forbindelse med møte 18. ja-
nuar 2018
Presentasjon fra Norconsult i forbindelse med møte
18. januar 2018
Dokument fra Norconsult «Kommentarer til hø-
ringsuttalelser»
E-post med vedlegg av 1. februar 2018 fra Scandina-
vian Stars Danske Støtteforening v/Mike Axdal
Henvendelse av 8. februar 2018 fra Advokatfirmaet
Erling Hansen & Co ANS med kopi av brev til statsmi-
nister Erna Solberg
Brev med vedlegg av 2. mars 2018 fra Advokatfirma-
et Erling Hansen & Co ANS v/advokat Erling Hansen
E-post av 4. mars 2018 fra Scandinavian Stars Dan-
ske Støtteforening v/Mike Axdal
Henvendelser av 14. mars 2018 fra Advokatfirmaet
Klomsæt & Co AS v/advokat Sigurd Klomsæt
REU, Alm.del - 2020-21 - Endeligt svar på spørgsmål 46: Spm. om berigtigelse af besvarelse af 16. juni 2020 af REU alm. del - spørgsmål 1253 (2019-20), om at Justitsministeriet er blevet opmærksom på, at Justitsministeriet ved en fejl har skrevet, at det var politiet, som forestod de omfattende undersøgelser af ejer- og forsikringsforholdene omkring Scandinavian Star, til justitsministeren
2281364_0045.png
Vedlegg 2
tr
STORTINGET
Statsmin
ister
Erna
Solberg
Statsmin isterens
kontor
Postboks
8001
Dep
0030
oslo
Vår ref.:
Deres ref.:
Dato:
74.77.2077
Vedr.
Dokument 18
(2OLG2OL7)
Rapport
fra Stortingets granskingskommisjon
for
brannen
Scandinavian Star
Kontroll- og
konstitusjonskomiteen
har
for
tiden Dokument 18
(2OL6-2OL7 )
Rapport
til
Stortinget
fra Stortingets
granskingskommisjon
for
brannen
Scandinavian Star
til
behandling,
jf.
Stortingets
forretningsorden $
t4
nr.9
bokstav f.
Stortingsoppnevnte granskingskommisjoner er
nærmere
regulert
i
Stortingets
forretningsorden
$ 19.
Det følger av bestemmelsens
femte
ledd:.,Før
Stortinget foretar den endelite
vurderingen
av
rapporten,
bør
den
oversendes
re$eringen
til
skriftli{
uttale/se.,
Komiteen
ber
denne
bakgrunn
om
regleringens uttalelse
til
den vedlagte rapporten.
https:,Twww.stortinEet.nolglobalassets/pdfldoku
mentserien/2016-2017/dok18-201617.pdf
Av hensyn
til
den videre
fremdrift
i
saken,
ber
komiteen
om
at
uttalelsen
foreligger
innen
15. desember
2O!7.
Med
vennlig
hilsen
Kontroll- og konstitusjonskom iteen
Dag
Terje Andersen
komitéleder
Vedlegg
Kontroll-
og
konstitusjonskomiteen
Stortinget
Postboks
1700
Sentrum
NO-OO26
oSLO
Ttf.
23
3137
60
NO
971
524960
www.stortinget.no
L/t
REU, Alm.del - 2020-21 - Endeligt svar på spørgsmål 46: Spm. om berigtigelse af besvarelse af 16. juni 2020 af REU alm. del - spørgsmål 1253 (2019-20), om at Justitsministeriet er blevet opmærksom på, at Justitsministeriet ved en fejl har skrevet, at det var politiet, som forestod de omfattende undersøgelser af ejer- og forsikringsforholdene omkring Scandinavian Star, til justitsministeren
2281364_0046.png
Vedlegg 3
DET
KONGETIGE
IUSTIS.
OG
BEREDSKAPSDEPARTEMENT
Iustí
s-
o
g
b
ere dsk aþ srn
i,nist
eren
Stortinget
-
Kontroll-
og
konstitusjonskomiteen
Stortinget
0026
Oslo
Deres ref,
Vår ref.
16/1395
-JAA
Dato
ls.L2.20t7
Dokr¡ment 18 (2016-2OL7)
Rapport
fra
Stortingets granskingskommisjon
for
brannen på
Scandinavian
Star
Jeg
viser
til
brev
av
14.
november
ZAfi
fra Kontroll-
og
konstitusjonskomiteen
til
statsministeren,
som
jeg er bedt
om
å
besvare
vegne
av
regjeringen.
Den uavhengige granskingskommisjonen har
gjennomlørten
solid utredning om
sentrale
forhold
rundt katastrofebrannen
i
1990.
Det kan innledningsvis
sies at det
er beklagelig
at
kommisjonens
forhold
til
Oslo
politidistrikt
har bydd
uffordringer i
arbeidet,
som
beskrevet
side
41-42
i
rapporten. Kommisjonen nevner
at
dette hadde sammenheng
med
at
politidisfiktet
etter{orsket
sakskomplekset
da
kommisjonen startet
sin
virksomhet,
men
sier
også
at
anmodninger
om
tilgang
til
dokumentasjon i politiets
besittelse
ble
besvart
sent
og/eller
ufullstendig.
Kommisjonen har
ikke
funnet holdepunkter for
noen
av
sabotasjeteoriene som
har vært
fremsatt
i
årene
etter
brannen.
Denne konklusjonen
synes basert
grundige
vurderinger
og
jeg håper
dette
vil
bidra
til
å
skape ro
rundt
saken.
Kommisjonen behandler
politiet
og
påtalemyndighetens håndtering
av saken
i
kap.
20.
Kommisjonens
vurderingergir
ikke
grunnlag
forkommentarer,
utover
å
påpeke
at
det
er
positivt
at
kommisjonen
finner
at
påtalemyndighetens behandling
av
begjæringene
om
gjenåpning
av
saken
har vært
grundig vurdert
både
i
Norge
og
i Danmark.
Postadresse:
Postboks
8005
Dep,
0030
Oslo
Kontoradresse:
GullhaugTorg 4A
Telefon:
2224 5100
Org. nr.: 972
417
83L
REU, Alm.del - 2020-21 - Endeligt svar på spørgsmål 46: Spm. om berigtigelse af besvarelse af 16. juni 2020 af REU alm. del - spørgsmål 1253 (2019-20), om at Justitsministeriet er blevet opmærksom på, at Justitsministeriet ved en fejl har skrevet, at det var politiet, som forestod de omfattende undersøgelser af ejer- og forsikringsforholdene omkring Scandinavian Star, til justitsministeren
2281364_0047.png
Oþþfølging
au
oaerleuende
og
þå,rørende
etter
Scandi,nøuian
Star
En
vesentlig del
av
rapporten omhandler
det
offentliges oppfølging
av
overlevende og
pårørende,
først
og
fremst
fra
helsemyndighetenes
side.
Som
rapporten
fra
granskningskommisjonen
påpeker
var oppfølgingen etter katastrofen
6.
april
1990
basert
den
tids
gjeldende
lowerk,
kunnskap
og
erfaringer.
Helsedirektoratet
var
ikke
involvert
i
oppfølgingsarbeidet, hverken akutt
eller
langtidsoppfølging,
og
kommisjonens
kritikk
av
direktoratets
manglede
involvering er
berettiget.
Også
Sosialdepartementet
(senere Helse- og
omsorgsdepartementeÐ tok
en
begrenset
rolle. Fokuset
var i hovedsak
rettet
mot
overlevende,
somatisk
oppfølging
og
akutt
ivaretakelse.
Det
anses
svært
nyttig
at
kommisjonen
i
juni
2016
ga Nasjonalt
kunnskapssenter om
vold
og
kaumatisk
stress (NI{VTS)
i
oppdrag
å
gjennomføre
en
intervjubasert
og
undersøkelse
blant berørte
av
ulykken
på Scandinavian Star. Rapporten
"Erfaringer
helse hos
ouerleaende
og
etterløtte
etter
26 ån,
vise\
som
annen
forskningsbasert
kunnskap
de senere år,
at
alvorlige livsbelastninger øker risikoen
for
senere
helseplager.
Videre
at
de
individuelle reaksjonene
og behovene
varierer i
stor
grad.
Undersøkelsen
til
NKVTS viser
at
katastrofebrannen har hatt store
og
alvorlige
konsekvenser
for
mange.
Flere berørte
opplevde
at de
ikke
fikk
tilbud
om
hjelp
uten
å
måtte be
om
det og
følte
seg
lite
ivaretatt. En
av
tre intervjuede oppgir
at
de savnet
proaktiv
oppfølging.
Videre
blir
det
påpekt i rapporten
at
mange
mener
de i}f<e
fkk
tilstrekkelig tid
til
samtaler
og
kontakt.
Etterlatte beskriver
en senere
bedring
i
psykiske helseplager etter hendelsen
enn overlevende,
og
verken
overlevende
eller
etterlatte opplever
at
nivået
av
psykiske helseplager
26
âx
senere er
tilbake
det
lave
nivået som
ble rapportert før brannen.
Om
lag
en
tredjedel
av
de overlevende
og
nesten
haþarten
av de
etterlat[e mener
at
ulykken
medførte
langvarige
psykiske
helseplager,
og en
av
fem opplever
at sorgen
i
dag
medfører
lavere
fungering
både
sosialt
yrkesmessig, eller
på andre
områder.
NKVTS
finner
at
mer
enn
hver fierde deltaker skårer
over
terskelverdien
for
enten
posttraumatisk
stress
eller angst/depresjon. Videre lever deltakerne
med lavere nivå
av
sosial støtte enn
øwig
befolkning.
Rapporten
viser
at
opplevelsen
av
sosial støtte og
barrierer mot
å
søke støtte
har stor
innvirkning
nivået
av
helseplager:
Sosiale
faktorer blir
funnet
å
ha
den
sterkeste
sammenhengen med
psykisk og
somatisk helse
i
dag. Svekket
tillit
til
myndighetene og storsamfunnet
ser
også
ut
til
å
ha
innvirkning.
Basert
erfaringer
og
ny
kunnskap etter
Scandinavian Star og
andre alvorlige
hendelser er mye endret siden
1990:
Nasjonal
helseberedskapsplan
ilegger
Helsedirektoratets
ledelse et
overordnet
ansvar
for
koordinering
ved de
aller fleste større/nasjonale hendelser.
.
Helsedirektoratet har
utgitt
og oppdaterer veiledere
og
retningslinjer
for
både
psykososial
og
somatisk ivaretakelse etter
kriser, uly}lker
og
katastrofer.
Her
.
2/5
REU, Alm.del - 2020-21 - Endeligt svar på spørgsmål 46: Spm. om berigtigelse af besvarelse af 16. juni 2020 af REU alm. del - spørgsmål 1253 (2019-20), om at Justitsministeriet er blevet opmærksom på, at Justitsministeriet ved en fejl har skrevet, at det var politiet, som forestod de omfattende undersøgelser af ejer- og forsikringsforholdene omkring Scandinavian Star, til justitsministeren
2281364_0048.png
tydeliggjøres kommunenes
og spesialisthelsetjenestens
forpliktelser,
og
hva som
er
å
anse
som beste
praksis
for
oppfø1ging.
Kommunenes
og spesialisthelsetjenestens
plikt til
psykososial
beredskap og
oppfølging:
Ytelse
av
psykososiale
tilþk
er
en
integrert
del
av
ansvaret
for
nødvendige
og
forsvarlþ
tjenester. Det
skal ytes
nødvendig
oppfølging fra
kommunen
både før,
under
og
etter eventuell behandling i
spesialisthelsetjenesten.
Videre
spesialisthelsetjenesten
bidra
ti1
en
helhetlig
og
samordnet
oppfølging
av
pasienten
etter utskrivelse.
tilsvarende
måte som
for
kommunen
foreligger
det
plikt
for
de
regionale
helseforetakene
til
å
ha
en
forberedt
helseberedskap
sitt
område, samt
bistandsplikt
ve
d
ulykker.
Tjenestenes
forpliktelser
tydeliggjøres gjennom endringer
i
helselovgivningen,
med
virkning fra
1.
januar
2018.
Blant annet
understrekes kommunens
plikt til
psykososial
beredskap og
oppfølging.
For
å
yte forsvarlig
psykososial
oppfølging
kommunen
ta
stilling
til
hvilke tilbud
som skal ytes ved
kriser, ulykker
og
katastrofer, Det innebærer
å
avgjøre
hvordan
tilbudene
skal
organiseres
og bemannes,
hvilke
hendelser
som skal
utløse aktivering
av
psykososialt
beredskap, og
hvordan
de
ordinære tjenestetilbudene
skal benyttes
i
krisesituasjoner. Videre innebærer det
å
avklare
hvordan overføring
av
ansvar
for
oppføþing
mellom $enestetilbud
skal
foregå,
og
hvordan
samarbeid
med
andre
involverte aktører
skal organiseres. En
undersøkelse
blant27l
kommuner i
2014
viste
at99%o
av
dem hadde
vaþt
å
opprette
et
psykososialt kriseteam.
Psykososiale
kriseteam
er
en
tverrfaglig
sammensatt
gruppe
som
har
ansvar
for tidlig
innsats ved
psykososial
oppfølging. Kriseteamene har i
tillegg
en oppgave
i
å
medvirke
til
at
rammede og
berørte
enkeþersoner,
familier
og
lokalsamfunn får
tilbud
om
forsvarlig psykososial
oppfølging
og støtte
fra
det
ordinære tjenesteapparateti etterkant
av
kritiske
hendelser.
Det
psykososiale
kriseteamet, evenfuelt
en
alternativ organisering
av
arbeidet ved
kriser, ulykker
og
katastrofer,bør
omtales
i
en egen plan
for
psykososial
oppfølging
Planen må
sees
i
sammenheng med
kommunens
beredskapsplan
for
helse-
og
omsorgstjenestene.
Plan
forpsykososial
oppfølging børklarySøre
sammenhengen
mellom kommunens ordinære tjenesteytelse
og beredskapsansvaret og
omfatte
de
hendelser der teamet
aktiveres,
uavhengíg
av
hendelsenes omfang.
Den
psykososiale
oppføþngen
har
som
mål
åfremme
mestring i
en
akuttfase,
opprettholde
sosial
fungering
og
bidra
til
at
reaksjoner
og
symptomer
dempes.
Formåleter
åforebygge framtidige helseproblemer
ogleller
sosiale
problemer
og
bidra
til
god
livskvalitet
sikt.
3/5
REU, Alm.del - 2020-21 - Endeligt svar på spørgsmål 46: Spm. om berigtigelse af besvarelse af 16. juni 2020 af REU alm. del - spørgsmål 1253 (2019-20), om at Justitsministeriet er blevet opmærksom på, at Justitsministeriet ved en fejl har skrevet, at det var politiet, som forestod de omfattende undersøgelser af ejer- og forsikringsforholdene omkring Scandinavian Star, til justitsministeren
2281364_0049.png
Føringene
fra Helsedirektoratet utarbeides
bakgrunn
av
gieldende
lowerk,
forskningsbasert kunnskap,
nasjonale
rapporter, internasjonale anbefalinger,
rammedes
erfaringer,
klinisk
praksis
og
verdimessige
aweininger.
o
r
r
r
.
o
.
o
o
Blant
annet er
veilederen
Mestring, samhørighet
og
håþ
-
Veileder
for
þsykososial
oþþfølgi,ng aed
kriser,
ulykker
og
hatastrofer
(l*2428)
oppdaterL på
bakgrunn
av
ny
kunnskap
og
lovendringer etter
22.
ju1i2011
og
andre hendelser.
Veilederen
ble
lansert
i
2016
og
retter
seg
mot
berørte, pårørende og
etterlatte. Målsettingen
med
veilederen
er
å
bidra
til
å
sikre
en
enhetlig,
likeverdig
og
forsvarlig
psykososial
oppfølging
i
hele
landet, med
forutsigbare
rammerfor
arbeidet og
at den psykososiale
oppfølgingen
gis
en
tydelig
definert
rolle
og
prioritering,
både ved
enkelthendelser
av
begrenset
omfang og
i
en
beredskapssituasjon/katastrofesihrasjon.
Det
blir
spesielt
vektlagt
at;
det må
sikres
tidlis
proaktiv hjelp
i
den
psykososiale
oppfølgingen
for
å
forebygge
og
redusere
krise-/kataskoferelaterte
psykiske
vansker/lidelser
hjelpebehovet
vurderes
individuelt
og
kan
ikke
standardiseres
ut fra
hvilken
rolle
den
enkelte har hatt
i
forbindelse med
en
traumatiserende hendelse
raírmede
personer/famîlierbør fâen
navngitt kontaktperson
som
bidrar
til
kontinuitet
og
trygghet i
oppfølgingen
det må
sikres
helhetlig
og
langvarig oppfølging der
behovene
tilsier
det
behovet
for
kontaktperson
over
tid
bør
vurderes
aktiv
brukermedvirkning
ivareüas
nettverksstøtte
har
stor
betydning
og det
offentlige krisearbeidet
skal
ikke
overta
oppgaver
eller
støttefunksjoner
som
det ordinære
sosiale
nettverket,
selvhjelpsgrupper og støttegrupper
bør
ha
nettverk,/støttepersoner
bør gis
informasjon
og
trygges
sin støtte
til
de rammede
langtídsvirkningene
kan
for
mange være
betydelige
psykososial oppfølging
bør
reguleres i
en samarbeidsavtale
mellom kommune
og
spesialisthelsetjenesten og
i
samarbeidsavtaler med
frivillige
det bør
foreligge
en plan
for
kompetanseutvikling
og
gjennomføring
av
øvelser.
¡
.
.
Ðe
fem
regionale ressurssentrene
om
vold, traumatisk
stress og
selvmordsforebygging
(RVTS)
er
aktive
i
arbeidet med
å
implementere veilederen
opp
mot
$enestene
i
den
enkelte region.
Det
er
i
de senere år
iverksatt
en
rekke kompetansehevingstiltak rettet mot
helse-
og
omsorgstjenestene
og samarbeidende
sektorer.
Eksempelvis
jobber
både RVTSene og
NKVTS
med
tiltak
for
å
heve
generell
og
spesialisert traumekompetanse i
tjenestene.
RVTSene
har
også
utviklet e-læringsverk@
som psykososialberedskap.no
og
mobilapplikasjonen SMART
(SfessMesfingsAktiviteterfor
RobusthetsTrening)
for
psykososiale
kriseteam.
både
rammede
og
hjelpere,
og
kurset
"Når krisen
rammer>
for
Helsedirektoratet
har
et
sterkt fokus
at
senhale myndigheter
og
lokale
ansvarlige
må lede tjenestene
grunnlag
av
oppdatert kunnskap
og stadig søke ny
kunnskap
bakgrunn
av
nye erfaringer.
4/5
REU, Alm.del - 2020-21 - Endeligt svar på spørgsmål 46: Spm. om berigtigelse af besvarelse af 16. juni 2020 af REU alm. del - spørgsmål 1253 (2019-20), om at Justitsministeriet er blevet opmærksom på, at Justitsministeriet ved en fejl har skrevet, at det var politiet, som forestod de omfattende undersøgelser af ejer- og forsikringsforholdene omkring Scandinavian Star, til justitsministeren
2281364_0050.png
Slik kommisjonen
påpeker
har
det skjedd en
utvikling
i
vår forståelse
av
kaumatisering
og
i
hvordan
helsemyndighetene kan
møte
uffordringene
til
berørte mennesker etter en
kat¿strofe. Det må
samlet
sett
være
grunnlag
for
å
hevde
at dagens
kunnskap
og
rutiner
sikrer
en
bedre
langtidsoppfølging
av
berørte
enn
før.
Med vennlig hilsen
Per-lViþAmundsen
Kopi:
Statsministerens
kontor,
Helse- og
omsorgsdepartementet
5/5
REU, Alm.del - 2020-21 - Endeligt svar på spørgsmål 46: Spm. om berigtigelse af besvarelse af 16. juni 2020 af REU alm. del - spørgsmål 1253 (2019-20), om at Justitsministeriet er blevet opmærksom på, at Justitsministeriet ved en fejl har skrevet, at det var politiet, som forestod de omfattende undersøgelser af ejer- og forsikringsforholdene omkring Scandinavian Star, til justitsministeren
2281364_0051.png
Vedlegg 4
"4$
sroRrlNcnr
Næringsminister
Monica Mæland
Næri
ngs-
og
f
iskeridepa
rtementet
Postboks
8090
Dep
0032
oslo
Vår ref.:
Deres ref.:
Dato:
L9.L2.201.7
Vedr. Dokument
18 (2OLô2OL7) Rapportfra
Stort¡ngets gransk¡ngskommisjon
for
brannen
Scandinavian Star
Kontroll-
og
konstitusjonskomiteen
har
for
tiden Dokument 18 (2Ot6-2Ot7
)
Rapport
til
Stortinget
fra
Stortingets granskingskommisjon
for brannen
Scandinavian Star
til
behandling,
jf.
Stortingets
forretningsorden
$
1"4
nr.9
bokstav
f
og
$
18. Til
orienteringfølger vedlagt
kopi av
komiteens
brev
til
regjeringen av
t4.
november
2O!7
ogsvarbrev
fra
justis-
og
beredskapsministeren
av 15. desember 2OL7.
Som
et
ledd i behandlingen
av
saken
ber
komiteen
om svar på hvordan
Næringsdepartementet
har
fulgt
opp
rapportens
påpekninger med
hensyn
til
sjøsikkerhet.
tillegg
ber
komiteen
om svar på hvilke
erfaringer departementet
har
etter brannen
Scandinavian Star, som man nå
har
tatt
lærdom
av,
og hvilke endringer
det
har
førllil.
I
Av
hensyn
til
den videre
fremdrift
i
saken,
ber
komiteen
om svar
innen
15.
januar
2OL8.
Granskingskommisjonens
rapport
med vedlegg
er
tilgiengelig
Stortinget.no.
https://www.stortinEet.nolElobalassets,/pdf/doku
mentserien/2016-2017/dok18-201617.pdf
Med
vennlig
hilsen
Kontroll-
ogl
konstitusjonskom iteen
Dag
Terje Andersen
komitéleder
Vedlegg
Kontroll-
og
konst¡tusjonskomiteen
Stortinget
Postboks
1700
Sentrum
NO-0026
0SLO
Ttf.
23
NO
3137
60
www.stortinget.no
7/7
971
524
960
REU, Alm.del - 2020-21 - Endeligt svar på spørgsmål 46: Spm. om berigtigelse af besvarelse af 16. juni 2020 af REU alm. del - spørgsmål 1253 (2019-20), om at Justitsministeriet er blevet opmærksom på, at Justitsministeriet ved en fejl har skrevet, at det var politiet, som forestod de omfattende undersøgelser af ejer- og forsikringsforholdene omkring Scandinavian Star, til justitsministeren
2281364_0052.png
Vedlegg 5
DET
KONGETIGE
NÆRINGS. OG FISKERIDEPARTEMENT
Næingsministeren
Stortingets kontroll og konstitusjonskomitè
Postboks 1700 Sentrum
0026
oslo
Deres ref
Vår ref
1716537-6
Dato
1
5.
januar
201
8
Vedr. Dokument
18 (2016-2017)
Rapport fra
Stortingets
gransk¡ngskommisjon
for
brannen
Scandinavian
Star
Jeg viser
til
brev
av
19.
desember
2017 fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen
Brannen
om
bord på Scandinavian Star var en dypt
tragisk
hendelse
som
har preget arbeidet
med sikkerhet
til
sjøs
i
etterfølgende
år.
Tragedien har
vært
retningsgivende
for
departementets og Sjøfartsdirektoratets arbeid
i
årene som har
gått.
Det har
vært
gjennomført store endringer i regelverk
for
passasjerskip
i
perioden etter
brannen.
Det
er
bl.a.
redegjort
til
Stortinget om oppfølgingen
i
St. meld. nr. 63 (1991-92)
om
brannulykken
passas.¡'edergen
Scandinavian Starog
iSt.
meld.
nr.28
(1995-96)
Hvorfartøyflyte
kan...
I
den oversendte rapporten
fra
Stortingets granskingskommisjon er
det
i
kap.
19 Oppfølging
av anbefalinger om sjøsikkerhef gitt
en
opplisting av hvordan Schei-kommisjonens
anbefalinger er
fulgt
opp
for så vidt gjelder
sjøsikkerhet.
Rapportens
kap.
19 inneholder
i
det
vesentlige en gjengivelse av Sjøfartsdirektoratets innspill avgitt
3.
april2017.
I
rapporten
fremgår det
henvisninger
til
hvor
i
regelverket anbefalingene er
gjennomført.
Etter mitt
syn
kan det
være
hensiktsmessig med
en
noe mer utdypende beskrivelse av kravene som
er
innført.
Oppfølgingen etter Scandinavian Star-brannen ble i hovedsak gjennomført gjennom
endringer
i
forskrifter
delegert
til
Sjøfartsdirektoratet. Direktoratet er Nærings-
og
fiskeridepartementets
underliggende organ, og har
som
hovedoppgave
å
arbeide for høy
sikkerhet
for
liv, helse, miljø og materielle verdier.
Scandinavian Star-tragedien
viser
hvor katastrofal
en
brann på et skip kan være. Dessverre
er
det
ofte slik
at
regelverksutvikling skjer
i
etterkant av alvorlige hendelser. Ved
å
ta
lærdom
Postadresse: Postboks 8090
Dep
0032 Oslo
Kontoradresse:
Kongens
gate
I
Telefon*
22
24
90 90
Org no.:
912
660
680
REU, Alm.del - 2020-21 - Endeligt svar på spørgsmål 46: Spm. om berigtigelse af besvarelse af 16. juni 2020 af REU alm. del - spørgsmål 1253 (2019-20), om at Justitsministeriet er blevet opmærksom på, at Justitsministeriet ved en fejl har skrevet, at det var politiet, som forestod de omfattende undersøgelser af ejer- og forsikringsforholdene omkring Scandinavian Star, til justitsministeren
2281364_0053.png
av slike hendelser kan det gjennomføres tiltak for å hindre at
noe
tilsvarende
kan
skje
igjen
Schei-kommisjonens anbefalinger kan
i
hovedsak
deles
inn
i
områder som gjelder skipets
konstruksjon, opplæring av besetningen, driften av skipet og myndighetenes
tilsyn
med
skipet. Alle disse områdene er av betydning dersom
et
branntilløp eller annen nødsituasjon
skal kunne håndteres på best mulig
måte.
Scandinavian Star-brannen
viser
at det er særlig
viktig
at et branntilløp oppdages
i
en tidlig
fase
for
å hindre spredning av brannen. Deretter
brannen kunne bekjempes så effektivt
som
mulig.
Her
vil skipets konstruksjon,
valg
av materialer og installering av slukkesystemer
være viktig. Videre må besetningen være trent
til
å kunne håndtere slike situasjoner, både
ved
å
kunne slukke brannen, og ved å kunne bistå passasjerene
for
eksempel ved
evakuering av skipet. Skipets innredning må
være
utformet slik at en eventuell evakuering
kan
skje
raskt og
effektivt.
For redningstjenesten er det
viktig
at det
finnes
korrekt oversikt
over de som er om bord på skipet.
Skipets konstruksjon
På et skip vil det
være
innretninger eller
systemer
hvor brann kan oppstå. For å minimere
konsekvensene av branntilløp, stiller regelverket
i
dag krav
til at
bruk av brennbare materialer
skal
begrenses. På passasjerskip skal alle kledninger, underlag, trekksperrer
og
himlinger
være
av ikke-brennbart materiale. Dersom brennbare materialer benyttes, er det
fastsatt
regler som setter begrensninger for
typer
materialer.
Det er også
vedtatt
regler med
formål
å redusere faren for
tap
av menneskeliv på
grunn
av
røyk og giftige gasser
som
utvikles
ved brann.
Underste dekkskledninger skal, hvis de
brukes
i
rom
i
innredningen, arbeidsrom og kontrollstasjoner,
være
av
godkjent
materiale
som
ikke vil utgjøre en
fare
på grunn
av
rØyk,
giftighet eller eksplosjon
ved
høye
temperaturer.
Dagens regler stiller krav
tilfastmontert
branndeteksjons- og brannalarmanlegg
for
ä
oppdage
røyk
i
arbeidsrom, kontrollstasjoner og rom i innredningen, herunder korridorer,
trapper og
rømningsveier i rom i innredningen. Det stilles også krav
til
selvlukkende
branndører i blant
annet
rømningsveier
og
andre rom med høyeste brannklasse.
Det er
som
hovedregel innført krav
til automatisk sprinkleranlegg
på passasjerskip. Det er
innført krav
til
personlig brannbeskyttelsesutstyr, herunder åndedrettsapparat
for
dem som
skal
drive
brannbekjempelse der antallet er avhengig av skipets størrelse. Det skal
være
nok
brannhydranter
om
bord
til
å nå enhver
del
av skipet med
to
uavhengige
vannstråler,
uansett
hvor
en
brann måtte oppstå.
Ventilasjonsanlegg
om bord har krav
til separering
og manuell/automatisk operasjon
avhengig
av hvilke rom som
skalventileres.
Passasjerskip skal
oppfylle
krav
til universell
utforming og sikkerhet
for
personer med nedsatt
funksjonsevne
med de
tilpasninger som
kreves
for
skipet.
Side
2
REU, Alm.del - 2020-21 - Endeligt svar på spørgsmål 46: Spm. om berigtigelse af besvarelse af 16. juni 2020 af REU alm. del - spørgsmål 1253 (2019-20), om at Justitsministeriet er blevet opmærksom på, at Justitsministeriet ved en fejl har skrevet, at det var politiet, som forestod de omfattende undersøgelser af ejer- og forsikringsforholdene omkring Scandinavian Star, til justitsministeren
2281364_0054.png
Sikkerhetsveiledning
og
språkkrav
Når nye passasjerer kommer om bord skal det gis en sikkerhetsorientering
for
passasjerene
umiddelbart
før
avgang eller umiddelbart etter avgang. Orienteringen skal
gis
på ett eller
flere
språk som det er sannsynlig at passasjerene
forstår.
skip
hvor passasjerer skal
være
om
bord
i
mer
enn 24
timer, skal
mønstring av passasjerene finne sted
før
eller umiddelbart
etter
avgang. Passasjerene
skal
instrueres
i
bruken av redningsvester, og
om
hvordan de skal
forholde
seg
i
en
nødsituasjon.
På passasjerskip og roroferger
i
rutefart på norske havner må personell som skal rettlede
passasjerer i beredskaps- og nødssituasjoner beherske et skandinavisk språk
itillegg
til
engelsk. Dette gjelder uavhengig av skipets flagg.
Ski
pets hovedalarmsystem
Hovedalarmsystem (generalalarm) brukes
til
å kalle passasjerer og besetning
til
mønstringsstasjoner
og
til
å sette
i
gang de tiltak som omfattes av alarminstruksen. Systemet
skal suppleres enten med
et
personvarslingsanlegg eller annet egnet
kommunikasjonsmiddel. Lydanlegg
for
underholdningsformål
skal
bli
slått av automatisk når
hovedalarmsystemet aktiveres. På passasjerskip
skal
systemet kunne høres alle steder der
passasjerer har lov å oppholde
seg,
også på åpne dekk.
Evakuering
Detaljerte krav
til
rømning
fremgår
i
den internasjonale konvensjonen om sikkerhet
for
menneskeliv
til
sjøs (SOLAS). Hovedprinsippet er
at
det
skalfinnes trygge
og tydelig
merkede rømningsveier som
skal
holdes
i
sikker stand
og
fri
for
hindringer. Blindkorridorer
i
passasjerinnredningen
er
ikke
tillatt.
I
tillegg
til
nødbelysning
skal
rømningsveier
være
merket
med belysning eller selvlysende
striper
langs hele rømningsveien. Merkingen skal gjøre det
mulig
for
passasjerene å identifisere rømningsveiene
og
hurtig gjenkjenne
rømningsutgangene. Hvis
det
brukes elektrisk belysning, skal den være forsynt fra
nødkraftkilden.
Operasjonelle krav
Krav om sikkerhetsstyring er en av bærebjelkene
i
skipssikkerhetsloven som
trådte
i kraft
i
2007. Sikkerhetsstyring innebærer at rederiet
skal
identifisere og kontrollere risiko
for
derved
å ivareta
sikkerheten
om
bord.
Det
skal
utarbeides spesifiserte prosedyrer som sikrer at
driften
om bord ivaretar sikkerhet
for
passasjerer, mannskap,
skip
og miljø
ved
normal drift
og i nødsituasjoner. Siden år
2000
har passasjerskip i
internasjonalfart
hatt krav
til
å ha et
sikkerhetsstyringssystem
som
oppfyller kravene
i
"The
lnternational Safety Management
(lSM)
Code".
Schei-kommisjonen
påpeker viktigheten av patruljering
ombordibrannrunder.
Dette er inntatt
som
et separat krav i brannkapitlet
i
SOLAS. Øvelser
skal
planlegges, gjennomføres
og
evalueres jevnlig.
Side
3
REU, Alm.del - 2020-21 - Endeligt svar på spørgsmål 46: Spm. om berigtigelse af besvarelse af 16. juni 2020 af REU alm. del - spørgsmål 1253 (2019-20), om at Justitsministeriet er blevet opmærksom på, at Justitsministeriet ved en fejl har skrevet, at det var politiet, som forestod de omfattende undersøgelser af ejer- og forsikringsforholdene omkring Scandinavian Star, til justitsministeren
2281364_0055.png
Det er viktig
for
skipsfører og redningsledelse å ha kontroll med hvor mange personer som
til
enhver
tid
befinner seg om bord. Schei-kommisjonen påpekte også dette,
og
krav om telling
og
registrering av passasjerer
er
tatt
inn
i
SOLAS.
Opplæring
av
mannskap
Sjøfolkenes kompetanse er svært
viktig.
Kravene
til
sjøfolk er oppdatert
gjennom
bl.a.
flere endringer
i
konvensjonen om normer
for
opplæring, sertifikater og vakthold
for
sjøfolk
(STCW-konvensjonen). Det
er
fastsatt krav til godkjenning av alle utdannings-
og
opplæringsinstitusjoner. Grunnleggende sikkerhetsopplæring
for
alle sjøfolk og videregående
sikkerhetsopplæring for offiserer er innført og skal vedlikeholdes gjennom oppdateringskurs
hvert 5 år. Det
er
minstekrav
til
opplæring i medisinsk førstehjelp og medisinsk behandling.
Kompetansen vedlikeholdes gjennom regelmessige øvelser og dokumenteres gjennom
skipets sikkerhetsstyringssystem (lSM system).
Tilsyn
Sjøfartsdirektoratet fører
flaggstatskontroll med
norske skip og gjennomfører ellers
havnestatskontroll (stikkprøvekontroller) med utenlandske skip som anløper norske havner.
Schei-kommisjonens anbefaling om å gjennomføre kontroller med passasjerskip som
skalgå
i
rute mellom skandinaviske havner tør
de settes
inn i rutetrafikk er gjennomført gjennom
vertstatskontrollforskriften.
Paris MoU er
et
regionalt havnestatssamarbeid i Europa med Canada
og
Russland.
Kontrollregimet er lagt om og etablerer
et
harmonisert risikobasert system med felles
informasjonsdatabase om skipenes
tilstand.
Statistikkene
viser
at en aktiv havnestatskontroll
under Paris MoU-samarbeidet medfører
stadig
høyere standard på
skip
i norske farvann.
Det er også innført krav til
ferdsskriver
(voyage data recorder)
om
bord
for
å bistå
undersøkelsesteam etter hendelser.
Lovgivning
Gjennomgangen ovenfor illustrerer at
det basert
på erfaringer og ny kunnskap
etter
Scandinavian Star-brannen og andre
alvorlige
hendelser har skjedd en omfattende
regelverksutvikling
siden
1990.
I
tillegg
vil
jeg
trekke
frem
at de
to
hovedlovene som
regulerer sikkerhet
til
sjøs er
nye.
Sjødyktighetsloven
av
1903 ble
erstattet
av en moderne
tilsynslov i 2007,
skipssikkerhetsloven.
Lovens
formål
er at den
skaltrygge
liv, helse, miljø
og
materielle
verdier
ved
å legge
til
rette for god
skipssikkerhet
og
sikkerhetsstyring.
Loven baserer seg
internkontrollmetodikk og
den
regulerer sikkerhetsmessige
forhold
på skip og
omfatter
teknisk
og operativ
sikkerhet,
personlig
sikkerhet
og miljømessig
sikkerhet.
Loven
innfører
i
tillegg et
nytt administrativt sanksjonssystem
ved
overtredelse av lovens bestemmelser.
Dette har som
formål
å sikre overholdelse av
sikkerhets-
og miljøbestemmelsene, og at det
er
reell risiko
for
sanksjoner
ved
regelbrudd.
Side 4
REU, Alm.del - 2020-21 - Endeligt svar på spørgsmål 46: Spm. om berigtigelse af besvarelse af 16. juni 2020 af REU alm. del - spørgsmål 1253 (2019-20), om at Justitsministeriet er blevet opmærksom på, at Justitsministeriet ved en fejl har skrevet, at det var politiet, som forestod de omfattende undersøgelser af ejer- og forsikringsforholdene omkring Scandinavian Star, til justitsministeren
2281364_0056.png
I
2013
trådte skipsarbeidsloven
i
kraft. Den erstattet sjømannsloven
av
1975 og er den
største
reformen
for
norske sjøfolk
siden
1975. Gode leve- og arbeidsvilkår for
sjøfolk
har
stor
betydning
for
sikkerheten
til
sjøs.
til
regelverket knyttet
til
sikkerhet
for
passasjerskip ønsker
jeg
å kommentere Schei-
kommisjonens anbefaling om sikring av skadelidtes erstatningskrav
kap.
13.3.10. punkt
4.
Kommisjonen mente
at
det
var
behov for å se nærmere på regler og forsikringsordninger
for
passasjerer og etterlatte. Det er gjennomført regler om dette
i
sjølovens
kap.
15
som
bygger
på internasjonalt regelverk (Gjennomføring
av
2002
Athen-konvensjonen og
Athen-
forordningen).
Sjøloven
kap.
15
sorterer under Justis-
og
beredskapsministerens
ansvarsområde.
Hovedregelen
for
passasjeransvaret er ansvar uten skyld for transportøren
og en forsikringsplikt for skipets eier kombinert med
at
forsikringsselskapet
kan saksøkes
direkte.
Disse endringene er en vesentlig
forbedring
av skadelidtes stilling.
I
tillegg
Avslutningsvis
viljeg
understreke at myndighetenes arbeid
for
økt sikkerhet
til
sjøs pågår
kontinuerlig både nasjonalt
og
internasjonalt. Det er et mål
at
vi
ikke kun
skalta
lærdom av
tragiske
hendelser, men at regelverket
skalforhindre
at branner og ulykker skjer.
Med hilsen
t
Monica Mæland
Kopi: Statsministerens kontor
Justis- og beredskapsministeren
Side
5
REU, Alm.del - 2020-21 - Endeligt svar på spørgsmål 46: Spm. om berigtigelse af besvarelse af 16. juni 2020 af REU alm. del - spørgsmål 1253 (2019-20), om at Justitsministeriet er blevet opmærksom på, at Justitsministeriet ved en fejl har skrevet, at det var politiet, som forestod de omfattende undersøgelser af ejer- og forsikringsforholdene omkring Scandinavian Star, til justitsministeren REU, Alm.del - 2020-21 - Endeligt svar på spørgsmål 46: Spm. om berigtigelse af besvarelse af 16. juni 2020 af REU alm. del - spørgsmål 1253 (2019-20), om at Justitsministeriet er blevet opmærksom på, at Justitsministeriet ved en fejl har skrevet, at det var politiet, som forestod de omfattende undersøgelser af ejer- og forsikringsforholdene omkring Scandinavian Star, til justitsministeren REU, Alm.del - 2020-21 - Endeligt svar på spørgsmål 46: Spm. om berigtigelse af besvarelse af 16. juni 2020 af REU alm. del - spørgsmål 1253 (2019-20), om at Justitsministeriet er blevet opmærksom på, at Justitsministeriet ved en fejl har skrevet, at det var politiet, som forestod de omfattende undersøgelser af ejer- og forsikringsforholdene omkring Scandinavian Star, til justitsministeren REU, Alm.del - 2020-21 - Endeligt svar på spørgsmål 46: Spm. om berigtigelse af besvarelse af 16. juni 2020 af REU alm. del - spørgsmål 1253 (2019-20), om at Justitsministeriet er blevet opmærksom på, at Justitsministeriet ved en fejl har skrevet, at det var politiet, som forestod de omfattende undersøgelser af ejer- og forsikringsforholdene omkring Scandinavian Star, til justitsministeren
2281364_0060.png