Felles interpellasjon/spørsmål i de nordiske parlamenter
Nordisk Råd har i flere år hatt antibiotika- resistens på dagsorden.
Helt siden Bo Könberg la frem sin gjennomgang av det nordiske
helsesamarbeidet for de nordiske helseministrene i 2014. Det aller
første rådet han gav var at de nordiske landene måtte styrke sin
innsats mot en stigende antibiotikaresistens. Nå er det viktigere enn
noen gang med et tettere nordisk helsesamarbeid. Pandemien med
Covid-19 har vist oss hvor sårbare vi er, når vi utsettes for alvorlige
pandemier.
I Nordisk ministerråds handlingsplan for 2021-2024
”Norde so
världe s est håll ara o h i tegrerade regio ”, er i ovasjo i helse,
og velferd, og bekjempelse av antibiotikaresistens nevnt som viktige
fokusområder. Behovet for kunnskapsutveksling, forskning och
nytenkning understrekes.
Norden, med sine 27 mill innbyggere, har de beste forutsetninger når
det gjelder forskning, utvikling og produksjon av nye medisiner og
vaksiner. Våre land har kompetente fagmiljø, gode helseregistre og
god økonomi. Det handler om politisk vilje.
Pandemien har vist hvor viktig det er å bekjempe
antibiotikaresistente bakterier. Mange som har blitt syke av Covid 19
viruset får følgesykdommer, som for eksempel lungebetennelse. Da
er antibiotika livsviktig!
Antibiotika- resistens blir kalt «helsevesenets klimakrise». I følge
WHO, dør minst 700 000 mennesker hvert år av sykdom som er
motstandsdyktig mot antibiotika. Hvis det ikke utvikles nye typer
antibiotika, og hvis antibiotika- resistensen øker, vil dette tallet øke
dramatisk. Det er en «stille pandemi», som kan få mye større følger
enn Covid-19.
Det er viktig å være i forkant av nye pandemier og helsekriser. Det
må lages risikovurderinger og planer. Tettere nordisk samarbeid og
en felles nordisk handlingsplan bør være et slikt tiltak.