SAU, Alm.del - 2017-18 - Endeligt svar på spørgsmål 69: Spm. om kort at redegøre for konklusionerne i Strategi for Vækst gennem deleøkonomi og oversende studierne til Skatteudvalget, til erhvervsministeren

Skatteudvalget 2017-18
SAU Alm.del
Offentligt

RAPPORT

2016/45

Delingsøkonomiens betydning

for norsk økonomi – i dag og i

fremtiden

Simen Pedersen, Oscar Haavardsholm og Haakon Vennemo

VISTA ANALYSE AS

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi

–

i dag og i fremtiden

Dokumentdetaljer

Vista Analyse AS

Rapporttittel

ISBN

Forfattere

Dato for ferdigstilling

Prosjektleder

Kvalitetssikrer

Oppdragsgiver

Tilgjengelighet

Publisert

Nøkkelord

Rapport nummer 2016/45

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi

–

dag og i fremtiden

978-82-8126-302-4

Simen Pedersen, Oscar Haavardsholm og Haakon

Vennemo

07.10.2016

Simen Pedersen

Steinar Strøm

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Offentlig etter avtale med oppdragsgiver

www.vista-analyse.no

Delingsøkonomi, IKT, realøkonomiske virkninger,

norsk økonomi, usikkerhetsanalyse og økonomisk

prognose

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi

–

i dag og i fremtiden

Forord

Vista Analyse har på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD)

kartlagt alle eksisterende delingsøkonomiske initiativer i Norge og vurdert delings-

økonomiens betydning for norsk økonomi i dag (2015) og i fremtiden (2025). Utrednings-

arbeidet har pågått sommeren og høsten 2016.

Vi benytter anledningen til å takke alle som har stilt seg til disposisjon for intervjuer og

på andre måter har bidratt med kunnskap og nyttig informasjon inn i prosjektet. Vår

kontaktperson i KMD har vært Nils Ø. Gulbrandsen. Vi har fått innspill fra en rekke

personer i departementene og blant de delingsøkonomiske initiativene. En fullstendig

liste med informanter og bidragsytere er gitt i vedlegg A.

Simen Pedersen, Oscar Haavardsholm og Haakon Vennemo, alle i Vista Analyse, har

gjennomført det meste av arbeidet med utredningen og ført rapporten i pennen. Geir

Engdal (daglig leder i Snapsale), Marika Lüders (førsteamanuensis UiO) og Steinar

Strøm (Vista Analyse) har kommet med faglige råd i løpet av utredningsprosessen og

kvalitetssikret sluttrapporten.

Takk til alle som har bidratt!

Simen Pedersen

Prosjektleder

Vista Analyse AS

Vista Analyse

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi

–

i dag og i fremtiden

Innhold

Forord.......................................................................................................................... 1

Sammendrag og konklusjoner .................................................................................. 4

Innledning............................................................................................................. 7

1.1

1.2

1.3

Bakgrunn for oppdraget................................................................................ 7

Problemstillinger .......................................................................................... 7

Leseveiledning ............................................................................................. 8

Definisjon og kategorisering av delingsøkonomien .......................................... 9

2.1

2.2

Definisjon ..................................................................................................... 9

Kategorisering av delingsøkonomiske initiativer ......................................... 14

Teoretisk gjennomgang av delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi

3.1

3.2

3.3

3.4

3.5

3.6

Delingstjenestenes fortrinn i markedet ....................................................... 15

Betydningen av lavere kostnader ............................................................... 16

Betydningen av bedre kvalitet .................................................................... 18

Den samlede betydningen av effektivitet og kvalitet ................................... 18

Betydningen for norske forhold................................................................... 20

Delingsøkonomiens negative sider ............................................................. 22

Oversikt over delingsøkonomiske initiativer i Norge i dag ............................. 24

4.1

4.2

4.3

4.4

Bolig og eiendom ....................................................................................... 25

Bil og transport ........................................................................................... 28

Tjenester .................................................................................................... 38

Øvrige initiativer ......................................................................................... 42

Vurdering av delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi i dag .......... 47

5.1

5.2

5.3

Metodisk tilnærming og sentrale forutsetninger .......................................... 47

Hovedresultater fra usikkerhetsanalysen .................................................... 47

Fordeling av omsetningen .......................................................................... 48

Vurdering av delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi i fremtiden 50

6.1

6.2

6.3

Metodisk tilnærming og sentrale forutsetninger .......................................... 50

Hovedresultater fra usikkerhetsanalysen .................................................... 51

Fordeling av omsetningen .......................................................................... 53

Vista Analyse

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi

–

i dag og i fremtiden

6.4 Spesielt om markedet for overnatting og markedet for persontransport med

sjåfør 53

Referanser .................................................................................................................55

Vedlegg A

–

Informanter i prosjektet .......................................................................57

Vedlegg B

–

Liste med identifiserte delingsøkonomiske initiativer ......................59

Vedlegg C

–

Dokumentasjon av forutsetninger i usikkerhetsanalysen .................61

VC.1 Usikkerhetsanalyse for betydningen av delingsøkonomien i dag (2015) .....61

VC.2 Usikkerhetsanalyse for betydningen av delingsøkonomien i fremtiden (2025)

Figurer:

Figur S.1

Figur S.2

Figur 2.1

Figur 2.2

Figur 3.1

Figur 3.2

Figur 3.3

Figur 3.4

Figur 4.1

Figur 4.2

Figur 5.1

Oversikt over delingsøkonomiinitiativene i de ulike kategoriene ................ 5

S-kurve for delingsøkonomiinitiativenes omsetning i 2025 ........................ 6

Ulike sirkler i delingsøkonomien ...............................................................12

Kategorisering av de delingsøkonomiske initiativene ...............................14

Virkningen av lavere kostnader på tjenestene som tilbys .........................17

Virkning av høyere kvalitet på tjenestene som tilbys ................................18

Virkning av lavere kostnader og høyere kvalitet på tjenestene som tilbys 19

Delingsøkonomien: Tilfellet med liten fortrengning ...................................21

Oversikt over delingsøkonomiinitiativene i de ulike kategoriene ...............24

Omfang av Airbnb sin virksomhet i verden ...............................................27

S-kurve for delingsøkonomiinitiativenes omsetning i 2015 .......................48

Figur 5.2 Fordeling av forventet omsetning i 2015 på hovedkategorier av

delingsøkonomiinitiativene ..........................................................................................49

Figur 5.3 Fordeling av forventet omsetning i 2015 på underkategorier av

delingsøkonomiinitiativene ..........................................................................................49

Figur 6.1

Figur 6.2

Figur 6.3

Kategorisering av delingsøkonomien i 2025 .............................................50

S-kurve for delingsøkonomiinitiativenes omsetning i 2025 .......................52

Tornadodiagram over usikkerhetsfaktorene .............................................52

Figur 6.4 Fordeling av forventet omsetning i 2015 på hovedkategorier av

delingsøkonomiinitiativene ..........................................................................................53

Vista Analyse

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi

–

i dag og i fremtiden

Sammendrag og konklusjoner

Vi kartlegger delingsøkonomiske initiativer i Norge, og anslår delingsøkonomiens

økonomiske betydning i 2015 og om ti år. Vi har identifisert i underkant av 50 initiativer

innen segmentene bolig og eiendom, transport, tjenester, og «annet». De fleste

initiativene er grunnlagt de siste to-tre årene. Vårt beste anslag er at delingsøkonomien

omsatte for 500 millioner kroner i 2015. Fremover venter både aktørene selv og

observatører en høy vekst. På usikkert grunnlag anslår vi en omsetning på 42 milliarder

kroner i 2025. Det innebærer henimot 60 prosent vekst i året.

Begrepet delingsøkonomi er nytt i Norge

–

og i verden. Søkeordet «the sharing

economy» på Google ble først tatt i bruk i noe omfang i 2013. Wikipedias oppslag

Delingsøkonomi ble opprettet i januar 2016. Men fra en sped begynnelse har

delingsøkonomien fanget verdens oppmerksomhet med eksplosiv vekst. Selskapet

Airbnb er i september 2016 verdsatt til 30 milliarder dollar. Det er en vekst på fem

milliarder dollar - siden januar. Her hjemme er det satt ned et offentlig utvalg under

ledelse av professor Tommy Staahl Gabrielsen med mandat å vurdere om reguleringen

av delingsøkonomiske initiativer er hensiktsmessig.

Kunnskapen om delingsøkonomien i Norge er mangelfull. Hvor mange delings-

økonomiske initiativer finnes? Hvem er aktørene? Hvor mye omsetter de for? Og hva

kan delingsøkonomien tenkes å bety i fremtiden? Det er spørsmål som mangler svar. I

denne utredningen besvarer vi disse spørsmålene så langt det lar seg gjøre.

Digital plattform, ledige ressurser og privatpersoner er kjennetegn ved

delingsøkonomien

En kartlegging og oversikt av den typen vi gjør, må starte med en definisjon av

delingsøkonomi. Det er forbausende lite enighet i litteraturen om hva delingsøkonomi

egentlig er, men de fleste er enige om at initiativer som Airbnb og Uber er en del av

denne økonomien. Delingsøkonomiske initiativer kan være firmaer eller ideelle

nettsteder. Vi legger til grunn at et delingsøkonomisk initiativ må møte følgende kriterier:



Det som omsettes er en tjeneste fra realkapital eller kompetanse. Overføring av

eierrettigheter omfattes ikke.

Digitale plattformer

–

applikasjoner

–

er en sentral del av tjenesten, som

formidlingsarena mellom kjøper og selger, og/eller som en kvalitet ved tjenesten

Initiativet er opprettet for å utføre tjenestene i første kulepunkt ved hjelp av

teknologien i andre kulepunkt



Disse kriteriene er pragmatisk basert, men søker å fange opp det vi kan kalle kjernen i

delingsøkonomien. I denne kjernen befinner de nye delingsøkonomiske firmaene og

initiativene seg. Delingsøkonomi slik vi beskriver det, omfatter handel mellom personer

og/eller firmaer (juridiske personer). Begrepet er riktignok forbundet med handel mellom

privatpersoner, men firmaer er i økende grad tilstede som kjøpere og/eller selgere, og

det er ikke hensiktsmessig å begrense seg til privatpersoner. Når det gjelder tjenesten

som formidles tar vi med kompetanse, som også kalles humankapital. Våre kriterier

omfatter med andre ord real- og humankapital.

Det er flere og flere firmaer fra den gamle økonomien som utvikler digitale plattformer og

møter konkurransen fra delingsøkonomi-initiativene. Disse kunne vært inkludert, noe

som ville økt det økonomiske omfanget av delingsøkonomien betydelig, men vi har ikke

gjort det. Det er noen grunner for å holde dem utenfor, blant annet har de gjennom-

gående ikke de regulatoriske utfordringene som Gabrielsen-utvalget skal se på. Vår

Vista Analyse

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi

–

i dag og i fremtiden

avgrensning betyr at vi ikke inkluderer i delingsøkonomien formidling av finanskapital og

formidling/strømming av lyd og bilde. Her skiller vi oss fra en kjent kartlegging utført av

PwC (2014ab).

Omtrent 50 delingsøkonomiske initiativer i Norge

Vi har funnet nesten 50 delingsøkonomiske initiativer i Norge som er aktive per

september 2016. Dette er på nivå med identifiserte initiativer i Storbritannia. Listen er

kanskje ikke komplett, men den utgjør summen av alle initiativer som vi og

ressurspersoner vi har spurt, kjenner til. Figur S.1 gir en oversikt over de om lag 30

initiativene vi har kommet i dialog med og/eller har funnet informasjon om på internettet.

Figur S.1

Oversikt over delingsøkonomiinitiativene i de ulike kategoriene

Bolig og eiendom

Kilde: Vista Analyse.

De fleste av initiativene er små. Ett firma har registrert seks transaksjoner i 2015. Men

12 firmaer hadde mer enn 5 millioner kroner i omsetning i 2015. Firmaet med størst

omsetning kom opp i over 200 millioner kroner.

Mellom 440 og 570 millioner kroner i 2015

Delingsøkonomien utgjorde etter våre beregninger mellom 440 og 570 millioner kroner i

omsetning 2015. Vårt beste anslag er 500 millioner kroner, tilsvarende 0,16 promille av

totaløkonomien (BNP) i 2015. Anslaget fordeler seg på bolig og eiendom (45 prosent),

bil og transport (39 prosent), tjenester (12 prosent) og øvrige (4 prosent). Den største

omsetningen finner vi altså innen bolig og eiendom, fulgt av bil og transport.

Mellom 28 og 57 milliarder kroner i 2025

Delingsøkonomien vil etter våre beregninger utgjøre mellom 28 og 57 milliarder i

omsetning i 2025. Vårt beste anslag er 42 milliarder kroner. Det betyr med andre ord at

delingsøkonomien beregnes å vokse henimot 60 prosent (nøyaktig tall er 56 prosent)

hvert år i 10 år fremover. Det største potensialet ser vi innen bolig og eiendom, men også

bil og transport har stort potensial. Dessuten tror vi at delingsøkonomien vil spre seg til

nye områder, for eksempel helse og omsorg. Størstedelen av veksten skyldes markeds-

vekst, men delingsøkonomi-initiativene vil også kunne ta markedsandeler fra etablerte

aktører. Selv om potensialet er stort, innebærer anslaget likevel at delingsøkonomien

Vista Analyse

Bil og transport

•

Bolig

•

Airbnb

•

Couchsurfing

•

Nærings-

eiendom og

lokaler

•

Eventum

•

Person-

transport, med

sjåfør

•

UBER

•

HAXI

•

Person-

transport, uten

sjåfør

•

Bilkollektivet

•

Bildeleringen

•

Trondheim

bilkollektiv

•

Hertz bilpool

•

Nabobil

•

GoMore

•

Varetransport

•

Nimber

•

Foodora

•

Stedbundne

tjenester

•

Finn

småjobber

•

Zappy

•

Jobbr

•

WeClean

•

Freska Norge

•

Ikke-

stedbundne

tjenester

•

Konsus

•

Graphiq

•

Båt

•

Boatflex

•

Nabobåt

•

Annet

•

Leieting

•

Plendit

•

Peerby

•

Vpark

•

Resterant

•

Grabster

•

To Good to Go

•

Eat in

Common

•

EatWith

Tjenester

Øvrige

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi

–

i dag og i fremtiden

bare vil utgjøre en drøy prosent av totaløkonomien (BNP) i 2025. Anslaget ville blitt

høyere med en utvidet definisjon, det gjelder også anslaget for 2015.

Så tidlig i løpet vil et anslag for delingsøkonomiens størrelse ti år fra nå, selvsagt være

usikkert. Det er mange forhold som kan påvirke: teknologisk utvikling, det regulatoriske

rammeverket, urbanisering, holdninger til delingsøkonomi og dens alternativer (f.eks. til

bilen som statussymbol). Delingsøkonomien, eller i hvert fall deler av den, er dessuten

preget av at nytten og funksjonaliteten øker desto flere som er med, jf. bildeling. Det gir

ulike muligheter for fremtiden: enten tar dette av, eller det gjør det ikke.

Vi har gjennomført en usikkerhetsanalyse for å sette tall på usikkerheten. I tillegg til

drivere som teknologi og reguleringer, som kan påvirke hele bransjen i mer eller mindre

samme grad, er det usikkerhet om hvert segment: boligutleie, næringseiendomsutleie,

persontransport med sjåfør osv. Slik spesifikk usikkerhet er også blitt diskutert og

tallfestet. For å fastlegge tallene samlet vi et utvalg spesialister med ulike perspektiver

fra bransjen, fra offentlig sektor og fra akademia, i tillegg til Vista Analyse. Analysen er

subjektiv i den forstand at den bygger på forsamlingens subjektive vurderinger, men det

viser seg nyttig å bryte den store usikkerheten ned i deler og så utarbeide konsensus-

anslag om usikkerheten rundt hver del. Utfallet av analysen er en S-kurve, se figur S.2.

Figur S.2

S-kurve for delingsøkonomiinitiativenes omsetning i 2025

Kumulativ sannsynlighet

Millioner kroner

Kilde: Vista Analyse.

S-kurven har fått navn etter sin form, og er en statistisk fordelingsfunksjon. Gitt analys-

ens forutsetninger kan vi uttale oss statistisk presist om usikkerheten. Utsagnet om at

delingsøkonomien vil utgjøre mellom 28 og 57 mrd. kroner i 2025 gjelder for eksempel

med 80 prosent sannsynlighet. Det er, slik vi ser det, 10 prosent sannsynlig at om-

setningen vil være under 28 milliarder, og 10 prosent sannsynlig at den vil være over

57 milliarder. Med andre ord er det 80 prosent sannsynlig at den vil være mellom 28 og

57 milliarder. Omsetningen kan ikke gå under null, slik at oppsiden er større enn ned-

siden.

Vista Analyse

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi

–

i dag og i fremtiden

Innledning

1.1 Bakgrunn for oppdraget

Regjeringen har oppnevnt et offentlig utvalg som skal utrede hvordan delingsøkonomien

kan gi mer effektiv ressursbruk. Tommy Staahl Gabrielsen, professor i økonomi ved

Universitetet i Bergen, leder utvalget. Utvalgets mandat omfatter følgende hovedpunkter:



Vurdere om reguleringer bør justeres for å oppnå større grad av symmetri mellom

delingsøkonomien og tradisjonelle virksomheter, og vurdere om det eksisterer

reguleringer som enkelte aktører bør unntas fra.

Vurdere mulige virkninger av delingsøkonomien for arbeidslivet, herunder for

arbeidstakere og oppdragstakere. Utvalget skal vurdere konsekvensene av at

det kan bli flere selvstendig næringsdrivende, og om det er behov for endringer i

reglene for denne gruppen.

Undersøke reguleringer i enkeltmarkeder der delingsøkonomiaktører er særlig

fremtredende, og vurdere om det er behov for endringer av reguleringene som

følge av ny teknologi eller nye forretningsmodeller.

Vurdere om det er behov for å endre reguleringer på tvers av markeder,

innbefattet forbrukerrettigheter og krav til standarder.

Utvalget har frist til 1. februar 2017 med å legge frem sin innstilling. Utvalgets sekretariat

ledes av Finansdepartementet og har medlemmer fra Arbeids- og sosialdepartementet,

Barne- og likestillingsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet,

Samferdselsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet. Utvalgets sluttprodukt

blir en NOU (Norges offentlige utredninger).

1.2 Problemstillinger

Som en del av arbeidet i utvalget var det behov for å kartlegge omfanget av og

potensialet for delingsøkonomien i Norge. Vår kartlegging skal derfor svare på følgende

problemstillinger:

A. Kartleggingen skal gi en oversikt over hvilke delingsøkonomiske initiativer

som finnes i Norge i dag.

Oversikten skal inneholde relevant informasjon om initiativene, slik som:



Hvilke markeder de driver innenfor.

Når er de etablert og av hvem.

Om de er kommersielt eller ikke-kommersielt innrettet.

I hvilken skala virksomhetene driver (inntjening, omsetning, markedsandeler).

Hvilke ambisjoner/vekststrategier virksomheten bak hvert enkelt initiativ har.

Om de er lokalt basert, nasjonale eller internasjonale.

Hvilken konkurranseflate virksomhetenes har mot eksisterende aktører.

B. Det skal gis en vurdering av hva delingsøkonomien betyr for norsk

økonomi i dag.

Vurderingen baseres blant annet på oversikten fra punkt 1 og kunnskap om tilsvarende

aktivitet i andre land. Estimatene skal så langt det er mulig tallfestes for eksempel i

omsetningstall, samtidig som usikkerhetsmarginene må beskrives.

C. Det skal gis en vurdering av hva delingsøkonomien vil kunne komme til å

bety for norsk økonomi i fremtiden.

Vista Analyse

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi

–

i dag og i fremtiden

Vurderingene baseres blant annet på fremskrivninger basert på oversikten fra punkt A,

og kunnskap om veksttall fra sammenlignbare/representative bransjer/initiativer innen-

lands og utenlands. Vi vil også bruke faglig økonomisk skjønn med utgangspunkt i at

delingsøkonomi er en måte å redusere transaksjonskostnader og øke produktiviteten

(kanskje særlig kapitalproduktiviteten) i utvalgte tjenestenæringer. Vi kobler denne er-

kjennelsen med kunnskap om næringsvridninger under økonomisk vekst. Estimatene

skal så langt det er mulig tallfestes for eksempel i omsetningstall, samtidig som usikker-

hetsmarginene beskrives.

1.3 Leseveiledning

Rapporten er delt inn i seks kapitler. I kapittel 2 gis en gjennomgang av definisjon av

delingsøkonomien og kategorisering av delingsøkonomiinitiativene. Kapittel 3 omfatter

en teoretisk gjennomgang av delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi. I kapittel

4 svarer vi på problemstilling A og beskriver delingsøkonomiske initiativer som opererer

i Norge i dag, og hva som kjennetegner dem og hvilke ambisjoner/vekststrategier de har

etc. Basert på de identifiserte initiativene og innsamlede/anslåtte omsetningstall vurderer

vi betydningen av de delingsøkonomiske initiativenes betydning i dag i kapittel 5. For å

vurdere betydningen av delingsøkonomien for norsk økonomi i fremtiden har vi gjennom-

ført et usikkerhetsseminar med eksperter, dokumentert i vedlegg A. Resultatene og det

overordnede rasjonale bak forutsetningene som er lagt til grunn for usikkerhetsanalysen,

er dokumentert i kapittel 6. Alle forutsetningene for usikkerhetsanalysen er dokumentert

i vedlegg C.

Vista Analyse

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi

–

i dag og i fremtiden

Definisjon og kategorisering av

delingsøkonomien

2.1 Definisjon

Hvordan man definerer delingsøkonomi vil være svært viktig for resultatene av vår

analyse. Det er en glidende skala av initiativer som kan regnes som en del av

delingsøkonomien avhengig av hvilke avgrensninger man bruker, men det er en kjerne

av initiativer som «alle» regner som en del av delingsøkonomien. Vi finner det nyttig å

gruppere delingsøkonomiske initiativer etter nærhet til delingsøkonomiens kjerne.

Ulike definisjoner i litteraturen

I mandatet til utvalget som skal utrede delingsøkonomien beskrives delingsøkonomi på

følgende måte:

«Ny teknologi endrer økonomien. Kombinasjonen av internett, smarttelefoner og metoder

for å samle og bearbeide store datamengder gir nye eksempler på dette, bl.a. ved å senke

kostnadene ved å inngå avtaler og gjennomføre transaksjoner på stadig nye områder. En

del av denne IKT-drevne utviklingen omtales ofte som delingsøkonomi, men har

anvendelse utover nye muligheter for å erstatte eie av realkapital, for eksempel bil, med

leie av tjenester. «Formidlingsøkonomi» eller «plattformsøkonomi» er også begreper som

brukes, gjerne for å tydeliggjøre at kjøp og salg gjøres via IKT i nett. Delingsøkonomien

skaper nye markedsmuligheter og forretningsmodeller. Bedre utnyttelse av eiendeler

som hus, bil og verktøy, eller nye former for kobling av selger og kjøper av arbeidskraft,

kan gjøre bruken av de samlede ressursene mer effektiv. Det kan også være bedrifter

som tilbyr tjenester og ledige ressurser gjennom delingsplattformer til andre bedrifter.»

Dette er kanskje ingen klar definisjon, men peker på karakteristika for å kjenne igjen

delingsøkonomien når man ser den, for eksempel kjøp og salg via IKT i nett, bedre

utnyttelse (enn før) av eiendeler eller nye former for koblinger mellom selger og kjøper

av arbeidskraft.

Oppdragsbeskrivelsen til oppdraget fra KMD fanger formelt sett opp de viktigste trekkene

fra omtalen i mandatet til utvalget ved å uttale:

«Følgende er en vanlig definisjon av delingsøkonomi: Kobling mellom enkeltpersoner

og/eller juridiske personer gjennom digitale plattformer som legger til rette for ytelse av

tjenester og/eller deling av eiendeler/eiendom, ressurser, kompetanse eller kapital uten

å overføre eierrettigheter.»

IKT er blitt til digitale plattformer, bedrifter er blitt til juridiske personer og arten av

tjenester som kan inkluderes i begrepet er presisert, men definisjonen er ellers en

ganske konsis gjengivelse av de definerende karakteristika i den lengre omtalen i

mandatet.

Samtidig kan tonen i det KMD kaller en vanlig definisjon sies å være en annen enn i

mandatets omtale. Det nevnes ikke at tjenesten skal være ny og grensesprengende,

kanskje fordi dette er vanskelig å måle. Tas den siterte definisjonen på alvor, må man

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/dep/fin/pressemeldinger/2016/utvalg-skal-utrede-

delingsokonomien/mandat-for-utvalget/id2478227/

https://www.doffin.no/Notice/Details/2016-315571

Vista Analyse

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi

–

i dag og i fremtiden

inkludere Oslo Taxi på linje med Uber. Oslo Taxi har som kjent en applikasjon til å

formidle taxiturer, og en drosjetur er ikke noe annet enn en midlertidig bruksrett til en bil

med sjåfør «uten å overføre eierrettigheter». Strengt tatt må man også inkludere

kollektivbilletter formidlet via Ruters applikasjon, for en bussbillett gir bruksrett til den

tjenesten som en buss formidler, bussen er en kapitalgjenstand, busselskapet er en

juridisk person, og den reisende har intet ønske om å kjøpe bussen.

Slike konsekvenser aktualiserer delingsøkonomiens avgrensingsproblem. Kronikken

«Delingsøkonomi uten deling» i Dagbladet i januar i år (Pettersen, 2016) hevder at det

egentlig ikke er store forskjellen på Uber og Oslo Taxi, de bare oppfattes forskjellig. Hva

med formidling av utleie på FINN.no versus Airbnb? Hvor stopper delingsøkonomien og

hvilke kriterier er det som plasserer noe innenfor og noe utenfor? Svaret på disse

avgrensningsspørsmålene er ikke bare av akademisk interesse (skjønt det også), men

de er viktige for problemstillingene i denne utredningen.

Ulike forslag til definisjon av delingsøkonomi sirkler rundt begrepene enkeltperson,

digitale plattformer og kapital. Skatteetaten har for eksempel denne definisjonen

Delingsøkonomi er en forretningsmodell der privatpersoner selger tjenester eller leier ut eiendeler

direkte eller ved hjelp av formidlingsselskaper.

Her åpnes det for salg av tjenester, men lukkes på den annen side for juridiske personer.

Det står ingenting om digitale plattformer, derimot formidlingsselskaper. Et notat av Juel

(2016) legger til grunn omtrent samme definisjon som Skatteetaten, men tar med digitale

plattformer:

Delingsøkonomi forbindes først og fremst med at enkeltpersoner bruker digitale plattformer til å

selge ledig kapasitet i kapitalvarer de eier, eller egen arbeidskraft, i et åpent marked. Begrepet kan

også brukes når mange bedrifter kobles sammen via digitale løsninger for å effektivisere

distribusjon/ produksjon av produkter.

Vekten er igjen på enkeltpersoner. I tillegg hevder Juel at begrepet brukes når mange

bedrifter kobles sammen via digitale løsninger, men det har vi ikke sett andre steder.

Hva med utenlandske definisjoner? Wikipedias oppslag The Sharing Economy slår fast

at det finnes en rekke forsøk på å avgrense begrepet delingsøkonomi, fra snevre til vide:

A variety of definitions exist. "The people who share" is one of the broadest definitions, which

encompasses the

on-demand economy,

the

gig economy, social media,

and a great deal else.

Academic definitions tend to be narrower, limiting the sharing economy to only peer-to-peer

transactions, and sometimes further limiting the definition to only peer to peer transactions that

relate to the temporary exchange of physical goods.

Another set of narrow definitions used by free

culture activists, members of the co-operative movement and similar, excludes for-profit companies

from the sharing economy, even if they facilitate just peer to peer transactions. Sometimes called

the "real" or "true" sharing economy, organisations that operate within such definitions are mostly

small and localist, run by volunteers on a cooperative basis, though sometimes also by

governments and municipal authorities. They can include some organisations that operate without

online transactions, such as

bike kitchens.

The "true" sharing economy does include some large

internationally available web sites however, such as

Freecycle.

«Mennesker som deler» er altså ifølge Wikipedia den vide definisjonen, mens

transaksjon mellom privatpersoner, og leie av fysiske goder/kapital er elementer i en

www.skatteetaten.no/delingsøkonomi

Her viser Wikipedia til en rapport av

Goudin (2016).

Vista Analyse

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi

–

i dag og i fremtiden

snever definisjon. En enda snevrere definisjon kutter ut transaksjoner som formidles av

en «for profit» aktør.

Organisasjoner, bevegelser, nettsteder og bloggere er opptatt av delingsøkonomi og har

i den anledning foreslått definisjoner. Ouishare presenterer seg selv som «The think and

be-thank for a collaborative society», og definerer The collaborative economy som

følger

The collaborative economy is defined as initiatives based on horizontal networks and participation

of a community. It is built on "distributed power and trust within communities as opposed to

centralized institutions" (R. Botsman), blurring the lines between producer and consumer. These

communities meet and interact on online networks and peer-to-peer platforms, as well as in shared

spaces such as fablabs and coworking spaces.

Denne teksten er oversatt og brukt som definisjon av delingsøkonomi i den norske

utgaven av Wikipedia. Den legger vekt på digitale plattformer og medvirkning der man

det ene øyeblikket er produsent («utleier») og det andre øyeblikket er konsument

(«leietager»).

En annen organisasjon eller bevegelse kaller seg The people who share, med målsetting

«to mainstream the sharing economy worldwide». Nettstedet legger en meget vid

definisjon av delingsøkonomi til grunn

The Sharing Economy is a socio-economic ecosystem built around the sharing of human, physical

and intellectual resources.

Videre:

A Sharing Economy enables different forms of value exchange and is a hybrid economy. It

encompasses the following aspects: swapping, exchanging, collective purchasing, collaborative

consumption, shared ownership, shared value, co-operatives, co-creation, recycling, upcycling, re-

distribution, trading used goods, renting, borrowing, lending, subscription based models, peer-to-

peer, collaborative economy, circular economy, on-demand economy, gig economy, crowd

economy, pay-as-you-use economy, wikinomics, peer-to-peer lending, micro financing, micro-

entrepreneurship, social media, the Mesh, social enterprise, futurology, crowdfunding,

crowdsourcing, cradle-to-cradle, open source, open data, user generated content (UGC) and public

services.

Vi antar at ecosystem signaliserer et system der aktørene, først og fremst enkelt-

personer, er avhengig av hverandre og kan skifte mellom produsent- og konsumentroller.

Det skilles ikke mellom eie og leie.

Delingsøkonomi er også tema for bøker. Gansky (2010) er innom mange av momentene

som er gjengangere i senere definisjoner når hun sier:

1. The core offering is something that can be shared, within a community, market, or value chain,

including products, services, and raw materials. 2. Advanced Web and mobile data networks are

used to track goods and aggregate usage, customer, and product information. 3. The focus is on

shareable physical goods, including the materials used, which makes local delivery of services and

http://ouishare.net/en/about/collaborative_economy

Definisjonen er ført i pennen av Benita Matofska, som har tittelen Chief Sharer i The People

Who Share.

Hun innleder sin artikkel på følgende vis: “I’m frequently asked to define the Sharing

Economy and decided it was high time to pen the definitive answer.”

Vista Analyse

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi

–

i dag og i fremtiden

products—and their recovery—valuable and relevant. 4. Offers, news, and recommendations are

transmitted largely through word of mouth, augmented by social network services.

Endelig tar vi med Stephany (2015), som kort og godt sier

The sharing economy is the value in taking underutilized assets and making them accessible online

to a community, leading to a reduced need for ownership of those assets.

Fra delingsøkonomiens kjerne til dens ytterkant

Vår oppsummering av definisjonene over er at de alle graviterer rundt de tre første

punktene til Gansky, altså arten av gjenstander og tjenester som deles, karakteristika

ved de som deler dem, og bruken av digitale plattformer for å formidle deling.

En mulig måte å tenke på i praktisk sammenheng er å dele aktivitetene i delings-

økonomien inn i kategorier eller sirkler, se figur 2.1.

Figur 2.1

Ulike sirkler i delingsøkonomien

Alt annet som

formelt tilfredsstiller

delingsøkonomi

Eksisterende

bedrifter

Kompetanse

Juridiske personer

Realkapital

Privatpersoner

Ny forretningsmodell

Kritisk avhengig av

digitale plattfomer

Kilde: Vista Analyse.

I innerste sirkel finner vi aktører som alle er enige om er sentrale i delingsøkonomien.

De er kjennetegnet ved sin nye forretningsmodell som er kritisk avhengig av digitale

plattformer og som formidler realkapitaltjenester mellom privatpersoner. Formidleren kan

Vista Analyse

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi

–

i dag og i fremtiden

imidlertid være en juridisk person (Airbnb, Uber). I disse aktivitetene kjenner man igjen

delingsøkonomien når man ser den.

I nest innerste sirkel plasserer vi formidling av tjenester utenom realkapital, ikke minst

kompetansearbeidskraft. Et eksempel er WeClean, som formidler vaskehjelp. Se mange

flere eksempler i delkapittel 4.3. I denne sirkelen legger vi også aktiviteter med juridiske

personer på tilbuds- og/eller etterspørselssiden.

I tredje sirkel plasserer vi eldre bedrifter som tar i bruk nye teknologiske plattformer. Her

er det mange eksempler: Finn.no, de etablerte taxiselskapene, bilutleiefirmaer osv.

Aktiviteter der det offentlige er sentral på tilbudssiden er også i denne sirkelen. Det

inkluderer for eksempel bysykkelordningene vi har i storbyene.

I fjerde sirkel har vi bedrifter som formelt sett møter en definisjon av delingsøkonomi,

men som ikke er en del av vår forståelse av delingsøkonomien, for eksempel fordi de i

for stor grad er dominert av juridiske personer, de er for gamle og tradisjonelle, og de er

ikke kritisk avhengig av en ny IKT-applikasjon. Eksempler kan være Ruter, hotels.com

og nettbasert kurs og undervisning (inklusive massive open online courses, MOOCs).

Vi konsentrerer oss om de to innerste sirklene

I vår kartlegging av delingsøkonomiske initiativer i Norge i dag, deres nåværende og

fremtidige omfang, konsentrerer vi oss om de to innerste sirklene. Det betyr at vi studerer

initiativer som



Formidler tjenester fra realkapital eller kompetanse

Formidler tjenester mellom privatpersoner og/eller juridiske personer

Er kritisk avhengig av digital plattform

En praktisk grunn til å inkludere juridiske personer er at initiativer som tidligere formidlet

tjenester mellom privatpersoner, over tid har fått større innslag av juridiske personer på

selger og kjøpersiden. For eksempel er det flere og flere firmaer som aksepterer

overnatting via Airbnb og transport med Uber på reiseregningen.

Vår avgrensing til de to innerste sirklene innebærer bortvalg som ikke er opplagte. Blant

annet ekskluderer vi delingsøkonomiinitiativer i regi av etablerte, gamle firmaer.

Begrunnelsen for dette er ikke strengt prinsipiell, men den har å gjøre med at etablerte

firmaer av mange ikke oppfattes som initiativer innen delingsøkonomien. Videre er det

ofte vanskelig å beregne hvor stor del av omsetningen i etablerte firmaer som er

avhengig av den teknologiske plattformen. Dette er jo firmaer som hadde omsetning før

plattformen kom. De regulatoriske forholdene som interesserer Gabrielsen-utvalget, er

mer avklart for de eldre bedriftenes del.

Avgrensningen til tjenester basert på realkapital, og kompetanse, innebærer at vi

ekskluderer formidling av tjenester innen finanskapital, ikke minst «peer-to-peer» og

«crowdfunding» finans. PWC (2014ab), som beregner omfanget av den globale delings-

økonomien i 2025, har med disse formidlingstjenestene av finanskapital. PWC har

dessuten med strømmetjenester for musikk og video, som faller utenfor i vårt opplegg

siden det ikke er snakk om tjenester basert på realkapital og det også er å strekke

definisjonen hvis man skulle kalle det tjenester basert på kompetanse. Bibliotekenes

tjenester rammes av samme avgrensning, og her er det i tillegg en offentlig aktør på

tilbudssiden.

Vista Analyse

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi

–

i dag og i fremtiden

2.2 Kategorisering av delingsøkonomiske initiativer

Vi finner det hensiktsmessig å dele tjenester fra realkapital inn i hovedkategoriene bolig

og eiendom på den ene siden og bil på den annen side. I tillegg har vi personlige

tjenester, og en restkategori for øvrige tjenester. Kapittel 4 går gjennom delings-

økonomiske initiativer i Norge i dag, og gir i den forbindelse mange eksempler.

Det viser seg også fornuftig å dele hovedkategoriene i underkategorier. Bolig og

eiendom deles for eksempel i bolig og næringseiendom. Bil deles i biltjenester med sjåfør

og biltjenester uten sjåfør. Her er det mulig å dele videre opp i tjenester rettet mot

persontransport og tjenester rettet mot varetransport. Personlige tjenester deles i

stedbundne og ikke stedbundne tjenester. Stedbundne tjenester kan for eksempel være

vaktmestertjenester og vask, ikke stedbundne kan være grafisk design. Gruppen for

øvrige tjenester omfatter en lang rekke aktiviteter, som leie av båt, små kapital-

gjenstander, parkeringsplasser osv. Figur 2.2 viser grupperingen.

Figur 2.2

Kategorisering av de delingsøkonomiske initiativene

Delingsøkonomien i

2015

Bolig og eiendom

Bil og transport

Tjenester

Øvrige

Bolig

Persontransport, med

sjåfør

Stedbundne tjenester

Båt

Næringseiendom og -

lokaler

Persontransport, uten

sjåfør

Ikke-stedbundne

tjenester

Annet

Varetransport

Kilde: Vista Analyse.

Vista Analyse

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi

–

i dag og i fremtiden

Teoretisk gjennomgang av delingsøkonomiens

betydning for norsk økonomi

I dette kapitlet drøfter vi delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi. Formålet er

først og fremst å begrunne måleindikatorer som kan brukes når vi senere skal beregne

den økonomiske betydningen (omfanget) av delingsøkonomien i Norge. Kapitlet kan

dessuten være nyttig som bakgrunn for å forstå delingsøkonomiens virkemåte og

potensiale. Vi drøfter også kort negative virkninger av delingsøkonomien.

3.1 Delingstjenestenes fortrinn i markedet

Vår drøfting av delingsøkonomiens betydning i norsk økonomi tar utgangspunkt i

delingstjenestenes fortrinn i markedet. Kort oppsummert er disse fortrinnene



Pris: Delingstjenestene tilbys gjennomgående i markedet til lav pris, som gjør

dem til interessante alternativer for kundene.

Kostnader: Den lave prisen har sin kjernebegrunnelse i at delingstjenestene er

kostnadseffektive, eller på godt norsk billige å produsere. For eksempel bidrar de

til bedre utnyttelse av realkapital med lav alternativverdi.

Kvalitet: Delingstjenestene er i mange kunders øyne mer bekvemme og bedre

enn tradisjonelle alternativer. Tjenestene baserer seg på applikasjoner (digitale

plattformer) som mange finner attraktive, med mulighet for å evaluere den andre

parten i transaksjonen, med god oversikt over tilgjengelig tilbud, med enkel

betalingsløsning osv.

Kultur: For enkelte kunder er delingstjenestenes kulturelle konnotasjoner av

betydning. Kundene liker at delingstjenestene kan bidra til lavere miljøbelastning,

at de utfordrer næringer som oppfattes som monopoler med dårlig service, at de

bidrar til å viske ut skillet mellom konsument og produsent, og fremmer en følelse

av fellesskap.

Transaksjonskostnader: Applikasjonene har ikke bare som funksjon å fremme

kvaliteten på tjenestene. En minst like viktig funksjon for applikasjonene

–

sammen med infrastruktur som betalingsløsninger, smarttelefoner osv.

–

er å

gjøre flere transaksjoner praktisk mulig. Leverandører med underutnyttet

kompetanse eller kapital kan ved hjelp av appene møte kunder med udekkede

behov. Dette gjør det mulig å levere effektive tjenester til lav pris og høy

kvalitet/kultur, altså de fire første kulepunktene.

Smitteeffekter: Fordi delingsøkonomien utfordrer den tradisjonelle økonomien

kan tekniske og kostnadseffektive løsninger for kontakt mellom kjøpere og

selgere i delingsøkonomien (Uber) bli tatt i bruk også i den tradisjonelle

økonomien (Oslo Taxi).



Ser vi nøyere på kulepunktene, legger vi merke til at punktet om pris og kostnader

egentlig er det samme. Vi kaller det kostnader fra nå av. Kultur kan slås sammen med

kvalitet siden begge handler om attributter ved tjenestene som gjør dem attraktive.

Transaksjonskostnader handler om at teknologien gjør det mulig å realisere tjenester til

lav kostnad og høy kvalitet. Smitteeffektene følger av delingsøkonomiens innovasjoner

Vista Analyse

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi

–

i dag og i fremtiden

av kvalitet og kostnad basert på teknologi.

Sagt på en annen måte er det kostnad og

kvalitet som er det viktige for den økonomiske betydningen av delingsøkonomi.

3.2 Betydningen av lavere kostnader

Det er nyttig å isolere de to effektene lavere kostnader og høyere kvalitet fra hverandre.

Vi ser først på effekten av lavere kostnader, og antar da for enkelhets skyld at kvaliteten

er den samme. Vi antar altså nå at delingstjenestene er kvalitetsmessig til forveksling

like tradisjonelle tjenester i markedet, men delingstjenestene er billigere å frembringe. I

delingstjenestenes kostnader inngår vederlag til formidleren, altså Airbnb, Uber osv., i

tillegg til vanlige kostnader ved utleie. Alternativkostnaden av arbeidstid inngår også i

kostnadene. Siden alle produserer til forveksling like tjenester, finnes det én pris i dette

markedet.

I en teoretisk modell for dette vil nye aktører i markedet, som kan tilby en tjeneste til

lavere pris, føre til et skift nedover i tilbudskurven.

Etterspørselskurven endrer seg ikke

siden de nye aktørene tilbyr den samme tjenesten som tidligere aktører.

Skiftet i tilbudet fører til lavere pris og større mengde som omsettes. Den nye aktøren vil

til dels ta markedsandeler fra de etablerte aktørene, tilsvarende størrelsen m i figur 3.1,

og til dels generere ny aktivitet, tilsvarende området n. Størrelsesforholdet vil avhenge

av helningen på de ulike kurvene.

Smitteeffektene er økonomisk sett en ekstern virkning som kan ses som en selvstendig kilde til

velferd og verdiskaping, men er svært vanskelig å tallfeste. Våre mål på delingsøkonomiens

omfang og betydning omfatter ikke dette momentet.

Et skift nedover i tilbudskurven innebærer at samme kvantum tilbys ved en lavere pris, og dette

er tilfelle for alle kvanta. Forskjellen i pris er i figuren størrelsen s. Et skift i tilbudskurven må ikke

forveksles med en bevegelse langs tilbudskurven, som er at mindre kvantum tilbys ved lavere

pris.

Vista Analyse

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi

–

i dag og i fremtiden

Figur 3.1

Virkningen av lavere kostnader på tjenestene som tilbys

Kilde: Vista Analyse.

En viktig prediksjon fra denne modellen er altså at prisen går ned i markedet. Dette har

vært situasjonen i mange byer etter at Uber og andre drosjeliknende tjenester er blitt

introdusert: De nye tjenestene har bydd ned prisen. Etablerte aktører som ikke kan

levere til den prisen blir tvunget ut av markedet. Samtidig har volumet økt, men de nye

tjenestene sitt volum har økt mer.

Modellen predikerer også forholdet mellom prisreduksjon, volumøkning og kostnads-

besparelser. Kostnadsbesparelsene stammer fra det forhold at de nye tjenestene kan

utnytte ledig realkapital og kompetanse til å tilby tjenester billigere. I figuren er

produktivitetsøkningen målt ved størrelsen s målt vertikalt mellom de to tilbudskurvene.

s forteller hvor mye billigere de nye tjenesteleverandørene kan levere tjenesten. Som

figuren viser, reduseres prisen i markedet, men ikke så mye som s. Det betyr at

produktivitetsøkningen s per enhet blir delt mellom konsumenter (som får billigere

tjenester) og produsenter som kan ta noe av sin høyere produktivitet ut i overskudd.

I delingsøkonomien er det en del tjenester som gis bort, byttes eller selges til lavere pris

enn markedspris.

Figuren kan tilpasses disse situasjonene. Spesielt vil figuren kunne

beskrive en situasjon der en tjeneste gis bort, med den endringen at det ikke er pris, men

marginal betalingsvilje (hvilken pris man er villig til å betale) på y-aksen. Betydningen av

tjenesten kan i dette tilfellet indikeres av marginal betalingsvilje multiplisert med kvantum

(skjønt det spiller også en rolle hvordan tjenestene deles ut). Utfordringen i en slik

situasjon er å kalkulere hva marginal betalingsvilje er.

Coyle (2016) legger vekt på dette.

Vista Analyse

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi

–

i dag og i fremtiden

3.3 Betydningen av bedre kvalitet

Vi snur nå på situasjonen fra forrige avsnitt, og antar at nye delingstjenester produksjons-

teknisk sett er likeartet med tradisjonelle tjenester. De nye tjenestene har med andre ord

samme kostnader, og samme tilbudskurve, som de gamle. Derimot oppfattes de nye

tjenestene jevnt over som bedre enn de gamle. Til enhver pris etterspørres det da mer

enn før siden kvaliteten er høyere.

Dette gir en situasjon som indikert av figur 3.2. Som i tilfellet med kostnadsbesparelse

er prediksjonen at kvantum går opp. Kvantum går imidlertid mindre opp enn den nye

tjenestetilbyderens kvantum, slik at eksisterende tilbydere taper.

Figur 3.2

Virkning av høyere kvalitet på tjenestene som tilbys

Kilde: Vista Analyse.

Mange av momentene fra forrige avsnitt gjør seg gjeldende i denne situasjonen, i

tilpasset grad. Økningen i betalingsvilje blir delt mellom konsumenter (økt nytte) og

produsenter (økt overskudd) og det er størrelsen på prisøkningen som avgjør denne

fordelingen.

3.4 Den samlede betydningen av effektivitet og kvalitet

Neste skritt er selvsagt å sette sammen de to effektene vi har omtalt, lavere kostnader,

og bedre kvalitet. Da fremtrer et bilde som i figur 3.3.

Vista Analyse

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi

–

i dag og i fremtiden

Figur 3.3

Virkning av lavere kostnader og høyere kvalitet på tjenestene som tilbys

Kilde: Vista Analyse.

Det viktige å ta med seg fra denne figuren er at virkningene på pris (ned i tilfellet med

lavere kostnader, opp i tilfellet med høyere kvalitet) har en tendens til å utlikne hverandre

slik at det ikke nødvendigvis skjer mye med prisen. Virkningene på kvantum har en

tendens til å legge seg oppå hverandre slik at det skjer mye med kvantum. Slik vi har

tegnet figuren går prisen alt i alt litt ned. Det betyr at enkelte eksisterende tjeneste-

leverandører i den eksisterende økonomien presses ut. (Merk at prisutslaget er en god

indikator på fortrengningen). Men i hovedsak lever de nye tjenesteleverandørene side

om side med de gamle.

Omsetningen i delingsøkonomien er lik med området A+B i figuren. Verdiskapingen i

delingsøkonomien er lik med området A. Verdiskapingen er lik med omsetningen minus

kostnadene B.

Dersom prisen er uendret skjer det ingenting i resten av økonomien og omsetningen

A+B i delingsøkonomien viser seg som en like stor økning i landets brutto produksjons-

verdi. Verdiskapingen A i delingsøkonomien viser seg som økning i BNP. Dersom

prisene går litt opp eller ned skjer det bevegelser i resten av økonomien som gjør at

sammenhengen mellom delingsøkonomi og BNP og brutto produksjonsverdi ikke blir

eksakte.

Utslaget på pris har altså sammenheng med virkningen av kostnad i forhold til virkningen

av kvalitet. Om utslaget av kostnad og kvalitet virkelig er like store, vil trolig variere fra

tjeneste til tjeneste. Noen delingstjenester får først og fremst et marked på grunn av

kostnader, andre på grunn av kvalitet og dette inngår i ulike blandingsforhold fra marked

til marked.

Utslaget på kvantum har altså sammenheng med summen av utslaget av kostnad og

utslag av kvalitet. De store økonomiske effektene på omsetning av delingsøkonomiens

Vista Analyse

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi

–

i dag og i fremtiden

inntreden får vi i markeder der både tilbuds og etterspørselskurve er flate, dvs. begge

reagerer mye på pris. Dersom begge er bratte, dvs. de reagerer lite på pris, blir utslaget

mindre.

3.5 Betydningen for norske forhold

I drøftingen over, inkludert den samlede drøftingen i forrige avsnitt, er det uklart om

delingsøkonomi gir høyere eller lavere pris. I Norge er vårt inntrykk at delings-

økonomiens virkning på kostnader er viktigere enn virkningen på kvalitet. Med andre ord

fører delingsøkonomiske initiativer jevnt over til lavere pris i markedet. Det er for

eksempel tilfelle for de store initiativene innen bil og eiendom. Dersom det var kvalitet

som dominerte, ville delingsinitiativene gitt høyere pris i markedet. Formidling av

restaurantmåltider kan kanskje være et eksempel på at dette skjer i praksis, men slike

eksempler er i mindretall.

I tillegg til pris gir drøftingen over prediksjoner om virkningen på kvantum, og spesielt om

samlet kvantum øker like mye som delingsøkonomiens kvantum, slik at det ikke oppstår

fortrengning. Drøftingen sier at fortrengningseffekten av delingsøkonomien henger

sammen med prisvirkningen. Når prisen går ned må deler av det eksisterende markedet

fortrenges. Alt annet like fortrenges mer av det eksisterende markedet desto mer prisen

går ned. Aktører i delingsøkonomiens uttaler i intervjuer med oss at fortrengnings-

effekten er liten fordi delingsøkonomien skaper nye markeder og når frem til nye kunder.

Aktører i den tradisjonelle økonomien kan nok være uenig i dette. Innen det teoretiske

rammeverket er delingsaktørenes utsagn en påstand om at etterspørselskurven er slak,

eller elastisk, med hensyn på prisen. Dersom etterspørselen er slak vil en imidlertid vente

liten nedgang i prisen, og vi er tilbake til det forholdet at alt annet like fortrenges mer av

det eksisterende markedet desto mer prisen går ned. Hvis vi holder virkningen på pris

fast er det en bratt (uelastisk) tilbudskurve fra de tradisjonelle aktørene som må til for å

unngå fortrengning (Figur 3.4).

Spørsmålet som avgjør fortrengning er derfor dels hvorvidt prisene går mye ned, og dels

hvor bratt, uelastisk, tilbudskurven er. Vi kjenner ikke til empiriske estimater for hvor bratt

tilbudskurven er for eksempel i det tradisjonelle taximarkedet eller utleiemarkedet og

hotellmarkedet i Norge. Vi vil forvente at den er brattere på kort sikt enn på lang sikt. På

kort sikt er det mange av aktørene på tilbudssiden, for eksempel hotelleiere og

taxisjåfører, som fortsetter omtrent som før selv om inntektene går ned. På lengre sikt

vil man tilpasse seg; la være å bygge ut hoteller, droppe å kjøre tradisjonell taxi.

En annen faktor, som har betydning både for størrelsen på delingsøkonomien og den

tradisjonelle økonomien, er økonomisk vekst. Med økonomisk vekst øker etterspørselen

i gjennomsnittsmarkedet av seg selv og det ser ut som det er rom både for tradisjonell

økonomi og delingsøkonomi, med andre ord ingen fortrengning. Men likevel vil det være

fortrengning etter linjene beskrevet over i forhold til situasjonen uten delingsøkonomi.

Det vil arte seg som at tradisjonell økonomi ellers ville vokst mer.

Delingsøkonomien er kjennetegnet ved at den har nettverksvirkninger. Det vil si at nytten

avhenger av andres bruk og tilbud ved hjelp av tjenesten. Det kan være nettverks-

liknende virkninger knyttet til at en aktør har hele markedet ved at alle er på samme

markedsplass. Dette handler om hvorvidt markedet er i stand til å ta ut nettverks-

effektene. Det er grunn til å tro at nettverkseffektenes betydning er forskjellig fra marked

til marked.

Vista Analyse

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi

–

i dag og i fremtiden

Figur 3.4

Delingsøkonomien: Tilfellet med liten fortrengning

Forklaring: I figuren har vi antatt at etterspørselskurven ikke skifter siden utslaget på pris ser ut til

å dominere. Men vi har antatt slak, elastisk etterspørselskurve. Gitt virkningen på pris blir da

fortrengningen mindre desto brattere den opprinnelige tilbudskurven er i omegnen rundt det

tidligere markedspunktet (altså når den dreies rundt dette punktet).

I den empiriske analysen i kapittel 6 trekker vi opp flere faktorer som påvirker

markedsutviklingen for delingsøkonomi:



Preferanser/holdninger.

Preferanser/holdninger til moderne delingsøkonomi

påvirker omfanget av hele delingsøkonomien. Dette arter seg som et skift i

etterspørselskurven og fører altså til økt etterspørsel (men også til at aktørene

kan ta økt pris, jf. avsnitt 3.3.)

Teknologisk utvikling.

Teknologisk utvikling av delingsplattformer påvirker

omfanget av hele delingsøkonomien. Dette påvirker størrelsen s i Figur 3.1.

Med stor teknologisk utvikling vil s i fremtiden bli et stort tall og tilbudskurven

vil skifte mer enn om den teknologiske utviklingen er liten.

Offentlige reguleringer.

Offentlige reguleringer av delingsøkonomien og

markedene de opererer i påvirker omfanget av hele delingsøkonomien.

Dersom delingsaktørene blir hardere regulert, vil det trolig redusere størrelsen

s i Figur 3.1 siden aktørene mister noe av sin kostnadsfordel.

Arbeidsledighet og ulikhet.

Arbeidsledighet og ulikhet i samfunnet påvirker

omfanget av hele delingsøkonomien. Arbeidsledighet reduserer alternativ-

kostnaden av å tilby sin arbeidskraft og kompetanse i delingsøkonomien. Det

er med andre ord en faktor som øker s. Ulikhet vil, alt annet likt, kunne øke

omfanget av individer som er avhengig av å økonomisere med ressursene.

Disse vil kunne øke delingsøkonomien både gjennom skift i tilbudskurven og

skift i etterspørselskurven. I Norge er arbeidsløsheten lav og ulikheten liten,

men dette vil kunne endre seg som følge av immigrasjon, utdanning, systemet

Vista Analyse

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi

–

i dag og i fremtiden



for lønnsforhandlinger, skattesystemet og den alminnelige samfunns-

utviklingen.

Urbanisering.

Graden av urbanisering påvirker omfanget av delings-

økonomien innenfor bolig og eiendom, og bil og transport. Både etterspørsel-

kurven (gjennom tilgjengelighet av biler mv) og tilbudskurven (gjennom

tilgjengelighet av kunder mv) vil kunne skifte utover. En artikkel av Cohen og

Kietzmann (2014) er opptatt av dette innen transportmarkedet. I Norge bor vi

forholdsvis spredtbygd sammenliknet med andre land, men urbaniseringen

øker også her. Det kan over tid øke markedet for delingstjenester.

3.6 Delingsøkonomiens negative sider

Som varslet i innledningen til kapitlet er det også en del av «betydningen for norsk

økonomi» at delingsøkonomiske initiativer kan gi negative virkninger. Negative

virkninger har å gjøre med at delingsøkonomiens aktører unngår gjeldende regelverk,

eller uthuler gjeldende regelverk. Ulike delingsøkonomiske initiativ kan potensielt påvirke



arbeidsrettigheter og forbrukerrettigheter

skattebetaling

beskyttelse av personinformasjon

Over har vi lagt vekt på at delingsinitiativer ofte kan produsere til lavere kostnader enn

etablerte konkurrenter. En god grunn til det er at delingsinitiativer betjener seg av ledig

eller underutnyttet realkapital og kompetanse. Det kan imidlertid også være at

delingsinitiativer fortoner seg billige fordi aktører i initiativene unndrar seg beskatning,

eller fordi initiativene ikke følger regelverk for konkurranse, rettigheter eller beskyttelse

av informasjon.

Særlig i de innledende faser av et delingsøkonomiinitiativ kan det være et problem at

regelverk ikke følges. Med tiden må man regne med større oppmerksomhet fra regulator.

Den skattemessige behandlingen av Uber-sjåfører og andre taxiliknende tjenester er

fortsatt ikke avklart, så vidt vi skjønner. Når det gjelder boligutleie tillater regelverket

betydelig utleie i egen bolig uten at det utløser skatteplikt, men den som leier ut hele

boligen, faller inn under strengere regler. Allment er det blitt påpekt at delingstjenester

betales med betalingskort, som i prinsippet bør gjøre transaksjonene mulig å skattlegge.

Så langt er også delingsinitiativer lettere regulert enn tradisjonelle konkurrenter. Mens

hoteller gjerne har krav til brannsikring, rømningsveier, sprinkleranlegg osv., har en vert

på Airbnb ikke andre krav enn de som gjelder til boliger. Mens det i mange byer og land

er krav til drosjesjåførers utdanning, kommunikasjonsutstyr i bilen, barnesete og

handikaptilpasning, kan en Uber-sjåfør klare seg uten utdanning og utstyr.

Hvorvidt lettere regulering er en negativ virkning av delingsinitiativene eller ikke, kommer

an på om reguleringene er velbegrunnet eller ikke. Hvis man synes de er velbegrunnet

så representerer delingsinitiativenes unntak en negativ virkning. Hvis man synes de er

unødvendige så representerer delingsøkonomiens unntak ikke noe negativt, kanskje

snarere tvert om. Vårt inntrykk er at i mange byer og land fører den regulatoriske

ulikheten mellom nye og gamle aktører til en velkommen debatt om hvilke reguleringer

som egentlig er nødvendige og hensiktsmessige, slik Gabrielsen-utvalget er et tegn på.

Et arbeidsnotat av Einav m.fl. (2016) drøfter noen av momentene i dette avsnittet nærmere.

Vista Analyse

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi

–

i dag og i fremtiden

En hypotese er at det ut av denne debatten vil komme en likere behandling av nye og

gamle aktører, men at noen av dagens reguleringer antagelig kan oppheves. For

eksempel er det ikke sikkert det er nødvendig med taksametre i taxier i fremtiden når en

ser hvor godt nye taxiliknende initiativer klarer seg uten.

Forskrift om krav til taksametre trådte til orientering i kraft 1. januar 2010, med 21 paragrafer.

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2009-10-01-1226

Vista Analyse

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi

–

i dag og i fremtiden

Oversikt over delingsøkonomiske initiativer i

Norge i dag

I dette kapittelet presenterer vi en oversikt over de delingsøkonomiske initiativene i

Norge i dag.

Vi har funnet nesten 50 delingsøkonomiske initiativer i Norge som er aktive per

september 2016. Dette er på nivå med antall initiativer identifisert i Storbritannia, se

Office for National Statistics (2016). Listen er kanskje ikke komplett, men den utgjør

summen av alle initiativer som vi og ressurspersoner vi har spurt, kjenner til. Figur 4.1,

og vedlegg B, gir en oversikt over de om lag 30 initiativene vi har kommet i dialog med

og/eller har funnet informasjon om på internettet. Listen vil kunne ha mangler, særlig er

det svært mange internasjonale delingsøkonomiske aktører som kan tenkes å ha

aktivitet i Norge, men vi gir ikke en fullstendig oversikt over disse.

Figur 4.1

Oversikt over delingsøkonomiinitiativene i de ulike kategoriene

Bolig og eiendom

Kilde: Vista Analyse.

Basert på listen intervjuet vi sentrale person i initiativene. Vi gjennomførte også en

litteraturstudie for å identifisere relevante studier av delingsøkonomien og eventuelle

funn som kan være nyttige for prosjektet. Hensikten med intervjuene og litteraturstudien

var å få svare på følgende spørsmål:

ii.

iii.

iv.

vi.

vii.

Innenfor hvilke markeder operer initiativene?

Når er de etablert og av hvem?

Om de er kommersielt eller ikke-kommersielt innrettet?

I hvilken skala virksomhetene driver (inntjening, omsetning, markedsandeler)?

Hvilke ambisjoner/vekststrategier virksomheten bak hvert enkelt initiativ har?

Er de lokalt basert, nasjonale eller internasjonale?

Hvilke konkurranseflater har initiativene mot eksisterende aktører?

Bil og transport

•

Bolig

•

Airbnb

•

Couchsurfing

•

Nærings-

eiendom og

lokaler

•

Eventum

•

Person-

transport, med

sjåfør

•

UBER

•

HAXI

•

Person-

transport, uten

sjåfør

•

Bilkollektivet

•

Bildeleringen

•

Trondheim

bilkollektiv

•

Hertz bilpool

•

Nabobil

•

GoMore

•

Varetransport

•

Nimber

•

Foodora

•

Stedbundne

tjenester

•

Finn småjobber

•

Zappy

•

Jobbr

•

WeClean

•

Freska Norge

•

Ikke-

stedbundne

tjenester

•

Konsus

•

Graphiq

•

Båt

•

Boatflex

•

Nabobåt

•

Annet

•

Leieting

•

Plendit

•

Peerby

•

Vpark

•

Resterant

•

Grabster

•

To Good to Go

•

Eat in Common

•

EatWith

Tjenester

Øvrige

Vista Analyse

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi

–

i dag og i fremtiden

Omtalene av initiativene i delkapittel 4.1 til 4.4 dokumenterer ikke svar på alle disse

spørsmålene. Det skyldes enten at vi ikke har fått aktørene i tale eller at aktørene ikke

har gitt oss tilstrekkelig informasjon.

4.1 Bolig og eiendom

Bolig

I Norge er det i dag to delingsøkonomiaktører av betydning som formidler bolig og

overnatting, Airbnb og Couchsurfing. Disse formidler kortidsutleie eller lån av hele eller

deler av boliger mellom verter og gjester over digitale plattformer. Dette er en deling av

kapitalressursen bolig mellom i hovedsak privatpersoner, ved hjelp av teknologiske

plattformer. Vi har valgt å se bort ifra tradisjonell boligutleie, også den som formidles

over digitale plattformer som Finn.no.

Vi har også identifisert en rekke initiativer som har etablert seg i andre land, men som vi

er usikre på om har etablert seg i Norge. Vi har identifisert ti initiativer som ligner på

Airbnb, disse er: FlipKey, HomeAway, VRBO, Roomorama, OneFineStay, Wimdu, 9flats,

Travelmob, Cancelon og Travelzoo. Og fire initiativer som ligner på Couchsurfing; Global

freeloaders, HospitalityClub, Stay4Free og BeWelcome. Disse 14 initiativene antas å

være små i både omsetning og transaksjoner. Vi omtaler ikke disse aktørene, men

anerkjenner at de eksisterer og i hovedsak ligner Airbnb/Couchsurfing - selv om det vil

være enkelte ulikheter.

Airbnb er kommersielt innrettet og har en forretningsmodell hvor både vertene som leier

ut over deres plattform og Airbnb selv tjener penger på denne aktiviteten. Couchsurfing

startet som ikke-kommersielt innrettet og har et ideelt formål. Couchsurfing ble et for-

profittforetak i 2011 og tjener på blant annet reklame på sin plattform, men vertene tar

ikke betalt for overnattingene som skjer gjennom Couchsurfing.

Denne typen aktivitet kan potensielt ha to virkninger. For det første kan man tenke seg

at Airbnb og Couchsurfing får en økt aktivitet som følge av at overnattingsgjestene som

vanligvis leier seg inn på hotell- og andre overnattingstilbud heller velger å bo hos

privatpersoner. For det andre kan man tenke seg at det nye overnattingstilbudet, som

følge av lave priser og en annen type tilbud (mer sosial interaksjon med vert etc.), bidrar

til mer reising og følgelig overnatting. Spørsmålet er hvor stor andel av denne aktiviteten

skjer over disse plattformene som er ny aktivitet, og hvor mye av den er tatt fra

tradisjonell hotellvirksomhet.

Airbnb.

Airbnb er en delingstjeneste av rom og boliger. Det er en teknologisk plattform

som setter personer som ønsker å leie ut hele eller deler av boligen sin i kontakt med

folk som ønsker å leie den. Airbnb driver en komplett markedsplass med mulighet til å

legge ut, søke etter, oppdage og bestille overnattinger over hele verden. Airbnb er en

tjeneste som tilbyr formidling av både korttids- og langtidsutleie. Noen utleiere kan

imidlertid tenkes å bruke et korttidsopphold til å vurdere leietager og senere, etter

opprettet kontakt, leie ut til den samme personen

–

uten behov for å organisere

utleieforholdet gjennom Airbnb.

Personer som ønsker å bli vert på Airbnb kan legge ut sine rom på Airbnb sin

internettside med en beskrivelse og pris. Potensielle gjester kan finne frem til og booke

disse rommene, gjennom kontakt med og godkjenning fra utleier. Plattformen har

funksjoner som sørger for en best mulig kobling i form av sted, pris og standard. I tillegg

har både vertene og gjestene profiler hvor andre brukere som har vært i kontakt med

dem kan gi en vurdering og skrive anbefalinger. Vertenes bolig er beskyttet med en

Vista Analyse

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi

–

i dag og i fremtiden

forsikring, kalt vertsgaranti, som dekker skader opp mot 7 mill. kroner. Airbnb håndterer

hele transaksjonen mellom vert og gjest. Airbnb tar en tjenesteavgift på 6-12 prosent av

leieprisen fra gjestene og et tjenestegebyr på 3 prosent av leieprisen fra vertene.

Airbnb ble etablert i 2008 av Joe Gebbia, Brian Chesky og Nathan Blecharczyk. Airbnb

er basert i San Fransisco, California i USA. Det har hatt en solid vekst siden oppstarten

og fått svært mye støtte fra investorer.

Airbnb har ikke ønsket å gå ut med detaljert informasjon om deres omsetning og

omfanget av den økonomiske aktiviteten som formidles over deres plattformer. Men de

har publisert noen nøkkeltall for deres aktivitet i Norge i 2015. Basert på denne og annen

informasjon, samt våre egne vurderinger har vi laget et anslag for den økonomiske

aktiviteten som er generert over Airbnb sin plattform i Norge i 2015. Dette er den desidert

største aktøren innen bolig og overnatting i delingsøkonomien i Norge, men det er fortsatt

en liten andel av tradisjonell hotell- og overnattingsvirksomhet i Norge.

Airbnb konkurrerer mot tradisjonell hotell- og overnattingsvirksomhet. Det blir ofte hevdet

at Airbnbs aktivitet i liten grad går på bekostning av vanlig hotellaktivitet. Det er

utfordrende å kvantifisere om dette er tilfelle, men det finnes en studie fra USA som

hevder at Airbnb har hatt en negativ innvirkning på inntjeningen til tradisjonell

hotellvirksomhet i studieområdet, Austin Texas. Virkningen er anslått til å være lik 8-10

prosent (Zervas m.fl., 2016). Dette må sees i forhold til hvor mye aktivitet Airbnb

genererte totalt sett. Det er viktig å presisere at dette ikke er direkte overførbart til andre

steder, da det kan være spesielle forhold på studiestedet og -tiden som forklarer

anslaget. Airbnb sin omsetning er fortsatt svært liten i forhold til tradisjonell

hotellvirksomhet på verdensbasis.

Airbnb har hatt svært rask vekst, og har en stor brukergruppe (Airbnb, 2016). Samtidig

har de møtt på juridiske utfordringer i flere byer relatert til lovligheten av utleien over

plattformen og annen motstand i relatert til skattelegging og gentrifisering

–

det vil si at

lokalbefolkningen blir presset ut av sine nabolag på grunn av høyere boligpriser som

følge av mulighet for å leie ut på Airbnb (Schneiderman, 2014).

Airbnb har imidlertid

gjort undersøkelser for å synliggjøre de positive ringvirkningene av Airbnb aktivitet for et

nabolag (Airbnb action, 2016). I de tilfeller hvor Airbnb presser opp boligprisene kan man

se på tradisjonelle langtidsutleieformidling, eksempelvis Finn.no, som en konkurrent.

https://www.airbnb.no/help/article/104/what-are-guest-service-fees

https://www.airbnb.no/help/article/63/what-are-host-service-fees

https://en.wikipedia.org/wiki/Airbnb

http://www.aftenposten.no/verden/Turist_-det-er-du-som-er-terrorist-Spanjoler-har-fatt-nok-av-

ferierende-utlendinger-400739b.html

http://www.aftenposten.no/bolig/Vil-begrense-Airbnb-utleie-789705_1.snd

http://www.aftenposten.no/okonomi/Airbnb-og-Uber-trenger-ikke-a-betale-skatt-i-Norge-

29369b.html

Vista Analyse

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi

–

i dag og i fremtiden

Figur 4.2

Omfang av Airbnb sin virksomhet i verden

Kilde:

https://www.airbnb.no/about/about-us

Couchsurfing.

Couchsurfing er en tjeneste som setter medlemmer i kontakt med et

globalt nettverk av reisende. Plattformen kan brukes til å komme i kontakt med andre

medlemmer for å overnatte hos dem. Det er ingen krav til å stille sin egen bolig til

disposisjon for å kunne overnatte hos andre. Det er et ideelt foretak som ønsker å sette

folk i kontakt med hverandre og legge til rette for reising og opplevelser. Medlemmene

lager brukerprofiler, hvor andre medlemmer kan vurdere og skrive anbefalinger, for å

øke tilliten og sørge for bedre kobling av medlemmer. Plattformen legger ikke kun til rette

for overnattinger, men også annen interaksjon mellom medlemmene som arrangementer

og kunnskapsutveksling.

Couchsurfing ble grunnlagt i 2004 av Casey Fenton, Daniel Hoffer, Sebastian Le Tuan

og Leonardo Bassani da Silveira. Det startet som et lite ideelt prosjekt, men vokste raskt

og ble en bedrift i 2011.

Couchsurfing er internasjonale og har over 12 millioner medlemmer i over 200 000 byer.

Basert på deres medlemstall og popularitet i form av konsept og kulturelt fenomen er det

grunn til tro at det er ganske mange overnattinger som genereres over deres plattform.

Ifølge deres nettside er det 1315 verter i Norge per september 2016.

Couchsurfing har en visjon om å gjøre verden bedre gjennom reiser og kontakt mellom

mennesker. Medlemmer deler livene sine med menneskene de møter og fostrer kulturell

utveksling og gjensidig respekt. De har en plattform som gjør det enkelt for folk å melde

seg inn og oppfordrer til det.

Deres konkurranseflate er til dels mot tradisjonelle overnattingstilbud. Det er allikevel en

kultur for gratis overnatting og interaksjon mellom medlemmer som gjør at de er bedre

egnet for visse segmenter. Couchsurfing vil for eksempel antagelig ikke konkurrere om

markedet for forretningsreiser.

Næringseiendom og -lokaler

I Norge er det i dag kun et delingsøkonomiinitiativ som driver med formidling av

eiendommer og lokaler som ikke er til privat overnatting. Eventum formidler utleie av

Vista Analyse

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi

–

i dag og i fremtiden

lokaler til ulike formål over sin plattform. Det finnes en rekke utenlandske aktører som

formidler deling av lokaler til lignende type arrangementer og annen forretnings-

virksomhet over digitale plattformer. Breather, CoPass, HiRise, Liquidspace, Peer-

Space, PivotDesk, SHareDesk, Storefron og WeWork er alle eksempler på dette. Det er

mulig at disse allerede kan ha noe aktivitet i Norge som vi ikke kjenner til. Aktiviteten er

i så fall marginal. Vi vil ikke omtale alle initiativene, men ser at dette er et område som

vokser frem i utlandet og kan potensielt bli stort i Norge i fremtiden.

Eventum.

Eventum er en plattform for utleie av lokaler for selskaper, arrangement,

møter og konferanser. Konseptet har blitt omtalt som Airbnb for selskap og

arrangementer. Brukere kan legge ut og finne lokaler som kan bookes over plattformen.

Det er funksjoner for søk på kategori, antall deltagere, pris, tid, lokasjon og andre

tilhørende tjenester. Brukerne settes i kontakt med hverandre, men selve transaksjonen

går ikke over plattformen.

Tjenesten ble lansert i 2014 og sysselsetter syv personer. Eventum er basert i Oslo, men

formidler utleie av lokaler over hele landet. De har ambisjoner om å vokse i Norge, og

ser på mulighetene utenlands.

Eventum har i dag flere profesjonelle aktører på tilbudssiden som også kan tilby flere

tjenester i tillegg til selve lokalet, som servering, catering og vasking. I Norge har de

ingen direkte konkurrenter. Ifølge Eventum er dette tradisjonelt et marked hvor aktører

har måttet finne frem til utleiere gjennom søk i telefonkatalog eller ulike lister over lokaler

til utleie.

4.2 Bil og transport

Som nevnt i delkapittel 2.2 har vi valgt å kategorisere bil og transport inn i tre segmenter;

persontransport med sjåfør, persontransport uten sjåfør og varetransport. I det følgende

gir vi en beskrivelse av identifiserte initiativer innenfor de tre segmentene.

Persontransport, med sjåfør

I Norge er det i dag to delingsøkonomiaktører som tilbyr formidling av persontransport

med sjåfør. Disse er Uber og Haxi. Begge aktørene er kommersielt innrettet. De to

aktørene formidler persontransport med sjåfør over deres plattform. Brukere som ønsker

å bli kjørt en strekning kan bestille dette over plattformen og vil bli matchet med en av

aktørenes sjåfører.

Markedet for persontransport med sjåfør i Norge er preget av lovverket rundt

drosjevirksomhet. Det har vært mye diskusjon om lovligheten av Uber og Haxi med tanke

på at de ikke tilfredsstiller kravene til taxinæringen da deres sjåfører ikke har taxiløyve.

Ingen sjåfører fra noen av tjenestene har til nå blitt funnet skyldig i brudd på

yrkestransportloven, og en sak som involverte sjåfører tilknyttet Haxi ble frikjent i

høyesterett der de også ble frikjent. Aktørene har også vært under kritikk for at deres

sjåfører ikke blir regnet som ansatte og dermed ikke får de tilhørende rettighetene.

Dette er imidlertid ikke ulikt dagens drosjesystem når det gjelder at løyvehavere er

selvstendig næringsdrivende og kan ansette sjåfører på provisjonskontrakter.

http://www.online.no/delingsoekonomi/uber.jsp

http://www.bt.no/btmeninger/debatt/Uber-er-ikke-delingsokonomi-309536b.html

Vista Analyse

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi

–

i dag og i fremtiden

Ifølge Econ Pöyry (2009) kan man kategorisere det tradisjonelle drosjemarkedet i fire

delmarkeder; spotmarked, oppringing

, definerte ruter og langsiktige avtaler. Ut fra

samtaler med delingsinitiativene er det største konkurranseflater mot spot og opp-

ringningsmarkedet, men også definerte ruter (spesielt på ruter til/fra flyplasser). På de

definerte rutene er det også eksempler på at delingsøkonomiinitiativene og deres

sjåfører konkurrerer mot andre offentlige transporttilbud, som buss og tog. Uber og Haxi

og deres sjåfører konkurrerer imidlertid per i dag ikke om de langsiktige avtalene med

helseforetak, kommuner etc. Delingsøkonomiinitiativene selv mener at de og deres

tilknyttede sjåfører er en sterk konkurrent til ordinær privatbilisme og pirattaxivirksomhet.

Så langt har ikke Uber og Haxi vært i direkte konkurranse med hverandre da Uber

foreløpig kun har hatt virksomhet i Oslo, mens Haxi har fokusert på andre deler av landet.

Begge plattformene formidler tjenester som kan konkurrere mot tradisjonell

taxivirksomhet på pris. I tillegg har disse plattformene noen funksjonaliteter som taxiene

ikke har. Dette er til dels endret da flere taxiselskap har utviklet applikasjoner i møte med

den nye konkurransen. Ifølge Uber og Haxi selv har de i liten grad har tatt markeds-

andeler fra taxinæringen og i stedet generert ny virksomhet. Data fra SSB viser at

omsetningen i drosjemarkedet i Oslo har holdt seg på cirka samme nivået fra 2014 til

2015. Vi vet imidlertid ikke hvilket nivå omsetningen i drosjemarkedet hadde vært på

dersom Uber ikke hadde vært på markedet.

Flere mener at Uber og Haxi har tatt over markedet for pirattaxi. Dette gjelder også de

som kjører venner på kveldstid som skjer i rotasjon eller i bytte mot betaling. Disse

plattformene tilbyr en måte å organisere koblingen av tilbydere og folk som etterspør

denne typen tjeneste.

Uber.

Uber er en online plattform som formidler kjøreoppdrag mellom passasjerer og

Uber-tilknyttede sjåfører over deres digitale plattform og applikasjon. Brukerne må ha en

smarttelefon for å bruke tjenesten, da plattformen bruker informasjon om deres lokasjon

til sentrale deler av plattformens funksjoner. Kvalifiserte sjåfører laster ned en applika-

sjon som kan brukes til å motta oppdrag, mens passasjerene bruker en annen

applikasjon som kan brukes til å forespørre transport fra tilgjengelige sjåfører.

Sjåførene bruker sine egne biler til transporten. Uber formidler flere typer tjenester. Uber

POP er persontransport med vanlige biler hvor sjåførene bruker sine egne biler til

transporten, mens UberBLACK er en limousine-service med finere biler, og ligner mest

på tradisjonell taxivirksomhet. UberBLACK bilene har alle selskapsvognløyve og

sjåførene har kjøreseddel utstedt av politiet, og UberBLACK opererer dermed innenfor

det nåværende lovverket. Selskapsvognløyve kan tildeles biler som har en eksklusiv

standard som brukes til forhåndsbookede tjenester. De kan ikke plukke opp kunder i

gatemarkedet men kan forhåndsbestilles via nett telefon eller en applikasjon, og det er

derfor ikke noe krav om taksameter i bilen, kjøreplikt for løyvehaver, eller kjentmanns-

prøve for sjåførene. Antallet selskapsvognløyver i Oslo er meget sterkt begrenset og er

per i dag 90 løyver. I Oslo har Uber også lansert UberEL for elektriske biler og UberXXL

for større biler med turvognløyve.

Det finnes også eksempler på drosjesentraler som har tatt i bruk bestillingsapper og betaling

via vipps. Oslo Taxi er et eksempel på det.

https://www.ssb.no/statistikkbanken/selecttable/hovedtabellHjem.asp?KortNavnWeb=drosje&C

MSSubjectArea=transport-og-reiseliv&checked=true

Vista Analyse

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi

–

i dag og i fremtiden

I USA har Uber lansert tjenestene Uber RUSH for varelevering og Uber EATS for

levering av mat fra restauranter, men disse er ikke enda kommet til Norge. Et av de

største vekstproduktene til Uber er tjenesten UberPOOL, som baserer seg på at biler

plukker opp flere passasjerer som alle skal i samme retning. Dette produktet

representerer nå 40 prosent av alle Uber-turer i San Francisco og Los Angeles, som er

to av Ubers første markeder. Ifølge Uber har de allerede spart amerikanske byer for

millioner av trafikkilometer og tusenvis av tonn med CO2 utslipp som følge av suksessen

til UberPOOL.

Brukerne av tjenesten har brukerprofiler og både passasjer og sjåfør gir hverandre

vurderinger etter hver tur. Uber håndterer transaksjonene som går over deres plattform

og tar en andel på 20 prosent av prisen i betaling. En algoritme kalkulerer prisene basert

på medgått tid og distanse. Betalingen går automatisk over plattformen.

For å balansere tilbud og etterspørsel bruker Uber, som i dag kun opererer i Oslo, et

system de kaller dynamisk prising (eller surge). Dynamisk prising vil si at en algoritme

kan midlertidig oppjustere prisen i et område der det skulle være for stor etterspørsel i

forhold til antallet biler. Dette har en dobbel effekt, først og fremst at tilgjengelige sjåfører

kjører mot området der det er mye etterspørsel, ettersom de får ekstra betalt for turer i

det området. I tillegg velger enkelte potensielle passasjerer å vente til prisene går ned

igjen før de forespør en bil. Når dynamisk prising er aktivert kommer dette tydelig frem i

applikasjonen.

Det finnes lite tall om Ubers nåværende størrelse i Oslo, men de skriver at i august 2016

ble det gjennomført 39 000 kjøreoppdrag av cirka 500 unike sjåfører, som i gjennomsnitt

gir 78 kjøreoppdrag per sjåfør.

Det stilles en rekke krav til sjåfører som ønsker å bruke tjenesten UberPOP. For å bli

sjåfør starter man med å melde sin interesse gjennom Ubers internettside. For å få

tilgang til kjøreoppdragapplikasjonen må vedkommende dokumentere god vandel

gjennom en vandelsattest, være over 20 år, hatt førerkortet i minst ett år og ha tilgang

på en bil som er yngre enn 10 år. I tillegg sjekker Uber vognkort og forsikrings-

dokumentasjon for sjåførene. I tillegg må man komme på et informasjonsmøte hos Uber

i Oslo hvor potensielle sjåfører får opplæring i applikasjonen og kan stille spørsmål til

selskapet.

Uber ble grunnlagt i 2009 av Travis Kalanick og Garret Camp. Uber har hovedkvarter i

San Fransisco, USA. De har hatt rask vekst og fått stor investorstøtte. Uber ble lansert i

Norge i 2014.

Ifølge The Economist (2016) formidler Uber tjenesten i 425 byer i 72 land over hele

verden. De har ambisjoner om videre vekst. De er også langt frem i utviklingen av

selvkjørende biler og begynte å teste sine selvkjørende biler i Pittsburgh USA i

september 2016.

Uber hadde en samlet inntjening på 1,5 mrd. USD i 2015.

I Norge hadde de ifølge

Brønnøysundregisteret registrerte driftsinntekter på 5,7 millioner i 2015. Disse

driftsinntektene fanger ifølge Uber kun opp en andel av de 20 prosentene av

transaksjonene som går til Uber. De ønsket ikke å være konkrete på denne andelen.

https://www.ft.com/content/bd0f43fe-7a2a-11e6-ae24-f193b105145e

https://en.wikipedia.org/wiki/Uber_(company)

Vista Analyse

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi

–

i dag og i fremtiden

I fremtiden har Uber ambisjoner om å rulle ut tilbudet sitt til andre norske byer, i tillegg til

Oslo. De ønsker å starte med de store byene og etter hvert tilby tjenester over hele

landet. De ønsker å bli regulert på lik linje med andre aktører i økonomien, men at slik

regulering skal holdes på et minimum og åpne for å bruke teknologi for å sørge for

forbrukersikkerhet og trygghet for brukerne av plattformen.

Haxi.

Haxi formidler transportoppdrag mellom sine brukere over deres plattform. Det er

en markedsplass hvor passasjerer og sjåfører kobles sammen. Personer som har bil og

ønsker å være sjåfør kan melde seg på plattformen. Passasjerer kan finne frem til en

sjåfør eller legge ut et en strekning de ønsker å bli kjørt på plattformen, for så å bli

kontaktet av sjåfører som ønsker å kjøre dem. Kommunikasjon og betaling mellom

passasjer og sjåfør skjer over plattformen. Alle brukerne har profiler med vurderinger fra

andre brukere som har vært i kontakt med dem over plattformen.

Haxi skiller seg fra Uber ved at de ikke er innblandet i prissetting eller reiseplanlegging.

Dette avtales mellom brukerne som er kommet i kontakt over Haxi sin plattform. Haxi

faller inn under definisjonen samkjøring og ikke drosjevirksomhet ifølge Aleksander

Soender, direktør i Haxi Norge.

Haxi ble opprettet i 2013 av Aleksander Soender, Joonas Kirsebom and Robert Daniel

Nagy, en gruppe ingeniører fra Finland, Norge og Danmark. De jobbet tidligere med et

delingssystem for lange reiser, men det var vanskelig å etablere en kritisk masse. Etter

å ha undersøkt andre muligheter oppdaget de at det på mange steder var høy pris på

og dårlig tilgang til taxier. Dermed utviklet de Haxi som ble raskt tatt i bruk. Tjenesten

bygger videre på såkalt kompiskjøring hvor personer avtaler å kjøre hverandre over

sosiale medier.

Ifølge Aleksander Soender har Haxi 8300 registrerte sjåfører i Norge, mens taxinæringen

har rundt 8600.

Haxi finnes i Norge, Sverige og Island, men er størst i USA. Mens Uber har fokusert på

tett befolkede byer har Haxi rette seg inn på markedet i områder som er tynnere befolket.

Haxi er til dels konkurrerende med tradisjonell taxivirksomhet. Ifølge Aleksander

Soender har Haxi fokusert på et marked som taxinæringa ikke dekker og fungerer sånt

sett som marketsutvidende.

Persontransport, uten sjåfør

I Norge er det i dag ni delingsøkonomiaktører som tilbyr formidling av persontransport

uten sjåfør. Aktørene driver med formidling av bildeling, samkjøring eller bilutleie over

digitale plattformer.

Bilkollektivene i Norge

–

Bilkollektivet (med hovedbase i Oslo), Bildeleringen (med

hovedbase i Bergen) og Trondheim bilkollektiv

–

har alle en organisering som baserer

seg på felles eierskap og deling av biler. De har eksistert i Norge siden midten av 1990-

tallet og var inspirert av bilkollektiv i Sveits, Tyskland og Østerrike. Bilkollektivene gir

mulighet til booking av bil over digitale plattformer og formidler deling av biler mellom

privatpersoner, og en mindre andel bedrifter. Personer blir medlemmer ved å kjøpe en

eierandel samt betale depositum og årsavgift. Har de tilgangen kan de booke og bruker

bilene som kollektivet disponerer, og betaler kun en times- og kilometerpris for den

faktiske bruken av bilene. Bilene står på faste plasser hvor medlemmene henter og

levere bilene innenfor tiden de har booket den. Bilkollektivene eier og leaser bilene som

er tilgjengelige for sine medlemmer og har noen få ansatte som tar seg av den generelle

driften av bilene og plattformen. Alle medlemmene har stemmerett ved årlig

generalforsamling og kan påvirke valg om drift og utvikling av kollektivet og tjenestene.

Vista Analyse

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi

–

i dag og i fremtiden

Hertz Bilpool og Move About er private aksjeselskaper som eier og drifter biler som

kunder kan benytte seg av gjennom en abonnementsordning som i stor grad ligner den

hos bilkollektivene. Medlemmene betaler depositum og månedsavgift for tilgang bilene

og betaler en times- og kilometerpris for den faktiske bilbruken. Forskjellen er at de ikke

er medeiere og har ikke det samme ansvaret eller innflytelsen som medlemmene av

bilkollektivene har. Ifølge Hertz Bilpool har de også et større tjenestetilbud enn bil-

kollektivene.

Aktørene som driver med bildeling ser på mangelen på egnede parkeringsplasser som

deres største utfordring. De mener kommunene må inkludere parkeringsplasser til

bildeling inn i byplanleggingen dersom man skal kunne realisere potensiale for bildeling.

De peker på studier som er gjort av TØI som viser at bildeling reduserer den totale

bilparken og mener det ikke er noen regulatoriske utfordringer knyttet til disse aktørene.

Nabobil, GoMore og Avamera er alle selskaper som organiserer bilutleie mellom

privatpersoner. Organiseringen foregår over digitale plattformer som formidler kontakt

mellom personer som ønsker å leie ut bilen sin og personer som ønsker å leie en bil.

Selskapene eier ingen biler selv, men driver kun med kobling av brukere. Brukerne har

profiler med beskrivelse av bilen og/eller personen, og det er mulig for andre brukere å

gi vurderinger og skrive anbefalinger. Det er funksjoner på plattformene for å finne bil

etter lokalisering, pris og type, samt booke for spesifikke perioder. Hele transaksjonen

går gjennom plattformen. Det er også noen initiativer som formidler utleie av flere ting,

inkludert biler. Disse aktørene har ikke biler som sitt hovedfokus, og blir derfor omtalt i

delkapittel 4.4. GoMore organiserer i tillegg samkjøring, det vil si at de setter personer

med ledig plass i bilen i kontakt med personer som ønsker å kjøre samme retning.

Aktørene som driver med privat bilutleie ønsker å bli anerkjent som legale og

samfunnsnyttige foretak. De ønsker å få bedre rutiner for skattlegging for å forenkle

privatbilutleie. De ser ingen regulatoriske utfordringer knyttet til privatbilutleie.

Tradisjonelle bilutleieselskaper stiller seg kritiske til dette og mener det er ulike

konkurranseforhold.

Transfercar4u/Returbil er et initiativ som formidler kontakt mellom aktører som har biler

de ønsker kjørt fra et sted til et annet med personer som er villig til å gjøre det for dem.

Dette kan typisk være et leiebilselskap som skal ha en bil fra en by til en annen og en

person som ønsker å reise den strekningen og bruker denne bilen som fremkomst-

middel. På denne plattformen listes biler som skal kjøres med et referansenummer,

tidspunkt for når de skal kjøres samt hvilken by den skal kjøres fra og til.

Alle disse aktørene tilbyr en plattform for kobling mellom tilbydere og etterspørre av biler

uten sjåfør. Noen vil mene at denne virksomheten er i konkurranse med tradisjonell

bilutleie og privat bileierskap/-bruk. Sammenlignet med størrelsen på tradisjonell

bilutleie, som var på anslagsvis over én milliard i 2015, har delingsøkonomiinitiativene

en meget liten markedsandel. Disse aktørene ser likevel ikke på tradisjonell bilutleie som

sin hovedkonkurrent, men privatbilismen.

Argumentasjonen for bildeling er at bilen er underutnyttet. Det gjelder i størst grad for

privateide biler som i gjennomsnitt står ubrukt 95 prosent av tiden (American Planning

Association, 2005). Tradisjonell bilutleie har en høyere dekningsgrad og kan, med en

bredere klassifisering enn det vi har brukt her, regnes som en form for delingsøkonomi.

Inntrykket er at aktørene ikke ser på verken hverandre eller tradisjonell bilutleie som

konkurrenter, og mener at det er et stort marked å ta av dersom man kan få flere som

eier biler til å gå over til bildeling, samkjøring og eller bilutleie. Dette kan være å gå fra å

eie to til å eie en bil, eller fra å eie en til ingen bil. Potensialet for dette vil avhenge av

brukervanene og bilbehovet til ulike grupper, men også kvaliteten og omfanget av

Vista Analyse

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi

–

i dag og i fremtiden

alternativ transportmuligheter som kollektivtilbud, gang- og sykkelmuligheter, bildeling,

samkjøring og bilutleie. Sammenlignet med privat bileierskap er denne delen av

delingsøkonomien svært liten. Det er 2,6 millioner privateide biler i Norge i dag.

Bilkollektivet.

Bilkollektivet ble etablert i 1995. Deres mål er å kunne erstatte behovet

for å eie egen bil for sine medlemmer. Medlemmene skal ha mulighet til å låne bil når de

trenger det, mens andre i kollektivet kan bruke bilen mens de selv ikke gjør det. Dermed

deler medlemmene på utgiftene ved kjøp og vedlikehold av bilene, og kan ha tilgang til

flere typer biler.

Bilkollektivet er et samvirkeforetak, det vil si at det er eid av medlemmene og er ikke

kommersielt innrettet. De ønsker ikke en høyest mulig avkastning på innskuddene, men

et best mulig biltilbud for sine medlemmer. I den grad de går i overskudd skal det gå

tilbake i bedriften for å finansiere investeringer eller lavere priser.

I 2015 hadde Bilkollektivet 35 millioner kroner i driftsinntekter. Dette gjenspeiler inntekter

fra innbetaling av depositum, årsavgift, timespris og kilometerpris ved leie av biler for

medlemmene og er sånt sett et mål på omfanget av den økonomiske aktiviteten fra dette

initiativet. Bilkollektivet er den største av bilkollektivene i Norge og utgjør en betydelig

andel av persontransport uten sjåfør i delingsøkonomien. Sett i forhold til tradisjonell

bilutleie og privatbileierskap utgjør de en svært liten andel av markedet.

Bilkollektivet har nærmere 6 000 brukere og nærmere 4 000 andelseiere. En andelseier

kan ha registrert flere sjåfører/brukere. Det er hovedsakelig privatpersoner og en liten

andel bedrifter. Det er cirka 160 andelseiere som er registrert som bedrift. I tillegg er det

en del enkeltmannsforetak hvor andel og kontingent betales privat, men som

viderefakturerer den delen av utleien som går til bedriftsbruk, dette gjelder cirka 40

medlemmer. Bilkollektivet har ikke hatt noe markedsføringsbudsjett tidligere, men

planlegger å drive markedsføring fremover. Økningen i medlemmer og omsetning de

første 15 årene var i gjennomsnitt 20 prosent i året. De siste årene har økningen i

medlemmer vært det samme, med en netto økning på cirka 400 medlemmer årlig.

Direktøren i Bilkollektivet venter at veksten vil være noe større når de øker synligheten

av Bilkollektivet.

Bilkollektivet har biler i Oslo, Kristiansand, Stavanger og Tromsø. I tillegg har de avtaler

med Bildeleringen i Bergene og Trondheim bilkollektiv. Ifølge daglig leder i Bilkollektivet

har de ikke mål om å bli landsdekkende, men ønsker å være tilstede der det er naturlig

grunnlag for det. Ekspansjonen utenfor Oslo er gjennom kommunale eller lokale initiativ

som ønsker å ha dem der.

Bilkollektivet ser ikke tradisjonelle bilutleieselskap eller nye delingsøkonomiske aktører

som direkte konkurrenter. TØI gjorde en undersøkelse av Bilkollektivets medlemmer i

2011 og 2012, om bruksmønster, motiv og effekt. Undersøkelsene kommer frem til at

bildeling fører til færre biler på veien og mindre bilbruk, se TØI(2011) og TØI(2012).

Bildeleringen.

Bildeleringen driver i likhet med Bilkollektivet innenfor markedet bil-

utleie/bildeling i Bergen kommune. De har for øvrig samarbeid med Bilkollektivet i Oslo

og Trondheim bilkollektiv. Bildeleringen ble etablert i 1996. Det ble startet av 7 stykker

http://ssb.no/transport-og-reiseliv/statistikker/bilreg

Vista Analyse

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi

–

i dag og i fremtiden

og ledet av Susanne Urban som var inspirert av bildeling i Østerrike og ønsket et

lignende tilbud i Bergen.

Bildeleringen er et samvirkeforetak, det vil si at det er eid av medlemmene og er ikke

kommersielt innrettet. De ønsker ikke en høyest mulig avkastning på innskuddene, men

et best mulig biltilbud for sine medlemmer.

I 2015 hadde Bildeleringen driftsinntekter på cirka 19 millioner. Med dette er de blant de

største aktørene i persontransport uten sjåfør i delingsøkonomien, men svært liten sett i

forhold til tradisjonell bilutleie og privatbileierskap.

Bildeleringen ønsker å vokse. De driver ikke aktiv markedsføring, men skal få nytt

bestillingssystem og er i en omstillingsfase. De ønsker å være tryggere på at alt er på

plass før de går offensivt ut. De har hatt stabil vekst på 10-15 prosent årlig og har i dag

rundt 1 550 medlemmer. Det er høyt gjennomtrekk av medlemmer hvor cirka en tredjedel

av medlemmene skiftes ut hvert år. Det kan ifølge initiativet selv henge sammen med at

det er mange utenlandske som er i Bergen i en periode og at bildeling egner seg spesielt

godt i noen livsfaser.

Bildeleringen ser på seg selv som en konkurrent til privatbilismen, og har et ideelt formål

om å redusere den totale bilbruken i samfunnet. De ser konkurranseflaten mot tradisjon-

elle bilutleiefirmaer som liten. Andre bildelingsaktører er konkurrenter, men Bilkollektivet

har tro på at det er god plass til dem og nok av privatbilisme å ta av.

Trondheim Bilkollektiv.

Trondheim Bilkollektiv ble etablert i 1996, og driver innenfor

markedet bilutleie/bildeling i Trondheim by og omegn. De har etablert samarbeid med

Bilkollektivet i Oslo og Bildeleringen i Bergen. Trondheim Bilkollektiv er et samvirke-

foretak, det vil si at det er eid av medlemmene og er ikke kommersielt innrettet.

I 2015 hadde Trondheim Bilkollektiv driftsinntekter på 7,5 millioner. De er mindre enn

både Bilkollektivet og Bildeleringen, men har fortsatt en moderat andel av person-

transport uten sjåfør i delingsøkonomien.

Trondheim Bilkollektiv har 860 medlemmer og cirka 1 300 brukere tilknyttet. De vokser

med 20 prosent i året og har hatt 100 nye medlemmer netto hvert år. De ønsker organisk

vekst og ser at veksten øker med antall medlemmer og tror på fortsatt 20 prosent vekst

fremover.

Daglig leder i Trondheim bilkollektiv mener fokuset på delingsøkonomi burde gi dem

fordeler og er ikke bekymret for konkurrenter. «Vårt bidrag er at vi bidrar til færre

privatbiler. Vi bidrar til å få ned bilparken og bilbruken.» - Leif Tore Anderssen, daglig

leder i Trondheim Bilkollektiv.

Hertz Bilpool.

Hertz Bilpool driver innenfor markedet bilutleie/bildeling i hovedsak i Oslo,

men er også tilstede i Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand og Lillehammer. Oslo

Bilpool ble etablert i 2004 etter initiativ fra flere bla Selvaag Forvaltning og Avantor,

begge store eiendomsutviklere. Hertz overtok Oslo Bilpool 1 juli 2010 og har hatt

ansvaret for den videre driften siden det.

Hertz Bilpool er kommersielt innrettet og er en del av virksomheten Hertz Norge.

Ettersom det drives under samme selskap er ikke driftsinntektene til Hertz Bilpool

http://www.ba.no/byutvikling/bil/okonomi/som-om-jeg-spurte-folk-om-de-ville-dele-kone/s/5-8-

368089

https://www.hertzbilpool.no/om-oss/

Vista Analyse

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi

–

i dag og i fremtiden

spesifisert. Basert på driftsinntektene til Hertz Norge for øvrig og andelen av bilparkene

deres som brukes til Bilpool, kan man få et anslag på omfanget, som er brukt i

kartleggingen i kapittel 5. Basert på dette anslaget har de en moderat andel av markedet

for persontransport uten sjåfør i delingsøkonomien.

Hertz Bilpool har hatt en rask vekst siden de startet opp, men den kunne vært betydelig

større dersom de hadde hatt tilgang til mer og bedre parkeringsplasser ifølge leder i

Hertz Bilpool. De ønsker også å vokse fremover.

Hertz har vært ledende i Norge på bilutleie og ønsket å være tidlig i markedet og lage en

ordning for bildeling. Prismodellen og metoden for å få tilgang til bil er lik som for

bilkollektivene, men tjenesten er forskjellig. Bilkollektivene er selveide, non-profit og

medlemmene har mer ansvar. Ifølge Hertz Bilpool har de nyere bilflåte og er et

differensiert tilbud med et fullservicekonsept. Hertz Bilpool har dialog med bilkollektivene

og andre aktører innenfor bildeling for å hjelpe til med å skape det nye markedet for slike

tjenester.

Nabobil.

Nabobil ble etablert i 2015, er et kommersielt rettet aksjeselskap og driver

innenfor markedet bilutleie/bildeling i hele landet. Nabobil.no er en markedsplass som

kobler privatpersoner som trenger en bil med personer som leier ut en bil. Aktiviteten i

ulike deler av landet avhenger av brukere som ønsker å leie ut og leie bil over deres

plattform. De har naturlig nok størst aktivitet i de store byene i tråd med befolknings-

størrelsen og komplementerende transporttilbud. Plattformen har funksjoner for valg av

biler basert på tid, lokasjon, pris og attributter ved bilen. Alle biler som leies over Nabobil

er forsikret gjennom If som har en samarbeidsavtale med Nabobil. I tillegg er det

brukerprofiler hvor brukerne gir hverandre vurderinger og anbefalinger. Brukerprofilene

skal sikre at folk har tillit til hverandre og dermed vil benytte seg av tjenesten.

Nabobil har vært tilbakeholdne med detaljert informasjon om deres aktivitet i oppstarts-

fasen. Etter ett år rapporterer de å ha over 50 000 registrerte brukere, 3 000 biler og 13

000 leietransaksjoner.

Driftsinntektene til Nabobil gjenspeiler ikke den økonomiske

aktiviteten som genereres på deres markedsplass fordi kun en andel av utleiesummen

går som betaling til Nabobil. De har hatt en rask vekst og hovedvekten av aktiviteten har

dermed i skjedd i senere tid. Basert på et estimat på gjennomsnittlig pris på utleiebiler

og nøkkeltall som de har gått ut med, omsatte de for omkring 20 millioner kroner i løpet

av deres første år. Av omsetningen tjener Nabobil cirka 20 prosent i provisjon.

Nabobil utgjorde antagelig en liten andel av markedet for persontransport uten sjåfør i

delingsøkonomien i 2015, men vokser raskt. Per i dag utgjør Nabobil kun 1,1 promille av

alle registrerte kjøretøy i Norge. Nabobil er nasjonalt basert og har utleiere i stadig flere

steder i landet. Nabobil har ambisjoner om å kapre Norge med god margin. Deretter vil

det bli svært aktuelt å se på Norden, og deretter Europa, ifølge Even Heggernes i

Nabobil.

Nabobil har konkurranseflate mot tradisjonell bilutleie, men de ser på privatbilmarkedet

som et stort marked og tror de vil utvide omfanget av privat bilutleie og i mindre grad ta

kunder fra tradisjonell bilutleie.

GoMore.

GoMore er et kommersielt rettet aksjeselskap og driver innenfor markedet

bilutleie/bildeling i hele landet med hovedvekt av aktiviteten i de store byene. GoMore er

http://www.dn.no/grunder/2016/09/09/0807/Delingskonomi/nabobil-er-ett-r--slik-har-det-gtt

http://www.dn.no/privat/dnBil/2015/09/11/1244/Grndervirksomhet/0100-p-sekunder-for-privat-

leiebil

Vista Analyse

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi

–

i dag og i fremtiden

en markedsplass for privatbilutleie og har i stor grad de samme funksjonene som Nabobil

på sin plattform. GoMore er et dansk selskap som startet opp i Norge i 2015, og har i

tillegg operasjoner i Sverige, Frankrike og Spania. GoMore har konkurranseflate mot

tradisjonell bilutleie, men opplever at deres kunder får behov som ikke ble dekket av

tradisjonell bilutleie og at de dermed er med på å utvikle et ikke tidligere eksisterende

marked.

GoMore er i likhet med Nabobil forsiktige med å gå ut med informasjon om deres aktivitet

i oppstartsfasen da dette kan være sensitiv informasjon. De har også i likhet med Nabobil

opplevd rask vekst i nyere tid. I tillegg til utleie av privatbiler fasiliteter GoMore samkjøring

ved hjelp av plattformen og leasing av biler ved hjelp av en kommersiell partner.

Øvrige initiativ i segmentet persontransport, uten sjåfør.

I tillegg til de omtalte

initiativene er det noen initiativer som er etablert i nyere tid eller som vi ikke har fått

snakket med. Vi vil presentere de i korthet i det følgende.

Move About

driver innenfor markedet bilutleie/bildeling i Oslo i Norge, men opererer i

tillegg i Sverige, Danmark og Tyskland. Move About er et kommersielt rettet aksje-

selskap som ble etablert i 2007. De driver med bildeling på lignende måte som Hertz

Bilpool hvor de eier og drifter bilparken. Til forskjell fra de andre bildelingsinitiativene har

Move About kun elbiler. Move About omsatte for 5,5 mill. kroner i 2015. Dette utgjør en

moderat andel av markedet for persontransport uten sjåfør i delingsøkonomien. Move

About opererer både med offentlig bildeling og bildelingstjenester og lukkede systemer

for bedriftskunder. Forretningsmodellen deres er designet slik at den kan bli implement-

ert i flere byer over hele verden, og de leter stadig etter lokale partnere for å spre

bildelingssystemet deres. Konkurranseflaten er, i likhet med de andre bildelings-

initiativene, i størst grad mot privat bileierskap.

Avamera

driver innenfor markedet bilutleie/bildeling i hele landet. Avamera er en online

markedsplass der brukere kan leie en bil av en privatperson i nærheten eller leie ut sin

egen bil når de ikke bruker den. Avamera ligner Nabobil og GoMore og har i stor grad

de samme funksjonene på sin plattform. Avamera er et kommersielt rettet aksjeselskap

som ble etablert i 2015. Avamera er i likhet med Nabobil og GoMore forsiktige med å gå

ut med informasjon om deres aktivitet i oppstartsfasen da dette kan være sensitiv

informasjon. De har også i likhet med Nabobil og GoMore opplevd rask vekst i nyere tid.,

Ifølge Even Heggernes, i Nabobil, har Avamera har nylig lagt ned driften sin.

Transfercar4u

driver innenfor markedet bilutleie/bildeling. Selskapet har en plattform

som lister biler som ønskes kjørt fra et sted til et annet etter et tidspunkt. Biltilbydere kan

legge ut biler som ønskes kjørt og sjåfører kan ta kontakt for å kjøre dem. Det virker

ikke som det er noen andre funksjonaliteter, og er i denne sammenhengen en ganske

enkel plattform. Transfercar4u ble etablert i 1999 og er et kommersielt rettet

aksjeselskap. Transfercar4u hadde en omsetning på cirka en halv million i 2015, men

det er usikkert på om dette gjenspeiler den økonomiske aktiviteten som genereres over

denne plattformen. Sjåførene får ikke betalt, men får en bil tilgjengelig for en

reiseavstand. Aktørene som ønsker å få bilene fraktet må betale et gebyr for de bilene

som blir fraktet av brukere på denne plattformen. Transfercar4u er basert i Norge og har

brukere over hele landet. Konkurranseflaten til Transfercar4u er på sjåførsiden andre

type transportalternativer, inkludert men ikke begrenset til bilutleie. På biltilbydersiden er

konkurranseflaten transportkostnader knyttet til frakt eller flytting av biler som transport

med lastebil/tog eller ansettelse av profesjonelle sjåfører.

Vista Analyse

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi

–

i dag og i fremtiden

Varetransport

Det er foreløpig kun to delingsøkonomiinitiativ som driver eksklusivt med formidling av

varetransport i Norge. Det er en rekke andre initiativ som formidler tjenester, hvor en del

av tjenestene som utføres kan være varetransport. Disse initiativene blir omtalt i

segmentet tjenester i neste underkapittel. Det forventes også at andre aktører som Uber

og Haxi vil begynne med varetransport over deres plattformer i Norge.

Nimber.

Nimber driver innenfor markedet varetransport i Norge. Nimber er en digital

plattform som setter personer som ønsker å frakte noe fra et sted til et annet i kontakt

med personer som skal reise samme strekning og har mulighet til å frakte varen for dem.

Folk som ønsker å få noe fraktet kan legge ut et oppdrag med beskrivelse av varen og

strekningen, samt pris for oppdraget. Personer som skal reise en strekning og har

mulighet til å ta med seg en vare kan se på oppdragene og velge det oppdraget som

passer for dem. Brukerne avtaler det praktiske rundt henting og levering av pakken.

Nimber håndterer transaksjonen over deres plattform og tar en andel av prisen i betaling.

Alle brukerne har brukerprofiler med beskrivelse av dem selv hvor andre brukere kan gi

anmeldelser og skriver anbefalinger. Alle varer på Nimber er forsikret. Nimber har et

samarbeid med Finn Torget, som har en funksjonalitet på sin plattform hvor alle goder

som selges og ønskes fraktet kan lastes opp som et Nimber oppdrag.

Nimber ble etablert i 2010 og er et kommersielt rettet aksjeselskap. Nimber het tidligere

Easy Bring men valgte å skifte navn etter en konflikt om navnet med Posten og

easyGroup. Nimber tar en andel av prisen for frakttjenesten i betaling. Det er utfordrende

å komme frem til det eksakte omfanget. Basert på informasjon fra Nimber og vårt eget

skjønn har vi kommet frem til et anslag på det økonomiske omfanget av varetransporten

i delingsøkonomien i Norge. Det er usikkerhet knyttet til dette anslaget, men størrelses-

ordenen viser at delingsøkonomien på dette området utgjør en svært liten andel av den

øvrige varetransporten i landet. Nimber har vokst mye den siste tiden og har cirka 40 000

brukere i Norge, 35 000 i Storbritannia og 10 000 brukere i øvrige land.

Nimber har konkurranseflate mot tradisjonelle logistikkselskap, men har foreløpig tatt for

seg en del av markedet som disse aktørene ikke dekker. Det er frakt av gjenstander som

er for dyre eller vanskelige å frakte gjennom tradisjonelle logistikkselskaper. Ifølge

Nimber er grunnen til at de operere med noe de kaller «sunk cost»-modellen. Det vil si

at de som frakter gjenstanden skal allerede reise den strekningen, derfor trenger ikke

prisen for frakten dekke disse reiseutgiftene, men kun kostnaden knyttet til henting og

levering av gjenstanden. Det gjelder antagelig de fleste av oppdragene, men det kan

også hende at en del av oppdragene er rene vareleveringer. I tråd med økt og endret

varetransportbehov, fra mer netthandel og hjemlevering, samt videresalg eller deling av

ting, mener Nimber at det er gode muligheter for dem å vokse og komplementere de

tradisjonelle logistikkselskapene.

Foodora.

Foodora driver med hjemlevering av takeaway mat fra restauranter i Oslo. De

har kun levering innenfor visse deler av Oslo, og er avhengig av et visst kundegrunnlag

før de vil kunne tilby tjenestene sine. Derfor er det en tjeneste som egner seg best for

tett befolkede områder, med mange restauranter. Plattformen deres legger til rette for å

bestille mat fra restaurantene som samarbeider med Foodora, og matcher leverings-

tjenesten med et Foodora-bud. Kunder kan velge mellom restauranter i sitt område,

bestille mat og betale over Foodora sin digitale plattform (nettsted og applikasjon).

Foodora er et kommersielt innrettet internasjonalt selskap med aktivitet i flere byer i flere

land. Selskapet Volo GmbH startet i München i 2014, byttet navn til Foodora og flyttet

Vista Analyse

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi

–

i dag og i fremtiden

hovedkontoret til Berlin da Rocket Internet kjøpte selskapet i april 2015.

Det har vokst

raskt og ekspandert til flere land. Foodora kom til Oslo i 2015.

Ifølge Brønnøysundregisteret hadde Foodora driftsinntekter på 1 millioner kroner i 2015.

Dersom man ser bort fra maten, og kun vurderer leveringstjenesten til Foodora som en

form for delingsøkonomi med kobling av folk som etterspør et leveringsoppdrag med

syklister/bud som er villige til å utføre dette oppdraget, kan den delen av omsetning deres

være et mål på det økonomiske omfanget av aktiviteten over deres plattform som har

med delingsøkonomi å gjøre. Forretningsmodellen har vært såpass suksessfull at

kunder kan bestille mat fra flere restauranter som tidligere ikke leverte mat.

Foodora har til en viss grad konkurranseflate mot restauranter som tidligere drev med

hjemlevering av mat. Hjemlevering av mat har vært lite utbredt, og Foodora jobber med

mange restauranter som tidligere ikke drev med hjemlevering og kan sånn sett sies å

generere ny økonomisk aktivitet. Forretningsmodellen med den digitale plattformen og

sykkelbud gjør at de også kan tilby relativt billig hjemlevering.

4.3 Tjenester

Det finnes en rekke delingsøkonomiske initiativer som tilbyr formidling av tjenester i

Norge. Vi har valgt å dele aktørene i dette segmentet i stedbundne og ikke-stedbundne

tjenester. Dette er ut i fra et ønske om å skille de tjenestene som i større grad er

konkurranseutsatt for tilbydere fra utlandet.

Dette er ikke en perfekt inndeling da det er aktører som kan tenkes å formidle både

stedbundne og ikke-stedbundne tjenester, men vi har forsøkt å plasser aktørene etter

hva hoveddelen av aktiviteten på deres plattform er.

Stedbundne tjenester

Det er åtte delingsøkonomiske aktører som formidler stedbundne tjenester i Norge. Dette

er typisk småjobber hvor personen som utfører arbeidet må være i fysisk nærhet til

personene som etterspør arbeidet. Felles for disse aktørene er at de drifter digitale

plattformer som setter tilbydere og personer som etterspør slikt arbeid i kontakt med

hverandre.

Finn Småjobber, Zappy, og Jobbr er alle generelle småjobbformidlere. Arbeidsopp-

gavene på disse plattformene kan være alt fra vasking og transport til leksehjelp og

servering. Dette kan være jobber som folk tidligere gjorde selv, eller som de fikk hjelp av

andre til å utføre. Disse nye aktørene drifter plattformer hvor personer har tilgang til et

mye større marked med personer som er villig til å gjøre tjenester for dem, samtidig som

folk som ønsker å tjene litt penger på mindre arbeidsoppgaver har tilgang til et stort

marked av slike jobber. Brukerne har profiler med beskrivelse av dem selv og oversikt

over tidligere utførte jobber, og hvor andre brukere kan skrive anmeldelser og an-

befalinger. Det finnes en rekke tilsvarende internasjonale delingsøkonomiske initiativ

som TaskRabbit. Vi har ikke omtalt disse, men observerer at de er store i utlandet og

kan ha hatt noe aktivitet i Norge.

http://e24.no/naeringsliv/gr-nder/denne-gr-nderbedriften-ansetter-20-syklister-i-uken/23615865

Vista Analyse

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi

–

i dag og i fremtiden

Norge har en utfordring når det gjelder å håndtere skatteinnkreving hos småjobbfor-

midlere. Regelverket er ikke laget for å håndtere den type formidling som skjer over disse

typer digitale plattformer. Regelverket tillater aktører å utføre småjobber skattefritt, opptil

6 000 kroner per hjem, men i realiteten er det ingen kontroll på hvor mange hjem

aktørene utfører disse jobbene i, eller om det overstiger det skattefrie beløpet.

WeClean og Freska Norge driver med formidling av vaskeoppdrag. Personer og bedrifter

kan gå gjennom en bestillingskanal hvor oppdragene automatisk blir formidlet til

plattformenes samarbeidspartnere Disse plattformene formidler kun er vaskeoppdrag,

det er ikke mulig å velge hvem som skal vaske, og man må som vasker bli

forhåndsgodkjent før man kan begynne å ta på seg oppdrag.

Lotel, Inkeys og Easybnb driver alle med formidling av støttetjenester til utleie av boligen

personer over Airbnb.

Alle initiativene er kommersielt innrettet. Det er stor usikkerhet rundt anslaget på den

økonomiske aktiviteten over disse plattformene. Antallet tjenester som utføres over

denne typen plattformer har hatt stor vekst og har potensiale for å vokse mye fremover.

Det er vanskelig å sammenligne med tradisjonelle markeder, da det er så mange typer

tjenester som blir utført. Likevel er det sikkert at omfanget utgjør en svært liten andel av

det samlede markedet.

Finn Småjobber.

Finn Småjobber er en avdeling i finn.no AS som igjen er en eid av

Schibsted ASA. Finn Småjobber ble lansert i slutten av 2013 og formidler tjenester over

hele landet.

Personer kan legge ut småjobber på et åpent marked, eller inviterer personer direkte til

jobben. Deretter kan personer som ønsker å gjøre jobben melde sin interesse. Personer

som er interessert i eller ønsker å utføre jobbene betaler Finn for å se jobb-beskrivelsen.

Det er kun fire jobbere som kan melde sin interesse per jobb, og da kan tilbyderen velge

mellom de jobberne som har meldt sin interesse. Finn Småjobber setter med andre ord

kun personene i kontakt. De må selv organisere utførelsen og betalingen for arbeidet.

På sikt ønsker Finn at hele transaksjonen skal gå gjennom dem, slik at de kan ta en liten

andel av betalingen og tilby flere tjenester og funksjoner. Finn har sett at det skjer mye

på dette området og ønsket å sikre seg en markedsplass. Det er mest privatpersoner

som utfører jobbene.

Finn Småjobber har hatt en rask vekst og det ble matchet 45 000 jobber i fjor til en

gjennomsnittlig verdi av litt over 1 000 kroner. Dette gjør dem til den største delings-

økonomiske aktøren for tjenester i Norge i 2015.

Zappy.

Zappy er en plattform som har formidlet mindre arbeidsoppdrag siden 2015.

Plattformen ble etablert av Alexander Eloy og Rene Skaflestad. Zappy har en andel

arbeidsoppdrag som skjer over nett (ikke-stedbundne), men også en andel arbeids-

oppdrag som er avhengig av geografisk nærhet. Brukerne lager brukerprofiler med

beskrivelse av seg selv og hvor det samles informasjon om oppdragene de har lyst ut

eller utført, samt anbefalinger og anmeldelser fra andre brukere.

http://www.skatteetaten.no/no/Person/Selvangivelse/tema-og-fradrag/Jobb-og-utdanning/skattefrie-

smajobber/smajobber/

Finn Småjobber formidler både stedbundne og ikke-stedbundne tjenester. Vi har valgt å

kategorisere aktøren under stedbundne tjenester siden de formidler flere tjenester av den typen,

enn ikke-stedbundne tjenester.

Vista Analyse

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi

–

i dag og i fremtiden

Oppdragsgivere beskriver jobben de vil ha gjort og legger den ut på plattformen.

Personer som er interessert i å gjøre jobben melder sin interesse. Deretter velger

oppdragsgiver den personen de ønsker og diskuterer detaljene vedrørende oppdraget

gjennom en chat-funksjon på plattformen. Når oppdraget er utført betaler oppdragsgiver

personen over plattformen og gir en vurdering som kommer på deres profil.

Personer som ønsker å gjøre en jobb søker etter interessante arbeidsoppdrag.

Plattformen har funksjoner for å finne frem til relevante oppdrag for den enkelte person.

Personene melder sin interesse for jobber de ønsker å gjøre. Det er mulig å skrive en

kommentar når de melder sin interesse. Dersom de får jobben vil de diskutere detaljer

ved utførelsen. Etter de har utført jobben får de bli betalt og kan gi en vurdering av

oppdragsgiveren. Begge parter har et insentiv til å gjøre en god jobb og være enkle å

arbeide med, da dette vil gi dem gode vurderinger som igjen gir dem et godt omdømme

til fremtidige oppdrag.

Jobbr.

Jobbr er en markedsplass hvor brukere kan legge ut og finne mindre

arbeidsoppgaver. Brukerne har profiler med beskrivelse og mulighet for anmeldelse og

anbefalinger. Betalingen for jobben går gjennom plattformen. Det er en plattform med

lignende funksjonaliteter som Zappy.

Jobbr ble etablert i 2015 av fire studenter i Trondheim. Gründerne bak Jobbr gikk videre

til å lage selskapet Korde som er et selskap som jobber med utvikling av digitale

produkter for andre selskaper, men utvikler også egne produkter som Jobbr. Plattformen

Jobbr har hatt noe suksess, men de har bestemt seg for å relansere tjenesten i 2017.

WeClean.

WeClean driver innenfor markedet renholdstjenester i Oslo, og ble etablert i

2015 av Kim Haagensen. Som kunde kan man beskrive og bestille vaskeoppdrag over

deres plattform. WeClean vil koble oppdraget til en av sine vaskere, som vil utføre det.

Både kundene og vaskerne har profiler med vurderinger og anbefalinger fra andre

brukere.

WeClean ønsker å gjøre noe med det svarte arbeidet som skjer i denne bransjen. De vil

ha vaskerne i sentrum og tilby den beste tjenesten, ikke nødvendigvis til lavest pris. Så

langt har de jobbet med å utvikle plattformen og lage en «proof of consept». Når de har

en velfungerende plattform og forretningsmodell vil de kunne skalere opp og ta store

markedsandeler. Tidligere tok de en del av betalingen fra oppdragsgiver til vasker. De

har nå gått over til å bli arbeidsgiver for vaskerne. Det ble for vanskelig med

enkeltmannsforetak.

Freska Norge.

Freska Norge driver innenfor markedet renholdstjenester i Bergen og

Oslo. De har utviklet en plattform som optimaliserer arbeidsflyten i det private

renholdsmarkedet. Ved å ta i bruk plattformen som gjør intelligente matcher mellom

kunde og rengjørere basert på begge parters preferanser, ønsker Freska å gjøre livene

til begge parter enklere, samtidig som hvit vaskehjelp blir rimeligere..

Selskapet het opprinnelig Wipe og ble etablert i oktober 2015 av Erik Dalland og Dennis

Stokseth. Wipe skiftet navn til Freska Norge etter de signerte en fusjonsavtale med det

tilsvarende finske selskapet Freska.

Lotel, Inkeys og Easybnb.

Lotel, Inkeys og Easybnb driver alle med formidling av

støttetjenester til utleie av boligen personer over Airbnb. Disse aktørene er en del av

delingsøkonomien i form av at de jobber opp mot Airbnb, men ikke inkludert i vår

delingsøkonomidefinisjon (se kapittel 2). Disse aktørene hjelper personer som ønsker å

leie ut hele eller deler av boligen sin på Airbnb. De gjør alt fra å ta bilder og legge ut

boligen på Airbnbs plattform til å håndtere booking, nøkkeloverlevering, vasking og

Vista Analyse

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi

–

i dag og i fremtiden

rydding. Aktørene tar en andel av inntekten fra utleien og/eller faste priser for ulike

oppgaver i betaling for sine tjenester.

Lotel ble startet av NHH-studentene Oscar Hellenes, Jon Trygve Hegnar, Hans L. Falck

og Hermann Aleksander Dahl i 2015. Inkeys ble startet av Magnus Kristiansen i 2015.

Easybnb ble etablert i 2016 av Jacob Mørch og Carl Christian Ellingsen.

Ikke-stedbundne tjenester

Det finnes fem delingsøkonomiske aktører som formidler ikke-stedbundne tjenester i

Norge. Dette er type tjenester som ikke er avhengig av at personene som utfører arbeidet

er i fysisk nærhet til personene som etterspør arbeidet. Felles for disse aktørene er at

de drifter digitale plattformer som setter tilbydere og personer som etterspør slikt arbeid

i kontakt med hverandre. Denne gruppen aktører og typen tjenester de tilbyr skiller seg

fra de stedbundne i form av at de i større grad er eksponert for konkurranse fra utlandet.

På den andre siden har de også mulighet til å ta markedsandeler utenfor Norge.

Et viktig poeng med disse tjenestene er at personer kan tilby tjenester over disse

plattformene og tjene godt over lønnsnivået i sitt lokale arbeidsmarked, men samtidig til

en lavere sats en det som er på det på oppdragsgivers lokale marked. Men det er ikke

kun forskjeller i lønnsnivå som er årsaken til lønnsomheten bak denne formen for

freelance arbeid, det er også en måte å organisere arbeid, og en kobling av arbeidskraft

og oppgaver som kan gi høyere kvalitet til en lavere pris.

Outsourcing er allerede utbredt og en naturlig utvikling i en mer globalisert og spesialisert

verden. Disse aktørene gjør ikke arbeidet selv, men drifter en plattform som setter

tilbydere og etterspørrere i kontakt med hverandre. I tillegg kan plattformen ha andre

funksjoner som forenkler denne prosessen eller øker verdien av tjenesten.

Alle aktørene er kommersielt innrettet.

Konsus

Konsus er et norsk selskap som formidler outsourcing av arbeidsoppgaver til

freelancere internasjonalt. Arbeidsoppgaver som grafisk- og internettdesign, dataarbeid,

skriving og utforming av presentasjoner. Oppdragsgivere kan beskrive prosjektet de

ønsker gjort, og freelancere melder sin interesse. Plattformen setter oppdragsgivere i

kontakt med freelancere. Kommunikasjonen mellom brukerne og betalingen for

arbeidsoppgavene går over Konsus sin plattform.

Sondre Rasch og Fredrik Thomassen startet Konsus i 2014. De har fått mye

oppmerksomhet og støtte fra investorer. Konsus samarbeider med Y Combinator, en

anerkjent start-up inkubator i USA og har virksomhet både i Oslo og California.

Graphiq.

Graphiq kobler bedrifter med frilans grafiske designere og er innen markedet

for formidling av designtjenester. De har derfor konkurranseflate mot tradisjonelle

grafiske designselskaper og frilansere som ikke benytter seg av deres plattform. De ser

ikke selv på Graphiq som en delingsøkonomi aktør selv om mediene har omtalte Graphiq

som det. Graphiq er en tosidig plattform som formidlere kontakt mellom oppdragsgivere

og frilansdesignere. Likhetstrekkene går heller til bemanningsbyråere som formidlere

arbeidskraft mellom selskapene som trenger personell og folk som ser etter jobb.

Forskjellen er bare at Graphiq benytter seg av teknologi for å gjøre matchingen.

http://www.dn.no/grunder/2015/11/16/1738/Norge/vil-sende-konsulenttjenester-til-utlandet

http://e24.no/naeringsliv/gr-nder/norske-konsus-gjoer-suksess-i-silicon-valley-mener-norske-gr-

ndere-jobber-for-lite/23756816

Vista Analyse

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi

–

i dag og i fremtiden

Graphiq er et norsk selskap som setter grafiske designere i kontakt med oppdragsgivere

for designoppdrag. Graphic Design Collective, ble etablert av Jakob Palmers og Erik

Sandsmark i 2015, men skiftet kort tid etter navn til Graphiq. Grunderne møttes på

NTNUs entreprenørskole. De var med på oppstarten av Jobbr, men trakk seg ut.

Graphiq har hatt en rask vekst og har en rekke norske frilanse designere knyttet til seg,

samt noen utenlandske. De har jobbet opp mot alt fra etablerte store aktører i det norske

markedet som Evry og BDO i tillegg til utenlandske oppstartsbedrifter fra Silicon Valley.

Graphiq ønsker å forenkle prosessen ved designoppdrag både for kunder og

freelancere, og gjør dette gjennom funksjonaliteter på deres plattform. For kundene gjør

Graphiq det lettere å komme i kontakt med dyktige designere med gode

kommunikasjonsevnere som kan levere raskt og til en konkurransedyktig pris. For frilans

designerne leverer Graphiq en plattform hvor de kan få en stabil etterspørsel i oppdrag

og inntekt, enklere form for kommunikasjon og spennende prosjekter. På sikt ønsker

Graphiq å tilrettelegge for automatisk betaling og regnskapsføring slik at MVA og skatt

kan rapporteres direkte til Skatteetaten. Foreløpig er det en seleksjon av designere som

får tilby sine tjenester på deres plattform. Graphiq har ambisjoner om å vokse

internasjonalt og har allerede internasjonale kunder fra USA og England. I tillegg var

Graphiq med på 500 Startups første nordiske akseleratorprogram.

Øvrige initiativ i segmentet ikke stedbundne tjenester.

I tillegg til de omtalte

initiativene er det noen initiativer som er etablert i nyere tid eller som vi ikke har fått

snakket med. Vi vil presentere de i korthet i det følgende.

Style Advice er en digital plattform som kobler brukere med stylister fra hele verden.

Dette er et initiativ som har fått mye medieoppmerksomhet i forbindelse med

delingsøkonomien. Jonas Tesfu er daglig leder i Style Advice som ble startet i 2015. Vi

har ikke snakket med dem eller fått innblikk i status for bedriften i dag, men det er et

eksempel på hvordan initiativer spesialiserer seg på tjenester og utvikler en egen

plattform for dette.

Det finnes en rekke selskaper som formidler arbeidskraft, som ikke er avhengig av

geografisk nærhet, over digitale plattformer. To av de ledende er Upwork og Freelancer.

Upwork er en digital plattform som formidler arbeidsoppgaver til freelancere. De formidler

arbeid innen en rekke områder som applikasjon-utvikling, design, tekstforfattere, virtuelle

assistenter, kundebehandling, salg og markedsføring, regnskap, konsulenttjenester og

annet. Upwork ble lansert da to ledende selskaper innenfor online arbeid, Elance og

oDesk slo seg sammen i 2014. I likhet med Upwork er Freelancer en digital plattform

som formidler outsourcing av arbeidsoppgaver til freelancere for en rekke ulike

arbeidsområder. Freelancer er et australsk selskap. Selskapet har kjøpt opp en rekke

lignende markedsplasser. Freelancer har over 20 millioner oppdragsgivere og

freelancere over hele verden.

4.4 Øvrige initiativer

Det er en rekke delingsøkonomiske initiativer som ikke faller inn under segmentene over.

Vi har valgt å presentere dem i et segment her, men vil dele dem opp i ulike segmenter

når vi skal anslå de ulike delenes omfang i fremtiden.

http://500nordics.co/2016/01/09/announcing-our-vikings-500-nordics-batch-1/

Vista Analyse

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi

–

i dag og i fremtiden

Båt

Det er tre delingsøkonomiske aktører som formidler privatutleie av båter i Norge. Det

kunne tenkes at disse skulle under persontransport uten sjåfør, men vi oppfatter det som

at det er opplevelsen og ikke transportbehovet som er hovedaspektet ved tjenesten. De

er alle kommersielt innrettet og driver innen markedet privatutleie av båter.

Det er også flere aktører som driver med utleie av ting, som Leieting og Plendit, hvor en

andel av tingene som leies ut over deres plattform er båter. Disse er omtalt i neste

delkapittel.

Boatflex.

Boatflex er et dansk selskap som ble lansert i Norge i 2015. Boatflex er en

plattform som formidler båtutleie mellom personer som er tilknyttet tjenesten. Båteiere

kan legge ut båten sin for utleie over plattformen, og brukere kan søke og finne riktig båt

for deres formål. Det er funksjoner for å finne båt etter tid, lokasjon, pris og attributter

ved båten. Brukerne har profiler med beskrivelse av båten og/eller seg selv og hvor

andre brukere som har gjennomført leie oppdrag kan skrive anmeldelser og

anbefalinger. Transaksjonen går gjennom plattformen og Boatflex tar en andel av prisen

som betaling. Virksomheten har konkurranseflate mot tradisjonelle båtutleieselskap men

også privat båteierskap. I likhet med privat bilutleie kan det tenkes at noen som tidligere

ville eid båt, nå kun leier siden det er mulig. Men med tanke på at båteierskap er mindre

utbredt enn bileierskap, kan det tenkes at privat båtutleie i hovedsak gjør båter

tilgjengelig for personer som i utgangspunktet ikke hadde båt. Boatflex kobler sammen

båteiere, båter og personer som ønsker å leie båten over hele verden. De har 4 ansatte

i Europa og 3 i USA.

Nabobåt.

Nabobåt er en del av selskapet Nabobil. Det er i likhet med Boatflex en

plattform som formidler privatutleie av båter, men er i dag kun etablert i Norge.

Plattformen har i stor grad de samme funksjonalitetene som Boatflex. Nabobåt ble

lansert i 2016. Det har vært en konflikt mellom Nabobil som har domenenavnet

nabobat.no og personene som har kjøpt domenet nabobåt.no og nabobaat.no, som er i

ferd med å utvikle en lignende tjeneste.

Denne tjenesten er ikke lansert ennå.

Annet

Det er delingsøkonomiaktører som formidler leie av en rekke andre ting enn det som er

nevnt i de overordnede segmentene. I det følgende vil vi presentere de øvrige aktørene:



Leieting, Wace, Plendit og Peerby formidler alle utleie av ting over deres digitale

plattformer.

Vpark og Space formidler leie av parkeringsplasser.

Lydelig formidler leie av musikere mens Champ setter personer som ønsker å

trene sammen i kontakt.

Grabster, Resterant, Nabomat og Too Good To Go formidler matlagingstjenester.

Eat in Common og EatWith setter folk som ønsker å spise sammen i kontakt.



Leieting.

Leieting er en plattform som formidler utleie av ting. Brukerne lager profiler og

legger ut og finner ting til leie. Plattformen har funksjoner for å finne ting etter lokasjon,

pris og kategori. Transaksjonen gjøres over Leieting sin plattform som tar en provisjon

på 20 prosent. Dette inkluderer en forsikring av tingene som leies ut over plattformen.

Alle brukerne kan gi hverandre tilbakemeldinger etter utleie. Leieting er et norsk selskap

http://www.dn.no/grunder/2016/04/07/2204/Grnder/krangler-om-nabobtnavnet

Vista Analyse

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi

–

i dag og i fremtiden

som ble startet av Bjørn Reidar Ur og Christer Hansen Eriksen i 2015. De er basert i

Bergen, men formidler utleie av ting mellom personer hele Norge.

Plendit.

Plendit er i likhet med Leieting en markedsplass for utleie av ting over en digital

plattform. Plendit ble etablert i 2015 og formidler utleie av ting over hele Norge.

Plattformen ble startet av ansatte i Finn.no, som så at dette var et behov som krevde et

rammeverk som ikke var tilstede på Finn. Det er verifisering av alle brukere, sikker

betaling og forsikring på alle transaksjoner over plattformen. Plendit er ikke en del av

Finn.

Peerby.

Peerby er en plattform for deling av ting. Den skiller seg fra andre

markedsplasser for leie av ting gjennom at det er gratis og at det er en

etterspørselsdrevet kobling. Brukere som har behov for noe kan melde om det på

plattformen, og naboer vil få beskjed om dette. Dersom noen av naboene melder fra om

at de har og ønsker å låne bort tingen som er etterspurt, blir de to brukerne satt i kontakt.

Brukerne betaler ikke noe for tingene de låner. Peerby har ideelt formål om å få naboer

i kontakt med hverandre, redusere massekonsum og dets påvirkning på miljøet.

Peerby er et Amsterdambasert selskap. De startet opp i 2012 og fasiliteter deling av

produkter i over 20 byer i Europa og USA. I slutten av 2015 lanserte de Peerby Go på

plattformen deres som tillater leie av ting med garantert tilgjengelighet, levering og

forsikring.

Vpark.

Vpark er en plattform for formidling av parkeringsplasser i Oslo. Vpark ble etablert

av Arbab Dar og Kapil Kumar i 2014 og lanserte applikasjonen i 2015. Personer som

disponerer areal som kan brukes til parkering kan laste opp parkeringsplassen sin til

utleie over plattformen. Brukere som trenger et sted å parkere kan finne frem til og booke

en parkeringsplass i nærheten av der de skal når de trenger det. Plattformen har også

funksjon for navigering med kartfunksjon. Betalingen for leie av plassen går gjennom

plattformen.

Resterant, Nabomat og Grabster.

Resterant, Nabomat og Grabster er plattformer som

formidler kontakt mellom personer som ønsker å kjøpe og selge hjemmelaget mat. Det

finnes også internasjonale aktører som MenueNextDoor, men de har ikke startet opp i

Norge.

Resterant

er en plattform som formidler kontakt mellom privatpersoner for salg av

hjemmelaget mat. En markedsplass for hjemmelaget takeaway. Brukere kan legge ut

annonser for hjemmelagde retter og andre brukere kan kjøpe dem. Alle brukerne har

profiler hvor de får vurderinger og anbefalinger fra andre brukere. Henting eller levering

av maten avtales mellom brukerne. Betalingen skjer gjennom plattformen. Resterant ble

etablert i 2015 av Natascha Therese Riis Dogger og Henrik Thorgersen Tveter. De solgte

det videre til Torgeir Cook og Thomas Rolfsnes i 2016, som skal videreutvikle tjenesten

og lansere en ny versjon i løpet av høsten 2016.

Nabomat

er en markedsplass for hjemmelaget takeaway fra kvalitetssikrede kokker.

Nabomat kvalitetssikrer kokkene og hjelper dem å utvide virksomheten deres dersom de

ønsker det. Hjemmekokker som er kvalitetssikret av Nabomat får tilgang til å legge ut

retter over deres plattform. Brukere kan søke opp hjemmekokker i nærheten og kan

bestille og avtale henting eller levering. Hjemmekokkene svarer på bestillingen og lager

maten som er bestilt. Betalingen skjer over plattformen og Nabomat tar en andel i

betaling. Nabomat ble etablert i 2016 som en del av Transactions AS, formidler denne

typen tjeneste over hele landet og har ambisjon om videre vekst. Ifølge Torgeir Cook i

Nabomat er denne typen virksomhet innenfor Mattilsynets regelverk så lenge det ikke er

Vista Analyse

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi

–

i dag og i fremtiden

husdyr på kjøkkenet, at fisk, kjøtt og annet behandles separat, og at det opplyses om

allergener i maten. Brukerne oppfordres til å lese seg opp på Mattilsynets regelverk.

Grabster.

Grabster er en plattform som formidler kontakt mellom kjøpere og selgere av

hjemmelaget mat som ligner Resterant og Nabomat, men er ikke lansert enda. Grabster

er etablert av en gruppe studenter (Torbjørn

Vallestad, Magnus Tovsen Solheim, Sam

Mathias Weggersen og Stian Michael Årsnes)

i Trondheim i 2015.

Too Good To Go.

Too Good To Go er en plattform som formidler kontakt mellom cafeer,

restauranter, bakerier, hoteller og butikker og folk for å redusere kasting av mat.

Tilbyderne melder seg opp på applikasjonen og sier ifra når de har mat til overs og når

denne maten må hentes. På plattformen finner brukere frem til spisesteder i nærheten

som selger ferskvarer og ferdiglaget mat som de ellers ville ha måttet kastet til en rimelig

pris. Betalingen skjer på forhånd over plattformen og brukerne henter selv maten ved å

møte opp og vise frem kvitteringen.

Too Good To Go er et konsept som først ble lansert

i Danmark i desember 2015, og det norske selskapet ble etablert i februar 2016.

Samspising

Det finnes en rekke internasjonale aktører som formidler kontakt mellom personer som

ønsker å spise sammen. Vi vil presentere Eat in Common og Eatwith.

Eat in common

er en plattform som formidler kontakt mellom folk som ønsker å spise

sammen. Medlemmer på plattformen som ønsker å arrangere et måltid kan informere

om dette over plattformen. Andre brukere kan melde seg på arrangementet. Eat in

Common er et dansk selskap som ble startet av Metteliva Henningsen i 2013.

EatWith

er en plattform som formidler kontakt mellom folk som ønsker å spise sammen.

Lignende konsept som Eat in Common. EatWith har over 650 verter i over 200 byer i 50

forskjellige land. (Antagelig svært lite aktivitet i Norge)

Øvrige initiativer

I tillegg til de omtalte initiativene er det noen initiativ som er etablert i nyere tid eller som

vi ikke har fått snakket med. Vi vil presentere de i korthet i det følgende.

Maritim utleie

er en tjeneste som startet i 2014. Netyachts AS eier og drifter Maritim

Utleie og lanserte i 2014 Book&Boat som er den digitale plattformen til Maritim Utleie.

På denne plattformen kan personer leie ut båtene sine. De er basert i Norge og kobler

sammen båter og brukere flere steder i landet.

ToolPool.

ToolPool virker som et markedsføringstiltak for Jernvarehandlene AS i Oslo.

Det er et konsept fra Malmö Hardware Store

Dersom man deler en link til nettstedet

deres på Facebook, så vil man få tilgang til å låne verktøy fra deres verktøylager helt

gratis. Dette er en slags B2C tjeneste, og det er en deling av verktøy som potensielt fører

til en høyere utnyttelsesgrad av verktøyet. Det er en plattform gjennom en Facebook-

applikasjon. Det er flere andre butikker som adaptere konseptet i andre byer.

http://www.dn.no/smak/2016/02/10/1340/Delingskonomi/n-kommer-uber-for-mat

http://www.online.no/delingsoekonomi/eat-in-common.jsp

https://www.youtube.com/watch?v=V8zOcBKLfko

Vista Analyse

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi

–

i dag og i fremtiden

Wace.

Wace har blitt omtalt mye i mediene i forbindelse med delingsøkonomien. Det er

et initiativ som driver med formidling av utleie av ting. Det finnes lite informasjon om

initiativet og de har ikke respondert på vår henvendelse.

Space.

Space er en plattform for formidling av parkeringsplasser. Den har i stor grad de

samme funksjonene som Vpark. Space har valgt å først løse parkering i forbindelse med

arrangementer. Deretter vil de gå over til parkeringsløsninger generelt sett. De har delt

opp tjenesten i korttid- og langtidsparkering. Space ble etablert i 2014. Space har åtte

ansatte.

Lydelig.

Lydelig er et nettsted som kobler usignerte artister med arrangører. Artistene

legger ut informasjon om dem selv på nettstedet. Arrangørene kan finne, booke og betale

artister for å opptre på deres arrangement. Lydelig ble startet av Johannes Amble, Kaja

Skovborg-Hansen og Ellen Lødrup Barkost, tre studenter i Trondheim i 2015. De ønsker

å bidra til at flere musikere skal kunne lykkes som selvstendig næringsdrivende i Norge.

Markedsplassen har som mål å bedre vilkårene for utøvende kunst i Norge.

Det er

usikkert om initiativet fortsatt er i drift.

Champ.

Champ, en applikasjon som formidler kontakt mellom personer som ønsker å

trene sammen, har blitt omtalt mye i media i forbindelse med delingsøkonomien.

Vi har

ikke funnet plattformen, eller funnet måter å komme i kontakt med dem på.

http://xn--leverandrbasen-xqb.no/leverandor/lydelig

http://www.dn.no/dnaktiv/2015/10/24/1224/Delingskonomi/champ-skal-bli-treningens-Uber-og-

airbnb

Vista Analyse

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi

–

i dag og i fremtiden

Vurdering av delingsøkonomiens betydning for

norsk økonomi i dag

I dette kapittelet gis en vurdering av delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi i

dag, dvs. for året 2015. For å vurdere betydningen av delingsøkonomiinitiativene i 2015

står det sentralt å vurdere omfanget av den økonomiske aktiviteten. Som nevnt i kapittel

3 vurderer vi omsetningen delingsøkonomiinitiativene har bidratt til.

5.1 Metodisk tilnærming og sentrale forutsetninger

I samtaler med delingsøkonomiinitiativene har det stått sentralt å få svar på hva om-

setningen som ble formidlet gjennom deres tjenester var i 2015. Av ulike årsaker er dette

tall flere av delingsøkonomiinitiativene ikke uten videre går ut med. I de tilfeller vi ikke

har fått tilgang til tallene, fra Brønnøysundregisteret eller fra initiativene selv, har vi vært

nødt til å anslå dem på egenhånd. Det har vært viktig å få frem usikkerheten. For

initiativene vi har sikre tall for, er det ingen usikkerhet. For initiativer vi ikke har tall for er

det både fare for at vi undervurderer og overvurderer betydningen av initiativene. For å

ta usikkerheten på alvor har vi derfor utarbeidet trippelanslag for bidraget fra initiativene

vi ikke har tall for. Det vil si at vi ikke bare kommer med ett punktanslag på betydningen

av initiativene (midtanslaget), men også et lavt og et høyt anslag.

Når vi ikke har fått tall har vi kategorisert initiativene i to grupper, de som er av en

betydningsfull størrelse (A) og de som var i oppstartsfasen (B). Vi har blitt nødt til å

utarbeide egne anslag for begge gruppene, men tilnærmingen har vært forskjellig. For

gruppe A har vi tatt utgangpunkt i all tilgjengelig informasjon og utarbeidet spesifikke

anslag for hvert av initiativene. Eksempelvis har vi kunnet anslå den samlede

omsetningen når vi har omsetningen for delingsøkonomiinitiativet og vet hvor stor andel

av konsumentprisen som går til delingsøkonomiselskapet. I tillegg har vi fått frem

usikkerheten ved å lage et høyt og et lavt anslag. For gruppe B har vi forutsatt at et lavt

anslag er at omsetningen er lik 0,5 mill. kroner per initiativ, middelsanslag lik 1 mill.

kroner per initiativ og 2 mill. kroner per initiativ som et høyt anslag.

5.2 Hovedresultater fra usikkerhetsanalysen

Vår analyse leder frem til et anslag om at delingsøkonomiinitiativene sto for en samlet

omsetning på 504 mill. kroner i 2015. Til sammenligning var BNP for fastlands-Norge,

ifølge SSB, lik 3 131 mrd. kroner i 2015. Delingsøkonomien utgjorde cirka 100 kroner

per innbygger og 0,16 promille av BNP i 2015. Anslaget ville blitt høyere med en

utvidelse av definisjonen vi har lagt til grunn, se kapittel 2.

Til sammenligning gjennomførte PwC (2016) en tilsvarende studie for EU i 2015. De kom

frem til at omsetningen fra delingsøkonomien var 28 100 mill. euro, som tilsvarer 253

mrd. kroner. Med et innbyggertall på cirka 500 millioner tilsvarer det 500 kroner per

innbygger. Det er flere grunner til at dette anslaget er høyere enn vårt. For det første

legger vi en snevrere definisjon av delingsøkonomien til grunn, vi inkluderer blant annet

ikke strømmetjenester av musikk og finansielle tjenester (mikrolån etc.). For det andre

er delingsøkonomien mer utviklet i Europa enn i Norge.

Vårt anslag er usikkert. Flere initiativer har ikke gitt oss informasjon om omsetningen

som ble formidlet gjennom deres plattformer i 2015, og vi har blitt nødt til å utarbeide

egne anslag. Det står sentralt å synliggjøre usikkerheten, og vi har derfor gjennomført

Vista Analyse

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi

–

i dag og i fremtiden

en usikkerhetsanalyse. Forutsetningene som er lagt til grunn for analysen er dokument-

ert i vedlegg VC.1.

I det følgende presenterer vi hovedresultatene fra usikkerhetsanalysen av delings-

økonomiinitiativene betydning for norsk økonomi i 2015. Hovedresultatene er presentert

ved en S-kurve.

En S-kurve viser den samlede sannsynlighetskurven for bidraget fra delings-

økonomiinitiativene. S-kurven, se figur 5.1, viser at usikkerheten i anslaget innebærer at

det er 10 prosent sjanse for at omsetningen er 443 mill. kroner eller lavere. Usikkerheten

er videre slik at det er 10 prosent sjanse for at omsetningen er 568 mill. kroner eller

høyere. Dette betyr at usikkerheten innebærer at det er 80 prosent sjanse for at

omsetningen i 2015 er mellom 443 mill. kroner og 568 mill. kroner, og med 504 mill.

kroner som vårt beste punktanslag (dvs. den forventede verdien).

Figur 5.1

S-kurve for delingsøkonomiinitiativenes omsetning i 2015

Kumulativ sannsynlighet

Millioner kroner

Kilde: Vista Analyse

En undersøkelse fra SIFO (Slettemeås og Kjørstad, 2016) forteller oss at 13 prosent av

Norges befolkning er medlem av én eller flere delingstjenester, mens 6 prosent er aktive

brukere. Det understøtter et relativt beskjedent anslag på delingsøkonomiaktiviteten i

2015.

5.3 Fordeling av omsetningen

Det er interessant å se nærmere på hvordan det forventede anslaget på omsetningen

fra delingsinitiativene lik 504 mill. kroner fordeler seg på hovedkategoriene av

delingsøkonomiinitiativer, definert i delkapittel 2.2. Figur 5.2 viser hvordan den for-

ventede omsetningen i 2015 fordeler seg på de fire hovedkategoriene.

Vista Analyse

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi

–

i dag og i fremtiden

Figur 5.2

Fordeling av forventet omsetning i 2015 på hovedkategorier av delings-

økonomiinitiativene

Bolig og

eiendom

44,6 %

Tjenester

12,1 %

Øvrige

4,3 %

Bil og

transport

39,0 %

N = 504 mill. kroner. Kilde: Vista Analyse.

Som vi ser fra figur 5.2 fordeler anslaget seg på bolig og eiendom (45 prosent), bil og

transport (39 prosent), tjenester (12 prosent) og øvrige (4 prosent). Den største

omsetningen finner vi altså innen bolig og eiendom, fulgt av bil og transport.

Figur 5.3 viser hvordan den forventede omsetningen i 2015 fordeler seg på under-

kategorier av delingsøkonomiinitiativene. Som vi ser fra figuren er det største bidraget

fra bolig og eiendom, som er mer betydningsfull (målt i omsetning) enn persontransport,

med og uten sjåfør. Som i Sverige, se Felländer m.fl. (2015), er omfanget av delings-

økonomien i Norge i 2015 dominert av globale aktører som Airbnb og Uber.

Figur 5.3

Fordeling av forventet omsetning i 2015 på underkategorier av delings-

økonomiinitiativene

Bolig og eiendom

Persontransport, med sjåfør

Persontransport, uten sjåfør

Stedsbundne personlige tj.

Øvrige initiativer

Varetransport

Ikke-stedsbundne personlige tj.

Båt

19,4

12,3

4,9

2,4

56,1

93,4

90,8

225,1

100

150

Mill. kroner

200

250

Kilde: Vista Analyse.

Vista Analyse

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi

–

i dag og i fremtiden

Vurdering av delingsøkonomiens betydning for

norsk økonomi i fremtiden

I dette kapittelet gis en vurdering av delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi i

fremtiden, dvs. for året 2025. For å vurdere betydningen av delingsøkonomiinitiativene i

2025 står det sentralt å vurdere omfanget av den økonomiske aktiviteten. Som nevnt i

kapittel 3 vurderer vi omsetningen delingsøkonomiinitiativene forventes å bidra til.

6.1 Metodisk tilnærming og sentrale forutsetninger

Vår metodiske tilnærming for å anslå forventet bidrag fra delingsøkonomien til norsk

økonomi i 2025 har vært å gjennomføre en usikkerhetsanalyse ved hjelp av en

ekspertgruppe. Den 7. september 2016 gjennomførte vi et usikkerhetsseminar med

personer som på ulike måter har innsikt i delingsøkonomien i dag, og derfor kan omtales

som eksperter. Deltakerne på usikkerhetsseminaret er dokumentert i vedlegg A.

Analysen er subjektiv i den forstand at den bygger på forsamlingens subjektive

vurderinger, men det viser seg nyttig å bryte den store usikkerheten ned i deler og så

utarbeide konsensusanslag om usikkerheten rundt hver del. Vi benyttet i store trekk

samme metode for å komme frem til anslaget for 2015.

Usikkerhetsanalysen startet med at vi gjennomgikk våre forutsetninger og resultatene av

usikkerhetsanalysen av bidraget fra delingsøkonomien i 2015. Deretter fikk vi ekspertene

til å vurdere og bli enige om et lavt (P10), middels (P50) og høyt (P90) anslag på hver

lyseblå boks/kategori i figur 6.1. Denne delen av usikkerhetsseminaret ledet frem til

trippelanslag på omfanget av de ulike delene av delingsøkonomien. Anslagene er

dokumentert i vedlegg VC.2.

Figur 6.1

Kategorisering av delingsøkonomien i 2025

Delings-

økonomien i

2025

Bolig og eiendom

Bil og transport

Tjenester

Øvrige

Bolig

Persontransport,

med sjåfør

Stedbundne

tjenester

Ikke-stedbundne

tjenester

Båt

Næringseiendom

Persontransport,

uten sjåfør

Renhold

Catering/restauran

tlignende

Varetransport

Småjobber

Små

kapitalgjenstander

Helse

Parkering

Omsorg

Annet

Kilde: Vista Analyse.

Vista Analyse

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi

–

i dag og i fremtiden

Deretter vurderte vi hvilke usikkerhetsfaktorer som kan påvirke nivået på delings-

økonomien i 2025. Det ble diskutert om usikkerheten i de foreslåtte usikkerhetsfaktorene

allerede var innarbeidet i anslagene vi tidligere i prosessen hadde blitt enige om. Basert

på diskusjonen kom vi frem til at følgende usikkerhetsfaktorer ikke er gjenstand for

dobbelttelling og påvirker hele eller deler av delingsøkonomien i 2025. Prosessen ledet

oss frem til følgende usikkerhetsfaktorer med virkningsområder:



Økonomisk vekst.

Økonomisk vekst i Norge påvirker omfanget av hele

delingsøkonomien

Preferanser/holdninger.

Preferanser/holdninger til moderne delingsøkonomi

påvirker omfanget av hele delingsøkonomien.

Teknologisk utvikling.

Teknologisk utvikling av delingsplattformer påvirker

omfanget av hele delingsøkonomien.

Offentlige reguleringer.

Offentlige reguleringer av delingsøkonomien og

markedene de opererer i påvirker omfanget av hele delingsøkonomien.

Arbeidsledighet og ulikhet.

Arbeidsledighet og ulikhet i samfunnet påvirker

omfanget av hele delingsøkonomien.

Urbanisering.

Graden av urbanisering påvirker omfanget av delingsøkonomien

innenfor bolig og eiendom, og bil og transport.

Usikkerhetsfaktorene og anslaget på deres verdier (lavt, middels og høyt anslag) er

dokumentert i vedlegg VC.2.

Ved hjelp av anslagene på omfanget av de ulike delene av delingsøkonomien og

usikkerhetsfaktorene, og forutsetningen om at sannsynlighetsfordelingene er triangu-

lære (se vedlegg C for forklaring), har vi simulert delingsøkonomiens samlede usikker-

het. I det følgende er alle anslag på omfanget av delingsøkonomien og underkategorier

omtalt i 2016-kroner.

6.2 Hovedresultater fra usikkerhetsanalysen

Vår analyse leder frem til en forventning om at delingsøkonomiinitiativene vil stå for en

samlet omsetning på 42 mrd. kroner i 2025. Selv om potensialet er stort, innebærer

anslaget likevel at delingsøkonomien bare vil utgjøre en drøy prosent av totaløkonomien

(BNP) i 2025. Anslaget ville blitt høyere med en utvidelse av definisjonen vi har lagt til

grunn, se kapittel 2.

Vårt anslag er forbundet med stor usikkerhet. I det følgende presenterer vi hoved-

resultatene fra usikkerhetsanalysen av delingsøkonomiinitiativene betydning for norsk

økonomi i 2025. Forutsetningene som er lagt til grunn for analysen er dokumentert i

vedlegg VC.2. Hovedresultatene er presentert ved to typer figurer, S-kurve og tornado-

diagram.

En S-kurve viser den samlede sannsynlighetskurven for bidraget fra delingsøkonomi-

initiativene. S-kurven, se figur 6.1, viser at usikkerheten i anslaget innebærer at det er

10 prosent sjanse for at omsetningen er 28 mrd. kroner eller lavere. Usikkerheten er

videre slik at det er 10 prosent sjanse for at omsetningen er 57 mrd. kroner eller høyere.

Dette betyr at det er 80 prosent sjanse for at omsetningen i 2025 er mellom 28 mrd.

kroner og 57 mrd. kroner, og med 42 mrd. kroner som vårt beste punktanslag (dvs. den

forventede verdien).

Vista Analyse

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi

–

i dag og i fremtiden

Figur 6.2

S-kurve for delingsøkonomiinitiativenes omsetning i 2025

Kumulativ sannsynlighet

Millioner kroner

Kilde: Vista Analyse.

Et tornadodiagram rangerer usikkerhetsfaktorene i forhold til deres påvirkning på det

samlede bidraget til omfanget av delingsøkonomien i 2025. Som det fremkommer av

tornadodiagrammet, i figur 6.3, står teknologisk utvikling som påvirker delingsøkonomien

(uttrykt ved teknologisk utvikling i figur 6.3) for det største bidraget til usikkerheten,

deretter økonomisk vekst i Norge (uttrykt ved økonomisk vekst i figur 6.3) osv. Omset-

ningen kan ikke gå under null, slik at oppsiden er større enn nedsiden.

Figur 6.3

Tornadodiagram over usikkerhetsfaktorene

Kilde: Vista Analyse.

Vista Analyse

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi

–

i dag og i fremtiden

6.3 Fordeling av omsetningen

Det er interessant å se nærmere på hvordan det forventede anslaget på omsetningen

fra delingsinitiativene lik 42 mrd. kroner fordeler seg på hovedkategoriene av

delingsøkonomiinitiativer, definert i delkapittel 2.2. Figur 6.4A viser hvordan den

forventede omsetningen i 2025 fordeler seg på de fire hovedkategoriene. Til sammen-

ligning viser vi fordeling av omsetningen i 2015, se figur 6.4B. Denne figuren er identisk

med figur 5.2.

Figur 6.4

Fordeling av forventet omsetning i 2015 på hovedkategorier av delings-

økonomiinitiativene

–

2025

Tjenester

25,7 %

–

2015*

Øvrige

15,2 %

Bolig og

eiendom

44,6 %

Tjenester

12,1 %

Øvrige

4,3 %

Bolig og

eiendom

20,8 %

Bil og

transport

38,4 %

Bil og

transport

39,0 %

N = 42 mrd. kroner

N = 500 mill. kroner

*Figuren er identisk som figur 5.2. Kilde: Vista Analyse.

Som vi ser fra figur 6.4A fordeler anslaget for 2025 seg på bil og transport (38 prosent),

tjenester (26 prosent), bolig og eiendom (21 prosent) og øvrige (15 prosent). Den største

omsetningen finner vi altså innen bil og transport, fulgt av tjenester.

Sett i sammenheng med dagens sitasjon, se figur 6.4B, forventer vi at alle deler av

delingsøkonomien vil vokse betydelig frem mot 2025. Den relative veksten forventes

imidlertid å være størst i innenfor tjenester og øvrige initiativer. Et betydelig bidrag til

denne veksten er at er nye tjenester, eksempelvis innenfor helse og omsorg.

6.4 Spesielt om markedet for overnatting og markedet for

persontransport med sjåfør

For å vurdere behovet for reguleringer er det interessant å vite om hvor stor delings-

økonomien forventes å bli innenfor ulike markeder. Det gir mest mening å vurdere dette

for overnattingsmarkedet og markedet for persontransport med sjåfør siden disse

markedene er relativt avgrensede i forhold til de øvrige markedene.

Tabell 6.1 viser omsetningen i de to markedene i 2015 og i 2025. 2025-tallene bygger

på forutsetning om at begge markedene vokser med 2 prosent per år i tiårsperioden,

som er i tråd med Perspektivmeldingen 2013 (Meld. St. 12, 2012-2013). Vi tar da ikke

stilling til og høyde for at delingsøkonomien kan bidra til at de to markedene vokser mer

enn 2 prosent per år.

For 2015 kommer vi frem til at delingsøkonomien utgjør henholdsvis 0,8 prosent

(innenfor overnattingsmarkedet) og 1,2 prosent (innenfor markedet for persontransport

med sjåfør).

Vista Analyse

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi

–

i dag og i fremtiden

Vår usikkerhetsanalyse leder frem til en forventning om at delingsøkonomien vil stå for

6,0 mrd. kroner i overnattingsmarkedet og 7,5 mrd. kroner i markedet for persontransport

med sjåfør i 2025. Det tilsvarer en årlig vekst på om lag 50 og 40 prosent i de to

delingsøkonomimarkedene. I forhold til de øvrige markedene (med forutsetningen om 2

prosent vekst per år) utgjør delingsøkonomien i underkant av 20 og 75 prosent.

Vi mener altså at vekstpotensialet er større i markedet for persontransport med sjåfør.

Vi begrunner det med tre forhold. For det første begrenses tilbudet i drosjemarkedet av

et løyvesystem, det er altså ikke fritt frem for godkjente sjåfører å tilby drosjetjenester.

For det andre er situasjonen i dag at bilkapitalen er betydelig mer underutnyttet enn

boligkapitalen. Det er også grunn til å tro at økt grad av urbanisering (trenden som sier

at folk flytter til mer sentrale områder) har en betydelig mer positiv innvirkning på etter-

spørselen etter persontransport med sjåfør enn overnattingstjenester.

Tabell 6.1

Omsetning innenfor overnattingsmarkedet og persontransportmarkedet

med sjåfør i 2015 og 2025

Marked

Omsetning i

2015 i

milliarder

kroner

Omsetning i

2025 i mrd.

kroner med

2 prosent

årlig vekst

Delings-

økonomiens

andel av

markedet i

2015, i

prosent

0,8

1,2

Forventet

omsetning

fra delings-

økonomien i

2025 i mrd.

kroner

6,0

7,5

Overnattings-

markedet

Markedet for person-

transport med sjåfør

Kilde: SSB og Vista Analyse

Vista Analyse

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi

–

i dag og i fremtiden

Referanser

Airbnb (2015): Summer travel report, Rapport publisert av Airbnb på deres nettsider.

Airbnb (2016): Airbnb i Norge

–

Et overblikk, Rapport publisert av Airbnb på deres

nettsider.

Airbnb action (2016): Airbnb har gjennomført samtlige «Economic Impact»-reports. URL:

https://www.airbnbaction.com/category/economic-impact/

Cohen B. og J. Kietzmann (2014): Ride on! Mobility business models for the sharing

economy, Organization & Environment, 27, 3, 279-296, ResearchGate.

Coyle D. (2016): Foreword from the Rt Hon Sajid Javid MP, Secretary of State for

Business, Innovation and Skills, URL:

http://www.sharingeconomyuk.com/perch/resources/210116thesharingeconomyintheuk

tpdc.docx1111.docx-2.pdf

Econ Pöyry (2009): Drosjenæringen i Oslo - behov for flere løyver, Econ-rapport 2009-

098, Econ Pöyry.

The Economist (2016): From zero to seventy (billion), side 17-19, The Economist

september 3

-9

2016.

Einav L., C. Farronato og J. Levin (2016): Peer-to-Peer Markets, The Annual Review of

Economics, 8:6-15-35, Reviews in Advance.

Felländer A., C. Ingram og R. Teigland (2015): Sharing Economy

–

Embracing Change

with Caution, Näringspolitiskt forum rapport #11, Näringspolitiskt forum.

Gansky L. (2010): The Mesh: Why the Future of Business Is Sharing, Penguin Publishing

Group.

Goudin P. (2016):

The Cost of Non-Europe in the Sharing Economy;

EPRS: European

Parliamentary Research Service.

Juel S. (2016): Delingsøkonomi

–

hva er egentlig nytt? Civita-notat nr. 9/2016.

Office for National Statistics (2016): The feasibility of measuring the sharing economy,

5. April 2016, ONS UK.

Pettersen, Roger (2016): Delingsøkonomi uten deling. Dagbladet 7. januar.

http://www.dagbladet.no/2016/01/07/kultur/debatt/meninger/kronikk/delingsokonomi/42

649059/

PwC (2014a): How did we develop our sharing economy revenue projections? A detailed

methodology, PwC.

PwC (2014b): The sharing economy

–

how will it disrupt your business, August 2014,

PwC.

PwC (2016): Assessing the size and presence of the collaborative economy in Europe,

April 2016, PwC.

Schneiderman E. (2014): Airbnb in the city, This report was prepared by the Office of the

Attorney General of the State of New York’s Research Department

and Internet Bureau.

Vista Analyse

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi

–

i dag og i fremtiden

Shoup D. (2005): The High Cost of Free Parking, American Planners Association

Planners Press.

Slettemeås S. og I. Kjørstad (2016): Delingsøkonomien I Norge

–

en studie av

befolkningens erfaringer og holdninger knyttet til deling, gjenbruk, digitaøe delings-

plattformer og brukerevaluering, oppdragsrapport nr. 3, SIFO.

Stephany, A. (2015): The Business of Sharing: Making it in the New Sharing Economy,

Palgrave Macmillan UK, Springer.

Meld. St. 12 (2012-2013): Perspektivmeldingen 2013.

Sundararajan, Arun. (2016): The Sharing Economy: The End of Employment and the

Rise of Crowd-Based Capitalism, The MIT Press.

TØI (2011): Bildeling i hovedstaden, TØI-rapport 1156/2011, Transportøkonomisk

institutt.

TØI (2012): Nye kollektive mobilitetsløsninger - bildeling som case, TØI-rapport

1218/2012, Transportøkonomisk institutt.

Zervas G., Proserpio D., og Byers J. (2016): The rise of the sharing economy: Estimating

the impact of Airbnb on the hotel industry, Boston U. School of Management Research

Paper, (2013-16).

Vista Analyse

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi

–

i dag og i fremtiden

Vedlegg A – Informanter i prosjektet

Tabellen under gir en oversikt over hvilke personer vi har vært i kontakt med ila.

prosjektperioden, samt hvem som deltok på usikkerhetsseminaret som ble arrangert den

den 7. september 2016.

Selskap /

virksomhet

Airbnb

Stilling

Kontaktperson

Deltok på

usikkerhets-

seminar

Business

Development -

Business Travel

Public Relations

Daglig leder

Direktør

Daglig leder

Community

Support Team

Daglig leder

Relasjonsbygger

Leder for

sekretariatet til

utvalget om

delingsøkonomi

Daglig leder

Produktdirektør

Daglig leder,

Foodora Norge

Styreleder

Daglig leder

Markedsdirektør

Norge

Medgründer

Direktør, Haxi

Norge

Jesper Vik

Airbnb

Bildeleringen

Bilkollektivet

Boatflex

Couchsurfing

Eventum

Finans-

departementet

Ekaterina

Kukureko

Tori Langaas

Arne Lindelien

Jakob Fast

Bojesen

William

Jan Ha

Martin Røed

Merethe Onshus

Finn Mitt Anbud

Finn Småjobber

Foodora

Freska Norge

Gelato Group

GoMore

Graphiq

Haxi

Håvard Bungum

Chiristoffer

Ringvold

Carl Tengberg

Dennis Stokseth

Erik Dalland

Urszula Kawa

Åsmund Hogstad

Jakob Palmers

Aleksander

Soender

Vista Analyse

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi

–

i dag og i fremtiden

Hertz Bilpool

Jobbr

Kickstarter

Kommunal- og

moderniserings-

departementet

Kommunal- og

moderniserings-

departementet

Leieting

Livvin.no

Lotel

MESH

Mojob

mooc.no

Nabobil

Nabobåt

Nimber

Plendit

Resterant

Snapsale

Too Good To Go

Trondheim

Bilkollektiv

Uber

UiO

Vpark

WeClean

Daglig leder

Daglig leder,

KORDE

General counsel

Seniorrådgiver

Eivind Thorne

Amalie Holt

Michal Rosenn

Nils Guldbrandsen

Seniorrådgiver

Hilde-Marie

Branæs

Christer Hansen

Eriksen

Karsten Refsdal

Oscar Hellenes

Anders Mjåset

Amalie Holt

Frode Arntsen

Even Heggernes

Christoffer Moen

Even Heggernes

Marius Røstad

Espen Bordvik

Torgeir Cook

Geir Engdahl

Sophie Wiik

Leif Tore

Anderssen

Carl Edvard

Endresen

Marika Lüders

Arbab Dar

Kim Hagensen

Medgründer

Daglig leder

Daglig leder,

KORDE

Direktør

Daglig leder

Markedsdirektør

Daglig leder

Produktansvarlig

Styreleder

Daglig leder

Partner Norge

Daglig leder

Daglig leder, Uber

Norge

Forsker

Medgründer

Daglig leder

Vista Analyse

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi

–

i dag og i fremtiden

Vedlegg B – Liste med identifiserte delingsøkonomiske

initiativer

Initiativ

Airbnb

Avamera

Bildeleringen

Bilkollektivet

Boatflex

Champ

Couchsurfing

Easybnb

Eat in Common

EatWith

Eventum

Finn Småjobber

Foodora

Freelancer

Freska Norge

GoMore

Grabster

Graphiq

Haxi

Hertz Bilpool

Inkeys

Jobbr

Konsus

Leieting

Lotel

Lydelig

Maritim Utleie

Kategori

Bolig

Persontransport, uten sjåfør

Båt

Annet

Bolig

Annet

Eiendom

Tjenester

Varetransport

Tjenester

Persontransport, uten sjåfør

Annet

Tjenester

Persontransport, med sjåfør

Persontransport, uten sjåfør

Tjenester

Annet

Tjenester

Annet

Båt

Vista Analyse

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi

–

i dag og i fremtiden

Move About

Nabobil

Nabobåt

Nabomat

Nimber

Peerby

Plendit

Resterant

Space

Style Advice

TaskRabbit

Too Good To Go

ToolPool

Transfercar4u/returbil

Trondheim Bilkollektiv

Uber

Upwork

Vpark

Wace

WeClean

Zappy

Persontransport, uten sjåfør

Båt

Annet

Varetransport

Annet

Tjenester

Annet

Persontransport, uten sjåfør

Persontransport, med sjåfør

Tjenester

Annet

Tjenester

Vista Analyse

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi

–

i dag og i fremtiden

Vedlegg C – Dokumentasjon av forutsetninger i

usikkerhetsanalysen

I dette vedlegget dokumenteres usikkerhetsanalysen. Hensikten med denne

dokumentasjonen er å skape en forståelse for grunnlaget for beregningene, hoved-

resultatene dokumentert i delkapittel 5.2 og 6.2.

VC.1 Usikkerhetsanalyse

for

delingsøkonomien i dag (2015)

Nedbrytningsstruktur

Delingsøkonomien i

2015

betydningen

Bolig og eiendom

Bil og transport

Tjenester

Øvrige

Bolig

Persontransport, med

sjåfør

Stedbundne tjenester

Båt

Næringseiendom

Persontransport, uten

sjåfør

Ikke-stedbundne

tjenester

Annet

Varetransport

Estimatusikkerhet

Vi har måttet være tilbakeholdne med detaljer informasjon om hvert enkelt foretak for å

ivareta aktørenes krav om diskresjon rundt omsetningen til deres initiativ. Dette er

bedrifter som er i en etableringsfase og/eller konkurransesituasjon som gjør at de

vurdere den informasjonen som sensitiv. Det er usikkerhet i anslagene på den

økonomiske aktiviteten over de enkelte plattformene og metoden vi har brukt for å anslå

dette samt hvordan det presenteres har til hensikt å gjenspeile den usikkerheten og

samtidig gi et anslag på det samlede nivået.

I det følgende presenteres anslaget for hvert undersegment i 2015.

Bolig og eiendom

Definisjon

Generelle

utfordringer

Vi fikk ikke oversikt over omsetningen fra aktørene i dette

segmentet. Dette kan ha med at det er vanskelig for dem å vite

den samlede omsetningen med sikkerhet og/eller at de ikke

Vista Analyse

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi

–

i dag og i fremtiden

ønsker å dele den informasjonen. Vi fikk annen informasjon fra

Eventum og Airbnb som satt oss i stand til å lage et anslag.

Dagens situasjon

I 2015 var det i hovedsak tre delingsøkonomiaktører for leie av

bolig og eiendom i Norge - Airbnb, Couchsurfing og Eventum.

Markedet for overnatting i Norge utenom delingsøkonomien var

på cirka 27 mrd. kroner i 2015. Markedet for overnatting i

delingsøkonomien var på litt under 1 prosent av det øvrige

markedet.

Anslaget på aktiviteten over Airbnb er basert på nøkkeltallene

de har publisert over antall utleiere i Norge i 2015 og deres

median inntjening. Vi har antatt at gjennomsnittlig inntjening er

lik eller høyere enn median inntjening. Dette er basert på

økonomisk teori tilsier at det er sannsynlig samt tegn på at det

finnes utleiere som har flere enheter, høyere pris og/eller

hyppigere utleie som tilsier en høyreskjev fordeling. For å

komme fra utleiernes inntjening til den verdien av omsetningen

over plattformen har vi antatt at det samlede tjenestegebyret (fra

vert og gjest) til Airbnb er på mellom 9-15 prosent, basert på

informasjon på deres nettsider.

Lavt

Anslaget for Airbnb

er basert på at

medianinntjening

er lik

gjennomsnittlig

inntjening og at

tjenestegebyret er

på 9 prosent.

Anslaget for

Eventum er rundt

halvparten av den

usikre estimerte

verdiene fra deres

interne oversikt.

Mest sannsynlig

Anslaget for Airbnb

er basert på

median inntjening

er 10 prosent

høyere enn

gjennomsnittlig

inntjening og at

tjenestegebyret er

på 11 prosent.

Anslaget for

Eventum er basert

på den usikre

estimerte verdiene

fra deres interne

oversikt.

224

Høyt

Anslaget for Airbnb

er basert på

median inntjening

er 20 prosent

høyere enn

gjennomsnittlig

inntjening og at

tjenestegebyret er

på 15 prosent.

Anslaget for

Eventum er rundt

femti prosent

høyere enn den

usikre estimerte

verdiene fra deres

interne oversikt.

255

Antagelser

Estimat

Evaluering

Kvantifisering i

mill. kroner

196

Persontransport, med sjåfør

Definisjon

https://www.airbnb.no/help/article/104/what-are-guest-service-fees

https://www.airbnb.no/help/article/63/what-are-host-service-fees

Vista Analyse

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi

–

i dag og i fremtiden

Generelle

utfordringer

Vi fikk ikke oversikt over omsetningen fra aktørene i dette

segmentet. Dette kan ha med at det er vanskelig for dem å vite

den samlede omsetningen med sikkerhet og/eller at de ikke

ønsker å dele den informasjonen. Basert på regnskapstall fra

Brønnøysund og intervju med Uber og Haxi laget vi anslag på

omfanget av den økonomiske aktiviteten over disse

plattformene.

I 2015 var det i hovedsak to delingsøkonomiaktører for

persontransport med sjåfør i Norge

–

Uber og Haxi. Markedet

for persontransport med sjåfør utenom delingsøkonomien var

på litt over 8 mrd. kroner i 2015. Markedet for persontransport

med sjåfør gjennom delingsøkonomien var på litt over en

prosent av størrelsen på det øvrige markedet.

Vi antok at driftsinntektene meldt inn til Brønnøysund utgjør en

prosentandel av den totale omsetningen til Uber i Norge i 2015.

Vi antar at ulike prosentandel av koblingene som skjer over Haxi

har blitt realisert til den gjennomsnittlige prisen på oppdrag

ifølge Haxi.

Lavt

Anslaget for Uber

er basert på at

driftsinntektene

utgjør 15 prosent

av total omsetning.

Anslaget for Haxi

er basert på at 6

prosent av

koblingene over

deres plattform blir

gjennomført.

Mest sannsynlig

Anslaget for Uber

er basert på at

driftsinntektene

utgjør 10 prosent

av total omsetning.

Anslaget for Haxi

er basert på at 23

prosent av

koblingene over

deres plattform blir

gjennomført.

Høyt

Anslaget for Uber

er basert på at

driftsinntektene

utgjør 5 prosent av

total omsetning.

Anslaget for Haxi

er basert på at 40

prosent av

koblingene over

deres plattform blir

gjennomført.

149

Dagens situasjon

Antagelser

Estimat

Evaluering

Kvantifisering i

mill. kroner

Persontransport, uten sjåfør

Definisjon

Generelle

utfordringer

Vi hadde tilgang til regnskapstall og intervjuet alle bildelings-

kollektivene utenom Move About som vi kun hadde

regnskapstall for. Anslaget på initiativene som formidler utleie

av privateide biler er basert på gjennomsnittsanslag på omfang

og utleiepris fra aktørene utenom Avamera som vi ikke fikk

kontakt med. Vi fikk heller ikke kontakt med Transfercar4u/retur-

bil.

I Norge i 2015 var det fire medlemseide og to bedriftseide

bilkollektiv. Det var tre initiativ som formidlet utleie av privateide

biler og en aktør som koblet sammen biler som skulle fraktes fra

Dagens situasjon

Vista Analyse

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi

–

i dag og i fremtiden

et sted til et annet med sjåfører. Markedet for persontransport

uten sjåfør utenom delingsøkonomien var på over en mrd.

kroner i 2015. Delingsøkonomien i dette markedet var på rundt

syv prosent av størrelsen på det øvrige markedet.

Antagelser

Vi antok at driftsinntektene til bilkollektivene gjenspeilet

omfanget av den økonomiske aktiviteten over deres plattform.

Vi antok at antall transaksjoner ganget med gjennomsnittspris

gav omfanget av økonomisk aktivitet over privatbilutleie-

plattformene. For initiativene vi ikke hadde informasjon om

brukte vi et generisk anslag.

Lavt

Anslaget legger til

grunn et lavt

anslag for

initiativene vi er

usikre på

omsetningen til og

de vi mangler

informasjon om.

79,7

Mest sannsynlig

Anslaget legger til

grunn et

mellomstort anslag

for initiativene vi er

usikre på

omsetningen til og

de vi mangler

informasjon om.

90,2

Høyt

Anslaget legger til

grunn et høyt

anslag for

initiativene vi er

usikre på

omsetningen til og

de vi mangler

informasjon om.

102,2

Estimat

Evaluering

Kvantifisering i

mill. kroner

Varetransport

Definisjon

Generelle

utfordringer

Vi fikk ikke oversikt over omsetningen fra aktørene i dette

segmentet. Dette kan ha med at det er vanskelig for dem å vite

om den samlede omsetningen med sikkerhet og/eller at de ikke

ønsker å dele den informasjonen. Vi fikk vite gjennomsnittlige

anslag på antall transaksjoner og pris over deres plattform.

I Norge i 2015 var det kun to initiativ vi har hatt kontakt med som

i hovedsak driver med formidling av varetransport

–

Nimber og

Foodora. Markedet for varetransport utenom delingsøkonomien

var på rundt fire mrd. kroner i 2015. Delingsøkonomien i dette

markedet var på under en prosent av størrelsen på det øvrige

markedet.

Anslaget legger til grunn at informasjonen fra Nimber om

gjennomsnittlig antall transaksjoner til gjennomsnittlig pris samt

anslått gjennomføringsgrad gir omsetningen over plattformen.

Fra Foodora hvor vi ikke mottok noen informasjon var vi nødt til å

legge til grunn et generisk anslag.

Lavt

Anslaget legger til

grunn en

Mest sannsynlig

Anslaget legger til

grunn en

Høyt

Anslaget legger til

grunn en

Dagens

situasjon

Antagelser

Estimat

Evaluering

Vista Analyse

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi

–

i dag og i fremtiden

gjennomføringsgrad

på rundt 25 prosent

på oppdragene

over Nimbers

plattform og et lavt

anslag på

omsetningen til

Foodora.

Kvantifisering i

mill. kroner

10,3

gjennomføringsgrad

på rundt 30 prosent

på oppdragene

over Nimbers

plattform og et

mellomstort anslag

på omsetningen til

Foodora.

12,3

gjennomføringsgrad

på rundt 35 prosent

på oppdragene

over Nimbers

plattform og et høyt

anslag på

omsetningen til

Foodora.

14,3

Stedbundne tjenester

Definisjon

Generelle

utfordringer

Vi fikk ikke oversikt over omsetningen fra aktøren i dette

segmentet. Dette kan ha med at det er vanskelig for dem å vite

den samlede omsetningen med sikkerhet og/eller at de ikke

ønsker å dele den informasjonen. Vi fikk vite gjennomsnittlige

anslag på antall transaksjoner og pris på tjenester formidlet over

noen av aktørenes plattform. Der det var mulig brukte vi disse

anslagene, ellers måtte vi bruke generiske anslag. Flere av

disse aktørene er nyetablerte og har opplevd en hurtig vekst.

Det at de ikke har hatt aktivitet i lang tid og at det har skjedd

store endringer i løpet av den korte tiden gjør det utfordrende å

få sikre anslag på omfanget.

Det er åtte delingsøkonomiske aktører som formidler

stedbundne tjenester i Norge. Dette er typisk småjobber hvor

personen som utfører arbeidet må være i fysisk nærhet til

personene som etterspør arbeidet.

Vi har antatt at aktørene vi mangler informasjon for har en

generisk usikkerhet rundt anslaget som på segmentnivå

gjenspeiler hva segmentet kan ha vært i 2015.

Lavt

Anslaget legger til

grunn et lavt

anslag på aktivitet

fra initiativene vi

har lite eller

mangler

informasjon om.

42,5

Mest sannsynlig

Anslaget legger til

grunn et

mellomstort anslag

på aktivitet fra

initiativene vi har

lite eller mangler

informasjon om.

Høyt

Anslaget legger til

grunn et høyt

anslag på aktivitet

fra initiativene vi

har lite eller

mangler

informasjon om.

Dagens situasjon

Antagelser

Estimat

Evaluering

Kvantifisering i

mill. kroner

Ikke-stedbundne tjenester

Vista Analyse

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi

–

i dag og i fremtiden

Definisjon

Generelle

utfordringer

Vi fikk ikke oversikt over omsetningen fra aktøren i dette

segmentet. Dette kan ha med at det er vanskelig for dem å vite

den samlede omsetningen med sikkerhet og/eller at de ikke

ønsker å dele den informasjonen. Vi fikk vite gjennomsnittlige

anslag på antall transaksjoner og pris på tjenester formidlet over

noen av aktørenes plattform. Der det var mulig brukte vi disse

anslagene, ellers måtte vi bruke generiske anslag. Flere av

disse aktørene er nyetablerte og har opplevd en hurtig vekst.

Det at de ikke har hatt aktivitet i lang tid og at det har skjedd

store endringer i løpet av den tiden gjør det utfordrende å få

sikre anslag på omfanget. Det kan hende det er aktivitet fra

utenlandske aktører som skjer på tvers av landegrenser som vi

ikke har fanget opp i vår kartlegging av aktører.

Det finnes fem delingsøkonomiske aktører som formidler ikke-

stedbundne tjenester i Norge. Dette er type tjenester som ikke

er avhengig av at personene som utfører arbeidet er i fysisk

nærhet til personene som etterspør arbeidet.

Vi har antatt at aktørene vi mangler informasjon for har en

generisk usikkerhet rundt anslaget som på segmentnivå

gjenspeiler hva segmentet kan ha vært i 2015.

Lavt

Anslaget legger til

grunn et lavt

anslag på aktivitet

fra initiativene vi

har lite eller

mangler

informasjon om.

Mest sannsynlig

Anslaget legger til

grunn et

mellomstort anslag

på aktivitet fra

initiativene vi har

lite eller mangler

informasjon om.

Høyt

Anslaget legger til

grunn et høyt

anslag på aktivitet

fra initiativene vi

har lite eller

mangler

informasjon om.

Dagens situasjon

Antagelser

Estimat

Evaluering

Kvantifisering i

mill. kroner

Båt

Definisjon

Generelle

utfordringer

Vi fikk ikke oversikt over omsetningen fra aktøren i dette

segmentet. Dette kan ha med at det er vanskelig for dem å vite

den samlede omsetningen med sikkerhet og/eller at de ikke

ønsker å dele den informasjonen. Vi fikk vite gjennomsnittlige

anslag på antall transaksjoner og pris på tjenester formidlet over

noen av aktørenes plattform. Der det var mulig brukte vi disse

anslagene, ellers måtte vi bruke generiske anslag. Flere av

disse aktørene er nyetablerte og har opplevd en hurtig vekst.

Det at de ikke har hatt aktivitet i lang tid og at det har skjedd

Vista Analyse

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi

–

i dag og i fremtiden

store endringer i løpet av den tiden gjør det utfordrende å få

sikre anslag på omfanget.

Dagens situasjon

Antagelser

Det er tre delingsøkonomiske aktører som formidler privatutleie

av båter i Norge

–

Boatflex, Nabobåt og Maritim Utleie.

Vi har antatt at aktørene vi mangler informasjon for har en

generisk usikkerhet rundt anslaget som på segmentnivå

gjenspeiler hva segmentet kan ha vært i 2015.

Lavt

Anslaget legger til

grunn et lavt

anslag på aktivitet

fra initiativene vi

har lite eller

mangler

informasjon om.

Mest sannsynlig

Anslaget legger til

grunn et

mellomstort anslag

på aktivitet fra

initiativene vi har

lite eller mangler

informasjon om.

Høyt

Anslaget legger til

grunn et høyt

anslag på aktivitet

fra initiativene vi

har lite eller

mangler

informasjon om.

Estimat

Evaluering

Kvantifisering i

mill. kroner

Annet

Definisjon

Generelle

utfordringer

Vi fikk ikke oversikt over omsetningen fra aktøren i dette

segmentet. Dette kan ha med at det er vanskelig for dem å vite

den samlede omsetningen med sikkerhet og/eller at de ikke

ønsker å dele den informasjonen. Vi fikk vite gjennomsnittlige

anslag på antall transaksjoner og pris på tjenester formidlet over

noen av aktørenes plattform. Der det var mulig brukte vi disse

anslagene, ellers måtte vi bruke generiske anslag. Flere av

disse aktørene er nyetablerte og har opplevd en hurtig vekst.

Det at de ikke har hatt aktivitet i lang tid og at det har skjedd

store endringer i løpet av den tiden gjør det utfordrende å få

sikre anslag på omfanget.

Det er delingsøkonomiaktører som formidler leie av en rekke

andre ting enn det som er nevnt i de overordnede segmentene.

Det er fire som formidler utleie av ting, to som formidler utleie av

parkeringsplasser, fire som formidler mattjenester og to som

gjør annet.

Vi har antatt at aktørene vi mangler informasjon for har en

generisk usikkerhet rundt anslaget som på segmentnivå

gjenspeiler hva segmentet kan ha vært i 2015.

Lavt

Anslaget legger til

grunn et lavt

Mest sannsynlig

Anslaget legger til

grunn et

Høyt

Anslaget legger til

grunn et høyt

Dagens situasjon

Antagelser

Estimat

Evaluering

Vista Analyse

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi

–

i dag og i fremtiden

anslag på aktivitet

fra initiativene vi

har lite eller

mangler

informasjon om.

Kvantifisering i

mill. kroner

mellomstort anslag

på aktivitet fra

initiativene vi har

lite eller mangler

informasjon om.

anslag på aktivitet

fra initiativene vi

har lite eller

mangler

informasjon om.

VC.2 Usikkerhetsanalyse

for

delingsøkonomien i fremtiden (2025)

Nedbrytningsstruktur

Delings-

økonomien i

2025

betydningen

Bolig og eiendom

Bil og transport

Tjenester

Øvrige

Bolig

Persontransport,

med sjåfør

Stedbundne

tjenester

Ikke-stedbundne

tjenester

Båt

Næringseiendom

Persontransport,

uten sjåfør

Renhold

Catering/restauran

tlignende

Varetransport

Småjobber

Små

kapitalgjenstander

Helse

Parkering

Omsorg

Annet

Estimatusikkerhet

Vi vet ikke hvilke aktører som vil være aktive i delingsøkonomien i Norge i 2025. På

usikkerhetsseminaret ble det anslått omfanget av hvert enkelt delsegment. Aktørene kan

ikke ha negativ omsetning og mye av delingsøkonomien er preget av nettverksfordeler

slik at dersom det slår gjennom så kan det bli virkelig stort. Dette betyr at vi har en

høyreskjev sannsynlighetsfordeling på omfanget av de ulike delsegmentene.

I det følgende presenteres anslaget for hvert undersegment i 2025. Overordnede

usikkerhetsfaktorer vil bli presentert for seg.

Bolig

Vista Analyse

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi

–

i dag og i fremtiden

Definisjon

Generelle

utfordringer

Boligmarkedet er et stort kapitalmarked med verdifull under-

utnyttet kapital. Det er vanskelig å forutse hvor mye av dette

som vil bli realisert. Det vil blant annet avhenge av reguleringer,

hvor enkelt det er å leie ut samt folks holdninger.

Markedet for overnatting i Norge utenom delingsøkonomien var

på cirka 27 mrd. kroner i 2015. Markedet for overnatting i

delingsøkonomien var på litt under 1 prosent av det øvrige

markedet. Dersom man anslår to prosent årlig vekst i markedet

for overnatting utenom delingsøkonomien vil det være på over

32 mrd. kroner i 2025. Vi har anslått at delingsøkonomien vil

være mellom 7-37 prosent av størrelsen på det øvrige markedet

i 2025.

Vi har antatt at det vil være en stor vekst i dette segmentet. Vi

har antatt at etterspørselen etter overnattinger vil øke og at en

høyere andel av boligmarkedet vil leie ut boligen sin over

delingsøkonomiske plattformer. Vi tror en høyere andel av

potensialet for delingsøkonomien er tatt ut i boligsegmentet enn

i andre segmenter. Vi antar at delingsøkonomien vil ta en del

av de etablerte aktørenes markedsandel, men i større grad

skape ny aktivitet. Det kan også tenkes at det vil bli enda flere

profesjonelle utleieaktører slik at inntjeningen blant utleierne blir

enda mer høyreskjevt fordelt.

Lavt

Vi antar at

delingsøkonomien

vil være på

størrelse med 7

prosent av

markedet for

overnatting i 2025.

Antatt i

gjennomsnitt lik

inntjening per vert

som i 2015 og

befolkningsvekst lik

SSB prognose

antar vi at 1,2

prosent av

befolkningen vil

være verter.

2000

Mest sannsynlig

Vi antar at

delingsøkonomien

vil være på

størrelse med 19

prosent av

markedet for

overnatting i 2025.

Antatt i

gjennomsnitt lik

inntjening per vert

som i 2015 og

befolkningsvekst lik

SSB prognose

antar vi at 3

prosent av

befolkningen vil

være verter.

5000

Høyt

Vi antar at

delingsøkonomien

vil være på

størrelse med 37

prosent av

markedet for

overnatting i 2025.

Antatt i

gjennomsnitt lik

inntjening per vert

som i 2015 og

befolkningsvekst lik

SSB prognose

antar vi at 6

prosent av

befolkningen vil

være verter.

10000

Dagens situasjon

Antagelser

Estimat

Evaluering

Kvantifisering i

mill. kroner

Næringseiendom

Vista Analyse

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi

–

i dag og i fremtiden

Definisjon

Generelle

utfordringer

Dette er et marked innen delingsøkonomien som enda ikke er

modnet. Dersom det blir utbredt er det et potensielt stort marked.

Det er vanskelig å si sannsynligheten da det ikke har eksistert så

lenge.

Markedet for utleie av lokaler til møter, konferanser, selskaper og

andre typer arrangementer er stort. Delingsøkonomiens andel av

dette er svært lite.

Vi antar at delingsøkonomien vil ta en del av de etablerte

aktørenes markedsandel, men i større grad skape ny aktivitet.

Lavt

Anslaget legger til

grunn en moderat

realisering av

markedspotensialet.

Mest sannsynlig

Anslaget legger til

grunn en betydelig

realisering av

markedspotensialet.

Med en stor

markedsutvidelse.

1250

Høyt

Anslaget legger til

grunn en høy

realisering av

markedspotensialet.

Med en svært stor

markedsutvidelse.

2500

Dagens

situasjon

Antagelser

Estimat

Evaluering

Kvantifisering i

mill. kroner

500

Persontransport, med sjåfør

Definisjon

Generelle

utfordringer

Dette er et marked innenfor delingsøkonomien som har mye

usikkerhet knyttet til seg da det er et marked som er preget av

reguleringer og vil avhenge av hvordan disse utvikler seg

fremover. Etterspørselen etter persontransport endres i takt

med urbanisering og byplanlegging, miljøpolitikk og utviklingen

av ulike transporttilbud. Utviklingen i ny teknologi vil også

påvirke kvaliteten og prisen på tjenesten.

Markedet

for

persontransport

med

sjåfør

utenom

delingsøkonomien var på litt over 8 mrd. kroner i 2015.

Markedet for persontransport med sjåfør gjennom

delingsøkonomien var på litt over en prosent av størrelsen på

det øvrige markedet. Dersom man anslår to prosent årlig vekst

i markedet for persontransport med sjåfør utenom

delingsøkonomien vil det være på cirka 10 mrd. kroner i 2025.

Vi har anslått at delingsøkonomien vil være mellom 10-141

prosent av størrelsen på det øvrige markedet i 2025. Dette høye

anslaget er basert på at det er forventet at det vil skapes mye

ny aktivitet. Dette kan sees i sammenheng med urbanisering,

mindre bruk av privatbil og billigere og bedre tjenester for

persontransport med sjåfør.

Dagens situasjon

Vista Analyse

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi

–

i dag og i fremtiden

Antagelser

Vi har antatt at markedet omfatter stadig flere steder. Og at

tilbudet og etterspørselen vil øke. Vi antar at delingsøkonomien

vil ta en del av de etablerte aktørenes markedsandel, men i

større grad skape ny aktivitet.

Lavt

Antar at det vil

være et marked i

de største byene

og etterspørselen

vil øke.

1000

Mest sannsynlig

Antar at det vil

være et marked i

fleste byene og

etterspørselen vil

øke mye.

7000

Høyt

Antar at det vil

være et marked

over hele landet og

etterspørselen vil

øke svært mye.

14000

Estimat

Evaluering

Kvantifisering i

mill. kroner

Persontransport, uten sjåfør

Definisjon

Generelle

utfordringer

Dette er et marked hvor det skjer store endringer. Etter-

spørselen etter persontransport endres i takt med urbanisering

og byplanlegging, miljøpolitikk og utviklingen av ulike transport-

tilbud.

Markedet for persontransport uten sjåfør utenom delings-

økonomien var på over en mrd. kroner i 2015.

Delingsøkonomien i dette markedet var på rundt syv prosent av

størrelsen på det øvrige markedet. Dersom man anslår to

prosent årlig vekst i markedet for persontransport uten sjåfør

utenom delingsøkonomien vil det være på cirka 1,5 mrd. kroner

i 2025. Vi har anslått at delingsøkonomien vil være mellom 65-

390 prosent av størrelsen på det øvrige markedet i 2025.

Basert på dagens tall for bruk og pris på bildeling/utleie har vi

antatt at en høy andel av nordmenn med førerkort men uten bil

vil begynne å etterspørre deling/leie av bil (5-28 prosent). En

mindre andel av nordmenn med bil og førerkort vil selge bilen

sin og gå over til bildeling/leie i kombinasjon med andre

transportmidler (4-21 prosent). Og en liten andel av de uten bil

og førerkort vil etter hvert få seg førerkort og begynne å med

bildeling/leie (2-14). På tilbudssiden antar vi at mellom en til ti

prosent vil dele/leie ut bilen sin over delingsøkonomi plattformer

for persontransport uten sjåfør. Vi antar at delingsøkonomien vil

ta en del av de etablerte aktørenes markedsandel, men i større

grad skape ny aktivitet.

Lavt

En liten andel vil

gå over til

bildeling/leie.

Mest sannsynlig

En moderat andel

vil gå over til

bildeling/leie.

Høyt

En stor andel vil gå

over til

bildeling/leie.

Dagens situasjon

Antagelser

Estimat

Evaluering

Vista Analyse

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi

–

i dag og i fremtiden

Kvantifisering i

mill. kroner

1000

3300

6000

Varetransport

Definisjon

Generelle

utfordringer

Varetransport er et marked som er i stor endring. Det kan bli en

stor økning i transportetterspørsel i tråd med økt netthandel og

hjemlevering. Hjemlevering av mat er også et område som er i

vekst. Noe teknologi som 3D-printing kan ha en negativ effekt

på varetransportetterspørselen. Mens annen teknologi som

droner og selvkjørendetransportmidler kan føre til billiger og

bedre leveringstilbud.

Markedet for varetransport utenom delingsøkonomien var på

rundt fire mrd. kroner i 2015. Delingsøkonomien i dette

markedet var på under en prosent av størrelsen på det øvrige

markedet. Dersom man anslår to prosent årlig vekst i markedet

for varetransport utenom delingsøkonomien vil det være på

cirka 5 mrd. kroner i 2025. Vi har anslått at delingsøkonomien

vil være mellom 10-100 prosent av størrelsen på det øvrige

markedet i 2025.

Antagelsen bak suksessen til varetransport i delingsøkonomien

er at man klarer å benytte seg av de personene som allerede

reiser de strekningene som varene skal fraktes. Dersom man

lykkes i å gjøre det lønnsomt for folk å transportere ting på de

distansene de reiser, vil man se et potensielt svært stort

marked. Samtidig er det også andre personer og aktører som vil

gjøre det mer intensivt, hvor hensikten med reisen er

transporten. Vi antar at delingsøkonomien vil ta en del av de

etablerte aktørenes markedsandel, men i større grad skape ny

aktivitet.

Lavt

Liten grad av

realisering av

potensialet

500

Mest sannsynlig

Moderat grad av

realisering av

potensialet

2000

Høyt

Høy grad av

realisering av

potensialet

5000

Dagens situasjon

Antagelser

Estimat

Evaluering

Kvantifisering i

mill. kroner

Renhold

Definisjon

Generelle

utfordringer

Renholdsmarkedet er et marked med mye faste avtaler en

betydelig andel av arbeid som ikke konkurranseutsettes.

Hvordan det vil se ut i fremtiden vil påvirke potensialet til

Vista Analyse

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi

–

i dag og i fremtiden

delingsøkonomien i dette segmentet. Privatpersoners

etterspørsel etter hjemmerengjøringstjenester er også

avgjørende for utviklingen fremover.

Dagens situasjon

Det totale renholdsmarkedet er ifølge aktørene på rundt 33 mrd.

kroner i 2015. Kun 10 mrd. er konkurranseutsatt. Privat renhold

er på rundt 3 mrd. Det hevdes at 40-60 prosent av det private

renholdsarbeidet skjer svart. Dersom man anslår to prosent

årlig vekst i markedet for renhold utenom delingsøkonomien vil

det være på cirka 40 mrd. kroner i 2025. Vi har anslått at

delingsøkonomien vil være mellom 0,2-5 prosent av størrelsen

på det totale øvrige markedet og 2,7-54,7 prosent av det private

øvrige markedet i 2025.

Det er lagt til grunn en svært stor vekst i etterspørselen etter

private renholdstjenester samtidig som deler av det øvrige

markedet åpnes for konkurranse fra delingsøkonomiaktører. Vi

antar at delingsøkonomien vil ta en del av de etablerte

aktørenes markedsandel, men i større grad skape ny aktivitet.

Lavt

Liten grad av

realisering av

potensialet med

0,2 prosent av

størrelsen på det

øvrige markedet.

100

Mest sannsynlig

Moderat grad av

realisering av

potensialet med

1,2 prosent av

størrelsen på det

øvrige markedet.

500

Høyt

Høy grad av

realisering av

potensialet med 5

prosent av

størrelsen på det

øvrige markedet.

2000

Antagelser

Estimat

Evaluering

Kvantifisering i

mill. kroner

Småjobber

Definisjon

Generelle

utfordringer

Småjobber er en samlekategori som kan være svært mye

forskjellig, men kjennetegnet er at folk har en betalingsvilje for

at andre skal hjelpe dem med mindre jobber fordi de kan gjøre

en bedre jobb og/eller til en billiger pris enn det de selv ønsker

å gjøre den for. En generell usikkerhet knyttet til dette er på den

ene siden betalingsvilligheten og på andre siden villigheten til å

gjøre denne typen arbeid. Dette kan henge sammen med

generell ulikhet i velstand. Samt typen jobber som vil være

aktuelt å gjøre.

Dette er et marked som i dag omfatter svært mange ulike type

jobber. Man har allerede sett at noen type jobber blir det etablert

egne markedsplasser for, slik som renhold.

Vi antar at delingsøkonomien vil ta en del av de etablerte

aktørenes markedsandel, men i større grad skape ny aktivitet.

Dagens situasjon

Antagelser

Vista Analyse

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi

–

i dag og i fremtiden

Estimat

Evaluering

Lavt

Liten grad av

realisering av

potensialet

150

Mest sannsynlig

Moderat grad av

realisering av

potensialet

750

Høyt

Høy grad av

realisering av

potensialet

3000

Kvantifisering i

mill. kroner

Helse

Definisjon

Generelle

utfordringer

Heletjenester er et stort marked som er forventet å vokse i trå

med demografisk utvikling (eldrebølgen) og økt velstand (høy

elastisitet). Omfanget av helsetjenester som skjer gjennom

delingsøkonomien er avhengig av lovverket og reguleringene

som omhandler dem. I tillegg er det en rekke tjenester som

helsepersonell i dag utfører som de ikke nødvendigvis trenger å

være utdannet og/eller sertifisert til. Avhengig av typen system

man har for å tilby tjenester av denne typen, kan det potensielt

være et stort marked for delingsøkonomien. Det er en sektor

som står foran store endringer og nye teknologiske og

organisatoriske løsninger er i ferd med å bli utviklet og innført

for å møte den forventede økningen i etterspørsel etter

helsetjenester.

Delingsøkonomien har ikke enda etablert seg i denne sektoren.

Vi har tatt utgangspunkt i størrelsen på sektoren og andelen

ufaglærte. Vi har antatt at mellom en promille til fem prosent av

arbeidet som utføres av ufaglærte i denne sektoren blir del av

delingsøkonomien.

Lavt

En promille av

arbeidet som

utføres av

ufaglærte i

helsesektoren skjer

gjennom

delingsøkonomien.

Mest sannsynlig

En prosent av

arbeidet som

utføres av

ufaglærte i

helsesektoren skjer

gjennom

delingsøkonomien.

500

Høyt

Fem prosent av

arbeidet som

utføres av

ufaglærte i

helsesektoren skjer

gjennom

delingsøkonomien.

2500

Dagens situasjon

Antagelser

Estimat

Evaluering

Kvantifisering i

mill. kroner

Omsorg

Definisjon

Vista Analyse

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi

–

i dag og i fremtiden

Generelle

utfordringer

Omsorgstjenester er et stort marked som er forventet å vokse i

trå med demografisk utvikling (eldrebølgen) og økt velstand

(høy elastisitet). Omfanget av omsorgstjenester som skjer

gjennom delingsøkonomien er avhengig av lovverket og

reguleringene som omhandler dem. I tillegg er det en rekke

tjenester som omsorgspersonell i dag utfører som de ikke

nødvendigvis trenger å være utdannet og/eller sertifisert til.

Avhengig av typen system man har for å tilby tjenester av denne

typen, kan det potensielt være et stort marked for

delingsøkonomien. Det er en sektor som står foran store

endringer og nye teknologiske og organisatoriske løsninger er i

ferd med å bli utviklet og innført for å møte den forventede

økningen i etterspørsel etter omsorgstjenester.

Delingsøkonomien har ikke enda etablert seg i denne sektoren.

Vi har tatt utgangspunkt i størrelsen på sektoren og andelen

ufaglærte. Vi har antatt at mellom en promille til fem prosent av

arbeidet som utføres av ufaglærte i denne sektoren blir del av

delingsøkonomien.

Lavt

En promille av

arbeidet som

utføres av

ufaglærte i

omsorgssektoren

skjer gjennom

delingsøkonomien.

Mest sannsynlig

En prosent av

arbeidet som

utføres av

ufaglærte i

omsorgssektoren

skjer gjennom

delingsøkonomien.

600

Høyt

Fem prosent av

arbeidet som

utføres av

ufaglærte i

omsorgssektoren

skjer gjennom

delingsøkonomien.

3000

Dagens situasjon

Antagelser

Estimat

Evaluering

Kvantifisering i

mill. kroner

Ikke-stedbundne tjenester

Definisjon

Generelle

utfordringer

Dette segmentet er særlig utsatt for konkurranse fra utlandet.

En stor usikkerhet er i hvor stor grad dette er et tjenester som

vil bli utført av utlendinger for norske oppdragsgivere. Avhengig

av hvordan arbeidslivet utvikler seg og andelen av arbeid som

kan deles opp og gjøres av andre som ikke er i fysisk nærhet til

oppdragsgiver kan dette bli et svært stort segment. Denne typen

arbeidsoppgaver nærmer seg normale jobber og reguleringer

knyttet til ansettelsesforhold og den øvrige organiseringen av

arbeidsstokken vil ha mye å si for potensialet.

Dette er et segment som i 2015 var lite i forhold til det tilsvarende

markedet utenfor delingsøkonomien.

Dagens situasjon

Vista Analyse

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi

–

i dag og i fremtiden

Antagelser

Vi antar at det vil bli en økt del av arbeidsoppgaver som vil

kunne deles opp og gjøres av personer som ikke er i fysisk

nærhet til oppdragsgiver. I takt med teknologisk utvikling,

digitalisering av arbeidsoppgaver og bedre kommunikasjon

antar vi at dette vil øke. Vi antar at delingsøkonomien vil ta en

del av de etablerte aktørenes markedsandel, men i større grad

skape ny aktivitet.

Lavt

Liten grad av

realisering av

potensialet

500

Mest sannsynlig

Moderat grad av

realisering av

potensialet

1000

Høyt

Høy grad av

realisering av

potensialet

9000

Estimat

Evaluering

Kvantifisering i

mill. kroner

Båt

Definisjon

Generelle

utfordringer

Det er usikkerhet knyttet til etterspørselen etter båtopplevelser i

fremtiden. Dette er dyre kapitalgjenstander som står stille store

deler av tiden. Samtidig er det også en gjenstand som har stor

tidsmessig variasjon i etterspørsel og bruk av godet.

Teknologiske og praktiske løsninger knyttet til kontrollering av

skader på båt vil også spille en rolle.

Dette var et lite marked i delingsøkonomien i 2015.

Vi har antatt at det vil være et potensiale for privatutleie av båter

som for biler. Men på grunn av utfordringer knyttet til

kontrollering av båten, nærhet mellom aktørene og båtene og

ulike holdninger antar vi rundt 30 prosent lavere andel av

båtparken vil deles i forhold til bilparken. Vi antar at

delingsøkonomien vil ta en del av de etablerte aktørenes

markedsandel, men i større grad skape ny aktivitet.

Lavt

Liten grad av

realisering av

potensialet

100

Mest sannsynlig

Moderat grad av

realisering av

potensialet

200

Høyt

Høy grad av

realisering av

potensialet

700

Dagens situasjon

Antagelser

Estimat

Evaluering

Kvantifisering i

mill. kroner

Catering/restaurantlignende

Definisjon

Vista Analyse

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi

–

i dag og i fremtiden

Generelle

utfordringer

Det er usikkerhet knyttet til folks holdninger til å spise andres

hjemmelagde mat og til å spise sammen meg og hjemme hos

andre. Det er også usikkert om det vil nå en kritisk grense som

gjøre at tilbudet blir godt nok til at flere vil bruke tjenesten. I

tillegg er det et spørsmål om hvordan aktørene faller inn under

det regulatoriske rammeverket til mattilsynet.

Dette er et umodent marked og det er få og svært nye aktører

som har hatt liten aktivitet.

Vi har antatt at det vil bli utbredt i hovedsak i de større byene og

at folk vil bli en økt etterspørsel etter hvert som folk blir

eksponert og får gode opplevelser knyttet til tjenestene. Vi antar

at delingsøkonomien vil ta en del av de etablerte aktørenes

markedsandel, men i større grad skape ny aktivitet.

Lavt

Liten grad av

realisering av

potensialet

100

Mest sannsynlig

Moderat grad av

realisering av

potensialet

300

Høyt

Høy grad av

realisering av

potensialet

1000

Dagens situasjon

Antagelser

Estimat

Evaluering

Kvantifisering i

mill. kroner

Små kapitalgjenstander

Definisjon

Generelle

utfordringer

Det er usikkerhet knyttet til etterspørselen etter leie av andre

kapitalgjenstander utenom bil, båt og hus. Det er store mengder

kapitalgjenstander som er underutnyttet. Både verdien av den

underutnyttede kapitalen og frekvensen i bruken av denne typen

gjenstander påvirker potensialet. Utfordringen er hvorvidt

transaksjonskostnadene er lave nok i forhold til gevinsten.

Eksempelvis kan en være villig til å bruke en del tid rundt leie av

bil når det en sparer på å leie versus det å eie egen bil er stort.

Mens det en sparer på å leie en drill ikke er særlig mye i forhold

til tiden en bruker på å hente og levere drillen når en trenger

den. Løsningen for denne typen delingsøkonomi og hvor stor

andel av private kapitalgjenstander det blir et marked for å leie

vil avgjør potensialet for dette segmentet.

Det finnes en del aktører som formidler utleie av små

kapitalgjenstander.

Vi antar at en del kapitalgjenstander vil være lønnsomme å leie

ut over delingsøkonomiplattformer og at det vil være en vekst i

dette segmentet. Vi antar at delingsøkonomien vil ta en del av

de etablerte aktørenes markedsandel, men i større grad skape

ny aktivitet.

Dagens situasjon

Antagelser

Vista Analyse

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi

–

i dag og i fremtiden

Estimat

Evaluering

Lavt

Liten grad av

realisering av

potensialet

Mest sannsynlig

Moderat grad av

realisering av

potensialet

Høyt

Høy grad av

realisering av

potensialet

300

Kvantifisering i

mill. kroner

Parkering

Definisjon

Generelle

utfordringer

Dagens situasjon

Antagelser

Det er stor usikkerhet knyttet til parkeringssituasjonen i

fremtiden. Dette vil avhenge av byutviklingen og organiseringen

og tilbudet av ulike persontransportløsninger.

Det finnes to aktører som har noe aktivitet i Norge. Man har sett

en større utbredelse av lignende aktører i utlandet.

Vi antar at det vil bli økt knapphet på parkeringsareal i byene i

tråd med befolkningsvekst og utbygging. Tiltak som fører til en

bedre arealutnyttelse vil antagelig kunne ha et stort potensiale i

en slik situasjon. Vi antar at delingsøkonomien vil ta en del av

de etablerte aktørenes markedsandel, men i større grad skape

ny aktivitet.

Lavt

Liten grad av

realisering av

potensialet

200

Mest sannsynlig

Moderat grad av

realisering av

potensialet

500

Høyt

Høy grad av

realisering av

potensialet

1000

Estimat

Evaluering

Kvantifisering i

mill. kroner

Annet

Definisjon

Generelle

utfordringer

Det er utfordrende å kvantifisere anslag på omfanget av ulike

identifiserte segmenter. I tillegg vil det antagelig være en rekke

tjenester og aktører vi ikke har tenkt på. Dette segmentet skal

fange opp alle de tingene og tjenestene som ikke passer inn

under noen av de øvrige segmentene og som ikke enda

eksisterer eller er kommet til Norge.

Dette er ting som ikke eksisterer i dag eller som eksisterer i så

liten grad at det ikke er fanget opp i denne kartleggingen, men

som kan tenkes å vokse from mot 2025.

Dagens situasjon

Vista Analyse

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi

–

i dag og i fremtiden

Antagelser

Estimat

Evaluering

Vi antar at delingsøkonomien vil ta en del av de etablerte

aktørers markedsandel, men i større grad skape ny aktivitet.

Lavt

Ingen nye

aktiviteter

Mest sannsynlig

En del nye aktører

og moderat grad

av realisering av

potensialet

3000

Høyt

Mange nye aktører

og høy grad av

realisering av

potensialet

8000

Kvantifisering i

mill. kroner

Usikkerhetsfaktorer

Overordnede usikkerhetsfaktorer er faktorer som vil påvirke de ulike undersegmentene

av delingsøkonomien. De har blitt diskutert og kvantifisert på usikkerhetsseminaret for å

si noe om graden av usikkerhet knyttet til dem og hvilke av undersegmentene som

påvirkes av dem. De er kvantifisert i en faktor som tar verdier rundt 1 som avgjør hvor

mye de endrer de tilhørende anslagene på forventet størrelse av de ulike delene av

delingsøkonomien.

Økonomisk vekst i Norge

Definisjon

Generelle

utfordringer

Det er generell usikkerhet knyttet til den økonomiske veksten i

Norge som vil påvirke alle de overnevnte segmentene.

Segmenter som

Alle

påvirkes eksplisitt

Antagelser

Økt økonomisk vekst vil føre til økt omfang av

delingsøkonomien. Lavere økonomisk vekst kan føre til økning

i delingsøkonomien relativt til resten av økonomien, men samlet

sett føre til en lavere omfang.

Lavt

Lavere økonomisk

vekst enn forventet

–

trekker anslaget

på

delingsøkonomien

ned

0,88

Mest sannsynlig

Forventet

økonomisk vekst

–

ingen effekt på

anslaget på

delingsøkonomien

Høyt

Høyere økonomisk

vekst enn forventet

–

trekker anslaget

på

delingsøkonomien

opp

1,10

Estimat

Evaluering

Kvantifisering

Urbanisering

Vista Analyse

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi

–

i dag og i fremtiden

Definisjon

Generelle

utfordringer

Urbanisering vil påvirke de deler av delingsøkonomien som er

påvirket av nærhet og eller arealknapphet.

Segmenter som

Transport, bolig og eiendom

påvirkes eksplisitt

Antagelser

Estimat

Evaluering

Økt urbanisering fører til økt omfang av delingsøkonomien og

visa versa.

Lavt

Lavere

urbanisering enn

forventet

–

trekker

anslaget på

delingsøkonomien

ned

0,96

Mest sannsynlig

Forventet

urbanisering

–

ingen effekt på

anslaget på

delingsøkonomien

Høyt

Høyere

urbanisering enn

forventet

–

trekker

anslaget på

delingsøkonomien

opp

1,09

Kvantifisering

Preferanser/holdninger til moderne delingsøkonomi

Definisjon

Generelle

utfordringer

Preferanser/holdninger til moderne delingsøkonomi vil påvirke

både tilbuds og etterspørselssiden.

Segmenter som

Alle

påvirkes eksplisitt

Antagelser

Økte preferanser for eller bedre holdninger til moderne

delingsøkonomi fører til økt omfang av delingsøkonomien, og

visa versa.

Lavt

Lavere preferanser

for

delingsøkonomien

enn forventet

–

trekker anslaget på

delingsøkonomien

ned

0,90

Mest sannsynlig

Preferanser som

forventet

–

ingen

effekt på anslaget

på

delingsøkonomien

Høyt

Høyere

preferanser for

delingsøkonomien

enn forventet

–

trekker anslaget på

delingsøkonomien

opp

1,10

Estimat

Evaluering

Kvantifisering

Teknologisk utvikling

Definisjon

Vista Analyse

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi

–

i dag og i fremtiden

Generelle

utfordringer

Teknologisk utvikling kan bedre mulighetene for delings-

økonomien. Både i form av å skape nye typer goder og tjenester

som kan deles, og ved å senke transaksjonskostnadene og

realisere deling/leie av eksisterende goder og tjenester.

Segmenter som

Alle

påvirkes eksplisitt

Antagelser

Estimat

Evaluering

Høyere teknologisk utvikling fører til større omfang av

delingsøkonomien.

Lavt

Lavere teknologisk

utvikling enn

forventet

–

trekker

anslaget på

delingsøkonomien

ned

Mest sannsynlig

Teknologisk

utvikling som

forventet

–

ingen

effekt på anslaget

på

delingsøkonomien

1,10

Høyt

Høyere teknologisk

utvikling enn

forventet

–

trekker

anslaget på

delingsøkonomien

opp

1,30

Kvantifisering

Offentlige reguleringer angående delingsøkonomi

Definisjon

Generelle

utfordringer

Offentlige reguleringer vil i stor grad påvirke potensialet til

delingsøkonomien. I diskusjonen på usikkerhetsseminaret ble

det sett på som sannsynlig at det offentlige vil forsøke å utvikle

nøytrale reguleringer som vil i noen grad kunne påvirke

delingsøkonomien. Men så det som usannsynlig at det vil bli

gjort på en slik måte at det ville stanse all form for

delingsøkonomi eller eksplisitt forfordele delingsøkonomien.

Segmenter som

Alle

påvirkes eksplisitt

Antagelser

Estimat

Evaluering

Regulering som var gunstig for delingsøkonomien fører til et

større omfang av delingsøkonomien og visa versa.

Lavt

Mindre gunstig

regulering enn

forventet

–

trekker

anslaget på

delingsøkonomien

ned

0,95

Mest sannsynlig

Regulering som

forventet

–

ingen

effekt på anslaget

på

delingsøkonomien

Høyt

Mer gunstig

regulering enn

forventet

–

trekker

anslaget på

delingsøkonomien

opp

1,10

Kvantifisering

Arbeidsledighet/ulikhet

Vista Analyse

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi

–

i dag og i fremtiden

Definisjon

Generelle

utfordringer

Arbeidsledighet og ulikhet vil kunne påvirke delingsøkonomien i den

grad det fører til at flere ønsker å tjene penger på å leie ut tingene

eller tiden sin. Man kan se for seg at arbeidsledige vil ønske jobbe

over delingsøkonomiplattformer. Og at folk med relativt sett dårligere

råd vil ønske å leie ut tingene de eier for å tjene penger og å leie de

tingene de ikke har råd til å kjøpe selv. På den andre siden vil folk

som bli relativt sett rikere kunne ha betalingsvillighet til å kjøpe flere

tjenester.

Alle

Segmenter

som

påvirkes

eksplisitt

Antagelser

Estimat

Evaluering

Økt arbeidsledighet og økt ulikhet kan sies å føre til større omfang av

delingsøkonomien, og vise versa.

Lavt

Lavere

arbeidsledighet/ulikh

et enn forventet

–

trekker anslaget på

delingsøkonomien

ned

0,95

Mest sannsynlig

Arbeidsledighet/ulikh

et som forventet

–

ingen

effekt

på

anslaget

på

delingsøkonomien

Høyt

Høyere

arbeidsledighet/ulikh

et enn forventet

–

trekker anslaget på

delingsøkonomien

opp

1,05

Kvantifiserin

Andre faktorer som ble trukket frem og diskutert på usikkerhetsseminaret var valutakurs,

bilholdskostnader, automatisering av enkelte tjenester, selvkjørende biler/kjøretøy,

velferdsteknologi og finansiell innovasjon/teknologi. Disse ble ikke kvantifisert i egne

overordnede usikkerhetsfaktorer, men inngår som en del av den generelle usikkerheten

i anslagene i likhet med andre ting som ikke ble kvantifisert eksplisitt.

Vista Analyse

SAU, Alm.del - 2017-18 - Endeligt svar på spørgsmål 69: Spm. om kort at redegøre for konklusionerne i Strategi for Vækst gennem deleøkonomi og oversende studierne til Skatteudvalget, til erhvervsministeren SAU, Alm.del - 2017-18 - Endeligt svar på spørgsmål 69: Spm. om kort at redegøre for konklusionerne i Strategi for Vækst gennem deleøkonomi og oversende studierne til Skatteudvalget, til erhvervsministeren

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi

–

i dag og i fremtiden

Vista Analyse AS

Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på

økonomisk forskning, utredning, evaluering og rådgivning. Vi utfører oppdrag

med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale temaområder

omfatter klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling og velferd.

Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring

innenfor konsulentvirksomhet. Ved behov benytter vi et velutviklet nettverk med

selskaper og ressurspersoner nasjonalt og internasjonalt. Selskapet er i sin

helhet eiet av medarbeiderne.

Vista Analyse AS

Meltzersgate 4

0257 Oslo

[email protected]

vista-analyse.no

Vista Analyse