Kirkeudvalget 2017-18
KIU Alm.del Bilag 55
Offentligt
1943401_0001.png
Et livssynsåpent samfunn?
Besøk av kirkeutvalget, Folketinget. 31.08.18
Sturla J. Stålsett,
Professor i diakoni, religion og samfunn
Statsstyrte tro- og livssyn?
• Hvordan kan staten ”legge til rette for...” tro- og livssyn på en “aktivt
støttende”, men ikke-diskriminerende måte?
– Diskriminering: Urettmessig, ikke-begrunnet, illegitim forskjellsbehandling.
• Når staten fører en aktivt støttende politikk overfor tros- og
livssynssamfunn – kan / bør den også stille vilkår til de samme, i tilfelle
hva slags, på hvilken måte, med hvilke(t) formål?
Aktuell politikk: På vei mot ny stortingsmelding om tros- og
livssynspolitikk og ny lov
Kick-off
seminar
En helhetlig tros- og livssynspolitikk
Samvittighetsfrihet i arbeidslivet?
Høring om ny lov:
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing---ny-lov-for-den-
norske-kirke-og-andre-tros--og-livssynssamfunn/id2572665/
• Kulturminister (og ‘livssynsminister’) Trine Skei Grande:
Vil ha forlik
om tros- og livssynspolitikken.
•
•
•
•
 KIU, Alm.del - 2017-18 - Bilag 55: Meddelelse om baggrundsmateriale fra udvalgets studietur til Norge og Sverige den 29.-31. august 2018
1943401_0002.png
Et livssynsåpent samfunn
For det første at samfunnet bør
gi rikelig rom
for tros- og livssynsutfoldelse, i
all dets engasjement og synlighet, på ulike arenaer, individuelt og kollektivt.
Her kan ‘livssynsåpent’ signalisere en politikk der myndighetene aktivt
verdsetter og legger til rette for borgernes tro og livssyn.
For det andre vil ‘livssynsåpent’ betegne åpenhet for borgernes
ulike
livssyn,
religiøse så vel som sekulære, og majoritetens så vel som minoritetenes
livssyn. I denne forstand er det livssynsåpne samfunn preget av at
myndighetene fører en politikk der de ulike tros- og livssynsgruppene, og
også de som står utenfor disse gruppene, blir
behandlet som likeverdige.
Samlet sett peker dette på et livssynsåpent samfunn, preget av romslighet og
likeverd (NOU 2013:1, 25).
Utvalgets mandat
• Utvalget
skal foreta en gjennomgang av statens tros-
og livssynspolitikk
og
fremme forslag til endringer
som kan bidra til å skape en
mer helhetlig politikk
på
området.
– Utvalget skal ta utgangspunkt i at statens
fremste oppgave i tros-
og livssynspolitikken er å sikre og beskytte tros- og
livssynsfriheten,
slik denne er forankret i internasjonale
konvensjoner og nasjonal rett.
– Videre skal utvalget legge til grunn at staten
fortsatt skal føre en
aktivt støttende tros- og livssynspolitikk
innenfor rammene av
sentrale prinsipper i det norske samfunnet som
demokrati,
rettsstat og menneskerettighetene.
(…)
 KIU, Alm.del - 2017-18 - Bilag 55: Meddelelse om baggrundsmateriale fra udvalgets studietur til Norge og Sverige den 29.-31. august 2018
1943401_0003.png
Utvalgets mandat
• Det er nødvendig å finne en
balansegang
som ivaretar både tros- og livssynsfriheten og
andre rettigheter og sentrale prinsipper.
• Utvalget kan vurdere om det er
andre grunnleggende normer og verdier
som bør prege
utformingen av politikken på feltet.
• Utvalget skal legge til grunn
avtalen 10. april 2008
mellom de politiske
partiene på Stortinget om statskirkeordningen.
Utvalgets mandat
Mandat, konkretisert i hovedpunkter:
HOVEDPUNKT I.:
Delspørsmål
”… drøfte i hvilken utstrekning det kan eller bør stilles vilkår for økonomisk
støtte til tros- og livssynssamfunn.”
”Vurdere om ordningen med registrering av trossamfunn bør
• Det er nødvendig å finne en
balansegang
som ivaretar både tros- og livssynsfriheten og
trossamfunn bør videreføres.”
”Vurdere
andre rettigheter og sentrale prinsipper.
ordninger for tilskudd, registrering av
trossamfunn og offentligrettslige funksjoner i
grunnleggende normer og verdier
som bør prege
”Vurdere i hvilken grad tros- og livssynssamfunn skal utøve offentlig
• Utvalget kan vurdere om det er
andre
rettslige funksjoner og om det for eventuell utførelse av offentlig rettslige
tros- og livssynssamfunn.”
utformingen av politikken på feltet.
funksjoner bør stilles ytterligere vilkår om for eksempel antall medlemmer
opprettholdes, og i så fall om skillet mellom registrerte og uregistrerte
• Utvalget skal legge til grunn
avtalen 10. april 2008
mellom de politiske
på
”Vurdere behovet for samordning av lov- og regelverk og forvaltning
ulike samfunnsområder”
partiene på Stortinget om statskirkeordningen.
HOVEDPUNKT II.:
” for å sikre en mer helhetlig tros- og
livssynspolitikk, og komme med forslag til tiltak
for bedre samordning.”
mv.”
Utvalgets mandat
Mandat, konkretisert i hovedpunkter:
HOVEDPUNKT III:
• Det er nødvendig å finne en
balansegang
som ivaretar både tros- og livssynsfriheten og
”Vurdere
andre rettigheter og sentrale prinsipper.
hvilken plass religion og livssyn bør
ha i ulike offentlige institusjoner”
• Utvalget kan vurdere om det er
andre grunnleggende normer og verdier
som bør prege
utformingen av politikken på feltet.
HOVEDPUNKT IV:
”vurdere om flere av dagens finansieringsordninger som berører tros- og
Delspørsmål
” blant annet med hensyn til religiøs og livssynsmessig betjening, tilgang til bønne-
/seremonirom, særlige krav til mat, klesdrakt osv.”
livssynssamfunn
• Utvalget skal legge til grunn
avtalen 10.
foreslå har konsekvenser
mellom
på samfunnets fellesarenaer og
april 2008
for deltakelse
de politiske
eventuelt
endringer.”
”Vurdere hvordan tros- og livssynspolitikken
partiene på Stortinget om statskirkeordningen.
påvirker integreringen i vårt samfunn. ”
 KIU, Alm.del - 2017-18 - Bilag 55: Meddelelse om baggrundsmateriale fra udvalgets studietur til Norge og Sverige den 29.-31. august 2018
1943401_0004.png
Tro og livssyn i Norge i dag – noen hovedtrekk
• SIDEN ca 1970:
• Utviklingen kjennetegnes av at Den norske kirke endres
– båndene til staten løsnes
– Ny lov vedtas i kommende Storingsperiode
• vekst i organisert livssynshumanisme
• vekst i nye religioner i Norge
• reduksjon i andelen av befolkningen som er medlem av noe tros- eller
livssynssamfunn.
Balansegang, kirke/stat forliket
• Det er nødvendig å finne en
balansegang
som ivaretar både tros- og livssynsfriheten og
andre rettigheter og sentrale prinsipper.
• Utvalget kan vurdere om det er
andre grunnleggende normer og verdier
som bør prege
utformingen av politikken på feltet.
• Utvalget skal legge til grunn
avtalen 10. april 2008
mellom de politiske
partiene på Stortinget om statskirkeordningen.
Utvalgets mandat
Mandat, konkretisert i hovedpunkter:
HOVEDPUNKT I.:
Delspørsmål
”… drøfte i hvilken utstrekning det kan eller bør stilles vilkår for økonomisk
støtte til tros- og livssynssamfunn.”
”Vurdere om ordningen med registrering av trossamfunn bør
• Det er nødvendig å finne en
balansegang
som ivaretar både tros- og livssynsfriheten og
trossamfunn bør videreføres.”
”Vurdere
andre rettigheter og sentrale prinsipper.
ordninger for tilskudd, registrering av
trossamfunn og offentligrettslige funksjoner i
grunnleggende normer og verdier
som bør prege
”Vurdere i hvilken grad tros- og livssynssamfunn skal utøve offentlig
• Utvalget kan vurdere om det er
andre
rettslige funksjoner og om det for eventuell utførelse av offentlig rettslige
tros- og livssynssamfunn.”
utformingen av politikken på feltet.
funksjoner bør stilles ytterligere vilkår om for eksempel antall medlemmer
opprettholdes, og i så fall om skillet mellom registrerte og uregistrerte
• Utvalget skal legge til grunn
avtalen 10. april 2008
mellom de politiske
på
”Vurdere behovet for samordning av lov- og regelverk og forvaltning
ulike samfunnsområder”
partiene på Stortinget om statskirkeordningen.
HOVEDPUNKT II.:
” for å sikre en mer helhetlig tros- og
livssynspolitikk, og komme med forslag til tiltak
for bedre samordning.”
mv.”
 KIU, Alm.del - 2017-18 - Bilag 55: Meddelelse om baggrundsmateriale fra udvalgets studietur til Norge og Sverige den 29.-31. august 2018
1943401_0005.png
Utvalgets mandat
Mandat, konkretisert i hovedpunkter:
HOVEDPUNKT III:
• Det er nødvendig å finne en
balansegang
som ivaretar både tros- og livssynsfriheten og
”Vurdere
andre rettigheter og sentrale prinsipper.
hvilken plass religion og livssyn bør
ha i ulike offentlige institusjoner”
• Utvalget kan vurdere om det er
andre grunnleggende normer og verdier
som bør prege
utformingen av politikken på feltet.
HOVEDPUNKT IV:
”vurdere om flere av dagens finansieringsordninger som berører tros- og
Delspørsmål
” blant annet med hensyn til religiøs og livssynsmessig betjening, tilgang til bønne-
/seremonirom, særlige krav til mat, klesdrakt osv.”
livssynssamfunn
• Utvalget skal legge til grunn
avtalen 10.
foreslå har konsekvenser
mellom
på samfunnets fellesarenaer og
april 2008
for deltakelse
de politiske
eventuelt
endringer.”
”Vurdere hvordan tros- og livssynspolitikken
partiene på Stortinget om statskirkeordningen.
påvirker integreringen i vårt samfunn. ”
Ulike hovedsyn på forholdet mellom stat og religion/livssyn
1. Staten støtter ett livssyn og styrer ett livssyn – en
livssynsdikterende stat
2. Staten støtter ingen livssyn og styrer ingen livssyn – idealet
om liberal nøytralitet
3. Staten støtter alle livssyn, men styrer ingen livssyn.
Livssynsmangfold som verdi i seg selv
4. Staten støtter alle livssyn og styrer (lett) alle livssyn – livssyn
som et velferdsgode
5. Staten støtter alle livssyn og styrer (og favoriserer) ett
livssyn – kulturarvidealet
Ulike hovedsyn på forholdet mellom stat og religion/livssyn:
Tabell 7.1 Modeller og følger for ulike politikkområder
NOU 2013:1,
Hovedmodell
Livssyns-dikterende
modell
Liberal nøytral modell
Mangfoldsmodell
Velferdsmodell
Kulturarvmodell
Livssyn i offentlige
institusjoner
Kun fra ett livssyn
Dempes ned
Ja – ved likebehandling av alle
livssyn
Ja – innretning pragmatisk
Ett livssyn gis fortrinn
Unntak fra fellesregler knyttet
til livssyn
Nei – de felles reglene er basert på
ett livssyn
Ulike syn
Ja
I mindre grad
Ulike syn
 KIU, Alm.del - 2017-18 - Bilag 55: Meddelelse om baggrundsmateriale fra udvalgets studietur til Norge og Sverige den 29.-31. august 2018
1943401_0006.png
PRINSIPPER FOR TROS- OG
LIVSSYNSPOLITIKKEN
Prinsipper for tros- og livssynspolitikken
1. Tros- og livssynsfriheten beskyttes for alle.
•
Jfr MR, art 9, 1. ledd:
”Enhver har rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet;
denne rett omfatter frihet til å skifte sin religion eller overbevisning, og frihet til enten alene
eller sammen med andre og såvel offentlig som privat å gi uttrykk for sin religion eller
overbevisning, ved tilbedelse, undervisning, praksis og etterlevelse.”
• Staten må respektere religionsfriheten, dvs. unnlate å krenke den. Men staten må
også sikre at andre borgere ikke hindrer enkeltpersoner eller trossamfunn å utøve sin
religion.
• Med formuleringen
”religion eller overbevisning”
inkluderes også ikke-religiøse
livssyn i det vernet som gis av religionsfriheten. Generelt bør overbevisninger knyttet
til den enkeltes samvittighet gis det samme vern.
• Enhver deltakelse i tros- og livssynspraksis må være frivillig – ingen må direkte eller
indirekte tvinges til deltakelse i andres tros- og livssynspraksis. Tros- og livssynsfrihet
innebærer også friheten til ikke å ha eller uttrykke en bestemt tro, eller ta del i uttrykk
for slik tro.
Prinsipper for tros- og livssynspolitikken
2. Den enkeltes tros- og livssynspraksis må ikke krenke andres rettigheter
og friheter.
• Jfr MR Art 9, 2. ledd:
”Frihet til å gi uttrykk for sin religion eller
overbevisning skal bare bli undergitt slike begrensninger som er
foreskrevet ved lov og er nødvendige i et demokratisk samfunn av
hensyn til den offentlige trygghet, for å beskytte den offentlige orden,
helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter.”
•
Avveiningen bør beskytte de svakestes interesser
•
Prinsipp om rimelig tilpasning:
•
Frihetsprinsippet
 KIU, Alm.del - 2017-18 - Bilag 55: Meddelelse om baggrundsmateriale fra udvalgets studietur til Norge og Sverige den 29.-31. august 2018
1943401_0007.png
Prinsipper for tros- og livssynspolitikken
3. Ikke-diskriminering: Staten må ikke utsette noen for usaklig eller
uforholdsmessig forskjellsbehandling på bakgrunn av deres tros- eller
livssynspraksis.
•
Likeverdig anvendelse av begrensninger
•
Vektlegging av eksisterende tradisjoner kan være saklig grunnlag for
forskjellsbehandling.
•
Vektlegging av antall kan være et saklig hensyn
Prinsipper for tros- og livssynspolitikken
4. Det legges aktivt til rette for alle borgeres tros- og livssynspraksis.
1. Støtten bidrar til å gi et materielt grunnlag for tros- og
livssynsfriheten
2. Tro og livssyn gir grunnlag for, og bidrar til å videreutvikle verdier
som er av fundamental betydning for hele samfunnet
Prinsipper for tros- og livssynspolitikken
5. Likebehandling: Staten bør tilstrebe at enhver borger får - i prinsipp og i
rimelig praksis - samme grad av støtte til sin tros- og livssynsutøvelse.
• Støtten må utformes ikke-diskriminerende, og evt. forskjellsbehandling
må være saklig og forholdsmessig.
• Utvalget legger til grunn at den direkte økonomiske støtten bør utmåles
med et likt beløp per medlem,
• Støtten gjennom tilbudet i de offentlige institusjonene kan i noen grad
ta hensyn til eksisterende tradisjoner og antall i de ulike tros- og
livssynssamfunnene, jf. de momentene som er anført under punkt 3.
 KIU, Alm.del - 2017-18 - Bilag 55: Meddelelse om baggrundsmateriale fra udvalgets studietur til Norge og Sverige den 29.-31. august 2018
1943401_0008.png
Prinsipper for tros- og livssynspolitikken
6. Statens aktive støtte til tros- og livssynspraksis må i sin utforming vurderes
opp mot sentrale fellesverdier: demokrati, rettsstat, menneskerettigheter, ikke-
diskriminering og likestilling.
.
• Utvalget legger til grunn at den aktivt støttende tros- og livssynspolitikken vil
bidra til å bygge opp under samfunnets fellesverdier
• Utvalget vil understreke at det er helheten i politikken som bidrar til denne
opprettholdelsen, og ikke nødvendigvis støtte til hvert enkelt tros- og
livssynssamfunn.
• Samtidig legger denne målsetningen visse føringer på at et vilkår for støtte må
være at tros – og livssynssamfunnet ikke grovt bidrar til å undergrave
samfunnets grunnleggende verdier.
Prinsipper for tros- og livssynspolitikken
7. Organisert tros- og livssynsutøvelse som mottar statens støtte, må vise vilje til åpenhet
og vise annen tros- og livssynsutøvelse den samme respekt som en selv forventer, og
nyter godt av.
• Utvalget legger til grunn at tros- og livssynssamfunn må vise åpenhet om
læregrunnlag og organisasjonsstruktur mv.
• Samfunnet må videre forvente at det enkelte tros- og livssynssamfunn erkjenner at
det er et samfunn blant mange samfunn og at det legger til grunn en
gjensidighetsforståelse der samfunnet forholder seg overfor andre samfunn som en
forventer at andre samfunn skal forholde seg overfor ens eget samfunn.
• Det betyr ikke at enhver mangel på etterlevelse av en slik forventning nødvendigvis
medfører bortfall av offentlig støtte, men at dette er utgangspunktet for den aktivt
støttende politikken.
Prinsipper for tros- og livssynspolitikken
8. Alle bør akseptere å bli eksponert for andres tros- og livssynspraksis i det offentlige rom.
• Utvalget mener at religion og livssynsmessige uttrykk ikke bare hører hjemme i folks private
rom og liv, men fritt må kunne utfolde seg også i det offentlige rom og i den offentlige samtale.
En må ivareta retten til ikke å bli tvunget til tros- og livssynspraksis, jf. prinsipp nr. 1, samtidig
som slik praksis og slike uttrykk må få utfolde seg.
• Samtidig er det viktig at disse uttrykkene for tro og livssyn er mangfoldige og ikke blir dominert
av et livssyn. Offentlige rom i sin fysiske utforming er i dag i noen grad preget av en tusenårig
dominans av kristendommen. Slik vil det være i uoverskuelig framtid og slik må det få lov til å
være. Det er imidlertid viktig at andre uttrykk får utvikle seg, ved blant annet imøtekommende
kommunale planmyndigheter i forhold til bygging av f.eks. moskeer og templer.
• Også den enkelte bør fritt få uttrykke sin religion eller sitt livssyn gjennom bæring av religiøse
plagg eller ved bønn, sang eller musikk også i offentlige rom.
• Offentlige institusjoner (som sykehus mv.) der en i større kan bli tvunget til å oppholde seg
over lengre tid, bør etter hvert utvikles til et livssynsåpent sted der spesifikke religiøse uttrykk
fra ett bestemt livssyn ikke får rom på bekostning av andre.
 KIU, Alm.del - 2017-18 - Bilag 55: Meddelelse om baggrundsmateriale fra udvalgets studietur til Norge og Sverige den 29.-31. august 2018
1943401_0009.png
Prinsippene
1.
2.
3.
Tros- og livssynsfriheten beskyttes for alle.
Den enkeltes tros- og livssynspraksis må
ikke krenke andres rettigheter og friheter.
Ikke-diskriminering: Staten må ikke
utsette noen for usaklig eller
uforholdsmessig forskjellsbehandling på
grunn av deres tros- eller livssynspraksis.
Det legges aktivt til rette for alle borgeres
tros- og livssynspraksis.
Likebehandling: Staten bør tilstrebe at
enhver borger får - i prinsipp og i rimelig
praksis - samme grad av støtte til sin tros-
og livssynsutøvelse.
6.
Statens aktive støtte til tros- og
livssynspraksis må i sin utforming
vurderes opp mot sentrale fellesverdier:
demokrati, rettsstat, menneskerettigheter,
ikke-diskriminering og likestilling.
Organisert tros- og livssynsutøvelse som
mottar statens støtte, må vise vilje til
åpenhet og vise annen tros- og
livssynsutøvelse den samme respekt som
en selv forventer, og nyter godt av.
Alle bør akseptere å bli eksponert for
andres tros- og livssynspraksis i det
offentlige rom.
7.
4.
5.
8.
Prinsipper for tros- og livssynspolitikken
1.
2.
3.
Tros- og livssynsfriheten beskyttes for alle.
Den enkeltes tros- og livssynspraksis må ikke
krenke andres rettigheter og friheter.
Ikke-diskriminering: Staten må ikke utsett
noen for usaklig eller uforholdsmessig
forskjellsbehandling på grunn av deres tros-
eller livssynspraksis.
Det legges aktivt til rette for alle borgeres
tros- og livssynspraksis.
Likebehandling: Staten bør tilstrebe at
enhver borger får - i prinsipp og i rimelig
praksis - samme grad av støtte til sin tros- og
livssynsutøvelse.
6.
Statens aktive støtte til tros- og
livssynspraksis må i sin utforming vurderes
opp mot sentrale fellesverdier: demokrati,
rettsstat, menneskerettigheter, ikke-
diskriminering og likestilling.
Organisert tros- og livssynsutøvelse som
mottar statens støtte, må vise vilje til
åpenhet og vise annen tros- og
livssynsutøvelse den samme respekt som en
selv forventer, og nyter godt av.
Alle bør akseptere å bli eksponert for andres
tros- og livssynspraksis i det offentlige rom.
7.
4.
5.
8.
Menneskerettigheter
– Utvalget skal ta utgangspunkt i at statens
fremste oppgave i tros- og
livssynspolitikken er å sikre og beskytte tros- og livssynsfriheten,
slik denne er
forankret i internasjonale konvensjoner og nasjonal rett.
• Prinsipp 1 – 3 = menneskerettsforpliktelser
• Sekulære livssyn er vernet på lik linje, deltakelse må være frivillig og
beskyttelse av religionsfrihet betyr ikke beskyttelse mot religionskritikk
• Eventuelle begrensinger i rett til utøvelse, må beskytte den svakeste part
 KIU, Alm.del - 2017-18 - Bilag 55: Meddelelse om baggrundsmateriale fra udvalgets studietur til Norge og Sverige den 29.-31. august 2018
1943401_0010.png
Menneskerettigheter
Utvalget anbefaler:
• Norge må strekke seg langt i å beskytte tros- og livssynsfriheten.
Eventuelle inngrep må være begrunnet av tungtveiende hensyn – for
eksempel ivaretakelse av barns rettigheter
• Videre må tros- og livssynsfriheten balansere i forhold til kvinner og
homofiles rettigheter – slik dette er ivaretatt i dagens lovgivning
• Forutsetningen for en aktivt støttende politikk, må være likebehandling
Hva er et livssynssamfunn?
NOU 2013:1 - 23.3.4 Lovforslag
Utvalget foreslår følgende lovforslag for avgrensning
av tros- og livssynssamfunn:
For å få statstilskudd, må samfunnet oppfylle
følgende vilkår:
1. Et trossamfunn må være basert på felles forpliktende
oppfatninger om tilværelsen der
mennesket ser seg selv i relasjon til en gud
eller en eller flere transendente makter.
2. Et livssynssamfunn må være basert på felles
forpliktende oppfatninger om menneskets
plass i tilværelsen og holdning til sentrale
etiske spørsmål.
3. Samfunnet må ikke være dannet eller drives ut
fra økonomisk egeninteresse, eller ha som
hovedformål humanitært virke, personlig selvutvikling,
helse, kulturell virksomhet eller politisk aktivitet.
Lovforslag på høring:
Kapittel 1. Lovens formål og virkeområde. Medlemskap
i tros- og livssynssamfunn
§ 1. Formål og virkeområde
Formålet med loven er å understøtte tros- og
livssynssamfunn.
Med tros- og livssynssamfunn menes i denne loven
sammenslutninger for felles utøvelse av en religiøs tro
eller et sekulært livssyn.
Som tros- eller livssynssamfunn regnes ikke
sammenslutninger som primært framstår som virtuelle
fellesskap, har politisk, humanitær, kulturell eller
forretningsmessig virksomhet som hovedformål,
har helse eller selvutvikling som hovedformål,
har bekjempelse av religion eller livssyn som
hovedformål, har et rent filosofisk formål.
Freedom of religion or belief?
• Religion/belief – synonymer eller ulik betydning?
Tolkning i EU,
f. eks.:
•
The right to freedom of thought, conscience, religion or belief, more commonly referred to as the right to
freedom of religion or belief
(FoRB) is a fundamental right of every human being. Freedom of religion or belief is enshrined
in Articles 18 of both the
Universal Declaration of Human Rights (UDHR)
and of the
International Covenant on Civil and
Political Rights (ICCPR)
which should be read in the light of the UN Human Rights Committee's General Comment n°22.
•
Under international law, Freedom of religion or belief has two components:
–
–
(a) The freedom to have or not to have or adopt (which includes the right to change) a religion or belief of one’s choice, and
(b) The freedom to manifest one's religion or belief, individually or in community with others, in public or private, through worship, observance, practice and teaching.
•
The EU "focuses on the right of individuals, to believe or not to believe, and, alone or in community with
others, to freely manifest their beliefs".
Such
beliefs
may be theistic, non-theistic or atheistic in nature,
or may concern the
individual’s right not to profess any religion or belief at all, or to change or leave a certain conviction. In upholding the rights of
individuals, the EU is impartial and not aligned with any specific religion or belief.
 KIU, Alm.del - 2017-18 - Bilag 55: Meddelelse om baggrundsmateriale fra udvalgets studietur til Norge og Sverige den 29.-31. august 2018
1943401_0011.png
Freedom of religion or belief?
Dansk oversettelse: MR
Artikel 9 – Ret til at tænke frit og til
samvittigheds- og religionsfrihed
Artikel 9 giver ret til frihed for
tanke,
samvittighed og
religion.
Dette indbefatter retten til at skifte religion eller
overbevisning,
samt til at følge sin religion eller overbevisning ved tilbedelse,
undervisning, praksis og overholdelse, under visse begrænsninger
der er "foreskrevet ved lov" og er "nødvendige i et demokratisk
samfund".