KIU, Alm.del - 2018-19 (1. samling) - Bilag 31: Præsentationer fra udvalgets temamøde den 9. januar 2019 om definition af livssynssamfund

Kirkeudvalget 2018-19 (1. samling)
KIU Alm.del Bilag 31
Offentligt

Hva er et livssynssamfunn?

Innspill fra den norske debatten knyttet til Det livssynsåpne samfunn

(NOU 2013:1) og forslaget til ny lov om tro og livssyn

Temamøte i Kirkeudvalget, Folketinget. 09.01.19

Sturla J. Stålsett

Professor i diakoni, religion og samfunn

KIU, Alm.del - 2018-19 (1. samling) - Bilag 31: Præsentationer fra udvalgets temamøde den 9. januar 2019 om definition af livssynssamfund

Norge: På vei mot ny helhetlig lov om trossamfunn

–

2019?

KIU, Alm.del - 2018-19 (1. samling) - Bilag 31: Præsentationer fra udvalgets temamøde den 9. januar 2019 om definition af livssynssamfund

NOU 2013:1 Utvalgets mandat

•

Utvalget

skal foreta en gjennomgang av statens tros-

og livssynspolitikk

fremme forslag til endringer

som kan bidra til å skape en

mer helhetlig politikk

på

området.

–

Utvalget skal ta utgangspunkt i at statens

fremste oppgave i tros-

og livssynspolitikken er å sikre og beskytte tros- og

livssynsfriheten,

slik denne er forankret i internasjonale

konvensjoner og nasjonal rett.

–

Videre skal utvalget legge til grunn at staten

fortsatt skal føre en

aktivt støttende tros- og livssynspolitikk

innenfor rammene av

sentrale prinsipper i det norske samfunnet som

demokrati,

rettsstat og menneskerettighetene.

(…)

KIU, Alm.del - 2018-19 (1. samling) - Bilag 31: Præsentationer fra udvalgets temamøde den 9. januar 2019 om definition af livssynssamfund

Freedom of religion or belief?

•

Religion/belief

–

synonymer eller ulik betydning?

Tolkning i EU,

f. eks.:

•

The right to freedom of thought, conscience, religion or belief, more commonly

referred to as the right to freedom of religion or belief

(FoRB) is a fundamental right of

every human being. Freedom of religion or belief is enshrined in Articles 18 of both the

Universal

Declaration of Human Rights (UDHR)

and of the

International Covenant on Civil and Political

Rights (ICCPR)

which should be read in the light of the UN Human Rights Committee's General

Comment n°22.

•

Under international law, Freedom of religion or belief has two components:

–

(a) The freedom to have or not to have or adopt (which includes the right to change) a religion

or belief of one’s choice, and

–

(b) The freedom to manifest one's religion or belief, individually or in community with others, in

public or private, through worship, observance, practice and teaching.

KIU, Alm.del - 2018-19 (1. samling) - Bilag 31: Præsentationer fra udvalgets temamøde den 9. januar 2019 om definition af livssynssamfund

Freedom of religion or belief?

•

Religion/belief

–

synonymer eller ulik betydning?

Tolkning i EU,

f. eks.:

•

The EU "focuses on the right of individuals, to believe or not to

believe, and, alone or in community with others, to freely

manifest their beliefs".

Such

beliefs

may be theistic, non-theistic or

atheistic in nature,

or may concern the individual’s right not to profess any

religion or belief at all, or to change or leave a certain conviction. In

upholding the rights of individuals, the EU is impartial and not aligned

with any specific religion or belief.

KIU, Alm.del - 2018-19 (1. samling) - Bilag 31: Præsentationer fra udvalgets temamøde den 9. januar 2019 om definition af livssynssamfund

Freedom of religion or belief?

Dansk oversettelse: MR

Artikel 9

–

Ret til at tænke frit og til

samvittigheds- og religionsfrihed

Artikel 9 giver ret til frihed for

tanke,

samvittighed og

religion.

Dette indbefatter retten til at skifte religion eller

overbevisning,

samt til at følge sin religion eller overbevisning ved tilbedelse,

undervisning, praksis og overholdelse, under visse begrænsninger

der er "foreskrevet ved lov" og er "nødvendige i et demokratisk

samfund".

KIU, Alm.del - 2018-19 (1. samling) - Bilag 31: Præsentationer fra udvalgets temamøde den 9. januar 2019 om definition af livssynssamfund

Hva er et livssynssamfunn? Definisjonen i NOU 2013:1

NOU 2013:1 - 23.3.4 Lovforslag

Utvalget foreslår følgende lovforslag for avgrensning av tros- og

livssynssamfunn:

For å få statstilskudd, må samfunnet oppfylle

følgende vilkår:

2. Et livssynssamfunn må være basert på

felles forpliktende oppfatninger om

menneskets plass i tilværelsen og holdning til

sentrale etiske spørsmål.

3. Samfunnet må ikke være dannet eller

drives ut fra økonomisk egeninteresse, eller

ha som hovedformål humanitært virke,

personlig selvutvikling, helse, kulturell

virksomhet eller politisk aktivitet.

1. Et trossamfunn må være basert på felles

forpliktende oppfatninger om tilværelsen der

mennesket ser seg selv i relasjon til en gud

eller en eller flere transendente makter.

KIU, Alm.del - 2018-19 (1. samling) - Bilag 31: Præsentationer fra udvalgets temamøde den 9. januar 2019 om definition af livssynssamfund

Hva er et livssynssamfunn? Definisjonen i lovforslag på

høring

Lovforslag på høring:

Kapittel 1. Lovens formål og virkeområde.

Medlemskap i tros- og livssynssamfunn

§ 1. Formål og virkeområde

Formålet med loven er å understøtte

tros- og livssynssamfunn.

Med tros- og livssynssamfunn menes

i denne loven

sammenslutninger for

felles utøvelse av en religiøs tro eller

et sekulært livssyn.

Som tros- eller livssynssamfunn

regnes ikke

sammenslutninger som primært framstår

som

virtuelle

fellesskap,

har

politisk, humanitær, kulturell eller

forretningsmessig

virksomhet som

hovedformål,

har

helse eller selvutvikling

som

hovedformål,

har

bekjempelse

av religion eller livssyn som

hovedformål,

har et rent

filosofisk

formål.

KIU, Alm.del - 2018-19 (1. samling) - Bilag 31: Præsentationer fra udvalgets temamøde den 9. januar 2019 om definition af livssynssamfund

KIU, Alm.del - 2018-19 (1. samling) - Bilag 31: Præsentationer fra udvalgets temamøde den 9. januar 2019 om definition af livssynssamfund

Et livssynsåpent samfunn

For det første at samfunnet bør

gi rikelig rom

for tros- og livssynsutfoldelse,

all dets engasjement og synlighet, på ulike arenaer, individuelt og kollektivt.

Her kan ‘livssynsåpent’ signalisere en politikk der myndighetene aktivt

verdsetter og legger til rette for borgernes tro og livssyn.

For det andre

vil ‘livssynsåpent’ betegne åpenhet for borgernes

ulike

livssyn,

religiøse så vel som sekulære, og majoritetens så vel som minoritetenes

livssyn. I denne forstand er det livssynsåpne samfunn preget av at

myndighetene fører en politikk der de ulike tros- og livssynsgruppene, og

også de som står utenfor disse gruppene,

blir

behandlet som likeverdige.

Samlet sett peker dette på et livssynsåpent samfunn, preget av romslighet og

likeverd (NOU 2013:1, 25).

KIU, Alm.del - 2018-19 (1. samling) - Bilag 31: Præsentationer fra udvalgets temamøde den 9. januar 2019 om definition af livssynssamfund

Prinsipper for tros- og livssynspolitikken

Tros- og livssynsfriheten beskyttes for alle.

Den enkeltes tros- og livssynspraksis må ikke

krenke andres rettigheter og friheter.

Ikke-diskriminering: Staten må ikke utsett

noen for usaklig eller uforholdsmessig

forskjellsbehandling på grunn av deres tros-

eller livssynspraksis.

Det legges aktivt til rette for alle borgeres

tros- og livssynspraksis.

Likebehandling: Staten bør tilstrebe at

enhver borger får - i prinsipp og i rimelig

praksis - samme grad av støtte til sin tros- og

livssynsutøvelse.

Statens aktive støtte til tros- og

livssynspraksis må i sin utforming vurderes

opp mot sentrale fellesverdier: demokrati,

rettsstat, menneskerettigheter, ikke-

diskriminering og likestilling.

Organisert tros- og livssynsutøvelse som

mottar statens støtte, må vise vilje til

åpenhet og vise annen tros- og

livssynsutøvelse den samme respekt som en

selv forventer, og nyter godt av.

Alle bør akseptere å bli eksponert for andres

tros- og livssynspraksis i det offentlige rom.

KIU, Alm.del - 2018-19 (1. samling) - Bilag 31: Præsentationer fra udvalgets temamøde den 9. januar 2019 om definition af livssynssamfund

Prinsipielle spørsmål:

•

Hvorfor

likestille tros- og livssynssamfunn?

–

Konsensus (i teorien)

•

Hva

innebærer

likebehandling i praksis?

–

Uenighet

•

Er en

grunnlovsfestet folkekirke

(som ‘understøttes som sådan’ av

staten) forenlig med prinsipiell og formell likebehandling (øvrige tros-

og livssynssamfunn som understøttes ‘på lik linje’)?

KIU, Alm.del - 2018-19 (1. samling) - Bilag 31: Præsentationer fra udvalgets temamøde den 9. januar 2019 om definition af livssynssamfund

Den norske kirkes holdning

KIU, Alm.del - 2018-19 (1. samling) - Bilag 31: Præsentationer fra udvalgets temamøde den 9. januar 2019 om definition af livssynssamfund

Human-etisk forbunds holdning

•

Det nye forslaget til lov går i feil retning; legger til rette for større

forskjellsbehandling:

Et eksempel:

«Vi mener begreper som «kirkens særlige stilling» er lite egnet i en lovtekst. I tillegg er

slike blankofullmakter nettopp egnet til å diskriminere. At Den norske kirke historisk har

hatt en særlig privilegert stilling bør snarere kompenseres overfor andre enn å åpne for

lovfesting av en fornyet forskjellsbehandling med fare for å diskriminere.»

Fra Human-etisk forbunds

høringsuttalelse.