Sundheds- og Forebyggelsesudvalget 2012-13
B 116 Bilag 1
Offentligt
1249190_0001.png
1249190_0002.png
1249190_0003.png
1249190_0004.png
1249190_0005.png
1249190_0006.png
– Transpersoner må lyve for å få behandling - Norge - NRK Nyheter
16/05/13 13.10
Norge
16.05.2013
– Transpersoner må lyve for å fåbehandling
«Simen» er transmann og får behandling hos Rikshospitalet. Men for å få det, følte han at han måtte lyve.Foto: Margrethe Miljeteig/NRK
– Mange lyver seg gjennom utredningen for å få skifte kjønn, sier «Simen». Han eren av de få som har fått behandling.MARGRETHE MILJETEIG[email protected]
Publisert 21.11.2011 09:57.
– Man har løyet om seg selv hele livet sitt, og så må man lyve en gang til for å fåvære den man egentlig er, sier «Simen».Han er mann nå. Han er i midten av tjueårene og har nettopp startet på det mannligekjønnshormonet testosteron. Frisyren er tøff, armmusklene store og ansiktet har maskulinetrekk. Men «Simen» levde de første nitten årene av sitt liv som jente, og veien til det mannligeuttrykket har vært lang.
– Må tie om tvilenTil slutt fikk han diagnosen han hadde ventet på, nemlig F64.0. Haner en transseksuell mann. Men for å komme dit måtte han lyve seggjennom utredningen. «Simen» ønsker å være anonym for å ikkeødelegge for videre behandling.Utredning og behandling utføres av seksjon for transseksualisme påhttp://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7861415Side 1 af 6
– Transpersoner må lyve for å få behandling - Norge - NRK Nyheter
16/05/13 13.10
Rikshospitalet. Seksjonen har monopol på kjønnsbehandling i Norge.– Da jeg kom til utredningen fortalte jeg dem at jeg ikke hartvilt et sekund på at jeg er mann etter at jeg erkjente det inittenårsalderen. Jeg tror de aller fleste har tvilt. Men detstore problemet er at hvis man deler tvilen sin med utrederne,kan man bare glemme å få behandling, sier «Simen».Under utredningen måtte han svare på enrekke inngående spørsmål om seksualliv,barndom og kropp. Svarene skulle vise om«Simen» virkelig har diagnosentransseksualisme. Flere transpersonerNRK.no har vært i kontakt med opplyser atde aldri svarte sant på disse spørsmålene.– Når du får spørsmål om du lekte meddukker eller biler da du var liten, svarerdu biler hvis du vil ha mannligekjønnshormoner, sier «Simen».LES OGSÅ: – Sviktet av helsevesenet

Diagnosen F64.0

defineres som"Sterkt ønske om å leve og bliakseptert som tilhørende det annetkjønn. Følelse av avsky for, og ofteutilstrekkelighet ved, eget anatomiskkjønn ledsager vanligvis lidelsen.Ønske om kirurgisk eller hormonellbehandling for å gjøre kroppen imest mulig samsvar med detforetrukne kjønn, er vanlig."

Diagnosen F64.9

kalles for"Uspesifisertkjønnsidentitetsforstyrrelse", og haringen utdypende definisjon. Herplasseres alle man er usikre på, ogdenne diagnosen behandles ikke iNorge.
Dette tegnet er en kombinasjonav det kvinnelige og detmannlige kjønssymbolet, ogsymboliserer transseksualitet.
Foto: ParaDox/Wikipedia
– Må bekrefte stereotypeneI tillegg opplyste «Simen» at han hater å vise seg naken på grunn av kroppen sin, og at hanhar et problematisk seksualliv.– Jeg hater ikke kroppen min på noen måte. Men dersom man vil ha behandling måman bekrefte sterotypene som behandlingsgruppen har. Den innebærer at entransseksuell hater utseendet sitt og føler seg fanget i feil kropp. Personen må ogsåha et sterkt ønske om å bli en helt normal mann eller kvinne etter endt behandling,sier han.– Hvis du for eksempel svarer at du synes det er sexy å være transmann, kan du bare glemmebehandling. Det samme gjelder hvis du ikke definerer deg klart som verken mann eller kvinne,eller viser andre tegn til unormale kjønnsoppfatninger, sier «Simen».Artikkelen fortsetter under bildet.
«Simen» følte at utredningen hos Rikshospitalet var ubehagelig.Foto: Margrethe Miljeteig/NRK
«Simen» forteller at han måtte bevise at han var en «ekte mann»http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7861415

En transkvinne

er en biologiskSide 2 af 6
– Transpersoner må lyve for å få behandling - Norge - NRK Nyheter
16/05/13 13.10
psykisk. Blant annet måtte han forklare hvorfor han følte at det varubehagelig å være kvinne.
– Da jeg satte ord på følelsene, sa behandleren bare at slikkan alle mennesker føle det innimellom, og at hun ogsåhadde det slik noen ganger. Da følte jeg meg tråkket på, sier han.

En transkvinne

er en biologiskmann som har en kvinnelig identitet.Altså en mann- til- kvinne.

En transmann

er en biologiskkvinne som har en manneligidentitet. Altså en kvinne- til- mann.
«Simen» vet ikke om han hadde fått behandling dersom han hadde vært ærlig. Tarald Steinvalgte derimot å være ærlig, og gikk igjennom to år med utredning hos Rikshospitalet. Hanfikk til slutt avslag på behandling.
– Ikke lurt å fortelle sannheten– Jeg fikk beskjed om at hvis jeg bare var ærlig, så kom dette til å gå fint. Det gjorde detikke. De trodde ikke på meg. Hvis jeg egentlig var mann skulle jeg ha oppdaget det lenge førjeg gjorde, sier Tarald Stein.– Jeg kom til seksjon for transseksualitet med en åpen og ærlig innstilling. Jeg sablant annet at jeg aldri har vært en normal kvinne, og derfor aldri kommer til å bli ennormal mann. Det var ikke lurt, sier Stein.Tarald Stein skjønte etter hvert at han hadde kommet lenger dersom han hadde løyet.Les hele Taralds historie: – Eggstokkene må bort før skjegget
Tarald Stein var ærlig under utredningen, og han får ikke behandling.Foto: Margrethe Miljeteig/NRK
– Må lyve om barndommen«Oskar» er en transmann på nitten år, og kommer til å søke om behandling hos seksjon fortransseksualisme. Han ønsker å starte på testosteron. Han er ikke et øyeblikk i tvil om at hankommer til å lyve seg gjennom utredningen.– Jeg har snakket med andre transpersoner, og jeg vet derfor at det ikke er noepoeng å være ærlig. Da jeg var liten var jeg et femi og «normalt» lite barn. Jeg harfått beskjed om at jeg må late som om jeg ikke gikk i kjole. Også personer ifagmiljøet er klar over at det er slik, så jeg har fått flere råd derfra også, sier han.«Oskar» synes det er problematisk og vondt at han må fortrenge deler av sitt liv for å kunnefå behandling. Han kunne også ønske at han hadde mulighet til å spørre om ting han lurer på,men som kan avsløre at han har snev av tvil.Noen orker ikke å gå igjennom utredningen, og mange blir avvist. Blant disse gruppene er dethttp://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7861415Side 3 af 6
– Transpersoner må lyve for å få behandling - Norge - NRK Nyheter
16/05/13 13.10
ikke uvanlig at man får tak i hormoner på illegale måter.– Jeg kommer sikkert til å tvile masse. Men det blir i stillhet. Jeg kunne ønske jegkunne tatt opp de tingene jeg er redd for, sier «Oskar».
– Transpersoner lærer opp hverandre«Simen» forteller at det er vanlig i transmiljøet at man lærer opp hverandre til hvordan mankan «bestå» testene hos Rikshospitalet.– Dette er en kritisk utvikling. Alle kommer til Rikshospitalet med den sammeoppdiktede historien. Problemet er at vi på denne måten bidrar til at Rikshospitaletssyn blir bekreftet. Vi snevrer inn våre egne båser, sier «Simen».Leder for transpolitisk utvalg i Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner,er godt kjent med at personer som oppsøker Rikshospitalet føler de må tilpasse segforventningene der.– Flere av de vi har kontakt med har fortalt oss at de føler de må tilpasse seg. Deoverdriver noen ting og underdriver annet for å passe inn i den malen somRikshospitalet har, sier Stein Wolff Frydenlund.
Stein Wolff Frydenlund er selv transmann. På dette bildet er han sammen med TaraldStein på en homoparade i Bergen.Foto: Ida Bergstrøm
Også Skeiv Ungdom, en organisasjon for ungdom som faller utenfor vanlige heteronormer, erenig i at dette er tilfellet.– Vi vet at transpersoner føler at sannheten ikke alltid passer seghos Rikshospitalet. Vi ser en klar sammenheng mellom dette og atdet ikke finnes noe godt tilbud til transseksuelle som faller utenfor,sier nestleder Line Halvorsrud.
– Et helsetilbud som gjør at folk må lyve for å få behandling erproblematisk og bør endres, sier hun.
– Forstår ikke hvorfor de lyverOverlege Ulrik Fredrik Malt er avdelingsleder ved avdeling fornevropsykiatri og psykosomatisk medisin ved Rikshospitalet, hvorseksjon for transseksualisme er en av seksjonene. Han tror derimotikke at det forekommer ofte at transpersoner lyver seg igjennomutredningen.
http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7861415
Side 4 af 6
– Transpersoner må lyve for å få behandling - Norge - NRK Nyheter
16/05/13 13.10
Line Halvorsrud i Skeiv Ungdom– Det er tenkelig at en person selv

Rikshospitalets

Seksjon forsier at sannheten ikke alltidmener han eller hun er transseksuell,transseksualisme er det enestepasser seg hos Rikshospitalet.stedet i Norge som kan behandleeller har en eller annen form forFoto: Margrethetransseksuelle.

Hvert år har

de rundt 30 tilkjønnsidentitetsforstyrrelse, og derforMiljeteig/NRKbehandling, og det blir foretatt rundtønsker bestemt å få behandling, mens15 kjønnsoperasjoner.

Ca. 100 personer

blir henvist tilvår vurdering er at det ikke foreliggerseksjonen hvert år. Rundt 30 fårtransseksualisme og dermed ikke skaldiagnosen transseksualisme (F64.0).

8 personer

står for utredning,behandles hos Rikshospitalet, kan lyve.behandling og kirurgiske inngrep påDet er også tenkelig at en person somtransseksuelle.

Ca. 400 personer

i Norge harhar en alvorlig psykiatrisk lidelse, hvorgjennomgått kjønnsoperasjon.vi mener at det egentlig er den som

Få angrer

av de som blirbehandlet hos Rikshospitalet.skal behandles, kan tenkes å lyve. Islike situasjoner kan det forekomme, ihvert fall teoretisk sett, at noen vil justere presentasjonen litt for å få denbehandlingen de selv mener skal til for å få et bedre liv, sier han.
–Gjør dagens behandlingtilbud at transseksuelle må lyve for å få behandling?– Nei, dette kan jeg ikke skjønne. Lider man av transseksualisme, passer sannheten best. Hvisdet er noen som lyver, tror jeg at disse personene kommer til oss for å få behandling for enannen diagnose enn transseksualisme. Jeg forstår ikke at det skulle være nødvendig å lyve.For hvis du lider av transseksualisme får du behandlingen du trenger. Hvis noen lyver kan dethende at de senere vil angre fordi de da kan få en behandling som de egentlig ikke skullehatt, sier Malt.
– Dette er snudd på hodet–Er det problematisk at transpersoner kan lyve seg til å få behandling?– Det synes jeg ikke er problematisk. Jeg tror ikke dette er et utbredt problem, og vikan ikke være noe politi. Vi må ta utganspunkt i at pasientene taler sant til oss.Allment vil det alltid være slik når du går til helsevesenet. Det er mulig å overdriveeller å holde tilbake opplysninger for å få en behandling som man selv mener er denrette. Men gjør man det vil våre vurderinger kunne bli feilaktige. Det er ingenpasienter tjent med, sier Malt.– For å sikre at våre vurderinger blir riktige, bruker vi intervjuer og mange ulike typerskjemaer. Da skal vi kunne skille mellom de som trenger denne typen drastisk behandling, ogde vi mener ikke trenger det. Men uansett hvordan vi utreder dette, vil det stå og falle påsamarbeidet med pasienten. Vi er helt avhengig av at personene er ærlige, sier Malt.– Og av og til kan vi nok ta feil selv om pasientene snakker sant.Ulrik Fredrik Malt kan ikke skjønne at transseksuelle personer mener at de ikke kan fortelle omtvilen sin under utredningen.– Det forstår jeg ikke. Det er nettopp det vi ønsker at de skal gjøre. Hvis noenhevder det, har de virkelig snudd saken på hodet. Vi er til for at de nettopp skalkunne drøfte tvil. Kastrasjon er en irreversibel handling. Vi ønsker ikke å gi støtte tilen behandling som innebærer kastrasjon hvis noen er i tvil. Hvis man er i alvorligtvil om man ønsker kjønnsskifte vil det ofte foreligge en annenkjønnsidentitetsforstyrrelse enn transseksualisme. For hvis man lider avtransseksualisme, F64.0, er man nemlig sjelden i tvil. Personer som har andreformer for kjønnsidentitetsforstyrrelser vil vi henvise til psykiatrien, for de skal ikkebehandles her ved seksjon for transseksualisme.–Hva synes du om at transseksuelle sier de lærer opp hverandre til hvordan de kan «bestå»testene hos Rikshospitalet?http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7861415Side 5 af 6
– Transpersoner må lyve for å få behandling - Norge - NRK Nyheter
16/05/13 13.10
– Hvis personer som lider av transseksualisme gjør dette, synes jeg det er leit. Nå tror jeg ikkedette er noe stort problem, men hvis det likevel forekommer hos enkelte av de som lider avtransseksualisme, har vi en utfordring i hvordan vi formidler vårt behandlingstilbud. Hvis noenmener det handler om å «bestå tester» har de fått feilaktig informasjon. Hvis folk kommer tiloss og har fått beskjed av andre hva de skal gjøre og ikke gjøre under utredningen, da er detvanskelig for oss. Vi kan da i verste fall komme til konklusjoner som ikke er riktige. Detsamme gjelder hvis de har en eller annen imaginær forestilling om at de ikke vil bli behandlethvis de er ærlige, sier han.– Seksjon for transseksualisme ble opprettet for å vurdere hvem som burde tilbyskjønsskifte. Det er en misforståelse hvis man tror at vår avdeling har ansvaret foralle som har en eller annen kjønnsidentitetsforstyrrelse. De som faller utenfordiagnose F64.0 er ikke vårt ansvar. Vi kan ikke bli holdt til ansvar for en gruppe viikke er opprettet for å behandle, sier Malt.
– Uro i fagfeltetArild Johan Myrberg i Helsedirektoratet forteller at de har gjennomgått behandlings- ogoppfølgningstilbudene til transpersoner og transseksuelle.– Det har vært uro i fagfeltet gjennom en årrekke. Det har værtbekymringsmeldinger og uenigheter mellom ulike fagmiljøer og mellominteresseorganisasjoner. Vi har derfor gått igjennom behandlingstilbudet, og snart vildet være ferdig en rapport med anbefalinger til videre oppfølgning, sier han.Deretter blir det opp til Helsedepartementet å følge opp anbefalingene.

Begrepet "transpersoner"

brukes i artikkelen som et samlebegrep for flere ulike versjoner av trans.

Store Norske Leksikon

definerer transpersoner slik: "transperson, kjønnsoverskrider, person som utfordrer, utforsker eller ikke passer inn isosiale normer for kjønnsuttrykk. Det er likeverdig om man har en sosial kjønnsidentitet, en personlig kjønnstilhørighet eller kun behov for å visesitt kjønnsuttrykk."

Transpersoner

kan føle at deres psykiske kjønn ikke passer med deres biologiske, kroppslige kjønn. De kan også føle at de verken er manneller kvinne. Mange har ikke tro på samfunnets to - kjønn- system.

Transseksualitet

defineres av Store Norske Leksikon slik: "Transseksualitet, opplevelse av psykologisk, sosialt og personlighetsmessig åtilhøre det motsatte av sitt biologiske kjønn med sterkt ønske om å bytte kjønn[...]. Tilstanden kjennetegnes av at personen føler en mer ellermindre uttalt avsky for de deler av kroppen som påminner vedkommende om at han/hun befinner seg i en «gal kropp»."

Transvestitter

er personer som ikke har et ønske om å permanent bytte kjønn, men som liker å kle seg i klærne til det motsatte kjønn ellerveksle mellom kjønnene.

Drag queens

er menn som kler seg opp som kvinner for gøy og underholdning, og må ikke forveksles med transpersoner.
Opphavsrett NRK � 2013Nettsjef: Sindre ØstgårdAnsvarlig redaktør: Thor Gjermund EriksenTips NRKKontakt NRKOm NRKHjelpOm personvernOm foreldrekontroll
http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7861415
Side 6 af 6