UNU, Alm.del - 2018-19 (1. samling) - Endeligt svar på spørgsmål 43: Spm. om at redegøre for de seneste 10 års nordisk forskning om karakterernes betydning for elevernes motivation, til undervisningsministeren

Undervisningsudvalget 2018-19 (1. samling)
UNU Alm.del
Offentligt

Undervisningsudvalget

Christiansborg

Ministeren

Frederiksholms Kanal 21

1220 København K

Tlf.: 32 92 50 00

E-mail: [email protected]

www.uvm.dk

CVR-nr.: 20453044

Svar på spørgsmål 43 (Alm. del):

I brev af 7. november 2018 har udvalget stillet mig følgende spørgsmål:

Spørgsmål 43:

”Vil

ministeren i forlængelse af samråd om karakterer og præstationskul-

tur i gymnasiet, jf. UNU alm. del

–

samrådsspm E–G redegøre for de

seneste 10 års nordisk forskning om karakterernes betydning for elever-

nes motivation?”

Svar:

I nedenstående bilag opgøres udvalgte forskningsresultater om karakte-

rers betydning for motivation fra hhv. Danmark, Norge og Sverige fra

perioden 2008-2018. Undervisningsministeriet har ikke haft mulighed for

at udarbejde et udtømmende litteraturstudie af de seneste 10 års nordiske

forskning om karakterers betydning for elevers motivation.

5. december 20188

Sagsnr.: 18/14631

Med venlig hilsen

Merete Riisager

UNU, Alm.del - 2018-19 (1. samling) - Endeligt svar på spørgsmål 43: Spm. om at redegøre for de seneste 10 års nordisk forskning om karakterernes betydning for elevernes motivation, til undervisningsministeren

Bilag

Danmark

Årstal

2018

Forfatter

Katznelson, N. og

Louw, A. V. Aalborg

Universitetsforlag.

Ungdomsliv.

Titel

”Karakterbogen –

karakterer, læring og

elevstrategier i en

præstationskultur.”

Kort resumé

Fra konklusion (s. 93):

”Undersøgelsen peger på en ubalance mellem en

præstationskultur og en mestringskultur i dele af

ungdomsuddannelserne. (…)

I analyserne af hhx

og stx-elevernes måder at deltage i undervisningen

på, kan eleverne siges at være bærere af både en

offensiv og en defensiv præstationsorientering.

Det vil sige, at eleverne på den ene side oplever

(gode) karakterer som motiverende, og at karakte-

rerne kan få dem til at gøre sig umage, skabe auto-

ritet omkring læreren og seriøsitet omkring skolen

og undervisningen. Omvendt fører de defensive

dimensioner af karaktergivningen også til oplevel-

se af pres, og eleverne mister lysten til opgaven

eller skolen, når karaktererne ikke opleves som

gode. De defensive dimensioner bidrager altså til

at mindske elevernes motivation og skabe demoti-

vation i forhold til skolen.”

Eleverne anstrenger sig konstant for at præstere

bedst muligt, fordi karakterer er afgørende for

deres fremtid, videre uddannelse, karriere og suc-

ces i livet. Kampen for høje karakterer skaber

konkurrence både fagligt og socialt: der kæmpes i

klasserne om at blive bemærket som dygtige af

lærerne, der bedømmer og tildeler karakterer.

Resume (s. 12-13):

Eleverne bruger karakterer som et pejlemærke for fagligt

niveau

Karakterer fungerer på flere måder som et pejle-

mærke for eleverne i gymnasiet. For det første kan

karakterer i 1. g være med til at spore de nye gym-

nasieelever ind på, hvordan niveauet og kravene

ændrer sig fra grundskolen til gymnasiet. For det

andet bruger eleverne løbende karakterer, fx i

forbindelse med afleveringer eller i form af stand-

punktskarakterer, som indikator for deres faglige

niveau i de enkelte fag og for, om de er på rette

vej. For det tredje giver karakterer eleverne en

indikator for, hvilke muligheder for videre uddan-

nelse de har. Nogle elever justerer deres indsats i

gymnasiet efter, hvilket karaktergennemsnit de

behøver for at blive optaget på deres drømmeud-

2017

Nielsen A. og La-

germann, L. DPU,

Aarhus Universitet.

2016

EVA. Danmarks

Evalueringsinstitut.

”Stress i gymnasiet –

hvad der stresser

gymnasieelever og

hvordan forebyggelse

og behandling virker

med ’Åben og Rolig

for Unge’”

“Karaktergivning i

gymnasiet - En un-

dersøgelse af, hvor-

dan lærere giver ka-

rakterer, og hvordan

karakterer påvirker

elevers tilgang til

læring.” Danmarks

Evalueringsinstitut.

dannelse.

Tre forskellige tilgange til karakterer blandt eleverne

Eleverne har meget forskellige tilgange til karakte-

rer, og der er betydelig forskel på, hvor meget eller

hvor lidt karakterer fylder for dem i deres daglige

skolegang. De interviewede lærere og elever be-

skriver samlet set tre typer af tilgange blandt ele-

verne: en interesseorienteret tilgang, en karakter-

orienteret tilgang og en karakterdistanceret tilgang:

Den karakterorienterede elev har karakterer

som hovedfokus i gymnasiet og arbejder stra-

tegisk på at få høje karakterer.

Den interesseorienterede elev har primært

fokus på de fag, han eller hun interesserer sig

for, og ser ikke karakterer som det primære

mål.

Den karakterdistancerede elev får typisk lave

karakterer og beskytter sig mod nederlag ved

at signalere distance og afstandstagen til skole-

arbejdet.

Alle tre tilgange er til stede i gymnasiet i dag, men

det er forskelligt fra skole til skole og fra klasse til

klasse, hvor meget karakterer fylder for eleverne.

Nogle elever peger på, at et stort fokus på karakte-

rer i undervisningen og blandt klassekammerater-

ne kan betyde, at man som elev kan blive presset

væk fra en interesseorienteret tilgang og i retning

af enten en karakterorienteret eller en karakterdi-

stanceret tilgang.

Karakterer har betydning for elevernes tilgang til læring

Lærere og elever i undersøgelsen er enige om, at

karakterer i forskellig udstrækning kan have be-

tydning for læringskulturen. Nogle lærere og ele-

ver beskriver, at karakterer kan have en positiv

effekt ved at understøtte en målrettet og seriøs

tilgang til læring, fordi karakterer kan bruges af

læreren til at signalere, at undervisningen er vigtig.

For andre lærere og elever i undersøgelsen fylder

det mere, at et stort karakterfokus kan have en

række uhensigtsmæssige konsekvenser for elever-

nes tilgang til læring.

Lærere og elever peger på, at karakterer for nogle

elever kan skabe en cost-benefit-tilgang til læring,

hvor eleverne tilrettelægger deres indsats i fagene

ud fra en overvejelse om, hvordan de kan få mest

ud af det karaktermæssigt

–

og ikke nødvendigvis

lære mest. Præstation og læring behøver ikke at

2015

Ulriksen, L. og An-

dersen, H

”Hvad sker der med

vores uddannelser?

–

Læringsmæssige kon-

sekvenser af karakte-

rer”

være hinandens modsætninger. Men eleverne op-

lever selv, at karakterer kan betyde, at de bliver

snævert fokuserede på at præstere og demonstrere

evner frem for på at lære og tilegne sig nye kom-

petencer. Det kan medføre, at de koncentrerer sig

om lige præcis det, der skal til for at få en god

karakter, frem for at arbejde med forskellige kom-

petencer og en bredere nysgerrighed i faget.

I denne artikel analyseres effekterne af karakterer

og karaktergennemsnit som optagelseskrav til de

gymnasiale og de videregående uddannelser.

En stigende fokusering på karakterer viser sig at

have omfattende læringsmæssige konsekvenser.

Norge

Årstal

2016

Forfatter

Krogstad, H. Ma-

steroppgave i pe-

dagogikk. Det ut-

danningsvitenska-

pelige fakultet.

Universitetet i

Oslo.

Titel

”Karakterskalaen og

fremragende prestasjo-

ner. En litteraturstudie

og sammenlignende

analyse av karakterska-

laen i Norge og Neder-

land”

Kort resumé/link

https://www.duo.uio.no/handle/10852/52205

Hovedkonklusjoner:

Studien viser at det er utfordringer knyttet til for-

ståelsen av fenomenet uttrykt begavelse, og da

også fremragende prestasjoner, hovedsakelig fordi

begavelse kan opptre innen ulike fagområder, som

det er vanskelig å måle, vurdere og identifisere på

samme måte og i samme grad av presisjon, noe

som påvirker hvordan nivå og begavelsens inn-

hold konkretiseres. Dette kan belyse hvorfor det

er problematisk å komme til enighet innen fagfel-

tet. Begrepsmessig kobler nivå- og skalatematik-

ken begavelsesfeltet og karakterskalaen. Den

sammenlignende analysen viser at på grunn av ulik

utforming og bruk, så muliggjør den 10-delte ne-

derlandske karakterskalaen i større grad artikule-

ring av fremragende prestasjoner i et mer avgren-

set nivå, enn den 6-delte norske karakterskalaen

hvor et bredere spekter av gode prestasjoner in-

kluderes, men at de to karakterskalaene benytter

relativt lik verbal beskrivelse av toppnivå. Det er

relevant å peke på at den nederlandske skalaen

følger et mindre sømløst nivåspekter, og skalaen

på 10 trinn bidrar til å skille seg tydelig fra 6-

trinnsskalaen som benyttes i flere land og syste-

mer. Fremragende prestasjoner uttrykkes med

andre ord ikke tydelig i en egen kategori, slik ka-

rakterskalaen er utformet og brukes i dagens Nor-

ge. Fremragende prestasjoner tildeles i likhet med

prestasjoner som har svart på hva oppgaven har

2012

Richardson, M.,

Abraham, C., &

Bond, R

“Psychological correla-

tes of university stu-

dents' academic per-

formance: A systematic

review and meta-

analysis.”

Psychological

Bulletin, 138(2),

353-

387.

bedt om, men ikke nødvendigvis kan betegnes

fremragende, også karakteren 6/A. Dagens utfor-

ming av karakterskalaen muliggjør ikke at kun

fremragende prestasjoner bevilges toppkarakteren,

uten å rokkere om på bruken av karakterskalaen,

og da skyve andre prestasjoner karaktermessig

nedover på skalaen.

http://psycnet.apa.org/record/2012-04281-001

Abstract:

A review of 13 years of research into antecedents

of university students' grade point average (GPA)

scores generated the following: a comprehensive,

conceptual map of known correlates of tertiary

GPA; assessment of the magnitude of average,

weighted correlations with GPA; and tests of mul-

tivariate models of GPA correlates within and

across research domains. A systematic search of

PsycINFO and Web of Knowledge databases

between 1997 and 2010 identified 7,167 English-

language articles yielding 241 data sets, which

reported on 50 conceptually distinct correlates of

GPA, including 3 demographic factors and 5 tra-

ditional measures of cognitive capacity or prior

academic performance. In addition, 42 non-

intellective constructs were identified from 5 con-

ceptually overlapping but distinct research do-

mains: (a) personality traits, (b) motivational fac-

tors, (c) self-regulatory learning strategies, (d) stu-

dents' approaches to learning, and (e) psychosocial

contextual influences. We retrieved 1,105 inde-

pendent correlations and analyzed data using hy-

pothesis-driven, random-effects meta-analyses.

Significant average, weighted correlations were

found for 41 of 50 measures. Univariate analyses

revealed that demographic and psychosocial con-

textual factors generated, at best, small correlati-

ons with GPA. Medium-sized correlations were

observed for high school GPA, SAT, ACT, and A

level scores. Three non-intellective constructs also

showed medium-sized correlations with GPA:

academic self-efficacy, grade goal, and effort regu-

lation. A large correlation was observed for per-

formance self-efficacy, which was the strongest

correlate (of 50 measures) followed by high school

GPA, ACT, and grade goal. Implications for futu-

re research, student assessment, and intervention

design are discussed. (PsycINFO Database Record

2008

Bonesrønning, H

“The

Effect of Gra-

ding Practices on Gen-

der Differences in

Academic Performan-

ce”

Fra abstract:

First, it is shown that girls are exposed to easier

grading than boys. Thereafter, evidence is provi-

ded that both boys and girls are negatively af-

fected when the teacher practises easy grading.

Some exploratory analyses that make use of in-

formation about the students' school motivations

are provided to make sense of these findings.

Sverige

Årstal

2015

Forfatter

Lundahl C. m.fl

Delrapport från

SKOLFORSK-

projekt. Swedish

Research Council.

Titel

”Betygens Geografi –

forskning om betyg

och summativa

bedömningar i Sverige

och internationellt”

Kort resumé/link

http://www.diva-

por-

tal.org/smash/get/diva2:811676/FULLTEXT01.

pdf

Fra abstract:

Based on what we found in our overview, we have

some recommendations. There are clear results,

which at least should lead to caution about further

lowering of the age when pupils meet their first

grades. It is also important that the Swedish cur-

rent grading system is better evaluated in relation

to different teachers, subjects and groups of pu-

pils. Grades do not work the same for everyone. It

is also important to consider how we evaluate

students' performance and whether it is possible

to combine more models with each other, so that

we can get better data of for example "value ad-

ded" character, and to be able to follow the deve-

lopment of knowledge over time. Our study also

shows on several different levels of difficulties in

the translation of research findings and informati-

on on education between different countries and

contexts. We suggest that teachers' autonomy in

assessment systems, no matter what they look like,

is perhaps the most important factor for them to

work in purpose of support learning and deve-

lopment, at all levels. Therefore, it is also of great

importance, not only for the government to pay

attention to voice of teachers, but to provide

teachers with the possibility to obtain further

training on grading and assessment. Equally im-

portant, this aspect of teaching should be an even

more marked feature of teacher education.

Lärares bedömningspraktik har visat sig vara ett

kraftfullt verktyg för att påverka hur väl elever

2015

Klapp, A.

Göte-

borgs universitet.

”Bedömning, betyg

och lärande”

Utbildningsve-

tenskapliga fakulte-

ten. Institutionen

för pedagogik och

specialpedagogik.

lyckas i skolan. I bästa fall kan den leda till ett ökat

lärande och bättre prestationer hos elever

–

värsta fall till minskat lärande och sämre prestatio-

ner. Hur elever bedöms i skolan påverkar deras

syn på sig själva, deras självkänsla, hälsa och livs-

val. Eftersom betyg i Sverige används som in-

strument för urval till vidare utbildning har de stor

betydelse för elevernas framtida liv.

”The effect of being

graded on later achie-

vement: evidence

from 13-year olds in

Swedish compulsory

school.”

https://www.researchgate.net/publication/26516

7249_The_effect_of_being_graded_on_later_achi

evement_evidence_from_13-

year_olds_in_Swedish_compulsory_school

Abstract:

The purpose of the study was to investigate how

grading of students in primary school affected

achievement measured by grades one year later,

and how the effect varied as a function of cogniti-

ve ability, gender and socio-economic status. The

data derive from The Evaluation Through Follow

Up longitudinal project. Through a national curri-

culum change one group of students received

grades and one group of students did not receive

grades in the 6th Grade, while both groups of

students received grades in the 7th Grade. A qua-

si-experimental design was thus created, with two

comparable groups of students. The subjects were

8558 students born in 1967. Several multiple re-

gression models were fitted to the data. The re-

sults showed no main effects of grading on sub-

sequent achievement, but there were important

differential effects: graded students with low cog-

nitive ability received lower subsequent grades.

The results also showed interaction effects bet-

ween gender and grading and between gender and

cognitive ability.

https://gupea.ub.gu.se/handle/2077/18673

Fra abstract:

The results showed that grades are multidimensi-

onal and a structure was found that separated the

variance in grades into subject-specific dimensions

in Swedish, English and mathematics, and into a

single common grade dimension. At both the

individual and school levels, the largest part of the

variance in grades was due to achievement in the

different subject areas, measured by the national

tests. At both levels, the common grade dimensi-

on cut across the three subject grades, which sug-

2014

Klapp, A. Depart-

ment of Education

and Special Educa-

tion, University of

Gothenburg.

2008

Lekholm, A. Göte-

borg: Acta Universi-

tatis Gothoburgen-

sis

”Grades and grade

assignment: effects of

student and school

characteristics”

gests that grades are influenced by factors other

than just cognitive abilities. Gender differences

were discovered in the Swedish, English and

common grade dimensions, with girls having a

higher value on these three dimensions at the

individual level. Analyses of mediating relations

showed that student motivation fully explained the

gender differences in the English and common

grade dimensions and a major part of the variance

in the Swedish dimension. Thus, one explanation

why girls receive higher grades is that they have a

higher motivation for schoolwork and learning.

The results also showed a strong positive relation

between parental education and the Swedish, Eng-

lish and mathematics dimensions, whereas at the

school level there was a negative relation between

parental education and the common grade dimen-

sion. The substantial negative relation between

parental education and the common grade dimen-

sion may be due to compensatory grading prac-

tices where schools with a large proportion of

students with less well-educated parents have a

higher value on this dimension. School level analy-

ses showed that some school characteristics relate

highly to grades but, when controlling for parental

education, all the relations decreased and, in most

cases, became non-significant. A strong positive

effect of independently-operated schools on gra-

des was shown to be primarily due to indepen-

dently-operated schools having students with a

higher level of parental education.