Svar:

Justitsministeriet har til brug for besvarelsen af spørgsmålet indhentet etbidrag fra det norske Justis- og beredskapsdepartement, der har oplyst føl-gende:”Frister for reklamasjon ved kjøp av bil og andremotorkjøretøy reguleres i norsk rett av alminnelige regler omkjøp. Det skilles da mellom forbrukerkjøp, dvs. salg franæringsdrivende til fysiske personer som ikke hovedsakelighandler som ledd i næringsvirksomhet, og andre kjøp. Rettentil å gjøre mangelskrav gjeldende kan for øvrig også gå tapt pågrunnlag av generelle regler om foreldelse.Reklamasjonsfristene for mangler ved forbrukerkjøp erregulert i lov 21. juni 2002 nr. 32 om forbrukerkjøp(forbrukerkjøpsloven) § 27, som lyder:”Dersom det foreligger en mangel ved tingen, måforbrukeren innen rimelig tid etter at han eller hunoppdaget eller burde ha oppdaget den, gi selgerenmelding om at han eller hun vil påberope segmangelen (reklamasjon). Denne fristen for åreklamere kan aldri være kortere enn to månederfra det tidspunkt da forbrukeren oppdagetmangelen.Reklamasjon må senest skje to år etter atforbrukeren overtok tingen. Dersom tingen ellerdeler av den ved vanlig bruk er ment å varevesentlig lengre, er fristen for å reklamere fem år.Dette gjelder ikke så langt selgeren ved garantieller annen avtale har påtatt seg ansvar for mangleri lengre tid. Fristene etter første og annet punktumgjelder heller ikke dersom det foreligger en mangeletter § 15 annet ledd bokstav g.Reklamasjon kan i stedet fremsettes overfor densom etter avtale med selgeren har påtatt seg åavhjelpe mangler. Hvis forbrukeren ikkereklamerer i tide, tapes retten til å gjøre mangelengjeldende. Dette gjelder ikke dersom selgeren har2

opptrådt grovt uaktsomt eller for øvrig i strid medredelighet og god tro. Retten til å gjøre mangelengjeldende kan også tapes etter foreldelseslovensregler om foreldelse.”Bestemmelsen gir regler om både en relativ og en absoluttreklamasjonsfrist. Den relative reklamasjonsfristen følger avbestemmelsens første ledd hvoretter forbrukeren må reklamereinnen rimelig tid etter at han eller hun oppdaget eller burde haoppdaget mangelen. Denne fristen kan imidlertid aldri værekortere enn to måneder fra det tidspunktet forbrukerenoppdaget mangelen, jf. første ledd annet punktum. Praktisk setter det nok sistnevnte bestemmelse som utgjør den reellehovedregelen selv om den formelt sett fremstår som enunntaksbestemmelse.Annet ledd angir en absolutt frist for reklamasjon og oppstilleren ytre ramme for hvor sent en reklamasjon etter første leddkan skje. Forbrukeren må altså overholde både den relativefristen i første ledd og den absolutte fristen i annet ledd.Som hovedregel er den absolutte reklamasjonsfristen to år etterat forbrukeren overtok salgsgjenstanden. Fristen er likevel femår dersom salgsgjenstanden eller deler av den er ment å varevesentlig lenger enn to år. Kjøp av bil vil etter dette normaltfalle inn under regelen om fem års reklamasjonsfrist. Det ergitt unntak fra reglene om absolutt reglamasjonsfrist i § 27annet ledd, blant annet når det er gitt utvidet frist i forbindelsemed garantier.Dersom forbrukeren ikke overholder reklamasjonsfristene, erutgangspunktet at han taper retten til å gjøre mangelengjeldende, jf. § 27 fjerde ledd. Dette gjelder likevel ikkedersom selgeren har opptrådt grovt uaktsomt eller for øvrig istrid med redelighet og god tro.Forbrukerkjøpslovens regler er ufravikelige, og det kan ikkeavtales eller gjøres gjeldende vilkår som er mindre gunstige forforbrukeren enn det som følger av loven, jf. § 3.For andre kjøp en forbrukerkjøp, for eksempel kjøp mellomnæringsdrivende eller kjøp mellom to forbrukere, reguleresreklamasjonsfristene for mangelskrav i lov 13. mai 1988 nr. 27om kjøp (kjøpsloven) § 32, som lyder:”1) Kjøperen taper sin rett til å gjøre en mangelgjeldende dersom han ikke innen rimelig tid etter athan oppdaget eller burde ha oppdaget den, girselgeren melding som angir hva slags mangel detgjelder.3

2) Reklamerer kjøperen ikke innen to år etter dendag da han overtok tingen, kan han ikke seineregjøre mangelen gjeldende. Dette gjelder ikkedersom selgeren ved garanti eller annen avtale harpåtatt seg ansvar for mangler i lengre tid.”Første ledd angir en relativ frist for reklamasjon hvoretterkjøperen må reklamere innen rimelig tid etter at han eller hunoppdaget eller burde ha oppdaget mangelen. Annet leddoppstiller en absolutt reklamasjonsfrist på to år regnet fra dendagen kjøperen overtok salgsgjenstanden, med unntak fortilfeller hvor selgeren ved garanti eller annen avtale har påtattseg ansvar for mangler i lenger tid. På samme måte som iforbrukerkjøpsforhold, må kjøperen overholde både denrelative og den absolutte reklamasjonsfristen. I kjøpsloven § 33gjøres det imidlertid unntak fra reklamasjonsfristene i § 32dersom selgeren har opptrådt grovt uaktsomt eller for øvrig istrid med redelighet og god tro.Til forskjell fra forbrukerkjøpsloven er kjøpsloven fravikelig,jf. lovens § 3. Reglene gjelder dermed ikke så langt annetfølger av avtale mellom partene.Foruten reglene om reklamasjon i forbrukerkjøpsloven ogkjøpsloven, kan retten til å gjøre mangelskrav gjeldende ogsågå tapt etter generelle regler om foreldelse, jf. lov 18. mai 1979nr. 18 om foreldelse av fordringer (foreldelsesloven). Denalminnelige foreldelsesfristen for krav på grunnlag avkontraktsbrudd er tre år regnet fra den dagen kontraktsbruddetinntrer, jf. lovens § 3 første ledd nr. 2, jf. § 2. Kravshaverenkan imidlertid innvilges en tilleggsfrist ved manglendekunnskap om kravet eller skyldneren, jf. lovens § 10.Foreldelsesfristen etter foreldelsesloven avbrytes normalt vedrettslige skritt og løper uavhengig av reklamasjonsfristene ogreklamasjoner etter kjøpslovgivningen. Selgeren kan dermedpåberope bortfall av kjøperens krav etter det regelsettet somførst slår inn.Når det gjelder spørsmålet om de norske erfaringer medreglene om reklamasjon ved kjøp av biler og andremotorkjøretøy,bemerkesatJustis-ogberedskapsdepartementet ikke har inntrykk av at de gjeldendenorske reglene anses å by på særlige problemer.”Det norske Justis- og beredskapsdepartement har endelig oplyst, at de nor-ske love om forbrugerkøb, køb samt forældelse kan findes påwww.lovdata.no.

Spørgsmål nr. 689 (Alm. del) fra Folketingets Retsudvalg:

Svar: