Retsudvalget 2013-14
REU Alm.del
Offentligt
1429202_0001.png
Lovafdelingen
Folketinget
Retsudvalget
Christiansborg
1240 København K
Dato:
Kontor:
Sagsbeh:
Sagsnr.:
Dok.:
2. december 2014
Forvaltningsretskontoret
Kristian Gyde Poulsen
2014-0030-2566
1401367
Hermed sendes supplerende besvarelse af spørgsmål nr. 1604 (Alm. del),
som Folketingets Retsudvalg har stillet til justitsministeren den 2. oktober
2014.
Mette Frederiksen
/
Carsten Madsen
Slotsholmsgade 10
1216 København K.
Telefon 7226 8400
Telefax 3393 3510
www.justitsministeriet.dk
[email protected]
PDF to HTML - Convert PDF files to HTML files
Spørgsmål nr. 1604 (Alm. del) fra Folketingets Retsudvalg:
”Vil Danmark inden for de gældende EU-regler og de EU-
regler, der aktuelt er under gennemførelse, kunne gennemføre
en ordning som den norske, hvor der ud over et datatilsyn er
etableret et selvstændigt klagenævn med kompetence til at un-
derkende Datatilsynets afgørelser, og vil en sådan ændring i
givet fald være til gavn for datasikkerheden?”
Svar:
Som oplyst i Justitsministeriets besvarelse af 30. oktober 2014 af spørgs-
mål nr. 1604 (Alm. del) fra Folketingets Retsudvalg, har ministeriet til
brug for besvarelsen af spørgsmålet anmodet det norske Justis- og bereds-
kapsdepertementet om en udtalelse om den norske ordning på området.
Justis- og beredskapsdepertementet har i den forbindelse oplyst følgende:
”Personvernnemnda er et faglig uavhengig klageorgan
opprettet i medhold av personopplysningsloven § 43. Nemnda
er administrativt underlagt Kongen i statsråd og Kommunal-
og moderniseringsdepartementet, men kan ikke instrueres i
enkeltsaker.
Nemnda ble opprettet i 2001 for å gi mulighet til administrativ
klage over Datatilsynets avgjørelser. Bakgrunnen for dette var
særlig hensynet til at klageren skal kunne få prøvd sin sak uten
å måtte gå til domstolene og av et organ som fullt ut kan prøve
tilsynets skjønnsutøvelse. Det ble dessuten antatt at en egen
klagenemnd ville styrke tilsynsmyndighetens uavhengighet, jf.
Ot.prp. nr. 92 (1998–1999) punkt 15.3.5.2 side 91–92. I Meld.
St. 11 (2012–2013) punkt 10.7 side 107–108 konkluderes det
med at ordningen har fungert godt.
Personvernnemnda har syv medlemmer som oppnevnes for fire
år av gangen, med adgang til gjenoppnevning for ytterligere
fire år. Lederen og nestlederen utnevnes av Stortinget, mens de
øvrige fem medlemmene oppnevnes av Kongen i statsråd.
Nemnda er tradisjonelt satt sammen av personer med ulik
bakgrunn og fagkunnskaper og har både teknologisk,
økonomisk og medisinsk kompetanse i tillegg til juridisk
kompetanse. Nemnda har et sekretariat som skal tilrettelegge
forholdene for nemndas arbeid og ellers forberede saker for
behandling.
Personvernnemnda avgjør klager over Datatilsynets
enkeltvedtak og andre avgjørelser som kan påklages. Hvilke
avgjørelser
dette
er,
fremgår
nærmere
av
2
PDF to HTML - Convert PDF files to HTML files
personopplysningsloven § 42 siste ledd. Nemnda kan videre
omgjøre Datatilsynets avgjørelser av eget tiltak i medhold av
forvaltningsloven § 35. Nemnda kan prøve alle sider av
Datatilsynets
vedtak,
herunder
rettsanvendelsen,
faktumbedømmelsen og skjønnsutøvelsen. I utøvelsen av sine
oppgaver har nemnda vid fullmakt til å kreve nødvendige
opplysninger, og den er ikke begrenset av bestemmelser om
taushetsplikt.
Avgjørelser i Personvernnemnda treffes ved alminnelig flertall,
jf. personopplysningsforskriften § 10-1, og alle medlemmer
har likevektige stemmer. Avgjørelsene begrunnes, og ved
dissens skal også en begrunnelse for mindretallets standpunkt
fremgå. Personvernnemndas avgjørelser kan bringes inn for de
alminnelige domstolene, som ikke kan overprøve nemndas
skjønnsutøvelse.
For ytterligere opplysninger viser vi til Personvernnemndas
årsmelding
for
2013,
som
er
tilgjengelig
www.personvernnemnda.no.”
3