Forsvarsudvalget 2015-16
FOU Alm.del Bilag 82
Offentligt
Forsvar 2020 2/2016:
F-35 - syv ugreie punkter - -
Pentagon sabler igjen ned flyet - -
Hvor ble det av Norden - og wahhabistens døtre sitter fremdeles hjemme -
Og hvor kommer inderne over Nordsjøen inn i dette?
Av John Berg, forsvarsanalytiker
Det viser seg at norsk skjønnmaling ikke har fått F-35s problemer til å springe
sin vei og bli borte. Magi har ikke virket. I Pentagon skjønnmaler man ikke.
Syv punkter: Det hevdes fortsatt - med norsk klokkertro - at F-35 blir
”verdens beste”. Best til hva?
1.
F-35s datakraft og programvare skal gjøre flyet til verdens mest avanserte.
Men flyet utvikles primært som bakkeangrepsfly for USAs supermaktstrategi og
ikke for småstatsforsvar. Når skal det bli erkjent i småstatens forsvarsdebatt?
USAs flyvåpen mener at F-35 har begrensninger i luftkamp.
Og det er mer: I årets ferske rapport fra Pentagons
D, OT&E
(Director,
Operative Test & Evaluation)
fremgår, i år som tidligere år, at det er
problemer og forsinkelser med programvaren over hele linjen. Spesielt påpekes
manglende initiativ for å få utviklingen av
”mission data”
ut av stampe.
”Mission data” er en slags nær kunstig intelligens databank over egne og
fiendtlige kapasiteter som skal generere ytterst avansert og integrert
situasjonsforståelse og beslutningsstøtte, og er helt avgjørende for at F-35
overhodet skal kunne fungere i kamp. Problemene med ”mission data” kan i
første omgang resultere i
”significant limitations for the F-35 in combat
against existing threats.”
Og mot fremtidige ”threats”, må vi anta.
Hva koster F-35?
Norge forventer totalkostnader på 261,3 milliarder kroner. Dette er ren gjetning.
De nakne fakta er:
 FOU, Alm.del - 2015-16 - Bilag 82: Henvendelse af 23/2-16 vedrørende køb af nye kampfly, fra John Berg
2.
Pris per fly er ikke klarlagt. F-35 produseres før testingen er ferdig. Fly som
produseres i nærmeste 3-5 år må tilbake til fabrikk for å modifiseres når alle
testresultater er klare, og ingen vet hva det vil koste. I tillegg kommer
utviklingen i dollarkursen, men den blir neppe det største problemet. Det går
mot harde oppgjør om kostnadsdeling, der utgangspunktet blir at Norge og andre
har godtatt
concurrency
- parallell testing og produksjon.
Største kostnad, driftsutgiftene, er ikke klarlagt. Først rundt 2023 vil man
ha nok erfaring med hvor ofte komponenter må skiftes og hva daglig og
periodevis vedlikehold vil kreve.
I rapporten fra
D, OT&E
kritiseres igjen den parallelle testingen og
produksjonen, i ordelag som forteller at man ser poenget: Når flere hundre F-35
med tiden skal tilbake til fabrikk for større og mindre modifikasjoner, blir det
penger å tjene for Lockheed Martin - -
Erfaringene hittil er at flyet krever mer vedlikehold enn planlagt. En
målestokk kan være F-35s ”storebror”, den to-motors F-22. Denne ”air
dominance” jageren skal forsvare F-35 i harde luftkamper og koster i drift ca.
68.000 dollar per flytime. Vi skal prise oss lykkelig hvis én-motors F-35 kommer
ned mot halvparten.
Her kan vi bare gjenta og gjenta: Troskyldige Norge kommer til å betale og
betale og betale og betale - - det handler igjen om kulerammen Espen
Barth Eide i sin tid fikk i julegave fra Lockheed Martin.
Så over til vinterens heteste tema:
Hvor mange kampfly?
Det hevdes at vi ikke kan kutte i antall F-35 fordi vi trenger 52 kampfly. Dette er
en avsporing.
3.
Med 20-24 F-35 vil vi frigjøre penger til kritiske forsvarsbehov og samtidig
til et antall av en billigere kampflytype. Svenske Gripen vil kunne anskaffes for
halvparten og driftes for 15-20 prosent av F-35s kostnader. Vi vil bringe nordisk
forsvarsamarbeid et langt skritt fremover ved å utvide svenskenes Gripen-
organisasjon fra tre til fire flottiljer, den fjerde med norsk personell, på en norsk
flystasjon og med norsk kommando og politisk kontroll. Det samme kan gjøres
med et lavere antall Eurofighter Typhoon, sammen med britene.
Det veier inn at USA må forbli vår viktigste allierte. Men med holdningene som
utvikler seg i Kongressen, spesielt siste fire år, og med den pågående
nominasjonsprosessen, er det uvirkelig at det har vært umulig å dra opp en
debatt om ikke tilknytningen til USA, vår
viktigste
allierte, bør støttes ved et
 FOU, Alm.del - 2015-16 - Bilag 82: Henvendelse af 23/2-16 vedrørende køb af nye kampfly, fra John Berg
langt tettere samarbeide med
nærmeste
allierte, på regional basis. Forklaringen
er at regjeringen ikke vil, mens en del sikkerhetspolitiske neser rynkes fordi
tanken er lansert av Feil Mann.
Gripen god nok?
Det hevdes at Gripen ikke klarer norske krav. Hvilke krav?
4.
Mener man at Gripen ikke kan forsvare svensk luftrom? Da ligger svensk
luftrom åpent for flyangrep mot Norge den veien. Hvilke tiltak treffer vi for å
gardere oss mot det? Ingen. Vi baserer oss stilltiende og bekvemt - og ganske så
snedig - på at Gripen kan forsvare svensk luftrom men ikke norsk.
Hvilket fly er mest sårbart?
Det hevdes at Gripen er mer sårbar enn F-35. Her holdes viktige faktorer
utenfor.
5.
Med sin tunge, kostbare støtteorganisasjon vil F-35 være bundet til Ørland
flystasjon. Det er nå ti år siden USAs flyvåpen lot forskningsinstitusjonen
RAND gjennomføre en studie som viste at 34 treff med kinesiske ballistiske
missiler på Kadena flystasjon (Okinawa) vil sette 75 prosent av flyene ut av
spill. Slik kan Ørland settes ut. Gripen har en lett, feltmessig støtteorganisasjon
på kjøretøyer som kan kjøre dit flyene lander. Det kan være på kortbanenettet og
til og med på veibaner. Slik spredning vil gjøre det svært vanskelig for en fiende
å fastslå hvor det til enhver tid befinner seg fly. Hvilket fly er mest sårbart?
Typhoon
Typhoon er med i den nye danske kampflykonkurransen som snart avgjøres.
Kostnadsbildet for Typhoon er uklart, men det ligger muligheter her:
6.
Typhoon er det vestlige markedets beste jager. Det indiske flyvåpenet flyr
russiske Sukhoi Su-30 Flanker og selv USAs flyvåpen mener at inderne holder
verdensklasse. I fjor øvde indiske Flankere og britiske Typhoon mot hverandre
over Nordsjøen.
Indere over Nordsjøen!
Ingen nordmenn. I samarbeid med
britene om Typhoon vil vi høste unike erfaringer.
Prioritering
Med sin flankeposisjon og utstrekning, spredte bosetting og kyst, terreng og
veinett, har Norge kritiske behov for
mobilitet
til raskt å flytte bakkestyrker til
et åsted. Dette ikke minst grunnet debattens hittil mest fortiede problemstilling;
 FOU, Alm.del - 2015-16 - Bilag 82: Henvendelse af 23/2-16 vedrørende køb af nye kampfly, fra John Berg
Forsvarets bidrag til kontraterror. Her utredes nå regelverket - men ikke
ressursene. Kontraterror betyr bl.a. mobilitet som vil kreve en stor
helikopterstyrke, men med 52 F-35 vil vi ikke klare fullt ut å finansiere dette.
7.
Med 52 F-35 blir vi over flyets levetid det land i verden som vil bruke den
største andel av forsvarsbudsjettene på kampfly, på bekostning av andre
kapasiteter. Med F-35, og sammenlignet med Gripen, vil vi svi av minst 100
unødvendige milliarder på kampflykapasiteter vi knapt trenger, og som vi ikke
vil kunne utnytte nasjonalt fordi vi ikke har de flytyper og andre kapasiteter som
i USAs konsept skal støtte F-35.
Men forsvarsminister Ine Eriksen Søreide er urokkelig - og kutter i
cyberforsvaret mens Hæren må trekke inn pistolene. Og det kommer mer. Mye
mer.
Nordisk-regionalt samarbeid
Det er erkjent - men massivt fortiet - at på sikt kan ingen av de nordiske
landene makte å opprettholde nasjonale forsvar. En debatt må handle om
visjoner milelangt ut over pågående samarbeider, som de felles kampflyøvelsene
over Nordkalotten. Det blir utfordrende, ikke minst fordi et reelt samarbeid som
skal kaste noe av seg må omfatte forsvarsindustrielle sammenslåinger og
oppkjøp over grensene. Her er svensk industri dominerende; mens store deler av
svensk forsvarsindustri er eid av britisk baserte, internasjonale BAE Systems
samtidig med at Saab og Saab-Kockums kontrolleres av Wallenbergene.
Som diskusjonsgrunnlag kan man se for seg en første fase med et
gjennomgripende kampfly- og korresponderende industrisamarbeid,
eksempelvis med en dansk-norsk flåte på ca. 30 F-35 kombinert med en
svensk-dansk-norsk flåte på ca. 100-120 Gripen, til sammen ca. 130-150 fly;
alternativt de ca. 30 dansk-norske F-35’ene kombinert med ca. 30-45
dansk-norske Typhoon, til sammen ca. 60-75 fly, i tettest mulig samarbeid
med britene og helst også med svenskene, med deres planlagte 70 Gripen. I
begge alternativer vil Finland, og med tiden kanskje de baltiske stater og
muligens Polen, kunne komme inn.
I ytterste konsekvens vil dette kunne handle om drift av rundt 200 Gripen, til og
med flere. Dit er det unektelig et stykke. Men en slik løsning - som en
begynnelse kanskje en svensk-norsk løsning - vil kunne bli en bro inn mot
NATO for svenskene, uten medlemskap. Den vil kunne utvikles til en regional
løsning for medlemmer så vel som ikke-medlemmer. Og den vil kunne bidra
betydelig til å skape økonomiske forutsetninger for balanserte forsvar.
Her må man ikke blande kortene. Dette kan nærme seg en regional
”nærmeste allierte” ordning men vil ikke være der. Det vil handle om å
 FOU, Alm.del - 2015-16 - Bilag 82: Henvendelse af 23/2-16 vedrørende køb af nye kampfly, fra John Berg
finansiere
anskaffelse og drift. Fullt ut å stå last og brast med hverandre må bli
neste kapittel, avhengig av hvor langt NATOs artikkel 5 gir rom for å stille opp
for naboer uten å forplikte andre medlemsland. Dette kan være mer åpent enn
mange synes å tro.
Tankespinn?
De som avfeier dette glemmer nok de tre nordiske forsvarssjefene Sverre
Diesen, Håkan Syrén og Juhani Kaskelas kronikk ”Et nytt nordisk forsvar” i
bl.a. Aftenposten 18.6 2008 og Diesens ”Felles nordisk forsvar” 12.1 09, og
eksempelvis daværende AP-representant i Forsvarskomitéen Sverre Myrli og
Halle Jørn Hansens ”Norden må samles” i Klassekampen 17.4 09. Men
forsvarssjefene går utenom kampflysaken, der de tellende økonomiske
gevinstene ligger, og elefanten har hittil ikke født stort annet enn mus.
Ingen debatt
Så det blir neppe noen realitetsdebatt. Feil Mann er dum og har alltid kjørt sin
analyse slik at ingen politiker eller kjendisforsker kan ta eierskap til den.
Dermed er den ikke interessant. Det er mer sannsynlig med en nordisk
oppsplitting der danskene søker mot kontinentet eller kanskje mot britene, mens
Norge tviholder på USA. Sverige vil kanskje søke å bygge en Østersjø-region
med Polen som den andre tunge aktøren. Svenskene, ved Saab og de råsterke
Wallenbergene, øyner allerede Finland og de baltiske statene som Gripen-
markeder og Sverige vil nok utvise den evne til overordnet, strategisk
nytenkning vi mangler. (Selv om vi påstår at vi har den.)
Britene, som nå bygger sin første base øst for Suez på 45 år, vil med en
slik utvikling se mest den veien.
Wahhabistens døtre
Til slutt kan man igjen spørre: Er en reise for Stortingets Utenriks- og
forsvarskomité til svenska Flygvapnet og Saab like forbudt i dag som i Jan
Petersens tid som Forsvarskomiteens leder; med andre ord som nattklubb med
nachspiel for wahhabistens døtre?
- - og det er mer komikk der ute
En hodepine er våpenrommene som huser våpnene når F-35 flyr i full stealthy
konfigurasjon. Våpen som henger på vanlig vis under vinger og buk vil jo røpe
flyet på fiendtlige radarer. Men F-35 har ikke bare verdens største, sterkeste og
varmeste motor, flyets sensorer og enorme datakraft avgir også steike varme.
Varmekanalisering har hele veien vært en utfordring; og nå må man, ifølge
D,
 FOU, Alm.del - 2015-16 - Bilag 82: Henvendelse af 23/2-16 vedrørende køb af nye kampfly, fra John Berg
OT&E,
erkjenne at selv under moderate forhold blir det alt for varmt i
våpenrommene!
Våpenrommene har dører, lignende dørene som lukkes når hjulene er
trukket inn og åpnes igjen når hjulene skal ut for landing. I dag må F-35 stadig
åpne dørene til våpenrommene - avhengig av hastighet m.v. med ned til bare få
minutters mellomrom - for å lufte ut varme! Vittige hunder har gode tider og
forklarer at F-35 er lett kjennelig fra andre flytyper fordi den vifter med
skjørtene.
Hva løsningen blir vites ikke; ut over at den vil koste penger. En annen
sak er at verdens varmeste kampfly blir sårbart overfor varmesøkende
sensorteknologi. Slik teknologi begynner så smått å måle seg med radar.
Russerne var i sin tid først i verden med
IRST
(Infra-Red Search and Track)
sensorer på jagerfly. Det hører også med at åpne våpenrom røper flyet på radar.
Også når flyet åpner våpenrommene i kamp for å skyte.