Udvalget for Landdistrikter og Øer 2014-15 (2. samling)
ULØ Alm.del Bilag 9
Offentligt
1539794_0001.png
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Evaluering av utflytting av statlig virksomhet
Komparativ analyse
Dato: 2009-06-10
 ULØ, Alm.del - 2014-15 (2. samling) - Bilag 9: Evaluering af udflytning af statslige virksomheder i Norge
1539794_0002.png
Evaluering av utflytting av statlig virksomhet - komparativ analyse
2
FORORD
Asplan Viak har vært engasjert av Fornyings- og administrasjonsdepartementet til å evaluere
flyttingen av syv statlige virksomheter ut fra Oslo. Virksomhetene som er omfattet av denne
evalueringen er Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap, Medietilsynet,
Konkurransetilsynet, Kystverket, Luftfartstilsynet, Post- og teletilsynet og Sjøfartsdirektoratet.
Lise Haaland Eriksen i Asplan Viak har vært kontaktperson og oppdragsleder. Christian
Skattum, Sven Haugberg, Faste Lynum og Eivind Kloster-Jensen i Asplan Viak, Helge
Dønnum, Marius Vannebo og Karina Wessel i PwC og Arne Stokka i SINTEF har deltatt i
arbeidet.
Sandvika, 10.06.2009
Lise Haaland Eriksen
Oppdragsleder
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Asplan Viak AS
 ULØ, Alm.del - 2014-15 (2. samling) - Bilag 9: Evaluering af udflytning af statslige virksomheder i Norge
1539794_0003.png
Evaluering av utflytting av statlig virksomhet - komparativ analyse
3
INNHOLDSFORTEGNELSE
Summary ..................................................................................................................................5
Sammendrag............................................................................................................................8
1
Innledning .......................................................................................................................10
1.1
1.2
1.3
2
Innledning ...............................................................................................................10
Mandat....................................................................................................................10
Bakgrunn for evalueringen - flyttevedtaket .............................................................11
Metode............................................................................................................................13
2.1
2.2
2.3
2.4
Evalueringsdesign ..................................................................................................13
Virkninger for organisasjonene ...............................................................................14
Den komparative analysen .....................................................................................19
Metodiske forutsetninger og begrensninger ...........................................................20
Del I: Virkninger for de utflyttede organisasjonene.................................................................22
3
Hovedfunn fra casestudiene – virkninger for organisasjonene.......................................22
3.1
3.2
3.3
3.4
3.5
3.6
4
Post- og teletilsynet, Lillesand ................................................................................22
Konkurransetilsynet, Bergen ..................................................................................23
Luftfartstilsynet, Bodø .............................................................................................24
Sjøfartsdirektoratet, Haugesund .............................................................................26
Kystverket, Ålesund................................................................................................27
Medietilsynet, Fredrikstad.......................................................................................28
Komparativ analyse – Personell, kompetanse og kvalitet i oppgaveløsingen ................30
4.1
4.2
4.3
Problemstillinger .....................................................................................................30
Utviklingen i antall ansatte ......................................................................................30
Kompetanse og ansiennitet ....................................................................................37
5
Komparativ analyse – Kostnader....................................................................................43
5.1
5.2
Kortsiktige effekter..................................................................................................43
Langsiktige effekter ................................................................................................51
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Asplan Viak AS
 ULØ, Alm.del - 2014-15 (2. samling) - Bilag 9: Evaluering af udflytning af statslige virksomheder i Norge
1539794_0004.png
Evaluering av utflytting av statlig virksomhet - komparativ analyse
4
5.3
6
Sammendrag og konklusjoner................................................................................60
Komparativ analyse – Andre forhold som påvirker oppgaveløsingen ............................61
6.1
6.2
Avstanden til overordnet departement....................................................................61
Betydning av avstand til bransje og brukere...........................................................61
7
8
Komparativ analyse – kvalitet i oppgaveløsingen...........................................................64
Samlet vurdering ............................................................................................................67
Del II: Virkninger for tilflyttingsregionene................................................................................71
9
Casestudiene – virkninger for tilflyttingsregionene .........................................................71
9.1
9.2
9.3
9.4
9.5
9.6
9.7
10
10.1
10.2
10.3
10.4
10.5
10.6
11
12
12.1
12.2
13
Post og teletilsynet, Lillesand .................................................................................71
Konkurransetilsynet, Bergen ..................................................................................72
Luftfartstilsynet, Bodø .............................................................................................72
Sjøfartsdirektoratet, Haugesund .............................................................................73
Kystverket, Ålesund................................................................................................73
Medietilsynet, Fredrikstad.......................................................................................74
Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap, Tønsberg....................................75
Komparativ analyse – virkninger for tilflyttingsregionene ...........................................76
Sysselsetting og innkjøp av varer og tjenester .......................................................76
Ringvirkninger som følge av vare og tjenestekjøp..................................................77
Vekst i statlige arbeideplasser ................................................................................78
Økning i innbyggertall .............................................................................................79
Andre virkninger for næringslivet ............................................................................80
Virkninger for kompetansemiljøene ........................................................................80
Oppsummering – virkninger for tilflyttingsregionene ..................................................82
Hovedfunn ..................................................................................................................84
Bakgrunn for evalueringen .....................................................................................84
Hovedfunn ..............................................................................................................84
VEDLEGG – informasjonsinnhenting .........................................................................88
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Asplan Viak AS
 ULØ, Alm.del - 2014-15 (2. samling) - Bilag 9: Evaluering af udflytning af statslige virksomheder i Norge
1539794_0005.png
Evaluering av utflytting av statlig virksomhet - komparativ analyse
5
SUMMARY
Background and terms of reference
In the Soria Moria declaration (20.12.2005), the government writes that it will evaluate the
relocation of government agencies that has been implemented. This is the background to this
evaluation, which comprises seven of the relocated agencies; The Directorate for Civil
Protection and Emergency Planning, (DSB), the Norwegian Competition Authority, the
Coastal Administration, the Civil Aviation Authority, the Media Authority, the Post and
Telecommunications Authority, and the Maritime Directorate.
Separate case studies for each separate agency are available, while this report contains a
comparative analysis. According to the terms of reference, the evaluation is to evaluate the
impacts of the individual relocation, and identify potential explanatory factors. The evaluation
is further to include impacts relating to personnel and competence, costs, the quality of task
solution, and impacts on the receiving region. For DSB, only the impacts on the receiving
region are discussed. The comparative analysis is to identify general conclusions and find
explanatory factors increasing/reducing the probability of positive/negative impacts.
Method
The evaluation is based on numerous data sources; quantitative data: A number of
quantitative data were collected, which formed the basis of an analysis of personnel
demographics, costs, and economic impacts on the region. Qualitative data: Extensive
interviews were carried out with management and employees of the supervisory bodies,
representatives of the owner ministries, users and regional stakeholders. Document studies:
We have reviewed annual reports, the agencies’ activity objectives, user surveys, etc. The
available data have given some methodical limitations that are further described in chapter
2.4.
Main findings
Substantial replacement of personnel
The evaluation shows a 75-90 percent defection of personnel. The economic boom and a
strong labour market have probably contributed to increasing the number of resignations,
thereby making it even harder for the agencies’ to attract qualified personnel.
We cannot find that the policy instruments adopted to retain personnel have had any large
impact on the number of personnel who chose to come along in the long term. Nor can we
see that the agencies’’ composition and situation prior to the relocation mattered to any great
extent. The relocation process and use of policy instruments have probably had a large
impact as to how long one succeeded in retaining critical competence during the relocation
period.
The relocation has led to a temporary impairment of important societal functions
In spite of an extensive use of incentive schemes, the activities have only to a small extent
succeeded in holding on to employees with long experience. The extensive recruitment has
been very demanding, and even though the level of formal competence has been enhanced,
overall experience/seniority has diminished. During the relocation period a number of the
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Asplan Viak AS
 ULØ, Alm.del - 2014-15 (2. samling) - Bilag 9: Evaluering af udflytning af statslige virksomheder i Norge
1539794_0006.png
Evaluering av utflytting av statlig virksomhet - komparativ analyse
6
agencies have had to downgrade important functions such as control measures, regulatory
development and international work. We therefore conclude that the relocation has led to a
temporary weakening of important society functions during the relocation period.
Negligible regional impacts
The evaluation concludes that the economic impacts on the region are negligent. The
activities are labour intensive, and purchases of goods and services modest. However, the
relocation contributes to creating a larger diversity of white collar workplaces in the affected
regions. Even though we find examples of governmental agencies participating on the
regional arenas, we also find examples of agencies which consciously do not do so. The
governmental agencies are conscious about their role as national players, and do not want to
become involved too closely with the supervisory objects and users at their location. It is
therefore reasonable to assume that this type of regional impacts will remain modest also in
the longer term.
Management dialogue is only slightly affected
The evaluation does not suggest that the management dialogue between the owner ministry
and the agency has been changed to any mentionable degree. The general perception is
that the relocation has not led to less contact or poorer communication with the owner
ministries.
Relocation does not give any cost savings
We find no basis for claiming that it is cheaper to operate the governmental supervisory
bodies outside Oslo. Even though some activities may point to a modest decline in operating
costs and wage costs, we would at the same time point out that average seniority has
declined in all agencies. Overall, relocation costs for the six activities constitute NOK 686
million in nominal value, and NOK 729 million in 2008 NOK (index regulated numbers).
Relocation costs per employee are in the interval between NOK 650 000 to NOK 1.4 million.
Recruitment basis in the receiving region is a decisive factor
In order to obtain a fast build-up of activities at the new location, it is of decisive importance
that the receiving region can offer an adequate recruitment basis for competence that is
critical to the activity. It is therefore crucial that any new relocation does not take place until it
has been thoroughly assessed whether the human resources available are relevant to the
governmental agency, i.e. the new locations should be
national
centres of competence.
The boom has intensified the challenges
The relocation of governmental agencies coincided with the strongest cyclical upturn seen in
decades. This has created huge challenges relating to recruitment, turnover and the
likelihood of retaining critical competence. This has probably also affected the wage level
and rent costs. For some agencies it has also led to an increased work load.
The present evaluation shows that relocation of governmental activities is a highly
problematic business. There is substantial shedding of personnel, and in real terms the
relocation entails a close-down of the Oslo activity, and the setting up of an entirely new
organization elsewhere. Building up a new organization is demanding and involves
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Asplan Viak AS
 ULØ, Alm.del - 2014-15 (2. samling) - Bilag 9: Evaluering af udflytning af statslige virksomheder i Norge
1539794_0007.png
Evaluering av utflytting av statlig virksomhet - komparativ analyse
7
considerable costs, in the form of relocation costs, and a lengthy period during which the
activity does not function optimally.
The activities represent valuable qualified workplaces in the regions to which they relocate,
but the spin-off effects are greatly limited.
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Asplan Viak AS
 ULØ, Alm.del - 2014-15 (2. samling) - Bilag 9: Evaluering af udflytning af statslige virksomheder i Norge
1539794_0008.png
Evaluering av utflytting av statlig virksomhet - komparativ analyse
8
SAMMENDRAG
Bakgrunn og mandat
I Soria Moria-erklæringen (20.12.2005) skriver regjeringen at de vil evaluere gjennomførte
utflyttinger av statlige virksomheter. Dette er bakgrunnen for denne evalueringen som
omfatter sju av de utflyttede virksomhetene; Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
(DSB), Konkurransetilsynet, Kystverket, Luftfartstilsynet, Medietilsynet, Post- og teletilsynet
og Sjøfartsdirektoratet.
Det foreligger egne case-studier for hver enkelt virksomhet, mens denne rapporten
inneholder en komparativ analyse. I følge mandatet skal evalueringen identifisere virkninger
av hver enkelt flytting og hvilke faktorer som kan forklare dem. Evalueringen skal omfatte
virkninger for personell og kompetanse, kostnader, kvalitet i oppgaveløsningen og for
tilflyttingsregionen. For DSB er det kun utredet virkninger for tilflyttingsregionen. I den
komparative analysen skal en avdekke generelle konklusjoner og finne forklaringsfaktorer
som øker/reduserer sannsynligheten for positive/negative virkninger.
Metode
Evalueringen er basert på flere datakilder; kvantitative data: Det er innhentet en rekke
kvantitative data som har dannet grunnlag for analyse av personelldemografi, kostnader og
regionaløkonomiske virkninger. kvalitative data: Det er gjennomført omfattende intervjuer
med ledelse og ansatte i tilsynene, representanter for eierdepartementene, brukere og
regionale aktører. dokumentstudier: Vi har gjennomgått årsrapporter, virksomhetenes
aktivitetsmål, brukerundersøkelser, osv. De tilgjengelige dataene har gitt oss noen metodiske
begrensninger som er beskrevet nærmere i kap. 2.4.
Hovedfunn
Stor utskifting av personell
Evalueringen viser at frafallet av medarbeidere er på 75 – 90 prosent. Høykonjunkturen og
det gode arbeidsmarkedet har trolig bidratt til å forsterke frafallet av medarbeidere og
dermed forsterket de kompetanseutfordringene virksomhetene har måttet håndtere.
Vi kan ikke finne at utformingen av virkemidlene som ble tatt i bruk for å beholde
medarbeidere har hatt stor innvirkning på hvor mange som ble med på lang sikt. Ei heller
virksomhetenes sammensetning og situasjon før flyttingen. Flytteprosessen og
virkemiddelbruken har trolig hatt stor betydning for hvor lenge en har klart å beholde kritisk
kompetanse i flytteperiode.
Flyttingen har ført til en midlertidig svekking av viktige samfunnsfunksjoner
Til tross for utstrakt bruk av incentivordninger lykkes virksomhetene i liten grad å beholde
ansatte med lang erfaring. Den omfattende rekrutteringen har vært krevende og selv om den
formelle kompetansen har økt, er samlet erfaring/ansiennitet redusert. Mange av
virksomhetene har i flytteperioden måttet nedprioritere viktige saker som kontrolloppgaver,
regelverksutvikling og internasjonalt arbeid. Vi konkluderer derfor med at flyttingen har ført til
at viktige samfunnsfunksjoner har vært midlertidig svekket i flytteperioden.
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Asplan Viak AS
 ULØ, Alm.del - 2014-15 (2. samling) - Bilag 9: Evaluering af udflytning af statslige virksomheder i Norge
1539794_0009.png
Evaluering av utflytting av statlig virksomhet - komparativ analyse
9
Små regional virkninger
Evalueringen konkluderer med at de regionaløkonomiske virkningene av flyttingen er små.
Virksomhetene er arbeidsintensive og innkjøpene av varer og tjenester beskjedne.
Utflyttingen bidrar imidlertid til å skape et større mangfold av kompetansearbeidsplasser i de
berørte regionene. Selv om vi finner eksempler på at de statlige virksomhetene deltar på
regionale arenaer, finner vi også eksempler på at virksomhetene bevisst ikke gjør det. De
statlige virksomhetene er opptatt av at de skal være nasjonale aktører og ikke involvere seg
for nært med tilsynsobjekter og brukere der de er lokalisert. Det er derfor grunn til å anta at
denne type regionale virkninger også på lenger sikt vil være beskjedne.
Styringsdialogen er i liten grad påvirket
Evalueringen tyder i liten grad på at styringsdialogen mellom eierdepartement og etat er
endret. Den allmenne oppfatningen er at flyttingen ikke har ført til mindre kontakt eller
dårligere kommunikasjon med eierdepartementene.
Flytting gir ingen kostnadsbesparelse
Vi finner ikke grunnlag for å hevde at det er billigere å drive de statlige tilsynene utenfor Oslo.
Selv om enkelte virksomheter kan vise til en beskjeden nedgang i driftskostnadene og i
lønnskostnadene, kan vi samtidig påpeke at den gjennomsnittlige ansienniteten har gått ned
i samtlige virksomheter. Samlet utgjør flyttekostnadene for de seks virksomhetene kr. 686
millioner nominelt, og kr. 729 millioner i 2008-kroner (indeksjusterte tall). Flyttekostnadene pr
ansatt har ligget i intervallet kr 650 000 til 1,4 millioner kroner.
Rekrutteringsgrunnlaget i tilflyttingsregionen er avgjørende
For å få en rask oppbygging av virksomhetene på nytt lokaliseringssted er det avgjørende at
tilflyttingsregionen har et godt rekrutteringsgrunnlag for den kompetansen som er kritisk for
virksomhetene. Det er derfor viktig at evt. nye utflyttinger skjer etter en grundig vurdering av
om kompetansemiljøene er direkte relevante for den statlige virksomheten, og at de er
nasjonale
kompetansesentra.
Høykonjunkturen har forsterket utfordringene
Flyttingen av de statlige virksomhetene falt sammen med den sterkeste
oppgangskonjunkturen på svært lang tid. Dette har skapt store utfordringer knyttet til
rekruttering, turnover og mulighetene for å beholde kritisk kompetanse. Det har trolig også
påvirket lønnsnivå og husleiekostnader. For enkelte virksomheter har det også bidratt til å
øke arbeidsmengden.
Denne evalueringen viser at det er svært utfordrende å flytte statlig virksomhet. Frafallet av
medarbeidere er stort og i realiteten innebærer flyttingen at virksomheten legges ned i Oslo
og at det etableres en helt ny organisasjon et annet sted. Oppbygging av ny organisasjon er
krevende og innebærer store kostnader, både i form av flyttekostnader og en lang periode
der virksomheten ikke fungerer optimalt.
Virksomheten representerer verdifulle kompetansearbeidsplasser i de regionene de flytter til,
men ringvirkningene er svært begrensede.
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Asplan Viak AS
 ULØ, Alm.del - 2014-15 (2. samling) - Bilag 9: Evaluering af udflytning af statslige virksomheder i Norge
1539794_0010.png
Evaluering av utflytting av statlig virksomhet - komparativ analyse
10
1 INNLEDNING
1.1 Innledning
Denne rapporten inngår som en del av en evaluering av utflyttingen av sju statlige
virksomheter. Det er gjennomført en case-studie av hver enkelt virksomhet. De sju
virksomhetene som er evaluert er Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap,
Konkurransetilsynet, Kystverket, Luftfartstilsynet, Medietilsynet, Post- og teletilsynet,
Sjøfartsdirektoratet. Casestudier er gjennomfør på en slik måte at de danner grunnlag for
denne komparative analysen.
Denne rapporten inneholder den komparative analysen. Vi gjør først rede for mandat og
metode. Deretter gis en kort oppsummering av flyttevedtaket og videre gås det gjennom
hovedfunnene fra casestudiene. Deretter følger Del I: Virkninger for organisasjonen og Del II:
Virkninger for tilflyttingsregionen. Samlet vurdering og sammendrag finnes i hhv Kapittel 8 og
Kapittel 11. Oppsummering av hovedfunn finnes i kapittel 12.2
1.2 Mandat
For at leseren skal kunne plassere den komparative analysen inn i helheten, gis her en
kortversjon av mandatet for hele utredningsoppdraget.
Casestudier
I casestudiene identifiseres virkninger av hver enkelt flytting og hvilke faktorer som kan
forklare dem. For Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap er det kun gjennomført en
analyse av virkningene for tilflyttingsregionen, dvs punkt iv under. For de øvrige omfatter
mandatet:
a) Virkninger av flyttingen for
i. Personell og kompetanse
ii. Kostnader
iii. Kvalitet i oppgaveløsingen
iv. Tilflyttingsregion
b) Forklaringsfaktorer – dvs. hvilke faktorer som kan bidra til å forklare de
virkningene som oppstår.
Casestudiene danner bakgrunnen for den komparative analysen som skal:
c) Avdekke generelle konklusjoner om virkningene. Kan en ved å sammenligne
resultatene av casestudiene avdekke generelle trekk mht virkningene av flytting
av statlig virksomhet?
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Asplan Viak AS
 ULØ, Alm.del - 2014-15 (2. samling) - Bilag 9: Evaluering af udflytning af statslige virksomheder i Norge
1539794_0011.png
Evaluering av utflytting av statlig virksomhet - komparativ analyse
11
d) Finne forklaringsfaktorer som øker/reduserer sannsynligheten for
positive/negative virkninger.
1.3 Bakgrunn for evalueringen - flyttevedtaket
Ny lokalisering for utvalgte statlige tilsyn ble fremmet av regjeringen i St. melding nr. 17
(2002-2003) ”Om statlige tilsyn”, 24. januar 2003.
I Stortingsmeldingen om statlige tilsyn varslet regjeringen at hovedkontorene for åtte tilsyn,
med en samlet stab på i overkant av 900 personer, skulle legges til andre byer enn Oslo.
Stedene som ble valgt var Fredrikstad, Tønsberg, ”Agderbyen” (området Arendal/Mandal),
Stavanger, Haugesund, Bergen, Trondheim og Bodø. Valg av lokalisering ble gjort med
utgangspunkt i at tilsynene skulle ha god tilgang på høyt kvalifiserte medarbeidere og at de
var forankret i fagmiljøer av høy klasse.
I tillegg la regjeringen vekt på å styrke den regionale utviklingen. I pressemeldingen (nr
71/2002) fra regjeringen står det:
Ved å legge tilsyn til byer som er viktige for den regionale utviklingen, og der det kan utvikle
seg et positivt samspill mellom eksisterende fagmiljøer og tilsynene, vil lokaliseringsvalgene
også bidra til å styrke arbeidsmarkeds- og kompetansebasen andre steder i landet enn i
Oslo-området, og på den måten bidra til en mer balansert regional utvikling i hele landet.
Det var i alt 11 tilsyn som kom innenfor de områdene som ble behandlet i Stortingsmelding.
Åtte av disse ble besluttet lagt utenfor Oslo, mens tre fortsatt skulle bli liggende i
hovedstaden.
Videre fra pressemeldingen:
Flytting av tilsyn vil medføre engangskostnader og i noen grad økte reise- og
kontaktkostnader for tilsyn og brukere. Samtidig vil imidlertid omlokalisering muliggjøre
effektivisering, og erfaringene både fra Norge og andre land viser at lokalisering utenfor
hovedstaden gir mer stabil arbeidskraft og lavere driftskostnader.
Regjeringen tar sikte på at flytting skal skje gradvis over en periode på tre år. Det vil sikre at
de viktige tilsynsoppgavene det er snakk om ikke blir liggende nede i flytteperioden. Det vil
samtidig gi de ansatte god tid til å vurdere om de ønsker å flytte med og gode muligheter til å
finne annet arbeid hvis de foretrekker å bli. De enkelte tilsyn skal, i samråd med hver enkelt,
utarbeide individuelle karriereplaner for de ansatte for å sikre nøkkelpersonell i flytteperioden
og for å forhindre at flytting fører til utstøting fra arbeidslivet. Arbeids- og
administrasjonsdepartementet vil bistå tilsynene i dette arbeidet.
De konkrete lokaliseringsvalgene var:
•
•
Arbeidstilsynet skal ligge i Trondheim, forankret i arbeidslivsmiljøene og de tekniske
fagmiljøene ved NTNU og SINTEF.
Tilsynet med helse, miljø og sikkerhet i petroleumssektoren, som nå er en del av
Oljedirektoratet, skal skilles ut som et eget Petroleumstilsyn, og skal ligge i
Stavanger.
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Asplan Viak AS
 ULØ, Alm.del - 2014-15 (2. samling) - Bilag 9: Evaluering af udflytning af statslige virksomheder i Norge
1539794_0012.png
Evaluering av utflytting av statlig virksomhet - komparativ analyse
12
•
•
•
•
•
Sjøfartsdirektoratet skal ligge i Haugesund, hvor man har et av de sterkeste maritime
og sikkerhetsfaglige miljøer i landet.
Luftfartstilsynet skal ligge i Bodø, forankret i et av de sterkeste luftfartsfaglige miljøer
utenfor Oslo.
Jernbanetilsynet skal ligge i Oslo, hvor det tunge jernbanefaglige miljøet i Norge er.
Kredittilsynet skal ligge i Oslo, bl.a. på grunn av finansmiljøet i hovedstaden.
Statens Filmtilsyn, Eierskapstilsynet og Statens medieforvaltning skal samles i et nytt
tilsyn, Medietilsynet. Det skal ligge i Fredrikstad, der Statens medieforvaltning
allerede holder til.
Norges Vassdrags- og Energidirektorat skal ligge i Oslo, fordi direktoratet i tillegg til
tilsynsoppgaver også har omfattende forvaltningsoppgaver som krever nærhet til
myndighetene.
Post- og teletilsynet skal ligge i ”Agderbyen” – området fra Arendal til Mandal – for å
kunne trekke på det sterke IKT- og telefaglige kompetansemiljøet i Grimstad og det
økonomiske fagmiljøet i Kristiansand.
Konkurransetilsynet skal ligge i Bergen, hvor man har et av de sterkeste og faglig
mest relevante økonomifaglige miljøer i landet, og hvor det dessuten er et sterkt
juridisk fagmiljø.
Det nye Direktoratet for beredskap og samfunnssikkerhet skal ligge i Tønsberg,
forankret i det eksisterende brann- og elfaglige miljøet.
•
•
•
•
I følge Soria Moria-erklæringen (20.12.2005) skal utflyttingen av de statlige virksomhetene
evalueres og det skal utredes om deler av den eksisterende statlige virksomheten kan
lokaliseres utenfor Oslo.
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Asplan Viak AS
 ULØ, Alm.del - 2014-15 (2. samling) - Bilag 9: Evaluering af udflytning af statslige virksomheder i Norge
1539794_0013.png
Evaluering av utflytting av statlig virksomhet - komparativ analyse
13
2 METODE
Hensikten med denne evalueringen er å identifisere virkningene av å flytte sju statlige
virksomheter ut av Oslo. Med virkninger menes forskjellen mellom virksomhetenes situasjon i
dag, sammenlignet med hvordan det ville vært hvis de ikke hadde flyttet. Dagens situasjon
for hver av de aktuelle virksomhetene kan observeres. Hvordan situasjonen hadde vært for
hver enkelt virksomhet hvis de hadde blitt værende i Oslo, er hypotetisk. Evalueringen av
flyttingen av hver enkelt virksomhet danner grunnlaget for den komparative analysen.
2.1 Evalueringsdesign
Evalueringen er delt i
virkninger for organisasjonen
og
virkninger for tilflyttingsregionen.
I den
første delen har vi vurdert utviklingen i kostnader, personell og kompetanse og kvalitet i
oppgaveløsingen. I den andre har vi vurdert regionaløkonomisk virkninger beregnet gjennom
PANDA-modellen og andre virkninger i form av effekter for kunnskapsmiljøer,
næringsvirksomhet og arbeidsmarked.
Den overordnede evalueringsmodellen er framstilt i Figur 2.1.
Figur 2.1 Overordnet evalueringsmodell
Tiltak:
Utflytting av
statlig tilsyn
Regionaløkonomiske
effekter
0-alternativ
Organisasjonsinterne
virkninger
-økonomisk
-kompetanse
Faglige
virkninger -
kvalitet og
oppgaveløsning
08.10.2008
I Figur 2.2 gis en skjematisk framstilling av tidsforløpet for en flytteprosess. Hovedpoenget er
at flytting vil i en kortere eller lengre periode gå ut over måloppnåelsen – gjennom at
forutsetningene for å løse oppdraget blir vesentlig forverret. Årsaken er at flyttingen i seg
selve krever stor ressurser – samtidig som det fører til stor utskifting av personell. Om en så
kommer ut på en annen grad av måloppnåelse er et åpent spørsmål, som først og fremst
henger sammen med hvordan rammene for å løse oppdraget er på tilflyttingsstedet.
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Asplan Viak AS
 ULØ, Alm.del - 2014-15 (2. samling) - Bilag 9: Evaluering af udflytning af statslige virksomheder i Norge
1539794_0014.png
Evaluering av utflytting av statlig virksomhet - komparativ analyse
14
Figur 2.2 Tidsforløp for måloppnåelse i flytteprosess
Mål‐
oppnåelse
Flyttevedtak
Tid
Evalueringen er basert på følgende datakilder:
•
Kvantitative data - Det er innhentet en rekke kvantitative data som har dannet
grunnlag for analyse av personelldemografi, kostnader og regionaløkonomiske
virkninger.
Kvalitative data – Gjennom omfattende intervjuer med ledelse og ansatte i tilsynene,
representanter for eierdepartementene, brukere og regionale aktører har vi kartlagt
flytteprosessen, bemanningssituasjonen, andre endringer som har falt sammen med
flytteperioden, rekruttering, driftsituasjon og kostnader, resultater/vurdering av
måloppnåelse og kontakt med eierdepartement og bransjen.
Dokumentstudier – Vi har gjennomgått årsrapporter, virksomhetenes aktivitetsmål,
brukerundersøkelser, osv.
•
•
De tilgjengelige dataene har gitt oss noen metodiske begrensninger som er beskrevet
nærmere i kap. 2.4. I de videre avsnittene gjør vi nærmere rede for metodiske grep i forhold
til de ulike delene av evalueringen.
2.2 Virkninger for organisasjonene
Det metodiske utgangspunktet er at vi først og fremst vurderer de
instrumentene
virksomhetene har for å nå sine mål. Vi vurderer altså ikke hvordan flyttingen har påvirket
måloppnåelsen som sådan. Hovedårsaken til dette er at måloppnåelsen kan påvirkes av en
rekke faktorer. Spesielt er det fortsatt relativt kort tid siden virksomhetene har gjennomført
den fysiske flyttingen. Det er derfor ikke gitt at graden av måloppnåelse i dag gir et godt
uttrykk for hvor vellykket det blir å drive virksomheten fra det nye stedet. Videre har vi søkt å
frambringe data for virksomhetenes måloppnåelse gjennom årsrapporter (styringsdialogen)
og virksomhetenes egne data i form aktivitetsmål og virkningsanalyser. Vi har imidlertid
måttet konkludere med at flere av virksomhetene ikke har denne typen informasjon på et slikt
nivå at det gir grunnlag for evaluering og en komparativ analyse. Vi tar derfor i stedet
utgangspunkt i de forutsetningene virksomhetene har for å nå sine mål. Vi har valgt å
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Asplan Viak AS
 ULØ, Alm.del - 2014-15 (2. samling) - Bilag 9: Evaluering af udflytning af statslige virksomheder i Norge
1539794_0015.png
Evaluering av utflytting av statlig virksomhet - komparativ analyse
15
fokusere på personell og kompetanse, kostnader og andre geografiske forhold som avstand
til eierdepartementet og avstand til bransjen(e) som skal reguleres. Vi har så holdt det bildet
dette gir opp mot kvalitative data fra intervju med eierdepartementene, de utflyttede
virksomhetene og de aktuelle brukerne. Denne metoden har naturligvis klare begrensninger,
da den gir relativt grove indikatorer for de forutsetningene virksomhetene har for å løse sine
oppdrag. Vi finner imidlertid at kombinasjonen av analysene av de aktuelle instrumentene,
sammenholdt med kvalitative data fra intervjuer med brukere, departementer og
virksomhetene er egnet til å gi en god indikasjon.
2.2.1 Personell og kompetanse
De klart mest kritiske faktorene mht om en virksomhet kan løse sitt oppdrag, er om den har
nok folk og riktig kompetanse. Med kompetanse menes både den formelle kompetansen (i
form av utdanning) og relevant jobberfaring. Alle aktuelle virksomhetene er rene
kompetanseorganisasjoner, med menneskelige ressurser som den klart viktigste
innsatsfaktoren.
Vi har i hovedsak basert oss på tilgjengelig personelldata fra virksomhetene for å undersøke
dette, supplert med intervjudata fra de samme virksomhetene om dette temaet. Det har ikke
vært mulig å fremskaffe data om utdannelsesbakgrunn for de ansatte i alle virksomhetene.
Derfor har vi konsentrert oss om realkompetanse i form av hvor lenge de har jobbet i
virksomhetene. Dette ut fra en antakelse om at den formelle kompetansen er viktig, men at
reell erfaring og spisskompetanse på virksomhetens fagområde gir en vel så god indikasjon
på kompetansesituasjon før og etter flytting.
2.2.2 Kostnader
Kategorisering av kostnader
I analysen av kostnadstallene til den enkelte virksomhet har vi skilt mellom ordinære
kostnader og flyttekostnader. Ordinære kostnader er kostnader som påføres virksomheten
løpende knyttet til den ordinære driften. Flyttekostnader er engangskostnader som påløper
på grunn av flyttingen. Dette er tidsbegrensede kostnader. Kostnader deles videre inn i
driftskostnader og kapitalkostnader.
Flyttekostnadene er innrapportert av virksomhetene og klassifisert etter egne interne budsjett
og regnskaper. Kostnadene omfatter alle direkte kostnader knyttet til flyttingen, herunder
lønns- og kompensasjonsrettede tiltak, kompetanseutvikling, lokalrelaterte kostnader,
annonsering m.v. Flyttekostnadene danner grunnlag for analyse av kortsiktige effekter.
Driftskostnader er delt inn i lønnsutgifter, husleieutgifter, reiseutgifter og andre driftsrelaterte
kostnader. Det tas hensyn til eventuelle organisasjonsmessige endringer som har skjedd
uavhengig av flyttingen.
Kartlegging av reisekostnader før flytting baseres på regnskapsdata knyttet til
reisevirksomhet. Investeringskostnader til kommunikasjonsutstyr som er direkte relatert til
flyttingen, er klassifisert som flyttekostnad og ikke som reise- eller driftskostnad.
For å analysere endringen i årlige driftskostnader er det foretatt en beregning av
gjennomsnittlige årlige indeksjusterte driftskostnader de siste tre år før flytting, sammenliknet
med de siste tre år. Dette har dannet grunnlaget for analyse av langsiktige effekter.
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Asplan Viak AS
 ULØ, Alm.del - 2014-15 (2. samling) - Bilag 9: Evaluering af udflytning af statslige virksomheder i Norge
1539794_0016.png
Evaluering av utflytting av statlig virksomhet - komparativ analyse
16
Kapitalkostnadene til de aktuelle virksomhetene kunne vært knyttet til bygg og tomtekostnad.
Dette har imidlertid ikke vært aktuelt, da samtlige virksomheter har leid lokaler.
Innhenting og kvalitetssikring av datagrunnlag
Alle tall som er benyttet i kostnadsanalysen, er innrapportert av virksomhetene særskilt til
vårt analyseformål. Vi har gjennomført supplerende intervjuer og løpende dialog med
virksomhetene om detaljer knyttet til kostnadstallene. Videre har vi foretatt enkelte kontroller
av sammenhengen i tallmaterialet. Se for øvrig nærmere beskrivelse av kildedata nedenfor.
Alle regnskapstall er indeksjustert i analysen. I den grad nominelle tall er benyttet, er dette
kommentert eksplisitt i den enkelte sammenheng.
For samtlige kostnadselementer, unntatt for lønnskostnader, er SSBs konsumprisindeks
benyttet i indekseringen, hvor indeks for 2008 er satt til 100.
For lønnskostnader er det utarbeidet egen indeks hvor 2008 er satt til 100. Som grunnlag for
indeksen er det fra 2002 benyttet lønnsvekst for heltidsansatte i Staten
1
. For årene før 2002
er det benyttet lønnsvekst for alle næringer
2
.
Kontrafaktisk analyse
Ved beregningen av endringer i årlige driftskostnader har vi foretatt en forenklet kontrafaktisk
analyse, hvor vi har beregnet totale driftskostnader per ansatt før flytting og multiplisert dette
med antall ansatte etter flytting. Dette har blitt benyttet som beste estimat på hva
driftskostnadene ville ha vært dersom flyttingen ikke hadde funnet sted. Vi forutsetter med
andre ord at dagens antall ansatte ville ha vært det samme uavhengig av flyttingen. Videre
forutsettes det at totale driftskostnader per ansatt gir det mest hensiktsmessige bildet av
reelle kostnader uavhengig av flyttingen.
Kildemateriale
Kostnadsanalysene tar utgangspunkt i tall fra virksomhetene, som er innrapportert særskilt til
vårt analyseformål. Virksomheten har selv stått for rapporteringen, herunder kvalitetssikring
av grensedragning mellom drift og investeringer, og samsvar med regnskaper og budsjetter.
Vi har ikke foretatt revisjoner eller avstemminger av rapporterte kostnadstall. Vi har dog
foretatt rimelighetsvurderinger og analytiske handlinger som kvalitetssikring. I tillegg har vi for
enkeltelementer foretatt kontroll av sammenheng mellom rapporterte tall og
grunnlagsmateriale, som spesifiserte regnskapsrapporter og tildelingsbrev. Dette
grunnlagsmaterialet har også vært kilde til årsaksforklaringer og detaljer rundt
kostnadselementer.
Kvalitetssikring av materialet har også blitt ivaretatt gjennom skriftlig og muntlig dialog med
administrasjonen ved virksomhetene, hvor konkrete problemstillinger har blitt diskutert.
1
2
 Tabell: 04354: Gjennomsnittlig månedslønn for heltidsansatte i staten, etter kjønn og aldersgruppe 
 SSB, 2003, Hansen og Skoglund; Økonomiske analyser 5/2003, tabell 3: Lønn per normalårsverk, nominelt og 
reelt. Gjennomsnitt for alle næringer. (http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/200305/skoglund.pdf) 
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Asplan Viak AS
 ULØ, Alm.del - 2014-15 (2. samling) - Bilag 9: Evaluering af udflytning af statslige virksomheder i Norge
1539794_0017.png
Evaluering av utflytting av statlig virksomhet - komparativ analyse
17
Intervjuene som er gjennomført med eierdepartementene og ledelsen og administrasjonen
ved virksomhetene, er også benyttet som kilde til årsaksforklaringer og utdypende
informasjon om de kostnadsmessige effektene av flyttingen.
Kildemateriale oppsummert:
•
•
•
•
•
•
•
Rapporterte kostnadstall i standardformat
Detaljerte regnskapsrapporter
Tildelingsbrev
Årsrapporter
Dialog med administrasjonen
Intervju med eierdepartement
Intervjuer med ledelse og administrasjon ved virksomheten
2.2.3 Virkninger for tilflyttingsregionen
I casestudiene har vi vurdert i hvor stor grad flytting av de syv statlige virksomhetene har
bidratt til ringvirkninger ved at virksomheten kjøper varer og tjenester lokalt, om
arbeidsmarkedet har blir mer allsidig med større innslag av statlige arbeidsplasser og
kompetansearbeidsplasser og om flyttingen har bidratt til å stimulere næringslivet i regionen
eller gitt positive virkninger for høgkoler, universiteter eller andre fagmiljøer.
I dette kapittelet sammenlignes de aktuelle virkningene på tvers av virksomhetene.
Hensikten er å avdekke hvilke likheter og ulikheter det er mht virkninger av flyttingen, og å
identifisere forklaringsfaktorer knyttet til disse.
Flytting av arbeidsplasser ut fra Oslo reduserer antall arbeidsplasser i Oslo og øker antall
arbeidsplasser på tilflyttingsstedet. I dette prosjektet ser vi kun på regionale effekter på
tilflyttingsstedene – ikke på effektene for Oslo som fraflyttingssted.
Siden ingen av flyttingene skjer til steder som ligger i samme region, kan de regionale
analysene gjøres uavhengig av hverandre. Ved beregningene av de regionaløkonomiske
virkningene har vi tatt utgangspunkt i det aktivitetsomfanget som det er meningen at de
enkelte direktorater og tilsyn skal ha når hele virksomheten som er vedtatt flyttet, er i drift på
nytt sted. Vi har derfor forutsatt at alle stillinger er besatt og at alle overgangsordninger er
avviklet. Det betyr at det ikke foregår pendling fra Oslo til det nye stedet i det omfanget en
finner som følge av overgangsordninger. Videre forutsettes at alle stillinger er besatt med
relevant kompetanse slik at det ikke kjøpes inn konsulenttjenester som følge av ubesatte
stillinger.
Modellteknisk er beregningene gjort som om alle flyttingene har skjedd ved årsskiftet
2007/2008, fullt ut fra første dag. Noen av virksomhetene har fast bemanning utenom
hovedkontoret. Disse er ikke tatt med i beregningsgrunnlaget.
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Asplan Viak AS
 ULØ, Alm.del - 2014-15 (2. samling) - Bilag 9: Evaluering af udflytning af statslige virksomheder i Norge
1539794_0018.png
Evaluering av utflytting av statlig virksomhet - komparativ analyse
18
Det vil derfor være en forskjell mellom kostnader og den sysselsetting som er oppgitt som
grunnlag for de regionaløkonomiske beregningene og bemanningsoversikter som ligger til
grunn for drøftinger av kostnadsforskjeller og rekrutteringsgrunnlag som er drøftet annet sted
i dette prosjektet.
De regionaløkonomiske virkninger kommer som følge av etableringen av de nye
arbeidsplassene på tilflyttingsstedet. Dessuten vil virksomhetenes kjøp av varer og tjenester i
tilflyttingsregionen skape muligheter for økt antall arbeidsplasser i tilflyttingsregionen. Disse
regionale leverandørene vil foreta kjøp av varer og tjenester regionalt som igjen vil kunne
føre til flere arbeidsplasser. Arbeidsplassene i virksomhetene og hos leverandørene og
underleverandørene vil bli besatt fra fire kilder; Fra andre bedrifter i regionen, fra eventuelle
arbeidsledige i regionen, fra økt netto innpendling til regionen eller fra økt netto innflytting til
regionen. Ved rekruttering fra andre bedrifter, vil de igjen måtte erstattes av andre personer.
Modellteknisk er det kun tre kilder – arbeidsledige, netto innflyttere og netto innpendlere. Det
er slutteffekten vi beskriver etter at alle forhold er spilt inn. Vi har oversikt over
bostedskommunene til de ansatte ved årsskiftet 2008-2009. Det gir en pekepinn på
omfanget av tilflytting og innpendling til regionen. Rekruttering fra arbeidsledighet har vi
antatt har vært svært beskjedent, særlig på bakgrunn av at flyttingen har skjedd i en periode
med høy sysselsetting og lav ledighet. På denne bakgrunn er modellparametre satt.
Tilflyttingen gir en vekst i antall innbyggere som følge av tilflyttingen. Disse nye innbyggerne
fører til økt forbruk av varer og tjenester som kan gi grunnlag for økte arbeidsplasser.
Virkningen sprer seg som ringer i vannet – jo lengre ut jo svakere blir bølgene som til slutt
stilner helt. Modellen beregner alle ringvirkninger i én samlet regneoperasjon.
Omfanget av netto tilflytting og dermed også omfanget av befolkningsveksten som følge av
etableringen av virksomhetene på nytt sted er modellberegnet. Selv om alle ansatte i den
enkelte virksomhet flyttet med fra Oslo er det ikke gitt at dette blir den faktiske nettoflyttingen.
Ved økt tilflytting kan en også få økt fraflyttingen. Så vel forhold på arbeidsmarkedet som på
boligmarkedet kan gi slike utslag. Nettoeffekten er vanskelig å følge i praksis, derfor har vi
lagt til grunn den modelltekniske beregningen av befolkningsveksten. Ringvirkningene i form
av flere sysselsatte enn i det aktuelle statlige direktoratet/tilsynet, blir så vel i praksis som i
modellen spredt over mange bedrifter og næringer. Det vil ikke være mulig å identifisere de
nye sysselsatte eller tilflytterne for å synliggjøre hvor de kommer fra.
Erfaringsmessig har offentlig forvaltning lave regionale virkninger. Det skyldes at
lønnskostnadene utgjør en dominerende andel av de totale driftskostnader, altså at vare- og
tjenestekjøp utgjør en liten andel av driftskostnadene. De lokale andelene av innkjøpene er
også ofte beskjedne slik at potensialet for omfattende ringvirkninger ikke er til stede i
utgangspunktet. Skal ringvirkningene kunne økes må andelen lokale eller regionale innkjøp
økes. Størst virkning vil en få om andelen regionalt tjenestekjøp økes. Men det forutsetter at
det finnes bedrifter som kan levere de aktuelle tjenestene til en konkurransedyktig kvalitet og
pris.
Kjøp av varer og tjenester består av ordinære kjøp og husleie-/lokalkostnader. Ved vurdering
av regionale andeler har vi lagt til grunn de opplysninger som virksomhetene har gitt oss
skriftlig og som vi har kontrollert telefonisk. Ved estimering av lokalkostnader har vi latt
modellen foreta beregningene ut fra modellens koeffisienter for eiendomsdrift. Det skyldes at
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Asplan Viak AS
 ULØ, Alm.del - 2014-15 (2. samling) - Bilag 9: Evaluering af udflytning af statslige virksomheder i Norge
1539794_0019.png
Evaluering av utflytting av statlig virksomhet - komparativ analyse
19
det kan være litt tilfeldig hvilken måte en har løst behovet for kontorlokaler på. Som input til
modellberegningene nytter vi altså korrigerte tall for årsverk og driftskostnader.
Innkjøpenes interne fordeling mellom kommunene i de enkelte regionene er beregnet
endogent av modellen ut fra erfaringstall for de enkelte næringer i hver enkelt region.
Vertskommunens andel av de regionale innkjøpene er altså ikke innhentet hos de enkelte
virksomheter.
Veksten i folketallet i regionen er beregnet som en direkte konsekvens av veksten i
arbeidsplasser og sysselsatte i regionen. Med vekst her menes hvor mange flere sysselsatte
en vil ha i et alternativ med etableringen kontra uten etablering. I den perioden da flyttingen
faktisk har funnet sted, kan vekst i sysselsetting og vekst i folketall vært betydelig høyere enn
hva som skriver seg fra flyttingen av det statlige tilsynet. Det foretas altså ikke en
sammenligning mellom situasjonen før flyttingen og situasjonen etter flyttingen.
Ved beregning av befolkningsveksten har vi lagt til grunn ved modellsettingen at flyttingen
har skjedd til regioner med vekst i sysselsetting og folketall i en periode med stramt
arbeidsmarked. Den samlede regionale veksten i sysselsettingen er derfor i liten grad
forutsatt hentet fra arbeidsledighet. Siden vi ikke har tatt utgangspunkt i den faktiske
innpendlingen fra Oslo til tilflyttingsstedene i overgangsårene, men i en antatt normal
pendling ved normal drift, er det lagt til grunn at hoveddelen av sysselsettingsveksten i
regionen skjer ved økt netto innflytting og i mindre grad ved økt netto innpendling. Dermed er
den generelle pendlingstilbøyeligheten i hver enkelte region vært sterkt styrende for
fordelingen mellom netto innpendling og netto innflytting som grunnlag for veksten i
befolkningstallet i regionen. Den interne flyttingen og den interne pendlingen mellom
kommunene i regionen har vært styrende for modellberegning av vekst i innbyggertallet i den
enkelte kommune i regionen. I praksis vil veksten særlig på kort sikt skje avhengig av
boligbygging og boligmarkedet for øvrig i regionen. Vi har derfor valgt å gjengi vekst i
sysselsetting i vertskommunen og i regionen som helhet, mens vekst i innbyggertallet kun
vises på regionsnivå.
Beregningen av økt sysselsetting bygger på faktisk antall nyetablerte arbeidsplasser og en
modellberegning av ringvirkningene. Tallene for sysselsettingsvekst kan betraktes som
nokså sikre – både på regionsnivå og for vertskommunen. Veksten i befolkningen er kun
modellberegnet der veksten i sysselsettingen kun er en av flere forhold som påvirker
veksten. Dermed er beregningene av befolkningsutviklingen mer usikker og mer avhengig av
parametre som modelloperatøren setter. Vi har satt de viktigste parametrene slik at de
beregnede tall for befolkningsvekst må oppfattes som maksimale tall for tilflytting. Uansett vil
de oppgitte tall for befolkningsvekst være flere enn de vi vet flyttet med virksomheten i første
omgang.
2.3 Den komparative analysen
Vi tar utgangspunkt evalueringsmodellen for casestudiene, hvor personell/kompetanse,
kostnader, andre geografiske forhold og virkninger for tilflytingsregionen utgjør
hovedelementene. For hver av disse gruppene gjennomføres en komparativ analyse.
Analysen for virkningene for tilflyttingsregionen gjøres i et eget kapittel. Analytisk
gjennomføres metode i følgende skritt:
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Asplan Viak AS
 ULØ, Alm.del - 2014-15 (2. samling) - Bilag 9: Evaluering af udflytning af statslige virksomheder i Norge
1539794_0020.png
Evaluering av utflytting av statlig virksomhet - komparativ analyse
20
1. Beskrive og vurdere utviklingen for hver enkelt indikator, herunder likheter og
forskjeller.
2. Avdekke forklaringsvariable for hver enkelt indikator.
3. Vurdere indikatorene innenfor hver gruppe samlet for å vinne ytterligere innsikt i
hvilke virkninger som har oppstått og forklaringsfaktorer knyttet til dette.
4. Helhetlig analyse som involverer alle hovedgruppene av virkninger og
forklaringsvariable.
2.4 Metodiske forutsetninger og begrensninger
Det er gjennomført en svært omfattende evaluering i løpet av relativt kort tid (syv måneder). I
løpet av denne tiden er det samlet inn en mengde kvalitative og kvantitative data som til dels
har vært svært tidkrevende for tilsynene å fremskaffe.
Rammene for prosjektet har satt noen begrensninger i forhold hvor dypt vi har kunnet gå på
noen av problemstillingene. Følgende momenter er viktig på å påpeke:
•
Å måle hvordan virksomhetene løser oppdraget de er satt til og å vurdere grad av
måloppnåelse før og etter flyttingen har vært svært utfordrende. Vi har ikke klart å
fremskaffe tilstrekkelig med data på aktivitetsmål og virkningsanalyser. Vi har derfor
vært nødt til å basere denne delen av evalueringen på en analyse av de
instrumentene virksomhetene har til å løse oppdraget. Dette er en klar begrensning
som er ytterligere utdypet i kap. 2.2.
•
Vi har prioritert å gjennomføre grundige intervjuer på ulike nivå i virksomhetene. Dette
har gitt oss et godt grunnlag til å analysere og utdype de kvantitative dataene og
drøfte forklaringsfaktorene. Vi har ansett det som svært viktig å få god innsikt i
flytteprosessen, styringsdialogen og avstand til departement og tilsynsobjekt/brukere,
bemanningssituasjonen, utfordringer knyttet til oppgaveløsningen,
kostnader/driftssituasjon og andre endringer som har skjedd i flytteperioden. Vi har
derfor ikke kunnet bruke så mye ressurser som ønskelig på intervjuer med brukerne.
Det er gjennomført korte telefonintervjuer med et begrenset utvalg brukere. Følgelig
er grunnlaget for å vurdere brukernes oppfatning, av virksomhetenes evne til å løse
oppdraget noe begrenset.
•
Det har vært svært utfordrende å fremskaffe data fra før og etter flyttingen. For flere
av virksomhetene har disse dataene vært svært vanskelig tilgjengelig og en del av
dataene har vært mangelfulle. Det har derfor vært nødvendig å bruke mye tid og
ressurser på denne delen av datainnsamlingen.
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Asplan Viak AS
 ULØ, Alm.del - 2014-15 (2. samling) - Bilag 9: Evaluering af udflytning af statslige virksomheder i Norge
1539794_0021.png
Evaluering av utflytting av statlig virksomhet - komparativ analyse
21
•
Bruken av innrapporterte regnskapstall har bydd på betydelige utfordringer, både for
den rapporterende virksomhet og i selve analysen av tall og årsaksforklaringer. Dette
skyldes bl.a. at data tilbake i tid er mangelfulle eller foreligger ikke, at det er mange
”gråsoner” i forhold til grensedragningen mellom ulike kostnadselementer, som
klassifiseringen av flyttekostnader versus driftskostnader og at virksomhetene har
hatt til dels store endringer i oppgaver og organisasjon.
•
Siden den komparative studien er en viktig del av oppdraget har vi begrenset
datainnsamlingen til et nivå som alle virksomhetene har evnet å levere på. Det betyr
at relevante data/analyser som enkelte virksomheter har hatt, ikke er tatt inn i
evalueringen.
•
Evalueringen er gjennomført kort tid etter flyttingen. Dette gjør at de endelige og
varige virkningene av flyttingen fortsatt er usikre. Det gjelder både for virkninger for
organisasjonen, og for tilflyttingsregionen. I flytteperioden har virksomhetene jobbet
med en rekke utfordringer internt i organisasjonene. Vårt inntrykk er at eventuelle
regionale virkninger vil ta tid å utløse. Vi har derfor ikke prioritet å gjennomføre en
omfattende intervjuundersøkelse blant de regionale aktørene, men de viktigste
aktørene som var på banen før flyttingen er intervjuet.
Alle caserapportene har vært til gjennomlesning og faktasjekk hos de aktuelle
virksomhetene. Alle merknader som er kommet inn er tatt til følge. Faktasjekken omfatter
både de kvantitative og de kvalitative dataene som er innhentet.
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Asplan Viak AS
 ULØ, Alm.del - 2014-15 (2. samling) - Bilag 9: Evaluering af udflytning af statslige virksomheder i Norge
1539794_0022.png
Evaluering av utflytting av statlig virksomhet - komparativ analyse
22
DEL I: VIRKNINGER FOR DE UTFLYTTEDE ORGANISASJONENE
3 HOVEDFUNN FRA CASESTUDIENE – VIRKNINGER FOR
ORGANISASJONENE
Siden casestudiene utgjør grunnlaget for den komparative analysen, gjengir vi i dette
kapittelet hovedkonklusjonene for hver case. For mer detaljerte redegjørelser vises det til
rapportene for casestudien av hver enkelt virksomhet.
3.1 Post- og teletilsynet, Lillesand
Vedtaket om at Post- og teletilsynet skulle flytte til Lillesand ble fattet i 2003, og den fysiske
flyttingen fant sted våren 2007. Vi finner at Post- og teletilsynet foreløpig har svakere
forutsetninger for løse sine oppgaver i Lillesand sammenlignet med hva de ville hatt om de
hadde blitt værende i Oslo. Vi bygger dette på følgende forhold:
•
Post- og teletilsynet har betydelige utfordringer knyttet til å bygge opp en kompetent
og robust personalgruppe i Lillesand. Dette gjelder spesielt ift å bygge opp et robust
sjikt med erfarne rådgivere, mellomledere og toppledere. Videre er det en utfordring å
rekruttere spesialisert teknisk kompetanse, hvor det fortsatt er ubesatte stillinger.
Dette innebærer at Post- og teletilsynet fortsatt ikke er fullt oppbemannet. Post- og
teletilsynet opplyser i intervju at rekrutteringsgrunnlaget for toppledere i virksomheten
er svakt i regionen. De har imidlertid beholdt sentrale deler av toppledelsen og
opplyser at disse personene er avgjørende mht å bidra til kvalitet i oppgaveløsingen.
Post- og teletilsynet har rekruttert mange unge medarbeidere med god
formalkompetanse.
Post- og teletilsynet har samlet sett noe lavere kostnader i Lillesand enn en ville hatt i
Oslo. Når vi korrigerer for generelt lavere ansiennitet i organisasjonen, framkommer
det at lønnsnivået er høyere enn det ville vært i Oslo.
Reiseaktivitet krever mer ressurser både økonomisk og når det gjelder tidsforbruk og
fravær fra arbeidsplassen.
Ved behov for mye kontakt med bransjen og markedene, er det en ulempe å være
lokalisert i Lillesand. Innenfor flere områder bedriver Post- og teletilsynet såkalt ”Soft
regulation”, hvor det er avhengig av en vedvarende, tett dialog med bransjen.
Flyttingen har ikke ført til endringer i kontakt med departementet eller i den formelle
styringsdialogen.
Samferdselsdepartementet sier at erfaringene så langt viser at det er mulig å drive
Post- og teletilsynet med hovedkontor i Lillesand. Departementet understreker
samtidig at det innebærer høyere kostnader og lavere kompetanse.
•
•
•
•
•
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Asplan Viak AS
 ULØ, Alm.del - 2014-15 (2. samling) - Bilag 9: Evaluering af udflytning af statslige virksomheder i Norge
1539794_0023.png
Evaluering av utflytting av statlig virksomhet - komparativ analyse
23
•
•
Bransjen gir uttrykk for at Post- og teletilsynet som helhet er noe svekket, og at dette
først og fremst er knyttet til medarbeidernes erfaringskompetanse.
Både Post og teletilsynet og bransjen gir uttrykk for at en på sentrale områder sliter
med å få ned saksbehandlingstiden.
3.2 Konkurransetilsynet, Bergen
Vedtaket om at Konkurransetilsynet skulle flytte ble fattet i 2003. Den fysiske flyttingen fant
sted ved at de fra 2004 gradvis bygget opp organisasjonen i Bergen, i takt med at de bygget
ned i Oslo. Konkurransetilsynet hadde gjennomfør den fysiske flyttingen innen 1. januar
2007. Vi finner at Konkurransetilsynet har foreløpig noe svakere forutsetninger for løse sine
oppgaver i Bergen sett i forhold til om de hadde blitt værende i Oslo. Vi bygger dette på
følgende forhold:
•
Konkurransetilsynet har redusert bemanningen – men har opprettholdt antall ansatte
innenfor hovedområdet (håndheving av konkurranseloven). Personalgruppen har en
moderat nedgang i erfaring i forhold til før flyttevedtaket. Det bemerkes at tilsynet
hadde en relativt lav andel som hadde vært i virksomheten i 5 år eller mer også før
flyttingen. Hele 88 prosent av staben er nyrekruttert siden flyttevedtaket i 2003. Vi
finner at andelen som har vært i organisasjonen i 5-15 år har falt fra 19 til 17 prosent.
Videre finner vi at andelen som har vært der i mer enn 15 år har gått ned fra 19 til 6
prosent. Turnover er vesentlig høyere enn den var før flyttevedtaket, og den samlede
ansienniteten er fortsatt avtakende. Dette innebærer at Konkurransetilsynet fortsatt
har et mer internt rettet fokus enn det ville hatt hvis det hadde forblitt i Oslo. Fortsatt
høyere turnover innebærer at mer ressurser går med til rekruttering, en oppgave som
ofte faller på ledere og erfarne medarbeidere. Videre er det relativt få erfarne
medarbeidere som kan veilede og lære opp nye og de med mindre erfaring. En har
imidlertid opplevd rekrutteringsgrunnlaget i regionen som svært godt når det gjelder
økonomer – som representerer en av de to sentrale faggruppene.
Samlede driftskostnader pr ansatt har gått noe ned. Dette er først og fremst på grunn
av noe lavere lønn. Reiseutgifter pr ansatt har økt med 55 prosent sammenlignet med
før flyttingen. Det skyldes vesentlig høyere reiseaktivitet – noe som ikke minst koster i
form av tidsbruk og at mange medarbeidere stadig er borte fra det samlede fagmiljøet
som kontorstedet representerer.
En viktig del av Konkurransetilsynets virksomhet er å gjennomføre stedlige kontroller
av foretak. Denne delen av virksomheten er blitt mer ressurskrevende som en følge
av flyttingen.
I de brukerundersøkelsene vi har gjennomført i forbindelse med denne evalueringen
gis det uttrykk for at Konkurransetilsynet som organisasjon er i ferd med å etablere
seg på samme kvalitetsnivå som før flyttingen, og at mange av utfordringene de har
hatt i flytteperioden har vært knyttet til at de har flyttet samtidig som de reglene som
skal håndheves har vært i sterk utvikling. Brukerne uttrykker en viss frustrasjon over
høy turnover, at det har vært mange nye og uerfarne medarbeidere å forholde seg til
og at dette i noen grad har gått utover kvaliteten på avgjørelsene som blir tatt. Men
•
•
•
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Asplan Viak AS
 ULØ, Alm.del - 2014-15 (2. samling) - Bilag 9: Evaluering af udflytning af statslige virksomheder i Norge
1539794_0024.png
Evaluering av utflytting av statlig virksomhet - komparativ analyse
24
de gir samtidig uttrykk for at dette nå er et mindre problem. Inntrykket er at tilsynet
har iverksatt virkningsfulle tiltak som rekruttering av høy formell kompetanse, kursing
og god opplæring. Det gis videre uttrykk for at tilsynets utredninger stort sett er faglig
gode, men at færre ansatte med praktisk erfaring har ført til at saksbehandlingen tar
lengre tid og at tilsynet har blitt svakere når det gjelder å avdekke behov for og
iverksette tiltak.
•
Fra omfattende brukerundersøkelsene Synovate MMI har gjennomført for
Konkurransetilsynet framgår det at de såkalte profesjonelle brukere opplever tilsynet
som en kompetent og profesjonell instans. I 2002 hadde 52 prosent av de spurte
profesjonelle brukerne et godt eller svært godt inntrykk av Konkurransetilsynet.
Denne andelen har i hele den påfølgende perioden vært på et høyere nivå enn dette.
I 2008 var den tilbake på samme nivå som i 2002. En skal være forsiktig med å bruke
dette som et entydig uttrykk for kvaliteten i tilsynets oppgaveløsing. Vi finner det
imidlertid interessant at alle målingene har vært over nivået for 2002. Det er slik vi ser
det en indikasjon på at kvaliteten i arbeidet har holdt et jevnt høyt nivå. Gjennom hele
perioden nevnes saksbehandlingstid som den siden ved Konkurransetilsynets
virksomhet som brukerne ikke har et godt inntrykk av. Men det framgår at dette også
gjelder også for perioden før flyttevedtaket.
3.3 Luftfartstilsynet, Bodø
Vedtaket om at Luftfartstilsynet skulle flyttes til Bodø ble fattet i 2003. Den fysiske flyttingen
ble gjennomfør gradvis, gjennom oppbygging Bodø i parallelt med nedbygging i Oslo.
Luftfartstilsynet har fortsatt 19 ansatt i Oslo, og er slik sett ikke ferdig med flytteprosessen.
Vi finner at Luftfartstilsynet foreløpig har svakere forutsetninger for å nå sine mål
sammenlignet med om det hadde blitt værende i Oslo. Dette må ses i sammenheng med at
Luftfartstilsynet var en organisasjon som fortsatt var i oppbygging da flyttingen ble vedtatt. Vi
baserer dette på følgende forhold:
•
I Oslo hadde tilsynet gode forutsetninger for å løse sitt oppdrag, og det er rimelig å
legge til grunn etaten ville opplevd en positiv utvikling dersom den ikke hadde flyttet.
Flyttingen har ført til at tilsynet har måttet fokusere på flytting og gjenoppbygging av
organisasjonen, i tillegg til at flytteprosessen har vært vanskelig.
Luftfartstilsynet anser seg for å være fullt oppbemannet. Siden 19 av medarbeiderne
er i Oslo, er de imidlertid ikke fullt oppbemannet på tilflyttingsstedet. Det at de fortsatt
har såpass mange i Oslo viser etter vårt syn at det har vært svært utfordrende å flytte
virksomhetene til Bodø. Kravene til kompetanse ble justert ned for å gjøre det mulig å
oppbemanne raskere. Luftfartstilsynet bekrefter dette, men understreker samtidig at
kompetansekravene etter deres syn ble satt på et hensiktsmessig nivå. Det har vært
en betydelig utfordring at det har vært få medarbeidere med erfaring til å lære opp
nyansatte.
Personellgruppen har omtrent samme ansiennitet i organisasjonen som den hadde
før flyttevedtaket. Andelen medarbeidere som har vært i virksomheten i 5-15 år er nå
26 prosent, mot 24 prosent før flyttevedtaket. Dette omfatter vel og merke også de
som har arbeidssted i Oslo. I denne gruppen er et flertall av medarbeidere over 60 år
•
•
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Asplan Viak AS
 ULØ, Alm.del - 2014-15 (2. samling) - Bilag 9: Evaluering af udflytning af statslige virksomheder i Norge
1539794_0025.png
Evaluering av utflytting av statlig virksomhet - komparativ analyse
25
som har lang fartstid i organisasjonen. Luftfartstilsynet var relativt nyopprettet da
flyttevedtaket kom, og inntrykket er at det var en organisasjon som hadde en positiv
utvikling. Det er grunn til å tro at tilsynet ville hatt en mer erfaren stab hvis det hadde
blitt værende i Oslo. Videre er den gjennomsnittlige ansienniteten fortsatt avtakende.
Det er således en vesentlig utfordring for Luftfartstilsynet å komme over i en situasjon
hvor de i større grad beholder og videreutvikler sine medarbeidere.
•
Driftskostnader per ansatt har gått ned 2 prosent siden før flyttevedtaket. Dette må
imidlertid ses i sammenheng med to forhold. For det første har ansienniteten i
virksomheten sunket noe og for det andre holder en til i foreløpige lokaler.
Luftfartstilsynet flytter inn i nybygde lokaler i 2011 og vil da få en vesentlig høyere
husleie enn de har i dag.
Reisekostnaden per ansatt har økt med 4,4 prosent. Dette henger sammen med at
flyttingen har ført til økt reiseaktivitet og innebærer at ansatte bruker både mer
arbeidstid og økonomiske ressurser på reising. Førstnevnte utgjør den mest
vesentlige kostnaden.
Luftfartstilsynet er lenger borte fra det sentrale fagmiljøet i Oslo-området.
Flyttingen har ikke ført til endringer i kontakt med departementet eller i den formelle
styringsdialogen.
Både Luftfartstilsynet og bransjen gir uttrykk for at en på enkelte sentrale områder
sliter med å få ned saksbehandlingstiden.
Flyttingen har ført til en viss økning i Luftfartstilsynets reisevirksomhet, spesielt hva
angår kontakten med selskapene. Når det gjelder kontroll med lufthavner, hevder
Luftfartstilsynet at flyttingen ikke har medført mer reising. Luftfartstilsynet
understreker også at internasjonale miljøer er en flyreise lenger unna.
I tillegg til en problematisk gjennomføring av selve flyttingen sammenfalt denne med
en periode med høye krav til implementering av mye nytt regelverk. Dette førte til at
tilsynet kom senere i gang med gjennomføringen av flyttingen enn planlagt.
Bransjen mener at kvaliteten på saksbehandlingen har vært gradvis fallende og at
arbeidet forvaltningsmessig ikke har vært tilfredsstillende. Bransjen gir videre uttrykk
for at Luftfartstilsynet oppfattes som fragmentert, og at det er stor variasjon mellom
fagområdene. Både forvaltningsmessig og luftfartsfaglig mener representanter for
næringen at tilsynet har mistet mye kompetanse og erfaring. Det er videre bransjens
oppfatning at det tar lang tid å bygge opp igjen dette. Bransjeaktørenes oppfatning er
videre at utfordringene har vært størst med å etablere et faglig grunnlag knyttet til
flyplass, flysikring og juridiske forhold.
Luftfartstilsynet har fått til dels sterk kritikk av forvaltningskompetansen i en rapport
fra Difi
3
.
•
•
•
•
•
•
•
•
3
 Difi rapport 2008:12, Forvaltningskompetansen i Luftfartstilsynet  
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Asplan Viak AS
 ULØ, Alm.del - 2014-15 (2. samling) - Bilag 9: Evaluering af udflytning af statslige virksomheder i Norge
1539794_0026.png
Evaluering av utflytting av statlig virksomhet - komparativ analyse
26
•
Vi har på bakgrunn av egne intervjuer med Luftfartstilsynet vurdert kvaliteten i
oppgaveløsingen til Luftfartstilsynet avdeling for avdeling. Vi finner at Luftfartstilsynet
bekrefter det inntrykket bransjen gir.
3.4 Sjøfartsdirektoratet, Haugesund
Vedtaket om at Sjøfartsdirektoratet skulle flyttes til Haugesund ble fattet i 2003. Direktoratet
var fysisk flyttet innen 1. januar 2007. Vi finner at Sjøfartsdirektoratet foreløpig har svakere
forutsetninger for løse sine oppgaver i Haugesund sammenlignet med hva de ville hatt om de
hadde blitt værende i Oslo. Vi bygger dette på følgende forhold:
•
Sjøfartsdirektoratet er foreløpig ikke fullt bemannet. I mars 2009 hadde det fortsatt 10
ubesatte stillinger. Videre er 80-85 prosent av staben rekruttert etter flyttevedtaket.
Staben har samlet sett vesentlig mindre erfaring enn den ville hatt dersom virksomhetene
hadde forblitt i Oslo. Dette indikerer at Sjøfartsdirektoratet har blitt sårbart i forhold til å ha
en robust gruppe medarbeidere som kan bidra til å lære opp nye ansatte, og håndtere
komplekse saker. Sjøfartsdirektoratet mener denne situasjonen vil vedvare i et par år til.
Innenfor økonomi, administrasjon og jus er kompetansen styrket.
Rekrutteringsbasen i regionen for maritim kompetanse er god – men at det er sterk
konkurransesituasjon i forhold til olje/offshore og den maritime næringen i området. Dette
har ført til at oppbemanningen har tatt mer tid og at lønnsnivået er blitt høyere enn
forventet.
De totale driftskostnadene til Sjøfartsdirektoratet har økt markant, med over 17 prosent.
Dette skyldes økninger i alle kostnadsposter; husleie, lønn og reiseutgifter. Reiseutgifter
pr ansatt har økt med 16 prosent – noe som representer en sterk økning i reiseaktivitet.
Det innebærer at en bruker både mer arbeidstid og økonomiske ressurser på reising –
hvorav førstnevnte utgjør den mest betydelige kostnaden.
Direktoratet ser ut til å ha dårligere kontakt med bransjen – selv om de i Haugesund er
nærmere deler av den operative næringen. Dette underbygges av uttalelser fra både
direktoratet og næringen. Representanter for næringen mener at flyttingen har bidratt til
mindre kontakt med direktorat, og at møtevirksomhet har blitt mer tidkrevende. Bransjen
sier at organisasjonene har fått dårligere kontakt med direktoratet, da en stor del av dem
holder til i Oslo, Bergen eller Trondheim.
Direktoratet gir uttrykk for at de ”ikke er oppe av bølgedalen enda”. Det har vært
overbelastet og mange områder har lidd på grunn av at det har vært mye fokus på
rekruttering. Sjøfartsdirektoratet har varslet næringen om lengre saksbehandlingstid.
Direktoratets kapasitet har ikke stått i forhold til aktiviteten i markedet, og det har kjøpt
tjenester av klasseselskapene. Det har vært få med mer enn 3 års fartstid, noe som har
gått ut over kvaliteten i saksbehandlingen. Sjøfartsdirektoratet har kapasitet til å takle 25-
30 passasjerskip. Nå bygges over 100.
Nærings- og handelsdepartementet gir uttykk for at direktoratet kapasitetsmessig har
vært nede i en bølgedal fram til i dag, men at det nå nærmer samme kapasitet som før.
Departementet hevder at oppgangskonjunkturen i sjøfartsnæringen har vært en viktig
faktor. Den har ført til mer arbeid for direktoratet, samtidig som det har vært hardere
•
•
•
•
•
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Asplan Viak AS
 ULØ, Alm.del - 2014-15 (2. samling) - Bilag 9: Evaluering af udflytning af statslige virksomheder i Norge
1539794_0027.png
Evaluering av utflytting av statlig virksomhet - komparativ analyse
27
konkurranse om den aktuelle arbeidskraften. Det gis uttrykk for at det trolig ikke har vært
like stort press i Oslo.
•
Bransjen har også inntrykk av at mye utadrettet arbeid har måttet vike for reetableringen
av virksomheten, som har tatt mye fokus. Brukernes hovedinntrykk er at
Sjøfartsdirektoratet er velorganisert med gode ambisjoner og lojale medarbeidere, men at
direktoratets funksjonalitet oppleves som svekket etter flyttingen. Oppfatningen er at
direktoratet har mistet mye kompetanse og erfaring, og at spesielt internasjonal erfaring
er vanskelig å bygge opp igjen.
Bransjen finner at direktoratet har et betydelig etterslep med hensyn til
informasjonsoppgaven. Nye lover og regler har ikke vært formidlet i tilstrekkelig grad, noe
som resulterer i at virksomhetene er uforberedt på nytt regelverk som implementeres. Det
etterlyses noen som kontinuerlig er opptatt med oppfølging på dette området, og som
formidler dette direkte til brukerne. Oppfatningen er at oppgavene har blitt mer
tilsynsorienterte, og at direktoratet har blitt mindre aktive når det gjelder rådgivning.
Sjøfartsdirektoratet gir selv uttrykk for at noen oppgaver skvises på grunn av flytting og
høykonjunktur. Blant annet gir det uttrykk for at regelverksarbeid og internasjonalt arbeid
har lidd.
•
•
3.5 Kystverket, Ålesund
Vedtaket om at Kystverket skulle flyttes til Ålesund ble fattet i 2001. Kystverket var fysisk
flyttet innen 1. januar 2002. Kystverket var før flyttingen inne i en krevende situasjon med
mye kritikk av virksomheten. Flyttingen framstår således som et virkemiddel for å heve
kvaliteten i arbeidet. Vi finner vi at Kystverket har like gode eller bedre forutsetninger for å
løse sine oppgaver i sin nåværende form – enn det ville hatt om det hadde blitt værende i
Oslo. Vi bygger dette på følgende forhold:
•
Kystverkets hovedkontor var før flyttingen fra Oslo til 6 forskjellig lokaliteter i en noe
presset situasjon med til dels sterk kritikk av måten virksomheten løste sine oppgaver på.
Det var således en hovedmålsetting å heve kvaliteten i oppgaveløsingen. Kystverket fikk
svært kort tid til gjennomføre flyttingen – og den desentraliserte modellen som ble valg
var muligens en forutsetning for å holde seg innenfor den korte tiden.
Personell- og kompetansemessig har Kystverket minst like gode forutsetninger for å nå
sine mål i dag som de hadde før flyttingen. Den doble desentraliseringen som Kystverket
valgte som modell ved utflyttingen fra Oslo har med stor sannsynlighet påvirket
rekrutteringssituasjonen i positiv retning. Man bygde videre på eksisterende kunnskap
ved regionkontorene. Videre har det at Kystverkets hovedkontor er spredd på 6
forskjellige steder ført til at det har en vesentlig større rekrutteringsbase enn om det
hadde flyttet samlet til Ålesund.
Kystverket flyttet allerede i 2001, og vi ser at de i 2003 hadde veldig få med mellom 5-15
års ansiennitet, og mange med mindre en 5 års ansiennitet. I 2008 har dette endret seg,
og det viktige mellomsjiktet av medarbeider som har erfaring og spesialkompetanse
innenfor Kystverkets fagområder er betraktelig styrket. Videre er bemanningen i
hovedkontorfunksjonen økt med 40 prosent (oljevernberedskap er ikke medregnet).
•
•
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Asplan Viak AS
 ULØ, Alm.del - 2014-15 (2. samling) - Bilag 9: Evaluering af udflytning af statslige virksomheder i Norge
1539794_0028.png
Evaluering av utflytting av statlig virksomhet - komparativ analyse
28
•
Ved kompetansesentrene er 42 prosent av staben rekruttert eksternt og etter flyttingen i
2001. Ved hovedkontoret i Ålesund er hele 85 prosent av staben rekruttert eksternt og
etter flyttingen i 2001. Det betyr at kompetansesentrene har en vesentlig mer erfaren stab
enn hovedkontoret. Vi finner derfor at en styrking av hovedkontoret i Ålesund ift
kompetansesentrene er en viktig utfordring for Kystverkets hovedkontorfunksjon.
Ålesundsregionen hadde ikke mange tilsvarende statlige virksomheter, og Kystverket har
fremstått som en attraktiv arbeidsplass for personer med økonomisk og administrativ
kompetanse. Det har vært tøff konkurranse i den maritime næringen og det har vært
vanskeligere å få tak i teknisk personell som egner seg til de spesialiserte
forvaltningsoppgavene som Kystverket skal løse.
Kystverket har ikke kunnet rapportere kostnadstall for perioden før flytting for den delen
av virksomheten som har blitt flyttet. Vi kan derfor i begrenset grad uttale oss om
utviklingen i de årlige driftskostnadene. Intervjuene indikerer imidlertid at kostnadene
sannsynligvis har økt som følge av flyttingen. Sammenholdt med øvrige analyserte
virksomheter fremstår også deler av kostnadsbasen som noe høy, særlig husleierelaterte
kostnader.
Kystverket gir uttrykk for at de kompetansemessig minst er oppe på det nivået en var på i
Oslo. Når så få ble med åpnet det for å gjøre store endringer. Det hadde vært
vanskeligere og tatt lengre tid i Oslo. Kystverket opplyser videre at de ikke har hatt
særlige problemer med å få rekruttert riktige fagfolk. Det vanskeligste er å finne nautikere
som skal gjøre administrativt arbeid. Juristene har styrket Kystverket på formelle
forvaltningskompetanse, og det jobbes mye med samhandling mellom avdelinger.
Brukernes inntrykk er at Kystverket i forbindelse med flyttingen har mistet noe
nøkkelkompetanse og erfaring, og at det har vært noen utfordringer knyttet til å få dette
på plass igjen. Næringen mener imidlertid at nyrekruttering kan ha hatt positiv effekt
ettersom det har gitt mer spredning i alderssammensetningen, og at dette har ført til en
mer åpen og aktiv tilnærming til utvikling og endring. Inntrykket blant aktørene er at den
juridiske avdelingen har blitt mer aktiv enn tidligere samt at planavdelingen har fått bedre
kapasitet. Generelt er derimot inntrykket at produktiviteten er uendret, men at nivået på
kostnadene, som også fordeles på færre brukere, har blitt høyere. Over tid mener noen
imidlertid at hovedkontorets plassering i Ålesund kan gi en positiv effekt i det at flere som
rekrutteres har kjennskap til sjøen. På kort sikt er oppfatningen at dette ikke har hatt noen
effekt, men at ansatte i Kystverket nå i større grad enn tidligere er fra samme sted.
Representanter for næringen mener at kyst-Norge som helhet dermed i mindre grad er
representert og at dette får konsekvens i variabel forståelse for regionenes ulike
problemstillinger.
•
•
•
•
3.6 Medietilsynet, Fredrikstad
Vedtaket om at Medietilsynet skulle flyttes til Fredrikstad ble fattet i 2003. Direktoratet var
fysisk flyttet innen 1. januar 2007. Flyttingen sammenfalt med at Medietilsynet, Statens
filmtilsyn og Eierskapstilsynet ble slått sammen. Førstnevnte var lokalisert i Fredrikstad.
Siden om lag halvparten av de ansatte var i Fredrikstad allerede – og Fredrikstad er relativt
nærme Oslo, framstår selve flyttingen som en noe mindre endring for Medietilsynet enn for
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Asplan Viak AS
 ULØ, Alm.del - 2014-15 (2. samling) - Bilag 9: Evaluering af udflytning af statslige virksomheder i Norge
1539794_0029.png
Evaluering av utflytting av statlig virksomhet - komparativ analyse
29
de andre virksomhetene. Vi finner at for de delene som flyttet fra Oslo til Fredrikstad, har
Medietilsynet foreløpig svakere forutsetninger for løse sine oppgaver sammenlignet med hva
de ville hatt om de hadde blitt værende i Oslo. Vi bygger dette på følgende forhold:
•
Medietilsynet har innenfor filmområdet, og delvis innenfor eierskap, måttet bygge opp
personellgruppen på nytt. Av dagens samlede personalgruppe på 47 personer er 26 (55
prosent) rekruttert etter 2003. Innenfor filmområdet er minst 80 prosent rekruttert etter
2003. Vi ser at den gjennomsnittlige ansienniteten er vesentlig lavere i 2009 enn i 2003 –
selv om Medieforvaltningen isolert sett har bidratt til en kraftig økning av gjennomsnittlig
ansiennitet, da personalgrupper der har vært relativt stabil. Det har skjedd en markant
endring i balansen mellom de med kort, mellomlang og lang ansiennitet. Det er særlig de
med 5-15 års ansiennitet som har forsvunnet. De med kort ansiennitet er nå den største
gruppen i Medietilsynet om man holder den stabile gruppen som var i Medieforvaltningen
utenfor. Turnover er på 8 prosent, noe som er omtrent samme nivå som i 2004. Det tyder
på at Medietilsynet kan lykkes i å holde på medarbeiderne og at de i løpet av de
nærmeste årene vil kunne øke ansienniteten og kompetansen i staben.
De samlede driftskostnadene til Medietilsynet har økt noe. Dette er først og fremst på
grunn av et høyere lønnsnivå nå enn tidligere. Medietilsynet opplyser at årsaken først og
fremst er utjevning av lønnsnivået mellom de fusjonerte delene av virksomheten.
Reisekostnadene viser en svak økning, men det bemerkes at tallene for denne posten er
usikre. Reiseaktivitet krever mer ressurser både økonomisk og med hensyn til tidsforbruk
og fravær fra arbeidsplassen.
Medietilsynet har i følge eget utsagn vært nødt til å nedprioritere enkelte oppgaver. En
har prioritert de lovpålagte oppgavene, noe som for eksempel har ført til at opplysning og
tilsyn med kringkasting er blitt nedprioritert. Dette er en konsekvens av mye uro rundt
flyttingen og fusjonen, som har krevd store ressurser. Det gis klart uttrykk for at det er en
situasjon som ikke kan vedvare.
Brukerne gir uttrykk for at fusjonen kan gi Medietilsynet en styrket og bredere forståelse
av film og media, men at flyttingen har ført til at spesialkompetansen innen store og
viktige fagområder har blitt svekket. Brukerne er kritiske til fag- og bransjekunnskapen i
tilsynet. De gir uttrykk for at flyttingen til Fredrikstad har ført til tap av kompetanse, og at
sammenslåingen har ført til en mer uklar ansvarsfordeling, og mindre oppmerksomhet
innen noen viktige områder. Innenfor film gir brukerne uttrykk for at medietilsynet har
mistet mye kompetanse som de har vanskeligheter med å få bygget opp igjen. Dette er i
stor grad knyttet til at tilsynsorganet i bransjen er flyttet vekk fra et relativt lite, men samlet
fagmiljø. Dette har i følge representanter for næringen vært lite hensiktsmessig.
Brukerne gir klart uttrykk for at tilgjengeligheten, kapasiteten, produktiviteten og
fleksibiliteten til tilsynet har blitt svekket. Disse faktorene mener man er sterkt knyttet til
kvaliteten på arbeidet som utføres, og spesielt fleksibilitet og produktivitet er noe
filmbransjen er avhengig av hos et tilsynsorgan. Inntrykket blant aktørene er at samarbeid
i form av tjenester har blitt mer kostbart og tidkrevende enn tidligere, og at departementet
i større grad enn tidligere har måttet bryte inn i saker med bakgrunn i forsvarlighet.
•
•
•
•
•
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Asplan Viak AS
 ULØ, Alm.del - 2014-15 (2. samling) - Bilag 9: Evaluering af udflytning af statslige virksomheder i Norge
1539794_0030.png
Evaluering av utflytting av statlig virksomhet - komparativ analyse
30
4 KOMPARATIV ANALYSE – PERSONELL, KOMPETANSE OG
KVALITET I OPPGAVELØSINGEN
I Kapittel 3 har vi gitt korte sammendrag av casestudiene av virksomhetene. I dette kapittelet
går vi over til den komparative analysen, jf Kapittel 2.3.
4.1 Problemstillinger
I casestudiene har vi vurdert hvordan flyttingen har påvirket virksomhetenes personell og
kompetanse, og hvilken betydning dette har for forutsetningene for å løse oppdraget. I dette
kapittelet sammenlignes de aktuelle virkningene på tvers av virksomhetene. Først ser vi på
om virksomhetene er fullt oppbemannet og hvor stor utskriftningen av staben det har vært.
Deretter går vi inn på kvaliteten i staben.
Hensikten er å avdekke hvilke likheter og ulikheter det er mht virkninger av flyttingen, og å
identifisere forklaringsfaktorer knyttet til disse.
4.2 Utviklingen i antall ansatte
Den første indikasjonen på hvorvidt virksomhetene har et bedre eller dårligere grunnlag for å
løse sine oppgaver på tilflyttingsstedet, er om de rent tallmessig har lykkes i å opprettholde
bemanningen – eller om de har den bemanningen de nå ønsker å ha. Dette vil bero på hvor
stor andel av den opprinnelige besetningen en har beholdt og rekrutteringsbasen i
tilflyttingsregionen. Videre vil det henge sammen med om det er gjennomført en god
flytteprosess med fokus på oppbygging på tilflyttingsstedet. Disse forholdene kan være
forklaringsfaktorer knyttet til bemanningssituasjonen i de ulike virksomhetene.
Vi har i utgangspunktet en antakelse om at alle virksomhetene er fullt oppbemannet. De ble
som nevnt gitt en periode på tre år til å gjennomføre flyttingen. Siden virksomhetene har hatt
relativt lang tid til å oppbemanne, og de ble gitt gode økonomiske rammer for å gjennomføre
flyttingen, vil manglende rekruttering være en klar indikasjon på at rekrutteringsgrunnlaget i
tilflyttingsregionen er svakt. Årsaken til svakt rekrutteringsgrunnlag for organisasjonene kan
enten være at det rett og slett er få aktuelle kandidater i en region eller at det er hard
konkurranse om dem.
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Asplan Viak AS
 ULØ, Alm.del - 2014-15 (2. samling) - Bilag 9: Evaluering af udflytning af statslige virksomheder i Norge
1539794_0031.png
Evaluering av utflytting av statlig virksomhet - komparativ analyse
31
I Figur 4.1 vises antall ansatte før flyttevedtaket og antall ansatte i enten 2008 eller 2009. Vi
ser at noen av virksomhetene er blitt flere ansatte, mens andre er blitt færre.
Figur 4.1 Antall ansatte - 6 virksomheter
250
232
204
200
166
152
150
130
Antall 
ansatte
115
111
91
132
2003/2004
2008/2009
151
100
50
25
26
0
Luftfartstilsynet
Medietilsynet
Post‐ og teletilsynet
Konkurransetilsynet
Kystverket
Sjøfartsdirektoratet
•
Sjøfartsdirektoratet har hatt en reduksjon fra 232 til 204 ansatte, og de opplyser at det pr
mars 2009 er 10 ubesatte stillinger. Sjøfartsdirektoratet er således ikke full oppbemannet.
Det opplyses videre at høykonjunkturen de senere årene – som ikke minst har gjort seg
gjeldende innenfor maritim sektor – har gjort rekrutteringssituasjonen spesielt krevende.
Bakgrunnen er at de er i en sterk konkurransesituasjon med den maritime næringen i
området om arbeidskraften. En forventer at det lavere aktivitetsnivå i økonomien generelt
vil lette denne situasjonen.
Post- og teletilsynet opplyser at de har 2-3 ubesatte stillinger. Stillingene krever
spesialisert teknisk kompetanse, og virksomheten gir klart uttrykk for at det er svakt
rekrutteringsgrunnlag i regionen. Post- og teletilsynet har en relativt stor reduksjon i antall
ansatte – men anser seg med 130 for å være nær fullt bemannet – bortsett fra de nevnte
stillingene. De opplyser også at det allerede før flyttetidspunktet forelå en beslutning om
å redusere antall ansatte til dette nivået.
I Kystverket har antall ansatte i hovedkontorfunksjonen økt fra 91 til 132, dvs. si en
økning på 45 prosent (oljevernberedskap er holdt utenfor). Kystverket opplyser at de er
59 ved hovedkontoret i Ålesund, 59 ved kompetansesentrene og 10 ved IKT-avdelingen i
Horten. Det bemerkes imidlertid at en del av økningen i hovedkontoret er personer som
er overført fra et regionskontor til en hovedkontorfunksjon (kompetansesentrene). Vi
antar at dette gjelder ca 20 personer. Kystverket har således hatt en spesiell
rekrutteringssitasjon, både fordi de har hatt 6 regioner å rekruttere fra og fordi de i relativt
stor grad har rekruttert folk fra regionskontorene som er samlokalisert med deler av
•
•
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Asplan Viak AS
 ULØ, Alm.del - 2014-15 (2. samling) - Bilag 9: Evaluering af udflytning af statslige virksomheder i Norge
1539794_0032.png
Evaluering av utflytting av statlig virksomhet - komparativ analyse
32
hovedkontorfunksjonen.
•
Luftfartstilsynet opplyser at de er fullt oppbemannet, og at økningen fra 152 til 166
ansatte skyldes at de har fått nye oppgaver. De har imidlertid fortsatt en gruppe på 19
personer (11 prosent av den samlede staben) som har arbeidssted i Oslo.
Luftfartstilsynet er således fortsatt ikke fullt oppbemannet på tilflyttingsstedet.
•
Medietilsynet opplyser at de er fullt oppbemannet. I Figur 4.1 er den delen av
virksomheten som tidligere var Medieforvaltningen holdt utenfor, da denne var lokalisert
på tilflyttingsstedet (Fredrikstad) i utgangspunktet.
•
Konkurransetilsynet har færre ansatte
4
– og opplyser at dette er en planlagt reduksjon.
De har fått nye oppgaver gjennom at KOFA
5
er overført til dem. Det innebærer at den
delen av virksomheten som løser de oppgavene de hadde før flytting – dvs. håndheving
av konkurranseloven – har vesentlig færre ansatte enn før flytting. Konkurransetilsynet
opplyser imidlertid at de har like mange årsverk som før innenfor disse områdene – blant
annet fordi de administrative funksjonene er effektivisert. Konkurransetilsynet har fortsatt
et begrenset antall ansatte med arbeidssted Oslo.
Samlet sett har 3 av 6 virksomheter rent tallmessig fortsatt ikke den bemanningen de ønsker
å ha på tilflyttingsstedet. Der hvor en ikke har lykkes i å oppbemanne fullt ut, ser det ut til å
skyldes enten at den aktuelle kompetansen ikke i tilstrekkelig grad finnes i tilflyttingsregionen
(Post- og teletilsynet), eller at det er hard konkurranse om den (Sjøfartsdirektoratet). Dersom
virksomhetene hadde forblitt i Oslo – legger vi til grunn at alle ville hatt full bemanning i hele
perioden.
Luftfartstilsynet er fullt oppbemannet dersom en kun teller antall ansatte. Men siden de
fortsatt har 11 prosent av staben i Oslo – konkluderer vi med at rekrutteringsbasen på
tilflyttingsstedet ikke har vært tilstrekkelig til å oppnå full bemanning der. Vi bemerker også at
kompetansekrav knyttet til rekruttering ser ut til å ha vært et omstridt tema – noe som ser ut
til å ha ført til at Luftfartstilsynet var mindre offensive mht rekruttering i den første fasen etter
flyttevedtaket.
Virksomhetene har siden flyttevedtaket vært gjennom en periode med et svært sterkt fokus
på rekruttering. Likevel er det 6 år etter flyttevedtaket kun 3 av 6 virksomheter som har
oppnådd full bemanning på tilflyttingsstedet. En av de virksomhetene som er fullt
oppbemannet – Kystverket – flyttet allerede i 2000 og har således hatt vesentlig lengre tid til
å oppnå full bemanning. Videre har de som nevnt hatt en spesiell rekrutteringssituasjon.
Av de virksomhetene som var omfattet av flyttevedtaket i 2003 – er det kun 2 av 5 som har
oppnådd full bemanning på tilflyttingsstedet. Av disse flyttet Konkurransetilsynet til en region
som har svært godt rekrutteringsgrunnlag. Medietilsynet flyttet til en region med svakt
4
 
Figur 4.1
 viser 111 ansatte for Konkurransetilsynet i 2008. Dette er senere korrigert til 106, men var ikke mulig 
å oppdatere av tidsmessige årsaker. 
5
 Klagenemda for offentlige anskaffelser 
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Asplan Viak AS
 ULØ, Alm.del - 2014-15 (2. samling) - Bilag 9: Evaluering af udflytning af statslige virksomheder i Norge
1539794_0033.png
Evaluering av utflytting av statlig virksomhet - komparativ analyse
33
rekrutteringsgrunnlag for knyttet til mediefaglig kompetanse. Men på den annen side dreide
det seg om kun ca 25 stillinger, samtidig som Fredrikstads regionen ligger relativt nærme
nær Oslo.
Siden alle virksomhetene ser ut til å være over den mest intense rekrutteringsfasen – legger
vi til grunn alle vil være fullt oppbemannet i løpet 2009 eller 2010. Det innebærer i tilfelle at
det tar opptil 7 år fra flyttevedtak til en virksomhet er fullt oppbemannet på tilflyttingsstedet.
4.2.1 Utskiftning av personell
I det følgende vil vi vurdere hvor stor utskiftningen av personell har vært. Når en virksomhet
flytter vil en forvente at det fører til et stort frafall – dvs. at mange velger ikke å flytte til det
nye stedet eller gå inn på pendlerordninger. Dette representerer en hovedutfordring ifm
flytting, da de aktuelle virksomhetene har kompetanse som eneste innsatsfaktor utover det
som er nødvendig for ordinær kontordrift. Videre legger vi til grunn at virksomhetene uten
unntak har behov for høy og spesialisert kompetanse for å kunne løse sine oppdrag på en
tilfredsstillende måte.
Vi tar igjen utgangspunkt i at virksomhetene ble gitt en flytteperiode på tre år og skulle være
ferdig flyttet 1. januar 2007. Dette med unntak av Kystverket som ble vedtatt flyttet i 2001, og
skulle gjennomføre flyttingen i løpet av samme år. Vi har derfor som hypotese at alle nå har
lagt flytteprosessen bak seg, og at de på nytt sted framstår som minst like kompetente som
de ville vært hvis de hadde forblitt i Oslo. Uten flytting er det grunn til å tro at flere ville
utviklet seg kompetansemessig i positiv retning – men dette blir en vurdering som må gjøres
for hver enkelt virksomhet.
Dagens stab i virksomhetene kan deles inn i personer som var i virksomheten før
flyttevedtaket og personer som er rekruttert etter flyttevedtaket. Vi har i utgangspunktet en
antakelse om at andel medarbeidere som var i virksomhetene før flyttevedtaket, og som
fortsatt er der, er lav. Bakgrunnen er den store omleggingen det innebærer for ansatte og
deres familiemedlemmer å bosette seg i en annen del av landet eller å gå inn på
pendlerordninger. Videre flyttet alle virksomhetene fra Oslo, hvor det finnes mange
alternative jobbmuligheter. Det svært gode arbeidsmarkedet som var i den aktuelle perioden
har bidratt til at de som ikke ønsket å flytte fikk seg alternativ jobb.
Det viser seg at andelen medflyttere gjennomgående er svært lav. I Figur 4.2 ser vi hvordan
frafallet av de som var ansatt ved flyttevedtaket er pr 1. januar 2009.
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Asplan Viak AS
 ULØ, Alm.del - 2014-15 (2. samling) - Bilag 9: Evaluering af udflytning af statslige virksomheder i Norge
1539794_0034.png
Evaluering av utflytting av statlig virksomhet - komparativ analyse
34
Figur 4.2 Andel av de som var ansatt før flyttevedtaket som fortsatt er ansatt. Data for Kystverket har ikke vært
tilgjengelig.
Disse tallene gir imidlertid et for positiv bilde:
•
Sjøfartsdirektoratet
Av de som var ansatt i Sjøfartsdirektoratet før flyttingen, jobber 23 prosent (47
personer) fortsatt i direktoratet, 21 personer med pendleravtaler. Sistnevnte løper til
2010. Kun 11 av de som var ansatt i Oslo har flyttet til Haugesund.
•
Luftfartstilsynet
Nær en fjerdepart av de som var ansatt før flyttevedtaket var fortsatt i virksomheten
pr 1. januar 2009. Ser en bort fra de som fortsatt har arbeidssted i Oslo er andelen
imidlertid kun 12 prosent. Årsaken til at så mange fortsatt har Oslo som arbeidssted,
er blant annet at det ble inngått en avtale innenfor kompetanseområder som var
kritiske for å opprettholde produksjon i flytteperioden. I dag utgjør medarbeidere som
er 60 år eller eldre en vesentlig del av de som har Oslo som arbeidssted. Vi ser dette
som et uttrykk for at det har vært vesentlige utfordringer knyttet til å flytte
virksomheten til Bodø – både i form av rekrutteringsgrunnlaget i tilflyttingsregionen og
knyttet til selve flytteprosessen.
•
Post- og teletilsynet
Av de som var ansatt før flyttevedtaket var 19 prosent fortsatt ansatt pr 1. januar
2009. Det er imidlertid kun 4-5 som har flyttet til regionen. Videre vil antall pendlere i
løpet av året være redusert til ca 10. Det innebærer at av de som jobbet i Post- og
teletilsynet ved flyttevedtaket, vil det i løpet av 2009 være kun ca 10 prosent som
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Asplan Viak AS
 ULØ, Alm.del - 2014-15 (2. samling) - Bilag 9: Evaluering af udflytning af statslige virksomheder i Norge
1539794_0035.png
Evaluering av utflytting av statlig virksomhet - komparativ analyse
35
fortsatt er ansatt.
•
Konkurransetilsynet
Av de som var ansatt før flyttevedtaket er 12 prosent fortsatt er ansatt. Blant disse er
det flere som er innenfor det administrative området. Videre har Konkurransetilsynet
fortsatt noen få ansatte med arbeidssted i Oslo.
•
Kystverket
Av de som var ansatt før flyttevedtaket er det 10 prosent som fortsatt er ansatt. Disse
fordeler seg likt på Hovedkontoret i Ålesund og kompetansesentrene.
•
Medietilsynet
Siden Medieforvaltningen var i Fredrikstad i utgangspunktet har vi holdt de ansatte
der utenfor. Samlet for Statens filmtilsyn og Eierskapstilsynet er 25 prosent av de
som var ansatt i 2003, fortsatt ansatt i 2008. At andelen er noe høyere enn for de
andre virksomhetene kan henge sammen med at Statens filmtilsyn og
Eierskapstilsynet flyttet relativt kort.
Vi konkluderer på denne bakgrunn med at flyttingen for alle virksomhetene har medført at de
i stor grad har måttet bygge opp staben på nytt. Vi bygger dette på at 75-90 prosent av
staben i de utflyttede virksomhetene er rekruttert etter at flyttevedtaket fant sted.
Vi finner ingen vesentlig forkjeller mellom virksomhetene. En ville for eksempel forvente at
andelen ville avta med flytteavstanden – i hvert fall der avstanden er så kort at den gir
grunnlag for dagpendling. Vi finner imidlertid at selv for den delen av Medietilsynet som flyttet
fra Oslo til Fredrikstad, så er 75 prosent av staben rekruttert etter flyttevedtaket. Ser vi på
Statens filmtilsyn isolert er andelen enda høyere.
Det høye frafallet representerer en hovedutfordring ifm flytting av statlig virksomhet. For det
første er det at størsteparten av kompetansen forsvinner i løpet av relativt kort tid en
vesentlig utfordring knyttet til den videre driften av virksomheten. Dette underbygger at det å
opprettholde kompetansen er den sentrale utfordringen knyttet virksomhetenes mulighet til å
løse sine samfunnsoppdrag. Dette må også ses i sammenheng med at 3 av 6 virksomheter
fortsatt ikke her fullt bemannet på tilflyttingsstedet. Det betyr at i tillegg til at virksomhetene
mister vesentlige deler av sin kompetanse, er det store utfordringer knyttet til å oppbemanne
og bygge opp kompetansen på nytt.
4.2.2 Turnover
Vi har vist at frafallet har vært høyt i alle virksomhetene. Dette til tross for at det har vært satt
inn sterke økonomiske virkemidler for å beholde kompetente og erfarne medarbeidere.
Virksomheten ville naturligvis også hatt en viss turnover hvis den hadde forblitt i Oslo – men
den ville ikke vært på langt nær så høy. Dessuten ville frafallet åpenbart vært helt annerledes
sammensatt. Vi mener dette følger av at flytting fratar virksomhetene de fleste muligheter
mht til å holde på og videreutvikle dyktige medarbeidere, en må i stor grad bygge opp
personalgruppen på nytt. Dette står i sterk kontrast til hva som ville vært tilfelle om
virksomhetene ikke hadde flyttet.
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Asplan Viak AS
 ULØ, Alm.del - 2014-15 (2. samling) - Bilag 9: Evaluering af udflytning af statslige virksomheder i Norge
1539794_0036.png
Evaluering av utflytting av statlig virksomhet - komparativ analyse
36
Etter at turnover naturligvis har vært høy i årene etter flyttevedtaket - ser vi at den etter hvert
avtar, jf Figur 4.3. Vi går ut fra at turnover så vil stabilisere seg i takt med at virksomhetene
blir fullt eller nær fullt oppbemannet. Vi finner imidlertid at det er for tidlig å si hvilket nivå
turnoveren vil stabilisere seg på for de ulike virksomhetene. Det at virksomhetene har vært i
en fase med sterk oppbemanning, og at selve flytte- og omstillingsprosessen skaper stor
slitasje i organisasjonen, trekker turnover opp. Jo lengre en organisasjon har kommet i
omstillingsprosessen – jo mindre vil denne effekten være. På den andre siden vil det at en
flytter til regioner hvor det er færre alternative jobbmuligheter enn i Oslo, trekke i retning av at
en på sikt vil få en lavere turnover på tilflyttingsstedet enn en ved å bli værende i Oslo.
I Figur 4.3 ser vi at før flyttevedtaket hadde virksomhetene en turnover på 10-15 prosent.
Videre ser vi at turnover som en følge av flyttingen går drastisk opp. Det sentrale spørsmålet
er imidlertid, hvor høy turnover er det nå – 6 år etter flyttevedtaket – og hvilken vei den nå
utvikler seg.
Figur 4.3 Turnover – 5 av virksomhetene. Data for Kystverket har ikke vært tilgjengelig.
Post- og teletilsynet, Konkurransetilsynet og Sjøfartsdirektoratet ligger på en vesentlig
høyere turnover i dag enn de hadde på tidspunktet for flyttevedtaket. For Konkurransetilsynet
og Sjøfartsdirektoratet er årsaken trolig at de har vært gjennom en fase med intens
oppbemanning, samtidig som de ansatte har mange alternative jobbmuligheter i regionen.
Konkurransetilsynet har høyt kvalifiserte økonomer og jurister og representerer et springbrett
for videre karriere. Samtidig er det gode jobbmuligheter for både økonomer og jurister i
Bergensregionen. Sjøfartsdirektoratet har personell som er attraktive i den maritime
næringen – som er stor i Haugesundregionen. Dette bekreftes også i intervjuene med disse
virksomhetene. Også Post- og teletilsynet har vært gjennom en periode med intens
oppbemanning – men de ansatte har trolig færre alternative jobbmuligheter i regionen.
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Asplan Viak AS
 ULØ, Alm.del - 2014-15 (2. samling) - Bilag 9: Evaluering af udflytning af statslige virksomheder i Norge
1539794_0037.png
Evaluering av utflytting av statlig virksomhet - komparativ analyse
37
Medietilsynet har den lavest turnover – noe som kan henge sammen med at de ansatte i
liten grad har alternative jobbmuligheter i Fredrikstadsregionen. Dette er noe overraskende
gitt nærheten til Oslo. Samtidig har vi registrert at Medietilsynet har hatt like stort frafall av
medarbeidere som resultat av flyttingen, jf Kapittel 4.2.1.
Vi finner at ingen av virksomhetene har lavere turnover enn de hadde før flyttingen. Videre
ser vi at 3 har vesentlig høyere turnover. Siden alle fortsatt ser ut til å ha en avtakende
turnover finner vi at det er for tidlig å si noe om på hvilket nivå den vil stabilisere seg. Vi har
foreløpig ingen indikasjon på at turnover vil bli lavere på tilflyttingsstedet enn den ville vært
hvis virksomhetene hadde forblitt i Oslo.
4.3 Kompetanse og ansiennitet
Har personalgruppen de nødvendige egenskapene mht å nå målene for virksomheten? Dette
henger sammen med flere parametre som sier noe om hvilken formalkompetanse og erfaring
staben har. Vi anvender først og fremst ansiennitet (fartstid i organisasjonen) som indikasjon
på kompetanse. Vi undersøker dette gjennom å analysere personaldata knyttet til ansiennitet
og gjennom intervjudata. Formalkompetansen er kartlagt gjennom intervjuer. Alle
virksomhetene gir uttrykk for at de har rekruttert kandidater med god formalkompetanse –
men at svært få har hatt relevant erfaring innenfor de aktuelle fagområdene.
En kunne naturligvis foretatt en detaljert kompetansekartlegging av virksomhetene før og
etter flytting. Virksomhetene har ikke hatt data på dette og det har ikke vært mulig innenfor
rammen av dette prosjektet å gjennomføre en selvstendig kartlegging.
Ansiennitet i virksomheten er naturligvis ikke en fullgod indikator på kompetanse – men vi
mener likevel at det gir en god indikasjon. Vi legger til grunn at i ekspertorganer (alle de
aktuelle virksomhetene) er en sammenheng mellom hvor kompetent staben er og hvor lang
ansiennitet de ansatte har i den aktuelle virksomheten.
Vi finner videre at det ikke er tilstrekkelig å vurdere den gjennomsnittlige ansienniteten for
organisasjonen sett under ett – en må også ta hensyn til hvordan ansienniteten er fordelt. Vi
har derfor kartlagt hvor mange ansatte i virksomhetene, som har vært i ansatt i mindre enn 5
år, 5-15 år og over 15 år.
4.3.1 Gjennomsnittlig ansiennitet
En vil forvente at den gjennomsnittlige ansienniteten til virksomhetene avtar som en følge av
flyttingen. Vi minner om at vi har funnet at 75-90 prosent av staben skiftes ut. I Figur 4.4
vises utviklingen i gjennomsnittlig ansiennitet. For alle ser vi at ansienniteten er på et lavere
nivå i 2009 enn før flyttevedtaket.
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Asplan Viak AS
 ULØ, Alm.del - 2014-15 (2. samling) - Bilag 9: Evaluering af udflytning af statslige virksomheder i Norge
1539794_0038.png
Evaluering av utflytting av statlig virksomhet - komparativ analyse
38
Figur 4.4 Gjennomsnittlig ansiennitet - 6 virksomheter
16
14
12
10
Luftfartstilsynet
Medietilsynet
År
8
Post‐ og teletilsynet
Konkurransetilsynet
Kystverket
6
Sjøfartsdirektoratet
4
2
0
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
En skulle forvente at virksomhetene er kommet over fasen med avtagende ansiennitet, og
over i en fase hvor den tiltar. De hadde en flytteperiode på tre år og skulle være fullt
operative på tilflyttingsstedet innen 1. januar 2007. Noen av virksomhetene gjennomførte den
fysiske flyttingen mot slutten av perioden. Dette er tilfellet for Sjøfartsdirektoratet,
Medietilsynet og Post- og teletilsynet. Sistnevnte gjennomførte den fysiske flyttingen et halvt
år etter at den fastsatte flytteperioden var gjennomført, på grunn av utsettelser knyttet til
planlegging og bygging av nye lokaler i Lillesand. Andre har gjennomført den fysiske
flyttingen gradvis – ved at de har oppbemannet organisasjonen på nytt sted i takt med
avviklingen i Oslo. Dette er tilfellet for Konkurransetilsynet og Luftfartstilsynet. Disse
virksomhetene har dermed vært på tilflyttingsstedet i godt over to år – med unntak av Post-
og teletilsynet som har vært i Lillesand i noe under to år. Kystverket hadde en flytteperiode
på kun ett år, og gjennomførte den fysiske flyttingen innenfor dette tidsrommet. Videre fant
flyttingen sted i 2000, noe som innebærer at hovedkontoret har vært på plass (i Ålesund og i
regionene) i over 7 år.
I motsetning til det vi hadde forventet, har alle virksomhetene som har vært på
tilflyttingsstedet rundt 2 år fortsatt avtakende ansiennitet. Gitt at alle virksomhetene fortsatt er
i en situasjon hvor hovedutfordringen er å øke den samlede erfaringen – er dette
overraskende. Det kan til en viss grad henge sammen med at turnover fortsatt er på et
høyere nivå enn før flyttevedtaket. Men det er ikke gitt at dette fører til avtakende ansiennitet.
For at ansienniteten skal være stabil fra ett år til det neste – må den ansienniteten en mister
ved at medarbeidere slutter oppveies av økningen knyttet til de som ikke slutter. Det at
virksomhetene fortsatt mister mer ansiennitet enn de bygger opp representerer åpenbart en
stor utfordring for virksomhetene.
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Asplan Viak AS
 ULØ, Alm.del - 2014-15 (2. samling) - Bilag 9: Evaluering af udflytning af statslige virksomheder i Norge
1539794_0039.png
Evaluering av utflytting av statlig virksomhet - komparativ analyse
39
4.3.2 Ansiennitetskategorier
Som nevnt går vi ut fra at virksomhetene er avhengige av at en relativt høy andel av
medarbeiderne har en viss ansiennitet (fartstid i virksomheten). Medarbeidere i denne
gruppen bidrar til å løse store og kompliserte saker, lære opp nye medarbeidere, fylle
stillinger som mellomledere og være en rekrutteringsbase til topplederstillinger i
organisasjonen. Hvis denne gruppen blir for liten, legger vi til grunn at det går sterkt ut over
virksomhetens effektivitet og kvaliteten i oppgaveløsingen. I Figur 4.5 - Figur 4.10 (tatt inn
bakerst i dette underkapittelet) vises utviklingen i ansiennitetskategoriene for alle de seks
virksomhetene. Vi legger til grunn at fordelingen på ansiennitetskategorier før flytting er
representativ for hvordan det ville vært dersom de hadde forblitt i Oslo.
For to av virksomhettene – Post- teletilsynet og Medietilsynet – finner vi at andelen
medarbeidere som har vært i virksomheten i 5-15 år har falt kraftig, jf Figur 4.5 og Figur 4.7.
For Post- og teletilsynet har andelen falt fra 48 til 20 prosent, og for Medietilsynet har den falt
fra 48 til 23 prosent.
Vi finner videre at andelen som har vært ansatt i 5-15 år i dag er tilsvarene lav for både
Luftfartstilsynet og Konkurransetilsynet. En viktig forskjell er imidlertid at den for disse
virksomhetene var på det samme lave nivået også før flyttevedtaket. For Luftfartstilsynet
reflekterer det trolig at virksomheten ble opprettet i 2000 og til en viss grad fortsatt var under
oppbygging da flyttevedtaket kom. Flyttingen har således ført til at Luftfartstilsynet i dag har
samme utfordring som de hadde før flyttingen. Dersom Luftfartstilsynet hadde forblitt i Oslo,
er det all grunn til å tro at andelen medarbeidere som hadde vært vi virksomheten i 5-15 år
ville vært vesentlig høyere.
Konkurransetilsynet var en stabil organisasjon med lang fartstid i Oslo da flyttevedtaket kom.
I og med at lav ansiennitet representerte en vesentlig utfordring også før flyttevedtaket, er
det grunn til å tro at det til en viss grad kunne økt andelen, hvis det ikke hadde flyttet. På den
andre siden bidrar det at Konkurransetilsynet var en stabil organisasjon med lang fartstid i
Oslo i motsatt regning. Det er derfor ikke entydig at de ville fått høyere ansiennitet ved å
forbli i Oslo.
For Sjøfartsdirektoratet ser vi at andelen medarbeidere som har vært i virksomhetene i 5-15
år var lav før flyttevedtaket og at den er på samme nivå i dag. Sjøfartsdirektoratet skiller seg
imidlertid ut ved at det før flytting hadde en hadde en høy andel med mer enn 15 års erfaring.
Denne har avtatt kraftig som en følge avflyttingen. Som en følge er andelen som har vært i
virksomheten i mindre enn 5 år økt fra 38 til 59 prosent.
Post- og teletilsynet, Medietilsynet, Sjøfartsdirektoratet, Konkurransetilsynet og
Luftfartstilsynet finner vi at andelen medarbeidere som har vært i virksomheten fortsatt er
avtakende – 6 år etter flyttevedtaket.
Vi konkluderer med at virksomhetene i svært liten grad har klart å holde på erfarne
medarbeidere, utover en del som ble i selve flyttefasen på grunn av at det ble gitt sterke
incentiver i form av økonomiske virkemidler eller kompetanseheving. Dette har resultert i at
alle virksomhetene nå gjennomgående har en høy andel uerfarne medarbeidere – noe som
antas å gå utover effektiviteten i organisasjonene. Vi antar at dette er et forbigående
fenomen, og at virksomhetene på sikt får gode kompetansemessige rammer for å løse sine
oppdrag. Vi bygger dette på uttalelser fra virksomhetene om at de har rekruttert
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Asplan Viak AS
 ULØ, Alm.del - 2014-15 (2. samling) - Bilag 9: Evaluering af udflytning af statslige virksomheder i Norge
1539794_0040.png
Evaluering av utflytting av statlig virksomhet - komparativ analyse
40
medarbeidere med god formalkompetanse og at turnover er avtakende for alle. Det er
imidlertid for tidlig å si noe om hvor lang tid det tar før organisasjonene får bygget opp
ansiennitet. Ut fra de dataene vi har hentet inn er ansienniteten for alle unntatt Kystverket
fortsatt avtakende. Dette innebærer at virksomhetene fortsatt mister mer ansiennitet
(erfaring) enn de klarer å bygge opp.
Figur 4.5 Ansiennitetskategorier - Post- og teletilsynet
Figur 4.6 Ansiennitetskategorier - Sjøfartsdirektoratet
70 %
60 %
59 %
50 %
40 %
38 %
38 %
01.01.2003
01.01.2009
30 %
25 %
23 %
20 %
16 %
10 %
0 %
Mindre enn 5 år
5‐15 år
Mer enn 15 år
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Asplan Viak AS
 ULØ, Alm.del - 2014-15 (2. samling) - Bilag 9: Evaluering af udflytning af statslige virksomheder i Norge
1539794_0041.png
Evaluering av utflytting av statlig virksomhet - komparativ analyse
41
Figur 4.7 Ansiennitetskategorier - Medietilsynet
Figur 4.8 Ansiennitetskategorier - Luftfartstilsynet
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Asplan Viak AS
 ULØ, Alm.del - 2014-15 (2. samling) - Bilag 9: Evaluering af udflytning af statslige virksomheder i Norge
1539794_0042.png
Evaluering av utflytting av statlig virksomhet - komparativ analyse
42
Figur 4.9 Ansiennitetskategorier - Konkurransetilsynet
90 %
80 %
77 %
70 %
62 %
60 %
50 %
01.01.2003
40 %
01.01.2009
30 %
20 %
19 %
17 %
19 %
10 %
6 %
0 %
Mindre enn 5 år
5‐15 år
Mer enn 15 år
Figur 4.10 Ansiennitetskategorier - Kystverket
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Asplan Viak AS
 ULØ, Alm.del - 2014-15 (2. samling) - Bilag 9: Evaluering af udflytning af statslige virksomheder i Norge
1539794_0043.png
Evaluering av utflytting av statlig virksomhet - komparativ analyse
43
5 KOMPARATIV ANALYSE – KOSTNADER
5.1 Kortsiktige effekter
Som nevnt tidligere, består analysen av kortsiktige effekter av en vurdering av
engangskostnadene som har påløpt i forbindelse med flyttingen. I forkant av analysearbeidet
forventet vi å finne at disse er i tråd med tildelte flyttemidler for den enkelte virksomhet, men
at det også har påløpt kostnader som har blitt dekket inn over ordinære driftsbudsjetter. Mest
interessant er det imidlertid å sammenholde de samlede flyttekostnadene med de potensielle
innsparingene i driftskostnadene for å se totaløkonomien i hvert flytteprosjekt. Dersom det
var en målsetting for flyttingen at den skulle være kostnadseffektiv for hver virksomhet isolert
sett, kunne ikke flyttekostnadene være større enn at de kunne forsvares av reduksjonen i
driftskostnadene.
Flyttingen av de enkelte virksomhetene har vært av svært ulik karakter og omfang, hvor
enkelte av enhetene har flyttet hele virksomheten til nye landsdeler, mens for eksempel
Medietilsynet kun har flyttet deler av virksomheten til Fredrikstad. Figur 5.1 illustrerer disse
forskjellene i omfang.
Figur 5.1 Totale flyttekostnader for 6 virksomheter
(Tall i millioner kroner. Indeksjusterte tall i millioner 2008-kroner.)
212
203
200
179
169
150
128
116
110
105
Nominelt
Indeksjustert
81
100
76
50
18
19
0
PT
SD
LT
MT
KT
KV
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Asplan Viak AS
 ULØ, Alm.del - 2014-15 (2. samling) - Bilag 9: Evaluering af udflytning af statslige virksomheder i Norge
1539794_0044.png
Evaluering av utflytting av statlig virksomhet - komparativ analyse
44
Figuren viser totale flyttekostnader som er rapportert av de enkelte virksomhetene frem til og
med 2008. Samlet utgjør flyttekostnadene for de seks virksomhetene kr. 686 mill. nominelt,
og kr. 729 mill. i 2008-kr. (indeksjusterte tall)
6
.
Vi ser at Sjøfartsdirektoratet og Luftfartstilsynet har rapportert vesentlig høyere
flyttekostnader enn de øvrige virksomhetene, mens Medietilsynets flyttekostnader er klart
lavest av virksomhetene og utgjør eksempelvis under 10 prosent av Sjøfartsdirektoratets
flyttekostnader. Konkurransetilsynet har også relativt lave flyttekostnader sammenliknet med
Sjøfartsdirektoratet og Luftfartstilsynet. Konkurransetilsynets flyttekostnader utgjør godt
under halvparten av de to sistnevnte virksomhetenes kostnader.
Det er også interessant å se totale flyttekostnader per ansatt
7
, jf. Figur 5.2 under.
Figur 5.2 Totale flyttekostnader per ansatt for 6 virksomheter
(Indeksjusterte tall i tusen 2008-kroner.)
1 400
1 200
1 000
800
600
400
200
-
PT
SD
LT
MT
KT
KV
712
939
772
645
1 358
1 289
Figur 5.2 viser at kostnadene varierer betydelig også sett i forhold til antall ansatte som
flytter, og de ligger i intervallet kr. 0,6 til 1,4 mill. per ansatt. Vi ser at Luftfartstilsynet og
Kystverket har hatt vesentlig dyrere flytteprosesser enn øvrige virksomheter, mens
Konkurransetilsynet har hatt de laveste kostnadene i forhold til antall ansatte som flytter.
Figur 5.3 under viser i hvilken grad påløpte flyttekostnader er i tråd med tildelte flyttemidler
8
.
6
7
 Flyttekostnadene er justert i tråd med SSBs offisielle konsumprisindeks til 2008‐tall 
 Antall ansatte baserer seg på innhentede tall fra virksomhetene. Det er benyttet gjennomsnittlig antall 
ansatte per 1.1 i perioden 2001‐2003 for samtlige virksomheter med unntak av Kystverket, hvor det er benyttet 
antall ansatte per 1.1.2001. 
8
 Tildeling refererer til totale tildelte flyttemidler. For de fleste virksomhetene er midlene utelukkende tildelt 
over post 22, men særskilte tildelinger over øvrige poster relatert til flyttingen er også inkludert hvor dette 
forekommer. 
Tildelingen til Medietilsynet omfatter flyttemidler som er tildelt både Medietilsynet, Kultur‐ og 
kirkedepartementet og Statens medieforvaltning. 
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Asplan Viak AS
 ULØ, Alm.del - 2014-15 (2. samling) - Bilag 9: Evaluering af udflytning af statslige virksomheder i Norge
1539794_0045.png
Evaluering av utflytting av statlig virksomhet - komparativ analyse
45
Figur 5.3 Totale flyttekostnader og -tildelinger for 6 virksomheter
(Nominelle tall i millioner kroner)
250
203
200
175
166 169
150
114 116
Tildeling
Kostnad
105 105
100
76
64
50
15 18
0
PT
SD
LT
MT
KT
KV
Vi ser av Figur 5.3 at samtlige virksomheter har totalkostnader som er minst like store som
tildelingen. Post- og teletilsynet, Luftfartstilsynet og Kystverket har alle kostnader som for
praktiske formål tilsvarer tildelingen, da ingen har merforbruk over 2 prosent.
Sjøfartsdirektoratet, Medietilsynet og Konkurransetilsynet har alle et merforbruk som ligger
mellom 15 prosent og 22 prosent. Begrepet ”merforbruk” er også litt misvisende i denne
sammenheng, da samtlige virksomheter har finansiert dette merforbruket over løpende drift
(post 01). Sjøfartsdirektoratet har per utgangen av 2008 kr. 10 mill. som ikke er benyttet av
tildelingen over post 22 Flyttekostnader. De opplyser imidlertid at de har budsjettert med
ytterligere kr. 10,5 mill. i flyttekostnader for 2009, som ikke er inkludert i datagrunnlaget til
Figur 5.3.
I tillegg til at omfanget av flyttekostnader varierer mellom virksomhetene, har flyttingenes
karakter og den enkelte virksomhets utfordringer gjort at ulike tiltak har blitt prioritert. Dette
ser vi ved å se nærmere på hvilke tiltak som dominerer flyttekostnadene ved hver av
virksomhetene. Figur 5.4 illustrerer i grove trekk hvilke typer tiltak de enkelte virksomhetene
har prioritert. Figuren viser den prosentvise andelen av fire ulike kategorier av tiltak
9
.
9
 Figuren baserer seg på en overordnet analyse av hva slags tiltak den enkelte virksomhet har oppgitt at de har 
prioritert gjennom sin rapportering av flyttekostnader. Figuren viser tiltakenes andel av totale flyttekostnader 
for den enkelte virksomhet.  
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Asplan Viak AS
 ULØ, Alm.del - 2014-15 (2. samling) - Bilag 9: Evaluering af udflytning af statslige virksomheder i Norge
1539794_0046.png
Evaluering av utflytting av statlig virksomhet - komparativ analyse
46
Figur 5.4 Flyttekostnader fordelt etter tiltak for 6 virksomheter
(Prosentvis fordeling)
100 %
80 %
60 %
Øvrig/uspesifisert
Bygg (leie og investering)
Omstilling/rekruttering
40 %
Lønn/kompensasjon
20 %
0%
PT
SD
LT
MT
KT
KV
Vi ser av figuren at lønns- og kompensasjonsrettede tiltak, sammen med tiltak rettet mot
omstilling og rekruttering, utgjør om lag 60 % av flyttekostnadene for både Post- og
teletilsynet, Sjøfartsdirektoratet og Luftfartstilsynet. For Konkurransetilsynet ligger denne
andelen i underkant av 40 %, mens Kystverket har benyttet nær en fjerdedel av sine
flyttekostnader på denne type tiltak. Medietilsynet skiller seg klart ut fra de øvrige
virksomhetene da de for praktiske formål ikke har hatt kostnader til kompensasjonsrettede
tiltak eller omstilling og rekruttering.
Byggrelaterte kostnader utgjør også en betydelig andel for virksomhetene. Særlig for
Medietilsynet og Kystverket er det disse kostnadene som er dominerende.
I det følgende omtales flyttekostnadene for den enkelte virksomhet nærmere.
Post- og teletilsynet
Rapporteringen fra tilsynet viser at flyttekostnadene har påløpt i årene 2003-2008 og beløper
seg totalt til kr. 110,4 mill. i 2008-kr. (indeksjusterte tall)
10
og kr. 104,9 mill. nominelt.
Flyttekostnadene relaterer seg til særskilt tildeling over post 22 Flyttekostnader på totalt kr.
104,7 mill. nominelt i perioden 2003-2008.
I Tabell 5.1 har vi foretatt en gruppering av innrapporterte flyttekostnader fra Post- og
teletilsynet.
10
 Flyttekostnadene er justert i tråd med SSBs offisielle konsumprisindeks til 2008‐tall 
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Asplan Viak AS
 ULØ, Alm.del - 2014-15 (2. samling) - Bilag 9: Evaluering af udflytning af statslige virksomheder i Norge
1539794_0047.png
Evaluering av utflytting av statlig virksomhet - komparativ analyse
47
Tabell 5.1 Post- og teletilsynet - flyttekostnader etter tiltak (nominelle tall)
Tiltak
Lønnsrelatert, inkl. ventelønn og vikarer
Markedsføring, annonser og lignende
Investeringer og vedlikehold inventar og utstyr o.a. lokalrelatert
Konsulenter
Reisekostnader
Diverse kostnader
Totale flyttekostnader
MNOK
64,3
6,6
14,3
13,6
3,5
2,6
104,9
Andel
61 %
6%
14 %
13 %
3%
2%
100 %
Av tabellen ser vi at lønnsrelaterte kostnader utgjør over 60 prosent av totale flyttekostnader,
mens lokalrelaterte kostnader utgjør 14 prosent. 13 prosent av kostnadene har blitt benyttet
til kjøp av diverse konsulenttjenester.
Sjøfartsdirektoratet
Rapporteringen fra direktoratet viser at flyttekostnadene har påløpt i årene 2004-2008 og
beløper seg totalt til kr. 212 mill. i 2008-kr. (indeksjusterte tall)
11
og kr. 203 mill. nominelt. I
tillegg opplyser direktoratet at de har budsjettert med ytterligere kr. 10,5 mill. i flyttekostnader
for 2009, slik at totale nominelle kostnader blir kr. 213,5 mill. Administrasjonen i direktoratet
opplyser i tillegg at de internt opererer med ytterligere kr. 17,3 mill. i flyttekostnader i form av
estimat på tidsforbruk for egne ansatte. Vi har ikke inkludert disse kostnadene i våre
analyser, da disse er vurdert å være preget av for høy grad av usikkerhet og liten grad av
sporbarhet.
Direktoratet har rapportert at flyttekostnadene relaterer seg både til særskilt tildeling over
post 22 Flyttekostnader og kostnader finansiert over post 01 Driftsutgifter. Nominelt utgjorde
tildelingen over post 22 Flyttekostnader kr. 175 mill., mens regnskapsførte kostnader under
samme post utgjorde kr. 165 mill ved utgangen av 2008. Flyttekostnader finansiert over post
01 Driftsutgifter utgjorde kr. 38 mill. nominelt.
Vi kan observere at flyttekostnadene er innenfor tildelt beløp, men det fremgår også av
direktoratets rapportering at det har påløpt betydelige kostnader som er tatt over post 01
Driftsutgifter. Direktoratet trekker også frem at det har påløpt betydelige kostnader i form av
alternativkostnader knyttet til ansattes tidsbruk. Direktoratet hevder at ansatte har brukt mye
av sin ordinære tid til flytteprosessen, hvilket har gått på bekostning av ordinære aktiviteter.
De sier videre at den overordnede måloppnåelsen ikke har blitt påvirket av dette. Man vil
derfor kunne hevde at reelle kostnader er enda høyere enn de tall som er presentert i denne
analysen.
I Tabell 5.2 har vi foretatt en gruppering av innrapporterte flyttekostnader fra Sjødirektoratet.
11
 Flyttekostnadene er justert i tråd med SSBs offisielle konsumprisindeks til 2008‐tall 
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Asplan Viak AS
 ULØ, Alm.del - 2014-15 (2. samling) - Bilag 9: Evaluering af udflytning af statslige virksomheder i Norge
1539794_0048.png
Evaluering av utflytting av statlig virksomhet - komparativ analyse
48
Tabell 5.2 Sjøfartsdirektoratet - flyttekostnader etter tiltak (nominelle tall)
(Tallene inkluderer ikke kr. 10,5 mill. i budsjetterte kostnader for 2009.)
Tiltak
Sikring av ressurser og kompetanse
Lønnskompensasjoner og andre lønnsrelaterte kostnader finansiert
over post 01
Opplæringsenheten i Haugesund
Virkemidler ved omstilling
Nye lokaler i Haugesund, flytting hovedkontor
Andre tiltak
Totale flyttekostnader
MNOK
50,2
29,4
26,5
21,9
40,4
34,2
202,7
Andel
25 %
15 %
13 %
11 %
20 %
17 %
100 %
Våre analyser av rapporterte tall viser at over 60 prosent av totale flyttekostnader knytter seg
til lønns- og kompensasjonsrettede tiltak inkludert sikring av ressurser og kompetanse,
herunder outplacement, nøkkeltilskudd, kompetanseutvikling, utgifter til pendling, vikarer o.a.
jf. Tabell 5.2.
I tillegg fremgår det av tabellen at 20 prosent av kostnadene har gått med til lokalrelaterte
kostnader, herunder dobbel husleie og konsulentbistand, i tillegg til inventar, IT-infrastruktur
og lignende.
Luftfartstilsynet
Rapporteringen fra tilsynet viser at flyttekostnadene har påløpt i årene 2004-2008 og beløper
seg totalt til kr. 179 mill. i 2008-kr. (indeksjusterte tall)
12
og kr. 169 mill. nominelt.
Flyttekostnadene relaterer seg både til særskilt tildeling over post 02 og 22 Flyttekostnader
og kostnader finansiert over post 01 Driftsutgifter. Nominelt utgjorde tildelte flyttemidler kr.
165,5 mill., og samtlige midler ble disponert ifølge rapporteringen fra tilsynet. Flyttekostnader
finansiert over post 01 Driftsutgifter utgjorde kr. 3,2 mill. nominelt.
I Tabell 5.3 har vi foretatt en gruppering av innrapporterte flyttekostnader fra Luftfartstilsynet.
Tabell 5.3 Luftfartstilsynet - flyttekostnader etter tiltak (nominelle tall)
Tiltak
Lønn og overhead
Omstilling og rekruttering
Bygg i Bodø og IKT
Husleie
Andre driftskostnader
Uspesifisert
Totale flyttekostnader
MNOK
55,4
35,8
35,0
2,9
22,2
17,4
168,7
Andel
33 %
21 %
21 %
2%
13 %
10 %
100 %
Fra Tabell 5.3 kan vi lese at 54 prosent av kostnadene har gått med til tiltak knyttet til lønn og
kompensasjoner, omstilling og rekruttering. Lokalrelaterte kostnader inkludert husleie utgjør
kr. 37,9 mill., tilsvarende 23 prosent av totale flyttekostnader.
12
 Flyttekostnadene er justert i tråd med SSBs offisielle konsumprisindeks til 2008‐tall 
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Asplan Viak AS
 ULØ, Alm.del - 2014-15 (2. samling) - Bilag 9: Evaluering af udflytning af statslige virksomheder i Norge
1539794_0049.png
Evaluering av utflytting av statlig virksomhet - komparativ analyse
49
Medietilsynet
Administrasjonen opplyser at tildelte flyttemidler til sammen utgjør kr. 14,5 mill. og består av
følgende tildelinger; engangsbevilgning over post 22 Flyttekostnader på kr. 9,4 mill. i 2004,
disponert av Kultur- og kirkedepartementet, ekstrabevilgning over post 01 Driftsutgifter på kr.
1,1 mill. i 2004 til Statens medieforvaltning og ekstrabevilgning over post 01 Driftsutgifter på
kr. 4 mill. til Medietilsynet
Rapporteringen fra tilsynet viser at flyttekostnadene har påløpt i årene 2005-2008 og beløper
seg totalt til kr. 18,5 mill. i 2008-kr. (indeksjusterte tall)
13
og kr. 17,7 mill. nominelt.
Differansen mellom nominelle kostnader på kr. 17,7 mill. og tildelte 14,5 mill. ble ifølge
Medietilsynets administrasjon finansiert over tilsynets ordinære rammer.
I Tabell 5.4 har vi foretatt en gruppering av innrapporterte flyttekostnader fra Medietilsynet.
Tabell 5.4 Medietilsynet - flyttekostnader etter tiltak (nominelle tall)
Tiltak
Husleie gamle lokaler
Investeringer i bygg, innredning (tepper, infrastruktur for data,
låsesystem. arkivsystem mv.)
Tjenesteutgifter knyttet til installasjon av investering IKT-plattform og
telefoniløsning
IKT-plattform og telefoniløsning
Øvrige tiltak
Totale flyttekostnader
MNOK
3,0
5,9
3,2
2,2
3,4
17,7
Andel
17 %
33 %
18 %
12 %
19 %
100 %
Medietilsynets rapporterte flyttekostnader består for det vesentlige av tiltak knyttet til lokaler
og investeringer i nye systemer, samt dobbel husleie for en periode, jf. Tabell 5.4. Disse
kostnadene knyttet til lokaler og infrastruktur utgjør mer enn 80 prosent av totale
flyttekostnader.
Utgifter relatert til lønn og kompensasjoner for reising og flytting utgjør ikke mer enn rundt
14 prosent av de totale flyttekostnadene viser vår analyse. Vi ser at denne andelen er svært
beskjeden sammenliknet med prosessene for andre virksomheter. Administrasjonen gir
uttrykk for at dette er som forventet, da halvparten av de ansatte faktisk ikke flyttet men
allerede var lokalisert i Fredrikstad. Samtidig må det sies å være en overkommelig avstand
mellom Oslo og Fredrikstad. I tillegg opplyser administrasjonen at mange av de ansatte
sluttet allerede før flyttingen, slik at det eksempelvis ble begrenset behov for ventelønn eller
andre virkemidler.
Konkurransetilsynet
Rapporteringen fra tilsynet viser at flyttekostnadene har påløpt i årene 2003-2008 og beløper
seg totalt til kr. 83 mill. i 2008-kr. (indeksjusterte tall)
14
og kr. 76,3 mill. nominelt.
13
14
 Flyttekostnadene er justert i tråd med SSBs offisielle konsumprisindeks til 2008‐tall 
 Flyttekostnadene er justert i tråd med SSBs offisielle konsumprisindeks til 2008‐tall 
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Asplan Viak AS
 ULØ, Alm.del - 2014-15 (2. samling) - Bilag 9: Evaluering af udflytning af statslige virksomheder i Norge
1539794_0050.png
Evaluering av utflytting av statlig virksomhet - komparativ analyse
50
Flyttekostnadene relaterer seg både til særskilt tildeling over post 22 Flyttekostnader og
kostnader finansiert over post 01Driftsutgifter. Nominelt utgjorde tildelingen over post
22 Flyttekostnader kr. 64 mill., tilsvarende presenterte regnskapstall. Flyttekostnader
finansiert over post 01 Driftsutgifter utgjorde kr. 12,3 mill. nominelt.
I Tabell 5.5 har vi foretatt en gruppering av innrapporterte flyttekostnader fra
Konkurransetilsynet.
Tabell 5.5 Konkurransetilsynet - flyttekostnader etter tiltak (nominelle tall)
Tiltak
Stillinger o.a. lønnsrelaterte kostnader inkl. virkemidler og vikarer
Annonsering og kunngjøring
Lokalleie og relaterte utgifter
Investeringer og vedlikehold inventar, EDB, telefoni
Konsulenter og bistand
Kurs og reiser
Diverse kostnader over post 01 (uspesifisert)
Øvrige tiltak
Totale flyttekostnader
MNOK
27,2
1,8
4,6
16,4
7,0
6,5
12,3
0,6
76,3
Andel
36 %
2%
6%
22 %
9%
9%
16 %
1%
100 %
Vi ser av Tabell 5.5 at flyttekostnadene blant annet består av en betydelig andel lønns- og
kompensasjonsrettede tiltak. Konkrete investeringer i inventar og EDB-utstyr utgjør også
betydelige beløp.
Kystverket
Rapporteringen fra Kystverket viser at flyttekostnadene har påløpt i årene 2001-2008 og
beløper seg totalt til kr. 127,7 mill. i 2008-kr. (indeksjusterte tall)
15
og kr. 115,6 mill. nominelt.
Administrasjonen opplyser at tildelingen i forbindelse med flyttingen var på kr. 114,2 mill.
nominelt. Flyttekostnadene viser således noe merforbruk i forhold til hva Kystverket har
rapportert som flyttetildeling.
I Tabell 5.6 har vi foretatt en gruppering av innrapporterte flyttekostnader fra Kystverket.
15
 Flyttekostnadene er justert i tråd med SSBs offisielle KPI til 2008‐tall 
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Asplan Viak AS
 ULØ, Alm.del - 2014-15 (2. samling) - Bilag 9: Evaluering af udflytning af statslige virksomheder i Norge
1539794_0051.png
Evaluering av utflytting av statlig virksomhet - komparativ analyse
51
Tabell 5.6 Kystverket - flyttekostnader etter tiltak (nominelle tall)
Tiltak
Ventelønn og andre lønnskostnader
Rekruttering og arbeidsmarkedstiltak
Kostnad lokaler inkl. energi og brensel, inventar og IKT
(ca. 50/50 ombygging Ålesund og husleiekostnader Oslo)
Fremmede tjenester (konsulenter, kontortjenester m.m.)
Diverse reiser, møter og kurs
Øvrig
Totale flyttekostnader
MNOK
23,2
4,6
67,4
13,8
4,2
2,5
115,6
Andel
20 %
4%
58 %
12 %
4%
2%
100 %
Vi ser av Tabell 5.6 at 58 prosent av flyttekostnadene er lokalrelaterte kostnader. Omtrent
halvparten av lokalkostnadene knytter seg til ombygging av nye lokaler i Ålesund, hvor det
ifølge administrasjonen var behov for å gjøre en del tilpasninger av lokalene for å tilfredsstille
Kystverkets behov. De har videre opplyst at den andre halvparten av lokalkostnadene
refererer seg til husleiekostnader i Oslo.
Rapporteringen fra Kystverket viser at de også har hatt betydelige kostnader til ventelønn for
ansatte som ikke flyttet med til Ålesund, og som heller ikke fikk seg ny jobb i Oslo, samt til
øvrige lønnskostnader. Disse kostnadene har beløpt seg til kr. 23,2 mill. ved utgangen av
2008, jf. Tabell 5.6, og det er fortsatt noen få personer som hever ventelønn. For 2008
utgjorde ventelønnen kr. 2,1 mill.
Oppsummering av kortsiktige effekter (flyttekostnader)
Felles for brorparten av virksomhetene er at flyttekostnadene i første rekke domineres av
tiltak relatert til lønn og kompensasjoner for å beholde ansatte både fast og i en
overgangsordning. Medietilsynet er et unntak i så måte, da de praktisk talt ikke har hatt
behov for å benytte seg av slike tiltak ifølge administrasjonen ved tilsynet. Kystverket har
også hatt en relativt lav andel av lønns- og kompensasjonsrettede tiltak.
I tillegg har det kostet mye å tilpasse og istandsette nye lokaler. Flere av virksomhetene har
rapportert at de ikke har hatt fokus på besparelser i denne delen av flytteprosessen.
Vi ser også at påløpte kostnader generelt er i tråd med tildelinger. Hvorvidt størrelsen på
flyttekostnadene kan forsvares ut fra et rent organisasjonsinternt og kostnadsmessig fokus,
vil vi først kunne svare på etter at vi har sett på analysen av de langsiktige effektene.
5.2 Langsiktige effekter
I innledningen til analysen av kortsiktige effekter skrev vi at de langsiktige besparelsene i
driftskostnadene helst bør kunne forsvare flyttekostnaden. I utgangspunktet bør man også
kunne forvente at flyttingen av virksomhetene ut av Oslo vil legge til rette for reduserte
driftskostnader. Eksempelvis er lønnsnivået og lønnspresset generelt høyt i Oslo
sammenliknet med andre regioner. Kvadratmeterprisen for leie av lokaler er også høye i
Oslo. På den andre side vil man måtte forvente økte utgifter til reising når man velger en
mindre sentral lokalisering. Dog utgjør reisekostnadene en så marginal andel av totale
kostnader at de neppe vil få vesentlig effekt. Lønnskostnadene utgjør den største andelen av
kostnadene og vil derfor i stor grad være avgjørende for hvorvidt totale driftskostnader
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Asplan Viak AS
 ULØ, Alm.del - 2014-15 (2. samling) - Bilag 9: Evaluering af udflytning af statslige virksomheder i Norge
1539794_0052.png
Evaluering av utflytting av statlig virksomhet - komparativ analyse
52
reduseres. Med forventningene om lavere lønnskostnader og lavere kostnader til lokaler vil
man derfor kunne forvente at totale driftskostnader er redusert, i hvert fall i forhold til antall
ansatte.
Vi har i casestudiene identifisert endringer i tre hovedkostnadskomponenter knyttet til det å
flytte en virksomhet ut av Oslo; lønnskostnader, husleiekostnader og reisekostnader.
Før vi presenterer de tre kostnadskomponentene vil vi beskrive utviklingene i de totale
driftskostnadene og driftskostnader pr ansatt.
5.2.1 Totale driftskostnader
Figur 5.5 og Figur 5.6 viser en samlet fremstilling av endringer før og etter flyttingen for de
aktuelle virksomhetene.
16
Post- og teletilsynet og Konkurransetilsynet har i følge våre beregninger reduserte totale
driftskostnader. Vi registrerer at en finner en noe mindre reduksjon når vi beregner
driftskostnadene per ansatt.
For Sjøfartsdirektoratet, Luftfartstilsynet
17
og Medietilsynet øker de totale driftskostnadene.
Beregner vi driftskostnadene per ansatt, finner vi en tilsvarende økning.
Luftfartstilsynet avviker fra de andre virksomhetene ved at de totale driftskostnadene øker,
mens driftskostnadene per ansatt reduseres. Luftfartstilsynet vil imidlertid få sterkt økte
kostnader til husleie fra 2011, som vil medføre at totale driftskostnader per ansatt også viser
en økning etter flytting.
Beskrivelsen over viser at endringen i totale driftskostnader per ansatt ligger innenfor +/-
6 prosent for fire av de fem virksomhetene som kunne analyseres. Den eneste som har en
større endring, er Sjøfartsdirektoratet med en økning på om lag 14 prosent.
16
 For Kystverket har vi ikke et tilfredsstillende datagrunnlag for perioden før flytting. Derfor er kun kostnader 
etter flytting vist i figuren 
17
 I beregningen av husleiekostnader i ”etter‐perioden” for Luftfartstilsynet har vi lagt til grunn tilsynets 
estimerte husleiekostnader fra 2011, når de vil flytte inn i nytt bygg. Disse økte kostnadene påvirker tallene for 
Luftfartstilsynet sterkt. 
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Asplan Viak AS
 ULØ, Alm.del - 2014-15 (2. samling) - Bilag 9: Evaluering af udflytning af statslige virksomheder i Norge
1539794_0053.png
Evaluering av utflytting av statlig virksomhet - komparativ analyse
53
Figur 5.5 Totale driftskostnader for 6 virksomheter
(Indeksjusterte tall i millioner 2008-kroner.)
300
264
250
277
200
184
158
144
175
Før
Etter
150
100
83
71
55
50
36 40
PT
SD
LT
MT
KT
KV
Figur 5.6 Driftskostnader pr ansatt for 6 virksomheter
(Indeksjusterte tall i tusen 2008-kroner.)
1 200
1 027
1 017
1 000
866
800
738
858 877
725
665
600
Før
Etter
1 066
1 107
1 024
400
200
PT
SD
LT
MT
KT
KV
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Asplan Viak AS
 ULØ, Alm.del - 2014-15 (2. samling) - Bilag 9: Evaluering af udflytning af statslige virksomheder i Norge
1539794_0054.png
Evaluering av utflytting av statlig virksomhet - komparativ analyse
54
5.2.2 Lønnskostnader
Figur 5.7 viser en samlet fremstilling av endringer før og etter flyttingen for de aktuelle
virksomhetene.
18
Figur 5.7 Lønnskostnader pr årsverk – 6 virksomheter
(Indeksjusterte tall i tusen 2008-kroner.)
700
610
600
579
549
505
500
460
488
506
467
626 614
588
400
Før
Etter
300
200
100
PT
SD
LT
MT
KT
KV
Figuren viser at for Sjøfartsdirektoratet og Medietilsynet har lønnskostnadene pr ansatt økt,
mens for Post- og teletilsynet, Luftfartstilsynet og Konkurransetilsynet har lønnskostnadene
blitt redusert.
Økte lønnskostnader per ansatt for Sjøfartsdirektoratet har ifølge NHD sammenheng med
justeringer for å beholde ansatte, samt en justering for å være konkurransedyktig
sammenliknet med Petroleumstilsynet.
Dette er en forklaring vi finner ved flere av tilsynene. Flyttingen har krevd at man må tilpasse
seg det nye lokale arbeidsmarkedet. For Medietilsynet var det også viktig å harmonisere
lønningene internt i virksomheten, noe som har bidratt til å øke lønnskostnadene pr årsverk.
Vi registrerer at for Post- og teletilsynet, Luftfartstilsynet og Konkurransetilsynet har
lønnskostnadene pr. årsverk blitt noe redusert. For Post- og teletilsynet, og til dels for
Konkurransetilsynet, kan dette forklares med endringer i demografi og ansiennitet i disse
virksomhetene. Personaldata fra disse virksomhetene viser at det er blitt relativt flere yngre
med kortere ansiennitet, og færre med lang ansiennitet. Dette vil kunne bety at disse to
virksomhetene vil få en økning i lønningene etter hvert som ansienniteten øker.
18
 For Kystverket har vi ikke et tilfredsstillende datagrunnlag for perioden før flytting. Derfor er kun kostnader 
etter flytting vist i figuren 
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Asplan Viak AS
 ULØ, Alm.del - 2014-15 (2. samling) - Bilag 9: Evaluering af udflytning af statslige virksomheder i Norge
1539794_0055.png
Evaluering av utflytting av statlig virksomhet - komparativ analyse
55
Av Figur 5.8 ser vi at lønnskostnadene dominerer kostnadsbildet for virksomhetene.
Figur 5.8 Kostnadskategorier – gjennomsnitt alle seks virksomheter
Øvrig
23 %
Kompetanseheving
2%
Reise
7%
Husleie
7%
Lønn
61 %
Dette betyr naturlig nok at endringene i lønnskostnadene påvirker den enkelte virksomhets
kostnader i langt større grad enn øvrige kostnadskategorier. Eksempelvis vil en økning på ett
prosentpoeng i lønnskostnadene ha nær ni ganger så stor effekt som samme prosentvise
økning i henholdsvis reise- eller husleiekostnader.
Vi konkluderer på denne bakgrunn med at flyttingen av virksomheter kan medføre både en
økning og en reduksjon i lønnsnivået. Dog er det fortsatt tidlig å konkludere på endelig
lønnsnivå for enkelte av virksomhetene, da de ennå ikke er fullt bemannet, verken i forhold til
kompetanse eller kapasitet.
5.2.3 Husleiekostnader
Figur 5.9 og Figur 5.10 viser en samlet fremstilling av endringer før og etter flyttingen for de
aktuelle virksomhetene
.
19
19
 For Kystverket har vi ikke et tilfredsstillende datagrunnlag for perioden før flytting. Derfor er kun kostnader 
etter flytting vist i figuren. 
Husleie per kvadratmeter for Luftfartstilsynet er noe misvisende for ”etter‐perioden”, da kostnadstallet 
hensyntar ny husleie fra 2011, mens antall kvadratmeter bygger på leiesituasjonen per 2008. 
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Asplan Viak AS
 ULØ, Alm.del - 2014-15 (2. samling) - Bilag 9: Evaluering af udflytning af statslige virksomheder i Norge
1539794_0056.png
Evaluering av utflytting av statlig virksomhet - komparativ analyse
56
Figur 5.9 Husleie pr kvadratmeter - 6 virksomheter
(Indeksjusterte tall i hele 2008-kroner)
4 500
4 000
3 500
3 000
2 500
1 997
2 000
1 500
1 000
500
0
PT
SD
1 441
2 435
2 015
4 221
2 431
1 935
1 918
1 761
1 463
Før
2 009
Etter
LT
MT
KT
KV
Figur 5.10 Husleie pr ansatt - 6 virksomheter
(Indeksjusterte tall i tusen 2008-kroner.)
120
120
100
97
80
62 62
60
48
40
53
78
78
72
59
55
Før
Etter
20
PT
SD
LT
MT
KT
KV
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Asplan Viak AS
 ULØ, Alm.del - 2014-15 (2. samling) - Bilag 9: Evaluering af udflytning af statslige virksomheder i Norge
1539794_0057.png
Evaluering av utflytting av statlig virksomhet - komparativ analyse
57
Sjøfartsdirektoratet og Luftfartstilsynet har økte husleierelaterte kostnader, både i forhold til
antall ansatte og leieareal. For Luftfartstilsynet er det de økte kostnadene til nye lokaler fra
2011 som gjør det store utslaget.
Post- og teletilsynet og Konkurransetilsynet har stabile eller økte husleierelaterte kostnader,
sett i forhold til de samme kostnadsdriverne.
For Medietilsynet har kostnadene per kvadratmeter blitt redusert. Det samme gjelder
husleiekostnadene per ansatt. For Medietilsynet må det imidlertid påpekes at det samtidig
med flyttingen fant sted en sammenslåing av tre virksomheter. Det betyr at man har gått fra
tre lokasjoner til én. Vi legger til grunn at innsparingen i husleiekostnader er en følge av
dette.
I forkant av flyttingen var det kanskje å forvente at husleien per ansatt ville gå ned. Dels fordi
næringseiendomsmarkedet utenfor Oslo kan tilby arealer til lavere priser, men også fordi en
flytting ville kunne gi mer arealeffektive lokaler. Dette lar seg kun bekrefte for Medietilsynet.
For Post- og teletilsynet, Konkurransetilsynet, Luftfartstilsynet, Sjøfartsdirektoratet og trolig
Kystverket er det ikke tilfelle.
Vi konkluderer med at fem av seks virksomheter sannsynligvis vil få høyere husleiekostnader
per ansatt på tilflyttingsstedet sammenlignet med hva de ville hatt på fraflyttingsstedet. Kun
én virksomhet har lavere husleiekostnader per ansatt etter flytting. Dette innebærer at vi ikke
får bekreftet antakelsen om at husleiekostnadene går ned som en følge av flyttingen. Siden
en av virksomhetene har oppnådd lavere husleiekostnader per ansatt, må det legges til at
husleiekostnadene kan reduseres.
Videre vil vi påpeke at husleiekostnadene er av en slik art at nivået kan påvirkes i langt
større grad enn for eksempel lønnskostnader. Husleiekostnadene vil variere sterkt ut fra
hvilke lokaler man velger, både i forhold til lokalisering og standard. Luftfartstilsynet er et
eksempel på dette, hvor per 2008 kan vise til en klar reduksjon i husleiekostnadene etter
flytting. Valg av nye lokaler fra 2011 medfører imidlertid en dobling av disse kostnadene. Det
er også vårt inntrykk at virksomhetene i stor grad har vektlagt høy standard og høy
funksjonalitet i valg av nye lokaler. Vi har ikke inntrykk av at fokuset på å finne
kostnadseffektive lokaler har vært like stort i disse flytteprosessene.
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Asplan Viak AS
 ULØ, Alm.del - 2014-15 (2. samling) - Bilag 9: Evaluering af udflytning af statslige virksomheder i Norge
1539794_0058.png
Evaluering av utflytting av statlig virksomhet - komparativ analyse
58
5.2.4 Reisekostnader
Figur 5.11 viser en samlet fremstilling av endringer før og etter flyttingen for de aktuelle
virksomhetene.
20
Figur 5.11 Reisekostnader pr ansatt - 6 virksomheter
(Indeksjusterte tall i tusen 2008-kroner.)
140
139
133
120
100
86
80
75
78
Før
60
49
40
34
18
57
Etter
54
30
20
PT
SD
LT
MT
KT
KV
Reiseutgiftene har økt for alle virksomheter bortsett fra for Medietilsynet, hvor det i følge
beregningene er en relativ stor nedgang. Her vil vi påpeke at beregningene for Medietilsynet
bygger kun på ett år før flyttingen. Administrasjonen i Medietilsynet har derfor gjennomført en
alternativ beregning som tyder på at reisekostnadene har økt ca. 10 prosent.
Konkurransetilsynet har hatt den relativt største økningen i reisekostnadene per ansatt.
Beregningene viser en økning på over 90 prosent.
Alle virksomhetene har økte reiseutgifter. Bortsett fra Konkurransetilsynet er endringen
mindre enn det en kanskje kunne forvente. Reisekostnadene til Konkurransetilsynet har økt
mest. Dette synes rimelig siden dette tilsynet omfatter hele næringslivet. Næringslivets
tyngdepunkt ligger i det sentrale Østlandsområdet. Når man flytter ut av dette området, blir
økte reisekostnader en naturlig konsekvens.
5.2.5 Totale kostnader i forhold til sysselsatte i regionen
De kortsiktige og langsiktige effektene må sees i sammenheng for å kunne vurdere det totale
kostnadsbildet for den enkelte virksomhet. I tillegg er det interessant å vurdere den
tilhørende totalkostnaden opp mot effekten av økt sysselsetting i regionen. Tabell 5.7 og
Figur 5.12 viser en analyse av de totale kostnadene per sysselsatt i regionen.
20
 For Kystverket har vi ikke et tilfredsstillende datagrunnlag for perioden før flytting. Derfor er kun kostnader 
etter flytting vist i figuren 
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Asplan Viak AS
 ULØ, Alm.del - 2014-15 (2. samling) - Bilag 9: Evaluering af udflytning af statslige virksomheder i Norge
1539794_0059.png
Evaluering av utflytting av statlig virksomhet - komparativ analyse
59
Tabell 5.7 Totale kostnader per sysselsatte i regionene (indeksjusterte tall i tusen 2008-kroner
21
)
Virksomhet
Post og teletilsynet
Sjøfartsdirektoratet
Luftfartstilsynet
Medietilsynet
Konkurransetilsynet
Kystverket
Flytte-
kostnad
110 367
212 183
178 708
18 534
81 058
127 683
Endring
drifts-
kostnader
-20 271
519 199
82 182
11 410
-81 552
I/A
Total
kostnad
90 096
731 382
260 891
29 944
-494
I/A
Total kostnad
per sysselsatt
i regionen
437
2 566
1 115
555
-4
I/A
Figur 5.12 Total kostnad per sysselsatt i regionen – 5 virksomheter
(Indeksjusterte tall i tusen 2008-kroner.)
3 000
2 566
2 500
2 000
1 500
1 115
1 000
437
555
500
0
-4
PT
SD
LT
MT
KT
Av vår analyse fremgår det at kun Konkurransetilsynet kan vise til netto besparelser over
denne 15-årsperioden. For øvrig ser vi at totalkostnaden varierer kraftig sett i forhold til antall
sysselsatte. Sjøfartsdirektoratet skiller seg kraftig ut ved at hver nye stilling i regionen har
hatt en kostnad på over kr. 2,5 mill. For Luftfartstilsynet kommer tilsvarende kostnad på ca.
kr. 1,1 mill. Post- og teletilsynet og Medietilsynet har vesentlig lavere kostnader per
sysselsatt i regionen, henholdsvis kr. 0,4 mill. og 0,6 mill.
Konkurransetilsynet har for praktiske formål en netto kostnad på null, dvs. at økningen i
sysselsettingen ikke har kostet noe.
For Sjøfartsdirektoratet skyldes den høye kostnaden i hovedsak den betydelige økningen i
årlige driftskostnader. Konkurransetilsynet og Post- og teletilsynet kan derimot vise til
reduksjon i årlige driftskostnader som delvis kompenserer for engangskostnaden.
21
 Flyttekostnader: indeksjusterte flyttekostnader, ref. 
Figur 5.1. 
Endring driftskostnader: Sum av endring årlige driftskostnader over en 15‐års periode med utgangspunkt i 
totale driftskostnader per årsverk hhv. før og etter flytting, skalert med antall årsverk etter flytting. Analysen 
ser på årlig endring over en 15‐års periode fra 2008‐2022, hvor tallene er neddiskontert til 2008‐kroner ved 
bruk av Norges Banks inflasjonsmål per mai 2009 (2,5 %) som diskonteringsrente. 
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Asplan Viak AS
 ULØ, Alm.del - 2014-15 (2. samling) - Bilag 9: Evaluering af udflytning af statslige virksomheder i Norge
1539794_0060.png
Evaluering av utflytting av statlig virksomhet - komparativ analyse
60
5.3 Sammendrag og konklusjoner
Våre analyser viser at det kun er Post- og teletilsynet og Konkurransetilsynet som kan vise til
besparelser i totale driftskostnader per ansatt. Dog er disse besparelsene så beskjedne
sammenholdt med flyttekostnadene at vi vanskelig kan argumentere for at flyttingene har gitt
netto besparelser for noen av virksomhetene.
For Sjøfartsdirektoratet, Medietilsynet, samt for Luftfartstilsynet ser vi en økning i årlige
driftskostnader. For disse virksomhetene har med andre ord flyttingen vært ulønnsom
allerede før man hensyntar selve flyttekostnaden.
På denne bakgrunn konkluderer vi med at reduserte kostnader ikke kan benyttes som et
argument for flytting av statlig virksomhet. Når man hensyntar flyttekostnadene, kan ikke
flyttingen sies å være lønnsom ut fra et rent kostnadsmessig fokus.
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Asplan Viak AS
 ULØ, Alm.del - 2014-15 (2. samling) - Bilag 9: Evaluering af udflytning af statslige virksomheder i Norge
1539794_0061.png
Evaluering av utflytting av statlig virksomhet - komparativ analyse
61
6 KOMPARATIV ANALYSE – ANDRE FORHOLD SOM PÅVIRKER
OPPGAVELØSINGEN
6.1 Avstanden til overordnet departement
Flere av virksomhetene understreker at det samtidig med flyttingen har funnet sted visse
endringer i forholdet til overordnet departement. Disse kan være knyttet til ekstra oppfølging i
flyttefasen, eller være av mer dyptgripende karakter som at en har gått fra en situasjon med
detaljstyring til ”armlengdes avstand”. Det har for flere funnet sted en formalisering av
styringsdialogen i form av at en har videreutviklet systemene for mål- og resultatstyring.
Samtlige virksomheter understreker imidlertid at endringene ikke har funnet sted på grunn av
flyttingen. Det framheves at endringene følger av utviklingen i økonomireglementet i Staten
og økt fokus fra Riksrevisjonen.
Selv om flyttingen som sådan ikke har ført til endringer i forholdet mellom departement og
etat, kan det hende at selve den geografiske avstanden etter hvert vil innebære en endring
av forholdet. Betydningen av geografisk lokalisering for forholdet mellom departement og etat
har tidligere ikke vært gjenstand for forskning i Norge. En ny forskningsartikkel -
”Angencification and Location: Does Agency Site Matter?”
– går imidlertid grundig inn på
dette
22
. Analysen omfatter et stort antall etater, hvorav noen er lokalisert i Oslo og noen
andre steder i landet. De dimensjonene som er studert er etatenes autonomi, i hvilken grad
det har innflytelse på beslutninger og hvor god koordineringen mellom etat og departement
er. I artikkelen konkluderes det med at etatenes geografiske lokalisering ikke har betydning
for forholdet mellom departement og etat.
På bakgrunnen av våre intervjuer med virksomhetene og den omtalte forskningsartikkelen
konkluderer vi med at flyttingen ikke har ført til endringer i forholdet mellom departement og
virksomhet. Videre konkluderer vi med at det ikke er grunn til å forvente at den økte
avstanden vil føre til slike endringer på sikt.
6.2 Betydning av avstand til bransje og brukere
Nærhet til bransjen har flere dimensjoner mht virkninger for virksomhetenes forutsetninger
for å nå sine mål. Den viktigste er trolig at virksomhetene i saksbehandlingen har behov for
kontakt med bransjen. Dette kan være knyttet til kontroller, inspeksjon, etterforskning,
inngrep. Ikke minst vil det gjelder der hvor virksomhetene regulerer gjennom å informere og
å ha dialog med bransjen, for å komme fram til forståelser eller avtaler knyttet til hvordan
regelverk skal tolkes og etterleves. Det å flytte lengre bort fra bransjens organisasjoner og
møtesteder representerer i denne forbindelse en ulempe.
På den annen siden kan det å være lokalisert nær bransjeaktørene innebære visse
utfordringer, da det kan skape for tette bånd til bransjen som kan gå utover virksomhetenes
integritet. En må spørre seg hvilken form for nærhet som kan skape slike bånd. I Oslo var
virksomhetene svært tilgjengelige for både bransjeorganisasjoner, næringsaktører og
politikere. Enten fordi disse selv holder til i Oslo eller fordi de hyppig er på arbeidsreiser dit.
Når en virksomhet flytter til en region hvor det er mange aktører innenfor den bransjen de
22
 Morten Egeberg og Jarle Trondal, 2009: Agencification and Loaction:  Does agency site matter? 
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Asplan Viak AS
 ULØ, Alm.del - 2014-15 (2. samling) - Bilag 9: Evaluering af udflytning af statslige virksomheder i Norge
1539794_0062.png
Evaluering av utflytting av statlig virksomhet - komparativ analyse
62
regulerer, oppstår potensielt en annen form for bånd. I teorien kan en se for seg at den
statlige virksomheten får større nærhet til utfordringene til denne delen av bransjen, fordi de
får mer informasjon, og fordi arbeidstakere i større grad veksler mellom å arbeide for den
statlige virksomheten og de private aktørene. Dette kan vri fokuset mot en region, noe som
kan være et problem ift til at alle de utflyttede virksomhetenes har en nasjonalt fokus. På den
annens side må en i denne sammenhengen også huske på at Oslo har den største
næringstettheten i landet. Det samme argumentet kan gjøre seg gjeldende der.
Endelig vil det trolig være slik at bransjeorganisasjonene opplever at de statlige
virksomhetene er mindre tilgjengelige nå enn før flyttevedtaket, fordi utskiftingen av personell
har vært så stor. Bransjene har trolig bygget opp et visst kontaktnett i de aktuelle statlige
virksomhetene. I og med så mange har sluttet i virksomhetene som en følge av flyttingen –
vil bransjen trolig oppleve at virksomhetene er mindre tilgjengelige enn de ellers ville vært.
Vi finner at det er stor forskjell mellom virksomhetene mht hvor viktig avstanden til bransjen
er og hvordan den påvirkes av flyttingen. Luftfartstilsynet har sin inspeksjonsvirksomhet over
hele landet, siden infrastrukturen for luftfart er svært spredt. De opplyser også at de ikke har
noen mindre tilgjengelighet til bransjen på grunn av flyttingen. Når det gjelder kontakten med
de store flyselskapene – som i stor grad har sine kontorer i Oslo-området – opplever de en
større avstand.
For Konkurransetilsynet oppgis det at det første og fremst er ifm med kontrollvirksom knyttet
til etterforskning av karteller at avstanden har betydning. Siden hovedtyngden av
kontrollobjektene har hovedkontorer i Oslo-området krever denne delen av virksomhetene
mer ressurser enn tidligere.
Post- og teletilsynet oppgir at avstanden til bransjen representerer en vesentlig ulempe, da
de innenfor viktige områder bedriver såkalt ”soft regulation”. Det innebærer at de har behov
for mye dialog med bransjen mht utforming og tolkning av regelverk. En viktig siden ved
reguleringsaktivitetene deres er at de kommer fram til en forståelse med bransjen om
hvordan ulike regelverk skal forstås og etterleves. Dette representerer i mange tilfeller et
effektivt alternativ til å regulere gjennom å fatte vedtak i enkeltsaker.
Sjøfartsdirektoratet er lokalisert i et område hvor det er en næringsklynge knyttet til den
maritime bransjen. De opplyser at de er i sterk konkurranse med bransjen mht til den aktuelle
arbeidskraften i regionen. De har sågar fått ekstrabevilgninger for å kunne heve lønnsnivået.
Det innebærer at det i den maritime næringen vil være mange som har arbeidet i
Sjøfartsdirektoratet. Videre vil det være slik at de ansatte i virksomheten har en tilknytning til
regionen. Dette kan naturligvis representere en utfordring mht direktoratets integritet. Det kan
for eksempel være slik at det får større kompetanse knyttet til en del av bransjen – og slik
sett blir mer oppmerksomme på de utfordringer som finnes der. Er det så grunn til å tro at
dette representerer noen større utfordring enn om virksomhetene hadde forblitt i Oslo?
Forskjellen er at i Haugesund har de fått større nærhet til en del av bransjen – men
avstanden til bransjeorganisasjonene har økt. Dette bekreftes også av bransjen som gir
uttrykk for at Sjøfartsdirektoratet er mindre tilgjengelige nå enn tidligere.
Bransjeorganisasjonene er i hovedsak lokalisert i Oslo, Bergen og Trondheim.
Kystverket har som nevnt flyttet til 6 forskjellige lokaliteter. Dette representerer en utfordring i
seg selv for de som skal ha kontakt med virksomheten. Bransjen gir uttrykk for at Kystverket
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Asplan Viak AS
 ULØ, Alm.del - 2014-15 (2. samling) - Bilag 9: Evaluering af udflytning af statslige virksomheder i Norge
1539794_0063.png
Evaluering av utflytting av statlig virksomhet - komparativ analyse
63
er blitt mindre tilgjengelig fordi de framstår som mer fragmentert. Videre gir bransjen uttrykk
for en viss bekymring mht til at Kystverket får for sterkt fokus på tilflyttingsregionen.
For Medietilsynet var det kun de delene som holdt på med Medieforvaltningen og
Eierskapstilsyn som flyttet – og disse flyttet relativt kort, fra Oslo til Fredrikstad.
Filmtilsynsdelen oppgir at de før flyttingen var samlokalisert i samme hus som deler av
filbransjen i Filmens hus i Oslo. Dette var trolig gunstig mht til å ha dialog med bransjen og å
kunne følge med i utviklingen. Men det virker lite hensiktsmessig mht til integritet. Det er
derfor grunn til å tro at de nå har fått en mer hensiktsmessig avstand til bransjen – noe
Medietilsynet bekrefter i intervju. Men det var ikke nødvendig å flytte ut av Oslo for å oppnå
dette.
Vi finner at virkningene for forholdet til bransjen av at virksomhetene har flyttet ut av Oslo er
sammensatt. De viktigste virkningene oppstår slik vi ser det hvor avstanden gjør det mer
ressurskrevende å løse oppgavene. Dette representerer varige ulemper sammenlignet med
hvordan det ville være å løse oppdraget fra Oslo. Når det gjelder spørsmålet om integritet er
bildet sammensatt og vi finner ikke at det kan være noen større utfordringer knyttet til å være
i en region sammenlignet med å være lokalisert i Oslo. En blir generelt mindre tilgjengelig for
bransjeorganisasjoner, men kan få tetter bånd til den delen av bransjen som er lokalisert i
det aktuelle området. Vi vil uansett understreke at vi ikke kjenner til at det har vært stilt
spørsmålstegn ved virksomhetenes integritet verken da de var lokalisert i Oslo eller på den
nåværende lokaliseringen. De uttalelsene vi har referert til gir mer uttrykk for en viss
bekymring for at det kan oppstå for tette bånd til deler av bransjen. Ikke at det faktisk er
tilfelle.
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Asplan Viak AS
 ULØ, Alm.del - 2014-15 (2. samling) - Bilag 9: Evaluering af udflytning af statslige virksomheder i Norge
1539794_0064.png
Evaluering av utflytting av statlig virksomhet - komparativ analyse
64
7 KOMPARATIV ANALYSE – KVALITET I OPPGAVELØSINGEN
Vi har evaluert virkningene på virksomhetenes forutsetninger for å nå sine mål på grunnlag
personell/kompetanse, kostnader og andre geografiske forhold. Disse forholdene
representerer de instrumentene virksomhetene har for å løse sine oppgaver. Hvordan
stemmer så det bildet dette gir med brukernes, eierdepartementenes og virksomhetenes
egne oppfatninger om kvaliteten i virksomhetenes arbeid? Disse oppfatningene er kartlagt
gjennom intervjuer ifm casestudiene og opplegget for dem er beskrevet der. I vedlegg til
denne rapporten finnes en oversikt over hvem som er intervjuet.
Generelt gir alle gruppene gir uttrykk for at virksomhetene i flyttefasen har hatt store
utfordringer knyttet til lavere kompetanse og lav produktivitet. Dette overordnede bildet
stemmer godt med det vår evaluering av virksomhetenes rammer for å løse oppdraget på
tilflyttingsstedet. Videre er det et generelt inntrykk fra intervjuene at virksomhetene i
varierende grad er kommet seg over denne krevende flyttefasen.
Vi finner at for 4 av 6 virksomheter understøtter intervjuene at kvalitet i oppgaveløsingen klart
uttrykk for at virksomhetene har en lavere kvalitet i oppgaveløsingen som en følge av
flyttingen.
De to virksomhetene som har like god eller bedre kvalitet i oppgaveløsingen er
Konkurransetilsynet og Kystverket.
•
I de brukerundersøkelsene vi har gjennomført i forbindelse med denne evalueringen
gis det uttrykk for at Konkurransetilsynet som organisasjon er i ferd med å etablere
seg på samme kvalitetsnivå som før flyttingen. Brukerne uttrykker en viss frustrasjon
over høy turnover, at det har vært mange nye og uerfarne medarbeidere å forholde
seg til og at dette i noen grad har gått utover kvaliteten på avgjørelsene som blir tatt.
Fra omfattende brukerundersøkelsene Synovate MMI har gjennomført av og for
Konkurransetilsynet, framgår det at de såkalte profesjonelle brukere opplever tilsynet
som en kompetent og profesjonell instans. I 2002 hadde 52 prosent av de spurte
profesjonelle brukerne et godt eller svært godt inntrykk av Konkurransetilsynet.
Denne andelen har i hele den påfølgende perioden vært på et høyere nivå enn dette.
I 2008 var den tilbake på samme nivå som i 2002.
•
Kystverket gir uttrykk for at de kompetansemessig minst er oppe på det nivået en var
på i Oslo. Når så få ble med åpnet det for å gjøre store endringer. Det hadde vært
vanskeligere og tatt lengre tid i Oslo. Brukernes inntrykk er at Kystverket i forbindelse
med flyttingen har mistet noe nøkkelkompetanse og erfaring, og at det har vært noen
utfordringer knyttet til å få dette på plass igjen. Næringen mener imidlertid at
nyrekruttering kan ha hatt positiv effekt ettersom det har gitt mer spredning i
alderssammensetningen, og at dette har ført til en mer åpen og aktiv tilnærming til
utvikling og endring. Inntrykket blant aktørene er at den juridiske avdelingen har blitt
mer aktiv enn tidligere samt at planavdelingen har fått bedre kapasitet. Generelt er
derimot inntrykket at produktiviteten er uendret, men at nivået på kostnadene, som
også fordeles på færre brukere, har blitt høyere.
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Asplan Viak AS
 ULØ, Alm.del - 2014-15 (2. samling) - Bilag 9: Evaluering af udflytning af statslige virksomheder i Norge
1539794_0065.png
Evaluering av utflytting av statlig virksomhet - komparativ analyse
65
De fire virksomhetene som har lavere kvalitet i oppgaveløsingen er Luftfartstilsynet, Post- og
teletilsynet, Sjøfartsdirektoratet og Medietilsynet.
•
Bransjen gir uttrykk for at Luftfartstilsynet oppfattes som fragmentert, og at det er stor
variasjon mellom fagområdene. Både forvaltningsmessig og luftfartsfaglig mener
representanter for næringen at tilsynet har mistet mye kompetanse og erfaring. Det er
videre bransjens oppfatning at det tar lang tid å bygge opp igjen dette.
Bransjeaktørenes oppfatning er videre at utfordringene har vært størst med å
etablere et faglig grunnlag knyttet til flyplass, flysikring og juridiske forhold.
Luftfartstilsynet medgir at en på flere viktige områder har hatt lavere bemanning og
lavere kompetanse enn ønskelig. Luftfartstilslynet påpeker imidlertid også at det er
fullt oppbemannet og at det har ansatt kandidater med god formalkompetanse.
•
Sjøfartsdirektoratet gir uttrykk for at de ”ikke er oppe av bølgedalen enda”. Det har
vært overbelastet og mange områder har lidd på grunn av at det har vært mye fokus
på rekruttering og oppbygging. Direktoratets kapasitet har ikke stått i forhold til
aktiviteten i markedet, og det har kjøpt tjenester av klasseselskapene. Det har vært
få med mer enn 3 års fartstid, noe som har gått ut over kvaliteten i saksbehandlingen.
Nærings- og handelsdepartementet gir uttykk for at direktoratet kapasitetsmessig har
vært nede i en bølgedal fram til i dag, men at det nå nærmer samme kapasitet som
før. Bransjen har inntrykk av at mye utadrettet arbeid har måttet vike for
reetableringen av virksomheten, som har tatt mye fokus. Brukernes hovedinntrykk er
at Sjøfartsdirektoratet er velorganisert med gode ambisjoner og lojale medarbeidere,
men at direktoratets funksjonalitet oppleves som svekket etter flyttingen.
Oppfatningen er at direktoratet har mistet mye kompetanse og erfaring, og at spesielt
internasjonal erfaring er vanskelig å bygge opp igjen. Bransjen finner at direktoratet
har et betydelig etterslep med hensyn til informasjonsoppgaven. Sjøfartsdirektoratet
gir selv uttrykk for at noen oppgaver skvises på grunn av flytting og høykonjunktur.
Blant annet gir det uttrykk for at regelverksarbeid og internasjonalt har lidd.
•
For Post- og teletilsynet oppgir Samferdselsdepartementet at erfaringene så langt
viser at det er mulig å drive Post- og teletilsynet med hovedkontor i Lillesand. Men
departementet understreker samtidig at det innebærer høyere kostnader og lavere
kompetanse. Bransjen gir uttrykk for at Post- og teletilsynet som helhet er noe
svekket, og at dette først og fremst er knyttet til medarbeidernes
erfaringskompetanse. Både Post og teletilsynet og bransjen gir uttrykk for at en på
visse sentrale områder sliter med å få ned saksbehandlingstiden.
•
Medietilsynet gir uttrykk for at det har vært nødt til å nedprioritere enkelte oppgaver.
En har prioritert de lovpålagte oppgavene, noe som for eksempel har ført til at
opplysning og tilsyn med kringkasting er blitt nedprioritert. Dette er en konsekvens av
mye uro rundt flyttingen og fusjonen, som har krevd store ressurser. Det gis klart
uttrykk for at det er en situasjon som ikke kan vedvare. Brukerne gir uttrykk for at
flyttingen har ført til at spesialkompetansen innen store og viktige fagområder har blitt
svekket, og er kritiske til fag- og bransjekunnskapen. Innenfor film gir brukerne uttrykk
for at Medietilsynet har vanskeligheter med å få bygget opp kompetansen igjen.
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Asplan Viak AS
 ULØ, Alm.del - 2014-15 (2. samling) - Bilag 9: Evaluering af udflytning af statslige virksomheder i Norge
1539794_0066.png
Evaluering av utflytting av statlig virksomhet - komparativ analyse
66
Brukerne gir klart uttrykk for at tilgjengeligheten, kapasiteten, produktiviteten og
fleksibiliteten til tilsynet har blitt svekket. Disse faktorene mener man er sterkt knyttet
til kvaliteten på arbeidet som utføres, og spesielt fleksibilitet og produktivitet er noe
filmbransjen er avhengig av hos et tilsynsorgan.
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Asplan Viak AS
 ULØ, Alm.del - 2014-15 (2. samling) - Bilag 9: Evaluering af udflytning af statslige virksomheder i Norge
1539794_0067.png
Evaluering av utflytting av statlig virksomhet - komparativ analyse
67
8 SAMLET VURDERING
Vi har i Kapittel 4 sammenlignet hvordan antall ansatte og kompetanse har utviklet seg i
virksomhetene i hovedsak ut fra kvantitative data. I Kapittel 0 har vi sammenlignet uviklingen
i kostnader. I Kapittel 6 har vi sammenlignet andre geografisk betingede forhold som
betydningen av avstand brukerne og til overordnet departement. Vi bruker dette som
indikasjoner på hvor gode forutsetninger virksomhetene har for å løse sine oppdrag. Vi
minner om at det er virkningene av flytting som skal evalueres – ikke virksomhetenes
måloppnåelse som sådan. Videre minner vi om at begrensninger i datamaterialet har ført til
at vi velger denne mer indirekte tilnærmingen istedenfor å evaluere effektene av
virksomhetenes aktiviteter direkte. I Kapittel 7 har vi vurder kvaliteten i oppgaveløsingen på
bakgrunn av intervju vi har foretatt med virksomhetene, brukerne og eierdepartementene.
I dette kapittelet gis en samlet vurdering av forutsetningene for å løse oppdragene (kapitlene
4 - 6) og kvalitet i oppgaveløsingen (kapittel 7).
Har virksomhetene oppnådd full bemanning over 6 år etter at Stortinget vedtok at de
skulle flyttes?
Av de virksomhetene vi har evaluert – og som var omfattet av flyttevedtaket i 2003 – er det
foreløpig kun 2 av 5 som har oppnådd full bemanning på tilflyttingsstedet. Dersom
virksomhetene hadde forblitt i Oslo – legger vi til grunn at alle ville hatt full bemanning i hele
perioden. Siden alle virksomhetene ser ut til å være over den mest intense rekrutteringsfasen
– legger vi til grunn alle vil være fullt oppbemannet i løpet 2009 eller 2010. Det innebærer i
tilfelle at det tar opptil 7 år fra flyttevedtak til en virksomhet er fullt oppbemannet. Kystverket
flyttet til Ålesund i 2001 og har oppnådd full bemanning. Av de seks virksomhetene vi har
evaluert har således halvparten oppnådd full bemanning. Dette må ses på bakgrunn av at
flyttingen har ført til en omfattende utskifting av personell. Hele 75-90 prosent av staben i de
aktuelle virksomhetene er rekruttert etter flyttevedtaket.
De tre som ikke er fullt oppbemannet er Post- og Teletilsynet, Luftfartstilsynet og
Sjøfartsdirektoratet. For Post- og teletilsynet ser forklaringen ut til å være at det er lite tilgang
på spesialisert teknisk kompetanse i tilflyttingsregionen. For Luftfartstilsynet ser det i tillegg ut
til at det har vært utfordringer knyttet til selve flytteprosessen, herunder sterk uenighet om
hvilke kompetansekrav en skulle stille til nytt personell. For Sjøfartsdirektoratet ser årsaken
ut til å være at det har vært har vært en høykonjunktur som har medført hard konkurranse
om den aktuelle arbeidskraften. Arbeidskraften ser ut til å være tilstede i tilflyttingsregionen,
men den er sterkt etterspurt av private aktører. Dette har ført til at Sjøfartsdirektoratet har
måttet hevel lønnsnivået for holde på og rekruttere fagfolk. For alle de tre virksomhetene har
det vært spesielle ufordringer knyttet til å rekruttere spesialisert teknisk og bransjefaglig
kompetanse.
Dette tyder på at en ved flytting av statlig virksomhet må være spesielt oppmerksom på at
spesialisert teknisk kompetanse kan være lite tilgjengelig spesielt utenfor de største
arbeidsmarkedsregionene. Videre kan det være utfordringer knyttet til
konkurransesituasjonen for den aktuelle arbeidskraften. Der hvor en flytter virksomheter til
regioner som i og for seg har en god rekrutteringsbase, kan en høykonjunktur føre til at det
er hard konkurranse om de aktuelle arbeidstakerne. Dette kan føre til at rekrutteringen går
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Asplan Viak AS
 ULØ, Alm.del - 2014-15 (2. samling) - Bilag 9: Evaluering af udflytning af statslige virksomheder i Norge
1539794_0068.png
Evaluering av utflytting av statlig virksomhet - komparativ analyse
68
saktere og at det blir press på lønnsnivået. Ikke minst kan det bety at turnover forblir høy –
noe som kan føre til at det tar lengre tid en forventet å bygge opp en personalgruppe med
gjennomgående høy kompetanse og erfaring. Siden alle virksomhetene er ekspertorgan
innenfor komplekse områder – er dette den vesentligste forutsetningen for å løse
oppdragene på en tilfredsstillende måte.
Har de utflyttede virksomhetene lykkes i å opprettholde kompetansen?
Ansiennitet i form av fartstid i organisasjonen er av stor betydning for virksomhetenes
samlede kompetanse. Andelen medarbeidere som har vært i virksomheten i 5-15 år er etter
flyttingen på 19-26 prosent. De av virksomhetene som hadde en høy andel før flyttevedtaket
har opplevd en sterk reduksjon. For de virksomhetene som hadde lav andel før flyttingen, har
den forblitt lav. Dersom virksomhetene hadde beholdt flere av de medarbeidere som var i
virksomheten før flyttevedtaket og samtidig hadde rekruttert flere tidlig i flyttefasen – ville
naturligvis bildet mht ansiennitet sett annerledes ut i dag. Vi finner imidlertid at dette ikke ser
til å være realistisk – siden det ikke har vært tilfelle for noen av virksomhetene. Dette til tross
for at det å rekruttere og opprettholde kompetanse har vært en erkjent hovedutfordring for
alle.
På bakgrunn av intervjuene med virksomhetene, brukerne og eierdepartementene finner vi at
virksomhetene i stor grad har rekruttert personer med god formalkompetanse, men med lite
relevant erfaring. Disse medarbeiderne er naturligvis lite effektive den første tiden, samtidig
som de relativt få erfarne medarbeiderne i virksomhetene må brukes til veiledning og
opplæring. Dette er en vesentlig årsak til at virksomhetene har hatt en lavere måloppnåelse
enn de ville hatt om de ikke hadde flyttet.
Har virksomhetene en lavere turnover enn de ville hatt hvis de hadde forblitt i Oslo?
Vi finner videre at virksomhetene har like høy eller høyere en høyere turnover sammenlignet
med før flyttevedtaket, selv over seks år etter at det ble fattet. I og med at virksomhetene har
flyttet til arbeidsmarkedsregioner hvor de ansatte gjennomgående har færre alternative
jobbmuligheter, er dette noe overraskende. Det er imidlertid noen forskjeller. For eksempel
vil ikke dette gjelde i samme grad for ansatte i Konkurransetilsynet, som har flyttet til Bergen,
som for ansatte i Post- og teletilsynet, som har flyttet til Lillesand. Vi ser utviklingen i turnover
som et uttrykk for at virksomhetene selv 6 år etter flyttevedtaket har store utfordringer knyttet
til å holde på og utvikle en erfaren og kompetent stab.
Vi finner at Kystverket har hatt samme forløp som de andre virksomhetene. Det har hatt en
enda mer krevende oppgave fordi flytteperioden var på kun ett år. Samtidig flyttet de til
mange lokaliteter, og har derfor samlet sett hatt en større rekrutteringsbase. Videre har de i
relativt stor grad rekruttert fra egne rekker, dvs. eget regionsapparat. Vi finner at 25 prosent
av de som er rekruttert til Kystverkets hovedkontorfunksjon etter flyttevedtaket, kommer fra
regionsapparatet. Disse har tilført hovedkontoret mye erfaring knyttet til Kystverkets
arbeidsområder.
Siden de flyttet før de andre virksomhetene er det spesielt interessant å vurdere hvordan
ansienniteten har utviklet seg. Vi ser Kystverket nå har lykkes i å bygge opp en organisasjon
med høyere ansiennitet. Siden Kystverket har rekruttert relativt mange fra eget
regionsapparat finner vi at dette ikke kan brukes som en indikasjon på hvordan ansienniteten
vil utvikle seg for de andre virksomhetene.
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Asplan Viak AS
 ULØ, Alm.del - 2014-15 (2. samling) - Bilag 9: Evaluering af udflytning af statslige virksomheder i Norge
1539794_0069.png
Evaluering av utflytting av statlig virksomhet - komparativ analyse
69
For fem av virksomhetene har det nå gått over 6 år siden flyttevedtaket, og 4 av dem er
fortsatt på et vesentlig lavere kompetansenivå enn de var før flyttingen. De to som er på et
like høyt eller høyere kompetansenivå har enten hatt lengre tid på flyttingen (Kystverket) eller
hadde lav ansiennitet i organisasjonen før flytting samtidig som det flyttet til en region med
god rekrutteringsbase og svært god for viktige deler av staben (Konkurransetilsynet).
Det sentrale resultatet i denne evalueringen er således at flytting innebærer at
organisasjonene kompetansemessig i stor grad må bygges opp på nytt, og at dette ikke på
langt nær er fullført 6 år etter flyttevedtaket.
Er driftskostnadene redusert som en følge flyttingen?
Vi hadde en antakelse om at kostnadene ville bli redusert som følge av flyttingen, på grunn
av lavere kostnadsnivå utenfor Oslo. Denne antakelsen blir ikke bekreftet. Vi finner ikke et
klart mønster i hvordan kostnadene utvikler seg for de ulike virksomhetene, utover at
endringene ser ut til å være relativt beskjedne. Uansett kan det å spare kostnader ikke være
et argument for å flytte statlig virksomhet ut av Oslo.
Vi finner at lønnskostnadene utgjør ca 60 prosent av de samlede kostnadene til
virksomhetene. Disse vil således ha svært stor betydning for hvordan det samlede
kostnadsnivået utvikler seg. I analysen av kostnader finner vi at det ikke er grunnlag for å
hevde at flytting fører til at en får et lavere lønnsnivå. Der hvor en flytter til en region hvor det
er konkurranse om den aktuelle arbeidskraften, kan en få et høyere lønnsnivå enn en ville
hatt i Oslo.
Vi finner at reisekostnadene øker for alle virksomhetene. Dette henger sammen med at de
samlet sett er lengre fra næringsaktørene. Samtidig er de lengre fra sentrale myndigheter
både nasjonalt og internasjonalt. Virksomhetene har et stort behov for kontakt med disse.
Flyttingen har således ført til en sterk økning i reisevirksomheten som innebærer en varig
ulempe i forhold til om de skulle løse sine oppdrag fra Oslo.
Kostnader knyttet til husleie har gått opp for noen og ned for andre. Vi konkluderer med at
virksomhetene har betydelig spillerom knyttet til denne typen kostnader. Lokalisering og
bygningsmessig standard på tilflyttingsstedet er trolig avgjørende. Dersom virksomhetene
hadde hatt som målsetting å redusere husleiekostnadene – eller i det minste å holde dem på
samme nivå som de ville vært om det hadde forblitt i Oslo – legger vi til grunn at det hadde
vært mulig. På bakgrunn av besøk i de aktuelle byggene og intervjuer med virksomhetene
finner vi at mange har valgt god bygningsmessig standard og attraktive lokaliseringer.
Har avstanden til overordnet departement styrket virksomhetenes uavhengighet?
Av andre geografiske forhold har vi undersøkt betydningen av at en nå er lengre fra
eierdepartementet og brukerne. Vi finner entydig at avstanden fra eierdepartementet ikke
kan være et argument verken for eller mot flytting. Det har riktignok funnet sted endringer i
forholdet mellom departement og virksomhet – men vi finner at disse ikke har sammenheng
med virksomheten har flyttet eller med geografisk avstand som sådan.
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Asplan Viak AS
 ULØ, Alm.del - 2014-15 (2. samling) - Bilag 9: Evaluering af udflytning af statslige virksomheder i Norge
1539794_0070.png
Evaluering av utflytting av statlig virksomhet - komparativ analyse
70
Har avstanden til brukerne endret virksomhetenes forutsetninger for å løse sine
oppdrag?
Når det gjelder avstand til brukerne er bildet mer sammensatt. Vi finner at det trolig ikke fører
til endringer mht til virksomhetenes integritet over brukerne. På den annen side påpeker flere
at det representerer en varig ulempe der hvor en har behov for tett dialog med bransjen eller
hvor den flyttede virksomheten i sin saksbehandling har behov for fysisk tilstedeværelse for
eksempel ifm kontroller. Videre gir flere brukere uttrykk for at virksomhetene nå er blitt
mindre tilgjengelige. Men vi legger til grunn at sistnevnte dels skyldes økte reiseavstander og
dels følger av at de næringsaktører i stor grad må bygge opp sine kontaktnett i
virksomhetene på nytt, noe som vil ordne seg med tiden.
Er virksomhetene liket godt i stand til å løse sine oppdrag som de ville vært hvis de
hadde blitt værende i Oslo?
Gjennom vurderingen av virkninger for organisasjonene finner vi at flere forhold peker mot at
de pr i dag fortsatt ikke er på samme nivå som de ville vært hvis de hadde forblitt i Oslo.
Dette henger spesielt sammen med at 3 av 6 fortsatt ikke er fullt bemannet på
tilflyttingsstedet og 4 av 6 fortsatt har vesentlig mindre erfaren stab enn de ville hatt. Vi finner
at kun 2 av 6 virksomheter er både fullt oppbemannet og har minst like god kompetanse som
før flyttevedtaket.
Hovedkonklusjonen er derfor 4 av 6 personell- og kompetansemessig er på et lavere nivå
enn de ville vært hvis de hadde forblitt i Oslo. Vi vil understreke at dette gjelder situasjonen i
dag. Men kan ikke på grunnlag av denne evalueringen avskrive at de virksomhetene som er
på et lavere nivå (4 av 6) vil utvikle seg positivt i årene som kommer. Vi kan derfor ikke
konkludere med at personell- og kompetansesituasjonen vil representere en varig ulempe
mht forutsetningene virksomhetene har for å løse sine oppdrag.
Vi finner at det å spare kostnader ikke kan være et argument for flytting. Videre finner vi at
avstanden til overordnet departement ikke har betydning for forutsetningene for å løse
oppdraget. Endelig finner vi at avstanden til bransjene og kontrollobjektene i flere tilfeller
representerer varige ulemper. Dette kan delvis oppveies gjennom økte bevilgninger til
virksomhetene.
Hovedutfordringen for virksomheter som flytter er at store deler av staben slutter samtidig
som en skal nedlegge virksomheten på ett sted og opprette den på et nytt. Dette innebærer
at virksomheten i en periode har et sterkt internt rettet fokus. Dette går naturligvis utover det
utadrettede fokuset og følgelig evnen til å løse oppdraget. Det er etter vårt syn – for de flest
virksomhetene – for tidlig å si noe om de på tilflyttingsstedet vil kunne løse oppgavene på et
høyere eller lavere nivå i forhold til om de hadde forblitt i Oslo. Vi finner imidlertid klare
indikasjoner på at flere av virksomheten fortsatt er i en fase hvor organisasjonen på det nye
stedet er under oppbygging.
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Asplan Viak AS
 ULØ, Alm.del - 2014-15 (2. samling) - Bilag 9: Evaluering af udflytning af statslige virksomheder i Norge
1539794_0071.png
Evaluering av utflytting av statlig virksomhet - komparativ analyse
71
DEL II: VIRKNINGER FOR TILFLYTTINGSREGIONENE
I denne delen gjennomføres den komparative analysen knyttet til virkninger for
tilflyttingsregionene. Disse bygger også på casestudiene for hver enkelt virksomhet. Det er
gjort rede for metoden for casestudiene i Kapittel 2.2.3. Vi gjør under først kort rede for
hovedfunnene i casestudiene.
9 CASESTUDIENE – VIRKNINGER FOR
TILFLYTTINGSREGIONENE
I dette kapittelet gjør vi rede for hovedfunnene i casestudiene. For mer detaljerte
opplysninger vises til redegjørelser i rapportene for hver enkelt virksomhet.
9.1 Post og teletilsynet, Lillesand
•
•
Flyttingen av Post og teletilsynet har skjedd i en periode der befolkningsveksten har
vært høy, sysselsettingen har vært økende og arbeidsledigheten i regionen svært lav.
Med sine 155 årsverk utgjør Post- og teletilsynet en verdifull vekst i sysselsettingen
for Lillesand kommune. Selv om ringvirkningene er små, representerer tilsynet en
vekst i sysselsettingen i Lillesand på vel 4 prosent.
Post og teletilsynet utgjør en nokså liten tilvekst av arbeidsplasser i regionen. Vel
200 årsverk (inkludert ringvirkninger) i en region med over 60 000 sysselsatte har
begrenset betydning. Den nokså lave multiplikatorvirkningen (1,33 for regionen)
skyldes lave regionale innkjøp og at de kjøp som foretas i regionen særlig gir effekter
i varehandelsbedrifter i form av økt avanse. Konsumvirkningene som de nye
innbyggerne representerer vil også ha liten effekt.
Post- og teletilsynet representerer mer enn en fordobling i antall statlige
arbeidsplasser i Lillesand. Disse arbeidsplassene representerer en verdifull tilvekst av
arbeidsplasser for personer med høyere utdanning selv om en stor andel av dem
foreløpig har bosatt seg utenfor Lillesand.
Omdømmemessig er etableringen viktig for Lillesand. Lillesand er en liten kommune
og tilsynet er den største arbeidsplassen neste etter kommunen. De regionale
aktørene opplever at etableringen av tilsynet har gitt Lillesand økt status som igjen
har ført til andre etableringer.
Post- og teletilsynet gir uttrykk for at de har svært lite kontakt med akademiske miljøer
i regionen. Dette er trolig en følge av at Universitetet i Agder ikke har post- eller
telefaglige miljøer. Universitetet i Agder opplever imidlertid flyttingen som svært
positiv. Post- og teletilsynets direktør, Willy Jensen, sitter i fakultetsrådet. Hans
bakgrunn som professor, akademiske tyngde og hans store nettverk har vært viktig
for det nyopprettede universitetet.
•
•
•
•
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Asplan Viak AS
 ULØ, Alm.del - 2014-15 (2. samling) - Bilag 9: Evaluering af udflytning af statslige virksomheder i Norge
1539794_0072.png
Evaluering av utflytting av statlig virksomhet - komparativ analyse
72
9.2 Konkurransetilsynet, Bergen
•
•
Bergen er en robust region med et mangfoldig arbeidsliv. De siste årene har vært
preget av sterk vekst i sysselsettingen og lav arbeidsledighet.
Konkurransetilsynet utgjør en marginal tilvekst av arbeidsplasser i regionen. Drøyt
130 arbeidsplasser i en region med mer enn 180 000 sysselsatte har marginal
betydning. Den nokså lave multiplikatorvirkningen (1,38 for regionen) skyldes lave
regionale innkjøp og at de kjøp som foretas i regionen særlig gir effekter i
varehandelsbedrifter i form av økt avanse. Konsumvirkningene som de nye
innbyggerne representerer vil også ha marginal effekt.
Konkurransetilsynet gir et marginalt økt tilfang av høykompetansearbeidsplasser i
regionen. Bergen, som gammel universitetsby, har stor andel innbyggere med høy
utdanning og har god tilgang på høykompetansearbeidsplasser.
En økning i innbyggertall på 180, i en region med 330 000 innbyggere vurderes som
en marginal virkning.
Den prosentvise veksten i statlige arbeidsplasser i Bergen kan anslås til under en
halv prosent. Heller ikke kan en si at Konkurransetilsynet representerer
arbeidsplasser som Bergensregionen trenger. På den annen side vil tilsynet profitere
på tilfanget av kompetent arbeidskraft og stort antall arbeidsplasser innen offentlig
forvaltning i Bergen.
Vi kan ikke finne nevneverdige virkninger for næringslivet i regionen. På sikt kan det
være muligheter for at advokatfirma i Bergen bygger seg opp innen konkurranserett,
men dette er foreløpig uvisst.
Flyttingen av Konkurransetilsynet til Bergen har hatt svært positive virkninger for
kompetansemiljøene innen konkurranseøkonomi og konkurranserett ved
Universitetet, NHH og SNF. Tilsynet har bidratt til økt vitalitet ved at kompetansen
kan flyte mellom tilsyn og forskning.
•
•
•
•
•
9.3 Luftfartstilsynet, Bodø
•
Med høy grad av sysselsetting innen offentlig sektor og lav sysselsetting innen
industri vurderes regionen å være mindre konjunkturutsatt enn mange av de andre
tilflyttingsregionene.
Luftfartstilsynet med ringvirkninger utgjør en tilvekst i antall arbeidsplasser i regionen
på 0,8 prosent. Den nokså lave multiplikatorvirkningen (1,29 for regionen) skyldes
lave regionale innkjøp og at de kjøp som foretas i regionen særlig gir effekter i
varehandelsbedrifter i form av økt avanse. Konsumvirkningene som de nye
innbyggerne representerer vil også ha liten effekt
Flyttingen av Luftfartstilsynet til Bodø vil bidra til å øke befolkningen i regionen med
330 personer, når alle stillingene er besatt. Dette tilsvarer en befolkningsvekst på
0,58 prosent.
•
•
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Asplan Viak AS
 ULØ, Alm.del - 2014-15 (2. samling) - Bilag 9: Evaluering af udflytning af statslige virksomheder i Norge
1539794_0073.png
Evaluering av utflytting av statlig virksomhet - komparativ analyse
73
•
•
•
Selv om utdanningsnivået er relativt høyt i Bodø, representerer arbeidsplassene i
Luftfartstilsynet en type høykompetansearbeidsplasser som oppfattes som verdifulle.
Det er om lag 5 400 personer sysselsatt i statlig virksomhet i Bodø. Luftfartstilsynet
representerer en tilvekst i statlige arbeidsplasser på 3 prosent.
Bodø har en omfattende aktivitet og kompetanse innen luftfart både sivilt og militært.
Byen har både nasjonale, regionale og lokale funksjoner innen luftfart. Flyttingen av
Luftfartstilsynet til Bodø har bidratt til å styrke luftfartsklyngen som finnes i byen og
gitt større tynge innen nasjonale funksjoner.
9.4 Sjøfartsdirektoratet, Haugesund
•
Med høy grad av sysselsetting innen industri og noe lav sysselsetting innen offentlig
sektor er regionen i stor grad utsatt for konjunktursvingninger. I flytteperioden har
regionen vært gjennom en oppgangskonjunktur med lav arbeidsledighet og stort
press i arbeidsmarkedet. En vekst i antall statlige arbeidsplasser vil kunne ha en
konjunkturutjevnende effekt
Sjøfartsdirektoratet utgjør en betydelig arbeidsplass i regionen. Om lag 260
arbeidsplasser i en by med 21 000 sysselsatte tilsvarer en vekst på vel 1 prosent.
Sjøfartsdirektoratet utgjør en nokså liten tilvekst av arbeidsplasser i regionen. Vel
400 årsverk (inkludert ringvirkninger) i en region med over 70 000 sysselsatte har
begrenset betydning. Den nokså lave multiplikatorvirkningen (1,21 for regionen)
skyldes lave regionale innkjøp og at de kjøp som foretas i regionen særlig gir effekter
i varehandelsbedrifter i form av økt avanse. Konsumvirkningene som de nye
innbyggerne representerer vil også ha liten effekt
Flyttingen av Sjøfartsdirektoratet til Haugesund vil bidra til å øke befolkningen i
Haugesundsregionen med 411 personer. Dette tilsvarer en befolkningsvekst på 0,44
prosent.
Utdanningsnivået i regionen er lavere enn landsgjennomsnitt. Slik sett vil
Sjøfartsdirektoratet bidra til å trekke til seg arbeidskraft og innbyggere med høyere
utdanning.
Før flyttingen hadde Haugesund ca 2 800 statlige arbeidsplasser. Sjøfartsdirektoratet
representerer derfor en tilvekst på 8 prosent statlige arbeidsplasser.
Sjøfartsdirektoratet har bidratt positivt til komplettering og utvikling av den maritime
klyngen i Haugesundsregionen. Direktoratet har også bidratt positiv til utviklingen av
Høgskolen Stord/Haugesund. Direktoratet er godt synlig og godt kjent i byen, og
bidrar til å øke byens status og omdømme.
•
•
•
•
•
•
9.5 Kystverket, Ålesund
•
Med høy grad av sysselsetting innen industri og noe lav sysselsetting innen offentlig
sektor er regionen i stor grad utsatt for konjunktursvingninger. I flytteperioden har
regionen vært gjennom en oppgangskonjunktur med lav arbeidsledighet og stort
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Asplan Viak AS
 ULØ, Alm.del - 2014-15 (2. samling) - Bilag 9: Evaluering af udflytning af statslige virksomheder i Norge
1539794_0074.png
Evaluering av utflytting av statlig virksomhet - komparativ analyse
74
press i arbeidsmarkedet. En vekst i antall statlige arbeidsplasser vil kunne ha en
konjunkturutjevnende effekt, men tilveksten som Kystverket representerer er svært
liten.
•
Kystverket utgjør en marginal tilvekst av arbeidsplasser i regionen. Litt over 70
arbeidsplasser i en region med 40 000 sysselsatte har relativt liten betydning. Den
nokså lave multiplikatorvirkningen (1,21 for regionen) skyldes lave regionale innkjøp
og at de kjøp som foretas i regionen særlig gir effekter i varehandelsbedrifter i form
av økt avanse. Konsumvirkningene som de nye innbyggerne representerer vil også
ha marginal effekt.
Utdanningsnivået i regionen er lavere enn landsgjennomsnitt. Slik sett representerer
Kystverket til en kjærkommen vekst i antall kompetansearbeidsplasser og vil bidra til
å trekke til seg arbeidskraft og innbyggere med høyere utdanning.
En beregnet økning i innbyggertall på 106, i en region med 80 000 innbyggere
vurderes som en marginal virkning
Den prosentvise veksten i statlige arbeidsplasser i Ålesund kan anslås til 2 prosent.
Kystverket har bidratt positivt til komplettering og utvikling av den maritime klyngen i
Ålesundsregionen. Kystverket har også bidratt positiv til utviklingen av Høgskolen i
Ålesund.
•
•
•
•
9.6 Medietilsynet, Fredrikstad
•
•
Flyttingen av Medietilsynet til Fredrikstad har skjedd i en periode med både
sysselsettingsvekst og vekst i folketallet.
Medietilsynet utgjør en nokså liten tilvekst av arbeidsplasser i regionen. Drøyt 40
arbeidsplasser i en region med over 60 000 sysselsatte har marginal betydning. Den
nokså lave multiplikatorvirkningen (1,32 for regionen) skyldes lave regionale innkjøp
og at de kjøp som foretas i regionen særlig gir effekter i varehandelsbedrifter i form
av økt avanse. Konsumvirkningene som de nye innbyggerne representerer vil også
ha marginal effekt.
Flyttingen av medietilsynet har ført til en tilvekst i antall innbyggere i Nedre Glomma-
regionen på 80 personer. Disse kommer som følge av at ansatte i Medietilsynet og
deres familier har flyttet til regionen. Veksten tilsvarer en befolkningsvekst på 0,06
prosent og vurderes som marginal.
Veksten i statlige arbeidsplasser i Fredrikstad kommune er på under 1 prosent.
Utdanningsnivået i regionen er lavere enn landsgjennomsnittet. Slik sett vil
Medietilsynet bidra til å trekke til seg arbeidskraft og innbyggere med høyere
utdanning.
Etableringen av Medietilsynet har i svært begrenset grad bidratt til vekst i
medienæringen. Det har imidlertid bidratt til å styrke regionens omdømme og evne til
å tiltrekke seg næringsvirksomhet.
•
•
•
•
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Asplan Viak AS
 ULØ, Alm.del - 2014-15 (2. samling) - Bilag 9: Evaluering af udflytning af statslige virksomheder i Norge
1539794_0075.png
Evaluering av utflytting av statlig virksomhet - komparativ analyse
75
9.7 Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap, Tønsberg
•
•
Flyttingen av DSB har skjedd i en periode der befolkningsveksten har vært høy,
sysselsettingen har vært økende og arbeidsledigheten svært lav.
DSB utgjør en nokså liten tilvekst av arbeidsplasser i regionen. 95 arbeidsplasser
(inkludert ringvirkninger) i en region med ca 55.000 sysselsatte har marginal
betydning. Den nokså lave multiplikatorvirkningen (1,41 for regionen) skyldes lave
regionale innkjøp og at de kjøp som foretas i regionen særlig gir effekter i
varehandelsbedrifter i form av økt avanse. Konsumvirkningene som de nye
innbyggerne representerer vil også ha marginal effekt.
Det er beregnet at flyttingen av DSB har ført til en tilvekst i antall innbyggere i
Tønsbergregionen på 135 personer. Disse kommer blant annet som følge av at
ansatte i DSB og dere familier har flyttet til regionen. Veksten tilsvarer 0,12 prosent
av samlet befolkning og må vurderes som marginal.
Regionen har stor andel høyt utdannede og andelen i offentlig sektor er også høy.
Veksten i statlige arbeidsplasser i Tønsberg kommune er på i overkant av 1 prosent.
Regionen har relativt høyt utdanningsnivå, noe som sikrer DSB god rekruttering av
høyt kompetanse medarbeidere. DSB vil bidra til å trekke til seg arbeidskraft og
innbyggere med høyere utdanning.
Næringsmessig har ikke DSB ført til noen ekstra stimulans for regionen. Vi finner ikke
eksempler på at ny næringsvirksomhet er etablert. De kompetansemiljøene som er
knyttet til samfunnssikkerhet og som DSB har mest kontakt med er Universitetet i
Stavanger, NTNU og Universitetet i Tromsø. Høgskolen i Vestfold har ikke faglig
noen overlapp med DSB og det er følgelig ikke noe felles faglige områder som gjør
det naturlig å utveksle kompetanse.
•
•
•
•
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Asplan Viak AS
 ULØ, Alm.del - 2014-15 (2. samling) - Bilag 9: Evaluering af udflytning af statslige virksomheder i Norge
1539794_0076.png
Evaluering av utflytting av statlig virksomhet - komparativ analyse
76
10 KOMPARATIV ANALYSE – VIRKNINGER FOR
TILFLYTTINGSREGIONENE
10.1 Sysselsetting og innkjøp av varer og tjenester
Ringvirkningene er både avhengig av omfanget og sammensetningen av de lokale og
regionale innkjøpene. Generelt har tjenestekjøp større ringvirkning enn varekjøp siden større
andel av verdiskaping skjer regionalt ved tjenestekjøp (med mindre vareproduksjonen
foregår i regionen).
De regionale innkjøpene per årsverk varierer fra noe over 100 000 kroner til vel 300 000,
høyest for DSB i Tønsbergregionen og lavest for Kystverket i Ålesund. Gjennomsnittet er
190 000 kroner per årsverk, jf Tabell 10-1.
At den endelige veksten i arbeidsplasser blir større enn antall arbeidsplasser knyttet til
virksomheten som etableres, omtales som multiplikatoreffekten. En multiplikator på 1,3 betyr
for eksempel at det for hver arbeidsplass som etableres i primærvirksomheten, blir det 0,3
utenfor, i alt 1,3 arbeidsplasser.
Beregningene er basert på veksten i antall ansatte på nytt lokaliseringssted. Dette vil i noen
tilfeller avvike fra antall ansatte i virksomhetene. Korrigerte årsverk forutsetter også at alle
stillinger er besatt og at overgangsordningene er avviklet. Vi har også korrigert for at noen
ansatte har fast arbeidssted utenfor tilflyttingsregionen.
Tabell 10-1 Beregningsgrunnlag - korrigerte årsverk og korrigerte vare- og tjenestekjøp ved de enkelte
virksomhetene
Virksomhet
Antall
årsverk
41
174
200
88
57
155
68
Vare- og
tjenestekjøp
i alt (mill kr)
20
77
78
36
17
39
39
Regionale vare-
og tjenestekjøp
(mill kr)
9
30
37
20
7
23
21
Regionale vare-
og tjenestekjøp
i prosent
45 %
39 %
47 %
56 %
41 %
59 %
54 %
Regionale vare- og
tjenestekjøp per
årsverk (1000 kr)
230
170
190
230
110
150
310
Medietilsynet
Luftfartstilsynet
Sjøfartsdirektoratet
Konkurransetilsynet
Kystverket
Post- og teletilsynet
DSB
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Asplan Viak AS
 ULØ, Alm.del - 2014-15 (2. samling) - Bilag 9: Evaluering af udflytning af statslige virksomheder i Norge
1539794_0077.png
Evaluering av utflytting av statlig virksomhet - komparativ analyse
77
10.2 Ringvirkninger som følge av vare og tjenestekjøp
De viktigste beregningsresultater er framstilt i Tabell 10-2.
Tabell 10-2 Regionaløkonomiske ringvirkninger og multiplikatorvirkninger
Direktorat/tilsyn, sted
Influensområde
Sysselsatte i
virksomheten
Virkning inkl
ringvirkninger
71
74
96
128
132
181
227
234
41
49
54
236
263
285
155
157
206
68
84
96
Multiplikator
Vertskommunen
Kystverket, Ålesund
Konkurransetilsynet,
Bergen
Luftfartstilsynet, Bodø
Medietilsynet,
Fredrikstad
Sjøfartsdirektoratet,
Haugesund
Post- og teletilsynet,
Lillesand
DSB, Tønsberg
Regionen
Vertskommunen
Regionen
Vertskommunen
Regionen
Vertskommunen
Regionen
Vertskommunen
Regionen
Vertskommunen
Regionen
Vertskommunen
Regionen
61
1,16
1,21
1,33
1,38
1,25
1,29
1,19
1,32
1,12
1,21
1,01
1,33
1,24
1,41
Multiplikatoren for den enkelte vertskommunen er noe lavere enn for regionen. Forskjellen
mellom de to er om lag like på de syv stedene vi analyserer. Unntaket fra dette er Post- og
teletilsynet i Lillesand der multiplikatoren for Lillesand er lik 1,01 - altså kun 2 ekstra
sysselsatte i Lillesand. For regionen er multiplikatoren 1,33 – blant de høyeste vi finner.
Regionen domineres av Kristiansand, mens Lillesand kun utgjør en liten del av regionens
næringsliv og befolkning. De regionale innkjøpene foretas stort sett i Kristiansand og de
ansatte i Post- og teletilsynet og i dets leverandører og underleverandører antas i liten grad å
bosette seg i Lillesand. Dermed blir ringvirkningene i andre kommuner i regionen enn i
Lillesand.
Den høyeste multiplikatoren er beregnet for DSB i Tønsberg. Det skyldes først og fremst at
DSB har høy andel vare- og tjenestekjøp i forhold til antall ansatte i virksomheten og at den
regionale andelen av kjøpene er relativt høy for DSB. Siden Tønsberg ikke utgjør en
dominerende andel av regionen, vil ringvirkningene spre seg til flere av kommunene i
regionen.
Gjennomgående viser beregningene at ringvirkningene målt ved multiplikatoren er relativt
beskjedne. Asplan Viak har ved flere anledninger beregnet regionale virkninger av mulige
nedleggelser av forsvarsanlegg. Også ved omorganiseringer i Forsvaret er ringvirkningene
relativt beskjedne. På den annen side har vi gjennomført beregninger av ringvirkninger for
vannkraftprodusenter – Lyse Energi og BKK. Der ligger multiplikatoren på mellom 2 og 3 på
fylkesbasis.
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Asplan Viak AS
 ULØ, Alm.del - 2014-15 (2. samling) - Bilag 9: Evaluering af udflytning af statslige virksomheder i Norge
1539794_0078.png
Evaluering av utflytting av statlig virksomhet - komparativ analyse
78
I Tabell 10-3 viser vi hvor stor andel sysselsettingsvirkningen utgjør av samlet sysselsetting i
kommunen og i regionen.
Tabell 10-3 Sysselsettingsvirkninger i prosent av samlet sysselsetting, inklusiv ringvirkninger
Sysselsetting i
vertskommunen
og i regionen
25 234
40 200
150 831
180 655
26 235
30 812
34 613
61 404
20 891
45 348
3 550
62 209
27 184
54 158
Samlede
sysselsettings-
virkninger i
prosent
0,28 %
0,18 %
0,08 %
0,07 %
0,86 %
0,76 %
0,14 %
0,09 %
1,26 %
0,63 %
4,42 %
0,33 %
0,31 %
0,18 %
Direktorat/tilsyn, sted
Influensområde
Vertskommunen
Kystverket, Ålesund
Konkurransetilsynet,
Bergen
Luftfartstilsynet, Bodø
Medietilsynet, Fredrikstad
Sjøfartsdirektoratet,
Haugesund
Post- og teletilsynet,
Lillesand
DSB, Tønsberg
Regionen
Vertskommunen
Regionen
Vertskommunen
Regionen
Vertskommunen
Regionen
Vertskommunen
Regionen
Vertskommunen
Regionen
Vertskommunen
Regionen
Den samlede sysselsettingsvirkningen i prosent er forholdet mellom antall arbeidsplasser før
flytting og den samlede vekst i arbeidsplasser som flyttingen fører til. Stort sett er
arbeidsplassveksten på under en prosent – i Bergen på under en promille. Størst prosentvis
arbeidsplassvekst finner vi i Lillesand og i Haugesund. I Lillesand bidrar flyttingen av Post-
og Teletilsynet med en arbeidsplassvekst på vel 4 prosent.
Ringvirkningene av etableringen av de statlige tilsynene og direktoratene målt ved
multiplikatoreffekten er størst der hvor innkjøp av varer og tjenester er størst og der hvor den
regionale andelen av innkjøpene er størst. Sammensetningen av kjøpene kan ha betydning;
tjenestekjøp har større betydning enn varekjøp.
Betydningen av utflyttingen målt som bidrag til flere arbeidsplasser i vertskommunen eller i
regionen er størst for små kommuner eller regioner. Stort bidrag til vekst i mangfold av
arbeidsplasser kan en få i kommuner der en har et lite innslag av statlig administrasjon eller
forvaltning i utgangspunktet. Det finner en gjerne utenfor regionsentra eller senterkommuner.
Etablering i en senterkommune i en region fører til at ringvirkningene i stor grad tilfaller
vertskommunen, mens etablering utenfor senterkommunen fører til at ringvirkningene i liten
grad kan forventes å skje i vertskommunen, men i senterkommunen eller andre større
kommuner i regionen.
10.3 Vekst i statlige arbeideplasser
Selv om ringvirkningene kan være beskjedne, kan direktoratene og tilsynene representere
verdifull tilvekst av arbeidsplasser for vertskommunene og for regionene. I små kommuner
med få statlige arbeidsplasser, vil etablering av offentlig forvaltning tilføre vertskommunen
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Asplan Viak AS
 ULØ, Alm.del - 2014-15 (2. samling) - Bilag 9: Evaluering af udflytning af statslige virksomheder i Norge
1539794_0079.png
Evaluering av utflytting av statlig virksomhet - komparativ analyse
79
større mangfold av arbeidsplasser for personer med høyere utdanning. Offentlige
arbeidsplasser er dessuten konjunkturutjevnende ved at de opprettholder aktiviteten
uavhengig av konjunktursvingninger.
Veksten i statlige arbeidsplasser ligger på fra under en prosent til 8 prosent, bortsett fra i
Lillesand der det er mer enn fordobling av statlige arbeidsplasser, jf Tabell 10-4. Årsaken til
de store prosentvise forskjellene i statlige arbeidsplasser er at alle kommunene, unntatt
Lillesand har sykehus eller universitet/høyskole. Veksten i antall arbeidsplasser innen statlig
administrasjon og forvaltning er trolig større og viktigere på de fleste stedene enn det
oversikten foran kan gi uttrykk for. Det er dessverre ikke tilgjengelig statistikkgrunnlag til å
kunne vise det for den enkelte kommune.
Beregningene viser at Lillesand-, Haugesund- og Bodøregionen har fått størst vekst i statlige
arbeidsplasser og dermed størst virkninger for arbeidsmarkedet.
Tabell 10-4 Tilvekst i antall statlige arbeidsplasser per region.
Vekst i statlige
arbeidsplasser i
vertskommunen
2%
< 0,5 %
3%
1%
8%
ca 120 %
1%
Direktorat/tilsyn, sted
Kystverket, Ålesund
Konkurransetilsynet, Bergen
Luftfartstilsynet, Bodø
Medietilsynet, Fredrikstad
Sjøfartsdirektoratet, Haugesund
Post- og teletilsynet, Lillesand
DSB, Tønsberg
10.4 Økning i innbyggertall
Veksten i innbyggertallet i regionene varierer fra 80 i Fredrikstadsregionen til vel 400 på
Haugalandet, jf Tabell 10-5. Veksten i innbyggertallet avhenger først og fremst av antall
arbeidsplasser som etableres og i noen grad av hvor stor andel av de ansatte som bosetter
seg i regionen. Den relative veksten i innbyggertallet er størst i Bodøregionen og på
Haugalandet, selv om bidraget til økt folketall er mindre enn én prosent. Hvilken av
kommunene i de respektive regionene som får befolkningsveksten, vil avhenge av
boligmarkedet i kommunene og boligbyggingen i kommunene. Vi viser derfor resultatet kun
på regionsnivå.
Veksten i innbyggertallet er modellberegnet og avhenger av både vekst i sysselsetting og av
parametre som er bestemt av modellbrukeren. De oppgitte tallene må oppfattes som
maksimaltall for flytting og dermed for befolkningsutvikling.
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Asplan Viak AS
 ULØ, Alm.del - 2014-15 (2. samling) - Bilag 9: Evaluering af udflytning af statslige virksomheder i Norge
1539794_0080.png
Evaluering av utflytting av statlig virksomhet - komparativ analyse
80
Tabell 10-5 Virkninger på innbyggertallet på regionnivå
Virkninger på
innbyggertallet i
regionen
106
184
330
80
411
298
135
Virkninger på
innbyggertallet i
regionen i prosent
0,14 %
 
0,06 %
0,58 %
0,06 %
0,44 %
0,25 %
0,12 %
Direktorat/tilsyn, sted
Influensområde
Vertskommunen
Befolkning 2008
41 954
77 704
247 486
328 697
45 862
57 201
71 734
133 283
32 840
94 038
9 044
120 441
38 500
112 065
Kystverket, Ålesund
Konkurransetilsynet,
Bergen
Luftfartstilsynet, Bodø
Medietilsynet,
Fredrikstad
Sjøfartsdirektoratet,
Haugesund
Post- og teletilsynet,
Lillesand
DSB, Tønsberg
Regionen
Vertskommunen
Regionen
Vertskommunen
Regionen
Vertskommunen
Regionen
Vertskommunen
Regionen
Vertskommunen
Regionen
Vertskommunen
Regionen
10.5 Andre virkninger for næringslivet
Utover de regionaløkonomiske ringvirkningene som kommer som følge av virksomhetens
sysselsetting og ringvirkninger gjennom vare og tjenestekjøp, kan flyttingen av de statlige
virksomhetene også ha stor betydning for utviklingen av næringslivet. Gjennom intervjuer
med virksomhetene selv og med næringslivet har vi forsøkt å anslå betydningen flyttingen
har hatt for næringslivet i regionene.
Vi finner at flyttingen av virksomhetene har hatt ulik betydning for de ulike regionene. For
Haugesund, Ålesund og Bodø finner vi at tilsynene har bidratt til å forsterke byenes
næringsklynger. Alle disse byene har en tydelig næringsprofil og strategi knyttet til en
næringsklynge. Både Haugesund og Ålesund har tunge maritime klynger og de regionale
aktørene er tydelige på at flyttingen av henholdsvis Sjøfartsdirektoratet og Kystverket har
vært viktig for næringslivet i byen. Flyttingen av Luftfartstilsynet har bidratt til å forsterke
Bodøs posisjon innen luftfart. I de andre byene er virkningene mer beskjedne og ikke av
nevneverdig betydning.
10.6 Virkninger for kompetansemiljøene
De statlige virksomhetene er store kompetansesentra som gjennom interaksjon med
fagmiljøene i de respektive byer og regioner kan gi positive ringvirkninger. De største og
tydeligste kompetansevirkningene finner vi i Bergen. Bergen hadde, før flytting av
Konkurransetilsynet, et etablert og nasjonalt fagmiljø innen konkurranseøkonomi ved Norges
Handelshøyskole. I forbindelse med flyttingen ble det rekrutter sjefsøkonomer fra det
eksisterende fagmiljøet i Bergen. De bidro til svært god kontakt mellom tilsynet og
fagmiljøene, samt at det sikret god rekruttering av økonomer. Fagmiljøet ved NHH og SNF
opplever flyttingen av KT som svært positiv. Det har bidratt til økt vitalitet ved at
kompetansen kan flyte mellom tilsyn og forskning. Gjennom aktiv deltakelse i
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Asplan Viak AS
 ULØ, Alm.del - 2014-15 (2. samling) - Bilag 9: Evaluering af udflytning af statslige virksomheder i Norge
1539794_0081.png
Evaluering av utflytting av statlig virksomhet - komparativ analyse
81
Konkurranserettslig Forum og i Konkurranseøkonomisk Forum tar Konkurransetilsynet en
tydelig rolle i fagmiljøene i Bergen.
Selv om det også i de andre byene er god kontakt mellom høyskolene og de statlige
virksomhetene finner vi ikke betydelige kompetansemessige virkninger andre steder enn i
Bergen. Ingen av de andre byene hadde et så tydelige relevant og etablert fagmiljø som
Bergen hadde før flyttingen.
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Asplan Viak AS
 ULØ, Alm.del - 2014-15 (2. samling) - Bilag 9: Evaluering af udflytning af statslige virksomheder i Norge
1539794_0082.png
Evaluering av utflytting av statlig virksomhet - komparativ analyse
82
11 OPPSUMMERING – VIRKNINGER FOR
TILFLYTTINGSREGIONENE
Har etableringene ført til verdifulle ringvirkninger ved at virksomhetene kjøper varer
og tjenester lokalt?
Sammenlignet med andre næringer er vare- og tjenestekjøpenes andel av kostnadene små i
offentlig forvaltninger og de regionale andelene av kjøpene er rundt regnet på 50 prosent.
Ofte består de regionale kjøpene av stor andel varekjøp som gir mindre ringvirkninger enn
tjenestekjøp. De lokale vare- og tjenestekjøpene har derfor kun ført til at sysselsettingen har
økt med 20 prosent til 30 prosent mer enn sysselsettingen i virksomhetene representerer.
Skal en kunne øke ringvirkningene, må de regionale andeler av vare- og tjenestekjøp økes
og aller helst tjenesteandelen av kjøpene.
Har etableringene gitt regionene flere kompetansearbeidsplasser og et mer
mangfoldig arbeidsmarked?
Der hvor etableringene har skjedd i større senterkommuner eller regionssentra, har
etableringene i liten grad bidratt til flere kompetansearbeidsplasser eller mer mangfoldig
arbeidsliv. I mindre senterkommuner eller i kommuner som ikke er senterkommune i
regionen, er bidraget noe større. I Lillesand som ikke er senterkommune og som hadde få
statlige arbeidsplasser innen administrasjon og forvaltning før flyttingen, er bidraget betydelig
og viktig, både som kompetansearbeidsplasser og økt mangfold av arbeidsplasser i
Lillesand.
Har flyttingene gjort regionene mindre konjunkturavhengig ved at andelen offentlige
arbeidsplasser har økt?
På regionsnivå er økningen i offentlige arbeidsplasser beskjeden slik at regionene ikke er
blitt merkbart mindre konjunkturavhengige. Blant vertskommunene har andelen offentlige
arbeidsplasser økt i Lillesand, men det bidrar lite til å gjøre kommunen mindre
konjunkturavhengig siden Lillesand som utgjør så liten andel av regionens sysselsetting vil
være utsatt for endringer som ellers måtte skje i regionen.
Har etableringene stimulert til større befolkningsutviklingen i regionen?
Gjennom etableringen av arbeidsplassene og ringvirkningene har befolkningsveksten i
regionene fått et ekstra løft på fra 0,1 til 0,6 prosent. Det er mindre enn den årlige
befolkningsveksten i de aktuelle regionene i årene før og under flyttingen. Etableringenes
virkninger på innbyggertallet er ubetydelig.
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Asplan Viak AS
 ULØ, Alm.del - 2014-15 (2. samling) - Bilag 9: Evaluering af udflytning af statslige virksomheder i Norge
1539794_0083.png
Evaluering av utflytting av statlig virksomhet - komparativ analyse
83
Har flyttingen stimulert næringslivet i regionen ved at viktige næringsklynger er blitt
forsterket eller at ny virksomhet er etablert?
Flyttingen har gitt positive virkninger for de aktuelle næringsklyngene i Haugesund, Ålesund
og i Bodø. Alle disse byene hadde, før flyttingen, en klar næringsmessig profil og strategi.
Sjøfartsdirektoratet og Kystverket har forsterket Haugesunds og Ålesunds posisjon som
sjøfartsbyer. Luftfartstilsynet har bidratt til å forsterke Bodøs posisjon som luftfartsbyen.
Tilsynene deltar i de næringsfaglige nettverkene og oppleves av de regionale aktørene som
viktig ressurser. Et viktig aspekt er også muligheten for utveksling av kompetanse og
personell. For de andre regionene er ikke de næringsmessige virkningene betydelige.
Har etableringen gitt positive virkninger for høgkoler, universiteter eller andre
fagmiljøer i regionen?
I alle byene har virksomhetene kontakt med høyskoler eller universitet. Vi finner noen
positive virkninger ved at de statlige virksomhetene stiller med lærekrefter eller bidrar med
prosjektoppgaver. Det er også flere steder der ansatte eller ledelse i virksomhetene er med i
besluttende organer. Det er imidlertid bare i Bergen at virkningene er betydelige. Flyttingen
av konkurransetilsynet har bidratt til at det konkurranseøkonomiske og konkurranserettslige
miljøet har fått større vitalitet. Dette har skjedd ved at anerkjente økonomer ved NHH og SNF
har hatt faste stillinger i Konkurransetilsynet, for så å gå tilbake til forskning og undervisning.
Dette har også vært svært positivt for Konkurransetilsynet.
Har etableringene bidratt til andre virkninger for regionene?
De fleste regionale aktørene er svært positive til at de statlige virksomhetene er blitt flyttet ut.
Det har bidratt til økt status for alle byene. I Bergen er imidlertid de statusmessige
virkningene beskjedne. I flere av byene er virksomhetene etablert i nye bygg godt synlig i
bybildet.
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Asplan Viak AS
 ULØ, Alm.del - 2014-15 (2. samling) - Bilag 9: Evaluering af udflytning af statslige virksomheder i Norge
1539794_0084.png
Evaluering av utflytting av statlig virksomhet - komparativ analyse
84
12 HOVEDFUNN
12.1 Bakgrunn for evalueringen
I Soria Moria-erklæringen (20.12.2005) skriver regjeringen at de vil evaluere gjennomførte
utflyttinger av statlige virksomheter og utrede om deler av eksisterende statlig virksomhet
kan lokaliseres utenfor Oslo. Dette er bakgrunnen for denne evalueringen som har omfattet
sju av de utflyttede virksomhetene; Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap,
Konkurransetilsynet, Kystverket, Luftfartstilsynet, Medietilsynet, Post- og teletilsynet,
Sjøfartsdirektoratet. Regjeringen har ønsket å identifisere effekter av flyttingen både for
regionene de har flyttet til, og for virksomhetene selv. Videre drøfter evalueringen forhold
som har betydning for om flyttingene har vært vellykket – evt mindre vellykket.
12.2 Hovedfunn
Denne evalueringen har, med de metodiske begrensninger som er beskrevet i kap.2.4,
resultert i følgende hovedfunn:
Stor utskifting av personell
En gjennomgang og analyse av personelldemografien i de statlige virksomhetene etter
flytting viser at 75 – 90 prosent av de medarbeiderne som jobbet i tilsynene når flyttevedtaket
kom, ikke lenger er ansatt nå ca 6 år etter flyttevedtaket. Det har ikke vært en del av denne
evalueringen å se på hva som skjedd med de som ikke ble med på flyttingen, men det er
grunn til å anta at dette dreier seg om en type arbeidskraft som har høy kompetanse og gode
muligheter for alternative jobber i Oslo. Flyttingen traff også på et tidspunkt der norsk
økonomi var innen i en sterk vekstperiode. Etterspørselen etter arbeidskraft har vært svært
høy og arbeidsledigheten lav. Dette har trolig bidratt til å forsterke frafallet av medarbeidere.
Virkemidlene er viktige
Vi kan ikke finne at utformingen av virkemidlene som ble tatt i bruk for å beholde
medarbeidere har hatt stor innvirkning på hvor mange som ble med på lang sikt. Ei heller
virksomhetenes sammensetning og situasjon før flyttingen. Virksomhetene har valgt ulike
modeller for virkemiddelbruk, men resultatene med hensyn til frafall, 6 år etter flyttevedtaket,
er forholdsvis likt. Flytteprosessen og virkemiddelbruken har trolig hatt stor betydning for hvor
lenge en har klart å beholde kritisk kompetanse i flytteperiode. Vi har imidlertid ikke vurdert
tiltakene så grundig at vi kan trekke noen entydig konklusjon på hva slags type virkemidler
som har fungert best.
Flyttingen har ført til en midlertidig svekking av viktige samfunnsfunksjoner
En av rammene for flyttingen av de statlige virksomhetene var at flyttingen skulle skje i løpet
av en 3-årsperiode etter flyttevedtaket. Dette for å sikre at virksomhetene ikke skulle ”ligge
nede” i flytteperioden. Vi vurderer det som helt nødvendig at flyttingen ble gitt 3 år. Selv om
enkelte av de ansatte vurderte flytteperioden som unødig lang, er den allmenne oppfatningen
i virksomhetene at tiden var nødvendig for å kunne forberede selve flyttingen, avvikle
virksomheten i Oslo og samtidig bygge opp ny virksomhet på tilflyttingsstedet. En av de
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Asplan Viak AS
 ULØ, Alm.del - 2014-15 (2. samling) - Bilag 9: Evaluering af udflytning af statslige virksomheder i Norge
1539794_0085.png
Evaluering av utflytting av statlig virksomhet - komparativ analyse
85
viktige utfordringene, i tillegg til å få flest mulig av de ansatte med på flyttingen, var å beholde
kritisk kompetanse lengst mulig.
Til tross for utstrakt bruk av ulike incentivordninger lykkes virksomhetene i liten grad å
beholde kritisk kompetanse og ansatte med lang erfaring. Den omfattende rekrutteringen av
nye medarbeidere har vært krevende og selv om den formelle kompetansen har økt er den
samlede erfaringen/ansienniteten blitt redusert. Den omfattende rekrutteringen og raske
oppbyggingen har også ført til høy turnover. Samtlige virksomheter har like høy eller høyere
turnover enn de hadde før flyttingen. Vi ser utviklingen i turnover som et uttrykk for at
virksomhetene selv 6 år etter flyttevedtaket har store utfordringer knyttet til å holde på og
utvikle en erfaren og kompetent stab. Selv nå, 6 år etter flyttevedtaket, har altså ikke alle
virksomhetene samme forutsetninger for å løse de oppgavene de er satt til.
I denne 6-årsperioden har virksomhetene hatt et sterkt internt fokus og de har vært nødt til å
prioritere lovpålagte primæroppgaver. Et eksempel på dette er at Sjøfartsdirektoratet har hatt
som hovedmål at ”skip skal seile”. Mange av virksomhetene har i denne perioden måttet
nedprioritere viktige saker som kontrolloppgaver, regelverksutvikling og internasjonalt arbeid.
Vi konkluderer derfor med at flyttingen har ført til at viktige samfunnsfunksjoner har vært
midlertidig svekket i flytteperioden.
Små regional virkninger
På grunnlag av modellberegninger kan vi konkludere med at de regionaløkonomiske
virkningene av flyttingene er små. De virksomhetene som er flyttet er arbeidsintensive
virksomheter som står for relativt beskjedne innkjøp av varer og tjenester. Den regionale
andelen av vare- og tjenestekjøp varierer mellom 40 og 60 prosent og de regionale
innkjøpene mellom 110.000 – 310.000 kroner per ansatt. Multiplikatoreffekten for regionen er
beregnet å variere mellom 1,2 og 1,4. Dette innebærer at hver sysselsatt i virksomheten
danner grunnlag for mellom 0,2 og 0,4 sysselsatte hos leverandører eller underleverandører.
Sammenlignet med f eks industri er disse ringvirkningene små. De arbeidsplassene som
virksomhetene i selv representerer ansees selvfølgelig som verdifulle for tilflyttingsregionene.
Selv om vi finner eksempler på at de statlige virksomhetene deltar på regionale arenaer,
finner vi også eksempler på at virksomhetene bevisst ikke gjør det. De statlige
virksomhetene er opptatt av at de skal være nasjonale aktører og ikke involvere seg for nært
med tilsynsobjekter og brukere der de er lokalisert. Det er derfor grunn til å anta at denne
type regionale virkninger også på lenger sikt vil være beskjedne. Vi finner imidlertid
eksempler på at virksomhetene kan stimulere fagmiljøer i tilflyttingsregionene, men bortsett
fra i Bergen er virkningene foreløpig beskjedne.
Omdømmemessig oppfatter alle regionene tilflyttingen som svært positiv. Etableringen av en
statlig virksomhet bidrar også til å skape at større mangfold av kompetansearbeidsplasser i
regionen.
Styringsdialogen er i liten grad påvirket
Intervjuene med eierdepartementene og de utflyttede statlige virksomhetene tyder i liten grad
på at styringsdialogen mellom eierdepartement og etat er endret. Den allmenne oppfatningen
er at flyttingen ikke har ført til mindre kontakt eller dårligere kommunikasjon med
eierdepartementene.
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Asplan Viak AS
 ULØ, Alm.del - 2014-15 (2. samling) - Bilag 9: Evaluering af udflytning af statslige virksomheder i Norge
1539794_0086.png
Evaluering av utflytting av statlig virksomhet - komparativ analyse
86
Flytting gir ingen kostnadsbesparelse
Vi finner ikke grunnlag for å hevde at det er billigere å drive de statlige tilsynene utenfor Oslo.
Rundt 60 prosent av virksomhetenes driftskostnader er knyttet til lønn. Selv om enkelte
virksomheter kan vise til en beskjeden nedgang i driftskostnadene og i lønnskostnadene kan
vi samtidig påpeke at den gjennomsnittlige ansienniteten har gått ned i samtlige
virksomheter. Det samlede bildet er også at husleiekostnadene har gått opp. Vi har da tatt
hensyn til at noen tilsyn er i midlertidige lokaler og i løpet av kort tid vil få høyere husleie. Økt
avstand til brukere, bransjeorganisasjoner og eierdepartement har også ført til at samtlige
virksomheter har fått økte reisekostnader.
Samlet utgjør flyttekostnadene for de seks virksomhetene kr. 686 millioner nominelt, og kr.
729 millioner i 2008-kroner (indeksjusterte tall). Flyttekostnadene pr ansatt har ligget i
intervallet kr 650 000 til 1,4 millioner kroner.
Rekrutteringsgrunnlaget i tilflyttingsregionen er avgjørende
For å få en rask oppbygging av virksomhetene på nytt lokaliseringssted er det avgjørende at
tilflyttingsregionen har et godt rekrutteringsgrunnlag for den kompetansen som er kritisk for
virksomhetene. Konkurransetilsynet og Kystverket er de to virksomhetene som vi vurder å ha
like gode eller bedre forutsetninger for å løse oppdraget etter flyttingen. For
Konkurransetilsynet har det gode rekrutteringsgrunnlaget for økonomer vært avgjørende. De
har også god tilgang på nyutdannede jurister, men for seniorer har de til dels vært avhengig
av å hente inn folk fra Oslo. Kystverket har med sin regionale lokalisering kunnet rekruttere
fra flere regioner, samt trekke inn folk med erfaring fra Kystverkets stasjoner til
hovedkontorfunksjoner. De tilsynene som fremdeles ikke er fullt oppe å gå
kompetansemessig, har slitt med å rekruttere tilstrekkelig kompetanse i tilflyttingsregionene.
Det er derfor viktig at evt. nye utflyttinger skjer etter en grundig vurdering av om
kompetansemiljøene er direkte relevante for den statlige virksomheten, og at de er
nasjonale
kompetansesentra. Det ser også ut til at det større muligheter for faglig utvikling
og samarbeid mellom tilsynene og akademia, enn det er mellom tilsynene og regionalt
næringsliv. Dels fordi de er i en mer direkte konkurransesituasjon om de samme
medarbeiderne, og dels fordi tilsynene er opptatt av å holde en armlengdes avstand til det
lokale næringslivet.
Høykonjunkturen har forsterket utfordringene
Flyttingen av de statlige virksomhetene falt sammen med den sterkeste
oppgangskonjunkturen på svært lang tid. Dette har skapt store utfordringer knyttet til
rekruttering, turnover og mulighetene for å beholde kritisk kompetanse. Det har trolig også
påvirket lønnsnivå og husleiekostnader. For enkelte virksomheter har det også bidratt til å
øke arbeidsmengden. Den sterke økningen i skipsbyggingen som skjedde samtidig med
flyttingen har bl.a. ført til store utfordringer for Sjøfartsdirektoratets saksmengde. Når
flyttevedtaket ble gjort i januar 2003 var det svært vanskelig å forutse at den kommende
konjunkturoppgangen skulle bli så sterk.
Denne evalueringen viser at det er svært utfordrende å flytte statlig virksomhet. Frafallet av
medarbeidere er stort og i realiteten innebærer flyttingen at virksomheten legges ned i Oslo
og at det etableres en helt ny organisasjon et annet sted. Oppbygging av ny organisasjon er
krevende og innebærer store kostnader, både i form av flyttekostnader og en lang periode
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Asplan Viak AS
 ULØ, Alm.del - 2014-15 (2. samling) - Bilag 9: Evaluering af udflytning af statslige virksomheder i Norge
1539794_0087.png
Evaluering av utflytting av statlig virksomhet - komparativ analyse
87
der virksomheten ikke fungerer optimalt. Virksomheten representerer verdifulle
kompetansearbeidsplasser i de regionene de flytter til, men ringvirkningene er svært
begrensede.
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Asplan Viak AS
 ULØ, Alm.del - 2014-15 (2. samling) - Bilag 9: Evaluering af udflytning af statslige virksomheder i Norge
1539794_0088.png
Evaluering av utflytting av statlig virksomhet - komparativ analyse
88
13 VEDLEGG – INFORMASJONSINNHENTING
I caserapportene er det gjort rede for informasjonsinnhentingen knyttet til kvalitative data
(intervjudata). Denne informasjonen ligger også til grunn for den komparative analysen (som
bygger på casestudiene). I Kapittel 0 og Kapittel 0 gis oversikter over respondentene.
Intervjuer – brukerne
Virksomhet: 
Kystverket 
  
Sjøfartsdirektoratet 
  
  
  
Medietilsynet 
  
  
  
Post‐ og teletilsynet 
  
  
Konkurransetilsynet 
  
  
  
Luftfartstilsynet 
  
  
  
Representanter for brukerne: 
Norges Rederiforbund
Norske Havner
Norges Rederiforbund
Norsk Sjøoffisersforbund
Norges Fiskarlag
Rederienes Landsforening
Film & Kino
Norske Filmbyråers Forening
TV2
MBL
Telenor ASA
IKT-Norge
Posten Norge AS
NHO
Advokatfirmaet Thommessen
Forbrukerrådet
Dagligvareleverandørenes Forening
NHO Luftfart
Norsk luftsportforbund
Avinor AS
Norwegian ASA
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Asplan Viak AS
 ULØ, Alm.del - 2014-15 (2. samling) - Bilag 9: Evaluering af udflytning af statslige virksomheder i Norge
1539794_0089.png
Evaluering av utflytting av statlig virksomhet - komparativ analyse
89
Intervjuer – eierdepartement, utflyttede organisasjoner, regionale aktører
23
Virksomhet
Antall
21
1
1
7
3
3
6
26
1
1
7
5
6
6
19
1
1
7
4
3
3
19
1
1
5
6
3
3
13
1
1
3
3
3
2
17
1
1
6
3
2
4
4
4
119
Konkurransetilsynet
Direktør
Administrasjonssjef
Ledere
Ansatte og tillitsvalgte
Eierdepratement
Regionale interessenter 
Sjøfartsdirektoratet
Direktør
Administrasjonssjef
Ledere
Ansatte og tillitsvalgte
Eierdepratement 
Regionale interessenter 
Luftfartstilsynet
Direktør
Administrasjonssjef
Ledere
Ansatte og tillitsvalgte
Eierdepratement 
Regionale interessenter 
Post‐ og teletilsynet
Direktør
Administrasjonssjef
Ledere
Ansatte og tillitsvalgte
Eierdepratement
Regionale interessenter 
Medietilsynet
Direktør
Administrasjonssjef
Ledere
Ansatte og tillitsvalgte
Eierdepratement 
Regionale interessenter 
Kystverket
Direktør
Administrasjonssjef
Ledere
Ansatte og tillitsvalgte
Eierdepratement 
Regionale interessenter 
Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap
Regionale interessenter 
Totalt
23
 Universitet/høyskole, Næringsforeninger, NHO, vertskommunen, Sentrale aktører i næringsklynge 
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Asplan Viak AS
 ULØ, Alm.del - 2014-15 (2. samling) - Bilag 9: Evaluering af udflytning af statslige virksomheder i Norge
1539794_0090.png
Evaluering av utflytting av statlig virksomhet - komparativ analyse
90
Intervjuer – regionale aktører
Statlig virksomhet 
Konkurransetilsynet 
  
  
  
Sjøfartsdirektoratet 
  
  
  
  
  
Luftfartstilsynet 
  
  
Post‐ og teletilsynet 
  
  
Medietilsynet 
  
Kystverkt 
  
  
  
  
   DSB 
  
  
Intervju med regionale aktører 
NHH 
SNF 
Bergen kommune 
Bergen Næringsråd 
Universitet/høyskole ‐ HSH 
Haugesund Regionens Næringsforening  
Næringsforeningen ‐ Haugaland Vekst 
Haugesund kommune 
Maritimt forum 
Rederiforeningen, Haugesund 
Bodø kommune 
Universitet/høyskole ‐ HiB 
NHO Nordland 
Lillesand kommune 
Universitetet i Agder 
Secode, Arendal 
Fredrikstad kommune 
Sarpsborg kommune 
Ålesund kommune  
Maritimt Forum Nordvest  
Universitet/høyskole ‐ Høgskolen i Ålesund 
Ålesund handelskammer  
Martime Center of Expertise,  
Tønsberg utvikling 
Høgskolen i Vestfold 
NHO Vestfold 
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Asplan Viak AS