Kirkeudvalget 2017-18
KIU Alm.del Bilag 55
Offentligt
1943397_0001.png
DET KONGELIGE
KULTU RDEPARTEMENT
Horingsnotat 25. september 2017
Forslag til ny lov om tros- og livssynssamfunn
(trossamfunnsloven)
f-Iøringsfrist
31. desember 2017
 KIU, Alm.del - 2017-18 - Bilag 55: Meddelelse om baggrundsmateriale fra udvalgets studietur til Norge og Sverige den 29.-31. august 2018
1943397_0002.png
innledning og sammendrag
1.1
1.2
2.
Inniedning
Sammendrag
.
11
ii
II
17
17
19
21
21
21
21
22
.
.
Bakgrunn for forslag
om
endringer i lovgivningen
om
tros- og tivssynssamfunn
2.1
2.2
Utviklingstrekk
Fetles tov
—
.
likebehandling, fornying og forenkling av regelverket
3.
Historisk bakgrunn
3.1
3.1.1
3.1.2
3.1.3
3.2
3.2.1
3.2.2
3.3
Statskirken og religionsfriheten
De lange tinjcnc gjennom tusen år
Hundre år med kirke- og religionslovreformer
Utviklingen av religionsfrihct
Gjennomforingen av et historisk skille
—
ved
starten av
et
nytt årtusen
22
22
23
23
23
25
26
27
27
27
28
28
29
29
29
30
31
31
31
31
Kirkelig og offentlig utredningsarbeid
Stortingsmelding, kirkeforlik og grunnlovsendring
De senere årenes offentlige utredninger
3.3.1
3.3.2
3.3.3
3.4
3.4.1
3.4.2
3.5
3.5.1
3.5.2
3.5.3
3.5.4
3.5.5
4.
NOU 2013: 1 Det livssyizsdpiie sani/itnn
NOU 2013: 4 Kulturtitredningen 20/4
NOU 2014: 2 Lik og likvkap
Den norske kirke som eget rettssubjekt
Endringer i 2017 i kirketoven
Varslet videre utvikling
Stortingets anmodningsvedtak
Anmodningsvedtak 237
Anrnodningsvedtak 407 og 408
Anmodningsvedtak 442
Anmodningsvedtak 443
Anmodningsvedtak 929
Oversikt over gjeldende lovgivning
4.1
4.2
4.3
Inniedning
Overordnet ramrneverk
Kirkeloven
Side 2
 KIU, Alm.del - 2017-18 - Bilag 55: Meddelelse om baggrundsmateriale fra udvalgets studietur til Norge og Sverige den 29.-31. august 2018
1943397_0003.png
4.4
4.5
4.6
4.7
5.
Lov om Opplysningsvesenets fond
.
32
32
33
34
36
36
38
40
42
44
44
44
44
45
47
50
50
51
Irossamfunnsloven og lov om tilskott til
livssynssamfunn
Ekteskapstoven
Gravferdsloven
Ordninger i andre nordiske land
5.1
5.2
5.3
5.4
Sverige
Finland
Danmark
Island
6.
Grunniag, rammer og
mål
for rettslig regulering og
tinansiering
av tros— og
tivssynssamfunn
6.1
6.2
6.2.1
Inniedning
Rettslig rammeverk for statens tros- og livssynspolitikk
Utgangspunktcr
Nærmere
om
relevante konvcnsjoner og konvcnsjonsbestemmelser
Nærmere
om
Gninnloven
6.2.2
6.2.3
6.3
6.3.1
§
16
Mål for rettslig regulering og finansiering av tros- og livssynssamfunn
Inniedning
Aktivt støttende tros- og livssynspolitikk
Særlig om vilkår for tilskudd
—
6.3.2
6.3.3
6.3.4
6.4
7.
departementets prinsipielle utgangspcmkter.... 55
57
58
60
60
60
60
60
61
61
62
63
Særlig om understøttelse av Den norske kirke
som
folkekirke
Hovedinnretningen av departementets lovforslag
Lovens formål og virkeområde. Registrering av tros- og livssynssamfunn
7.1
7.2
7.2.1
7.2.2
7.3
7.3.1
7.3.2
7.3.3
Tnnledning
Forniålsbestemmelse for loven
Innledning
Departementets vurderinger
Saklig virkeområde: begrepene trossarnfunn og livssynssamfunn
Gjeldende rett
NOU 2013: I
Departementets vurderinger
Side 3
 KIU, Alm.del - 2017-18 - Bilag 55: Meddelelse om baggrundsmateriale fra udvalgets studietur til Norge og Sverige den 29.-31. august 2018
1943397_0004.png
7.4
7.4.1
Registrering av tros- og livssynssamfunn
.
65
Inniedning
Departementets vttrderinger
Særlig
om antaliskrav
for registrering av tros— og
livssynssamfunn
65
65
67
67
67
68
71
72
72
73
73
74
7.4.2
7.5
7.5.1
7.5.2
7.5.3
7.6
8.
Gjeldende rett
NOU 2013: i
Departementets vurderinger
Etablering av ny registreringsordning og overgangsbestemmelser
Rammctovgivning for Den norske kirke
8.1
8.2
8.2.1
8.2.2
8.3
8.3.1
8.3.2
8.3.3
8.3.4
8.3.5
8.3.6
8.3.7
8.3.8
8.3.9
8.3.10
8.3.11
8.3.12
Inniedning
Bakgrunn
NOU 2006: 2
Staten og Den norske kirke
Vedtak fattet av Kirkemotet
2015
Departementets vurderinger
Den norske kirkes læregrunniag og ny lovgivning
formMsbcstemmclse om identitet og organisasjon
Liturgimyndigheten
Rettslig handleevne
Medlemskap og tilhorighet
Stcmrncrctt og valg
Prestenes, prostenes og biskopens tjeneste m.m
Saksbehandtingsregler
Økonomiske forhold
Kirkebygg
Rett til permisjon fra arbeid mv
—
75
75
76
77
78
79
80
81
82
83
23
24
forvaitningsloven, offentleglova og arkivlova
Egen kirkeby eller særlige bestemmelser om Den norske kirke i en felles lov?
85
86
86
86
89
9.
finansieringen av Den norske kirke
9.1
9.2
9.3
Inniedning
Kirkens finansiering i dag
Bakgrunn og utgangspunkter
Side
4
 KIU, Alm.del - 2017-18 - Bilag 55: Meddelelse om baggrundsmateriale fra udvalgets studietur til Norge og Sverige den 29.-31. august 2018
1943397_0005.png
9.4 Den norske kirkes lokale organisering, inndelingen i sokn og lovkravene til
kirkebygg
9.4.1
90
90
91
92
94
94
95
97
97
98
99
99
100
102
104
109
110
112
114
114
Bakgrunn
Gjetdende rett
Departementets vurderinger
Forvaltningen og finansieringen av kirkebyggcne
Situasjoncn i dag
Departemcntets vtirderinger
Den økonomiske ansvarsdelingcn meltom staten og kommunenc
Inniedning
Tidligere forslag
om
endringer i oppgavefordelingen
Kirkemotets uttaletse i 2015
Utgangspunktcr for departementets drøftinger
Sporsmåtet om å videreføre det kommunale utgiftsansvarct
Spørsmålct
om
statlig overtakelse av finansieringsansvaret
Dcpartementcts drøfling av alternativene
Visse spørsmåt vedrørende regnskapsføring og rnerverdiavgift
Finansiering av Den norske kirke etter medlemstall
9.4.2
9.4.3
9.5
9.5.1
9.5.2
9.6
9.6.1
9.6.2
9.6.3
9.6.4
9.6.5
9.6.6
9.6.7
9.7
9.8
10.
11.
Mcdlemskontingent i Den norske kirke
Kulturhistorisk verdifulte kirkebygg
11.1
11.2
Ii .3
11 .4
11.4.1
11.4.2
11.5
Inniedning
Norges kirkebygg
—
kategorier
114
115
116
116
117
117
11$
120
120
120
Istandsettingsbchov
Forslag fra KS, KA og Riksantikvaren om bevaringsprogrammer
forslag fra KS og KA
Riksantikvarens forslag om bevaringsprogram
Den kyrkoantikvariska ersdttningen
i Sverige
Ii .6
12.
Departementets vurderinger
Opplysningsvesenets fond og eierskapsspørsmålet
12.1
12.2
Inniedning
Om Opplysningsvesenets fond
Side
5
 KIU, Alm.del - 2017-18 - Bilag 55: Meddelelse om baggrundsmateriale fra udvalgets studietur til Norge og Sverige den 29.-31. august 2018
1943397_0006.png
12.2.1
12.2.2
12.3
12.3.1
12.3.2
12.3.3
13.
Lovgrunnlaget og forvaitningsordningen
Fondets økonomiske stilling
Eierskapssporsmålet
Bakgrunn
Lovavdelingens uttalelse 23.
mars 2017 om
eierskapsspersmålet
Departementets vurderinger
120
121
123
123
124
126
Statlig overtakelse av tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke 12$
13.1
13.2
13.3
13.4
Innledning
Dagens rcgelvcrk
Forslag i NOV 2013: 1
Det
Departementets vurderinger
tivssvnsåpne
128
128
sanijitnn
129
130
132
132
14.
Tilskuddsordningen for tres- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke
14.1
14.2
kirke)
14.2.1
14.2.2
14.2.3
14.3
14.4
Innledning
Titskudds- eller beregningsgrunnlaget (budsjetterte utgifter til Den norske
132
Bakgrunn
Medlemstallet i Den norske kirkc og depailementets vurderinger
MedlemstaLlet i tros- og livssynssamfunncnc
Forslag til nye bestemmelser for utmåling og tildeling av støtte
Pensjonsstottcn til enkelte trossamfunn utenom Den norske kirke
132
136
137
140
142
143
143
—
15.
Vilkår for tilskudd
15.1
Inniedning
virksomhet i samsvar med norsk lov og gninnieggende
15.2
“Rett og sømd
verdier 143
15.2.1
15.2.2
15.2.3
15.2.4
15.3
15.3.1
15.3.2
15.3.3
Gjeldende rett
NOU 2013: I
143
144
146
146
149
149
150
152
Stortingets anmodningsvedtak nr. 929, 16. juni 2016
Departementets vurderinger
Særlig om krav til kjennslikestilling
Gjeldende rett
N0U2013:1
Departernentets vurderinger
Side 6
 KIU, Alm.del - 2017-18 - Bilag 55: Meddelelse om baggrundsmateriale fra udvalgets studietur til Norge og Sverige den 29.-31. august 2018
1943397_0007.png
15.4
15.4.1
15.4.2
Forbud mot utcnlandsk finansiering
.
152
152
Stortingets anrnodningsvedtak 12.
januar 2016
Departementets vurderinger
Erklæring ved krav
om
titskudd
Inniedning
Departernentets vurderinger
Særlige hjemler for straff
154
155
155
155
155
157
157
157
157
158
158
158
160
160
160
160
162
162
162
163
164
164
165
165
titskuddstellende
166
167
168
168
15.5
15.5.1
15.5.2
15.6
16.
Bruk av tilskudd og rapportering
16.1
16.1.1
16.1.2
Brttk av tilskudd
Inniedning
Dcpartementets vurderinger
Rapporteringskrav
Inniedning
Departementets vurderinger
16.2
16.2.1
16.2.2
17.
Forvaitningsordning
17.1
17.2
17.3
Innlcdning
NOU 2013: 1
Departementets vurderinger
18.
Medlemskap og tilhørighct
18.1
18.2
18.3
18.4
18.4.1
Gjcldcndc rett
Bakgrunn
NOU 2013: i oghøringen
Departementets vurderinger
Inniedende betraktninger
Regler om
mn-
og utmelding
Regler om innsending og kontroll av medlemslister
—
18.4.2
18.4.3
18.4.4
Regler om hvem samfunnet kan kreve tilskudd for
medlemskap
18.4.5
18.4.6
Særlig om Den norske kirke
Særlig om bam
Oppheving av enkelte andre bestemmelser i trossamfunnsloven
18.5
Side 7
 KIU, Alm.del - 2017-18 - Bilag 55: Meddelelse om baggrundsmateriale fra udvalgets studietur til Norge og Sverige den 29.-31. august 2018
1943397_0008.png
18.6
19.
Oppsurnmering og lovforslag
.
169
170
170
171
173
173
173
173
174
174
Vigselsmyndighet
I 9. I
19.2
I 9.3
19.3.1
19.3.2
19.3.3
19.3.4
19.3.5
19.3.6
.
Gjeldendc vigselsordninger for tros— og tivssynssamfunn
forslag i NOU 2013: I
Det tivssvnsåpne sarn/iinn
Departementets vttrderingcr
Videreforing av vigselsrett for tros- og livssynssamfunn
Registrering og medlemstall som vilkår for vigsetsrett
Samordning av regelverk
Stcdtig avgrcnsct vigselsrctt
Krav til vigsier og vigseisritual
Nektingsgrunnene
Lovforslag
175
176
177
177
177
177
177
178
178
178
179
181
181
182
183
183
184
184
184
185
186
19.4
20.
Andre lovsporsmål
20. I
20.2
20.3
20.3.1
20.3.2
20.4
20.4.1
20.4.2
20.4.3
20.5
20.6
Navnebruk og enerett til navn
Tilskudd til religionsopplæring
Arkivering og avlevering
Innledning
Departementets vurderinger
Rctt til fri (pcrmisjon) ved religiøse høytider
Gjcldcndcrctt
N0U2013: i
Departementets vurderinger
Politiattest
Endring i annen lovgivning
21.
Livssynsavgift
21.1
21.2
21.2.1
21.2.2
21.3
21.4
Inniedning
Livssynsavgiften i Italia og på Island
Island
Italia
Livssynsavgift som finansieringsordning i Norge
EY Norges rapport
—
konsekvensutredning av livssynsavgiften
Side 8
 KIU, Alm.del - 2017-18 - Bilag 55: Meddelelse om baggrundsmateriale fra udvalgets studietur til Norge og Sverige den 29.-31. august 2018
1943397_0009.png
21.4.1
2 1.4.2
21.4.3
Inniedning
.
186
186
Utformingen av avgiften
Innkrcving av
avgiften
188
189
191
192
193
193
194
197
19$
200
201
201
201
201
202
209
210
211
213
214
215
215
217
217
217
217
217
218
21.4.4
21.4.5
Innberetning av medlemsopplysninger
Øremerking
21.4.6
2 I
.5
21.5.1
21.5.2
EY Norges konktusjoner og anbefalinger
Departementets vtirderinger
Inniedning
Livssynsavgi ftcn som
modell
21.5.3 Konsekvenser
for
Den norske kirke—støtte per
medlem
og full statlig
finansiering
2 1.5.4
21.5.5
22.
Vurderinger av EYs anbefaltc løsning og hovedfunncne i rapporten
Oppsummering
—
Gravplasscne
22.1
22.2
22.2.1
22.2.2
22.3
22.3.1
22.3.2
22.3.3
22.3.4
22.3.5
22.3.6
forvaitningsansvaret og avgiftssystemcr
Innledning
forvaltningsansvaret for gravplassene
Gjeldende ordning
Overføring av forvaitningsansvaret til kommunen7
Brukerbetaling på gravferdslovens område
Fjerning av krcmasjonsavgiftcn
Innføring av 20 års fri grav for alle
Rctt til
fri
grav utenforbostedskommunen
Fylkesmannen som regional gravplassmyndighet
Lovhjemrnel for statistikkopplysninger
Trossamfunn og egne gravplasscr
23.
Økonomiske og administrative konsekvenser
23.1
23.2
23.3
23.3.1
23.3.2
Inniedning
Den norske kirke
Finansieringen av tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke
Statens overtakelse av finansieringsansvaret
Tilskuddsordningen
Side 9
 KIU, Alm.del - 2017-18 - Bilag 55: Meddelelse om baggrundsmateriale fra udvalgets studietur til Norge og Sverige den 29.-31. august 2018
1943397_0010.png
23.3.3
23.4
23.5
Organiseringen av statens oppgaver
Ansvaret for gravplassforvaltningen
Departementets samlede vurdering
222
222
222
223
Ulkast til lov
om
tros- og livssynssamfunn
Side 10
 KIU, Alm.del - 2017-18 - Bilag 55: Meddelelse om baggrundsmateriale fra udvalgets studietur til Norge og Sverige den 29.-31. august 2018
1943397_0011.png
1. INNLEDNING OG SAMMENDRAG
1.1 inniedning
Kuittirdeparternentet sender med dette på horing forslag om endringer
som
innebærer en
samlet revisjon av hele tros- og livssynslovgivningen og de tilknyttede tilsktiddsordningene.
De gjeldende tre lovene (kirkeloven, trossamfunnsloven og livssynssamfunnsloven) foreslås
opphevet og erstattet av en felles lov. Forslaget innebærer samordning og forenkling av
lovgivningen og de lovregulerte flnansieringsordningcnc. Det fremmes også forslag om
justeringer i ekteskapsloven og gravferdsloven. En særskilt lovgivning for Den norske kirke
foreslås videreført i samsvar med Grunnloven
§
16, nå i form av et eget lovkapittel med
rammelovbestemmelser for Den norske kirke.
1 sin horingsuttalelse til NOU 2013:1
Det tivssvnsåpne
sam/join
uttalte Samarbeidsrådet for
tros— og livssynssamfunn: Rapportens navn “Det tivssvnsåpne scimJimn” viser
vej mn
i
fremtiden.
Rapporten tur på
alvor at Norge
i
dag er et
pturalistisk
samt
jtnn preget civ religiøst
iiangfiilcl, og preget i
større grati
av tdikhet i bakgrtimi og kultur,
enn
landet var bare Jr en
genera.jon
sideix. Økningen civ niecilemmer i
tros—
og
livssynssamfimn titen/ir
Den
iiorske
kirke (‘Dnk)
utjordrer
det norske
scunJunn
til å se gctinle
problemstillinger mccl
izi’e
ovne.
Det
gjor
NOU 2013.1,
når
den
så
tydelig understrekcr at
sam/itnnet må
åpne opp og tilrettelegge
for tttike si’ntige trosuttrykk, minoriteter og majoriteter, sektitære og religiøse trosprakiser.
I lovproposisjonen om omdanning av Den norske kirke til eget rettssubjekt (Prop. 55 L
(2015—2016)) varslet departementet en helhetlig gjennomgang av tros- og livssynsfeltet, der
blant annet finansieringsordningene for Den norske kirke og andre tros- og livssynssarnfunn
skulle vurderes i sammenheng. Utover en gjennomgang av finansietingsordningene for alle
tros- og livssynssamfunn, mente departementet at også de andre delene av lovgivningen for
Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfonn burde gjennomgås samlet. Departementet
varslet at en ville komme tilbake til dette som egen sak når den kirkelige forvaltningsreformen
mcd omdanning av Den norske kirke til eget rettssubjekt var gjennomført, og uttalte at målet
var én helhetlig lov for alle tros- og livssynssamfunn.
Kirkemotet har tidligere
gjort
vedtak om at dannelsen av et nytt, selvstendig rettssubjekt for
Den norske kirke måtte følges opp av en ytterligere selvstendiggjøring av kirken ved at
statens særskilte lovregulering ble innskrenket til en kortfattet rammelov.
Kulturdepartementet sikter mot å legge fram en lovproposisjon i samsvar med dette. I det
foreliggende høringsnotatet er det
gjort
rede for de problemstillingene en slik reform rejser og
de lovforslagcne den aktualiserer.
1.2 Sammendrag
Den rettslige reguleringen av Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn følger i dag
av lov om tmdomssarnfunn og ymist anna fra 1969, lov om tilskott til livssynssamfunn fra
1981 og lov om Den norske kirke fra 1996. Den offentlige finansieringen av Den norske kirke
og den særlige økonomiske støtteordningen for andre tros- og livssynssamfunn er også
regulert der. Departementet foreslår i dette høringsnotatet at denne lovgivningen erstattes av
en felles lov om tros- og livssynssamfunn som også omfatter Den norske kirke.
Lovforslaget bygger for en stor del på forslag fremmet av Stålsett-utvalget i NOU 2013: i
Det
livssynsåpne
samfunn.
Målet for utredningen var å legge gmnnlaget for en mer helhetlig tros
Side 11
 KIU, Alm.del - 2017-18 - Bilag 55: Meddelelse om baggrundsmateriale fra udvalgets studietur til Norge og Sverige den 29.-31. august 2018
1943397_0012.png
og livssynspolitikk. Utvalget utredet og belyste en rekke spørsmål som berører det tros- og
livssynspolitiske feltet, og la blatit annet fram et forslag til
en ny
lov
om
titskudd til tros- og
livssynssamfunn utenom Den norske kirke.
Dcpartcmcntcts horingsnotat
om
en fcllcs lov
om
tros- og livssynssamfunn er avgrdnsct til å
omhandle den rcttslige reguleringen og de særlige finansieringsordningene for Den norske
kirke og andre tros- og livssynssamt’unn.
Forholdet mellom stat, samfunn, religion og livssyn har de siste tiårene l’ått stadig større
oppmerksomhet, i Norge som i andre land. Den kristne enhetskulturen er i løpet av det siste
hundreåret avløst av et stadig større mangfold i trosforestillinger og livssyn, i religiøse
ktitturuttrykk, tradisjoner og skikker. En økende andel av befolkningen regner seg som ikke
teligiøse og har ingen tilknytning til et bestemt tros- eller livssynssamfunn. Behovet for en
mer helhetlig tros— og livssynspolitikk har sin vesentlige bakgrunn i det tros- og
livssynsmangfoldet som det norske samfunnet kjennetegnes av i dag. En felles lov
om
tros- og
livssynssamfunn skal bidra til likebehandling, større helhet og sammenheng i lovgivningen
for
samfunnene.
Et sentratt mål er at lovgivningen
om
Den norske kirke og andre tros- og
livssynssarnfunn blir mer samordnet og ensartet enn den er i dag, og at bestemmelser
om
Den
norske kirke får mor karakter av rammelovgivning. Et annet viktig mål er å fomye og forenkle
økonomiske støtteordninger. I høringsnotatcts kapittet 2 er motivene for ny lovgivning
nærmere beskrevet, med en gjennomgang av sarnftinnsmessige og andre utviklingstrekk som
begrunner behovet for fornying og forenkling av regetverk og støtteordninger.
Behovet for ny lovgivning om Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn er ikke
bare aktualisert som følge av samfunnsmessige utviklingstrekk, men også av de siste tiårenes
utvikling av forholdet mellom staten og Den norske kirke. Grunniovens bestemmelser
om
statskirkcordningen ble grtinnleggendc endret i 2012, og Den norske kirke er i 2017 etablert
som eget rettssubjekt, skilt fra staten. Høringsnotatets kapittet 3 gir
en
kort historisk oversikt
over den religionspolitiske utviklingen og de siste tiårenes reformer av forholdet mellom
staten og Den norske kirke. Også hovedpunkter i Stålsett-utvalgets utredning NOU 20t3: i er
inntatt i kapitlet.
En oversikt over dagens lovgivning om Den norske kirke og andre tros- og livssyrnssamfunn
er gitt i høringsnotatets kapittet 4. Også titgrensende lovgivning (lov
om
Opplysningsvesenets
fond, ekteskapsloven og gravfcrdsloven) er kort omtalt der.
De nordiske folkekirkene er historisk alle evangelisk-lutherske kirkesamfunn med en nær
tilknytning til staten. Stat—kirke-relasjonene er imidlertid ulikt utfomiet i lovgivning og
finansielle ordninger. Lovreguleringen av andre trossarnfunn og de økonomiske
stotteordningene for disse er også ulike de nordiske landene imellom. Situasjonen i de andre
nordiske landene er omtalt i høringsnotatets kapittel 5.
I horingsnotatets kapittel 6 drøfter departementet visse grunnieggende spørsrnål som reises
ved den rettslige reguleringen av tros- og livssynssarnfunn og ved offentlig finansiering av
deres virksomhet. Først drøftes de rettslige rammene som følger av intemasjonale
konvensjoner om menneskerettigheter. Dernest drøfter departementet bestemmelsene i
Grunnioven
§
16, som forplikter staten til å understøtte Den norske kirke som folkekirke og å
understøtte alle tros- og livssynssarnflinn på hk linje. Departementet ser den offentlige
finansieringen av Den norske kirke og de økonomiske støtteordningene til andre tros- og
livssynssamfunn som uttrykk for understøttelsesplikten og likebehandlingsprinsippet som
Side 12
 KIU, Alm.del - 2017-18 - Bilag 55: Meddelelse om baggrundsmateriale fra udvalgets studietur til Norge og Sverige den 29.-31. august 2018
1943397_0013.png
følger av
Grunnioven
§
16. Depatlemcntet
mener
at også andre hensyn begrtinner offentlige
støtteordninger tit tros— og livssynssamfunn. 1)epartementet legger til
grunn at
en offentlig
finansiering av Den norske kirke og andre tros- og livssynssamftinn føres videre. Den
konkrete utformingcn av finansieringsordningene er blant hovcdtemaenc i høringsnotatet.
I
kapittel
7 drøfter depaiÏcmcntct hvilke formål en felles lov om tros- og livssynssarnfunn bør
ivareta, og hva som skal være lovens virkeområde. Departernentet mener at det fortsatt bor
være en ordning med registrering av tros- og livssynssamftinn. Departementet foreslår at et
samfunn må ha minst 500 medlemmer over 15 år for å bli registrert, kunne få
vigsetsrnyndighet og mofla økonomisk støtte etter loven. Mange samfunn vil ikke i dag
oppfylle antallskravet, men likeartede samfttnn skal kunne gå sammen i en organisatorisk
overbygning for å oppfylle antaliskravet. Det foreslås også en hjemmel for å kunne fravike
antallskravet i helt særlige tilfelter.
Egne lovbestemrnelser om Den norske kirke er foreslått inntatt som et eget kapittel i forslaget
til ny lov om tros- og livssynssamftinn. Grunnloven
§
16 Forutsetter særlig lovgivning om Den
norske kirkes “ordning”. Forslaget innebærer en nedbygging av dagens lovregulering av
kirken og er av rammekarakter. At den gjeldende kirkeloven oppheves og erstattes av en
rarnmelovgivning, rejser en del kirkcrettslige sporsmål som er nærmere gjennomgått i
høringsnotatets kcipitte/ 8. Blant annet drøftes soknets (menighetens) rcttslige stilling i lys av
t’orslaget til ny lov. Soknet er den organisatoriske grunnenheten i Den norske kirke, med en
rettslig og økonomisk selvstendighet (eget rettssubjekt).
Høringsnotatets kapittel 9 omhandler den offentlige finansieringen av Den norske kirke. Den
norske kirke bur i dag finansiert dels over statsbudsjettet, dels over komrnunebudsjettene.
Dcpartcrnentet rejser spørsmålct om denne to-delte finansieringsordningen bør føres videre
eller om staten bør ta det fulle finansieringsansvaret. Drøftingen av finansieringsordningene
tar utgangspunkt i at departementet mener Den norske kirke bør ha stor frihet tit selv å
bestemme myndighets- og ansvarsfordelingen mellom kirkens ulike organer, og at staten blant
annet ikke lenger bor lovregulere et fellesorgan for soknene i hver kommune.
Lovbestemmetser om kirkelig fellesråd foreslås derfor opphevet,
men
organet vil kunne
videreføres etter beslutning av Kirkemøtet. Fellesrådet har i dag ansvaret for forvaltningen av
Den norske kirkes kirkebygg og disponerer de kommunale bevilgningcne til kirkebyggene,
gravplassene og kirkens øvrige virksomhet i kommunen. Kirkebyggenes forvaltning og deres
finansiering er viktige sider ved finansieringsordningene og drøftes særskilt. Departementet
har ikke konkludert i spørsmålet om den økonomiske oppgavefordelingen metlom staten og
kommunene på kirkens område bør føres videre eller om staten bør ta det fulle
finansieringsansvaret. Departementet leggcr spørsmålet fram i høringen som to alternativer.
Når det spesielt gjelder forvaltningen av gravplassene, som er en oppgave kirken utfører på
vegne av det norske samftinnet, foreslås det at dagens bestemmelser om kommunal
finansiering med kirken som lokal gravplassmyndighet, i hovedsak føres videre,
jf.
omtalen til
kapittel 22 nedenfor.
Departementet ser det ikke som aktuelt å pålegge Den norske kirke å innføre en pliktig
medtemskontingent, men mener det i lovgivningen bør gå klart frarn at Kirkernotet kan treffe
vedtak om dette. Sporsmålet er omtalt i kapittel 10.
Nær i 630 kirkebygg eies av Den norske kirke, hvorav nesten i 000 er fredet eller utpekt som
kulturhistorisk verdifulle. Etterslepet i vedlikeholdet er betydelig. Betydningen av
Side 13
 KIU, Alm.del - 2017-18 - Bilag 55: Meddelelse om baggrundsmateriale fra udvalgets studietur til Norge og Sverige den 29.-31. august 2018
1943397_0014.png
kirkehyggene som kulturminner, omfanget
av dem og de utfordringene som er knyttet til
forvaltningen av dem, er viktige perspektiver ved utformingen av lovgivning og
finansieringsordninger for Den norske kirke. De kulturhistorisk verdifulle kirkebyggene er
særskilt omtatt i
kctpitte/ 11.
Opplysningsvesencts fond omfatter ciendommer og kapital som har et særskilt vem i
Gninnioven
§
116. Fondet har sin opprinnelse i kirkelige eiendommer fra langt tilbake i tid.
Eierskapet til fondet har lenge vært omstridt. Lovavdelingen i ]tistis- og
beredskapsdeparternentet har i en nylig avgitl uttaletse konkludert med at staten har
ejendomsretten. i
kapittc’l
12 omtales fondet og ttttalelsen fra Lovavdelingen. Departementet
tar sikte på å utarbeide en stortingsmelding om Opplysningsvescnets fond. Sentraic spørsmål i
meldingen vil blant annet være om fondet i sin helhet bør overføres til Den norske kirke, om
fondets eiendommer bør fordeles på staten og Den norske kirke og om fondets tinanskapital
bør brukes for istandsetting av kirkebygg. Også spørsmålet om å oppheve eller endre
Grunnloven
§
116 vil bli drøftet i meldingen.
for tros— og
livssynssamfunn utenom Den norske kirke foreslår departementet at dagens
finansiering av samfunnene innordnes i én tilskuddsordning som i sin helhet finansieres over
statsbudsjettet. Det kommunale finansieringsansvaret på området vil da falic bort. forslaget
om statlig overtakelse av finansieringsansvaret er omtalt i kapittet 13.
Departementets forslag til innrctning av tilskuddsordningen for tros- og livssynssamfunn
utenom Den norske kirke er omtalt i kapittel /4. Utmålingen av tilskudd til det enkelte
samhinnet foreslås gitt etter en tilskuddssats per medlem av vedkommende samfunn, slik som
i dag, men samfunnet må som nevnt over ha minst 500 medlemmer over 15 år for å kunne
få støtte. Tilskuddssatscn foreslås i framtiden regutert i takt med statens bevilgninger til Den
norske kirke og tiavhcngig av medlemsutviklingen i Den norske kirke. Departementet tar ikke
opp forslag om vescntligc endringer med hensyn til hvilke tilskudd til Den norske kirke som
skal inngå i grunniaget for fastsettelsen av tilskuddssatsen, men mener at det bør gå klarere
fram i loven hvilke tilskudd som skal holdes utenom tilskuddsgrunnlaget. Dette vil gjelde
tilskudd til utgiftsformål som gjelder alle og som egentlig er offentlige formål, og tilskudd
som følger av kirkens særlige stilling. Blant annet av forenklingshensyn foreslås det at
tilskudd begrunnet i kulturminnevem og som derfor skal holdes utenorn tilskuddsgrunnlaget,
avgrenses til å omfatte investeringer i kirkebygg fra før år 1900.
—
—
I kapittet 15 tar departementet opp forslag om klarere og noe mer omfattende vilkår enn de
som gjelder og har vært praktisert i dag, for at et tros- eller tivssynssamfunn skal kunne motta
støtte. Vilkår for støtte vil etter forslaget også gjelde Den norske kirke. Kravet om at tros- og
livssynssamfunn skal følge alminnelig norsk lov, og mulige konsekvenser for tilskudd av
lovbrudd, er tydeliggjort. Også andre forhold, for eksempel oppfordring eller støtte til
handlinger som alvorlig krenker andres rettigheter og friheter, kan føre til tap av tilskudd.
Barns rettigheter er særlig løftet fram. Kapitlet inneholder også forslag om hvordan det kan
settes
som
vilkår for tilskudd at samfunnet ikke mottar støtte fra stater som ikke praktiserer
religionsfrihet. Det er ikke stilt særlige, rettslige vilkår som gjelder kjonnslikestilling i tros- og
livssynssamftinn, men departementet varsler at en vil vurdere andre virkemidler for å
stimulere til kjønnslikestilling i trossamfunn.
Med vilkårene for støtte som foreslås, kreves det en tettere oppfølging av hvert enkelt
samfunn. I dag er det rundt 785 sarnfunn som er tilskuddsberettiget. Ved kravet om at
samfunnet må ha minst 500 medlemmer over 15 år for å være tilskuddsberettiget, vil færre
Side 14
 KIU, Alm.del - 2017-18 - Bilag 55: Meddelelse om baggrundsmateriale fra udvalgets studietur til Norge og Sverige den 29.-31. august 2018
1943397_0015.png
samfunn
komme
mn
under tilskudclsordningcn, og det vil være mulig å ha en tettere
oppfolging av det enkelte
samfunnet.
Krav til samfunnene om innsending av årlige regnskaper og rapporter om sin virksomhet er
omtalt i kapittel 16.
I kapittel i 7 tar departementet opp forslag om at forvaltningen av titskuddsordningen for tros
og livssynssamfunn utenom Den norske kirke samles hos én statlig instans. De faglige og
utvidede opp folgingsoppgavene overfor sam funnene som departementets forslag innebærer,
tilsier dette. Dcpartementet mener dessuten at det i statsforvaltningen er behov for å bygge
opp en faginstans på tros- og livssyns feltet. Departementet foreslår at det etableres en egen
forvaitningsenhet ved ctt fylkesmannsembete, med et nasjonalt ansvar på feltet.
I dag innchotder lovgivningen tilike bestemmelser om mcdlcmskap og tilhørighet for
henholdsvis Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn. Departcmentet foreslår hk
regulering av området, i praksis ved at det ikke lenger gis bestemmelser i Lovgivningen om
barns tilhørighet til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamftinn. Medlemskap og
tithørighet er behandlet i kctpittel 18, der også alderskravet på 15 år er nærmere omtalt.
Nærmere bestemmelser om tros- og livssynssarnfunnenes vigselsmyndighet er drøftet i
kctpittel 19. Grunnvilkåret for at samftinnene (egentlig enkeltpersoner i samftinnene) kan få
vigselsrett, vil være registrering (krav
om
500 medLemmer over 15 år). Departementet foreslår
samordning og forenkling av regclvcrket for vigsel. Både vigseisritualet og konkrete vigstere
skal cttcr forslaget godkjennes av offentlig myndighet (BLD, Bufdir etter forslaget). Det
foreslås at også Den norske kirkes vigselsrituale skal godkjennes. Nærmere vilkår foreslås
regulert i ekteskapsloven.
Visse enkeltspørsrnål, blant annet om samfunnenes enerett til navn, krav til arkivering og
avlevering av arkivmateriale og permisjon fra undervisning under religiøse hoytidsdager, er
behandlet i kapittel 20.
Til erstatning for dagens offenttige tilskuddsordninger til Den norske kirke og andre tros- og
livssynssamfunn, har det i sarnfunnsdebatten og i enkelte kirkelige og offentlige utrcdninger
vært tatt til orde for en obligatorisk Livssynsavgift for alle skatteytcre. En slik
finansieringsløsning har ikke vært utredet tidligere. Departementet har funnet det
hensiktsmessig å få titredet løsningen nærmere, og konsulentfirmaet EY Norge har på oppdrag
fra departementet gjennomgått tekniske, økonomiske og administrative konsekvenser ved en
slik løsning. Blant annet med bakgrunn i utredningen fra EY mener departementet det ikke
er
aktuelt å ta opp forslag om omlegging til en slik finansieringsform. Livssynsavgift som
finansieringsmodell og rapporten fra EY er gjennorngått i kapittet 21.
I kapittet 22 drøftes spørsmålet om forvaltningsansvaret for de offentlige gravplassene bør
være en lovregulert oppgave for soknene i Den norske kirke, slik som i dag, eller om
oppgaven bør overføres til kommunene, som i alle tilfeller bør finansiere oppgaven.
Departementet er kommet til at hovedreglene i dagens lovgivning bør føres videre, men at
Fylkesmannen kan treffe vedtak om overføring av oppgaven til kommunen dersom
kommunen ønsker det. Fylkesmannen foreslås ellers tillagt de oppgaver på gravferdslovens
område som bispedømmerådene har i dag.
I kapittel 22 har departementet også særskilt vurdert spørsrnålet om å gjøre endringer i dagens
bestemmelser om kremasjonsavgift, om betaling for gravfeste når reservert grav tas i bmk og
Side 15
 KIU, Alm.del - 2017-18 - Bilag 55: Meddelelse om baggrundsmateriale fra udvalgets studietur til Norge og Sverige den 29.-31. august 2018
1943397_0016.png
om betaling for gravfeste i annen kommune enn der avdøde var bosatt. I NOU 2014: 2 Lik
og
likskcip
(Lac-tttvalget) ble det tatt opp forslag om forbud mot å kreve avgifter i disse titfeilene.
Bortfall av silke avgiftcr ville i tilfelle bcty en vesentlig reduksjon i inntcktsgti.tnnlaget for
gravplassforvaltningcn. Etter en samlet vurdering har departcmcntct ikke funnet grunn til å
følge opp Lae-utvalgets forslag om silke avgiftslettelser.
De økonomiske og administrative konsekvensene av forslagene i horingsnotatet er
sammentattet i kapittel 23. Begge de omtalte alternativene for den offèntlige finansieringen av
Den
norske kirke bygger på at de samlede offentlige overføringene til Den norske kirke føres
videre på dagens nivå. Ved eventueti stattig overtakelse av finansieringsansvaret for Den
norske kirke vil utgangspunktct være at statens økte rammeoverforing til Den norske kirke
skal dekkes gjennom tilsvarende uttrekk av statens rammetiiskudd til kommunene.
Forslaget om at staten tar over finansieringsansvaret for de offentlige tilskuddene til tros- og
livssynssamfunn utenom Den norske kirke, foreslås på samme måten tinansiert ved uttrekk av
statens rainmetilskudd til kommunene, slik at den samlede effekten for staten og
kommunesektoren av omleggingen er budsjettmessig nøytral.
Den budsjettmessige virkningen av forslaget om at tros— og livssynssamfunn må ba minst 500
medlemmer over 15 år for å ha krav på tilskudd, innebærer i utgangsptinktet en
bttdsjcttmcssig innsparing på 98 mill, kroner sammenliknet med dagens bcvilgningcr til
samfunnene. Som følge av den organisasjonsmessige tilpasningen
som
likeatiede samftinn
ventes å gjennomføre for å innfri antallskravet, vil innsparingen bli lavere. Etter
departementets syn kan det vurderes å disponere en det av den innsparingen som vil oppstå, til
særlige tiltak som kan komme tros- og livssynssamfunnene tit gode, for eksempel i form av
dialogtiltak og sciektiv, særskilt begrunnet tilteggsstotte. Forslaget om en atdersgrensc på 15
år foi tilskuddstellendc medlemskap vil innebære en viss omfordcling av støtten samfunncne
imellom, siden aldersfordelingen er noe ulik i de enkelte samfunnene.
Organiseringen av en egen forvaltningsenhet for tros- og livssynsområdct ved ett
fylkesmannsembete foreslås finansiert ved den innsparingen som følger av at de øvrige
fylkesmennenes oppgaver på området faller bort, og ellers ved den innsparingen som kommer
ved innføringen av et antaliskrav på 500 medlemmer over 15 år.
Ved en eventuell statlig overtakelse av finansieringsansvaret for Den norske kirke må det på
nasjonalt nivå i kirken bygges opp en støtTe administrasjon enn i dag. Det er særlig oppgavene
som knytter seg til fordelingen av de statlige overføringene til soknene og forvaltningsnivåene
i kirken som vil kreve økte administrative ressurser.
forslaget oii statlig overtakelse av finansieringsoppgaven overfor tros- og Iivssynssamftinn
utenom Den norske kirke, med en samling av de statlige fowaltningsoppgavene ved ett
fylkesrnannsembete, innebærer en betydelig administrativ forenkling, både for det offentlige
og for de enkelte samfunnene. De meroppgavene for staten og samfunnene som følger av at
det stilles noe mer omfattende vilkår til samfunnene for å motta støtte, vil ‘ære beskjedne
sammenliknet med de administrative lettelsene som oppnås i kommuncsektoren og i de
enkelte tros- og livssynssamfiinnene.
Side 16