PDF to HTML - Convert PDF files to HTML files

Sundheds- og Forebyggelsesudvalget 2014-15 (1. samling)
SUU Alm.del Bilag 67
Offentligt

RappoRt

– desember 2012

Gravide innlagt på

Borgestadklinikken

etter LOST § 6-2a i perioden 2009-2010

- sammenlignet med funnene fra 1996-2005 og 2006-2008

Eli Marie Wiig og Ragnhild Lien Myrholt

PDF to HTML - Convert PDF files to HTML files

Rapporten er utgitt av:

Kompetansesenter rus - region sør (KoRus - Sør), Borgestadklinikken

Kongensgate 33

Postboks 1, 3701 Skien

www.borgestadklinikken.no

Oppdrag og hovedoppgaver

Kompetansesenter rus – region sør (KoRus - Sør) er ett av syv nasjonale

kompetansesentra på rusfeltet, og arbeider på oppdrag fra Helsedirektoratet.

Vi henvender oss til kommunene i fylkene Buskerud, Telemark, Vestfold, Aust-

og Vest Agder, samt spesialisthelsetjenesten i helseregion sør-øst. Vi har et

nasjonalt ansvar på vårt spissområde som er gravide rusmiddelmisbrukere og

rusproblematikk i familier med små barn.

Som et regionalt kompetansesenter skal vi:

• Sikre ivaretakelse, oppbygging og formidling av rusfaglig kompetanse

• Bidra til statlige satsinger på rusmiddelfeltet i den enkelte region

• Ivareta nasjonale spisskompetanseområder

Kompetansesentrenes primære rolle er å styrke praksisfeltet ved å

formidle og implementere forsknings- og/eller kunnskapsbaserte

metoder. Virksomheten skal bidra til å styrke organisering, kompetanse og

kvalitetsutvikling på rusfeltet. Sentrene har oppgaver innen forebygging,

kommunale tjenester og spesialisthelsetjenester. Sentrene har også en

sentral rolle i implementeringen av nasjonal rusmiddelpolitikk.

KoRus - Sør er tilknyttet Borgestadklinikken Blå Kors Sør. Vi samarbeider

nært med klinikken, som har en egen skjermet enhet for gravide på tvang

og en familieenhet som behandler gravide og familier med rusproblematikk.

Familie – og generasjonsperspektivet er sentralt for Borgestadklinikken. Det

innebærer at vi ikke bare fokuserer på den som har et rusmiddelproblem,

men også på hvilke konsekvenser rusproblemer har i et familiært, sosialt og

samfunnsmessig perspektiv.

For mer informasjon om tilbudene våre, se www.borgestadklinikken.no

PDF to HTML - Convert PDF files to HTML files

Forord

Kompetansesenter rus – region sør ved Borgestadklinikken (KoRus – Sør) har gravide rusmid-

delmisbrukere og familier med små barn som sitt spisskompetanseområde, og har dermed

fått tildelt et nasjonalt ansvar for kunnskapsspredning og kompetanseheving på feltet.

Arbeidet med spisskompetanseområdet skjer i tett samarbeid med Borgestadklinikkens

avdelinger som jobber med gravide og familier med rusmiddelproblematikk.

KoRus – Sør gir med dette for tredje gang ut en rapport om gravide innlagt på Borgestad-

klinikken etter Lov om sosiale tjenester (LOST) § 6-2a. Denne rapporten henter sine tall fra

perioden 2009 – 2010, og sammenligner funnene med tall fra 2006 – 2008 og 1996 – 2005.

Kjernen i § 6-2a i LOST er at gravide rusmiddelmisbrukende kvinner kan tilbakeholdes i

institusjon uten samtykke, dersom rusmiddelbruken gjør at det er overveiende sannsynlig at

fosteret kan ta skade, og dersom frivillige hjelpetiltak ikke er tilstrekkelig. Et fosters rett til å

bli skånet fra skader rusmiddeleksponering kan medføre, ble av lovgiver veid opp mot kvin-

nens rett til å bestemme selv, og beskyttelse av fosteret fikk forrang.

Fra og med 1. januar 2012 er denne ordlyden videreført som § 10-3 i Helse- og omsorgstje-

nesteloven. I denne rapporten brukes likevel § 6-2a i LOST, siden det var denne loven som var

gjeldende i den tidsperioden disse kvinnene ble lagt inn på Borgestadklinikken. Med samme

begrunnelse brukes også begrepet sosialtjenesten i denne rapporten.

Målet med undersøkelsen og rapporten er å gi mer systematisert kunnskap om de gravide

innlagt etter § 6-2a i LOST. Vi håper denne rapporten gir økt innsikt i et vanskelig felt, og

at den kan bidra til ytterligere forståelse av problematikken og videre utvikling av arbeidet

med gravide rusmiddelmisbrukende kvinner.

Rapporten er utarbeidet av spesialkonsulent Eli Marie Wiig ved KoRus – Sør og enhetsleder

Ragnhild Lien Myrholt ved Borgestadklinikken.

Rikke Syvertsen Raknes

Leder KoRus – Sør

PDF to HTML - Convert PDF files to HTML files

PDF to HTML - Convert PDF files to HTML files

Innhold

Sammendrag ..................................................................................................................................7

Summary ..........................................................................................................................................9

1. Innledning

............................................................................................................................ 11

1.1 Lovhjemmel .................................................................................................................... 11

1.2 Behandlingstilbudet ................................................................................................... 13

2. Undersøkelse av § 6-2a pasientene på Borgestadklinikken

................ 15

2.1 Utvalget ........................................................................................................................... 15

3. Resultater

............................................................................................................................. 17

3.1. Bakgrunnsvariabler ..................................................................................................... 18

3.1.1. Geografisk tilhørighet ................................................................................... 18

3.1.2. Pasientenes alder ........................................................................................... 18

3.1.3. Hvilke(t) rusmiddel benytter kvinnen?.................................................... 19

3.1.4. Antall fødsler tidligere .................................................................................. 20

3.1.5. Tidligere innleggelser ved graviditet....................................................... 20

3.1.6. Om kvinnene har omsorg for barn ved innleggelsestidspunktet .... 21

3.2. Tiden før innleggelse .................................................................................................. 21

3.2.1. Når i svangerskapet oppdaget kvinnen at hun var gravid? ............ 22

3.2.2. Hvem avdekket og meldte fra til sosialtjenesten? ............................ 23

3.2.3. Hvorfor ble vedtak fattet? ........................................................................... 24

3.2.4. Har den gravide før innleggelse vært til kontroll hos

vært i kontakt med noen instanser? ....................................................... 25

3.2.5. Hvor langt på vei var kvinnen da hun oppdaget graviditeten? ..... 25

3.2.6. Hvor lang tid går det mellom noen vet/ kvinnen fanges opp

og til tvangsvedtak fattes? ......................................................................... 25

3.2.7. Brukes det for lang tid på frivillige tiltak før

tvangsvedtaket fattes? ................................................................................ 26

3.3. Tiden før innleggelse .................................................................................................. 26

3.3.1. Antall uker gravid ved innleggelsestidspunktet ................................. 26

3.3.2. Har kvinnen tatt abort etter innleggelse ved

Borgestadklinikken (i forbindelse med dette tvangsvedtaket)? ..... 27

3.3.3. Har kvinnen blitt overført til en annen paragraf mens hun

var innlagt ved Borgestadklinikken? ....................................................... 29

3.3.4. Hvis i parforhold ved innleggelsestidspunktet: legger mannen

seg inn i løpet av kvinnens innleggelsesperiode? .............................. 30

3.4. Tiden etter fødsel ........................................................................................................ 31

3.4.1. Hva skjer med mor og barn etter fødsel?............................................... 31

3.4.2. Hva vet vi om barnets tilstand rett etter fødselen? .......................... 34

3.4.3. Fødselsvekt........................................................................................................ 34

3.4.4. Barselopphold ved Borgestadklinikken .................................................. 34

4. Oppsummering

.................................................................................................................. 37

Referanser

................................................................................................................................. 39

Appendiks 1

.............................................................................................................................. 40

PDF to HTML - Convert PDF files to HTML files

PDF to HTML - Convert PDF files to HTML files

Sammendrag

Borgestadklinikken har hatt gravide rusmiddelavhengige innlagt etter § 6-2a i Lov om sosi-

ale tjenester (LOST) siden loven trådte i kraft, 1. januar 1996. Denne paragrafen gir hjemmel

for at en gravid rusmiddelmisbruker uten eget samtykke tas inn på institusjon og holdes

tilbake der i hele svangerskapet dersom misbruket er av en slik art at det er overveiende

sannsynlig at barnet vil bli født med skade, og dersom frivillige hjelpetiltak ikke er tilstrekke-

lig. I løpet av de første 15 årene har 157 kvinner vært innlagte ved enheten.

Det primære målet med § 6-2a er vern av fosterets helse. Det innebærer at hensynet til

kvinnens personlige frihet, i denne sammenheng, er av underordnet betydning. Allikevel skal

institusjonen tilstrebe å forberede kvinnen til det å bli mor.

Fra 1996 til 2008 gikk antallet innlagte pasienter opp fra ca. 5 per år til ca 15 per år. I årene

2009-2010 har imidlertid dette tallet gått ned igjen til ca. 10 pasienter per år. Denne ned-

gangen kom samtidig med at NAV-reformen ble innført i Norge.

Pasientenes gjennomsnittsalder har også variert gjennom disse 15 årene. Fram til 2008 gikk

den gradvis nedover fra ca. 30 år til ca. 26 år. I 2009-2010 var snittalder økt til 28 år. Det er

muligens en sammenheng mellom kvinnenes alder og hvor lenge de har vært rusavhengige.

Dersom de har vært rusavhengige i flere år, kan en også tenke seg at den generelle helsetil-

standen er dårligere.

«Frivillighetstida», dvs. den tida det tar fra graviditeten blir oppdaget og til kvinnen blir lagt

inn etter § 6-2a ,har gått ned fra 11 uker de 10 første årene til ca. 8,5 uker. Dersom frivillig-

hetstida går ned, vil barnet i magen bli ruseksponert i kortere tid.

PDF to HTML - Convert PDF files to HTML files

De fleste kvinnene har et blandingsmisbruk, kun ca 5 % oppgir at de kun bruker alkohol. De

fleste som blir innlagte etter § 6-2a bruker illegale rusmidler. Dette er et tankekors, når vi

vet at det er alkohol som er aller mest skadelig for fosteret.

Det har vært et motargument mot lovparagrafen at de gravide kan ty til provosert abort for

å slippe tvangsinnleggelse. I 2009-2010 aborterte 5 av 21 kvinner etter innleggelsen. Men

kun 3 av disse var provosert abort.

I 2009-2010 var det 10 av 13 kvinner som beholdt omsorgen for barnet sitt etter oppholdet

ved klinikken. 8 av disse fortsatte i frivillig behandling etter fødsel. En av de 3 kvinnene som

mistet omsorgen for barnet, fortsatte likevel i frivillig rusbehandling.

Jevnt over ser det ut som om graviditeten kan være den korsveien i livet som gjør at kvinne-

ne prøver å endre livsstil og få bukt med misbruket sitt.

PDF to HTML - Convert PDF files to HTML files

Summary

Norway implemented the Social Services Act § 6-2a on Jan 1. 1996. This act states that a

pregnant substance abuser may be admitted to an institution without her consent if the

abuse is such that it is highly probable that the child will be born damaged, and voluntary

measures are not sufficient. At this time Borgestadklinikken started treating such non-vo-

luntary patients. During the first 15 years, 157 women have been admitted to the clinic. The

primary purpose of the act is to protect the health of the foetus. This implies that the auto-

nomy of the women in this context is considered to be of lesser importance. Nevertheless

the institution is required to help the women prepare for motherhood.

In the time period 1996-2008 the number of women admitted increased from approxima-

tely 5 every year up to 15. However during the last two years (2009-2010) that number has

decreased to around 10 women each year. This decrease appeared simultaneously with an

extensive reform in the Norwegian welfare system. The mean age of the women at admitt-

ance has varied over the 15 years between 26 and 30 years old. There may be a connection

between the age of the women and how many years they have been addicted to drugs.

Most of the patients have been addicted for many years. Generally, their health condition at

admittance is poor.

The time lapsed from when the women were made aware of being pregnant to the time of

admittance has decreased from a mean of approximately 11 weeks during the first 10 years

to 8,5 weeks the last 5 years. This means that the unborn child is being exposed to drugs

for a shorter period of time. A majority of the women admitted used mixed drugs. Only about

5% reported the use of alcohol alone. Most of the women who are admitted according to

the Social Services Act § 6-2a, use illicit substances. This is a paradox due to the fact that

alcohol is the substance which is most toxic to the foetus.

PDF to HTML - Convert PDF files to HTML files

It has been a counterargument towards compulsory treatment that the pregnant women

may choose provocative abortion to avoid admittance. During 2009-2010 3 (n = 21) women

made this choice. During the same period 10 (n = 13) women kept custody of their child

after the clinic stay. Out of these, 8 were voluntarily admitted to prolonged treatment after

giving birth. One of the women who lost custody of her child, still stayed on for voluntary

treatment.

Over all, it looks as though pregnancy may be the crossroads in life, where women seem

ready for a change of lifestyle and the decrease of substance abuse.

PDF to HTML - Convert PDF files to HTML files

1. Innledning

Kompetansesenter rus – region sør har ”Gravide rusmiddelmisbrukere og familier med små

barn” som sitt spisskompetanseområde, og på dette feltet er vi av Helsedirektoratet gitt et

nasjonalt ansvar for kunnskapsspredning og kompetanseheving. Bakgrunnen for denne rap-

porten, er å skaffe til veie mer systematisert kunnskap om de gravide innlagt etter § 6-2a

i Lov om sosiale tjenester. Denne rapporten er en videreføring av oppfølgingen til den mer

omfattende journalstudieundersøkelsen som ble gjort på pasienter innlagt på Borgestadkli-

nikken etter LOST § 6-2a i perioden 1996-2005 (Hansen og Svenkerud 2006). Vi vil i denne

rapporten sammenligne funn med tall fra Hansen og Svenkeruds rapport og oppfølgingsrap-

porten for årene 2006 – 2008 som ble skrevet av Vibeke Grimstad og Rosanne Kristiansen.

For mer detaljerte beskrivelser av Borgestadklinikkens arbeid med denne pasientgruppen,

samt funnene i tidligere rapporter, oppfordrer vi leseren til å gå direkte til disse kildene.

1. 1 Lovhjemmel

I rapporten ”Bruk av tvang overfor gravide rusmiddelmisbrukere” har Stian Flaaterud beskre-

vet foranledningen til at vi i Norge med virkning fra og med 1. januar 1996 er gitt anledning

til å tilbakeholde gravide rusmiddelmisbrukende kvinner i institusjon mot deres vilje. Dette

er hjemlet i lov om sosiale tjenester § 6-2a, som ofte benevnes som ”tvangs-paragrafen”.

Det er imidlertid viktig å ha i mente at:

”Paragraf 6-2.a i Lov om sosiale tjenester (LOST) inneholder ikke begrepet ”tvang”, men

i dagligtalen blir paragrafen omtalt som ”tvangsparagrafen for gravide”. De uttrykkene

loven bruker er at den gravide rusmiddelmisbrukeren uten eget samtykke kan tas inn

i institusjon og holdes tilbake der. En skal være oppmerksom på at paragrafen ikke

hjemler rett til tvangsbehandling, loven gir utelukkende hjemmel for å holde tilbake i

institusjon og motivere for og tilby behandling.” (Flaaterud 2000: 10-12).

PDF to HTML - Convert PDF files to HTML files

Paragrafens ordlyd er som følger:

§ 6-2a Tilbakeholdelse av gravide rusmiddelmisbrukere

”Det kan vedtas at en gravid rusmiddelmisbruker uten eget samtykke skal tas inn på

institusjon utpekt av regionalt helseforetak, jf. lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthel-

setjenesten m.m. § 2-1a annet ledd, og holdes tilbake der i hele svangerskapet der-

som misbruket er av en slik art at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født

med skade, og dersom hjelpetiltak etter § 6-1 ikke er tilstrekkelig. Fylkesnemnda skal

samtidig ta stilling til om det skal være adgang til å ta urinprøver av den gravide under

institusjonsoppholdet.

Inntakets formål er å hindre eller begrense sannsynligheten for at barnet påføres ska-

de. Under oppholdet skal det legges vekt på at kvinnen tilbys tilfredsstillende hjelp for

sitt rusmiddelmisbruk og for å bli i stand til å ta vare på barnet.

Sosialtjenesten skal, i samråd med institusjonen, minst hver tredje måned vurdere om

det fortsatt er grunnlag for tilbakeholdelse. Tilbakeholdelsen kan bare fortsette der-

som sosialtjenesten treffer avgjørelse om det innen denne fristen. Saksbehandlingen

følger ellers reglene i kapittel 9.

Sosialtjenesten kan la være å sette et vedtak i verk om forholdene tilsier det. Er vedta-

ket ikke satt i verk innen to uker, faller det bort.(1-4 ledd).

Hovedhensikten, eller det primære målet, med § 6-2a er vern av fosterets helse. Det inne-

bærer at beskyttelse av kvinnens helse, eller hensynet til hennes personlige frihet, i denne

sammenheng er av underordnet betydning. Likefullt står hensynet til kvinnen sentralt, ved

at det presiseres at oppholdet skal benyttes til å tilby kvinnen behandling for sine rusmid-

delproblemer og hjelp til å bli i stand til å gi barnet god nok omsorg. Men det er altså et

sekundært mål.

Sosialtjenestelovens kapittel 6 omhandler ”særlige tiltak overfor rusmiddelmisbrukere”. I

tillegg til § 6-2a er det også en rekke andre paragrafer som anvendes:

§ 6-1. Hjelpetiltak.

Gjennom råd, veiledning og hjelpetiltak, skal sosialtjenesten hjelpe den enkelte til å

komme bort fra misbruk av alkohol og andre rusmidler

§ 6-1a Sosialtjenestens plikt til å vurdere bruk av tvang etter melding fra

pårørende.

Sosialtjenesten skal ved melding fra pårørende om omfattende rusmiddelmisbruk fore-

ta de nødvendige undersøkelser i saken, og vurdere om det skal fremmes sak etter §

6-2 eller § 6-2a. Når saken er utredet, skal den pårørende ha tilbakemelding om dette.

§ 6-2. Tilbakehold i institusjon uten eget samtykke.

Dersom noen utsetter sin fysiske eller psykiske helse for fare ved omfattende og ved-

varende misbruk, og dersom hjelpetiltak etter § 6-1 ikke er tilstrekkelig, kan det vedtas

at vedkommende uten eget samtykke kan tas inn i en institusjon utpekt av regionalt

PDF to HTML - Convert PDF files to HTML files

helseforetak, jf. lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjeneste for undersøkelse og

tilrettelegging av behandling, og holdes tilbake der i opptil tre måneder.

§ 6-2a Tilbakeholdelse av gravide rusmiddelmisbrukere.

Se over.

§ 6-3. Tilbakehold i institusjon på grunnlag av eget samtykke.

Når en rusmiddelmisbruker på grunnlag av eget samtykke blir tatt inn i en institusjon

utpekt av regionalt helseforetak, jf. lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten

m.m. § 2-1a annet ledd, kan institusjonen sette som vilkår at misbrukeren kan holdes

tilbake i opptil tre uker regnet fra inntaket.

Lov om barneverntjenester

(barnevernloven) kommer til anvendelse når barnet blir født. :

§ 4-12. Vedtak om å overta omsorgen for et barn.

Vedtak om å overta omsorgen for et barn kan treffes

a) dersom det er alvorlige mangler ved den daglige omsorg som barnet får, eller

alvorlige mangler i forhold til den personlige kontakt og trygghet som det trenger etter

sin alder og utvikling,

b) dersom foreldrene ikke sørger for at et sykt, funksjonshemmet eller spesielt hjel-

petrengende barn får dekket sitt særlige behov for behandling og opplæring,

c) dersom barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet,

eller

d) dersom det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvor-

lig skadd fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet.

Et vedtak etter første ledd kan bare treffes når det er nødvendig ut fra den situasjon barnet

befinner seg i. Et slikt vedtak kan derfor ikke treffes dersom det kan skapes tilfredsstillende

forhold for barnet ved hjelpetiltak etter § 4-4 eller ved tiltak etter § 4-10 eller § 4-11. (vår

understrekning).

(§ 4-4. Hjelpetiltak for barn og barnefamilier. § 4-10. Vedtak om medisinsk undersøkelse

og behandling. § 4-11. Vedtak om behandling av barn som har særlige behandlings- og

opplæringsbehov.

1.2 Behandlingstilbudet

Behandlingen starter med avgiftning og abstinensbehandling i egen enhet. Mor og foster

blir undersøkt og en eventuell nedtrapping blir vurdert. Når mors og fosterets situasjon er

stabilisert, overflyttes hun til skjermet enhet. Her får mor tilbud om å delta i det behand-

lingstilbudet og dagsprogrammet som er utviklet ved enheten. Behandlingsenheten møter

kvinnen med samme grunnholdning som de møter frivillig innlagte gravide med.

PDF to HTML - Convert PDF files to HTML files

Behandlingen av kvinnene retter seg mot tre hovedområder:

• Den gravides forhold til barnet. Utvikling av tilknytning, ansvar og kjærlighet.

• Kvinnens forhold til seg selv. Menneskeverd, håp og tro på endring.

• Kvinnens forhold til behandlere og institusjonen. Tillit, allianse, samarbeid.

Alt arbeid i enheten har som utgangspunkt forståelsen for at tvang er en alvorlig inngripen

i et menneskes liv. Tvang er heller ingen behandlingsmetode, kun en ramme for oppholdet.

Grad av kontroll og skjerming vurderes kontinuerlig overfor den enkelte gravide. Dersom

kvinnen ønsker det, og det vurderes som gunstig, inviteres også kvinnens partner til innleg-

gelse sammen med henne.

Ved den skjermede enheten møter kvinnen andre pasienter som er i samme situasjon, og

et personale som har mye erfaring med og interesse for denne pasientgruppen. Det legges

vekt på å starte en god «mødringsprosess» der jordmor har en sentral rolle. Kvinnen hjelpes

til å beskytte barnet sitt mot giftige stoffer, og hun får alltid tilbud om barselopphold ved

Borgestadklinikken etter fødselen.

PDF to HTML - Convert PDF files to HTML files

2. Undersøkelse

av § 6-2a pasientene på

Borgestadklinikken

Bakgrunnen for å foreta denne undersøkelsen, er ønsket om å skaffe til veie mer systemati-

sert kunnskap om de gravide innlagt etter § 6-2a i Lov om sosiale tjenester.

2.1. Utvalget

Inklusjonskriteriet i denne undersøkelsen er samtlige innleggelser etter § 6-2a i perioden

2009-2010. 21 kartleggingsskjema er fylt ut i denne perioden. Seksjonsleder har stått

ansvarlig for utfylling. Informasjonen er hentet direkte fra pasient og journalregistreringer

underveis i innleggelsesperioden. Kartleggingsskjemaene ligger vedlagt.

PDF to HTML - Convert PDF files to HTML files

PDF to HTML - Convert PDF files to HTML files

3. Resultater

Antall innleggelser ved Borgestadklinikken, fordelt på år, viser at det har vært en økt bruk av

§ 6-2a fra de første fem årene til 2006-2008, mens vi i siste kartlegging ser en nedgang.

Tabell 1.0. Antall innleggelser etter § 6-2a på Borgestadklinikken pr. år i årene 1996-2005

År

1996

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

ToTALT

Antall

Tabell 1.1 Antall innleggelser etter § 6-2a på Borgestadklinikken pr. år i årene 2006-2010

År

2006

2007

2008

2009

2010

Total

Antall

Antall pasienter i årene 1996-2000 lå mellom 1-6 innleggelser i året, og fra 2000-2008 mel-

lom 12-18 pasienter i året. De to siste årene har vi igjen sett en nedgang til 10-11 pasienter

per år. Denne endringen skjedde samtidig med at NAV-reformen ble innført. Vi vet ikke hva

disse endringene i innleggelser etter § 6-2a skyldes, men det kan finnes mange forklaringer.

Det kan være hvor godt lovhjemmelen er kjent og akseptert, at det reelt sett er endring i

antall kvinner i fruktbar alder som ruser seg, at sosial- og helsetjenestenes kompetanse til

å avdekke gravide med et rusmiddelproblem har endret seg, eller en blanding av disse (og

PDF to HTML - Convert PDF files to HTML files

eventuelt andre) forklaringer. Det er mulig at NAV-reformen medførte oppløsning av etabler-

te team med erfaring fra russektoren. Å avdekke rusbruk under graviditet og gripe inn med

tvangsvedtak er en så komplisert og etisk vanskelig avveining, at det skal mye til uten et

kollegialt team å drøfte tegn og tiltak med.

3.1. Bakgrunnsvariabler

De bakgrunnsvariablene vi har valgt å se på er nært knyttet opp mot den pasientgruppen vi

undersøker. Vi har sett på geografisk tilhørighet, alder, sivilstatus, hvilke(t) rusmiddel kvin-

nen har brukt, om kvinnen har vært gravid før, om hun har vært innlagt etter § 6-2a før, og

om hun hadde omsorg for barn ved innleggelsestidspunktet.

3.1.1. Geografisk tilhørighet

Pasientene som har blitt innlagt etter § 6-2a ved Borgestadklinikken i årene 2006-2008,

har kommet fra 9 fylker. Disse fordeler seg slik: Vestfold (11), Telemark (10), Buskerud (7),

Aust-Agder (6), Akershus (4), Hordaland (3), Vest-Agder (2), Hedmark (1) og Sogn og Fjordane

(1).

Tall fra denne kartleggingsperioden viser at pasientene er hjemmehørende i følgende fylker:

Vestfold (4), Telemark (8), Buskerud (1), Aust-Agder (2), Hordaland (1), Vest-Agder (4), Ukjent

(1)

3.1.2. Pasientenes alder

Alderen på de innlagte etter § 6-2a i årene 2005-2010 varierer mellom 16 og 38 år. Her

fordeler kvinnene seg slik:

I aldersgruppen under 17 år er det 2 kvinner (3%)

I aldersgruppen 17-20 år er det 11 kvinner (17 %)

I aldersgruppen 21-24 år er det 18 kvinner (28 %)

I aldersgruppen 25-30 år er det 18 kvinner (28 %)

I aldersgruppen 31-35 år er det 9 kvinner (14 %)

• I aldersgruppen 36-40 år er det 7 kvinner (11 %)

•

Det er 1 pasient som ikke har svart på dette spørsmålet.

I rapporten til Hansen og Svenkerud (2006) var 34 % av pasientene 31 år eller eldre ved

innleggelse. I årene 2006-2008 var 18 % av kvinnene 31 år eller eldre ved innleggelse. I siste

periode var 38% av kvinnene 31 år eller eldre ved innleggelse. Når kvinnene som innlegges

etter § 6-2a er eldre, kan det tyde på at de har brukt rusmidler over flere år og kan være

hardere belastet.

PDF to HTML - Convert PDF files to HTML files

Tabell 2. 0. Gjennomsnittsalder for kvinnene som legges inn etter § 6-2a, 1996-2005

Innleggelsesår

1996

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

Gjennomsnittsalder

34,3

24,0

30,2

28,7

20,6

28,3

27,4

27,9

30,7

26,6

Tabell 2.1 Gjennomsnittsalder for kvinnene som legges inn etter § 6-2a, 2006-2010

Innleggelsesår

2006

2007

2008

2009

2010

Gjennomsnittsalder

26,3

26,7

24,1

27,9

28,7

• Gjennomsnittsalder i perioden 1996-2005: 27, 9 år.

• Gjennomsnittsalder i perioden 2006-2008: 25,7 år.

• Gjennomsnittsalder i perioden 2009-2010: 28,3 år.

3.1.3. Hvilke(t) rusmiddel benytter kvinnen?

Søvigs doktorgradsarbeid (2004), som dekker gravide innlagte etter § 6-2a i Norge i tidsepo-

ken 1996-2003, viser at 81 % av de tvangsinnlagte kvinnene misbrukte narkotika. Opiater

var det dominerende illegale rusmiddelet.

Vårt materiale fra perioden 1996-2010 bekrefter og forsterker denne tendensen. Kvinnene

som tvangsinnlegges på Borgestadklinikken har det vi vil kalle et typisk blandingsmisbruk,

med klar overvekt av illegale stoffer. Både det opiatdominerte misbruket og det amfetamin-

dominerte misbruket preges av at kvinnene også misbrukte cannabis og benzodiazepiner,

og noen bruker også alkohol (Nordlie 2011).

Vi ser av tabell 3 at flertallet av kvinnene som ble lagt inn etter § 6-2a i perioden 2006-2010

misbrukte narkotika, enten alene eller sammen med andre rusmidler:

PDF to HTML - Convert PDF files to HTML files

Tabell 3. 0. Hvilke(t) rusmiddel benytter kvinnene innlagt etter § 6-2a

Ant. 2006-2008 % 2006-2008

Kun alkohol

Kun narkotika

Kun legemidler forskr. av lege

Både alkohol, narkotika og

legemidler

Alkohol og narkotika

Alkohol og legemidler

Narkotika og legemidler

Total

8,8

11,1

2,2

55,6

100

11,1

Ant. 2009-2010 % 2009-2010

4,8

9,6

4,8

23,8

19,0

4,8

33,3

100

Når vi kjenner antallet som bruker narkotika sammenlignet med antallet som bruker alkohol

(alene eller sammen med andre rusmidler) nasjonalt sett, er det en rimelig antagelse at det

er en klar underidentifisering og underhenvisning i hjelpeapparatet av kvinner som bruker

”kun alkohol” og ”alkohol og legemidler”. 1 av pasientene er lagt inn for kun alkohol og 1 for

alkohol og legemidler. 9,6 % er dermed innlagt uten at det har vært narkotika inne i bildet.

Tendensen til at det kun er forbruk av illegale rusmidler som fører til innleggelse er uendret

gjennom alle årene.

De fleste kvinnene er blandingsmisbrukere (17 av 21). Bruk av både narkotika og legemidler

er det som forekommer hyppigst.

3.1.4. Antall fødsler tidligere

10 kvinner (47,6 %) er førstegangsfødende. Dette er en nedgang fra forrige kartlegging.

Dette kan ha sammenheng med at gjennomsnittsalderen har gått noe opp siden forrige

undersøkelse, og antall kvinner over 31 år ved innleggelse har gått opp fra 18 % i årene

2006-2008 til 38,1 % i 2009-2010.

14,3 % av materialet består av andregangsfødende, 28,6% av tredjegangsfødende, og 4,8

% har 3 eller flere fødsler bak seg før dette tvangsvedtaket. Den med flest, har 4 fødsler fra

før. Det vil si at 10 av de 20 som har svart på dette spørsmålet har en eller flere fødsler bak

seg før det svangerskapet de nå er lagt inn for. At så mange av kvinnene har født tidligere

henger sannsynligvis sammen med at de er eldre når de blir lagt inn.

3.1.5. Tidligere innleggelser ved graviditet

20 kvinner har svart på spørsmålet om de tidligere har vært innlagt etter § 6-2 a ved gra-

viditet. 2 pasienter svarer at de har det. 1 har vært innlagt én gang tidligere og 1 har vært

innlagt to ganger tidligere.

20 kvinner har svart på spørsmålet om de har vært innlagt etter § 6-3 tidligere. Ingen av de

som har svart på dette spørsmålet har vært innlagt etter denne paragrafen tidligere.

20 kvinner har svart på spørsmålet om de tidligere har vært frivillig innlagt ved graviditet. 2

av disse 20 oppgir at de tidligere har vært frivillig innlagt ved graviditet.

PDF to HTML - Convert PDF files to HTML files

3.1.6. Om kvinnene har omsorg for barn ved innleggelsestidspunktet

Vi har sett at 11 av pasientene har en eller flere fødsler bak seg før det svangerskapet de

nå legges inn for. De fleste av dem har imidlertid ikke omsorg for disse barna ved innleggel-

ses-tidspunktet. 4 kvinner oppgir at de har omsorg for barn ved innleggelsestidspunktet. De

kvinnene som har omsorg for barn, fordeler seg jevnt mellom de ulike kategoriene i forrige

tabell når det gjelder hvilket rusmiddel de bruker.

I rapporten til Hansen og Svenkerud (2006) var det 6 av 45 kvinner som hadde barn fra før,

som oppga å ha omsorg for tidligere fødte barn - ca. 13 %. I årene 2006-2008 er det 2 av

18 kvinner som oppgir dette – ca. 11 %. I 2009-2010 er det 4 av 11 kvinner som har omsorg

for tidligere fødte barn – ca. 36%. Her ser vi altså en stor endring prosentvis. Selv om det er

umulig å si noe sikkert, med så lavt antall kvinner, kan dette resultatet være i overensstem-

melse med at det skulle mer til for å legge inn gravide på § 6-2a i siste periode.

Ingen av de 4 kvinnene som har omsorg for barn har vært innlagt tidligere. Alle disse behol-

der omsorgen for sitt nye barn, inkludert 1 som fikk vedtaket opphevet. De barna som bor

hos mor når hun blir innlagt på § 6-2a, har vært utsatt for en mor som ruser seg. De barna

har levd med rus i familien. Det kan vi si sikkert fordi disse kvinnene trengte avrusning ved

innleggelsen. Siden disse kvinnene også beholder omsorgen for det nye barnet, vet vi at

barnevernet allikevel vurderer mødrene til å ha god nok omsorgsevne. Utfordringen blir for

barnevernet og tjenesteapparatet å følge disse familiene godt og lenge nok etter at de er

skrevet ut fra klinikken.

3.2. Tiden før innleggelse

Det spesielle med denne pasientgruppen er at de, av hensyn til tredjepart, kan tilbakehol-

des i institusjon mot eget samtykke. Barnets (fosterets) beste er den overordnede verdi, og

rusmiddelbruk anses ikke forenlig med barnets beste. Samtidig ligger det innbakt i loven at

frivillige tiltak skal være vurdert utilstrekkelige før vedtak kan fattes.

”Når sosialtjenesten finner at forutsetningene er til stede så er det to måter vedtaket kan

gjøres på; som midlertidig vedtak (”hastevedtak”) eller som et ordinært vedtak som sendes

fylkesnemnda for sosiale saker for avgjørelse før vedtaket fattes.” (Flaaterud 2000: 10-12).

Bestemmelsen som gjør det mulig å tvangsinnlegge gravide rusmiddelmisbrukere med

hjemmel i midlertidig vedtak lyder slik (LOST § 6-2a, 5.og 6.ledd):

”Et midlertidig vedtak etter første ledd kan treffes av sosialtjenesten dersom de interesser

bestemmelsen skal ivareta kan bli vesentlig skadelidende dersom vedtaket ikke treffes og

gjennomføres straks. Lederen i fylkesnemnda skal snarest, og om mulig innen 48 timer, tref-

fe vedtak om foreløpig godkjennelse av det midlertidige vedtaket. Midlertidige vedtak etter

denne bestemmelsen er enkeltvedtak. Fylkesnemnda er klageinstans.

PDF to HTML - Convert PDF files to HTML files

Er det truffet midlertidig vedtak, skal forslag til enkeltvedtak sendes fylkesnemnda innen to

uker. Dersom saken ikke er sendt til fylkesnemnda innen denne fristen, faller vedtaket bort”

Formålet med denne bestemmelsen fremhever at det i enkelte tilfeller vil haste med å

tvangsinnlegge den gravide kvinnen. Forarbeidene til loven forutsetter beskjeden bruk av

midlertidige innleggelser. Det presiseres:

”Det kan være behov i enkelte tilfeller å treffe et

midlertidig vedtak. Det skal mye til, og vil bare være aktuelt i rene unntakstilstander”

(Ot.

prp.48;1994-95 s. 16).

Søvig (2004) viser imidlertid i sin undersøkelse at bruk av midlertidige vedtak er blitt hoved-

regelen ved innleggelse av gravide rusmiddelmisbrukere etter § 6-2a. Han samlet inn tall

fra fylkesnemndene, som viste at fra 1996 til 2003 var alle kvinnene som ble tvangsinnlagt

midlertidig innlagt da vedtaket ble realitetsbehandlet, med unntak av to kvinner. De to ble

tvangsinnlagt mens de var innlagt etter § 6-3 fordi de ikke lenger ville samtykke i å bli til-

bakeholdt på institusjon. Rokkan-rapporten (Lundeberg m.fl., 2010) viser en vedvarende høy

forekomst av midlertidige vedtak når det gjelder tvangsinnleggelser. Etter § 6-2a er haste-

vedtak hovedregelen.

Vi har ikke undersøkt omfanget eksakt, men bruk av hastevedtak er også regelen mer enn

unntaket for kvinnene som blir innlagt etter § 6-2a på Borgestadklinikken. Så å si alle kom-

mer inn på hastevedtak. Det finnes noen ytterst få unntak som kommer på ordinært vedtak,

fordi de blir overført fra andre institusjoner som de har vært innlagt ved i påvente av ledig

plass hos oss. Spørsmålet er hvor lenge det har blitt prøvd med frivillig oppfølging før sosi-

altjenesten på et gitt tidspunkt finner ut at nå må hastevedtak fattes.

Det er ingen enkel oppgave som her er gitt sosialtjenesten. Det må gjøres fortløpende vur-

deringer om, og på hvilken måte, frivillige hjelpetiltak er tilstrekkelige eller ei. For å kunne

fremme sak for fylkesnemnda må sosialtjenesten samle inn og systematisere nødvendig

grunnlagsinformasjon. Det er fylkesnemnda som vedtar om grunnlaget er til stede for

tvangsvedtak, men kan det likevel hende at sosialtjenesten ikke fremmer sak før de er svært

sikre på å få medhold hos fylkesnemnda? Anvendes frivillige tiltak for lenge? Og hvor lenge

behandles kvinnen i andre hjelpetiltak, før det blir meldt bekymring til sosialtjenesten? Vi

lurer på om helsepersonell ivaretar meldeplikten sin godt nok. Sosialtjenesten kan ikke ini-

tiere tvangsvedtak uten grundige opplysninger. Dersom de gravide rusavhengige kvinnene

ikke er kjent av sosialtjenesten fra tidligere, er tjenesten mer avhengig av opplysninger fra

andre deler av tjenesteapparatet. Siden det er så vidt høy andel fleregangsfødende i dette

utvalget, kan en fundere på om eventuelle bekymringer bare meldes til barnevernet, ikke til

sosialtjenesten? Barnevernet har ingen myndighet før barnet er født.

3.2.1. Når i svangerskapet oppdaget kvinnen at hun var gravid?

20 kvinner har svart på dette spørsmålet. Av dem spenner oppdagelsen av graviditeten fra

4. – 38. uke. Gjennomsnittet for når kvinnene oppdaget de var gravide var uke 11. Av de 20

kvinnene som har svart på dette spørsmålet, oppdaget 4 av kvinnene graviditeten innen uke

5 (20%), fra uke 6 til uke 9: 7 kvinner (35%), 4 kvinner fra uke 10 til uke 14 (20%), 4 kvin-

ner fra uke 15 – 19 (20%), 3 kvinner fra uke 20 – 24 (15%), og 1 kvinne i uke 38 (5%). Innen

utgangen av 12. uke hadde 11 kvinner (55%) oppdaget at de var gravide.

PDF to HTML - Convert PDF files to HTML files

3.2.2. Hvem avdekket og meldte fra til sosialtjenesten?

I spørreskjemaet er det skrevet inn i åpent felt hvem som avdekket og meldte bekymring

som siden førte til tvangsvedtaket.

Tabell 4. 0. Hvem avdekket og meldte fra til sosialtjenesten, 2006-2010

Frekv. 2006-2008 % 2006-2008

”Kjent av sosialtjenesten”

Barneverntjenesten/-vakten

Lege

Kvinnene selv

Politi

Utekontakt/ lavterskeltilbud

Pårørende

Jordmor

Rusbehandlingsinstitusjon

Anonym bekymringsmelding

Andre

Total

17,6

15,7

13,7

9,8

5,9

2,0

7,8

4,0

100

4,8

100

14,3

9,5

14,3

Frekv. 2009-2010 % 2009-2010

9,5

19,0

4,8

14,3

Tabell 4.1 Hvem avdekket og meldte fra til sosialtjenesten, 1996-2005

Frekvens

Kvinnene selv

Rusbehandlings-/omsorgsinstitusjon

"Kjent av sosialtjenesten"

Lege/ fastlege

Politi

Sykehus (gynekologisk/ legevakt)

Barneverntjenesten /vakten

Pasientens pårørende

Anonym bekymringsmelding

Helsestasjon

Hjemmesykepleien

Andre

Ikke oppgitt

Total

18,7

17,6

14,3

12,1

8,8

5,5

4,4

3,3

2,2

1,1

2,2

6,6

100

Sammenlignet med rapporten til Hansen og Svenkerud (2006) (se tabell 4.1.) var det en ned-

gang til 2006-2008 når det gjelder kvinner som selv melder fra. Tallene her må tolkes med

forsiktighet, siden spørsmålet er formulert som ”hvem avdekket og meldte fra til sosialtje-

nesten”. En potensiell mulighet kan være at kvinnen selv sa ifra til for eksempel en lege om

at hun var gravid, og forventet at legen fulgte opp videre, noe som dermed ville bli registrert

som om legen avdekket og meldte ifra. Det er kun i de tilfellene hvor det eksplisitt er skre-

vet at kvinnen selv meldte fra, at dette er registrert slik. For 2009-2010 er tallet gått opp til

14,3%, men dette gjelder kun 3 kvinner og er et altfor lite tall til å brukes statistisk.

PDF to HTML - Convert PDF files to HTML files

Sammenlignet med rapporten til Hansen og Svenkerud (2006) ser vi også at antall mel-

dinger fra barneverntjenesten har økt fra 4,4 % til 15,7 % i 2006-2008. Denne endringen

er ytterligere styrket siste kartleggingsperiode, til 19 %. Det er altså en utvikling mot at

bekymringene først kommer til barnevernet, før barnevernet melder videre til sosialtje-

nesten. At barnevernet er den instans som melder til sosialtjenesten, kan ha sammenheng

med at en stor andel av kvinnene i siste periode hadde barn fra før. De var kanskje allerede

kjente av barnevernet. I Lov om Sosiale tjenester er fosteret et individ som skal beskyttes,

men norsk lov er for øvrig slik at et barn kun blir et rettslig individ etter at det har blitt født.

Dersom fosteret virkelig ble vurdert som ett rettsvesen, ville det kunne havne i barnevernets

omsorg allerede før fødsel.

3.2.3. Hvorfor ble vedtak fattet?

Under lister vi opp hva som er registrert som grunn for vedtak. Mange har grunner som

handler om manglende samarbeidsvilje eller – evne. Allikevel tror vi at det tar for lang tid før

vedtak fattes, og at frivillige tiltak prøves ut for lenge. Med tanke på barnet i magen, er det

viktig at denne «frivillighetsperioden» blir så kortvarig som mulig.

•

Lite samarbeidsvillig

Bruk av sterke smertestillende

Frivillige tiltak vurdert som utilstrekkelig pga lite samarbeidsvilje

Frivillige tiltak ikke tilstrekkelige

Hadde ingen forståelse av sin situasjon

Hasjrøyking og suicidalfare

Kjent i rusmiljøet

Lav alder, rusing, trengte ivaretakelse etter barnevernsloven. Graviditet førte til over-

føring til sosialtjenesteloven 6-2a

Manglende samarbeidsevne

NAV var bekymret

Nektet urinprøver og annet samarbeid

Observert påvirket, mann døde av overdose, unnveket flere tilbud om behandling over

lang tid.

Omsorg i barnevernet ikke nok skjerming. Fortsatt rusinntak

Pasienten ønsket tvang

Positive urinprøver, ikke samarbeidsvillig

Takket nei til frivillig innleggelse

Var innlagt på psykiatrisk sykehus, avla ikke urinprøver

Vurdert til at frivillige tiltak ikke nytter. Møter ikke til avtale, avlegger ikke urinprøve

Ønsket ikke frivillig behandling

Ønsket ikke hjelp

I denne listen ser vi at manglende samarbeid nevnes som innleggelsesgrunn i 5 av 20 saker.

I 9 av sakene nevnes det en grunn som kan betraktes som at frivillige tiltak er vurdert som

utilstrekkelige. Det ville vært interessant å undersøke nærmere hvilken praksis sosialtje-

nesten har på dette området, og eventuelt lage en nasjonal prosedyre for hvordan sosialtje-

nesten bør forholde seg i slike bekymringssaker.

PDF to HTML - Convert PDF files to HTML files

3.2.4. Har den gravide før innleggelse vært til kontroll hos/ vært i

kontakt med noen instanser?

•

13 av kvinnene (62 % av utvalget) har vært i kontakt med fastlege før innleggelse.

5 kvinner har vært i kontakt med jordmor (24 % av utvalget).

3 har vært i kontakt med annen rusinstitusjon (14,8 % av utvalget).

4 har vært i kontakt med instanser for psykiatri (19%).

6 (29%) kvinner har vært i kontakt med andre instanser. Disse har vært i kontakt med

følgende instanser: sosialtjenesten, barnevern, psykolog, gynekolog, politi og LAR.

Flere av kvinnene har, som vi ser, vært i kontakt med flere instanser i tiden før innleggelse.

3.2.5. Hvor langt på vei var kvinnen da hun oppdaget graviditeten?

Det ble spurt hvor mange uker kvinnene var på vei første gang de var i kontakt med disse

instansene. Kun 12 kvinner har svart på dette spørsmålet. Dette er for lite til at vi kan hente

noe ut av disse tallene.

Hvor langt på vei oppdaget kvinnen graviditeten

5-9 uker

10-14

15-19

35-39

Total

Frekvens

100

3.2.6. Hvor lang tid går det mellom noen vet/ kvinnen fanges opp og

til tvangsvedtak fattes?

Hensikten her er å finne ut hvor lang tid det tar fra graviditeten oppdages til kvinnen blir

lagt inn etter § 6-2a. Dette omtaler vi som «frivillighetstida». Vi har data fra 55 av de 66

innleggelsene i perioden 2006-2010.

Tidsperiode

1996-2005

2006-2008

2009-2010

Gjennomsnitt

8,3

8,6

I de tallene vi har fra perioden 1995-2005, med svar fra 45 % av kvinnene, varierer spennet i

hvor lang tid det tar fra kvinnen oppdager at hun er gravid til hun legges inn fra 0. (er allere-

de innlagt når hun blir gravid) til 30. uke. Gjennomsnitt er 11 uker. Det er stor variasjon med

ekstremverdier i hver ytterkant og med tyngdepunkt rundt to måneder.

Når det gjelder datamaterialet fra perioden 2006-2008, varierer spennet i hvor lang tid

det tar fra kvinnen oppdager at hun er gravid til hun legges inn fra 0 uker til 24 uker. Gjen-

nomsnittstiden fra oppdaget graviditet til innleggelsestidspunkt er 8,3 uker, med en

overhyppighet rundt 6 uker. Dette kan tyde på at tiden fra graviditeten blir oppdaget til

innleggelsestidspunkt, har gått ned. Disse tallene er imidlertid usikre, da svarprosenten på

dette spørsmålet er lav i denne kartleggingsperioden.

PDF to HTML - Convert PDF files to HTML files

For 2009-2010 varierer tiden fra oppdaget graviditet til innleggelse fra 0 til 27 uker. Gjen-

nomsnitt på 8,6 uker. Forholdsvis sikre tall, siden det kun mangler tall på 1 av kvinnene.

Søvig (2004) fant i sin undersøkelse at sosialtjenesten gjennomsnittlig brukte 58 dager fra

de fikk kjennskap til at en rusmiddelmisbruker var gravid, til tvangsvedtaket ble fattet. Også

hans tall må tolkes med forsiktighet. Av i alt 108 vedtak, manglet det opplysninger i 53 av

vedtakene. Søvig antyder at det er en utvikling i tid hvor det ser ut til at tvangsinnleggel-

ses-vedtaket treffes tidligere i svangerskapet nå enn før. I perioden 1996-1999 var det ved

innleggelse gjennomsnittlig 84 dager igjen til termin, mens tallene fra 2000-2003 viser en

stigning til 114 dager. Han påpeker at det samtidig har vært en nedgang i saksbehandlings-

tiden i sosialtjenesten; dvs. fra sosialtjenesten får vite om den gravide rusmiddelmisbruker

og til et midlertidig vedtak er fattet. For perioden 1996-1999 var den gjennomsnittlige

behandlingstiden 66 dager, mens den i perioden 2000-2003 var sunket til 47 dager (Søvig

2004:384).

På Borgestadklinikken har frivillighetstiden holdt seg stabil etter 2005 på ca. 60 dager,

mens den fra 1995-2005 lå på ca 77 dager. Vi ser altså at frivillighetstida er noe lengre i

våre tall enn i Søvigs rapport, men endringen er nokså tilsvarende.

3.2.7 Brukes det for lang tid på frivillige tiltak før tvangsvedtaket

fattes?

Dette er ikke noe enkelt spørsmål å besvare, og i hvert fall ikke noe å trekke konklusjoner fra.

Om vi synes det kan ta lang tid mellom det at de ulike instanser er i kontakt med kvinnen

første gang og til innleggelsen etter § 6-2a skjer, så kan det bety at det frivillige opplegget

som kvinnen følger har fungert tilfredsstillende over en lengre periode. Eller det kan bety at

noen har reagert for sent. Kvinnene har ofte vært i kontakt med flere instanser. Om noen, og

i så fall hvem, som skulle ha reagert raskere er umulig å si ut fra vårt datamateriale. Allikevel

kan en stille spørsmålstegn ved om meldeplikten er godt nok kjent/ivaretas godt nok av de

profesjonelle i tjenesteapparatet.

3.3. Tiden under innleggelse

Vi ser ikke her på hvorvidt kvinnene har tatt i mot behandling, hvorvidt de har hatt vilje og

motivasjon for, eller opplevd nytte av behandling - eller noen slike innholdsmessige sider av

tiden under innleggelse. Det krever helt andre datatilfang. Vi ser på når i graviditeten ved-

taket fattes, om kvinnen tar abort etter innleggelse, om hun under innleggelsen overføres

til en annen paragraf, og hvis hun er gift/samboende eller i et forhold – om partneren også

legger seg inn.

3.3.1. Antall uker gravid ved innleggelsestidspunktet

For perioden 2006-2008 har 40 av 45 pasienter oppgitt hvor mange uker gravid de var ved

innleggelsestidspunktet. Kvinnene ble innlagt etter § 6-2a jevnt spredt ut fra den 5. svan-

gerskapsuke til den 35. svangerskapsuke. Gjennomsnittet er at pasienten var 19 uker gravid.

I Hansen og Svenkeruds (2006) rapport var gjennomsnittet 23,5 uker gravid. Vi ser her en

nedgang i antall uker den gravide var på vei ved innleggelse. For kvinnene fra 2009-2010 er

gjennomsnittstallet for uker gravid ved innleggelse 22,3.

PDF to HTML - Convert PDF files to HTML files

Tabell 5. 0. Antall uker på vei ved innleggelsestidspunktet, 2006-2008 + 2009-2010

Uke

0-12

13-17

18-24

25-40

Missing

Total

Frekv. 2006-2008

% 2006-2008

22,2

24,4

11,2

100

Frekv. 2009-2010

% 2009-2010

Endringen fra første 10-årsperiode til 2006-2008 viser at flere kommer inn tidlig og færre

seint. I siste periode er denne endringen gått tilbake, slik at kvinnene igjen kommer inn

seint i svangerskapet.

Tabell 6. 0. Antall uker på vei på innleggelsestidspunktet fordelt på år

Årstall for innleggelse på

Borgestadklinikken

1996-1999

2000-2002

2003-2005

2006-2008

2009-2010

Antall innleggelser i dette

tidsrommet

Gjennomsnitt antall uker gravid

på innleggelsestidspunktet

25,3

24,1

22,5

22,3

Mens gjennomsnittlig antall uker gravid på innleggelsestidspunktet var 25,3 uker i perioden

1996-99, har dette sunket til 19 uker i perioden 2006-2008. Det vil si at kvinnene i snitt

kommer ca. 6 uker tidligere inn i 2006-2008. For perioden 2009-2010 kommer kvinnene inn

lenger ute i svangerskapet. Tallene for siste periode ligner mer på den første 10-årsperioden.

3.3.2. Har kvinnen tatt abort etter innleggelse ved

Borgestadklinikken (i forbindelse med dette tvangsvedtaket)?

Fra politisk hold ble det fryktet at en mulig bivirkning av loven ville være økning av aborttal-

let. Kvinnene kunne ta abort for å avslutte et tvangsvedtak, eller for å hindre at tvangsved-

tak ble iverksatt. Risiko for abort, og risiko for fosterskader, ble begge ansett som uønskede

resultater, men veid opp mot hverandre vurderte stortingsflertallet faren for fosterskader

som tyngst.

Det skal være tungtveiende (medisinske, sosiale og arvemessige) grunner for å innvilge

abort etter uke 17. Hvis det kan påvises misdannelser, ved ultralyd eller fostervannsprøve,

kan det søkes abort til og med uke 20. Misdannelser som er uforenlige med liv, kan stoppes

når som helst i svangerskapet.

I perioden 1996-2005 har 11 svangerskap etter innleggelse på § 6-2 a ved Borgestadklinik-

ken endt i abort (Hansen og Svenkerud, 2006). I perioden 2006-2008 har 5 av 44 kvinner

tatt abort. I 2009-2010 var det 5 av 21 svangerskap som endte i abort. Imidlertid var en av

disse en spontanabort og en annen var et svangerskap utenfor livmoren. Kanskje er dette et

høyt antall? Eller er det slik av kvinnene selv vurderer at de ikke vil være i stand til å gi barna

sine et godt liv?

PDF to HTML - Convert PDF files to HTML files

Gravide i Norge kan selv velge abort innen utgangen av 12. svangerskapsuke. Dersom en

rusavhengig gravid velger abort før hun blir tvangsinnlagt, eventuelt for å unngå dette, vil

ikke dette bli registrert i våre tall, som jo kun gjelder de som faktisk ble innlagt etter § 6-2a.

Abort anses ikke som et ønsket utfall fra politisk hold. Imidlertid er det slik at de kvinnene

som valgte abort, i mindre grad var sløvet av rus når de bestemte seg, fordi de allerede var

inne i klinikken. Kvinnen blir uansett valg støttet og ivaretatt underveis og etterpå.

Tabell 7. 0. om kvinnene har tatt abort etter innleggelse, krysset på år

Innlagt på BK (år)

Har kvinnen tatt abort etter innleggelse?

Nei

1996

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

Total

134

155

Total

Tabell 8.0. Antall uker gravid ved innleggelsestidspunktet krysset med om kvinnen

har tatt abort etter innleggelse ved Borgestadklinikken i årene 1996-2005

Antall uker

gravid ved inn-

leggelsestids-

punktet

0-12

13-17

18-24

25-40

Total

Har kvinnen tatt abort

etter innleggelse ved

BK (ifbm dette tvangs-

vedtaket?)1996-2005

Nei

2006-2008

2009-2010

Nei

9/10

10/11

0/1

Nei

PDF to HTML - Convert PDF files to HTML files

3.3.3. Har kvinnen blitt overført til en annen paragraf mens hun var

innlagt ved Borgestadklinikken?

Sosialtjenesten er etter paragraf 6-1 og 6-1a ansvarlig for å fatte vedtak i de forhold som

her omhandles. For § 6-2 og § 6-2a fatter sosialtjenesten midlertidige vedtak, i påvente

av at fylkesnemnda skal treffe endelig vedtak. Fylkesnemnda er også klageinstans når det

gjelder vedtakene om tilbakeholdelse i institusjon mot eget samtykke. For § 6-3 gjelder at

når en rusmiddelmisbruker på grunnlag av eget samtykke blir tatt inn i en institusjon, kan

institusjonen sette som vilkår at misbrukeren skriftlig samtykker til å holdes tilbake i opptil

tre uker regnet fra inntaket.

For § 6-2a gjelder at

”Sosialtjenesten skal, i samråd med institusjonen, minst hver tredje

måned vurdere om det fortsatt er grunnlag for tilbakeholdelse”.

Et vedtak om tilbakeholdelse

på institusjon mot pasientens samtykke, kan slik oppheves i løpet av institusjonsoppholdet.

Denne paragrafens sekundære mål er å motivere for og tilby den gravide tvangsinnlagte kvin-

nen tilfredsstillende hjelp for sitt rusmiddelmisbruk og kunne bli i stand til å ta vare på barnet.

En liten pekepinn om retning av en slik motiverings- og forandringsprosess kan være å se

nærmere på om grunnlaget for tvangsvedtaket oppheves underveis og om kvinnen fortset-

ter i frivillig behandling under resten av graviditeten.

I tabellen under ser vi hva som skjedde med de 43 kvinnene som har besvart dette spørs-

målet i perioden 2006-2008 og de 21 i perioden 2009-2010, sammenlignet med perioden

1996-2005.

Tabell 9. 0. Under innleggelse, har kvinnen blitt overført til en annen paragraf, 2006-

2008 og 2009-2010

Frekv. 2006-2008 % 2006-2008

Nei

Ja, fra § 6-2a til § 6-1

Vedtak på § 6-2a opphevet av

fylkesnemnden

Vedtak opphevet grunnet abort

Ja, fra § 6-3 til 6-2a

Total

100

67,4

4,7

16,3

11,6

Frekv. 2009-2010 % 2009-2010

14,3

23,8

4,8

100

Tabell 9. 1 Under innleggelse, har kvinnen blitt overført til en annen paragraf, 1996-2005

Frekvens

Nei

Ja, fra § 6-3 til § 6-2a

Ja, fra § 6-2a til § 6-3

Ja, fra § 6-2a til § 6-1

Vedtak på § 6-2.a opphevet av fylkesnemnden

Vedtak opphevet grunnet abort

Total

72,5

2,2

5,5

2,2

12,1

100

PDF to HTML - Convert PDF files to HTML files

Som vi ser, endres ikke lovhjemmelsgrunnlaget under institusjonsoppholdet for flestepar-

ten av kvinnene. Det at lovhjemmelsgrunnlaget ikke endres betyr ikke at vi kan konkludere

med at hos disse kvinnene skjer det liten eller ingen forandring når det gjelder motivasjon

for frivillig behandling eller reell deltakelse i det behandlingstilbudet de mottar. Vi kan bare

konstatere at grunnlaget for tvangsvedtaket fortsatt er tilstede.

I perioden 1996-2005 ser vi at det kun er 2 kvinner (2,2 %) som har fått sitt vedtak opp-

hevet av fylkesnemnda. I perioden 2006-2008 fikk 7 kvinner sitt vedtak opphevet av fyl-

kesnemnden. Dette er en sterk økning. 4 av de 7 (16,3 %) som fikk vedtaket opphevet var

innlagt på grunn av bruk av ”kun alkohol”. Vi vet at det i perioden var 5 kvinner som ble

innlagt til sammen på grunn av bruk av ”kun alkohol” – så av disse 5 fikk altså 4 opphevet

sitt vedtak i fylkesnemnda.

Det prosentvise antallet vedtak som oppheves på grunn av abort har holdt seg stabilt i de to

første undersøkelsene (1996-2005 og 2006-2008), på ca. 12 %. Nå har dette tallet steget til

24 prosent. Totalantallet er altfor lavt til å si noe om signifikant endring.

3.3.4. Hvis i parforhold ved innleggelsestidspunktet: legger mannen

seg inn i løpet av kvinnens innleggelsesperiode?

Dersom kvinnen ønsker det, og det vurderes som terapeutisk gunstig, inviteres hennes part-

ner med til innleggelse ved klinikken som en støtte og hjelp for henne i tiden hun har igjen

frem til fødselen. Kvinnens partner blir, om nødvendig, tilbudt hjelp for sine egne rusmiddel-

problemer. Han innlegges etter det samme strenge skjermingsregimet som kvinnen. Ønsket

om å gjøre oppholdet til det beste både for fosteret og for moren ligger her som en grunn-

leggende premiss.

Av de 21 kvinnene som har svart på spørsmålet om mannen har lagt seg inn i løpet av

kvinnens innleggelsesperiode, har 4 (19 %) svart at mannen har lagt seg inn samtidig med

kvinnen. 16 (76 %) har svart nei, og 1 (4,8 %) har svart uaktuelt.

Kategoriene under spørsmålet om sivilstatus ved innleggelsestidspunktet er sannsynligvis

misvisende, siden det ikke fanger opp dem som har partner uten å være gift/ samboende.

Når vi kryssjekker sivilstatus på innleggelsestidspunktet med spørsmålet om mannen har

lagt seg inn samtidig med kvinnen, finner vi at noen av kvinnene som oppga at de var ugifte

som sin sivilstatus, har oppgitt at mannen la seg inn til behandling samtidig som dem.

Det anses som viktig at mannen får mulighet til å forberede seg på det å bli far og kunne eta-

blere seg som en omsorgsfull og ansvarlig far for sitt barn. Erfaringsmessig vet vi fra arbeidet

med frivillige gravide, at kvinnene bruker mye krefter rundt det å bekymre seg om sin partner.

Det å ivareta helheten blir forsøkt oppnådd så langt som det er mulig.

Partneren må søkes innlagt via sosialtjeneste eller lege. Han kommer til samtale hos

behandler, hvor behandler vurderer deres situasjon og om han vil være en støtte for den

gravide. Mennene deltar i alt behandlingsopplegg på enheten, temamøter, samtale hos

behandler og får i de fleste tilfeller et individuelt tilpasset behandlingsopplegg.

PDF to HTML - Convert PDF files to HTML files

3.4. Tiden etter fødsel

Behandlingsinstitusjonens formelle ansvar for den gravide innlagt etter § 6-2a oppheves ved

fødsel. Av den grunn vil det mangle en del relevante opplysninger om hva som skjer med mor

og barn etter fødsel. Vi vet at noen av kvinnene ønsker å avslutte sin kontakt med institusjo-

nen ved fødeavdelingen. Noen overføres direkte til andre hjelpetiltak, enten innen den kommu-

nale helse- og sosialtjeneste, eller til andre spesialisthelsetjenester enn Borgestadklinikken.

Noen kommer tilbake til Borgestadklinikken til barselsopphold og/eller frivillig behandling.

Vi har ingen juridisk rett til å få opplysninger om hva som skjer med mor og barn etter fødsel,

der mor og barn ikke kommer tilbake til klinikken. De data vi har er derfor på de kvinnene

som kommer tilbake til Borgestadklinikken, samt opplysninger som er godkjent gitt til oss av

kvinnene.

3.4.1. Hva skjer med mor og barn etter fødsel?

Tabell 10 viser hva som skjer med mor og barn rett etter fødsel i de sakene som førte til inn-

leggelse etter § 6-2a på Borgestadklinikken i perioden 2009-2010:

Tabell 10. Hva skjer med mor og barn etter fødsel, 2009-2010?

Hva skjer med mor etter fødsel?

Barnever-

net overtar

omsorgen

Mor

beholder

omsorgen

Far overtar

omsorgen

Ikke

aktuelt

Total

Utskrives til kommunen

Videre behandling, frivillig ved

Borgestadklinikken

Videre behandling, frivillig annet sted

Ikke født

Ikke aktuelt

Total

Av de 8 som har svart ”ikke aktuelt”, har 3 fått sitt tvangsvedtak opphevet og 5 har tatt abort.

I tabellen under kan vi se hva som skjedde med mor og barn i perioden 1996-2005:

Tabell 10.1 Hva skjer med mor og barnet etter fødsel, 1996-2005

Hva skjer med mor etter fødsel?

Hva skjer med barnet etter fødsel?

Barnever-

net overtar

omsorgen

Utskrives til kommunen

Videre behandling, frivillig ved

Borgestadklinikken

Videre behandling, frivillig annet sted

Ikke oppgitt

Ikke født

Ikke aktuelt

Total

Mor

Ikke

beholder oppgitt

omsorgen

Ikke

født

Avbrutt

opphold

Total

PDF to HTML - Convert PDF files to HTML files

Ser vi igjen på sekundærmålet med tvangsparagrafen - hvor kvinnen skal motiveres for å ta

imot frivillig behandling, tilbys tilfredsstillende hjelp for sitt rusmiddelmisbruk og bli i stand

til å ivareta omsorgen for sitt barn, kan det ut fra disse tallene se ut til at dette i noen grad

lykkes. 9 av de 21 kvinnene vi vet noe om i perioden 2009-2010 fortsetter videre i frivillig

behandling. Dette utgjør 43 %.

8 av de 13 som fullførte svangerskapet ved institusjon fortsetter i behandlingstilbud sam-

tidig som de har beholdt omsorgen for barnet etter fødsel. 1 fortsetter i frivillig behandling

selv om barnevernet overtok omsorgen ved fødsel.

Det er ingen ting som tyder på at de kvinnene som beholder omsorgen for barna var lettere

belastet enn de andre kvinnene på innleggelsestidspunktet. Når vi ser på henvisningsgrun-

nene til de kvinnene som beholder omsorgen for barna, ser vi at disse kvinnene ved innleg-

gelsestidspunktet var like belastet, like lite i stand å ivareta barnet i magen og seg selv, like

lite innstilt på hjelp, og de droppet ut av frivillig hjelpetiltak på lik linje med dem som ikke

beholdt omsorgen for barna. Er det da slik at kvinnene som beholder omsorgen for barna er

førstegangsfødende? I henhold til barnevernloven er det slik at omsorgsovertagelse ikke

kan iverksettes dersom andre tiltak blir vurdert som tilfredsstillende, og en kan tenke seg

at er du ny forelder må foreldreskap med ekstra støttetiltak prøves ut først. Det er imidler-

tid ingen sammenheng mellom hvor mange fødsler kvinnen har hatt tidligere og om hun får

beholde omsorgen for barna i den siste kartleggingsperioden. Her er det verdt å merke seg

at langt de fleste mødrene beholder omsorgen.

70 % (7 av 10) av de kvinnene som beholder omsorgen for barna går videre til frivillig insti-

tusjonsbehandling. 3 av de kvinnene som beholder omsorgen for barna, utskrives til oppføl-

ging/hjelp i kommunen.

I vår undersøkelse har vi ikke opplysninger om hva innholdet i behandlingen består av, ver-

ken for de som innlegges på andre institusjoner til frivillig behandling, eller utskrives til sine

hjemkommuner for videre hjelp der. Fra vår side legger vi vekt på å motivere de tvangsinnlag-

te kvinnene til å samarbeide med barnevernet før fødsel. Angsten for hva som vil skje med

barnet etter fødsel, er ofte motivasjon nok til at et slikt samarbeid allerede blir etablert før

fødsel. I de få sakene der det er annerledes, vil alltid barnevernet bli tilkoblet ved fødsel.

Er det slik at de kvinnene som beholder omsorgen for barnet er de som har nyttiggjort seg

behandling under institusjonsoppholdet, mens de er på tvang? Vi har ikke grunnlagsdata for

å si noe om det her, men det er en viss forskjell hvor lenge mødrene som beholder omsorgen,

og mødre som mister omsorgen, har vært innlagt. I de 3 tilfellene i perioden 2009-2010 der

barnevernet overtar omsorgen, har mødrene blitt innlagt i uke 26, uke 33 og uke 38, altså

seint i svangerskapet.

Antall uker mødre som beholder omsorgen (11 kvinner) var på vei ved innleggelsestidspunk-

tet varierer fra 8.-37. uke, gjennomsnitt 24,5. Antall uker mødrene som mistet omsorgen rett

etter fødsel (3 kvinner) var på vei ved innleggelsestidspunktet varierer fra 26.- 38. uke, gjen-

nomsnitt er 32,3. Kvinnene som beholder omsorgen kom altså gjennomsnittlig inn nesten 8

uker tidligere i graviditeten enn de som ikke beholdt omsorgen.

PDF to HTML - Convert PDF files to HTML files

Hvis vi sammenligner disse tallene med funnene fra undersøkelsen til Hansen og Svenkerud

(2006), ser vi at mødre som beholder omsorgen i snitt kommer inn 4 uker tidligere enn de

gjorde i deres undersøkelse. I Hansen og Svenkeruds undersøkelse kom mødre som beholdt

omsorgen i snitt inn til behandling i uke 22,3. Når det gjelder mødrene som mistet omsorgen

rett etter fødsel kom disse i Hansen og Svenkerud sin undersøkelse i snitt inn til behandling i

uke 28,3, mens de for årene 2006-2008 kom inn til behandling i uke 23 – altså 5 uker tidlige-

re. For den siste kartleggingen er gjennomsnittlig innleggelse etter 24,5 svangerskapsuker.

Hansen og Svenkerud fant at kvinnene som beholder omsorgen for barnet rett etter fødse-

len i snitt kom inn til behandling 5 uker tidligere enn de som ikke beholdt omsorgen. I den

neste undersøkelsen så vi at de som beholdt omsorgen i snitt kom inn 6 uker tidligere enn

de som ikke beholdt omsorgen. Nå er forskjellen på nesten 8 uker (7,8), men dette gjelder

kun 13 kvinner totalt.

Er det at kvinnene beholder omsorgen for barna noe som har endret seg i løpet av tiden? Når

vi ser på hvor mange som beholder omsorgen ut fra hvilket år de innleggelses etter § 6-2a

ser det ut til at det er en tendens til at flere beholder omsorgen nå enn før:

Hva skjer med mor etter fødsel?

Utskrives til kommunen

Videre behandling, frivillig ved BK

Videre behandling, frivillig annet sted

Ikke aktuelt

Frekvens

38,1

23,8

19,0

Tabell 11. 0. om kvinnene beholder omsorgen for barnet, krysset på år

Innlagt på BK (år)

Beholder omsorgen for barnet

Nei

1996

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

Total

Total antall vedtak

PDF to HTML - Convert PDF files to HTML files

Årsakene til at flere beholder barna nå kan henge sammen med svært mange ting. Det kan

være at flere kvinner i dag enn tidligere ønsker frivillig behandling etter fødsel og derfor

beholder omsorgen nettopp på grunn av frivillig innleggelse, eller at behandlingstilbudet

til kvinnene er blitt bedre slik at oppholdet på tvang var tilstrekkelig. Det kan også skyldes

at mange av kvinnene de siste årene har vært førstegangsfødende, hvor barnevernlovens

prinsipp om at omsorgsovertagelse ikke kan iverksettes dersom andre tiltak blir vurdert som

tilfredsstillende, blir avgjørende, og en kan tenke seg at er du ny forelder må foreldreskap

med ekstra støttetiltak prøves ut først. Forklaringene kan også ligge i andre, mer utenforlig-

gende forhold, som at det for eksempel skyldes mindre kapasitet i barnevernet, eller at det

skyldes et endret syn på hva som er best for mor og barn.

3.4.2. Hva vet vi om barnets tilstand rett etter fødselen?

I perioden 2009-2010 har vi data på 13 barn; 7 jenter og 6 gutter. Fødselsmåte: 12 vanlige, 1

keisersnitt.

I rapporten til Hansen og Svenkerud var det lagt inn opplysninger fra journalene til de kvin-

nene som kom tilbake til Borgestadklinikken etter fødsel. De fant at blant de 26 barna de

hadde data på, var det registrert skader som kan skyldes ruspåvirkning intrauterint hos

18 av dem (2006: 40). De legger vekt på at det er viktig å ha i mente at symptomene som

beskrives kan ha flere årsaker, men når mor har hatt et rusmiddelmisbruk under svanger-

skapet, har barnet enda større risiko for å utvikle visse symptomer. Det er ingen garanti for

at barnet ikke kan ta skade, selv når mor er innlagt tidlig i svangerskapet. Barnet vil da ikke

fødes med abstinenser i nyfødtperioden, men kan utvikle senreaksjoner, som kan komme

uker/måneder etter fødsel. Noen av skadene som barna kan ha ervervet vil uansett ikke

kunne være synlig ved fødselen.

I vår undersøkelse er det spurt om det er registrert abstinenser/ skader hos barnet i nyfødt-

perioden på sykehuset – og eventuelt hvordan dette arter seg. Det er registrert 7 tilfeller av

abstinenser/skader. 7 av 12 barn har symptomer av ett eller annet slag (1 barn behandlet, 2

barn symptomer, men innenfor normalområdet, 2 barn – lett abstinens-score).

3.4.3. Fødselsvekt

Egil Nordlie (2012) har systematisert og sammenliknet fødselsvektene på barn født av

tvangsinnlagte kvinner med barn født av frivillig innlagte gravide rusmiddelmisbrukere ved

Borgestadklinikken i tidsrommet 01.01.1996 til 31.12.2009. 110 barn av tvangsinnlagte er

inkludert i denne studien, og 57 barn født av frivillig innlagte kvinner.

Fødselsvekt er en indikator på både morens og barnets helsemessige status i svangerskapet

og fødselsvekt har sammenheng med personens helse videre i livet. En vet også at blant

annet ernæring, sykdom, genetiske faktorer og ikke minst røyking kan påvirke fødselsvek-

ten. I Nordlies studie er begge gruppene storrøykere og har et rusmiddelmisbruk preget av

blanding av flere rusmidler.

Han finner følgende: Den gjennomsnittlige fødselsvekt på barna født av tvangsinnlagte kvin-

ner i angitte periode var 3165 gram. De frivillig innlagte mødrenes barn veide 3362 gram.

Gitt gjennomsnittsvekten for Norge, som var 3531 gram i samme periode, hadde barna til de

PDF to HTML - Convert PDF files to HTML files

tvangsinnlagte kvinnene signifikant lavere fødselsvekt (376 gram). Bruken av ulike rusmidler

er den primære årsaken til den lave fødselsvekten, sier Nordlie. Sekundært til rusmiddelbruk

nevnes ernæringsforstyrrelser, følgesykdommer og røyking.

Den gjennomsnittlige lavere fødselsvekten (197 gram) for de tvangsinnlagte mødres barn

sammenliknet med de frivillige innlagte mødres barn, forstås som at primær- og sekundær-

belastningene ved selve rusmiddelbruken er større for de tvangsinnlagte.

Nordlie konkluderer med at dette sees som en klar indikasjon på at tvangsparagrafen blir

anvendt overfor den mest belastede gruppen kvinner.

Et annet interessant funn i hans undersøkelse er når han inndeler fødselsvekt etter hvor lang

tid kvinnen var tvangsinnlagt. Han finner at kvinner som var tvangsinnlagte mer enn halve

svangerskapet fødte barn som veide gjennomsnittlig 3512 gram. De som hadde opphold

kortere enn halve svangerskapet fikk barn med en signifikant lavere fødselsvekt (483 gram).

Gjennomsnittsvekten på de nyfødte av mødre som hadde vært tvangsinnlagte mer enn

halve svangerskapet var på nivå med norske barn for øvrig, på tross av at mødrene røykte

mye. Jo tidligere mødrene blir tvangsinnlagte, jo bedre er det for barna. For frivillig innlagte

kvinner med institusjonsopphold lengre enn halve svangerskapet var gjennomsnittlig fød-

selsvekt hos barna 3439 gram. Gjennomsnittlig fødselsvekt var 3301 gram når mødrene

hadde vært frivillig innlagte kortere enn halve svangerskapet.

På tross av utbredt bruk av alkohol, med risiko for store skadevirkninger hos barnet, var det

få kvinner som ble innlagt på grunn av alkoholmisbruk. Dette gjaldt både tvangsinnlagte og

frivillig innlagte.

3.4.4. Barselopphold ved Borgestadklinikken

5 av de 13 kvinnene som fullførte svangerskapet på klinikken kom tilbake for barselopphold/frivil-

lig behandling på Borgestadklinikken etter fødsel (38 %). 4 av disse kom tilbake med barnet. 1 barn

hadde barnevernet tatt omsorgen for. Barseloppholdet med barn handler om å ivareta familien

fram til bolig og tiltak i kommunen, eventuelt annen behandlingsplass, står klart. 4 av de som full-

førte svangerskapet ble utskrevet til kommunen og 4 til frivillig behandling annet sted.

Formålet med barselsoppholdet for dem som blir fratatt omsorgen for barna umiddelbart

etter fødsel er både av behandlingsmessig og av omsorgsmessig karakter. Kliniske erfarin-

ger har vist at kvinner som mister omsorgen ved fødsel, og som ikke får bearbeidet sorgen

over tapet og sin nye situasjon, i større grad kan tendere til å raskt bli gravide igjen.

Vi har også sett at 4 går videre til frivillig behandling annet sted, uten at vi i denne under-

søkelsen har sett på grunnene til dette. Alle disse har beholdt omsorgen for barnet. Det at

såpass mange frivillig velger å komme tilbake til barselopphold etter fødsel, må kunne tol-

kes dit hen at vi lykkes i å skape en viss tillit eller gi en opplevelse av at det er trygt å være

pasient. Det er ikke slik at alle, uten videre, gis rett til å komme tilbake. Det er en avveining

og vurdering av faglige og menneskelige hensyn som er avgjørende, og kapasiteten på det

aktuelle tidspunktet vil også kunne være en begrensning. Et barselopphold med barn er

alltid avklart med, og i samarbeid med, barnevernet.

PDF to HTML - Convert PDF files to HTML files

PDF to HTML - Convert PDF files to HTML files

4. Oppsummering

I denne kartleggingsundersøkelsen har vi sett at det har vært 21 innleggelser etter § 6-2a

på Borgestadklinikken i perioden 2009-2010. Antall tvangsinnleggelser økte kraftig etter år

2000, men holdt seg ganske stabilt til og med 2008. Fra sommeren 2009 så vi en markant

nedgang i antall innleggelser. Denne endringen ble synlig samtidig med at NAV-reformen ble

innført i Norge.

Gjennomsnittsalderen på kvinnene var 28 år ved innleggelsestidspunktet, dette er en

oppgang på 2 år fra undersøkelsen fra 2006-2008. En tredjedel av kvinnene oppga at de var

gift/samboende ved innleggelsestidspunktet.

Kvinnenes rusmiddelmisbruk er gjennomgående preget av et blandingsmisbruk, hvor alko-

hol er kombinert med enten illegale rusmidler eller legemidler. Det er kun 1 kvinne som er

innlagt på grunnlag av alkohol som eneste rusmiddel.

11 av kvinnene hadde tidligere fødsler bak seg før dette tvangsvedtaket. Tallet på ca 50%

av kvinnene som har barn fra før, har holdt seg stabilt helt siden 1996. 4 av disse hadde

omsorg for tidligere barn på innleggelsestidspunktet.

I perioden 1996-2005 endte 11 av 91 svangerskap etter innleggelse på § 6-2 a ved Borge-

stadklinikken med abort (Hansen og Svenkerud, 2006). I perioden 2006-2008 har 5 av 44

kvinner tatt abort. En kvinne svarte ikke på dette spørsmålet. Det kan se ut til at det er en

økning i aborttallene etter 2000, siden det fra 1996-2000 var 1 av 21 (5 %) vedtak på §

6-2a som endte i abort, mens det fra 2001-2008 var 15 av 114 (13 %) vedtak etter § 6-2a

som endte i abort. Abortandelen fra 2006-2010 er på 15 %. Det behøver ikke bare bety

at flere av kvinnene ønsker abort, det kan også bety at flere får muligheten til det, siden

noen flere kvinner blir innlagt i 18. uke eller før, etter 2001. Denne trenden fortsetter i siste

kartleggingsperiode.

Så mange som 10 av de 13 (77 %) barna vi har informasjon om forblir i sin mors omsorg. De

kvinnene som beholdt omsorgen for barna sine skiller seg ikke ut fra de som mistet omsor-

gen ved fødsel med tanke på utgangsbelastning, manglende motivasjon eller innstilthet

på å motta hjelp. De fleste av kvinnene som beholdt omsorgen for barnet fortsatte i frivil-

lig behandling/ oppfølging etter fødsel (8). Imidlertid ser vi at de kvinnene som beholder

PDF to HTML - Convert PDF files to HTML files

omsorgen for barnet ved fødselen har vært i behandling over lengre tid på forhånd, sammen-

lignet med de som mister omsorgen ved fødselen.

Det kan se ut som om den såkalte frivillighetstiden, tiden fra graviditeten oppdages, til kvin-

nen legges inn, har gått ned. I Svenkerud og Hansens materiale var gjennomsnittstiden 11

uker, i Grimstad og Kristiansen sin rapport (2009) var gjennomsnittstiden 8,3 uker og for den

siste tidsperioden er gjennomsnittet 8,6 uker. Dette betyr at fosteret blir utsatt for mors

rusbruk over en kortere periode. Når tvangsvedtak er nødvendig, er det viktig for fosterets

helse at det skjer så fort som mulig.

I siste kartleggingsperiode ser vi at halvparten av kvinnene er innlagte innen utgangen av

11. svangerskapsuke. I Hansen og Svenkeruds (2006) rapport så vi at over 70 % av kvinne-

ne kom til innleggelse først etter halvgått graviditet. For perioden 2006-2008 ble kvinnene

innlagt etter § 6-2a jevnt spredt ut ifra den 5. svangerskapsuke til den 35. svangerskapsuke.

Gjennomsnittet var at pasienten var 19 uker gravid. I Hansen og Svenkeruds rapport var

gjennomsnittet 23,5 uker gravid. Vi ser i siste kartlegging en vedvarende nedgang i antall

uker den gravide var på vei ved innleggelse.

I siste kartleggingsperiode er det kun 1 kvinne som har blitt meldt til sosialtjenesten av

fastlege. Flertallet av de som ble innlagt etter 6.2a var allerede i kontakt med rustjenesten,

sosialtjenesten eller rusinstitusjon.

9 av de 13 (69 %) som fullførte svangerskapet gikk videre i frivillig behandling etter fødsel.

Dette må anses å indikere at lovens sekundærmål – at oppholdet skal benyttes til å tilby

kvinnen behandling for sine rusmiddelproblemer og hjelp til å bli i stand til å gi barnet god

nok omsorg - i alle fall til en viss grad er oppnådd.

PDF to HTML - Convert PDF files to HTML files

Referanser

Flaaterud, S. (2000). Bruk

av tvang overfor gravide

rusmiddelmisbrukere – noen

erfaringer og synspunkter

fra ansatte i sosialtjenesten.

Skien, Borgestadklinikken.

Hansen, F. A. , Svenkerud, S.

(2006). Gravide innlagt på

Borgestadklinikken etter LOST

6-2a i perioden 1996-2005.

Skien, Borgestadklinikken.

Grimstad. V., Kristiansen, R

(2009): Gravide innlagt på

Borgestadklinikken etter LOST

6-2a i perioden 2006-2008.

Skien, Borgestadklinikken

Lov om barneverntjenester

(barnevernloven): http://

www.lovdata.no/cgi-wift/

wiftldles?doc=/usr/www/

lovdata/all/nl-19920717-100.

html&emne=lov+om+barne-

verntjenester&

Lov om sosiale tjenester

(sosialtjenesteloven): http://

www.lovdata.no/cgi-wift/

wiftldles?doc=/usr/www/

lovdata/all/nl-19911213-081.

html&emne=lov+om+sosia-

le+tjenester&&

Lundeberg, I.R., Mjåland,

K., Søvig, K.H., Nilssen, E.,

Ravneberg, B. (2010) Tvang

overfor rusmiddelavhengige.

Evaluering av Lov om sosiale

tjenester §§ 6-2, 6-2a og 6-3.

Rapport 2:2010. Bergen, UNI

Rokkansenteret

Nordlie, E. 2005: Foredrag

ved høyskolen i Telemark, ved

videreutdanningen for jordmø-

dre og helsesøstre.

Nordlie, E (2012); Fødselsvekt

hos barn født av tvangsinnlag-

te og frivillig innlagte gravide

rusmiddelbrukere. Rusfag

1/2012: 126-136, Skien,

Borgestadklinikken

Ot. Prp. 48, 1994- 95; Vedlegg:

Lindemannutredningen. Oslo

Søvig, Karl Harald. 2004.

Tvang overfor rusmiddelav-

hengige – sosialtjenesteloven

§ 6-2 til § 6-3. Bergen: UiB,

Dr.grads rapport.

Welle-Strand, G, 1998 Tvang

i behandling av rusmiddel-

misbrukere. Evaluering fra

akuttinstitusjonen Ullevål,

01.01.94 - 30.04.98. Oslo kom-

mune, rusmiddeletaten.

PDF to HTML - Convert PDF files to HTML files

Appendiks 1

Kartleggingsskjema benyttet:

Pasientnummer .................................................................................................................................................................................................

Innlagt på BK (år:) .............................................................................................................................................................................................

Er pasienten død, kryss her

Pasientens alder ………………

Bostedskommue ...............................................................................................................................................................................................

Fylke .......................................................................................................................................................................................................................

Har kvinnen omsorg for barn ved innleggelsestidspunktet (ja/nei): ………………

Antall fødsler tidligere ………………

Tidligere innleggelser ved graviditet

Ja, frivillig

Ja, ”frivillig tvang” § 6-3

Ja, tvang § 6-2.a

Nei

Ikke oppgitt

Sivilstatus på innleggelsestidspunktet

Ugift

Gift/ samboende

Skilt/ separert

Enke

Ukjent

Hvilke(t) rusmiddel benytter kvinnen

Kun alkohol

Kun narkotika

Kun legemidler foreskrevet av

lege

Både alkohol, narkotika og

legemidler

Alkohol og narkotika

Alkohol og legemidler

Narkotika og legemidler

Ikke oppgitt

Meldeinnstans ved dette tvangsvedtaket

(hvem avdekket og meldte fra til sosialtjenesten?)

..............................................................................................................

Henvisningsgrunn

(hva utløste anvendelsen av

tvang § 6-2.a nå, ikke tidligere/ ikke senere):

..............................................................................................................

PDF to HTML - Convert PDF files to HTML files

Når i svangerskapet

oppdaget kvinnen at hun var gravid? ………………

Har den gravide før innleggelse vært til kontroll

hos/vært i kontakt med disse innstanser i løpet

av graviditeten:

Kryss

hvis ja

Fastlege

Jordmor

Psykiatri

Annen rusbehand-

lingsinstitusjon

Utekontakt/

Ambulerende team

Andre (noter hvem)

Ikke oppgitt noen

Antall uker på vei

ved innleggelsestidspunktet ………………

Innleggelsesdato:

Termindato:

Fødselsdato:

………………

Antall uker på vei

første gang:

Type fødsel:

vanlig

keisersnitt

Er det registrert abstinenser/ skader hos barnet

(hvis ja, hva)?

..............................................................................................................

Hva skjer med barnet etter fødsel?

Barnevernet overtar omsorgen

Mor beholder omsorgen for barnet

Ikke oppgitt

Ja, fra 6-2.a til frivillig

Hva skjer med mor etter fødsel?

Utskrives til kommunen

Videre behandling, frivillig ved BK

Videre behandling, frivillig annet sted

Ikke oppgitt

Har mor tatt i mot tilbud om barselsopphold

ved BK etter fødsel

(ja/nei)?

………………

Har kvinnen tatt abort etter innleggelse ved BK

(ifbm dette tvangsvedtaket)?

Nei

Under innleggelse, har kvinnen blitt overført til

en annen paragraf?

Nei

Ja, fra 6-3. til 6-2.a

Ja, fra 6-2.a til 6-3.

Ja, fra 6-2.a til frivillig

Hvis gift/ samboende:

legger mannen seg inn i løpet av

kvinnens innleggelsesperiode? (ja/nei) ………………

Om barnet:

Innleggelsesdato:

Kjønn

Fødselsvekt

Lengde

………………

PDF to HTML - Convert PDF files to HTML files

PDF to HTML - Convert PDF files to HTML files

PDF to HTML - Convert PDF files to HTML files

Postboks 1, Sentrum

3701 Skien

Telefon: 35 90 47 00

E post: [email protected]