Inspiration fra Norge: Indretningen af og erfaringerne medStortingets Kontroll- og Konstitusjonskomitéskontrolvirksomhed. Overblik over Kontroll- ogKonstitusjonskomitéens opgaver og funktionsmåde.Kontrollsaker kom raskt på dagsordenen i det norske Stortinget, og alleredehøsten 1814 ble det igangsatt flere granskinger. Kontrollarbeidet ble på dettetidlige stadiet i vår parlamentariske historie utført av ad hoc-komiteer.En fast protokollkomité ble nedsatt i 1815 og den ble tidlig regnet som en avStortingets viktigste komiteer.Utover på 1900-tallet mistet komiteen gradvis betydning, den var organisert somen passiv mottaker av kontrollsaker og hadde ikke mulighet til å ta opp saker tilbehandling på eget initiativ. Komiteen ble nedlagt i 1972, og kontrollansvaretble da overført til fagkomiteene. Dette viste seg raskt å være en løsning få varfornøyd med, og i 1981 ble det derfor opprettet en kontrollkomité, dermedlemmene også skulle sitte i andre komiteer.Initiativretten - 1993Gjeldende ordning – med en egen kontroll- og konstitusjonskomité trådte i krafthøsten 1993. Det var et uttrykt ønske å gi kontrollarbeidet størreoppmerksomhet, og i tillegg fikk komiteen ansvaret for grunnlovssaker. Somden eneste av Stortingets komiteer ble kontroll- og konstitusjonskomiteen gittformell initiativrett. Dette innbærer at komiteen kan ta en sak opp til formellbehandling uten at saken er oversendt fra Stortinget.I 2000 nedsatte Stortinget et utvalg som skulle utrede Stortingetskontrollfunksjon, med vekt på å avklare kontrollens formål, funksjon,rekkevidde og betydning.Mindertallsrettighetene – 2003Utvalget foreslo at kontroll- og konstitusjonskomiteens rett til selv å initieresaker, skulle kunne utøves av en tredjedel av komiteens medlemmer og at entredjedel av komiteens medlemmer burde kunne kreve at det avholdes høringer ien kontrollsak.

Utvalget mente på prinsipielt grunnlag at det var grunn til å styrke mindretalletskontrollmuligheter og uttalte:”Det er i pakt med grunnleggende konstitusjonell teori å gi et politisk mindretallmulighet til å avdekke maktmisbruk og mangler. Derimot kan det drøftes hvasom er det rette balansepunktet. På den ene siden må mindretallet gistilstrekkelige muligheter til å kunne avdekke reelle og alvorlige feil og mangler.På den annen side vil en altfor omfattende kontrolladgang for et kritiskmindretall kunne virke destruktivt, og ødeleggende for regjeringensstyringsmuligheter.”

Komiteen i dagMed virkning fra høsten 2009 må alle partigrupper ha medlem i kontroll- ogkonstitusjonskomiteen. Partier som ikke har nok representanter til å fåmedlemmer i alle komiteer, kan kreve at medlemmet i kontroll- ogkonstitusjonskomiteen også oppnevnes som medlem av en fagkomité. Dettegjelder Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti , Venstre ogMiljøpartiet De Grønne.Komiteen har i dag 12 medlemmer. Det er etablert praksis at ledervervettilligger opposisjonen.

Hvordan benyttes initiativrettenDet fremgår av Stortingets forretningsorden § 15 første ledd at”En tredjedel av medlemmene i kontroll- og konstitusjonskomiteen kan beslutteat komiteen skal anmode en statsråd om å fremskaffe ønskete opplysninger omforhold som omfattes av Stortingets kontroll med forvaltningen. En tredjedel avkomiteens medlemmer kan deretter beslutte at komiteen skal ta en sak om slikkontroll opp til behandling, og selv foreta ytterligere undersøkelser iforvaltningen som anses nødvendig for dette.»

Kontroll- og konstitusjonskomiteens kontroll skal i utgangspunktet væreetterfølgende. Det innebærer blant annet at komiteen må være tilbakeholdendemed å gå inn i saker som ligger til behandling i fagkomiteene og saker som ikkeer ferdigbehandlet i forvaltningen. Komiteen går normalt heller ikke inn i sakersom ligger til behandling i et av Stortingets kontrollorganer.Mange av henvendelsene fra enkeltpersoner gjelder misnøye med avgjørelser idomstolene. Komiteen (Stortinget) går ikke inn i saker som ligger til behandlingi domstolene og overprøver heller ikke domstolenes avgjørelser.Fra komiteen ble opprettet i 1993 og frem til juni 2013, har det blitt åpnet totalt39 initiativsaker, med følgende fordeling på de ulike stortingsperiodene:1993-1997:1997-2001:2001-2005:2005-2009:2009- 2013:5 saker4 saker9 saker12 saker9 saker

I praksis foretar kontrollkomiteen ofte visse forundersøkelser før den eventueltbeslutter å opprette egen sak, for eksempel ved at den stiller skriftlige spørsmåltil statsråden. Undersøkelsene kan være nyttige for å unngå at komiteen seneremå avgi innstilling til Stortinget om forhold som det ved nærmere ettersyn ikkevar behov for å gå nærmere inn i. Komiteens forundersøkelser får ofte stormedieoppmerksomhet.I stortingsperioden 2009-2013 startet komiteen ca 40 undersøkelser, som bleavsluttet uten at det ble åpnet sak.

Komiteens høringerKontrollhøringer er et sentralt virkemiddel for kontroll- ogkonstitusjonskomiteen. I de sakene komiteen har åpnet på eget initiativ,foreligger det ikke noe ”inngående” dokument. Komiteen må dermed fremskaffenødvendige opplysninger i saken selv, og i tillegg til å sende skriftlige spørsmåltil statsråden, er kontrollhøringer den vanligste måten å gjøre det på.Komiteen kan også avholde kontrollhøringer i saker fra Riksrevisjonen. Istortingsperioden 2009-2013 ble det avholdt 9 slike høringer.

Det er etablert faste rutiner for forberedelse og gjennomføring avkontrollhøringer, og reglene for dette er nedfelt iReglement for åpnekontrollhøringersom trådte i kraft 1. januar 2002.Formålet med reglementet er å sikre Stortingets informasjonsbehov ikontrollsaker og en god fremdrift i høringen, samtidig som hensynet til deinnkaltes rettssikkerhet ivaretas.Bestemmelsene angir at komiteen må avholde et saksforberedende møte. Påslike møter tar komiteen stilling til hva som skal være tema for høringen, og detvedtas et sett med problemstillinger som høringen skal bygge på. Det vedtasogså hvem som skal inviteres og hvor mye tid som skal brukes.Høringene er åpne for publikum og presse og overføres på Stortingets web. Dettas stenografisk referat som følger som vedlegg til innstillingen.Det er en hovedregel at den invitererte holder en innledning på inntil 10 minutterog en avslutning/oppsummering på inntil 5 minutter. Det er vanlig at deinviterte tar med en eller flere bisittere.Komiteeninviterertil høring og det fremgår av reglementet at ”de innkaltemøter frivillig, og avgjør selv om de vil besvare komiteens spørsmål”. Selv omreglementet bruker begrepet ”den innkalte”, er det kun Stortinget i plenum somkaninnkallenoen til å møte, jf Grunnloven § 75 h. Det skjer bare heltunntaksvis at noen takker nei til å møte på høring.Da en tidligere forsvarminister høsten 2010 takket nei til å møte, gikksaksordføreren og flere andre komitémedlemmer ut i media med klar beskjedom at de vurderte å fremme forslag for Stortinget om at hun skulle innkallesmed hjemmel i Grunnloven § 75 h. Under trussel av at komiteen ville fremme etslikt forslag, takket den tidligere statsråden likevel ja til å møte.Statsråden som har ansvar for saksfeltet som er gjenstand for høring, vil alltidvære den mest sentrale å invitere til en høring. Ofte ønsker komiteen også å høreembets- og tjenestemenn. Reglementet for åpne kontrollhøringer angir atembetsmenn fra ytre etater kan anmodes om å delta direkte. Dersom komiteen itillegg ønsker å invitere ansatte i departementet, skal anmodningen sendes tilstatsråden, som også gis adgang til å være tilstede under høringen. Allespørsmål skal etter reglementet stilles til statsråden, som velger hvem som skalsvare.Det er vanlig at embets- og tjenestemenn møter som bisittere for statsråden ogtar ordet når statsråden har åpnet for det.

Dersom det av særlige grunner anses nødvendig, kan komiteen etter egenbehandling i lukket møte, likevel bestemme at spørsmål skal stilles direkte tilden innkalte embets- eller tjenestemann.Det følger av reglementet at”ved utspørring av embets- og tjenestemenn plikterkomiteen å ta hensyn til de lojalitetsforpliktelser som eksisterer innad iforvaltningen, og mellom embetsverk og statsråd. Møteleder skal påse at detterespekteres.”I kontrollhøringene etter 22. juli, fravek komiteen hovedregelen og sendteinvitasjon direkte til flere sentrale tidligere og nåværende embetsmenn.Komiteen besluttet videre å stille spørsmål direkte til disse embetsmennene.Når komiteen besluttet å fravike hovedregelen, skyldtes det sakensekstraordinære karakter. Det er etter regelverket åpnet for at komiteen kan stillespørsmål direkte til den inviterte embetsmann når det av særskilte grunner ansesnødvendig. Komiteen fant at det forelå slike særskilte grunner i denne saken.

Hvordan ender en kontrollsak?Kontrollsaker får ofte mye oppmerksomhet i den innledende fasen. Så kan detbli stille.Når komiteen skal utarbeide innstilling til Stortinget, kan den i realiteten foreslåflere alternative vedtak – med ulik alvorlighetsgrad. Det mest drastiske vil væreå foreslå at det tas ut tiltale for riksrett, evt. at saken oversendes til Stortingetsansvarskommisjon. Dette har ikke skjedd i nyere tid.Komiteen kan også foreslåmistillitmot den ansvarlige statsråden. Det har ikkevært flertall for et slikt forslag i nyere tid, og det hører til sjeldenhetene at slikeforslag overhodet fremmes. Siste gang det skjedde var da opposisjonspartienefremmet mistillitsforslag mot nærings- og handelsministeren i saken om statens

rolle i transaksjonene mellom Aker og Aker Solutions. 79 representanter stemtefor forslaget, og 87 stemte i mot, og forslaget ble ikke bifalt.Komiteen kan også foreslå at det fattes et såkaltdaddelsvedtak.Dette er enmellomløsning hvor Stortinget i plenum fatter et vedtak som uttrykker kritikkmot den ansvarlige statsråd. Et slikt vedtak får ingen konsekvenser forstatsråden, men kan være å anse som en reprimande fra Stortinget.Den langt vanligste reaksjonsformen er at hele eller deler av komiteen, imerknads form giruttrykk for kritikkmot ansvarlig statsråd. Plenumsdebattenbrukes også til å påpeke kritiske momenter og til å be om at særskilte forholdblir rettet opp, forbedret osv.

Hvilke øvrige saker behandler komiteenSaker fra Stortingets eksterne kontrollorganerOm lag halvparten av komiteens innstillinger gjelder dokumenter fraRiksrevisjonen.Det oversendes om lag 12-15 forvaltningsrevisjonsrapporterhvert år. I tillegg sender Riksrevisjonen en årlig rapport om kontrollen medregjeringens forvaltning av statlige selskaper, og en rapport om den årligerevisjon og kontroll med samtlige departementer og underliggendevirksomheter.Rapporter fraSivilombudsmannen, EOS-utvalget og Ombudsmannsnemndafor forsvaretblir også sendt til behandling i kontroll- og konstitusjonskomiteen.Disse tre organene rapporterer ikke like hyppig som Riksrevisjonen, mensamtlige har adgang til å sende særskilte rapporter. Både Sivilombudsmannen ogEOS-utvalget har gjort dette i noen relativt få tilfeller.Øvrige kontrollsaker

Saker om konstitusjonelt ansvar / RiksrettsanmeldelserEtter omlegging av ordningen med riksrett i 2007 er det komiteen somforbereder saker der Stortinget skal ta stilling til om konstitusjonelt ansvarskal gjøres gjeldende, herunder om Stortingets ansvarskommisjon skalanmodes om å foreta nødvendige undersøkelser for å klarlegge grunnlaget forslikt ansvar.Komiteen mottar årlig henvendelser om påtale ved riksrett. Disse behandles ikomiteen, basert på den dokumentasjon som foreligger i den enkelte sak.Komiteen er gitt adgang til å avvise saker som åpenbart ikke vil føre tilansvar. Kun i ett tilfelle har komiteen avgitt innstilling til Stortinget (FritzMoen-saken). Stortinget vedtok da at saken skulle henlegges.Det følger av Stortingets forretningsorden (FO) § 15 tredje ledd at en tredjedelav komiteens medlemmer kan kreve at komiteen av eget tiltak skal ta en sak omkonstitusjonelt ansvar opp til behandling.

Stortingets ansvarskommisjonDet følger av Stortingets forretningsorden (FO) § 44 at Stortinget kan anmodeStortingets ansvarskommisjon om å iverksette undersøkelser for å klarlegge omdet er grunnlag for å ta ut tiltale for riksrett. Ansvarskommisjonen er enpermanent etterforskningsenhet med 5 medlemmer som velges av Stortinget for6 år om gangen. Kommisjonen trer sammen på anmodning fra Stortinget og trerførst i funksjon når det er saker å arbeide med. Dette har så langt ikke skjedd.Ansvarskommisjonen har som oppgave å etterforske og vurdere ansvar, og denbesitter kapasitet og kompetanse som komiteen ikke har. I tillegg lovhjemmel tilå innhente bevismateriale.

Granskingskommisjoner

I henhold til Stortingets forretningsorden skal kontroll- ogkonstitusjonskomiteen behandle rapporter fra stortingsoppnevntegranskingskommisjoner.Det hører med til unntakene at Stortinget oppnevner en granskingskommisjonfor å avdekke hendelsesforløpet i en særskilt sak. Når det har vært ansettnødvendig å granske en sak, har vanligvis regjeringen oppnevnt kommisjonen.Dette skjedde senest i 22. juli-saken.De siste 30 årene har Stortinget oppnevnt fem granskingskommisjoner. En avårsakene til at det noen ganger anses nødvendig at Stortinget oppnevner engranskingskommisjon, kan være at offentligheten mener at regjeringensgransking av en sak ikke har vært tilstrekkelig. I 1985 ble Ryssdal-kommisjonenoppnevnt for å granske myndighetenes håndtering av Reksten-rederietsproblemer på slutten av 1970-tallet. Lund-kommisjonen ble oppnevnt i 1994 forå granske de hemmelige tjenester. I 1997 ble Smith I-kommisjonen oppnevnt forå granske myndighetenes håndtering av bankkrisen på 1980-tallet og Smith II-kommisjonen gransket i 2000 Gardermo-utbyggingen. I 2002 ble Mehamn-kommisjonen oppnevnt. Det er Stortinget i plenum som fatter vedtak omoppnevning av parlamentariske granskingskommisjoner og i flere av tilfellenehar det vært nødvendig å gi en særlov – for å sikre at kommisjonen får tilgang tilnødvendig informasjon.GrunnlovssakerI hver av de siste stortingsperiodene har komiteen i snitt behandlet rundt 20-25forslag om endring av grunnloven. Denne perioden ligger det hele 38 forslag tilbehandling, hvorav mange gjelder grunnlovfesting av menneskerettigheter.