Forsvarsudvalget 2013-14
FOU Alm.del
Offentligt
1396264_0001.png
154
Prop. 73 S
Et forsvar for vår tid
2011–2012
Vedlegg 2
Kostnader knyttet til nye kampfly
Med utgangspunkt i denne kostnadsstrukturen
sorteres alle relevante kostnadselementer for
beregningene som skal gjøres. Anskaffelseskost-
naden beregnes på grunnlag av kostnadene som
inngår i Investeringsfasen. Levetidskostnaden
beregnes på grunnlag av kostnadene som inngår i
både
investeringsfasen og driftsfasen.
Kostnadene som inngår i beregningene hentes
inn fra en rekke ulike kilder. Dette er blant annet
beregninger fra flyprodusent og fra andre lands-
myndigheter, egne beregninger samt historiske
tall fra tidligere sammenlignbare anskaffelser. For
å sikre konsistente forutsetninger og inngangs-
verdier i beregningene justeres alle kostnadsdata
til samme valutaenhet og ett tidspunkt. For den
siste kostnadsanalysen for kampflyanskaffelsen
(gjennomført januar 2012) er eksempelvis juni
2012 valgt som tidspunkt. I kostnadsberegningen
er da alle kostnader neddiskontert til en nåverdi
per dette tidspunkt. Kostnader som påløper i frem-
tiden er lagt ut i tid uten neddiskontering (reelle
kostnader) og tillagt for ventet fremtidig realpris-
vekst før de neddiskonteres til nåverdi. I punkt 2.2
og 2.3 under beskrives hvordan det i kostnadsana-
lysene oppdateres for prisvekst og valutaendrin-
ger.
Prosessen med å gjøre kostnadsberegningene
foregår flere trinn. Først dokumenteres de grunn-
leggende forutsetningene for analysen. Deretter
samles de nødvendige data til analysen inn og
klargjøres. Tredje trinn er å vurdere usikkerhet.
Usikkerheten vurderes i utgangspunktet ut fra
estimatusikkerhet
og
hendelsesusikkerhet.
Estima-
tusikkerheten vurderes igjennom såkalte ”tre-
punktsestimat” for hver enkelt kostnadskompo-
nent. Dette innebærer at det vurderes en mini-
mumsverdi, en forventingsverdi og en maksi-
mumsverdi for den enkelte kostnadskomponent.
Disse verdiene settes under et konsistent sett
med forutsetninger. Videre vurderes
hendelsesu-
sikkerhet.
Dette er usikkerhetselementer som
enten inntreffer eller ikke inntreffer. Deretter vur-
deres estimatene opp mot anskaffelsen identifi-
serte hendelsesusikkerheter. Til slutt sammenfat-
tes resultatet i en usikkerhetsanalyse. Denne ana-
1. Innledning
Hensikten med dette vedlegget er å redegjøre for
sentrale kostnadsberegninger knyttet til arbeidet
med anskaffelse av nye kampfly, samt valg av loka-
liseringsløsning for kampflyene. Videre redegjø-
res det for metoder, begreper og forutsetninger
som ligger til grunn.
Først redegjøres det for ovennevnte forhold
knyttet til anskaffelse av kampflyene. Dernest
redegjøres det for tilsvarende knyttet til kostnads-
beregningene av lokaliseringsløsninger for nye
kampfly.
Til slutt listes kort definisjoner av de viktigste
økonomiske faguttr ykk som er anvendt. Dette
vedlegget må ses i lys av kapittel 6 og 10.
2. Kostnadsberegning – Anskaffelse av nye
kampfly
2.1 Metode og prosess for beregning av anskaffelses-
og levetidskostnader knyttet til anskaffelse av nye
kampfly
Som grunnlag for kostnadsberegningene knyttet
til anskaffelses- og levetidskostnader for nye
kampfly ligger en kostnadsnedbrytningsmodell
(såkalt Work Breakdown Structure – WBS). Dette
er en logisk strukturering av kostnader relatert til
anskaffelse og drift av kampflyvåpenet nedbrutt i
uavhengige kostnadsgrupper. Overordnet er
denne delt i to:
–
Investeringsfase:
Denne delen av modellen
omfatter kostnadselementer som forventes
påløpet i kampflyvåpenets investeringsfase
(frem til sluttleveranse), herunder blant annet
fly, våpen, grunnlagsinvesteringer i logistikk
og understøttelsesorganisasjon.
–
Driftsfase:
Denne delen av modellen omfatter
kostnadselementer som forventes påløpt i
kampflyvåpenets driftsfase (frem til utfasing),
herunder blant annet oppgraderingskostnader,
reser vedeler, drivstoff, utdanning, trening og
vedlikehold. I denne inngår også investeringer
som for ventes å påløpe i driftsperioden(30 år
fra siste leverte fly).
PDF to HTML - Convert PDF files to HTML files
1396264_0002.png
2011–2012
Prop. 73 S
Et forsvar for vår tid
155
Figur 2.1 Valutastrenger- Norske kroner/US Dollar
lysen resulterer blant annet i kostnadsrammer.
Disse oppgis normalt som
forventet kostnad
(P-50)
og
kostnadsramme(med usikkerhetsavsetning)
(P-
85).
2.2 Oppdatering for prisvekst i kostnadsanalysene
Kampflyprogrammet vil, på linje med fleste andre
høyteknologiske prosjekter være eksponert mot
en prisutvikling på innsatsfaktorene som er høy-
ere enn den normale inflasjonen målt ved kon-
sumprisindeksen(KPI). Det forventes altså at
denne type prosjekter har en såkalt realprisvekst.
KPI er derfor ikke tilstrekkelig som grunnlag for
å prisjustere kostnadsbildet. Da det ikke finnes
noen allment tilgjengelig ”kampflyindeks” som
kan benyttes som grunnlag for å prisjustere kost-
nadsbildet for kampflyanskaffelsen, benyttes i ste-
det en sammenligningsindeks som er eksponert
mot omtrent de samme vekstfaktorer som F-35-
programmet forventes å være eksponert mot i
levetiden. Det er her valgt en allerede etablert
indeks som utarbeides av en objektiv tredjepart (i
dette tilfellet Statistisk Sentralbyrå - SSB).
I de påfølgende analysene det redegjøres for
er SSB-indeksen ”Andre norskproduserte kon-
sumvarer, påvirket av verdensmarkedet p.g.a.
stort importinnhold eller råstoffpriser” lagt til
grunn for løpende indeksjustering av program-
mets kostnadsutvikling. Indeksen er tilgjengelig i
SSBs statistikkbank på deres hjemmeside.
2.3 Valutaobservasjoner anvendt i kostnadsanalysene
Til grunn for kostnadsanalysene benyttes en for-
ventet fremtidig dollarkurs (basert på observasjo-
ner i valutamarkedet) for hvert enkelt år utbetalin-
ger forventes å foregå. Dette er normal praksis
når en må forholde seg til fremtidige valutakurser
som usikkerhet i store offentlige anskaffelser.
Disse obser vasjonene ligger tilgrunn for både
prissettingen av selve anskaffelsen og i levetidsbe-
regningene.
For å sikre at valutaforutsetningene er så
objektive som mulig er tidspunktet for observa-
sjon fastsatt i god tid i forkant av at observasjo-
nene gjøres. I figur 2.1 vises de valutastrenger
som er benyttet i i kostnadsanalysene høsten
2008, våren 2011 og januar 2012.
2.4 Nøkkeltall og konklusjoner fra gjennomførte
kostnadsanalyser
Siden oppstarten anskaffelsesprosjektet er det
ved fire anledninger gjennomført og fremlagt
større og helhetlige kostnadsanalyser av kampfly-
anskaffelsen.
Den første kostnadsanalysen ble gjennomført
som en del av arbeidet med Konseptuel løsning
for fremtidig kampflykapasitet. Denne ble utarbei-
det høsten 2006 og dannet grunnlag for å konklu-
dere konseptuelt med hvordan Forsvaret skulle
tilføres fremtidig kampflykapasitet. Videre ble det
høsten 2008, som en del av arbeidet med
Utvidet
fremskaffelsesløsning,
gjennomført en helhetlig
kostnadsanalyse knyttet til anskaffelse av nye
kampfly. Denne utvidede fremskaffelsesløsningen
dannet grunnlaget for valg av F-35 som nytt kamp-
fly, fremlagt for Stortinget høsten 2008 i St.prp. nr.
36 (2008-2009).
PDF to HTML - Convert PDF files to HTML files
156
Prop. 73 S
Et forsvar for vår tid
2011–2012
Våren 2011 la regjeringen i Prop 110 S (2010–
2012) frem for Stortinget en anbefaling om full-
makt til å anskaffe fire F-35 for treningsformål.
Som en del av beslutningsgrunnlaget for trenings-
flyanskaffelsen ble Stortinget orientert om et opp-
datert kostnadsbilde for anskaffelse av totalt 56 F-
35 inkludert våpen og logistikk.
Som grunnlag for regjeringens anbefalinger
fremlagt i denne proposisjonen ble det i januar
2012 gjennomført en ny kostnadsanalyse.
Ved alle anledninger er kostnadsanalysene
vært eksternt kvalitetssikret av et eksternt uav-
hengig fagmiljø. Under oppsummeres nøkkeltall
og konklusjoner fra de ovennevnte 4 analysene.
2.4.1 Nøkkeltall og konklusjoner fra Konseptuell
løsning – Høsten 2006
Denne analysen dannet grunnlaget for å konklu-
dere konseptuelt med hvordan Forsvaret skulle
tilføres fremtidig kampflykapasitet. Regjeringen
konkluderte i desember 2006 med at anskaffelses-
prosessen skulle gå videre med kjøp av nye kamp-
fly som konseptuell løsning.
De samlede kostnadene til investering og drift
av 30-50 nye kampfly i 30 år ble i den konseptuelle
løsningen beregnet til i størrelsesorden 110–220
milliarder reelle 2006 – kroner. Dette tilsvarer
omlag 128 til 257 milliarder 2012 – kroner.
2.4.2 Nøkkeltall og konklusjoner fra Utvidet
fremskaffelsesløsning – Høsten 2008
Denne analysen dannet grunnlaget for valgt av
kampflykandidat, fremlagt for Stortinget høsten
2008 i St.prp. nr. 36 (2008-2009). Våren 2009 kon-
kluderte Stortinget på dette grunnlaget at det inn-
ledes en forhandlingsprosess for anskaffelse av
nye kampfly av typen F-35.
I
Utvidet fremskaffelsesløsning
er kostnaden for
anskaffelse av inntil 56 F-35 anslått til en økono-
misk ramme på omlag 42 mrd. nåverdi 2008–kro-
ner for selve anskaffelsen av fly, inkludert våpen
og logistikkstøtte. Teknisk omregnet tilsvarer
dette omlag 60 milliarder reelle 2012 – kroner.
Videre var de totale levetidskostnadene, med en
30-års driftsperiode, beregnet til å være 145 mrd.
nåverdi 2008–kroner. Teknisk omregnet tilsvarer
dette omlag 254 milliarder reelle 2012 – kroner.
Kostnadsanalysen i
Utvidet fremskaffelsesløs-
ning
var basert på blant annet følgende bereg-
ningsforutsetninger:
– Flyene skulle stasjoneres på to kampflybaser
– Årlig produksjon av flytimer var forutsatt å
være 12480 timer, inklusive utdanningsflyti-
–
–
–
mene som skulle flys av norske piloter på tre-
ningsenteret i USA
Det var lagt til grunn 52 fly til nasjonalt bruk og
4 fly til bruk for treningsformål i USA.
For leveranseplanen var det lagt til grunn 14 fly
levert i hhv. 2016, 2017, 2018 og 2019.
Levetidskostnadsberegningen ble gjort basert
på 30 års drift etter at siste fly var levert (2019)
Analysen viste at for F-35 er den mest vesentlige
usikkerheten for anskaffelsesfasen valutausikker-
het, deretter følger våpeninvesteringen og real-
prisvekst. De øvrige elementene har liten påvirk-
ning på kostnadsbildet.
2.4.3 Nøkkeltall og konklusjoner fra oppdatert
kostnadsbilde – Våren 2011
Knyttet til beslutningen om å anskaffe fire tre-
ningsfly våren 2011, ble det gjennomført en opp-
datering av kostnadsbildet for anskaffelse av totalt
56 F-35 inkludert våpen og logistikk.
Det
oppdaterte kostnadsbildet
våren 2011 var
basert på blant annet følgende beregningsforut-
setninger:
– Flyene stasjoneres på en kampflybase og QRA
(Quick Reaction Alert) skal løses fra denne
basen.
– Årlig produksjon er forutsatt å være 11440
timer for å løse nasjonal styrkeproduksjon. I til-
legg skal det produseres 1200 utdanningsflyti-
mer som flys av norske piloter på treningssen-
tert i USA.
– De var lagt til grunn 52 fly til nasjonalt bruk og
4 fly til bruk for treningsformål i USA.
– For leveranseplanen var det lagt til grunn 4 fly
levert i 2016. Hovedleveransen var forutsatt å
starte opp i 2018 med hhv. 12, 16, 12 og 12 fly
levert frem til 2021.
Da det ikke lenger skulle sammenlignes flere kan-
didater, og for å tilrettelegge beslutningsgrunnla-
get mot den standard som er vanlig for statlige
investeringsbeslutninger, ble nåverditallene i
denne oppdateringen omregnet til reelle 2011-kro-
neverdier.
I det
oppdaterte kostnadsbildet
ble kostnaden
for anskaffelse av inntil 56 F-35 anslått til en øko-
nomisk ramme på omlag 61 milliarder 2011-kro-
ner for selve anskaffelsen av fly, inkludert våpen
og logistikkstøtte. Dette tilsvarer omlag 62 milliar-
der 2012-kroner. Inkludert usikkerhetsavsetting
(P85) ble kostnadsrammen da beregnet til 72 mil-
liarder 2011-kroner.
PDF to HTML - Convert PDF files to HTML files
1396264_0004.png
2011–2012
Prop. 73 S
Et forsvar for vår tid
157
Sammenlignet med kostnadsanalysen i
Utvidet
fremskaffelseløsning
høsten 2008 innebar dette en
reell økning av den forventede kostnadsramme på
1 milliard kroner. Det oppdaterte kostnadsbildet
våren 2011 omfattet ikke oppdatering av levetids-
kostnadene.
Analysen viste videre at den mest vesentlige
usikkerheten for anskaffelsesfasen fortsatt var
valutausikkerhet. De to neste mest signifikante
usikkerhetene var da vurdert å være i hvilken
grad den faktiske prisutviklingen for flyene ville
følge den forventede lærekurveeffekt Realpris-
vekst var på samme måte som i 2008 også denne
gang vurdert å være en vesentlig usikkerhet.
2.4.4 Nøkkeltall og konklusjoner fra oppdatert
kostnadsanalyse – Januar 2012
Som grunnlag for regjeringens anbefalinger frem-
lagt i denne proposisjonen er det siden våren 2011
gjennomført et omfattende arbeid med å gjen-
nomgå, oppdatere og kvalitetssikre, beslutnings-
grunnlaget for kampflyanskaffelsen. En viktig del
av dette arbeidet har gått ut på å optimalisere res-
sursforutsetninger i forhold til for ventet ytelse.
Dette optimaliseringsarbeidet har blant annet gitt
en reduksjon i behovet for flytimer, piloter og fly,
sammenliknet med hva som tidligere er lagt til
grunn. Resultatene fra dette optimaliseringsarbei-
det har dannet grunnlaget for å sette de sentrale
beregningsforutsetningene i den
oppdaterte kost-
nadsanalysen
fra januar 2012. Denne analysen er
basert på blant annet følgende beregningsforut-
setninger:
– Flyene stasjoneres på en kampflybase og QRA
(Quick Reaction Alert) løses fra denne basen
– Årlig produksjon er forutsatt å 7900 timer for å
løse nasjonal styrkeproduksjon. I tillegg skal
det produseres 1200 utdanningsflytimer som
flys av norske piloter på treningssentert i USA.
– Flyantallet skal være 48 fly med tillegg av 4 fly
til bruk for treningsformål i USA.
–
–
Leveranseplanen viste 4 fly levert i 2016.
Hovedleveransen skulle starte opp i 2018 med
12 fly levert hver år frem til 2021.
Levetidskostnaden er gjort basert på 30 års
drift etter at siste fly var levert (2021).
I den
oppdaterte kostnadsanalysen
er forventet
ramme (P-50) for anskaffelse av 52 F-35 inkludert
våpen og logistikkstøtte beregnet til omlag 61 mil-
liarder 2012-kroner for selve anskaffelsen av fly.
Inkludert usikkerhetsavsetting (P85) er kostnads-
rammen beregnet til 71 milliarder 2012-kroner.
Dette inkluderer den tidligere godkjente anskaf-
felsen av fire fly til treningsformål og ikke påløpte
kostnader knyttet til våpenutvikling. Den oppda-
terte levetidskostnadsberegningen gir nå en for-
ventet kostnad på 230 mrd. 2012- kroner.
Usikkerhetsanalysen viste at den mest vesent-
lige usikkerheten for anskaffelsesfasen fortsatt er
valutausikkerhet. Denne usikkerheten står for 46
% av variansen i anskaffelseskostnaden. Denne
faktoren uttrykker usikkerhet i den gjennomsnit-
telige vekslingskursen USD/NOK i anskaffelses-
perioden. Den neste faktoren er usikkerhet knyt-
tet til realprisvekstnivået gjennom perioden.
Denne står for 36 % av variansen. Flyinvesteringen
og programorganisasjonens påvirkning er i denne
analysen vurdert å stå for ca 5 % av variansen.
Disse fire faktorene ble vurdert å utgjøre over 90
% av variansen i anskaffelsesperioden.
Endringer i andre partnernasjoners leveranse-
planer har fått mye oppmerksom i media, og har
reelt en effekt, men faktoren utgjør mindre enn 1
% av variansen i anskaffelsesperioden. Dette betyr
at kostnadsanslagene er svært robuste i forhold til
slike endringer.
2.4.5 Utvikling i kostnadsbilde for
kampflyanskaffelsen 2006 – 2012
I tabellen under sammenstilles de mest sentrale
nøkkeltallene fra de fire ovennevnte kostnadsana-
lysene.
Våren 2010
Januar 2012
Tall i mrd. reelle 2012-kroner
H ø s t e n 2 0 0 6 Høsten 2008
Anskaffelseskostnad (P-50)
Levetidskostnad (P50)
–––
128 til 257
60
254
61
–––
60
230
PDF to HTML - Convert PDF files to HTML files
1396264_0005.png
158
Prop. 73 S
Et forsvar for vår tid
2011–2012
3. Kostnadsberegning – Lokalisering av nye
kampfly
3.1 Metode og prosess for beregning av anskaffelses-
og levetidskostnader knyttet til
lokaliseringsalternativer for nye kampfly.
Etter retningslinjer fra Finansdepartementet er
det utarbeidet en konseptuell løsning
1
for ny
kampflybasestruktur. Denne ble offentliggjort 29.
november 2011. Dokumentet inneholder en
behovsanalyse, et strategidokument som define-
rer målsettingene, et kravdokument, et mulighets-
kapitel, en alternativsanalyse, og behandling av
prissatte konsekvenser i en usikkerhetsanalyse.
I alternativsanalysen er det foretatt 3 omgan-
ger av nedvalg. I første nedvalg vurderes det
hvilke kandidater som tilfredsstiller kravene til å
være aktuelle som enebaser. Det er kun Bodø og
Ørland som vurderes som tilfredsstillende kandi-
dater. Det er likevel beregnet levetidskostnader
for både Bodø, Ørland og Evenes som enebaser.
I andre nedvalg er det vurdert hvilke kandida-
ter som tilfredsstiller kravene til å være aktuelle
QRA baser i kombinasjon med Ørland som ene-
base i Sør-Norge. Andøya, Evenes og Bodø ble
vurderes som tilfredsstillende kandidater i Kon-
septuell løsning, og det er derfor beregnet leve-
tidskostnader for disse alternativene i kombina-
sjon med Ørland som enebase.
I tredje nedvalg er det vurdert hvilke tobase
kombinasjoner som tilfredsstiller kravene. Kon-
klusjonen er at det er kun Bodø sammen med
Ørland, eller Ørland sammen med Evenes som er
aktuelle kombinasjoner. Det er derfor beregnet
kun levetidskostnader for disse alternativene som
tobaser.
Levetidskostnadene er beregnet over en tids-
horisont på 40 år frem til 2052, når F-35 forventes
utfaset. For å kunne sammenlikne alternativene i
et samfunnsøkonomisk perspektiv er prissatte
kostnader og inntekter som berører andre aktører
enn Forsvaret identifisert og inkludert. I stort har
dette vært gjeldende for sivil luftfart, men en
1
rekke ikke-prissatte konsekvenser for øvrig sam-
funn er også beskrevet i konseptuell løsning.
Den konseptuelle løsningen har vært gjen-
stand for ekstern kvalitetssikring. Kvalitetssikrer
godkjenner studien, men hadde merknader til den
samfunnsøkonomiske analysen. Ekstern kvalitets-
sikrer har utført en egen og mer omfattende sam-
funnsøkonomisk analyse, som sammen med For-
svarsdepartementets konseptuelle løsning samlet
sett danner beslutningsgrunnlaget knyttet til loka-
lisering av Forsvarets nye kampfly
2
.
3.2 Nøkkeltall og konklusjoner fra konseptuell løsning
De beregnede levetidskostnadene i konseptuell
løsning består av investerings- og driftskostnader
og uttrykkes som en nåverdi. Nåverdiberegninger
egner seg for å sammenlikne og rangere alternati-
ver, hvor investering og driftskostnader innfases
ulikt i tid. Nåverdien uttrykker verdien av fremti-
dige kontantstrømmer, neddiskontert med en kal-
kulasjonsrente på to prosent. Beregningene
omfatter i hovedsak inn- og utbetalinger (kontant-
strømmer) for personell, materiell og infrastruk-
tur. Det er benyttet samme enhetskostnadsvekst
som i kampflyprogrammet med en realvekst på
2,0 prosent pr år for personell og 1,6 prosent pr. år
for øvrige kontantstrømmer. Usikkerhetspåslag er
ivaretatt gjennom egne usikkerhetsanalyser av
inngangsdataene, hvor det beregnes forvent-
ningsverdier og spredningsmål for alle typer kon-
tantstrømmer. Beregningene er supplert med sen-
sitivitetsanalyser for å avdekke hvor robuste kost-
nadsforskjellene mellom alternativene er for end-
ringer av blant annet vekstfaktorer, kalkulasjons-
rente og analyseperiodens lengde.
Tabellen under gjengir tallene fra konseptuell
løsning inkludert beregnet nåverdi etter 20 år,
sammenliknet med en videreføring av 2011 kost-
nadsnivået (som null-alternativ). Tallene er opp-
gitt i 2011 kroner, og er Forsvarets kostnader uten
realisering av salgsgevinster eller indirekte kost-
nader. For samfunnsøkonomiske betraktninger
henvises det til ekstern kvalitetssikrers rapport.
2
Forsvarsdepartementet (2011) Lokaliseringsalternativer
for Forsvarets nye kampfly F-35 (Konseptuell løsning –ver-
sjon 1.01)
Vista Analyse/Holte Consulting (2012) KS1 – lokalisering
av Forsvarets nye kampfly F-35
PDF to HTML - Convert PDF files to HTML files
1396264_0006.png
2011–2012
Prop. 73 S
Et forsvar for vår tid
159
2011
kostnads-
nivået
Ørland
Bodø
med
med
QRA på QRA på
basen
basen
Evenes
Ørland
med med QRA
QRA på
på And-
basen
øya
Tobase Tobase
Bodø – Ørland –
Ørland Evenes
Investeringer
Initielt
Reanskaffelser i snitt pr år
132
4 964
98
8 025
88
7 434
106
4 942
98
9 095
132
7 049
112
Drift
Personell
Infrastruktur
Materiell
829
592
221
16
630
434
189
7
582
404
163
15
637
456
173
9
683
455
189
17
751
498
205
48
763
528
186
49
Nåverdi
Levetidskostnad over 40 år (LCC)
Nåverdi 20 år etter
investering (2034)
3.3 Nøkkeltall og konklusjoner fra utredningsarbeidet
frem mot fremleggelse av langtidsplanen
Etter at Forsvarsdepartementets konseptuelle løs-
ning for lokalisering av nytt kampfly ble offentlig-
gjort sammen med forsvarsjefens fagmilitære råd,
har Forsvarsdepartementet utredet ytterligere
lokaliseringsløsninger. Disse løsningene bygger
på Ørland som enebase sammen med en frem-
skutt operasjonsbase i nord. Som grunnlag er de
beregnede levetidskostnadene for Ørland med
QRA baser oppjustert med kostnader for en øket
tilstedeværelse i nord gjennom at 10 prosent av
styrkeproduksjonen legges til samme base som
QRA virksomheten, og at denne fremskutte basen
2011 kost-
nads-
nivå
37 445
34 056 34 909
(1 448) (3 419)
38 490
(3 822)
35 380 44 408
(1 815)
(6 963)
42 062
(5 132)
også er dimensjonert for å kunne ta i mot nordisk
og alliert samtrening. Det er i tillegg til de tre til-
fredsstillende QRA basene fra Konseptuell løs-
ning også beregnet levetidskostnader for Bardu-
foss som en fremskutt operasjonsbase base, da
den vil tilfredsstille kravene forutsatt en forlen-
gelse av rullebanen.
Tabellen nedenfor viser de beregnede levetids-
kostnadene i 2011-kroner, inkludert beregnet
nåverdi etter 20 år, på samme måte som for ene-
og tobasealternativene.
Tabellen viser at det kun er marginale forskjel-
ler mellom levetidskostnadene over 40 år. Det er
imidlertid signifikant forskjeller på investeringsni-
vået.
Ørland med
fremskutt
base på
Evenes
Ørland med
fremskutt
base i Bodø
Ørland med
fremskutt
base på
Bardufoss
Ørland med
fremskutt
base på
Andøya
Investeringer
Initielt
Reanskaffelser i snitt pr år
132
5 614
98
5 023
99
5637
99
6 263
98
Drift
Personell
Infrastruktur
829
592
221
683
450
192
707
474
191
706
473
192
680
450
190
PDF to HTML - Convert PDF files to HTML files
1396264_0007.png
160
Prop. 73 S
Et forsvar for vår tid
2011–2012
2011 kost-
nads-
nivå
Ørland med
fremskutt
base på
Andøya
Ørland med
fremskutt
base på
Evenes
Ørland med
fremskutt
base i Bodø
Ørland med
fremskutt
base på
Bardufoss
Materiell
16
41
42
41
40
Nåverdi
Levetidskostnad over 40
år (LCC)
Nåverdi 20 år etter inves-
teringer (2034)
3.4 Driftskonsekvenser av overgang til nytt
kampflysystem og ny kampflybasestruktur
Som del av arbeidet med forsvarssjefens fagmili-
tære råd ble det gjennomført en studie av forskjel-
len i driftskostnader mellom F-16 og F-35. Arbei-
det ble gjennomført ved at et typisk driftsår for F-
16 ble omregnet til 2012 kroner og tilsvarende ble
et typisk driftsår for F-35 omregnet på samme
måte. Begge kostnadsbilder ble korrigert til
samme dollarkurs, samme drivstoffpris og samme
lønnskostnad og ble gjennom dette gjort sammen-
liknbare. Resultatet av disse beregningene er at F-
37 445
37 000
(2659)
37 231
(2450)
37 661
(3012)
37 479
(3184)
35 våpensystemet er ca 440 mill. 2012 kroner
dyrere å drifte i året enn F-16 våpensystemet.
Redusert for innsparingseffekten av overgang fra
dagens to kampflybaser til enebase på Ørland, blir
den negative driftseffekten ca. 300 mill. 2012 kro-
ner. Når driften av den fremskutte operasjonsba-
sen på Evenes inkluderes, øker den negative
driftseffekten til ca. 375 mill. 2012 kroner.
Figuren viser at de største kostnadsforskjel-
lene mellom kampflyvåpensystemene ligger
innenfor partnerskaps-, vedlikeholds-, drivstoff-
og simulator kostnader.
Figur 2.2
PDF to HTML - Convert PDF files to HTML files
1396264_0008.png
2011–2012
Prop. 73 S
Et forsvar for vår tid
161
4. Kort definisjon av økonomiske begreper
Her listes og forklares de viktigste økonomiske
faguttrykk som er brukt i foregående punkter.
4.1 Nåverdi
Nåverdi er verdien av et fremtidig beløp eller en
fremtidig betalingsstrøm målt i dag. En annen
måte å si dette på er hvor mye penger en må
avsette i dag for å kunne betale alle kostnader som
påløper i levetiden. Dette gjøres ved at kontant-
strømmen justeres med en diskonteringsrente-
sats. Rentesatsen skal reflektere hva du kan for-
vente å oppnå av avkastning i den for staten beste
alternative anvendelse.
4.2 Faste kroner
Faste kroner er når budsjetterte kostnader stipu-
leres til dagens priser uten korreksjon for den
alminnelige prisstigning. Faste kroner må oppgis
med et basisår som beskriver når det faste punk-
tet er.
4.3 Nominelle/løpende priser
Nominelle kroner/løpende kroner: Den sum noe
koster et bestemt år uten noen form for inflasjons-
justering.
4.4 Reelle kroner
Reelle kroner er en beregning av hvor stor en
planlagt fremtidig utbetaling vil være på utbeta-
lingstidspunktet. Da kompensasjon for ordinær
prisvekst gis årlig på Forsvarets budsjetter er
dette ikke tatt med i kampflyprogrammets bereg-
ning av reelle kostnader, så realprisveksten utgjø-
res av forventet prisstigning utover den alminne-
lige prisstigning (inflasjon).
4.5 Diskonteringsrente
Neddiskonteringsrenten på 2 % per år er gitt av
Finansdepartementet (FIN). I beregningen er
kostnadene lagt ut i tid og neddiskontert til
nåverdi. Dette er i tråd med FIN anbefalinger og
FINs Veileder i samfunnsøkonomisk analyse. Risi-
koen ved anslagene tas hånd om i vurderinger av
kostnadsspenn og påvirkningsfaktorer, ivaretatt
gjennom usikkerhetsanalysen.
4.6 Inflasjon
Inflasjon er vedvarende prisstigning eller fall i
pengenes kjøpekraft. Inflasjon kan kun regnes his-
torisk. Forventing om inflasjon i fremtiden, kan
f.eks. beregnes gjennom inflasjonsmålet eller
modeller.
4.7 Realprisvekst
Realprisvekst er prisstigningen innenfor et mar-
ked eller varegruppe som går utover den ordi-
nære inflasjonen. Eksempelvis har prisstigningen
i boligmarkedet de siste årene vært større enn
den ordinære inflasjonen. Den delen av realpris-
veksten som skyldes inflasjon er tatt ut fra F-35
programmets beregninger, da denne kompense-
res årlig over statsbudsjettet.
4.8 Usikkerhetsnivåer for kostnadsestimater
P-50 verdi:
Dette er den kostnadsramme det er
mest sannsynlig at prosjektet kan gjennomføres
innenfor. Inneholder en mindre usikkerhetsavset-
ning for for ventede tillegg. Omtales normalt som
”forventet kostnad”
P-85 verdi:
P-85 er kostnadsramme med
usikkerhetsavsetning og reflekterer i sum en
ramme en med 85% sannsynlighet vil kunne holde
seg innenfor. Usikkerhetsavsetningen kommer
som et tillegg til den forventede kostnadsrammen
(P-50) og disponeres normalt ikke av gjennomfø-
ringsansvarlig.