Udenrigsudvalget 2014-15 (1. samling), Kirkeudvalget 2014-15 (1. samling), Det Udenrigspolitiske Nævn 2014-15 (1. samling), Udvalget for Udlændinge- og Integrationspolitik 2014-15 (1. samling)
URU Alm.del Bilag 33, KIU Alm.del Bilag 13, UPN Alm.del Bilag 32, UUI Alm.del Bilag 24
Offentligt
1420827_0001.png
Tro- og livssynsminoriteter
Veileder for utenriksdepartementet og utenriksstasjonene
PDF to HTML - Convert PDF files to HTML files
1420827_0002.png
FOTO: NTB SCANPIX / demOTIX
2
PDF to HTML - Convert PDF files to HTML files
1420827_0003.png
Innholdfortegnelse
Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet.
Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro,
og frihet til enten alene eller sammen med andre,
og offentlig eller privat, å gi uttr ykk for sin religion eller
tro gjennom under visning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.
FNs menneskerettighetserklæring, artikkel 18
Forord
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
1. Introduksjon og mål
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
2. Hvem er tros- og livssynsminoritetene?
. . . . . . . . . . . . . . . . .
3. Diskriminering og trakassering av tros-
og livssynsminoriteter
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
4. Utenrikstjenestens arbeid for tros-
og livssynsminoriteters rettigheter
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Vedlegg:
(I)
(II)
(III)
(IV)
(V)
(VI)
(VII)
Internasjonalt rammeverk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Oppfølgningsmekanismer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
De viktigste menneskerettighetskonvensjonene . . . . . . . . .
Andre sentrale FN-dokumenter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Regionale dokumenter og systemer . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Nyttige tips i kartleggingsarbeidet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Kilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
4
6
8
10
13
16
18
20
21
22
24
26
3
PDF to HTML - Convert PDF files to HTML files
1420827_0004.png
Forord
4
I mange land utsettes tros- og livssynsminoriteter for trakassering
og diskriminering på grunn av sin tro . Dette kan vi ikke akseptere .
I samarbeid med andre land og organisasjoner arbeider vi derfor for
å sette disse minoritetenes situasjon høyere på den internasjonale
agendaen . Arbeidet er en integrert del av vår menneskerettighets-
politikk og følges opp gjennom ulike internasjonale organisasjoner
og direkte overfor enkeltland .
Tros- og livssynsminoriteters rettigheter er nedfelt i sentrale
menneskerettighetskonvensjoner og er en hjørnesten i demokrati-
bygging . Rettighetene henger nøye sammen med ytrings- og
forsamlingsfriheten . Tros- og livssynsminoriteter skal i tråd med
menneskerettighetene fritt kunne utøve sin tro og beskyttes mot
hatkriminalitet, overgrep og forfølgelse . Dette omfatter også retten
til ikke å ha noen religion .
Det er viktig at alle land følger opp sine internasjonale forpliktelser
både i lov og praksis . Det er nettopp den nasjonale gjennomføring av
de folkerettslige forpliktelsene som i dag er den største utfordringen
for tros- og religionsfriheten .
Personer som tilhører en minoritet innen minoriteten er spesielt
utsatt for diskriminering og vold . Vår politikk må alltid gå ut fra
prinsippet om at menneskerettighetene gjelder for alle, uansett
nasjonal eller etnisk opprinnelse, kjønn, kjønnsidentitet, farge,
religion eller tro, språk eller enhver annen status .
For å sikre rettighetene er det viktig at offentlige ansatte i alle
relevante samfunnssektorer, og spesielt innen politi, fengselsvesen
og sikkerhetssektoren har kjennskap til, og får opplæring om,
de grunnleggende menneskerettighetene, herunder tros- og livs-
synsfrihet . Vi vil derfor videreføre og styrke vår innsats på dette felt .
PDF to HTML - Convert PDF files to HTML files
1420827_0005.png
Norge mener det er spesielt viktig at FNs spesialrapportør for religions-
og trosfrihet får tilgang til alle land og spesielt til land der tros- og
livssynsminoriteter er utsatt for diskriminering og forfølgelse .
Vi vil gjennom denne veilederen sette utenrikstjenesten bedre i stand
til å arbeide systematisk for bedring av tros- og livssynminoriteters
situasjon . Veilederen er også ment som et bidrag til styrking av
kunnskapsgrunnlaget for å følge opp dette arbeidet .
Tros- og livssyn er kontroversielle spørsmål i mange land og arbeidet
med disse spørsmålene kan være farefullt . Menneskerettighets-
forsvarere som arbeider for å opprettholde tros- og religionsfrihet
skal nyte godt av den beskyttelse og støtte som følger av relevante
FN-resolusjoner, som for eksempel den banebrytende resolusjonen
om beskyttelse av menneskerettighetsforsvarere vedtatt av FNs
Menneskerettighetsråd 26 . mars 2013 .
Å bedre tros- og livssynsminoriteters situasjon er en langsiktig
prioritering i norsk utenrikspolitikk . Veilederen er ment å skulle
være et informativt og operativt verktøy for utenrikstjenesten .
Norske utenriksstasjoner kan spille en viktig rolle for å støtte menneske-
rettighetsforsvarere på dette feltet gjennom å stille de rette spørsmål
og videreformidle informasjon for bruk bl .a . under de periodiske
landgjennomgangene i FNs menneskerettighetsråd .
Vi håper du vil bruke veilederen aktivt i landet der du tjenestegjør .
Espen Barth-Eide
Utenriksminister
Heikki Eidsvoll Holmås
Utviklingsminister
5
PDF to HTML - Convert PDF files to HTML files
1420827_0006.png
1. Introduksjon og mål
Retten til å kunne velge og praktisere en tro eller et livssyn er en viktig
dimensjon i menneskers liv og en grunnleggende menneskerettighet .
Tros- og livssynsfriheten innebærer en forpliktelse statene har påtatt
seg til å beskytte individers utøvelse av denne retten . Beskyttelse og
fremme av menneskerettighetene står helt sentralt i norsk utenrikspolitikk .
Mange tros- og livssynsminoriteter opplever å bli trakassert, diskriminert
eller utsatt for vold og overgrep . Både statlige og ikke-statlige aktører
kan stå bak . De senere årene har forholdene for tros- og livssynsminoriteter
fått økt internasjonal oppmerksomhet .
Norge vil:
• arbeide for at tros- og livssynsminoriteter ikke diskrimineres pga . sin tro
• arbeide for at tros- og livssynsminoriteters rettigheter beskyttes
i lovverk og i praksis
• fremheve tros- og livssynsfriheten som en viktig del av menneske-
rettighetene og arbeide for toleranse, respekt og likeverd som
grunnlag for fredelig sameksistens
• bidra til å sette tros- og livssynsminoriteters rettigheter høyere
på den internasjonale dagsorden
Artikkel 18:
Tanke-, samvittighets-
og religionsfrihet
Religions-
Artikkel 19:
frihet
Artikkel 20:
menings- og
Forsamlings- og
ytringsfrihet
organisasjons-
frihet
6
PDF to HTML - Convert PDF files to HTML files
1420827_0007.png
FOTO: NTB SCANPIX / FABRICe COFFRINI
FNs Palais des Nations i Genève, rom XX. Taket er dekorert av den spanske kunstneren
Miquel Barceló.
Begrepet minoritet favner bredt . Det forbindes ofte med et mindretall
i en befolkning, men også et flertall vil kunne anses som minoritet,
da minoritet kjennetegnes ved at det er en underordnet eller
marginalisert gruppe, definert bl .a . ut fra etnisitet eller religiøs
tilhørighet, med mindre makt og politisk innflytelse sammenliknet
med den øvrige befolkningen .
7
PDF to HTML - Convert PDF files to HTML files
1420827_0008.png
FOTO: NTB SCANPIX / PAul dAvey / demOTIX
Minoritet er ingen statisk betegnelse, og det finnes ingen internasjonal
definisjon som slår fast hvilke grupper som skal anses som minoriteter .
FNs Minoritetserklæring fra 1992 skal bidra til at nasjonale eller
etniske, religiøse og språklige minoriteter får styrket sine rettigheter .
Ikke alle tros- og livssynssamfunn ønsker imidlertid å omtales eller
behandles som en minoritet, bl .a . for å unngå å bli stigmatisert .
Denne veilederen har som formål å være til hjelp i utenrikstjenestens
arbeid for tros- og livssynsminoriteters rettigheter . Veilederen må også
sees i sammenheng med Utenriksdepartementets andre veiledere som
omhandler menneskerettighetsforkjempere, dødsstraff og LHBT .
Tiltak under disse veilederne vil også kunne være aktuelle for de
som forfølges på grunn av sin tro eller sitt livssyn .
Avgjørende for utenrikstjenestens arbeid for å sikre minoriteters tros-
og livssynsfrihet bør ikke være om vedkommende gruppe selv definerer
seg som minoritet eller ikke, men om det er tale om en befolknings-
gruppe som faktisk ikke fritt kan utøve sin tros- og livssynsfrihet på
linje med andre befolkningsgrupper .
Det er et ønske at også norske organisasjoner og andre som arbeider
med tros- og livssynsminoriteter, skal kunne ha nytte av informasjonen .
8
PDF to HTML - Convert PDF files to HTML files
1420827_0009.png
2.
Hvem er tros- og livssynsminoritetene?
Tros- og livssynsminoriteter finnes i alle land . Religiøse minoriteter
i ett land kan tilhøre religioner som er hovedretninger i andre land,
som kristne i Midtøsten, jøder i USA eller hinduer i Europa . Ateister
eller agnostikere kan være minoriteter i stater der religionen står
sterkt . Bahá’íer og ahmadiyyaer er utsatte grupper i mange land .
Minoriteter som tilhører en trosretning som er majoritetsreligion i et
annet land kan ha, eller bli beskyldt for å ha, allianser og kontakt med
religiøse søstermiljøer i naboland eller andre land som anses å ha
politiske agendaer . Dette kan bidra til å gjøre minoritetsgruppene
sårbare . Balkan er et eksempel der forskjellige minoritetsgrupper
også representerer religiøse minoriteter i ulike områder, på tvers av
nasjonale grenser .
Også innenfor de fem verdensreligionene - buddhisme, hinduisme,
islam, jødedom, kristendom - finnes det mange ulike retninger .
Man kan dermed tilhøre samme religion som landets majoritet,
og likevel være en minoritet, slik som sunni-muslimer i Iran eller
katolikker i Norge . Det er derfor ikke nok å se på grove inndelinger på
religiøse verdenskart når vi skal analysere tros- og livssynsfrihetens kår .
I tillegg til tros- og livssynsgrupper med internasjonale forgreninger
finnes det mange lokale tros- og livssynsgrupper . Slike grupper kan
være knyttet til tradisjonelle religioner, lokale kulter, spesielle hellige
steder og hendelser, eller vokse frem rundt en lokal karismatisk leder .
Mange etniske grupper har medlemmer med ulike livssyn eller
religiøs tilhørighet . Man kan derfor ikke ta utgangspunkt i at det
er overlapp mellom etnisitet og religon .
9
PDF to HTML - Convert PDF files to HTML files
1420827_0010.png
3. Diskriminering og trakassering
på grunn av tro eller livssyn
I mange land utsettes tros- og livssynsminoriteter for diskriminering og
overgrep og fratas sine rettigheter til å praktisere sin tro eller sitt livssyn .
Mange tros- og livssynsminoriteter opplever systematisk diskriminering
fra offentlige myndigheter . Diskrimineringen kan skje åpent eller mer
indirekte . Med diskriminering mener vi her en betegnelse på forskjells-
behandling som ikke er saklig begrunnet og som ikke er berettiget som
positiv særbehandling .
Åpen diskriminering relaterer seg ofte til ekskludering . Det kan dreie
seg om utestenging fra offentlige eller politiske posisjoner, diskriminering
med hensyn til skoleplass, helsetjenester eller andre offentlige tjenester .
Enkelte land krever at borgerne skal bekjenne seg til bestemte religioner,
og gjør man ikke det, får man eksempelvis ikke identitetspapirer og
dermed heller ikke mulighet til utdanning, til å inngå giftemål eller få pass .
Indirekte diskriminering kan være i form av fellesskapsregler som gjør
det vanskelig for den troende å oppfylle religiøse forpliktelser . Regler for
begravelser er et eksempel på regulering som kan innebære en skjult
diskriminering . Importregler og reguleringer av ansettelser eller
eiendomsbesittelse kan også virke diskriminerende . Reguleringer kan
innebære forbud mot import av religiøs litteratur og gjøre det umulig
å ansette religiøse ledere eller eie et gudshus . Det er viktig å være
oppmerksom på at fellesskapsregler som i praksis gjør det vanskelig
for troende å oppfylle sine religiøse forpliktelser, slik vedkommende
fortolker dem, imidlertid kan ha et legitimt formål og ikke nødvendigvis
innebære et menneskerettighetsbrudd .
I tillegg til diskriminering fra myndigheter, kan tros- og livssynsgrupper
også være utsatt for hets og overgrep fra ikke-statlige aktører, det vil si
fra grupper eller enkeltpersoner . Myndighetene har et ansvar for å
forebygge, gi beskyttelse og eventuelt etterforske og dømme overgripere .
10
PDF to HTML - Convert PDF files to HTML files
1420827_0011.png
Men i stater der sentralmakten er svak, eller det ikke finnes tilstrekkelig
vilje til beskyttelse, vil den faktiske beskyttelsen ofte være dårligere enn
hva som følger av statens internasjonale forpliktelser . Slik straffrihet gjør
minoritetene enda mer utsatt og utgjør et alvorlig problem i mange land .
Mange tros- og livssynsgrupper opplever en dobbel belastning med
diskriminering fra myndigheter og trakassering fra sine sosiale omgivelser .
Det er en vanlig misforståelse at tros- og livssynsfriheten gjelder
ubegrenset . Statene både kan og skal gjøre inngrep i rettighetene der
andre hensyn bør eller skal gis forrang . Tros- og livssynssamfunn kan
ikke gjennomføre handlinger som er i strid med andre menneskerettig-
heter, eller oppfordre til handlinger som kan skade andre . Rettighetene
som sikrer tros- og livssynsfriheten, må ses i sammenheng med andre
rettigheter, og balanseres mot disse . Religionsfriheten kan dermed
selvsagt ikke brukes som legitimering av vold, annen kriminell virksom-
het eller til hatytringer . Både FN-konvensjonen om sivile og politiske
rettigheter (art 18, para 3) og den europeiske menneskerettighets-
konvensjonen (art . 9, para 2) gir myndighetene adgang til å begrense
utøvelsen av tros- og livssynsfriheten, når begrensningene følger av lov,
søker å nå visse uttalte formål, og er nødvendig i et demokratisk samfunn .
Hvis disse tre vilkårene ikke er oppfylt, kan begrensningen være et
brudd på tros- og livssynsfriheten .
Før man setter i gang konkret arbeid med disse spørsmål,
er det avgjørende å forstå den kulturelle, politiske og økonomiske
sammenhengen tros- og livssynsminoriteter lever innenfor . Det er
mange eksempler på at religiøs retorikk brukes til å fremme politiske
budskap . Samtidig påvirkes også tro og livssyn av politikken og
utviklingen i et samfunn . Stikkord her er religion som maktfaktor og
religiøse lederes stilling og autoritet overfor tros- og livssynsminoriteter .
Solid landkunnskap er derfor avgjørende .
11
PDF to HTML - Convert PDF files to HTML files
1420827_0012.png
FOTO: NTB SCANPIX / mOHSIN RAZA
Den kristne pakistanske fembarnsmoren Asia Bibi ble i 2009 dømt til døden for påstått
blasfemi. Det har vært internasjonale bestrebelser for å få henne fri og Asia er blitt et
symbol på kampen for religiøse minoriteters rettigheter.
12
PDF to HTML - Convert PDF files to HTML files
1420827_0013.png
4.
Utenrikstjenestens arbeid for tros-
og livssynsminoriteters rettigheter
Tros- og livssynsminoriter har ofte en komplisert forhistorie man bør
kjenne til før man engasjerer seg . De kan i noen tilfeller ha vært del
av tidligere politiske maktkonstellasjoner, de kan være del av en elite
eller representere landets mest marginaliserte og fattige . Religiøse
grupper kan ha korte eller lange historiske røtter, være politiske og
aktive i den offentlige debatten eller leve i relativt lukkede rom på
avstand fra det politiske liv . Minoriteten i en del av landet kan også
være majoritet i andre regioner .
Tro- og livssyn anses ikke som en privatsak i alle land . Religionsutøvelse
er mange steder tett sammenvevet med landets politiske system
og kan også være underlagt fellesskapets sterke sosiale kontroll .
I det konkrete arbeidet er det også nyttig å ha med det globale
perspektivet for å få en bedre forståelse av hvordan allianser og
religion kan spille sammen på den politiske arenaen, på tvers av
kontinenter . Informasjon som legges ut på sosiale media kan for
eksempel resultere i demonstrasjoner i andre land og slik bidra til
konflikt og vold mot religiøse grupper . Media har også en viktig rolle
i å bidra til å avdekke diskriminering og vold mot religiøse minoriteter .
I punkt VI i vedlegget har vi satt sammen noen spørsmål som en
hjelp i stasjonenes arbeid med å sette seg inn i situasjonen for tros-
og livssynsminoriteter i tjenestelandet .
Utenrikstjenestens konkrete tilnærming på landnivå kan omfatte
følgende mulige tiltak:
• Ha kontakt med sivilt samfunn og ulike alternative miljøer, og ta
opp saker knyttet til menneskerettighetssituasjonen for tros- og
livssynsminoriteter med myndighetene .
13
PDF to HTML - Convert PDF files to HTML files
1420827_0014.png
• Påpeke tilfeller av manglende rettslig vern og praktiske tilfeller av
diskriminering .
• Vurdere i samråd med andre stedlige ambassader og departementet
om det er formålstjenlig å sitte inne som observatør under aktuelle
rettssaker .
• I akutte situasjoner der liv og helse er truet, bør utestasjonen
vurdere hvordan man kan uttrykke bekymring overfor landets
myndigheter . Aktuelle virkemidler dersom uformell dialog ikke er
hensiktmessig eller fører frem:
– Formelle forespørsler
– Offisielle møter
– Offisiell protest (démarche), alene eller sammen med andre
ambassader, forutsetter godkjenning fra departementet
– Offisiell uttalelse, som pressemelding, forutsetter godkjenning
fra departementet
• Etablere kontakt med ulike tros- og livssynsmiljøer og grupperinger
og med menneskerettighetsmiljøer i landet for å fange opp signaler
og saker som kan bringes videre gjennom FNs ulike mekanismer
som Menneskerettighetsrådet og Menneskerettighetsrådets UPR
(Universal Periodic Review), og som kan følges opp videre i bilaterale
samtaler på politisk nivå eller i internasjonale fora .
• Vurdere å støtte tiltak som skaper arenaer for diskusjon om
tros- og livssynsfrihet og se etter muligheter for å inkludere
menneskerettigheter og tros- og livssynsfrihet i dialogarbeid
mellom ulike tros- og livssynsgrupperinger .
• Vurdere om det kan være aktuelt å støtte opplæringstiltak og
prosjekter for kunnskapsdeling rettet mot politi, fengselsvesen
og justissektoren for øvrig .
• Vurdere om det kan være relevant å legge til rette for kontakt
mellom parlamentarikere i landet og i Norge, der temaet er
tros- og livssynsfrihet .
14
PDF to HTML - Convert PDF files to HTML files
1420827_0015.png
FOTO: NTB SCANPIX / dOug STRICklANd
• Vurdere å støtte religiøse minoriteters deltagelse i internasjonale
nettverk .
• Invitere kunnskapsmiljøer i Norge til møter med kunnskapsmiljøer
i landet eller regionen til diskusjon om tros- og livssynsminoriteter
og relaterte tema . Lag møteplasser slik at fagfolk og forskere blir
kjent . I neste runde kan dette gi grunnlag for felles prosjekter som
gir gode kontakter og ny kunnskap på tvers av landegrensene .
• Etablere kontakt med media . Vurdere om det er aktuelt å invitere
til seminarer eller temamøter .
• Etablere kontakt med internasjonale organisasjoner og andre lands
representasjoner for å drøfte tros- og livssynsminoritetenes situasjon .
• Samarbeide med nasjonale menneskerettighetskommisjoner/
nasjonale institusjoner som kan være viktige informasjonskilder,
spesielt der de har uavhengig status .
Trå varsomt. Religiøs tro rører ved noe av det dypeste i mennesker og
kulturer. møt samtalepartnerne dine med åpenhet og respekt, interesse
og ydmykhet.
15
PDF to HTML - Convert PDF files to HTML files
1420827_0016.png
Vedlegg I: Internasjonalt Rammeverk
I de stater hvor det finnes etniske, religiøse eller språklige
minoriteter, skal de som tilhører slike minoriteter ikke nektes
retten til, sammen med andre medlemmer av sin gruppe, å
dyrke sin egen kultur, bekjenne seg til og utøve sin egen
religion, eller bruke sitt eget språk.
FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, art. 27
Tros- og livssynsfriheten er en grunn-
leggende menneskerettighet. den følger av
globale og regionale menneskerettighets-
konvensjoner, og er nedfelt i de fleste lands
grunnlover og øvrig lovgivning. utgangs-
punktet er FNs verdenserklæring om
menneskerettigheter av 1948, som de
senere rettslig bindende konvensjonene
bygger på. Ikke-diskrimineringsprinsippet
står sentralt. Ingen usaklig eller uforholds-
messig forskjellsbehandling må forekomme
pga tro eller livssyn.
Tros- og livssynsfriheten gjelder både
for enkeltmennesker og for grupper.
utestenging fra arbeidsmarkedet på grunn
av uniformskrav kan for eksempel være
rettet både mot individer og grupper. det
samme gjelder manglende tillatelse til å
avholde religiøse seremonier/gudstjenester.
Samtidig er det viktig å fremheve at rettig-
hetene ikke gjelder for religionen i seg selv,
men for individer og grupper.
Som individuell rettighet innebærer tros-
og livssynsfrihet bl.a. retten til å tro, til å
utøve sin tro, til å kunne endre sin tro eller
til ikke å ha noen religiøs tilknytning. Ingen
skal tvinges til å praktisere religiøse ritualer
eller tilhøre trossamfunn de selv ikke
bekjenner seg til.
enhver har rett til å argumentere for sin
overbevisning, både privat og offentlig.
ytringsfriheten er derfor helt sentral for at
tros- og livssynsfriheten skal oppfylles.
det samme gjelder retten til utdanning.
den enkelte skal ha mulighet til å lære
om religioner eller livssyn, men ingen skal
tvinges til å konvertere for å få en offentlig
16
PDF to HTML - Convert PDF files to HTML files
1420827_0017.png
skoleplass. Foreldre har rett til å oppdra
barna sine i den religiøse tro eller livssyn
de selv velger. Tros- og livssynsfriheten er
tett sammenvevet med andre sentrale
menneskerettigheter.
man skal fritt kunne samles, gjennomføre
religiøse handlinger eller feire religiøse
høytider sammen med andre troende.
Fellesskapet er viktig i alle religioner.
Tros- og livssynsfriheten gir individer rett
til å organisere seg og rett til å bli beskyttet
som gruppe mot at noen angriper eller
forstyrrer gruppens religiøse virksomhet.
konvensjoner er rettslig bindende for
statene som er part til konvensjonene,
men bare for disse statene. Stater kan
også ha tatt forbehold når de slutter seg til
konvensjoner. det er derfor viktig å sjekke
hvilke konvensjoner den angjeldene staten
har sluttet seg til, og eventuelle forbehold
som er tatt. På den annen side vil mange
konvensjonsforpliktelser på menneske-
rettighetsområdet være folkerettslig
sedvanerett, og således også være
bindende for ikke-statsparter. de enkelte
konvensjonene er nærmere omtalt i
vedlegg III.
17
PDF to HTML - Convert PDF files to HTML files
1420827_0018.png
Vedlegg II: Oppfølgingsmekanismer
det internasjonale samfunnet har etablert
flere mekanismer som skal følge opp at
statene gjennomfører menneske-
rettighetene de har forpliktet seg til. de
arbeider side om side, og ofte vil ett og
samme spørsmål bli behandlet under flere
av mekanismene. under følger en kort
presentasjon av de viktigste:
For hver av menneskerettighets-
konvensjonene er det etablert et eget
overvåkningsorgan av uavhengige eksperter
oppnevnt i personlig kapasitet. ekspert-
komiteene kan avgi uttalelser i individuelle
klagesaker og/eller gjennomgår og
kommenterer jevnlige rapporter fra
statene som er tilsluttet konvensjonen.
FNs Generalforsamling og FNs
Menneskerettighetsråd
står sentralt
i arbeidet med menneskerettigheter.
Her kan stater utøve politisk press for
å påvirke andre stater til å gjennomføre
de forpliktelser de har påtatt seg på
menneskerettighetsfeltet. vedtakene kan
bestå av konkret kritikk av menneske-
rettighetsbrudd i et enkeltland. Slike
landspesifikke resolusjoner oppleves ofte
av det aktuelle landet som innblanding i en
stats indre anliggende og er derfor omstridt.
vedtakene kan også ha et tematisk fokus,
som for eksempel bekjempelse av tortur
eller fremme av religionsfrihet.
Norges mål med arbeidet i FN er å forsvare
de universelle menneskerettighetene
og ta konkrete initiativ for å bidra både til
normutvikling og til å styrke menneske-
rettighetene på bakken. det må være
sammenheng mellom de sakene vi
fremmer internasjonalt og det bilaterale
arbeidet på landnivå for at vårt arbeid skal ha
en effekt. Sistnevnte omfatter de etablerte
menneskerettighetskonsultasjonene, men
også det daglige arbeidet på utenriks-
stasjonene og annen norsk representasjon
samt vår støtte til sivilt samfunn.
Kontoret til FNs høykommissær for
menneskerettigheter (OHCHR)
gir støtte
til de ulike oppfølgingsmekanismene under
FN. OHCHR har i tillegg til sekretariatet i
genève, regional- og landkontorer.
en viktig aktør i det internasjonale
oppfølgningssystemet er de uavhengige
nasjonale menneskerettighets-
institusjonene. de har en formell rolle opp
mot FN-systemet og skal jobbe uavhengig
av både nasjonale myndigheter og sivilsam-
funnet. Ofte vil de nasjonale institusjonene,
ombudsmannsordninger, akademia og
NgO-er være viktige partnere på landnivå.
Menneskerettighetsrådet og dets
landgjennomganger.
FNs menneske-
rettighetsråd forvalter en prosess ledet
av medlemsland, der situasjonen for
18
PDF to HTML - Convert PDF files to HTML files
1420827_0019.png
menneskerettighetene i alle FNs medlemsland
er gjenstand for en gjennomgang. denne
prosessen ble etablert i 2008 og har fått
navnet universal Periodic Review (uPR).
I løpet av en fire års syklus har alle medlems-
landene i FN forpliktet seg til å rapportere
og la seg eksaminere av andre stater
om hvordan staten har fulgt opp sine
forpliktelser under menneskerettighetene.
For hver landgjennomgang legger høy-
kommissæren for menneskerettigheter
frem en rapport basert på informasjon fra
vedkommende medlemsland, sammen
med rapporter fra NgO-er og den nasjonale
menneskerettighetsinstitusjon. Selve
gjennomgangen er formet som en samtale
med statene om hvordan menneske-
rettighetssituasjonen er i et gitt land.
I forberedelsene til uPR-gjennomgangene
har ambassadene en viktig rolle med
å gi innspill til utenriksdepartementet.
Sivilsamfunnsorganisasjoner deltar også
med viktige bidrag i forberedelsesprosessen
og i oppfølgingen.
Spesialrapportører og uavhengige
eksperter.
Som en del av oppfølgingsord-
ningene under FNs menneskerettighetsråd
er det etablert flere spesialrapportører og
uavhengige eksperter som skal overvåke
og rapportere om spesifikke menneske-
rettighetstema. det er en egen spesial-
rapportør for religions- og trosfrihet og en
egen uavhengig ekspert for minoriteter. I
tillegg kan spesialrapportørene for henholds-
vis ytringsfrihet, rasisme, og utdanning også
avdekke diskriminering knyttet til tro og
livssyn. Spesialrapportøren for religions-
og trosfrihet kan sende ut hasteappeller
og ”letters of allegation” til stater om saker
som kan begrense tros- og livssynsfriheten.
videre besøker rapportørene og de uavheng-
ige ekspertene land der de får adgang, for å
undersøke forholdene der. de leverer årlig
rapporter til menneskerettighetsrådet og til
FNs generalforsamling om sine aktiviteter og
om trender og metoder. Rapportørene
og de uavhengige ekspertene er oppnevnt i
personlig kapasitet av menneskerettighets-
rådet. dette er ikke-lønnede verv, som støttes
fra sekretariatet for høykommissæren for
menneskerettigheter i genève.
Menneskerettighetsrådets fortrolige
klageordning
ble vedtatt i 2007.
Ordningen består av to arbeidsgrupper som
gjennomgår klager og undersøker brudd
på menneskerettighetene. de to arbeids-
gruppene består hver av fem eksperter,
oppnevnt av og fra menneskerettighets-
rådets rådgivende komité. klager skal følge
gitte kriterier og kan sendes inn av enkelt-
personer, grupper eller organisasjoner.
Arbeidsgruppenes formål er å vurdere,
dokumentere og beskrive systematiske
brudd på menneskerettighetene og
rapportere dette til menneskerettighetsrådet.
Arbeidsgruppene gir også anbefalinger om
hvordan rådet best kan følge opp en aktuell
situasjon. uttalelser fra arbeidsgruppene er
rådgivende, ikke bindende, verken for
menneskerettighetsrådet eller statene.
19
PDF to HTML - Convert PDF files to HTML files
1420827_0020.png
Vedlegg III: De viktigste menneskerettighetskonvensjonene:
Fire FN-konvensjoner er særlig sentrale i beskyttelsen av tros- og livssynsminoriteter:
• FNs konvensjon om sivile og
politiske rettigheter
av 1966 slår fast
at rettighetene gjelder uavhengig av
personens religion eller andre kjennetegn
(artikkel 2), at religionsfriheten omfatter
både retten til å tro og retten til ikke å tro,
til å kunne bekjenne og utøve sin tro
offentlig eller privat, alene eller sammen
med andre, og retten til å oppdra sine
barn i tråd med egen overbevisning
(artikkel 18). konvensjonen slår fast at det
er likhet for loven og at ingen forskjells-
behandling må forekomme på grunn av
religion eller andre kjennetegn (artikkel
26). Beskyttelse av religiøse, etniske og
språklige minoriteter slås fast i artikkel 27.
• FNs konvensjon om økonomiske,
sosiale og kulturelle rettigheter
av
1966 slår fast at rettighetene (til arbeid,
tilfredsstillende levestandard, mat, rent
drikkevann, klær og bolig og til helse
og pleie) gjelder uavhengig av en
persons religiøse tilknytning (artikkel 2).
Artikkel 13 slår fast retten til utdanning
og at denne skal fremme toleranse og
forståelse både mellom religiøse
grupper og andre grupper.
• FNs barnekonvensjon av
1989 er den
menneskerettighetskonvensjonen som
har størst oppslutning, men begrenses noe
ved vage bestemmelser og vidtrekkende
forbehold fra medlemsstatene. den slår
fast i artikkel 14 at barnet har rett til
religionsfrihet og skal ha frihet til å gi
uttrykk for sin religion eller overbevisning
(men her er det mulig for staten å gjøre
inngrep)
• FNs kvinnediskrimineringskonvensjon
av 1979 fordømmer all form for
diskriminering av kvinner (artikkel 2).
kvinners rettigheter skal nedfelles i lov
og alle nasjonale straffebestemmelser
som diskriminerer kvinner skal oppheves.
de fleste land har ratifisert kvinne-
konvensjonen, inkludert alle land i
midtøsten, med unntak av Iran. men
mange land har også lagt inn forbehold,
som for eksempel at staten vil følge
forpliktelsene i en gitt artikkel så lenge de
ikke står i motstrid til Sharia-lovgiving.
20
PDF to HTML - Convert PDF files to HTML files
1420827_0021.png
Vedlegg IV: Andre sentrale FN-dokumenter:
• FNs verdenserklæring om menneskerettigheter av
1948 slår fast at
religionsfriheten er en menneskerettighet (artikkel 18). erklæringen har
universell anvendelse, men er ikke rettslig forpliktende.
• FNs generalforsamlings ”Declaration on the Elimination of All Forms
of Intolerance and of Discrimination Based on Religion or Belief”
(resolusjon 36/55 av 25. november 1981) slår bl.a. fast den enkeltes rett til å
velge tro, frihet fra tvang og retten til å praktisere sin tro sammen med andre
(artikkel 1).
• FNs minoritetserklæring
av 1992, om rettigheter for personer som
tilhører nasjonale eller etniske, religiøse og språklige minoriteter slår fast at
religiøse minoriteter, på linje med etniske og språklige minoriteter, skal ha
rett til positiv støtte og utvikling.
• FNs menneskerettighetsråds resolusjon ”Combating intolerance,
negative stereotyping and stigmatization of, and discrimination,
incitement to violence and violence against, persons based on
religion or belief”
(resolusjon 16/18 av 2011) tar opp forholdet mellom
ytringsfrihet, religionsfrihet og diskriminering. Resolusjonen oppfordrer
statene til å fremme tros- og livssynsfrihet samt sørge for at brudd på
tros- og livssynsfriheten følges opp. dette er en kompromisstekst man har
lykkes med å oppnå konsensus om. likefullt berører resolusjonen spørsmål
det har stått stor strid om internasjonalt.
21
PDF to HTML - Convert PDF files to HTML files
1420827_0022.png
Vedlegg V: Regionale dokumenter/ordninger:
På det regionale europeiske planet er
særlig
Europarådets konvensjoner
viktige. Hoveddokumentet er europarådets
menneskerettighetskonvensjon av 1950
med bestemmelser om blant annet tros-
og livssynsfrihet, privatliv, ytringsfrihet,
forsamlings- og organisasjonsfrihet, rett til
utdanning og forbud mot diskriminering.
Brudd på konvensjonens bestemmelser
kan klages inn for europarådets menneske-
rettighetsdomstol, som avsier rettslig
bindende dommer. europarådets ramme-
konvensjon av 1995 om beskyttelse av
nasjonale minoriteter inneholder også
viktige bestemmelser for å beskytte
minoriteters kultur, herunder deres religion.
mekanismene som ligger under europa-
rådet benyttes flittig. I tillegg har europa-
rådet en rekke ikke-rettslige dokumenter
knyttet til beskyttelse av tros- og livssyns-
minoriteter. Også veneziakommisjonen har
publisert flere rapporter både om religiøse
minoriteter og om minoritetsbeskyttelse
generelt i europa.
Organisasjonen for sikkerhet og
samarbeid i Europa (OSSE) har
et
omfattende system for å følge opp
hvordan de 57 deltakerlandene oppfyller
sine forpliktelser, ikke minst når det
gjelder menneskerettigheter. I dette
arbeidet står kontoret for demokratiske
institusjoner og menneskerettigheter
(OdIHR), Høykommissæren for nasjonale
minoriteter (HCNm) og kontoret til
representanten for frie medier (RFOm)
helt sentralt. I tillegg til å drive valg-
observasjon, har OdIHR også fokus på
områdene toleranse og diskriminering,
tros- og livssynsfrihet og beskyttelse av
minoriteter, og de publiserer mellom
annet landrapporter, håndbøker og
konferanserapporter. Som ledd i
dette arbeidet utnevner årlig OSSes
formannskap tre spesialrepresentanter
som arbeider med toleranse i bred
forstand (diskriminering av muslimer,
av jøder og andre religiøse minoriteter).
Blant deres aktiviteter er besøk til
deltakerlandene.
Den amerikanske menneskerettighets-
konvensjonen
er et regionalt instrument
under Organisasjonen for amerikanske
stater (OAS). konvensjonen har en egen
artikkel (artikkel 12) om religionsfrihet,
som bl.a. omfatter retten til å tro og til
å endre sin tro, retten til å uttrykke og
utøve sin tro alene, eller i fellesskap med
andre, og retten til å kunne oppdra barn
i tråd med foreldre/foresattes overbevisning.
Forbud mot diskriminering er slått fast i
artikkel 1 og 24, og tilsvarende i OAS
konvensjon om økonomiske, sosiale og
kulturelle rettigheter (artikkel 3). OAS har
22
PDF to HTML - Convert PDF files to HTML files
1420827_0023.png
en menneskerettighetsdomstol, en
menneskerettighetskommisjon og
spesialrapportører på bl.a. kvinner, barn
og ytringsfrihet. Også mekanismene som
ligger under OAS benyttes flittig.
Den afrikanske union (AU) har
flere
menneskerettighetskonvensjoner
med relevante bestemmelser. Hoved-
dokumentet er African Charter on Human
and Peoples’ Rights («Banjul-charteret»).
Religionsfrihet er regulert i artikkel 8,
mens diskriminering basert på religion
forbys i artikkel 2. det afrikanske systemet
svekkes gjennom bestemmelser som
pålegger individene plikter (særlig artikkel 29)
og gir statens myndigheter vide fullmakter
til å gjøre inngrep (særlig artikkel 27).
det finnes også en rekke andre Au-
konvensjoner, som Protocol on the Rights
of Women in Africa og African Charter on
the Rights and Welfare of the Child. Au
har også oppfølgingsordninger men disse
er ikke så effektive som ordningene under
OAS og europarådet
ASEAN
vedtok sin menneskerettighets-
erklæring, «ASeAN Human Rights
declaration (AHRd), i 2012. AHRd
garanterer frihhet fra diskriminering på
blant annet religiøst grunnlag i artikkel 2
og religions-, samvittighets- og tankefrihet i
artikkel 22. AHRd benytter ikke begrepet
«livssynsfrihet» (freedom of belief), da flere
av ASeANs medlemsland ikke tillater
ateisme.
ASeAN opprettet sin egen menneske-
rettighetskommisjon ASeAN
Intergovernmental Commission
on Human Rights (AICHR) i 2008 i
forbindelse med at deres charter
ble vedtatt. AICHR er en rådgivende
forsamling med mandat å fremme
og beskytte menneskerettighetene i
medlemslandene. AICHR har verken
mandat til å overvåke eller forfølge
menneskerettighetsbrudd.
Organisasjonen for islamsk samarbeid
(OIC)
støtter seg på ”Cairo declaration
on Human Rights in Islam”, som var en
respons på FNs verdenserklæring av 1948,
mens den arabiske ligas ”Arab Charter for
Human Rights” i stor grad speiler FNs
verdenserklæring. Felles for disse er svakt
rettslig vern når det gjelder tros- og livs-
synsfrihet og forbud mot diskriminering.
23
PDF to HTML - Convert PDF files to HTML files
1420827_0024.png
Vedlegg VI: Noen nyttige tips i kartleggingsarbeidet
For å lette stasjonenes arbeid med å sette seg inn i situasjonen for tros-
og livssynsminoriteter har vi satt sammen nedenstående sjekkliste:
1.
Hvordan er retten til tros-og livssynsfrihet sikret i nasjonal lov?
Kan diskriminering påklages?
• er tros- og livssynsfrihet nedfelt i nasjonal lovgivning?
• diskriminerer lovgivningen enkeltmennesker på basis av tro-
og livssyn? Har landet blasfemilovgivning som benyttes mot tros-
og livssynsminoriteter?
• Har landet lover som beskytter religiøse minoriteter mot
diskriminering? I så fall, implementeres lovene, nasjonalt og regionalt
eller er straffrihet utbredt?
• Hvilke konvensjoner og tilleggsprotokoller har landet ratifisert?
• I hvilken utstrekning er avgjørelser i familierettslige spørsmål overlatt
religiøse institusjoner?
2.
Hvilken stilling har tros- og livssynsminoriteter i samfunnslivet?
• Hvilke tros- og livssynsminoriteter finnes i landet? Tilhører de enkelte
tros- og livssynsminoritetene nasjonale eller etniske minoriteter, og
hva er i så fall deres posisjon i landet?
• Opplever tros- og livssynsminoriteter sterke sosiale utestengnings-
mekanismer eller hets/hatkriminalitet fra majoriteten og/eller andre
tros- eller livssynsminoriteter?
• I hvilken grad deltar tros- og livssynsminoriteter i det politiske liv?
er de representert i høyere stillinger/politiske verv?
• er det menneskerettighetsmiljøer i landet som er opptatt av tros-
og livssynsfrihet?
• Tar media opp saker som gjelder diskriminering eller overgrep mot
tros- og livssynsminoriteter, eller forties disse sakene?
• Hvordan behandles sårbare minoriteter som lHBT innenfor tros-
og livssynsminoritetene?
24
PDF to HTML - Convert PDF files to HTML files
1420827_0025.png
3.
Opplever tros- og livssynsminoriteter diskriminering?
• Har man rett til fritt å bekjenne sin tro og til å skifte religion eller ikke
ha noen religion?
• må man opplyse om religion for å få Id-kort? Tvinges man til å velge
en annen religion enn den man faktisk tilhører, for å få Id-kort?
• legges det restriksjoner fra myndighetenes side på religiøse
handlinger eller plikter?
• Har alle grupper lik tilgang til utdanning, helseoppfølging, sosiale
ytelser og til arbeid? Øker evt. diskriminering i krise/nødssituasjoner?
• er det krav om religiøs tilknytning for bestemte stillinger/posisjoner
(for eksempel lærere, politi, dommere, ledende embetsstillinger,
politiske verv, militære posisjoner)?
4.
Kan tros- og livssynssamfunn organisere seg?
• Har de rett til å organisere seg, samles og til å ansette religiøse ledere?
• kan de motta penger/donasjoner nasjonalt og/eller fra utlandet og
importere/distribuere religiøs litteratur?
• Har tros- og livssynssamfunn mulighet for juridisk status? (mulighet
for opprettelse av bankkonto, eie eiendom/gudshus, bygge nye
gudshus/renovering)
• Tillater myndighetene misjonsvirksomhet og beskytter de mot
overgrep fra private aktører ved misjonering?
5.
Utsettes kvinner spesielt for diskriminering pga. sin tro- og sitt
livssyn?
• er kvinner fra religiøse minoriteter mer utsatt for diskriminering enn
kvinner i landet generelt?
• utsettes kvinner for diskriminering innen minoritetene?
25
PDF to HTML - Convert PDF files to HTML files
1420827_0026.png
Vedlegg VII: Kilder
Internasjonale organisasjoner sitter også med mye informasjon.
Her er forslag til gode informasjonskilder:
Landrapporter fra FNs spesialrapportører:
http://www.ohchr.org/eN/Issues/FreedomReligion/Pages/visits.aspx
Rapporter fra Universal Periodic Review:
http://www.ohchr.org/en/hrbodies/upr/pages/uprmain.aspx
Innspill fra sivilsamfunn og anbefalinger fra UPR, fordelt på land:
http://www.ohchr.org/eN/HRBodies/uPR/Pages/documentation.aspx
UPR info (Geneve-basert NGO):
upr-info.org
EUs Fundamental Rights Agency:
http//fra.europe.eu/fraWebsite/home/home_en.htm
Europarådets menneskerettighetsdomstol:
http://www.echr.coe.int/echr/g
Tolerance and non-discrimination information system TANDIS,
som er en database under OSSE:
http://tandis.odihr.pl/
Framework Convention for the Protection of National Minorities:
http://www.coe.int/t/dghl/monitoring/minorities/default_en.asp
Rapporter fra US Commission on International Religious Freedom:
http://www.uscirf.gov/countries/watch-list-countries.html
Landrapporter fra International Crisis Group:
http://www.crisisgroup.org/
Human rights watch:
http://www.hrw.org
Amnesty International:
http://www.amnesty.org/
Pew Forum on Religion and Public Life:
http://www.pewforum.org
ytterligere informasjon om norsk menneskerettighetspolitikk og andre
tematiske veiledere kan finnes på departementets hjemmeside:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/tema/menneskerettigheter.
html?id=1160
26
PDF to HTML - Convert PDF files to HTML files
1420827_0027.png
FOTO: ISTOCkPHOTO
27
PDF to HTML - Convert PDF files to HTML files
1420827_0028.png
Utgitt av:
Utenriksdepartementet
Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer fra:
Departementenes servicesenter
Internett: www .publikasjoner .dep .no
E-post: publikasjonsbestilling@dss .dep .no
Telefon: 22 24 20 00
ISBN-number: 978-82-7177-830-9
Publikasjonskode: E-913 B
Design: 07 Media AS
Photos on cover, from left to right:
NTB Scanpix / Pascal Deloche / Godong,
NTB Scanpix / Fred de Noyelle / Godong,
NTB Scanpix / Doug Strickland, NTB Scanpix / Samrang Pring,
NTB Scanpix / Pascal Deloche
Trykk: Departementenes servicesenter 06/2013 - opplag 400