MOF, Alm.del - 2018-19 (1. samling) - Endeligt svar på spørgsmål 152: Spm. om, hvor meget kviksølv der årligt graves op ved den danske olie-og gasproduktion, miljø- og fødevareministeren

Miljø- og Fødevareudvalget 2018-19 (1. samling)
MOF Alm.del
Offentligt

Original versjon

– Norsk olje og gass

Anbefalte retningslinjer for

identifisering, vurdering, kontroll og

oppfølging av kvikksølveksponering

MOF, Alm.del - 2018-19 (1. samling) - Endeligt svar på spørgsmål 152: Spm. om, hvor meget kviksølv der årligt graves op ved den danske olie-og gasproduktion, miljø- og fødevareministeren

Norsk olje og gass, Anbefalte retningslinjer for identifisering, vurdering, kontroll og oppfølging av

kvikksølveksponering

Nr: 132

Etablert: 10.09.2012

Revisjons nr.: 1

Rev.dato: 20.09.16

Side: 2

FORORD

Denne retningslinjen er revidert basert på erfaringer med bruk av retningslinjen i

bransjen. Tilstedeværelse av kvikksølv har vist seg å være mer omfattende enn det

en la til grunn da den første retningslinjen ble utgitt i 2012. Retningslinjer er

oppdatert med hensyn til endringer i forskrifter, samt inkludert ny kunnskap fra

IPIECA og britiske IKIMP. Videre er det inkludert beste praksis for kartlegging av

kvikksølv i hydrokarbon/prosesstrømmer inn og ut av installasjoner/anlegg.

I revisjon 1 har arbeidsgruppen bestått av medlemmer fra følgende selskap:



Statoil

Norske Shell

med bidrag fra arbeidsmøte med utvidet gruppe:



ConocoPhillips

ENGIE E&P Norge

ENI

Lundin

Denne retningslinjen er anbefalt av Norsk olje og gass´ fagnettverk for yrkeshygiene,

av fagnettverk for helse og arbeidsmiljø, og av Norsk olje og gass´ HSE Managers

Forum og av

Norsk olje og gass’ driftsutvalg. Videre er den godkjent

administrerende direktør.

Ansvarlig fagsjef i Norsk olje og gass er fagsjef HMS som kan kontaktes via Norsk olje

og gass´ sentralbord +47 51 84 65 00.

Denne retningslinjen er utviklet med bred bransjedeltagelse fra interesserte parter i

den norske petroleumsindustrien og eies av den norske petroleumsindustrien

representert av Norsk olje og gass. Administrasjonen er lagt til Norsk olje og gass.

Norsk olje og gass

Vassbotnen 1, 4313 Sandnes

Postboks 8065

4068 Stavanger

Telefon: + 47 51 84 65 00

Telefaks: + 47 51 84 65 01

Hjemmeside:

www.norskoljeoggass.no

E-post: [email protected]

MOF, Alm.del - 2018-19 (1. samling) - Endeligt svar på spørgsmål 152: Spm. om, hvor meget kviksølv der årligt graves op ved den danske olie-og gasproduktion, miljø- og fødevareministeren

Norsk olje og gass, Anbefalte retningslinjer for identifisering, vurdering, kontroll og oppfølging av

kvikksølveksponering

Nr: 132

Etablert: 10.09.2012

Revisjons nr.: 1

Rev.dato: 20.09.16

Side: 3

INNHOLD

FORORD .................................................................................................................................. 2

INNHOLD ................................................................................................................................ 3

1 INNLEDNING.................................................................................................................... 4

1.1 Formål ........................................................................................................................................ 4

1.2 Regelverk og grenseverdier .............................................................................................. 4

1.3 Terminologi og definisjoner .............................................................................................. 5

1.4 Referanser ................................................................................................................................ 5

1.5 Endringer i denne revisjonen ........................................................................................... 6

2 KVIKKSØLV I PETROLEUMSINDUSTRIEN .......................................................... 7

2.1 Estimert omfang av kvikksølv .......................................................................................... 7

2.2 Former av kvikksølv ............................................................................................................. 8

2.2.1 Metallisk kvikksølv ........................................................................................................... 8

2.2.2 Kvikksølvsulfid ................................................................................................................... 9

2.3 Fysikalske egenskaper...................................................................................................... 10

2.4 Opptak og helsefare ........................................................................................................... 10

3 RISIKOVURDERING .....................................................................................................12

3.1 Tilstedeværelse av kvikksølv på installasjonen ..................................................... 12

3.2 Prøvetaking av inn- og utstrømmer ............................................................................ 13

3.3 Kategorisering av utstyr .................................................................................................. 14

3.3.1 Kategorisering av utstyr

–

oppstrøm ...................................................................... 14

3.3.2 Kategorisering av utstyr

–

nedstrøm ...................................................................... 15

3.4 Arbeidsaktiviteter med risiko for kvikksølveksponering................................... 15

3.5 Risikoutsatte grupper ....................................................................................................... 16

3.6 Yrkeshygieniske målinger ............................................................................................... 17

3.6.1 Målestrategi ...................................................................................................................... 17

3.6.2 Måling i arbeidsatmosfæren ...................................................................................... 17

3.6.3 Biologiske eksponeringsmålinger............................................................................ 18

4 RISIKOKONTROLL .......................................................................................................19

4.1 Design ..................................................................................................................................... 19

4.2 Prosedyrer / Verneinstruks ........................................................................................... 19

4.3 Vedlikeholdsstans og rivingsaktiviteter .................................................................... 20

4.4 Informasjon og opplæring .............................................................................................. 20

4.5 Personlig verneutstyr ....................................................................................................... 20

4.6 Eksponeringsovervåkning .............................................................................................. 21

4.7 Helseovervåkning ............................................................................................................... 21

Vedlegg A: Oversikt over endringer i denne revisjonen .......................................................... 22

Vedlegg B: Kvikksølvinnhold i internasjonale råoljeessay ..................................................... 25

Vedlegg C: Beregningseksempel - årlig akkumulering av kvikksølv .................................. 26

Vedlegg D: Eksempel på kvikksølvforurensede system

–

oppstrøm .................................. 28

Vedlegg E: Tre eksempler på kvikksølvforurensede system

–

oppstrøm ........................ 29

Vedlegg F: Beregningseksempel

–

kvikksølveksponering ...................................................... 32

Vedlegg G: Skjema - registrering av måledata direktevisende instrument...................... 34

Vedlegg H: Eksempel på verneinstruks ......................................................................................... 36

MOF, Alm.del - 2018-19 (1. samling) - Endeligt svar på spørgsmål 152: Spm. om, hvor meget kviksølv der årligt graves op ved den danske olie-og gasproduktion, miljø- og fødevareministeren

Norsk olje og gass, Anbefalte retningslinjer for identifisering, vurdering, kontroll og oppfølging av

kvikksølveksponering

Nr: 132

Etablert: 10.09.2012

Revisjons nr.: 1

Rev.dato: 20.09.16

Side: 4

1 INNLEDNING

1.1 Formål

Denne retningslinjen er laget for å støtte virksomhetene i arbeidet med å redusere

risikoen for kvikksølveksponering i petroleumsindustrien. Retningslinjen anbefaler

strategi og gjennomføring av identifisering, vurdering, kontroll og oppfølging av

kvikksølveksponering ved håndtering og prosessering av råolje, kondensat og

naturgass.

Denne retningslinjen omhandler arbeidsmiljø- og helseutfordringer knyttet til arbeid

på produksjonsinnretninger og på raffinerier i Norge. Yrkeshygieniske målinger

presenteres, og det gis beste praksis for prøvetaking av kvikksølv i hydrokarbon /

prosess strømmer inn/ut. Retningslinjen går ikke inn på andre problemstillinger

knyttet til anleggsintegritet, utslipp til ytre miljø eller videre bearbeiding og

håndtering av avfall og utstyr fra olje- og gassproduksjon ut over kort å nevne disse.

For håndtering av avfall vises det til Norsk olje og gass anbefalte retningslinjer for

avfallsstyring i offshorevirksomheten, nr. 093.

Alle virksomheter må identifisere hvor kvikksølveksponering kan skje. Risikoen må

vurderes av kompetent personell og tiltak (barrierer) for å redusere og kontrollere

risikoen må settes i verk. Kvaliteten på disse barrierene må jevnlig kontrolleres.

Nødvendig informasjon og opplæring må gis.

1.2 Regelverk og grenseverdier

Arbeidsgiver har plikt etter Arbeidsmiljøloven til å sikre et fullt forsvarlig

arbeidsmiljø. Forskrift om utførelse av arbeid pålegger arbeidsgiver å forhindre at

ansatte eksponeres for helsefarlige stoffer gjennom risikovurdering (§3.1), målinger

(§3.2) og tiltak (§3.8). Der forebygging av eksponering ikke er praktisk mulig, skal

arbeidsgiver redusere omfanget så mye som praktisk mulig. Når eksponeringskrav er

oppnådd, kan ALARP prinsippet brukes for å redusere eksponering ytterligere.

Tiltak som eliminerer eksponeringen skal velges foran tekniske tiltak som reduserer

eksponering, og foran operasjonelle tiltak som reduserer eksponeringen. Bruk av

egnet personlig verneutstyr skal anses som midlertidige tiltak.

For kvikksølv og kvikksølvforbindelser (beregnet som Hg) gjelder følgende:



Grenseverdi 8 timers arbeidsdag:

0,02 mg/m

(20 µg/m

)



Grenseverdi 12 timers arbeidsdag: 0,012 mg/m

(12 µg/m

)

På grunn av kvikksølvs bioakkumulerende egenskaper anbefales det ikke en

korttidsnorm.

Biologisk grenseverdi i urin er satt til 30 µg Hg/g kreatinin.

MOF, Alm.del - 2018-19 (1. samling) - Endeligt svar på spørgsmål 152: Spm. om, hvor meget kviksølv der årligt graves op ved den danske olie-og gasproduktion, miljø- og fødevareministeren

Norsk olje og gass, Anbefalte retningslinjer for identifisering, vurdering, kontroll og oppfølging av

kvikksølveksponering

Nr: 132

Etablert: 10.09.2012

Revisjons nr.: 1

Rev.dato: 20.09.16

Side: 5

1.3 Terminologi og definisjoner

ALARP-prinsippet

ALARP er nedfelt i petroleumsregelverket og tilsier at risiko skal

reduseres så langt praktisk gjennomførbart (as low as

reasonably practicable). ALARP brukes etter at krav er oppnådd.

Metallisk kvikksølv Metallisk kvikksølv omtales også som elementært kvikksølv.

Kjemisk symbol Hg. Inkluderer ofte «0», Hg

, for å understreke at

det er den elementære formen som omtales.

Kvikksølvsulfid

Kvikksølvsulfid har kjemisk symbol HgS. Finnes vanligvis i fast

form og får da prefikset «s» for «solid», HgS

(s)

. Kan også finnes

løst i vann når hydrogensulfid er tilstede, og får da «aq», HgS

(aq)

1.4 Referanser



Forskrift om utførelse av arbeid (link)

Forskrift om tiltaks- og grenseverdier (link)

Huber, M.L., Laesecke, A. and Friend, D.G.

Correlation for the Vapor

Pressure of Mercury ,

Industrial & Engineering Chemistry Research,

45(21), 7351-

7361. doi: 10.1021/ie060560s.

IPIECA (2014)

Mercury management in petroleum

refining. An IPIECA good

practice guideline .

(link)



IKIPM (2012)

Mercury

arising from oil and gas production in the United Kingdom

and UK continental shelf

(link)

Jahn, S.D., Ignacio, J.S. and Bullock, W.H. (2015).

A Strategy for Assessing and

Managing Occupational Exposures

(4rd ed.), AIHA.

Keil, C.B., Simmons, C.E. and Anthony, T.R. (2009).

Mathematical Models for

Estimating Occupational Exposure to Chemicals

(2nd ed.), AIHA.

Klima og forurensningsdirektoratet

av kvikksølv , TA-2684. (link)



Handlingsplan for

å redusere utslipp

Norsk olje og gass Anbefalte retningslinjer for avfallsstyring i

offshorevirksomheten, nr. 093 (link)

Norsk olje og gass Anbefalte retningslinjer for helseovervåking av

kjemikalieeksponerte arbeidstakere, nr. 130 (link)

Norsk olje og gass Anbefalte retningslinjer for identifisering, vurdering, kontroll

og oppfølging av benzeneksponering, nr. 131 (link)

MOF, Alm.del - 2018-19 (1. samling) - Endeligt svar på spørgsmål 152: Spm. om, hvor meget kviksølv der årligt graves op ved den danske olie-og gasproduktion, miljø- og fødevareministeren

Norsk olje og gass, Anbefalte retningslinjer for identifisering, vurdering, kontroll og oppfølging av

kvikksølveksponering

Nr: 132

Etablert: 10.09.2012

Revisjons nr.: 1

Rev.dato: 20.09.16

Side: 6



Norsk olje og gass Anbefalte retningslinjer for tetthetstesting av åndedrettsvern,

nr. 133 (link)

Rieser, L.A., Bishop, P., Suidan, M.T., Piao, H., Fauche, R.A. and Zhang, J. (2001).

Stabilization and testing of mercury containing wastes: Borden catalyst.

Department of Civil and Environmental Engineering, University of Cincinnati,

Cincinnati, Ohio 45221-0071. EPA/600/R-02/019 September 2001 (link)

1.5 Endringer i denne revisjonen

De vesentligste endringer i denne revisjonen er at tittelen er ny, retningslinjen er

avgrenset til å gjelde arbeidsmiljø og helse, det er inkludert ny kunnskap fra raffineri

(IPIECA), fra engelsk sektor (IKIMP) og inkludert informasjon om damptrykk. Videre

er det endret fra kategorisering av installasjon i fargekoder til strategi om masse-

balanse inn og ut, det er inkludert beste praksis for prøvetaking av kvikksølv i

hydrokarbon/prosesstrømmer, og inkludert eksponeringssituasjoner for kvikksølv

relatert til temperatur.

En mer detaljert oversikt over endringer i denne revisjonen er gitt i vedlegg A.

MOF, Alm.del - 2018-19 (1. samling) - Endeligt svar på spørgsmål 152: Spm. om, hvor meget kviksølv der årligt graves op ved den danske olie-og gasproduktion, miljø- og fødevareministeren

Norsk olje og gass, Anbefalte retningslinjer for identifisering, vurdering, kontroll og oppfølging av

kvikksølveksponering

Nr: 132

Etablert: 10.09.2012

Revisjons nr.: 1

Rev.dato: 20.09.16

Side: 7

2 KVIKKSØLV I PETROLEUMSINDUSTRIEN

Kvikksølv kan forekomme i berggrunnen i de fleste formasjoner på norsk

kontinentalsokkel. Reservoarer med lavt innhold av H

S/CO

og høy

temperatur/trykk ser ut til å ha høyest innhold av kvikksølv. Olje- og gassproduksjon

består av komplekse flerfasestrømmer som varierer til dels mye som følge av

temperatur, trykk, fase, pH og redokspotensiale mens de beveger seg gjennom

produksjonssystemet. Kvikksølvets kjemi i systemet er ikke fullt ut forstått, men en

vet at ved endringer av betingelsene kan kvikksølv bevege seg mellom de ulike fasene

i hydrokarbonsystemet (olje/kondensat/gass) (IPIECA, 2014).

Metallisk kvikksølv kan forekomme spesielt i den lette hydrokarbondelen (C3-C5) og

i slam. Metallisk kvikksølv vil vanligvis oppkonsentreres på de lave punktene i et

prosessområde på grunn av den høye tettheten. Væskeutskillere og separatorer kan

inneholde metallisk kvikksølv. Avleiringer/scale kan typisk inneholde kvikksølv, først

og fremst kvikksølvsulfid, men også metallisk kvikksølv.

Metallisk kvikksølv danner lett amalgamer med andre metaller (ikke jern), spesielt

med aluminium, og har potensiale til å forårsake korrosjon i sveiser, kryogene

komponenter, varmevekslere, kompressor pakning/aksling/lager og pumpeskaft.

2.1 Estimert omfang av kvikksølv

Omfang av kvikksølv i olje- og gassproduksjon i Norge antas å være vesentlig høyere

enn hva som var beskrevet for bare få år siden. Norske miljømyndigheter estimerte

rundt 10 kg pr år i 2010 basert på produsertvann (Klima og forurensnings-

direktoratet, 2010), mens det i en britisk rapport estimeres at det i England genereres

årlig mellom 270 og 750 kg kvikksølv ved raffinering av olje produsert på norsk

sokkel (IKIMP, 2012). Siden eksporten til England av olje fra norsk sokkel i 2012

utgjorde ca 40 % av den totale produksjonen, kan det videre estimeres at det ble

generert i størrelsesorden 600

–

1800 kg kvikksølv fra norsk sokkel i 2012.

IPIECA (2014) har antatt at 20 % av kvikksølv som kommer inn på et raffineri felles

ut i anleggene. Noe akkumuleres i utstyr, men IPIECA estimerer at det meste (90-95

%) av kvikksølvet ender opp i ulike avfallsfraksjoner inkludert emisjon til luft.

Kvikksølvinnhold i internasjonale råoljeessay er gitt i vedlegg B.

Basert på denne nye kunnskapen fra IKIMP og IPIECA bør en anta at alle

produksjonsstrømmer (råolje, kondensat, gass + produsertvann) i den norske

petroleumsvirksomheten inneholder noe kvikksølv, og at kvikksølv over tid vil

akkumuleres i prosessutstyr og avfall. Det kan være store forskjeller mellom brønner,

og over tid kan det også forventes forskjeller i kvikksølvinnhold i den enkelte brønn.

Eksempel på beregning av potensiell årlig akkumulering av kvikksølv fra produksjon

av råolje og gass er gitt i vedlegg C.

MOF, Alm.del - 2018-19 (1. samling) - Endeligt svar på spørgsmål 152: Spm. om, hvor meget kviksølv der årligt graves op ved den danske olie-og gasproduktion, miljø- og fødevareministeren

Norsk olje og gass, Anbefalte retningslinjer for identifisering, vurdering, kontroll og oppfølging av

kvikksølveksponering

Nr: 132

Etablert: 10.09.2012

Revisjons nr.: 1

Rev.dato: 20.09.16

Side: 8

2.2 Former av kvikksølv

De to viktigste former for kvikksølv i petroleumsindustrien er metallisk kvikksølv og

kvikksølvsulfid. Deres typiske reaksjoner er viktige for å vise potensialet kvikksølv

har til å endre form og dermed dets iboende helsefare. For mer informasjon om andre

former for kvikksølv henvises det til IPIECA (2014).

2.2.1 Metallisk kvikksølv

Metallisk kvikksølv er en sølvhvit, tyktflytende væske som folk flest assosierer med

ordet kvikksølv. Metallisk kvikksølv omtales også som elementært kvikksølv. Det

danner fort dråper, og dråpene kan bevege seg fritt og kan spres over store områder.

Dråpene fester seg lett til klær og tekstiler. Metallisk kvikksølv er lett synlig mot en

mørk overflate, og en lommelykt kan brukes for å avdekke kvikksølvdråper.

Metallisk kvikksølv har noen egenskaper som er uvanlig for tungmetaller; ved

romtemperatur er det flytende og har et målbart damptrykk som vist i Tabell 1.

Tabell 1: Damptrykk til kvikksølv ved ulike temperaturer

Temperatur

°C

Damptrykk

0,027

0,17

0,86

3,5

psi

0,00004

0,0002

0,001

0,005

Selv om kvikksølv har damptrykk som er høyt i forhold til andre tungmetaller, er det

lavere enn for de fleste væsker. Sammenlignet med vann har metallisk kvikksølv et

betydelig lavere damptrykk ved 20

C; mens vann har 2487 Pa har kvikksølv bare 0,17

Pa.

Laboratoriestudier har vist at dråper av kvikksølv fordamper veldig sakte i luft ved

vanlig romtemperatur (15-

⁰C og normal ventilasjon. Dette er en viktig faktor i

forhold til hvordan håndtere funn av dråper av metallisk kvikksølv. Generelt bør

dråper få stå uforstyrret, eventuelt dekkes med en tynn plastfolie, inntil de kan

håndteres av kvalifisert personell som kan benytte hensiktsmessige prosedyrer og

utstyr.

Dette gjelder ved romtemperatur. Ved

⁰C f.eks. ved steaming vil

damptrykket til metallisk kvikksølv være mer enn 400 ganger høyere enn ved

romtemperatur som vist i Figur 1. Figuren er basert på data fra NISTIR (Huber et al,

2006).

MOF, Alm.del - 2018-19 (1. samling) - Endeligt svar på spørgsmål 152: Spm. om, hvor meget kviksølv der årligt graves op ved den danske olie-og gasproduktion, miljø- og fødevareministeren

Norsk olje og gass, Anbefalte retningslinjer for identifisering, vurdering, kontroll og oppfølging av

kvikksølveksponering

Nr: 132

Etablert: 10.09.2012

Revisjons nr.: 1

Rev.dato: 20.09.16

Side: 9

Figur 1: Damptrykk for metallisk kvikksølv 0 - 500°C

Metallisk kvikksølv er ustabil i nærvær av svovel og noen svovelforbindelser (H

S), og

vil da danne kvikksølvsulfid, HgS. Metallisk kvikksølv danner lett amalgamer med

andre metaller som tinn, kobber, aluminium, krom, nikkel etc. Damptrykket til

kvikksølv fra disse amalgamene ved romtemperatur er svært lavt, men vil som for

metallisk kvikksølv øke ved oppvarming. Jern danner ikke amalgam med kvikksølv.

Kvikksølv kan akkumuleres i karbonstål. Metallisk kvikksølv reagerer også med

sterke syrer.

2.2.2 Kvikksølvsulfid

Kvikksølvsulfid er den dominerende form av kvikksølv i naturen. Dette er på grunn av

den sterke affiniteten kvikksølv har til svovel. Kvikksølvsulfid er blant de minst

mobile og mest stabile former for kvikksølv, men det kan dekomponere ved høye

temperaturer og frigi metallisk kvikksølv. Ved anaerobe forhold (uten tilgang til

oksygen) kan kvikksølvsulfid omdannes biologisk til organiske kvikksølvforbindelser.

Ved romtemperatur er kvikksølvsulfid et fast stoff og har et ekstremt lavt damptrykk.

Det er tilnærmet uløselig i rent vann eller i hydrokarboner. Den molare likevekts-

konsentrasjonen i rent vann er estimert til å være mindre enn 10

-26

(Rieser et al.,

2001). Prøver tatt i vannfase med noe innhold av svovel vil derfor være en dårlig

indikator på hvorvidt man har kvikksølv tilstede eller ei. En annen viktig faktor er at

løseligheten av HgS i vann lett kan påvirkes i nærvær av hydrogensulfid, H

S, ved

dannelse av ulike løselige komplekser av kvikksølv-hydrogen-sulfid (Rieser et al.,

2001). Dette er begge viktig egenskaper for å forstå hvordan kvikksølv oppfører seg i

prosesstrømmer hvor det er svovel eller hydrogensulfid tilstede.

Når kvikksølvsulfid varmes opp i forbindelse med varmt arbeid (sveising, sliping, etc.)

vil kvikksølvsulfid begynne å dekomponere og omdannes til metallisk kvikksølv. På

grunn av varmen vil kvikksølvet gå over i dampfase.

MOF, Alm.del - 2018-19 (1. samling) - Endeligt svar på spørgsmål 152: Spm. om, hvor meget kviksølv der årligt graves op ved den danske olie-og gasproduktion, miljø- og fødevareministeren

Norsk olje og gass, Anbefalte retningslinjer for identifisering, vurdering, kontroll og oppfølging av

kvikksølveksponering

Nr: 132

Etablert: 10.09.2012

Revisjons nr.: 1

Rev.dato: 20.09.16

Side: 10

Kvikksølvsulfid har lavere toksisitet enn de fleste andre former av kvikksølv. På

grunn av sin lave løselighet i rent vann og ekstremt lave damptrykk, vil

eksponeringen normalt være svært lav.

2.3 Fysikalske egenskaper

Fysikalske data:



Smeltepunkt (Hg):

Kokepunkt (Hg):

Damptrykk (Hg):

Vannløselighet (Hg):

Vannløselighet (HgS):

Tetthet (Hg):

Molvekt (Hg):

-39 °C

357 °C

0,0017 mbar (0,17 Pa) ved 20 °C

Neglisjerbar (i rent vann)

Neglisjerbar (i rent vann), delvis løselig i vann som

inneholder H

13,53 g/cm

200,6 g/mol



2.4 Opptak og helsefare

Kvikksølv er klassifisert som:

•

Giftig ved innånding

•

Kan opphopes i kroppen ved gjentatt bruk

•

Meget giftig for vannlevende organismer, kan forårsake uønskede

langtidsvirkninger i vannmiljøet (kvikksølv er miljøskadelig da det

akkumuleres i næringskjeden)

Metallisk kvikksølv tas opp i kroppen gjennom innånding, hudkontakt og svelging.

Hovedopptaksvei er gjennom innånding (75-80 %). Absorpsjonshastigheten gjennom

hud er begrenset, og opptaket er meget lavt via fordøyelsessystemet (0,01 %). Opptak

av kvikksølvsulfid via fordøyelsen er lavere enn metallisk kvikksølv på grunn av lav

vannløselighet og er dermed ikke ansett å være giftig for mennesker og vannlevende

organismer. Lettløselige kvikksølvsalter (f.eks. kvikksølvklorid, HgCl

) og

metylkvikksølv tas lett opp via fordøyelsen og er svært giftige.

Akutt eksponering for kvikksølvdamp kan føre til en forgiftning som ligner

metallfeber. Dette gir symptomer som frysninger, kvalme, dårlig allmenntilstand,

brystsmerter, kortpustethet, hoste, stomatitt, betennelse i tannkjøttet, sikling og

diaré. Hud- eller øyekontakt, samt svelging, kan medføre irritasjon og allergisk

reaksjon.

Kronisk eksponering for kvikksølv kan forårsake permanent skade på hjernen og

nyrene, og kan være dødelig. Skader på sentralnervesystemet kan påvirke motorikk

og kognitive evner. Kvikksølv kan akkumuleres i kroppen. Kronisk eksponering for

kvikksølv kan resultere i svakhet, tretthet, anoreksi, vekttap og forstyrrelse av mage-

tarmsystemet. Skjelvinger kan også oppstå. Det begynner ofte med fingre, øyelokk og

lepper, for så å utvikle seg til generelle skjelvinger i hele kroppen, samt voldsomme

kroniske spasmer i ekstremitetene.

MOF, Alm.del - 2018-19 (1. samling) - Endeligt svar på spørgsmål 152: Spm. om, hvor meget kviksølv der årligt graves op ved den danske olie-og gasproduktion, miljø- og fødevareministeren

Norsk olje og gass, Anbefalte retningslinjer for identifisering, vurdering, kontroll og oppfølging av

kvikksølveksponering

Nr: 132

Etablert: 10.09.2012

Revisjons nr.: 1

Rev.dato: 20.09.16

Side: 11

Samtidig med utviklingen av skjelvingene, kan adferds- og personlighetsendringer

oppstå, noe som kan innebære økt nervøsitet, hukommelsestap, søvnløshet og

depresjon. Unormal rødming, overdreven svetting og utslett kan oppstå.

Alvorlig sikling og betennelse i tannkjøttet er også karakteristisk for kronisk

eksponering for kvikksølv. Av mildere symptomer kan nevnes irritasjon av luftveier

og eksem.

Fostre er meget sensitive for effektene av metylkvikksølv. Det kan videre ikke

utelukkes at kvikksølv er reproduksjonsskadelig.

MOF, Alm.del - 2018-19 (1. samling) - Endeligt svar på spørgsmål 152: Spm. om, hvor meget kviksølv der årligt graves op ved den danske olie-og gasproduktion, miljø- og fødevareministeren

Norsk olje og gass, Anbefalte retningslinjer for identifisering, vurdering, kontroll og oppfølging av

kvikksølveksponering

Nr: 132

Etablert: 10.09.2012

Revisjons nr.: 1

Rev.dato: 20.09.16

Side: 12

3 RISIKOVURDERING

Utgangspunktet for å kunne gjøre en risikovurdering er informasjon om

tilstedeværelse av kvikksølv, i hvilken form og i hvilket omfang, på installasjonsnivå

og utstyrsnivå. I mangel av informasjon for egen installasjon/anlegg kan en bruke

erfaringsoverføring fra andre installasjoner/anlegg.

Når denne informasjonen er på plass anbefales det å gjøre selve risikovurderingen

knyttet til arbeidsoperasjoner og risikoutsatte grupper. Her står målestrategi,

gjennomføringer av målinger, sammenligning med grenseverdi, og kontroll med

barriere sentralt.

Gode måledata kombinert med erfaring med hvor kvikksølveksponering kan skje, vil

gi mindre usikkerhet i risikovurderingen. Et trygt nivå for kvikksølveksponering bør

baseres på ALARP-prinsippet.

3.1 Tilstedeværelse av kvikksølv på installasjonen

For produksjons- og prosesseringsinstallasjoner offshore og onshore anbefales å

innhente data om tilstedeværelse av kvikksølv i hydrokarbonstrømmen, i hvilken

form og i hvilket omfang. Dette kan gjøres ved å ta prøver i hydrokarbonstrømmen

inn til installasjonen, og ut av installasjonen. Hvis en har data om kvikksølvinnhold

(ppb, µg/m

) og volum på strømmen (m

) inn, så har en et mål for mengde kvikksølv

som ankommer installasjonen. Tilsvarende målinger i eksportproduktene og

produsertvann gir et mål på mengde kvikksølv som forlater installasjonen.

Differansen vil gi et estimat for kvikksølv som akkumuleres i utstyr som sedimenter i

separatorer, scale etc. Figur 2 viser en prinsippskisse for dette.

Figur 2: Prinsippskisse for massebalanse kvikksølv

Dette vil kunne gi svar på spørsmål som:

MOF, Alm.del - 2018-19 (1. samling) - Endeligt svar på spørgsmål 152: Spm. om, hvor meget kviksølv der årligt graves op ved den danske olie-og gasproduktion, miljø- og fødevareministeren

Norsk olje og gass, Anbefalte retningslinjer for identifisering, vurdering, kontroll og oppfølging av

kvikksølveksponering

Nr: 132

Etablert: 10.09.2012

Revisjons nr.: 1

Rev.dato: 20.09.16

Side: 13

Hvor omfattende er kvikksølvutfordringene for installasjonen? (Hg

Inn

)

Vil kvikksølv akkumuleres på installasjonen? (Hg

installasjon

= Hg

inn

–

)

Hva er kvikksølvinnholdet i produktene? (Hg

ut, produkt

)

3.2 Prøvetaking av inn- og utstrømmer

Prøvetaking av kvikksølv i hydrokarbonstrømmer krever spesialutstyr. Selv om en typisk

utfører prøvetaking etter at trykket i systemet er redusert, kreves det prøvetakere som

håndterer trykk (bomber). Kvikksølvets egenskap med å feste seg til overflater er

utfordrende i forhold til materialer i prøvetakingsutstyret siden materialet må kunne gi

slipp på kvikksølv for påfølgende analyse. Her kreves spesialkompetanse og samarbeid

med laborant/prosessteknikker med rett kompetanse. Spesialiserte firma tilbyr

prøvetaking av trykksatte system.

Prøvetakingen av strøm inn bør skje så tidlig som mulig oppstrøms. Første praktisk

mulige prøvetakingspunkt for en brønnstrøm er typisk på 1.trinns separator hvor

trykket er senket noe og det er tilrettelagte påkoblingspunkter. Testmanifold kan

være et annet mulig sted. Prøvetakingspunkt bør flushes godt før bruk slik at en ikke

drar med seg kontaminanter som ligger i selve prøvetakingsloopen. Utgående

systemer hvor det anbefales målt er eksportgass, eksportolje og kondensat. For å

kunne lage en massebalanse bør alle systemer ut inkluderes, også produsertvann og

avfall. Produsertvann fritt for kvikksølv kan ikke brukes for å konkludere med at

kvikksølv ikke er tilstede på en installasjon/anlegg.

Det anbefales at en alltid inkluderer kvikksølv som parameter når en analyserer essay

for råolje, kondensat og gass. Her anbefales en oppgang av installasjonens

prøvetakingsprosedyrer for å sjekke om materialer i utstyr og påfølgende

laboratorieanalyse er egnet for kvikksølv (i.e. at kvikksølv ikke henger igjen på

overflaten av prøvetakingsutstyr og følgelig ikke når frem til analyse, og at deteksjon

til analysemetoden er tilstrekkelig for å måle kvikksølv i ppb nivå).

I tillegg anbefales det å kartlegge kvikksølv i sedimenter og annet mulig

kvikksølvforurenset avfall som sendes ut fra installasjonen. Dette kan f. eks. gjøres

med å ta prøve av fast materiale, varme prøven opp, og måle avgassing med

direktevisende måleinstrument. Det finnes tilleggsutstyr til direktevisende

måleinstrument (3.6.2) tilrettelagt for dette.

Hvor ofte den enkelte installasjon bør ta prøver av inn og utstrømmer med hensyn til

kvikksølv, vil avhenge av endringer i brønnstrøm og alder på installasjon. Generelt

gjelder desto eldre installasjon, jo mer kvikksølv. Ved oppstart eller tilkobling av ny

brønn bør måling av kvikksølv fra brønn gjøres. Måling av kvikksølv i produkt bør

være en del av den normale rutinen for spesifikasjon av essay/produkt. Som

planlegging til revisjonsstanser/nedstengning bør informasjon om akkumulert

kvikksølv på installasjonen være tilgjengelig, og følgelig bør slike data ikke være eldre

enn 3 år.

For raffineri henvises det i tillegg til veiledningen fra IPIECA (2014).

MOF, Alm.del - 2018-19 (1. samling) - Endeligt svar på spørgsmål 152: Spm. om, hvor meget kviksølv der årligt graves op ved den danske olie-og gasproduktion, miljø- og fødevareministeren

Norsk olje og gass, Anbefalte retningslinjer for identifisering, vurdering, kontroll og oppfølging av

kvikksølveksponering

Nr: 132

Etablert: 10.09.2012

Revisjons nr.: 1

Rev.dato: 20.09.16

Side: 14

3.3 Kategorisering av utstyr

På hver installasjon bør det tas stilling til hvilket utstyr hvor det er størst

sannsynligheten for:

a) Akkumulering av metallisk kvikksølv

b) Utfelling av kvikksølvsulfid

Utstyrsvurderingen bør utføres av teknisk personell, drifts- og vedlikeholdspersonell

i samarbeid med yrkeshygienisk kompetanse.

Utstyr som erfaringsmessig er utsatt for

kvikksølv er gitt i 3.3.1 og 3.3.2.

Metallisk kvikksølv forekommer spesielt i de lette (C3-C5) hydrokarbonproduktene,

men har også blitt funnet i de tunge (asfaltener). Alle overflater på innsiden av

prosessutstyr hvor det blir funnet flytende kvikksølv vil være å anse som kvikksølv-

forurenset. Fravær av synlig kvikksølv betyr ikke at kvikksølv ikke er til stede i

kvikksølvforurensede anlegg. Kvikksølv kan avsettes på utstyrsoverflater og delvis

diffundere inn i svartstål. Metallisk kvikksølv og kvikksølvsulfid er tilnærmet

«uløselig» i rent vann. Mikrodråper av metallisk kvikksølv kan imidlertid forekomme

i vannmassene. Sulfidholdig vann vil kunne danne løselige kvikksølvkomplekser med

kvikksølvsulfid.

Akkumulering av metallisk kvikksølv i utstyr er typisk assosiert med utstyr med trykk

og temperatur fall. Dette kan være separatorer, varmevekslere, væskeutskillere, etc.

Utfelling av kvikksølvsulfid vil trolig følge de samme prosessene som medfører

utfelling av annen scale og slam.

3.3.1 Kategorisering av utstyr

–

oppstrøm

System- og utstyrslisten nedenfor kan brukes som et utgangspunkt for

installasjonsspesifikk utstyrsvurdering offshore. Dette utstyret er kjent for å ha stort

potensial for akkumulering av kvikksølv:



Gassystemer

(tanker, gasstørkere, aminanlegg, scrubbere, varmevekslere, dråpefangere,

kondensat)



Pig launcher (mottak)



Separatorer



Kvikksølvfangere



Avløpssystem/slam/avfall



Produsertvannsystem (inkl. hydrosykloner)

Tilhørende piping/rør kan også være kvikksølvkontaminert, vanligvis med

kvikksølvsalter. En oversikt over mulige kvikksølvforurensede systemer oppstrøms

er vist i vedlegg D.

MOF, Alm.del - 2018-19 (1. samling) - Endeligt svar på spørgsmål 152: Spm. om, hvor meget kviksølv der årligt graves op ved den danske olie-og gasproduktion, miljø- og fødevareministeren

Norsk olje og gass, Anbefalte retningslinjer for identifisering, vurdering, kontroll og oppfølging av

kvikksølveksponering

Nr: 132

3.3.2 Kategorisering av utstyr

–

nedstrøm

Etablert: 10.09.2012

Revisjons nr.: 1

Rev.dato: 20.09.16

Side: 15

System- og utstyrslisten nedenfor kan brukes som et utgangspunkt for

installasjonsspesifikk utstyrsvurdering, spesielt for raffinerier. Dette utstyret er kjent

for å ha stort potensial for akkumulering av kvikksølv:

•

Slugcatchers

•

Desalter

•

Pipe still (inkl. kokere, luftkjølere, beholdere)

•

Propan/ butantanker

•

Power Former (PF)

•

Visbreaker (VB)

•

Sloptanker/ slambasseng

•

Kvikksølvfangere

Tilhørende piping/rør kan også være forurenset av kvikksølv, vanligvis med

kvikksølvsalter. En oversikt over mulige kvikksølvforurensede systemer nedstrøms

er vist i vedlegg E.

3.4 Arbeidsaktiviteter med risiko for kvikksølveksponering

Typiske arbeidsaktiviteter med potensiale for kvikksølveksponering er gitt i Tabell 2.

Hvem som utfører disse aktivitetene kan variere fra en installasjon/anlegg til en

annen.

Det er spesielt aktiviteter som medfører håndtering av større mengder metallisk

kvikksølv, forstøving av kvikksølvholdig materiale (både metallisk kvikksølv og

kvikksølvsulfid), samt oppvarming som bør ha størst fokus. Det anbefales derfor at en

ved risikovurderingen av arbeidsaktiviteter gitt i Tabell 2, for hver aktivitet vurderer

underpunktene i Tabell 3.

For håndtering av større mengder metallisk kvikksølv bør spesialfirma vurderes.

MOF, Alm.del - 2018-19 (1. samling) - Endeligt svar på spørgsmål 152: Spm. om, hvor meget kviksølv der årligt graves op ved den danske olie-og gasproduktion, miljø- og fødevareministeren

Norsk olje og gass, Anbefalte retningslinjer for identifisering, vurdering, kontroll og oppfølging av

kvikksølveksponering

Nr: 132

Etablert: 10.09.2012

Revisjons nr.: 1

Rev.dato: 20.09.16

Side: 16

Tabell 2: Eksempler på arbeidsaktiviteter med potensiale for kvikksølveksponering

Arbeidsaktiviteter

- Installasjon og fjerning av flenser, blindflenser, dyser, demperelement

- Skjæring, sveising og annet varmt arbeid

- Mekanisk arbeid

- Flowline inspeksjoner

- Bytte av glykolfiltre

- Trykkavlastning

- Steaming/rengjøring

- Åpning av mannhull

- Prøvetaking

- Drenering

- Avfallshåndtering

- Rengjøring av tanker / entring

- Fjerne gassfilter

- Inspeksjoner inne i tanker, tårn etc.

Tabell 3: Eksponeringssituasjoner relatert til temperatur

Eksponeringssituasjoner

Kvikksølvsulfid / scale

–

god ventilasjon.

Metallisk kvikksølv (synlig små og få

dråper)

–

god ventilasjon.

Splitting av hydrokarbonførende rør etc.

< 20

Temperatur ⁰C

20-50

50-150

150-250

> 250

Større mengder metallisk kvikksølv.

Aerosol innholdende metallisk kvikksølv.

Varmt arbeid.

n.a.

Rengjøring av separatorer og lignende (ved

entring).

Tabell 3 bruker samme fargekoding som retningslinje 131 benzen, vedlegg 4.

For vurdering av potensialet for eksponering kan enkle tommelfingerregler eller

modellering benyttes. Eksempler er gitt i vedlegg F.

3.5 Risikoutsatte grupper

Høy risiko for eksponering er ofte relatert til åpning av utstyr. Størst risiko relatert til

kvikksølveksponering forventes for vedlikeholdsarbeidere, prosessoperatører og

inspektører. Varmt arbeid på kvikksølvforurenset utstyr antas å utgjøre høyest risiko

for kvikksølveksponering. Håndtering av metallisk kvikksølv og aerosoldannelse av

kvikksølvforurenset materiale har også høy risiko.

Kontraktører utfører ofte samme type vedlikeholdsaktiviteter for ulike installasjoner.

Som et resultat av dette kan denne gruppen oftere bli eksponert for kvikksølv.

Gravide skal ikke utføre arbeidsoppgaver hvor de kan eksponeres for kvikksølv. Dette

innebefatter også laboratoriearbeid. Fostre er meget sensitive for effektene av

kvikksølveksponering.

MOF, Alm.del - 2018-19 (1. samling) - Endeligt svar på spørgsmål 152: Spm. om, hvor meget kviksølv der årligt graves op ved den danske olie-og gasproduktion, miljø- og fødevareministeren

Norsk olje og gass, Anbefalte retningslinjer for identifisering, vurdering, kontroll og oppfølging av

kvikksølveksponering

Nr: 132

Etablert: 10.09.2012

Revisjons nr.: 1

Rev.dato: 20.09.16

Side: 17

3.6 Yrkeshygieniske målinger

Yrkeshygieniske målinger av kvikksølv bør gjennomføres for å dokumentere

eksponeringsnivå ved ulike arbeidsoperasjoner, samt for å verifisere vurderinger

gjort basert på bruk av tommelfingerregler og modeller (se vedlegg F). Dette krever

spesialutstyr.

Målinger bør også gjennomføres for å verifisere effekten av tiltak og barrierer mot

kvikksølveksponering.

3.6.1 Målestrategi

Kvalifisert yrkeshygienisk personell bør ha ansvar for å sette opp en målestrategi. For

veiledning henvises det til A Strategy for Assessing and Managing Occupational

Exposures

Jahn et al.,

Målestrategien bør baseres på vurdering av installasjonens «kvikksølvstatus» (se

kapittel 3.1). Det bør utføres målinger:

•

I tillegg anbefales å innføre et program for biologisk eksponeringsmonitorering for

personell som utfører risikooppgaver. Dette er særlig aktuelt i forbindelse ved

vedlikeholdsstans og ved hendelser som innebærer mulig eksponering for kvikksølv.

Biologisk eksponeringsmonitorering anbefales også ved rivingsaktivitet der det

arbeides på tidligere hydrokarbonførende utstyr.

Erfaring fra alle funn av kvikksølv og hvordan det håndteres og følges opp bør gjøres

tilgjengelig for bransjen.

•

Under demontering av flenser og koblinger

Før entring av utstyr og under arbeid inni utstyr

Under oppvarming av antatt kvikksølvforurenset metall (sveising, skjæring

og annet varmt arbeid)

Ved annen oppvarming av utstyr, for eksempel ved direkte solskinn på

utstyret

Under steaming, rengjøring og vedlikehold

3.6.2 Måling i arbeidsatmosfæren

Det er i dag utviklet gode direktevisende instrumenter for å måle konsentrasjonen av

kvikksølv i luft. Gode måleinstrumenter bør være enkle å bruke, ha lav vekt, høy

tilgjengelighet, lav kryss-sensitivitet og tilstrekkelig deteksjonsområde, og

fortrinnsvis være EX- godkjente. Instrumenter med atomabsorpsjon (f.eks. Mercury

tracker (3000IP), Lumex (RA-915), Nippon Instruments Corporation (NIC-EMP-1A))

anbefales framfor instrumenter med gullfilmsensor (f.eks. Jerome) på grunn av kryss-

sensitivitet (f. eks sveiserøyk, CO, SO

). Alle resultater fra direktevisende instrument

bør registreres for dokumentasjon. Minimum bør dato, utstyr/tag nr, bakgrunn for

måling og resultat registreres. Se vedlegg G for eksempel på skjema for

dokumentasjon av rutinemålinger i drift.

MOF, Alm.del - 2018-19 (1. samling) - Endeligt svar på spørgsmål 152: Spm. om, hvor meget kviksølv der årligt graves op ved den danske olie-og gasproduktion, miljø- og fødevareministeren

Norsk olje og gass, Anbefalte retningslinjer for identifisering, vurdering, kontroll og oppfølging av

kvikksølveksponering

Nr: 132

Etablert: 10.09.2012

Revisjons nr.: 1

Rev.dato: 20.09.16

Side: 18

Personlig luftmåling (dosimeter) kan utføres ved å bruke en spesifikk adsorbent for

kvikksølv som blir sendt inn til analyse. Utstyret kan festes til jakken/kjeledressen

nær innåndingssonen.

3.6.3 Biologiske eksponeringsmålinger

Biologisk eksponeringsmåling kan gjennomføres ved analyse av kvikksølv i urin.

MOF, Alm.del - 2018-19 (1. samling) - Endeligt svar på spørgsmål 152: Spm. om, hvor meget kviksølv der årligt graves op ved den danske olie-og gasproduktion, miljø- og fødevareministeren

Norsk olje og gass, Anbefalte retningslinjer for identifisering, vurdering, kontroll og oppfølging av

kvikksølveksponering

Nr: 132

Etablert: 10.09.2012

Revisjons nr.: 1

Rev.dato: 20.09.16

Side: 19

4 RISIKOKONTROLL

Det viktigste kontrolltiltaket vil være å designe anlegget slik at personell-

eksponeringen blir minimal. Risiko kan ellers kontrolleres ved hjelp av tekniske

virkemidler (f.eks. kvikksølvfangere, lukket rengjøringssystem), administrative tiltak

(f.eks. verneinstruks, arbeidsprosedyrer) og personlig verneutstyr.

For nedstrøms industri anbefales en prosedyre/system for godkjenning av råolje og

gasskondensat for å sikre risikokontroll inn på anlegget. Et godt system er nødvendig

hvis et anlegg må bruke råolje eller naturgasskondensat med høyt kvikksølvinnhold.

4.1 Design

Ved design og engineering av nye installasjoner, eller ved modifisering av

eksisterende installasjoner, må det tas hensyn til kvikksølvinnholdet i

produksjonsstrømmen. Dette er særlig viktig ved bestilling av "long-lead-item"

(separator, scrubber etc.).

Materialvalg og tekniske løsninger som kvikksølvfangere, lukket system for

steaming/rengjøring, etc. kan redusere eksponeringsrisikoen for personell.

Kvikksølvfangere bør benyttes tidlig i prosessanlegget for å beskytte mot

kvikksølveksponering og ha bedre kontroll på kvikksølv senere i prosessen. Dette

påvirker også produktkvaliteten og beskytter materialer.

Utstyr bør designes slik at rengjøring kan gjennomføres uten kvikksølveksponering

av personell. Lukkede systemer anbefales. Løsninger som «Cleaning in place»

(rengjøring på stedet) anbefales.

4.2 Prosedyrer / Verneinstruks

Virksomheten bør ha klare retningslinjer for kvikksølvmåling i hydrokarbon-

strømmer inn og ut av installasjonen/anlegget og for klassifisering av utstyr. Videre

bør det være retningslinjer for gjennomføring av yrkeshygieniske målinger,

risikovurdering og valg og bruk av personlig verneutstyr. Virksomheten bør ha en

prosedyre for avfallshåndtering der kvikksølv er omhandlet.

Det bør utarbeides en verneinstruks for spesielt utsatte arbeidsoperasjoner, jamfør

Vedlegg H. Denne bør være koblet til arbeidstillatelsessystemet.

Følgende momenter bør være med i prosedyren/verneinstruksen:

•

Kategorisering av utstyr

•

Identifiserte arbeidsoperasjoner med risiko for kvikksølveksponering

•

Tekniske og operasjonelle tiltak for å redusere og kontrollere

eksponeringen

•

Yrkeshygieniske måleresultater fra den aktuelle installasjonen/anlegget og

erfaringer fra tilsvarende arbeid innenfor og utenfor virksomheten

MOF, Alm.del - 2018-19 (1. samling) - Endeligt svar på spørgsmål 152: Spm. om, hvor meget kviksølv der årligt graves op ved den danske olie-og gasproduktion, miljø- og fødevareministeren

Norsk olje og gass, Anbefalte retningslinjer for identifisering, vurdering, kontroll og oppfølging av

kvikksølveksponering

Nr: 132

•

Etablert: 10.09.2012

Revisjons nr.: 1

Rev.dato: 20.09.16

Side: 20

4.3 Vedlikeholdsstans og rivingsaktiviteter

Vedlikeholdsstans og rivingsaktiviteter representerer situasjoner med mange

muligheter for kvikksølveksponering. Det er derfor viktig at arbeidet planlegges for å

unngå kvikksølveksponering. Alle arbeidsoperasjoner bør gjennomgås med tanke på

eksponering og beskyttelse. Planen bør være ferdig i god tid før vedlikeholdsstansen

eller rivingsarbeidet starter, slik at tiltak og nødvendig opplæring kan gjennomføres.

Yrkeshygieniker bør være involvert i planleggingen.

Eksisterende prosedyre/vedlikeholdsinstruks bør utvides for arbeidet under

vedlikeholdsstansen eller rivingsaktiviteten.

•

Plan for yrkeshygieniske målinger av kvikksølveksponering, inkludert

biologisk eksponeringsovervåkning

Opplæring og informasjon

Personlig verneutstyr

4.4 Informasjon og opplæring

Nødvendig informasjon og opplæring må gis, basert på identifisert risiko og de tiltak

som er satt i verk for å redusere risiko. Der personlig verneutstyr blir brukt for å

forhindre eksponering, må brukerne ha tilstrekkelig opplæring i bruk av dette

utstyret. Før oppstart av arbeid med risiko for kvikksølveksponering må det

orienteres om denne risiko og hvilke tiltak som er satt i verk for å kontrollere

risikoen.

Opplæring må gis på samme nivå til alt involvert personell, også kontraktøransatte.

Opplæring bør dokumenteres.

4.5 Personlig verneutstyr

Personlig verneutstyr må brukes når risikovurderingen tilsier det og risikoen ikke er

tilstrekkelig kontrollert på annet vis. Valg av åndedrettsvern og annet personlig

verneutstyr bør baseres på yrkeshygieniske målinger. Det må også tas hensyn til

samtidig annen eksponering ved valg av verneutstyr. For en helhetlig vurdering av

verneutstyrsbruk henvises til Norsk Olje og Gass retningslinje nr 131 knyttet til

benzeneksponering (vedlegg 4 «Et eksempel på verneutstyrsregime ved arbeid på

hydrokarbonførende utstyr»).

Hensikten med åndedrettsvern er primært å unngå innånding av kvikksølvdamp eller

støv / aerosoler som inneholder metallisk kvikksølv eller andre

kvikksølvforbindelser som kan tas opp gjennom luftveiene. For forslag, se Tabell 4.

MOF, Alm.del - 2018-19 (1. samling) - Endeligt svar på spørgsmål 152: Spm. om, hvor meget kviksølv der årligt graves op ved den danske olie-og gasproduktion, miljø- og fødevareministeren

Norsk olje og gass, Anbefalte retningslinjer for identifisering, vurdering, kontroll og oppfølging av

kvikksølveksponering

Nr: 132

Etablert: 10.09.2012

Revisjons nr.: 1

Rev.dato: 20.09.16

Side: 21

Tabell 4 Åndedrettsvern

Konsentrasjons nivå

Kvikksølveksponering er

mulig eller påvist under

grenseverdi

Kvikksølvkonsentrasjon

over grenseverdi og inntil

10 x grenseverdien.

Åndedrettsvern

Filtrerende (halv eller helmaske) med kvikksølvfilter

anbefales kun for korttidsoperasjoner < 1t.

For lengre arbeidsoperasjoner anbefales å benytte

vifteassistert utstyr av hensyn til komfort.

Helmaske med trykkluft (fra kompressor eller flaske).

Helmaske med kvikksølvfilter kan brukes ved

korttidsoperasjoner < 1 t. Ved bruk av filtermaske må den

være tilpasset den enkelte og tetthetstesting være utført (ref

Norsk olje og gass retningslinje 133).

Helmaske med trykkluft (fra kompressor eller flaske).

Kvikksølvkonsentrasjon

over 10 x grenseverdien.

Hensikten med vernebekledningen er å unngå kontaminering av hud og klær og

spredning av kvikksølv til andre ikke forurensede områder. For forslag, se Tabell 5.

Tabell 5 Personlig verneutstyr

Type

Klær

Hansker

Fottøy

Beskrivelse

Viton eller PVC-PP-PE engangsklær. Ved risiko for søl av andre

kjemikalier må det brukes dresser som også beskytter mot dette.

PVC eller neopren. Nitril brukes når hydrokarboner også er tilstede.

Bruk hansker som går godt opp på underarmen.

Neoprenstøvler

4.6 Eksponeringsovervåkning

Der det mangler kunnskap om kvikksølveksponering eller der tidligere målinger har

identifisert kvikksølv, bør det utarbeides et måleprogram for å konstatere omfanget

av eksponeringen. Der risikovurderingen tilsier at arbeidsmiljøet bør overvåkes for

kvikksølv, bør det utarbeides et program for periodiske yrkeshygieniske målinger,

inkludert biologisk eksponeringsmålinger. Leverandører må få tilgang til å

gjennomføre nødvendige kartlegginger på arbeidsstedet.

Måleprogrammet bør utarbeides av kvalifisert yrkeshygienisk kompetanse.

4.7 Helseovervåkning

Arbeidsgiver skal sørge for at alle kvikksølveksponerte arbeidstakere gjennomgår

egnet helseundersøkelse. Dette gjelder også arbeidsgiver for kontraktøransatte.

Biologisk eksponeringsmålinger kan brukes til å avgjøre hvem som er eksponert for

kvikksølv.

Helseundersøkelsen skal gjennomføres av kvalifisert medisinsk personell. Det vises

ellers til Norsk olje og gass’ retningslinje for helseovervåkning, nr

MOF, Alm.del - 2018-19 (1. samling) - Endeligt svar på spørgsmål 152: Spm. om, hvor meget kviksølv der årligt graves op ved den danske olie-og gasproduktion, miljø- og fødevareministeren

Norsk olje og gass, Anbefalte retningslinjer for identifisering, vurdering, kontroll og oppfølging av

kvikksølveksponering

Nr: 132

Etablert: 10.09.2012

Revisjons nr.: 1

Rev.dato: 20.09.16

Side: 22

Vedlegg A: Oversikt over endringer i denne revisjonen

Mindre språklige endringer og fjerning av ordfeil og orddelingsfeil er gjort uten at det

er inkludert som endring i denne listen.

Tittel:

1.1 Formål:

Ny tittel som bedre dekker innholdet i retningslinjen, samkjørt med

tittel for retningslinje for benzeneksponering (131).

inkludert nytt avsnitt for avgrensning av problemstilling til

arbeidsmiljø og helse.

1.2 Regelverk og grenseverdier: oppdatert referanser til regelverket, definisjon på

ALARP, regelverkets omregningsfaktor 0,6 for 12 timers grenseverdi.

1.3 Terminologi og definisjoner: definert ALARP slik det står i regelverket. Presisert

at ALARP brukes etter at krav er oppnådd.

1.4 Referanser: oppdatert linkene til eksisterende referanser og inkludert nye

referanser. Fjernet referanse til Norsok S-002 og Stami rapport siden

teksten ikke refererer til dem (gjorde heller ikke i forrige utgave).

2. Kvikksølv i petroleumsindustrien: tidligere delkapittel «forekomst i

petroleumsindustrien» har nå blitt plassert først. Har inkludert ny

kunnskap fra IPIECA.

2.1 Estimert omfang av kvikksølv: nytt delkapittel. Inkludert ny kunnskap om omfang

fra IPIECA og IKIMP. Henvist til vedlegg for kvikksølv i råoljeessay og til

vedlegg for estimering for norsk sokkel.

2.2 Former av kvikksølv: nytt delkapittel. Fremhever at metallisk kvikksølv og

kvikksølvsulfid er de viktigste former i petroleumsindustrien.

2.2.1 Metallisk kvikksølv: Har inkludert informasjon som tidligere var plassert under

fysikalske egenskaper. Inkludert informasjon om damptrykk. Tabell 1

og Figur 1 er nye. Inkludert nye referanser.

2.2.2 Kvikksølvsulfid: nytt delkapittel. Inkludert informasjon om at kvikksølvsulfid er

den mest stabile formen for kvikksølv, lav toksisitet. Oppvarming kan

endre dette.

2.3 Fysikalske egenskaper: oppdatert med noen flere data.

2.4 Opptak og helsefare: erstattet «eksponering» med «opptak» i tittelen, noen

mindre tillegg om kvikksølvsulfid, metylkvikksølv og kvikksølvssalter.

3. Risikovurdering: Ny innledning.

MOF, Alm.del - 2018-19 (1. samling) - Endeligt svar på spørgsmål 152: Spm. om, hvor meget kviksølv der årligt graves op ved den danske olie-og gasproduktion, miljø- og fødevareministeren

Norsk olje og gass, Anbefalte retningslinjer for identifisering, vurdering, kontroll og oppfølging av

kvikksølveksponering

Nr: 132

Etablert: 10.09.2012

Revisjons nr.: 1

Rev.dato: 20.09.16

Side: 23

3.1 Tilstedeværelse av kvikksølv på installasjonen: endret fra kategorisering av

installasjon i fargekoder til strategi om massebalanse kvikksølv inn og

ut av installasjonen, og akkumulering på installasjonen. Fjernet tidligere

Tabell 1, inkludert ny figur, Figur 2.

3.2 Prøvetaking av inn- og utstrømmer: nytt delkapittel. Inkludert prøvetaking i

hydrokarbon/prosessystemer og forslag til målepunkter. Refererer til

IPIECA for raffineri.

3.3 Kategorisering av utstyr: endret kategorisering til å knyttes til sannsynlighet for

akkumulering. Fjernet Tabell 2 og fargekoding, bruker bare tekst.

Inkludert «aminanlegg» i listen over utstyr oppstrøm.

3.4 Arbeidsaktiviteter med risiko for kvikksølveksponering: tittel endret fra

«-operasjoner» til «-aktiviteter». Tidligere Tabell 3 er blitt mindre

justert og heter nå Tabell 2. Har inkludert ny tabell, Tabell 3, som viser

eksponeringssituasjoner relatert til temperatur.

3. 5 Risikoutsatte grupper: ny informasjon om at håndtering av metallisk kvikksølv og

aerosoldannelse av kvikksølvforurenset materiale har høy risiko.

3. 6 Yrkeshygieniske målinger: inkludert verifikasjon av tommelfingerregel og

modellering. Tidligere delkapittel om ytre-miljø målinger er fjernet da

dette er utenfor formålet til retningslinjen.

3.6.1 Målestrategi: inkludert referanse for veiledning om målestrategi, noen mindre

justeringer.

3.6.2 Måling i arbeidsatmosfæren: slått sammen tidligere delkapitler «direktevisende

måleinstrument» og «personlige luftmålinger». For direktevisende

instrument inkludert informasjon om at målinger bør dokumenteres.

4. Risikokontroll: Fjernet anbefaling om å ha et system for godkjenning av råolje og

gasskondensat før introduksjon. For nedstrøms industri ivaretas dette

av eget avsnitt, for oppstrøms har en ingen teknisk løsning for å kunne

gjennomføre det.

4. 1 Design: erstattet «påvirker» med «kan redusere», inkludert «Cleaning in place».

4. 2 Prosedyrer / Verneinstruks: fjernet innhold om klassifisering av installasjoner.

Lagt til nytt punkt om personlig verneutstyr.

4. 5 Personlig verneutstyr: inkludert referanse til yrkeshygieniske målinger, referanse

til retningslinje 131 (benzen) for valg av verneutstyr når det er annen

eksponering samtidig. Inkludert informasjon om hensikt med

åndedrettsvern og hensikt med vernebekledning. Tabell 4: brukt mer

presise navn på typer av åndedrettsvern, inkludert ny rad for å skille

mellom over og under 10 x grenseverdi.

MOF, Alm.del - 2018-19 (1. samling) - Endeligt svar på spørgsmål 152: Spm. om, hvor meget kviksølv der årligt graves op ved den danske olie-og gasproduktion, miljø- og fødevareministeren

Norsk olje og gass, Anbefalte retningslinjer for identifisering, vurdering, kontroll og oppfølging av

kvikksølveksponering

Nr: 132

Etablert: 10.09.2012

Revisjons nr.: 1

Rev.dato: 20.09.16

Side: 24

4. 6 Eksponeringsovervåkning: fjernet setning om at virksomheten bør ha et

måleprogram for overvåking av brønnstrømmen, da dette ikke hører

hjemme under eksponeringsovervåking. For prøvetaking av

brønnstrømmer gis informasjon i 3.2 Prøvetaking av inn- og

utstrømmer.

4. 8 Avhending og avfallshåndtering: delkapittel slettet. Avfallsstyring ikke del av

formål med retningslinjen. Håndtering av scale, slam og utstyr for å

unngå eksponering er inkludert i andre kapitler.

Vedlegg A:

Vedlegg B:

Vedlegg C:

Vedlegg D:

Vedlegg E:

Vedlegg F:

Vedlegg G:

Vedlegg H:

Nytt vedlegg (dette) som gir oversikt over endringer.

Nytt vedlegg som gir kvikksølvinnhold i internasjonale råoljeessay.

Nytt vedlegg med beregningseksempel for akkumulering av kvikksølv.

Tidligere vedlegg 2 heter nå vedlegg D.

Tidligere vedlegg 3 heter nå vedlegg E.

Nytt vedlegg med beregningseksempel kvikksølveksponering.

Nytt vedlegg. Har inkludert samme skjema for registrering av målinger

fra direktevisende instrument som er brukt i retningslinje 131, benzen.

Et oppdatert eksempel på verneinstruks. Erstatter tidligere vedlegg 1.

MOF, Alm.del - 2018-19 (1. samling) - Endeligt svar på spørgsmål 152: Spm. om, hvor meget kviksølv der årligt graves op ved den danske olie-og gasproduktion, miljø- og fødevareministeren

Norsk olje og gass, Anbefalte retningslinjer for identifisering, vurdering, kontroll og oppfølging av

kvikksølveksponering

Nr: 132

Etablert: 10.09.2012

Revisjons nr.: 1

Rev.dato: 20.09.16

Side: 25

Vedlegg B: Kvikksølvinnhold i internasjonale råoljeessay

For raffineri har IPIECA (2014) utgitt en retningslinje som beskriver god praksis og

strategi for å håndtere kvikksølv. IPIECA har innhentet informasjon fra sine

medlemmer om kvikksølvinnhold i råolje, noe som resulterte i et datasett på 446

råoljer kategorisert etter kvikksølvinnhold som vist i Tabell B-1.

Tabell B-1: Kvikksølvinnhold i internasjonale råolje essay (IPIECA, 2014)

Konsentrasjon

(ppb)

≤

2-5

5 - 15

15 - 50

50 - 100

> 100

Antall

284

Prosent

MOF, Alm.del - 2018-19 (1. samling) - Endeligt svar på spørgsmål 152: Spm. om, hvor meget kviksølv der årligt graves op ved den danske olie-og gasproduktion, miljø- og fødevareministeren

Norsk olje og gass, Anbefalte retningslinjer for identifisering, vurdering, kontroll og oppfølging av

kvikksølveksponering

Nr: 132

Etablert: 10.09.2012

Revisjons nr.: 1

Rev.dato: 20.09.16

Side: 26

Vedlegg C: Beregningseksempel - årlig akkumulering av kvikksølv

Det er stor usikkerhet rundt mengden kvikksølv som produseres som følge av olje og

gassvirksomhet i Norge. Det er derfor viktig at det blir gjort bedre analyse/

kvantifisering av kvikksølv i både salgsprodukter og avfallsstrømmer.

Eksemplene nedenfor er ment å kunne være til hjelp i forhold til å estimere omfanget

av kvikksølv som akkumuleres på egen installasjon/anlegg. Dette kommer i tillegg til

utslippene som årlig rapporteres basert på innholdet av kvikksølv i produsertvann.

IPIECA (2014) har lagt til grunn at ca. 20 % av kvikksølvet som entrer raffineriene

med råoljen enten akkumuleres i prosessutstyr eller ender opp i ulike

avfallsfraksjoner. Samtidig presenterer de resultater fra massebalansemålinger gjort

ved fire raffinerier i San Francisco som viser en langt høyere andel. I

beregningseksempelet under er det valgt å benytte 20 % akkumulering.

I tabell C-1 og C-2 er det beregnet potensiell årlig akkumulering av kvikksølv på en

installasjon/anlegg ved hjelp av følgende formel:

Ligning 1:

��

�� = ��

∗ ��

ℎ

∗ ��

ℎ

∗ ��

med følgende spesifikasjon:

Akkumulering: årlig akkumulering av kvikksølv på en installasjon/anlegg (kg)

Produksjon: produksjon per år (mill Sm

)

Tetthet:

egenvekt råolje (kg/Sm

) eller egenvekt gass (kg/1000 Sm

)

Hg innhold: innhold av kvikksølv inn fra brønner/føde (μg/kg)

Andel:

andel kvikksølv i produksjonsstrøm som forventes akkumulert

(%)

I beregningene i tabell C-1 og C-2 er det benyttet følgende konstanter:

Egenvekt råolje:

Egenvekt gass:

Akkumulering:

840 kg/Sm

826 kg/1000 Sm

(70/30 forhold mellom metan og etan)

20 %

MOF, Alm.del - 2018-19 (1. samling) - Endeligt svar på spørgsmål 152: Spm. om, hvor meget kviksølv der årligt graves op ved den danske olie-og gasproduktion, miljø- og fødevareministeren

Norsk olje og gass, Anbefalte retningslinjer for identifisering, vurdering, kontroll og oppfølging av

kvikksølveksponering

Nr: 132

Etablert: 10.09.2012

Revisjons nr.: 1

Rev.dato: 20.09.16

Side: 27

Tabell C-1: Kvikksølv fra produksjon av råolje

Potensiell årlig akkumulering av kvikksølv i kg pr installasjon

Kvikksølv i råolje

Liten produksjon (0,5 mill S m

)

Middels produksjon (5 mill S m

)

Stor produksjon (10 mill S m

)

μg/kg

0,084

0,84

1,68

μg/kg

0,84

8,4

16,8

200

μg/kg

16,8

168

336

Tabell C-2: Kvikksølv fra produksjon av gass

Potensiell årlig akkumulering av kvikksølv i kg pr installasjon

Kvikksølv i rågass

Liten produksjon (1 mrd S m

)

Middels produksjon (20 mrd S m

)

Stor produksjon (30 mrd S m

)

0,1

μg/Sm

0,02

0,3

0,5

μg/

1,7

100

μg/

16,5

330

496

Hvis IPIECAs estimat for akkumulering i anlegg og fjerning i avfallskjede er

overførbart, kan en anta at rundt 90 % fjernes fra installasjonene som avfall. Dette vil

hovedsakelig skje ved revisjonsstanser hvor avsatt fast stoff inni separatorer etc tas

ut.

Hva har andre estimert?

Eksporten til England av olje fra norsk sokkel utgjør ca 40 % av den totale

produksjonen (SSB eksporttabell Storbritannia 2012, Oljedirektoratets faktasider

total oljeproduksjon 2012). IKIMPs tall på at norsk årlig bidrag på 270

–

750 kg

kvikksølv til Englands kvikksølvregnskap utgjør da bare 40 % av det en kan forvente

av total mengde kvikksølv fra norsk sokkel. Derav kan det estimeres at det totalt i

2012 ble akkumulert 600

–

1800 kg kvikksølv fra norsk sokkel.

Referanser:



Oljedirektoratet, Faktasider:

http://factpages.npd.no/factpages/Default.aspx?culture=nb-

no&nav1=field&nav2=TableView|Production|TotalNcsYear



SSB

–

Statistisk sentralbyrå, Eksport av råolje etter land

http://www.ssb.no/utenriksokonomi/statistikker/muh/aar-endelige/2015-05-

15?fane=tabell&sort=nummer&tabell=226603

MOF, Alm.del - 2018-19 (1. samling) - Endeligt svar på spørgsmål 152: Spm. om, hvor meget kviksølv der årligt graves op ved den danske olie-og gasproduktion, miljø- og fødevareministeren

Norsk olje og gass, Anbefalte retningslinjer for identifisering, vurdering, kontroll og oppfølging av kvikksølveksponering

Nr: 132

Etablert: 10.09.2012

Revisjons nr.: 1

Vedlegg D: Eksempel på kvikksølvforurensede system

–

oppstrøm

Rev.dato: xxxxxx

Side: 28

MOF, Alm.del - 2018-19 (1. samling) - Endeligt svar på spørgsmål 152: Spm. om, hvor meget kviksølv der årligt graves op ved den danske olie-og gasproduktion, miljø- og fødevareministeren

Norsk olje og gass, Anbefalte retningslinjer for identifisering, vurdering, kontroll og oppfølging av kvikksølveksponering

Nr: 132

Etablert: 10.09.2012

Vedlegg E: Tre eksempler på kvikksølvforurensede system

–

oppstrøm

Revisjons nr.: 1

Rev.dato: 20.09.16

Side: 29

MOF, Alm.del - 2018-19 (1. samling) - Endeligt svar på spørgsmål 152: Spm. om, hvor meget kviksølv der årligt graves op ved den danske olie-og gasproduktion, miljø- og fødevareministeren

Norsk olje og gass, Anbefalte retningslinjer for identifisering, vurdering, kontroll og oppfølging av kvikksølveksponering

Nr: 132

Etablert: 10.09.2012

Revisjons nr.: 1

Rev.dato: 20.09.16

Side: 30

MOF, Alm.del - 2018-19 (1. samling) - Endeligt svar på spørgsmål 152: Spm. om, hvor meget kviksølv der årligt graves op ved den danske olie-og gasproduktion, miljø- og fødevareministeren

Norsk olje og gass, Anbefalte retningslinjer for identifisering, vurdering, kontroll og oppfølging av kvikksølveksponering

Nr: 132

Etablert: 10.09.2012

Revisjons nr.: 1

Rev.dato: 20.09.16

Side: 31

MOF, Alm.del - 2018-19 (1. samling) - Endeligt svar på spørgsmål 152: Spm. om, hvor meget kviksølv der årligt graves op ved den danske olie-og gasproduktion, miljø- og fødevareministeren

Norsk olje og gass, Anbefalte retningslinjer for identifisering, vurdering, kontroll og oppfølging av

kvikksølveksponering

Nr: 132

Vedlegg F: Beregningseksempel

–

kvikksølveksponering

Etablert: 10.09.2012

Revisjons nr.: 1

Rev.dato: 20.09.16

Side: 32

Her gis to eksempler på hvordan en kan estimere mulig eksponering for kvikksølv.

Eksempel 1 er basert på metningskonsentrasjon og «Rule of ten» som er et sett av

grove antagelser av maksimumskonsentrasjon under ulike ventilasjonsforhold (Jahn

et al, 2015). Eksempel 2 er basert på bruk av en enkel 1-sone modell med fullstendig

omrøring. Sonen er imidlertid valgt liten for å sammenfalle med nær-felt (2x2x2)

rundt en kilde (Keil et al, 2009).

Eksempel 1: Metningskonsentrasjon og bruk av «Rule of ten»

I vurdering av mulig kvikksølveksponering vil man i tillegg til målinger kunne støtte

seg på noen enkle tommelfingerregler for vurdering av eksponeringspotensialet.

Dette er i første omgang damptrykket til kvikksølv og metningskonsentrasjonen av

kvikksølv som følger av dette damptrykket.

Forholdet mellom metningskonsentrasjonen og damptrykket er gitt av følgende

ligning:

Ligning 2:

��

∗

Hvor

metningskonsentrasjon er ved

er i Pa.

Utregningen blir da:

metningskonsentrasjon ppm =

∗

= 2,6 ppm (21,27 mg/m³)

⁰C ppm , og damptrykk og totaltrykk

Metningskonsentrasjonen er en øvre teoretisk konsentrasjon som ikke vil kunne

overstiges og for kvikksølv er denne 1000 ganger høyere enn grenseverdien for

eksponering (0,02 mg/m³). Erfaringsmessig vil alltid luftkonsentrasjonen være

betydelig lavere enn denne. Tabell F-1 viser tommelfingerregler for kontroll versus

fraksjon av metningskonsentrasjon.

Tabell F-1: Tommelfingerregel, «Rule of ten»

Nivå av kontroll

Lukket rom (Confined Space),

i praksis ingen ventilasjon

God allmenn ventilasjon

–

mer enn 6 luftskifter per time

God allmenn ventilasjon + Lokal

ventilasjon

Dårlig ventilasjon

Lukket system med ventilasjon,

(Contained system)

Fraksjons av metningskonsentrasjonen

1/10 av metning

1/100 av metning

1/1 000 av metning

1/10 000 av metning

1/100 000 av metning

MOF, Alm.del - 2018-19 (1. samling) - Endeligt svar på spørgsmål 152: Spm. om, hvor meget kviksølv der årligt graves op ved den danske olie-og gasproduktion, miljø- og fødevareministeren

Norsk olje og gass, Anbefalte retningslinjer for identifisering, vurdering, kontroll og oppfølging av

kvikksølveksponering

Nr: 132

Etablert: 10.09.2012

Revisjons nr.: 1

Rev.dato: 20.09.16

Side: 33

Dette understøttes

av at avdampingsraten av kvikksølv ved ⁰C er lav,

0,056 mg/hr-

cm² (forutsatt lav lufthastighet

–

med andre ord ikke merkbar trekk).

Eksempel 2: 1-sone modell med fullstendig omrøring

Ingen ventilasjon, romtemperatur

I et tenkt nærfelt rundt et søl som kan inneholde kvikksølv kan det benyttes en 1-sone

modell for estimering av mulig eksponering. I en sone på 2 x 2 x 2 m (8 m

ved ⁰C,

ingen ventilasjon og et søl av metallisk kvikksølv med en overflate på 1 cm², vil det ta

ca. 20 minutter før konsentrasjonen vil nå eksponeringsgrensen på 0,02 mg/m³ og

300 timer før konsentrasjonen vil nå 1/10 av metningskonsentrasjonen. Det

forutsettes da en avdampingsrate på 0,056 mg/hr-cm²

ved ⁰C.

Bedre ventilasjon

For samme rom med en allmenn ventilasjon på 6 luftskifter i timen

–

vil

konsentrasjonen i rommet, forutsatt god omrøring, innta en likevekt mellom hva som

damper av og hva som fjernes på 0,0012 mg/m³. Følgelig vil en ikke komme over

grenseverdien selv om det er et mindre søl av metallisk kvikksølv i rommet. Dette er i

tråd med tommelfingerreglene i tabell F-1.

I det samme rommet med 6 luftskifter i timen og en kvikksølv

temperatur på

⁰C

vil en imidlertid nå en kvikksølv konsentrasjonen i rommet på nivå med

grenseverdien for eksponering på under 30 sekund, og likevektskonsentrasjonen av

kvikksølv vil være på ca. 0,6 mg/m³ (som vil kunne nås innen ca 40 min).

Dette innebærer at det i vurdering av mulig kvikksølveksponering bør vises stor

varsomhet i forhold til prosesser som innebærer oppvarming / arbeidstemperaturer

ut over normal romtemperatur.

I regneeksemplet over er det benyttet verktøyet IHMod utarbeidet av AIHA.

Verktøyet er et Excel - regneark som kan lastes ned på AIHA sin hjemmeside

www.aiha.org.

IHMod inneholder også et sett av mer avanserte modelleringsmetoder

som kan benyttes i estimering av arbeidseksponering. Modellene som er benyttet er

dokumentert i boken «Mathematical

Models for Estimating Occupational Exposure to

Chemicals»

(Keil et al,. 2009).

Økning i temperatur

MOF, Alm.del - 2018-19 (1. samling) - Endeligt svar på spørgsmål 152: Spm. om, hvor meget kviksølv der årligt graves op ved den danske olie-og gasproduktion, miljø- og fødevareministeren

Norsk olje og gass, Anbefalte retningslinjer for identifisering, vurdering, kontroll og oppfølging av

kvikksølveksponering

Nr: 132

Etablert: 10.09.2012

Revisjons nr.: 1

Rev.dato: 20.09.16

Side: 34

Vedlegg G: Skjema - registrering av måledata direktevisende instrument

MOF, Alm.del - 2018-19 (1. samling) - Endeligt svar på spørgsmål 152: Spm. om, hvor meget kviksølv der årligt graves op ved den danske olie-og gasproduktion, miljø- og fødevareministeren

Norsk olje og gass, Anbefalte retningslinjer for identifisering, vurdering, kontroll og oppfølging av

kvikksølveksponering

Nr: 132

Etablert: 10.09.2012

Revisjons nr.: 1

Rev.dato: 20.09.16

Side: 35

MOF, Alm.del - 2018-19 (1. samling) - Endeligt svar på spørgsmål 152: Spm. om, hvor meget kviksølv der årligt graves op ved den danske olie-og gasproduktion, miljø- og fødevareministeren

Norsk olje og gass, Anbefalte retningslinjer for identifisering, vurdering, kontroll og oppfølging av

kvikksølveksponering

Nr: 132

Etablert: 10.09.2012

Revisjons nr.: 1

Rev.dato: 20.09.16

Side: 36

Vedlegg H: Eksempel på verneinstruks

Dette eksempelet er en reell verneinstruks i et operatørselskap og inneholder følgelig en del

konkretiseringer av utstyr og navn som operatøren selv har gjort. I denne retningslinjen tas den med som

et eksempel på hvordan en verneinstruks kan se ut.

H1. Formål, målgruppe og hjemmel

Formålet med denne verneinstruksen er å forhindre at personell blir eksponert for

kvikksølvforbindelser fra råolje og naturgass, sikre korrekt håndtering av

kvikksølvforurenset masse og utstyr og å bidra til forståelse av hvilken risiko som er

knyttet til arbeid med kvikksølvforurenset utstyr.

Målgruppen er driftsoperatører, vedlikeholdspersonell, kontraktører og HMS-personell

som kan bli eksponert for kvikksølv ved ulike operasjoner.

Hjemmel: Norsk olje og gass’ retningslinje nr. 132 Anbefalte retningslinjer

for

identifisering, vurdering, kontroll og oppfølging av kvikksølveksponering.

H2. Verneinstruks

H2.1 KARAKTERISERING AV INSTALLASJON OG UTSTYR

Metallisk kvikksølv forekommer ofte i den lette delen av hydrokarbonene (C3-C5) og i

slam. Alle overflater på innsiden av prosessutstyr hvor det blir funnet flytende kvikksølv,

blir ansett som kvikksølvforurenset. Fravær av synlig kvikksølv betyr ikke at kvikksølv ikke

er til stede i kvikksølvforurensede anlegg. Kvikksølv kan avsettes på ståloverflaten og

delvis diffundere inn i stålet. Der det er kontakt mellom hydrokarboner og vann, kan

kvikksølv også gå over i vannfasen.

I følgende utstyr er det risiko for å finne akkumulert kvikksølv:



Prosessutstyr i service for C3-C5 strømmer

I utstyr der strømmer blir avkjølt (f.eks. varmevekslere, kjølere)

Gass-systemer (gasstørker, tanker/beholdere, scrubbere, varmevekslere,

dråpefangere, pig launchere (mottakere), kondensat)

I utstyr der det er trykkfall

Separatorer

Slamoppsamler

Avløpssystem/slam-tanker

Utstyr laget av karbonstål eller aluminium

Utstyr belagt med beskyttende materiale eller betong (drums)

Kvikksølv reagerer med flere metaller og kan akkumulere i utstyr over tid. Tilhørende

rørsystemer kan også være forurenset av kvikksølv, vanligvis med kvikksølvsalter.

H2.2 RISIKOKONTROLL

H2.2.1 Arbeidsoperasjoner med risiko for kvikksølveksponering

Typiske arbeidsoppgaver der man kan bli eksponert for kvikksølv:



Demontering av flenser, blindflenser, dyser, demperelementer



Skjæring, sveising og annet varmt arbeid



Flow line inspeksjoner



Bytte av glykolfiltre



Trykkavlastning

MOF, Alm.del - 2018-19 (1. samling) - Endeligt svar på spørgsmål 152: Spm. om, hvor meget kviksølv der årligt graves op ved den danske olie-og gasproduktion, miljø- og fødevareministeren

Norsk olje og gass, Anbefalte retningslinjer for identifisering, vurdering, kontroll og oppfølging av

kvikksølveksponering

Nr: 132

Etablert: 10.09.2012

Revisjons nr.: 1

Rev.dato: 20.09.16

Side: 37



Installasjon og fjerning av blindinger

Steaming/rengjøring

Åpning av mannhull

Prøvetaking

Drenering

Avfallshåndtering

Rengjøring av tanker / entring

Fjerne gass-filter

Inspeksjoner inne i tanker, tårn etc.

H2.2.2 Barrierer



Alt personell som kan bli eksponert for kvikksølv (og andre helsefarlige kjemikalier,

f.eks. benzen) ved åpning av utstyr skal bruke personlig verneutstyr inntil

kvikksølvnivå er avklart.

Dersom det ved åpning av utstyr er risiko for søl på dekk eller personell, skal området

rundt sperres av. Ved inngang til området skal det være spilltrau med vann for skylling

av støvler.

Bruk hensiktsmessige beholdere for å samle opp (mulig) kvikksølvforurenset søl,

scale, vann, tilsølt utstyr osv. Disse må kunne lukkes med egnet lokk.

Mulig kvikksølvforurenset prosessutstyr må etter demontering sikres mot forurensning

av omgivelser. Utstyr må pakkes og merkes som transportklassifisert avfall, se kap

H2.3.

Sørg for å unngå ukontrollert spredning av forurensede damper og vann under

rengjøring. Overskytende damp skal slippes til et lukket system eller til et sikkert

område hvis lukket system ikke er mulig. Området rundt skal være sikret for å

forhindre at personell blir eksponert for damper. Vindretning under rengjøring skal

evalueres for å redusere risiko for mulig kvikksølveksponering.

Ved rengjøring/steaming skal vanntemperatur være minimum 60°C.

Utstyr skal avkjøles maksimalt og ventileres før entring.

Synlig kvikksølv skal, hvis mulig, dekkes med en egnet absorbent, (f.eks. sinkpulver,

aluminiumspulver, aluminiumsfolie (for små mengder)), videre håndtering gjøres som

kvikksølvholdig avfall.



H2.2.3 Målinger

Det må måles om det er kvikksølv tilstede ved arbeidsoperasjoner der det er risiko for

eksponering for kvikksølv. Når utstyr åpnes skal det først måles tett inntil selve åpningen

og deretter i pustesonen til personell. Måling gjentas for de samme steder etter 10

minutter (etter utlufting). Det skal ikke jobbes på utstyret uten åndedrettsvern før andre

gangs måling er foretatt.



Ved måleresultat over 0,1 µg/m3 (nedre deteksjonsgrense) ved første gangs måling

skal utstyret vurderes som forurenset av kvikksølv og håndteres videre i henhold til

dette, se kap H2.3.

Ved måleresultat over 0,1 µg/m3 (nedre deteksjonsgrense) i pustesonen ved andre

gangs måling skal beskyttelse av personell gjøres i henhold til kap H2.2.4.

Instrumentet LUMEX RA-915M Kvikksølvanalysator anbefales for å måle om det er

kvikksølv i gassfase i luft.

Rengjort utstyr som blir stående en stund før åpning, kan begynne å ”svette” kvikksølv.

Utstyr som er varmet opp av sola kan gi forhøyet eksponering.

MOF, Alm.del - 2018-19 (1. samling) - Endeligt svar på spørgsmål 152: Spm. om, hvor meget kviksølv der årligt graves op ved den danske olie-og gasproduktion, miljø- og fødevareministeren

Norsk olje og gass, Anbefalte retningslinjer for identifisering, vurdering, kontroll og oppfølging av

kvikksølveksponering

Nr: 132

Etablert: 10.09.2012

Revisjons nr.: 1

Rev.dato: 20.09.16

Side: 38

Før varmt arbeid på mulig kvikksølvforurenset utstyr (f.eks. ved steaming, sveising,

skjæring, knusing) kan det gjøres en varmetest: Metallet varmes opp ved bruk av f.eks. en

propanbrenner i 2 min (metalltemperatur over 200 ºC) og måling foretas av metallrøyken.

Ved utslag for kvikksølv over deteksjonsgrensen på 0,1 µg/m

klassifiseres metallet som

kvikksølvforurenset og tiltak og bruk av riktig verneutstyr defineres ut fra dette. Ved måling

på større rør/utstyr bør man gjøre flere målinger jevnt fordelt for å fange opp der

røret/utstyret kan ha vært i kontakt med ulike produktfaser. Dersom man ikke utfører

varmetest skal metallet håndteres som om det er kvikksølvkontaminert.

Den/de som skal utføre målinger skal ha opplæring i dette.

Måleresultatene dokumenteres: Noter resultatet i egen loggbok, også når målingene viser

at det ikke er kvikksølv tilstede. Noter:



Hvor det ble gjort måling

Hvilket system det ble gjort måling på

Aktuell aktivitet (f.eks. splitting, entring, steaming osv)

Klokkeslett og dato

Hvem som har gjort målingen

Måleinstrumenter skal oppbevares innendørs. Lading og vedlikehold gjøres ihht.

bruksanvisning.

H2.2.4 Personlig beskyttelse

For beskyttelse mot kvikksølvdamp skal filteret Sundstrøm SR599 (A1BE2K1HgP3R)

benyttes, dette beskytter også mot benzen.

Tabell H-1 Åndedrettsvern

Kvikksølvkonsent

rasjon i luft

<0,1 µg/m

0,1

–

20 µg/m3

Åndedrettsvern

Ikke målbare verdier av kvikksølv tilstede. Åndedrettsvern ikke nødvendig

Arbeid/opphold <2t: Hel- / halvmaske med filter som beskytter mot

kvikksølv.

Arbeid/opphold >2t: Maske med batteridrevet vifteenhet og filter som

beskytter mot kvikksølv

Helmaske eller visir med batteridrevet vifteenhet og filter som beskytter mot

kvikksølv

Helmaske med tilførsel av pusteluft og separat pusteluftreserve

–

1000 µg/m3

1000-10 000 µg/m3

(1-10 mg/m3)

>10 mg/m3

Ikke tillatt arbeid

Tabell H-2 Annet verneutstyr

Klær

Hansker

Fottøy

Microchem 4000 ved entring og ved arbeid der det kan bli søl

Tykk nitril

Neoprenstøvler

Ved spørsmål, kontakt yrkeshygieniker.

MOF, Alm.del - 2018-19 (1. samling) - Endeligt svar på spørgsmål 152: Spm. om, hvor meget kviksølv der årligt graves op ved den danske olie-og gasproduktion, miljø- og fødevareministeren

Norsk olje og gass, Anbefalte retningslinjer for identifisering, vurdering, kontroll og oppfølging av

kvikksølveksponering

Nr: 132

Etablert: 10.09.2012

Revisjons nr.: 1

Rev.dato: 20.09.16

Side: 39

H2.2.5 Andre forholdsregler



Gravide skal ikke utføre arbeidsoppgaver som kan medføre eksponering for kvikksølv.

Kvikksølv fester seg lett til klær og utstyr.

Engangsklær skal tapes på hansker og støvler for å unngå hudkontakt.

Masker skal renses med fuktet klut før videre desinfeksjon.

Det kan sjekkes om verneutstyret er rengjort ved hjelp av LUMEX RA-915M

Kvikksølvanalysator.

Forurens ikke andre områder, bytt klær før entring av rene områder.

Unngå å forurense områder i boligkvarteret, evt. rengjøring må utføres umiddelbart.

Dusj etter endt arbeidsdag.

Streng hygiene er nødvendig, vask hender med rikelig mengder vann og såpe før

pauser, spising, drikking, røyking eller toalettbesøk.

H2.2.6 Eksponeringskontroll av risikoutsatte grupper

Se Protokoller for vurdering av helserisiko - kvikksølv.

H2.3 HÅNDTERING AV FORURENSET UTSTYR OG AVFALL

Kvikksølvholdig avfall kan typisk være:



Vann fra steaming-operasjoner, vann brukt til å skylle støvler osv.

Kvikksølvforurenset svart stål, aluminium eller andre metaller.

Brukt personlig verneutstyr:

Brukt engangsklær og hansker

Evt. tilgriset tøy; Skal tas av umiddelbart og pakkes inn

Kluter brukt til rengjøring av masker

Porøse materialer som isolasjon, stoff, kledning, brannbeskyttelse, betong etc. som

kan inneholde kvikksølv.

Brukt kvikksølvabsorbent

Slam/avsetninger i prosessutstyr



Fast stoff og flytende avfall som samles opp etter piggejobber, samt rengjøring av

prosessutstyr og rørledninger, kan være forurenset av kvikksølv. Konsentrasjonen av

miljøfarlige komponenter i avfallsmateriale skal bestemmes. Send inn prøve til avtalt

laboratorium (ta kontakt med ytre miljø koordinator) dersom det ikke finnes analyseutstyr

på anlegget.

Utstyr som potensielt er kontaminert med kvikksølvholdig masse bør ikke vaskes ute på

installasjonen. Dersom dette likevel gjøres, må vaskevannet tas vare på, kvikksølvinnhold

bestemmes og behandles som farlig avfall (skal ikke slippes ned i drensystemet)

Omgivelser må sikres mot forurensning av kvikksølvholdig avfall og utstyr ved å bruke hel

og tett emballasje:



Avblending som er sikker mot lekkasje

UN-godkjent emballasje, f.eks. klemringsfat med lokk

Alt kvikksølvforurenset utstyr og avfall skal samles i egnet kontainer el.l. avsatt for

formålet.

MOF, Alm.del - 2018-19 (1. samling) - Endeligt svar på spørgsmål 152: Spm. om, hvor meget kviksølv der årligt graves op ved den danske olie-og gasproduktion, miljø- og fødevareministeren

Norsk olje og gass, Anbefalte retningslinjer for identifisering, vurdering, kontroll og oppfølging av

kvikksølveksponering

Nr: 132

Etablert: 10.09.2012

Revisjons nr.: 1

Rev.dato: 20.09.16

Side: 40

Avfall og utstyr skal sendes i land som TRANSPORTKLASSIFISERT AVFALL, spesifiser

at det er kvikksølv:



Flytende kvikksølvforbindelser - benytt UN-nummer 2024, emb. gr. II eller III,

klassifiseringskode 6.1, fareseddel 6.1

Kvikksølvforbindelser i fast form - benytt UN-nummer 2025, emb. gr. II eller III,

klassifiseringskode 6.1, fareseddel 6.1

Klemringsfat er godkjent for både II og III.

En må ha mottatt analyseresultat mhp kvikksølvinnhold før videreforsendelse til mottak for

farlig avfall. Dette for at en med sikkerhet skal deklarere avfallet riktig mhp kvikksølv.

Avfallstoff nr 7081: kvikksølvholdig avfall, skal benyttes når innholdet av kvikksølv

overstiger 0,1 % (1000 ppm). Ved lavere verdier enn dette, kan avfall deklareres i henhold

til annen avfallskode, (eksempelvis 7022 for oljeforurenset masse-slam), men med

utkrysning for innhold av tungmetaller og opplysning om målt kvikksølv verdi i

kommentarfeltet i deklarasjonsskjemaet.

Mottak på land og rengjøring skal gjøres i henhold til avtale med firma som innehar

godkjenning til dette. Rammekontrakt inkluderer avhending av kvikksølvholdig avfall.

Eksisterende kontrakt inkluderer ikke rengjøring av kvikksølvholdig utstyr som skal

vedlikeholdes og returneres til plattform/skip. For denne aktiviteten må egen avtale

opprettes pr jobb inntil kontrakter er oppdatert.

H3. Tilleggsinformasjon

H3.1 HELSEFARER

Kvikksølv finnes i råolje og naturgasskondensat. Økt levetid på feltet kan medføre økte

nivåer av kvikksølv i brønnstrømmen. Den mest vanlige formen er metallisk kvikksølv,

som er en sølvhvit væske. Kvikksølv fordamper svært raskt. Dampen er fargeløs og luktfri.

Innånding av kvikksølvdamp er mest vanlig eksponeringsmåte. Oppvarmet kvikksølv

fordamper svært raskt, noe som resulterer i betydelig høyere risiko for eksponering.

Fravær av synlig flytende kvikksølv betyr ikke at kvikksølv ikke er til stede. Kvikksølv

reagerer med en rekke metaller og absorberes i metaller som karbonstål og aluminium.

Metallisk kvikksølv reagerer også med sterke syrer. Kvikksølv finnes også som organiske

og uorganiske forbindelser.

Kvikksølv og alle dens forbindelser er giftig ved innånding og kan oppkonsentreres i

kroppen. 75 - 80 % av inhalert kvikksølvdamp kan bli tatt opp i kroppen. Eksponering for

forhøyede nivåer kan forårsake permanent skade på hjernen og nyrene eller forårsake

død. Uorganiske kvikksølvforbindelser kan utgjøre alvorlig helseskade hvis de ved

oppvarming dekomponerer til metallisk kvikksølv. Eksponering for meget små mengder av

dette kan resultere i nevrologisk skade og død.

Fostre er mest sensitive for effektene av kvikksølv og gravide skal ikke utføre

arbeidsoppgaver som kan medføre kvikksølveksponering.

MOF, Alm.del - 2018-19 (1. samling) - Endeligt svar på spørgsmål 152: Spm. om, hvor meget kviksølv der årligt graves op ved den danske olie-og gasproduktion, miljø- og fødevareministeren

Norsk olje og gass, Anbefalte retningslinjer for identifisering, vurdering, kontroll og oppfølging av

kvikksølveksponering

Nr: 132

Etablert: 10.09.2012

Revisjons nr.: 1

Rev.dato: 20.09.16

Side: 41

H3.2



H3.3



FYSIKALSKE EGENSKAPER FOR METALLISK KVIKKSØLV

Smeltepunkt: -39 °C

Kokepunkt: 357 °C

Damptrykk: 0,0017 mbar ved 20 °C

Vannløselighet: Neglisjerbar

Tetthet: 13,53 g/cm3

GRENSEVERDIER (NORGE) FOR METALLISK KVIKKSØLV

8 timers arbeidsdag:

12 timers arbeidsdag:

20 µg/m3

12 µg/m3

(0,02 mg/m3)

(0,012 mg/m3)