FOU, Alm.del - 2015-16 - Endeligt svar på spørgsmål 321: Spm. om en redegørelse for de internationale erfaringer med anvendelse af enheder bemandet fortrinsvist og for nogles vedkommende udelukkende med reservepersonel/deltidssoldater i form af tidligere tjenstgørende personel, til forsvarsministeren

Forsvarsudvalget 2015-16
FOU Alm.del
Offentligt

Prop. 151 S

(2015–2016)

Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Kampkraft og bærekraft

Langtidsplan for forsvarssektoren

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

2015–2016

Innledning og sammendrag – Kampkraft og bærekraft

Et styrket og fornyet forsvar

Forsvaret av landet er en av statens viktigste opp-

gaver, og evnen til å håndtere krise og væpnet

konflikt i egne og alliertes nærområder må gis

høyere prioritet. Disse oppgavene er det bare For-

svaret som kan løse. Det finnes ikke raske løsnin-

ger for å bygge opp forsvarsevnen, men regjerin-

gens anbefaling i denne langtidsplanen sikrer

Norge et forsvar med robuste og fleksible opera-

tive avdelinger som kan håndtere skiftende utfor-

dringer hjemme og ute i lys av det til enhver tid

gjeldende trusselbildet.

Norge har et forsvar som leverer høy kvalitet

hjemme og ute. Norges sikkerhet bygges

sammen med andre. Atlanterhavstraktatens artik-

kel 5, om at et væpnet angrep mot én eller flere

allierte skal betraktes som et angrep på alle, har

vært en bærebjelke i norsk sikkerhetspolitikk i

snart 70 år. Samtidig inneholder den samme trak-

taten et viktig og betydelig ansvar i artikkel 3, som

forplikter NATOs medlemsland til å opprettholde

og utvikle sin individuelle og felles evne til å mot-

stå væpnet angrep. NATO-samarbeidet forutsetter

et troverdig nasjonalt forsvar som kan reagere

hurtig og gjennomføre koordinerte operasjoner,

samtidig med mottak av alliert støtte, egen styrke-

oppbygging og beskyttelse av befolkningen og

infrastrukturen.

Forsvarets ambisjonsnivå og krav til bered-

skap må endres i lys av en ny sikkerhetspolitisk

situasjon, fremtidens internasjonale operasjoner

og Forsvarets vesentlige bidrag til samfunnets

samlede beredskap. Det er særlig viktig å styrke

beredskapen og evnen til å håndtere de mest

omfattende oppgavene: forsvar mot trusler, anslag

og angrep.

For at forsvarsevnen skal kunne opprettholdes

over tid, og som grunnlag for økonomisk bære-

kraft, er det avgjørende med realistisk planleg-

ging som tar høyde for faktiske driftsutgifter og

reell kostnadsutvikling. Kostnadene ved å drifte

og videreutvikle et moderne og relevant forsvar

har over tid vært økende. I denne langtidsplanen

er det for første gang tatt høyde for en slik utvik-

ling i kostnadsberegningene. Forsvarets struktur

og kapasiteter må stadig moderniseres for å være

relevante sammenholdt med potensielle motstan-

dere, og for å kunne operere sammen med alli-

erte.

Dagens forsvarsstruktur lar seg ikke videre-

føre med dagens budsjettnivå. Tidligere har utgif-

ter til modernisering blitt dekket inn gjennom

effektivisering av virksomheten. Det har også blitt

kuttet i antall enheter innenfor flere kapasiteter i

så stor grad at en rekke kapasiteter i dag er på det

som må anses som kritisk minimum for å kunne

levere operativ verdi og slagkraft. Et annet virke-

middel som har vært brukt for å finansiere tidli-

gere omstillinger er å akseptere et redusert opera-

tivt aktivitetsnivå i en periode. Dagens sikkerhets-

politiske utvikling stiller økte krav til Forsvarets

operative aktivitet, og gjør slike prioriteringer uak-

septable.

For å videreutvikle Forsvaret og styrke den

reelle operative evnen foreslår regjeringen et

dob-

belt løft for bærekraft,

med en kombinasjon av en

historisk styrking av forsvarsbudsjettet og en

rekke strukturelle tiltak. Det vil legge grunnlaget

for en langsiktig og bærekraftig utvikling av for-

svarsstrukturen med reell balanse mellom opp-

gaver, struktur og økonomi.

Kontinuerlig modernisering og reform er et

krav i alle deler av offentlig sektor. Dette gjelder

også for forsvarssektoren. Det er behov for

modernisering og effektivisering for å sikre at

Forsvarets kapasiteter er relevante og gir mest

mulig effekt. Omfattende struktur- og basetiltak

og fortsatt effektivisering skal sikre tilpasning til

endringer i operative krav, men også at ressur-

sene prioriteres mot de viktigste områdene.

Regjeringens langtidsplan forutsetter betydelig

omdisponering av ressurser innenfor forsvarssek-

toren til prioritert aktivitet.

Økte bevilgninger og frigjøring av ressurser

internt skal for det første sikre at det identifiserte

etterslepet som har bygget seg opp over tid hen-

tes inn, slik at tilgjengelighet og utholdenhet

økes. Videre skal økte ressurser sikre at Forsva-

rets kapasiteter er øvet, trenet og bemannet slik at

de kan benyttes til oppgavene de er tiltenkt når

det er behov for dem. For det tredje foreslår regje-

ringen å investere i fremtidsrettede, strategiske

kapasiteter, for blant annet å opprettholde situa-

sjonsforståelsen og kontrollen i nordområdene.

Å løse problemene som har bygget seg opp

over tid og legge grunnlaget for at sektoren kan

opprettholde bærekraften fremover vil ta tid og

fordrer vilje til klare prioriteringer, tøffe tiltak og

gjennomføringskraft. De to kommende fireårspe-

riodene vil være utfordrende for forsvarssektoren,

selv med den økonomiske planrammen regjerin-

gen foreslår. Det kan ikke tidlig i perioden plan-

legges med vesentlige besparelser knyttet til de

rasjonaliseringstiltakene regjeringen anbefaler,

siden det for mange av tiltakene først vil påløpe

omstillingskostnader eller vil være nødvendig å

gjennomføre investeringer før tiltakene får effekt.

Samtidig påløper kostnadene forbundet med flere

store investeringer i avgjørende kapasiteter i det

samme tidsrommet. Et viktig unntak er utdan-

ningsområdet, der de økonomiske gevinstene av

endringene kommer tidlig og sammen med

bevilgningsøkningen er en av forutsetningene for

den økonomiske bærekraften tidlig i fireårsperio-

den.

En bærekraftig og balansert struktur krever

betydelige og forutsigbare bevilgningsøkninger til

forsvarssektoren. I de to kommende fireårsperio-

dene vektlegger regjeringen en økonomisk plan-

ramme som legger til rette for en gradvis økning

av ambisjonsnivået for forsvarssektoren. I videre-

utviklingen av Forsvarets operative struktur for

perioden 2017–2020 skal tilgjengelighet, uthol-

denhet og bedre ivaretakelse av gjeldende klar-

tider prioriteres fra 2017. Fra 2018 ønsker regje-

ringen å øke gjeldende ambisjonsnivå til å omfatte

kortere klartider, økt aktivitet og økt bemanning

av utvalgte kapasiteter. Samtidig vil en omfattende

modernisering bli videreført og ytterligere styrket

fra 2019 med anskaffelse av materiellsystemer i

perioden 2021–2024, som ytterligere vil styrke

den operative evnen, slik at Forsvaret forblir et

relevant sikkerhetspolitisk virkemiddel for Norge.

Grunnlaget for langtidsplanen

I arbeidet med ny langtidsplan har regjeringen

vektlagt åpenhet, realisme og bærekraftige løsnin-

ger: Åpenhet om utfordringene Forsvaret står

overfor, realisme rundt kapasiteter og deres fak-

tiske operative status, og prioritering av bærekraf-

tige løsninger som står seg og kan driftes over tid.

Forsvarssektorens langtidsplaner skal sikre en

langsiktig og bærekraftig utvikling av sektoren

basert på oppdaterte vurderinger av relevante for-

hold. For å sikre et godt grunnlag for regjeringens

valg og prioriteringer, har regjeringen innhentet

flere viktige innspill til arbeidet. Det mest sentrale

av disse er forsvarssjefens fagmilitære råd. For-

svarssjefen ble bedt av regjeringen om å prioritere

evnen til å løse de viktigste og mest krevende opp-

gavene, herunder styrke beredskapen og evnen til

styrkeoppbygging. Videre har Ekspertgruppen

for forsvaret av Norge levert rapporten «Et felles

løft», med en rekke anbefalinger for å styrke for-

svarsevnen. Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM)

la frem sitt sikkerhetsfaglige råd med oversikt

over utfordringsbildet og mulige risikoreduse-

rende tiltak innenfor forebyggende sikkerhet. Det

regjeringsoppnevnte Vernepliktutvalget presen-

terte sin rapport «En fremtidig vernepliktsord-

ning» om den videre utviklingen av verneplikten

og førstegangstjenesten.

Forsvarsdepartementet har også innhentet en

ekstern konsulentrapport om effektivisering med

vurdering av gevinstpotensialet knyttet til stab-,

støtte- og forvaltningsfunksjoner i sektoren. For å

kunne ta stilling til konsekvenser for samfunnet

har det blitt gjennomført en distriktsmessig kon-

sekvensutredning i dialog med Kommunal- og

moderniseringsdepartementet. For lokalisering

av fremskutt base for kampfly og base for mari-

time overvåkningsressurser i Nord-Norge har det

også blitt gjennomført en samfunnsøkonomisk

analyse.

I tillegg til Forsvarsdepartementets egne

grunnlagsanalyser, har Forsvarets forsknings-

institutt levert sentrale innspill. Langtidsplanarbei-

det har også trukket på eksterne utredninger, slik

som NOU 2015: 13

Digital sårbarhet – sikkert sam-

funn

(Lysneutvalget).

Regjeringen har ønsket å legge til rette for en

åpen og bred debatt om den videre utviklingen av

forsvarssektoren. I den forbindelse ble det blant

annet opprettet en egen portal, hvor privatperso-

ner, foreninger, kommuner, fylkeskommuner og

andre interessenter ble gitt muligheten til å gi sine

innspill til langtidsplanarbeidet. Videre inviterte

forsvarsministeren til dialogmøter med berørte

kommuner og fylkeskommuner. Personellorgani-

sasjonene har også blitt gitt anledning til å gi sine

innspill til grunnlaget.

Kontinuerlig langtidsplanlegging

Stortinget sluttet seg i Innst. S. nr. 318, jf. St.prp.

nr. 48 (2007–2008) –

Et forsvar til vern om Norges

sikkerhet, interesser og verdier,

til en mer kontinu-

erlig planmodell for forsvarssektoren. Stortinget

vil fremdeles få seg forelagt og behandle et over-

ordnet, helhetlig perspektiv på utviklingen av for-

svarssektoren i hver stortingsperiode. Samtidig

vil ikke langtidsplanleggingen i like stor grad som

tidligere være sentrert omkring faste, fireårige

planperioder.

Utfordringen med å utvikle og fornye forsvars-

sektoren har implikasjoner som strekker seg over

flere stortingsperioder. Denne langtidsplanen

beskriver og er styrende for utviklingen i den

neste fireårsperioden (2017–2020). Men planen

inneholder i tillegg føringer for utviklingen og

operative og økonomiske konsekvenser i et len-

gre perspektiv.

I den kontinuerlige planmodellen legges det

også større vekt på en løpende utvikling av sekto-

ren og på at saker skal legges frem for Stortinget

når det er behov for å orientere eller invitere Stor-

tinget til beslutninger i en sak. Derfor trekker

denne langtidsplanen også opp temaer som regje-

ringen vil arbeide videre med, og legge frem for

Stortinget i fireårsperioden 2017–2020.

Den kontinuerlige planleggingsmodellen leg-

ger opp til at utviklingen av forsvarssektoren skal

være et mer kontinuerlig arbeid og at langtidspla-

nene ikke i samme grad som før vil være altomfat-

tende revurderinger av Forsvarets struktur. Like-

vel har utfordringene og utviklingen forsvarssek-

toren står overfor denne gangen betinget en mer

omfattende prosess og grundige og helhetlige pri-

oriteringer knyttet til sektorens fremtidige utvik-

ling.

Sammendrag

Omstillingen av Forsvaret til et innsatsforsvar i tiå-

rene etter den kalde krigen var nødvendig og rik-

tig gitt utfordringene Norge sto overfor. Forutset-

ninger som har ligget til grunn for norsk for-

svarsplanlegging siden den kalde krigens slutt er i

endring. Forrige langtidsplan (Prop. 73 S (2011–

2012))

Et forsvar for vår tid

ble skrevet i en annen

tid. Siden inneværende langtidsplan ble lagt frem i

2012, har Norge vært vitne til større sikkerhets-

politiske endringer enn på mange år.

Den sikkerhetspolitiske utviklingen aktualise-

rer allerede eksisterende utfordringer knyttet til

Forsvarets reaksjonsevne, tilgjengelighet og

utholdenhet. Tiår med lavspenning hjemme, sam-

tidig som Forsvaret har hatt store og krevende

oppgaver ute, har medført at det ikke har blitt pri-

oritert tilstrekkelige ressurser til beredskap, ved-

likehold og logistikk for operasjoner i det øvre

konfliktspekteret. Forsvaret har ikke den nødven-

dige evnen til å løse de viktigste oppgavene eller

en reaksjonsevne og utholdenhet som svarer til

det trusselbildet krever.

Alvoret i Forsvarets reduserte operative evne

forsterkes av en anstrengt økonomisk situasjon og

en sikkerhetspolitisk og teknologisk utvikling

som medfører økte krav til Forsvaret. Dette utgjør

et krevende utgangspunkt for den nye langtidspla-

nen. De sikkerhetspolitiske, økonomiske og tek-

nologiske endringene er så omfattende at det etter

regjeringens syn er behov for en langt større sat-

sing på Forsvaret i kombinasjon med en tyde-

ligere prioritering av Forsvarets sammensetning

og innretning.

Regjeringen vil med denne langtidsplanen

styrke Forsvarets operative evne. Forsvaret skal

kunne utføre daglige nasjonale oppgaver, bidra til

troverdig avskrekking og til å opprettholde Nor-

ges rolle og kompetanse på strategiske forhold i

nordområdene. Ved å øke beredskapsbeholdnin-

ger og gjennomføre nødvendig vedlikehold, vil

regjeringen øke reaksjonsevnen og utholdenhe-

ten til våre militære styrker. Etterretningstje-

nesten styrkes ytterligere, og aktiviteten i for-

svarsgrenene økes. Videre prioriterer regjeringen

å investere i sentrale, fremtidsrettede kapasiteter.

For å få til dette er det behov for en kombinasjon

av et betydelig økonomisk løft, fortsatt effektivise-

ring, omprioritering av ressurser og strukturend-

ringer.

Utviklingstrekk, rammer og føringer

Norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk har som mål

å sikre Norges suverenitet, territorielle integritet

og politiske handlefrihet. Forsvarets grunnleg-

gende rasjonale er å ha en avskrekkende effekt på

mulige angripere, og forsvare Norge og allierte

mot eksterne trusler, anslag og angrep. Sikker-

hets- og forsvarspolitikken må sette Norge i stand

til å svare på utfordringer i hele krisespekteret fra

episodehåndtering i fredstid, til en sikkerhetspoli-

tisk krise og væpnet konflikt. Forsvaret er i denne

sammenhengen et grunnleggende og avgjørende

sikkerhetspolitisk virkemiddel. Norsk sikkerhets-

og forsvarspolitikk bygger på et solid internasjo-

nalt rammeverk, et sterkt transatlantisk sikker-

hetsfellesskap gjennom NATO, og samfunnets

samlede bidrag til forsvarsevnen.

Fundamentet for Norges sikkerhet er NATO.

Et moderne forsvar som inngår i en sterk og tro-

verdig allianse har en avskrekkende effekt og

reduserer sannsynligheten for at vi kommer i en

situasjon hvor Norges eller alliertes sikkerhet

utfordres og må forsvares med militærmakt. For-

svaret skal sammen med allierte kunne hindre

fiendtlige aktører i å oppnå en strategisk fordel

ved å ta seg til rette på norsk eller alliert territo-

rium eller utfordre vår suverenitet.

Forsvaret skal ha evne til å løse et bredt spek-

ter av nasjonale oppgaver og kunne bidra effektivt

i alliert og annet internasjonalt samarbeid for fred

og sikkerhet. Forsvaret skal også kunne bidra

substansielt og effektivt til styrket sikkerhet i

samarbeid med andre sentrale aktører som FN,

EU, de nordiske landene og Den afrikanske union.

Forsvaret spiller en viktig rolle i samfunnets

samlede beredskap. Forsvaret skal bidra til sam-

funnssikkerhet og nasjonal krisehåndtering innen-

for rammen av totalforsvaret. Forsvaret skal sam-

arbeide med og støtte politiet og sivile bered-

skapsmyndigheter i forbindelse med terrorangrep

og andre alvorlige hendelser, ulykker og naturka-

tastrofer.

Videre skal Forsvaret utvikles innenfor en hel-

hetlig ramme som sikrer at de ulike elementene

utfyller og forsterker hverandre, og gir et balansert

forsvar. Den operative evnen, tilgjengeligheten og

beredskapen skal styrkes. Forsvarets samlede ope-

rative kapasiteter skal være øvet, bemannet og

utrustet til fellesoperativ innsats innenfor hele opp-

gaveporteføljen. Strukturen skal være bærekraftig

både i det korte og i det lange perspektivet.

Norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk

Den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen stil-

ler større krav til at Norge må være i stand til å ta

ansvar for egen sikkerhet. Regjeringens sikker-

hetspolitiske prioriteringer i denne langtidsplanen

er derfor å styrke forsvaret av Norge, styrke

NATOs kollektive forsvar og å bidra til internasjo-

nal innsats. I tillegg vil regjeringen videreutvikle

totalforsvaret. Dette inkluderer både Forsvarets

støtte til samfunnssikkerheten og sivilsamfunnets

støtte til Forsvaret i krise og væpnet konflikt.

Styrking av forsvaret av Norge krever at situa-

sjonsforståelsen i egne nærområder oppretthol-

des og at Forsvarets operative evne styrkes gjen-

nom forbedret reaksjonsevne, kampkraft og uthol-

denhet. Det er også viktig å øke militær tilstede-

værelse, øving og trening, og legge til rette for alli-

erte forsterkninger. Regjeringen vil knytte

alliansen og nære allierte tettere til Norge og nor-

ske interesser i det daglige og gjennom hele kri-

sespekteret, og søke et tettere samarbeid med

utvalgte allierte. Dette har en sikkerhetspolitisk

dimensjon, men Norge skal også søke flernasjo-

nale samarbeidsløsninger som et kostnadseffek-

tivt tiltak for å kunne opprettholde militære kapa-

siteter. Norsk engasjement i og bidrag til NATO

skal styrkes ytterligere, og det må tilrettelegges

for NATO-aktivitet og -nærvær i Norge. Norge

skal bidra til internasjonal innsats, og være pådri-

ver for at NATO prioriterer kollektivt forsvar.

Forsvarets oppgaver

Forsvarets oppgaver sammenfattes som følger:

1. Sikre troverdig avskrekking med basis i

NATOs kollektive forsvar

2. Forsvare Norge og allierte mot alvorlige trus-

ler, anslag og angrep, innenfor rammen av

NATOs kollektive forsvar

3. Avverge og håndtere episoder og sikkerhets-

politiske kriser med nasjonale ressurser, her-

under legge til rette for alliert engasjement

4. Sikre et nasjonalt beslutningsgrunnlag gjen-

nom overvåking og etterretning

5. Hevde norsk suverenitet og suverene rettighe-

ter

6. Ivareta myndighetsutøvelse på avgrensede

områder

7. Delta i flernasjonal krisehåndtering, herunder

fredsoperasjoner

8. Bidra til internasjonalt samarbeid på det sik-

kerhets- og forsvarspolitiske området

9. Bidra til ivaretakelse av samfunnssikkerhet og

andre sentrale samfunnsoppgaver

Rammebetingelser og utvikling siden forrige

langtidsplan

Den sikkerhetspolitiske situasjonen i vår del av

verden er i sum mer krevende og kompleks enn på

lenge. Store utfordringer tett på NATOs ansvars-

område kan få direkte konsekvenser for norsk og

alliert sikkerhet. Russlands økte militære evne og

maktbruk utgjør den mest sentrale endringen.

NATOs sørlige nærområde preges av konflikt,

store områder med svak myndighetskontroll, mili-

tant ekstremisme og flyktningstrømmer. Disse

utfordringene kommer i tillegg til utfordringer i

europeiske land og allerede eksisterende sikker-

hetsutfordringer knyttet til globale utviklingstrekk.

Reduserte forsvarsbudsjetter i flere NATO-land og

press på den kollektive forsvarsevnen forsterker

utfordringene for Norge. Norge har et medansvar

for internasjonal fred og stabilitet og må fortsatt

være forberedt på å bidra i internasjonal militær

innsats på relativt kort varsel.

Den teknologiske utviklingen som preger hele

samfunnet, påvirker Forsvaret i særlig stor grad.

Dette gir nye muligheter til å løse oppgaver mer

effektivt og med lavere risiko for personellet. Sam-

tidig utgjør kostnadsutviklingen for ny teknologi

en spesiell utfordring for Forsvaret. Forsvarets

struktur, kompetanseprofil og konseptuelle tilnær-

ming må tilpasses den teknologiske utviklingen

for å få fullt utbytte av og kampkraft fra investerin-

gene som er gjort og gjøres i høyteknologisk

utstyr.

Økonomiske rammebetingelser

Behovet for kontinuerlige ytelsesforbedringer

gjør at Forsvaret erfarer en høy kostnadsvekst.

Det har over lang tid bygget seg opp et etterslep

innenfor beredskapslogistikk og vedlikehold, som

må håndteres før satsing på økt aktivitet og nye

investeringer får effekt. Regjeringen legger opp til

en historisk økning av forsvarsbudsjettet i kombi-

nasjon med videre effektiviseringstiltak internt for

å frigjøre ressurser til bruk for Forsvaret. Det blir

lagt opp til forbedringer og effektivisering innen-

for basestrukturen, anskaffelser og drift av bygg

og anlegg. Innsparingene skal i størst mulig grad

hentes innenfor stab, støtte og administrasjon og

omprioriteres til operativ virksomhet.

Det initieres omfattende endringer innenfor

Forsvarets utdanningssystem. Alle besparelsene

skal brukes på å styrke Forsvarets evne til å løse

sine oppgaver.

Forsvaret og samfunnet

Forsvaret av landet er forsvarssektorens hoved-

oppdrag. Men forsvarssektoren er også en betyde-

lig samfunnsaktør på andre områder. Den direkte

økonomiske effekten av Forsvarets tilstedevær-

else og aktivitet i landet ligger på om lag 30 mrd.

kroner. Forsvaret står i et gjensidig avhengighets-

forhold til andre beredskapsmyndigheter. Total-

forsvarskonseptet innebærer gjensidig støtte og

samarbeid mellom Forsvaret og det sivile sam-

funn i forbindelse med forebygging, beredskaps-

planlegging, krise og konsekvenshåndtering i

hele krisespekteret, fra fred via sikkerhetspolitisk

krise til væpnet konflikt.

Regjeringen videreutvikler forsvarssektorens

evne til å bistå sivile myndigheter i samfunnssik-

kerheten. Forsvarets egne behov vil fremdeles

være viktigst for å utvikle Forsvarets struktur og

kapasiteter. Forsvarets støtte til det sivile samfun-

net skal likevel i større grad være styrende for

innretning og dimensjonering av Forsvarets kapa-

siteter. Dette gjelder særlig innenfor områdene

maritim kontraterror og smitteverntransport.

Ved større investeringer i Forsvaret som kan

ha nytteverdi for sivile myndigheter, skal det

avklares om det finnes bistands- og støttebehov

og muligheter for flerbruk. Slike eventuelle behov

og muligheter skal tas med i vurderingen.

Videreutvikling av Forsvarets struktur

Regjeringen vil sikre at Forsvaret er robust og

fleksibelt, slik at det kan håndtere skiftende utfor-

dringer. Forsvarspolitikken gir grunnlaget for til-

pasningen av Forsvarets struktur og binder

sammen de overordnede politiske ambisjonene og

prioriteringene for Forsvaret med den konkrete

utformingen av Forsvarets struktur, organisasjon

og virksomhet.

Regjeringen prioriterer anskaffelsen av strate-

giske kapasiteter. Kapasiteter som ubåter, mari-

time overvåkingsfly og F-35 kampfly er viktige

bidrag til Forsvarets avskrekkende evne og til

NATOs kollektive forsvarsevne. Reduksjoner på

noen utvalgte områder gir muligheten for å satse

på nye, moderne og slagkraftige systemer, samti-

dig som det bidrar til at viktige eksisterende kapa-

siteter styrkes og får økt tilgjengelighet og uthol-

denhet. Norges evne til å etablere nasjonal og alli-

ert situasjonsforståelse i nord prioriteres gjennom

en styrking av flere kapasiteter som bidrar i en

slik sammenheng.

Det er behov for å utrede hvordan den tekno-

logiske og konseptuelle utviklingen får langsik-

tige konsekvenser for fremtidens landstyrker.

Regjeringen iverksetter derfor en helhetlig vurde-

ring av fremtidens landmakt. Samtidig styrkes

Hæren fra 2017 ved å bedre driftssituasjonen, øke

aktivitetsnivået og utbedre mangler ved bered-

skapslogistikken.

Base- og støttestrukturen

Regjeringen vil forbedre balansen mellom den

operative strukturen og yteevnen til støttevirk-

somheten. Base- og støttestrukturen har ikke blitt

modernisert i samsvar med den store omstillin-

gen av den operative strukturen. Målet er å sikre

en langsiktig balanse mellom Forsvarets operative

struktur, styrkeproduksjon, baser og støttevirk-

somhet, slik at en større del av sektorens ressur-

ser kan nyttes til operativ virksomhet og under-

støttelsen av denne. Regjeringen vil derfor foreta

en helt nødvendig reduksjon i antall baser, effekti-

visere forvaltningen og fortsette moderniseringen

av logistikken. Forsvarsdepartementet og alle

underliggende etater vil bli omfattet av omstilling.

Regjeringen prioriterer økt aktivitet i nord og

en mer effektiv og bedre beskyttet basestruktur.

Regjeringen vil gjennomføre en omfattende

modernisering av støttestrukturen i Forsvaret,

herunder logistikkområdet, og i langt større grad

basere forsyning og vedlikehold på leveranser fra

det sivile markedet. Bruk av strategiske avtaler

med sivile leverandører gir fordeler som effektiv

tids- og ressursutnyttelse, økt reaksjonsevne og

fleksibilitet, større operativt handlingsrom, forbe-

dret utholdenhet og økt operativ tilgjengelighet.

Forsvarssektorens øvrige etater

Forsvarssektoren består av Forsvarsdepartemen-

tet og fem underlagte etater: Forsvaret, Forsvars-

materiell, Forsvarsbygg, Forsvarets forsknings-

institutt (FFI) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet

(NSM). Med unntak av NSM, som også har vik-

tige oppgaver som ligger under Justis- og bered-

skapsdepartementet, er de fire andre etatenes pri-

mærfunksjon å støtte Forsvarsdepartementet og

Forsvaret. Støtten til Forsvaret innebærer at utvik-

lingen av Forsvaret påvirker etatenes oppdrag og

oppgaver. Dette hovedoppdraget skal være tydeli-

gere styrende for de andre etatene.

Forsvarsdepartementet og alle etatene skal

kontinuerlig arbeide med forbedring og effektivi-

sering, som alle sektorer i samfunnet. Dette er

både en naturlig del av en kontinuerlig forbed-

rings- og utviklingsprosess, og også helt sentralt

for å frigjøre ressurser til prioritert virksomhet.

Det er synliggjort et betydelig forbedrings- og

effektiviseringspotensial innenfor etatenes ansvars-

områder.

Personell og kompetanse

Kompetansereformen i forsvarssektoren skal

bidra til at sektoren utvikles til å bli en moderne

kompetanseorganisasjon med riktig kompetanse.

Det er avgjørende at sektoren evner å tiltrekke,

rekruttere, anvende, beholde og utvikle kompe-

tansen den trenger. Like viktig er det å omstille

den kompetansen som ikke lenger er relevant.

Verneplikten er en viktig forutsetning for For-

svarets evne til å løse sine oppgaver. Førstegangs-

tjenesten skal videreutvikles og bedre tilpasses

Forsvarets krav og behov. Regjeringen vil igang-

sette en reform av utdanningssystemet som skal

skape bedre forutsetninger for kvalitet i utdannin-

gen og mer robuste fagmiljøer samt styrke forsk-

ningsbasert utdanning og frigjøre ressurser til

operativ aktivitet. Utdanningssystemet må særlig

tilpasses ny militærordning.

Andre forhold og tiltak

Forsvarssektoren gjennomfører forskning og

utvikling (FoU) som et ledd i utvikling av militære

kapabiliteter og operativ evne. Forsvaret skal

utvikle seg videre mot et høyteknologisk forsvar,

og sentrale FoU-områder vil være informasjons-

og nettverksteknologi, missilteknologi, autonome

og ubemannede systemer og forsvar mot den

samme nye teknologien.

Det skal satses videre på IKT i forsvarssekto-

ren for å tilrettelegge for at Forsvaret skal kunne

løse sine viktigste oppgaver, og for å bidra til god

utnyttelse av sektorens ressurser.

Forebyggende sikkerhet skal motvirke trusler

mot forsvarssektorens verdier og beskytte disse

mot spionasje, sabotasje og terrorhandlinger.

Dette gjøres gjennom forebyggende sikkerhetstil-

tak og avdekking og håndtering av sikkerhetstru-

ende hendelser. Den forebyggende sikkerhetstje-

nesten i forsvarssektoren skal støtte opp under de

sikkerhets- og forsvarspolitiske prioriteringene og

bidra til å øke Forsvarets operative evne.

Gjennomføring

Regjeringen vektlegger en bærekraftig forsvars-

struktur som legger til rette for at Forsvaret skal

kunne løse sine ni oppgaver innenfor angitt ambi-

sjonsnivå på kort og lang sikt. Leveransene fra for-

svarssektorens øvrige etater er avgjørende for å

sette Forsvaret i stand til å løse disse oppgavene

effektivt. Parallelt med at Forsvaret løpende skal

løse sine oppgaver, skal helheten av tiltakene som

følger av denne proposisjonen realiseres. Det er

disse to hensynene som legger rammer for gjen-

nomføringen av langtidsplanen og styringen av

etatene i forsvarssektoren i perioden 2017–2020. I

videreutviklingen av Forsvarets samlede kapabili-

teter vil regjeringen prioritere økt tilgjengelighet

og utholdenhet innledningsvis i perioden. Betyde-

lig økte bevilgninger, modernisering og reform vil

legge til rette for styrket reaksjonsevne, økt aktivi-

tet og oppbemanning av utvalgte kapasiteter

videre i fireårsperioden. Dette vil også legge til

rette for en videreføring og, mot slutten av perio-

den 2017–2020, en opptrapping av moderniserin-

gen av flere materiellsystemer.

Fellesskapet stiller betydelige ressurser til dis-

posisjon for forsvarssektoren, og regjeringen set-

ter høye krav til at disse ressursene forvaltes effek-

tivt og i tråd med gjeldende lover, regler og poli-

tiske vedtak. Forsvarssektoren skal kjennetegnes

ved en effektiv økonomistyring, forsvarlig forvalt-

ning og evne til stadig fornying og forbedring.

Gjennom helheten av de tiltak og mål regjerin-

gen foreslår i denne proposisjonen etableres et

solid grunnlag for en langsiktig utvikling av for-

svarssektoren, slik at Forsvaret forblir et relevant

sikkerhetspolitisk virkemiddel for Norge.

Innhold

Del I

1.1

1.2

1.3

1.3.1

1.3.2

1.3.3

1.3.4

1.4

1.4.1

Rammer og føringer

...................

Norsk sikkerhets- og

forsvarspolitikk

...........................

Sikkerhets- og forsvarspolitiske

mål ...................................................

Sikkerhetsbegrepet .......................

Sikkerhets- og forsvarspolitiske

prioriteringer ..................................

Styrke forsvaret av Norge .............

Styrke NATOs kollektive forsvar ..

Bidra til internasjonal innsats .......

Videreutvikle totalforsvaret ..........

Forsvarets oppgaver ......................

Oppgave 1: Sikre troverdig

avskrekking med basis i NATOs

kollektive forsvar ...........................

Oppgave 2: Forsvare Norge og

allierte mot alvorlige trusler,

anslag og angrep, innenfor

rammen av NATOs kollektive

forsvar .............................................

Oppgave 3: Avverge og håndtere

episoder og sikkerhetspolitiske

kriser med nasjonale ressurser,

herunder legge til rette for alliert

engasjement ...................................

Oppgave 4: Sikre et nasjonalt

beslutningsgrunnlag gjennom

overvåking og etterretning ...........

Oppgave 5: Hevde norsk

suverenitet og suverene

rettigheter .......................................

Oppgave 6: Ivareta myndighets-

utøvelse på avgrensede områder ..

Oppgave 7: Delta i flernasjonal

krisehåndtering, herunder

fredsoperasjoner ............................

Oppgave 8: Bidra til internasjonalt

samarbeid på det sikkerhets- og

forsvarspolitiske området .............

Oppgave 9: Bidra til ivaretakelse

av samfunnssikkerhet og andre

sentrale samfunnsoppgaver ..........

Prinsipper for innretningen av

forsvarsstrukturen .........................

Rammebetingelser og

utviklingstrekk

............................

Globale utviklingstrekk .................

Europa .............................................

Russland ..........................................

2.1.3

2.1.4

2.1.5

2.2

2.2.1

2.2.2

2.2.3

2.2.4

2.3

2.3.1

2.3.2

2.3.3

2.3.4

2.3.5

2.3.6

2.3.7

2.3.8

3.1

3.1.1

3.1.2

3.1.3

3.1.4

3.1.5

3.2

3.3

3.4

3.4.1

3.4.2

3.4.3

3.4.4

4.1

4.1.1

4.1.2

Nordområdene og Arktis ...............

Afrika og Midtøsten .......................

Asia ..................................................

Internasjonalt sikkerhets- og

forsvarssamarbeid ..........................

NATO ..............................................

FN ....................................................

EU ....................................................

Nordiske land .................................

Ukonvensjonelle trusler og andre

utviklingstrekk ................................

Terrorisme ......................................

Masseødeleggelsesvåpen og

leveringsmidler ...............................

Digitalisering og digitale trusler ...

Teknologi ........................................

Utnyttelse av verdensrommet .......

Strategisk kommunikasjon ............

Demografi og arbeidsmarked .......

Miljø og klima .................................

Forsvarsøkonomien

i et langtidsperspektiv

...............

Det økonomiske utfordringsbildet

Forsvarssektorens andel av

verdiskapingen i Norge .................

Etterslep som følge av tidligere

prioriteringer ..................................

Endret sikkerhetspolitisk situasjon

Bredden i Forsvarets kapasiteter

og tilstedeværelse ..........................

Kostnadsutviklingen i forsvars-

sektoren ...........................................

Utvikling i NATO-lands forsvars-

økonomi ...........................................

Et betydelig økonomisk løft for

forsvarssektoren .............................

Satsing og fortsatt omstilling ........

Beredskapsløft ................................

Økt bemanning og aktivitet ...........

Investere i nye prioriterte

kapasiteter .......................................

Kontinuerlig forbedring og

effektivisering .................................

Forsvaret i et samfunns-

perspektiv

.....................................

Forsvaret som samfunnsaktør ......

Bidrag til verdiskaping og arbeids-

plasser .............................................

Kompetanseutvikling og

-spredning .......................................

1.4.2

1.4.3

1.4.4

1.4.5

1.4.6

1.4.7

1.4.8

1.4.9

1.5

2.1

2.1.1

2.1.2

4.1.3

4.2

4.2.1

4.2.2

Støtte til frivillig arbeid ..................

Videreutvikling av totalforsvaret ..

Forsvarets behov for støtte fra

det sivile samfunn ..........................

Forsvarets støtte til sivile

myndigheters arbeid med

samfunnssikkerhet og beredskap

Tiltak og gjennomføring

............

Videreutvikling av Forsvarets

struktur

.........................................

Operativ ledelse .............................

Hæren .............................................

Overordnet om oppdrag og

utvikling ..........................................

Operativ ambisjon Hæren .............

Hærens ledelse ..............................

Brigade Nord ..................................

Øvrige avdelinger i Hæren ...........

En landmaktutredning –

den videre utviklingen av Hæren ..

Sjøforsvaret .....................................

Overordnet om oppdrag og

utvikling ..........................................

Operativ ambisjon Sjøforsvaret ....

Sjøforsvarets ledelse ......................

Fregatter .........................................

Ubåter .............................................

Skjold-klassen kystkorvetter ........

Mineryddekapasitet .......................

Sjøforsvarets logistikkapasitet ......

Kystvakten ......................................

Kystjegere og taktisk båtskvadron

Luftforsvaret ...................................

Overordnet om oppdrag og

utvikling ..........................................

Operativ ambisjon Luftforsvaret ...

Luftforsvarets ledelse ....................

Luftkommando og luftkontroll .....

Kampfly ...........................................

Luftvern og baseforsvar ................

Maritime patruljefly .......................

Helikopter .......................................

Transportfly og tankfly ..................

DA-20 og Forsvarets

EK-støttesenter ..............................

Heimevernet ...................................

Overordnet om oppdrag og

utvikling ..........................................

Operativ ambisjon Heimevernet ..

Heimevernets ledelse ....................

Heimevernets styrkestruktur .......

Landmaktutredning – den videre

utviklingen av Heimevernet ..........

5.6

5.6.1

5.6.2

5.6.3

5.6.4

5.6.5

5.7

5.7.1

Del II

5.1

5.2

5.2.1

5.2.2

5.2.3

5.2.4

5.2.5

5.2.6

5.3

5.3.1

5.3.2

5.3.3

5.3.4

5.3.5

5.3.6

5.3.7

5.3.8

5.3.9

5.3.10

5.4

5.4.1

5.4.2

5.4.3

5.4.4

5.4.5

5.4.6

5.4.7

5.4.8

5.4.9

5.4.10

5.5

5.5.1

5.5.2

5.5.3

5.5.4

5.5.5

5.7.2

5.8

5.8.1

5.8.2

5.8.3

5.9

6.1

6.1.1

Forsvarets spesialstyrker ..............

Overordnet om oppdrag og

utvikling ...........................................

Operativ ambisjon Forsvarets

spesialstyrker ..................................

Ledelse av spesialstyrkene ............

Utvikling av de taktiske enhetene

Luftforsvarets støtte til spesial-

styrkene ...........................................

Etterretningstjenesten ...................

Etterretning, overvåking og

rekognosering ................................

Ambisjon for situasjonsforståelse

og rettidig varsling .........................

Felleskapasiteter ............................

Forsvarets logistikkorganisasjon ..

Cyberforsvaret ................................

Forsvarets sanitet ...........................

Strukturtabell ..................................

Base- og støttestrukturen

.........

Endringer i basestrukturen ...........

Status i gjennomføring av

kampflybaseutbyggingen på

Ørland ..............................................

Fremskutt kampflybase og base

for maritime overvåkingsfly ..........

Utnyttelsen av Rygge .....................

Utnyttelse av ledig kapasitet på

Værnes – nedleggelse av

Forsvarets base på Kjevik ..............

Styrking av Grensevakten

i Sør-Varanger .................................

Tilpasning av basestruktur for

Heimevernet ...................................

Redusert virksomhet på

Karljohansvern ved Horten –

videreføring av Vealøs ...................

Nedleggelser av baser i Harstad-

området ...........................................

Nedleggelse av Kjeller ...................

Konsolidering og effektivisering

av Forsvarets personell- og

vernepliktsenter ..............................

Modernisering og utvikling av

støttestrukturen i forsvarssektoren

Organisering av logistikk-

virksomheten ..................................

Disponering av verdiøkningen for

arealene som frigjøres ved en

eventuell flytting av sivil lufthavn

i Bodø ..............................................

Samlede konsekvenser knyttet til

omstillingen av base- og

støttestrukturen ..............................

6.1.2

6.1.3

6.1.4

6.1.5

6.1.6

6.1.7

6.1.8

6.1.9

6.1.10

6.2

6.2.1

6.3

6.4

6.5

6.6

6.7

6.7.1

Alliert øving og trening .................

Alliert forhåndslagring og mottak

Samfunnsmessige konsekvens-

utredninger .....................................

Vurdering av samfunns-

økonomisk lønnsomhet for

etablering av fremskutt kampfly-

og maritim overvåkingsbase

i nord ...............................................

Utvikling av forsvarssektorens

øvrige etater

.................................

Forsvarsmateriell ...........................

Hovedprioriteringer .......................

Videreutvikling av Forsvars-

materiell ..........................................

Forsvarsbygg ..................................

Forvaltningsmodellen for

eiendom, bygg og anlegg ..............

Videreutvikling av Forsvarsbygg ..

Forsvarets forskningsinstitutt ......

Hovedprioriteringer .......................

Videreutvikling av FFI ...................

Nasjonal sikkerhetsmyndighet ....

Hovedprioriteringer .......................

Videreutvikling av NSM ................

9.1

9.1.1

9.1.2

9.1.3

9.1.4

9.1.5

7.1

7.1.1

7.1.2

7.2

7.2.1

7.2.2

7.3

7.3.1

7.3.2

7.4

7.4.1

7.4.2

8.1

8.2

8.3

8.4

8.5

8.5.1

8.5.2

8.5.3

8.5.4

8.5.5

8.6

8.6.1

8.6.2

8.7

8.8

8.9

8.10

8.11

9.2

9.3

9.3.1

9.3.2

9.3.3

9.3.4

9.3.5

9.3.6

9.4

9.4.1

9.4.2

9.4.3

Personell og kompetanse

......... 92

Riktig kompetanse til rett tid ........ 92

Rekruttering og seleksjon ............. 92

Verneplikten og førstegangs-

tjenesten .......................................... 93

Implementering av militær-

ordningen ....................................... 94

Utdanning ....................................... 94

Forsvarets utdanningssystem ...... 94

Starten på en utdanningsreform ... 95

Nødvendige organisatoriske

endringer ........................................ 96

Kvalitetshevende og kostnads-

reduserende tiltak .......................... 96

Økonomiske konsekvenser .......... 97

Reservepersonell ............................ 98

Vernepliktig reserve ...................... 98

Reservister med sivil spesialist-

kompetanse .................................... 98

Omstillingskonsekvenser ............. 99

Veteraner ........................................ 99

Likestilling og mangfold ............... 100

Holdninger, etikk og ledelse ........ 100

Vurdering av Forsvarets

særaldersgrense ............................ 100

Andre forhold av betydning

for utviklingen av forsvars-

sektoren

......................................... 101

Forskning og utvikling .................. 101

Utvikling og ambisjonsnivå ........... 101

Samarbeid og særegenheter ......... 101

Satsingsområder for FoU .............. 101

Videre utvikling av

romvirksomheten ........................... 102

Effektivisering innenfor

FoU-området ................................... 102

Informasjons- og kommunikasjons-

teknologi (IKT) ............................... 103

Forebyggende sikkerhet ............... 104

Målsetninger for forebyggende

sikkerhet ......................................... 104

Informasjons- og kommunikasjons-

sikkerhet ......................................... 104

Bruk av kryptering for å beskytte

informasjon ..................................... 105

Samarbeid om kompetanse ........... 105

Redusere antallet klarerings-

myndigheter ................................... 105

Styrket sikkerhetskultur ................ 106

Kultur og tradisjon ......................... 106

Forsvarets musikk .......................... 106

Forsvarets museer ......................... 106

Statens kulturhistoriske

eiendommer – de nasjonale

festningsverkene ............................ 106

Valg og prioriteringer

i gjennomføringen

2017–2020

..................................

Gjennomføringskraft ......................

En enhetlig forsvarssektor ............

Regjeringens mål for

virksomheten i forsvarssektoren

2017–2020 .......................................

Operative mål ..................................

Økonomi og strukturmål ...............

Personell- og kompetansemål .......

Materiell og utrustning ..................

Eiendom, bygg og anlegg ..............

Sentrale suksesskriterier ...............

Nærmere om strukturutvikling og

avhengigheter på viktige områder

og implementering .........................

Styring og ledelse i forsvars-

sektoren ...........................................

Samfunnskontakt ............................

10.1

10.2

10.3

108

10.3.1

10.3.2

10.3.3

10.4

10.5

10.6

10.6.1

109

110

112

113

114

115

116

10.6.2

10.6.3

Forslag til vedtak om Kampkraft

og bærekraft – Langtidsplan for

forsvarssektoren

.......................................... 117

Vedlegg

Forsvarssjefens kommentarer til

regjeringens anbefaling om den

videre utvikling av Forsvaret ........ 118

Prop. 151 S

(2015–2016)

Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Kampkraft og bærekraft

Langtidsplan for forsvarssektoren

Tilråding fra Forsvarsdepartementet 17. juni 2016,

godkjent i statsråd samme dag.

(Regjeringen Solberg)

FOU, Alm.del - 2015-16 - Endeligt svar på spørgsmål 321: Spm. om en redegørelse for de internationale erfaringer med anvendelse af enheder bemandet fortrinsvist og for nogles vedkommende udelukkende med reservepersonel/deltidssoldater i form af tidligere tjenstgørende personel, til forsvarsministeren FOU, Alm.del - 2015-16 - Endeligt svar på spørgsmål 321: Spm. om en redegørelse for de internationale erfaringer med anvendelse af enheder bemandet fortrinsvist og for nogles vedkommende udelukkende med reservepersonel/deltidssoldater i form af tidligere tjenstgørende personel, til forsvarsministeren

Del I

Rammer og føringer

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

2015–2016

2015–2016

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

1 Norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk

Norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk bygger på et

solid internasjonalt rammeverk, et sterkt transat-

lantisk sikkerhetsfellesskap gjennom NATO og

samfunnets samlede bidrag til forsvarsevnen.

Norsk sikkerhet er nært knyttet til internasjonale

utviklingstrekk. Sikkerhets- og forsvarspolitikken

må sette Norge i stand til å svare på utfordringer i

hele krisespekteret fra episodehåndtering i fred,

via sikkerhetspolitisk krise til væpnet konflikt.

Forsvaret er avgjørende for å ivareta norsk sikker-

het og for at Norge skal yte troverdige bidrag til

kollektiv sikkerhet. De fire øvrige etatene i for-

svarssektoren, Forsvarsbygg, Forsvarsmateriell,

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Nasjonal

sikkerhetsmyndighet (NSM) har egne oppdrag,

men alle skal støtte Forsvaret i oppgaveløsingen.

Regjeringen vil sikre et relevant og bærekraf-

tig forsvar for fremtiden. Det må skapes en reell

balanse mellom oppgaver, struktur og økonomi.

Forsvaret må innrettes slik at det er en bedre sam-

menheng mellom oppgavene Forsvaret er pålagt

av Stortinget og regjeringen og de oppgavene For-

svaret i praksis kan løse.

Forsvaret skal sammen med allierte sikre kol-

lektivt forsvar av Norge og allierte mot trusler,

anslag og angrep. Gjennom deltakelse i interna-

sjonale operasjoner og kapasitetsbygging i

utvalgte land, skal Forsvaret forebygge krig og

bidra til sikkerhet og stabilitet.

Forsvaret skal bidra til samfunnssikkerheten

gjennom støtte til, og samarbeid med, sivile

myndigheter i forbindelse med terrorangrep og

andre alvorlige hendelser, ulykker og naturka-

tastrofer.

1.2

Sikkerhetsbegrepet

1.1

Sikkerhets- og forsvarspolitiske

mål

Norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk har som

hovedformål å sikre Norges suverenitet, territori-

elle integritet og politiske handlefrihet. Bærebjel-

ken i norsk sikkerhetspolitikk er NATO-alliansen

og det transatlantiske sikkerhetsfellesskapet.

Norge vil bidra til å forebygge væpnet konflikt og

arbeide for at fred og stabilitet ivaretas innenfor

en global, multilateral rettsorden basert på prin-

sippene nedfelt i FN-pakten.

Forsvaret er et grunnleggende og avgjørende

sikkerhetspolitisk virkemiddel for å sikre Norges

suverenitet og norske rettigheter, og for å bevare

norsk handlefrihet. Forsvaret skal sammen med

allierte bidra til avskrekking. Gevinsten ved å true

eller utfordre norsk sikkerhet skal ikke stå i for-

hold til kostnadene det innebærer. Forsvaret skal

bidra til at militære trusler mot Norge ikke opp-

står.

Utformingen av norsk sikkerhetspolitikk legger til

grunn et sikkerhetsbegrep som omfatter statssik-

kerhet, samfunnssikkerhet og individets sikker-

het. Sikkerhetspolitikkens formål er å ivareta stats-

sikkerheten, som vil si å ivareta statens suverenitet

og integritet, samt å sikre politisk handlefrihet.

Begrepet inkluderer også Norges bidrag til kollek-

tivt forsvar utløst av NATO-traktatens artikkel 5.

Norske myndigheter har også et ansvar for å

ivareta samfunnssikkerheten der sivilbefolknin-

gens trygghet, sentrale samfunnsfunksjoner og

infrastruktur kan være utfordret, men uten at sta-

tens eksistens er truet. Trusler mot individ- og

samfunnssikkerheten, for eksempel i form av ter-

roranslag og angrep i det digitale rom, kan i ytter-

ste konsekvens utvikle seg til å true statssikkerhe-

ten. Dette understreker behovet for tett sikker-

hets- og beredskapssamarbeid på tvers av sektor-

grensene. Totalforsvarskonseptet omfatter gjensi-

dig sivil-militær støtte i hele krisespekteret.

Gjensidig støtte og samarbeid mellom Forsvaret

og det sivile samfunn skal bidra til forebygging,

beredskapsplanlegging og krise- og konsekvens-

håndtering.

Behovet for å beskytte individer eller grupper

av individer mot folkemord, forbrytelser mot

menneskeheten og krigsforbrytelser kan gi grunn-

lag for internasjonal innsats, også med militære

midler.

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

2015–2016

1.3

Sikkerhets- og forsvarspolitiske

prioriteringer

Norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk må i økende

grad legge til grunn at endringer i våre sikker-

hetspolitiske omgivelser kan komme svært raskt.

Utfordringer mot europeisk og transatlantisk sik-

kerhet må møtes med samarbeid, fasthet og forut-

sigbarhet. Den sikkerhetspolitiske utviklingen

har konsekvenser for vår operative ambisjon, sat-

singen på Forsvaret og internasjonalt samarbeid.

Norge må være i stand til å ta større ansvar for

egen sikkerhet. Forsvarets operative evne må

styrkes.

Ut fra de sikkerhets- og forsvarspolitiske

målene og utviklingstrekkene beskrevet i del I av

proposisjonen, har regjeringen følgende priorite-

ringer for den videre utviklingen av Forsvaret:

– Styrke forsvaret av Norge

– Styrke NATOs kollektive forsvar

– Bidra til internasjonal innsats

– Videreutvikle totalforsvaret

teknologiske utviklingen gjør at dette krever en

satsing på etterretning og overvåking. Videre skal

Forsvarets reaksjonsevne, kampkraft og utholden-

het bedres. Det skal legges bedre til rette for alli-

erte forsterkninger, bilateralt og flernasjonalt

samarbeid skal styrkes og den militære tilstede-

værelsen og øvings- og treningsaktiviteten skal

økes.

1.3.1.1

Opprettholde situasjonsforståelse og

evne til krisehåndtering

1.3.1 Styrke forsvaret av Norge

Den nasjonale forsvarsevnen skal styrkes. Forsva-

ret av Norge skjer innenfor rammen av NATOs

kollektive forsvar. Tette relasjoner til sentrale alli-

erte, interoperabilitet, øving og trening, tilstede-

værelse og alliert støtte på norsk territorium eller

i vårt nærområde har betydning for vår avskrek-

kingsevne og for norsk og alliert forsvarsevne i

fred, krise og væpnet konflikt. Norsk sikkerhets-

og forsvarspolitikk skal tilstrebe at allierte for-

sterkninger er på plass før en situasjon utvikler

seg til en krise eller væpnet konflikt, og at forsvar-

sinnsatsen skal kunne eskaleres så sømløst som

mulig. Slik tidlig alliert involvering kan imidlertid

ikke forutsettes. NATOs kollektive forsvar legger

til grunn at alle allierte har en god evne til forsvar

av eget territorium, i tråd med NATO-traktatens

artikkel 3. Norge må kunne håndtere sikkerhets-

politiske kriser, anslag og angrep av et visst

omfang selv, og opprettholde en beredskap som

gjør oss i stand til å kunne engasjere en motstan-

der i alle domener. En slik evne vil, sammen med

en tydelig kommunisert forpliktelse om alliert

støtte, virke avskrekkende overfor en potensiell

motstander. Troverdig avskrekking må derfor

bygge på mer alliert øving og trening i fredstid,

evne til å motta alliert støtte og at allierte involve-

res tidligst mulig i en krise.

Forsvaret av Norge er avhengig av at evnen til

situasjonsforståelse, etterretning og krisehåndte-

ring opprettholdes. Den sikkerhetspolitiske og

Forsvarets daglige operasjoner i fredstid danner

grunnlaget for å oppdage, avverge og om nødven-

dig håndtere sikkerhetspolitiske episoder og kri-

ser. Evnen til rettidig varsling er utgangspunktet

for god og rask beslutningstaking. God situasjons-

forståelse i våre nærområder er en forutsetning

for å kunne fatte gode beslutninger og for å

anvende Forsvaret best mulig. Gitt den strate-

giske betydningen av nordområdene, er det avgjø-

rende å ha en god evne til overvåking for å kunne

håndtere situasjoner som oppstår, om nødvendig

sammen med allierte. Norge er en maritim nasjon

med ansvar for store havområder, og maritim

overvåking er et premiss for god situasjonsforstå-

else. Etterretningstjenesten skal opprettholde sin

evne til å bidra til at nasjonale myndigheter har

den nødvendige situasjonsforståelsen for å fore-

bygge og håndtere sikkerhetspolitiske episoder

og kriser, og væpnet konflikt. På grunn av den

krevende teknologiske og sikkerhetspolitiske

utviklingen er det nødvendig med en satsing på

etterretning og overvåking for å opprettholde situ-

asjonsforståelsen.

Effektiv krisehåndtering på nasjonalt nivå for-

utsetter at strategiske beslutninger tas raskt på

tvers av sektorer, samt opp mot NATO, FN og

andre samarbeidspartnere når det er relevant.

Den nasjonale forsvarsevnen er avhengig av et

koordinert og øvet krisehåndteringsapparat på

alle nivåer for å samordnede beslutninger mellom

ulike sektorer og mellom politisk og militært nivå.

Styrke reaksjonsevne, kampkraft og

utholdenhet

Forsvarets operative evne skal styrkes. Det kan

ikke lenger forutsettes lange varslingstider. Den

operative evnen er et produkt av reaksjonsevne,

kampkraft og utholdenhet. For at Forsvaret i en

krisesituasjon skal kunne reagere tilstrekkelig

raskt, må de operative kapasitetene og understøt-

telsesfunksjonene kunne gjøres tilgjengelige på

kortere tid enn hva tilfellet er i dag. Reaksjons-

1.3.1.2

2015–2016

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

evne handler om å kunne være på rett sted, til rett

tid og med rett kapasitet for å oppnå ønsket effekt.

Forsvaret må også ha relevant kampkraft og

utholdenhet til å gjennomføre operasjoner over

tid.

Den sikkerhetspolitiske utviklingen aktualise-

rer utfordringen Forsvaret har hatt over lengre tid

med operativ evne. Reaksjonsevnen, som omfatter

styrkeoppbygging og forflytning til innsatsområ-

der, er ikke tilpasset dagens situasjon. Forsvaret

må kunne klargjøre hele strukturen innenfor gitte

klartider og forflytte styrker fra sine baser på en

rask og effektiv måte. Dette krever en bedre logis-

tikkberedskap, blant annet gjennom et videreutvi-

klet totalforsvarskonsept, slik at sivil støtte i form

av varer og tjenester utløses når det er behov for

det. Forsvaret må også styrke sin kampkraft gjen-

nom å opprettholde et høyt treningsnivå, dra nytte

av ulike våpensystemers komplementære evner

og fortsette å investere i nye, relevante kapasite-

ter. Kampkraft sikres dessuten gjennom å bygge

videre på vår interoperabilitet med allierte. Videre

må Forsvarets utholdenhet styrkes, noe som stil-

ler krav til personell, materiell og logistikk, her-

under evnen til å opprettholde forsyningslinjer.

Det må sikres at norsk militærmakt ikke

enkelt kan settes ut ved å ramme kritisk infra-

struktur. Det er derfor vesentlig å sikre vitale

objekter som er av betydning for forsvaret av

Norge i hele krisespekteret. Aktive beskyttelses-

tiltak, militær infrastruktur, behov for fortifikasjon

og robust kommunikasjonsinfrastruktur er tiltak

som reduserer sårbarheten og understøtter for-

svarsevnen.

Trusler i det digitale rom må oppdages tidlig.

Hele forsvarssektoren må være i stand til å iverk-

sette forebyggende sikkerhetstiltak, og evnen til å

avdekke cyberangrep skal bedres. Evnen til å

håndtere slike angrep, ved å iverksette relevante

mottiltak, skal videreutvikles.

tiv verdi og er derfor spesielt betydningsfulle. Løs-

ningen er i tillegg kostnadseffektiv, både for USA

og for Norge. Disse avtalene skal videreføres,

videreutvikles og harmoniseres med allierte og

nasjonale planverk, som må øves og trenes.

Forholdene må legges til rette for at alliert

støtte kan komme raskt på plass ved fare for væp-

net konflikt og før en sikkerhetspolitisk krise

eskalerer. Dette forutsetter gode nasjonale og alli-

erte planverk, tydelig beslutningsansvar og klare

kommando- og kontrollforhold. Ved en alvorlig

sikkerhetspolitisk krise eller væpnet konflikt må

Norge ha tilstrekkelig evne til effektivt mottak av

og støtte til allierte forsterkningsstyrker slik at

disse kan delta i operasjoner. En satsing på opera-

tivt samvirke med allierte forsterkningsstyrker er

avgjørende for forsvarsevnen.

1.3.1.4

Styrke bilateralt og flernasjonalt

samarbeid

1.3.1.3 Legge til rette for allierte forsterkninger

Forsterkning av Norge med allierte styrker har

vært en viktig forutsetning i norsk sikkerhetspoli-

tikk og strategi gjennom hele etterkrigstiden. En

aktiv alliansepolitikk er derfor grunnleggende vik-

tig. De sikkerhetspolitiske utviklingstrekkene og

økt militær aktivitet i våre nærområder, gjør det

viktigere å knytte NATO og nære allierte tettere

til Norge og norske interesser både i det daglige, i

kriser og i konflikt. USA er Norges viktigste alli-

erte og det bilaterale forholdet har stor betydning

for norsk sikkerhet. Avtalene om amerikansk for-

håndslagring har stor sikkerhetspolitisk og opera-

Norge må prioritere det operative og sikkerhets-

politiske samarbeidet med utvalgte allierte som er

relevante for bilateral og alliert forsterkning av

Norge i sikkerhetspolitisk krise og væpnet kon-

flikt. Løpende samarbeid med nære allierte blir

dessuten stadig viktigere også for å kunne samar-

beide om bidrag til internasjonal krisehåndtering.

Samarbeid vil i økende grad være en forutsetning

for å kunne anskaffe, drifte og operere kapabilite-

ter som Norge har behov for, samt for å sikre

evnen til å operere sammen.

I tillegg til å videreutvikle forholdet til vår vik-

tigste allierte USA, vil Norge også styrke det for-

pliktende bilaterale og flernasjonale samarbeidet

med nære europeiske allierte som Storbritannia,

Tyskland, Frankrike og Nederland. De nordeuro-

peiske landene utgjør et betydelig sikkerhetspoli-

tisk og militært interessefellesskap som støtter

opp om det bredere samarbeidet i NATO. Den

nordeuropeiske sikkerhets- og forsvarspolitiske

dialogen i

Northern Group

er viktig som et forum

for informasjonsutveksling og tillitsbygging mel-

lom landene i regionen.

Det er viktig med deltakelse i flernasjonale

samarbeidsfora innenfor alliansen, slik som det

britiskledete

Joint Expeditionary Force

(JEF) og

det tyskledete

Framework Nations Concept

(FNC).

Samarbeid med andre allierte og partnerland til

NATO prioriteres der dette er i norsk interesse.

Videreutviklingen av det nordiske forsvarssamar-

beidet

Nordic Defence Cooperation

(NORDEFCO)

fortsetter på områder som gir sikkerhetspolitisk,

kapasitetsmessig og operativt utbytte.

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

2015–2016

Flernasjonalt samarbeid er et viktig virkemid-

del for å videreutvikle militære kapabiliteter og gi

Norge tilgang til kapabiliteter som er for ressurs-

krevende å realisere på egen hånd. Den sikker-

hetspolitiske utviklingen, teknologiske utviklings-

trekk og behovet for kostnadseffektive løsninger

underbygger behovet for å styrke satsingen på

flernasjonalt forsvarssamarbeid gjennom flere og

mer integrerte samarbeidsløsninger.

Flernasjonalt samarbeid er krevende og støter

ofte på flere hindringer og motforestillinger. Ulike

nasjonale behov og interesser kan tidvis være van-

skelige å forene. Varierende militær tradisjon og

praksis, i tillegg til motstridende industrielle

interesser, er blant de største utfordringene å

finne gode løsninger på. Samarbeid kan også

utfordre mer tradisjonelle oppfatninger av nasjo-

nal suverenitet og operativ autonomi. Dette er

imidlertid interesser og forestillinger som må

utfordres dersom samarbeid skal lykkes.

En styrket satsing på samarbeid innebærer at

forsvarssektorens kapabiliteter og virksomhet må

vurderes i et flernasjonalt perspektiv. Etater og

forsvarsgrener skal i størst mulig utstrekning

søkes videreutviklet i samarbeid med nære alli-

erte. Unntak vil kun være aktuelt i de tilfeller hvor

nasjonalt eierskap med og kontroll av kapabilite-

ten er avgjørende, eller hvor virksomheten ikke

naturlig egner seg for samarbeid.

Samarbeidet skal baseres på grundige analy-

ser og tidlig dialog med aktuelle partnere. For-

svarsplanlegging, operativ planlegging, struktur-

utvikling, investeringer, forskning og utvikling,

øving og trening må ses i lys av muligheter for

flernasjonalt samarbeid. Det skal fra norsk side

utvises villighet til å tilpasse særegne nasjonale

krav. Tilsvarende vilje må utvises fra aktuelle part-

nere om samarbeidet skal lykkes.

Forsvaret har relevante baser og relevant infra-

struktur, samt gode øvings- og treningsområder i

strategisk og operativt viktige områder.

Øving og trening, også sammen med allierte

styrker, er et viktig sikkerhetspolitisk virkemiddel

for Norge. Regelmessig alliert øving og trening i

fredstid opprettholder en normalsituasjon med

alliert nærvær i Norge som virker stabiliserende

og forutsigbart. Dette gir samtrening og bidrar til

å styrke interoperabiliteten som allierte operasjo-

ner er avhengig av. Dette bidrar også til å gi alli-

erte verdifull kunnskap om og evne til å operere i

norske nærområder. Regjeringen legger opp til

mer alliert øving og trening på norsk territorium.

Norge må sørge for tilstrekkelig infrastruktur og

vertslandsstøtte for alliert øving og trening. Alli-

ert tilstedeværelse i norske ansvarsområder for-

valtes i henhold til norsk basepolitikk.

1.3.1.5

Økt militær tilstedeværelse og mer øving

og trening

Norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk må vekt-

legge relevant militær tilstedeværelse i land-, sjø-

og luftdomenet. Regelmessig nærvær i form av

daglige operasjoner kommuniserer norske inter-

esser, sikrer nødvendig politisk og militær situa-

sjonsforståelse og gir kortere varslings- og reak-

sjonstid. Det er derfor viktig å prioritere militær

tilstedeværelse med relevant operativ evne i våre

nærområder, særlig i nord, for å skape forutsig-

barhet og stabilitet. Fredstidsnærvær ivaretas i en

kombinasjon mellom operativ aktivitet og øving

og trening med nasjonale, flernasjonale og allierte

styrker. Tilstedeværelse over tid forutsetter at

1.3.2 Styrke NATOs kollektive forsvar

NATO må ha nødvendig politisk handlekraft og

militær kampkraft for å avskrekke en potensiell

motstander fra å true eller angripe alliansens med-

lemsland. Det er derfor en overordnet prioritet å

styrke NATOs kollektive forsvar (artikkel 5) gjen-

nom å bidra til NATO som forsvarsallianse og som

transatlantisk sikkerhetspolitisk konsultasjons-

forum. Revitaliseringen av NATOs kollektive for-

svarsevne er i tråd med Norges langsiktige priori-

teringer og vil fremdeles stå sentralt i Norges

arbeid opp mot NATO.

Fortsatt amerikansk engasjement og tilstede-

værelse i Europa er viktig. Den sikkerhetspoli-

tiske situasjonen understreker betydningen av en

bedre transatlantisk byrdefordeling – politisk,

militært og økonomisk – ved at europeiske land

øker forsvarsbudsjettene og bidrar med relevante

kapasiteter for å løse militære oppgaver både i og

utenfor alliansens område. Norge vil vektlegge å

bidra med sin andel av NATOs samlede kapabilite-

ter slik at alliansen er i stand til å løse sine opp-

gaver, samt bidra til å følge opp beslutningene fra

Wales-toppmøtet om

Readiness Action Plan,

beroli-

gelsestiltak og langsiktig tilpasning av alliansen

med relevante bidrag. Det er en målsetning for

Norge å bidra regelmessig og substansielt til

NATOs stående styrker og beredskapsstyrker

med en planhorisont på fem år. Dette gjøres for å

bidra til både operativ og økonomisk forutsigbar-

het.

NATO oppdaterer sine geografiske bered-

skapsplaner, inkludert planene for Norge og de

maritime flankene. Regelmessig alliert aktivitet,

øving og trening på norsk territorium er relevant

2015–2016

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

for avskrekking og kollektivt forsvar. Dette vil

være rammen når Norge i 2018 er vertskap for

NATOs

High Visibility Exercise, Trident Juncture

18.

Et forberedt og øvd planverk forbedrer

NATOs evne til å handle raskt i en krisesituasjon

og har også en viktig politisk funksjon fordi det

demonstrerer alliansens vilje og evne til kollektivt

forsvar av medlemslandene. NATOs hurtige reak-

sjonsstyrker skal være et instrument for å demon-

strere og gi troverdighet til alliansens evne og

vilje til å handle med militære maktmidler i hele

alliansens område. Norge vil bidra aktivt til å

styrke alliansen ved å forbedre situasjonsforståel-

sen for hele allianseområdet i NATOs kom-

mandostruktur. Bidrag til å styrke forbindelsen

mellom NATOs kommandostruktur og nasjonale

hovedkvarter vil være en viktig del av dette.

1.3.3

Bidra til internasjonal innsats

Forsvaret skal opprettholde sin evne til internasjo-

nal innsats. Den internasjonale utviklingen tilsier

at det store behovet for internasjonal innsats for

fred, sikkerhet og stabilitet, både i form av inter-

nasjonale operasjoner og kapasitetsbygging, vil

vedvare. Slik støtte kan inkludere sikkerhetssek-

torreform for å bedre et lands evne til å ivareta

egen sikkerhet, men kan også omfatte freds- og

stabiliseringsoperasjoner.

Det er i Norges interesse å bidra til å opprett-

holde internasjonal fred og sikkerhet. Internasjo-

nal innsats i allierte rammer er en investering i

solidariteten som sikrer at også Norge mottar alli-

ert støtte om vi trenger det. I tillegg til deltakelse i

internasjonale operasjoner, inkluderer internasjo-

nal innsats flere typer øving og trening i utlandet,

deltakelse i styrkeregistre, beroligelsestiltak og

kapasitetsbygging. Norge vil særlig søke å gjøre

kapasitetsbygging til et kosteffektivt bidrag i

internasjonal innsats, fortrinnsvis i flernasjonale

rammer. Forsvarets evne til å håndtere øvre del av

krisespekteret i norske nærområder innebærer at

vi har relevante kapasiteter for internasjonale

bidrag. Omfanget av slik deltakelse må imidlertid

ses i lys av tilgjengelighet på personell og materi-

ell og behovet for nasjonal beredskap.

behov for sivil støtte i form av materiell, varer, tje-

nester og tilgang til infrastruktur overstige hva

Forsvaret disponerer til daglig. Det er behov for å

videreutvikle totalforsvaret for at samfunnets sam-

lede ressurser om nødvendig skal kunne mobilise-

res for forsvaret av landet. Sivil støtte er helt nød-

vendig for å opprettholde og videreutvikle rele-

vant forsvarsevne. Støtten fra det sivile samfunn

må, sammen med Forsvarets kapasiteter, kunne

understøtte hele den nasjonale styrkestrukturen

og allierte forsterkningsstyrker samtidig. Totalfor-

svaret utformes i samsvar med folkeretten ved i

nødvendig grad å skille militær virksomhet fra

beskyttelsesverdige sivile persongrupper og

objekter.

Forsvaret spiller også en viktig rolle som støt-

teressurs for sivile beredskapsetater, noe som har

fått økt betydning de siste årene. Forsvarets evne

til å bistå sivile myndigheter ved naturkatastrofer,

ulykker, terroranslag og annen alvorlig kriminali-

tet, skal videreutvikles. Styrking av Forsvarets

operative evne vil også gi styrket evne til å bistå i

sivil krisehåndtering, og dermed forbedre sam-

funnets samlede beredskap. Gjensidig støtte og

samarbeid mellom Forsvaret og det sivile samfun-

net omtales nærmere i kapittel 4.

1.4

Forsvarets oppgaver

1.3.4 Videreutvikle totalforsvaret

Totalforsvaret omfatter gjensidig sivil-militær

støtte og samarbeid mellom Forsvaret og det

sivile samfunn, og skal bidra til forebygging,

beredskapsplanlegging og krise- og konsekvens-

håndtering i hele krisespekteret. I en alvorlig kri-

sesituasjon og i væpnet konflikt vil Forsvarets

Forsvarspolitikken definerer rammene og de

overordnede føringene for Forsvarets utvikling

gjennom å angi Forsvarets oppgaver og ambisjon,

og retning for strukturplanlegging og utvikling av

operativ evne. Dette er en operasjonalisering av

de sikkerhets- og forsvarspolitiske målene og skal

sikre en utvikling slik at Norge har et forsvar som

til enhver tid kan ivareta norsk og alliert sikker-

het.

Sammensetningen av Forsvarets oppgaver

videreføres slik Stortinget vedtok i Innst. 388 S

(2011–2012) til Prop. 73 S. (2011–2012). Det er

viktig med kontinuitet i oppgavesettet, men

beskrivelsen av oppgavene er oppdatert i lys av

den sikkerhetspolitiske utviklingen og regjerin-

gens prioriteringer. Forsvarets oppgaver er Stor-

tingets og regjeringens overordnede oppdrag til

Forsvaret. Forsvarets struktur og operative kapa-

siteter skal utvikles for å kunne løse oppdrag

innenfor rammen av disse. Hver av Forsvarets

oppgaver er ledsaget av en tekst som beskriver

oppgavens innhold og ambisjonsnivå. Helheten av

disse rammene og retningslinjene utgjør Forsva-

rets oppgaver. Oppgavene sammenfattes som føl-

ger:

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

2015–2016

1. Sikre troverdig avskrekking med basis i

NATOs kollektive forsvar

2. Forsvare Norge og allierte mot alvorlige trus-

ler, anslag og angrep, innenfor rammen av

NATOs kollektive forsvar

3. Avverge og håndtere episoder og sikkerhets-

politiske kriser med nasjonale ressurser, her-

under legge til rette for alliert engasjement

4. Sikre et nasjonalt beslutningsgrunnlag gjen-

nom overvåking og etterretning

5. Hevde norsk suverenitet og suverene rettighe-

ter

6. Ivareta myndighetsutøvelse på avgrensede

områder

7. Delta i flernasjonal krisehåndtering, herunder

fredsoperasjoner

8. Bidra til internasjonalt samarbeid på det sik-

kerhets- og forsvarspolitiske området

9. Bidra til ivaretakelse av samfunnssikkerhet og

andre sentrale samfunnsoppgaver

Oppgave 1 utrykker Forsvarets mest sentrale

funksjon. Forsvaret skal avskrekke potensielle

aggressorer og forhindre at konflikter med bruk

av militære virkemidler oppstår. Ved behov må

Norge sammen med allierte kunne forsvare norsk

og alliert territorium, uttrykt ved oppgave 2 og 3.

Noen av Forsvarets oppgaver har sitt opphav i

nasjonalt ansvar og interesser som knytter seg til

Norge og norske nærområder. Disse oppgavene

må primært løses med nasjonale ressurser. Opp-

gave 3–6 er alle oppgaver som faller inn under

denne kategorien. Andre oppgaver må løses i sam-

arbeid med andre og primært med våre allierte i

NATO. Oppgave 1, 2 og 7 inngår i denne katego-

rien. Oppgave 8 er som oftest knyttet til samar-

beid med allierte, mens oppgave 9 i utgangspunk-

tet er en nasjonal oppgave, selv om også den kan

kreve samarbeid på tvers av landegrensene.

Oppgave 1–7 er dimensjonerende for Forsva-

ret. Med dette menes at Forsvaret må utrustes,

bemannes og ledes spesielt for å løse disse opp-

gavene. Samtidig skal støtte til det sivile samfunn i

større grad være styrende for innretningen og

dimensjoneringen av enkelte kapasiteter i Forsva-

ret. Dette er relevant blant annet ved utforming av

dedikerte oppdrag, beredskapspålegg, lokalise-

ring, krav til opplæring, øving og trening, samt

evne til samvirke med aktører utenfor Forsvaret.

Totalforsvarskonseptet omfatter i dag gjensidig

sivil-militær støtte i hele krisespekteret fra episo-

dehåndtering i fred til krise og væpnet konflikt.

Regjeringen videreutvikler totalforsvaret slik at

samfunnets samlede ressurser i større grad kan

mobiliseres i tilfelle sikkerhetspolitisk krise og

væpnet konflikt. For oppgave 9 er det beskrevet

hvilke kapasiteter Forsvaret kan bidra med til

støtte for sivile myndigheter, og hvilke som er spe-

sielt innrettet for dette formålet.

Det overordnede ambisjonsnivået for Forsva-

rets oppgaver stadfestes hovedsakelig gjennom

beskrivelsen av de enkelte oppgavene. Der beskri-

ves oppgavens innhold sammen med sentrale

evner som Forsvaret trenger for å løse oppgavene.

Disse evnene er også viktige for at Forsvarets inn-

retning og struktur utvikles i tråd med de sikker-

hets- og forsvarspolitiske målene og prioriterin-

gene. Forsvarets innretning og struktur er nær-

mere beskrevet i kapittel 5.

Oppgave 1: Sikre troverdig

avskrekking med basis i NATOs

kollektive forsvar

Forsvarets evne til å løse sine oppgaver, alene og

sammen med allierte, utgjør den samlede forsvars-

evnen. At kostnadene ved å true eller angripe

Norges sikkerhet, territorium eller politiske hand-

lefrihet blir uakseptabelt høye, utgjør en avskrek-

kende effekt. Evnen til å håndtere militære utfor-

dringer skal bidra til at trusler ikke oppstår. Tro-

verdig avskrekking sikres gjennom en aktiv allian-

sepolitikk som er forutsigbar, langsiktig og kon-

fliktforebyggende.

NATO er kjernen i Norges evne til troverdig

avskrekking. Organisasjonens fremste formål har

siden NATO ble grunnlagt vært å forebygge væp-

net konflikt gjennom en tydelig evne og vilje til å

forsvare alliansen med militære midler om nød-

vendig. Forsvaret skal bidra til at NATO forblir

troverdig i våre nærområder. Dette forutsetter

evne til å reagere umiddelbart, effektivt og med

relevante midler dersom Norge utsettes for press,

anslag eller angrep, samt evne til samvirke med

allierte styrker innenfor rammen av NATOs kol-

lektive forsvar.

Forsvaret må kunne møte en rekke utfordrin-

ger. De mest krevende utfordringene innebærer

at Forsvaret må ha evne til å gjennomføre høyin-

tensive stridshandlinger over tid i en nasjonal eller

alliert fellesoperativ ramme. Raske beslutninger

basert på tidlig varsling er viktig for at Forsvaret

umiddelbart skal kunne møte utfordringer. Tidlig

varsling krever at Forsvaret må ha evne til å eta-

blere og vedlikeholde situasjonsforståelse i hele

det norske nærområdet.

Selv om enkelte kapasiteter fremstår som sær-

lig sentrale i et avskrekkingsperspektiv, eksem-

pelvis ubåter, luftvern og et moderne kampflyvå-

pen, vil det norske bidraget til konfliktforebygging

1.4.1

2015–2016

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

i våre nærområder ikke primært utgjøres av

enkeltkapasiteter, men av Forsvarets samlede res-

surser. Forsvaret må derfor ha evne til samordnet

innsats med flere relevante kapasiteter samtidig.

Videre må Forsvaret kunne beskytte egne mili-

tære objekter og eget militært materiell for å sikre

tilgjengelighet i en gitt situasjon.

Tilstedeværelse gjennom regelmessig øving

og trening, samt permanente norske baser,

demonstrerer evne og vilje til å forsvare landet.

Forsvaret må derfor drive jevnlig øving og trening

i hele det norske nærområdet og legge til rette for

øving og trening med allierte. Dette bidrar til sta-

bilitet og forutsigbarhet i våre nærområder.

1.4.2

Oppgave 2: Forsvare Norge og allierte

mot alvorlige trusler, anslag og angrep,

innenfor rammen av NATOs kollektive

forsvar

NATO er rammen for det kollektive forsvaret av

Norge og våre allierte. Forsvaret skal sammen

med våre allierte håndtere trusler, anslag og

angrep mot Norge og andre land i NATO og hin-

dre at fiendtlige aktører tar seg til rette på norsk

eller våre alliertes territorium eller utfordrer vår

suverenitet. Dette omfatter både statlige og ikke-

statlige aktører som skaper eller truer med å

skape så omfattende skade at det er aktuelt for

NATO å iverksette kollektive forsvarstiltak.

Forsvar av norsk territorium mot alvorlige

trusler, anslag og angrep gjennomføres som inte-

grerte allierte fellesoperasjoner ledet av NATO,

der norske styrker inngår i en bred alliert innsats.

Allierte operasjoner vil ledes av NATOs kom-

mandostruktur. Forsvarets kommando- og kon-

trollstruktur må både kunne samvirke med denne

og samtidig være i stand til effektiv ledelse av

nasjonale styrker som ikke avgis til NATO. Intero-

perabilitet og evne til samvirke med NATOs kom-

mandostruktur og andre allierte styrkebidrag er

derfor avgjørende. Forsvaret må tilrettelegge for

mottak og understøttelse av allierte forsterknin-

ger. Planverk for mottak av allierte forsterkninger

må holdes oppdatert, øves og trenes. Forsvaret

må videre ha evne til å beskytte infrastrukturen

som kreves for å motta slike forsterkninger.

Den kollektive forsvarsforpliktelsen er gjensi-

dig, og på grunn av den sikkerhetspolitiske situa-

sjonen har NATO styrket samarbeidet om bered-

skap og stående styrker. Norge bidrar aktivt og

Forsvaret må kunne stille med norske styrker til

kollektivt forsvar i andre NATO-land. Utgangs-

punktet for norsk deltakelse er styrker som er inn-

meldt til NATOs reaksjonsstyrker, NATOs stå-

ende maritime styrker og luftstyrker på spesiell

beredskap. Nasjonale bidrag til disse styrkene er

viktige for at NATO-landene sammen skal være i

stand til å opprettholde høy beredskap og god for-

svarsevne. Forsvaret må ha evne til å forflytte sine

bidrag til det aktuelle operasjonsområdet. Norge

vil tilstrebe å stille relevante norske styrkebidrag

sammen med våre nærmeste allierte.

Hæren skal kunne bidra regelmessig til

NATOs reaksjonsstyrker og Sjøforsvaret skal

kunne bidra regelmessig til NATOs stående mari-

time styrker, herunder tidvis kunne lede slike

styrker. Luftforsvaret skal regelmessig bidra med

enheter eller enkeltplattformer fra hele luftfor-

svarsstrukturen. Luftforsvarets evne til å bidra

med kampfly vil være begrenset i en overgangspe-

riode frem til F-35 er innfaset. Forsvarets spesial-

styrker skal i perioder kunne stille med selvsten-

dige styrkebidrag.

Dersom kollektivt forsvar i NATO iverksettes

kan norske styrkebidrag økes utover dette. Styr-

kebidragene må ha evne til å inngå i og gjennom-

føre høyintensive stridshandlinger over tid i en

alliert fellesoperativ ramme.

1.4.3

Oppgave 3: Avverge og håndtere

episoder og sikkerhetspolitiske kriser

med nasjonale ressurser, herunder

legge til rette for alliert engasjement

Forsvaret skal kunne håndtere sikkerhetspoli-

tiske kriser og anslag av et visst omfang. Episoder

og kriser som håndteres nasjonalt skal kunne

bringes under kontroll, eventuelt parallelt med at

norske myndigheter involverer alliansen. Selv om

større militære utfordringer må håndteres med

allierte forsterkninger, skal Forsvaret kunne møte

trusler på en troverdig og relevant måte, også før

allierte involveres. Krisehåndteringsoperasjoner

må sømløst kunne gå over til kollektivt forsvar.

Evnen til å etablere og vedlikeholde situasjons-

forståelse i norske nærområder er en forutsetning

for å kunne møte kriser på en effektiv måte. God

situasjonsforståelse innenfor land-, sjø-, luft- og

cyberdomenet er nødvendig for å sikre et rettidig

og godt beslutningsgrunnlag. Relevant militær til-

stedeværelse er også av stor betydning, siden

dette markerer norske interesser og styrker

evnen til å håndtere episoder og kriser opp til et

visst nivå uten innsetting av ytterligere militære

kapasiteter.

Ulike krisesituasjoner krever fleksible kapasi-

teter med god reaksjonsevne og kan medføre at

Forsvaret må engasjere en motstander militært

for å beskytte norsk suverenitet. Militære opera-

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

2015–2016

sjoner krever en nødvendig grad av kontroll i

land-, sjø- og luftdomenet og et nasjonalt forsvar

må ha evne til å etablere denne graden av kontroll.

Videre vil militære operasjoner kreve tilgang til

cyberdomenet og kontroll med egen informa-

sjonsinfrastruktur.

En krise eller væpnet konflikt kan pågå over

tid, og evne til logistisk understøttelse er derfor

kritisk for Forsvarets operative evne. En krise

eller væpnet konfliktsituasjon krever evne til å

lede fellesoperasjoner både på operasjonelt og tak-

tisk nivå, samt evne til samarbeid med sivile aktø-

rer. En krise kan ramme flere deler av samfunnet

og utfordre nasjonens evne til tverrsektoriell kri-

sehåndtering. Forsvaret er avhengig av støtte fra

og tett samarbeid med det sivile samfunn for å

løse en rekke av Forsvarets oppgaver. Raske stra-

tegiske beslutninger er helt nødvendige for effek-

tiv utnyttelse av Forsvarets evne til å avverge og

håndtere episoder og sikkerhetspolitiske kriser.

Innenfor rammen av NATOs integrerte luftfor-

svar må Forsvaret kontinuerlig kunne overvåke

norsk luftrom og tilstøtende områder. Forsvaret

må også ha evne til å overvåke utvalgt aktivitet i

sjøterritoriet, inkludert under vann og i utvalgte

geografiske områder til sjøs hvor Norge har juris-

diksjon. Sjøforsvaret og Luftforsvaret bidrar

regelmessig til slik overvåking, og ved behov skal

ulike kapasiteter kunne settes sammen for konti-

nuerlig sanntidsovervåking av avgrensede havom-

råder.

Forsvaret må ha evne til kontinuerlig sanntids-

overvåking i deler av landterritoriet, i første rekke

langs grensen til Russland, hvor Grensevakten

har en viktig rolle. Forsvaret må videre ha evne til

å drive etterretning og overvåking i det digitale

rom. Forsvaret skal kunne utveksle informasjon

og vurderinger med øvrige etater og sektorer i

samsvar med etablert regelverk, så vel som med

allierte og partnere.

Oppgave 4: Sikre et nasjonalt beslut-

ningsgrunnlag gjennom overvåking og

etterretning

Forsvaret må ha selvstendig evne til å drive etter-

retning for å etablere og vedlikeholde situasjons-

forståelse i norske nær- og interesseområder. For-

svarets overvåkings- og etterretningsvirksomhet

skal opprettholde en god situasjonsforståelse,

som et grunnlag for rettidige beslutninger av poli-

tiske myndigheter og Forsvarets ledelse. Opp-

gaven forutsetter derfor en enhetlig etterretnings-

kapasitet i Forsvaret fra strategisk til taktisk nivå.

Norge må gjennom sin overvåkings- og etterret-

ningsvirksomhet være i stand til å gi rettidig vars-

ling om situasjoner og utviklingstrekk som er av

betydning for norsk suverenitet og norske interes-

ser. Norge skal ha en selvstendig evne til å drive

etterretning i egne nærområder, herunder i land-,

sjø-, luft- og cyberdomenet. Hele Forsvarets ope-

rative struktur skal kunne bidra med å innhente,

sammenfatte, analysere og videreformidle infor-

masjon. Den nasjonale etterretningskapasiteten

skal også støtte operasjoner hjemme og ute på

operasjonelt og taktisk nivå.

Effektiv overvåking av norske nær- og interes-

seområder er ikke bare en forutsetning for at For-

svaret kan gjennomføre sine øvrige oppgaver,

men det er også sentralt som bidrag til en god

situasjonsforståelse i NATO. Dette er et betydelig

norsk bidrag til alliansen. Norge må derfor ha

evne til effektivt å utveksle etterretninger av

betydning for Norge, NATO og andre partner-

land.

1.4.4

Oppgave 5: Hevde norsk suverenitet og

suverene rettigheter

Forsvaret skal hevde norsk suverenitet og verne

om Norges interesser. Det innebærer blant annet

å hindre urettmessige inngrep fra stater og ikke-

statlige aktører som direkte eller indirekte utfor-

drer norsk suverenitet eller norske suverene ret-

tigheter. Forsvaret skal kunne håndtere begren-

sede episoder, hindre at uvedkommende aktører

får adgang til norsk territorium og avverge at

vitale samfunnsinteresser settes i fare. Oppgaven

omfatter også sikring av norske utenriksstasjoner

og norsk skipsfart ved behov.

Forsvaret må på kort varsel kunne håndtere

ulike typer krenkelser av norsk suverenitet, også

når flere slike situasjoner oppstår samtidig. For-

svaret må ha tilstrekkelige ressurser til både å

overvåke aktiviteten i norske nærområder og til å

kunne være tilstede på kort varsel med egnede

enheter forberedt på å utøve tvangsmakt både til

lands, til havs og i luften dersom nødvendig.

Gjennom sin tilstedeværelse i prioriterte sjø-

områder, har Kystvakten en viktig funksjon med

hensyn til å hevde suverenitet til sjøs. I luftrom-

met ivaretas oppgaven innenfor rammen av

NATOs integrerte luftforsvar, der Forsvaret

bidrar med luftovervåking og kampfly som står på

kontinuerlig beredskap. Gjennom tilstedeværelse

og informasjonsinnhenting har Grensevakten

evne til å reagere mot krenkelser av norsk suvere-

nitet langs den norsk-russiske grensen. Videre

besørger HM Kongens Garde rutinemessig vakt-

hold og sikring av kongehuset.

1.4.5

2015–2016

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

1.4.6

Oppgave 6: Ivareta myndighets-

utøvelse på avgrensede områder

Myndighetsutøvelse er håndheving av rettslige

påbud, forbud og vilkår rettet mot enkeltpersoner

eller andre private aktører. Dette er en nasjonal

oppgave som normalt ivaretas av politiet og andre

sivile myndigheter, men på to hovedområder er

Forsvaret tildelt særlig myndighet og ansvar: Res-

surskontroll og annen myndighetsutøvelse til

havs, samt grenseoppsyn langs den norsk-rus-

siske grensen. Dette omfatter også forebyggende

tiltak. Forsvaret ivaretar sin rolle på disse feltene i

nært samarbeid med andre offentlige etater.

Myndighetsutøvelse i nord vil være en sentral

oppgave for Forsvaret også i årene fremover.

Potensielle konsekvenser av fortsatt issmelting i

Arktis, slik som mulig økt aktivitet og ressursut-

nyttelse i området, vil kunne forsterke dette. For-

svaret må derfor ha evne til raskt å oppdage og

reagere på brudd på norske lover og regler på de

områder der Forsvaret er tildelt slik myndighet.

Denne myndighetsutøvelsen må være tilstrekke-

lig tydelig og konsekvent for å ha en preventiv

effekt overfor aktører som bevisst utfordrer norsk

lov- og regelverk.

På fiskeriområdet innebærer dette evne til å

utøve ressurskontroll gjennom effektiv overvå-

king, relevant tilstedeværelse og jevnlige inspek-

sjoner i alle områder der det foregår fangst og

fiske. Dette gjelder særlig områder med stor akti-

vitet, både i nordområdene og i Nordsjøen. Kyst-

vakten ivaretar myndighetsutøvelse i norsk øko-

nomisk sone, fiskerisonen ved Jan Mayen og fis-

kevernsonen rundt Svalbard, og støttes med over-

våking fra satellitter, fly, helikoptre og andre mili-

tære fartøy.

Grensevakten har en militær rolle. I tillegg

gjenspeiler ambisjonsnivået for Grensevakten

Norges internasjonale forpliktelser i Schen-

gensamarbeidet og baseres på komplementære

tiltak, inkludert evne til kontinuerlig overvåking,

rutinemessig patruljering og situasjonsbestemte

utrykninger i samarbeid med politiet og grense-

kommissæren.

1.4.7

Oppgave 7: Delta i flernasjonal

krisehåndtering, herunder

fredsoperasjoner

Utfordringene internasjonalt tilsier at det vil være

behov for internasjonal innsats for fred, sikkerhet

og stabilitet også i årene fremover. Forsvaret må

ha evne til å bidra med relevante kapabiliteter ute,

inkludert i flernasjonale øvelser, beroligelsestil-

tak, kapasitetsbygging, preventive stabiliserings-

operasjoner, mer tradisjonelle fredsbevarende

operasjoner og fredsopprettende operasjoner.

Slike bidrag er del av det felles ansvaret for fred

og sikkerhet Norge må være med og bære.

Omfanget av internasjonal innsats må vurderes

mot tilgjengelighet og behovet for nasjonal bered-

skap.

Norske styrker vil normalt bidra innenfor et

multilateralt rammeverk, der NATO og FN vil

være de viktigste aktørene. Norge skal også ha

militær kapasitet til å bidra i EU- eller koalisjons-

operasjoner. Norsk deltakelse i flernasjonal krise-

håndtering skal ha folkerettslig forankring. Kjønn-

sperspektivet skal ivaretas i all internasjonal inn-

sats, i tråd med FN-resolusjon 1325 om kvinner,

fred og sikkerhet og regjeringens handlingsplan

på området. Beskyttelse av sivile må ses i sam-

menheng med dette.

Innenfor en styrkestruktur med begrenset

omfang må flest mulig av Forsvarets kapasiteter

være anvendbare både hjemme og ute. For at

dette skal være mulig, må norske enheter og alt

fast tilsatt militært personell, samt enkelte katego-

rier sivile, som hovedregel være disponible for

oppdrag både nasjonalt og i utlandet.

Norske styrker må kunne samvirke effektivt

med allierte styrker og partnere i internasjonale

oppdrag. Dette stiller krav til mobilitet, ildkraft og

egenbeskyttelse. Videre må Forsvaret kunne stille

styrker til internasjonale operasjoner på kort var-

sel og samtidig ha tilstrekkelig utholdenhet til å

stå sammen med allierte og partnere i et opera-

sjonsområde over tid. For å kunne ha en slik

utholdenhet, må Forsvaret trekke på bidrag fra

alle forsvarsgrener og felleskapasiteter. Byrde-

fordeling internt i Forsvaret må tilstrebes i slike

operasjoner.

Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret skal

kunne levere oppdragstilpassede styrkebidrag,

mindre enheter eller enkeltplattformer for en peri-

ode innenfor en flernasjonal ramme. Forsvarets

spesialstyrker skal kunne bidra med selvstendige

styrkebidrag. Fellesavdelingene, herunder logis-

tikk og støtte, skal kunne understøtte styrkene i

det omfang som beskrevet over, i inntil tre opera-

sjoner eller tre geografisk adskilte operasjonsom-

råder samtidig.

Forsvaret må ha tilgang på strategisk mobilitet

for raskt å kunne plassere ut eller trekke tilbake

styrker. Forsvaret må videre kunne ivareta nasjo-

nalt medisinsk ansvar for norsk personell som del-

tar i militære operasjoner i utlandet.

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

2015–2016

Oppgave 8: Bidra til internasjonalt

samarbeid på det sikkerhets- og

forsvarspolitiske området

Forsvaret skal bidra med støtte til internasjonalt

militært samarbeid som et ledd i arbeidet med å

skape fred og stabilitet, herunder arbeidet med å

forhindre at masseødeleggelsesvåpen og tilhø-

rende leveringsmidler blir tilgjengelige for aktø-

rer som utgjør en potensiell trussel mot norsk og

internasjonal sikkerhet. Dette inkluderer tiltak

som informasjonsinnsamling, analyse, rustnings-

kontroll, tillitsskapende aktiviteter og verifikasjon.

Videre omfatter oppgaven opplæring i og bidrag

til sikkerhetssektorreform og kapasitetsbygging

hos utvalgte land. Dette skal bidra til oppbygging

av samarbeidspartnernes evne til å bidra til inter-

nasjonal sikkerhet og internasjonalt samarbeid,

samt evne til å reformere og sikre demokratisk

kontroll over egne forsvarssektorer.

Forsvaret koordinerer de pålagte militære

bidragene til internasjonalt samarbeid på det sik-

kerhets- og forsvarspolitiske området, og hele for-

svarssektoren skal kunne bidra til utøvelsen. Inn-

satsen innrettes mot å ivareta Norges internasjo-

nale forpliktelser og ivaretas gjennom militær

representasjon ved en rekke norske utenrikssta-

sjoner og i militære hovedkvarter, som oppfølging

av de bilaterale og multilaterale samarbeidsavtaler

Forsvarsdepartementet og Forsvaret har etablert

med en rekke land. I tillegg gjennomføres besøk,

utveksling av personell og konkrete samarbeids-

aktiviteter på ulike nivåer. Etterretningstjenestens

innhenting og vurderinger og Forsvarets aktive

oppfølging av avtaler om nedrustning og tillitsska-

pende tiltak er også viktig.

Oppgave 9: Bidra til ivaretakelse av

samfunnssikkerhet og andre sentrale

samfunnsoppgaver

Forsvaret bidrar til samfunnssikkerhet på en

rekke områder, basert på totalforsvarskonseptet.

Konseptet bygger på prinsippet om gjensidig sivil-

militær støtte og samarbeid i hele krisespekteret

fra fred via sikkerhetspolitisk krise til væpnet kon-

flikt. Totalforsvarskonseptet omfatter derfor både

militær støtte til det sivile samfunn og sivil støtte

til Forsvaret, og virker ved utfordringer mot sam-

funnssikkerheten så vel som mot statssikkerhe-

ten. Forsvaret skal, som en del av totalforsvarsord-

ningen, kunne støtte det sivile samfunn med å

forebygge, beredskapsplanlegge, krisehåndtere

og konsekvenshåndtere terrorangrep og annen

alvorlig kriminalitet, ulykker og naturkatastrofer.

1.4.9

1.4.8

Forsvarets bidrag til samfunnssikkerhet gir

også bedre evne til å ivareta norsk statssikkerhet

fordi et fungerende sivilsamfunn og en robust

samfunnssikkerhet er viktige grunnlag for et fun-

gerende militært forsvar. Forsvaret er avhengig av

at samfunnet fungerer mest mulig normalt også i

krise og væpnet konflikt. Forsvarets bistand skjer

etter anmodning og er normalt aktuelt når de

sivile myndigheter, som har primæransvaret for å

ivareta samfunnssikkerheten, ikke har tilstrekke-

lige ressurser til å håndtere situasjonen.

Alle Forsvarets tilgjengelige ressurser skal

kunne bistå i sivil krisehåndtering, avhengig av

den faktiske situasjonen og sivile myndigheters

behov. Likevel skal Forsvaret først og fremst prio-

ritere sine militære primæroppgaver. Dette er

oppgaver som bare Forsvaret er i stand til å iva-

reta. Militære kapasiteter bør ikke bli bundet for

sivil beredskap på en måte som går utover den

militære beredskapen.

Noen av Forsvarets kapasiteter er særlig rele-

vante og spesielt innrettet mot bistand til det sivile

samfunn innenfor søk- og redningstjeneste og i en

terrorsituasjon. Forsvarets spesialstyrker og For-

svarets helikopterkapasitet har dedikerte oppdrag

og beredskap som innebærer at sivile myndig-

heters behov for bistand delvis er bestemmende

for organisering, utrustning, bemanning og tre-

ning av disse kapasitetene. Det gjelder også i noen

grad for Heimevernet.

I tillegg til bistand til samfunnssikkerhet etter

anmodning fra sivile myndigheter, ivaretar For-

svaret på flere områder også løpende bidrag til

sentrale samfunnsoppgaver som en vesentlig del

av sin portefølje. Disse oppgavene påvirker enhe-

tenes innretning og aktivitet. Eksempler på dette

er Kystvakten, Grensevakten, HM Kongens

Garde og Etterretningstjenesten. På disse områ-

dene bidrar Forsvaret daglig med betydelig støtte

til det sivile samfunn.

1.5

Prinsipper for innretningen av

forsvarsstrukturen

Regjeringen legger fire prinsipper til grunn for sin

anbefaling om den videre utviklingen av forsvars-

sektoren. For det første må det skapes en reell

balanse mellom oppgaver, struktur og økonomi.

En historisk styrking av bevilgningsnivået er

avgjørende for å sikre dette. Men selv med en

betydelig økt økonomisk ramme er det også nød-

vendig med strukturendringer og videre effektivi-

sering, for å møte endrede operative behov og slik

at fellesskapets ressurser i enda større grad enn i

2015–2016

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

dag rettes mot de viktigste oppgavene og kapasi-

tetene. Regjeringen tar høyde for mer presise og

realistiske beregninger av kostnadsutviklingen for

kapasitetene som inngår i den anbefalte struktu-

ren enn det som har ligget til grunn for tidligere

langtidsplaner.

For det andre vektlegger regjeringen at

endringer i Forsvaret skal skje innenfor en helhet-

lig ramme. I et moderne, nettverksbasert forsvar

består forsvarsevnen av mer enn summen av

enkeltelementenes kapasitet. Å sikre en balanse

innad i Forsvaret slik at de ulike strukturelemen-

tene gir en gjensidig forsterkende effekt er derfor

nødvendig for å få størst mulig forsvarsevne

innenfor de økonomiske rammene. Hvilken sam-

mensetning av strukturen som utgjør et balansert

forsvar avhenger av en rekke faktorer som er i sta-

dig endring. Den må vurderes uavhengig av for-

svarsgrenenes relative størrelse. En helhetlig

ramme må derfor være styrende for valg av kapa-

siteter og lokasjoner. Alternativet er at forsvars-

strukturen blir summen av akkumulerte, isolerte

beslutninger. Da vil muligheten til samvirke og

gjensidig forsterkning mellom de ulike kapasite-

tene bli diktert av andre hensyn enn de operative.

For det tredje er det en sentral målsetning for

regjeringen å sikre en bedre sammenheng mel-

lom hva Forsvaret forutsettes å kunne gjøre og

hva Forsvaret i realiteten kan gjøre. Regjeringen

vektlegger derfor økt realisme i forsvarsplanleg-

gingen, slik at den operative evnen, tilgjengelig-

heten og beredskapen styrkes

reelt.

Strukturtabel-

ler hjelper lite dersom ikke styrkene faktisk kan

anvendes til det de er forventet å gjøre. Store

investeringer i militære kapasiteter, som av øko-

nomiske hensyn ikke utnyttes optimalt, bidrar

også til å svekke Forsvarets troverdighet. Noen av

de største utfordringene i dagens Forsvar er knyt-

tet til drift og gir seg utslag i utilstrekkelig vedlike-

hold og beredskapslogistikk, samt manglende

bemanning, tilstedeværelse, trening og øving.

Disse utfordringene er bygget opp over lang tid.

Et av de største økonomiske løftene i denne lang-

tidsplanen vil være at det legges inn høyere og

mer realistiske driftskostnader til bemanning,

aktivitet, øving og trening. Dette er samtidig et av

de viktigste tiltakene for at Forsvaret faktisk skal

kunne løse oppgavene samfunnet forutsetter at

det skal gjøre. Fremfor å videreføre struktur eller

anskaffe systemer som i praksis ikke kan driftes

på en måte som gir reell operativ evne, anbefaler

regjeringen å bruke ressursene på bemanning,

vedlikehold og trening av prioriterte kapasiteter.

For det fjerde må beslutninger la seg under-

bygge i et langsiktig perspektiv. I et moderne for-

svar er alle beslutninger om personell, materiell

og infrastruktur så kostnadskrevende og langsik-

tige at kostnadene i hele levetiden må være plan-

lagt for. Ensidig konsentrasjon om den neste

beslutningen eller fireårsperioden, uten at denne

ses i et helhetlig og langsiktig perspektiv, øker

sannsynligheten for feilinvesteringer. Det langsik-

tige kostnadsbildet må vurderes nøye i forbin-

delse med store investeringer, og investerings-

kostnader i et kortere perspektiv må ses i sam-

menheng med gevinsten i operativ evne over tid.

Regjeringen har derfor vurdert det kortsiktige så

vel som et mer langsiktig kostnadsbilde, og realis-

tiske kostnader i hele kapasitetenes levetid er lagt

til grunn.

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

2015–2016

2 Rammebetingelser og utviklingstrekk

Rammebetingelsene for norsk sikkerhet er forver-

ret siden forrige langtidsplan for forsvarssektoren

ble utarbeidet. Den sikkerhetspolitiske situasjo-

nen i vår del av verden er i sum mer krevende enn

på lenge. Store utfordringer tett på NATOs

ansvarsområde kan få direkte konsekvenser for

norsk og alliert sikkerhet. Disse kommer i tillegg

til utfordringer i europeiske land og allerede

eksisterende sikkerhetsutfordringer knyttet til

globale utviklingstrekk. De store utfordringene

tilsier at Norge og allierte land må styrke forsvars-

evnen.

Generelle samfunnstrender har også betyd-

ning for Forsvaret. Sikkerhets- og forsvarspoli-

tiske utviklingstrekk påvirkes av politisk, teknolo-

gisk, økonomisk og demografisk utvikling og av

klimaendringer. Dette fordrer tilpasningsevne på

alle nivåer i sektoren og for den langsiktige for-

svarsplanleggingen.

2.1

Globale utviklingstrekk

Verdens økonomiske tyngdepunkt er i endring.

Stater med voksende økonomier utfordrer vestlige

lands posisjon i internasjonal politikk. Dette bidrar

til en global, så vel som regional maktforskyvning.

Noen fremvoksende stormakter kjennetegnes av

autoritært styresett, markedsøkonomi og styrket

militær evne som samlet for noen stater kan frem-

stå som et alternativ til demokratiske verdier. Den

økonomiske og politiske utviklingen skaper rom

for stormaktsrivalisering. Folkerettsbrudd og

uenighet om mål og midler i internasjonalt samar-

beid for fred og stabilitet undergraver internasjo-

nal sikkerhet. Disse globale utviklingstrekkene vil

trolig prege verden i lang tid fremover, og vil også

påvirke norske nærområder og interesser. Norske

interesser er ikke tjent med at internasjonale spil-

leregler utfordres eller brytes av aktører som set-

ter makt foran rett. Den sikkerhetspolitiske situa-

sjonen blir stadig mer kompleks og uforutsigbar,

og endringer kan skje raskt og uten tydelig varsel.

2.1.1 Europa

Europa er i endring. Kombinasjonen av krevende

interne og eksterne utviklingstrekk legger press

på politikk, økonomi, samhold og evnen til å møte

dyptgripende utfordringer med gode og effektive

virkemidler. Den største flyktningkrisen siden

andre verdenskrig kommer på toppen av økono-

miske og sosiale utfordringer som allerede eksis-

terer i mange europeiske land. Politisk polarise-

ring, radikalisering og ekstremisme på vårt eget

kontinent forsterkes av den sosiale og politiske

utviklingen og ytre aktørers påvirkning. Europa

står overfor betydelige utfordringer som direkte

og indirekte påvirker sikkerhetspolitikken. Evnen

til å fatte gode beslutninger og evnen til å samles

om felles handlemåter som gagner alle er satt

under press av det sammensatte utfordringsbil-

det. EU og NATO har i lang tid vært de sentrale

internasjonale fora for et tett og løpende samar-

beid mellom landene i regionen, og bidrar slik til

stabilitet. NATOs rolle og utvikling, sammen med

USAs videre engasjement i NATO, er avgjørende

for europeisk sikkerhet. Alliansen er et tydelig

uttrykk for det transatlantiske forholdet og USAs

betydning for europeisk sikkerhet.

2.1.2 Russland

Russlands økte militære evne og maktbruk utgjør

den mest sentrale endringen i Norges sikkerhets-

politiske omgivelser siden forrige langtidsplan.

Gjennom krigen i Georgia i 2008, den folke-

rettsstridige anneksjonen av Krim våren 2014 og

destabiliseringen av Øst-Ukraina har russiske

makthavere over tid vist vilje og evne til å bruke et

bredt spekter av virkemidler, inkludert militær-

makt, for å opprettholde politisk dominans og inn-

flytelse.

Russiske sikkerhetsstrategier og militære dok-

triner viser at myndighetene ønsker innflytelse i

russiske nærområder. Dette innebærer spesielt å

hindre ytterligere NATO-utvidelse østover og eta-

blering av baser og utplassering av militært utstyr

i disse områdene. Russiske ledere gir uttrykk for

manglende tillit til vestlige lands intensjoner, sær-

2015–2016

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

lig når det gjelder NATOs rolle i Baltikum og i

Øst-Europa. Russiske myndigheter uttrykker

også misnøye med at vestlige land ikke tar hensyn

i områder Moskva anser som sin legitime

«interessesfære». Slik bidrar Russland til å under-

minere selvstendige staters rett til selvbestem-

melse.

Russland har som ambisjon å gjenetablere lan-

det som en stormakt. Militært innebærer dette en

russisk ambisjon om å ha en troverdig regional og

global strategisk avskrekkingsevne med kjernevå-

pen, samt tilstrekkelig konvensjonell evne til å

unngå eller håndtere en konflikt. Russlands bruk

av militærmakt i Syria illustrerer deres globale

stormaktsambisjoner og strategiske interesser i

Midtøsten. Ikke siden tilbaketrekningen fra Afg-

hanistan i 1989 har Russland gjennomført mili-

tære operasjoner utenfor det tidligere sovjetområ-

det.

Gjennom militærreformen som ble igangsatt i

2008 har Russland investert tungt i militærmak-

ten. Den politiske viljen til å prioritere forsvar har

fortsatt til tross for nedgangen i økonomien. Den

betydelige styrkingen av landets militære evne er

demonstrert gjennom øvelser og militære opera-

sjoner. Moderniseringen vil trolig fortsette å

styrke russisk konvensjonell militær kapasitet i

tiden fremover. Russland har styrket sin kjernevå-

penkapasitet, som gjennom mange år har spilt en

viktig rolle i det russiske forsvarskonseptet. Den

militære reaksjonsevnen er styrket gjennom økt

evne til rask forflytning av styrker, høyere bered-

skap for deler av den militære strukturen og

effektivisering av kommando- og kontrollstruktu-

ren. Dette gir betydelig redusert russisk reak-

sjonstid og potensielt svært kort varslingstid for

motparten i en eventuell konflikt. Reaksjonstiden

avhenger av type innsats, men vil kunne variere

fra uker ned mot mindre enn timer. I løpet av det

neste tiåret vil den russiske militærmakten dispo-

nere flere typer kryssermissiler med lang rekke-

vidde, stor presisjon og høy gjennomtrengings-

evne. De langtrekkende presisjonsvåpnene setter

Russland i stand til å gjennomføre angrep fra store

avstander, og med kort varslingstid.

Russland utgjør i dag ikke en militær trussel

mot Norge. Likevel forsterker Russlands militære

utvikling asymmetrien i forholdet til Norge. Kom-

binasjonen av russisk militær utvikling og en mer

uforutsigbar politisk opptreden, gjør at Russland

fremdeles er en sentral faktor i norsk for-

svarsplanlegging. Russland anser ikke Norge for å

være en del av sin såkalte «interessesfære». Rus-

siske handlinger i Ukraina har derfor ikke en

direkte overføringsverdi til norske forhold. Like-

vel vil den russiske fremgangsmåten, med kombi-

nasjoner av åpenlyse og fordekte, militære og

ikke-militære virkemidler, kunne være represent-

ativ for hvordan Russland vil kunne opptre i en

kompleks krise også i våre nærområder. En poten-

siell krise vil trolig ikke starte i Norges nærområ-

der, men kan få konsekvenser der.

Gitt det anstrengte forholdet mellom NATO

og Russland er det avgjørende å unngå misforstå-

elser. For å ivareta sikkerheten i sjøområdene i

nord og ivareta stabilitet og forutsigbarhet i våre

nærområder har regjeringen derfor opprettholdt

den direkte linjen mellom Forsvarets operative

hovedkvarter (FOH) og den russiske Nordflåten,

samvirket innenfor kystvakt og grensevakt, sam-

arbeidet om søk og redning og mekanismene i

Incidents at Sea-avtalen.

For å motvirke en fortsatt

negativ utvikling mellom Russland og NATO og

unngå misforståelser i forbindelse med øving og

trening, er det viktig å videreføre og oppdatere

eksisterende avtaler og etablere nye mekanismer

som bidrar til åpenhet og forutsigbarhet om mili-

tær aktivitet. Wien-dokumentet, avtalen om åpne

luftrom (Open

Skies)

og avtalen om konvensjo-

nelle styrker i Europa (CFE), er slike eksisterende

mekanismer. Russland suspenderte imidlertid

CFE-avtalen ensidig i 2007, og NATO sluttet å

dele informasjon med Russland i 2011. Innenfor

rammen av NATO-Russlandrådet er det praktiske

militære samarbeidet suspendert, men det er en

målsetning å opprettholde politisk dialog.

2.1.3

Nordområdene og Arktis

Regjeringen anser nordområdene for å være Nor-

ges viktigste strategiske ansvarsområde. Norge

har rett og plikt til å sikre egen suverenitet og

egne rettigheter. Norge har over lang tid lagt vekt

på tilstedeværelse i havområdene i nord for å

hevde suverenitet, ivareta myndighetsutøvelse og

bidra til forutsigbarhet og stabilitet. Dette er en

viktig del av regjeringens samlede nordområdepo-

litikk. NATOs ansvarsområde omfatter etter

NATO-traktatens artikkel 6 hele det nordlige

Atlanterhavet. Dette gjelder både territorium

beliggende på det europeiske fastlandet og øyer

som Svalbard og Jan Mayen.

Nordområdene som region preges fremdeles i

stor grad av stabilitet og samarbeid. Det er i alle

arktiske staters interesse at denne utviklingen

vedvarer. Russland har legitime interesser i nord.

Arktis og nordområdene er av stor betydning for

Russland, av militærstrategiske og også økono-

miske årsaker. Samarbeid med Russland, basert

på internasjonal rett, er en forutsetning for lang-

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

2015–2016

siktig stabilitet i regionen. Selv om russiske strate-

gier for Arktis fremdeles vektlegger internasjonalt

samarbeid, må det legges til grunn at Russland i

gitte situasjoner vil kunne anse militærmakt som

ett av flere relevante virkemidler i nord.

Norske og russiske nærområder overlapper.

Den militærstrategiske betydningen av Norges

nærområder forsterkes av nærheten til Russlands

baseområde for kjernefysisk avskrekkings- og

gjengjeldelsesevne. Dette gjelder sjø- og luftkom-

ponenten av kjernevåpenstyrken, og sjø- og land-

baserte strategiske ballistiske missiler. I løpet av

de siste årene har Russlands militære tilstedevæ-

relse og aktivitet i nord økt. Norges nærområder

vil sannsynligvis forbli ett av de viktigste patrulje-

ringsområdene for de russiske strategiske ubå-

tene. Regionen er også viktig med tanke på øving,

trening og testing av nye våpensystemer.

De store investeringene i både materiell og

trening den senere tid gjør Russland til en mye

mer kapabel militærmakt også i nord enn for få år

tilbake. Russisk militær aktivitet i norske nærom-

råder anses ikke å være rettet mot Norge. Formå-

let er primært strategisk avskrekking samt å sikre

tilgang til det nordlige Atlanterhavet for sine kapa-

siteter på Kola. Disse havområdenes sentrale rolle

i det russiske bastionforsvarskonseptet innebærer

muligheten for at Russland vil nekte eller kontrol-

lere tilgang til hav- og landområder som også

inkluderer deler av norsk territorium. Konseptet

kan aktiveres i en situasjon med økt militær spen-

ning mellom Russland og NATO i Europa, eller i

en situasjon der verken NATO eller Norge er

direkte part i en konflikt med Russland. En even-

tuell aktivering av konseptet vil kunne bidra til å

forhindre allierte forsterkninger til Europa. Øster-

sjøen er et sted der russiske og allierte interesser

møtes direkte, og der Russland har opptrådt mer

selvhevdende. Økt spenning i Østersjø-regionen

kan utløse økt russisk militær aktivitet i nord og

utfordre bevegelsesfriheten for allierte i våre nær-

områder.

2.1.4 Afrika og Midtøsten

Utviklingen i Sahel-regionen, Nord-Afrika og

Midtøsten har vist at spenninger, konflikter og

svake styresett kan destabilisere en hel region.

Dette utgjør en trussel mot internasjonal fred og

sikkerhet. Økonomiske utfordringer, arbeidsle-

dighet blant unge, korrupsjon, diskriminerende

politikk, organisert kriminalitet og fremveksten av

terrorgrupper destabiliserer regionene. Noen

konfliktområder preges av systematiske overgrep

mot sivilbefolkningen. Svak eller ingen myndig-

hetskontroll gjør at uro og væpnet konflikt raskt

kan spre seg på tvers av porøse landegrenser.

I Midtøsten øker antallet borgerkriger på

grunn av økt spenning mellom ulike politiske,

etniske og sekteriske grupper. Denne utviklingen

forsterkes av tiltakende rivalisering mellom regio-

nale stormakter og folkegrupper på tvers av lande-

grenser og ved fremveksten av ekstremistiske

grupper. De væpnede konfliktene i regionen har

ført til store humanitære lidelser, ødeleggelser og

flyktningstrømmer. Det kan forventes at ulike

koalisjoner vil fortsette sitt militære engasjement i

regionen med mål om å forhindre at ekstremis-

tiske grupper får et ytterligere territorielt fotfeste.

Avtalen om det iranske atomprogrammet

(mellom USA, Russland, Frankrike, Storbritan-

nia, Kina, og Tyskland, EU og Iran) kan bety mye

for utviklingen i regionen, forutsatt at den imple-

menteres effektivt. Atomavtalen legger begrensin-

ger på Irans atomkapasiteter i bytte mot opphe-

ving av de internasjonale økonomiske sanksjo-

nene mot landet. Dette åpner muligheten for end-

ring i forholdet mellom Iran og vestlige land. Kon-

troll med gjennomføringen av avtalen vil være

avgjørende, spesielt for å imøtegå usikkerheten

knyttet til mulige militære dimensjoner av Irans

atomprogram.

Voldelige konflikter og sårbare stater preger

fremdeles deler av Afrika blant annet på grunn av

en svak institusjonell og operativ sikkerhetsarki-

tektur som er avhengig av internasjonal støtte. FN

og Den afrikanske union spiller fremdeles en

avgjørende rolle i å ivareta fred og stabilitet i disse

områdene. De transnasjonale utfordringene knyt-

tet til migrasjon, voldelig ekstremisme og narko-

tika-, våpen- og menneskesmugling er økende og

har konsekvenser for europeisk sikkerhet. Mens

piratvirksomheten i det vestlige indiske hav

nesten er stanset, har det vært en betydelig

økning i piratangrep i Guineabukta. Ekstremis-

tiske grupperinger som Al Shabaab og Boko

Haram, flere av dem med tilknytning til al-Qaida

eller ISIL, påvirker også regionale konflikter og

utgjør vesentlige destabiliserende faktorer. I flere

av konfliktene brukes også seksualisert vold som

et virkemiddel i krigføringen.

Norge er en aktiv bidragsyter i flere sentrale

fredsprosesser i Afrika, også med militære kapasi-

teter. Skjørheten i disse fredsprosessene tilsier at

det vil være et betydelig behov for et internasjo-

nalt nærvær og engasjement gjennom FN i mange

år fremover.

2015–2016

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

2.1.5 Asia

Nordøst-Asia går i retning av å bli et økonomisk

og politisk tyngdepunkt i verden. Samtidig er

store deler av Sørvest-Asia preget av politisk og

økonomisk uro. Utviklingen i Asia er generelt pre-

get av sterk økonomisk vekst og militær oppbyg-

ging generelt, samt at Kina trer tydeligere frem

som en sentral stormakt med regionale ambisjo-

ner som medfører en skjerpet rivalisering mellom

land. Foreløpig er spenningen av regional karak-

ter, men interessekonflikter i regionen har poten-

siale til å utfordre den globale stabiliteten på sikt.

Kinas posisjonering i regionen utfordrer ameri-

kanske interesser og USAs sentrale rolle i regio-

nen. De amerikanske sikkerhetsgarantiene til

land som Japan og Sør-Korea gjør at USA binder

en betydelig andel av sine militære ressurser i

regionen. Dette er en viktig årsak til den økende

amerikanske oppmerksomheten mot Asia. Regi-

met i Nord-Korea fremstår svært uforutsigbart og

utfordrer regional og global stabilitet. Forskyvnin-

gene i verdens politiske og økonomiske tyngde-

punkt har betydning for norsk sikkerhetspolitikk

blant annet ved at europeiske sikkerhetsutfordrin-

ger i økende grad må konkurrere om amerikansk

oppmerksomhet.

2.2

Internasjonalt sikkerhets- og

forsvarssamarbeid

Et solid internasjonalt rammeverk tjener Norges

interesser, og regjeringen vil arbeide for en videre

utvikling av en global multilateral rettsorden

basert på prinsippene nedfelt i FN-pakten. NATO-

alliansen og det transatlantiske sikkerhetsfelles-

skapet er bærebjelken i norsk sikkerhetspolitikk.

Norge er avhengig av et sterkt og tett internasjo-

nalt sikkerhets- og forsvarssamarbeid. Våre viktig-

ste europeiske samarbeidspartnere er medlem-

mer av EU, som er en sentral samarbeidspartner

for Norge. Dagens og morgendagens sikkerhets-

utfordringer må løses gjennom samarbeid.

2.2.1 NATO

Regjeringen legger til grunn en aktiv alliansepoli-

tikk der NATO knyttes tettere til Norge og norske

interesser i det daglige, i kriser og i væpnet kon-

flikt. En aktiv alliansepolitikk har som formål å

redusere risikoen for sikkerhetspolitiske kriser

og væpnet konflikt. Et angrep mot et NATO-med-

lem er å anse som et angrep mot hele alliansen.

Dette innebærer at alvorlige trusler mot Norge

må håndteres innenfor rammen av NATOs kollek-

tive forsvar. Utviklingen i NATO er derfor avgjø-

rende for norsk sikkerhet. NATO må ha en

avskrekkende effekt som reduserer faren for trus-

ler og angrep mot medlemslandenes territorium.

Tilstrekkelig beredskap og troverdig forsvarsevne

er nødvendig for å møte de sikkerhetsutfordrin-

gene alliansen står overfor. En aktiv alliansepoli-

tikk forutsetter et sterkt nasjonalt forsvar, sub-

stansielle bidrag til byrdefordeling og internasjo-

nal innsats, styrking av NATOs kollektive forsvar,

og nære relasjoner med viktige allierte. NATO-

samarbeidets gjensidige garanti betyr også at

Norge vil være forpliktet til å støtte andre allierte

ved trusler, anslag eller angrep.

NATO er en politisk og militær allianse. Det

transatlantiske sikkerhetsfellesskapet basert på

felles verdier utgjør kjernen. Økonomiske utfor-

dringer og tiltakende politisk polarisering i

Europa er en utfordring for den videre utviklingen

i NATO. Økonomikrisen har satt sitt preg på alli-

ansen, og de landene som har vært hardest ram-

met har kuttet mest i sine forsvarsbudsjetter. Alli-

ansen vil fremdeles være avhengig av USA når det

gjelder sentrale kapasiteter, særlig ved eventuelle

større operasjoner knyttet til kollektivt forsvar,

eller når alliansen er engasjert flere steder samti-

dig. I denne situasjonen er det derfor avgjørende å

opprettholde NATOs relevans for USA og sikre

fortsatt amerikansk engasjement og tilstedevæ-

relse i Europa.

USA står for om lag 70 prosent av alliansens

samlede forsvarsutgifter og har over lang tid gitt

tydelig uttrykk for at denne skjeve byrdefordelin-

gen ikke kan fortsette. Samtidig som USA opprett-

holder engasjementet i Europa tilsier utviklingen i

Asia og Stillehavsområdet at betydelige amerikan-

ske militærressurser vil kunne bli disponert i

denne regionen. USA forventer at europeiske

NATO-land tar større ansvar for egen sikkerhet,

gjennom økte bidrag til byrdefordelingen og ved å

leve opp til den langsiktige målsetningen fra

NATO-toppmøtet i Wales i september 2014 om å

øke forsvarsbudsjettene. Målsetningen fra topp-

møtet er å øke forsvarsbudsjettene opp mot 2 pro-

sent av BNP frem mot 2024, og bruke 20 prosent

av forsvarsbudsjettene til investeringer. På kort

sikt er det viktig å reversere kuttene i medlems-

landenes forsvarsbudsjetter. Kostnadsveksten ved

anskaffelse og drift av militært materiell gjør sam-

arbeid med nære allierte stadig viktigere. Bedre

byrdefordeling kan oppnås ved at europeiske alli-

erte viser vilje og evne til å investere i og moderni-

sere eget forsvar, samt fylle NATOs kapabilitets-

gap, bidra til sikkerhet i sine nærområder og stille

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

2015–2016

betydelige bidrag til operasjoner og kapasitets-

bygging, også utenfor alliansens territorium. For

Norge handler det også om å ta ansvar og å være

en forutsigbar og troverdig alliert.

Mange år preget av krisehåndteringsoperasjo-

ner utenfor alliansens territorium har svekket

kompetansen til planlegging for krise og væpnet

konflikt som omfatter eget territorium. Alliansen

har de senere år lagt fornyet vekt på evnen til

avskrekking og kollektivt forsvar. Flere tiltak for å

styrke NATOs operative evne gjennom styrket

beredskap, reaksjonsevne og tilstedeværelse viser

alliansens evne til å omstille seg til den nye sikker-

hetspolitiske situasjonen i Europa, og signaliserer

støtte til og solidaritet overfor de av alliansens

medlemsland som føler seg mest utsatt.

Norge har opprettholdt forsvarsinvesterin-

gene. Det blir i tiden fremover viktig at NATOs

medlemsland, inkludert Norge, bidrar solidarisk

til alliansens byrdefordeling. Norge vil fortsette

med å fylle sin andel av NATOs styrkestruktur,

herunder melde inn tilstrekkelige bidrag til

NATOs beredskapsstyrker, inkludert stående

maritime styrker og luftstyrker. Bidrag til

NATO

Response Force

(NRF) for å opprettholde alliert

interoperabilitet og en troverdig avskrekkings-

evne er særlig relevant. Norge har også et viktig

ansvar på vegne av NATO i nord for å bidra til alli-

ansens situasjonsforståelse og å hevde suvereni-

tet.

Stortinget samlet seg enstemmig i Innst. 199 S

(2015–2016) om norsk politikk på kjernefysisk

nedrustning og ikke-spredning. Ikke-sprednings-

avtalen (Non-Proliferation

treaty,

NPT) er funda-

mentet for det globale arbeidet med kjernefysisk

ikke-spredning og nedrustning. Målet er en ver-

den uten kjernevåpen, basert på forpliktende og

verifiserbare avtaler som omfatter alle land. I

NATOs avskrekkingsstrategi (Deterrence

and

Defence Posture Review)

fra 2012 inngår både en

konvensjonell og en kjernefysisk komponent,

samt missilforsvar. Dagens og fremtidens sikker-

hetsutfordringer gjør det nødvendig å se disse

komponentene i sammenheng, for å oppnå en

nødvendig avskrekking. Den viktigste funksjonen

til kjernevåpnene er å avverge trusler eller bruk

av kjernevåpen mot NATOs medlemsland. Dette

ligger til grunn både i den amerikanske og i

NATOs kjernevåpenpolitikk, hvor det stadfestes

at så lenge det finnes kjernevåpen i verden, vil

NATO være en allianse med kjernevåpen. NATO

har også en viktig rolle i nedrustnings- og ikke-

spredningsarbeidet, og har unilateralt rustet ned

97 prosent av sine kjernevåpen siden den kalde

krigen.

Alle NATO-land er tilsluttet NPT, og NATO

slutter opp om NPTs mål om en verden uten kjer-

nevåpen. Alliansen tar til orde for økt åpenhet om

kortrekkende kjernevåpen i Europa, samt reduk-

sjon av antallet slike våpen i avtaler med Russland.

Dette er krevende i dagens sikkerhetspolitiske

situasjon.

Selv om det sikkerhetspolitiske grunnlaget for

atomvåpennedrusting mellom USA og Russland

ikke er tilstede i dag, er det avgjørende å bidra til

å legge grunnlaget for fremtidig nedrustning. Et

godt eksempel på dette er Norges engasjement

innenfor verifikasjon av kjernefysisk nedrustning,

hvor Norge samarbeider nært med Storbritannia

og USA.

2.2.2 FN

Målet om en global multilateral rettsorden basert

på prinsippene nedfelt i FN-pakten ligger til grunn

for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Som

ramme for internasjonalt samarbeid er FN den

sentrale, globale aktøren som skal sikre at sam-

kvem mellom stater baserer seg på folkeretten og

respekt for menneskerettighetene. Et velfunge-

rende sett av folkerettslige regler er avgjørende

for Norges mulighet til å fremme og ivareta sine

interesser.

FNs sikkerhetsråds evne til å håndtere globale

og regionale utfordringer hemmes av indre uenig-

het blant rådets faste medlemmer. Russland og

Kina legger til grunn andre fortolkninger av folke-

retten i beslutninger som har stor betydning for

internasjonal stabilitet og beskyttelse av sivile.

Forskyvningene i globale maktstrukturer kan

bidra til å svekke Sikkerhetsrådets legitimitet og

vil på sikt også kunne svekke Rådets effektivitet.

FNs fredsoperasjoner er et sentralt instrument

for å forebygge, begrense og stanse konflikter.

Operasjonene har et tyngdepunkt i konfliktområ-

der i Afrika og Midtøsten. Norge har et ansvar for

og en egeninteresse av å bidra til FNs fredsopera-

sjoner. Initiativene for å reformere og styrke FNs

fredsoperasjoner vil kunne gjøre disse mer

moderne og relevante. Regjeringen har lagt vekt

på å være en aktiv bidragsyter i FNs reformpro-

sess blant annet i forbindelse med FNs Høynivå-

panel og initiativet for å mobilisere ressurser til

FNs fredsoperasjoner. Det vil særlig være viktig å

bedre mobiliseringen av personell, ressurser og

kapabiliteter. I tillegg skal beskyttelse av sivile og

kjønnsperspektivet ses i sammenheng med, og

være en integrert del av, militære fredsoperasjo-

ner. For militær innsats i en FN-ramme stiller

Norge fortrinnsvis styrkebidrag sammen med

2015–2016

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

nære allierte og/eller partnere. Norge vil priori-

tere å stille med etterspurte nisjekapasiteter av

stor betydning for FNs evne til å høyne effekten

av sine fredsoperasjoner. Videre vil kapasiteter

som styrker personellsikkerhet og beskyttelse av

sivile, som etterretnings- og transportflybidrag,

vektlegges. Ved å delta med etterspurte kapasite-

ter kan Norge påvirke reform av FNs fredsopera-

sjoner på en troverdig måte.

2.2.3 EU

EU er en sentral partner for Norge også i sikker-

hets- og forsvarspolitikken. EUs arbeid med en

felles sikkerhets- og forsvarspolitikk (Common

Security and Defence Policy,

CSDP) er i stadig

utvikling. Sikkerhets- og forsvarspolitiske spørs-

mål settes i økende grad på dagsorden i Det euro-

peiske råd, der EUs stats- og regjeringssjefer

møtes. Norge og EU har i stor grad sammenfal-

lende sikkerhetspolitiske interesser og utfordrin-

ger. Det er i norsk interesse å bidra til å støtte opp

om Europas evne til krisehåndtering. Norge har

styrket og vil videreutvikle den sikkerhetspoli-

tiske dialogen med EU. Et tett samarbeid mellom

NATO og EU blir stadig viktigere i møte med den

sammensatte sikkerhetsutviklingen. Det er fra

norsk side ønskelig med et tettest mulig samar-

beid med EU innenfor rammen av CSDP. Gjen-

nom den administrative avtalen fra 2006 er Norge

som ikke-medlem en aktiv deltaker i det euro-

peiske forsvarsbyråets (European

Defence Agency,

EDA) arbeid for utvikling og styrking av euro-

peiske forsvarskapabiliteter og industrisamarbeid.

Norge har deltatt i en rekke av EUs sivile og mili-

tære krisehåndteringsoperasjoner og tre ganger

bidratt til den nordiske stridsgruppen, som er en

del av EUs innsatsstyrker. Norge har fremdeles

en ambisjon om å delta i CSDP-operasjoner der

det er hensiktsmessig og relevant. Deltakelse i

EU-operasjoner og kapabilitetsutvikling er viktig i

seg selv, men styrker også samarbeidet generelt.

2.2.4 Nordiske land

Det nordiske forsvarssamarbeidet har lange tradi-

sjoner, og det er en god sikkerhetspolitisk dialog

mellom de nordiske land i flere fora. Felles tilhø-

righet til det euro-atlantiske sikkerhetsfellesska-

pet gir et potensial for et praktisk og fleksibelt for-

svarssamarbeid på alle nivåer.

Nordic Defence

Cooperation

(NORDEFCO) er et godt rammeverk

for sikkerhets- og forsvarspolitisk dialog, samord-

ning av innsats i internasjonale operasjoner, sam-

arbeid om trening og øving i regionen og kapabili-

tetsutviklingssamarbeid. Samarbeidet er styrket

de siste årene, og den sikkerhetspolitiske utviklin-

gen i våre nærområder har ytterligere forsterket

denne utviklingen.

Sverige og Finland har over mange år utviklet

et aktivt og tett partnerskap med NATO, der sær-

lig deltakelse i NATO-operasjonene i Afghanistan

og på Balkan har bedret landenes evne til å ope-

rere effektivt sammen med norske og allierte styr-

ker. Anerkjennelsen av Sverige og Finlands status

som særskilte partnerland (Enhanced

Opportuni-

ties Partners)

og signeringen av vertslandsstøtte-

avtaler på NATO-toppmøtet i Wales i 2014, er vik-

tige skritt i utviklingen av Sveriges og Finlands

samarbeid med alliansen. Den økte russiske mili-

tære aktiviteten, særlig i Østersjøen, men også i

nordområdene, understreker behovet for en tett

sikkerhetspolitisk dialog mellom de nordiske lan-

dene, i en nordisk-baltisk ramme og inn i NATO

og EU.

De nordiske landene har gode erfaringer med

å operere sammen i internasjonale operasjoner og

innenfor forsvarsrettet sikkerhetssektorreform,

hvor ambisjonen er ytterligere felles bidrag til inn-

sats for internasjonal fred og sikkerhet. FN-opera-

sjonen MINUSMA i Mali har styrket det nordiske

samarbeidet om internasjonale operasjoner.

Norge har blant annet tatt initiativ til en nordisk

rotasjonsordning for transportfly i MINUSMA

som kan danne modell for å styrke den felles

fredsoperative innsatsen.

Norge spiller en sentral rolle i NATOs støtte-

pakke til Georgia gjennom koordinering av den

nordisk-baltiske støttepakken til Georgias

Joint

Training and Evaluation Centre

(JTEC).

2.3

Ukonvensjonelle trusler og andre

utviklingstrekk

Rammebetingelsene for norsk sikkerhets- og for-

svarspolitikk er forverret også av grenseoverskri-

dende og ukonvensjonelle trusler fra terrorisme

og spredning av masseødeleggelsesvåpen og trus-

ler i det digitale rom. Samtidig påvirker også en

rekke andre ikke-militære trender forutsetnin-

gene som legges til grunn i forsvarsplanleggin-

gen. Dette gjelder i særlig grad utvikling innenfor

teknologi, utnyttelse av verdensrommet, demo-

grafi og klima.

Regjeringen har også i Meld. St. 37 (2014–

2015)

Globale sikkerhetsutfordringer i utenrikspoli-

tikken. Terrorisme, organisert kriminalitet, pirat-

virksomhet og sikkerhetsutfordringer i det digitale

rom

presentert hvordan enkelte grenseoverskri-

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

2015–2016

dende utfordringer kan møtes med utenriks- og

utviklingspolitiske virkemidler.

2.3.1 Terrorisme

Terrorisme og voldelig ekstremisme forblir en

alvorlig trussel mot nasjonal og internasjonal fred

og sikkerhet. En rekke terrorangrep og avdekte

planer om terror de siste årene viser hvor grense-

løs og kompleks trusselen er. I Norge anses ter-

rorangrep i utgangspunktet som alvorlig krimina-

litet, men de kan ta former som medfører at de

blir å anse som væpnede angrep i henhold til FN-

pakten. De senere års omfattende terroraksjoner

viser også at håndteringen er særdeles krevende

og kan utfordre liberale samfunn. Svak myndig-

hetskontroll i flere stater gjør at terrororganisasjo-

ner kan etablere seg og operere relativt uhindret i

enkelte områder. Terrorisme i kombinasjon med

organisert kriminalitet utgjør ytterligere en utfor-

dring for svake stater og regional stabilitet.

Terrorgrupper som ISIL og al-Qaida har lyk-

kes i å erobre omfattende landområder i blant

annet Irak, Syria, Libya og Jemen. Deres fremferd

har skapt store humanitære lidelser og represen-

terer en trussel for både regional og internasjonal

sikkerhet. Landområdene de kontrollerer kan

benyttes for planlegging og tilrettelegging av ter-

rorangrep mot land i egen region så vel som mot

vestlige land og bidrar også til å motivere andre

grupper. Terrorfaren mot norske borgere, virk-

somheter og interesser i utlandet har økt.

Fremmedkrigere som slutter seg til terror-

grupper for å motta militær trening eller delta i

kamphandlinger er et alvorlig problem. Terrorfa-

ren også i europeiske land øker dersom militær

kunnskap og erfaring spres og bidrar til radikali-

sering. Fremmedkrigere fra land i Nord-Afrika og

Midtøsten utgjør også en fare for spredning av

ekstremisme ved retur til sine hjemland i regio-

nen eller ved migrasjon til andre land.

Masseødeleggelsesvåpen og

leveringsmidler

Spredning av masseødeleggelsesvåpen er en

alvorlig trussel mot internasjonal sikkerhet.

Spredning av kjernevåpenkompetanse til ustabile

stater står i en særstilling med sitt skadepotensi-

ale, og slike våpen på avveie kan føre til regional

destabilisering og mulige våpenkappløp. Dette

kan forverre forholdene i regioner som allerede

er preget av konflikt og spenning, og risikoen

øker for at fremtidige konflikter i Sør- eller Øst-

Asia kan få en kjernefysisk dimensjon. Kjemiske

2.3.2

og biologiske våpen og spredning av teknologi

knyttet til langtrekkende leveringsmidler vil

kunne true europeisk sikkerhet og utløse interna-

sjonale reaksjoner. Sikkerhetsrådsresolusjon 1540

gir statene bindende forpliktelser til å vedta en

nasjonal lovgivning som hindrer spredning av

masseødeleggelsesvåpen.

Moderne kryssermissiler og presisjonsstyrte

ballistiske missiler vil i fremtiden utgjøre en alvor-

lig og økende risiko for NATO og transatlantisk

sikkerhet. NATOs utvikling av territorielt missil-

forsvar i Europa er et av de viktigste tiltakene for å

styrke alliansens sikkerhet mot denne utviklin-

gen. NATO bygger et kommando- og kontrollsys-

tem der nasjoners frivillige bidrag med ballistiske

missilforsvarskapabiliteter kan inngå i NATOs

Integrated Air and Missile Defence

(IAMD). Arbei-

det med å identifisere mulige norske bidrag til

NATOs missilforsvar fortsetter.

Norge har vært pådriver i Det internasjonale

atomenergibyråets (International

Atomic Energy

Agency,

IAEA) arbeid med sikkerhetskontroller,

hvor særlig deres inspeksjonsarbeid i Iran har

vært av avgjørende betydning for ikke-spredning

de siste år. Norge bidro vesentlig til gjennomførin-

gen av atomavtalen med Iran. Gjennom toppmø-

tene om kjernefysisk sikkerhet (NSS) har Norge

bidratt til å motarbeide kjernefysisk terrorisme.

2.3.3 Digitalisering og digitale trusler

Norge er et av de mest digitaliserte landene i ver-

den. Den raske utviklingen innenfor informasjons-

og kommunikasjonsteknologien (IKT) gir helt

nye muligheter for forsvarssektoren og samfunnet

for øvrig.

En stadig økende mengde data kan lagres,

prosesseres, analyseres og deles i tilnærmet sann-

tid. Eleverte plattformer, som bemannede og ube-

mannede luftplattformer og satellitter, vil i stadig

større grad kunne benyttes til kommunikasjons-

formål. Ved å kombinere et antall slike systemer

vil det være mulig å bedre den militære kommuni-

kasjonsdekningen. IKT som er utviklet for sivile

formål og tilpasset militær bruk vil utgjøre en

økende andel av militær IKT etter hvert som ulik-

hetene mellom militær og sivil IKT blir mindre.

Økt avhengighet av IKT øker samtidig sårbar-

heten for digitale trusler og anslag.

Digitale angrep er en av de raskest voksende

truslene mot privatpersoner, næringsliv og offent-

lige instanser. Angrepene kan komme fra både

statlige og ikke-statlige aktører. Slike angrep kan

utfordre vår samfunnssikkerhet, men de kan også

utgjøre en trussel mot statssikkerheten dersom

2015–2016

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

kritiske samfunnsfunksjoner settes ut av spill.

NATO har slått fast at digitale angrep kan få like

alvorlige konsekvenser som konvensjonelle

angrep. Angrep i det digitale rom omfattes derfor

av NATO-traktatens artikkel 5 om kollektivt for-

svar. NATO har vedtatt en forsterket policy og en

handlingsplan for forsvar mot digitale angrep.

For forsvarssektoren er den største trusselen i

fredstid knyttet til fremmed etterretningsvirksom-

het. Nettverksbaserte etterretningsoperasjoner

innebærer skjult innsamling av store mengder

data, og er et kosteffektivt alternativ til tradisjonell

spionasje. Aktørene blir stadig mer kompetente,

målrettede og tilpasningsdyktige. Det digitale

rommets grenseløse natur og mulighet for skjult

og anonym tilstedeværelse gjør det vanskelig å

avdekke, forhindre og avskrekke trusselaktørene.

Offensive cyberoperasjoner kan brukes til etter-

retningsformål, men også til sabotasjeaksjoner

som kan lamme kritisk infrastruktur og føre til

sammenbrudd i sentrale samfunnsfunksjoner som

finansielle tjenester, strømforsyning og kommuni-

kasjon. Alvorlige digitale angrep tidlig i en kon-

flikt kan skape usikkerhet og vanskeliggjøre myn-

dighetenes krisehåndtering. En potensiell mot-

stander kan utnytte en slik situasjon til å gjennom-

føre mer tradisjonelle militære operasjoner. Vars-

lingstiden ved digitale angrep kan være svært

kort og angrepet kan være krevende å oppdage. I

tillegg kan det være vanskelig å fastslå hvem som

står bak et angrep.

Digitale angrep har i økende grad blitt en inte-

grert del av militære operasjoner. Slike angrep

kan forstyrre, påvirke og hindre nasjonale beslut-

ningsprosesser i sikkerhetspolitiske kriser og

væpnet konflikt. Evne til å motstå angrep i og

gjennom det digitale rom for å sikre egen handle-

frihet vil derfor være viktige elementer i et lands

forsvar, selv om maktanvendelse gjennom det

digitale rom sannsynligvis ikke vil kunne avgjøre

mellomstatlige konflikter alene. En forutsetning

for å kunne motstå slike angrep er å ha tilstrekke-

lig kapasitet og et rettslig rammeverk for å kunne

oppdage og håndtere digitale angrep som har sin

opprinnelse utenfor Norges grenser.

teknologiske fortrinn. Samtidig skaper dette flere

sårbarheter, økt avhengighet og kompleksitet i

sensor-, kommando- og kontrollsystemer, våpen-

systemer og plattformer. Effektene og sårbar-

hetene som følger av den teknologiske utviklingen

gjelder i alle domener Forsvaret opererer i. I mot-

setning til for noen tiår siden, hvor teknologiutvik-

lingen i større grad ble styrt av militære behov,

kjennetegnes vår tid av en større spredning i driv-

krefter og miljøer for utvikling av nye og ledende

teknologier.

Kostnadene ved å utvikle og fremskaffe for-

svarsmateriell øker mer enn den generelle pris-

veksten i samfunnet. Resultatet over tid blir en sta-

dig reduksjon av antall enheter som til gjengjeld

har betydelig bedre egenskaper enn forrige gene-

rasjon av materiell. Det går likevel en grense for

hvor lavt antallet enheter kan være før kapasiteten

mister sin operative relevans. Teknologiutviklin-

gen kan også skje i større sprang hvor nye tekno-

logier gir opphav til helt nye løsninger på opera-

tive behov. Dette kan få konsekvenser for struk-

tur, konsepter, organisasjon og kompetansebehov.

Fremveksten av førerløse og autonome systemer

er et av de nyeste eksemplene på dette.

2.3.4 Teknologi

Teknologisk utvikling skaper en rekke muligheter

og utfordringer for Forsvaret. Tilgjengelig tekno-

logi påvirker militær strategi og taktikk, og effek-

tiv ivaretakelse av Forsvarets oppgaver forutsetter

løpende og aktiv utnyttelse av de teknologiske

mulighetene. Den teknologiske utviklingen inne-

bærer stigende yteevne og åpner opp for mulige

2.3.5 Utnyttelse av verdensrommet

Utnyttelse av verdensrommet har økende betyd-

ning for samfunnskritiske funksjoner. Rombasert

kommunikasjon, navigasjon og overvåking bidrar

til Forsvarets operative evne, nasjonal suvereni-

tetshevdelse og myndighetsutøvelse, spesielt i

nordområdene. Forsvaret og andre aktører som

opererer i disse områdene er stadig mer avhen-

gige av rombaserte tjenester. Eksempelvis gir

satellittkommunikasjon dekning der få andre

kommunikasjonsløsninger rekker frem.

Økende avhengighet av romdomenet gjør oss

sårbare for disse tjenestenes bortfall. Etter hvert

som satellittsystemer får stadig større betydning

for stats- og samfunnssikkerheten, kan disse bli

attraktive mål for fiendtlige angrep. Satellitt-

systemer er også sårbare for utilsiktede hendelser

som romvær og driftsfeil som kan forstyrre eller

gi bortfall av signaler.

Parallelt med utviklingen av avanserte satellit-

ter og store romprosjekter har teknologiutviklin-

gen og etterspørselen etter romtjenester ledet til

stadig lavere priser for satellitter og til frem-

veksten av småsatellitter. Mens satellitter på 1970-

tallet var forbeholdt stormaktene er det nå satellit-

ter fra over 40 land – også fra Norge – i bane rundt

jorden, og stadig flere land vil på denne måten få

tilgang til verdensrommet.

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

2015–2016

Anvendelsen av romkapabiliteter og -teknologi

er også i økende grad preget av flerbruksløsnin-

ger hvor samme satellitt på samme tid kan tjene

både sivile og militære formål. Satellittsensorer og

data som tidligere kun var tilgjengelige for rene

militære formål, er nå i økende grad tilgjengelige

ikke bare for sivile myndigheter, men også for

kommersielle aktører. Den norskutviklede over-

våkningssatellitten AISSAT (Automatic

Identifica-

tion System Satellite)

er et eksempel på en småsa-

tellitt som har bidratt til økt effekt for en lav kost-

nad for blant annet Forsvaret og Kystverket.

2.3.6 Strategisk kommunikasjon

Målrettet kommunikasjon har de senere årene

blitt et stadig viktigere virkemiddel for statlige og

ikke-statlige aktørers innsats for å oppnå sine mål.

Samtidig betyr den sammensatte sikkerhetspoli-

tiske situasjonen også at informasjon som virke-

middel i seg selv blir et spenningsfelt. Forsvars-

sektorens evne til å identifisere og analysere for-

søk på påvirkning rettet mot Norge, samt evnen til

å understøtte politiske og militære målsetninger

og beslutninger med strategisk kommunikasjon,

må styrkes. Dette innebærer først og fremst mål-

rettet organisering og prioritering av eksisterende

ressurser.

Blant NATO-landene defineres strategisk

kommunikasjon som den samlede bruken av

kommunikasjon for å påvirke en aktørs holdnin-

ger og handlinger. NATO vektlegger i økende

grad strategisk kommunikasjon som en viktig del

av strategiutvikling, beslutninger og operasjoner.

Norge vil ta aktivt del i og hente kompetanse fra

NATOs arbeid på dette området.

Potensielle sikkerhetspolitiske utfordringer vil

kunne finne sted i glidende overganger mellom

fred og krise, og mellom det nasjonale og interna-

sjonale. Potensielle trusler kan involvere en kom-

binert virkemiddelbruk der militære, paramili-

tære, irregulære og sivile virkemidler tas i bruk.

Dette utfordrer myndighetenes evne til å fatte

gode beslutninger for politisk og eventuelt militær

håndtering. Manipulering og bruk av ulike kom-

munikasjonsvirkemidler vil kunne inngå i en mot-

standers strategi for å skape uklarhet og tvil om

hva som skjer, og for å påvirke befolkning og

beslutningstakere. Dette vil kunne finne sted

alene eller sammen med anvendelse av militær-

makt og tvangsdiplomati.

Strategisk kommunikasjon brukes også i

fredstid for å berede grunnen for potensielle kri-

ser og eventuelt væpnet konflikt. Hensikten kan

være å påvirke internasjonale målgrupper i for-

kant av en planlagt konflikt, og redusere sannsyn-

ligheten for internasjonal inngripen. Dette preges

gjerne av at en eller flere av aktørene i innledende

faser fornekter egne handlinger og motiver, og

forsøker å påvirke omverdenens oppfatninger av

motpartens handlinger og motiver. Det er derfor

avgjørende at forsvarssektoren både har kompe-

tanse om og ressurser til å identifisere og analy-

sere denne type virkemidler på et tidlig stadium.

Dette er nødvendig for å kunne bidra til rask og

god situasjonsforståelse, og for å understøtte poli-

tiske og militære målsetninger og beslutninger.

Strategisk kommunikasjon bør ha en klarere og

mer fremtredende rolle innenfor beredskap og

Forsvarets operative aktivitet enn det som er til-

felle i dag. Forsvarssektoren må også kunne bidra

til norske myndigheters strategiske kommunika-

sjon når det er nødvendig. Sannferdig og tidsmes-

sig kommunikasjon i ord og handlinger skal være

rettesnoren for forsvarssektoren, og er det mest

effektive motmiddelet dersom Norge blir utsatt

for propaganda.

Norge må ha evne til å samordne og koordi-

nere alle tiltak forsvarssektoren utøver i informa-

sjonsdomenet, samt inneha en tilstrekkelig hånd-

teringskapasitet. En kompliserende faktor rundt

strategisk kommunikasjon er at den krysser eta-

blerte skillelinjer, både internt i forsvarssektoren

og tverrsektorielt. En effektiv organisering av det

strategiske kommunikasjonsarbeidet kan derfor

fremstå som en organisasjonsmessig og prinsi-

piell utfordring. Forsvarssektoren skal gjennom

dette arbeidet bidra til å fremme Norges strate-

giske interesser og støtte opp under norske

myndigheters strategiske kommunikasjon. Utover

egen sektorintern organisering skal forsvarssek-

toren også bidra effektivt inn i regjeringens sam-

lede innsats innenfor strategisk kommunikasjon.

2.3.7 Demografi og arbeidsmarked

Demografiske endringer og endringer i arbeids-

markedet påvirker hvordan forsvarssektoren

rekrutterer, utvikler og anvender kompetanse. I

dagens samfunn er normen to-karrierefamilien,

hvor flertallet av de ansatte har en partners karri-

ere, og familiens behov i stort, å ta hensyn til i

egne karrierevalg. Dette utfordrer de tradisjonelle

karriereløpene i Forsvaret med stor rotasjon og

hyppige flyttinger og har betydning for evnen til å

rekruttere og beholde kompetansen Forsvaret

trenger.

Familiepolitikk er et viktig anliggende for For-

svaret. I en tid der Forsvaret avkreves større inn-

sats, øker presset mot familien, og Forsvaret kan

2015–2016

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

miste dyktige medarbeidere som det er investert

mye i. Familiepolitikk innebærer blant annet at

det legges til rette for fleksible og ulike karriere-

muligheter, forutsigbarhet og fleksibilitet når det

gjelder arbeidstid. Byrdefordeling av perioder

med stor belastning, slik som deployering eller

øvelsesaktivitet, er også viktig. Familieperspekti-

vet må være del av forsvarssektorens kompetanse-

politikk, strategisk kompetanseledelse og karrie-

replanlegging. Det vil innebære kunnskapsbase-

ring, nytenkning og fremheving av det som alle-

rede er god praksis på området

2.3.8 Miljø og klima

Miljø- og klimaendringene er en urovekkende,

global utfordring. Global oppvarming kan få alvor-

lige konsekvenser som stigende havnivå, flom,

avskoging og ørkenspredning. Denne utviklingen

kan påvirke forsvarsplanleggingen og militære

operasjoner.

Klimaendringene har konsekvenser for For-

svarets infrastruktur, og kan påvirke kravene til

Forsvarets materiell og virksomhet. Klima-

endringene forventes å få størst virkning, og lede

til endret menneskelig aktivitet, i områder av ver-

den hvor miljøet er mest sårbart. Det inkluderer i

nordområdene, hvor Forsvaret må forberedes på

å operere i større omfang og utstrekning med de

operative og logistiske utfordringer dette medfø-

rer.

Samfunnsmessige utviklingstrekk påvirker

den videre utviklingen og innretningen av Forsva-

ret. For å redusere miljømessige konsekvenser av

Forsvarets aktivitet, må miljøaspektene være en

integrert del av forsvarsplanleggingen, herunder

ved anskaffelser av materiell, bygg og anlegg. For-

svarssektoren må søke å redusere negative miljø-

konsekvenser av egen virksomhet, og det er viktig

at eksisterende og ny infrastruktur tilpasses

endrede klimaforhold med hensyn til vind, ned-

bør, økt havnivå, ras og skred.

Miljøvernarbeidet i forsvarssektoren omfatter

både forebygging av forurensning og opprydding

etter tidligere tiders forurensning. Forsvarssekto-

ren skal ta samfunnsansvar ved forvaltning av

samfunnets verdier. Forsvarssektorens virksom-

heter skal være pådrivere i å etterspørre varer og

tjenester som tilfredsstiller krav til miljø og klima,

og skal innenfor sine områder bidra til et grønt

skifte.

Forsvarets miljøutfordringer er spesielt knyt-

tet til bruk av materiell, som ved bruk i trening og

øving kan påføre omgivelsene uheldig belastning,

herunder også utslipp i form av støy. Forsvaret er

en legitim bruker av arealer til treningsformål, og

belastninger kan ikke unngås fullstendig. Målet

må være å minimere belastningene gjennom mil-

jøbevisst planlegging og gjennomføring av aktivi-

teter.

Forsvarssektorens miljøansvar krever helhet-

lig tenkning der tiltak og virkemidler blir satt i

sammenheng og tilpasset spesifikke miljøutfor-

dringer. Forsvarssektoren må opprettholde kom-

petanse innenfor miljøspørsmål og sikre at kunn-

skap ivaretas og at nye krav og tiltak blir tatt

høyde for i planleggingen for både materiell, eien-

dom, bygg og anlegg, øving, trening og operasjo-

ner.

Utslipp av klimagasser fra Forsvarets materiell

varierer med aktivitet, herunder øvelsesaktivitet

og deltakelse i internasjonale operasjoner. De

største kildene for klimagassutslipp i sektoren er

fartøyer og fly, som hver står for mer enn en tred-

jedel av sektorens totale utslipp. Forsvarssektoren

har siden 2006 gjennom målrettete tiltak redusert

forbruk av fossil olje til oppvarming med mer enn

70 prosent. Regjeringens målsetning om å utfase

bruk av fossil fyringsolje som grunnlast i statlige

bygg innen utgangen av 2018 medfører omfat-

tende tiltak i sektoren. Regjeringen planlegger for

at fossil fyringsolje til grunnlast i Forsvarets bygg

fases ut i 2018, i tråd med klimaforliket.

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

2015–2016

3 Forsvarsøkonomien i et langtidsperspektiv

Å opprettholde et forsvar som kan håndtere skif-

tende utfordringer i det til enhver tid gjeldende

trusselbildet, fordrer en vedvarende vilje og evne

til å satse på Forsvaret gjennom tilstrekkelige, sta-

bile og forutsigbare rammer, i tillegg til stadig for-

nyelse og effektivisering internt i sektoren

Forsvarssektoren er i en krevende økonomisk

situasjon ved inngangen til denne langtidsplanen.

Regjeringen legger avgjørende vekt på en helhet-

lig tilnærming, herunder gjennom en kraftig styr-

king av forsvarssektorens samlede bevilgnings-

nivå, og helt nødvendig modernisering og reform.

Prop. 73 S (2011–2012) underbygget ikke i stor

nok grad en langsiktig økonomisk bærekraft, sær-

lig fordi det ikke ble tatt tilstrekkelig høyde for

kostnadsutviklingen knyttet til å opprettholde for-

svarsevnen. Videre har sikkerhetspolitiske utvik-

lingstrekk aktualisert behovet for høyere bered-

skap gjennom økt tilgjengelighet og utholdenhet,

og forsterker allerede identifiserte økonomiske

utfordringer i forsvarssektoren.

For å sikre økonomisk bærekraft i utviklingen

av forsvarssektoren må det være samsvar mellom

oppgaver, struktur og økonomi. Regjeringen frem-

mer i denne langtidsplanen helhetlige løsninger

og tverrprioriterer innenfor hele forsvarssekto-

ren.

På lik linje med andre sektorer, må forsvars-

sektoren få mest mulig ut av ressursene som sam-

funnet stiller til rådighet. For å skape balanse,

innenfor en definert økonomisk planramme, vil

regjeringen prioritere mellom ulike kapasiteter.

Hver for seg fremstår alle disse som relevante,

men de må likevel vurderes helhetlig i spennet

mellom det som er operativt relevant, sikkerhets-

politisk forsvarlig og økonomisk bærekraftig.

Forsvarsøkonomien påvirkes av en rekke

eksterne forhold – først og fremst av utviklingen i

norsk økonomi og nasjonale prioriteringer i

finanspolitikken. Dette kommer i tillegg til makro-

økonomiske utviklingstrekk og utviklingen i inter-

nasjonal forsvarsøkonomi, spesielt hos våre alli-

erte.

Denne langtidsplanen etablerer et godt funda-

ment for bærekraft i forsvarsøkonomien, med en

bedre balanse mellom oppgaver, struktur og øko-

nomi i et langsiktig perspektiv.

Kapittelet redegjør i korte trekk for det for-

svarsøkonomiske utfordringsbildet, utviklingstrekk

i NATO-landenes forsvarsøkonomi og peker på

noen forutsetninger for det videre planarbeidet.

Til slutt redegjøres det for de langsiktige økono-

miske følgene av regjeringens anbefalte struktur.

3.1

Det økonomiske utfordringsbildet

En videreføring av nåværende bevilgningsnivå til

forsvarssektoren vil ikke gi et nødvendig økono-

misk handlingsrom til å fornye strukturen eller

foreta nødvendig tilpasning av aktivitetsnivået.

Konsekvensene av et slikt videreført nivå vil blant

annet være at investeringer ikke kan følges opp

med nødvendige midler til drift og vedlikehold.

Årsakene til at dagens forsvarsstruktur ikke lar

seg videreføre, selv om budsjettnivået oppretthol-

des, er flere og sammensatte. I det etterfølgende

trekkes det frem noen sentrale faktorer.

Forsvarssektorens andel av

verdiskapingen i Norge

Foregående langtidsplaner har i stor grad vært

basert på forutsetningen om stabilitet og lavspen-

ning i våre nærområder. Dette har resultert i at

pågående operasjoner har blitt prioritert fremfor

beredskap, tilgjengelighet og reaksjonstid. Siden

den kalde krigens slutt er også forsvarssektorens

andel av statsbudsjettet halvert. I samme periode

er forsvarsutgiftenes andel av BNP sunket fra over

3 prosent i 1990 til omlag 1,5 prosent i 2016. Samti-

dig har det vært kraftig økonomisk vekst i Norge.

Veksten i BNP har i denne perioden vært på over

80 prosent. Lavt trussel- og spenningsnivå i

Europa har medvirket til at andre samfunnsoppga-

ver har vært prioritert fremfor forsvar.

3.1.1

2015–2016

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

1990

1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

2008

2010

2012

2014

2016

Andel av statsbudsjettet

Andel av BNP

Figur 3.1 Forsvarsbudsjettets andel av statsbudsjettet og BNP

Forsvarsbudsjettets andel av statsbudsjettet og BNP. Forsvarsbudsjettet er korrigert for bruttobudsjettering av Forsvarsbygg (fra

2011), Redningshelikoptertjenesten (fra 2000), merverdiavgift (fra 2015) og pensjoner (for alle år). De to sistnevnte gjelder kun for

utregning av andelen av BNP.

Etterslep som følge av tidligere

prioriteringer

Omstillingen av Forsvaret til et innsatsforsvar var

nødvendig og riktig, og har resultert i at Norge

har et moderne forsvar av høy kvalitet. Forsvaret

har gjort en formidabel og anerkjent innsats i

internasjonale operasjoner over tid. Innsatsen har

vært kompetansehevende og profesjonaliserende

for forsvarssektorens personell og organisasjon.

Prioriteringen av pågående operasjoner har samti-

dig redusert oppmerksomheten om Forsvarets

evne til å løse de viktigste og mest krevende opp-

gavene knyttet til kollektivt forsvar av Norge og

allierte. Forsvarets beredskap og klartider har

ikke vært tilstrekkelig prioritert. Regjeringen vil

derfor prioritere økt tilgjengelighet og utholden-

het av Forsvarets kapasiteter.

Samlet beløper kostnaden ved å re-etablere til-

gjengelighet og utholdenhet seg til i underkant av

2,5 mrd. kroner, og knyttes hovedsakelig til vedli-

kehold, beredskapslogistikk og reservedeler.

Regjeringen har prioritert vedlikehold og bered-

skap i de årlige budsjettene, og dette arbeidet må

fortsette de nærmeste årene for å gi grunnlag for

den videre satsingen.

3.1.3

Endret sikkerhetspolitisk situasjon

3.1.2

fremover være forberedt på en ny normalsituasjon

med økt spenning, der utfordringer mot norsk

eller alliert sikkerhet kan komme på kort varsel.

Den sikkerhetspolitiske utviklingen stiller nye

krav til forsvarssektoren, og forsterker utfordrin-

gene som kan knyttes til manglende reaksjons-

evne, tilgjengelighet og utholdenhet. Endringene

byr ikke bare på operative utfordringer, men vil

også være svært kostnadskrevende. Militær

modernisering og utvikling må foregå kontinuer-

lig og med et langsiktig perspektiv. Beslutninger

som fattes i dag har konsekvenser for hvilket for-

svar Norge vil ha langt frem i tid. Investeringer i

kostbare våpensystemer styrker forsvarsevnen,

samtidig som de binder opp midler til drift og ved-

likehold.

Rammebetingelsene for norsk sikkerhet er endret,

som beskrevet i kapittel 1 og 2. Norge må i tiden

Bredden i Forsvarets kapasiteter og

tilstedeværelse

Forsvarets virksomhet var tidligere spredt over

store deler av landet og det har vært en stor

bredde i Forsvarets kapasiteter. Lokale baser og

anlegg har gitt Forsvaret synlighet i samfunnet.

Forsvaret vil fortsatt være til stede over hele lan-

det. Det er imidlertid ikke bærekraftig å opprett-

holde alle etablerte strukturer, baser og kapasite-

ter. Noen av disse har blitt mindre relevante som

følge av den teknologiske utviklingen og at nye

konsepter for logistikk og understøttelse innføres.

Et troverdig forsvar må være i stadig utvikling, og

3.1.4

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

2015–2016

løpende tilpasses krav og behov. Nye behov betyr

at kapasiteter og baser som ikke lenger har

samme prioritet må fases ut. Regjeringen vil prio-

ritere de kapasitetene som samlet gir best forsvar-

sevne, selv om dette innebærer konsekvenser for

lokalisering og endringer av Forsvarets struktur.

kostnaden ved å vedlikeholde og drifte hver enhet

blir uforholdsmessig høy sammenholdt med den

operative verdien.

3.2

Utvikling i NATO-lands forsvars-

økonomi

3.1.5

Kostnadsutviklingen i forsvars-

sektoren

Forsvarets struktur og kapasiteter må stadig

moderniseres i samsvar med skiftende trusler og

utfordringer, og for å kunne operere sammen med

allierte. Nye våpensystemer vil som regel ha andre

egenskaper og bedre ytelse, sammenholdt med

materiellet de erstatter. Slik videreutvikles Forsva-

rets operative evne, og det relative styrkeforholdet

søkes opprettholdt. Behovet for stadige effektfor-

bedringer blir samtidig en betydelig kostnadsdri-

vende faktor. Forsvarssektoren erfarer at kostna-

der som følger av behovet for høyteknologisk og

svært avansert utstyr vokser raskt, både som følge

av skifte mellom generasjoner av hovedsystemer,

som for eksempel kampfly og ubåter, og på grunn

av oppgraderingsbehov innenfor materiellsys-

temenes levetid. Hittil er det ikke tatt tilstrekkelig

høyde for denne kostnadsveksten i forsvarsplan-

leggingen, men dette er avgjørende for at forsvar-

sevnen skal kunne opprettholdes over tid.

Tidligere langtidsplaner har i stor grad benyt-

tet antallsreduksjoner (volum) og effektivisering

av virksomheten som virkemidler for å skape inn-

dekning for avviket mellom de forutsatte og de

faktiske kostnadene for ulike kapasiteter. Operativ

effekt på enkeltsystemer er blitt prioritert fremfor

volum og utholdenhet.

I forbindelse med større materiellanskaffelser,

slik som F-16, fregatter og nå F-35 kampfly, har

det blitt lagt opp til delvis tilleggsfinansiering. Rea-

lisering av effektiviseringsgevinster har vært

svært viktig for å finansiere de to siste langtidspla-

nene. Regjeringen vil videreføre og styrke effekti-

viseringsarbeidet, men det er likevel ikke realis-

tisk å planlegge med at effektivisering alene vil

kunne dekke inn kostnadsnivået som følger av sta-

dig fornyelse og modernisering. Regjeringen leg-

ger i denne langtidsplanen helhetlige beregninger

om fremtidig kostnadsutvikling til grunn for kapa-

sitetene som inngår i den foreslåtte strukturen.

Mange av hovedsystemene i Forsvaret er alle-

rede redusert til et antall som forsvarssjefen

betegner som kritisk minimum. Det er ikke len-

ger like realistisk å redusere antall enheter i

strukturen ytterligere, uten å ta ut hele hoved-

systemer. Det ville i mange tilfeller medført at

Finanskrisen som startet i 2008 fikk store konse-

kvenser for utviklingen av forsvarsbudsjettene i

de fleste NATO-landene. Medlemslandenes for-

svarsbudsjetter har stagnert, og i mange tilfeller

falt. 23 av 28 medlemsland i NATO reduserte sine

forsvarsbudsjetter fra 2008 til 2014. Beslutningen

fra NATO-toppmøtet i 2014 om stanse nedgangen

i forsvarsbudsjettene, øke forsvarsbudsjettenes

andel av brutto nasjonalprodukt og holde et til-

strekkelig høyt investeringsnivå, har bidratt til

større oppmerksomhet om ressurssituasjonen i

alliansen. Budsjettutviklingen viste positive tegn i

2015. 19 allierte forventes å ha stoppet nedgangen

i forsvarsbudsjettene i 2015 og det var ventet at 16

allierte ville øke sine forsvarsbudsjetter i 2015

målt i faste priser, mens 23 allierte brukte mer av

forsvarsbudsjettet til materiellinvesteringer i 2015

enn i 2014. Fem medlemsland var ventet å oppfylle

NATOs to prosent-målsetning i 2015 mot tre året

før. Åtte medlemsland, herunder Norge, var i 2015

forventet å oppfylle NATOs målsetning om at

minimum 20 prosent av forsvarsbudsjettet skal

brukes på materiellinvesteringer. For Norge

handler det om å ta ansvar, og å være en forutsig-

bar og troverdig alliert som investerer i moderne

kapasiteter, som kampfly, som også kommer alli-

ansen til gode.

NATOs strategiske konsept viser til at allian-

sen må ha tilstrekkelige ressurser i form av finan-

siering, personell, kompetanse og militære kapasi-

teter for å ivareta sine oppgaver. Selv om de felles-

finansierte budsjettene i NATO er relativt

beskjedne sammenlignet med nasjonenes sam-

lede utgifter på dette området, er de av avgjørende

betydning for NATOs felleskapasiteter, integrert

kommandostruktur og for samholdet i alliansen.

Den negative budsjettutviklingen i enkelte med-

lemsland må snus for å unngå ytterligere forvi-

tring av alliansens fellesbudsjetter. Det må tilstre-

bes en bedre balanse mellom oppgaver og ressur-

ser.

Økt bruk av fellesfinansiering og fellesløsnin-

ger vil bidra til å styrke kapabilitetsutviklingen i

NATO. Norge deltar i alliansens to store fellespro-

sjekter innenfor luftovervåkning

Airborne War-

ning and Control System

(AWACS) og

Alliance

Ground Surveillance

(AGS). En rekke forbe-

2015–2016

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

dringstiltak er identifisert og skal gjennomføres

de nærmeste årene for å gi bedre nytte av felles-

ressursene. Det er en økende bekymring for at

alliansens nåværende driftsrammer ikke vil være

bærekraftige når godkjente felleskapasiteter i nær

fremtid skal tas i bruk, samtidig som politiske

ambisjoner og nye tiltak fra toppmøtene skal reali-

seres. NATOs kommandostruktur vil komme

under enda sterkere ressursmessig press i årene

fremover. Forbedring av prosessene knyttet til

planlegging og utnyttelse av fellesressursene står

høyt på dagsorden i alliansen.

Regjeringen arbeider aktivt for å sikre NATOs

relevans og troverdighet også i fremtiden. Det

krever at alliansen kontinuerlig og tydelig priorite-

rer mellom eksisterende oppgaver og nye initiativ.

Ressursrammene må gjenspeile gjeldende ambi-

sjonsnivå og nye tiltak. Norge bidrar til å støtte

effektiviserings- og reformtiltak som ikke svekker

kapabiliteter. I tillegg arbeides det for at NATO

gis tilstrekkelige ressurser for å møte nye sikker-

hetsutfordringer.

3.3

Et betydelig økonomisk løft for

forsvarssektoren

Denne langtidsplanen etablerer et solid funda-

ment for langsiktig bærekraft i forsvarsøkono-

mien. Det legges opp til bedre balanse mellom

oppgaver, struktur og økonomi i et langsiktig tids-

perspektiv, samt at reell, forventet kostnadsutvik-

ling er inkludert i beregningene. Regjeringen leg-

ger et betydelig økonomisk løft til grunn. Dette

forutsetter oppfølging av de beslutninger som alle-

rede er fattet om finansiering av kampflykjøpet, en

gradvis styrking av forsvarsbudsjettet fra og med

2017, i tillegg til omfattende effektiviseringsarbeid

og reduksjoner i base- og støttestrukturen.

Regjeringen legger i langtidsplanen opp til at

forsvarsrammen i løpet av planperioden gradvis

økes til et nivå i 2020 som ligger om lag 7,2 mrd.

kroner over budsjettbanen som lå til grunn ved

inngangen til langtidsplanen for 2017–2020, og

som har vært referansen i planarbeidet frem til

ferdigstillelse av planen. Dette tilsvarer om lag 4,1

mrd. kroner over saldert budsjett for 2016. Over

de neste 20 årene legger denne langtidsplanen

opp til å dekke inn et samlet merbehov på om lag

165 mrd. 2016-kroner, noe som vil utgjøre en varig

og markant satsing på forsvarssektoren. Denne

satsingen kommer i tillegg til den allerede plan-

lagte tilleggsfinansieringen for kampfly. Det stilles

strenge krav til at disse ressursene forvaltes effek-

tivt og i tråd med de valg og prioriteringer som

gjøres i denne langtidsplanen.

Planen forutsetter også at alle tiltak innenfor

base- og støttevirksomheten og personellområdet

gjennomføres, samt at alt innsparings- og effekti-

viseringspotensial realiseres. Regjeringens lang-

tidsplan innebærer at det gjennom innsparing,

endret personellstruktur og effektivisering skal

frigjøres i underkant av 2,5 mrd. kroner innen

utgangen av 2020, og om lag 40 mrd. kroner over

en periode på 20 år. Kostnader som påløper i gjen-

nomføringen av å frigjøre disse midlene må trek-

kes fra, og er beregnet til samlet om lag 2 mrd.

kroner. Dette er i hovedsak personellrelaterte

omstillingskostnader, som inkluderer kostnader

til nødvendig nedbemanning.

Boks 3.1 Økonomisk opptrapping 2017 – 2020

4,1 mrd. kroner høyere. Se også tabell 10.1.

Forsvarsbudsjettet for 2016 (saldert budsjett)

Langtidsplanen for 2017–2020 innebærer imid-

inneholder enkelte utgifter som bare gjelder for

lertid reelt en betydelig større satsing på for-

2016. Blant annet ligger det inne en faseforskyv-

svarssektoren enn dette. Når det tas hensyn til

ning av en utbetaling (fra 2015 til 2016) knyttet

at utgiftene til kampflyanskaffelsen i tråd med

til kampflyanskaffelsen som omtalt i Prop. 1 S

planen vil bli redusert i perioden, faseforskyv-

(2015–2016). Videre gjøres andre engangsutbe-

ningen fra 2015 til 2016 mv. innebærer derfor

talinger mv. som bare gjelder for 2016. I tillegg

langtidsplanen at forsvarssektoren styrkes med

kommer budsjettendringer i tråd med tidligere

om lag 7,2 mrd. kroner i fireårsperioden.

beslutninger og vedtak, slik som regjeringens

Denne kraftige styrkingen avsettes til imple-

avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform og

mentering av tiltakene skissert i langtidsplanen,

oppfølgingen av kampflyanskaffelsen med tilhø-

og legges på toppen av tilleggsfinansieringen av

rende baseløsning.

kampflyanskaffelsen med tilhørende baseløs-

Sammenholdt med forsvarsbudsjettet for

ning.

2016 (saldert budsjett) økes forsvarsrammen

gradvis i perioden til et nivå som ligger om lag

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

2015–2016

En mer rasjonell basestruktur gir en samlet

besparelse på i underkant av 10 mrd. kroner over

en periode på 20 år. Disse besparelsene kan ikke

hentes ut på kort sikt. Det er flere årsaker til

dette, eksempelvis at det i mange tilfeller først vil

være nødvendig å gjennomføre investeringer før

reduksjonene kan ta effekt, og at det legges opp til

at flytting av operativ virksomhet og tilhørende

støttevirksomhet først skjer i forbindelse med

utskifting av hovedsystem. Øvrige forutsetninger

og konsekvenser for base- og støttestrukturen

beskrives nærmere i kapittel 6.

Bevilgningsøkningen og de realiserte gevin-

stene vil i 2017 bidra til å øke tilgjengeligheten og

utholdenheten til Forsvarets operative enheter. I

2018 vil dette bidra til å øke reaksjonsevnen,

styrke bemanningen av operative kapasiteter og

bidra til mer aktivitet. I 2019 og 2020 skal økt

bevilgningsnivå og realiserte gevinster i første

rekke gå til investeringer av prioritert materiell,

herunder nye ubåter og maritime patruljefly. Den

forventede kostnadsutviklingen er tatt høyde for i

beregningene knyttet til daglig drift, oppretthol-

delse av strukturen og anskaffelse av nytt materi-

ell. Den videre økonomiske opptrappingen i peri-

oden 2021–2024 er nødvendig for å sikre videre-

føring og oppstart av nødvendige investeringsmid-

ler til nye ubåter, luftvern, helikopterbærende

kystvaktfartøy og maritime patruljefly.

Fordi flere større materiellprosjekter skal

gjennomføres samtidig, øker bevilgningsbehovet,

både på kort og mellomlang sikt. Dette innebærer

at materiellinvesteringsandelen for perioden

2020–2026 vil være i overkant av 35 prosent, som

er høyere enn normalt.

Personellstrukturen, herunder den nye mili-

tærordningen med tilhørende konvertering av

deler av befalskorpset, må tilpasses Forsvarets

struktur og planlagt aktivitetsnivå. Besparelsen

knyttet til dette er beregnet til i overkant av 22

mrd. kroner over 20 år. Innen utgangen av 2020 vil

ressursfrigjøringen utgjøre i overkant av 1,1 mrd.

kroner. Målrettede personelltiltak vil gjennom-

føres på en slik måte at kritisk kompetanse behol-

des i sektoren, og ved hjelp av omskolering og

kompetanseheving. Det legges også til grunn at

bemanningen skal reduseres med om lag 1 400

årsverk frem mot 2020, primært knyttet til reduk-

sjoner innenfor stab, støtte og administrasjon.

Øvrige forutsetninger og konsekvenser for perso-

nell og kompetanseområdet beskrives nærmere i

kapittel 8.

3.4

Satsing og fortsatt omstilling

Regjeringen legger i de kommende årene opp til

en betydelig satsing på forsvarssektoren. Omstil-

lingen av forsvarssektoren er en pågående pro-

sess som gir rom for nye muligheter og forsterket

evne til å respondere raskere på endringer og

utfordringer i omgivelsene. Omstilling innebærer

å utvikle kompetanse til å løse oppgaver på nye

måter, perfeksjonere ferdigheter og ta i bruk

moderne teknologi. Uavhengig av en betydelig

økonomisk satsing er det behov for store

endringer i Forsvaret som berører organisasjon,

ansatte og lokalsamfunn. Regjeringen legger opp

til fire hovedtiltak for å dreie sektorens ressurser

inn mot styrkingen av Forsvarets operative evne:

beredskapsløft, økt bemanning og aktivitet, inves-

teringer i nye prioriterte kapasiteter og kontinuer-

lig forbedring og effektivisering.

3.4.1 Beredskapsløft

Forsvarssektoren skal settes bedre i stand til å

løse sine oppgaver, herunder også de mest kre-

vende. Det første regjeringen vil prioritere er å

hente inn det oppbygde etterslepet på beredskaps-

logistikk og vedlikehold, for best mulig å kunne

utnytte den eksisterende strukturen ved å øke til-

gjengeligheten, redusere klartider og derav

styrke beredskapen. For å unngå at det oppstår

nye økonomiske ubalanser på investerings- og

driftssiden, har regjeringen tatt høyde for kost-

nadsutviklingen og et vedvarende høyere drifts-

nivå. Regjeringen mener det er nødvendig at en

realistisk forståelse av det langsiktige kostnadsbil-

det legges til grunn i sektorens langtidsplanleg-

ging, slik at det sikres at investeringene kan

anvendes og vedlikeholdes over tid.

3.4.2

Økt bemanning og aktivitet

Regjeringen vil fra 2018 øke bemanningen av den

operative delen av strukturen. Dette vil ytterligere

styrke den operative evnen. Det skal satses på økt

aktivitetsnivå og økt militær tilstedeværelse, spe-

sielt i nordområdene. Reaksjonsevne, tilgjengelig-

het og utholdenhet styrkes og beredskapen kan

derved økes fra dagens ambisjonsnivå. Bered-

skapsstatusen vil bedres, noe som inkluderer

evnen til rask styrkeoppbygging og mottak av alli-

erte, blant annet basert på videreutvikling av det

sivil-militære samarbeidet. Disse tiltakene mulig-

gjør økt norsk deltakelse i alliert øving og trening,

samt bidrag til internasjonal innsats. Økning i

bemanning og aktivitetsnivå gjennomføres på

2015–2016

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

tross av en nettoreduksjon i antall ansatte i sekto-

ren, fordi ressurser flyttes fra forvaltning og base-

drift til operativ aktivitet.

det kan skifte raskt, er endringer av Forsvarets

struktur og anskaffelser av nytt materiell både

kostbart og tidkrevende. Dette må det tas hensyn

til når det skal investeres i nye kapasiteter.

3.4.3 Investere i nye prioriterte kapasiteter

Fornyelsen av og moderniseringstakten i for-

svarsstrukturen er nødvendig for å opprettholde

en relevant operativ evne, og vil videreføres og

styrkes ytterligere fra 2019 og fremover. Regjerin-

gen vil anskaffe kapasiteter som understøtter de

sikkerhets- og forsvarspolitiske prioriteringene.

Nye, moderne våpensystemer har erfarings-

messig høyere driftskostnader enn systemene de

erstatter. Dette gjelder til tross for at de ofte er

mindre personellkrevende og at ytelsesbasert

logistikk i større grad anvendes, der leverandøren

forestår en stor del av etterforsyning og vedlike-

hold. Anskaffelsene må vurderes samlet ut fra

operativ effekt, langsiktig bærekraft og gjennom-

føringsevne på kort og lang sikt. Det krever god

og langsiktig planlegging. Her finnes det også et

vanskelig motsetningsforhold. Mens trusselbil-

Kontinuerlig forbedring og

effektivisering

Forsvarssektoren har i løpet av de seneste plan-

periodene frigjort betydelige ressurser til høyere

prioritert virksomhet gjennom base- og struktur-

tiltak og et omfattende forbedrings- og effektivise-

ringsarbeid. Videreføring av dette arbeidet er et

sentralt virkemiddel for å nå målsetningene i

regjeringens langtidsplan. Best mulig utnyttelse

av fellesskapets ressurser er en viktig del av sam-

funnsansvaret. En styrket innsats i hele sektoren

innenfor kontinuerlig forbedring og effektivise-

ring er avgjørende for å kunne realisere en bære-

kraftig og kostnadseffektiv forsvarsstruktur. For-

bedrings- og effektiviseringsarbeidet beskrives

nærmere i kapittel 10.

3.4.4

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

2015–2016

4 Forsvaret i et samfunnsperspektiv

Forsvaret er, sammen med resten av forsvarssek-

toren, en betydelig samfunnsaktør med virksom-

heter og aktiviteter over store deler av landet, og

som berører mange mennesker. Forsvaret er en

integrert del av samfunnet og står i et gjensidig

samspill med og avhengighetsforhold til sine

omgivelser.

4.1.1

Bidrag til verdiskaping og arbeids-

plasser

4.1

Forsvaret som samfunnsaktør

Et klart flertall i befolkningen støtter behovet for

et sterkt og troverdig forsvar, og forsvarsviljen har

over tid vært solid. Denne støtten kommer til

uttrykk på flere måter, blant annet gjennom viljen

hos begge kjønn til å gjennomføre førstegangs-

tjeneste og gjennom Forsvarets generelt gode

omdømme.

Forsvarssektoren bidrar til å skape trygghet

for staten og samfunnet. For et fungerende demo-

krati er dette et viktig utgangspunkt for stabilitet,

demokratisk utvikling og økonomisk vekst. Store

deler av Forsvarets og forsvarssektorens virksom-

het kommer det sivile samfunnet til gode, eksem-

pelvis i form av bistanden Forsvaret på anmod-

ning yter til sivile myndigheters håndtering av kri-

ser og katastrofer, men også når det gjelder

arbeidsplasser, produksjon og formidling av forsk-

ning, kunnskap og analyser. Den direkte økono-

miske effekten av Forsvarets tilstedeværelse og

aktivitet i landet ligger på om lag 30 mrd. kroner,

som er et nivå som har holdt seg stabilt over flere

år.

Forsvaret kan påføre det omkringliggende

samfunnet belastninger i noen tilfeller. Forsvarets

virksomhet krever blant annet tilgang til store

arealer. Operasjoner og trenings- og øvingsaktivi-

tet kan medføre støy og andre ytre påvirkninger

på miljøet. Forsvaret skal derfor være bevisst på

disse konsekvensene for miljøet, og hele tiden

søke å redusere det belastende avtrykket så mye

som mulig.

Forsvarssektoren skaper mange arbeidsplasser.

Forsvarets vertskommuner landet over skal ha

anerkjennelse for innsatsen med å legge til rette

for Forsvarets virksomhet. Forsvarets organisa-

sjon er redusert i omfang gjennom årene, og For-

svaret er derfor representert på færre steder enn

det var under den kalde krigen. I tillegg er det en

lavere andel av ungdomskullene enn tidligere som

gjennomfører førstegangstjeneste. Dette fører til

at færre mennesker nå enn før har en direkte til-

knytning til Forsvaret. Det er derfor desto vikti-

gere at Forsvaret videreutvikler kontakten med

det sivile samfunnet og bidrar til økt kunnskap om

og forståelse for forsvarssektorens rolle i samfun-

net. Forsvaret skal være en synlig, åpen og

moderne organisasjon. Det vil bidra til å opprett-

holde et godt rekrutteringsgrunnlag og sikre til-

gangen til nødvendig kompetanse.

Forsvarssektoren har lang tradisjon for å ta

inn lærlinger, og er Norges største lærlingbedrift.

Årlig tilbyr Forsvaret rundt 600 lærlingplasser for-

delt på om lag 30 ulike fagfelt spredt over hele lan-

det. Dette gir unike muligheter til å kombinere

læretid og førstegangstjeneste. Lærlingordnin-

gen og forvaltningen av den skal innrettes for

bedre å møte Forsvarets behov. Forsvarssektoren

opplever økt samarbeid med og kompetanseflyt til

og fra andre sektorer i samfunnet. For eksempel

tilbyr Forsvarsbygg en trainee-ordning hvor nyut-

dannede innenfor en rekke fagområder kan hospi-

tere i og bli kjent med virksomheten. Forsvarets

forskningsinstitutt (FFI) har etablert en ordning

der de tar inn sommerstudenter fra flere ulike fag-

områder. Ordningen tiltrekker seg et høyt antall

søkere fra de store utdanningsmiljøene, og er en

viktig rekrutteringsarena for fremtidige ansettel-

ser i FFI.

Industrisamarbeid er et næringspolitisk virke-

middel norske myndigheter benytter for å sikre

og øke norsk industris tilgang til utenlandske for-

svarsrelaterte markeder, jf. Innst. 185 S (2015–

2016) til Meld. St. 9 (2015–2016). Gjennom å

legge til rette for like konkurransevilkår mellom

2015–2016

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

ulike lands forsvarsindustrier, legges et grunnlag

som bidrar til verdiskaping, kompetanse og mar-

kedsmuligheter for norsk industri. Forsvarssekto-

ren bidrar gjennom forskning og utvikling med ny

teknologi og kompetanse, noe som er viktig for

samfunnets samlede nyskaping og kompetanseut-

vikling. Forsvarssektorens kompetansebehov og

-produksjon må ses som en del av samfunnets

samlede ressurser. Det er viktig å etablere samar-

beid der det er formålstjenlig, og sørge for flyt av

kunnskap og kompetanse mellom de ulike virk-

somhetene i forsvarsektoren, og mellom forsvars-

sektoren og resten av samfunnet.

4.1.2 Kompetanseutvikling og -spredning

Forsvaret og FFI har i lang tid samarbeidet tett

med sivile aktører om formidling av informasjon

og kunnskap. Med utgangspunkt i behovet for å

beskytte militære installasjoner og anlegg, har

Forsvarsbygg utviklet ledende kompetanse innen-

for beskyttelse og sikring, herunder etablert et

kompetansesenter for sikring av statens eiendom,

bygg og anlegg. Nasjonalt kompetansesenter for

sikring av bygg skal overføre erfaringer fra for-

svarssektoren til øvrige deler av statlig sektor, i til-

legg til å bistå eiere og brukere av kritisk infra-

struktur med å sikre sine verdier og funksjoner

mot terror, sabotasje, spionasje og andre fiendt-

lige anslag. Senteret samarbeider med andre sen-

trale aktører på dette området, blant andre Nasjo-

nal sikkerhetsmyndighet (NSM), Statsbygg og

Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

Regjeringen satser på forskning og utvikling

av aktuelle teknologier som Forsvaret trenger, i et

samarbeid mellom Forsvaret, FFI og forsvarsin-

dustrien. Regjeringen legger vekt på at forsvars-

ektoren tilpasser og nyttiggjør seg sivilt utviklet

teknologi der dette ivaretar Forsvarets behov.

Nasjonale operative behov skal vektlegges. FFI

støtter denne utviklingen, i tillegg til å støtte utnyt-

telsen av nytt militært hovedmateriell som innfø-

res de kommende årene. FFI skal legge betydelig

vekt på nærheten til Forsvarets operative og tek-

nologiske behov i forskning og samarbeid.

Forsvarsteknologien kan gi store ringvirknin-

ger og nytte for sivil sektor. Regjeringen vurderer

muligheter for et tettere sivilt-militært samarbeid

innenfor forskning og teknologiutvikling, nasjo-

nalt og internasjonalt.

4.1.3

Støtte til frivillig arbeid

aktører som bidrar til å styrke befolkningens

kunnskap om og forståelse av norsk forsvars- og

sikkerhetspolitikk, eller som på annen måte

bidrar til å støtte opp under Forsvarets mål og pri-

oriteringer. Regjeringen ønsker å videreføre støt-

ten til frivillig arbeid, men det bør ikke utvikle seg

for tette bånd mellom frivillighet og statlig virk-

somhet. I regjeringens frivillighetserklæring fra

2015 anerkjennes frivillig sektor som en selvsten-

dig og nødvendig aktør i det norske samfunnet.

Erklæringen definerer et rammeverk for samspil-

let mellom staten og frivilligheten, og legger vekt

på at forutsigbarhet og forenkling skal prege sam-

arbeidet. Frivillighetserklæringen slår fast at

regjeringen ikke ønsker å regulere frivilligheten,

men støtte opp under frivillighetens egenart og

drivkraft gjennom å gi handlingsrom, forutsigbar-

het og tilrettelegge for vekst nedenfra. Forsvars-

departementet skal bruke de overordnede målset-

ningene og prinsippene nedfelt i frivillighetser-

klæringen som rettesnor for sin tilskuddsforvalt-

ning.

4.2

Videreutvikling av totalforsvaret

Forsvarsdepartementet yter støtte til en rekke fri-

villige organisasjoner og andre ikke-offentlige

Totalforsvarskonseptet ble utviklet i tiden etter

den andre verdenskrig. Grunnprinsippet i det tra-

disjonelle totalforsvarskonseptet var at samfun-

nets samlede ressurser om nødvendig skulle

mobiliseres for forsvaret av landet. Konseptet var

skreddersydd for å møte en invasjonstrussel. Stor-

tinget sluttet seg i Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf.

St.prp. nr. 42 (2003–2004) til en utvidelse og

modernisering av totalforsvarskonseptet. Konsep-

tet innebærer gjensidig støtte og samarbeid mel-

lom Forsvaret og det sivile samfunn i forbindelse

med forebygging, beredskapsplanlegging, krise-

håndtering og konsekvenshåndtering i hele kri-

sespekteret, fra fred via sikkerhetspolitisk krise til

væpnet konflikt.

Totalforsvarskonseptet gir vide rammer for det

sivil-militære samarbeidet. Det gir nødvendig flek-

sibilitet ved at sivile og militære ressurser kan nyt-

tes for å løse utfordringer mot både samfunns- og

statssikkerhet. Forsvaret er avhengig av at sam-

funnet fungerer best mulig, også i krise og væpnet

konflikt. Samfunnssikkerheten påvirker derfor i

betydelig grad også Forsvarets evne til å ivareta

statssikkerheten. Ved ekstraordinære påkjennin-

ger er det sivile samfunn i mange tilfeller avhengig

av støtte fra Forsvaret. Både hensynet til god sam-

funnsøkonomi og gjensidig avhengighet mellom

sivil og militær side tilsier at totalforsvarskonsep-

tet videreføres. Det er imidlertid behov for å opp-

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

2015–2016

datere en del av ordningene i konseptet til dagens

forhold og fremtidige utfordringer. Regjeringen vil

løpende tilpasse totalforsvaret slik at samfunnets

samlede ressurser kan utnyttes mest mulig effek-

tivt, både for stats- og samfunnssikkerheten.

Forsvarets primæroppgaver og evnen til å løse

dem må ligge til grunn for bistandsoppgavene.

Forsvarets støtte til det sivile samfunnet bør like-

vel i større grad være styrende for innretning og

dimensjonering av Forsvarets kapasiteter på visse

områder. Prinsippet om at Forsvarets bistand skal

ligge innenfor rammen av til enhver tid tilgjenge-

lige kapasiteter, videreføres.

Sivil støtte til Forsvaret har hatt liten oppmerk-

somhet de senere årene. Samtidig har Forsvarets

avhengighet av sivile leveranser økt. Det må der-

for legges fornyet vekt på sivil støtte til Forsvaret.

Dette aktualiseres ytterligere av at den sikker-

hetspolitiske utviklingen øker behovet for at For-

svaret styrker sin beredskap.

Forsvarsdepartementet og Justis- og bered-

skapsdepartementet har gjennomgått og vurdert

sivil-militære ordninger og mekanismer i totalfor-

svaret og tilpasset en del eldre bestemmelser til

dagens forhold og fremtidige utfordringer, særlig

i den øvre delen av krisespekteret.

Totalforsvaret omfatter en lang rekke aktører

innenfor de fleste sektorer i samfunnet. For å

være i stand til å samarbeide på best mulig måte

er det avgjørende at relevante aktører i både sivil

og militær sektor har god kunnskap om gjeldende

ordninger og mekanismer for sivilt-militært sam-

arbeid innenfor totalforsvaret. Forsvarsdeparte-

mentet og Justis- og beredskapsdepartementet

utga i april 2015 en revidert utgave av publikasjo-

nen

Støtte og samarbeid,

som gir en beskrivelse av

totalforsvaret. Hensikten med oppslagsverket er å

bidra til å forankre gjeldende totalforsvarskonsept

i sivil og militær sektor. Samtidig vil beskrivelsen

av gjeldende ordninger og mekanismer utgjøre en

viktig del av grunnlaget for å videreutvikle total-

forsvaret.

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har siden

1994 gjennomført prosjekter i serien

Beskyttelse av

samfunnet

(BAS). I BAS-prosjektene arbeider FFI

tett sammen med både sivile myndigheter og for-

svarssektoren. BAS 8-prosjektet «Sivil-militær kri-

sehåndtering og beredskap» skal gå frem til 2018,

og har som mål å bidra til å forbedre sivilt-militært

samarbeid innenfor rammen av totalforsvaret, å

utvikle metoder for å forstå risiko og sårbarhet,

samt å utnytte tverrsektorielle kriseøvelser. Som

en integrert del av BAS 8 skal FFI ferdigstille et

forskningsoppdrag med tittelen «Sivil støtte til

Forsvaret i sikkerhetspolitisk krise og krig»

medio 2016. Videre skal prosjektet utrede behovet

for sivile beskyttelsestiltak.

Forsvarets behov for støtte fra det

sivile samfunn

I en alvorlig krisesituasjon og i væpnet konflikt vil

Forsvarets behov for sivil støtte i form av tjenes-

ter, varer, personell og tilgang til infrastruktur

overstige ressursene Forsvaret har behov for til

daglig. Sentrale behov for Forsvaret vil være vei-,

jernbane-, sjø- og lufttransport (med tilhørende

infrastruktur) for forflytning av personell, materi-

ell og forsyninger, samt evakuering. Videre er det

kritisk med tilgang på sivilt helsepersonell og

sivile helsetjenester, og mer spesialiserte tjenes-

ter som vedlikeholds- og ingeniørtjenester. Det vil

være behov for forsyninger av en rekke varer,

hvor drivstofforsyning for å understøtte trans-

porttjenester og Forsvarets operasjoner er blant

de viktigste. Både sivile leverandører som under-

støtter Forsvaret, og til en viss grad Forsvaret

selv, er dessuten avhengige av basistjenester som

kraftforsyning og i økende grad sivil IKT-infra-

struktur og -tjenester. Reduserte klartider for mili-

tære enheter innebærer også at understøttelsen

må kunne være på plass raskere.

Utvikling av beredskapsplaner og

beredskapsorganer

Forsvaret er i ferd med å sluttføre et omfattende

arbeid med å revidere og oppdatere beredskaps-

planer og operative planverk. I disse planverkene

forutsettes at hele den nasjonale styrkestrukturen

og allierte forsterkninger må kunne understøttes

samtidig. Med bakgrunn i disse planene vil nasjo-

nale behov og behovet for støtte til mulige bilate-

rale militære forsterkninger kunne fastslås med

en rimelig grad av nøyaktighet. Når det gjelder

andre allierte forsterkninger, vil det på grunn av

NATOs forsterkningsplanverk være behov for en

viss fleksibilitet i planleggingen. Forsvaret vil også

her utarbeide behovsoversikter basert på de mest

sannsynlige alternativene. I tillegg til å kunne

dekke kjente og kvantifiserbare behov for sivil

støtte, må sivil side så langt som mulig også

kunne understøtte militære styrkers uforutsette

behov. Sivil støtte til Forsvaret må i større grad tas

inn i arbeidet med nasjonale beredskapsplanverk i

sivil sektor.

Forsvarets logistikkbehov dekkes blant annet

gjennom Forsvarets egne ressurser, andre offent-

lige ressurser, kommersielle avtaler, samarbeid

med næringslivet og rekvisisjon. Forsvarets

4.2.1.1

4.2.1

2015–2016

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

behov skal i størst mulig grad baseres på kom-

mersielle avtaler, om nødvendig med beredskaps-

klausuler der dette er kostnadseffektivt. Forsvaret

kan også rekvirere nødvendige varer, tjenester og

infrastruktur med hjemmel i rekvisisjonsloven.

Små lagerbeholdninger gjør imidlertid at rekvisi-

sjon i mange tilfeller er et lite egnet virkemiddel

for en del forbruksvarer. Rekvisisjon er mer egnet

for materiell, tjenester og infrastruktur.

I en beredskapssituasjon må Forsvarets behov

prioriteres høyt. Det må imidlertid avveies mot

kritiske behov i det sivile samfunn. Et moderne

samfunn er avhengig av en rekke kapasiteter for å

kunne fungere. Både ved utarbeidelse av planverk

og ved øvelser må det klargjøres hva det sivile

samfunn må ha av kapasiteter for å kunne fun-

gere, og konsekvensene ved at sivilsamfunnet

avgir kapasitet til Forsvaret.

Forsvarsdepartementet vil også kunne hen-

vende seg til andre departementer for å få tilgang

på ressurser. I slike tilfeller vil departementenes

myndighet til å utgi forskrifter hjemlet i nærings-

beredskapsloven eller til å benytte seg av bered-

skapshjemler i eget sektorregelverk være aktuelle

virkemidler. Forsvarsdepartementet har innledet

dialog med relevante departementer for å identifi-

sere hensiktsmessige virkemidler. Dette berører i

første rekke Justis- og beredskapsdepartementet,

Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og fis-

keridepartementet, Samferdselsdepartementet og

Olje- og energidepartementet. I situasjoner hvor

det ikke er mulig å skaffe tilstrekkelige ressurser

til veie, blir det nødvendig å prioritere mellom

sivile og militære behov. Justis- og beredskaps-

departementet vil, i kraft av sitt samordnings-

ansvar, vurdere om eksisterende prioriterings-

mekanismer er tilstrekkelige.

Uavhengig av hvordan ressursene skaffes til

veie, vil Forsvaret betale for de aktuelle varene og

tjenestene og bruken av infrastruktur i tråd med

sektorprinsippet. Ved forhåndsrekvisisjon vil imid-

lertid det aller meste av kostnadene først påløpe

når ressursene faktisk tas i bruk. Dermed unngår

man å binde opp midler som heller kan nyttes til

den spisse enden av Forsvaret virksomhet, noe

som er god samfunnsøkonomi. Dersom Forsva-

rets spesifikke behov krever tiltak på sivil side

som får kostnadsmessige konsekvenser, skal

dette dekkes av Forsvaret, med mindre annet

fremgår av lov, forskrift eller særskilt avtale.

Samarbeids- og beredskapsorganer underlagt

de ulike departementene må i nødvendig grad til-

passes utfordringer i forbindelse med sikkerhets-

politiske kriser og væpnet konflikt for å kunne

dekke både kjente og uforutsette behov. I denne

sammenhengen bør det også vurderes både sivil

og militær representasjon i beredskapsorganer

for å bidra til jevnlig informasjonsutveksling mel-

lom sivil og militær sektor.

Forsvaret vil, særlig i krise og ved væpnet kon-

flikt, være avhengig av tjenester utført av sivilt

ansatt personell i Forsvaret, i offentlig sektor for

øvrig og i næringslivet. Dette har folkerettslige

implikasjoner, og det kreves en klar grensedrag-

ning for bruk av sivilt personell i væpnet konflikt.

Forsvarssektoren skal til enhver tid sikre at plan-

legging for og gjennomføring av sivil støtte til For-

svaret er i samsvar med folkeretten.

4.2.1.2 Øving og trening

Øvelser er avgjørende for å styrke samarbeidet

mellom sivil og militær sektor. Øvelser bidrar til å

bygge kompetanse. Dessuten vil svakheter som

avdekkes under øvelser bli brukt i arbeidet med å

forbedre og samordne beredskapsplanene. I til-

legg kan det forventes at øvede beredskapsorga-

ner vil få en kortere reaksjonstid. Det er derfor

nødvendig at sivil støtte til Forsvaret i større grad

blir en integrert del av øvingsvirksomheten, og at

dette tas inn i både sivile og militære øvingspro-

grammer. Dette gjelder alt fra enkle stabsøvelser

til større tverrsektorielle stabs- og feltøvelser. En

styrket evne til og beredskap for sivil støtte til For-

svaret vil også styrke samfunnets evne til å hånd-

tere utfordringer for samfunnssikkerheten, og er

derfor et viktig bidrag til helhetlig beredskap.

Forsvarets støtte til sivile myndig-

heters arbeid med samfunnssikkerhet

og beredskap

Forsvaret er den eneste aktøren i samfunnet som

kan stå for det militære forsvaret av landet. Det

må sikres at militære operative kapasiteter ikke

blir bundet til sivil beredskap på en måte som

reduserer muligheten for å ivareta de militære

oppgavene, hvis ikke annet besluttes. Ved samti-

dighet i kriser av sivil og militær karakter vil For-

svarets ressurser prioriteres til å løse de militære

oppgavene. For de militære operative kapasite-

tene som sivil beredskap er helt avhengig av, skal

særskilte avtaler og ordninger gjelde.

Forsvaret har lang tradisjon for å støtte det

sivile samfunn. Dette er riktig ut fra et samfunns-

økonomisk perspektiv, fordi Forsvaret besitter

ressurser som det er naturlig at kommer det sivile

samfunn til gode når situasjonen krever det. Sam-

arbeid på tvers av sektorene i samfunnet er hen-

siktsmessig for å unngå unødig duplisering av

4.2.2

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

2015–2016

kapasiteter og for å bedre beredskapen i samfun-

net. Forsvarets støtte til sivile myndigheter favner

bredt.

For det første ivaretar Forsvaret sivile opp-

gaver som del av den løpende, daglige virksomhe-

ten. Viktige eksempler er Kystvaktens oppsyns-

myndighet innenfor fiske og fangst, miljøvern og

toll, Grensevaktens grenseovervåking, Hans

Majestet Kongens Gardes vakthold av kongehu-

set og bidrag til beredskap i hovedstadsområdet

og Etterretningstjenestens produksjon av etterret-

ninger til nasjonale myndigheter.

For det andre bistår Forsvaret etter anmod-

ning politiet og øvrige sivile myndigheter for å iva-

reta samfunnssikkerheten når de sivile ressur-

sene ikke strekker til, for eksempel ved naturka-

tastrofer, ulykker og alvorlige kriminelle hand-

linger som terror. Politiet og øvrige sivile myndig-

heter har ansvaret for å håndtere slike hendelser,

og Forsvaret er derfor i en bistandsrolle. Forsva-

ret samarbeider også med sivile myndigheter i

hele samfunnssikkerhetskjeden, fra kunnskap om

og oversikt over risiko og sårbarhet, via forebyg-

ging, beredskap, krisehåndtering og gjenoppbyg-

ging til læring.

I utgangspunktet er hovedelementene i For-

svarets struktur dimensjonert for å løse Forsva-

rets oppgave 1–7. Samtidig skal støtten til det

sivile samfunn tas med i vurderingen av innret-

ning og dimensjonering av visse kapasiteter i For-

svaret. Dette er relevant blant annet ved utfor-

ming av dedikerte oppdrag, beredskapspålegg,

lokalisering, krav til opplæring, øving og trening

og evnen til samvirke med aktører utenfor for-

svarssektoren.

Selv om Forsvarets struktur og operative kapa-

siteter først og fremst utvikles for å løse de mili-

tære oppgavene, er noen kapasiteter også rele-

vante for og derfor innrettet mot bistand til sivile

myndigheter. Forsvarets spesialstyrker og Forsva-

rets helikopterkapasitet har dedikerte oppdrag og

beredskap, som innebærer at politiets behov for

bistand er delvis bestemmende for organisering,

utrustning, bemanning og trening av disse kapasi-

tetene. Det gjelder også i noen grad for Heimever-

net. Også andre utvalgte enheter står på krise- og

bistandsberedskap. Dette innebærer krav om til-

passet operativ evne og responstid for hurtig å

løse nærmere spesifiserte oppgaver knyttet til kri-

sehåndtering og bistand til sivile myndigheter.

4.2.2.1

Utvikling av Forsvarets bistand og støtte

Det har de senere årene vært prioritert å videreut-

vikle Forsvarets bistand til sivile myndigheter.

Forbedringstiltak er gjennomført for blant annet

Heimevernet, spesialstyrkene og helikopterbered-

skapen. Regelverk og prosedyrer har blitt forbe-

dret. Planverk har blitt bedre koordinert mellom

sivil og militær sektor. Det har vært prioritert å

øve mer målrettet for å øke sivile og militære aktø-

rers evne til å operere sammen. Dialogen mellom

sivile og militære aktører har blitt styrket. Samar-

beidet mellom Politiets sikkerhetstjeneste og

Etterretningstjenesten er styrket gjennom etable-

ringen av Felles kontraterrorsenter (FKTS).

Regjeringen vil fortsette å videreutvikle for-

svarssektorens evne til å bistå sivile myndigheters

ivaretakelse av samfunnssikkerheten. Forsvarets

egne behov vil fremdeles være viktigst for å

utvikle Forsvarets struktur og kapasiteter. Forsva-

rets støtte til det sivile samfunnet skal likevel i

større grad være styrende for innretning og

dimensjonering av Forsvarets kapasiteter innen-

for områdene maritim kontraterror og smittevern-

transport. Videre skal det gjøres nærmere vurde-

ringer av hvordan og i hvilken grad dette også

skal gjelde innenfor områdene: Bombeberedskap

og eksplosivrydding, CBRNE-beredskap, trans-

port, redningstjeneste, rekognosering og overvå-

king, ingeniørstøtte, IKT-støtte, EOS-tjenestenes

(Etterretningstjenesten, Politiets sikkerhetstje-

neste, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Forsva-

rets sikkerhetsavdeling) og håndtering av trusler

i det digitale rom.

Som et generelt prinsipp ved større investerin-

ger i Forsvaret som også kan ha nytteverdi for

sivile myndigheter, skal relevante sivile myndig-

heter kontaktes for å avklare om det finnes

bistands- og støttebehov og muligheter for fler-

bruk og disse skal tas med i vurderingen. Nytte-

verdi i bistandssammenheng skal også vektlegges

ved mindre investeringer i Forsvaret.

Forsvarets støtte til sivile myndigheter finansi-

eres i henhold til sektoransvarsprinsippet hvor

den myndighet som har nytten av eventuelle nye

kapasiteter, oppdrag og beredskapskrav sørger

for finansieringen av dette. For kostnadsdekning

ved bistand legges det ikke opp til å endre gjel-

dende bestemmelse om at Forsvaret dekker egne

merkostnader i akuttfasen.

Innenfor rammene av gjeldende regelverk og

prinsipper for sivilt-militært samarbeid, skal alle

Forsvarets tilgjengelige ressurser i utgangspunk-

tet stilles til disposisjon, avhengig av sivile

myndigheters behov i en krisesituasjon. Når For-

svaret stiller utstyr til disposisjon for politiet, og

det kreves spesialkompetanse for å bruke utsty-

ret, må Forsvaret også bidra med dette.

2015–2016

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

En hovedprioritering i denne langtidsplanen er

å styrke Forsvarets operative evne. Dette kan

også gi bedre evne til å bistå i sivil krisehåndte-

ring, og dermed forbedre samfunnets samlede

beredskap. Eksempelvis vil mange av Forsvarets

kapasiteter for å håndtere tradisjonelle væpnede

angrep være relevante også ved terrorangrep.

Regjeringen viderefører prinsippet om at det

som hovedregel ikke skal anskaffes nye militære

kapasiteter eller strukturer særskilt for å yte

støtte til det sivile samfunn.

4.2.2.2

Videreutvikling av særlige kapasiteter og

områder

Spesialstyrker og luftstøtte

Spesialstyrkenes evne å støtte det sivile samfunn i

nasjonal krisehåndtering, inkludert ved kontrater-

ror, er styrket de senere årene. Både Forsvarets

spesialkommando og Marinejegerkommandoen

står nå på nasjonal kontraterrorberedskap for å

kunne bistå politiet. For å fortsette utviklingen av

støtten til det sivile samfunnet, må spesialstyrkene

sikres tilstrekkelig og relevant øving og trening i

bistandsscenarier.

Forsvarets helikopterberedskap til støtte for

politiet er gradvis blitt styrket etter terrorhandlin-

gene 22. juli 2011, og det står nå Bell-helikoptre på

én times beredskap for både alminnelig og hånd-

hevelsesbistand til politiet.

Forsvarets øvrige helikopterressurser kan

også benyttes ved behov. Forsvarets transportfly

er en aktuell ressurs, men også de maritime

patruljeflyene, ubåtene og kampflyene har kapasi-

teter som kan støtte spesialstyrkene i kontraterror-

operasjoner.

Heimevernet og objektsikring

Heimevernet er gjennom sin tilstedeværelse og

med sin lokalkunnskap en viktig ressurs for å

støtte sivilsamfunnet. Heimevernet har de senere

årene blitt styrket med mer øving og bedre mate-

riell, noe som også gir forbedret evne til å bistå

sivile myndigheter. Selv om Heimevernet er

dimensjonert i henhold til sine militære oppgaver,

er det viktig også å videreutvikle evnen til sam-

virke med sivile myndigheter. Heimevernet kan

bistå både ved ulykker og naturkatastrofer og i

terrorberedskapen.

Heimevernet er en særlig relevant bistands-

ressurs for politiets objektsikring. Heimevernets

innretning og oppgaver knyttet til objektsikring er

tydeliggjort etter terrorangrepene 22. juli 2011.

Instruks for objektsikring med sikringsstyrker fra

2012 gir klare føringer for tett samarbeid mellom

politiet og Forsvaret. De to etatene skal i samar-

beid sørge for at planverk for sikring av alle objek-

ter innmeldt fra politiet til Forsvaret blir ferdigstilt

i 2016, samt at sikring av objektene blir øvet

innenfor tilgjengelige ressursrammer.

NOU 2013: 5

Når det virkelig gjelder

er en stu-

die om mer effektiv organisering av forsterknings-

ressursene Heimevernet, Sivilforsvaret og Politi-

reserven. En arbeidsgruppe med representanter

fra Forsvaret og en rekke sivile beredskapsaktø-

rer har med grunnlag i studien levert en rapport i

2016 med forslag til konkrete oppfølgingstiltak.

Rapporten vil, sammen med NOU 2013: 5, inngå i

grunnlaget for Justis- og beredskapsdepartemen-

tet og Forsvarsdepartementets arbeid med å vide-

reutvikle samarbeidet mellom de tre aktørene.

Etterretningstjenesten

Etterretningstjenesten understøtter både sivile og

militære myndigheter i å fremskaffe et nødvendig

beslutningsgrunnlag i saker som gjelder utenriks-,

sikkerhets- og forsvarspolitikk. Etterretningstje-

nestens viktige bidrag til sivile myndigheter er

økende, og omfatter blant annet innsamling av

informasjon om internasjonal terrorisme og om

fremstilling og spredning av masseødeleggel-

sesvåpen.

Etterretningstjenesten samarbeider med Poli-

tiets sikkerhetstjeneste om sikkerhetstrusler i

rammen av en egen instruks og det overordnede

rettsgrunnlaget for tjenestene. Felles kontrater-

rorsenter ble opprettet i 2013, og bemannes med

personell fra både Politiets sikkerhetstjeneste og

Etterretningstjenesten. Videreutviklingen av sam-

arbeidet mellom de to tjenestene fortsetter i perio-

den 2017–2020, blant annet gjennom ytterligere å

styrke samarbeidet om oppgaver relatert til trus-

ler i det digitale rom. Dette omfatter også en styr-

king av samarbeidet de to tjenestene har med

NSM. De tre tjenestene har over flere år samar-

beidet blant annet gjennom Cyberkoordinerings-

gruppen som møtes regelmessig. Det vurderes å

videreutvikle samarbeidet i gruppen ved å samlo-

kalisere ressursene. På denne måten legges det til

rette for et enda nærmere samarbeid i det daglige

arbeidet med å møte digitale trusler.

Bistand ved uønskede IKT-hendelser

Forsvarets ressurser er innrettet og dimensjonert

ut fra ansvaret for å sikre forsvarssektorens egne

systemer. Relevante scenarier for digitale angrep

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

2015–2016

viser en økende grad av målrettede angrep mot

enkeltsektorer. En modell for hendelseshåndte-

ring der personell med relevant kompetanse

bistår den utsatte sektoren, vil bli vurdert. I spesi-

elle tilfeller kan også Forsvaret benyttes til å eta-

blere eller reetablere kommunikasjonsinfrastruk-

tur, herunder graderte IKT-systemer. Forsvarets

til enhver tid tilgjengelige relevante ressurser bør

inngå i en slik modell. I en situasjon med fare for

omfattende digitale angrep mot samfunnskritisk

infrastruktur, vil forsvarssektorens ressurser pri-

mært måtte prioriteres til å ivareta sikring av egne

IKT-systemer. Som ved andre typer kriser og hen-

delser, kan det også ved IKT-hendelser være aktu-

elt for Forsvaret å støtte med generelle ressurser

som for eksempel nødstrøm, vakt og sikring,

transport og håndtering av følgeskader.

CBRNE-beredskap

Forsvaret har en begrenset kapasitet for å hånd-

tere av hendelser med CBRNE-midler (kjemiske,

biologiske, radiologiske, nukleære og eksplosive

midler). I tillegg til personlig beskyttelsesutstyr,

har Forsvaret et mindre antall spesialister og spe-

sialmateriell som kan bistå sivile myndigheter

med søk, påvisning, prøvetaking, analyse og rens,

samt uskadeliggjøring av eksplosiver. De senere

års arbeid med å forbedre Forsvarets CBRNE-

beredskap skal videreføres. Dette vil også gi

bedre evne til å bistå det sivile samfunn ved hen-

delser der slike midler er involvert. Det må sikres

at tilgang til og rutiner for Forsvarets støtte i form

av ekspertise, utstyr og rådgivning etableres og

øves.

En sivil-militær arbeidsgruppe leverte en

omfattende utredning i 2015, og denne vil danne

grunnlaget for en felles strategi for å videreutvikle

CBRNE-beredskapen som gis ut av Helse- og

omsorgsdepartementet, Justis- og beredskaps-

departementet og Forsvarsdepartementet i felles-

skap.

Forsvarets spesialister på eksplosivrydding

bistår på anmodning politiet nærmest daglig. For-

svaret og politiet bør inngå forpliktende avtaler,

slik at Forvarets ressurser for eksplosivrydding

innenfor rammen av Forsvarets tilgjengelige kapa-

siteter bidrar til bedre nasjonal bombeberedskap.

Forsvarets utstyr og ekspertise på elektroniske

mottiltak for å hindre utløsning av bomber (jam-

mere) bør inngå i avtaler og planer. Ansvar, roller

og samhandling for registrering og håndtering av

eksplosive krigsetterlatenskaper skal nærmere

avklares i løpet av 2016, og Forsvarets ressurser

for eksplosivrydding forutsettes å inngå i det

videre arbeidet.

Medisinsk flyevakuering og medisinske

beredskapsteam

Forsvaret har kapasitet til medisinsk flytransport,

både gjennom egne fly og en avtale med et sivilt

flyselskap, som kan stilles til disposisjon for sivile

myndigheter. Dette ble senest aktualisert ved

ebola-utbruddet i Afrika i 2015, da et C-130J trans-

portfly særskilt forberedt for smittevern-transport

sto i beredskap. Som en oppfølging av erfaringene

fra beredskapen for ebola-utbruddet, vurderes det

å etablere en forbedret smitteverntransport med

redningshelikoptre og C-130J transportfly. Etter

anmodning fra EU vurderes det også å etablere

medisinske beredskapsteam for bruk nasjonalt og

internasjonalt. Det skal utredes hvordan Forsva-

rets ressurser, herunder medisinsk luftevakue-

ring, kan inngå i teamene.

Søk og redning, naturhendelser, ulykker og andre kriser

I søk- og redningsoppdrag er det behov for rekog-

nosering, overvåking og søk. Forsvarets enheter

og spesialutstyr som er relevante i slike situasjo-

ner bør i større grad innrettes for også å inngå i

planer for sivil krisehåndtering. Dette gjelder sær-

lig muligheter for rekognosering med fly (beman-

nede fly og eventuelt droner) og bruk av satellitt-

baserte sensorer. I den grad Forsvaret har annet

relevant spesialutstyr (for eksempel til nattsøk),

kan dette også stilles til rådighet.

Ved naturhendelser som flom, skred og skog-

brann eller alvorlige ulykker er det behov for rask

rekognosering og transport av personer og mate-

riell til skadestedet. Forsvaret har muligheter til å

bistå med transportkapasitet til vanskelig tilgjen-

gelige områder, og bidra til å skape et oppdatert

situasjonsbilde. I tillegg kan det være behov for

personell og ingeniørmateriell til for eksempel

graving og sikring. Forsvaret kan også etablere

midlertidige leire og sanitetstjeneste i felt.

Planverk og kompetanse

Forsvarssektorens kapasiteter som bistår i sam-

funnssikkerheten er basert på planverk og regel-

verk som sivil og militær sektor må samarbeide

om. Dette gjelder fra Nasjonalt beredskapssystem

til planverk på distrikts- og enhetsnivå. Det skal

samarbeides tettere mellom sivil og militær sektor

om slike planverk. Det må sikres at Forsvaret og

sivile aktører er kjent med hverandres planverk

2015–2016

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

og at de delene av planverket som har relevans for

samarbeidet er koordinert.

En forutsetning for at planverket skal fungere

som forutsatt under kriser, er at det er kjent og

øvet. Øving bidrar også til bedre kjennskap til

hverandres behov og kapasiteter. Samhandling,

øving og trening på gjensidig sivil-militær støtte

skal derfor gis nødvendig prioritet.

Det gjennomføres en rekke fellesøvelser hvor

Forsvaret, politiet og andre sivile etater deltar. Det

må sikres at samarbeidserfaringer fra slike øvel-

ser bidrar til forbedring og videreutvikling av

praksis og oppdatering av planverket.

En tverrsektoriell arbeidsgruppe har levert en

rapport med vurdering av nasjonale og regionale

øvings- og kompetansesentre for økt samvirke

blant beredskapsaktørene. Rapporten har vært på

høring, og vil blant annet inngå i grunnlaget for

videreutvikling av det sivilt-militære samarbeidet.

Regelverk

En viktig milepæl i utviklingen av Forsvarets

bistand til politiet er at politiloven ble endret i

2015. De nye bestemmelsene i politiloven om For-

svarets bistand ble fulgt opp gjennom en oppdate-

ring av instruks om Forsvarets bistand til politiet

(bistandsinstruksen), som trådte i kraft 1. desem-

ber 2015. Dessuten har prosedyren for behand-

ling av anmodninger om helikopterbistand blitt

forenklet. Regjeringen har besluttet at det også

skal gjøres en mer helhetlig gjennomgang av

bistandsinstruksen, og det er satt ned en arbeids-

gruppe som skal levere sin anbefaling i 2016.

Det er også ønskelig å fastsette vilkår og pro-

sedyrer for Forsvarets bistand til andre sivile

myndigheter enn politiet. Justis- og beredskaps-

departementet og Forsvarsdepartementet utarbei-

der derfor et utkast til en instruks om slik bistand.

Berørte myndigheter vil bli involvert i dette arbei-

det.

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

2015–2016

Del II

Tiltak og gjennomføring

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

2015–2016

2015–2016

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

5 Videreutvikling av Forsvarets struktur

Daglig løser Forsvaret oppdrag på en meget god

måte. Hjemme gjennomføres det kontinuerlig

operasjoner knyttet til overvåking, suverenitets-

hevdelse og myndighetsutøvelse. Forsvaret har

kapasiteter på beredskap til støtte for sivil krise-

håndtering, samtidig som internasjonal innsats og

deltagelse i internasjonale beredskapsstyrker iva-

retas. Regelmessig avholdes allierte øvelser i

Norge og norske avdelinger deltar i øvelser uten-

lands. Tilbakemeldinger som gis på norske styr-

ker og kvaliteten på de internasjonale bidragene

er gjennomgående meget positive.

Forsvarets evne til å løse de mest krevende

oppgavene må likevel styrkes. Regjeringen vil

sikre at Forsvaret er robust og fleksibelt, slik at

det kan håndtere skiftende utfordringer. For-

svarspolitikken gir grunnlaget for tilpasningen av

Forsvarets struktur og binder sammen de over-

ordnede politiske ambisjoner og prioriteringer for

Forsvaret med den konkrete utformingen av For-

svarets struktur, organisasjon og virksomhet.

Forsvaret skal innrettes slik at det er samsvar

mellom oppgavene Forsvaret er pålagt å skulle

løse og den operative evnen. Dette forutsetter at

det etableres en bedre balanse mellom Forsvarets

oppgaver, struktur og økonomi. Regjeringen vil

styrke forsvarsbudsjettet betydelig, og det vil i til-

legg være behov for en modernisering for at For-

svarets kapasiteter skal være relevante og gi mest

mulig effekt.

Videre skal Forsvaret utvikles innenfor en hel-

hetlig ramme som sikrer at de ulike elementene

utfyller og forsterker hverandre og sammenset-

ningen derfor gir en høyest mulig operativ uttel-

ling. Det er også lagt til grunn at den operative

evnen, tilgjengeligheten og beredskapen skal styr-

kes

reelt

ved at det planlegges for realistiske

driftskostnader. Forsvarets samlede operative

kapasiteter skal være øvet, bemannet og utrustet

til fellesoperativ innsats innenfor hele oppgavepor-

teføljen. Strukturen skal også være bærekraftig i

det korte så vel som det lange perspektivet.

Regjeringen prioriterer anskaffelse av strate-

giske kapasiteter for den videre utviklingen av

Forsvaret. Reduksjoner på noen utvalgte områder

gir muligheten for å satse på nye, moderne

systemer, samtidig som viktige eksisterende kapa-

siteter styrkes og får økt tilgjengelighet og uthol-

denhet. Norges evne til å etablere nasjonal og alli-

ert situasjonsforståelse i nord prioriteres og

bedres på utvalgte områder. Forsvarsstrukturen

reduseres på noen områder, men spisses og gis en

innretning som sikrer et forsvar med evne til å for-

svare Norge og allierte mot alvorlige trusler,

anslag og angrep, innenfor rammen av NATOs

kollektive forsvar.

5.1

Operativ ledelse

Forsvarsministeren, støttet av Forsvarsdeparte-

mentet, utgjør det nasjonalstrategiske nivået i for-

svarssektoren. Forsvarssjefen, støttet av Forsvars-

staben, utgjør det militærstrategiske nivået.

Evnen til å lede nasjonal krisehåndtering innenfor

sektorens ansvarsområde skal videreutvikles

gjennom fortsatt tett samarbeid og koordinering

mellom disse to nivåene og med relevante sekto-

rer på tilsvarende nivå. Tidsriktige og tydelige

strategiske føringer legger grunnlaget for at For-

svarets operative kapasiteter kan anvendes på en

best mulig måte i hele krisespekteret.

Forsvarssjefen har full kommando over norske

styrker og ivaretar ledelse og virksomhetsstyring

gjennom Forsvarsstaben. Forsvarssjefen delege-

rer kommando- og kontrollforhold gjennom direk-

tiver til sine underlagte styrkesjefer.

Operativ kommando er delegert til sjef Forsva-

rets operative hovedkvarter (FOH). Ved å styrke

det taktiske ledelsesnivået, kan FOH konsentrere

seg om å skape fellesoperative synergier mellom

forsvarsgrenene, koordinere med allierte styrker

og hovedkvarter og utvikle nasjonalt planverk.

Sjef FOH utøver operativ kommando over Forsva-

rets styrker. FOH videreføres innenfor dagens

rammer med ansvar for operativ ledelse og utvik-

ling av operativt planverk.

Evnen til å lede Forsvarets avdelinger styrkes

ved å samle ansvar og myndighet hos styrkesje-

fene. Regjeringen anbefaler at generalinspektø-

rene og sjef Forsvarets spesialstyrker gjøres til

styrkesjefer. Det innebærer at de får et mer hel-

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

2015–2016

hetlig ansvar. I tillegg til å være styrkeprodusenter

med ansvar for virksomhetsstyring, får de også

ansvar for operativ ledelse av styrkene på taktisk

nivå. Generalinspektørene endrer navn til sjef

Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Heimever-

net. Endringene er organisatoriske og skal gjen-

nomføres innenfor dagens rammer.

5.2.2

Operativ ambisjon Hæren

5.2

5.2.1

Hæren

Overordnet om oppdrag og utvikling

Hæren skal bidra til Forsvarets krigsforebyg-

gende rolle og til krisehåndtering gjennom evne

til å avgrense et militært angrep, sikre tidlig mot-

tak av og samvirke med allierte styrker, samt ved

behov gjenopprette territoriell integritet som en

del av NATOs kollektive forsvar. Hæren skal bidra

med relevante kapasiteter i fellesoperasjoner,

nasjonalt og internasjonalt, i tett integrasjon med

allierte. Hæren skal i tillegg ivareta grensevakt og

vakthold og sikring av Kongehuset.

I siste fireårsperiode har betydelige ressurser

blitt omprioritert for å styrke de operative avde-

lingene i Hæren. Videreutvikling av Grensevakten

med nye moderne grensestasjoner er et eksempel

på effektivisert drift som gir økt operativ evne.

Brigaden har videreutviklet evnen til taktiske sam-

virkeoperasjoner i en fellesoperativ og multinasjo-

nal ramme. Det er særlig øvelser og trening med

de andre forsvarsgrenene som har bidratt til dette.

Etter et tiår med betydelige operative leveran-

ser til blant annet Afghanistan, har Hæren de siste

årene styrket kompetansen for å kunne løse de

nasjonale oppdragene. Hæren har et nært samar-

beid med viktige allierte partnere gjennom mer

trening og øving både her hjemme og utenlands.

Dette har styrket evnen til innsats i høyintensive

kampoperasjoner. Brigadesystemet kan i dag ope-

rere i hele konfliktspekteret, men enkelte av

kampsystemene er i ferd med å nå slutten av sin

tekniske og operative levetid. Det er videre utfor-

dringer knyttet til mangler på reservedeler og

mangler i beredskapsbeholdningene for viktige

elementer i strukturen. Dette er en utfordrende

situasjon for Hæren, som er forutsatt å stille

avdelinger på høy beredskap nasjonalt og interna-

sjonalt.

Regjeringen vil styrke Hærens operative evne

og tilgjengelighet gjennom å ta inn etterslepet på

vedlikehold og mangler i beredskapsbeholdnin-

ger, samt øke antall øvingsdøgn. Samlet vil dette

bidra til å øke beredskapen og utholdenheten.

Brigade Nord utgjør det taktiske samvirke-

systemet, som med relevante klartider skal kunne

stille hele eller deler av brigaden til nasjonal og

internasjonal innsats i en fellesoperativ ramme.

Hæren skal også stille grensevakt og militærpoliti,

samt ivareta vakthold og sikring av Kongehuset.

Hæren skal kunne levere en bataljonsstrids-

gruppe til allierte operasjoner eller internasjonal

innsats for en begrenset periode, etterfulgt av en

kompanistridsgruppe over tid. Hæren skal også

kunne sette opp den organisatoriske rammen for

en flernasjonal brigadekommando for en periode.

Hærens operative samarbeid med utvalgte alli-

erte avdelinger styrkes ytterligere for å knytte

disse avdelingene tettere til innsats i Norge, samti-

dig som de danner en naturlig ramme for norske

bidrag internasjonalt. For å lykkes med dette er

det avgjørende med mer felles trening, øving og

utdanning, økt interoperabilitet og eventuelt felles

materiellanskaffelser.

5.2.3 Hærens ledelse

Sjef Hæren får et helhetlig ansvar som styrkesjef

lokalisert på Bardufoss, og det tas sikte på å sam-

ordne Hærens taktiske ledelse med brigadekom-

mandoen. Dette er i tråd med den anbefalte prinsi-

pielle styringsmodellen som legges til grunn i

resten av Forsvaret. En samordning av Hærstaben

og Brigadekommandoen gir ytterligere mulighet

for å effektivisere stab og administrasjon. Brigade-

kommandoen vil som en konsekvens få et lettere

fotavtrykk, og kan dermed gjøres mer mobil og

mindre sårbar.

5.2.4 Brigade Nord

Brigade Nord er kjernen i den mobile landmili-

tære strukturen. Brigadesystemet utgjør et ram-

meverk for å integrere mobile landstyrker med

andre fellesoperative ressurser, spesielt nye

kampfly. Brigadestrukturen er gjenkjennelig blant

våre allierte, og består av kapasiteter som er

etterspurt i NATO. Den anbefalte strukturen vil gi

mer tilstedeværelse i nord, samtidig som avde-

lingenes samlede beredskap øker. Brigaden

utgjør dessuten en viktig styrkebrønn for å kunne

produsere relevante bidrag til internasjonal inn-

sats. Fast ansatte sikrer at flere elementer til

enhver tid holder et tilfredsstillende operativt nivå

og hurtig kan settes inn i operasjoner nasjonalt

eller internasjonalt. Samtidig bidrar personell som

avtjener førstegangstjeneste til å kunne opprett-

2015–2016

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

holde en tilfredsstillende bredde i strukturen, og

danner grunnlaget for en god rekruttering til

videre tjeneste. Kvaliteten på personellet som er

inne til førstegangstjeneste er meget høy, og

Hæren er et atraktivt sted å tjenestegjøre.

5.2.4.1 Brigadens manøveravdelinger

Kjernen i Brigade Nord er de tre manøverbataljo-

nene, hvorav de to mekaniserte, Telemark batal-

jon på Rena og Panserbataljonen på Setermoen, er

i ferd med å få tilført moderne CV90-kampvogner

i flere ulike varianter. Dette er en fremtidsrettet

investering i landmilitær kampkraft som øker

avdelingenes mobilitet, ildkraft og beskyttelse.

CV90-vognene er fulldigitaliserte, noe som er helt

avgjørende for å øke avdelingenes operasjons-

tempo og kampkraft i et moderne, nettverksba-

sert forsvar. Stridsvogner er hovedkampsystemet

som tilfører brigaden slagkraft. Leopard 2A4

stridsvogner er i ferd med å nå slutten av sin ope-

rative og teknologiske levetid.

Telemark bataljon videreføres med hovedsa-

kelig vervet personell. Panserbataljonen har i peri-

oden 2013–2016 blitt styrket med økt antall ver-

vede, og skal videreføres som i dag med en større

andel vernepliktige enn Telemark bataljon. Tele-

mark bataljon, med tilhørende samvirkesystem på

Rena, vil fremdeles stille en bataljonsstridsgruppe

på høy beredskap for nasjonale og internasjonale

oppdrag.

2. bataljon på Skjold videreføres som i dag,

hovedsakelig satt opp med vernepliktige mann-

skaper. Avdelingen er spesielt utrustet for strid i

krevende norsk fjellterreng. Den tilfører Brigade

Nord fleksibilitet og gjør striden uforutsigbar for

en potensiell motstander. Avdelingen har evne til

å lede ild fra tyngre våpen og er satt opp med pan-

serbekjempende våpen og bombekastere.

5.2.4.2 Brigadens støtteavdelinger

Etterretningsbataljonen videreføres med moderne

kapasiteter. Bataljonen utgjør en betydelig ressurs

i å etablere og vedlikeholde et fellesoperativt situ-

asjonsbilde.

Brigadens øvrige støtteavdelinger i Troms,

Artilleribataljonen, Ingeniørbataljonen, Sambands-

bataljonen, Sanitetsbataljonen, Stridstrenbataljo-

nen og Militærpolitikompaniet videreføres for å

understøtte manøveravdelingene.

Artilleribataljonen tilfører brigaden evne til å

lokalisere og bekjempe fiendtlige styrker. Spesielt

vil ny artillerilokaliseringsradar kunne øke evnen

til å identifisere motstanderens ildstøtte. Artilleri-

skytset er i ferd med å nå sin operative og teknolo-

giske levetid.

Ingeniørbataljonen bidrar med å øke frem-

kommeligheten til egne styrker og etablere hind-

ringer for motstanderens fremrykning. Norsk ter-

reng er krevende, og utnyttelse av lendet til egen

fordel er derfor avgjørende.

Sambandsbataljonen etablerer kommunika-

sjon og kommandofasiliteter for brigaden. Nye

ledelsessystemer for landdomenet er et viktig sat-

singsområde for å utnytte begrensede ressurser

optimalt og integrere landstyrkene med fellesope-

rative ressurser.

Sanitetsbataljonen ivaretar evakuering og inn-

ledende behandling av syke og skadde i brigadens

innsatsområde.

Stridstrenbataljonen ivaretar understøttelse av

brigadens operasjoner, herunder etterforsyning

av mat, vann, drivstoff og ammunisjon, enklere

vedlikehold, berging og forflytning av brigadens

tunge enheter. Betydelige investeringer i blant

annet nye lastevogner vil øke brigadens utholden-

het.

Militærpolitikompaniet understøtter ledelse av

brigaden med ulike oppgaver som objektsikring,

eskorte, fangebehandling, trafikkdirigering og

ivaretakelse av den militære politimyndigheten.

5.2.5 Øvrige avdelinger i Hæren

Regjeringen vil styrke Grensevakten med et jeger-

kompani. Den sikkerhetspolitiske utviklingen gjør

at økt tilstedeværelse av landstyrker i Finnmark

er nødvendig, og prioriteres uavhengig av fremti-

dig konseptuell utvikling av landmakten. Grense-

vaktens evne til egenbeskyttelse, mobilitet og ild-

kraft vil øke ved å utruste jegerkompaniet med

blant annet bærbart luftvern og våpen for panser-

bekjempelse. Jegerkompaniet bemannes i hoved-

sak av vernepliktige. Med tilførsel av et jegerkom-

pani vil Grensevakten få økt operativ evne i en inn-

ledende fase av en konflikt. Oppdrag om støtte til

Schengen grenseovervåking og -kontroll viderefø-

res.

Hans Majestet Kongens Garde (HMKG) vide-

reføres i rammen av en lett infanteribataljon med

vakthold og sikring av Kongehuset og de konge-

lige eiendommene som hovedoppgave. Andre

oppdrag som seremonier, parader og musikk vide-

reføres. HMKG skal kunne løse oppdrag for støtte

til samfunnssikkerhet basert på tilgjengelige res-

surser. Dette innebærer blant annet å kunne bistå

politiet innenfor rammen av bistandsinstruksen.

Det legges opp til at HMKG skal trene sammen

med politiet og andre relevante avdelinger i For-

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

2015–2016

svaret i dette oppdraget. Gardeskolen videreføres

på Terningmoen.

Forsvarets kompetansesenter for logistikk og

operativ støtte (FKL) på Sessvollmoen og logis-

tikkmiljøene i FKL, inklusive Forsvarets ammuni-

sjons- og eksplosivryddeskole overføres organisa-

torisk til Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO).

Avdelingene forblir lokalisert på Sessvollmoen.

Dette sikrer at felles fagutdanning logistikk i For-

svaret videreføres samlet under en enhetlig

ledelse. Logistikkbase land vurderes avviklet der-

som sivile avtaler kan dekke denne oppgaven

kostnadseffektivt og på en tilfredsstillende måte.

Hæren reetablerer kompetanse om landbasert

logistikk under Hærens våpenskole for å ivareta

fagansvaret for dette.

Forsvarets militærpolitiavdeling og Forsva-

rets hundeskole videreføres i Hæren. Forsvarets

ABC-skole videreføres på Sessvollmoen, organi-

sert under Hærens våpenskole. Her ivaretas

fagansvaret for vern mot kjemiske, biologiske,

radiologiske og nukleære midler (CBRN-vern) i

Forsvaret. Hærens våpenskole videreutvikles som

et kompetanse- og utdanningssenter på Rena,

underlagt enhetlig ledelse av fagutdanning i

Hæren.

5.2.6

En landmaktutredning – den videre

utviklingen av Hæren

Forsvaret av Norge planlegges basert på et sam-

virke mellom forsvarsgrenene og et samspill med

allierte styrker. I lys av de sikkerhetspolitiske

utfordringene Norge står overfor vil regjeringen

prioritere kapasiteter av stor strategisk betydning,

som kampfly, ubåter, overvåkingskapasiteter og

etterretning. For landmakten er det noe mer

åpent hvordan den teknologiske og konseptuelle

utviklingen og trusselbildet med nye kapasiteter

hos potensielle motstandere får langsiktige konse-

kvenser for fremtidens landstyrker. I et norsk per-

spektiv med store avstander og krevende topo-

grafi er problemstillinger som ildkraft, mobilitet

og beskyttelse av særlig betydning. Samtidig har

flere av hovedsystemene i Hæren et betydelig for-

nyelsesbehov. Samlet innebærer dette et behov

for en helhetlig vurdering av den fremtidige land-

makten. Dette henger også nøye sammen med

hvordan verneplikten kan brukes effektivt og i

tråd med Forsvarets behov.

Det er avgjørende for forsvarsevnen at det

ikke tas beslutninger uten tilstrekkelig langsiktig-

het og økonomisk bærekraft. På tross av et omfat-

tende arbeid og grundige analyser, gjenstår det

sentrale spørsmål om den langsiktige utviklingen

av landmilitære styrker. Det må vurderes om

nåværende struktur og organisering er tilpasset

til fremtidige oppgaver og trusler eller om det er

behov for endringer. Regjeringen vil iverksette en

særskilt utredning av landmakten, som skal slutt-

føres i 2017. I tråd med prinsippet om kontinuerlig

langtidsplanlegging vil regjeringen komme til-

bake til Stortinget med en helhetlig anbefaling.

Arbeidet vil involvere Forsvaret og relevante fag-

miljøer. Regjeringen legger vekt på at fremtidens

landmakt skal være relevant og at den kan ope-

rere med våre allierte. Den fremtidige norske

landmakten skal tilpasses en utvikling hvor reak-

sjonsevne, mobilitet, våpenrekkevidde og -presi-

sjon blir stadig viktigere. Landmaktutredningen

gjennomføres derfor med et tydelig fellesoperativt

og alliert perspektiv. Prinsippet om at den fremti-

dige strukturen skal være bemannet, trent, vedli-

keholdt og finansiert ligger fast også her. Fremti-

dens landmakt skal ha en reaksjonsevne og uthol-

denhet som samsvarer med trusselbildet.

I den kommende fireårsperioden vil regjerin-

gen prioritere å styrke dagens hær ved å bedre

driftssituasjonen, øke aktivitetsnivået og utbedre

mangler ved beredskapslogistikken. Denne styr-

kingen begynner i 2017. I påvente av utredningen

forskyves ytterligere investeringer i nye systemer

i Hæren. Regjeringen understreker samtidig at

det i forslaget til langtidsplan er tatt økonomisk

høyde for fremtidige investeringer. Hensikten er

ikke å redusere investeringene i landmakten, men

å sikre at midlene brukes mest mulig relevant.

5.3

Sjøforsvaret

5.3.1 Overordnet om oppdrag og utvikling

Sjøforsvaret skal bidra til Forsvarets krigsforebyg-

gende rolle og krisehåndtering gjennom evne til å

avgrense et militært angrep, sikre mottak av alli-

erte styrker og ved behov gjenopprette territoriell

integritet som en del av NATOs kollektive forsvar.

Hovedoppgaven til Sjøforsvaret er å bidra til en

nødvendig grad av sjøkontroll og sjønektelse i

hele konfliktspekteret. Norge har omfattende

ansvarsområder og interesser til havs, og Sjøfor-

svaret har en sentral rolle i suverenitetshevdelse

og myndighetsutøvelse i områdene Norge har

råderett over.

Sjøforsvarets hovedutfordringer er begrenset

evne til å bemanne fartøyene, økt behov for vedli-

kehold og mangel på reservedeler. Tilsammen

begrenser dette fartøyenes tilgjengelighet og akti-

vitetsnivå. Regjeringen vil derfor fortsette den

igangsatte satsingen på økt vedlikehold og anskaf-

2015–2016

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

felse av tilstrekkelig med reservedeler og bered-

skapsbeholdninger, slik at disse tiltakene kan

legge til rette for økt bemanning, økt aktivitets-

nivå og bedre tilgjengelighet. I den videre utviklin-

gen av Sjøforsvarets kapasiteter står anskaffelse

av nye ubåter sentralt. Sjøforsvarets fartøyer får

økt aktivitet og bemanning. Summen av tiltakene

som anbefales gir økt antall seilingsdøgn, økt evne

til tilstedeværelse i prioriterte områder samt styr-

ket evne til beredskap. Kystjegerkommandoen

prioriteres ikke videreført.

5.3.2 Operativ ambisjon Sjøforsvaret

Regjeringen legger vekt på å øke den sjømilitære

tilstedeværelsen i nord. Aktivitetsnivået i de kom-

mende fire årene økes for å seile mer i prioriterte

områder.

Sjøforsvaret skal ha evne til å ivareta nasjonale

maritime fredstidsoppgaver og samtidig være i

stand til å bidra i et bredt spekter av nasjonale og

flernasjonale fellesoperasjoner hjemme og ute.

Sjøforsvaret skal ha evne til å skape nødvendig

grad av sjøkontroll og sjønektelse i fred, krise og

væpnet konflikt i utvalgte områder. Sjøforsvaret

skal ha evne til raskt å kunne forsterke tilstedevæ-

relse i forbindelse med episode- og krisehåndte-

ring, inkludert bidrag til kontraterrorbekjem-

pelse.

Kystvakten er en viktig bidragsyter til freds-

tidsoperasjoner, med vekt på suverenitetshev-

delse, myndighetsutøvelse og episodehåndtering.

Kystvakten skal kunne ha kontinuerlig tilstedevæ-

relse i prioriterte områder.

Marinen skal ved behov forsterke norske

myndigheters evne til å håndtere situasjoner, og

skal kunne løse sine oppgaver i hele konfliktspek-

teret. Det er viktig at tilstedeværelse av Marinens

fartøyer i nord oppfattes som en normalsituasjon.

Marinen skal derfor ha en regelmessig, periodi-

sert tilstedeværelse i Nord-Norge med en styrke

sammensatt av ulike fartøystyper.

Sjøforsvaret skal kunne yte bidrag i allierte og

internasjonale operasjoner med en oppdragstil-

passet maritim styrke for en periode, herunder

tidvis ta ledelsen over disse styrkene. I tillegg skal

Sjøforsvaret kunne bidra med enkeltfartøyer til

langvarige maritime internasjonale operasjoner.

5.3.3 Sjøforsvarets ledelse

Sjef Sjøforsvaret får et helhetlig ansvar som

styrkesjef lokalisert på Haakonsvern orlogssta-

sjon. Et felles taktisk ledelseselement vil styrke

den operative ledelsen av Sjøforsvarets enheter.

Fregattene viderefører sin kapasitet som mobil

kommandoplattform for operativ ledelse på tak-

tisk nivå.

Sjøforsvaret består i dag av Kystekadren og

Kystvakten, i tillegg til base- og skolestruktur.

Regjeringen vurderer at begrepet kysteskadre

ikke er et hensiktsmessig og relevant navn på

moderne, operative kapasiteter i Sjøforsvaret. Spe-

sielt kan det være utfordrende for utenforstående

å forstå avdelingens ansvar og rolle. Marinen er et

begrep som er godt innarbeidet og gjenkjennbart.

En navneendring fra Kysteskadren til Marinen vil

bidra til at avdelingens hensikt og oppgaver er let-

tere forståelig. Kysteskadren endrer derfor navn

til Marinen. Kystvakten beholder sitt navn.

5.3.4 Fregatter

Fregatter er et viktig og fleksibelt kampsystem

som er anvendbart i hele konfliktspekteret og kan

bekjempe trusler i luften, på overflaten og under

vann. Fregatter er en sentral kapasitet for egen

forsvarsevne og ved mottak av allierte styrker. I

tillegg er fregattene en relevant kapasitet for inter-

nasjonale bidrag. Dagens situasjon, med få beset-

ninger, manglende vedlikehold og reservedeler,

gjør at fartøyene ikke utnyttes optimalt.

Det prioriteres derfor å øke aktiviteten med

fartøyene i kommende fireårsperiode. Videre vil

antall besetninger øke fra 3,5 til 5, noe som inne-

bærer at Sjøforsvaret vil kunne operere fire fregat-

ter samtidig. Dette gjøres blant annet ved å effek-

tivisere stab og administrasjon på land for å priori-

tere fartøysbesetninger om bord. Satsingen med-

fører økt tilstedeværelse i nord og en robust evne

til internasjonale bidrag.

NH90-fregatthelikoptre fases inn og utgjør en

viktig og integrert del av fregattenes totale kapasi-

tet. Bardufoss er i dag base for 334 skvadron og

det er besluttet å lokalisere et detasjement med

fregatthelikoptre til Haakonsvern orlogsstasjon.

Regjeringen anbefaler å samle hele 334 skvadron

på Haakonsvern for å legge til rette for mer effek-

tiv øving og trening med fregattene. 337 skvadron

med NH90-kystvakthelikoptre videreføres på Bar-

dufoss.

5.3.5 Ubåter

Ubåter er en strategisk kapasitet med stor betyd-

ning for forsvarsevnen og alliert samarbeid. Ubåt-

enes unike egenskaper er særlig knyttet til evnen

til å operere skjult i lang tid, over store områder

og med betydelig slagkraft. Dette gir en avskrek-

kende effekt og binder potensielt opp store styr-

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

2015–2016

ker hos en motstander. Ubåter er en ressurs som

gir Norge en evne til å etablere en fordelaktig situ-

asjon mot enhver tenkelig opponent som opererer

maritime styrker. Ubåter er i tillegg en viktig res-

surs for skjult rekognosering og innsetting av spe-

sialstyrker.

Ubåter bidrar til å sikre Norges maritime

interesser og er avgjørende for å kunne sikre

egne maritime grenser samt NATOs maritime

flanke i nord. En videreføring av ubåtkapasiteten

anses helt sentral for at Forsvaret skal kunne opp-

rettholde en avskrekkende effekt.

beid med andre nasjoner og forhandlinger mot

verft vil kreve flere års arbeid i forkant av en kon-

traktsinngåelse og er godt i gang.

5.3.5.3

Nærmere om antall ubåter

5.3.5.1 Dagens ubåtvåpen

Forsvaret har seks ubåter av Ula-klassen. Disse

ble innfaset i perioden 1989–1992, og er konstru-

ert for en levetid på om lag 30 år. Dagens aktivi-

tetsnivå med ubåter økes i løpet av de kommende

fire årene med en målsetning om høy utnyttelse

innenfor rammen av den tekniske tilgjengelig-

heten. Ula-klassen ubåter vil bli redusert fra seks

til fire fartøyer fra 2022 og ut resterende levetid.

Nye ubåter vil overta for Ula-klassen, og innfasin-

gen vil etter planen kunne gjennomføres i perio-

den 2026–2030.

Tidsaspektet for en anskaffelse av nye ubåter

innebærer at dagens Ula-klasse ubåter må opp-

rettholdes utover opprinnelig levetid. Den plan-

lagte reduksjonen i Ula-klassen er nødvendig for å

sikre drift av de gjenværende ubåtene og legger til

rette for en bedre utnyttelse av resterende tilgjen-

gelighet ut levetiden. Ved å fase ut to ubåter rundt

2022 og prioritere drift av de fire ubåtene som er i

best teknisk stand, kjøpe opp kritiske reservede-

ler, skifte ut ukurante systemer og gradvis fase ut

og «kannibalisere», kan deler av dagens kapasitet

opprettholdes frem til 2028. Tiltakene er en forut-

setning for å kunne opprettholde en ubåtkapasitet

frem til nye ubåter er på plass.

5.3.5.2 Status i prosjekt 6346 Nye ubåter

Stortinget ble i Prop. 113 S (2014–2015) orientert

om planer for anskaffelse av nye ubåter. Prosjekt

6346 Nye ubåter er i rute, men fremdeles på plan-

leggingsstadiet. Regjeringen planlegger å legge

frem sitt forslag for Stortinget i løpet av 2017.

En anskaffelse av nye ubåter vil gå over et tiår

med leveranse av første ubåt om lag sju år etter

bestilling, og påfølgende ubåter levert med en takt

på én hvert år. For å sikre at ubåtkapasiteten opp-

rettholdes, planlegges det med at det inngås en

kontrakt før 2020. Norge får da levert nye ubåter

fra midten av 2020-tallet frem mot 2030. Samar-

Antall ubåter og våpenutrustning er dimensjone-

rende for investeringskostnaden. Ubåter er avan-

serte systemer der det har vært en høyteknolo-

gisk utvikling blant annet innenfor fremdrifts-

systemer, lavere støygenerering, sensor- og

våpenrekkevidde. Det er derfor avgjørende at nye

ubåter er moderne i tråd med den teknologiske

utviklingen dersom de skal ha en operativ verdi.

Langtidsplanen legger til grunn anskaffelse og

drift av fire nye ubåter. Dette antallet anses som

helt nødvendig for å videreføre ubåt som en

moderne kapasitet og for å kunne ha et tilstrekke-

lig robust kompetansemiljø i Sjøforsvaret. Sam-

tidig er det et antall som regjeringen anser å være

bærekraftig i et lengre driftsperspektiv.

5.3.6 Skjold-klassen kystkorvetter

Skjold-klassen har en robust anti-overflatekapasi-

tet, høy mobilitet og en lav signatur som øker

overlevelsesevnen. Fartøyene bidrar også til situa-

sjonsforståelse og tilstedeværelse i det maritime

domenet. Skjold-klassen blir viktig i overgangsfa-

sen når ubåter og kampfly skiftes ut, men det vil

oppstå delvis overlapp i kapasitet når de nye F-35

kampflyene er operative med

Joint Strike Missile.

Skjold-klassen avvikles derfor når F-35 har til-

strekkelig overlappende kapasitet, anslagsvis fra

2025. En slik tidsplan sammenfaller med tidspunk-

tet det ville begynne å påløpe kostnader for leve-

tidsforlengelse av fartøyene. En videreføring frem

til dette vil være en kosteffektiv utnyttelse av

investeringene som er gjort i Skjold-klassen.

Regjeringen vil øke antall besetninger til fem.

Aktivitetsnivået økes i perioden mot 2020 og opp-

rettholdes frem til avvikling.

5.3.7 Mineryddekapasitet

Mineryddekapasitet bidrar til å sikre bruk av kys-

ten til egne operasjoner samt fremføring av forsy-

ninger og allierte styrker. Kapasiteten er derfor

sentral for en kystnasjon som Norge og for å

legge til rette for mottak av allierte styrker. Mine-

ryddefartøyene av Alta- og Oksøy-klassen faller

for teknisk levetid fra 2020.

Dedikerte mineryddefartøyer vil gradvis

erstattes med autonome mineryddersystemer.

Dette er en utvikling som er i tråd med teknologi-

2015–2016

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

utviklingen på området, og som vi også finner hos

allierte. Hensikten er å flytte fartøyene ut av mine-

feltene og benytte ubemannede farkoster for

minerydding. Konteinerbaserte løsninger gir økt

fleksibilitet og mindre avhengighet av spesiali-

serte fartøystyper. Norge er allerede langt

fremme i utnyttelsen av autonome undervanns-

systemer til minerydding. Utfasingen av Alta- og

Oksøy-klasse fartøyer vil skje parallelt med etable-

ring av de autonome og deployerbare mineryd-

dersystemene. Hele utviklingsløpet med kompe-

tanseoverføring, utvikling og implementering av

teknologi og konsepter forventes å fortsette frem

mot 2027.

I perioden 2017–2020 opprettholdes aktivitets-

nivået med Alta- og Oksøy-klassen fordelt på fire

fartøyer og fem besetninger. Antallet fartøyer

reduseres fra seks til fire for å optimere driften ut

gjenværende levetid og for å legge til rette for inn-

fasing av nye systemer. Dette sikrer videreføring

av evnen til deltakelse i allierte beredskapsstyr-

ker. Dagens minedykkerkapasitet videreføres

med blant annet oppdrag om å bidra i den nasjo-

nale eksplosivryddeberedskapen.

5.3.8 Sjøforsvarets logistikkapasitet

Nytt logistikkfartøy, KNM Maud, innfases som

planlagt og vil være operativt i løpet av 2017. Dette

vil øke Forsvarets evne til å understøtte egne

enheter med sjøgående etterforsyninger og gir

mulighet for økt tilstedeværelse av andre fartøyer

i prioriterte områder. Logistikkfartøyet øker den

operative nytteverdien til fregattene ved delta-

kelse i internasjonale operasjoner, og fartøyet er i

seg selv også en etterspurt kapasitet for interna-

sjonale bidrag. Utnyttelse av fartøyet må ses i

sammenheng med utviklingen av logistikkvirk-

somheten i Forsvaret.

For å øke logistikk- og annen støttekapasitet i

Sjøforsvaret dedikeres fartøyene KNM Olav

Tryggvason og KV Magnus Lagabøte til disse rol-

lene i Marinen. Fartøyene vil også kunne støtte

nye mineryddekapasiteter.

Logistikk- og støttefartøyenes aktivitet økes i

kommende fireårsperiode, noe som bedrer evnen

og fleksibiliteten til å understøtte øvrig operativ

virksomhet nasjonalt og internasjonalt.

5.3.9 Kystvakten

Kystvakten utfører myndighetsutøvelse, daglig

suverenitetshevdelse og støtte til det sivile sam-

funn. Fartøyene bidrar til daglig tilstedeværelse i

Norges maritime ansvarsområder. Kystvakten er

en viktig og fleksibel kapasitet i de lavere deler av

konfliktspekteret og bidrar til at norske myndig-

heter kan håndtere episoder uten at situasjonen

eskaleres. Videre ivaretar Kystvakten håndhe-

velse av fiskerilovgivning til havs.

Innfasing av NH90-helikoptre og bedre utnyt-

telse av helikopterbærende fartøyer med doble

besetninger vil øke antall døgn kystvaktfartøyene

seiler med helikopter sammenlignet med i dag.

Det planlegges med å anskaffe tre nye helikopter-

bærende og isforsterkede fartøyer som erstatning

for Nordkapp-klassen når disse når slutten av sin

tekniske levetid etter 2020. Regjeringen legger

opp til at disse anskaffes under ett prosjekt.

Sjøforsvarets kystvaktbase og Kystvaktens

ledelse videreføres på Sortland. Kystvakten redu-

seres med to fartøyer fra 15 til 13. KV Magnus

Lagabøte overføres til Marinen som støttefartøy

blant annet for de fremtidige minerydde-

systemene. For å prioritere utnyttelse av helikop-

terbærende fartøyer fornyes ikke leiekontrakten

på KV Ålesund når den utløper i oktober 2016.

Innfasingen av NH90, økt utnyttelse av de heli-

kopterbærende fartøyene og anskaffelsen av nye

havgående kystvaktfartøyer, kompenserer for

færre fartøyer og øker Kystvaktens operative

evne, herunder evne til å utøve fiskerioppsyn og

ressurskontroll. Kystvakten får økt kapasitet i de

nordlige havområdene.

5.3.10 Kystjegere og taktisk båtskvadron

Kystjegerkommandoens primære oppgave er å

etablere situasjonsforståelse og gi målanvisning i

kystsonen. Avdelingen har også kapasitet til å

gjennomføre bordingsoperasjoner i situasjoner

som ikke krever bruk av spesialstyrker, noe som

utgjør et verdifullt og nødvendig bidrag til en

rekke maritime operasjoner.

Utviklingen i våre nærområder gjør det nød-

vendig å prioritere strategiske kapasiteter som

kampfly, ubåter, maritime overvåkingsfly og spesi-

alstyrker, samt å øke aktiviteten på annen priori-

tert struktur. Som et av flere tiltak for å skape rom

for dette, anbefaler regjeringen å legge ned Kyst-

jegerkommandoen og Taktisk båtskvadron i kom-

mende fireårsperiode. Avviklingen vil bidra til å

frigjøre årsverk for å øke bemanningen på Sjøfor-

svarets fartøyer slik at det kan seiles mer i priori-

terte områder.

Deler av personellet og kapasiteten til Kystje-

gerkommandoen videreføres i form av å etable-

rere bordingskapasitet på Haakonsvern orlogssta-

sjon til støtte for Sjøforsvarets fartøyer. Deler av

kompetansen i Kystjegerkommandoen vil også

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

2015–2016

kunne videreføres i Hæren. Etableringen av en

bordingskapasitet gjør at Sjøforsvarets fartøyer

kan anvendes i situasjoner som innebærer visita-

sjoner eller bordingsoppdrag som ikke kan utfø-

res av fartøyets egen besetning eller krever bruk

av spesialstyrker.

rette for effektiv utnyttelse av F-35. Det legges

opp til å videreføre og fornye evnen til luftroms-

overvåking, slik at Forsvaret innenfor rammen av

NATOs integrerte luftforsvar kontinuerlig skal

kunne overvåke norsk luftrom og tilstøtende

områder.

5.4

Luftforsvaret

5.4.2

Operativ ambisjon Luftforsvaret

5.4.1 Overordnet om oppdrag og utvikling

Luftforsvaret skal bidra til Forsvarets krigsfore-

byggende rolle og krisehåndtering gjennom å

sikre kontroll av luftrommet (luftkontroll). Luft-

kontroll er avgjørende i freds-, krise- og konfliktsi-

tuasjoner og en forutsetning for at land-, sjø- og

luftstyrker skal kunne løse sine oppdrag. Luftfor-

svaret skal bidra med relevante kapasiteter i fel-

lesoperasjoner nasjonalt og internasjonalt, om

nødvendig i tett integrasjon med allierte og part-

nere. Luftforsvaret bidrar til norsk suverenitets-

hevdelse og myndighetsutøvelse, samt rutinemes-

sig overvåking av Norges nærområder. Luftfor-

svaret bidrar kontinuerlig til NATOs stående

beredskap. Luftforsvaret støtter også andre for-

svarsgrener og det sivile samfunn med helikopter-

og transportstøtte.

Stortinget vedtok gjennom behandlingen av

Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S. (2011–

2012), en større omstilling av Luftforsvaret, her-

under å anskaffe nye kampfly med Ørland flysta-

sjon som hovedbase og Evenes som fremskutt

operasjonsbase i Nord-Norge. Det ble også ved-

tatt en rekke andre endringer i Luftforsvarets

base- og støttestruktur. Regjeringen besluttet i

2014 at NATOs kampflyberedskap (Quick

Reaction Alert,

QRA) skal operere fra Bodø flysta-

sjon så lenge F-16 ivaretar denne beredskapen, og

at F-35 tar over oppdraget når de er operative, og

da fra Evenes flystasjon.

Hovedtrekkene fra den vedtatte omstillingen

av Luftforsvaret videreføres. Regjeringen legger

opp til forbedret luftromsovervåking, økt kamp-

kraft og bedre beskyttelse. Luftforsvaret skal

kraftsamles rundt baser med stor operativ strids-

verdi for egne og allierte styrker, og med en geo-

grafisk spredning som muliggjør operasjoner i

alle deler av landet. De av Luftforsvarets baser

som er forutsatt brukt i krise og væpnet konflikt

skal utvikles med økt sikring og beskyttelse.

Det viktigste enkelttiltaket for å styrke forsvar-

sevnen og Luftforsvaret i den kommende fireår-

sperioden er innfasingen av de nye F-35 kampfly-

ene. Det er helt avgjørende for forsvaret av Norge

at anskaffelsen gjennomføres og at det legges til

Luftforsvaret skal kontinuerlig overvåke norsk luf-

trom og tilstøtende områder og ha evne til å for-

sterke overvåkingen dersom nødvendig. Luftfor-

svaret skal etablere et oppdatert luftromsbilde til

nasjonal og alliert kommando- og kontrollstruk-

tur.

Luftforsvaret skal stille med kampfly på bered-

skap som et fast stående bidrag til NATOs inte-

grerte luftforsvar. Videre skal Luftforsvaret kunne

stille øvrige strukturelementer forberedt til nasjo-

nal innsats og trent i en fellesoperativ ramme.

Luftforsvaret skal støtte andre forsvarsgrener

med luftmobilitet, medisinsk luftevakuering, infor-

masjonsinnsamling og presisjonsengasjement.

Luftforsvaret skal drive søk- og redningstjeneste

og stille med ressurser på beredskap til støtte for

politiet.

Luftforsvaret skal kunne bidra med mindre

enheter eller enkeltplattformer fra hele luftfor-

svarsstrukturen til allierte operasjoner eller annen

internasjonal innsats. Luftforsvarets evne til å

bidra i internasjonale operasjoner med kampfly

vil være begrenset i en overgangsperiode frem til

F-35 er innfaset. Deretter er målsetningen at Luft-

forsvaret skal kunne etablere styrkebidrag på inn-

til én kampflyskvadron for en periode, eller med

et redusert antall kampfly og lengre utholdenhet.

5.4.3 Luftforsvarets ledelse

Sjef Luftforsvaret får et helhetlig ansvar som

styrkesjef. Det ble gjennom Stortingets behand-

ling av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S

(2011–2012) vedtatt at generalinspektøren for

Luftforsvaret med tilhørende inspektorater skulle

flyttes fra Rygge flystasjon til Reitan utenfor Bodø.

Med bakgrunn i en samlet vurdering anbefaler

regjeringen å videreføre Luftforsvarets ledelse på

Rygge. Det betyr at sjef Luftforsvaret videreføres

samlokalisert med Luftforsvarsstaben og Luft-

operativt inspektorat, som ivaretar oppgaver knyt-

tet til styrkeproduksjon, virksomhetsstyring og til-

syn. Tiltaket har også sammenheng med videre

utnyttelse av Rygge som base på Østlandet og

som base for alliert mottak.

2015–2016

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

Luftforsvaret har over mange år vært organi-

sert i en luftvingstruktur. For å etablere klarere

styringslinjer og rasjonalisere driften av Luftfor-

svarets base- og støttestruktur, legges det opp til

at sjefen for en operativ base overtar luftvingenes

funksjoner og ansvaret for administrativ ledelse

og støtte til alle avdelingene på basen.

Luftforsvarets operative virksomhet vil på sikt

være konsentrert rundt Luftoperasjonssenteret

NAOC (National

Air Operation Center)

på Reitan,

hovedbasen for F-35 kampfly på Ørland, en frem-

skutt base for kampfly og base for maritime

patruljefly på Evenes, et kontroll- og varslingssen-

ter på Sørreisa og en base på Rygge. Luftforsvaret

vil også i fremtiden ha flere skvadroner,

avdelinger og detasjementer som av ulike årsaker

er lokalisert over hele Norge og ikke på en opera-

tiv militær base. For å utnytte kapasiteten for

ledelse, administrasjon og sikring av en operativ

flybase, samt å utnytte det helikopterfaglige mil-

jøet som etableres med flytting av 339 skvadron

fra Bardufoss, legges det opp til at disse avde-

lingene ledes fra basen på Rygge.

dagens sensorstruktur fornyes. En fremskaffel-

sesløsning skal etter planen ferdigstilles i 2017.

Sensorene er planlagt erstattet med leveranser tid-

lig på 2020-tallet. Eksisterende sensorer må leve-

tidsforlenges frem til de erstattes av nye sensorer.

Luftforsvarets programmeringssenter er ved-

tatt flyttet fra Mågerø til Reitan. Programmerings-

senteret vil på kort sikt ha en viktig rolle i å vide-

reutvikle Luftforsvarets ACU og støtte implemen-

teringen av NATO ACCS. På lengre sikt er pro-

grammeringssenterets rolle og omfang ikke

avklart. I påvente av dette, og for å redusere faren

for kompetansetap, anbefaler regjeringen å flytte

programmeringssenteret til Rygge slik at all virk-

somhet på Mågerø kan legges ned som planlagt.

5.4.4 Luftkommando og luftkontroll

Moderniseringen av den nasjonale luftkom-

mando- og luftkontrollstrukturen videreføres, og

oppbyggingen av Luftoperasjonssenter NAOC på

Reitan fullføres. Sjef Luftforsvaret vil gjennom

NAOC utøve kommando og kontroll over nasjo-

nale luftstyrker. NAOC skal ha funksjonalitet for å

ivareta oppdrag i hele spekteret av nasjonale luft-

operasjoner. NAOC skal ha evne til sømløst å

kunne inngå i NATOs luftkommando- og luftkon-

trollstruktur. Forsvaret vil fortsette anskaffelsen

av ulike presisjonsvåpen, også langtrekkende, til

F-35 kampfly. Det blir viktig at NAOC utvikles

organisatorisk og med nødvendige systemer for

planlegging og bruk av presisjonsvåpen.

Kontroll- og varslingskjeden er endret. Luftfor-

svarets stasjon Mågerø ble ved Stortingets

behandling av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop.

73 S (2011–2012) vedtatt nedlagt og driften opp-

hører i 2016. Luftforsvarets stasjon på Sørreisa

videreføres.

Det er nødvendig med redundans som kan

håndtere en eventuell driftsstans på Sørreisa. En

videreutviklet og mobil luftkontrollenhet ACU

(Air

Control Unit)

skal i perioder kunne overta for

Sørreisa. Redundans skapes også gjennom utvik-

lingen av NAOC og ved alliert samarbeid.

Dagens radarer har ikke tilfredsstillende dek-

ningsvolum og teknologien er i ferd med å bli

utdatert. Regjeringen legger opp til at deler av

5.4.5 Kampfly

Regjeringen legger opp til å anskaffe 52 F-35

kampfly, men presiserer at beslutningen om

anskaffelse av de siste seks flyene skal vurderes

særskilt. Behovsanalysen som lå til grunn for

Stortingets vedtak om kampflyanskaffelsen i 2012

er bekreftet gjennom oppdaterte antallsanalyser,

og helheten i den anbefalte forsvarsstrukturen

underbygger også behovet for 52 F-35 kampfly.

Kampfly er en strategisk kapasitet fordi den

har en avskrekkende effekt gjennom at flyene kan

reagere hurtig, har stor ildkraft og kan operere

over store avstander. Flyene er avgjørende for å

håndheve norsk suverenitet og skape den grad av

luftkontroll som er nødvendig i fred, krise og væp-

net konflikt. Flyene er også et viktig bidrag til

NATOs forsvarsevne. Ambisjonsnivået for F-35

kampfly ligger derfor fast slik det er beskrevet i

St.prp. nr. 48 (2007–2008) og Prop. 73 S (2011–

2012).

Stortinget har så langt gitt bestillingsfullmakt

til å anskaffe 28 F-35 kampfly, som alle er satt i

bestilling gjennom det internasjonale partnerska-

pet. De fire første flyene skal brukes til trenings-

formål ved det internasjonale treningssenteret for

F-35 i Arizona, USA. To F-35 er levert og satt i drift

og de neste to treningsflyene forventes levert i

løpet av 2016.

Videre vil tre fly komme til Norge i 2017, mens

ytterligere tre fly vil benyttes midlertidig i USA så

lenge konverteringsutdannelsen av norsk perso-

nell pågår. Deretter forventes det at seks fly leve-

res til Norge årlig inntil anskaffelsen er fullført.

Stortinget vil ta stilling til anskaffelsen av de

siste seks flyene i 2019 i tråd med tidligere ved-

tak. I F-35 partnerskapet arbeides det nå med å

etablere den globale understøttelsesløsningen

som er nødvendig for å operere flyene.

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

2015–2016

Boks 5.1 Antallsanalyser F-35 kampfly

Reaction Alert (QRA), høy luftmilitær bered-

Behovsanalysene som ligger til grunn for antall

skap (HLB), kontinuerlig luftpatrulje (CAP)

F-35 kampfly beskriver hvilke oppgaver den

og stille et bidrag av skvadronsstørrelse for

samlede kampflykapasiteten skal kunne løse.

internasjonal innsats med multirollekampfly i

Oppgavene som skal ivaretas av den fremti-

henhold til NATOs krav.

dige kampflykapasiteten er gruppert i oppga-

3. Gjennomføre nødvendig styrkeproduksjon i

vesett som alle er dimensjonerende for antall fly.

fredstid som er tilstrekkelig til å kunne opp-

Det vil si at det gjøres en vurdering rundt konse-

rettholde løpende beredskapsoppdrag og

kvensene av hvert oppgavesett og det nødven-

løse de pålagte oppdragene i krise og kon-

dige antall kampfly. Kampflykapasiteten dimen-

flikt. Dette oppdragssettet dimensjoneres

sjoneres for det som er det mest krevende av

derfor i tråd med de kravene som stilles av de

disse tre settene.

to foregående settene. Denne styrkeproduk-

sjonen må være gjennomførbar innenfor gjel-

De tre oppgavesettene er:

dende regelverk for arbeidstid og hviletid for

1. Ivaretakelse av nasjonale oppgaver i hele kon-

flygere og antall flytimer som kan produseres

fliktspekteret, inkludert høyintensive strids-

av vedlikeholdsapparatet.

handlinger. Dette er oppgaver som er avgjø-

rende for Forsvarets samlede evne til å

Den siste antallsanalysen ble gjennomført i

avskrekke en potensiell motstander, samt til å

2015, og bygger blant annet på en oppdatert

opprettholde nødvendig nasjonal luftkontroll

trusselvurdering. Denne konkluderer med at

og støtte egne og allierte sjø- og landstyrker i

det mest krevende oppgavesettet er ivaretakelse

en innledende fase av en konflikt. Kampflyvå-

av nasjonale oppgaver i hele konfliktspekteret,

penet skal kunne støtte sjø- og landstyrker i

inkludert høyintensive stridshandlinger. Med

tillegg til å ivareta luftforsvarsoppgavene.

oppdaterte forutsetninger er dette oppgaveset-

2. Evne til å løse flere oppgaver samtidig og

tet beregnet å kreve 52 fly, og er derfor per i dag

over noe tid i en krisesituasjon. Dette inklu-

regnet som dimensjonerende.

derer opprettholdelse av NATO Quick

Byggeaktiviteten på Ørland er godt i gang, slik

at Luftforsvaret kan starte forberedelsene av

kampflyorganisasjonen. Målet er å oppnå initiell

operativ evne med F-35 i løpet av 2019 og videre

full operativ evne i 2025. F-35 skal overta NATOs

kampflyberedskap (QRA) med utgangspunkt på

Evenes.

5.4.6 Luftvern og baseforsvar

Regjeringen vil styrke beskyttelsen av Luftforsva-

rets baser, mottaksområder for alliert støtte og

annen viktig infrastruktur. Det er helt avgjørende

for utnyttelsen av F-35 og andre flysystemer at

basene flyene opererer fra er beskyttet. Luftvern

er det sentrale aktive elementet i beskyttelse mot

luftangrep, også fra langtrekkende presisjonsvå-

pen. En eventuell fremtidig konflikt i norske nær-

områder vil kunne innebære bruk av slike våpen.

Luftvernsystemet NASAMS II videreføres, opp-

graderes og utvikles blant annet gjennom anskaf-

felse av nye kort/middels rekkevidde luftvernmis-

siler.

Regjeringen legger videre opp til en ytterligere

styrking av luftvernet gjennom anskaffelse av nye

luftvernsystemer med langtrekkende luftvernmis-

siler og sensorer. Samlet skal disse systemene

være i stand til å beskytte kampflybasen på

Ørland, allierte mottaksområder i Trøndelagsregi-

onen og basen på Evenes. Det legges videre opp

til en forbedret integrasjon og samvirke med

luftovervåkingssensorer og andre systemer.

Det etableres luftvernstridsgrupper på Ørland

og Evenes flystasjon. Luftvernstridsgruppen på

Ørland skal være spesielt robust og fleksibel slik

at den kan deles opp og gi beskyttelse av flere

områder samtidig, for eksempel beskyttelse av

annen viktig infrastruktur, befolkningssentra eller

allierte mottaksområder. Oppgraderingen av

NASAMS II-systemet starter i perioden frem til

2020. Anskaffelse av nytt langtrekkende luftvern

gjennomføres i perioden 2021–2024 og integreres

med NASAMS II-systemet. Det er viktig at en

modernisert, utviklet og robust luftvernstruktur

er etablert når F-35 flyene er fullt operative i 2025

på Ørland og Evenes flystasjon.

2015–2016

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

Baseforsvar er et viktig element i daglig vakt-

hold og sikring, samt beskyttelse av baser i krise

eller væpnet konflikt. Baseforsvarskapasiteten i

Luftforsvaret er i hovedsak samlet ved Ørland

flystasjon. Regjeringen legger opp til at base-

forsvarskapasiteten utvides og moderniseres med

moderne overvåkingsutstyr og annen relevant

utrustning. Det skal etableres tilfredsstillende

baseforsvar på Evenes flystasjon.

patruljefly i forbindelse med fremleggelse av

investeringsprosjektet for Stortinget.

5.4.8

Helikopter

5.4.7 Maritime patruljefly

Regjeringen vil satse på Norges evne til å etablere

nasjonal og alliert situasjonsforståelse i nord.

Regjeringen legger opp til å anskaffe nye mari-

time patruljefly til erstatning for dagens P-3C

Orion. Regjeringen anbefaler at 333 skvadron flyt-

tes og at den vil operere med de nye flyene fra

Evenes flystasjon, jf. kapittel 6.1.2.

Maritime patruljefly er en strategisk kapasitet

for Norge, og bidrar til en nødvendig nasjonal,

selvstendig evne til god situasjonsforståelse og

maritim overvåking. Norske maritime patruljefly

står for en synlig og regelmessig militær aktivitet i

nord og er et viktig bidrag til stabilitet og forutsig-

barhet. Flyene er sentrale for at Norge skal opp-

rettholde en ledende posisjon og kompetanse om

strategiske forhold i nordområdene og for å gi

både norske og allierte sivile og militære myndig-

heter et godt grunnlag for beslutninger. Med sine

moderne sensorer og våpen vil de nye maritime

patruljeflyene videreføre og bedre denne evnen.

Et maritimt patruljefly kan dekke store havom-

råder på kort tid og oppholde seg lenge i et opera-

sjonsområde. Flyene har evne til å detektere, iden-

tifisere, følge og om nødvendig ramme mål under

vann og på overflaten. Norge har siden maritime

patruljefly ble innført på 1960-tallet prioritert

denne kapasiteten høyt, også i perioden da den

militære aktiviteten i nordområdene var fallende

etter den kalde krigen. Videreføring av kapasite-

tene for overvåking og anti-ubåtoperasjoner er

også viktig for NATO og nære allierte. I det bilate-

rale forholdet til USA er maritime patruljefly et

sentralt norske bidrag til operativt samarbeid.

Maritime patruljefly bidrar også til suvereni-

tetshevdelse og myndighetsutøvelse og er en

kapasitet for søk og redning i havområdene uten-

for Norge. Maritime patruljefly er dessuten et vik-

tig bidrag til samfunnssikkerheten gjennom

evnen til å bidra i maritime kontraterroroperasjo-

ner.

Regjeringen vil komme tilbake med nærmere

beskrivelser om ambisjonsnivå og antall maritime

5.4.8.1 NH90-helikoptre

Innfasing av NH90-helikoptre til støtte for Kyst-

vakten og fregattvåpenet fortsetter. Totalt seks av

de 14 planlagte helikoptrene har ankommet

Norge. De resterende helikoptrene er forventet å

ankomme i perioden 2017–2020. Alle NH90 er

planlagt fullt operative i perioden 2020–2022. Bar-

dufoss videreføres som base for 337 skvadron

med kystvakthelikoptre, hvor vedlikehold vil gjen-

nomføres i de fasilitetene som er under etable-

ring. De første NH90-helikoptrene har i inne-

værende år begynt trening om bord på Kystvak-

tens fartøyer.

NH90-fregatthelikoptre i 334 skvadron

utrustes spesielt for antiubåtoperasjoner og opere-

rer som en integrert del av fregattenes kapasitet.

Dette er avanserte operasjoner som krever et tett

samarbeid mellom fartøyet og helikopteret. Det er

tidligere besluttet at et detasjement med fregatt-

helikoptre skal stasjoneres på Haakonsvern

orlogsstasjon (HOS) ved Bergen, men ledelsen

var forutsatt lokalisert til Bardufoss. Regjeringen

anbefaler at 334 skvadron lokaliseres på HOS. En

samling av skvadronen på HOS legger til rette for

et tettere samarbeid mellom miljøene i Luftforsva-

ret og Sjøforsvaret, som er viktig for effektiv øving

og trening. Samlingen av 334 skvadron er også

viktig som grunnlag for effektiv ledelse og flytryg-

ging.

5.4.8.2 Bell 412-helikoptre

Bell 412-helikoptrene er spredt på to landsdeler

og er ikke optimalt utnyttet. Dette kan bedres ved

å samle kompetansemiljøet. Regjeringen anbefa-

ler å samle Bell 412-helikoptre på Rygge som

dedikert helikopterkapasitet til støtte for spesial-

styrkene. Dette er en prioritering for å øke den

operative evnen til spesialstyrkene. Anbefalingen

innebærer at helikoptrene får en tydeligere rolle i

et meget viktig og krevende oppdrag. Flytting av

Bell 412 til Rygge styrker også evnen til å bistå

politiet på Østlandet, beredskapstroppen og spesi-

alstyrkene i kontraterroroperasjoner.

Samling av Bell 412-miljøet frigir ressurser til

andre prioriterte kapasiteter ved at aktiviteten

samles på ett sted og at antall helikoptre som ope-

reres kan reduseres fra 18 til 12. Flyttingen av 339

skvadron med Bell 412 fra Bardufoss til Rygge

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

2015–2016

gjennomføres når tilstrekkelig helikopterkapasitet

er etablert i Nord-Norge, ved innfasing av NH90

og AW101, etter planen innen 2019.

Konsekvensen av at Bell 412 flyttes til Rygge,

er at dagens luftving ved Bardufoss flystasjon leg-

ges ned. Luftvingfunksjonen videreføres som en

del av base Rygge. Helikopterstøtten til Hæren i

Nord-Norge vil med dette tiltaket reduseres, men

den totale helikopterkapasiteten i Nord-Norge vil

øke med innføring av NH90-helikoptre og AW101-

redningshelikoptre. En del av den logistiske

understøttelsen som Bell 412 gjennomfører for

Brigade Nord og Grensevakten i fredstid kan leies

inn sivilt. Forsvaret kan omprioritere bruken av

Bell 412 til andre landsdeler i perioder dersom

situasjonen tilsier det.

Forsvarets plan for medisinsk luftevakuering i

krise og væpnet konflikt er basert på bruk av Bell

412 og støtte fra den sivile redningstjenesten,

samt bruk av C-130J transportfly og sivile fly for

evakuering over lengre avstander. Forsvarets

sanitet har i oppdrag å stille medisinsk personell

og materiell, og Luftforsvaret skal bidra med fly

og helikoptre til slike oppdrag.

Konseptet for medisinsk luftevakuering i krise

og væpnet konflikt videreføres og utvikles, her-

under med bruk av Forsvarets og samfunnets

øvrige helikopterressurser. Nye redningshelikop-

tre og NH90 har større kapasitet til å frakte

skadde pasienter enn Bell 412, og vil ta over

denne rollen. Medisinsk luftevakuering vil ikke

være primæroppdraget til Kystvaktens NH90,

men i en krise eller væpnet konfliktsituasjon kan

Kystvaktens helikopterressurser omprioriteres.

Dette fordrer at NH90 er utrustet til rollen og at

besetningene er trent for det. Med base på Bar-

dufoss har NH90-kystvakthelikoptre et godt geo-

grafisk utgangspunkt for øving på medisinsk eva-

kuering med landstyrker.

Selv om dagens transportberedskap med Bell 412

på Bardufoss bortfaller når helikoptrene samles

på Rygge, vil den totale helikopterkapasiteten i

Nord-Norge øke med innføring av nye helikoptre.

Politiet kan utnytte dagens Sea King redningsheli-

koptre ved behov. Med nye redningshelikoptre

som nå er under anskaffelse, forbedres evnen til å

støtte politiet i Nord-Norge fordi den totale tilgjen-

geligheten på og kapasiteten til helikoptrene øker.

Nye redningshelikoptre vil ha langt større

transportkapasitet og lengre rekkevidde enn både

Sea King og Bell 412. Redningshelikoptre har høy-

ere beredskap enn Bell 412, og nye redningsheli-

koptre vil kunne rykke ut i løpet av 15 minutter fra

basene på Bodø og Banak for å dekke også politi-

ets transportbehov i Nord-Norge. I tillegg vil For-

svaret på anmodning kunne omprioritere NH90-

helikoptre enten fra basen på Bardufoss eller fra

Sjøforsvarets fartøyer utenfor kysten.

5.4.8.4

Nærmere om anskaffelsen av nye

redningshelikoptre

5.4.8.3 Spesielt om helikopterstøtte til politiet

Bell 412-helikoptre har som en del av tiltakene

etter terrorangrepet 22. juli 2011 blitt satt på

beredskap til støtte for politiet. I september 2011

ble det etablert beredskap med helikopter for

alminnelig bistand fra Rygge. Fra januar 2013 ble

dette utvidet til å gjelde håndhevelsesbistand. I

2013 ble det også besluttet å etablere beredskap

med helikopter for alminnelig bistand på Bar-

dufoss. Fra januar 2015 ble beredskapskravene

redusert fra to timer til én time begge steder.

Meld. St. 21 (2012–2013) om terrorberedskap

varslet at nye helikopteranskaffelser i Forsvaret

også må vurderes for bistandsoppgaver til politiet.

Stortinget vedtok ved behandlingen av Innst. 82 S

(2011–2012) til Prop. 146 S (2010–2011), fullmakt

til inngåelse av kontrakt om anskaffelse av inntil

16 redningshelikoptre. I desember 2013 ble det

inngått kontrakt om kjøp av 16 nye redningsheli-

koptre av typen AW101. Kontrakten omfatter også

en opsjon på anskaffelse av ytterligere inntil seks

helikoptre av samme typen. Forsvaret bistår Jus-

tis- og beredskapsdepartementet i denne anskaf-

felsen.

De første helikoptrene er forventet å ankomme

Norge i mars 2017. Det skal først gjennomføres

operativ testing og evaluering av helikoptrene. De

to første redningshelikoptrene forventes deretter

å gå på beredskap våren 2018, med en videre inn-

fasingstakt på to helikoptre per seks måneder

frem til oktober 2020. Innfasingen er planlagt å

skje på følgende baser i rekkefølge: Sola, Ørland,

Banak, Bodø, Rygge og Florø. Det planlegges

med innleie fra sivile leverandører for å sikre til-

fredsstillende søk- og redningshelikopterbered-

skap i innfasingsperioden.

5.4.9 Transportfly og tankfly

Forsvaret er avhengig av strategisk luftmobilitet,

noe som innebærer forflytning av styrker fra

baser til operasjonsområder eller forflytning mel-

lom ulike operasjonsområder. Luftmobilitet ivare-

tas primært gjennom kapasiteten til flyene C-130J

Hercules, C-17 Globemaster og via andre avtaler

om transport- og logistikkstøtte.

2015–2016

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

335 skvadron på Gardermoen videreføres med

fire C-130J Hercules taktiske transportfly. Norge

fortsetter sin deltakelse i det internasjonale Strate-

gic Airlift Capability-programmet som disponerer

C-17 Globemaster transportfly ved Papa Air Base i

Ungarn. Luftvingen på Gardermoen legges på sikt

ned. Fremtidig overordnet ledelse av 335 skva-

dron gjøres da fra basen på Rygge.

Multirolle tank- og transportfly (MRTT) er et

europeisk initiativ for å øke tankfly- og transport-

kapasiteten i Europa gjennom felles anskaffelse,

bruk og drift av flere MRTT-fly. Selv om det nor-

ske behovet for tankfly er lite i fredstid, er luft-

tankingskapasitet ansett som en særdeles viktig

og nødvendig styrkemultiplikator i større luftope-

rasjoner. Operasjonene eksempelvis i Afgha-

nistan eller Libya ville ikke latt seg gjennomføre

uten støtte av tankfly.

Regjeringen legger opp til at Norge fortsetter

sin deltakelse i prosjektet med en andel som

bidrar til å dekke Norges behov. Regjeringen vil

prioritere å delta i og fullføre dette internasjonale

samarbeidsprosjektet som også tar sikte på å

bedre byrdefordelingen i NATO.

stitutt og Etterretningstjenesten er viktig i denne

sammenheng. Regjeringen anbefaler derfor å

videreføre FEKS på Rygge i allerede etablerte

fasiliteter.

5.5

Heimevernet

5.5.1 Overordnet om oppdrag og utvikling

Heimevernet har et landsdekkende territorielt

ansvar som innebærer vakt og sikring av viktige

objekter og infrastruktur, territoriell overvåking

og kontroll, tilrettelegging for og mottak av alli-

erte forsterkninger og sivilt-militært samarbeid.

Heimevernet har en viktig rolle i å etablere

lokal situasjonsforståelse og ved mottak av allierte

styrker. Heimevernet opererer ikke utenfor Nor-

ges grenser, men HV-personell deltar i internasjo-

nale operasjoner som del av andre forsvarsgre-

ners styrkebidrag.

5.5.2 Operativ ambisjon Heimevernet

Heimevernet skal være i stand til å etablere tilste-

deværelse, situasjonsforståelse og beskyttelse av

militær infrastruktur og lokalbefolkning i utsatte

områder ved sikkerhetspolitiske kriser og ytterli-

gere eskalering av situasjonen.

Heimevernet skal raskt stille godt trent og øvd

personell til vakthold og sikring av de høyest prio-

riterte militære og sivile objekter. I tillegg skal

Heimevernet på anmodning fra ansvarlig myndig-

het stille med tilgjengelige ressurser til støtte for

det sivile samfunn ved ulykker, naturkatastrofer,

og terrorhendelser.

Heimevernet skal ivareta det territorielle

ansvaret på vegne av sjef FOH ved sivilt-militært

samarbeid med andre samfunnsaktører, og bidra

med styrkebeskyttelse ved mottak og forflytning

av allierte forsterkninger som kommer til Norge.

Heimevernets innsatsstyrker skal kunne

anvendes på en fleksibel måte over hele landet der

behovet er størst.

5.5.3 Heimevernets ledelse

Sjef Heimevernet får et helhetlig ansvar som

styrkesjef lokalisert til Terningmoen. Det etable-

res et nasjonalt territorielt ledelseselement

(Nasjonal territoriell kommando, NTK) for taktisk

ledelse av Heimevernets styrker. Dette styrker

evnen til å lede og koordinere Heimevernets opp-

gaver og operasjoner i hele landet, for eksempel

ved alliert mottak og ved overføring av styrker

mellom distrikter.

5.4.10 DA-20 og Forsvarets EK-støttesenter

717 skvadron med DA-20 Jet Falconflyene ble i

2015 flyttet til Gardermoen som en del av den ved-

tatte omstillingen i Luftforsvaret og nedleggelsen

av Rygge som flystasjon. Nye maritime patruljefly

vil på sikt overta deler av skvadronens EK-rolle.

Regjeringen anbefaler at DA-20 EK fly fases ut og

717 skvadron legges ned innen 2024. Utfasingen

ses også i sammenheng med avvikling av F-16

kampfly.

Forsvarets EK-støttesenter (FEKS) er viktig

for Forsvarets operative evne og ble i Stortingets

behandling av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop.

73 S (2011–2012) vedtatt flyttet til Ørland flysta-

sjon. FEKS er en avdeling som ivaretar en nasjo-

nal kompetanse til å utnytte det elektromagne-

tiske spektrum ved å bruke innsamlet informa-

sjon til å gjennomføre aktive og passive tiltak for

flere av Forsvarets operative kapasiteter.

Det opprettes et flernasjonalt F-35 program-

meringssenter i USA for å ivareta tilsvarende

funksjoner for utviklingen av F-35 kampfly. Sente-

ret benevnes NIRL (Norway

Italy Re-Programming

Laboratory)

og er tidligere omtalt i Prop. 1 S

(2014–2015). Det er derfor ikke et behov for et

eget miljø på Ørland for å ivareta slik støtte til F-

35. Derimot er det viktig at kompetansen viderefø-

res for å støtte øvrige avdelinger i Forsvaret. Sam-

arbeidet med blant annet Forsvarets forskningsin-

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

2015–2016

Distriktsstabene i Troms og Finnmark styrkes

ved at de tilføres ekstra personell. Dette øker

evnen til ledelse av Heimevernets styrker, koordi-

nering mot sivile myndigheter og mottak av alli-

erte i viktige geografiske områder. For å gjennom-

føre nødvendig styrking av prioriterte områder og

for å tilpasse antall staber til en noe mindre struk-

tur anbefaler regjeringen å avvikle distriktsstaben

HV 11. Det vil fremdeles være lokale HV-styrker

til å gjennomføre oppgaver i områdene, men

under ledelse av andre distriktsstaber. Kontakten

mot lokale myndigheter, og den regionale kompe-

tansen ivaretas av ansvarlig distriktsstab.

sjonen er for øvrige avdelinger i Heimevernet. Sjø-

heimevernet er derfor en relativt kostbar kapasi-

tet i HV. For å kunne prioritere en satsing på

andre og viktige kapasiteter anbefaler regjeringen

å avvikle Sjøheimevernet innen 2020.

5.5.4 Heimevernets styrkestruktur

Reduksjon av Heimevernets innsatsstyrker fra

5 000 til 3 000 er gjennomført i inneværende fire-

årsperiode, og den nye innsatsstyrkestrukturen er

godt oppfylt. Målsetningen om en områdestruktur

på 42 000 mannskaper er ikke oppnådd. Det er

spesielt utfordrende å fylle opp strukturen i Finn-

mark, noe som skyldes et lavt rekrutterings-

grunnlag. For å tilpasse områdestrukturen til den

reelle situasjonen anbefaler regjeringen en reduk-

sjon fra dagens plantall på 42 000 mannskaper til

35 000 mannskaper innen 2020. Reduksjonen

bidrar til en satsing på prioriterte kapasiteter.

Behovet for vakthold og sikring av militær infra-

struktur har blitt noe redusert, blant annet på

grunn av endringer som følger av ny kommunika-

sjonsteknologi.

Mannskapene i Heimevernets innsatsstyrker

har høy reaksjonsevne og bedre treningsnivå og

utrustning enn avdelingene i områdestrukturen.

Erfaringen har vist at det er stor motivasjon for

tjeneste i innsatsstyrkene. Innsatsstyrkene videre-

føres derfor på dagens nivå med 3 000 mannska-

per. Det skal legges til rette for at innsatsstyrkene

skal kunne anvendes fleksibelt over hele landet

der behovet er størst. Dermed opprettholdes

evnen til rask respons på oppdrag av militær

karakter, forsterkning av områdestrukturen,

håndtering av oppdrag utover det områdestruktu-

ren har kapasitet til eller støtte til sivil krisehånd-

tering. Sjøheimevernets (SHV) oppgaver er styr-

kebeskyttelse, bidrag til beskyttelse av objekter

med sjøfront og etablering av lokal situasjonsfor-

ståelse langs kysten. Sjøheimevernets kom-

mandostruktur er nedlagt og SHV-avdelingene

inngår nå organisatorisk i HV-distriktene, hvor ni

av elleve HV-distrikt har SHV-avdelinger. Sjøhei-

mevernet har behov for noe mer spesialisert kom-

petanse og det er høyere kostnader knyttet til drift

og investering av fartøysmateriell enn hva situa-

Landmaktutredning – den videre

utviklingen av Heimevernet

Det er viktig å se den landmilitære evnen samlet,

der Heimevernets fremtidige rolle, struktur og

kapasiteter vurderes i sammenheng med den

fremtidige utviklingen av Hæren. Den videre

utviklingen av Heimevernet vurderes derfor som

en del av den tidligere omtalte landmaktutrednin-

gen, jf. omtale i punkt 5.2.6.

5.5.5

5.6

Forsvarets spesialstyrker

5.6.1 Overordnet om oppdrag og utvikling

Spesialstyrkene er en strategisk kapasitet som

gjennomfører operasjoner innenfor hele konflikt-

skalaen fra fred til krise og væpnet konflikt for å

oppnå nasjonalstrategiske eller operasjonelle mål-

setninger. Styrkene kan anvendes i hele spekteret

av militære spesialoperasjoner.

1. januar 2014 ble spesialstyrkene organisert

under egen driftsenhet i Forsvaret og gitt navnet

Forsvarets spesialstyrker. Forsvarets spesialkom-

mando er lokalisert i Rena leir og Marinejeger-

kommandoen er lokalisert på Haakonsvern

orlogsstasjon. Forsvarets spesialkommando og

Marinejegerkommandoen ble overført fra hen-

holdsvis Hæren og Sjøforsvaret og underlagt For-

svarets spesialstyrker. Hovedhensikten med eta-

bleringen av Forsvarets spesialstyrker var bedre

styring, utvikling og bruk for å sikre en relevant

operativ evne. I tråd med samfunnsutviklingen har

spesialstyrkene i økende grad blitt innrettet for å

bidra til problemløsning i hele konfliktspekteret.

Spesialstyrkene er en relevant ressurs med

høy tilgjengelighet, og har de siste årene deltatt i

flere internasjonale operasjoner samtidig som den

nasjonale beredskapen har vært opprettholdt.

Samarbeidet med politiet har i perioden blitt ytter-

ligere forsterket. Det styrker Norges evne til kri-

sehåndtering.

Med bakgrunn i økende kompleksitet innen-

for spesialoperasjoner, blant annet grunnet tekno-

logisk utvikling og et endret trusselbilde, skal spe-

sialstyrkene videreutvikles. Utover militære spesi-

aloperasjoner, gjelder dette støtte til kontraterror,

krisehåndtering og gisselredning. Dette er opp-

gaver som krever høy reaksjonsevne og bred

2015–2016

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

støtte fra andre deler av Forsvaret. Det viktigste

tiltaket er å dedikere Bell 412-helikoptre som heli-

kopterkapasitet til støtte for spesialstyrkene.

5.6.2

Operativ ambisjon Forsvarets spesial-

styrker

for å sikre helhetlig ledelse og styring av all fagut-

danning innenfor Forsvarets spesialstyrkers eget

fagmyndighetsområde. De utøvende leddene for

trening og utdanning vil fremdeles ligge ute i de

taktiske avdelingene.

Spesialstyrkene er en strategisk kapasitet som

skal kunne gjennomføre operasjoner innenfor

hele konfliktskalaen fra fred til krise og væpnet

konflikt. Spesialstyrkenes hovedoppgaver videre-

føres som i dag.

Spesialstyrkene skal kunne gjennomføre hele

spekteret av spesialoperasjoner i alle domener,

selvstendig eller i en alliert ramme. Styrkens

unike kapasiteter kan benyttes både før, under og

etter en nasjonal fellesoperativ operasjon som del

av det nasjonale forsvaret. Forsvarets spesialstyr-

ker skal til enhver tid kunne stille styrker til inter-

nasjonal krisehåndtering som selvstendig bidrag

eller som del av en alliert ramme.

Videre bidrar spesialstyrkene med fleksible og

unike kapasiteter som kan benyttes selvstendig

eller som støtte til andre myndigheter, herunder

Justis- og beredskapsdepartementet og Utenriks-

departementet. Spesialstyrkene skal stille styrker

på kontinuerlig nasjonal krisehåndteringsbered-

skap, herunder kontraterrorberedskap til støtte

for politiet, samt gisselredning i utlandet.

Spesialstyrkene skal inneha evnen til tverrsek-

torielt samvirke i alle typer kriser og konflikter

som måtte oppstå både nasjonalt og internasjo-

nalt.

5.6.4 Utvikling av de taktiske enhetene

De taktiske enhetene Forsvarets spesialkom-

mando og Marinejegerkommandoen videreføres

slik at begge enhetene innehar kapasitet for å løse

hele spekteret av spesialoperasjoner.

Rena leir og Haakonsvern orlogsstasjon vide-

reføres og utvikles som hovedbaser for de tak-

tiske enhetene. Ramsund videreføres og utvikles

som trenings- og beredskapsbase, der Ramneset

skyte- og øvingsfelt utnyttes. Vealøs maritime tre-

nings- og beredskapssenter med tilknyttet skyte-

og øvingsfelt, videreføres med nærhet til helikop-

terkapasiteten på Rygge og politiets bered-

skapstropp i Oslo.

Det planlegges med å øke utnyttelsen av reser-

vepersonell ved å etablere ytterligere en reserve-

enhet som utrustes og trenes. Dette vil bidra til å

øke fleksibiliteten og utholdenheten til spesial-

styrkene i krise og krig.

5.6.5 Luftforsvarets støtte til spesialstyrkene

Spesialstyrkene er avhengige av støtte fra Luftfor-

svarets kapasiteter i løsningen av sine oppgaver.

Etableringen av et luftoperativt spesialstyrkeele-

ment på Rygge er viktig for å koordinere støtten.

Regjeringen vil styrke spesialstyrkenes opera-

tive evne ved at det etableres en dedikert helikop-

terkapasitet i Luftforsvaret til støtte for spesialstyr-

kene. Dette er en prioritering for å øke den opera-

tive evnen til spesialstyrkene og for å kunne gi

bedre støtte til politiet ved alvorlige terroranslag.

Kapasiteten etableres ved at Bell 412-helikoptre

flyttes fra Bardufoss og lokaliseres sammen med

Bell 412-miljøet som er stasjonert på Rygge.

Bedre mobilitet gir økt operativ evne for spesial-

styrkene. Tiltaket muliggjør å deployere en heli-

kopterkapasitet som del av et spesialstyrkebidrag

til utlandet, samtidig som bistandsberedskapen til

politiet opprettholdes på Rygge.

Spesialstyrkene og politiets beredskapstropp

har hovedsakelig sammenfallende behov for heli-

kopterkapasitet. Hovedtrekkene er forutsigbarhet

og tilgjengelighet for trening, øving og operasjo-

ner, samt at besetningene har et tilstrekkelig høyt

treningsnivå til å løse pålagte oppdrag. Helikopter-

støtte til spesialoperasjoner er krevende, og mil-

jøet på Rygge, som har dette oppdraget, er lite og

5.6.3 Ledelse av spesialstyrkene

Sjef Forsvarets spesialstyrker får et helhetlig

ansvar som styrkesjef. Dette er i tråd med anbefa-

lingen om en prinsipiell utvikling for øvrige

styrkesjefer. Ledelse av spesialstyrkene videreut-

vikles i henhold til gjeldende plan, hvor stab og

taktisk ledelse er samlet i nåværende lokaler nært

tilknyttet den strategiske ledelsen i Oslo. Det sik-

rer en bedre utnyttelse av spesialstyrkene, samt

styrker utøvelsen av tidskritiske og /eller sensi-

tive operasjoner for å sikre strategisk effekt av

spesialoperasjoner.

Ledelsen av spesialstyrkene skal ivareta evnen

til enhetlig ledelse og styring, helhetlig ivareta-

kelse av fagmyndighet og spisskompetanse, samt

samordnet rekruttering og seleksjon. Dette bidrar

til å sikre interoperabilitet, redundans og kvalitet i

strukturen. Ledelsen i Oslo utvikles for å kunne

ivareta våpenskolefunksjoner. Dette skal ha en

tydelig forankring i en ansvarlig kompetansesjef

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

2015–2016

sårbart. Ved at helikopterkapasiteten kon-

sentreres på Rygge, økes kapasiteten til spesial-

styrkene og beredskapstroppen innenfor nasjonal

kontraterrorberedskap.

Kapasiteten og beredskapen som 330 skva-

dron med Sea King helikoptrene leverer til støtte

for spesialstyrkene og politiet ved maritime kon-

traterroroperasjoner, videreføres og erstattes med

AW101-helikoptrene når disse er innfaset.

C-130J Hercules viderefører og utvikler sin

evne til taktisk transport og innsetting av spesial-

styrkene innenfor hele konfliktskalaen fra fred til

krise og væpnet konflikt, herunder nasjonal krise-

håndtering og gisselredning i utlandet. C-130J er

en viktig ressurs for å opprettholde spesialstyrke-

nes fleksibilitet gjennom hurtig forflytning og inn-

setting i et operasjonsområde. Maritime patrulje-

fly og kampfly er, i tillegg til undervannsbåter,

kapasiteter som også kan gi viktig støtte til

spesialstyrkene i deres oppgaveløsning.

(2015–2016)) for å skape grunnlag for en strengt

nødvendig teknologisk og kapasitetsmessig

modernisering mot 2020.

En ytterligere styrking kreves for å ivareta

oppdragene tillagt Etterretningstjenesten i en situ-

asjon med økende usikkerhet. Regjeringen vil der-

for styrke Etterretningstjenesten ytterligere i peri-

oden 2017–2020, for å kunne øke kapasitet, kom-

petanse og relevans innenfor tjenestens ansvars-

område. Satsingen omfatter ytterligere investerin-

ger og en styrking av driftsmidler for å skape rom

for ny teknologi, økt kapasitet innenfor innsam-

ling og analyse, en satsing innenfor rombasert

etterretning og overvåking og nødvendige utbe-

dringer av infrastruktur.

Samarbeidet mellom Politiets Sikkerhetstje-

neste (PST), Nasjonal Sikkerhetsmyndighet

(NSM) og Etterretningstjenesten videreutvikles.

5.7

Etterretningstjenesten

Norges utenlandsetterretningstjeneste er under-

lagt forsvarssjefen, og støtter både militære og

sivile myndigheter med informasjon og vurderin-

ger innenfor rammene av Lov om Etterretningstje-

nesten (Lov av 20. mars 1998 nr. 11). Etterret-

ningstjenesten innhenter, analyserer og distribue-

rer informasjon som angår norske interesser og

forholdet til fremmede stater, organisasjoner og

individer. Formålet er å bidra til å gi norske

myndigheter et solid beslutningsgrunnlag i saker

som gjelder viktige nasjonale interesser.

Etterretningstjenesten gjennomfører analyser

til støtte for utformingen av norsk utenriks-, sik-

kerhets-, og forsvarspolitikk. Videre skal Etterret-

ningstjenesten opprettholde et godt situasjons-

bilde som grunnlag for norske myndigheters

beslutninger. Etterretningstjenesten støtter i til-

legg norske styrker som deltar i operasjoner i

utlandet.

Sjef Etterretningstjenesten leder etterret-

ningsprosessene i Forsvaret og koordinerer inn-

samling, analyse, produksjon og distribusjon. For-

svarsdepartementet fastsetter årlige prioriteringer

for etterretningsvirksomheten.

En effektiv og relevant utenlandsetterretnings-

tjeneste er av avgjørende betydning i det samlede

arbeidet med å trygge norsk sikkerhet og ivareta

norske interesser, og som et betydelig bidrag til

våre allierte og NATO.

Regjeringen styrket Etterretningstjenesten ut

over gjeldende langtidsplan i 2016 (Prop. 1 S

Etterretning, overvåking og

rekognosering

Evne til etterretning, overvåking og rekognose-

ring er fundamental for å sikre tilstrekkelig beslut-

ningsstøtte i utførelsen av alle Forsvarets opp-

gaver, og reflekteres tydelig i oppgave 4:

Sikre et

nasjonalt beslutningsgrunnlag gjennom tidsmessig

overvåking og etterretning.

Kapasitetene innenfor

etterretning, overvåking og rekognosering under-

støtter derfor helheten i Forsvarets oppgaver, og i

planlegging og gjennomføring av militære opera-

sjoner.

Etterretningstjenesten er helt avhengig av tek-

nologisk oppdaterte kapasiteter for å kunne frem-

skaffe et tilstrekkelig situasjonsbilde, som ett av

flere beslutningsgrunnlag for politiske myndig-

heter og Forsvarets operative ledelse i planleg-

ging og gjennomføring av militære operasjoner.

Regjeringen vil videreutvikle og styrke Etter-

retningstjenesten og Forsvaret for øvrig for å

møte de økende behovene innenfor dette områ-

det. Kapasitetene og det situasjonsbildet som ska-

pes er samtidig et viktig bidrag til NATO og alli-

erte hvor Norge er en pådriver for utviklingen.

Evnen til etterretning, overvåking og rekognose-

ring styrkes derfor på tvers av Forsvarets struktur

gjennom modernisering og nyanskaffelser, og

gjennom satsing på rombasert etterretnings- og

overvåkingskapasitet.

En rekke kapasiteter inngår som en del av

denne styrkingen fra strategisk til taktisk nivå, der

sensorer, analysekapasitet og kompetanse videre-

utvikles, moderniseres og styrkes. Nye ubåter,

erstatning av dagens maritime patruljefly, oppgra-

dering av luftromsovervåking, nye kystvaktfar-

5.7.1

2015–2016

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

tøyer, en styrking av Grensevakten og en mer

robust informasjonsinfrastruktur er alle eksemp-

ler på kapasiteter som styrkes og som er viktige

bidragsytere til et samlet situasjonsbilde. I tillegg

skal utviklingen av øvrige hæravdelinger, fartøyer,

kampfly og spesialstyrker bidra til å øke den sam-

lede situasjonsforståelsen. Regjeringen vil videre

utvide kapasiteten til rombasert overvåking, sær-

lig rettet mot våre havområder. En slik kapasitet

skal gi en bedre oversikt over fartøyer som ikke

benytter det automatiske identifikasjonssystemet

(AIS) og vil også kunne være til nytte for andre

sektorer. Samlet sett vil utviklingen kompensere

for bortfallet av kystradarkjeden som legges ned

når den når slutten av sin levetid rundt 2020.

Utover de nasjonale ressursene vil Forsvaret

motta informasjon fra NATOs felleskapasiteter

som E-3A overvåkingsfly. Om noen år vil også

NATOs nye kapasitet,

Air-to-Ground Surveillance

(AGS) med store ubemannede luftplattformer,

bidra til å oppdatere situasjonsbildet.

Ambisjon for situasjonsforståelse og

rettidig varsling

Forsvaret skal kunne gjennomføre kontinuerlig

etterretning og overvåking på utvalgte områder,

og vedlikeholde situasjonsforståelse i norske nær-

og interesseområder, med vekt på nordområdene.

Det skal gis rettidig varsling om forhold av betyd-

ning for nasjonale myndigheter og allierte. For-

svaret skal videreutvikle evnen til etterretning og

overvåking i land-, sjø-, luft-, og cyberdomenet.

Utviklingen og koordineringen av mer robuste

kompetansemiljøer i forsvarsgrenene innenfor

etterretning skal bidra til å styrke en enhetlig mili-

tær etterretnings- og overvåkingskapasitet og øke

evnen til å innhente, analysere og distribuere

informasjon og etterretninger innad i Forsvaret

og med allierte.

5.7.2

5.8

Felleskapasiteter

5.8.1 Forsvarets logistikkorganisasjon

Understøttelse og etterforsyning av militær opera-

tiv virksomhet er helt sentralt for Forsvarets ope-

rative evne, beredskap og utholdenhet. Regjerin-

gen legger opp til å styrke logistisk understøttelse

for å kunne ha en høy beredskap og gjennomføre

samtidig styrkeoppbygning. Det er identifisert

store utfordringer på dette området. Det gjelder

både isolert for den enkelte operative avdeling,

men også i situasjoner der det er behov for samti-

dig styrkeoppbygging av flere avdelinger, parallelt

med at Forsvaret skal drive operasjoner.

Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) har

gjennomført flere strukturendringer og effektivi-

seringstiltak siden forrige langtidsplan ble vedtatt.

Den nye etaten Forsvarsmateriell, ble etablert 1.

januar 2016 og er omhandlet i kapittel 7. End-

ringen betyr at FLO nå har ansvar for vedlikehold,

forsyning og operativ logistikk. Det vil si logistikk

som skal bidra til forbedret reaksjonsevne og

utholdenhet for Forsvarets styrker.

Disse endringene gir grunnlag for en logistik-

kunderstøttelse som er bedre tilpasset de globale

endringene som skjer i industrien både nasjonalt

og internasjonalt. FLO og forsvarsgrenene må til-

passe seg ny logistikkutvikling og nye løsninger

som det sivile leverandørmarkedet tilbyr. FLO

skal tilpasse sin organisasjon i samsvar med de

struktur- og organisasjonsendringene som gjøres

i andre deler av Forsvaret, samt endringer i

næringslivet.

Logistikkonsepter som fullt ut utnytter kapasi-

teten som finnes hos det sivile næringsliv skal der-

for videreutvikles. De logistikkressursene som

operasjoner krever i fremtiden vil være basert på

Forsvarets egne ressurser og ressurser som skaf-

fes til veie på kommersiell basis. Prinsipielt skal

samarbeid med sivile vurderes innenfor kompe-

tanseområder som ikke er kjernekompetanse for

Forsvaret, der sivile har åpenbare stordriftsforde-

ler som kan gi kostnadseffektive løsninger.

Behovet for militær transport vil kunne redu-

seres ved innføring av nye logistikkløsninger.

Transport og distribusjon, inkludert medisinsk

evakueringskapasitet, avgrenset innenfor et ope-

rasjonsområde, regnes som kjernekompetanse og

skal gjennomføres av militære ressurser. Videre

skal taktisk lagring av materiell til avdelinger på

korte klartider vurderes og gjennomføres i samar-

beid med forsvarsgrenene.

Arbeidet med å rekruttere og beholde nødven-

dig og virksomhetskritisk kompetanse innenfor

logistikkområdet skal prioriteres. Logistikkperso-

nell skal utdannes og trenes for å kunne bidra til

styrkeoppbygging av operative avdelinger som

kan benyttes både nasjonalt og internasjonalt. Det

er et mål at logistikken skal bli mer effektiv. Effek-

tivisering av ressursbruken på logistikkområdet

vil frigjøre midler til operativ virksomhet. Mindre

miljøer bør samles og sivile leverandører vil i

større grad bli benyttet. Bruk av sivile leverandø-

rer må ses i lys av totalforsvarskonseptet.

Nasjonal logistikk-kommando (NLK) ble eta-

blert i 2014 og videreføres som ledelseselement

for å ivareta operativ ledelse av logistikkfunksjo-

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

2015–2016

ner på taktisk nivå. Ansvaret for å ivareta avtalene

knyttet til strategisk luft- og sjøtransport viderefø-

res i FLO.

Mottak og understøttelse av allierte styrker

vektlegges. FLO har et oppdrag knyttet til å sette

opp og drifte Vertslandstøttebataljonen. Vertsland-

støttebataljonen skal videreutvikles for å utføre

det viktige støtteoppdraget i forbindelse med mot-

tak av amerikanske styrker til Norge. Vertsland-

støttebataljonen skal settes opp av FLO og inneha

tilstrekkelig beredskap, bemanning og logistikk,

samt være trent og øvet for oppdraget.

5.8.2 Cyberforsvaret

Regjeringen vil i kommende fireårsperiode gjen-

nomføre en helhetlig omstrukturering og moder-

nisering av cyber- og IKT-virksomheten i forsvars-

sektoren. Hovedtrekkene i en fremtidig struktur

er i tråd med Stortingets føringer i Innst. 388 S

(2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012) om etable-

ring og lokalisering av Cyberforsvaret. Enkelte

konkrete tiltak vil iverksettes for raskt å sikre en

helhetlig ledelse på IKT-området og for å holde

nødvendig fremdrift i effektiviseringen av virk-

somheten. Det er samtidig behov for å arbeide

videre med detaljer i løsningen, og regjeringen vil

derfor komme tilbake med en helhetlig gjennom-

gang av løsning og tiltak.

Cyberforsvaret skal utvikles videre til en hel-

hetlig organisasjon for IKT-virksomheten i For-

svaret og et mer relevant virkemiddel for militære

cyberoperasjoner og som bidrag til beskyttelse av

samfunnet mot cybertrusler. Hoveddelen av IKT-

virksomheten i forsvarssektoren samles organisa-

torisk innenfor rammen av Cyberforsvaret. Kon-

krete ansvarsavgrensninger og organisering inn-

går i den videre gjennomgangen.

IKT-virksomheten i Forsvaret konsolideres på

Jørstadmoen og vil ha dette som fremtidig hoved-

base i tråd med Innst. 388 S (2011–2012) til Prop.

73 S (2011–2012). Omfang og tidspunkt for en

geografisk samling, samt økonomiske og perso-

nellmessige konsekvenser av tiltakene, konkreti-

seres videre i perioden.

Ansvarsfordeling internt i forsvarssektoren og

grensesnitt mot andre aktører skal gjennomgås

videre. Behandlingen vil også omfatte organisato-

riske konsekvenser og tiltak for å utvikle kapasite-

ter innenfor cyberområdet.

Det skal raskt sikres en tydelig og helhetlig

ledelse av IKT-virksomheten i Forsvaret med et

helhetlig fagansvar og ansvar for styring av IKT-

virksomheten i Forsvaret underlagt forsvarssje-

fen. Overlappende styringsfunksjoner tilpasses,

og andre pågående prosesser blir justert for å hin-

dre etablering av nye overlappende styringsfunk-

sjoner. Grensesnittene mot Forsvarsmateriell vur-

deres som en del av den pågående konsoliderin-

gen av Forsvarsmateriell.

Det skal utvikles en IKT-infrastruktur som gir

Forsvaret nødvendig evne til å lede og samvirke i

et fellesoperativt perspektiv. Infrastrukturen må

være sikret for håndtering av gradert informasjon,

og robust nok til å fungere i fred, krise og væpnet

konflikt. Cyberforsvaret vil med bakgrunn i disse

systemene levere sikre og robuste IKT-tjenester

til forsvarssektoren, og det vil utredes videre om

Cyberforsvaret også skal levere graderte og

robuste tjenester til andre samfunnssektorer.

IKT-virksomheten i forsvarssektoren omfatter

i dag i tillegg til Cyberforsvaret også Forsvarsma-

teriell IKT-kapasiteter, LOS-programmet, og min-

dre elementer innenfor forsvarsgrenene. I tillegg

har NSM en viktig rolle. Virksomheten har vært

gjennom viktige omstillinger de siste tiårene.

Samtidig er det påpekt fra en rekke hold at IKT-

virksomheten i Forsvaret og forsvarssektoren er

for fragmentert og mangler helhetlig og enhetlig

ledelse og styring. Fragmentert organisering og

overlappende ansvarsområder har ført til høye

kostnader, lav gjennomføringsevne og mangelfull

funksjonalitet. IKT-området i Forsvaret og for-

svarssektoren som helhet leverer ikke tilfredsstil-

lende resultater sammenlignet med andre tilsva-

rende virksomheter. Det er knyttet et betydelig

potensial til både organiseringen og porteføljen av

IKT-systemer som skal realiseres i den neste fire-

årsperioden og videre.

For å frigjøre ressurser til etablering av nye og

forbedrede IKT- og cyberkapasiteter, må ny tek-

nologi utnyttes for å løse eksisterende oppgaver

mer effektivt. De oppgavene kun Forsvaret kan

løse, vil bli prioritert, og Forsvarets infrastruktur

vil i større grad enn i dag fremstå som en inte-

grert del av samfunnets øvrige IKT-infrastruktur.

Nødvendig robusthet vil i størst mulig grad opp-

nås ved at samfunnets eksisterende infrastruktur

forbedres og suppleres med tilgjengelig militær

og sivil teknologi. Tilsvarende vil Forsvaret velge

IKT-løsninger som er utviklet og som videreutvi-

kles i rammen av NATO, både for å redusere kost-

nader og for å oppnå interoperabilitet med NATO

og allierte land. Flernasjonale løsninger innenfor

forskning og utvikling, fremskaffelse, drift og ved-

likehold innenfor IKT, skal prioriteres.

2015–2016

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

5.8.3 Forsvarets sanitet

Forsvarets sanitet (FSAN) videreføres som For-

svarets fagmyndighet innenfor sanitet og veteri-

nærtjenester. FSAN skal bidra med selvstendige

sanitetskapasiteter og kunne styrke utholdenhe-

ten til andre sanitetskapasiteter i Forsvaret, samt

støtte forsvarsgrenene i styrkeproduksjon av nød-

vendig sanitetspersonell. Operativ ledelse av felles

sanitetsressurser ivaretas som en del av Nasjonal

logistikkommando.

Allmennhelsetjenesten i Forsvaret (sykestu-

ene) tilbakeføres til forsvarsgrenene i 2017 og

skal utvikles i nærmere sammenheng med øvrig

sanitetskapasitet i forsvarsgrenene. Styrkesjefene

blir dermed gjort ansvarlige for den videre nød-

vendige utviklingen av forsvarsgrenens sanitets-

kapasitet i tråd med de krav som foreligger. Dette

vil muliggjøre en bedre sammenhengende sani-

tetstjeneste i hele konfliktspekteret og gjøre for-

svarsgrenene i stand til å styrke sykestuenes evne

til å understøtte operativ militær virksomhet i for-

svarsgrenene i større grad enn i dag. FSAN skal

fremdeles støtte forsvarsgrenene, både som fag-

myndighet og i styrkeproduksjon av relevant per-

sonell. FSAN skal styrkeprodusere og bemanne

de felles militærmedisinske kapasitetene i nært

samarbeid med det sivile samfunnet.

FSAN har i samarbeid med det sivile helseve-

senet kompetanse innenfor krigskirurgi og akutt-

medisin og ressurser til å sette opp feltmessig

kirurgisk sykehus med tilhørende evakueringska-

pasitet og støtteenheter. Dette videreføres og

videreutvikles slik at kapasitetene i krise eller

væpnet konflikt kan understøtte militære opera-

sjoner samtidig flere steder i landet. Dette skal ses

i sammenheng med utviklingen av sanitetsressur-

ser i forsvarsgrenene.

Det legges opp til å etablere et helhetlig medi-

sinsk evakueringskonsept, utviklet sammen med

det sivile helsevesenet, som dekker fred, krise og

væpnet konflikt. Dette vil avklare ansvarsforhold

og nødvendig ressursbehov med mål om å styrke

tilgjengeligheten og utholdenheten til sanitets- og

evakueringskapasitetene. I fredstid vil dette

omfatte blant annet utdanningsordninger, hospite-

ringer, felles trening og øvelser samt beredskaps-

ordninger i den hensikt å unngå dupliserende

kapasiteter. Planverk og beredskapsarbeid vil syn-

kroniseres, herunder Sivilt beredskapssystem og

Beredskapssystem for forsvarssektoren.

Et fellestrekk blant flere NATO-land er at flere

sanitetskapasiteter er kritiske og marginale. Et

nærmere samarbeid mellom nasjonene kan styrke

robustheten i sanitetskapasitetene og samtidig gi

kostnadsgevinster. Flernasjonalt samarbeid skal i

økt grad velges der det er mulig.

Det legges opp til at en del av tjenestene som i

dag ligger i FSAN, utredes for bortsetting til sivile

leverandører. Dette gjelder blant annet tannhelse-

tjenesten, mikrobiologisk laboratorium og kontor

for epidemiologi. Dette kan muliggjøre reduksjon

i ledelse, stab og administrasjon.

5.9

Strukturtabell

Tabell 5.1 Forsvarets operative struktur

Sjøforsvaret

Hæren

Heimevernet

Felleselementer

Luftforsvaret

Etterretningstjenesten

Nasjonal territoriell

kommando

– Ti distriktsstaber

– 3 000 i innsatsstrukturen

– 35 000 i områdestrukturen

Taktisk luftkommando

(NAOC)

Forsvarets operative hoved-

– Luftkontroll og varsling

kvarter

(ARS)

– Luftvarslingskjede

Forsvarets logistikk:

– Baseforsvarsstridsgrupper

– Luftvernstridsgrupper

– Nasjonal logistikk-

– F-16 kampfly, erstattes av

kommando

inntil 52 F-35 kampfly

– Felles logistikk- og støtte-

– 18 Bell 412 helikoptre,

kapasiteter

reduseres i antall

– Vertslandsstøttebataljon

– Seks P-3 Orion, erstattes

av nye maritime overvå-

Cyberforsvaret:

kingsfly

– CIS-TG

– Tre DA-20 EK- og kalibre-

ringsfly, avvikles på sikt

Forsvarets sanitetstyrker

– 14 NH90 maritime heli-

koptre

Felles NATO luft- og

– Fire C-130J transportfly

bakkeovervåkning

– Sea King Rednings-heli-

koptre, erstattes av 16

Felles lufttanking og luft-

AW101

transport (MRTT, C-17)

– Logistikkbase, luft

Forsvarets militærpoliti-

avdeling

Taktisk sjøkommando

– Fem fregatter, Fridtjof

Nansen-klasse m/NH90

– Seks kystkorvetter, Skjold-

klasse. Avvikles på sikt

– Seks ubåter Ula-klasse,

reduseres til fire og erstat-

tes av fire nye ubåter

– Seks mineryddefartøy,

reduseres til fire og erstat-

tes av autonome mine-

ryddesystemer

– Tre logistikk- og støttefar-

tøy

– Fire ytre kystvakt m/

NH90

– Fire ytre kystvakt, Har-

stad-/Barentshav-klasse

– Fem indre kystvakt,

Nornen-klasse

– Bordingskapasitet

– Logistikkelement, sjø

Taktisk landkommando

– Brigadekommando

– Telemark bataljon

– Panserbataljon

– 2. bataljon

– Etterretningsbataljon

– Sambandsbataljon

– Artilleribataljon

– Ingeniørbataljon

– Stridstrenbataljon

– Sanitetsbataljon

– MP-kompani

– HM Kongens Garde

– Grensevakten

– Logistikkbase, land

Forsvarets spesialstyrker

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

Taktisk spesialoperasjons-

kommando

– Forsvarets spesial-

kommando

– Marinejegerkommandoen

Satellittbasert overvåkning

2015–2016

2015–2016

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

6 Base- og støttestrukturen

Forsvarssektorens base- og støttestruktur skal

moderniseres og effektiviseres slik at en større

del av sektorens ressurser kan anvendes til opera-

tiv virksomhet. Base- og støttestrukturen har ikke

blitt modernisert i takt med omstillingen av den

operative strukturen og er derfor fremdeles svært

omfattende. Forsvaret forvalter om lag fire millio-

ner kvadratmeter bygningsmasse med over 12

000 bygg og anlegg spredt på over 700 steder i lan-

det. Forsvarssektoren bruker uforholdsmessig

mye ressurser på å drifte bygg og anlegg. Regje-

ringen vil derfor foreta en helt nødvendig reduk-

sjon i antall baser, effektivisere forvaltningen og

fortsette moderniseringen av logistikken. Tilta-

kene vil bidra til langsiktig balanse mellom For-

svarets operative struktur, styrkeproduksjon,

baser og støttevirksomhet.

Forsvarets basestruktur skal understøtte For-

svarets evne til å løse sine oppgaver i hele landet.

Basestrukturen har ikke en direkte operativ verdi,

men den kan være en forutsetning for vellykkede

operasjoner både i fred, krise og i væpnet konflikt,

både for nasjonale og for allierte styrker. I fred nyt-

tes basene både til styrkeproduksjon, øving og tre-

ning av egne og allierte styrker. Den nasjonale og

allierte aktiviteten og tilstedeværelsen i norske

nærområder bidrar til stabilitet. Tilgang til nødven-

dige baser og anlegg for militær aktivitet gir en

mulighet for hurtig innsats og mottak av allierte

styrker i krise og væpnet konflikt. Den langsiktige

utviklingen av basestrukturen må derfor i tillegg til

det daglige behovet for styrkeproduksjon legge til

rette for nasjonale og allierte forsvarsplaner.

Det er imidlertid viktig å understreke at

basestrukturen i seg selv hverken gir operativ

evne eller forsvarsevne. Av den grunn medfører

ikke nedleggelsen av baser som Kjevik, Kjeller,

Setnesmoen eller basene som legges ned i Har-

stadområdet at de berørte regionene vil bli dårli-

gere forsvart i en eventuell konflikt. Dagens

basestruktur er en arv fra en tid da Forsvaret

hadde en vesentlig større struktur. En relevant og

moderne forsvarsstruktur som skal møte fremti-

dens trusselsituasjon med moderne sensor-

systemer og langtrekkende våpen krever en

annen tilnærming, og evne og vilje til utvikling.

Regjeringen prioriterer økt aktivitet i nord og

anbefaler derfor en styrket base for luftoperasjo-

ner i nord, en styrking av Grensevakten og en

fortsatt satsing på Ramsund som maritim logis-

tikkbase for både overflatefartøyer og ubåter. I til-

legg videreføres Kystvaktbasen på Sortland.

Videre prioriterer regjeringen økt beskyttelse av

basene. Forsvarets base- og støttestruktur er sår-

bar og krevende å beskytte. Baser som skal fun-

gere som kampbaser i en situasjon der moderne

sensorsystemer og langtrekkende våpen nyttes,

må ha tilstrekkelig beskyttelse og bygges på en

måte som begrenser skader av eventuelle angrep

og anslag.

Forsvarets base- og støttestruktur må være

best mulig egnet for egne operasjoner, styrkepro-

duksjon og alliert tilstedeværelse, øving og tre-

ning i fredstid. Samtidig må strukturen også være

egnet for mottak av allierte og understøttelse av

operasjoner i krise og væpnet konflikt, i kombina-

sjon med utnyttelse av sivile flyplasser og havne-

anlegg. Kampbasen på Evenes er et eksempel på

slik innretning. Planene for nasjonal og alliert

utnyttelse av både militær basestruktur og sivil

infrastruktur i krise og væpnet konflikt vil bli opp-

datert.

Sammenligning av nøkkeltall for investeringer

og drift innenfor eiendom, bygg og anlegg (EBA)

viser at forsvarssektorens kostnader er noe høy-

ere enn beste praksis i statlig sektor. Regjeringen

vil innføre prinsippet om at beste praksis for de

ulike byggkategoriene skal legges til grunn for

fremtidige EBA-investeringer, og for forvaltnin-

gen av eiendomsporteføljen. Regjeringen vil der-

for innføre kostnadsreduserende tiltak og insenti-

ver både for investeringer og drift. Sektoren skal

basere seg på standardiserte, nøkterne løsninger,

hvor adgangen til lokale tilpasninger skal begren-

ses.

6.1

Endringer i basestrukturen

Omstilling og reduksjon av basestrukturen i For-

svaret er helt nødvendig. Regjeringens anbefalte

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

2015–2016

basestruktur innebærer nedleggelse av 11 baser

og anlegg av ulik størrelse, jf. figur 6.1.

Status i gjennomføring av kampfly-

baseutbyggingen på Ørland

Etableringen av kampflybasen på Ørland står sen-

tralt i videreutviklingen av Luftforsvaret og anskaf-

felsen av nye kampfly til Forsvaret. Nytt skva-

dronsbygg og vedlikeholdsbygg for F-35 er under

oppføring og forlengelse av rullebanen er igang-

satt. Det legges ny infrastruktur i bakken på

basen, og høsten 2016 starter bygging av nytt for-

syningsbygg, ny mannskapsforlegning og nye

befalsforlegninger. Utbyggingen på Ørland gjen-

nomføres i henhold til planen, og basen vil være

klar til å motta de første nye F-35 kampflyene høs-

ten 2017. Etter en avklaring av kriteriene for inn-

løsning av og støydempende tiltak for bygg med

støyfølsomt bruksformål utenfor basen, har gjen-

nomføringen kommet i gang. I henhold til regule-

ringsbestemmelsene skal dette arbeidet være

sluttført innen 31. desember 2019. Det er imidler-

tid ikke realistisk at alle tiltak og innløsningssaker

på Ørland vil være avsluttet før utgangen av 2022.

Stortinget ble gjennom Prop. 113 S (2014–

2015) informert om status vedrørende kostna-

dene for etableringen av kampflybasen på Ørland.

I proposisjonen ble det redegjort for endringer i

kostnadsbildet fra baseutredningen i 2011. For-

svarsdepartementet pekte i proposisjonen på to

områder hvor det gjensto stor risiko for at kostna-

dene ville bli høyere enn forutsatt i Prop. 73 S

(2011–2012).

For det første er fortolkningen av regelverket

for tiltak og innløsning av støyutsatte eiendommer

strengere enn det som ble lagt til grunn i den stra-

tegiske konsekvensutredningen. Kommunal- og

moderniseringsdepartementet stadfestet i august

2015 kommunens reguleringsplanvedtak fra

november 2014 om grenseverdier for innendørs

og utendørs støy ved eksisterende bebyggelse.

Vedtaket innebærer en vesentlig økning av kost-

nadene knyttet til tilbud om innløsning av bygg og

gjennomføring av støytiltak på både kommunal og

privat bygningsmasse rundt kampflybasen sam-

menlignet med forutsetningene i 2012. Oppda-

terte beregninger viser en antatt kostnadsøkning

på om lag 850 mill. kroner.

Det andre forholdet som har bidratt til å øke

kostnadene er beskyttelses- og sikringstiltak på

basen. Det stilles nå økte krav til beskyttelse og

sikring av basen og til hangarløsningen til F-35.

Studier utført av Forsvarets forskningsinstitutt

6.1.1

viser at en kombinasjon av effektivt luftvern og en

spredning av hangarene til de nye kampflyene vil

redusere sårbarhet mer enn en sentralisert

hangarløsning som er sterkt fortifisert. Den

valgte løsningen vil videre legge til rette for en

effektiv flytimeproduksjon.

I tillegg gjenbrukes vesentlig mindre av den

eksisterende infrastrukturen på Ørland enn hva

som i utgangspunktet ble lagt til grunn i 2011,

blant annet fordi basen er i full operativ drift med

F-16, samtidig som den bygges ut for de nye F-35

kampflyene. Samlet medfører disse forholdene

om lag 750 mill. kroner i merkostnader til hangar-

løsningen på kampflybasen.

Totalt medfører de skjerpede støykravene,

sikringstiltak og hangarløsningene et merbehov

på om lag 1,6 mrd. kroner for etableringen av

kampflybasen på Ørland.

Fremskutt kampflybase og base for

maritime overvåkingsfly

Regjeringen anbefaler å etablere én base for

kampfly og maritime overvåkingsressurser

beskyttet av langtrekkende luftvern og base-

forsvar på Evenes. Samtidig anbefales Andøya

flystasjon nedlagt. Dagens P-3 Orion-fly viderefø-

res på Andøya frem til nye maritime overvåkings-

fly innfases på Evenes i perioden 2020–2023. Eta-

bleringen av en fremskutt base for kampfly på

Evenes ble besluttet ved Stortingets behandling

av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–

2012). Endrede forutsetninger, som beskrevet i

kapittel 1 og 2, ligger til grunn for vurderingen av

behovet for økt beskyttelse av disse kritiske res-

sursene.

Regjeringen har lagt en helhetlig vurdering av

både operative og økonomiske konsekvenser til

grunn for forslaget om å samle aktiviteten på Eve-

nes. Denne løsningen gir best operativ evne til

lavest kostnad.

Nedleggelsen av Andøya flystasjon er det tilta-

ket i denne langtidsplanen som gir størst negative

konsekvenser for det berørte lokalsamfunnet.

Andøya flystasjon er tilpasset operasjoner med

dagens maritime patruljefly, og det er foretatt en

vurdering av videre utnyttelse av Andøya flysta-

sjon med både kampfly og nye maritime overvå-

kingsfly.

Som del av grunnlaget for regjeringens anbe-

faling er følgende alternative løsninger vurdert:

1. Samling av aktiviteten på Evenes – utrangering

av Andøya flystasjon

2. Samling av aktiviteten på Andøya – utrangering

av Evenes flystasjon

6.1.2

2015–2016

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

3. Deling av aktiviteten mellom Evenes og

Andøya

4. Samling av aktiviteten på Evenes – videreføring

av Andøya som beredskapsbase

5. Samling av aktiviteten på Andøya – viderefø-

ring av Evenes som beredskapsbase

I tillegg er det utført en samfunnsøkonomisk ana-

lyse som er nærmere omtalt under punkt 6.7.1.

Prop. 73 S (2011–2012), på grunn av en strengere

tolkning av regelverket for krav om tiltak. Totalt

er det beregnet et investeringsbehov på om lag

3,5 mrd. kroner for samlingen av aktiviteten på

Evenes.

Regjeringens anbefaling – samling av

aktiviteten på Evenes (alternativ 1)

Samling av kampfly og maritime patruljefly på

Evenes, beskyttet av langtrekkende luftvern og

baseforsvar, gir en kompakt og effektiv løsning

som gir god beskyttelse av Luftforsvarets ressur-

ser. I tillegg er Evenes et område som er viktig for

mottak av allierte styrker. En samling av ressur-

sene på Evenes, beskyttet av langtrekkende luft-

vern, er derfor den beste løsningen operativt. Eve-

nes er med sin beskjedne og spredte bebyggelse i

tillegg bedre rustet mot støyutfordringer enn hva

som er tilfellet på Andøya. Støyforholdene var en

avgjørende faktor ved valget av Evenes fremfor

Andøya som fremskutt kampflybase i forrige lang-

tidsplan. Evenes er den sist etablerte av Forsva-

rets flystasjoner, og mye av eksisterende bygg og

anlegg kan derfor gjenbrukes. Spesielt gjelder

dette nødvendige fasiliteter for kampfly, luftvern

og baseforsvar. En base på Evenes har også perso-

nellmessige fordeler. Nærheten til Harstad og

Narvik gir muligheter for jobb og utdanning for

ansattes familier som skal bosette seg i området.

Regjeringens forslag om en samling av aktiviteten

på Evenes innebærer en økning på om lag 600

ansatte og over 300 vernepliktige på Evenes. På

grunn av mindre personell og stordriftsfordeler

for støttefunksjonene på bakken, har dette alter-

nativet driftskostnader som ligger om lag 200 mill.

kroner lavere pr. år fra 2027 sammenlignet med

en delt løsning.

Den foreslåtte samlingen av aktivitet på Eve-

nes medfører behov for investeringer til adminis-

trasjonsbygg, forlegninger og boliger. I tillegg er

det behov for investeringer i flyoperative fasilite-

ter, om lag 700 mill. kroner til sikringstiltak og om

lag 150 mill. kroner til støyrelaterte tiltak. Nød-

vendige sikringstiltak innebærer blant annet ytre

og indre perimetersikring, overvåkingssystemer

og post- og varemottak. Utredningen av sikrings-

tiltak er basert på nytt lov- og regelverk samt erfa-

ringer fra etablering av kampflybasen på Ørland.

Behovet for støyrelaterte investeringer har økt

sammenlignet med beregningene lagt til grunn i

6.1.2.1

Samling av aktiviteten på Andøya

(alternativ 2)

Samling av kampfly og maritime patruljefly på

Andøya, beskyttet av langtrekkende luftvern, gir

også en kompakt og effektiv løsning med tilfreds-

stillende beskyttelse. Andøyas beliggenhet gjør

basen noe mer krevende å beskytte enn Evenes.

Mottaksområdet i Ofoten vil heller ikke bli beskyt-

tet på samme måte som ved en samling på Eve-

nes. På Andøya ligger det godt til rette for stor

grad av gjenbruk av fasiliteter, spesielt til de fly-

operative miljøene. Behovet for om lag en dobling

av antall ansatte og vernepliktige medfører inves-

teringer i administrasjonsbygg, forlegninger og

boliger. I tillegg kommer investeringer i flyopera-

tive fasiliteter. Kampflyoperasjoner fra Andøya vil

medføre en vesentlig økning i støy på Andenes.

Her har det vært vurdert flere løsninger. Løsnin-

gen som gir både minst støykonsekvenser og de

laveste kostnadene, er å forlenge tverrvindbanen

for å avvikle mest mulig av kampflyoperasjonene

der. Kampfly er mer sensitive for vind enn mari-

time patruljefly, slik at bruk av begge baner må

legges til grunn for å oppnå tilsvarende regularitet

som for Evenes. Dette gjør at det kombinert med

utbyggingen av tverrvindbanen til om lag tre mrd.

kroner, forventes innløsing og støytiltak på byg-

ninger for over to mrd. kroner. Dette er basert på

nye støyberegninger fra Sintef som også tar høyde

for erfaringene fra Ørland. I tillegg må det gjen-

nomføres sikringstiltak for om lag 720 mill. kroner

på basen hvis det skal stasjoneres både kampfly

og maritime patruljefly her. Det er beregnet et

investeringsbehov på totalt om lag 8,7 mrd. kro-

ner ved en samling av aktiviteten på Andøya.

6.1.2.3

Deling av aktiviteten mellom Andøya og

Evenes (alternativ 3)

6.1.2.2

For utredningen av dette alternativet er det lagt til

grunn at kun den basen som har kampfly skal

beskyttes av luftvern. Hvis begge basene skulle få

slik beskyttelse, ville kostnadene knyttet til inves-

teringer og spesielt til drift øke vesentlig. Kamp-

flyene forutsettes lokalisert til Evenes som ved-

tatt, og de maritime patruljeflyene lokaliseres på

Andøya. Løsningen gir samme beskyttelse av mot-

taksområdet i Ofoten, men de maritime patrulje-

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

2015–2016

flyene vil ikke komme inn under beskyttelsen av

luftvernet på Evenes. Dette gjør at disse ressur-

sene vil måtte deployere til en annen base ved et

gitt trusselnivå. Alternativet medfører to base- og

støttestrukturer, og dermed forsvinner stordrifts-

fordelen som en samling på én base gir. Løsnin-

gen medfører videre kostnader til sikring av to

baser. En dårligere beskyttet base for de maritime

patruljeflyene, betyr at det investeres i en base

som i begrenset grad vil kunne anvendes i krise

og væpnet konflikt. Som for de øvrige alternati-

vene legges det også her til grunn omfattende

gjenbruk av bygg og anlegg, men på grunn av

drift på to baser krever denne løsningen flere

ansatte og vernepliktige med tilhørende behov for

investeringer i administrasjonsbygg, forlegnin-

ger, boliger. Totalt er det beregnet et investerings-

behov på om lag 3,5 mrd. kroner. På grunn av mer

personell og overlapp av en rekke støttefunksjo-

ner og materiellbehov, har dette alternativet

vesentlig høyere driftskostnader, over 200 mill.

kroner mer per år, sammenlignet med en samling

på Evenes. Akkumulert over 20 år utgjør denne

kostnadsforskjellen over 4 mrd. kroner.

tivet av de to. Alternativ 5 krever enda større

investeringer enn en samling på Andøya. Forut-

satt en deling av kostnader med Avinor til flyplass-

drift, forventes det likevel merkostnader på om

lag 100 mill. kroner pr. år sammenlignet med om

Andøya flystasjon nedlegges. I tillegg vil det over

tid påløpe reinvesteringer. Videreføring av

Andøya som beredskapsbase i 20 år vil, inkludert

reinvesteringer, koste om lag 2,7 mrd. kroner mer

enn en nedleggelse kombinert med samling av

ressursene på Evenes. Kostnadene ved Evenes

som beredskapsbase er lavere på grunn av en

vesentlig mer omfattende sivil flytrafikk og en luft-

havn som er sivilt drevet.

6.1.2.4

Videreføring som beredskapsbaser

(alternativ 4 og 5)

De to alternativene der den basen som nedlegges

som flystasjon videreføres som beredskapsbase,

kombinerer fordelene med samling og luftvern-

beskyttelse av de nasjonale ressursene på én base

med en mer robust basestruktur i nord. Å beholde

en base som beredskapsbase innebærer at For-

svaret viderefører nødvendig infrastruktur for

egne og eller allierte operasjoner i krise og væp-

net konflikt, uten at norske avdelinger er stasjo-

nert der i fredstid. Drift og vedlikehold av denne

infrastrukturen gir imidlertid en betydelig mer-

kostnad gjennom minimumskrav til flyplassdrift

og tilstand på rullebane, sammen med et behov

for å beholde store deler av basen for å kunne iva-

reta muligheten for kampflyoperasjoner. Rulle-

banesystemet må holdes vedlike i full lengde, og

kapasitet for drivstoff og flygarasjering må opp-

rettholdes. I tillegg må ammunisjonslager

beholdes. Flyplassdriften, inkludert tårntjeneste,

brann-, rednings- og havaritjeneste, kan for alter-

nativet med Andøya som beredskapsbase søkes

overført til en sivil aktør, men det må legges til

grunn at Forsvaret må dekke deler av kostnadene

ved et slik samarbeid.

Alternativ 4, med en samling av aktiviteten på

Evenes og en videreføring av Andøya som bered-

skapsbase, fremstår som det eneste reelle alterna-

6.1.3 Utnyttelsen av Rygge

Regjeringen anbefaler å videreføre Luftforsvarets

ledelse og Forsvarets elektroniske krigførings-

støttesenter på Rygge fremfor å flytte disse til hen-

holdsvis Reitan og Ørland, som vedtatt gjennom

behandlingen av Innst. 388 S (2011–2012) til

Prop. 73 S (2011–2012). Videre anbefales Luftfor-

svarets programmeringssenter på Mågerø lokali-

sert til Rygge i stedet for til Reitan, for å minimere

tap av kompetanse under implementeringen av

NATOs kommunikasjons- og styringsplattform for

kontroll og varsling og den mobile luftkontrollen-

heten. Samlet vil omgjøringen av disse vedtakene

gi reduserte investeringskostnader på om lag 500

mill. kroner i forhold til hva det vil koste å gjen-

nomføre tiltakene.

Flyttingen av 339 skvadron med Bell 412 fra

Bardufoss til Rygge gjennomføres når tilstrekke-

lig helikopterkapasitet er etablert i Nord-Norge i

form av NH90 og AW101, etter planen innen 2019.

En samling med 330 skvadron sin redningsheli-

kopterbase og Oslofjord heimevernsdistrikt 01 på

Rygge, utnytter base- og støttestrukturen på

Rygge på en god måte. Regjeringen vil effektivi-

sere forvaltningen i Luftforsvaret gjennom at

administrasjonen på Rygge får personell- og øko-

nomiansvaret også for avdelingene på Bardufoss,

Sola og Gardermoen. Dette innebærer en effekti-

visering av støttefunksjoner, muliggjort av IKT-

løsninger og forvaltningssystemer, som legger til

rette for en reduksjon i administrative årsverk på

Bardufoss og Gardermoen.

Regjeringen foreslår ytterligere utnyttelse av

Rygge ved å overføre forhåndslager og bered-

skapsfunksjon for allierte tankfly (Co-located

Ope-

rating Base,

COB) til Rygge, jf. omtale under

punkt 6.5. Rygge er også i fremtiden planlagt

brukt som beredskapsbase for blant annet Høy

luftmilitær beredskap (HLB). En forutsetning for

2015–2016

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

både COB- og HLB-funksjonen er en videreføring

av rullebanesystem og drivstoffanlegg på Rygge.

Dersom sivil flyplassdrift på Rygge opphører, vil

Forsvaret selv måtte organisere videre drift på et

minimumsnivå. Et foreløpig anslag har avdekket

merkostnader i størrelsesorden 40 mill. kroner pr.

år hvis den sivile flyplassdriften opphører.

For flytting av Bell 412 og Luftforsvarets pro-

grammeringssenter til Rygge er det beregnet et

investeringsbehov på om lag 50 mill. kroner, i

hovedsak knyttet til fornyelse og tilpasning av

eksisterende EBA.

Utnyttelse av ledig kapasitet på

Værnes – nedleggelse av Forsvarets

base på Kjevik

Gjennom behandlingen av Innst. 388 S (2011–

2012) til Prop. 73 S (2011–2012) sluttet Stortinget

seg til at det skulle vurderes en ny innretning på

utdanning og kompetanseutvikling i Luftforsvaret.

Fremtidig utvikling av Luftforsvarets skolesenter

på Kjevik skulle ses i lys av de nye behovene

strukturen ville ha og tilpasses denne utviklingen.

Regjeringen anbefaler å legge ned Luftforsva-

rets virksomhet ved Kjevik og samlokalisere

hovedtyngden av Luftforsvarets skoleaktivitet til

Trøndelagsregionen. Skolene vil være geografisk

lokalisert i Trondheim, på Værnes og på Ørland,

for å utnytte synergier opp mot de operative miljø-

ene. Samtidig tilknyttes alle Luftforsvarets våpen-

skoler organisatorisk under en ansvarlig sjef ved

Luftforsvarets nye skolesenter på Værnes. Dette

gjøres for i større grad å se Luftforsvarets utdan-

ning i sammenheng. Faglige og operative behov

har veid tyngst i regjeringens forslag. Disse tilta-

kene gir en bedre utnyttelse av basestrukturen.

Værnes har betydelig ledig kapasitet i dag.

Regjeringen anbefaler å flytte hele staben ved

Luftforsvarets tekniske skolesenter og befalssko-

len fra Kjevik til Værnes innen utgangen av 2018

som en del av opprettelsen av Luftforsvarets sko-

lesenter på Værnes. Den resterende virksomhe-

ten på Kjevik effektiviseres og avvikles senest

innen 2025 for å minimere kompetansetapet.

Dette må ses i sammenheng med mulig sivil utset-

ting av grunnleggende teknisk utdanning, hvor-

dan man kan søke synergier internt i Forsvaret og

hvordan spesialisert utdanning kan samlokalise-

res med våpensystemene ute på basene. Disse til-

takene vil redusere EBA-behovet for teknisk

utdanning og være med på å styrke skolesenteret

på Værnes som hovedsete for fagutdanning i Luft-

forsvaret. Hovedelen av fagutdanningen for luft-

vern og baseforsvar vil være geografisk samlokali-

6.1.4

sert med avdelingene på Ørland for å utnytte

synergier på materiell og tilgjengelighet til øvings-

områder.

Som en del av etableringen på Værnes anbefa-

ler regjeringen å flytte Luftforsvarets flytaktiske

skole fra Rygge til Værnes.

Endringene medfører et beregnet investe-

ringsbehov på om lag 270 mill. kroner. Nedleggel-

sen av Kjevik vil gi om lag 35 mill. kroner per år i

reduserte driftskostnader og reduserer fornyel-

sesbehovet som pr. i dag er beregnet til om lag

320 mill. kroner på Kjevik over den kommende 20-

årsperioden. Det er estimert en netto avhendings-

verdi på om lag 80 mill. kroner etter at kostnader

til opprydning er fratrukket. Samlet gir nedleggel-

sen reduserte kostnader på om lag 1 mrd. kroner i

et 20-årsperspektiv i tillegg til forventede redu-

serte kostnader til rekruttering og utdanning, og

stordriftsfordel når teknisk utdanning er geo-

grafisk samlokalisert med de operative avde-

lingene.

Styrking av Grensevakten i Sør-

Varanger

Den foreslåtte styrkingen av Grensevakten med et

jegerkompani krever etablering av økt forleg-

nings- og lagerkapasitet i Sør-Varanger. For å

kunne gjennomføre dette tiltaket raskt, er det er

lagt opp til en midlertidig løsning i påvente av at

permanent infrastruktur skal være etablert innen

utgangen av 2020. Det er beregnet et investerings-

behov på om lag 110 mill. kroner inklusiv den mid-

lertidige løsningen.

Tilpasning av basestruktur for

Heimevernet

For å frigjøre ressurser til prioritert operativ akti-

vitet, anbefaler regjeringen å avvikle distriktssta-

ben til Møre og Fjordane heimevernsdistrikt 11

(HV-11) og nedlegge Setnesmoen leir. Som en

konsekvens av at Sjøheimevernet foreslås avvi-

klet, anbefales sjøheimevernsfasilitetene i Nær-

øysund og Grunden 22 lagt ned. Den økonomiske

effekten av å legge ned HV-11 er betydelig, fordi

man i tillegg til å legge ned distriktsstaben, vil

kunne utrangere hele leiren på Setnesmoen.

Uavhengig av om Heimevernet hadde blitt

værende eller ikke, er det et behov for miljøopp-

rydding på Setnesmoen. Kostnaden for miljøopp-

ryddingen er estimert til mellom 20 og 50 mill.

kroner.

Setnesmoen har i dag lav utnyttelsesgrad. Om

lag en tredjedel av bygningsmassen mangler leie-

6.1.6

6.1.5

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

2015–2016

taker. Nedleggelsen frigjør om lag 23 mill. kroner

i driftsmidler pr. år og medfører samtidig at forny-

elseskostnader på 200 mill. kroner unngås. Ned-

leggelsen av Nærøysund og Grunden 22 gir til

sammen en gevinst på om lag 1 mill. kroner. Sam-

let gir nedleggelsene av basene i Heimevernet

reduserte kostnader på om lag 600 mill. kroner i

et 20-årsperspektiv.

Redusert virksomhet på Karljo-

hansvern ved Horten – videreføring av

Vealøs

Regjeringen foreslår en reduksjon av Forsvarets

virksomhet på Karljohansvern. Vealøs viderefø-

res som trenings- og beredskapssenter for spesial-

styrkene, og vil fremdeles kunne benyttes av poli-

tiets beredskapstropp. FLO Vedlikehold Horten

driver i dag støttevirksomhet for Forsvaret som

ikke er stedbundet, som mindre verkstedarbeider,

kulelagerproduksjon, håndvåpenvedlikehold og

vedlikehold av ubåtbatterier. Regjeringen anbefa-

ler at FLO Vedlikehold Horten legges ned og at

virksomheten overføres dels til andre verksteder i

Forsvaret og dels at tjenestene kjøpes fra sivile

leverandører. Vedlikehold av ubåtbatterier ses i

sammenheng med overgang til nye ubåter og

interimløsning i leide lokaler. Understøttelsen av

spesialstyrkene flyttes til Vealøs. Forsvarets

forskningsinstitutts virksomhet og museumsakti-

viteten videreføres. Støtteaktiviteten kan avvikles

med basen. Heimevernets lager på basen kan flyt-

tes til enten Heistadmoen, Rygge eller leide loka-

ler.

Reduksjonen av virksomheten på Karljohans-

vern gir reduserte kostnader på om lag 20 mill.

kroner per år, og fornyelsesbehovet reduseres

med om lag 670 mill. kroner. Samlet gir dette

reduserte utgifter på om lag 1 mrd. kroner i et 20-

årsperspektiv, inkludert salgsinntektene.

6.1.8

Nedleggelser av baser i Harstad-

området

6.1.7

kroner. Estimerte salgsinntekter fratrukket for-

ventende kostnader til opprydding for Trondenes

er vurdert til om lag 35 mill. kroner og om lag 10

mill. kroner for Harstad Syd. For Åsegarden er

avhendingsverdien vurdert som nøytral på grunn

av de forventende opprydningskostnadene. Sam-

let avhendingsverdi for de tre basene er vurdert til

45 mill. kroner.

Nedleggelsene i Harstadområdet bidrar både

til konsolideringen av Forsvarets basestruktur og

til frigjøring av ressurser til prioritert operativ

aktivitet. Avviklingen av støttevirksomheten og

nedleggelse av Trondenes og Harstad Syd frigjør

netto om lag 80 mill. kroner pr. år fra drift av base-

og støttestruktur. Nettoeffekten av dette tiltaket

blir på om lag 2,1 mrd. kroner i reduserte investe-

ringer og drift over de neste 20 årene. Åsegarden

har om lag 25 mill. kroner i årlige driftskostnader.

Samlet gir nedleggelsen av Åsegarden reduserte

utgifter på om lag 1,1 mrd. kroner i et 20-årsper-

spektiv.

Som en følge av forslaget om å avvikle Kystjeger-

kommandoen og Taktisk båtskvadron i Harstad,

anbefaler regjeringen å legge ned basene Tronde-

nes og Harstad Syd innen utgangen av 2018.

Regjeringen anbefaler videre at Åsegarden avvi-

kles innen utgangen av 2019, og at alliert øving og

trening i større grad gjennomføres ved lokasjoner

tilknyttet Forsvarets avdelinger.

Trondenes har et fornyelsesbehov på om lag

230 mill. kroner over de neste 20 årene, og Åse-

garden har et fornyelsesbehov på om lag 700 mill.

6.1.9 Nedleggelse av Kjeller

Forsvarets virksomhet på Kjeller ligger i et press-

område ved Lillestrøm i Skedsmo kommune.

Regjeringen anbefaler en gradvis frigjøring av are-

alet og en avvikling av Kjeller innen utgangen av

2023. Forsvaret vil ikke ha behov for rullebanen

etter den kommende utfasingen av F-16 og Sea

King i perioden 2020–2022.

Det er funnet alternative løsninger for Forsva-

rets og Forsvarsmateriells virksomhet på Kjeller.

Denne er planlagt samlokalisert med annen virk-

somhet på Østlandet, blant annet på Kolsås og

Sessvollmoen. Den planlagte omorganiseringen

gir en effektiviseringsgevinst på om lag 20 mill.

kroner pr. år, gjennom et redusert antall adminis-

trasjons- og støtteelementer. Forsvarets laborato-

rietjenester anbefales skilt ut fra Forsvarets virk-

somhet og konkurranseutsatt. Nasjonal Logistik-

kommando anbefales lokalisert i eksisterende

bygningsmasse på Sessvollmoen sammen med

Forsvarets sanitet.

Da Fornebu ble stengt for flyging i 1998, ble

mye av småfly- og luftsportsaktiviteten i Oslo-

området overført til Kjeller. Ved en nedleggelse av

Kjeller som flyplass vil det bli behov for å finne

alternativer for denne aktiviteten.

Avviklingen av basen gir et betydelig potensial

for verdiskaping for samfunnet dersom arealet

omreguleres. Dette sammen med behovet for

byutvikling i området, har skapt et mulighetsrom

der Forsvaret kan avhende basen Kjeller, som vil

kunne utvikles for salg og gi betydelige inntekter.

2015–2016

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

Det er anslått et konservativt gevinstpotensial på

600 mill. kroner for salg av eiendommen fratruk-

ket kostnader til miljøopprydding, dersom eien-

dommen selges etter omregulering. I tillegg unn-

gås et fornyelsesbehov på om lag 600 mill. kroner.

Nedleggelsen av Kjeller gir reduserte utgifter på

over 1,5 mrd. kroner i et 20-årsperspektiv, inklu-

dert effektiviseringsgevinsten og salgsinntektene,

fratrukket kostnader til omregulering og mil-

jøopprydding.

og kompleks portefølje av investeringer i forsvars-

sektoren i årene som kommer, gjør at Forsvaret er

i ferd med å gjennomføre tiltak knyttet til organi-

seringen og kapasiteten til logistikkvirksomheten

i sektoren.

6.1.10 Konsolidering og effektivisering av

Forsvarets personell- og verneplikt-

senter

I perioden 2017–2020 vil regjeringen konsolidere

og effektivisere Forsvarets personell- og verne-

pliktsenters (FPVS) virksomhet og flytte tyngde-

punktet nordover. FPVS vil per 1. august 2016

være lokalisert med avdelinger i Oslo, Hamar,

Elverum og Harstad, samt med lokale sesjonssen-

tre i Bergen, Kristiansand, Målselv, Stavanger,

Trondheim og Oslo. I tillegg er Forsvarets narko-

tikagrupper nord og sør underlagt FPVS. Disse vil

slås sammen til én gruppe med betydelig reduk-

sjon i årsverk. På kort sikt vil store deler av FPVS

sin virksomhet i Oslo avvikles, og denne vil flyttes

til eksisterende lokaler i Harstad, på Elverum og

Hamar.

6.2

Modernisering og utvikling av

støttestrukturen i forsvarssektoren

Regjeringen vil gjennomføre en omfattende

modernisering av støttestrukturen i Forsvaret,

herunder logistikkområdet. Forsyning og vedlike-

hold kan i langt større grad baseres på leveranser

fra det sivile markedet. Bruk av strategiske avtaler

med sivile leverandører gir fordeler som effektiv

tids- og ressursutnyttelse, økt reaksjonsevne og

fleksibilitet, større operativt handlingsrom, forbe-

dret utholdenhet og økt operativ tilgjengelighet.

Denne utviklingen innenfor sivilt-militært samar-

beid gir Forsvaret rom for å redusere i egen orga-

nisasjon. Samtidig er det helt vesentlig at ytelsen i

langt større grad skal tilpasses det reelle behovet,

og at det må gjøres avtaler som sikrer tilstrekke-

lige logistikkleveranser også i krise og væpnet

konflikt.

6.2.1.1 Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO)

FLO er organisert under forsvarssjefen, og videre-

føres med en ytterligere profesjonalisert fagstab

med ansvar for forsyning, vedlikehold, transport

og operative logistikkenheter som ikke naturlig

kan legges under forsvarsgrenene, herunder

Nasjonal logistikkommando (NLK). Disse tjenes-

tene vil danne grunnlaget for videreutviklingen av

logistikkvirksomheten i Forsvaret. Forsyning som

omfatter driftsanskaffelser, lagring og distribusjon

av materiell og reservedeler videreføres, men vil

effektiviseres på bakgrunn av økt sivilt-militært

samarbeid. Dette er en prosess Forsvaret alt har

påbegynt etter et prinsipp om at sivile leverandø-

rer kun nyttes der dette er mest kostnadseffektivt.

Nytt felles forvaltningssystem for alt materiell er

innført gjennom LOS-programmet.

Med unntak av Karljohansvern vil de tunge

verkstedene videreføres i FLO inntil videre, men

det vil i perioden bli vurdert et strategisk samar-

beid med forsvarsindustrien for å effektivisere

vedlikeholdsvirksomheten.

For å samle små fagmiljøer, ta ut synergier og

heve den faglige kvaliteten, vil regjeringen organi-

satorisk overføre følgende avdelinger tilhørende

Forsvarets kompetansesenter for logistikk og ope-

rativ støtte (FKL) fra Hæren til FLO; FKL stab,

inkludert fagavdeling logistikk, teknisk avdeling,

Logistikkskolen, Forsvarets ammunisjons- og

EOD-skole, Forsvarets transportskole og opera-

sjonsstøtte. Hæren beholder Logistikkbase land,

Forsvarets kompetansesenter for objektsikkerhet,

Forsvarets hundeskole og Forsvarets militærpoli-

tiavdeling. Avdelingene videreføres lokalisert på

Sessvollmoen. Forsvarets ABC-skole er organi-

sert under Hæren i dag. Regjeringen vil samle all

fagutdanning og kompetanseutvikling organisert

under en sjef i hver forsvarsgren og driftsenhet.

Disse endringene inngår i denne konsolideringen.

6.2.1.2 Økt sivilt-militært samarbeid om logistikk

Regjeringen legger opp til at forsynings-, vedlike-

holds- og verkstedtjenester i større grad skal

baseres på bruk av sivile leverandører der disse

har stordriftsfordeler og der dette ikke er kjerne-

kompetanse i Forsvaret. Det er utarbeidet et logis-

tikkonsept for støtte til HV som har overførings-

6.2.1

Organisering av logistikkvirksomheten

Behovet for modernisering og utvikling av logis-

tikkvirksomheten kombinert med en omfattende

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

2015–2016

verdi til andre deler av strukturen. For det videre

arbeidet skal det nye logistikkonseptet for HV og

bruk av strategiske avtaler være rettesnor for

videre utvikling av andre områder innenfor logis-

tikkvirksomheten. Dette innebærer et potensial

for å redusere logistikken i forsvarsgrenene. I før-

ste rekke vil dette påvirke logistikkbasene, som

vil kunne reduseres eller avvikles som følge av

utvidelse av denne typen avtaler. Logistikkbase

Felles kan legges ned og Logistikkbase Land

reduseres og legges ned i takt med implemente-

ring av nye logistikkonsepter der sivile leverandø-

rer utfører oppgavene. En forutsetning for dette

er at sivile avtaler kan dekke oppgavene kosteffek-

tivt og tilfredsstillende. Det vil også være et poten-

sial for reduksjon av transport- og lagerkapasitet

med nye logistikkonsepter.

Stadig flere nye materiellsystemer leveres

med ytelsesbaserte avtaler for logistikk i leveti-

den, såkalt

Performance Based Logistics

(PBL).

Dette innebærer at mye av premissene for

systemets ytelser og kostnader i driftsfasen leg-

ges i kontraktsforhandlingene for kjøp av materi-

ellet. Videre er tredje- og fjerdepartsaktører (4 PL-

avtaler) eksempler på løsninger hvor en annen

part påtar seg ansvaret for å forvalte logistikkløs-

ninger for Forsvaret. PBL- og 4 PL-avtaler forven-

tes å bli fremtidens dominerende forsynings- og

vedlikeholdsløsning. Etablering av slike avtaler vil

flytte grensesnittet mellom Forsvaret og sivile

leverandører. Ved inngåelse av slike kontrakter vil

Forsvaret kunne redusere bemanningen innenfor

materiellstyring, innkjøp, lager og vedlikehold,

fordi dette er tjenester som kan ligge som inte-

grert del av den ytelsen Forsvaret gjør avtale om å

kjøpe fra leverandører. I tillegg vil lagerarealet

kunne reduseres når oppgaver flyttes til leveran-

dør. Det er et strategisk mål å bruke de kontrakts-

formene som gir Forsvaret de mest kosteffektive

løsningene.

dig. Det innebærer at spesielt for materiell som er

kommersielt tilgjengelig, vil Forsvarets beredskap

i større grad enn i dag baseres på beredskapsavta-

ler enn beredskapslagre, noe som har et betydelig

gevinstpotensial.

Der det er kritisk nødvendig vil taktisk lagring

av enkelte kategorier materiell for avdelinger med

korte klartider gjennomføres.

Som en del av moderniseringen av forsynings-

strukturen i Forsvaret anbefaler regjeringen å

nedlegge Hovemoen, da aktiviteten som gjennom-

føres her i dag kan løses på andre måter.

Hovemoen fungerer i dag først om fremst som et

bufferlager og en oppsamlingsplass for materiell

som skal avhendes. Nedleggelsen av Hovemoen

gir reduserte utgifter på om lag 0,9 mrd. kroner i

20-årsperspektiv

inkludert

reduserte

årsverkskostnader. Om lag 0,2 mrd. kroner er

direkte knyttet til basedriften.

6.3

Disponering av verdiøkningen for

arealene som frigjøres ved en

eventuell flytting av sivil lufthavn i

Bodø

6.2.1.3

Modernisering og reduksjon av Forsvarets

lager

Regjeringen har iverksatt en omfattende moderni-

sering av Forsvarets forvaltning og lagerstruktur

basert på moderne prinsipper for forsyningsvirk-

somhet. FLO skal i perioden gjennomføre sentrali-

sering og konsolidering av lagerstrukturen. For-

svarets lagerstruktur er planlagt halvert. En sen-

tral forutsetning for at Forsvaret skal kunne eta-

blere en rasjonell forsynings- og materiellforvalt-

ningsstruktur, er overgang fra stasjonære

lagerbeholdninger til materiellflyt i kombinasjon

med beredskapslagre der hvor dette er nødven-

Gjennom behandlingen av Innst. 388 S (2011–

2012) til Prop. 73 S (2011–2012) vedtok Stortinget

å legge ned Bodø hovedflystasjon og flytte kamp-

flyvirksomheten til Ørland. I Meld. St. 26 (2012–

2013) ble det lagt til grunn at det skal startes opp

en prosess for å få på plass en langsiktig løsning

for sivil luftfart i Bodø. Regjeringen har fulgt opp

dette ved å gi Avinor i oppdrag å utrede alternati-

ver for ny sivil lufthavn i Bodø, i forbindelse med

arbeidet med plangrunnlaget til Nasjonal trans-

portplan 2018–2029.

Transportetatene og Avinor anbefaler alterna-

tiv 1 for ny sivil lufthavn i Bodø. Dette innebærer å

flytte dagens lufthavn i underkant av en kilometer

sørover og utover fra byen. I anbefalingen skriver

transportetatene at arealene som frigjøres ved flyt-

ting med stor sannsynlighet vil få en verdistiging.

Forsvarsdepartementet er grunneier for area-

lene ved Bodø hovedflystasjon. Det er lagt til

grunn at salgsinntekter for avhending av arealer

skal finansiere andre tiltak i langtidsplanen. Reali-

seringen av sivilt alternativ 1 vil kunne medføre

vesentlig større inntekter enn forutsatt i langtids-

planen. Regjeringen vil derfor legge til rette for at

en slik verdiøkning for arealene som frigjøres ved

en eventuell realisering av alternativ 1, i nødven-

dig grad skal bidra til å finansiere en ny sivil luft-

havn i Bodø, og vil utrede dette nærmere.

2015–2016

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

6.4

Samlede konsekvenser knyttet til

omstillingen av base- og støtte-

strukturen

Tiltakene for å konsolidere basestrukturen og

modernisere og effektivisere støttestrukturen er

en av forutsetningene for den økonomiske balan-

sen i hele forsvarsstrukturen. Regjeringens anbe-

falte basestruktur medfører en avhending av over

470 000 kvadratmeter bygningsmasse.

Regjeringens anbefalte tiltak medfører et

investeringsbehov i basestrukturen på om lag 5

mrd. kroner. I tillegg kommer investeringsbehov

drevet av materiellprosjekter og behov for forny-

else. Investeringene skal understøtte endringer i

aktivitet på en rekke baser som følge av nytt mate-

riell som fases inn, men også effektiviseringstiltak

gjennom kraftsamling for å oppnå en bedre sam-

menheng mellom Forsvarets oppdrag og fysiske

lokasjoner. De største investeringene i perioden

vil være videreutvikling av kampflybasen på

Ørland og etablering av fremskutt kampflybase og

en base for maritime overvåkingsfly på Evenes. I

tillegg kommer investering i ny luftradarkjede,

fasiliteter for nye ubåter, tiltak knyttet til klimafor-

liket.

Regjeringen vil prioritere investeringer knyttet

til arbeidsmiljø, helse, miljø og sikkerhet. Videre

legges det opp til fortsatt opprettholdelse av en

god tilstandsgrad på sektorens prioriterte byg-

ningsmasse, gjennom investeringer i kritisk forny-

else. Det legges også opp til investeringer i tiltak

for å transformere sektorens fossilbaserte energi-

produksjon til mer miljøvennlige løsninger.

EBA-investeringer skal ta utgangspunkt i, og

fastholde, nøkterne behovsvurderinger, bruker-

krav og ambisjoner. Investeringer i ny EBA-kapa-

sitet skal tydeligere enn i dag ses i sammenheng

med utrangering.

og trening i Norge. Det er videre et mål at alliert

aktivitet i større grad skal gjennomføres integrert

med nasjonal øving og trening, og at den gjen-

nomføres på baser og i øvingsområder hvor nor-

ske avdelinger er stasjonert. Dette vil gi en bedre

sammenheng med operativt planverk for allierte

operasjoner i Norge og den allierte aktiviteten

som gjennomføres i fredstid.

Regjeringen vil videreføre dagens konsept der

styrkeprodusentene etablerer samarbeidsavtaler

med relevante partnere og gjennomfører øving og

trening innenfor rammene for egen virksomhet,

samtidig som Alliert treningssenter (ATS) har et

særlig ansvar for deler av den landbaserte tre-

nings- og øvingsvirksomheten. Samøving mellom

norske og allierte styrker på norsk jord bedrer

evnen til samhandling, og gir dermed økt operativ

evne.

ATS videreføres i Nord-Norge med hovedsete

i Porsanger. Etter at Åsegarden leir utrangeres,

bør den utenlandske øvingen og treningen som i

dag gjennomføres der, i større grad gjennomføres

sammen med norske avdelinger på de basene

hvor disse avdelingene øver og trener. Det kan

være behov for å benytte seg av sivile leverandø-

rer til å etablere midlertidig forlegning og forplei-

ning, for å ha nok kapasitet i perioder med særlig

høy aktivitet. Forsvaret har allerede inngått avtale

med sivile aktører, som gir mulighet for etablering

av midlertidige baser med forlegning og forplei-

ning, samt annen logistikkstøtte. Det er potensial

for i større grad å utnytte slike avtaler. Regjerin-

gen legger vekt på å styrke FOHs evne til å plan-

legge og lede fellesoperative øvelser. Regjeringen

ønsker dessuten å legge økt vekt på at Norge jevn-

lig er vertskap for allierte øvelser.

6.6

Alliert forhåndslagring og mottak

6.5

Alliert øving og trening

Det er et mål for regjeringen å tilrettelegge for

øving og trening for allierte og partnere i Norge.

På denne måten bidrar Norge til at allierte styrker

evnen til å operere under norske klimatiske og

geografiske forhold, og øker dermed troverdig-

heten i de kollektive forsvarsgarantiene ved krise

eller væpnet konflikt. Et høyt nivå av regelmessig

alliert tilstedeværelse skaper en stabiliserende

normaltilstand i fredstid, som bidrar til troverdig

avskrekking og forsvar.

Regjeringen viderefører ambisjonsnivået for

regelmessig alliert tilstedeværelse gjennom øving

Regjeringen anbefaler å videreføre Vertslandsstøt-

tebataljonen for understøttelse av US Marine

Corps’ forhåndslagre i Trøndelag, og flytte

Co-

located Operating Base

(COB)-lageret for kampfly

fra Bodø til Evenes og COB-lageret for tankfly fra

Sola til Rygge. COB omfatter forpliktelser til å

understøtte allierte flyforsterkninger. Lagrene gir

mulighet for hurtig mottak av amerikanske kamp-

fly og tankfly.

Flytrafikken på Sola har medført et økt behov

for arealer og infrastruktur på sivil side. Uten

vesentlige oppgraderinger av nødvendig infra-

struktur vil det bli kostbart å gjenopprette nød-

vendig kapasitet på Sola. Et COB-lager fordrer

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

2015–2016

vakthold og sikring, personell og støtteapparat

lokalt.

Rygge peker seg ut som en egnet base for et

COB-lager i Sør-Norge. Den har en gunstig plas-

sering og en infrastruktur som er godt tilpasset

denne virksomheten, inkludert den nødvendige

kapasiteten på drivstoffanlegget og nødvendige

oppstillingsplasser.

Gitt at allierte kampfly skal kunne understøt-

tes i nord, er Evenes og Bardufoss aktuelle baser

etter at Bodø og Andøya er nedlagt. Banak ligger

for langt øst. Bardufoss ble i sist langtidsplan vur-

dert som ikke aktuell for kampflyoperasjoner med

F-35 uten betydelige investeringer, blant annet til

forlengelse av rullebanen. Bardufoss vurderes

derfor ikke som egnet. Evenes peker seg ut som

den mest aktuelle flystasjonen for COB-lager for

kampfly. Evenes er allerede valgt som fremskutt

base for kampfly, noe som er positivt i en COB-

sammenheng, fordi det er en fordel at lageret blir

lokalisert på en beskyttet operativ militær kamp-

flybase. Dette gir synergi og tilrettelegger for

samarbeid, spesielt ved regelmessig alliert tilste-

deværelse i fredstid.

Regjeringens forslag til endringer i base- og

støttestrukturen gir nye forutsetninger knyttet

både til alliert trening, forhåndslagring og mottak.

Planene for nasjonal og alliert utnyttelse av både

militær basestruktur og sivil infrastruktur i krise

og væpnet konflikt må dermed oppdateres. Plan-

verk for mottak og avtaleverk for alliert trening i

Norge vil bli oppdatert i lys av tiltakene i denne

langtidsplanen og i dialog med NATO og våre

nærmeste allierte.

ting. Regjeringen har derfor valgt å gjennomføre

en samfunnsøkonomisk analyse, i tråd med det

statlige systemet for beregninger, der alternative

baseløsninger til en nedleggelse av Andøya flysta-

sjon er ytterligere konsekvensutredet.

6.7

Samfunnsmessige konsekvens-

utredninger

Avvikling av avdelinger og nedleggelser av baser

har konsekvenser for ansatte, regioner og lokal-

samfunn. Forsvarsdepartementet har derfor i dia-

log med Kommunal- og moderniseringsdeparte-

mentet fått gjennomført nødvendige konsekvens-

utredninger.

En distriktsmessig konsekvensutredning

(DKU) er gjennomført for å kunne vurdere ring-

virkningene for lokalsamfunn som er berørt av de

anbefalte tiltakene. Her inngår tallfesting av hvor-

dan tiltak påvirker sysselsetting, bosetting og tje-

nestetilbud. Det gis også en samlet vurdering av

hvordan tiltakene innvirker på distriktspolitiske

målsetninger.

Av de identifiserte tiltakene er det kun Andøy

som får et signifikant fall i folketall og sysselset-

Vurdering av samfunnsøkonomisk

lønnsomhet for etablering av

fremskutt kampfly- og maritim overvå-

kingsbase i nord

I den samfunnsøkonomiske analysen er en rekke

både prissatte og ikke-prissatte virkninger ved de

fem alternative baseløsningene vurdert. Alternati-

vet med en samling av aktiviteten på Evenes vur-

deres som beste løsning også i et samfunnsmes-

sig perspektiv.

De prissatte virkningene i den samfunnsøko-

nomiske analysen er uten moms og andre forde-

lingsvirkninger internt i staten, de er tillagt sta-

tens finansieringskostnader (skatteinnkreving) og

de er neddiskonterte med 4 prosent pr. år. Dette

gjør at tallene ikke er direkte sammenlignbare

med de øvrige tallene i langtidsplanen, som gjen-

gir de

faktiske

kostnadene for forsvarssektoren.

Tabellen 6.1 viser de samlede prissatte virknin-

gene over 30 år.

Sammenstillingen av de prissatte virkningene

viser det samme bildet som Forsvarsdepartemen-

tets beregninger, altså at regjeringens anbefaling

om en samling av aktiviteten på Evenes er det

rimeligste alternativet, både knyttet til investerin-

ger og driftskostnader. Nullalternativet med vide-

reføring av maritime patruljefly på Andøya og

QRA uten luftvern og baseforsvar på Evenes inne-

bærer også betydelige kostnader for samfunnet,

uten at det gir den samme forsvarsevnen som de

andre alternativene.

I den samfunnsøkonomiske analysen har blant

annet samarbeidet med Andøya Test Center

(ATC), frigjøring av areal, støybelastning, miljø-

virkninger og endring i lokal sikkerhet blitt vur-

dert. Konsekvensene for ATC har blitt viet sær-

skilt oppmerksomhet. I følge den samfunnsøkono-

miske analysen påvirker baseløsningene ATC

både positivt og negativt. Det vil være positivt at

norsk luftvern, som regelmessig kjøper tjenester

fra ATC, både økes i omfang og at det vil være

utplassert en luftvernavdeling i nærområdet.

Dette gjelder for alle baseløsningene. Det vil

påvirke ATC negativt om Andøya legges ned, ved

at ATCs kostnader vil øke, og at de dermed må

øke prisene de tar for sine tjenester. Dette vil

kunne påvirke omsetningen negativt. Dette er

etterspurte tjenester, nasjonalt og internasjonalt,

6.7.1

2015–2016

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

Tabell 6.1 Nøkkeltall fra samfunnsøkonomisk analyse

Kostnadsvirkning

Alt. 0

Alt. 1

Alt. 2

Alt. 3

Alt. 4

Alt. 5

Investering

Drift og vedlikehold

Skattefinansieringskostnad

Sum

2 736

9 085

11 821

3 564

11 968

683

16 215

7 920

12 701

1 521

22 142

3 805

14 738

1 198

19 741

4 041

12 616

863

17 520

8 182

13 023

1 613

22 818

1. Samling av aktiviteter på Evenes – utrangering av Andøya flystasjon, 2. Samling av aktiviteter på Andøya – utrangering av Evenes

flystasjon, 3. Deling av aktiviteter mellom Evenes og Andøya, 4. Samling av aktiviteten på Evenes – videreføring av Andøya som

beredskapsbase, 5. Samling av aktiviteten på Andøya – videreføring av Evenes som beredskapsbase.

og det vurderes ikke som sannsynlig at ATC må

legge ned sin virksomhet på grunn av en nedleg-

gelse av Andøya flystasjon.

Der negative konsekvenser for næringsliv og

kommuneøkonomi på en av basene fører til posi-

tive konsekvenser på den andre basen, vurderes

effekten som en fordelingsvirkning i den sam-

funnsøkonomiske analysen. Flytting av Forsvarets

virksomhet fra Andøya til Evenes vil medføre fra-

flytting og lavere aktivitet på Andøya, noe som vil

kunne ha stor innvirkning på lokalsamfunnet. Eve-

nes vil på den annen side kunne oppleve tilsva-

rende økt aktivitet. Slike fordelingsvirkninger er

beskrevet i rapporten, men vil ikke påvirke sam-

funnsøkonomisk lønnsomhet. Det er over 2 500

sysselsatte i Andøy kommune, og inkludert ring-

virkningene av en nedleggelse av flystasjonene, er

det i henhold til DKU forventet fra seks til ni pro-

sent nedgang i sysselsetting og en forventet ned-

gang i folketallet på mellom seks og ti prosent.

Dette er betydelig, men når det er ventet at om lag

90 prosent av både sysselsetting og folketall opp-

rettholdes, vil Andøya fremdeles være et bære-

kraftig lokalsamfunn. Nedleggelsen av flystasjo-

nen kan gi muligheter både gjennom frigjøring av

arealer for kommunen og gjennom muligheter for

alternativ verdiskapende virksomhet i fasilitetene

som fraflyttes av Forsvaret.

Regjeringen legger til grunn at statens sam-

funnsansvar for berørte lokalsamfunn og regioner

skal ivaretas når statlige omorganiseringer medfø-

rer betydelig reduksjon i aktivitetsnivå. Nedleg-

gelse av Andøya flystasjon vil kunne medføre

reduksjon i aktivitet i et lokalsamfunn der Forsva-

rets virksomhet har vært viktig i mange år. Lokal-

samfunnet Haugnes ble i sin tid fraflyttet for å gi

plass til flystasjonen. Regjeringen er opptatt av å

legge til rette for at kommunen skal ha gode forut-

setninger for å omstille og videreutvikle seg etter

nedleggelsen av flystasjonen. Det vil derfor være

viktig med en god dialog med Andøy kommune

og Nordland fylkeskommune knyttet til behovet

for omstillingstiltak som følge av endringene i

Forsvarets virksomhet i kommunen. For å lykkes

med slik tilrettelegging legger regjeringen vekt på

samarbeid mellom kommunen, fylkeskommu-

nen, næringslivet og private initiativtakere.

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

2015–2016

Banak

Porsangmoen

Andøya

Sørreisa

Bardufoss

Rusta

Heggelia

Trondenes

Åsegarden

Harstad Syd

Høybuktmoen

Sortland

Harstad

Hellarbogen

Ramsund

Reitan

Skjold

Setermoen

Bjerkvik/Elvegårdsmoen

Evenes

Drevjamoen

Nærøysund

Ørland

Grunden 22

Setnesmoen

Værnes

Kuhaugen

Dombås

Florø

Jørstadmoen

Rena

Wallemsviken

Bergenhus

Vågedalen

Haakonsvern

Kjeller

Madla

Sola

Vatneleiren

Heistadmoen

Vealøs

Hovemoen

Gardermoen

Sessvollmoen

Huseby

Terningmoen

Hamar

Kolsås

Linderud

Lutvann

Akershus

Stor

Middels

Liten

Styrkes

Utfases

Videreføres

Rygge

Kjevik

Karljohansvern

Figur 6.1 Oversikt over endringer i Forsvarets basestruktur

2015–2016

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

7 Utvikling av forsvarssektorens øvrige etater

Forsvarssektoren består av Forsvarsdepartemen-

tet (FD) og fem underlagte etater: Forsvaret, For-

svarsmateriell (FMA), Forsvarsbygg (FB), For-

svarets forskningsinstitutt (FFI) og Nasjonal sik-

kerhetsmyndighet (NSM). Forsvarets operative

evne og forsvaret av landet er hovedoppdraget til

forsvarssektoren. De fire andre etatenes primær-

funksjon blir dermed å støtte Forsvarsdeparte-

mentet og Forsvaret. Unntaket fra dette er den

instruksjonsmyndigheten Justis- og beredskaps-

departementet er tillagt overfor NSM i saker

innenfor Justis- og beredskapsdepartementets

ansvarsområde. Støtten til Forsvaret innebærer at

utviklingen av Forsvaret vil påvirke etatenes opp-

gaver. Særlig Forsvarsmateriell og Forsvarsbygg

er konsekvensorganisasjoner og må derfor for-

holde seg til hvordan andre elementer i Forsvaret

blir organisert som følge av langtidsplanen.

Alle etatene skal kontinuerlig arbeide med for-

bedring og effektivisering slik at organisasjonens

kvalitet og leveringsevne ytterligere styrkes. Eta-

tene skal kontinuerlig foreta tilpasninger av egen

organisasjon ut fra sektorens behov og utvikling.

Alle etatene skal søke å utvikle eksisterende og

nye samarbeidsrelasjoner nasjonalt og internasjo-

nalt innenfor Forsvarsdepartementets føringer.

I arbeidet med denne langtidsplanen er det

identifisert et betydelig potensial for effektivise-

ring innenfor etatenes ansvarsområder.

Forsvaret og andre etater får tilgang på kostnads-

effektivt og sikkert materiell i tråd med vedtatte

langtidsplaner. Forsvarsmateriells hovedoppga-

ver skal være å planlegge, anskaffe, forvalte og

avhende materiell for Forsvaret og andre etater i

forsvarssektoren.

7.1.1 Hovedprioriteringer

Forsvarsmateriell skal videreutvikles som en pro-

fesjonell utøver innenfor materiellinvesteringer og

materiellforvaltning. Økt profesjonalisering av

investeringsvirksomheten innebærer at den nye

etaten skal inneha evne til skalerbarhet og bedre

utnyttelse av kompetansen på tvers av kapasitets-

områdene, økt prosjektkompetanse og økt konti-

nuitet i stillinger.

Forsvarsmateriell skal utvikles med en robust

og tilstrekkelig kompetanse knyttet til etats-

ledelse. Etaten skal bestå av ledere og medarbei-

dere med ulik kompetansesammensetning. Øko-

nomisk-administrativ, teknisk, merkantil, juridisk

og annen relevant kompetanse innenfor etatens

ansvarsområde er avgjørende.

Videre er det sentralt at Forsvarsmateriell får

tilgang til relevant militær kompetanse. Dette skal

skje ved at militært tilsatte disponeres fra Forsva-

ret til Forsvarsmateriell. Forsvarsmateriell skal

fortsette å støtte Forsvaret med teknisk kompe-

tanse, for å unngå en dublering av kompetanse-

miljøer i forsvarssektoren.

7.1.2 Videreutvikling av Forsvarsmateriell

Forsvarsmateriell etableres gjennom tre faser, der

første fase (2015) innebar etableringen av en inte-

rimsorganisasjon som forberedte etableringen av

etaten. I andre fase (2016) skal Forsvarsmateriell

tilpasse organisasjonen for å bli en effektiv og

funksjonsdyktig etat. Forsvarsmateriell skal videre

foreta tilpasninger av organisasjonen mot ønsket

organisasjonsstruktur for effektiv oppgaveløs-

ning. Forsvarsmateriell skal i fase tre (2017 og

utover) arbeide med fortsatt effektivisering slik at

organisasjonens kvalitet og leveringsevne forbe-

7.1

Forsvarsmateriell

Forsvarsmateriell videreføres som et ordinært for-

valtningsorgan, direkte underlagt FD. Etaten ble

etablert 1. januar 2016, med utgangspunkt i over-

føring av deler av virksomheten i Forsvarets logis-

tikkorganisasjon.

Hensikten med etableringen av en egen mate-

rielletat er å oppnå en sterkere strategisk styring,

gjennom blant annet kortere styrings- og ansvars-

linjer. I tillegg er hensikten å oppnå kvalitetsforbe-

dring og effektivisering av materiellinvesteringer

og materiellforvaltning.

Etaten skal ivareta materiellinvesteringer og

materiellforvaltning i forsvarssektoren og sikre at

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

2015–2016

dres ytterligere. Effektiviseringen skal foregå kon-

tinuerlig og gjennomgående.

Forsvarsdepartementets arbeid med moderni-

sering og effektivisering av stabs-, støtte-, og for-

valtningsfunksjoner i forsvarssektoren, har synlig-

gjort et betydelig effektiviserings- og forbedrings-

potensial, også innenfor etatenes ansvarsområder.

Forsvarsmateriell skal effektiviseres i hoved-

sak innenfor tre dimensjoner:

– Intern drift av etaten

– Investeringsprosessen

– Materiellforvaltning

Det vil bli gitt konkrete mål for effektivisering

innenfor disse dimensjonene.

planlegging slik at sektorens virksomhet sikres

gode rammebetingelser.

7.2

Forsvarsbygg

Forsvarsbygg videreføres som et ordinært forvalt-

ningsorgan, som på vegne av Forsvarsdeparte-

mentet utøver eierrollen for forsvarssektorens

eiendommer, bygg og anlegg (EBA). Forsvars-

byggs hovedoppgaver er å forvalte de statlige

eiendommene som forsvarssektoren disponerer,

gjennomføre investeringer i EBA og avhende EBA

som sektoren ikke lenger har behov for.

Forsvarsbygg skal bidra til understøttelse av

sektorens primærmål om å skape forsvarsevne.

Kjernen i Forsvarsbyggs ulike oppgaver er å

understøtte Forsvarets operative evne og bered-

skap gjennom kostnadseffektive og funksjonelle

EBA-tjenester og rådgivning.

Forvaltning av sektorens EBA blir gjennom-

ført som en kombinasjon av egenproduserte tje-

nester og kjøp av varer og tjenester i det sivile

markedet. Forsvarsbygg dekker sine utgifter gjen-

nom husleie fra brukerne, betaling for utførte

oppdrag og bevilgninger.

Informasjon om tilstandsgrad og oppgrade-

ringsbehov for sektorens samlede EBA-portefølje

viser at tilstanden har vært stabil de siste årene,

selv om det fremdeles er utfordringer. Dette er en

indikasjon på at prioritering av målrettet vedlike-

holdsinnsats over tid gir ønsket effekt. Det vil

fremdeles være viktig med prioritering av kost-

nadseffektiv verdibevaring. Helhetlige vurderin-

ger av samspillet mellom tiltakene vedlikehold,

komponentutskiftning, nyinvesteringer og avhen-

ding vil stå sentralt i det videre arbeidet.

Forsvarsbygg har ansvaret for forvaltningen

av statens kulturhistoriske eiendommer i forsvars-

sektoren, herunder de nasjonale festningsver-

kene, jf. omtale i kapittel 9.4.3. Forsvarsbygg skal

ivareta forsvarssektorens interesser i sivil areal-

Forvaltningsmodellen for eiendom,

bygg og anlegg

Eiendomsforvaltningens overordnede mål er at all

ressursbruk skal resultere i funksjonell EBA som

tilfredsstiller brukernes behov innenfor best

mulig totaløkonomi i forsvarssektoren. Det ble i

2012 igangsatt et arbeid for å vurdere forbedrings-

punkter til forvaltningsmodellen og dens anven-

delse.

Arbeidet konkluderte med at forvaltnings-

modellen gir gode forutsetninger for effektiv

håndtering av EBA-området, men at det fremdeles

er utfordringer, hovedsakelig knyttet til hvordan

modellen anvendes i praksis. Basert på dette er

det gjennomført og planlagt flere tiltak for ytter-

ligere å forenkle, forbedre og tilpasse anvendel-

sen av modellen, slik at utnyttelsen av forsvarssek-

torens EBA blir enda mer kostnadseffektiv frem-

over. Dette vil bidra til å skape enda bedre forut-

setninger for Forsvarets operative evne og bered-

skap.

7.2.2 Videreutvikling av Forsvarsbygg

Funksjonell EBA er ett av premissene for Forsva-

rets operative evne og beredskap. Forsvarsbygg

skal levere EBA-løsninger som er nøkternt tilpas-

set sektorens prioriterte behov, og som gir best

mulig totaløkonomi i et levetidsperspektiv.

Flere eksterne og interne vurderinger har

avdekket at det fremdeles er et potensial for å

redusere sektorens årlige drifts- og investe-

ringskostnader knyttet til EBA. Forsvarets viktig-

ste bidrag for å kunne redusere utgiftene til EBA,

og dermed kunne frigjøre midler til høyere priori-

tert aktivitet, er nøkterne behovsbeskrivelser og

fortløpende utrangering av EBA det ikke lenger er

behov for.

Forsvarsbygg må realisere sin del av gevinst-

potensialet, blant annet gjennom effektivisering av

interne prosesser og reduksjon i stabs- og støtte-

funksjoner.

Forsvarsdepartementet vil vurdere tiltak både

for å redusere sektorens totale eiendomsmasse

ytterligere og for å skape forutsetninger for at sek-

toren kan dekke sine EBA-behov gjennom mer

kostnadseffektive løsninger. Det vil bli gjennom-

ført kostnadsreduserende tiltak innenfor eien-

domsforvaltningen gjennom å redusere antall

kvadratmeter eiendomsmasse og gjennom å for-

bedre og effektivisere drifts- og investeringspro-

7.2.1

2015–2016

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

sessene på EBA-området. I styringen vil Forsvars-

departementet særlig legge vekt på økt grad av

standardisering og nøkternhet.

Forsvarsbygg må tilpasse sin virksomhet,

organisasjon og lokalisering som konsekvens av

både strukturbeslutninger og andre endringer i

forsvarssektorens etterspørsel. Dette, sett i sam-

menheng med økt behov for kontinuerlig forbe-

dring og effektivisering, gjør det nødvendig å vur-

dere Forsvarsbyggs interne innretning og organi-

sering nærmere.

7.3

Forsvarets forskningsinstitutt

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har som for-

mål å drive forskning og utvikling (FoU) for for-

svarssektorens behov. FFI skal gi den politiske og

militære ledelsen rettidige råd i faglige spørsmål

innenfor instituttets arbeidsområde. Særlig gjel-

der dette forhold som kan påvirke forutsetnin-

gene for forsvarspolitikken, forsvarsplanleggin-

gen og forvaltningen av sektoren.

FFI utfører en stor andel av forsvarssektorens

forskning. Instituttet skal gjennom egen forskning

og i samarbeid med andre nasjonale og internasjo-

nale forskningsmiljøer holde seg à jour med den

vitenskapelige og teknologiske utviklingen, og

vurdere dens konsekvenser for forsvarssektoren.

Samtidig skal FFI holde seg underrettet om gjel-

dende planer og vurderinger for forsvarssekto-

rens struktur og større materiellanskaffelser, og

gi råd og medvirke til den løpende bearbeidingen

og gjennomføringen av planene. Videre skal insti-

tuttet bistå den øverste ledelsen i forsvarssekto-

ren med å fremskaffe et best mulig beslutnings-

grunnlag for Forsvarets videre utvikling.

der som maritim strategi, forsvarsøkonomi, for-

svarsplaner og innføring av nytt militært hoved-

materiell. Nærheten til Forsvarets operative struk-

tur må videreføres, for på best mulig måte å kunne

støtte denne.

FFI skal satse videre på FoU knyttet til infor-

masjons- og nettverksteknologi, presisjonsstyrte

langtrekkende missiler, ammunisjon og rakett-

motor, ubemannede og autonome systemer, samt

forsvar mot ny teknologi og nye trusler.

FFI har i en årrekke forsket på terrorisme i

sine TERRA-prosjekter. Denne kompetansen skal

videreføres, men det vil være avgjørende at andre

sektorer fortsetter å bidra økonomisk til hoved-

tyngden av prosjektene. FFI forsker på flere områ-

der hvor kunnskapen kommer andre enn bare for-

svarssektoren til gode. For å opprettholde

forskningsinnsatsen vil det i disse tilfellene være

viktig å få finansiell støtte også fra andre som har

nytte av forskningen.

FFI har, blant annet gjennom forskning på års-

kull, bygget opp et kompetansemiljø innenfor

forskning på personell- og kompetanseområdet i

forsvarssektoren som videreføres, samtidig som

FFI i utgangspunktet ikke skal bygge opp miljøer

som allerede finnes i sivil sektor.

7.3.1 Hovedprioriteringer

FFI skal fremdeles prioritere teknologisk og real-

faglig forskning. Instituttet skal utvikle fagområ-

der og innrette sine forskningstemaer mot sekto-

rens fremtidige behov, særlig der hvor teknolo-

gisk utvikling kan bidra til å tette gap i Forsvarets

kapasiteter. I prioriteringen av nye fag- og teknolo-

giområder skal FFI legge vekt på hvilke bidrag

disse kan gi til en kostnadseffektiv kapabilitets-

utvikling. Forskningen skal understøtte investe-

ringsbeslutninger og omhandle tema som er sær-

egne for norske forhold. Videre skal forskningen

bidra til økt operativ kapasitet for hver forsvars-

krone, vurdert helhetlig og i et levetidsperspektiv.

I denne sammenhengen blir det viktig for FFI å

ivareta nasjonale operative behov innenfor områ-

7.3.2 Videreutvikling av FFI

Finansiering av forskningen er et sentralt virke-

middel i FDs styring av FFI. FFI finansieres gjen-

nom basisbevilgning, strategiske FoU-midler og

oppdragsmidler. Basisbevilgningen er et årlig til-

skudd som tildeles for gjennomføring av forsk-

ning som er av langsiktig og kompetansebyg-

gende karakter. De strategiske FoU-midlene skal

primært rettes inn mot kapabilitetsrelatert FoU.

Oppdragsmidler kommer fra brukerfinansiert,

spesifikk og ofte kortsiktig forskningsinnsats med

en eller flere konkrete bestillere. Hovedprinsippet

er at den enkelte bruker har ansvar for å budsjet-

tere for eget behov for oppdragsforskning. Ande-

len basis- og strategiske midler er en investering i

fremtiden og gir forskningsmessig tyngde. Sam-

tidig sikrer oppdragsdelen at FoU er relevant,

tidsriktig og nyttig for sektoren. Forsvarsdeparte-

mentet vil videreføre dagens balanse mellom

finansieringskategoriene.

Regjeringen har høye ambisjoner for, og vil

satse målrettet på, forskning og utvikling, jf. regje-

ringens langtidsplan for forskning og høyere

utdanning 2015–2024 (Meld. St. 7 (2014–2015)). I

den kommende fireårsperioden vil FFI kontinuer-

lig måtte forbedre og effektivisere sin virksomhet

for å møte nye rammebetingelser og for å sikre

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

2015–2016

effektiv og rasjonell innretning knyttet til forsvars-

sektorens behov for forskningsstøtte. Det skal

spesielt ses på instituttets indirekte kostnader. I

tillegg skal hensiktsmessigheten av at instituttet

henter en større andel av sine inntekter utenfor

forsvarssektoren vurderes. Innretning og omfang

av de sivile oppdragene skal tilpasses den kompe-

tanse og kapasitet FFI bygger opp for forsvarssek-

torens behov.

Regjeringen vil effektivisere forsvarssektorens

innovasjons- og eksperimenteringsordning (I&E-

ordningen).

Norwegian Battle Lab & Experimenta-

tions

(NOBLE) oppdrag om å forvalte I&E-ordnin-

gen og gjennomføre eksperimenter i samarbeid

med Forsvaret overføres til FFI når NOBLE leg-

ges ned, jf. kapittel 9.1.5. FFI skal søke å utvikle

eksisterende og nye samarbeidsrelasjoner nasjo-

nalt og internasjonalt, blant annet for å bidra til en

sterkere faglig og tematisk spissing av instituttets

egen portefølje. Forskningsaktivitetene ved insti-

tuttet skal være konsentrert om forskningstemaer

hvor sivil kompetanse i utgangspunktet ikke er til-

gjengelig. FFI skal videreføre samarbeidet med

Forsvarets skoler og støtte undervisningen. FFI

vil støtte Forsvaret og Forsvarsmateriell med FoU

i forbindelse med materiellanskaffelser.

Forsvarsteknologien kan gi store ringvirknin-

ger og nytte også for sivil sektor. FFI skal følge

opp mulighetene for et tettere sivilt-militært sam-

arbeid nasjonalt og internasjonalt, hvis det anses

tjenlig for forsvarssektoren. Eksempler på aktu-

elle flerbruksområder innbefatter romsystemer,

undervannsteknologi og sensorer og ubeman-

nede overflatefartøy. FoU innenfor samfunnssik-

kerhet og beredskap er også et viktig område for

sivilt-militært samarbeid. Mange av produktene til

de store norske forsvarsbedriftene har utviklet

seg gjennom et tett samarbeid mellom FFI, For-

svaret og industrien. Dette trekantsamarbeidet er

blant annet benyttet i forbindelse med sjømålsmis-

siler, luftvern, ammunisjon og rakettmotorer.

Gjennom Innst. 185 S (2015–2016) til Meld. St. 9

(2015–2016) om Nasjonal forsvarsindustriell stra-

tegi, videreføres denne modellen. I tillegg bør det

både fra industrien og forsvarssektoren satses

mer på felles FoU-aktivitet i EUs rammeprogram

H2020. Denne satsingen er også et ledd i forbere-

delsene til et eventuelt forsvarsforskningspro-

gram i EUs neste rammeprogram (2021–2027).

FFI skal videreutvikle det målrettede FoU-

samarbeidet med utvalgte nasjoner, herunder

USA, Storbritannia og Nederland. Instituttet vil

gjennom dette sikre tilgang til en større teknolo-

gisk base til nytte for forsvarssektoren.

7.4

Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) er et sek-

torovergripende direktorat for forebyggende sik-

kerhetstjeneste, underlagt Forsvarsdepartemen-

tet. Justis- og beredskapsdepartementet har

instruksjonsrett overfor NSM i saker innenfor

departementets ansvarsområde. NSM skal først

og fremst bidra til statssikkerhet og samfunnssik-

kerhet. Kun i den grad virksomheters og enkelt-

individers sikkerhet har betydning for statssikker-

het eller samfunnssikkerhet, skal dette inngå i

NSMs virksomhet.

NSMs ansvar og oppgaver er primært regulert

i Lov om forebyggende sikkerhetstjeneste (sik-

kerhetsloven) med forskrifter. Sikkerhetsloven er

under revisjon og utfallet av denne vil kunne med-

føre endringer for NSMs arbeidsoppgaver. I

Nasjonalt beredskapssystem er sjef NSM gitt full-

makt til å pålegge andre aktører å iverksette visse

beredskapstiltak.

NSM skal legge til rette for, støtte og rappor-

tere om forebyggende tiltak mot spionasje, sabota-

sje og terrorhandlinger. Videre skal NSM føre til-

syn med sikkerhetstilstanden i virksomheter

underlagt sikkerhetsloven. Etaten skal også gi

informasjon, råd og veiledning til virksomheter og

bidra til at sikkerhetstiltak utvikles. NSM er kon-

taktpunkt og har et utøvende ansvar overfor andre

land og internasjonale organisasjoner innenfor

fagområdet forebyggende sikkerhet. NSM skal

utøve sertifiseringsmyndighet for IT-sikkerhet i

produkter og systemer (SERTIT).

NSM er ansvarlig for å varsle og koordinere

håndteringen av alvorlige IKT-angrep mot sam-

funnskritisk infrastruktur eller andre viktige sam-

funnsfunksjoner. Dette innebærer blant annet å

organisere og drifte et nasjonalt varslingssystem

for digital infrastruktur (VDI). NSM understøtter

Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvars-

departementet på IKT-sikkerhetsområdet i form

av råd og veiledning, og gjennom å identifisere og

foreslå nasjonale tiltak og krav innenfor IKT-sik-

kerhet.

NSM skal innenfor eget ansvarsområde med-

virke til at sikkerhetskulturen i forsvarssektoren

forbedres.

7.4.1 Hovedprioriteringer

Utviklingen i risikobildet medfører at det er behov

for å styrke det forebyggende sikkerhetsarbeidet,

som et ledd i styrkingen av Forsvarets operative

evne og for å styrke sikkerheten i samfunnet for

øvrig. Regjeringen prioriterer en fortsatt videreut-

2015–2016

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

vikling av NSM innenfor særskilte områder. Føl-

gende hovedprioriteringer vil legges til grunn for

NSMs virksomhet i kommende langtidsplanperi-

ode:

NSM vil prioritere arbeidet med IKT-sikker-

het. Dette innebærer å utarbeide kostnadseffek-

tive forebyggende sikkerhetstiltak og sikrere løs-

ninger, og å gjennomføre IKT-tilsyn, råd og veiled-

ning. IKT-sikkerhet omfatter også å avdekke og

analysere IKT-angrep, og å koordinere håndterin-

gen av slike. Dette innebærer blant annet samar-

beid med NATO, mellom etterretnings- og sikker-

hetstjenestene og avdekking av hendelser ved

hjelp av varlingssystem for digital infrastruktur.

NSM skal være en proaktiv og tilgjengelig fag-

myndighet for personellsikkerhet. Som del av fag-

myndighetsrollen skal NSM sørge for å utarbeide

og utgi nødvendige føringer og retningslinjer.

NSM skal også bidra til å effektivisere klarerings-

prosessen, gjennom å videreutvikle metoder og

oppgradere verktøyunderstøttelse.

NSM skal prioritere rådgivnings- og veiled-

ningsaktivitet innenfor objektsikkerhet. NSM skal

bidra til at sikkerhetslovens krav til utvelgelse,

klassifisering og sikring av objekter ivaretas som

forutsatt hos virksomhetene.

God sikkerhetskultur er, sammen med fysiske,

tekniske og organisatoriske sikkerhetstiltak, en

forutsetning for effektiv forebygging og håndte-

ring av sikkerhetstruende hendelser. NSM skal

medvirke til at sikkerhetskulturen i virksomhe-

tene forbedres, blant annet gjennom å bidra til økt

kompetanse og styrket risikoforståelse.

7.4.2

Videreutvikling av NSM

Det digitale sårbarhetsutvalget (Lysneutvalget)

peker i sin utredning (NOU 2015: 13) på behovet

for at de ulike tilsynsmyndighetene har kompe-

tanse og kapasitet til å gjennomføre tilsyn og iva-

reta sin veiledningsplikt innenfor IKT-sikkerhet.

Erfaring viser at kombinasjonen av tilsyn, råd og

veiledning har en positiv effekt på IKT-sikkerhe-

ten hos virksomhetene der det blir ført tilsyn.

NSM vil derfor styrke sin evne til å føre tilsyn med

tekniske IKT-sikkerhetstiltak, i tillegg til å videre-

utvikle metodikk og verktøy for sine IKT-sikker-

hetstilsyn.

Alvorlige IKT-angrep er blitt mer avanserte og

vanskeligere å oppdage. Dermed er det også mer

tid- og kompetansekrevende enn tidligere å gjen-

nomføre analyser i etterkant av slike angrep. NSM

skal forbedre sin evne til å avdekke og analysere

alvorlige IKT-angrep, blant annet gjennom å opp-

gradere sensorteknologien i varslingssystem for

digital infrastruktur. Den nasjonale evnen til å

håndtere alvorlige IKT-angrep mot samfunnskri-

tisk infrastruktur og informasjon er avhengig av et

godt samspill mellom etterretnings- og sikker-

hetstjenestene. NSM arbeider på dette området

tett med Etterretningstjenesten og Politiets sik-

kerhetstjeneste blant annet innenfor rammen av

Cyberkoordineringsgruppen. Dette samarbeidet

skal utvikles videre.

Sikkerhetsklareringssaker blir stadig mer

komplisert blant annet som følge av at et økende

antall ansatte i norske virksomheter har tilknyt-

ningsforhold til andre land. Den økende sakskom-

pleksiteten medfører økt ressursbruk og lengre

saksbehandlingstider i klareringssaker. NSM skal

derfor styrke sin rolle som nasjonal fagmyndighet

for personellsikkerhet. NSM skal sørge for vurde-

ringer, råd og veiledning, kurs, føringer og ret-

ningslinjer for alle aktører i personellsikkerhets-

arbeidet. NSM skal også bidra til effektivisering

av klareringsprosessen, gjennom å videreutvikle

metoder og oppgradere verktøyunderstøttelsen.

I 2014 etablerte NSM i samarbeid med Forsva-

ret et kurssenter for forebyggende sikkerhet.

NSM skal videreutvikle kurssenteret og blant

annet koordinere sin veilednings- og opplærings-

virksomhet med andre relevante aktører, her-

under Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi).

NSM skal ha en begrenset kapasitet til å støtte

virksomheter direkte. Det er derfor hensiktsmes-

sig å benytte andre leverandører, enten private

eller offentlige, til å levere tjenester innenfor

enkelte av NSMs ansvarsområder. For å sikre at

aktuelle leverandører holder et tilfredsstillende

faglig nivå, skal NSM utvikle en akkrediterings-

ordning innenfor relevante områder.

Utviklingen i risikobildet medfører behov for

forskning og utvikling innenfor forebyggende sik-

kerhet. FoU-virksomheten tilfører NSM kompe-

tanse om risiko og sårbarheter knyttet til proses-

ser, personell, materiell og teknologi, og bidrar til

utvikling av metoder og sikkerhetstiltak. NSMs

FoU-satsing er nærmere beskrevet i kapittel 9.

NSMs personell er fordelt på tre lokasjoner.

Regjeringen vil vurdere en samlokalisering av

NSM i fireårsperioden.

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

2015–2016

8 Personell og kompetanse

8.1

Riktig kompetanse til rett tid

utnyttelse av sektorens fagmilitære kompetanse

og prioritere denne til operativ virksomhet. Det

skal videre sikres en best mulig anvendelse av fast

ansatt personell og reservister i Forsvaret.

Personellet er en avgjørende innsatsfaktor for For-

svaret. Det er personellet som omdanner struktu-

rene og våpenplattformene til operativ evne. Kom-

petansereformen i forsvarssektoren skal bidra til

at sektoren utvikles til å bli en moderne kompe-

tanseorganisasjon med riktig kompetanse til rett

tid, på rett plass. Det er avgjørende at sektoren

evner å tiltrekke, rekruttere, anvende, beholde og

utvikle kompetansen den trenger. Like viktig er

det å omstille den kompetansen som ikke lenger

er relevant.

Tre forhold er av særlig betydning for regjerin-

gens prioriteringer innenfor personell- og kompe-

tanseområdet. For det første skal prioriteringene

bidra til å utvikle, forbedre og effektivisere sekto-

ren. Det forutsetter at virksomhetene evner å

være innovative.

For det andre medfører ny ordning for mili-

tært tilsatte omfattende endringer av personell-

strukturen, som innebærer at rekrutteringsaktivi-

teter, seleksjon og utdanning må tilpasses nye kar-

riereveier. Ordningen er bedre tilpasset behovet

for spesialisering, dybdekompetanse og kontinui-

tet, og er avgjørende for balansering av alders- og

gradsstrukturen i Forsvaret.

For det tredje må prioriteringene ses i sam-

menheng med regjeringens satsing på å øke

bemanningen av den operative delen av struktu-

ren ved flytting av ressurser fra forvaltning og

basedrift til operativ aktivitet. Konsekvensen av

dette er at Forsvaret må endre personellsammen-

setningen, og omdisponere ressursene som del av

den kontinuerlige moderniseringen av Forsvaret.

Kompetansereformen ble introdusert i Prop. 73 S

(2011–2012)

Et forsvar for vår tid,

og ytterligere

konkretisert i Meld. St. 14 (2012–2013)

Kompe-

tanse for en ny tid.

Målsetningene om bredere

rekruttering, økt mangfold og fleksibilitet, bedre

kompetanseflyt mellom forsvarssektoren og

resten av samfunnet, og utvikling av dybdekompe-

tanse og spesialisering, videreføres i kommende

fireårsperiode.

Det skal også tilsettes ny og mer relevant kom-

petanse. Regjeringen vil legge til rette for bedre

8.2

Rekruttering og seleksjon

Den militære profesjon blir stadig mer differen-

siert og spesialisert, og et moderne forsvar er helt

avhengig av tung fag- og profesjonskompetanse.

Spesialistkorpset skal utgjøre ryggraden i det

fremtidige Forsvaret. Disse vil representere konti-

nuitet og erfaringsbasert fagkompetanse.

Offiserenes rolle endres i takt med at spesia-

listkorpset vokser frem og finner sin form. Forsva-

ret har behov for offiserer med perspektiver på

egen virksomhet, som inspirerer, motiverer og

mobiliserer til innsats og løsning av krevende opp-

gaver. Forsvaret vil ha behov for færre offiserer i

fremtiden. Offiserene er fremdeles avhengige av å

ha en viss grad av spesialisert fagkompetanse,

men skal i fremtiden i større grad representere

militær breddekompetanse og ledelse. Utdannin-

gen av offiserer må også endres som følge av nye

roller. Offiser og spesialist skal utfylle hverandre,

arbeide komplementært og ikke dublere i rolle og

oppgave. Dette stiller krav til differensiert selek-

sjon.

Kompetansebegrepet brukes som betegnelse

for formelle kvalifikasjoner, men rommer også

erfaring, personlige egenskaper, ferdigheter og

holdninger som kreves for å løse en oppgave.

En vesentlig del av forsvarsektorens kompe-

tansebehov dekkes gjennom utdanning ved For-

svarets ulike skoler. I tillegg er det behov for kom-

petanse innenfor en rekke andre fagområder.

Forsvarets personellpolitikk legger grunnlaget

for hvordan Forsvaret skal rekruttere, beholde og

videreutvikle både militære og sivile medarbei-

dere med høy motivasjon og riktig kompetanse.

Forsvarets behov og dimensjonerende oppgaver

skal være styrende. En større grad av kompetan-

seflyt mellom forsvarssektoren og det sivile sam-

funnet er en personalpolitisk målsetning, og sek-

toren må se sitt kompetansebehov og sin kompe-

2015–2016

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

tanseproduksjon som en del av samfunnets sam-

lede ressurser.

En utfordring i kommende fireårsperiode vil

være å skape en personell- og kompetansestruk-

tur som understøtter den operative strukturen.

Stabs- og støttefunksjoner skal reduseres, og res-

surser skal prioriteres til operativ virksomhet.

Samtidig som Forsvaret har behov for å omdispo-

nere personell og nedbemanne, vil det innenfor

enkelte kompetanseområder også være behov for

å styrke bemanningen. Dette er nødvendig for å

bidra til å vri en større del av personellsammen-

setningen mot operativ struktur og relevant støtte-

struktur.

8.3

Verneplikten og førstegangs-

tjenesten

Den allmenne verneplikten ligger fast, og må

utvikles kontinuerlig for å være best mulig tilpas-

set Forsvarets behov. Førstegangstjenesten skal

videreutvikles og tilpasses Forsvarets krav til

reaksjonsevne, operative avdelingers behov for

fleksibilitet og handlefrihet, samt økte krav til

kompetanse og kostnadseffektivitet.

Verneplikten bidrar til å løse Forsvarets opp-

gaver og utgjør en viktig del av Forsvarets opera-

tive evne. Spesielt gjelder dette for oppgavene

knyttet til beredskap og nasjonalt forsvar, som

krever styrkeoppbygging basert på tilgang til ver-

nepliktig personell.

Innføringen av allmenn verneplikt for kvinner

og menn fra 2015 var et viktig skritt fremover i

moderniseringen av verneplikten. Andelen av de

som i dag avtjener førstegangstjeneste, som opp-

gir at de også ville avtjent førstegangstjeneste om

den var frivillig, har økt fra 71 prosent til 84 pro-

sent fra 2011 til 2015. Verneplikten gjør at Forsva-

ret kan velge ut de best egnede for førstegangstje-

neste. De vernepliktige utgjør videre det sentrale

rekrutteringsgrunnlaget av utdannet personell for

verving, videre utdanning og tilsetting i Forsvaret.

Den militære grunnutdanningen som gis gjennom

førstegangstjenesten vil også gjøre det enklere å

rekruttere personell med relevant sivil utdanning

på et senere tidspunkt.

Verneplikten skal sikre Forsvaret tilgang på

nødvendig personell og kompetanse for å

bemanne Forsvarets stående avdelinger og enhe-

ter. Samtidig gir den også Forsvaret tilgang til en

betydelig reserve av ferdig utdannet personell

som kreves for bemanning av Forsvarets ikke-stå-

ende styrkestruktur, inkludert Heimevernet, i til-

felle styrkeoppbygging for operasjoner eller høy-

net beredskap.

Antallet vernepliktige som innkalles til første-

gangstjeneste skal ikke overstige Forsvarets behov,

både for å unngå kostbar overproduksjon av kom-

petanse og for å redusere belastningen samfunnet

legger på de vernepliktige. I balansen mellom ver-

vede og vernepliktige inne til førstegangstjeneste

skal sistnevnte bemanne enheter og stillinger der

det av operative eller kompetansemessige grunner

er hensiktsmessig. Med den anbefalte styrkestruk-

turen vil behovet for vernepliktige i førstegangstje-

neste videreføres på om lag samme nivå som i dag.

Anslagsvis 12 prosent av årskullet vil derved full-

føre førstegangstjeneste per år.

Førstegangstjenesten skal i hovedsak benyttes

for å bidra til Forsvarets stående enheter. Freds-

operative enheter som Hans Majestet Kongens

Garde, Grensevakten, Kystvakten, vakt- og sik-

ringsstyrker og Sjøforsvarets fartøyer løser hver

dag oppdrag med en betydelig andel vernepliktige

inne til førstegangstjeneste.

Hensynet til behovet for å få god operativ nyt-

teeffekt av den grunnleggende soldatutdannin-

gen, samtidig som kompetansen også kan gjen-

brukes i reserven eller Heimevernet, skal vektleg-

ges når førstegangstjenestens lengde vurderes.

Heimevernets behov for personell og kompe-

tanse vil i fremtiden hovedsakelig dekkes av det

personellet som har avtjent førstegangstjeneste,

men som ikke disponeres i de grenvise reservene.

Dette vil sikre at tiden mellom avsluttet første-

gangstjeneste og overføring til Heimevernet redu-

seres.

Sesjonsordningen skal utvikles for å sikre at

Forsvaret i enda større grad rekrutterer de best

egnede blant de mest motiverte for førstegangs-

tjeneste.

Regjeringen prioriterer innføringen av allmenn

verneplikt for kvinner og menn høyt. De første

kvinner med plikt vil møte for avtjening av første-

gangstjeneste sommeren 2016. Ordningen vil

medføre økt andel kvinner blant de førstegangs-

tjenestegjørende, og vil sannsynligvis bidra til økt

kvinneandel i Forsvaret på sikt. Regjeringen vekt-

legger derfor tilrettelegging av kaserneforhold og

personlig bekledning, utrustning, kommunika-

sjon, organisasjonskultur og ledelse for å møte økt

kvinneandel.

Ved rekruttering av personell for førstegangs-

tjeneste skal det tilstrebes et representativt utvalg

der mangfold, både med hensyn til geografi, bak-

grunn, kompetanse og sosiale forhold ivaretas.

Det er viktig at muligheter og plikter i Forsvaret

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

2015–2016

oppfattes å være like for alle borgere, uansett bak-

grunn, basert på kompetanse og motivasjon.

8.5

Utdanning

8.4

Implementering av militær-

ordningen

Stortingets vedtak ved behandlingen av Innst.

335 L og 336 S (2014–2015) til Prop. 111 LS

(2014–2015), om å innføre en ny ordning for mili-

tært tilsatte (militærordningen), herunder et spe-

sialistkorps i tråd med NATO-standard, innebærer

en historisk viktig reform for Forsvaret. Hensik-

ten med ordningen er å legge grunnlaget for en

balansert personellstruktur som styrker Forsva-

rets operative evne. Militærordningen utgjør et

fleksibelt og fremtidsrettet rammeverk som til-

fredsstiller Forsvarets behov for å utvikle militært

personell i tråd med samfunnsmessige og mili-

tære utviklingstrekk.

Ordningen ble iverksatt 1. januar 2016 og skal

være ferdig implementert innen utgangen av den

kommende fireårsperioden. Forsvaret er allerede

i gang med å utvikle og implementere nye

systemer for tilsetting, disponering, avansement

og utdanning.

Videre arbeides det med å gjennomgå alle stil-

linger i den militære strukturen. Ambisjonen er at

dette arbeidet skal sluttføres tidlig i perioden

2017–2020. De første spesialistene er tilsatt, og

det er en overordnet målsetning å dreie personell-

strukturen i retning av færre offiserer og flere

spesialister. Dette er en krevende kompetanse-

dreining som også skal ivareta den enkelte mili-

tære avdelings egenart på en hensiktsmessig

måte. Denne prosessen vil pågå parallelt med den

overordnede strukturutviklingen, og gjennom

hele perioden 2017–2020. Regjeringen er opptatt

av at det legges til rette for overgangsordninger

som bidrar til at personellet blir ivaretatt på en

god måte.

For å bidra til økt kunnskap om og forståelse

for både de strukturelle og de kulturelle

aspektene ved militærordningen, har Forsvarsde-

partementet iverksatt forskning som skal følge

innføringen av ordningen.

Militærordningen vil ikke alene sikre en balan-

sert personell- og kompetansestruktur, og må ses

i sammenheng med andre faktorer som forbedret

strategisk kompetanseledelse og en personell-

messig dreining mot operativ virksomhet. I sum

vil dette kunne bidra til en mer balansert beman-

ning i sektoren.

8.5.1 Forsvarets utdanningssystem

Forsvaret er en kompetanseorganisasjon, og dek-

ker en vesentlig del av det mangfoldige kompetan-

sebehovet gjennom eget utdanningssystem. Regje-

ringen vil reformere Forsvarets utdanningssystem

på en måte som ivaretar egenarter til den militære

profesjonsutdanningen og sikrer god kvalitet i

utdanningen. For å sikre riktig kompetanse til rett

tid er Forsvaret avhengig av relevant og god mili-

tær utdanning levert på en kostnadseffektiv måte.

En gjennomgang av utdanningssystemet ble

varslet i kompetansemeldingen (Meld. St. 14

(2012–2013)). Regjeringen vil skape bedre forut-

setninger for kvalitet i utdanningen, legge til rette

for mer robuste fagmiljøer, styrke forsknings-

basert utdanning og samtidig frigjøre ressurser.

Flere av tiltakene som anbefales er også omtalt i

tidligere langtidsplaner. Regjeringen har lagt vekt

på at Forsvarets utdanningssystem harmoniseres

med strukturreformen i universitets- og høyskole-

sektoren (Meld. St. 18 (2014–2015)) så langt det

er hensiktsmessig. Ved å samle ressursene på

færre, men sterkere institusjoner, er ambisjonen å

skape mer robuste fagmiljøer og bedre forskning.

Det er samtidig en målsetning å beholde sekto-

rens egenart og en regional struktur.

8.5.1.1 Behov for endring

Dagens utdanningssystem fremstår som fragmen-

tert, kostbart, med komplekse styringslinjer og

ofte små og sårbare fagmiljøer.

Utdanningssystemet må tilpasses militærord-

ningen, som etablerer to komplementære karrie-

resystemer med en karrierevei for offiserer (OF)

og en karrierevei for befal, grenaderer og konsta-

bler (OR/spesialister). Dette endrer tyngdepunk-

tet i utdanningssystemet til fag- og funksjonsrettet

utdanning. En fremtidig fordeling mellom offise-

rer og spesialister på henholdsvis 30 prosent og

70 prosent, påvirker behovet for nivådannende

profesjonsutdanning for begge kategoriene.

Endringer knyttet til militærordningen, og regje-

ringens forslag til effektivisering for kommende

periode, medfører endrede utdanningsvolumer

med reduksjon av behovet for befalsutdanning og

en nedgang i antall studenter ved de tre krigssko-

lene. For å lykkes med implementeringen av mili-

tærordningen, er det vesentlig at det ikke bare

utvikles ny utdanning for spesialistene, men at det

samtidig settes inn tiltak for å sikre relevansen og

attraktiviteten til den fremtidige offisersutdannin-

2015–2016

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

–

Boks 8.1 Dagens

utdanningssystem

Nivådannende utdanning er den generelle og

grunnleggende militære utdanningen ved

befalsskoler, krigsskoler og høyskoler. Spesia-

lisert fag- og funksjonsrettet utdanning fore-

går hovedsakelig ved Forsvarets våpenskoler

og kompetansesentre. Forsvarets utdannings-

system koster samlet om lag 2,5 mrd. kroner

per år, hvorav 1,1 mrd. kroner går til nivådan-

nende utdanning og 1,4 mrd. kroner til fag- og

funksjonsrettet utdanning. Utdanningsinstitu-

sjonene er spredt på 16 geografiske steder, og

består av seks skoler som leverer grunnleg-

gende befalsutdanning, fem akkrediterte høy-

skoler som leverer i overkant av ti bachelor-

grader, en akkreditert høyskole som gir mas-

tergrad, og ti fagskoler som leverer fag- og

funksjonsrettet utdanning. Utdanningssys-

temet omfattet i 2015 20 mastergradsstuden-

ter, 66 stabsstudiestudenter, 619 bachelorstu-

denter, hvorav 495 krigsskolestudenter (årlig

kull totalt ca. 190 studenter), og 901 befalse-

lever på kortere og lengre befalskurs. I tillegg

gjennomførte et stort antall fag- og funksjons-

rettet utdanninger på de ulike fagskolene.

–

gen. Forslagene til endring er derfor i all hoved-

sak rettet mot nivådannende utdanning.

–

8.5.2 Starten på en utdanningsreform

Hovedoppgavene til Forsvarets utdanningssystem

er å drive utdanning, forskning og utvikling, opp-

læring og formidling innenfor militær kjernekom-

petanse. Utdanningssystemet skal levere relevant,

behovsprøvd, fleksibel, kostnadseffektiv og god

militær utdanning. Hensikten er å tilføre Forsva-

ret og forsvarssektoren fagmilitær profesjonskom-

petanse. Militært personell skal kunne løse opp-

gaver og utøve ledelse i svært krevende situasjo-

ner. Regjeringen vil reformere Forsvarets utdan-

ningssystem på en måte som ivaretar egenarten til

den militære profesjonsutdanningen og sikrer god

kvalitet i utdanningen. Samtidig må Forsvaret ha

institusjoner for høyere utdanning som er godt

forankret i det sivile samfunn og som følger sivile

utviklingstrender der det er hensiktsmessig. Føl-

gende skal legges til grunn for utviklingen av

utdanningsvirksomheten:

–

Skape ett utdanningssystem.

All utdanning og

kompetanseproduksjon skal ses i sammenheng

i den hensikt å skape bedre forutsetninger for

kvalitet i utdanningen og redusere kostnadene.

Styring og ledelse skal tydeliggjøres. Dette er en

forutsetning for å forbedre utdanningssystemet

både kvalitativt og kostnadsmessig.

Prioritere militær kjernekompetanse.

Forsva-

rets utdanningssystem skal utvikle kunn-

skaper, holdninger og ferdigheter som er nød-

vendige for å planlegge, gjennomføre og lede

militære operasjoner. Nødvendig sivil kompe-

tanse utdannes som hovedregel sivilt, rekrutte-

res ferdig utdannet og gis militær påbygning.

Mer felles utdanning.

Utdanningen skal gjøres

felles der hvor det er mulig, for å utvikle felles

militær kjernekompetanse, styrke kvaliteten

og redusere kostnadene.

Mer behovsprøvd og fleksibel utdanning.

Utgangspunktet skal være den enkeltes kom-

petansebehov opp mot kravene til stillingen.

Hensikten er å unngå kostnader til utdanning

av personell som enten ikke trenger utdannin-

gen eller allerede har tilsvarende utdanning.

Utdanningen skal være tidsriktig og tilstrekke-

lig, og som hovedregel være modulbasert, slik

at den kan møte ulike behov for militær påbyg-

ning eller utdanning. Mer modulbasert utdan-

ning skaper økt fleksibilitet for felles utdanning

på tvers av forsvarsgrenene og muliggjør bedre

utnyttelse av sivile utdanningsinstitusjoner.

Mer sivilt samarbeid.

Økt samarbeid med sivile

utdannings- og forskningsinstitusjoner skal gi

økt kvalitet i forskning, utvikling og utdanning,

og bidra til å redusere kostnadene. Sivile utdan-

ningstilbud skal ikke dupliseres.

Mer samling av funksjoner.

Det skal som hoved-

regel være færrest mulig leverandører av

samme type utdanning. Det skal i størst mulig

grad søkes fellesløsninger der det er hensikts-

messig for å holde kvaliteten god og kostna-

dene nede.

Mer robuste fagmiljøer.

Forsvaret skal ha

robuste fagmiljøer for å sikre kvalitet i utdan-

ningen. Dette skal blant annet sikres gjennom

bedre intern samhandling, både mellom de

nivådannende utdanningene, mellom de ulike

våpenskolene, og på tvers av nivådannende

utdanning og fag- og funksjonsrettet utdan-

ning. Institusjonene skal ikke duplisere, men

utnytte hverandres og sivile utdannings- og

kompetansemiljøer.

Mer åpenhet.

Utdanningssystemet skal sam-

menligne seg med andre sivile og militære

utdanningssystemer nasjonalt og internasjonalt

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

2015–2016

–

i den hensikt å etablere kvalitetsmessige og

kostnadsmessige sammenligningsgrunnlag.

Mer harmonisering med sivil sektor.

Det skal

skapes en god balanse mellom organiserte

læringsaktiviteter og tid til egenstudier slik at

studentene er rustet til å ta ansvar for egen

læring. Kompensasjon og insentiver til faglig

ansatte og studenter skal i større grad harmo-

niseres med sivil universitets- og høyskolesek-

tor. Den enkelte medarbeider skal tillegges

større ansvar for gjennomføring av nødvendig

utdanning for videre karriere.

8.5.3 Nødvendige organisatoriske endringer

Regjeringen vil gjennomføre tre tiltak som bidrar

til tydeligere styring og ledelse av Forsvarets

utdanningssystem. Disse tiltakene er forutsetnin-

ger for å bidra til fremtidig kvalitativt god militær

utdanning og for å kunne redusere utdan-

ningskostnadene.

8.5.3.1

Etablere et helhetlig ansvar for

utdanningssystemet

Det første tiltaket er å etablere strategisk styring

av hele utdanningssystemet, både den nivådan-

nende utdanningen og den mer grenvise fag- og

funksjonsrettede utdanningen ved våpenskolene.

Denne styringsfunksjonen legges til Forsvarssta-

ben, som ivaretar forsvarssjefens helhetlige

ansvar for utdanning. Ansvaret innebærer styring

og kontroll av utdanningssystemet med utgangs-

punkt i rammer satt av Forsvarsdepartementet.

8.5.3.2

Fra seks høgskoler til én felles høyskole

nivådannende utdanning basert på føringer, opp-

drag og ressurser gitt av Forsvarsstaben.

Det opprettes et styre for den nye høyskolen

som vil være skolens øverste faglige organ og

erstatte en rekke koordinerende råd for nivådan-

nende utdanning som i dag ledes av Forsvarets

høgskole. Styringslinjer og budsjettmidler flyttes

fra forsvarsgrenene og andre driftsenheter i For-

svaret til den omorganiserte høyskolen. Det er en

forutsetning at sjefene for forsvarsgrenene og

andre sentrale driftsenheter, sikres reell faglig

innflytelse på nivådannende utdanning og akkre-

ditert fagutdanning ved representasjon i styret for

den nye høyskolen. Prinsippene i hovedmodellen

for statlige universiteter og høyskoler skal anven-

des. Ved sammenslåingen av høyskolene skal fag-

lige og administrative ressurser, som tilhører de

seks høyskolene, ses i sammenheng for å sikre

mer kostnadseffektiv drift og skape bedre forut-

setninger for kvalitet i utdanningen ved organise-

ringen av den nye høyskolen. Den nye felles høy-

skolen skal følge universitets- og høyskoleloven

slik en akkreditering krever.

8.5.3.3

Fremtidig styring og ledelse av fag- og

funksjonsrettet utdanning

Det tredje tiltaket er å skape forutsetninger for

fremtidig styring og ledelse av fag- og funksjons-

rettet utdanning som blir hovedtyngden i utdan-

ningssystemet etter implementeringen av mili-

tærordningen. Regjeringen vil derfor organisato-

risk slå sammen våpenskolene til ett skolemiljø i

hver forsvarsgren/driftsenhet med én ansvarlig

sjef for forsvarsgrenens/driftsenhetens kompe-

tanseproduksjon.

Kvalitetshevende og kostnads-

reduserende tiltak

Hvordan studier er bygget opp, andelen fellesfag,

graden av sivilt samarbeid og graden av vektleg-

ging av egenstudier i utdanningsløpene, har mye

å si for kvaliteten på og kostnadene ved utdannin-

gen. Forsvaret skal redusere sine utdanningskost-

nader ved å endre måten utdanning leveres på.

Endringene vil gjøre seg gjeldene på alle utdan-

ningsnivåer.

Mer felles, behovsprøvd og harmonisert

utdanning

En større andel av utdanningene skal gjøres felles

på tvers av forsvarsgrener og fagmiljøer. Dette

gjelder særlig de militære fellesfagene ved både

8.5.4.1

8.5.4

Det andre tiltaket innebærer en endring av

dagens styrings- og organisasjonsmodell innenfor

nivådannende utdanning. Regjeringen vil opprette

én felles høyskole i Forsvaret ved å organisatorisk

slå sammen dagens seks akkrediterte høyskoler

(Krigsskolen, Sjøkrigsskolen, Luftkrigsskolen,

Forsvarets ingeniørhøgskole, Forsvaret etterret-

ningshøgskole og Forsvarets høgskole). Dagens

lokalisering videreføres og de enkelte skolene

beholder sine navn, og skal fortsatt ha egne skole-

sjefer. Den nye felles høyskolen vil få ansvaret for

all nivådannende utdanning for både offiserer og

spesialister, samt annen akkreditert fagutdanning.

Befalsskolene samles også organisatorisk under

den nye høyskolen for å utnytte synergier mellom

befals- og offisersutdanningen, og sikre bedre

utnyttelse av lærekrefter på tvers av utdannings-

nivåene. Høyskolen vil være ansvarlig for å levere

2015–2016

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

befals- og offisersutdanningene. Dette vil bidra til

felles profesjonsidentitet tidligere i karrieren og

reduserte utdanningskostnader. Antall skoler som

leverer grunnleggende befalsutdanning (GBU)

reduseres fra seks til tre.

Heimevernets befalsskole i Porsanger legges

ned, og Forsvarets ingeniørhøgskole og Forsva-

rets etterretningshøgskole skal ikke lenger levere

befalsutdanning. Behovet for befalsutdanning

dekkes av befalsskolene i Hæren, Sjøforsvaret og

Luftforsvaret, med et langsiktig mål om en felles

leverandør av de militære fellesfagene. Mili-

tærordningen åpner for at en spesialist ikke nød-

vendigvis trenger befalsutdanning.

Den grunnleggende offisersutdanningen

(GOU) trenger et bredt rekrutteringsgrunnlag.

Hovedveien inn til offisersutdanningen skal være

direkte fra videregående skole. Denne modellen

innebærer at nødvendig befalsutdanning inklude-

res i offisersutdanningen. Som et viktig supple-

ment, anbefales økt rekruttering av dem med full-

ført sivil bachelor for å tiltrekke generell akade-

misk kompetanse, redusere utdanningens lengde

og dermed redusere utdanningskostnadene.

Videre skal lengden på en gjennomgående

offisersutdanning bli treårig, mot dagens fireårige

modell. Nødvendig fagutdanning skal, så langt det

er mulig, tas innenfor denne rammen.

Det er i dag ulik praksis for lønn under offi-

sersutdanningen. Elevene på Krigsskolen, Sjø-

krigsskolen og Luftkrigsskolen er tilsatt som

kadetter med full lønn under utdanning, mens stu-

dentene ved Forsvarets ingeniørhøgskole (FIH)

og Forsvarets etterretningshøgskole (FEH) kom-

penseres som korporaler med fri kost og losji. FIH

og FEH har tradisjonelt rekruttert godt. Til sam-

menligning gir ikke bachelorutdanningen på Poli-

tihøgskolen lønn under utdanning. Lønn under

offisersutdanningen endres fra om lag 300 000

kroner til 1G per år, pluss fri kost og losji. Plikttje-

neste og beordringsplikt opprettholdes. Dette vil

harmonisere vilkårene mellom Forsvarets egne

akkrediterte utdanninger, samtidig som det er en

ytterligere harmonisering mot sivil sektor. Videre

legges det opp til at de som tar offisersutdanning

som hovedregel lønnes likt under studiet, uavhen-

gig av tidligere tilsettingsforhold.

Som en moderne kompetanseorganisasjon, har

Forsvaret behov for personell med utdanning på

mastergradsnivå. Utdanning på mastergradsnivå

skal være behovsprøvd og krav til denne kompe-

tansen skal gjenspeiles i stillingsbeskrivelser og

stillingsutlysninger for de stillinger der dette er

relevant.

Forsvarets eget utdanningssystem skal frem-

deles levere mastergrad i militære studier knyttet

opp mot Forsvarets kjernevirksomhet. Gjennom-

snittsalderen for gjennomføring av mastergradut-

danning skal reduseres.

Gjennomsnittlig forholdstall ved Forsvarets

høyskoler er om lag tre studenter pr. faglig ansatt.

Dette er lavt sammenlignet med sivile høyskoler.

For å effektivisere høyskolene, og i større grad

harmonisere militær utdanning med sammenlign-

bare sivile profesjonsstudier, skal antall faglig

ansatte reduseres slik at forholdstallet øker.

8.5.4.2 Mer samling av funksjoner

Regjeringen tilrår en samling av forvaltningen av

eksternt kjøpte kurs og Forsvarets interne

kursportefølje. Forsvaret benytter mange leveran-

dører, både sivile og militære, og må i langt større

grad utnytte stordriftsfordeler ved samarbeid på

tvers. Forvaltningen av midler til etter- og videre-

utdanning sentraliseres. Mer målrettet og behovs-

prøvd bruk av midlene er et viktig element i den

helhetlig reformeringen av utdanningssystemet.

Forsvarets kompetanse- og utdanningssenter

(FOKUS) tilbyr veiledning, kurs og yrkesrettet

opplæring og utdanning til de som avtjener første-

gangstjeneste. Regjeringen mener det er et viktig

kompenserende tiltak til de deler av årskullene

som gjennomfører førstegangstjenesten, men til-

budet kan spisses til mer målrettet etter- og vide-

reutdanning, og basere seg mer på at soldatene på

eget initiativ finner relevante kurstilbud ved sivile

utdanningssteder som Forsvaret støtter økono-

misk. Nettbaserte løsninger gir brukerne mulig-

heter til å velge blant et bredere tilfang av studier

og kurs som er bedre tilpasset den enkeltes

behov. Tjenesten omorganiseres og samles orga-

nisatorisk under Forsvarets personell- og verne-

pliktssenter (FPVS) i Harstad. De 13 lokale konto-

rene avvikles. Disse er alle samlokalisert med

annen militær virksomhet.

8.5.5 Økonomiske konsekvenser

Summen av de foreslåtte endringene av Forsva-

rets utdanningssystem er beregnet å gi et samlet

ressursfrigjøringspotensial ved utgangen av kom-

mende periode på om lag 530 mill. kroner årlig.

Hovedtyngden av endringene anbefales gjennom-

ført i 2018 og 2019.

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

2015–2016

8.6

Reservepersonell

Forsvarets styrkestruktur er ikke fullt oppsatt i

det daglige. Avdelinger og enheter i Hæren, Sjø-

forsvaret og Luftforsvaret, samt fellesavdelinger,

er i varierende grad avhengige av ferdig utdannet

og øvet vernepliktig reservepersonell i tilfelle styr-

keoppbygging for å løse spesielt de mest kre-

vende av Forsvarets oppdrag. Også høyt priori-

terte avdelinger som Telemark bataljon og spe-

sialstyrkene, Luftforsvarets og Sjøforsvarets baser

er i varierende grad avhengig av et slikt reserve-

tillegg for å kunne nå full operativ evne. Til dels vil

reserven fylle stillinger som i det daglige ikke er

bemannet, til dels må reserven kunne erstatte ver-

nepliktige i førstegangstjeneste der disse enda

ikke er kommet til et nivå i utdanningen der de

kan benyttes for løsning av alle oppdrag.

Allierte land det er naturlig å sammenligne seg

med i tillegg til land som Sverige og Finland, har

en todelt styrkestruktur bestående av en stående

styrkekomponent og en reservekomponent. Dette

gjelder både for land med vervede militære styr-

ker og for land som benytter verneplikt. En reser-

vekomponent sikrer operativ evne for de mest

omfattende, men minst sannsynlige utfordrin-

gene. Reserven bidrar også til økt utholdenhet,

for eksempel i langvarig internasjonal innsats,

uten at det påløper store driftskostnader når reser-

venes operative evne ikke er påkrevet.

og øvingsnivå. En frivillig reserve vil også kunne

bidra til økt utholdenhet blant annet ved interna-

sjonal innsats, beredskap for NATO eller EUs stå-

ende styrker.

Heimevernets områdestruktur vil også i frem-

tiden være bemannet med tjenestepliktig perso-

nell. Ved avviklingen av Forsvarssjefens styrke-

brønn vil disponeringen til Heimevernet skje

direkte etter avsluttet førstegangstjeneste, uten

mellomliggende disponering i styrkebrønnen.

Dette vil gi Heimevernet tilgang på personell med

mer oppdatert militær kompetanse. Operativ nyt-

tetid i Heimevernet vil også kunne bedres, i de til-

felle det er behov for dette. Heimevernets innsats-

styrker vil fremdeles være basert på frivillighet.

8.6.2

Reservister med sivil spesialist-

kompetanse

Forsvarets behov for kompetanse er mangfoldig,

og spesialistkompetanse kan både være vanskelig

tilgjengelig og kostbart å anskaffe. Blant personel-

let som gjennomfører førstegangstjeneste, befals-

skole eller krigsskole finnes det mange som etter

avsluttet tjeneste tar sivil utdanning eller på annen

måte opparbeider seg sivil kompetanse som For-

svaret kan ha behov for. Forsvaret bør i større

grad enn i dag kunne trekke på personellets sivile

kompetanse og villighet til å bruke denne i For-

svaret.

8.6.1 Vernepliktig reserve

Behovet for skjerpet beredskap stiller krav til For-

svarets evne til hurtig og samtidig styrkeoppbyg-

ging. Som ledd i dette vil det som tidligere var

Forsvarssjefens styrkebrønn av vernepliktige

mannskaper, erstattes av identifiserte og trenede

vernepliktige reserver i alle forsvarsgrener.

Reservens hensikt er å sikre at alle enheter i For-

svaret kan bemannes på en forutsigbar måte med

tilstrekkelig trenet og samøvet personell innenfor

de angitte klartidene. Reserven skal trenes og

øves jevnlig i tråd med Forsvarets behov, og vil

rekrutteres fra det personellet og den kompetan-

sen som fremskaffes gjennom førstegangstje-

nesten. Reserven vil i hovedsak bygge på verne-

plikt, men motivasjon og frivillighet skal også

vektlegges ved rekruttering av personell etter

avsluttet førstegangstjeneste.

I tråd med Forsvarets behov vil en begrenset

andel av reserven også være frivillig, i likhet med

konseptet for Heimevernets innsatsstyrker. En

slik frivillig reserve vil kunne fylle stillinger der

det stilles spesielle krav, eksempelvis til trenings-

8.6.2.1 Forvaltning av reservistpersonell

Forsvarets nye personellforvaltningssystem vil

gjøre Forsvaret bedre i stand til å holde oversikt

over kompetansen til disponibelt personell. Reser-

vister med relevant kompetanse bør i større grad

benyttes for å dekke tidsavgrensede behov i For-

svaret, der behovet går ut over det Forsvaret kan

pålegge gjennom verneplikt etter gjeldende lov og

regelverk. Denne typen tjeneste må derfor base-

res på frivillighet. Bruk av reservister skal ikke

dekke permanente kompetansebehov.

Forsvaret har et tidsavgrenset behov for spesi-

alistkompetanse i enkelte stillinger. Denne kom-

petansen dekkes av enten fast ansatte eller innleid

personell, noe som i mange tilfeller er svært kost-

bart. Et midlertidig behov kan oppstå eksempel-

vis i forbindelse med øvelser, helseundersøkelser

av et større antall personer ved innrykk, sertifise-

ring og kontroll av utstyr, eller oppgaver knyttet til

internasjonale operasjoner.

Ved å åpne for en mer aktiv bruk av reservis-

ter på bakgrunn av deres sivile kompetanse, kan

reservister bekle stillinger og funksjoner der For-

2015–2016

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

svaret har midlertidige og tidsavgrensede kompe-

tansebehov. Behovet for denne typen reservister

er anslått til om lag 100 personer, men ordningen

vil ha et potensial for utvidelse.

Forsvaret bør legge til rette for at frivillige

sivile med særskilt kompetanse kan få nødvendig

militær opplæring, slik at de kan inngå midler-

tidige og tidsavgrensede kontrakter med Forsva-

ret for å bekle spesifikke funksjoner. En risiko- og

kostnadsvurdering skal ligge til grunn for hvilke

grupper en slik ordning bør omfatte, og forholdet

til hovedarbeidsgiver må avklares før slike avtaler

inngås.

Reservistene i Forsvaret kan fremover utgjøre

en personellmessig forsterkning av Forsvarets

avdelinger og enheter i fredstid, såvel som i

beredskapssituasjoner og operasjoner. Et slikt

konsept har et potensiale for både å kutte kost-

bare avtaler, og frigjøre årsverk der kompetanse-

behovet kan dekkes av reservister. Anvendelsen

av reservister må baseres på en grundig vurde-

ring av kompetansekravene i den enkelte stilling

og Forsvarets behov. Regjeringen vil komme til-

bake med et forslag til lovgrunnlag for reservister.

for sektoren. Målet er at overtallige går over i

annet lønnet arbeid.

Erfaring fra tidligere viser at raske omstillings-

prosesser har større effekt enn prosesser som

trekker ut over en lengre tidsperiode. Samtidig vil

effektive og kraftfulle virkemidler ofte være mer

kostnadskrevende og frigjøre langt færre ressur-

ser. Regjeringen ønsker derfor å balansere omstil-

lingstakt og virkemiddelbruk mot behovet for fri-

gjøring av økonomiske midler til operativ virk-

somhet og rask oppbygging av ny og mer relevant

militær kompetanse. Å basere omstillingen kun på

naturlig avgang er ikke et alternativ, da dette vil

innebære en gjennomføringsperiode på 10–15 år.

Å innføre inntaksstopp eller stillingsstopp vil hin-

dre en påkrevet utvikling av personellstrukturen

og kompetansebeholdningen, og er derfor ikke et

hensiktsmessig virkemiddel for å oppnå en balan-

sert personellstruktur med riktig kompetanse.

8.8

Veteraner

8.7

Omstillingskonsekvenser

Det er behov for en omstilling av Forsvarets per-

sonellstruktur for å frigjøre stillinger og ressurser

til styrking av operativ virksomhet, og for å tilsette

ny og relevant kompetanse. Omstillingen vil inne-

bære færre stillinger i stab- og støttestrukturen og

flere i operativ virksomhet.

Som en del av omstillingsprosessen vil det

også være behov for å redusere antall stillinger i

Forsvaret. Nedbemanningen vil omfatte både

sivilt og militært ansatte. Det er en målsetning for

regjeringen at overskuddskompetanse skal gjen-

brukes i Forsvaret så langt det er mulig, ved å

konvertere stillinger fra stabs- og støttestillinger

til høyere prioritert virksomhet. Samtidig vil det

være avgjørende med strategisk kompetanse-

styring i omstillingsprosessen, slik at Forsvaret

evner å beholde den kompetansen som er nødven-

dig for fremtiden. Det vil også iverksettes tiltak for

å gi plass til nødvendig ny kompetanse.

Regjeringen vil legge opp til en nedbeman-

ningsprosess som ivaretar den enkelte ansatte og

Forsvarets behov. Prosessen vil bli krevende i en

tid der arbeidsmarkedet i flere regioner og bran-

sjer er anstrengt. Det vil derfor legges vekt på å

understøtte omstillingen med ordninger som skal

hjelpe overtallige i Forsvaret over i annen virk-

somhet, slik at de kan fortsette sin karriere uten-

Regjeringen står samlet bak anerkjennelse og iva-

retakelse av personell og deres familier før, under

og etter tjeneste i militære operasjoner på vegne

av Norge i inn- og utland. Det er et mål å styrke

samhandlingen med sivil sektor, spesielt på kom-

munalt nivå. Regjeringens politikk omfatter perso-

nell fra utenriks-, justis- og forsvarssektoren som

har deltatt eller deltar i fredsbevarende, fredsopp-

rettende eller statsbyggende innsats i andre land.

Regjeringens politikk skal kontinuerlig videreutvi-

kles i tråd med endrede behov. Arbeidet med

regjeringens oppfølgingsplan og implementering

av tiltakene er kommet langt. I 2017 skal oppføl-

gingsplanen evalueres. Resultatet av evalueringen

vil sammen med annen kunnskap og erfaring

danne grunnlag for regjeringens videre arbeid

innenfor veteranområdet.

Forsvaret skal også bistå samfunnet med infor-

masjon og kompetanse. Forsvaret vil, med bak-

grunn i evaluering av oppfølgingsplanen og ny

kunnskap, fremdeles ha en sentral rolle i å bidra

til videre utvikling av ivaretakelsen av personell i

internasjonale operasjoner. Oppfølgingen av vete-

ranområdet i forsvarssektoren vil være en naturlig

og integrert del av personell- og kompetansefor-

valtningen.

Personell som har gjennomført internasjonal

tjeneste og som har avsluttet arbeidsforholdet til

Forsvaret, skal kunne ta kontakt med Forsvaret

for veiledning og bistand. Veteranorganisasjonene

gjør et viktig arbeid i ivaretakelsen av våre vetera-

ner og vil fremdeles stå sentralt i utformingen og

100

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

2015–2016

oppfølgingen av veteranområdet. Sektorovergri-

pende samarbeid og aktiv involvering av kommu-

nene, vil være de viktigste satsingsområdene for

regjeringen i kommende langtidsperiode.

behandling. Loven ivaretar også den enkeltes

rettsikkerhet uansett etnisk eller kulturell bak-

grunn.

8.10 Holdninger, etikk og ledelse

8.9

Likestilling og mangfold

Likestilling i forsvarssektoren bygger på prinsip-

pet om likeverd: Like rettigheter og muligheter og

viktigheten av å rekruttere kompetansen til både

kvinner og menn, og fra et bredt mangfold. Det vil

sikre Forsvaret tilgang til de best egnede kandida-

tene og samtidig kunne styrke legitimiteten i sek-

toren.

Kvinneandelen blant militært ansatte er frem-

deles lav. Det er derfor en prioritert målsetning å

få flere kvinner i førstegangstjenesten og i den

militære profesjonen. Det skal arbeides aktivt

med å rekruttere flere kvinner til det nye spesia-

listkorpset og til operative stillinger. Dette er også

i tråd med regjeringens handlingsplan for kvinner,

fred og sikkerhet 2015–2018, og med omstillingen

i Forsvaret, som skal føre til flere ansatte i opera-

tive stillinger, og færre i forvaltningen.

Arbeidet med å motvirke mobbing og trakas-

sering fortsetter, både blant de vernepliktige og

de ansatte, gjennom arbeid med lederkompetanse

og organisasjonskultur, forskning og undersøkel-

ser. Forskning har pekt på tilfeller av skjult eller

ubevisst diskriminering gjennom seleksjonen.

Forsvaret må ha et bevisst forhold til hvilke krite-

rier de lar veie tyngst, og hvorvidt de velger ulike

individer, for å skape en best mulig kompetanse-

sammensetting. Forsvaret har introdusert mer dif-

ferensierte fysiske seleksjonskrav der det er den

aktuelle tjenesten som avgjør de fysiske kravene.

Dette vil kunne føre til at mangfold og ulike typer

kompetanse tillegges økt vekt.

Mer mangfold kan gi Forsvaret økt operativ

effekt blant annet i form av økt spesialistkompe-

tanse og kompetanse innenfor kultur, samfunn og

språk i operasjonsområder.

Forsvarssektoren har behov for personer med

ulik bakgrunn og kompetanse for å løse et bredt

spekter av oppgaver og ønsker derfor å rekruttere

de best egnede og mest motiverte kvinner og

menn fra hele befolkningen. Samtidig vil sikker-

hetsmessige hensyn i enkelte tilfeller være en

utfordring for målsetningen om mangfold i For-

svaret. Blant annet kan dette gjelde sikkerhetskla-

rering av personell med familiebakgrunn fra utlan-

det. Sikkerhetsloven regulerer avgjørelser om sik-

kerhetsklarering og sikrer alle en individuell

Holdninger, etikk og ledelse (HEL) har vært en

del av det strategiske arbeidet i forsvarssektoren

siden 2006. Systematisk og kontinuerlig arbeid

med HEL er en grunnleggende forutsetning for

en moderne kompetanseorganisasjon. HEL-arbei-

det videreføres i alle deler av sektoren.

For å ivareta sitt samfunnsansvar må forsvars-

sektoren løse sine oppgaver og forvalte sine res-

surser på en måte som skaper tillit, støtte og legiti-

mitet i befolkningen. Dette forutsetter at sektoren

gjenspeiler samfunnets normer, verdier og praksi-

ser, og etterlever disse.

HEL-arbeidet skal forankres både sentralt og

lokalt, og være integrert i den daglige virksomhe-

ten og virksomhetsstyringen i alle deler av organi-

sasjonen.

Ledere er rollemodeller og kulturbærere, og

skal bidra til at organisasjonen etterlever sekto-

rens og etatenes verdigrunnlag og etiske ret-

ningslinjer. De skal motivere og legge til rette for

mestring og samhold, og motvirke uønsket

adferd. Omstillingene som følger av denne lang-

tidsplanen krever ledere som mobiliserer til gjen-

nomføring og måloppnåelse. Innføringen av all-

menn verneplikt, implementeringen av mili-

tærordningen, samt endring og kompleksitet i

sektoren generelt, aktualiserer behovet for kom-

petanse innenfor kultur og mangfolds- og

endringsledelse.

8.11 Vurdering av Forsvarets særalders-

grense

Forsvarsdepartementet har som en oppfølging av

Meld. St. 14 (2012–2013), og regjeringens presi-

seringer i Prop. 111 LS (2014–2015), satt i gang

en vurdering av Forsvarets særaldersgrense på 60

år.

Hensikten med utredningen er å klarlegge

Forsvarets funksjonelle behov for en særalders-

grense, og vurdere alternative løsninger til

dagens særaldersgrense. Eventuelle endringer

må ivareta Forsvarets behov for et personellkorps

som er sammensatt for å kunne oppfylle operative

krav.

2015–2016

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

101

9 Andre forhold av betydning for utviklingen av

forsvarssektoren

9.1

Forskning og utvikling

for FoU i forsvarssektoren med en tydeligere prio-

ritering av innhold og omfang av sektorens FoU.

FoU må ta utgangspunkt i utfordrings- og trus-

selbildet Norge står overfor, og forskningen må

være i forkant av utviklingen i det nye trusselbil-

det. Det må legges til grunn at potensielle mot-

standere kan ligge på et teknologisk nivå som til-

svarer eller ligger over vårt eget, og vil anvende

teknologi for å utfordre Norges nasjonale interes-

ser innenfor de mest sårbare områdene. Å finne

slike sårbarhetspunkter, og å foreslå mulige løs-

ninger for å dekke disse, vil bli en vesentlig opp-

gave for norsk forsvarsforskning i årene som kom-

mer.

Forsvarssektoren gjennomfører egen forskning

og utvikling (FoU) som et ledd i utvikling av mili-

tære kapabiliteter og operativ evne. FoU skal

bidra til kunnskaps- og kompetanseutvikling, og

være en del av underlaget for utforming av sikker-

hets- og forsvarspolitikk og en støtte til langtids-

planlegging. Forsvarssektorens FoU skal kom-

plettere sivil FoU, og være basis for flernasjonalt

samarbeid og bidrag til industriell og teknologisk

utvikling og innovasjon. FoU kan utgjøre et viktig

bidrag i forkant av, under og etter investeringer i

materiell og eiendom, bygg og anlegg.

9.1.1 Utvikling og ambisjonsnivå

Siden Prop. 73 S (2011–2012) har Forsvarsdepar-

tementet utviklet en strategi for FoU for forsvars-

sektoren (2013) og en FoU innretningsplan

(2014). Med utgangspunkt i FoU-strategien er det

implementert et system for prioritering og koordi-

nering av FoU-virksomheten. Det legges vekt på

effektiv styring og finansiering, bedret samarbeid

internt i sektoren, nasjonalt og internasjonalt,

samt sikring av kvalitet og nytteverdi av FoU i sek-

toren. Forskningen skal være uavhengig samtidig

som den skal være relevant. Styringssystemet gir

akademisk frihet. Samtidig sikres retning og rele-

vans blant annet gjennom at alle utøvere av FoU i

forsvarssektoren tar utgangspunkt i FoU-strate-

gien og FoU innretningsplan når de legger sine

respektive planer.

Muligheten for å hente ut relevant og nyttig

FoU for de kortsiktige behovene krever en lang-

siktig innretning innenfor de områdene som for-

ventes å være sentrale for Forsvarets utvikling.

Det tar tid å bygge opp gode forskningsmiljøer.

Ambisjonsnivået for FoU vil videreføres på dagens

nivå i perioden 2017–2020. Samtidig skal FoU-por-

teføljen videreutvikles for å tilrettelegge for en

effektiv utnyttelse av midlene som benyttes til

FoU. Forsvarsdepartementet vil tidlig i perioden

2017–2020 utarbeide en revidert innretningsplan

9.1.2 Samarbeid og særegenheter

Samfunnsutviklingen medfører at tverrsektorielle

avhengigheter øker og blir mer komplekse, noe

som igjen vil endre samfunnets sårbarheter. For å

opprettholde forskning på områder som er sen-

trale også i et bredere samfunnsperspektiv, ikke

bare for Forsvaret, blir det derfor viktig at alle

ansvarlige sektorer prioriterer denne forskningen.

Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere

utdanning 2015–2024 (Meld. St. 7 (2014–2015))

trekker opp feltene hav, klima, miljø og miljøvenn-

lig energi, fornyelse i offentlig sektor, muliggjø-

rende teknologier, et innovativt og omstillingsdyk-

tig næringsliv og utvikling av flere verdens-

ledende fagmiljøer som hovedprioriteringer.

Norge må være ledende i å kunne utnytte våre

særegne klimatiske forhold, og vår spesielle geo-

grafi og topografi til lands og over og under hav-

overflaten. Dette forutsetter at våpensystemer og

sensorer må være i stand til å operere under

norske forhold. Forskningsmiljøer må derfor ha

kompetanse til å utvikle og tilpasse forsvarsmate-

riell som møter disse særegne betingelsene.

9.1.3 Satsingsområder for FoU

Forsvaret skal utvikle seg videre mot et høytekno-

logisk forsvar, og sentrale FoU-områder vil være

102

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

2015–2016

informasjons- og nettverksteknologi, missiltekno-

logi, autonome og ubemannede systemer og for-

svar mot den samme nye teknologien.

Økt risiko for spionasje, sabotasje, terror og

andre alvorlige handlinger fra trusselaktører som

benytter mer avanserte metoder enn tidligere,

betyr at FoU innenfor nye trusler og forebyg-

gende sikkerhet må prioriteres. Det er et særlig

behov for å utvikle nye krav og anbefalinger

innenfor IKT-sikkerhet, herunder forskning

innenfor kryptografi, for å videreutvikle nasjonale

kryptoløsninger.

Forskning knyttet til sikring av eiendom, bygg

og anlegg, forurensning fra skyte- og øvingsfelt og

støy fra militær aktivitet vil fremdeles tilligge For-

svarsbygg. Særlig forskning på CBRNE-midler

(kjemiske, biologiske, radiologiske, nukleære og

eksplosive midler) og miljø må koordineres mel-

lom Forsvarsbygg og FFI for å unngå duplisering

og få god effekt og nytte for sektoren.

Forskningen innenfor sikkerhets- og for-

svarspolitikk må fange opp utfordringer for Norge

og bidra til et godt beslutningsunderlag for poli-

tikkutformingen på dette området. Det vil derfor

fremdeles være viktig med forskning på forholdet

til Russland og forhold som påvirker Norge,

NATO, forholdet til våre alliansepartnere og til

våre nordiske naboland, Arktis og nordområdene.

Områder det forskes lite på, men som vil bli vik-

tige i fireårsperioden, er å nyttiggjøre seg erfarin-

ger fra Forsvarets operasjoner. I dette ligger

forskning på effekter av militærmakt i internasjo-

nale operasjoner, støtte til svake stater og bekjem-

pelse av terrorisme.

For å lykkes med omstillingen som langtids-

planen legger opp til, vil forskningsbasert kunn-

skap som gir god styringsinformasjon være avgjø-

rende. Utvikling innenfor personell- og kompetan-

seområdet skal være fakta- og kunnskapsbasert,

noe som forutsetter både forskning og tilgang på

kompetent analysekapasitet.

Dual-use,

at teknologiforskning kan anvendes

både av sivile og militære aktører, skal vies opp-

merksomhet. I den sammenheng er det også vik-

tig å benytte de mulighetene som kommer i det

europeiske forskningssamarbeidet. Sektoren vil

følge opp de muligheter for sivil-militære syner-

gier og militær nytteverdi som ligger i Horizon

2020, hvor fagområdene maritimt, cyber, sikker-

het og verdensrom samsvarer med aktuelle områ-

der som vurderes for sivilt-militært forsknings-

samarbeid nasjonalt og internasjonalt. EU vurde-

rer å igangsette et eget forsvarsforskningspro-

gram. Som del av det forberedende arbeidet er det

igangsatt et forsøksprogram (Preparatory

Action),

hvor Norge som eneste tredjeland deltar.

9.1.4 Videre utvikling av romvirksomheten

Utnyttelse av verdensrommet kan gi kostnadsef-

fektive bidrag til å styrke Forsvarets operative

evne. Nasjonalt og internasjonalt samarbeid vil stå

sentralt i forsvarssektorens videre utnyttelse av

verdensrommet. Flerbruksløsninger og -tekno-

logi, småsatellitter og deltakelse i multilaterale

samarbeidskonstellasjoner skal utnyttes for å

sikre kosteffektive løsninger. En nasjonal tverr-

sektoriell, internasjonal og sivil-militær tilnær-

ming er også nødvendig for å ivareta samfunnets

og Forsvarets avhengigheter og sårbarheter i til-

knytning til romvirksomheten. Regjeringen vil

derfor vektlegge og styrke den helhetlige nasjo-

nale tilnærmingen gjennom en nasjonal romvirk-

somhetsstrategi. Forsvarssektorens bidrag til

romstrategien vil bygge på sektorens egen

forskning, kompetanse og kapasitet som utvikles i

tett samarbeid med øvrige forvaltnings- og fagmil-

jøer som Norsk romsenter, norsk romindustri og

internasjonale samarbeidspartnere.

Forsvarssektorens aktivitet innenfor romvirk-

somhet har vært spredt og uten klare ansvars-

linjer. Regjeringen anbefaler derfor en nøktern økt

satsing koplet med en optimalisering av dagens

ressursbruk og tydeliggjøring av roller og ansvar.

Forsvarsdepartementet vil i forlengelsen av

strategiarbeidet gjennomføre nødvendige tiltak

for å sikre en helhetlig tilnærming og utnyttelse

av romvirksomheten til beste for forsvarssekto-

ren, herunder etablere et program for å imple-

mentere forsvarssektorens ambisjoner og planer

for strukturutvikling og investeringer i romvirk-

somhet.

9.1.5

Effektivisering innenfor FoU-området

I tråd med målsetningene for øvrig virksomhet,

skal FoU-utøvere effektivisere ledelse, stab og

administrasjon i løpet av fireårsperioden. Departe-

mentet vil effektivisere forsvarssektorens innova-

sjons- og eksperimenteringsordning (I&E-ordnin-

gen). I dag forvalter Cyberforsvaret I&E-ordnin-

gen for sektoren, og

Norwegian Battle Lab & Expe-

rimentation

(NOBLE) er ansvarlig for gjennomfø-

ring av 20–30 prosent av de årlige I&E-

aktivitetene. Oppdraget om å forvalte I&E-ordnin-

gen vil overføres til FFI, for å ivareta de synergier

som finnes i grensesnittet mellom forskning,

utvikling, eksperimentering og innovasjon.

NOBLE legges ned. Dette gir en forenkling av for-

2015–2016

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

103

valtning og er en effektiv løsning, samtidig som

det sørger for et nært samarbeid mellom bruker

og FFI.

FoU videreføres på dagens nivå på i overkant

av 1 mrd. kroner per år. Samtidig vektlegges å

videreutvikle en målrettet og bedre prioritert

FoU-portefølje, for å sikre en mer effektiv utnyt-

telse av hver krone som benyttes til FoU. I tillegg

skal det stilles effektiviseringskrav til FoU-utøvere

i alle etater, herunder et krav til FFI om reduksjon

av ledelse, stab og administrasjon i løpet av perio-

den. Det skal foretas en gjennomgang av forsvars-

og sikkerhetspolitisk forskning, samt den videre

utviklingen av Institutt for forsvarsstudier. Dette

må også ses i sammenheng med omstillingen av

utdanningsinstitusjonene i Forsvaret.

9.2

Informasjons- og kommunika-

sjonsteknologi (IKT)

Det skal satses videre på IKT i forsvarssektoren

for å tilrettelegge for at Forsvaret skal kunne løse

sine viktigste oppgaver, og for å bidra til god

utnyttelse av sektorens ressurser. Anvendelse av

IKT er en forutsetning for å etablere situasjonsfor-

ståelse, lede militære styrker og bruke moderne

våpen. IKT skal benyttes som et virkemiddel for

bedret samhandling i Forsvarets operasjoner og

for å effektivisere styrkeproduksjon og forvalt-

ning i forsvarssektoren.

Den teknologiske utviklingen innebærer at

IKT-utstyr blir mindre, rimeligere, mer bruker-

vennlig og får høyere ytelse. Utviklingen gir

mulighet for lagring, prosessering, analyse og

deling av stadig økende mengde data i tilnærmet

sanntid. IKT-tjenester blir samtidig mer fleksible

og robuste ved at de gjøres mindre avhengige av

den fysiske infrastrukturen. Samtidig innebærer

kompleksiteten økte kostnader, og sivil bruk er i

større grad enn før drivende i utviklingen innenfor

IKT. Andre land og aktører vil derfor ha tilgang til,

og bruke mye av, den samme teknologien som

Norge har.

Militært tilpasset og anvendt IKT omtales som

Forsvarets

informasjonsinfrastruktur

(INI).

Moderne krisehåndtering og krigføring kjenne-

tegnes av korte tidslinjer, komplekse situasjons-

bilder og stort informasjonsbehov. For å forbedre

Forsvarets evne til å føre høyintensiv strid og

håndtere kriser, må evnen til å fatte og iverksette

rettidige beslutninger styrkes. Bedre situasjons-

forståelse kan oppnås ved at data fra mange kilder

sammenstilles i økende grad og gjøres tilgjengelig

for brukere på ulike nivåer. Sensorer, våpen og

plattformer knyttes sammen, uavhengig av for-

svarsgren og våpenart, for å bidra til økt operativ

evne. Evnen til å understøtte gjennomgående

informasjonsutveksling fra stridsteknisk til strate-

gisk nivå styrkes gjennom standardisering av kjer-

netjenester og fleksible løsninger for sikring og

utveksling av informasjon.

INI skal dimensjoneres for et økt informa-

sjonsvolum. Automatiserte beslutningsstøtteverk-

tøy for sammenstilling og analyse av informasjon

fra flere kilder skal utnyttes i større grad. For å

etablere tilgang til INI i områder med behov for

bedre kapasitet, spesielt i nordområdene, vil det

brukes en kombinasjon av stasjonære, deployer-

bare og mobile systemer. Det vil også være aktu-

elt med økt bruk av eleverte plattformer som

bemannede og ubemannede luftplattformer og

satellitter.

Allierte operasjoner i Norge og norsk delta-

kelse i NATO-operasjoner i utlandet avhenger av

at INI kan samvirke med alliansens IKT-systemer.

En økt satsing på IKT som understøtter koordine-

ring og operativ samhandling med NATO vil der-

for vektlegges, herunder mer robuste kommuni-

kasjonskanaler. En slik bedring i evnen til sam-

handling både innad i egen organisasjon, og også

med NATO, vil ha stor betydning for den opera-

tive evnen.

Koordinering innenfor totalforsvaret og tverrs-

ektoriell krisehåndtering forutsetter at relevante

aktører kan kommunisere gjennom kompatible

kommunikasjonskanaler. Forsvarssektoren vil

derfor vurdere også slike samhandlingsbehov når

sektorens IKT videreutvikles. På sikt kan bedre

samvirkende IKT-systemer redusere antall

systemer som er nødvendig for å understøtte total-

forsvaret.

For å skjerme informasjon og for å kunne

utnytte INI effektivt i fred, krise og væpnet kon-

flikt, må denne beskyttes mot angrep, utnyttelse

fra en motpart og brudd ved utilsiktede hendelser.

INI må derfor være resilient. Det vil si at den må

ha en iboende evne til å tilpasse informasjonsfly-

ten til endrede forutsetninger, både under og etter

ekstraordinære påkjenninger, også når hendel-

sene oppstår uforutsett. En slik tilpasningsevne

innbefatter redundans og evne til regenerering av

IKT-infrastruktur ved uønskede hendelser. For

videre å styrke IKT-sikkerheten vil nasjonale

systemer for kryptering videreutvikles.

I denne fireårsperioden vil det legges spesielt

vekt på utvikling av IKT som understøtter for-

svarssektorens samhandling med NATO og sam-

arbeidspartnere. Videre skal anvendelsen av felles

IKT-systemer i sektoren økes for å sikre bedre

104

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

2015–2016

samhandling og utnyttelse av de samlede ressur-

sene. INI skal utvikles med større kapasitet og

bedre dekningsgrad, spesielt for mobile enheter.

Datasenterløsninger og drifts- og overvåkings-

verktøy for INI vil etableres for styrket resiliens

og IKT-sikkerhet.

Regjeringen vil videreutvikle samarbeidet mel-

lom Forsvaret og politiet innenfor IKT-området

for å understøtte samhandlingen innenfor totalfor-

svaret og bidra til effektiv utnyttelse av de sam-

lede IKT-ressursene.

Satsingen på IKT innebærer at kostnadene

knyttet til IKT totalt sett vil øke i den neste fireår-

sperioden. Harmonisering av IKT-porteføljen i for-

svarsektoren, standardisering og økt bruk av IKT

utviklet for sivile formål også for militære formål,

skal være bidrag til finansieringen av satsingen på

IKT.

9.3

Forebyggende sikkerhet

har tilgang til den. I tillegg er det vesentlig å ha

sporbarhet ved brudd på et av disse tre prinsip-

pene.

Det er vesentlig at objekter som skal beskyttes

mot spionasje, terror og sabotasje blir identifisert

og beskyttet i samsvar med gjeldende bestemmel-

ser. Skjermingsverdige objekter skal fortløpende

identifiseres og sikres i henhold til kravene som

er nedfelt i sikkerhetsloven med forskrifter.

Etatene i forsvarssektoren skal ha gode ruti-

ner for autorisasjon av personell, og klarerings- og

autorisasjonsarbeidet skal holde et høyt faglig

nivå. Klareringsmyndighetene i sektoren skal pri-

oritere tilfredsstillende saksbehandlingstid for

klareringssaker.

Sikkerhetskultur er summen av de ansattes

kunnskap, motivasjon, holdninger og adferd. God

sikkerhetskultur er, sammen med teknologiske

og organisatoriske sikkerhetstiltak, en forutset-

ning for effektiv forebygging av risiko og håndte-

ring av sikkerhetstruende hendelser. I forsvars-

sektoren skal sikkerhetskulturen være god.

Rammebetingelsene for norsk sikkerhet er endret

siden forrige langtidsplan for forsvarssektoren ble

utarbeidet. Dette har også ført til økt sannsynlig-

het for at forsvarssektoren blir utsatt for spionasje,

sabotasje og terrorhandlinger. Slike hendelser

kan det være vanskelig å forutse, og de kan ha

alvorlige konsekvenser for vår eller våre alliertes

sikkerhet. Norge blir også påvirket av andre

utviklingstrekk, som digitalisering og globalise-

ring. Samlet sett stiller dette store krav til den

forebyggende sikkerheten i forsvarssektoren, og

fordrer en systematisk og langsiktig tilnærming til

arbeidet med å forbedre sikkerhetstilstanden i

sektoren.

9.3.1

Målsetninger for forebyggende

sikkerhet

Hensikten med forebyggende sikkerhet i forsvars-

sektoren er å motvirke trusler mot sektorens ver-

dier og beskytte disse mot spionasje, sabotasje og

terrorhandlinger. Dette gjøres gjennom forebyg-

gende sikkerhetstiltak, avdekking og håndtering

av sikkerhetstruende hendelser. Den forebyg-

gende sikkerhetstjenesten i forsvarssektoren skal

støtte opp under de sikkerhets- og forsvarspoli-

tiske prioriteringene og bidra til å øke Forsvarets

operative evne.

Digitalisering og teknologisk utvikling skaper

en rekke muligheter for forsvarssektoren, men

øker samtidig sårbarheten for digitale trusler. Det

er avgjørende å sikre at informasjonen er korrekt,

at den er tilgjengelig, og at uvedkommende ikke

Informasjons- og kommunikasjons-

sikkerhet

IKT er av grunnleggende betydning for at for-

svarssektoren skal kunne løse sine oppgaver i

militære operasjoner og i daglig virksomhet. Sam-

tidig er digitale angrep en betydelig og økende

trussel mot norske myndigheter og virksomheter.

For forsvarssektoren er trusselen i fredstid

særlig knyttet til fremmed etterretningsvirksom-

het. Fremmede stater, grupper og personer kan

søke kunnskap om forhold i Norge som kan bru-

kes politisk, økonomisk eller militært. Den tekno-

logiske utviklingen gjør forsvarssektoren sårbar

for digital spionasje og forsterker behovet for

beskyttelse av skjermingsverdig informasjon.

Digitale angrep har blitt en integrert del av

militære operasjoner. Slike operasjoner kan også

rettes mot Norge. Forsvarssektoren må være for-

beredt på å bli utsatt for digitale angrep i krise og

væpnet konflikt. Sårbarheter i IKT-infrastruktur

kan få negative konsekvenser for sektorens evne

til å løse sine oppgaver, særlig i øvre del av kri-

sespekteret.

Et godt samarbeid mellom IKT-responsmiljøer

og de ulike driftsorganisasjonene i forsvarssekto-

ren er en forutsetning for å kunne forebygge,

avdekke og håndtere IKT-angrep. Det finnes ikke

ett felles IKT-responsmiljø for forsvarssektoren.

Det er potensial for å øke evnen til å håndtere

alvorlige IKT-angrep i forsvarssektoren gjennom å

etablere et slikt miljø. Etablering av ett felles IKT-

9.3.2

2015–2016

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

105

responsmiljø for forsvarssektoren, som skal fun-

gere som sektorens kontaktpunkt mot det tverr-

sektorielle, nasjonale IKT-responsmiljøet i NSM,

skal derfor utredes. Det vil som del av utrednin-

gen også vurderes hvilken rolle et slikt eventuelt

sektorresponsmiljø skal ha med hensyn til militær

informasjonsdeling med NATO.

Ulike og fragmenterte IKT-løsninger for ugra-

dert kommunikasjon mellom Forsvaret og

eksterne aktører kan være en sikkerhetsmessig

risiko. Fra et sikkerhetsperspektiv bør antallet

ugraderte nett og IKT-plattformer derfor reduse-

res og underlegges bedre kontroll. Samtidig må

Forsvarets behov for å kunne samvirke effektivt

med samarbeidspartnere ivaretas.

Det er viktig for forsvarssektoren at evnen til

kommunikasjon både internt i etatene og mellom

etatene og departementet opprettholdes, både i

daglig virke og gjennom hele krisespekteret. Sik-

ret offentlig nett (SON) er infrastruktur som ved

behov kan kobles fra internett, men likevel opp-

rettholde evnen til datakommunikasjon mellom

brukerne av nettverket. En slik frakopling kan

blant annet være aktuell dersom kritiske nasjo-

nale verdier rammes gjennom større IKT-angrep.

Det skal i fireårsperioden vurderes om og eventu-

elt hvordan forsvarssektoren skal bidra til videre-

utvikling av SON.

I øvre del av krisespekteret er evnen til å kom-

munisere med NATO særlig viktig. Å sikre slik

kommunikasjon skal derfor vektlegges i det fore-

byggende sikkerhetsarbeidet.

Som beskrevet i kapittel 4 om totalforsvaret, er

forsvarssektoren avhengig av sivil infrastruktur

og tjenesteproduksjon for å løse sine oppgaver.

Denne avhengigheten vil bli forsterket i en alvor-

lig krisesituasjon og i væpnet konflikt. Forsvaret

kartlegger derfor sitt behov for støtte fra det sivile

samfunnet. Det er også nødvendig å vurdere hvor-

vidt forsvarssektoren som helhet har ytterligere

avhengigheter til sivil infrastruktur og sivile tje-

nester. Slike avhengigheter kan også gjøre seg

gjeldende på tvers av landegrenser.

For å kunne utføre IKT-aktiviteter til støtte for

krisehåndtering og militære operasjoner, må virk-

somhetene i forsvarssektoren regelmessig trene

prosedyrer og tiltak, og gjennomføre øvelser. Som

del av dette skal det øves på bortfall av IKT-tjenes-

ter. Internasjonalt samarbeid, særlig med nære

allierte, skal vektlegges i slike øvelser, der dette

kan bidra til økt kompetanse og bedre utnyttelse

av ressursene.

9.3.3

Bruk av kryptering for å beskytte

informasjon

Kryptografiske løsninger er avgjørende for

beskyttelsen av sikkerhetsgradert informasjon og

kommunikasjon i forsvarssektoren. Dagens

anvendelse av kryptografiske løsninger tar

utgangspunkt i behovet for nasjonal kontroll med

kryptografiske løsninger som skal beskytte høyt

gradert informasjon. En rekke forutsetninger må

være på plass for å etablere sikre kryptoløsninger.

Forsvarssektoren skal bidra til en helhetlig nasjo-

nal tilnærming til nye kryptoløsninger.

9.3.4 Samarbeid om kompetanse

Etatene i forsvarssektoren er ansvarlige for å ha

personell med nødvendig kompetanse i henhold

til gjeldende krav og operative behov. I forsvars-

sektoren er det et økende behov for personell

med utdanning innenfor både IKT og IKT-sikker-

het generelt, men også kryptografi spesielt. Beho-

vet er høyere enn antallet kandidater som utdan-

nes gjennom sektorens egne utdanningsinstitusjo-

ner. Forsvarssektoren vil dekke ytterligere kom-

petansebehov gjennom samarbeid med sivile

utdannings- og forskningsinstitusjoner, indus-

trien, NATOs utdanningsinstitusjoner og nære

allierte.

9.3.5

Redusere antallet klarerings-

myndigheter

Dagens klareringsmyndighetsstruktur består av

flere, små klareringsmyndigheter. Denne struktu-

ren skaper utfordringer, blant annet når det gjel-

der effektiv og helhetlig behandling av klarerings-

saker. Globalisering og mer komplekse forhold

som må vurderes, stiller samtidig større krav til

kompetanse og saksbehandling hos klarerings-

myndighetene. Stortinget har, i forbindelse med

behandlingen av Innst. 352 L (2015–2016) til

Prop. 97 L (2015–2016) om endringer i sikker-

hetsloven, vedtatt å redusere antall klarerings-

myndigheter. Hensikten er å sikre mer enhetlig

saksbehandling. I tillegg skal endringen bidra til

mer robuste og kompetente fagmiljøer. Dette vil

styrke individets rettssikkerhet og redusere risi-

koen for at uvedkommende får tilgang til skjer-

mingsverdig informasjon.

Regjeringen vil redusere antall klarerings-

myndigheter i forsvarssektoren og etablere en

sentral klareringsmyndighet hos Forsvarets sik-

kerhetsavdeling (FSA). NSM og Etterretningstje-

106

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

2015–2016

nesten videreføres som egne klareringsmyndig-

heter.

9.3.6 Styrket sikkerhetskultur

Sikkerhetsfaglig kompetanse er av særlig betyd-

ning for en virksomhets sikkerhetskultur. Med

kompetanse menes her den totale kunnskapen

som skal til for å utøve sikkerhetsoppgaver på en

god måte. Nasjonal sikkerhetsmyndighet skal, i

samarbeid med Forsvaret og andre relevante

aktører, videreutvikle kurssenteret for forebyg-

gende sikkerhet. Det vil utredes en ytterligere

profesjonalisering av sikkerhetsorganisasjonene i

forsvarssektoren. Lederfokus er en forutsetning

for nødvendig forankring og prioritering av fore-

byggende sikkerhetsarbeid. Forsvarsdepartemen-

tet vil ta initiativ til, og følge opp, at ledere i for-

svarssektoren i større grad måles på sikkerhet, og

at resultatkrav synliggjøres blant annet i iverkset-

tingsbrev og i de etatsvise virksomhetsplanene.

struktur. Det er også behov for en effektivisering

av ledelse og administrativ støtte.

Regjeringen foreslår å omorganisere Forsva-

rets musikk til en mer fleksibel struktur med en

sentral ledelse lokalisert i Oslo og tre profesjo-

nelle korps lokalisert til Oslo, Bergen og Harstad.

Dagens musikkinspektorat og korpsene i Horten

og Trondheim legges ned. Hans Majestet Kon-

gens Gardes musikkorps og ordningen med

lokale heimevernskorps videreføres.

Forsvarets musikk skal i fremtiden bestå av

om lag 100 årsverk med ca. 90 profesjonelle musi-

kere. Behovet for leie av lokaler i Trondheim samt

behovet for lokaler på Karljohansvern i Horten

opphører. Den nye korpsstrukturen vil ha tilstrek-

kelig kapasitet til å dekke Forsvarets eget behov

samt oppdrag knyttet til Kongehuset, Stortinget

og regjeringen.

Den anbefalte strukturen har et innsparings-

potensial på om lag 80 årsverk og inntil 70 mill.

kroner per år med virkning fra 2021. Det foreslås

at endringene gjennomføres snarest mulig og

senest innen 31. desember 2017.

9.4

Kultur og tradisjon

9.4.2 Forsvarets museer

Forsvarets museer skal forvalte nasjonens krigs-

og militærhistorie og militære kulturarv, og bidra

til å hegne om verdifulle tradisjoner. Forsvarets

museumsvirksomhet synliggjør militærvesenets

betydning i samfunnet, som en viktig del av vår

nasjonale kulturarv. Museene formidler forsvars-

historien, og gjenspeiler i tillegg rollen, kulturen

og verdiene Forsvaret representerer.

Forsvarets museer består av en ledelse og sju

museer. Regjeringen vil i fireårsperioden foreta en

helhetlig utredning av Forsvarets museer med det

siktemål å øke selvfinansieringsgraden og profe-

sjonaliseringen.

Regjeringen vil styrke og modernisere muse-

enes formidlings- og publikumsaktivitet. Videre

skal samlingene gjøres mer tilgjengelige, blant

annet ved ytterligere digitalisering. Samarbeidet

med sivile museer skal styrkes, særlig når det

gjelder måten formidlingen skjer på. I et økono-

misk perspektiv er det nødvendig å utrede kost-

nadseffektive løsninger.

9.4.3

Statens kulturhistoriske eiendommer –

de nasjonale festningsverkene

Gjennom ulike virkemidler, både tradisjonelle og

nyskapende, skal Forsvarets virksomhet innenfor

kultur og tradisjon bidra til å skape interesse for

dagens forsvar og sette militærmakten inn i et

samfunnsperspektiv. Dette skal bidra til økt aner-

kjennelse av og kunnskap om det moderne forsva-

rets samfunnsrolle og oppdrag. I Forsvaret er kul-

tur og tradisjon viktig for militær identitetsbyg-

ging. Det er i samspillet mellom samfunnet og

Forsvaret, og innenfor Forsvaret, at kulturvirk-

somheten skapes.

I likhet med Forsvarets øvrige virksomhet må

kultur- og tradisjonsområdet innrettes etter For-

svarets behov.

9.4.1 Forsvarets musikk

Forsvarets musikk deltar i Forsvarets egne sere-

monier og utfører oppdrag knyttet til kongehuset,

Stortinget og regjeringen. I fremtiden skal Forsva-

rets musikk være dimensjonert for disse oppdra-

gene. Dette vil ha konsekvenser både for korps-

strukturen og for Forsvarets evne til å samhandle

med det sivile samfunn på musikkområdet.

Dagens struktur på fem profesjonelle korps

har en betydelig overkapasitet i forhold til Forsva-

rets og statens behov. Forsvarets behov utgjør

rundt 40 prosent av korpsenes nåværende totale

kapasitet. Korpsstrukturen skal derfor harmoni-

seres med behovet og tilpasses Forsvarets øvrige

Forsvarsbygg har ansvaret for forvaltningen av

statens kulturhistoriske eiendommer i forsvars-

sektoren, herunder de nasjonale festningsver-

kene. De nasjonale festningsverkene skal være til-

2015–2016

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

107

gjengelige for allmennheten, både for formidling

av historisk kunnskap og for å synligjøre viktighe-

ten av et forsvar, og for opprettholdelse av forsvar-

sviljen i samfunnet. Forsvarssektoren tar ansvar

for å unngå tap av sektorens kulturminner. Fest-

ningene fremstår i hovedsak som godt vedlike-

holdte anlegg, som er tilgjengelige for allmenn-

heten. Det krever betydelig ressursinnsats for å

kunne tilby åpne og velholdte festninger til For-

svarets og publikums bruk, og for å tilrettelegge

for kultur- og næringsaktiviteter. Forsvarsdeparte-

mentet vil i perioden vurdere alternativer for frem-

tidig forvaltning av de nasjonale festningsverkene,

slik at ivaretakelse av kulturhistoriske eiendom-

mer blir gjennomført uten å komme i konflikt med

sektorens primære oppgaver.

108

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

2015–2016

10 Valg og prioriteringer i gjennomføringen 2017–2020

10.1 Gjennomføringskraft

Denne langtidsplanen legger til rette for et rele-

vant og bærekraftig forsvar hvor tilgjengelighet

og utholdenhet, beredskap og fornyelse av materi-

ellet skal styrkes for å øke Forsvarets operative

evne både på kort og lang sikt. Dette kapitlet opp-

summerer hovedlinjene i langtidsplanen og opera-

sjonaliserer regjeringens sikkerhets- og for-

svarspolitikk, herunder hvilke valg og prioriterin-

ger som gjøres for perioden 2017–2020. Videre

beskriver kapitlet regjeringens mål for virksom-

hetene i forsvarssektoren med tilhørende forut-

setninger og økonomiske rammer, samt sentrale

suksesskriterier.

Fellesskapet stiller betydelige ressurser til dis-

posisjon for forsvarssektoren. Regjeringen setter

høye krav til at ressursene forvaltes effektivt og i

tråd med gjeldende lover, regler og politiske ved-

tak. Forsvarssektoren skal kjennetegnes ved god

og effektiv økonomistyring, forsvarlig forvaltning

og evne og vilje til stadig fornying og forbedring

for derigjennom å legge til rette for økt operativ

evne. Dette stiller høye krav til kompetanse og

lederinvolvering på alle nivåer, herunder gode

holdninger forankret i klare etiske retningslinjer.

Innenfor rammen av sikkerhetsloven skal det

være åpenhet om ressursanvendelse og resultater.

Bredden av operative kapasiteter i Forsvaret

reduseres noe for å gjennomføre en styrking av til-

gjengelighet og beredskap, samt videreføre og

mot slutten av perioden 2017–2020 trappe opp

moderniseringen av en rekke materiellsystemer.

Den operative evnen skal styrkes blant annet gjen-

nom en mer effektiv styrkeproduksjon i Forsva-

ret, ved at Forsvarsbygg leverer bygg basert på

standardiserte løsninger til avtalt tid og pris, og

ved at Forsvarsmateriell i større grad anskaffer

ferdigutviklet materiell og leverer tjenester til

avtalt kvalitet, tid og pris. Tett koordinering og

samhandling mellom disse etatene, og god sty-

ring, er avgjørende for å legge til rette for nødven-

dig gjennomføringskraft i fireårsperioden. Nasjo-

nal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Forsvarets

forskningsinstitutt (FFI) har viktige leveranser

inn mot forsvarsektoren, og det skal legges økt

vekt på deres understøttelse av Forsvarets opera-

tive evne. I tillegg skal NSM og FFI ivareta sine

pålagte sivilt rettede oppgaver. Gjennom helheten

av de tiltak og mål som fremgår av denne proposi-

sjonen etableres et solid grunnlag for en langsik-

tig utvikling av forsvarssektoren, slik at Forsvaret

forblir et relevant sikkerhetspolitisk virkemiddel

for Norge.

For regjeringen er det sentrale målet at for-

svarssektoren kan løse sine oppdrag innenfor en

helhetlig og ansvarlig ramme på kort og lang sikt.

Regjeringen legger vekt på å gi etatene i forsvars-

sektoren nødvendig handlefrihet i oppdragsløs-

ningen. Med økt handlefrihet følger økt ansvar for

å oppnå klart definerte operative, økonomiske og

administrative resultater, innenfor rammen av

politiske vedtak. Ved at styringen, ut fra risiko og

vesentlighet, i større grad tar utgangspunkt i retti-

dig gjennomføring av reformer og struktur- og

ambisjonsendringer, vil Forsvarsdepartementet

legge til rette for økt gjennomføringskraft i for-

svarssektoren. Vilje og evne til helhetlige langsik-

tige prioriteringer er avgjørende i denne sammen-

heng. De omfattende kostnadsberegningene som

ligger til grunn for de beslutningene som frem-

mes i denne proposisjonen er basert på en rekke

forutsetninger, herunder også en betydelig

økning av budsjettrammen til forsvarssektoren i

perioden 2017–2020. Eventuelle avvik fra den

planlagte økningen av forsvarsbudsjettene vil få

konsekvenser for gjennomføringen og må hånd-

teres strukturelt og i et flerårig perspektiv, og led-

sages av eventuelle nødvendige justeringer i ambi-

sjonsnivå.

10.2 En enhetlig forsvarssektor

Norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk har som

hovedformål å sikre Norges suverenitet, territori-

elle integritet og politiske handlefrihet. Forsvaret

er, med støtte fra sektorens samlede ressurser og

innenfor rammen av NATOs kollektive forsvar,

det sentrale sikkerhetspolitiske virkemidlet som

skal sikre Norges suverenitet, norske rettigheter

og bevare norsk handlefrihet mot militært og

2015–2016

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

109

annet press. Regjeringens forslag til langtidsplan

for forsvarssektoren legger til rette for at den

enkelte etat i sektoren vil bidra til å løse sine opp-

drag innenfor et definert og bærekraftig ambi-

sjonsnivå.

Forsvaret skal kunne løse sine ni oppgaver

innenfor angitt ambisjonsnivå. Leveransene fra

forsvarssektorens øvrige etater er avgjørende inn-

satsfaktorer for å sette Forsvaret i stand til å løse

disse oppgavene effektivt og på en god måte.

Parallelt med at sektoren løpende skal løse sine

oppgaver, skal helheten av tiltakene som følger av

denne proposisjonen realiseres. Samlet sett er det

disse to hensynene som legger rammer for utfor-

ming av målene for forsvarssektoren, og dermed

for styringen i perioden 2017–2020. Helheten må

balanseres på en ansvarlig, effektiv og bærekraf-

tig måte. I Forsvarsdepartementets styring blir de

strategiske målene konkretisert i et helhetlig mål-

bilde for forsvarssektoren, hvorfra det avledes

gitte mål for den enkelte etat med tilhørende peri-

odiserte milepæler og styringsparametere. Denne

periodiseringen av målene gir, sammen med de

årlige mål- og resultatkravene, et styringsmessig

grunnlag for Forsvarsdepartementets oppfølging

av fremdriften i denne langtidsplanen.

10.3 Regjeringens mål for virksomheten

i forsvarssektoren 2017–2020

Regjeringen vil utvikle staten og offentlig sektor

gjennom bedre styring og ledelse. Dette omfatter

også forsvarssektoren. Mål- og resultatstyring er

et bærende prinsipp for virksomhetsstyring i sta-

ten, og må tilpasses den enkelte etats egenart og

risiko. I forsvarssektoren følges dette opp ved å

sette tydelige mål og etablere klare sammenhen-

ger mellom målsetningene i langtidsplanen og

den løpende oppfølgingen av virksomheten, sær-

lig på områder hvor det er besluttet vesentlige

endringer. Regjeringens overordnede mål er å

sette Forsvaret i stand til å løse sine ni oppgaver,

innenfor et gitt ambisjonsnivå og rammen av

NATOs kollektive forsvar. De omfattende

endringene som denne langtidsplanen legger opp

til vil måtte følges nøye opp. Regjeringen vil i peri-

oden 2017–2020 særlig prioritere følgende områ-

der:

10.3.1 Operative mål

De sikkerhets- og forsvarspolitiske prioriterin-

gene redegjort for i kapittel 1 vil følges opp i perio-

den. Forsvarssektoren må tilpasses til at

endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

kan komme svært raskt. Forsvarets operative

evne må styrkes. Regjeringen vil styrke forsvaret

av Norge, styrke NATOs kollektive forsvar og

bidra til internasjonal innsats. I tillegg vil regjerin-

gen vektlegge videreutvikling av totalforsvaret.

Regjeringen har i gjennomføringen av gjel-

dende langtidsplan for perioden 2013–2016 priori-

tert utvalgte kapasiteter gjennom å styrke over-

våking, tilstedeværelse og suverenitetshevdelse. I

videreutviklingen av Forsvarets samlede kapabili-

teter skal tilgjengelighet og utholdenhet priorite-

res innledningsvis i perioden 2017–2020. Økte

bevilgninger, modernisering og reform vil legge

til rette for styrket reaksjonsevne, økt aktivitet og

oppbemanning av utvalgte operative kapasiteter

videre i fireårsperioden. Økt bemanning av opera-

tive enheter og avdelinger vil måtte vurderes kon-

tinuerlig mot realiserte gevinster for å sikre en

bærekraftig utvikling av den samlede strukturen i

Forsvaret. I løpet av kommende fireårsperiode vil

tiltakene samlet sett bidra til styrket operativ evne

og økt tilstedeværelse i nordområdene.

Nordområdene er Norges viktigste strategiske

ansvarsområde. Det er viktig å prioritere militær

tilstedeværelse med relevant operativ evne i våre

nærområder, særlig i nord. I denne sammenheng

er øving og trening, også sammen med allierte, et

viktig sikkerhetspolitisk virkemiddel for Norge.

Regelmessig alliert fredstidsnærvær er en del av

normalsituasjonen i Norge og det virker stabilise-

rende og bidrar til forutsigbarhet. Gjennomførin-

gen av NATO-øvelsen

Trident Juncture

i 2018,

hvor Norge er vertskap, vil demonstrere tydelig

norsk evne og vilje til å prioritere og legge til rette

for alliert nærvær i norske nærområder. Regjerin-

gen vil forbedre evnen til mottak av allierte styr-

ker ved å oppdatere nasjonale planverk, bidra til

oppdateringen av allierte planverk og videreutvi-

kle gode kommando- og kontrollordninger mel-

lom nasjonale og allierte hovedkvarter. Evnen til

operativt samvirke mellom norske styrker og alli-

erte forsterkningsstyrker vil bli vektlagt.

Forsvaret skal i perioden 2017–2020 opprett-

holde evnen til internasjonal innsats med rele-

vante og etterspurte kapasiteter, herunder til

pågående og nye operasjoner, til stående NATO-

styrker og til beredskapsstyrker, fortrinnsvis

innenfor rammen av NATO og FN. Norge skal

også ha militære kapasiteter til å bidra i EU- eller

koalisjonsoperasjoner. Internasjonal innsats inklu-

derer også øving og trening i utlandet, deltakelse i

styrkeregistre, beroligelsestiltak og kapasitets-

bygging. Praksisen som er etablert for dekning av

merutgifter til operasjoner i utlandet videreføres.

110

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

2015–2016

Tabell 10.1 Økonomiske hovedstørrelser

LTP-anslag i mrd. 2016-kroner

2016

2020 Endring

Materiellinvesteringer uten tilleggsfinansiering F-35

Infrastrukturinvesteringer

Merutgifter til operasjoner i utlandet

Øvrig drift

Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen

Sum forsvarsramme før midlertidige tiltak

Midlertidig økning av forsvarsrammen for kampflyinvesteringen

Faseforskyving kampflyutbetaling fra 2015 til 2016

Øvrige engangsutbetalinger mv. for 2016

Sum ordinær forsvarsramme (saldert budsjett)

9,5

3,1

0,7

29,4

-0,2

42,5

3,8

1,1

1,4

48,9

14,2

2,8

0,6

32,7

-0,7

49,7

3,3

53,0

4,1

7,2

Omfanget av internasjonal innsats må vurderes

mot tilgjengelighet og behovet for nasjonal bered-

skap.

Totalforsvarskonseptet skal videreutvikles. For

at samfunnets samlede ressurser skal kunne utnyt-

tes til det beste for en effektiv håndtering av utfor-

dringer mot både stats- og samfunnssikkerheten,

skal tilhørende sektorielt og tverrsektorielt plan-

verk oppdateres og øves. Dermed legges grunnla-

get for å videreutvikle Forsvarets evne til å kunne

håndtere utfordringer mot statssikkerheten med

støtte fra sivil sektor. Etter anmodning fra ansvar-

lig myndighet og med basis i tilgjengelige ressur-

ser, skal Forsvaret kunne bistå sivile myndigheter.

–

Økt tilgjengelighet og utholdenhet fra 2017.

Reduserte klartider, økt bemanning av opera-

tive kapasiteter og høyere aktivitetsnivå fra

2018

Investeringer i strategiske kapasiteter i 2019 og

2020

10.3.2 Økonomi og strukturmål

10.3.2.1 Økonomi

Regjeringen legger opp til en betydelig styrking

av forsvarsbudsjettet i perioden 2017–2020.

Denne styrkingen er nødvendig for å sikre lang-

siktig og bærekraftig balanse mellom oppgaver,

struktur og økonomi. Det henvises til kapittel 3

for nærmere beskrivelse av forutsetninger om

kostnadsutviklingen og fremtidig bevilgningsnivå.

Regjeringens langtidsplan legger opp til at for-

svarsrammen i løpet av planperioden gradvis økes

til et nivå i 2020 som ligger om lag 7,2 mrd. kroner

over budsjettbanen som lå til grunn ved inngan-

gen til langtidsplanen for 2017–2020 og som har

vært referansen i planarbeidet frem til ferdig-

stillelse av planen. Dette tilsvarer et nivå som lig-

ger 4,1 mrd. kroner over saldert budsjett for 2016.

Langtidsplanen legger opp til at den bevilgnings-

messige økningen i hovedsak vil bidra til styrking

av følgende områder i perioden 2017–2020:

Ved å øke beredskapsbeholdninger og vedlike-

hold vil regjeringen styrke reaksjonsevnen og

utholdenheten til avdelinger i Forsvaret. Regjerin-

gen vil dessuten øke profesjonaliseringen og

bemanningen av operative kapasiteter, samt legge

til rette for et høyere aktivitetsnivå. Regjeringen

vil sørge for at Forsvarets operative struktur har

en reaksjonsevne best mulig tilpasset den sikker-

hetspolitiske utviklingen og NATOs behov. Sen-

trale investeringer vil øke finansieringsbehovet fra

slutten av perioden 2017–2020. De økonomiske

hovedstørrelsene er oppsummert i tabell 10.1.

I gjennomføringen vil det være avgjørende at

de økonomiske effektene av alle tiltak som ligger

til grunn for denne planen realiseres fullt ut. I til-

legg må det videre arbeidet med innsparinger og

effektivisering gi de forutsatte resultater. I perio-

den 2013–2016 har forsvarssektoren håndtert

risiko knyttet til både endringer i valutakurser og

endrede drivstoffpriser i den årlige balanseringen

av driften. Denne risikoen vil trolig vedvare også i

perioden 2017–2020, og vil måtte hensyntas i den

løpende styringen og budsjetteringen for å kunne

realisere ambisjonene i denne langtidsplanen.

10.3.2.2 Kontinuerlig forbedring og effektivisering

Regjeringen viderefører og intensiverer et målret-

tet arbeid med kontinuerlig forbedring og effekti-

visering i forsvarssektoren, for intern ompriorite-

2015–2016

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

111

ring til høyere prioritert virksomhet og for å fri-

gjøre ressurser i tråd med avbyråkratiserings- og

effektiviseringsreformen.

Det skal, som beskrevet i denne langtidspla-

nen, frigjøres betydelige ressurser ved å forbedre

og effektivisere både den operative virksomheten

og stabs- og støttestrukturen. Basert på interne

og eksterne analyser er tiltak identifisert, iverk-

satt eller planlagt iverksatt innenfor en rekke

områder. Kvalitative og kvantitative gevinster vil

realiseres innenfor blant annet ledelse, støtte og

administrasjon, utdanning, investerings- og

driftsanskaffelser, forsyning og vedlikehold, eien-

domsforvaltning, IKT-området og FoU. Innføring

av IKT-systemer og automatisering vil i tillegg

bidra til å rasjonalisere og forbedre flere av de

ovennevnte prosessene.

Arbeidet med kontinuerlig forbedring og

effektivisering skal sikre innovasjon og

nytenkning, samtidig som allerede identifiserte

effektiviseringstiltak gjennomføres. Dette krever

videreutvikling av en kultur og kompetanse i hele

sektoren, med tydelig ledelse som aktivt stimule-

rer til kontinuerlig forbedring og effektivisering

på alle nivåer.

For å legge til rette for en god gjennomføring

av forbedrings- og effektiviseringstiltakene som

iverksettes innenfor flere områder, vil Forsvars-

departementet legge opp til en samling av omstil-

lingsmiljøer i sektoren, benytte felles metodeverk

for realisering av gevinster samt forbedre kompe-

tansen og incentivstrukturen knyttet til omstilling

og effektivisering i sektoren.

Regjeringens langtidsplan innebærer at det

gjennom innsparing, endret personellstruktur og

effektivisering skal frigjøres i underkant av 2,5

mrd. kroner innen utgangen av 2020. Omfanget av

planlagte gevinstuttak er tiltakende, fra et

utgangsnivå i 2017 i størrelsesorden 200 mill. kro-

ner, også når det tas høyde for nødvendige omstil-

lingskostnader. Årlige krav til ressursfrigjøring vil

bli utarbeidet. I tillegg kommer effektene av å eta-

blere en mer rasjonell basestruktur, slik denne er

omtalt i kapittel 6.

10.3.2.3 Struktur

Regjeringens forslag til langtidsplan for Forsvaret

legger opp til en rekke struktur- og organisasjons-

tiltak. Gjennom stram styring og god periodise-

ring av tiltak, vil Forsvaret kunne løse sine opp-

gaver parallelt med videreutviklingen av forsvars-

strukturen. På visse områder vil full økonomisk

effekt av struktur- og organisasjonstiltakene først

kunne realiseres etter perioden 2017–2020. Tidlig

i fireårsperioden må oppfølgingen av disse tilta-

kene vies særskilt oppmerksomhet. Helheten og

periodiseringen i den samlede planen, herunder

håndtering av risiko og sammenheng mellom

ulike mål og tiltak, må ivaretas for å sikre god res-

sursutnyttelse og effekt.

Regjeringen vil i begynnelsen av perioden pri-

oritere tilgjengeligheten til Hæren gjennom å prio-

ritere anskaffelse av reservedeler og beredskaps-

materiell for å bedre reaksjonstiden og øke uthol-

denheten. Frigjøring av ressurser vil muliggjøre

en gradvis økning av aktivitetsnivået for Hærens

avdelinger. Videre foreslår regjeringen en gradvis

styrking av den landmilitære tilstedeværelsen i

Finnmark frem mot utgangen av 2020, hvor det

etableres et nytt jegerkompani tilknyttet Garniso-

nen i Sør-Varanger. I Heimevernet reduseres

antall HV-distrikter fra elleve til ti, områdestruktu-

ren tilpasses til inntil 35 000 mannskaper og Sjø-

heimevernet avvikles i løpet av perioden 2017–

2020. Øvede, grenvise reserver innføres i alle for-

svarsgrener der hvor dette er operativt og økono-

misk hensiktsmessig.

Regjeringen vil innledningsvis i perioden prio-

ritere tilgjengelighet og utholdenhet i Sjøforsva-

ret. Dette vil legge til rette for en gradvis øking av

fartøyenes bemanning og aktivitet videre i perio-

den. Antall mineryddefartøyer reduseres fra seks

til fire og antall kystvaktfartøyer reduseres fra

dagens 15 til 13, men er med innfasingen av NH90

forutsatt å løse de samme oppgavene som i dag.

Nytt logistikkfartøy fases inn i henhold til plan.

Kystjegerkommandoen avvikles og Taktisk båts-

kvadron fases ut parallelt med etablering av en

bordingskapasitet til støtte for Sjøforsvarets far-

tøyer. Oppbemanning av fartøyer og økt aktivitet i

Sjøforsvaret er avhengig av effektivisering av stab,

støtte og administrasjon i Sjøforsvaret, ressursene

som frigjøres fra utdanningsreformen og avviklin-

gen av Kystjegerkommandoen og Taktisk båt-

skvadron.

I videreutviklingen av Luftforsvarets imple-

mentering av infrastruktur, vektlegger Regjerin-

gen organisasjon og personell som er nødvendig

for innfasing og drift av nye F-35 kampfly. Tilrette-

leggingen er basert på planlagt mottak av de

første flyene i Norge høsten 2017 og en videre

opptrapping frem mot 2024. Andøya flystasjon leg-

ges ned etter 2020 og en samlet base for frem-

skutte kampflyoperasjoner og maritime patruljefly

etableres på Evenes, noe som vil medføre investe-

ringer i perioden 2017–2020 og videre. Dette vil

også tilrettelegge for betydelige operative og øko-

nomiske synergier etter 2020. Basen på Evenes

etableres mot slutten av perioden 2017–2020.

112

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

2015–2016

Basen vil etableres med baseforsvar, og påbe-

gynne oppbyggingen av luftvern innen F-35 ivare-

tar kampflyberedskap (QRA) fra Evenes. VIP-fly

under 717 skvadron avvikles tidlig i fireårsperio-

den. Luftforsvarets ledelse og Forsvarets EK støt-

tesenter (FEKS) videreføres på Rygge. Luftforsva-

rets programmeringssenter flyttes til Rygge tidlig

i fireårsperioden. Samlingen av helikoptermiljøet

knyttet til Bell 412 på Rygge, for støtte til spesial-

styrkene og politiet, påbegynnes innen 2019. 339

skvadron på Bardufoss flyttes til Rygge og 334

skvadron etableres på Haakonsvern. Luftforsva-

rets skoleaktivitet samles i størst mulig grad til

Trøndelagsregionen. Skolesenteret på Kjevik

avvikles over tid og ledig kapasitet på Værnes

utnyttes. Luftforsvarets befalsskole og stab flyttes

fra Kjevik til Værnes tidlig i perioden.

Logistikkvirksomheten skal gjennomgå en

omfattende modernisering og effektivisering. Det

vil i perioden vurderes et strategisk samarbeid

med forsvarsindustrien for å effektivisere vedlike-

holdsvirksomheten der dette bidrar til økt opera-

tiv evne og er kostnadseffektivt. Det skal også sik-

res forsyninger til avdelinger og materiell-

systemer gjennom et nærere samarbeid med

næringslivet. Antall verksteder og lager i Forsva-

ret vil derfor kunne reduseres.

Forsvaret skal effektivisere IKT-virksomhet i

perioden. I styringen vil regjeringen særlig priori-

tere realiseringen av gevinster i form av reduserte

kostnader gjennom mer effektive materiellanskaf-

felser og redusert bemanning. Videre skal gjen-

bruk av systemer på tvers i forsvarssektoren prio-

riteres for å redusere den samlede porteføljen av

IKT-systemer. Forsvarets evne til styring innenfor

IKT-området skal forbedres og organiseringen

skal forenkles for å klargjøre roller og ansvar.

Videre skal virksomheten i Forsvarets sanitet

gjennomgås og effektiviseres. Samarbeid med

sivile aktører skal videreutvikles.

Regjeringen prioriterer og vil legge til rette for

alliert trening og øving i Norge gjennom større

grad av integrasjon med nasjonal øving og tre-

ning. Dette vil gi økt mulighet for samtrening og

bedre sammenheng med planverk for allierte ope-

rasjoner i Norge.

For å gjøre strukturen med profesjonelle

musikkorps mer effektiv, reduseres antall korps

fra fem til tre så snart som mulig og senest innen

utgangen av 2017. Det videreføres korps i Oslo,

Bergen og Harstad.

Som følge av endringer i Forsvarets operative

struktur vil det være mulig å avvikle baser og

samle virksomheten ved færre lokaliseringer. Ret-

tidig avvikling vil være avgjørende for realisering

av gevinster som kan nyttes til høyere prioriterte

formål. Fornyelsesbehov kan unngås og arealer

det ikke lenger er behov for kan selges.

10.3.3 Personell- og kompetansemål

I perioden 2017–2020 vil forsvarssektoren gjennom-

føre endringer innenfor personellområdet, særlig

gjennom innføringen av ny militærordning og den

videre implementeringen av allmenn verneplikt.

Parallelt med disse endringene skal det gjennom-

føres en omstilling av Forsvarets personellstruktur.

Den fortsatte omstillingen og moderniserin-

gen av forsvarssektoren i perioden 2017–2020

skal legge til rette for en tilpasset personellstruk-

tur. I tråd med forutsetningene som legges til

grunn for en bærekraftig struktur i denne lang-

tidsplanen skal antall ansatte i forsvarssektoren,

herunder også i Forsvarsdepartementet, reduse-

res i løpet av fireårsperioden. Forsvaret styrer mot

et årsverksforbruk på om lag 15 700 årsverk ved

utgangen av inneværende langtidsperiode. Dette

tallet kan bli justert som følge av endringer som

iverksettes i Forsvaret frem mot utgangen av

2016. Tallet blir også startpunktet for den nye

langtidsplanen. I den nye langtidsplanen er det

planlagt gjennomført en rekke tiltak som samlet

vil redusere årsverksforbruket i Forsvaret med

om lag 1 400 årsverk, jf. omtale i kapittel 8. Reduk-

sjonene i forsvarssektorens etater og i Forsvars-

departementet skal primært finne sted innenfor

stab, støtte og administrasjon. Når militærordnin-

gen er implementert innen 2020 skal om lag 70

prosent av befalskorpset bestå av spesialistbefal,

og om lag 30 prosent offiserer. Den nyopprettede

etaten Forsvarsmateriell skal videreutvikles, blant

annet gjennom økt profesjonalisering av investe-

ringsvirksomheten samt bedre utnyttelse av kom-

petansen på tvers av kapasitetsområdene. For-

svarsbygg og Forsvarsmateriell skal tilpasse sin

virksomhet til strukturbeslutninger og andre

endringer i forsvarssektorens etterspørsel. For

samtlige etater i sektoren legger regjeringen til

grunn en effektivisering av stabs- og støttefunk-

sjoner i løpet av fireårsperioden. Årsverksrammer

er et viktig verktøy for realiseringen av den anbe-

falte strukturen, men skal ikke være til hinder for

å etablere totaløkonomisk gunstige løsninger. Det

legges opp til tett dialog med arbeidstakerorgani-

sasjonene for gjennomføringen av omstillingen.

Regjeringen ønsker å innrette utdannings-

systemet som et helhetlig system som leverer

relevant, behovsprøvd, fleksibel, kostnadseffektiv

og god militær utdanning. Utdanningsreformen

følger opp gjennomgangen av Forsvarets utdan-

2015–2016

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

113

ningssystem ble varslet i den pågående personell-

og kompetansereformen (Meld. St. 14 (2012–

2013)) og den igangsatte strukturreformen i uni-

versitets- og høgskolesektoren (Meld. St. 18

(2014–2015)). Regjeringen vil samle Forsvarets

seks høyskoler organisatorisk i en nyopprettet

driftsenhet. Geografisk vil skolene bli værende

der de er i dag i kommende periode. Den nye

driftsenheten vil få ansvar for all nivådannende

utdanning og øvrig akkreditert fagutdanning for

både offiserer og spesialistbefal. Hovedtyngden

av endringen vil påbegynnes i 2018 og gjennomfø-

res innen utgangen av 2019.

Regjeringen vektlegger at implementeringen

av reformen skal legge til rette for å kunne se all

utdanning og kompetanseproduksjon i Forsvaret i

sammenheng. Kvalitet i utdanning skal blant

annet sikres gjennom mer robuste fagmiljøer, kva-

litet i forskning og utvikling og forskningsbasert

undervisning på militærfaglige områder. Regjerin-

gen vil særlig vektlegge mer kostnadseffektive

måter å levere god militær utdanning på. Utnyt-

ting av synergier på tvers av virksomheter i For-

svaret, samling av funksjoner, i tillegg til økt sam-

arbeid med sivile utdanningsinstitusjoner, blir

sentralt for å realisere reformen. Kostnadsreduse-

rende tiltak som i større grad harmoniserer mili-

tær utdanning med sammenlignbare sivile studier

skal prioriteres. Styringslinjer og budsjettmidler

flyttes fra forsvarsgrenene og andre driftsenheter

i Forsvaret til den nye felles høgskolen.

10.4 Materiell og utrustning

Forsvarssektoren har de siste årene hatt en inves-

teringsandel av budsjettet på over 20 prosent.

Dette er i tråd med NATOs målsetninger. Det øko-

nomiske grunnlaget for denne langtidsplanen leg-

ger til grunn en vesentlig økning av sektorens

økonomiske rammer, også til investering i nye og

moderne kapasiteter. Det er viktig at forsvarssek-

toren i årene som kommer evner å opprettholde

en tilstrekkelig moderniseringstakt, med en opp-

trapping mot slutten av fireårsperioden. Regjerin-

gen har lagt til rette for en styrket strategisk sty-

ring av materiellområdet gjennom opprettelsen av

etaten Forsvarsmateriell, jf. kapittel 7. Samtidig

stiller det nye grensesnittet øke krav til koordine-

ring mellom Forsvaret og Forsvarsmateriell, og til

Forsvarsdepartementets helhetlige styring av

materiellforvaltningen i sektoren.

Forsvarsmateriell skal videreutvikles parallelt

med at materiellinvesteringene økes vesentlig

mot slutten av fireårsperioden 2017–2020. Inves-

teringsvirksomheten krever et langsiktig perspek-

tiv og forutsigbarhet for prioriteringer og bevilg-

ninger. Forsvarsmateriell skal stå for en langsiktig

og god materiellforvaltning, og materiellinveste-

ringene skal som en hovedregel basere seg på

anskaffelse og tilpasning av ferdig utviklet materi-

ell, noe som vil bidra til å redusere tiden fra

beslutning til levering, og derigjennom styrke den

operative evnen. Samtidig kan det også i fremti-

den være behov for utviklingsprosjekter.

Innfasingen av F-35 vil fremdeles stå sentralt i

kommende fireårsperiode, med betydelige utbeta-

linger i forbindelse med anskaffelsen av de nye

kampflyene. Videre vil regjeringen prioritere

anskaffelse av reservedeler og beredskapsmateri-

ell for å øke strukturens tilgjengelighet tidlig i

perioden. Mot slutten av fireårsperioden vil nye

undervannsbåter, maritime patruljefly, samt luft-

vern og nye kystvaktfartøyer bli prioritert. Regje-

ringen vil legge til rette for at Forsvarsmateriell til-

passer seg denne situasjonen ved å kunne under-

støtte fremtidige prosjekter gjennom en fleksibel

og effektiv organisering.

Økt evne til kontinuerlig forbedring vil kunne

bidra til mer kostnadseffektive og tidsbesparende

investeringsløsninger.

For å kunne bidra til en effektiv bruk av sam-

funnets ressurser, og sikre bredden av kapasiteter

i Forsvaret, er det avgjørende å ha en nøktern til-

nærming til det materiellet som skal anskaffes.

For å ivareta dette er det særlig tre prinsipper som

skal vurderes:

For det første skal en nøktern «godt nok»-til-

nærming legges til grunn ved kravsetting av nye

materiellsystemer. Denne investeringsforutsetnin-

gen skal bidra til gjennomføring med lavere tids-

bruk og anskaffelseskostnad knyttet til det

enkelte prosjekt. Redusert tidsbruk og reduserte

anskaffelseskostnader er imidlertid krevende og

fordrer god styring og tett oppfølging av prosjek-

tene, men vil kunne sikre Forsvaret raskere til-

gang på nødvendige kapasiteter. Det vil tilretteleg-

ges for realisering av et slikt mål gjennom å ta

sikte på færre utviklingsprosjekter og en økt

andel anskaffelser av ferdig utviklet materiell til

Forsvarets struktur. En slik tilnærming vil også

kunne gi lavere anskaffelseskostnader ved å øke

andelen ferdigutviklede kapasiteter. Det er også et

potensial for å hente inn en økonomisk gevinst i

reduserte gjennomføringskostnader og lavere

risiko for forsinkelser i prosjektet. Videre vil det

også kunne gi lavere drifts- og vedlikeholdskost-

nader der hvor andre nasjoner har anskaffet det

samme systemet. Det skal derfor som en hovedre-

gel anskaffes ferdigutviklede produkter.

114

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

2015–2016

Boks 10.1 Nasjonal forsvarsindustriell strategi

middel i strategien som vil gjøre partene i stand

Regjeringen har i Meld. St. 9 (2015–2016)

til å ta gode og tidsriktige beslutninger og der-

Nasjonal forsvarsindustriell strategi beskrevet

med bidra til større kostnadseffektivitet.

forholdet mellom Forsvaret og forsvarsindus-

Strategien fastholder at nasjonale sikkerhets-

trien. Meldingen understreker betydningen av

interesser og Forsvarets behov er førende for

en internasjonalt konkurransedyktig norsk for-

forsvarssektorens materiellanskaffelser, og skal

svarsindustri for vår evne til å ivareta nasjonale

sikre forutsigbar og enhetlig opptreden ved for-

sikkerhetsinteresser. Strategien skal sikre et

svarssektorens anskaffelser av materiell. Fler-

godt samarbeid mellom forsvarssektoren og for-

nasjonalt forsvarspolitisk og militært samarbeid

svarsindustrien basert på forsvarssektorens

over et bredt spekter er en viktig rammefaktor

behov for kostnadseffektive leveranser av mate-

for den videre utviklingen av forsvarssektoren.

riell og tjenester.

Dette gjelder også innenfor utvikling og anskaf-

Regjeringen vil fremdeles prioritere vedlike-

felse av forsvarsmateriell.

hold og oppbygging av forsvarsindustriell kompe-

Regjeringens mål er å skaffe til veie best

tanse innenfor prioriterte teknologiske kompe-

mulig forsvarsmateriell til best mulig pris. Det

tanseområder. Dette øker vår evne til å ivareta

legges til grunn at anskaffelsene skal basere seg

nasjonal sikkerhet på områder der særnorske for-

på prinsippene om konkurranse, ikke-diskrimi-

hold krever spesiell kompetanse. Trekantsamar-

nering og likebehandling, så lenge nasjonale sik-

beidet mellom industrien, Forsvarets forsknings-

kerhetshensyn ikke medfører behov for unntak.

institutt og Forsvaret, som anses som et nasjonalt

Når nasjonale sikkerhetsinteresser betinger det,

konkurransefortrinn som kan bidra til lavere

vil det likevel kunne være nødvendig å fravike

utviklingskostnader, skal derfor videreføres.

alminnelige konkurranseprinsipper.

Tidlig dialog på strategisk nivå mellom for-

svarssektoren og industrien er et sentralt virke-

Videre skal det i alle investeringsprosjekter

vurderes mulighet for å anskaffe brukt materiell

og/eller tilgjengelig overskuddsmateriell.

Der det er hensiktsmessig og tjener norske

interesser, skal det søkes å etablere flernasjonalt

samarbeid med allierte og partnere, jf. også kapit-

tel 1.3.1.4. Det gjelder både utvikling og tradisjo-

nelt kjøp. EUs direktiv om forsvarsanskaffelser

har til hensikt å åpne markedet for forsvarsmateri-

ell i Europa. Norge vil følge nøye med på utviklin-

gen i det europeiske forsvarsmarkedet og obser-

vere om øvrige nasjoner følger direktivet, slik at

dette virker etter hensikten. Det vil være i Norges

interesse å praktisere tilnærmingen til EU-direkti-

vet slik de øvrige nasjonene gjør, for å sikre norsk

forsvarsindustri tilgang til forsvarsmarkedet i

Europa.

10.5 Eiendom, bygg og anlegg

Tiltak for å redusere drifts- og investeringskostna-

dene til EBA i sektoren er sentralt i gjennomførin-

gen av langtidsplanen. Endringer i base- og støtte-

strukturen, arealeffektivisering, standardiserte

løsninger og økt utnyttelse av eksisterende EBA

er viktige elementer i dette arbeidet. Nøkternhet

skal legges til grunn.

Fornyelse og innfasing av materiell samt et

fortsatt behov for fornyelse av eksisterende priori-

tert EBA-masse i forsvarssektoren, medfører

vesentlige oppgraderinger av eksisterende byg-

ningsmasse og investeringer i nye bygg og

anlegg. Samtidig unngås fremtidige drifts- og

investeringsutgifter gjennom konsentrasjon av

virksomheten til færre baser.

I perioden 2017–2020 vil de viktigste EBA-

investeringene omfatte videreutviklingen av

hovedbasen for kampfly på Ørland, tilpasning av

Rygge i forbindelse med samling av helikopter-

miljøet og etablering av Evenes som base for mari-

time patruljefly og fremskutt base for kampfly.

Videre etableres et utdanningssenter for Luftfor-

svaret på Værnes. Regjeringen legger vekt på at

byggeprosjektene baserer seg på standardiserte

løsninger.

Det vil bli gjennomført kostnadsreduserende

tiltak innenfor eiendomsforvaltningen gjennom å

redusere antall kvadratmeter eiendomsmasse og

gjennom å forbedre og effektivisere drifts- og

investeringsprosessene på EBA-området.

2015–2016

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

115

Gevinstene vil bli omfordelt til høyere priori-

tert virksomhet. Forsvarssektorens mest vir-

kningsfulle tiltak for å redusere kostnader til EBA,

er at etatene i sektoren reduserer sin arealbruk

samt fremmer nøkterne behovsbeskrivelser ved

anskaffelse av ny EBA. Forsvarsbygg må tilpasse

sin virksomhet, organisasjon og lokalisering som

konsekvens av både strukturbeslutninger og

andre endringer i forsvarssektorens etterspørsel.

Kontinuerlig forbedring og effektivisering vil

være viktig i perioden 2017–2020 og vil medføre

en videreutvikling av Forsvarsbyggs interne inn-

retning og organisering.

10.6 Sentrale suksesskriterier

10.6.1 Nærmere om strukturutvikling og

avhengigheter på viktige områder og

implementering

Regjeringen foreslår i denne proposisjonen en

betydelig satsing på Forsvaret og forsvarssekto-

ren gjennom en kraftig styrking av forsvarsbud-

sjettet og en rekke struktur- og effektiviseringstil-

tak. Dette danner et godt utgangspunkt for en

styrket forsvarssektor med økt operativ evne i

Forsvaret og en langsiktig balanse mellom opp-

gaver, struktur og økonomi. Samtidig er realise-

ringen av målsetningene i denne langtidsplanen

utfordrende. Grunnlaget for langtidsplanen byg-

ger på en rekke forutsetninger og avhengigheter

som sektoren bare til en viss grad selv kan

påvirke. Dette inkluderer endringer i den uten-

riks- og sikkerhetspolitiske situasjonen, men også

eksternt påførte kostnader som leverandørforsin-

kelser, bevilgningsnivå, lønns- og prisvekst og

makroøkonomiske utviklingstrekk. En økono-

misk utvikling som ikke samsvarer med forutset-

ningene i denne langtidsplanen, vil få langvarige

strukturelle konsekvenser. Samtidig vil nødven-

dige strukturelle endringer, for å gjenopprette

balansen mellom oppgaver, struktur og økonomi,

ofte ikke ha tilstrekkelig økonomisk effekt i det

kortsiktige perspektivet. Strukturelle endringer

underveis må derfor suppleres med kortsiktige

og driftsmessige ad hoc-tiltak for å sikre inndek-

ning i nærtid. Dette innebærer at dersom de øko-

nomiske forutsetningene endres og strukturen

settes under press, vil regjeringen innenfor fireår-

sperioden komme tilbake til Stortinget med ytter-

ligere endringsforslag av strukturell art, både

knyttet til den operative strukturen, base- og støt-

testrukturen og det ambisjonsnivået langtidspla-

nen hviler på. Regjeringen anser det som avgjø-

rende at endrede økonomiske forutsetninger vur-

deres og håndteres i et langsiktig perspektiv.

Eventuelle økonomiske endringer i årsperspekti-

vet må følgelig håndteres i et flerårig perspektiv.

Samtidig bygger også realiseringen av målset-

ningene i langtidsplanen på en rekke forutsetnin-

ger og avhengigheter som forsvarssektoren i stor

grad selv kan påvirke. De anbefalte tiltakene

innenfor operativ struktur og base- og støttestruk-

turen vil gi begrenset økonomisk effekt de første

årene. Rettidig realisering av effektiviserings-

gevinster, herunder utdanningsreformen, ny mili-

tærordning, overgang til mer bærekraftig perso-

nell- og kompetansestruktur, base- og strukturtil-

tak, effektivisering av prosessene for anskaffelse

av materiell og eiendom, bygg og anlegg, og at

forsvarssektoren på disse områdene i større grad

baserer seg på standardiserte løsninger, er forut-

setninger for realiseringen av denne langtidspla-

nen. Dersom de økonomiske forutsetningene

ikke følges opp internt, vil dette svekke og for-

sinke styrkingen av den operative evnen, her-

under muligheten for å øke bemanningen av ope-

rative kapasiteter og aktivitetsnivået i forsvarsgre-

nene innenfor fireårsperioden.

Styringsutfordringer må håndteres dersom de

oppstår. For at de mål som er satt for langtidspla-

nen skal nås, er det viktig at styringsutfordringer

håndteres fortløpende, slik at de ikke skyves på

og akkumuleres, og dermed undergraver mulig-

heten for å realisere målsetningene i langtidspla-

nen. Rettidig realisering av effektiviseringsmå-

lene, valutasvingninger og drivstoffpriser er

eksempler på utfordringer som må hensyntas i

den løpende styringen og budsjetteringen for å

kunne realisere ambisjonene i denne langtidspla-

nen.

10.6.2 Styring og ledelse i forsvarssektoren

God og kompetent ledelse er avgjørende for å

sikre gjennomføringen av denne langtidsplanen.

På alle fagområder forventes det at ledere i for-

svarssektoren målrettet løser sine oppdrag med

nøkternhet og god utnyttelse av tilgjengelige res-

surser. Det er avgjørende at ledere i forsvarssek-

toren bygger opp under de langsiktige målsetnin-

gene som er satt, og at samtlige etater støtter opp

om strategisk retning og utvikler helhetlige, tyde-

lige og realistiske målbilder for å sikre måloppnå-

else innen utgangen av 2020.

Evne til godt lederskap og gjennomførings-

evne er avgjørende i militære operasjoner og i den

daglige driften av virksomheten i forsvarssekto-

ren. Forsvaret utøver kompetent ledelse innenfor

den operativt rettede virksomheten, som utgjør

116

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

2015–2016

kjernen av den militære profesjon. Samtidig er

god økonomi-, kompetanse- og virksomhetssty-

ring og forsvarlig forvaltning sentrale forutsetnin-

ger for at styringen skal sikre gjennomføringen av

denne planen, i tråd med krav og forventninger

om effektiv ressursbruk og overholdelse av lover

og regelverk. Dette forutsetter løpende kompetan-

sefornyelse innenfor sentrale styrings- og forvalt-

ningsområder, også på ledelsesnivå.

Ledere i forsvarssektoren har et ansvar som

rollemodeller og kulturbærere, og det forventes

at disse bidrar til å videreutvikle en organisasjons-

kultur preget av tillit, ansvarlighet, endringsvilje

og lojalitet. Det er avgjørende at ledelsen i eta-

tene, og i sektoren generelt, styrer i en felles ret-

ning mot besluttede mål, og at en kultur med tyde-

lige resultatkrav med tilhørende ansvarliggjøring

forsterkes.

Integrert strategisk ledelse har lagt et grunn-

lag for felles situasjonsforståelse i den øverste

ledelsen samt god strategisk styring og kontroll i

sektoren. Ordningen har i all hovedsak vært vik-

tig for omstillingen av forsvarssektoren så langt,

og vil legge et godt grunnlag også for omstillingen

i perioden 2017–2020. Regjeringen anser at nåvæ-

rende modell for strategisk ledelse er hensikts-

messig og skal videreføres med en tydelig vekt-

legging av ansvar, roller og myndighet.

arbeidslivet, med andre departementer og øvrige

deler av statsforvaltningen samt internt i forsvars-

sektoren. God dialog er et av de mest sentrale ele-

mentene for å sikre rettidig realisering av målset-

ningene i langtidsplanen. Effektiv gjennomføring

av beslutninger forutsetter grunnleggende forstå-

else for utfordringene og bred tilslutning til løs-

ningene. De endringene det legges opp til stiller

store krav, spesielt til forsvarssektorens egne

medarbeidere, men også til samfunnet for øvrig.

En vellykket gjennomføring av denne langtidspla-

nen forutsetter en god og felles forståelse i organi-

sasjonen om hva som skal til for å styrke Forsvar-

ets operative evne. Slik kunnskap og forståelse er

grunnlaget for god styring, for godt samarbeid

mellom etatene i forsvarssektoren, og et godt

grunnlag for rekruttering til Forsvaret, og skal

bidra til å opprettholde det gode forholdet mellom

folk og forsvar. Regjeringen legger vekt på en

åpen og god dialog med alle deler av samfunnet

og vil arbeide for å sikre bred enighet i Stortinget

om den videre utviklingen av forsvarssektoren.

Forsvarsdepartementet

tilrår:

At Deres Majestet godkjenner og skriver

under et framlagt forslag til proposisjon til Stortin-

get om Kampkraft og bærekraft – Langtidsplan for

forsvarssektoren.

10.6.3 Samfunnskontakt

Videreutviklingen av forsvarssektoren vil måtte

gjennomføres gjennom dialog med partene i

Vi HARALD,

Norges Konge,

stadfester:

Stortinget blir bedt om å gjøre vedtak om Kampkraft og bærekraft – Langtidsplan for forsvarssektoren

i samsvar med et vedlagt forslag.

2015–2016

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

117

Forslag

til vedtak om Kampkraft og bærekraft

– Langtidsplan for forsvarssektoren

Styrkestruktur

Stortinget slutter seg til Forsvarets fremtidige

styrkestruktur som beskrevet i tabell 5.1. For-

svarsdepartementet gis fullmakt til å iverksette

endringene.

VII

Sjef Luftforsvaret, Luftforsvarsstaben, Luftopera-

tivt inspektorat og Forsvarets EK-støttesenter

videreføres på Rygge. Luftforsvarets programme-

ringssenter lokaliseres til Rygge.

VIII

Ledelse

Generalinspektørene endrer navn til sjef Hæren,

Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Heimevernet.

Luftforsvarets skolesenter lokaliseres til Værnes.

Forsvarets virksomhet på Kjevik legges ned.

Heimevernet

Sjøforsvaret

III

Kystjegerkommandoen og Taktisk båtskvadron

legges ned. Trondenes leir legges ned.

Møre- og Fjordane heimevernsdistrikt 11 legges

ned. Setnesmoen leir legges ned. Sjøheimevernet

legges ned.

Fellesvirksomheter

Skjold-klasse korvetter fases ut.

Musikkinspektoratet i Oslo, Kongelige norske

marines musikkorps i Horten og Luftforsvarets

musikkorps i Trondheim legges ned.

Forsvarets leir på Kjeller med flyplass legges ned.

Forsvarets verksted på Karljohansvern legges

ned. Hovemoen leir og Åsegarden leir legges ned.

Luftforsvaret

DA-20 EK og VIP fly fases ut. 717 skvadron legges

ned. 339 skvadron lokaliseres til Rygge. 334 skva-

dron lokaliseres til Haakonsvern orlogsstasjon.

333 skvadron lokaliseres til Evenes. Andøya flysta-

sjon legges ned.

118

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

2015–2016

Vedlegg 1

Forsvarssjefens kommentarer til regjeringens anbefaling

om den videre utvikling av Forsvaret

konseptuelt er bygd opp rundt grunnleggende

evner:

– Forsvaret må ha evne til en så tidlig varsling

som mulig og kunne etablere og opprettholde

situasjonsforståelse på strategisk, operasjonelt

og taktisk nivå. Evne til å identifisere og forstå

trusler utgjør grunnlaget for å treffe relevante

tiltak.

– Forsvaret må ha evne til å lede og gjennomføre

operasjoner gjennom et godt kommando- og

kontrollapparat. Dette medfører klare styrings-

linjer, sikre og effektive kommunikasjonsløs-

ninger og tilpasset infrastruktur.

– Forsvaret må ha nødvendig ildkraft både for å

kunne avskrekke en motstander og for å

ramme ham ved et motangrep. Dette krever at

Forsvaret virker i et tett samspill mellom

Hæren, Heimevernet, Sjøforsvaret, Luftforsva-

ret, Forsvarets spesialstyrker og støttefunksjo-

nene.

– Forsvaret må ha evne til å beskytte sine våpen-

systemer, baser og enheter. Særlig viktig i

denne sammenhengen er troverdig luftkon-

troll, bestående av både kampfly og luftvern.

– Strukturen må ha en beredskap og mobilitet

med en tilpasset forsynings- og logistikkapasi-

tet som gir nødvendig reaksjonsevne, tilgjenge-

lighet, utholdenheten og tilstedeværelse i prio-

riterte områder.

Regjeringen har videreført disse grunnleggende

evnene i den foreslåtte forsvarsstrukturen, og

strukturen er langt på vei sammenfallende med

min anbefaling i det fagmilitære rådet. Proposisjo-

nens anbefalte struktur er et godt grunnlag for at

Forsvaret skal kunne løse pålagte oppgaver.

Regjeringen prioriterer å fjerne misforholdet mel-

lom Forsvarets operative evne og behovene som

følger av den endrede sikkerhetspolitiske situasjo-

nen. Dette vil imidlertid ta lengre tid enn ønskelig

fra et fagmilitært ståsted.

Beredskap og evne til innsats forbedres gjen-

nom styrket bemanning og økte bevilgninger til

Innledning

I det fagmilitære rådet av 1. oktober 2015, frem-

met jeg mitt prinsipielle syn på utviklingen av For-

svaret. Jeg vil i det etterfølgende gi en fagmilitær

vurdering av regjeringens anbefalinger.

Den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen i

Europa og i områder som påvirker europeisk sik-

kerhet, samt den økonomiske situasjonen i For-

svaret, var utgangspunktet for utformingen av det

fagmilitære rådet. I mitt råd til regjeringen la jeg

vekt på Forsvarets behov for et økonomisk løft for

å være et troverdig og relevant førstelinjeforsvar

for NATO i Norge. Det er svært positivt at regje-

ringen gjennom denne proposisjonen legger opp

til et betydelig økonomisk løft og fremmer en plan

i langsiktig balanse.

Der hvor jeg i det fagmilitære rådet innrettet

Forsvaret med en balanse av kapasiteter i alle

domener for å løse de vanskeligste oppgavene på

norsk territorium, har regjeringen vurdert flere

perspektiver og i større grad lagt til grunn en inn-

retning som prioriterer maritime forhold i nord.

Proposisjonen er likevel i stor grad sammenfal-

lende med anbefalingen i det fagmilitære rådet.

Regjeringen prioriterer strategiske kapasiteter

i sjø- og luftdomenet og nedtoner i det korte per-

spektiv modernisering av kapasiteter i landdome-

net. Det legges opp til et forsvar som vil være

moderne, holde god kvalitet og ha evne til å løse

bredden av oppgavene.

Jeg støtter regjeringens prioritering av å få den

struktur vi allerede har til å virke etter hensikten,

for deretter å innrette Forsvaret mot de fremtidige

militære og sikkerhetspolitiske utfordringene og

truslene.

Forsvarets operative struktur

I det fagmilitære rådet la jeg vekt på å forme et for-

svar som evner å møte de mest alvorlige militære

utfordringene mot Norge. Dette er et forsvar som

2015–2016

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

119

trening, vedlikehold, reservedeler og beredskaps-

beholdninger, og gjennom økt tilstedeværelse av

moderne sjø- og luftstyrker i Nord-Norge.

Forsvarets kapasiteter innen

etterretning, over-

våking og rekognosering

fornyes og styrkes med

regjeringens forslag. Anskaffelsen av nye mari-

time patruljefly til erstatning for P-3 Orion videre-

fører maritim overvåkingskapasitet og evnen til

antiubåtkrigføring. Proposisjonen legger i mindre

grad enn det jeg anbefalte opp til at Forsvaret skal

utnytte de muligheter som åpner seg ved bruk av

ubemannede farkoster. Den teknologiske utviklin-

gen på dette området er stor og fremtidsrettet, og

teknologien er godt egnet for etterretning, over-

våkning og rekognosering.

Luftforsvaret

får tilført nødvendige kapasiteter

for å drive effektiv luftkontroll, luftovervåking,

bekjempelse av mål og støtte til andre deler av

Forsvaret. Anskaffelse av 52 F-35 gir Forsvaret og

NATO en strategisk kapasitet som bidrar til tro-

verdig avskrekking, og det vil sikre tilstrekkelig

kontroll i eget luftrom slik at våre egne eller

NATOs bakke- og sjøstyrker kan operere. Evnen

til å beskytte viktige baser, avdelinger, allierte for-

sterkninger og kritisk infrastruktur styrkes ved at

det anskaffes flere og bedre luftvernsystemer.

Sjøforsvarets

utholdenhet og tilstedeværelse

forbedres gjennom flere besetninger og økt antall

seilingsdøgn. Ubåter er en viktig strategisk kapa-

sitet, og en nyanskaffelse vil gi troverdig avskrek-

king og styrke Forsvarets kampkraft. Innføring av

autonome systemer mot sjøminer legger til rette

for at Marinen kan gjennomføre sine oppgaver på

en ny og kostnadseffektiv måte.

Forsvarets spesialstyrker

videreutvikler sine

evner til å gjennomføre spesialstyrkeoperasjoner,

herunder kontraterroroppgaver. Samling av Bell-

helikoptrene til Rygge som en dedikert ressurs til

spesialstyrkene vil bidra til dette. Bell-helikop-

trene har begrenset kapasitet og en erstatning av

helikoptrene er ikke prioritert i proposisjonen.

Dersom man skal opprettholde spesialstyrkenes

mobilitet over tid, må en erstatning vurderes i 20-

årsperioden.

Regjeringens anbefalte utvikling av

landmak-

ten

er i hovedsak en videreføring av dagens orga-

nisasjon og utrustning. Dette er en løsning som

ikke samsvarer med den konseptuelle innretnin-

gen som jeg fremmet i mitt fagmilitære råd. For-

nying av Hærens ildkraft og beskyttelse utsettes

og samling av ildkraften i nord prioriteres ikke.

Regjeringen foreslår en egen landmaktstudie for å

se på landmaktens utvikling. Det er viktig at

denne gjennomføres snarest og at regjeringen

klarlegger retning og ambisjon for landmakten før

arbeidet initieres. En etablering av et jegerkom-

pani i Finnmark bør avvente en avklaring av frem-

tidens landmakt.

Øvrig struktur

Regjeringens anbefalinger om nedleggelser og

reduksjoner i struktur, for å kunne styrke andre

deler av den operative strukturen, samsvarer med

min anbefaling.

Forsvarets støttevirksomhet

bygger opp under

den operative evnen. Forsvaret må ha en egen

kapasitet for understøttelse i operasjonsområdet.

Ut over dette er jeg enig i at sivile og kommersi-

elle aktører i større grad bør benyttes der det er

beredskapsmessig forsvarlig og ressursmessig

effektivt.

Baser og etablissementer.

Det er avgjørende for

Forsvarets langsiktige balanse at base- og støtte-

strukturen er tilpasset den operative strukturen.

Jeg vil også understreke betydningen av å samle

Forsvarets virksomheter rundt landets sentrale

samferdselsårer. Dette er viktig for et mest mulig

effektivt mottak og videre forflytning av allierte

forsterkninger, og vil føre til bedre utnyttelse av

logistikkapasiteter, IKT og annen viktig infra-

struktur. Jeg støtter regjeringens vektlegging av

disse prinsippene, og at man ikke opprettholder

kostbare baser med liten eller ingen operativ

verdi.

Forsvarets utdanningssystem

utvikler kunn-

skaper, holdninger og ferdigheter som er nødven-

dige for å planlegge, gjennomføre og lede mili-

tære operasjoner. I mitt fagmilitære råd fremhevet

jeg at dagens utdanning holder høy kvalitet. Kost-

naden er imidlertid høy og må søkes redusert.

Det vil kreve at utdanningssystemet forenkles.

Min anbefaling var å vente med strukturelle

endringer inntil Forsvaret har implementert ny

militær ordning og erfaringer med denne var kart-

lagt. Regjeringen anbefaler imidlertid en omfat-

tende omlegging av utdanningssystemet uten at

erfaringer av ny militær ordning foreligger og til-

synelatende uten at konsekvensen av løsningen er

grundig vurdert. Jeg er bekymret for at man-

glende konsekvensvurderinger kan bidra til et vel

optimistisk innsparingspotensial innen utdanning.

Økonomi

Regjeringens anbefaling om å styrke forsvarsbud-

sjettet vesentlig de neste 20 årene markerer et his-

torisk løft for Forsvaret. En realisering av dette

økonomiske løftet vil være avgjørende for å

utvikle et fremtidig relevant forsvar. Det er posi-

120

Prop. 151 S

Kampkraft og bærekraft

2015–2016

tivt at regjeringen i sin økonomiske planlegging

nå tar hensyn til den reelle kostnadsveksten knyt-

tet til anskaffelser og drift av forsvarsmateriell.

I tillegg til økte bevilgninger baserer regjerin-

gens satsning seg på at betydelige ressurser skal

frigjøres gjennom effektivisering og strukturelle

endringer. Erfaringer etter år med omstilling og

effektivisering i Forsvaret er at både gevinstpoten-

sialet og gjennomføringstakten ofte er for optimis-

tisk anslått. I mitt fagmilitære råd la jeg opp til en

betydelig effektivisering, men proposisjonen går

lengre i vurderingen av gevinstpotensialet. Min

bekymring er om vurderingen er for optimistisk,

og at det blir svært krevende å realisere hele inns-

paringspotensialet. Dersom det ikke lar seg reali-

sere, vil det svekke den operative styrkingen som

proposisjonen beskriver.

Flernasjonalt samarbeid vil kunne bidra til mer

effektiv ressursutnyttelse, både hva gjelder kapa-

bilitetsutvikling og operativ virksomhet. Flerna-

sjonalt samarbeid er imidlertid krevende, og

resultater vil være avhengig av vilje og evne i lan-

dene til å tilpasse nasjonale krav.

Avslutning

Gjennom denne proposisjonen har regjeringen

tatt et veivalg i den langsiktige utviklingen av For-

svaret, noe jeg anser å være svært positivt. Et his-

torisk økonomisk løft i 20-årsperioden legger

grunnlaget for å kunne utvikle et relevant forsvar

som er i stand til å løse de pålagte oppgavene.

Realiseringen av det relevante Forsvaret vil

kreve at både ansvarlige myndigheter finansierer

planen og at Forsvaret realiserer det ambisiøse

innsparingspotensialet.

Regjeringen foreslår i stor grad å endre For-

svaret i tråd med mitt fagmilitære råd. Forsvaret

utvikles med en tilstrekkelig operativ evne til å

møte de sikkerhetspolitiske utfordringene. Videre

prioriterer regjeringen å øke beredskapen og rele-

vansen til de kapasitetene vi allerede har, før vi

moderniserer og fornyer strukturen.

Bestilling av publikasjoner

Offentlige institusjoner:

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

Internett: www.publikasjoner.dep.no

E-post: [email protected]

Telefon: 22 24 00 00

Privat sektor:

Internett: www.fagbokforlaget.no/offpub

E-post: [email protected]

Telefon: 55 38 66 00

Publikasjonene er også tilgjengelige på

www.regjeringen.no

Trykk: 07 Print Media AS – 06/2016

MIL

JØ

RKET

TRY

DIA

–