SUU, Alm.del - 2017-18 - Endeligt svar på spørgsmål 783: Spm. om, hvad den norske indsats mere præcist går ud på med røgfri miljøer og røgfri skoletid, som Dansk Folkepartis sundhedsordfører, Liselott Blixt, roste under Forespørgsel 18 den 15. marts 2018, til sundhedsministeren

Sundheds- og Ældreudvalget 2017-18
SUU Alm.del
Offentligt

Rapport

Sa fu søko o isk a alyse av

u dervis i gsprogra

et FRI

IS-2125

SUU, Alm.del - 2017-18 - Endeligt svar på spørgsmål 783: Spm. om, hvad den norske indsats mere præcist går ud på med røgfri miljøer og røgfri skoletid, som Dansk Folkepartis sundhedsordfører, Liselott Blixt, roste under Forespørgsel 18 den 15. marts 2018, til sundhedsministeren

Publikasjonens tittel:

Utgitt:

Bestillingsnummer:

Samfunnsøkonomisk analyse av

undervisningsprogrammet FRI

12.2013

IS-2125

Utgitt av:

Kontakt:

Postadresse:

Besøksadresse:

Helsedirektoratet

Avdeling finansiering og DRG

Pb. 7000 St Olavs plass, 0130 Oslo

Universitetsgata 2, Oslo

Tlf.: 810 20 050

Faks: 24 16 30 01

www.helsedirektoratet.no

Heftet kan bestilles hos:

Forfattere:

Forsidebilde:

Rapporten foreligger kun i elektronisk versjon.

Einar Bjørner Torkilseng og Kjartan Sælensminde

INNHOLD

1.1 Innledning og oppsummering av resultatene

1.2 Kostnader

1.3 Effekter og gevinster

1.4 Resultater

1.5 Virkninger som ikke er inkludert i analysen

1.6 Diskusjon

1.7 Konklusjon

1.8 Referanser

1.1

Innledning og

oppsummering av

resultatene

1973

1983

1993

2003

Helsedirektoratets rapport

«samfunnsøkonomiske kostnader av

røyking

–

en vurdering av metodikk og

kostnadenes størrelsesorden»

(Helsedirektoratet 2010), anslo de

samfunnsøkonomiske kostnadene ved

røyking i Norge å utgjøre et sted mellom 8

og 80 milliarder kroner per år (2010 kr). I

det laveste anslaget inngikk

helsetjenestens kostnader og

produksjonstap. I det høyeste anslaget

inngikk også røykernes velferdstap, dvs.

en økonomisk verdi på redusert livskvalitet

pga. sykdom og tapte leveår. Men selv om

samfunnskostnadene knyttet til røyking er

store, er det ikke nødvendigvis slik at alle

forebyggingstiltak rettet mot røyking er

samfunnsøkonomisk lønnsomme. Dette

spørsmålet er særlig relevant i en tid hvor

andelen unge dagligrøykere stadig faller.

Figur 1 illustrerer utviklingen i unge

dagligrøykere over tid for aldersgruppen

16-24 år. Det er særlig de siste 10 årene

fallet har vært markant (figur 1).

FRI

er et tobakksforebyggende program

rettet mot elever i ungdomsskolen.

Programmet er utviklet og driftes av

Helsedirektoratet i samarbeid med

Utdanningsdirektoratet og tilbys gratis til

ungdomsskolene. Omtrent 110 000

ungdommer deltar hvert år i ordningen

fordelt på tre årskull i ungdomsskolen.

Figur 1.

Prosent dagligrøykere i aldersgruppen 16-24

år over tid. Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Denne analysen er en vurdering av om

FRI er et samfunnsøkonomisk lønnsomt

program/tiltak når målsettingen er å

redusere andelen fremtidige

dagligrøykere. Analysen ser imidlertid ikke

på alternative tiltak som evt. kunne nådd

samme målsetting eller gitt tilsvarende

redusert dødelighet og sykelighet i

befolkningen. Som for eksempel

forebyggende tiltak rettet mot annen

risikoatferd relatert til livsstilssykdommer

eller annen anvendelse i helsesektoren.

Analysen er således å betrakte som en

isolert vurdering av om nytten av FRI er

større enn kostnadene, uten at det er gjort

en vurdering av om nytten kunne vært

større og/eller kostnadene mindre dersom

alternative tiltak og alternativ ressursbruk

hadde blitt vurdert.

Analysen er gjort med utgangspunkt i en

kohort med 13-åringer som tas opp i FRI i

2013 og som deltar i programmet ut

ungdomsskolen (3 skoleår). Analysen har

et livsløpsperspektiv (følger 13-åringene

fra 2013 frem til og med 2082) og det

primære effektmålet er unngåtte

http://www.helsedirektoratet.no/sites/fristed/Sider/default.aspx

dagligrøykere som taper levetid og

helserelatert livskvalitet sammenlignet

med ikke-røykere. Usikkerheten knyttet til

resultatene er stor, og det er derfor lagt

vekt på å presentere resultater for ulike

scenarioer og kombinasjoner av «beste»

og «verste» anslag på sentrale

parametere.

Resultatene viser at selv med en

trendmessig kraftig nedgang i andel

dagligrøykere på ungdomsskolen fra

2009/10-nivået, kan FRI være et

samfunnsøkonomisk lønnsomt program

også i kommende år. Analysen gir isolert

sett ikke grunnlag for prioritering mellom

ulike forebyggende tiltak på

ungdomsskolen. Analysen viser at

behovet for å vurdere alternative tiltak

øker med fallende antall unge

dagligrøykere.

største kostnadsposten. Anslaget er

basert på et gjennomsnitt på 2,9 FRI

leksjoner (skoletimer) per år

og en

gjennomsnittsinntekt i

undervisningssektoren

FRI-undervisningen er koplet opp mot

kompetansemålene i læreplanverket

(Helsedirektoratet 2013,

Utdanningsdirektoratet 2013). Dette

innebærer at FRI-undervisningen bidrar til

å nå både pedagogiske mål og

kompetansemål i læreplanen og således

ikke direkte «tar tid» fra andre

undervisningsområder eller fag. I tillegg er

programmet i stor grad tilrettelagt slik at

den enkeltes lærer tidsbruk på

forberedelser minimeres. Å legge en ren

alternativkostnadstilnærming til grunn slik

det er gjort i kostnadsanslagene til FRI-

programmet i tabell 1 er derfor en

konservativ tilnærming (konservativ i

betydningen at kostnadene er i alle fall

ikke underestimert).

Tabell 1

Anslag på kostnader ved FRI-programmet for

årene 2013-2016. Enhet: millioner kroner. Verdiene i

parentes er usikkerhetsanslagene som anvendes i

analysen.

1.2

Kostnader

Tabell 1 viser kostnadsanslag for FRI-

programmet for årene 2013 til 2016. De

direkte kostnadene ved FRI-programmet

er administrative kostnader (lønn) og

andre kostnader (materiell etc.).

Kostnadene i tabell 1 er basert på en

antagelse om at undervisningstiden som

går med til FRI har en verdi i alternativ

anvendelse. Dette er en vanlig antakelse i

samfunnsøkonomiske analyser. Verdien

tar utgangspunkt i lærerens lønn og en

antakelse om optimal tilpasning, hvor

marginalkostnaden ved en

undervisningstime (tolket som lærerens

lønn) antas å være lik marginalinntekten pr

undervisningstime (verdien av det som

produseres). Man kan se av oversikten at

undervisningstiden er den relativt sett

2013/14

2014/15

2015/16

1,4

(1,3 -1,6)

4,1

Under-

visningstid

(3,1 -5,1)

5,5

(4,3 -6,7)

Sum

Adm.

kostnader

1,4

(1,3 -1,6)

4,1

(3,1 -5,1)

5,5

(4,3 -6,7)

1,4

(1,3- 1,6)

4,1

(3,1 -5,1)

5,5

(4,3 -6,7)

I analysen er kostnadene i tabell 1

redusert til 1/3 siden kohorten som inngår i

Antall FRI-leksjoner beregnet med utgangspunkt i

data fra Questback til lærere om FRI. 696

respondenter.

Overslag på 500.000 basert på gjennomsnittslønn

alle ansatte per heltidsekvivalent, etter

næringshovedområde undervisning. Kilde: SSB

Samfunnsøkonomisk analyse av undervisningsprogrammet FRI

analysen utgjør 1/3 av deltakerne i FRI (ett

av tre trinn som deltar hvert år).

analysen er alle i utgangspunktet ikke-

røykere og alle er utsatt for den samme

risikoen for å bli røykere.

Tabell 2

Fire ulike scenarier for utvikling i andelen

dagligrøykere for målgruppen.

1.3

Effekter og gevinster

Det finnes data for andelen dagligrøykere

blant elever i to årskull i grunnskolen fra

2009/2010 (Samdal 2012)

. Nyere data

finnes ikke og videre utvikling er usikker.

Beregningen av helsegevinstene ved FRI

er derfor basert på fire ulike scenarioer for

utvikling i andel dagligrøykere (tabell 2).

Tabell 2 viser fire scenarioer som

representerer en tenkt underliggende

utvikling, uavhengig av FRI. Potensialet for

å forebygge dagligrøykere er størst i

scenario 1 (der målgruppen er størst) og

minst i scenario 4 (der målgruppen er

minst).

Det antas at den mest sannsynlige

utviklingen for treårsperioden ligger et sted

mellom scenario 2 og 3, dvs 75 % av

nivået i andelen dagligrøykere i

aldersgruppen sammenliknet med

2009/2010 nivået.

Basert på utviklingen i scenarioene er det

beregnet en gjennomsnittlig årlig absolutt

risiko for å gå fra en tilstand som ikke-

røyker til dagligrøyker, uavhengig av FRI.

Denne underliggende risikoen er så justert

med den relative risikoen (RR) for å bli

dagligrøyker, gitt FRI-deltakelse.

Scenario og

beskrivelse

Scenario 1

Liten økning fra

nivået i

2009/2010

Scenario 2

Samme nivå som

i 2009/2010

Scenario 3

50 % av nivået i

2009/2010

Scenario 4

25 % av nivået i

2009/2010

2013/14

1,2 %

2014/15

4,0 %

2015/16

6,9 %

1,0 %

3,5 %

6,0 %

0,50 %

1,75 %

3,0 %

0,25 %

0,90 %

2,0 %

Effekten av programmet er evaluert i to

omganger, først gjennom et pilotprosjekt

med kontrollgrupper i perioden 1994-1998

og senere høsten 2000 forbindelse med

den nasjonale implementeringen. FRI-

programmet ble i 2006 vurdert å være et

forebyggingsprogram med dokumenterte

effekter (Utdanningsdirektoratet 2006). Det

er resultatene fra pilotprosjektet som

benyttes her (Jøsendal 2005).

Tabell 3 presenterer anslag på effekten av

FRI-programmet for årene 2013-2016. I

det mest optimistiske anslaget antas det at

FRI har den samme effekten (RR) som

«vær røykFRI»

hadde på ikke-røykere

(Jøsendal 2005). Dette er valgt som et

optimistisk anslag for å ha en konservativ

tilnærming til effekten av dagens FRI

(2 av 20) er dagligrøykere i gruppen som har gjennomgått

FRI-programmet, mens 15 % av elevene (3 av 20) er

dagligrøykere i gruppen som ikke har gjennomgått FRI-

programmet, er RR=0,67 (ettersom a/b=10%/15%).

Rapporten viser røyking blant 11-, 13-, 15- og 16- åringer i

skoleundersøkelse fra 2009/10 (Helsevaner blant

skoleelever, HEVAS). Spørsmålet er «Hvor ofte røyker du?».

Antallet respondenter i hhv 8 og 10 klasse er N=1312 og

N=1333. Tallene for 9 klasse er et estimat basert på tallene

for 8 og 10 klasse.

Relativ risiko (RR) er her å forstå som forholdet mellom a)

sannsynligheten for at en elev er dagligrøyker gitt at eleven

har gjennomgått FRI-programmet og b) sannsynligheten for

at en elev er dagligrøyker gitt at denne ikke har

gjennomgått FRI-programmet. Hvis f.eks. 10 % av elevene

Tiltak for røykfrie skoler tilsvarer dagens FRI-program.

program. Se for øvrig i diskusjonsdelen for

en kort diskusjon om bruken av de gamle

effektdataene. Middelanslaget er lagt midt

mellom «ingen effekt» (RR=1,00) og det

mest optimistiske anslaget. Det mest

pessimistiske anslaget tar utgangspunkt i

middelanslagets dårligste verdi i 2013, mot

tilnærmet ingen effekt i 2016 (RR=0,99).

Man kan se av tabellen at effekten er

størst i 8-klasse og at den avtar med

økende alder.

Tabell 3

Anslag på effekt av FRI-programmet for de

tre skoleårene presentert som relativ risiko (RR). Det

mest optimistiske anslaget er basert på Jøsendal

(2002).

ikke) fra antallet unngåtte dagligrøykere

som er anslått som effekt av FRI-

programmet. Dette bidrar til at anslagene

på antall vunne QALYs blir mer

konservative. Beregningene viser at det

kan forventes at FRI forebygger ca. 150

dagligrøykere i målgruppen (7

–

555),

dersom et snitt mellom scenario 2 og 3

legges til grunn. Det totale antallet som

potensielt kan forebygges vil være større

gitt at denne analysen gjøres med

utgangspunkt i ett årskull som deltar i FRI.

Tabell 4

Effekten av FRI-programmet målt i antall

unngåtte dagligrøykere for de ulike scenarioene

(laveste og høyeste antall i parentes), korrigert for

sluttrate. Disse inngår i beregningen av vunne QALYs

ved tiltaket.

Effektanslag

(RR)

Mest optimistiske

anslag

Middelanslag

Mest

pessimistiske

anslag

2013/14

0,33

0,67

2014/15

0,63

0,81

2015/

0,72

0,86

Antall unngåtte dagligrøykere

Scenario 1

Scenario 2

Scenario 3

Scenario 4

231 (31 - 555)

201 (27

–

483)

101 (14

–

241)

50 ( 7

–

121)

0,86

0,93

0,99

Unngåtte dagligrøykere er beregnet slik:

Antall unngåtte dagligrøykere (år x) =

antall dagligrøykere uten FRI

–

antall

dagligrøykere med FRI. Antallet unngåtte

dagligrøykere er oppsummert i tabell 4.

Det er ikke realistisk å anta at alle unge

dagligrøykere vil forbli varige

dagligrøykere ut livet. Det er tatt hensyn til

dette ved å redusere effektestimatet på

«antall unngåtte dagligrøykere»

tilsvarende en forventet sluttrate på 50 %

(40

–

60 %)

I analysen trekkes alle «sluttere» (som

antas å ville sluttet uavhengig av om de

har gjennomgått FRI-programmet eller

Ved alder 55-64 år kan det antas at ca 40 % vil

gjenstå som røykere, dvs en sluttrate på 60 %. En

sluttrate på 50 % er her valgt som middelanslag, med

40 % er som nedre anslag og 60 % som øvre anslag.

De ulike effektanslagene reduserer

andelen dagligrøykere med mellom 0,08

% til 2,64 % for alle scenarioene. Scenario

1-4 kombinert med middelanslagene på

RR gir mellom 0,29 % til 1,32 % reduksjon

i andelen dagligrøykere. Tabell 5

oppsummerer resultatene for de ulike

scenarioene 1 til 4.

Tabell 5

Andel dagligrøykere etter 3 år for scenario 1-

4, gitt effektdataene.

Andel dagligrøykere med FRI, etter 3 år

(2015/16)

Scenario 1

Scenario 2

Scenario 3

Scenario 4

5,6 % (4,3

–

6,5)

4,9 % (3,7

–

5,7)

2,4 % (1,9

–

2,8)

1,2 % (0,9

–

1,4)

Samfunnsøkonomisk analyse av undervisningsprogrammet FRI

Dagligrøykere taper levetid sammenliknet

med ikke-røykere (FHI 2006). I tillegg

kommer tap av helserelatert livskvalitet

som skyldes kronisk sykdom. Hver

unngåtte dagligrøyker representerer

således en potensiell helsegevinst i form

av vunne kvalitetsjusterte leveår (QALYs).

Vunne QALYs per unngåtte dagligrøyker

er fordelt ut over gjenværende levetid, fra

og med fylte 40 år

. Anslaget på tapte

QALYs pr dagligrøyker spenner fra 13 til

26, med 19,5 som middelanslag. Dette

anslaget tar utgangspunkt i tapte leveår

blant kvinner og menn som er beskrevet i

tabell 5 i Folkehelseinstituttets rapport

«Hvor dødelig er røyking» (FHI 2006).

Anslagene som brukes i denne rapporten

tar på denne måten hensyn til

veldokumenterte helsetap forbundet med

daglig røyking.

Verdien av en tapt QALY er satt til kr

600.000 2013-kr (kr 300.000

–

kr 900.000)

slik det er anbefalt i Helsedirektoratets

veileder for økonomisk evaluering

(Helsedirektoratet 2012). Verdien av en

QALY er justert i henhold til forventet

utvikling i disponibel realinntekt over

analyseperioden, etter prosentsatsen i

Perspektivmeldingen (FIN 2013). Denne

justeringen bidrar til å redusere virkningen

av diskontering for tiltak hvor

helsegevinstene har en lang tidshorisont.

1.4

Resultater

Tabell 5 viser resultatene fra analysen.

Effekten av FRI-programmet (reduksjon i

antall dagligrøykere, jf. tabell 4) tilsier at

nytten av programmet (antall vunne

kvalitetsjusterte leveår, jf. FHI 2006 og

verdien av disse, jf. Helsedirektoratet

2012) er større enn kostnaden av

programmet (jf. tabell 1). Resultatene er

presentert i form av netto nåverdi (NNV)

der alle fremtidige nytte- og

kostnadskomponenter er diskontert med

en diskonteringsrente på 4 %.

Resultatene viser at forventet trendmessig

utvikling i andel dagligrøykere har stor

betydning for forventet effekt og den

samfunnsøkonomiske lønnsomheten av

FRI-programmet. Selv i en situasjon hvor

andelen dagligrøykere antas å falle kraftig

(scenario 4), kommer analysens

middelanslag ut med positiv NNV. Med

alle verst tenkelige parameterverdier er

det kun i scenario 4 analysen kommer ut

med negativ NNV. Gitt de virkningene som

er inkludert i analysen, trekker resultatene

i retning av at FRI, isolert sett (uten

vurdering av alternative tiltak og alternativ

ressursbruk), er et samfunnsøkonomisk

lønnsomt program. Vurderingene av

usikkerhet under og diskusjonen om

potensielle virkninger som ikke er med

tilsier at dette kan anses som en robust

konklusjon til tross for at analysen er

enkel.

For mange vil helseproblemer melde seg før dette.

Helsetapet er fordelt ut over forventet levealder etter

fylte 40 år siden det er for de aldersgruppene FHI

rapporter overdødelighet. Dersom det hadde blitt

antatt at helsetapet meldte seg tidligere enn fylte 40,

ville det trukket resultatene i retning av økt

samfunnsøkonomisk lønnsomhet av FRI.

Tabell 6

Samfunnsøkonomisk lønnsomhetsvurdering

av FRI-programmet. Enhet: Netto nåverdi (NNV) i

millioner 2013 kr. Diskonteringsrente 4 %. Resultater

vist både med alle verst tenkelige parameterverdier

(for programmets lønnsomhet), alle middelverdier og

alle best tenkelige parameterverdier.

konsistensvurderinger av verdien av en

QALY i helsedirektoratet (2007), tilsier at

en verdi på kr 600.000 per QALY er et mer

«rimelig» anslag enn kr 300.000.

1.5

Scenario

Verst

tenkelige

-6

Middel

791

686

335

159

Best

tenkelige

3860

3356

1672

830

Virkninger som ikke er

inkludert i analysen

Ikke alle virkninger av FRI er tallfestet og

inkludert i beregningen av NNV. Tabell 7

oppsummerer noen potensielle positive og

negative virkninger av FRI, som kan være

relevante i en samlet vurdering av

programmet.

Både redusert dødelighet og økt

helserelatert livskvalitet kan bidra til økt

deltakelse i arbeidslivet. Slike

produksjonsgevinster er ikke inkludert i

beregningen av NNV i denne analysen. Et

argument mot å inkludere

produksjonsvirkninger er at de allerede

kan tolkes inkludert i beregningen av

helsegevinstene, slik de her er beregnet

(jf. NOU 2012:16, FIN 2013). Men dersom

potensielle produksjonsgevinster hadde

blitt inkludert, kunne det trukket

resultatene i retning av økt

samfunnsøkonomisk lønnsomhet av FRI.

Redusert behov for uføretrygd er en følge

av økt deltakelse i arbeidslivet. Dersom

slike virkninger skal tas inn i tillegg til

produksjonseffekter, må en sørge for å

unngå dobbeltelling. I motsatt retning vil

det trekke at ikke-røykere lever lenger og

dermed vil motta pensjonsutbetalinger i

disse ekstra leveårene.

Pensjonsutbetalinger er imidlertid ikke en

samfunnsøkonomisk kostnad, men en

overføring. Gitt at pensjonsutbetalinger (og

uføretrygder) finansieres ved

skatteinntekter, vil det likevel påløpe en

Resultatene av analysen er blant annet

følsomme for usikkerhet i effekten av FRI

på andel dagligrøykere, antatt helsetap for

dagligrøykere (både dødelighet og

livskvalitet), den økonomiske verdien man

setter på helsetapet målt i QALYs, samt

verdien av undervisningstiden. I sum er

derfor resultatene for samfunnsøkonomisk

lønnsomhet å anse som usikre. Denne

usikkerheten er det tatt hensyn til i

beregningene ved å presentere

resultatene for alle verst tenkelige

parameterverdier, middelverdier og best

tenkelige parameterverdier. Det er

imidlertid usannsynlig at alle

parameterverdiene trekker i samme

retning på samme tid.

Dersom man for eksempel benytter

middelverdien på QALYs (kr 600.000 i

stedet for kr 300.000), i beregningene som

inkluderer alle verst tenkelige

parameterverdier, blir NNV positiv også for

scenario 4. En «rimelighetsvurdering» av

hva som er en riktig økonomisk verdi på

en QALY, sett i lys av anbefalingene

omkring verdsetting av statistiske liv til 30

mill. kroner i NOU 2012:16

Samfunnsøkonomiske analyser og

Samfunnsøkonomisk analyse av undervisningsprogrammet FRI

skattefinansieringskostnad på 20 % av de

totale pensjonsutbetalingene (og

uføretrygder).

Analysen baserer seg på en antakelse om

at røykerne opplever et stort netto

velferdstap knyttet til tapt levetid og

helserelatert livskvalitet (QALYs) som

skyldes røyking. Røyking antas i hovedsak

å være et resultat av

avhengighetsskapende og uinformert

adferd. Dette temaet ble kort omtalt i

Helsedirektoratets rapport

«samfunnsøkonomiske kostnader av

røyking

–

en vurdering av metodikk og

kostnadenes størrelsesorden»

(Helsedirektoratet 2010). I disse

beregningene er det ikke foretatt

justeringer av velferdstapet basert på

graden av markedssvikt. Inkludering av

evt. velferdstap ved «tapte positive

opplevelser ved røyk» kunne redusert

nytten av FRI tilsvarende.

Helsevesenets kostnader til behandling av

røykerelaterte sykdommer er ikke tatt med

i analysen. Disse er, sammen med

produksjonstap, anslått til mellom 8 og 20

mrd. kr per år (Helsedirektoratet 2010).

Det laveste anslaget på 8 mrd. Kr er

omtrent samme størrelsesorden som

statens inntekter pga. tobakksavgiftene.

Reduserte kostnader for helsevesenet kan

dermed antas å (delvis) oppveies av

reduserte avgiftsinntekter i en

budsjettmessig vurdering. Dette er

selvsagt en forenkling når disse ikke er

sammenfallende i tid og ikke nødvendigvis

relevant for en samfunnsøkonomisk

analyse. Men i en overordnet vurdering av

retning på virkninger som ikke er inkludert

er det likevel av interesse å gjøre noen

vurderinger av virkningenes størrelse. I

kompliserende retning kan nevnes at selv

om helsevesenets kostnader relatert til

røykerelaterte sykdommer «faller bort»

dersom folk slutter å røyke, vil folk likevel

bli syke og trenge behandling. I

kompliserende retning skal også nevnes at

avgifter (og skatter) ikke i seg selv er å

anse som samfunnskostnader, men som

overføringer mellom grupper. I den

sammenhengen er det effektivitetstapet

som følge av vridningseffekter (jf.

diskusjonen om 20 %

skattefinansieringskostnader for

pensjonsutbetalinger over), og avgiftenes

evt. begrunnelse som korrigering av

eksterne virkninger, som er det relevante å

vurdere. Det er altså ikke enkelt å

inkludere slike virkninger på en riktig måte

i analysen.

Hvorvidt en inkludering av alle virkningene

som ikke er med i analysen vil gi økt

samfunnsøkonomisk lønnsomhet eller

redusert samfunnsøkonomisk lønnsomhet,

og i tilfelle med hvor mye, er vanskelig å si

sikkert. F.eks. må en da gå videre med

beregninger av nytten av forebyggende

effekt på bruk av snus og hasj. Uansett vil

den beregnede samfunnsøkonomiske

lønnsomheten av FRI være så stor (pga.

velferdsverdien av de vunne

kvalitetsjusterte leveårene på i

størrelsesorden 600.000 kr per person per

år) at skattefinansieringen av økte

pensjonsutbetalinger (NAV 2013)

og økte

behandlingskostnader i ekstra leveår (SSB

2013)

, som trolig er de virkningene som

veier tyngst i negativ retning, ikke oppveier

dette.

20 % av gjennomsnittlig alderspensjon som er på ca.

212.000 kr i 2013. Kilde: NAV 2013

ca. 54.000 kr per person i 2012. Kilde: SSB 2013.

Tabell 7

Virkninger som ikke er med i analysen som

kan ha innvirkning på vurdering av FRI-programmets

samfunnsøkonomiske lønnsomhet.

Virkninger som kan trekke i retning av økt

samfunnsøkonomisk lønnsomhet

Reduserte behandlingskostnader for

røykerelaterte sykdommer.

Skattefinansieringsbesparelser på grunn av

redusert uføretrygding og sykelighet.

Produksjonsvirkninger. Økt yrkesdeltakelse på

grunn av redusert sykelighet og dødelighet.

Forebyggende effekt på bruk av snus.

(Jøsendal 2002, Lund 2002).

Forebyggende effekt på bruk av hasj

(Jøsendal 2002, Lund 2002).

Trening i sosial kompetanse som kan brukes

på andre livsstilsområder (mestring, stå i mot

press, frihet til egne valg osv.)

Konkret verktøy også for regionale ledd

(Fylkesmannen, fylkeskommuner og

kommuner) som har tydelige anbefalinger til

hvordan jobbe forebyggende/helsefremmende.

Det gjør det lettere å sette tobakk på

agendaen.

Mulighet for at FRI virker sosialt utjevnende på

helseforskjeller siden det når ut til alle sosiale

lag.

Direkte interaksjon med sluttbruker (dialog,

kommunikasjon) og involvering av unge.

Virkninger som kan trekke i retning av

redusert samfunnsøkonomisk lønnsomhet

Skattefinansiering av økte

pensjonsutbetalinger som følge av økt

forventet levetid.

Økte behandlingskostnader i helsevesenet

som følge av økt forventet levetid.

Evt. velferdstap ved «tapte positive

opplevelser ved røyking»

Reduserte avgiftsinntekter

«VÆR røykFRI» og FRI er det samme

programmet, men i 2006 ble VÆR

røykFRI-navnet endret til FRI, med små

justeringer, som:

Tilpasset nye læreplaner og øvrig

samfunnsutvikling

Alt kursinnhold ble pakket i 1 perm

fremfor 3 permer (alle tre trinn

samlet)

Endret fra VHS kasetter til DVD

(VHS kasetter ble distribuert ved

siden av, nå er DVD i egen lomme

bakerst i permen).

Eget nytt nettsted for programmet

(www.FRIstedet.no) med tilpasset

informasjon til lærere, til elever og

til nettverket rundt FRI

Egne interaktive oppgaver for

elevene (replika av lærerpermen,

men tilpasset elever, mer visuell,

mer interaktiv og direkte til elever).

http://frioppgaver.fristedet.no/

Egen opplæringsmodul (FRI-guide)

på nett

Generelt mer visuelle elementer

Mer fokus på snus, både i perm og

i kontraktsdelen

Tobakksfrikontraktene ble gjort mer

attraktive og tydelige

1.6

Diskusjon

Både målgruppen og programmet har

endret seg over tid. En svakhet ved

analysen er at effektanslaget på unngåtte

dagligrøykere er basert på data fra 1990-

tallet, da andelen dagligrøykere i

aldersgruppen var høyere enn i dag.

Dagens 13-åringer er med andre ord en

ganske ulik målgruppe sammenliknet med

1990-tallets 13 åringer.

Samlet sett er det vurdert at FRI-

programmet har minst like god effekt

basert på forbedringene/utviklingen av

programmet. Når effektestimatene som

inngår i denne analysen er såpass

konservative som de er, skyldes det derfor

i hovedsak de endrede forutsetningene

knyttet til den trendmessige utviklingen av

unge dagligrøykere og tilhørende

usikkerhet knyttet til sammenliknbarheten

av målgruppene.

Beregningene av helsegevinstene er

usikre. Delvis skyldes det usikkerhet

knyttet til antallet unngåtte dagligrøykere

Samfunnsøkonomisk analyse av undervisningsprogrammet FRI

som kan knyttes til FRI og delvis skyldes

det usikkerhet i fremtidig helsetap i et

livsløpsperspektiv. Beregningene er

avhengig av fremtidig røykeadferd, men

også av medisinsk teknologisk utvikling,

som eventuelt vil kunne bidra til å

redusere ulempene og dødeligheten ved

røykerelatert sykdom.

En svakhet ved analysen er mangel på

sammenlikning med andre tiltak som også

kan redusere andelen dagligrøykere og

forebyggende tiltak på andre områder enn

tobakk. Behovet for forebygging de senere

år har økt i takt med en samfunnsutvikling

der vi f.eks. ser økt forekomst av fedme og

fysisk inaktivitet. En slik analyse ville

kunne gitt mer beslutningsrelevant

informasjon, dersom målsettingen var av

mer generell karakter. For eksempel

identifikasjon av de mest kostnadseffektive

folkehelsetiltak som kan vinne leveår med

god livskvalitet.

I Jøsendal (2005) fant man at «vær

røykFRI» hadde ulik effekt på de som i

utgangspunktet var røykere og de som

ikke var røykere. Effekten var størst på

ikke-røykere. Disse beregningene skiller

ikke mellom røykere og ikke-røykere ved

baseline (alle antas å være ikke-røykere).

Hvis det hadde blitt gjort et slikt skille ville

helsegevinstene av FRI blitt noe redusert.

analysen at FRI fortsatt

kan

være et

samfunnsøkonomisk lønnsomt program.

De ulike scenarioene viser at nytten av

FRI avhenger av den generelle utviklingen

i andelen unge dagligrøykere. Potensialet

for å forebygge faller med redusert

forekomst av unge dagligrøykere (den

generelle utviklingen, uavhengig av FRI).

Siden alternative tiltak på

folkehelseområdet, f.eks. tiltak til

forebygging av fedme og fysisk inaktivitet

ikke er inkludert, har analysen liten verdi

som grunnlag i prioritering av ulike

forebyggende tiltak.

1.8

Referanser

FIN 2013. Perspektivmeldingen 2013.

Meld St.12 2012-2013.

Finansdepartementet.

http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/r

egpubl/stmeld/2012-2013/meld-st-12-

20122013.html?id=714050

FHI 2006. Hvor dødelig er røyking?

Rapport om dødsfall og tapte leveår som

skyldes røyking. Folkehelseinstituttet.

http://www.fhi.no/dav/F96A862E2C.pdf

Helsedirektoratet 2007. Helseeffekter i

samfunnsøkonomiske analyser. IS-1435.

http://helsedirektoratet.no/finansiering/sam

funnsokonomiske-

analyser/veiledere/Sider/helseeffekter-i-

samfunnsokonomiske-analyser.aspx

Helsedirektoratet 2010.

Samfunnsøkonomiske kostnader av

røyking

–

En vurdering av metodikk og

kostnadenes størrelsesorden. IS-1825

http://www.helsedirektoratet.no/publikasjo

ner/samfunnsokonomiske-kostnader-av-

royking-en-vurdering-av-metodikk-og-

1.7

Konklusjon

Analysen indikerer at FRI kan være et

samfunnsøkonomisk lønnsomt program

når fremtidig utvikling som ligger et sted

mellom scenario 2 og 3 anses som det

mest sannsynlige. Selv i en fremtidig

situasjon med svært lav prosentandel

dagligrøykere (som i scenario 4), tilsier

kostnadenes-

storrelsesorden/Publikasjoner/samfunnsok

onomiske-kostnader-av-royking-en-

vurdering-av-metodikk-og-kostnadenes-

storrelsesorden.pdf

Helsedirektoratet 2012. Økonomisk

evaluering av helsetiltak

–

en veileder. IS-

1985. Tilgjengelig på:

http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/ok

onomisk-evaluering-av-helsetiltak--en-

veileder/Sider/default.aspx

Helsedirektoratet 2013. «Om Fri».

Nettpublikasjon tilgjengelig den

13.11.2013 på:

http://www.helsedirektoratet.no/sites/friste

d/om-fri/Sider/default.aspx

Jøsendal O, Aarø L E, Torsheim T,

Rasbach J. 2005. Evaluation of the

school-based smoking-prevention program

«BE smokeFREE». Scandinavian Journal

of Psychology, 46, 189-199.

Lund KE, Lühr E, Jøsendal O. 2002. VÆR

røykFRI

–

fra forsøk til nasjonal

implementering. Tidsskr Nor Lægeforen

2002; 122:408-14

http://tidsskriftet.no/article/490766

Samdal m. flere 2012. Sosial ulikhet I

helse og læring blant barn og unge.

Resultater fra den landsrepresentative

spørreskjemaundersøkelsen «Helsevaner

blant skoleelever». HEMIL-rapport 2/2012.

HEMIL-senteret. Universitetet i Bergen.

NAV 2013.

Gjennomsnittlig alderspensjon.

Tilgjengelig på:

https://www.nav.no/Om+NAV/Tall+og+analyse

/Pensjon/Alderspensjon/Alderspensjon/Alders

pensjonister.+Kj%C3%B8nn+og+alder.+Gjenn

omsnittlig+%C3%A5rlig+pensjon.+30.+juni+20

04-2013.+Bel%C3%B8p+i+krone.354486.cms

NOU 2012: 16 Samfunnsøkonomiske

analyser. Finansdepartementet.

http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/n

ouer/2012/nou-2012-16.html?id=700821

Utdanningsdirektoratet 2006. Forebyggende

innsatser i skolen. Rapport fra

forskergrupper oppnevnt av

Utdanningsdirektoratet og Sosial- og

helsedirektoratet om problematferd,

rusforebyggende arbeid, læreren som leder

og implementeringsregler. Nordahl, T,

Grarok Ø, Knudsmoen H, Larsen T M.B,

Rørnes K (red). Tilgjengelig på:

http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/f

orebyggende-innsatser-i-

skolen/Sider/default.aspx

Utdanningsdirektoratet 2013.

Oversikt

over læreplaner.

Tilgjengelig den

13.11.2013 på:

http://www.udir.no/Lareplaner/Finn-

lareplan/

SSB 2013.

Totale helseutgifter per

innbygger i 2012.

Tilgjengelig på:

http://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-

konjunkturer/statistikker/helsesat

Samfunnsøkonomisk analyse av undervisningsprogrammet FRI

Postadresse:

Pb. 7000,

St. Olavs plass, 0130 Oslo

Telefon:

+47 810 20 050

Faks:

+47 24 16 30 01

E-post:

[email protected]