SAU, Alm.del - 2016-17 - Bilag 115: Hermed følger præsentationer m.v. fra Skatteudvalgets møder med Norges Finansdepartement og Kulturdepartement under udvalgsrejsen til Oslo den 29.-30. januar 2017.

Skatteudvalget 2016-17
SAU Alm.del Bilag 115
Offentligt

Digitalisering av Skatteadministrasjonen

Erfaringer mm

IT-direktør Karl Olav Wroldsen, Skattedirektoratet

SAU, Alm.del - 2016-17 - Bilag 115: Hermed følger præsentationer m.v. fra Skatteudvalgets møder med Norges Finansdepartement og Kulturdepartement under udvalgsrejsen til Oslo den 29.-30. januar 2017.

IT i Skatteetaten

Finansdepartementet

Skattedirektoratet

Skattedirektørens

Staber

Skattedirektør

SITS

Avdeling

Innovasjon

Tverrsektoriell i en informasjonsbehandlende

for

organisasjon

Rettsavdelingen

Regionsavdelingen

Utvikling

Skatte-

Skatt

- Lagre - Kontroller -

Skatt Øst

Samle inn - Behandle

Vest

Formidle informasjon

Skatt Nord

opplysningen

Skatt Midt

Skatt Sør

SFU

SFS

Oljeskatte-

kontoret

15 – 20 % av budsjett

IT-historien

2003

1997

1990

1980

1969

Regional MVA

LSP-prosess

Lokal/region

digitalisert.

Landsdekkende

systemløsninger

Felles infrastruktur for

innrapporterting

Skatteetaten.no

2003 ->

Konsolidering.

Nye IT-system for:

Merverdiavgift

Ligning av næringsdrivende

Utvidet til person

Skatteinnkreving

Selvangivelse på nett

Grunnlagsdata

A-ordningen

Sentral merverdiavgift

Folkeregistrering

1955

Skatteberegning

Erfaringer - på godt og vondt - 1

• Skatteetaten har ikke hatt IT-skandaler

• Planmessig utvikling – steg for steg.

• I takt med teknologiutvikling og –utbredelse.

• I trygg forkant.

• IT-innføring som del av organisasjonsomstilling

• Forretningsutvikling – prosessomlegging - kompetanseendring

• Involverte medarbeidere

• Sentral styring av IT-utvikling og forvaltning

• Strategisk og operativ IT-ledelse i skattedirektoratet

•

Ingen regional/lokal IT-utvikling/anskaffelse osv.

Kontroll og styring med forretningslogikken (applikasjon og skatt/avgift)

Kontroll over IT-strategi/-prinsipper og -arkitektur

• Internt IT-miljø med tilstrekkelig «cross-over»-kompetanse (ca. 500)

• Godt samarbeid med IT-bransjen

• Toppledelse

• Skattedirektører med utviklingsambisjoner og – evner

• Godt samarbeid og god støtte fra Finansdepartementet.

• Skatteetaten – fremstår som IT-lokomotivet i norsk offentlig forvaltning

• Attraktiv for IT-personell.

Erfaringer - på godt og vondt - 2

• Undersøkelser blant toppledere:

• Informasjonsteknologi vurderes som en sentral forutsetning for

virksomhetens suksess, men også det største hinderet for det samme

• Mange år med taktisk drevet IT-utvikling har resultert i store,

omfattende og komplekse IT-løsninger som er kostbare å

vedlikeholde og krevende å endre.

• Skatteetaten har slike utfordringer.

• IT-systemenes alder:

• MVA-løsningen:

•

Kravspesifisert første halvdel av 1990-tallet

Produksjonssatt første gang 2001

Kravspesifisert første halvdel av 1990-tallet

Produksjonssatt første gang i 2006

Kravspesifisert på midten av 1990-tallet

Produksjonssatt 2003 (for personbeskatning i 2008)

Cobol-system med røtter helt tilbake til 1970-tallet.

• System for skatteinnkreving:

• System for ligning (personer og næring)

• Folkeregisterløsningen

Erfaringer - på godt og vondt - Teknologi

Erfaringer på godt og vondt - kostnader

Erfaringer - på godt og vondt - 3

• Undersøkelser blant toppledere:

• Informasjonsteknologi vurderes som en sentral forutsetning for virksomhetens suksess,

men også det største hinderet for det samme

• Mange år med taktisk drevet IT-utvikling har resultert i store, omfattende og

komplekse IT-løsninger som er kostbare å vedlikeholde og krevende å endre.

• Skatteetaten har slike utfordringer.

• IT-systemenes alder:

• MVA-løsningen:

•

Kravspesifisert første halvdel av 1990-tallet

Produksjonssatt første gang 2001

Kravspesifisert første halvdel av 1990-tallet

Produksjonssatt første gang i 2006

Kravspesifisert på midten av 1990-tallet

Produksjonssatt 2003 (for personbeskatning i 2008)

Cobol-system med røtter tilbake til 1970-tallet.

• System for skatteinnkreving:

• System for ligning (personer og næring)

• Folkeregisterløsningen

• Forankret i regelverk og manuelle arbeidsprosesser der papiret var

informasjonsbærer.

Erfaringer - på godt og vondt - vedlikehold

• Alle systemene gjennomgår årlige vedlikeholdsprogram:

• Tilpasning til endret regelverk

• Lovendringer, satser etc.

• Funksjonelle endringer

• Regelverksendring - prosessendringer

• Feilretting

• Konkrete feil i kode.

• Innfrielse av «teknisk gjeld»

• Oppgradering av basissystemer

• Databaser, operativsystem, andre leverandørløsninger.

• Generell tilpasning til endrede forutsetninger og muligheter

• F eks teknologiske

• Utføres av etatens egne IT-ansatte.

• Kombinasjon av IT- og fagkunnskap

• Men – dette er ikke nok..

Fremtidssikring av systemene

• Fra Skatteetatens IT-strategi (2016-2025):

• Å oppfylle etatens målbilde 2025 vil innebære organisatoriske og

forretningsmessige endringer som etatens etablerte IT-systemer er ikke

konstruert og bygget for å støtte.

• Skatteetaten skal være i stand til raskere å tilpasse seg nye/endrede behov

og muligheter som følger av økt digitalisering, og være i takt med tiden og

tilpasset samfunnsoppdraget. Dagens IT-systemer er bygget for gårsdagens

utfordringer.

• Kontinuerlig utvikling og forvaltning gjennom mange år har resultert i IT-

løsninger som er teknisk kompliserte, krevende å vedlikeholde, utfordrende å

endre, med aldrende teknologi og økende kostnader som konsekvens.

• Nødvendige teknologiendringer skal gjennomføres samtidig som stabil og

sikker IT-basert forvaltning, drift og produksjon opprettholdes med god

kvalitet.

Konklusjon

Aldrende systemportefølje med duplisert funksjonalitet og

data

Monolittiske systemer – uhensiktsmessig

systemoppdeling

Internetteknologi og tjenesteorientert arkitektur på toppen

av gamle systemer øker kompleksitet og risiko

Drift- og vedlikeholdskostnadene er høye og økende.

Mange gamle system fremstår som hinder for nye

muligheter – noe må gjøres!

Vesentlige forbedringer krever radikale og

gjennomgripende arkitekturendringer

Beslutning

Utvikle et nytt fundament for bygging av

fremtidsrettede IT-løsninger

Se IT og virksomhet sammen

Starte et VA-prosjekt

Målsetting

Å standardisere IT-landskapet mest mulig.

Bygge gjenbrukbare komponenter

Øke utviklingshastigheten og kvaliteten på

systemene

Endringsevne; forståelige, skalerbare og testbare

systemer

Standardisert; implementere og bruke slik «alle» er

vant til

Vi vil møte nye krav fra brukere (hvor enn de er)

Nytt arkitekturmålbilde - prosess

Virksomhetsarkitekturens domener

redradnatts ,,re n sgn ntter

redradna s re n sgn n er

redradnatts ,,rejjjjniiiillllsgniiiintter

redradna s re n sgn n er

,,re edom ,,repp sn rP

re edom repp sn rP

,,relllllllledom ,,reppiiiisniiiirP

re edom repp sn rP

ttennA

ennA

ttennA

ennA

no sautt s

no sau s

nojjjjsauttiiiis

no sau s

tteksn g d ttmerF

eksn g d merF

tteksn giiiidiiiittmerF

eksn g d merF

res ev rksebmettsyS

res ev rksebme syS

reslllleviiiirksebmettsyS

res ev rksebme syS

no sautt s

no sau s

nojjjjsauttiiiis

no sau s

snegaD

•

s ett y n e b

r e d r a d n at s g o r et k u d o r p , r e g ni n s l e kli v H

laks iv rov H

rah iv av H

nojsakinummok go retsenejT

,ressesorp go nojsasinagrO

reigetarts go l M

krevleger go gardpposnnufmaS

Forretningsarkitektur

•

renojsargetnI

renojsakilppA

ataD

•

Teknisk arkitektur

Systemarkitektur

Skatteetatens virksomhetsarkitekturmodell

Eksisterende miljø

tfirD

rutkurtsarfnI

VA leveranser dekker områdene:

Forretnings-, system- og teknisk arkitektur

Veikart

Leveranser fra Virksomhetsarkitektur

Målbildet

Arkitekturens styringssfære

Moderniseringsscenario

21. mars 2017

Fire VA prinsipper

Skatteetatens arkitekturprinsipper

1. Skatteetatens fremtidige systemportefølje,IT-

reguleringsplan og arkitekturmålbilder må følges av alle.

2. Beslutninger om IT-investeringer skal være basert på

kost/nytte-analyser som omfatter hele systemets

livssyklus

3. Alle nye utviklings- og videreutviklingsprosjekt skal

være underlagt styringsprosessen for VA.

4. All utvikling skal fokusere på gjenbruk, samvirke og

integrasjon – deling av informasjon.

Hver prinsipp er beskrevet i mer detalj som forklarer bakgrunn og praktiske konsekvenser.

Status og veien videre

• Utviklet og produksjonssatt nye system for:

•

Grunnlagsdata

A-ordningen

Enkel (elektronisk) selvangivelse for små næringsdrivende

Teknisk infrastruktur

• Under utvikling – nytt system for:

• Forskuddsutskriving – endring av forskuddsutskrivningen

•

Deler er allerede produksjonssatt

• Særavgifter

• Folkeregistrering

• Satsningsforslag:

• Nytt system for fastsetting – skattemelding

• På plan

• Nytt system for merverdiavgiften

• Nytt system for innkreving

• Mål:

• En helhetlig IT-arkitektur som gir etaten forbedret endringsevne

og mer forutsigbare kostnadsutvikling

• Kunne benytte markedet der det finnes (skytjenester).

• Fremtidssikre etatens IT-systemer

Noen resultater –elektronisk rapportering

Statistikk

Status 2015-2017 – A-ordningen

•

4,5

millioner inntektsmottakere

•

245 000

opplysningspliktige

•

88%

rapporterer fra lønnssystem

•

99%

av opplysningene fra

lønnssystem

• Mer enn

1 720 302 197 321

kontantlønn rapportert

• Iverksatt bruk av tvangsmulkt og

stadig bedre rettidighet (85-90% før

frist)

Kontroll av elektroniske spor

Kontrollmuligheter - elektroniske spor

e-revisjon

• Undersøkelse av regnskapstransaksjoner

og deres kilder/opphav, prosessert i et

elektronisk miljø.

Sikring og analyse av

elektroniske spor (SAES)

• Utfører kopiering og gjennomgang av elektronisk informasjon.

Formålet er å sikre etterlevelse av gjeldende lover og regler og

bekjempe skattekriminalite.

• Skal på oppdrag fra og i samarbeid med kontrollmiljøene bidra

til effektivt kontrollarbeid i etaten.

• Baserer seg på til en hver tid gjeldende lovverk, internasjonale

standarder og beste praksis innenfor fagområdet Digital

Forensics

• Forskrift til Skatteforvaltningsloven kap 10 gir utfyllende

bestemmelser for arbeidsprosess

Organisering av kontroll av

elektroniske spor

• Skattedirektoratet overordnet strategisk ansvar for begge fagområdene

• Nasjonalt teknisk senter for SAES og e-revisjon – delegert fagansvar for begge

fagområdene er lagt til en driftsenhet

• 5 Regionale tekniske sentre for SAES og e-revisjon