L 10 - 2011-12 - Endeligt svar på spørgsmål 18: Spm. om oversendelse af kopi af henholdsvis den svenske og norske bestemmelse med lovforarbejder, til justitsministeren

Innhold 122.1 Proposisjonens hovedinnhold..... Bakgrunnen for lovforslagene.....Bakgrunn for lovforslaget om å innføreen hjemmel for elektronisk kontrollmed kontaktforbud ............................Innledning ...........................................Utredninger mv. .................................Omfanget av vold i nære relasjoner .Omfanget av brudd på besøksforbudGjeldende virkemidler. Særlig ommobile voldsalarmer ..........................Høringen .............................................Bakgrunnen for forslaget om endringav saksbehandlingsreglene vedbesøksforbud ......................................Innledning ...........................................Høringen .............................................56Forslaget i høringsnotatet ..................Høringsinstansenes syn .....................Departementets vurdering .................Konsekvenser av manglende medvirkning til kontrollen .................3.7.3.1 Gjeldende rett, høringsnotatet og høringsinstansenes syn ......................3.7.3.2 Departementets vurdering .................3.7.4Betydningen av ileggelse avelektronisk kontroll for straffut·målingen for øvrig ...............................3.7.5Personvern ..........................................3.7.6Saksbehandlingsregler og rettigheter for fornærmede ...................................3.7.7Elektronisk kontroll som prøve· prosjekt? Geografisk avgrensning? ...3.8Kontaktforbud og besøksforbud – spørsmål om harmonisering av begrepene ............................................3.9Elektronisk kontroll som surrogat for varetektsfengsling? .......................3.9.1Gjeldende rett ......................................3.9.2Tidligere vurderinger og forslaget i høringsnotatet ...................................3.9.3Høringsinstansenes syn .....................3.9.4Departementets vurdering .................413131314164.13.7.2.13.7.2.23.7.2.33.7.321 21 21 21 21 22

Elektronisk kontroll vedkontaktforbud..................................3.1 Begrepsbruk .......................................3.2 Folkerettslige forpliktelser ................3.3 Dansk og svensk rett. Særlig omSOU 2008: 81 ......................................3.4 Bruk av elektronisk kontroll i Norgeog i andre land ....................................3.5 Bør det innføres en hjemmel forelektronisk kontroll ved kontakt-forbud? ...............................................3.5.1 Gjeldende rett om kontaktforbud .....3.5.2 Forslaget i høringsnotatet .................3.5.3 Høringsinstansenes syn ....................3.5.4 Departementets vurdering ................3.6 Elektronisk kontroll også somforebyggende tiltak ved besøksforbudetter straffeprosessloven? Forholdettil EMK ................................................3.6.1 Gjeldende rett om besøksforbud ......3.6.2 Forslaget i høringsnotatet .................3.6.3 Høringsinstansenes syn ...................3.6.4 Departementets vurdering ................3.7 Nærmere om utformingen avendringsforslaget ...............................3.7.1 Vilkårene for ileggelse av elektroniskkontroll ................................................3.7.1.1 Forslaget i høringsnotatet .................3.7.1.2 Høringsinstansenes syn ....................3.7.1.3 Departementets vurdering ................3.7.2 Varigheten av elektronisk kontroll

Saksbehandlingsreglene for besøksforbud.................................... 27 Bør ordningen med obligatorisk rettslig prøving av alle besøksforbudoppheves? ............................................ 27 Gjeldende rett ...................................... 27 Nordisk rett ......................................... 27 Høringen i 2001 .................................. 27 Forslaget i høringsbrevet 27. juli 2007 28 Høringsinstansenes syn .................... 28 Departementets vurdering ................. 30 Nærmere om utformingen avendringsforslaget ................................ 31 Forslaget i høringsbrevet 27. juli 2007 31 Høringsinstansenes syn ..................... 31 Departementets vurdering ................. 32 Underretning om og forkynnelse av besøksforbud32 Endring i straffeprosessloven § 183 (forskriftshjemmelen for regler om politiarrest).................... 34

1 Proposisjonens hovedinnhold I proposisjonen her foreslår departementet enkelteendringer i straffeloven 1902 og straffeprosess-loven.Straffeloven 1902 § 33 foreslås endret slik atden hjemler elektronisk kontroll i forbindelse meddom på kontaktforbud. Formålet er særlig å gibedre beskyttelse til personer som utsettes for voldog trusler om vold fra nåværende eller tidligeresamlivspartner, men elektronisk kontroll vil kunneilegges alle som blir idømt kontaktforbud. I forbin-delse med denne endringen foreslås også endrin-ger i straffeloven 1902 §§ 33 a og 342. Det foreslåsvidere et nytt kapittel 16 c i straffeprosessloven omsletting av opplysninger som er registrert i forbin·delse med elektronisk kontroll.Det foreslås også en endring av saksbehand-lingsreglene i straffeprosessloven § 222 a ombesøksforbud. Departementet foreslår å oppheveordningen med obligatorisk rettslig overprøvingav påtalemyndighetens beslutninger om besøks·forbud som ikke omfatter forbud mot å oppholdeseg i eget hjem.Proposisjonen inneholder i tillegg forslag tilpresiserende endringer i straffeprosessloven§ 183.

2 Bakgrunnen for lovforslagene 2.1 Bakgrunn for lovforslaget om åinnføre en hjemmel for elektroniskkontroll med kontaktforbud2.1.1 Innledning2.1.1.1 Utredninger mv.Det fremgår av regjeringens tiltredelseserklæring(Soria Moria-erklæringen) at regjeringen vilutrede et prøveprosjekt med bruk av omvendtvoldsalarm, der brudd på kontaktforbud medførertvungen bruk av alarm som varsler fornærmedeved nærvær. Prøveprosjektet er en del av regjerin·gens innsats mot vold i nære relasjoner og et leddi arbeidet med å bedre beskyttelsen av personersom utsettes for vold eller trusler om vold av enkjent gjerningsperson.Kvinnevoldsutvalget anbefalte at departemen·tet utredet mulighetene for å innføre elektroniskovervåking av menn som har brutt ilagt besøksfor·bud, og som utgjør en vesentlig trussel for en kvin·nes liv og helse (NOU 2003: 31 Retten til et liv utenvold, side 164).Justisdepartementet opprettet i februar 2006en arbeidsgruppe som skulle utrede og kommemed anbefalinger om den praktiske gjennomførin·gen av et prøveprosjekt om elektronisk kontroll.Arbeidsgruppen ble ledet av Politidirektoratet ogAsker og Bærum politidistrikt. Arbeidsgruppenhar, i samarbeid med Politiets Data og Materielltje·neste (PDMT), vurdert hvordan elektronisk kon·troll kan gjennomføres teknisk og organisasjons·messig. Gruppen har også sett på hvordan elektro·nisk kontroll av volds- og trusselutøvere kan settesinn i en tiltakskjede der målsettingen er å hindrefortsatt vold og trusselutøvelse.2.1.1.2 Omfanget av vold i nære relasjonerI levekårsundersøkelsene fra Statistisk Sentralbyrå(SSB) oppgir om lag 5 % av de spurte at de har blittutsatt for vold eller trusler om vold i løpet av desiste 12 månedene. Levekårsundersøkelsen fra2007 viser noen klare forskjeller i hvilken type voldmenn og kvinner utsettes for. Vold mot menn utø·ves langt oftere på offentlig sted, i helgene, avruspåvirkede, og i halvparten av tilfellene av ukjentgjerningsperson. En langt større andel av voldsut·øvelsen mot kvinner skjer i private bomiljøer avikke ruspåvirket og kjent gjerningsperson.Mange kvinner som har brutt ut av voldeligesamliv, opplever at mannen fortsetter å utøve voldog fremsette trusler. Dette gjelder selv etter atkvinnen har flyttet, og enten på egen hånd – eller isamråd med politiet – har fått iverksatt beskyttel·sestiltak. Lundgren m.fl. (2001) har funnet at 33 %av totalt 970 kvinner utsatt for vold av nåværendeeller tidligere samlivspartner hadde blitt utsatt fortruslerettersamlivsbruddet. En femtedel var blittforfulgt av den tidligere samlivspartneren, menshver tiende kvinne var blitt utsatt for fysisk ellerseksuell vold etter samlivsbruddet. Flere undersø·kelser tyder på at volden eskalerer i grovhet ogomfang ved samlivsbrudd (Ekbrand, 2001). Jen·kins og Davidson (1999) mener at økt aggresjon idenne fasen er så sannsynlig at begrepet «separa·sjonsvold» er en dekkende betegnelse.

2.1.1.3 Omfanget av brudd på besøksforbudPå grunn av mangler ved dagens statistikkføring erdet ikke mulig å hente ut informasjon om antallilagte besøksforbud på annen måte enn ved manu-ell telling. I politiets registersystem STRASAKregistreres kun straffbare handlinger. Disse hand·lingene sorterer videre etter arten av den straff·bare handlingen, hvor hver art har sin statis·tikkode som for eksempel legemsbeskadigelseeller trussel. Dersom grunnlaget for besøksforbu·det er en trussel, blir saken statistikkført som detteog ikke som et besøksforbud.Brudd på besøksforbud er en straffbar hand·ling og registreres derfor i STRASAK. De sisteårene har det vært en markant økning i antalletanmeldte brudd på besøksforbud. I 1998 ble detanmeldt fire brudd på besøksforbud. I 2004 til 2007ble det anmeldt henholdsvis 915, 939, 876 og 940brudd på besøksforbud. (STRASAK gir ikke opp·lysninger på individnivå, og tallene gjenspeilerantall anmeldelser, ikke antall gjerningspersoner.)Det er grunn til å tro at den sterke økningen fra1998 til i dag henger sammen med økt bruk avbesøksforbud. En tilsvarende økning i antallet til·delte voldsalarmer i samme periode støtter en slikantakelse.

2.1.1.4 Gjeldende virkemidler. Særlig om mobilevoldsalarmerPolitiet disponerer i dag flere virkemidler som kanbrukes for å beskytte personer som utsettes forvold og trusler. Voldsalarmer, sperret adresse, flyt·ting, og i særlige tilfeller rett til å benytte fiktivepersonopplysninger, er blant disse. I tillegg kanpåtalemyndigheten ilegge besøksforbud og ned·legge påstand om kontaktforbud i straffesaker.En mobil voldslarm er i praksis en modifisertmobiltelefon. Alarmen er knyttet direkte til politi·ets operasjonssentral. Idet alarmen utløses, oppnåsdet direkte kontakt mellom den voldsutsatte ogpolitiet. Samtidig får politiet tilgang til viktig infor·masjon om alarmbrukeren, og om trusselsituasjo·nen slik den er beskrevet av den trusselutsatte i tid·ligere samtaler med politiet. Systemet gir politietmulighet til å se hvor den trusselutsatte befinnerseg geografisk gjennom GPS (satellittkommunika·sjon)- og GSM (mobilnettet)-posisjoneringer.Under optimale forhold vil GPS-signaler kunneoppgi en posisjon med en nøyaktighet på +/-22meter. For å få en slik posisjon, må GPS-antennenha fri sikt mot verdensrommet. GPS-mottakerenhar begrenset funksjonalitet innendørs. Dersomterminalen tildekkes av metall, eller der det er sig·nalfrekvenser fra høye bygninger, kan signaleneblokkeres. Videre kan også hus, bygninger ogbiler blokkere GPS-signalene til alarmen.GSM-systemet gir politiet mulighet til å peile imobiltelefonnettet, og dermed se hvilket geogra·fisk område alarmen befinner seg i. Oppkoplingenav talekommunikasjon med politiet tar kun noen fåsekunder fra alarmen utløses. Alarmen kreverGSM-dekning for å fungere. GSM har best dek·ning i bynære områder, og langs de viktigste vei·ene våre. Alarmen fungerer altså ikke i områderuten GSM-dekning.Antall tildelte mobile voldsalarmer har økt jevntfra 681 1. januar 2005 til 1437 1. mai 2008. Departe·mentet har igangsatt et arbeid med utskifting av deeksisterende alarmene, slik at disse erstattes mednye og mer oppdaterte og driftssikre modeller. Detforventes at de nye alarmene kan tas i bruk vedårsskiftet 2008/2009.

Tildeling av voldsalarm skjer etter en totalvur·dering av politiet. Alarmen tildeles for tre månederav gangen, og trusselbildet avgjør hvorvidt tildelin·gen forlenges.Både ved mobil voldsalarm og de øvrigebeskyttelsestiltakene som er nevnt over, er det somregel den truede personen som bærer byrdene vedtiltaket – ved at dennes bevegelsesfrihet innskren·kes. Få tiltak, med unntak av bestemmelsene ombesøksforbud og kontaktforbud, har hatt som mål·setting å begrense den potensielle volds- og trus·selutøverens handlingsrom.Opplysninger innhentet fra Asker og Bærumpolitidistrikt viser at besøksforbud, enten aleneeller i kombinasjon med voldsalarm, i mange tilfel·ler er tilstrekkelig for å hindre fortsatte overgrep.En mindre gruppe volds- og trusselutøvere, særligi saker om vold i nære relasjoner, respekterer imid·lertid ikke det ilagte besøksforbudet, og fortsetterå oppsøke den forbudet skal beskytte. Ifølge enevaluering av politiets pilotprosjekt for utvikling avmobil voldsalarm, hadde halvparten av de tolvalarmbrukerne som var omfattet av studien, værtutsatt for trusler eller truende situasjoner i denperioden de hadde hatt alarm (Bakketeig, 2005).I arbeidet med å øke tryggheten og sikkerhe·ten for ofre for vold og trusler ytterligere, særligofre for vold i nære relasjoner, er det etter departe·mentets vurdering behov for virkemidler som istørre grad innskrenker trusselutøverens – ogikke den truedes – bevegelsesfrihet.

Trøndelag StatsadvokatembeterVestfold og Telemark StatsadvokatembeterMøre og Romsdal, Sogn og Fjordane Statsadvokat·embeterPolitidirektoratetDomstolsadministrasjonenAlternativ til VoldDatatilsynetDen Norske AdvokatforeningDen norske DommerforeningDIXI Landsforeningen for voldtatteFelleskap mot seksuelle overgrepForsvarergruppen av 1977Juridisk Rådgivning for kvinnerJuss-BussJusshjelpa i Midt NorgeJusshjelpa i Nord NorgeJussformidlingen i BergenJustissekretariateneKirkens Ressurssenter mot vold og seksuelle over·grepKrisesentersekretariatetKrisesenterforbundetLandsforeningen for voldsofreNasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatiskstressPolitiets fellesforbundPolitihøgskolenRådgivningskontoret for kriminalitetsofre i OsloRådgivningskontoret for kriminalitetsofrei RogalandRådgivningskontoret for kriminalitetsofre i TromsRådgivningskontoret for kriminalitetsofrei Sør TrøndelagRådgivningskontoret for kriminalitetsofrei FredrikstadRådgivningskontoret for kriminalitetsofrei HedmarkRådgivningskontoret for kriminalitetsofrei DrammenRådgivningskontoret for kriminalitetsofre i BergenRådgivningskontoret for kriminalitetsofrei Haugaland og SunnhordalandRådgivningskontoret for kriminalitetsofrei KristiansandStine Sofies StiftelseStøttesenter for fornærmede i straffesakerDepartementet har mottatt svar fra:Barne- og likestillingsdepartementetFinansdepartementet

Fornyings- og administrasjonsdepartementetBorgarting lagmannsrettDrammen tingrettNedre Romerike tingrettNordre Vestfold tingrettOslo tingrettTrondheim tingrettDomstoladministrasjonenRiksadvokatenDet nasjonale statsadvokatembetetHordaland statsadvokatembeterMøre og Romsdal, Sogn og Fjordane statsadvokat·embeterNordland statsadvokatembeterOslo statsadvokatembeterPolitidirektoratetAsker og Bærum politidistriktGudbrandsdal politidistriktOslo politidistriktVestfold politidistriktSøndre Buskerud politidistriktSør-Trøndelag politidistriktTroms politidistriktØstfold politidistriktAdvokatforeningenBarneombudetDatatilsynetJuridisk Rådgivning for kvinnerJuss-BussJustissekretariateneKrisesentersekretariatetLandsforeningen for voldsofreLikestillings- og diskrimineringsombudetNasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatiskstressNorsk KrisesenterforbundPolitiembetsmennenes landsforeningPolitiets FellesforbundPolitihøgskolenRådgivningskontoret for kriminalitetsofre iHaugaland og SunnhordalandStine Sofies StiftelseI tillegg har Henrik Gerner og Reform – ressurs·senter for menn uttalt seg.Høringsuttalelsene vil bli kommentert neden·for i tilknytning til de enkelte punktene i lovforsla·get. Hovedinntrykket er at de fleste høringsinstan·sene er positive til forslaget om å endre straffe·loven § 33.

2.2 Bakgrunnen for forslaget om end-ring av saksbehandlingsregleneved besøksforbud2.2.1 InnledningDepartementet har mottatt innspill fra aktører istraffesakskjeden som har stilt spørsmål om ord·ningen med obligatorisk rettslig prøving av allepåtalemyndighetens beslutninger om besøksfor·bud burde oppheves. Det fremgår av Soria Moria·erklæringen at regjeringen ønsker et aktivt, helhet·lig arbeid mot kriminalitet. Målet er å forebyggebedre, oppklare mer, reagere raskere og rehabili·tere bedre. En effektiv behandling av straffesakerer et virkemiddel for å nå målet. En mer effektivbehandling av straffeprosessuelle besøksforbudkan igjen bidra til raskere behandling av straffesa·ker.2.2.2 HøringenForslaget til endring av saksbehandlingsreglenefor besøksforbud i straffeprosessloven § 222 a blesendt på høring 27. juli 2007. Høringsfristen var 15.oktober 2007. Høringsnotatet ble sendt til følgendeadressater:DepartementeneHøyesterettLagmannsretteneTingretteneRiksadvokatenRegjeringsadvokatenStatsadvokatenePolitidirektoratetPolitidistrikteneDomstoladministrasjonenDen Norske AdvokatforeningDen norske DommerforeningDet juridiske fakultet ved Universitetet i BergenDet juridiske fakultet ved Universitetet i OsloDet juridiske fakultet ved Universitetet i TromsøDIXI ressurssenter for voldtatteForsvarergruppen av 1977Juridisk rådgivning for kvinner – JURKJusshjelpa i Nord-NorgeJuss-BussJussformidlinga i BergenKirkens ressurssenter mot vold og seksuelleovergrepKompetansesenter for voldsofferarbeidKrisesentersekretariatet

Kvinneuniversitetet i NordKvinneuniversitetet på LøtenLandsforeningen for voldsofreNorges JuristforbundNorges LensmannslagNorsk forening for kriminalreform – KROMNorsk KrisesenterforbundNorsk senter for menneskerettigheterPolitiembetsmennenes LandsforeningPolitiets fellesforbundPolitihøgskolenRettspolitisk foreningStine Sofies StiftelseStraffedes organisasjon i Noreg (SON)Departementet har mottatt svar fra:FinansdepartementetAgder lagmannsrettBorgarting lagmannsrettGulating lagmannsrettAsker og Bærum tingrettAust-Agder tingrettHalden tingrettHedmarken tingrettInderøy tingrettNedre Romerike tingrettNordmøre tingrettNordre Vestfold tingrettOslo tingrettRomsdal tingrettSarpsborg tingrettTrondheim tingrettRiksadvokatenHordaland statsadvokatembeterNordland statsadvokatembeterOslo statsadvokatembeterPolitidirektoratetAsker og Bærum politidistriktGudbrandsdal politidistriktHaugaland og Sunnhordaland politidistriktHordaland politidistriktOslo politidistriktRogaland politidistriktSøndre Buskerud politidistriktTelemark politidistrikt (sendt via POD)Troms politidistriktVestfold politidistriktDomstoladministrasjonenForsvarergruppen av 1977Juridisk rådgivning for kvinner – JURKKrisesentersekretariatet

3.3 Dansk og svensk rett. Særlig omSOU 2008: 81Isvensk retthar man i lov om besøksforbud(1988:688) regler som i stor grad tilsvarer straffe·prosessloven § 222 a. Derimot er ikke kontaktfor·bud noen strafferettslig reaksjon etter svensk rett.IDanmarkhar lov nr. 449 av 9. juni 2004 om bort·visning og beføjelse til at meddele tilhold regler omforbud mot å oppholde seg i eget hjem (bortvis·ning). I tillegg kan politiet i andre tilfeller meddelesåkalt tilhold. Dansk straffelov § 265 setter strafffor den som tross politiets advarsel krenker enannens fred ved å trenge inn på, forfølge eller påannen måte forulempe en annen. Et tilhold kanimidlertid ikke innebære et forbud mot å oppholdeseg på bestemte geografiske steder. Derimot girlov nr. 907 av 15. oktober 1996 om forbud modophold i bestemte ejendomme og lov nr. 471 av 7.juni 2001 om forbud mot besøgende i bestemtelokaler, hjemler for på visse vilkår å forby en per·son å oppholde seg i en bestemt eiendom ellerbestemte lokaler. Begge disse lovene har begren·sede anvendelsesområder. Heller ikke i dansk retthar man regler som tilsvarer straffeloven § 33 omkontaktforbud.Verken i svensk eller dansk rett er det i daghjemmel for å ilegge elektronisk kontroll i forbin·delse med besøksforbud eller tilsvarende. I Sve·rige er det imidlertid iSOU 2008: 81 Stalkning – ettallvarligt brott,foreslått en ny lov om kontaktfor·bud som skal erstatte gjeldende lov om besøksfor·bud. I svensk rett er ikke besøks-/kontaktforbuden mulig straffereaksjon, men kun et forebyg·gende tiltak hjemlet i lov om besøksforbud. Forsla·get i SOU 2008: 81 endrer ikke på dette. Ifølge lov·forslaget skal elektronisk overvåking kunne ileg·ges sammen med et kontaktforbud som innehol·der forbud mot å oppholde seg innenfor et særskiltangitt område (kontaktförbud med tilträdelsesför·bud). Det legges opp til såkalt hybdridovervåkingmed fredede områder, jf. om dette i punkt 3.5.4.

3.2 Folkerettslige forpliktelserDen europeiske menneskerettskonvensjon (EMK)artikkel 5 (jf. også FN-konvensjonen om sivile ogpolitiske rettigheter artikkel 9),som gjelder somnorsk lov, verner retten til frihet og sikkerhet.Ifølge bestemmelsens første punkt må ingen bliberøvet sin frihet unntatt i de nærmere spesifisertetilfellene som er nevnt i bokstavene a til f. Etterbokstav a kan personer som er domfelt, berøves fri·heten. Bokstav b gir adgang til å frihetsberøve enperson som ikke har etterkommet et lovlig påleggav en domstol, eller for å sikre at en forpliktelseforeskrevet ved lov blir oppfylt.Bevegelsesfriheten er vernet i EMK fjerde til·leggsprotokoll artikkel 2 nr. 1, som fastsetter atenhver som lovlig befinner seg på en stats territo·rium, skal ha rett til bevegelsesfrihet innenfordette territorium, og rett til fritt å velge sitt bosted.Inngrep i bevegelsesfriheten kan likevel foretasdersom det skjer i samsvar med lov, og er nødven·dig i et demokratisk samfunn blant annet for å fore·bygge forbrytelser, for å beskytte helse eller for åbeskytte andres rettigheter og friheter.Den europeiske menneskerettsdomstol haruttalt at forskjellen mellom frihetsinnskrenkningog frihetsberøvelse er et spørsmål om grad ogintensitet, ikke art eller innhold. Domstolen harvidere uttalt at hvorvidt noen er blitt berøvet frihe·ten i konvensjonens forstand, må vurderes kon·

For at elektronisk kontroll skal kunne ilegges,må forbudspersonen ifølge forslaget enten ha over·trådt et kontaktforbud gjennom å besøke eller påliknende måte oppsøke den som forbudet skalbeskytte (fysisk overtredelse), eller det må væresannsynlig («sannolika skäl») at slik overtredelseer begått. Forbudspersonen må følgelig ikke nød·vendigvis være domfelt for at kontrollen skalkunne ilegges, men dersom det bare foreliggermistanke om overtredelse av kontaktforbud, skalretten fastsette en frist for å ta ut tiltale for de over·tredelsene det er mistanke om. I utredningen stil·les det spørsmål ved tidligere oppfatninger av atkontaktforbud i kombinasjon med elektroniskovervåking vil være en frihetsberøvelse (punkt7.7.1 side 205):«Ett kontaktförbud kombinerat med elektro·nisk övervakning har enligt tidigare bedömnin·gar (se Ds. 2001: 73) betraktats som ett frihets·berövande. Denna slutsats förefaller, enligt våruppfattning, inte alldeles självklar. Den elektro·niska övervakningen representerar en möjlig·het att kontrollera att ett beslutat kontaktför·bud inte överträds, samt ger en möjlighet attvidta akuta åtgärder för att undvika allvarligahot eller våld mot skyddspersonen. Den tek·niska utrustningen som sådan innebär, bortsettfrån behovet av att dagligen ladda den, intenågon ytterligare begränsning i rörelsefrihetenför förbudspersonen. Med denna utgångspunktanser vi att i situationen då en överträdelse harskett innebär den elektroniska övervakningeninte ett frihetsberövande per automatik. Dennaslutsats ändras inte även om polisen har möjlig·het att lokalisera förbudspersonen när larmethar gått med hjälp av positioneringsutrustnin·gen som denne bär på sig.Vi anser dock att frågan måste betraktas urett annat perspektiv om polisen har möjlighetatt positionera förbudspersonen även utanförden fredade zonen. Integritetsinskränkningensom förbudspersonen kan komma att upplevatorde i de allra flesta fall komma att betraktassom ett frihetsberövande.»Utredningen konkluderer med at selv om denelektroniske overvåkingen skulle bli ansett som enfrihetsberøvelse, så er lovforslaget innenfor ram-men av det som er tillatt i henhold til EMK artikkel5 nr. 1 bokstav b.Beslutning om å ilegge elektronisk overvåkingsammen med kontaktforbud skal ifølge utrednin·gen tas av retten, likevel slik at påtalemyndighetenkan beslutte slik overvåking i påvente av rettensbeslutning. Forslaget inneholder nærmere reglerom saksbehandlingen. Vilkår om elektronisk kon·troll er foreslått å skulle kunne ilegges for inntil

NorgeStraffegjennomføringsloven bleendret vedlov 29.juni 2007 nr. 84slik at§ 16 annet leddnå åpner forelektronisk kontroll som alternativ til soning. End·ringen innebærer at domfelte kan gjennomførehele eller deler av en ubetinget fengselsstraff medelektronisk kontroll utenfor fengsel. Endringen,som trådte i kraft 1. august 2008, er nærmereomtalt i Ot.prp. nr. 31 (2006-2007).Ordningen med elektronisk kontroll som alter·nativ til soning, er foreløpig et toårig prøveprosjektsom gjennomføres i seks fylker: Oslo, Vestfold,Hedmark, Rogaland, Sogn og Fjordane og Troms.Det er friomsorgskontoret i hvert fylke som haransvaret for gjennomføringen, og til oppgaven erdet rekruttert ansatte med både sosialfaglig ogfengselsfaglig bakgrunn.Straffegjennomføring i egen bolig med elektro·nisk kontroll er frivillig. Domfelte som bor i ett avprøvefylkene og som enten er idømt fengselsstraffpå inntil fire måneder eller som har inntil firemåneder igjen til forventet prøveløslatelse, kansøke kriminalomsorgen om å gjennomføre straffmed elektronisk kontroll. For at domfelte skalanses egnet til å gjennomføre straffen på dennemåten, er det flere vilkår som må være oppfylt:Boligen må tilfredsstille enkelte minimumskravsom mulighet for telefonforbindelse, det må fore·ligge samtykke fra personer som domfelte borsammen med, og det må ikke foreligge noen sik·kerhetsmessige betenkeligheter. Dersom dom·felte er dømt for vold eller kriminalitet begått i ellerfra hjemmet, er hovedregelen at det ikke kan inn·vilges straffegjennomføring med elektronisk kon·troll.Ved gjennomføringen får domfelte festet enelektronisk fotlenke rundt ankelen. Fotlenkenkommuniserer med en basestasjon plassert i boli·gen og viser om domfelte er hjemme eller ikke. Det

Andre landLøsningene som er valgt i andre land, varierer. Ienkelte land, som for eksempelSverige,kan lovo·vertredere som er idømt inntil seks månedersfengsel, søke om å gjennomføre straffen med «fot·boja» utenfor fengsel. Soning i frihet med kontrollved hjelp av fotbøyle brukes også som utslusings·tiltak ved lengre fengselsstraffer. I Sverige benyt·tes også elektronisk kontroll som et ekstra kon·trolltiltak ved det åpne fengselet Kolmården.Andre steder, som iNederland,er elektronisk kon·troll tatt i bruk som en alternativ reaksjonsform iforbindelse med betinget dom med tilsyn. I Neder·land er det også satt i gang et begrenset prosjektmed elektronisk kontroll som surrogat for vare·tektsfengsling.Etter det departementet kjenner til, er det kunfå land, herunderSpaniaogStorbritannia,somallerede har tatt i bruk elektronisk kontroll avvolds- og trusselutøvere som tiltak for å beskyttepersoner som er utsatt for vold eller trusler omvold av kjent gjerningsperson. Teknologien sombenyttes, er i all hovedsak lik den som brukes idagens mobile voldsalarmer, men krever i tilleggat den som kontrolleres, må bære en fotbøyle.Etter det departementet kjenner til, skal det i Spa·nia være satt i gang en oppfølgende vurdering avtiltaket.

3.5 Bør det innføres en hjemmel forelektronisk kontroll ved kontakt·forbud?3.5.1 Gjeldende rett om kontaktforbudStraffeloven 1902 § 33,jf.straffeloven 2005 § 57,hjemler kontaktforbud (tidligere oppholdsforbud),mensstraffeprosessloven § 222 agir regler ombesøksforbud, se nærmere punkt 3.6.1 nedenfor.Plasseringen i henholdsvis straffeloven og straffe·prosessloven av hjemlene for forbud som innholds·messig er like, gjenspeiler at dom på kontaktfor·bud etter straffeloven 1902 § 33 er en straffereak·sjon som forutsetter at det er begått en straffbarhandling, mens besøksforbud er et straffeproses·suelt virkemiddel og ikke betinget av at noen straff·bar handling er begått.Vilkåret for å ilegge kontaktforbud etter straffe·loven 1902 § 33 er at det er grunn til å tro at ved·kommende ellers vil begå en straffbar handlingoverfor en annen person, forfølge en annen per·

son, eller på annet vis krenke en annens fred. For·budet innebærer at en person forbys å oppholdeseg på et bestemt sted, forfølge, besøke eller påannet vis kontakte en annen person. Kontaktfor·bud kan også omfatte forbud mot å oppholde seg ieget hjem.Kontaktforbud er en type rettighetstap ogidømmes av retten som del av straffutmålingen,gjerne etter påstand fra påtalemyndigheten. Forbu·det ilegges for en bestemt tid inntil fem år, eventu·elt på ubestemt tid når særlige grunner tilsier det,jf.straffeloven 1902 § 33 a annet ledd første punk·tum.Fastsettelsen av varigheten innenfor dennerammen er opp til rettens skjønn. Etter tre år kanrettighetstapet prøves på ny av tingretten, jf.straf·feloven 1902 § 33 tredje ledd første punktum.For-bud mot opphold i eget hjem kan likevel bare ileg·ges for en bestemt tid inntil 1 år, jf.annet ledd sistepunktum.Brudd på kontaktforbud kan straffes som forse·else etterstraffeloven § 342.Strafferammen erbøter eller fengsel inntil seks måneder eller beggedeler, likevel fengsel inntil to år dersom vedkom·mende tidligere er straffet for en slik forseelse. Vedlov 2. mars 2001 nr. 7ble strafferammen hevet forå åpne for adgang til å pågripe og varetektsfengsleved brudd på besøksforbud. Samtidig ble bøteal·ternativet innført for at mindre alvorlige overtre·delser skal kunne avgjøres ved forelegg, noe somogså sikrer en raskere reaksjon. Ved endringen bleogså straffen for medvirkning utvidet til å gjeldealle former for medvirkning, i tillegg til at forsøkble gjort straffbart.Straffeloven har ikke i dag noen hjemmel forelektronisk kontroll som del av straffereaksjonen.Derimot blestraffegjennomføringslovenendret vedlov 29. juni 2007 nr. 84slik at§ 16 annet leddnååpner for elektronisk kontroll som alternativ tilsoning, se om dette punkt 3.4.

I høringsnotatet drøfter departementet omidømmelse av elektronisk merking bør værebegrenset til dom for brudd på besøksforbud ellerom det bør idømmes også for andre straffbarehandlinger:«Et annet spørsmålet som reiser seg i dennesammenheng er om elektronisk merking kunbør brukes i de tilfellene der vedkommendeblir dømt for brudd på besøksforbud eller om etslikt pålegg også bør kunne gis dersom ved·kommende blir dømt for andre straffbare for-hold. Departementet tenker da særlig på de til·fellene der vedkommende blir domfelt for utø·velse av vold eller trusler mot den personensom skal beskyttes gjennom kontaktforbudet.Vilkårene for å kunne ilegge kontaktforbudi henhold til straffeloven § 33 er at vedkom·mende har begått en straffbar handling, samt atdet er grunn til å tro at vedkommende ellers vilbegå en straffbar handling overfor en annenperson, forfølge en annen person eller på annetvis krenke en annens fred. Dersom de sist·nevnte vilkårene allerede har materialisert seg,og vedkommende blir domfelt for forholdet,kan departementet ikke se noen grunn til atdisse tilfellene skal behandles annerledes ennde tilfellene der noen blir domfelt for brudd påbesøksforbud. Hovedhensikten med bruk avelektronisk merking i forbindelse med kontakt·forbud er å gi fornærmede bedre beskyttelse.Et slikt behov vil i særlig stor grad være tilstede dersom fornærmede allerede har værtutsatt for fysiske overgrep, trusler mv. og avden grunn også vil nære større frykt for nyeovergrep. Departementet foreslår derfor ikkeat adgangen til å pålegge elektronisk merkingbegrenses til de tilfellene der vedkommendeblir domfelt for brudd på besøksforbud.»I høringsnotatet tok departementet videre oppde tilfellene der noen blir idømt et kontaktforbuduten elektronisk merking og deretter bryter forbu·det. Dersom slike tilfeller ikke reguleres særskilt,må den domfelte dømmes på nytt for å kunne ileg·ges elektronisk kontroll. Departementet uttalerom dette i punkt 5.3 i høringsnotatet:«Departementet foreslår videre at det åpnes forat retten ved kjennelse kan ilegge elektroniskmerking dersom et tidligere idømt kontaktfor·bud (uten elektronisk merking) ikke etterle·ves. Begrunnelsen for dette er at det i en situa·sjon som denne ikke fremstår som hensikts·messig at vedkommende må bli dømt på ny forå kunne bli ilagt elektronisk merking. Det fore·slås derfor at retten i dommen skal fastsette atpåtalemyndigheten kan begjære slik elektro·nisk merking for hele eller deler av den reste·rende tiden av det tidligere ilagte kontaktfor·

bud. Dette innebærer at det ikke lenger vilvære adgang til å ilegge kontaktforbud uten atdet samtidig åpnes for kontaktforbud med elek·tronisk merking. Utover dette foreslås det langtpå vei de samme reglene som i straffeprosess·loven § 222 a siste ledd hva gjelder partsrettig·heter og saksbehandlingsregler.»I forbindelse med vurderingen av om elektro·nisk merking også bør kunne ilegges i forbindelsemed straffeprosessuelt besøksforbud, drøfterdepartementet i hvilken grad elektronisk merkingved kontaktforbud er inngrep i den enkeltes inte·gritet og frihetsberøvelse. I høringsnotatet punkt5.2 skriver departementet:«(...) at kontaktforbud i form av elektroniskmerking ikke bare må antas å være et atskilligstørre inngrep i den enkeltes integritet enn etvanlig kontaktforbud, men at det også vil kunnebetegnes som en form for frihetsberøvelse.Sistnevnte vil særlig kunne hevdes dersom bat·terioppladningen eller annet vedlikehold av dettekniske utstyret nødvendiggjør at man regel·messig må oppholde seg på et sted som gjør detmulig å lade opp batteriene mv.. Dersom manlegger til grunn at elektronisk merking i noengrad er en frihetsberøvelse, vil det kunne værevanskelig forenlig med EMK artikkel 5 å gipålegg om elektronisk merking uten dom.»

3.5.3 Høringsinstansenes synEt stort flertall av de høringsinstansene som haruttalt seg, er positive til at det treffes tiltak som girden fornærmede bedre beskyttelse. Blant disse erflerepolitidistrikterogstatsadvokatembeter, Barne·ombudet, Krisesentersekretariatet, Norsk Krisesen·terforbundogReform – ressurssenter for menn.Kri·sesentersekretariatet antar at elektronisk kontrollvil gi en god trygghetsfølelse hos den som erutsatt. Enkelte andre høringsinstanser stillerspørsmål ved om elektronisk kontroll er egnet til ågi fornærmede økt sikkerhet, blant demPolitiem·betsmennenes Landsforening:«PEL tror ikke at forslaget vil avhjelpe behovetpå en god nok måte. Det er gode intensjonersom dessverre vil ha liten effekt, og vår innven·ding er i all hovedsak at dette vil innebære enfalsk trygghet for fornærmede. Det er særligde tekniske begrensningene som for vår del eravgjørende. Dette sammen med det forhold atdet vil få store praktiske konsekvenser å tilret·telegge en teknologi som gjør dette praktisk.»Asker og Bærum politidistrikt, Politiets Fellesfor·bundogRådgivningskontoret for kriminalitetsofre iHaugaland og Sunnhordlander blant dem som

mener høringsforslaget ikke går langt nok etter·som det ikke omfatter elektronisk kontroll i forbin·delse med et straffeprosessuelt besøksforbud.Flere av høringsinstansene etterlyser forslag tilsanksjonsmuligheter dersom domfelte ikke bru·ker utstyret forskriftsmessig. Videre uttaler flerehøringsinstanser at det bør gis nærmere regler omileggelse av elektronisk kontroll, herunder omtidsfrister, og noen har merknader til saksbehand·lingsreglene. Noen høringsinstanser gir uttrykkfor bekymring for den domfeltes personvern, ogmener at det må treffes tiltak for å unngå at overvå·kingen går lenger enn hva som er nødvendig forformålet.Enkelte høringsinstanser kommenterer forsla·get uten å gi klart uttrykk for om de støtter deteller er imot. Blant disse erNedre Romerike tingrettogMøre og Romsdal, Sogn og Fjordane statsadvo·katembeter. Den Norske Advokatforeningenuttryk·ker betenkeligheter ved teknologi som gir mulig·heter for å overvåke en person kontinuerlig, og tartil orde for begrenset overvåking. Foreningen utta·ler samtidig at den ikke har innsigelser til forslagetutover dette.Juss-Busser kritisk til bruk av elektronisk mer-king som straff og går mot forslaget. Det sammegjørriksadvokaten,først og fremst under henvis·ning til at forslaget ikke er godt nok utredet. Riks·advokaten uttaler blant annet:«Spørsmålet om en straffedømt – etter at denordinære straffen er sonet – skal utstyres meden sender som vesentlig innskrenker vedkom·mendes bevegelsesfrihet og som teknisk settgjør det mulig å spore alle bevegelser, er etterriksadvokatens skjønn et av de større prinsipi·elle spørsmål som har kommet opp i norskstrafferett de senere år. Samtidig er vern av per·soner som kan være utsatt for overgrep særde·les viktig. Det gjør behovet for grundige oggode overveielser påtrengende.»I høringsuttalelsen påpekes videre at de «fre·dede områdene» i enkelte tilfeller kan omfattestore områder. På mindre steder vil dette kunneføre til at overgriperens bevegelsesfrihet blirmeget begrenset og vil kunne hindre vedkom·mende i å utføre dagligdagse gjøremål. Det reisesogså en del spørsmål om den praktiske gjennomfø·ringen, herunder om utstyret kan tas av dersomdet for eksempel ikke tåler vann eller ikke kan bru·kes på flyreiser.Riksadvokaten slutter seg for øvrig til departe·mentets vurdering av elektronisk kontroll som fri·hetsberøvelse, se punkt 3.5.2.

OgsåPolitihøgskolenmener nødvendigheten ogforholdsmessigheten av forslaget burde vært utre·det nærmere.Nasjonalt kunnskapssenter om vold og trauma·tisk stresser også kritisk. Senteret peker blantannet på at enkelte menn kan oppfatte elektroniskmerking som så vidt krenkende at dette kan med·virke til at de forholder seg på en måte som kanutgjøre en trussel for kvinnens sikkerhet.Møre ogRomsdal, Sogn og Fjordane statsadvokatembetersom ikke klart gir uttrykk for om de støtter ellergår mot forslaget, uttaler at straffeloven § 33 benyt·tes så lite at den foreslåtte lovendringen bliromtrent uten betydning. Heller ikkeDrammen tin·grettuttaler seg klart for eller mot, men uttrykkerflere betenkeligheter til utformingen av forslagettil endring av straffeloven § 33:«Dersom det tas utgangspunkt i at elektroniskmerking er å anse som en straff og at det er fri·hetsberøvelse, er det vanskelig å se at ikke ret-ten da må treffe sin avgjørelse ved dom. Depar·tementets henvisning til at det ikke fremstårsom hensiktsmessig at vedkommende skal blidømt på ny, er ikke umiddelbart innlysende.Spørsmålet om elektronisk merking vil i en sliksituasjon ikke ha blitt undergitt noen behand·ling ved den første dommen. Realiteten vil dabli at elektronisk merking ikke blir fastsatt veddom, noe som kreves etter EMK art 5. Det erogså grunn til å påpeke at omgjøring av sam·funnsstraff på grunn av vilkårsbrudd nå skjerved dom, jf. straffeloven § 28 b tredje ledd. Detsamme gjelder ved brudd på vilkår for betingetdom, jf. straffeloven § 54 nr. 2. [...]»Drammen tingrett spør også, med henvisningtil at den enkelte selv må stå for lading mv., om hen·siktsmessigheten av å innføre elektronisk merkingfør det finnes akseptable og praktiske tekniske løs·ninger.Flere høringsinstanser, herunderPolitidirekto·ratet,flerepolitidistrikterogstatsadvokatembeteranser det som en klar ulempe at ordningen erbasert på at den som bærer fotbøylen, selv måsørge for at utstyret virker ved å lade batteriet engang i døgnet. Disse høringsinstansene viser ogsåtil de generelle svakhetene ved den eksisterendeGMT/GPS-teknologien og bemerker at man der-for vil møte de samme problemene som man i daghar med mobil voldsalarm, for eksempel at signa·lene kan forstyrres dersom man beveger seg iområder hvor det ikke er fri sikt til himmelen. Detadvares derfor mot å tro at tiltaket vil gi vesentligbedre beskyttelse enn mobil voldsalarm. Til trossfor de begrensninger som ligger i dagens tekno·logi, mener imidlertid både Politidirektoratet og de

3.5.4 Departementets vurderingDepartementet viderefører forslaget fra hørings·notatet om å åpne for elektronisk kontroll ved kon·taktforbud, og viser til at et klart flertall av dehøringsinstansene som har avgitt realitetsutta·lelse, er positive til forslaget. Til tross for de usik·kerhetsmomentene ordningen er beheftet med,synes de fleste høringsinstansene å være enig meddepartementet i at tiltaket er et skritt i riktig ret·ning i kampen mot vold i nære relasjoner og i arbei·det med å øke beskyttelsen av personer som utset·tes for slik vold eller trusler om vold.Inngrep overfor den som ilegges kontaktforbud medelektronisk kontrollIleggelse av elektronisk kontroll ved kontaktfor·bud innebærer et betydelig inngrep overfor densom ilegges slik kontroll. Sammen med reglene istraffegjennomføringsloven § 16 annet ledd omelektronisk kontroll som ledd i soning utenforfengsel, representerer ordningen noe nytt i norskstrafferett. Elektronisk kontroll innebærer at densom skal kontrolleres, må bære en fotbøyle, og per·sonen vil også måtte sørge for vedlikehold (oppla·ding) av det tekniske utstyret. Slik teknologien er idag, må batteriene lades hvert døgn. Den som skalkontrolleres, må også kunne motta beskjeder ogsamtaler fra alarmsentralen og forholde seg tilordrer fra politiet. Slik kontroll bør derfor ikke tasi bruk uten at tungtveiende hensyn taler for det.Departementet bemerker samtidig at bådestraffeloven § 33 om kontaktforbud og straffepro·sessloven § 222 a om besøksforbud allerede hjem·ler forbud mot opphold i bestemte områder. Slikeforbud kan gjelde store områder som en kommuneeller tettsted. Departementets forslag til endringav straffeloven § 33 for å muliggjøre elektroniskkontroll medfører ikke at bevegelsesfriheten kaninnskrenkes ytterligere. Den elektroniske kontrol·len vil først og fremst innebære at enhver overtre·delse av kontaktforbudet vil bli registrert – såfremt teknologien fungerer som den skal. I dengrad den elektroniske kontrollen kan sies å utgjøreen frihetsberøvelse eller en innskrenkning av beve·gelsesfriheten utover det som følger av kontaktfor·budet, vil dette være som følge av forpliktelsene til

Bedret sikkerhet for den som kontaktforbudet skalbeskytteNår departementet velger å foreslå en hjemmel forelektronisk kontroll ved kontaktforbud, er detteresultatet av en avveining hvor det er lagt størstvekt på interessene til den som kontaktforbudetskal beskytte. Departementet mener at elektroniskkontroll vil kunne bedre sikkerheten for den volds·utsatte. Hvor mye bedre sikkerheten vil bli, er detvanskelig å si noe sikkert om på forhånd.Det er først og fremst tidsaspektet som utgjørden største forskjellen mellom mobil voldsalarmog omvendt voldsalarm. Mobil voldsalarm utløsessom regel først når den som er ilagt et besøks- ellerkontaktforbud befinner seg i umiddelbar nærhetav fornærmede, slik at politiet regelmessig vil haliten tid til å handle. Med omvendt voldsalarm vars·les politiet så snart gjerningspersonen beveger seginn i det området forbudet gjelder for. Elektroniskkontroll vil også gi politiet bedre oversikt over situ·asjonen. Politiet vil blant annet kunne se om alar-men utløses fordi trusselutøveren har gått inn i denforbudte sonen eller om den utløses fordi signa·lene opphører, eksempelvis som følge av man·glende vedlikehold av utstyret. Den tidligere vars·lingen forventes å føre til at politiet oftere vil rekkefrem til fornærmede i tide, og at fornærmede vilkunne varsles i de tilfeller hvor politiet ser at deikke kan rekke frem tidsnok. I de sistnevnte tilfel·lene kan den tidligere varslingen gi fornærmedebedre tid til å forflytte seg, og politiet bedre tid til åiverksette alternative beskyttelsestiltak.Det er denne kombinasjonen av mer tid ogbedre oversikt som vil gi politiet flere handlingsal·ternativer, og som dermed forhåpentligvis vil bidratil at «omvendt voldsalarm» girøktsikkerhet sam·menliknet med mobil voldsalarm. Departementetser ikke bort fra at den tidligere varslingen av poli·tiet som elektronisk kontroll muliggjør, vil kunnevise seg å innebære en betydelig – i noen tilfellerkanskje avgjørende – forbedring av den truedessikkerhet.Heller ikke elektronisk kontroll vil være noengaranti for fornærmedes sikkerhet, noe det vilvære viktig å informere fornærmede om. Påsamme måte som ved bruk av mobile voldsalar·mer, kan en ikke garantere at politiet når frem i tide

dersom alarmen utløses. Elektronisk kontroll vilheller ikke kunne erstatte den nåværende ordnin·gen med voldsalarm. Voldsalarmen vil blant annetfortsatt ha en funksjon når den fornærmede beve·ger seg utenfor det området kontaktforbudet gjel·der for. Intensjonen om å flytte byrden fra den for·nærmede til gjerningspersonen kan følgelig ikkeoppnås fullt ut. Elektronisk kontroll vil likevel føretil at gjerningspersonen i større grad må bære byr·dene som følge av sin tidligere atferd.Forslaget om elektronisk kontroll innebærerheller ikke at slik kontroll blir obligatorisk veddom på kontaktforbud. Elektronisk kontroll vileksempelvis neppe være egnet overfor personersom vurderes som særlig farlige og som derfor måunderlegges andre og strengere tiltak, eller perso·ner som av ulike årsaker ikke har forutsetningerfor å kunne følge de retningslinjer som et påleggom elektronisk kontroll vil innebære. I andre tilfel·ler vil trusselvurderingen kunne resultere i at detiverksettes andre og mindre inngripende tiltakoverfor den som idømmes kontaktforbudet.

taket vil fungere i praksis. Det kan ikke utelukkesat enkelte av dem som kan idømmes kontaktfor·bud med elektronisk kontroll, vil ha vanskelighetermed å følge politiets instruksjoner. I tillegg må detantas at motivasjonen for å følge opp ofte vil værelav. Trussel om straff ved manglende etterlevelseav forpliktelsene kan imidlertid bøte noe på dette,se nedenfor under punkt 3.7.3. Det samme kangodt arbeid fra politiets side med å informere ogforklare, både om vedlikeholdsforpliktelsene ogkonsekvenser ved brudd på disse.De generelle svakhetene ved GMT- og GPS·teknologien, herunder manglende dekning (senærmere punkt 2.1.1.4), vil også gjøre seg gjel·dende ved elektronisk kontroll.Departementet mener – som flertallet avhøringsinstansene – at de teknologiske begrens·ningene ikke bør føre til at man unnlater å prøve uten ordning med elektronisk kontroll. Departemen·tet vurderer det slik at det bare er gjennom en lov·endring med etterfølgende evaluering at man kanprøve ut om elektronisk kontroll er et egnet middelfor å bedre beskyttelsen for den fornærmede.

Teknologiske begrensninger mv. – behov for erfa·ringsgrunnlagMen unntak av Spania og Storbritannia er det eringen andre europeiske land som i større omfanghar prøvd ut elektronisk kontroll i forbindelse medkontaktforbud, se punkt 3.4. Det er derfor etbegrenset erfaringsgrunnlag å bygge på. Flereland har gode erfaringer med elektronisk kontrollsom surrogat for fengselsstraff, men disse kanikke nødvendigvis tas til inntekt for at tiltaket erlike egnet i tilknytning til kontaktforbud. Denvesentligste forskjellen er at personer som er ilagtkontaktforbud, skal kunne bevege seg fritt medunntak av et nærmere angitt geografisk område.Dette innebærer blant annet at de må kunne forlatelandet og kunne reise med fly innenlands. Siden enelektronisk fotbøyle på lik linje med mobiltelefonermå slås av under flyreisen, vil slike reiser nødven·diggjøre særskilte avtaler mellom politiet og dendomfelte. Den åpenbare ulempen i slike situasjo·ner er at utstyret kan være slått av for en lengretidsperiode, uten at politiet kan være sikker på omvedkommende faktisk er på reise. Innføring avkontaktforbud med elektronisk kontroll vil gjøredet mulig å undersøke om det lar seg gjøre å hånd·tere slike situasjoner på en tilfredsstillende måte,se punkt 3.7.7 om forslagets begrensning i tid ogløpende kartlegging av erfaringene med tiltaket.At den som er ilagt kontrollen, selv må sørgefor vedlikehold, herunder opplading, av det tek·niske utstyret, gjør det også usikkert hvor godt til·

Forebyggende effekt og bedret bevissituasjon vedpåstand om brudd på kontaktforbudDet store antall registrerte brudd på besøksforbudkan tyde på at dagens sanksjonssystem ikke virkeravskrekkende.Departementet har håp om at innføring av elek·tronisk kontroll ved kontaktforbud skal ha en fore·byggende effekt ved å redusere antall brudd bådepå ilagte besøksforbud og kontaktforbud. Elektro·nisk kontroll vil nok oppleves som et atskilligstørre inngrep enn et vanlig kontaktforbud, og vil inoe større grad begrense vedkommendes bevegel·sesfrihet og livsutfoldelse. En trussel om å bli ilagtelektronisk kontroll som del av straffen, kan derforføre til at motivasjonen for å overholde bådebesøksforbud og kontaktforbud øker. Dernest vildet bli enklere for politiet å bevise brudd på kon·taktforbud i de tilfellene der vedkommende alle·rede er utstyrt med en elektronisk fotbøyle, idetman da kan dokumentere at vedkommende haroppholdt seg i det området kontaktforbudet gjelderfor. Politiets bedrede mulighet for å bevise bruddpå kontaktforbud kan også bidra til å forebyggeflere gjentakelser.Forholdet til EMK. Hybridovervåking med frededeområder – en begrenset overvåkingEt kontaktforbud etter straffeloven § 33 begrenserbevegelsesfriheten, jf. EMK, fjerde tilleggsproto·koll artikkel 2 nr. 1. Hvorvidt det også kan sies å

innebære frihetsberøvelse, jf. EMK artikkel 5,beror på de konkrete omstendighetene i denenkelte sak, blant annet hvor omfattende kontakt·forbudet er, og om det forbyr opphold i områdersom også domfelte i utgangspunktet har et legitimtbehov for å bevege seg innenfor.Et kontaktforbud med elektronisk kontroll vil inoen grad begrense domfeltes bevegelsesfrihetutover det som allerede følger av kontaktforbudet.Et forslag om at elektronisk kontroll skal kunneilegges som del av straffutmålingen i forbindelsemed domfellelse av en kompetent domstol, vil etterdepartementets vurdering uansett ikke komme ikonflikt med EMK, jf. artikkel 5 nr. 1 bokstav a.Elektronisk kontroll vil i likhet med mobilevoldsalarmer bli basert på posisjonsgivning i GSM(mobilnettet) og GPS (satellittkommunikasjon).Registrering av forbøylens signaler gjør det muligå følge bevegelsene til den som bærer fotbøylen.Begge posisjoneringssystemene har imidlertidbegrensninger som under gitte forhold gjør at detikke er mulig å angi den nøyaktige posisjon til densom er ilagt kontrollen.Teknologien gjør det i prinsippet mulig å følgeen merket person kontinuerlig. Så omfattende kon·troll lar seg imidlertid vanskelig gjennomføre ipraksis, blant annet fordi den vil kreve så vidt storepersonellressurser at det allerede av den grunnikke er et aktuelt alternativ. Prinsipielt viktigere erdet at formålet med kontrollen bare er å hindre aten som tidligere har utøvd vold eller trusler, nær·mer seg den truede. For å oppnå dette, er det ikkenødvendig å vite hvor den som bærer fotbøylen ertil enhver tid, så lenge vedkommende holder segunna visse områder. Flere land har med dette somutgangspunkt tatt i bruk såkalt hybridovervåkingmed fredede områder. Dette er også den formenfor elektronisk kontroll som lovforslaget åpner for.Hybridovervåking innebærer at det i tillegg tilselve posisjoneringen av personen som bærer fot·bøylen, etableres «fredede områder» rundt densom er truet. Den som ilegges kontrollen, gjøreskjent med de fredede områdene og forutsettes åikke bevege seg innenfor disse. Fredede områderkan være den truedes bosted, arbeidsplass ellerliknende. Dersom personen som bærer fotbøylen,trer innenfor det fredede området, utløser dettealarm hos alarmsentralen. Det er også tekniskmulig å plassere en mottaker i den truedes hjem,på vedkommendes arbeidsplass eller på andreaktuelle arenaer, som vil varsle dersom personensom er ilagt kontroll beveger seg innenfor det fre·dede området.En slik begrenset kontroll foreslås lovfestet vedat det i straffeloven § 33 sies uttrykkelig at kontrol·

len bare kan omfatte registrering av opplysningerom at den domfelte beveger seg innenfor områderomfattet av kontaktforbudet, og om uteblitte signa·ler fra kontrollutstyret. Forslaget åpner dermedikke for en kontinuerlig overvåking av domfelte.Slik overvåking vil tvert om være i strid med loven.Rent teknisk er det mulig å gjøre de frededeområdene så vidt store at den som trues, undernærmere angitte forhold kan komme seg i sikker·het og/eller at politiet kan rekke frem til den tru·ede før den kontrollerte gjør det. Juridisk må detimidlertid foretas en interesseavveining mellomden truedes beskyttelsesbehov og den kontroller·tes behov for å kunne bevege seg fritt, og hvor for·holdsmessighetsvurderingen kan føre til at de fre·dede områdene begrenses.

3.6 Elektronisk kontroll også som fore·byggende tiltak ved besøksforbudetter straffeprosessloven? Forhol·det til EMK3.6.1 Gjeldende rett om besøksforbudStraffeprosessloven § 222 agir regler om besøksfor·bud. Vilkåret for å ilegge besøksforbud er tilsva·rende som for kontaktforbud etter straffeloven §33, se punkt 3.5.1 ovenfor. Besøksforbud innebæ·rer at en person forbys å oppholde seg på etbestemt sted, forfølge, besøke eller på annet viskontakte en annen person. Forbudet kan ogsåomfatte forbud mot å oppholde seg i eget hjem.Mens dom på kontaktforbud etter straffelovener en straffereaksjon som forutsetter at det erbegått en straffbar handling, er besøksforbud etstraffeprosessuelt virkemiddel som ikke er betin·get av at noen straffbar handling er begått. Bak·grunnen for at § 222 a ble føyd til i straffeprosess·loven ved lov 1. juli 1994 nr. 50, var nettopp behovetfor å kunne ilegge besøksforbud uten at det alle·rede var begått en straffbar handling. Formåletmed bestemmelsen er å øke tryggheten for ofre forvold, trusler, trakassering mv.Besøksforbud etter straffeprosessloven § 222 akan ilegges av påtalemyndigheten på begjæring avden forbudet skal beskytte, eller når det finnespåkrevd av allmenne hensyn. Anmeldelse fra densom skal beskyttes, er ikke noe vilkår. Påtalemyn·dighetens beslutning om å ilegge besøksforbudskal bringes inn for retten innen fem dager, someventuelt stadfester beslutningen ved kjennelse(se forslaget om endringer i disse reglene i kapittel4). Besøksforbud skal gjelde for en bestemt tid oghøyst ett år av gangen. Besøksforbud i eget hjem

høringsinstansene stiller seg også tvilende til omelektronisk kontroll uten dom er i strid med EMKartikkel 5.Riksadvokaten har også merknader til spørs·målet om elektronisk kontroll bør være et forbyg·gende tiltak eller en del av straffereaksjonen oguttaler blant annet følgende:«Mye kan tale for at både kontaktforbud gene·relt, og «elektronisk merking» for å kontrollereet slikt forbud, behandles som et forebyggendetiltak rettet fremover i tid, ikke som en del avden strafferettslige reaksjon.Riksadvokaten er enig i at tiltaket er så inn·gripende at det bare bør kunne fastsettes pågrunnlag av at tiltalte er funnet skyldig i enstraffbar handling. Men det fører ikke nødven·digvis til at «merkingen» bør være en del avstraffen. Man kan tenke seg en ordning hvor etforebyggende tiltak bygger på en separat hjem·mel, men forutsetter at tiltalte er funnet skyl·dig.»

3.6.2 Forslaget i høringsnotatetI høringsnotatet drøftet departementet om detogså burde åpnes for elektronisk merking vedbrudd på besøksforbud ilagt med hjemmel i straf·feprosessloven § 222 a. Departementet kom til atdet ikke burde foreslås noen slik hjemmel. Detteble begrunnet som følger (punkt 5.2):«[...] Begrunnelsen for dette er at kontaktfor·bud i form av elektronisk merking ikke bare måantas å være et atskillig større inngrep i denenkeltes integritet enn et vanlig kontaktforbud,men at det også vil kunne betegnes som enform for frihetsberøvelse. Sistnevnte vil særligkunne hevdes dersom batterioppladningeneller annet vedlikehold av det tekniske utstyretnødvendiggjør at man regelmessig må opp·holde seg på et sted som gjør det mulig å ladeopp batteriene mv.. Dersom man legger tilgrunn at elektronisk merking i noen grad er enfrihetsberøvelse, vil det kunne være vanskeligforenlig med EMK artikkel 5 å gi pålegg omelektronisk merking uten dom. Dette er ogsåkonklusjonen i en svensk rapport (BRÅ, 2005),der spørsmålet om bruk av elektronisk mer-king som et forsterket besøksforbud ble utre·det. Det fremgår videre av rapporten at manhar undersøkt bruk av elektronisk merking iflere land, og ikke noe sted har man funnet atdette virkemiddelet er brukt ved straffeproses·suelt besøksforbud.»

3.6.4 Departementets vurderingDepartementet er ikke uenig med de høringsin·stansene som mener det kan være hensiktsmessigå åpne for elektronisk kontroll også i forbindelsemed straffeprosessuelle besøksforbud, særligfordi all erfaring tilsier at trusler og overgrep fore·kommer hyppig i den første tiden etter samlivs·bruddet. Departementet er imidlertid fortsatt avden oppfatning at med den teknologien som er til·gjengelig i dag, kan elektronisk kontroll i forbin·delse med straffeprosessuelt besøksforbud væreproblematisk i forhold til EMK artikkel 5. Departe·mentet viser for så vidt til drøftelsen i høringsnota·tet.Departementet ser ikke bort fra at spørsmåletkan komme i et annet lys på et senere tidspunkt.Erfaringene med bruk av elektronisk kontrollbåde i forbindelse med soning utenfor fengsel og iforbindelse med kontaktforbud vil gi et bedregrunnlag for å vurdere både hvor inngripende slikkontroll faktisk er, og virkningene av tiltaket forøvrig, herunder fordeler for den som et kontaktfor·bud skal beskytte. Viser det seg for eksempel atelektronisk kontroll vesentlig bedrer sikkerhetentil den som kontaktforbudet skal beskytte, vil ogsådette være relevant i vurderingen av EMKsbestemmelser om adgangen til å frihetsberøve ogbegrense bevegelsesfriheten. Det vil også væregrunn til å se nærmere på utviklingen i og erfarin·ger fra andre land, se spesielt punkt 3.3 om forsla·get i SOU 2008: 81.

3.7 Nærmere om utformingen avendringsforslaget3.7.1 Vilkårene for ileggelse av elektroniskkontroll3.7.1.1 Forslaget i høringsnotatetI høringsnotatet drøftet departementet hvorvidtelektronisk merking bare burde brukes i de tilfel·lene der vedkommende blir dømt for brudd påstraffeprosessuelt besøksforbud, eller om et sliktpålegg også burde kunne gis dersom vedkom·mende blir dømt for andre straffbare forhold. Ihøringsnotatet punkt 5.3 uttalte departementet føl·gende:«Vilkårene for å kunne ilegge kontaktforbud ihenhold til straffeloven § 33 er at vedkom·mende har begått en straffbar handling, samt atdet er grunn til å tro at vedkommende ellers vilbegå en straffbar handling overfor en annenperson, forfølge en annen person eller på annetvis krenke en annens fred. Dersom de sist·nevnte vilkårene allerede har materialisert seg,og vedkommende blir domfelt for forholdet,kan departementet ikke se noen grunn til atdisse tilfellene skal behandles annerledes ennde tilfellene der noen blir domfelt for brudd påbesøksforbud. Hovedhensikten med bruk avelektronisk merking i forbindelse med kontakt·forbud er å gi fornærmede bedre beskyttelse.Et slikt behov vil i særlig stor grad være tilstede dersom fornærmede allerede har værtutsatt for fysiske overgrep, trusler mv. og avden grunn også vil nære større frykt for nyeovergrep. Departementet foreslår derfor ikkeat adgangen til å pålegge elektronisk merkingbegrenses til de tilfellene der vedkommendeblir domfelt for brudd på besøksforbud.»Departementet foreslo at elektronisk merkingskulle kunne ilegges dersom først de alminneligevilkårene for kontaktforbud var oppfylt. Det bleikke foreslått strengere eller andre vilkår for denelektroniske kontrollen enn for det underliggendekontaktforbudet.

3.7.1.3 Departementets vurderingDepartementet viderefører forslaget i høringsnota·tet om at elektronisk kontroll skal kunne ileggessammen med et kontaktforbud etter straffeloven §33. Elektronisk kontroll vil altså ikke kunne idøm·mes alene eller uavhengig av et kontaktforbud.Flere høringsinstanser har etterlyst strengerevilkår for elektronisk kontroll enn for idømmelseav selve kontaktforbudet.Departementet foreslår at elektronisk kontrollkan ilegges sammen med rettighetstap etter straf·feloven 1902 § 33, som er en av de alminneligestraffer som regnes opp i straffeloven 1902 § 15, jf.også straffeloven 2005 § 29. Rettighetstap etterstraffeloven § 33 kan idømmes ved siden av elleristedenfor annen straff, men kan bare ilegges someneste straff hvis det ikke er fastsatt en minstes·traff på fengsel i ett år eller mer for handlingen, jf.femte ledd. En oversikt over minstestraffer i gjel·dende rett er gitt i Ot.prp. nr. 90 (2003-2004) punkt11.5.1.2 side 133. Av særlig relevans for kontaktfor·bud som straff for vold i nære relasjoner kan nev·nes at voldtektsbestemmelsen i § 192, § 223 omgrov frihetsberøvelse, og § 231 om grov legems·beskadigelse gir anvisning på en minste fengsels·straff.Norsk straffelovgivning har generelt vide straf·ferammer og det legges få føringer for når domsto·lene skal anvende de ulike formene for straff. I til·legg til enkelte bestemmelser om minstestraff, erdet for noen lovbrudd angitt at det skal idømmesfengselsstraff (som imidlertid kan gjøres betinget,jf. straffeloven 1902 § 52 flg., og som på visse vilkårkan erstattes av samfunnsstraff). For å kunneidømme samfunnsstraff, må dessuten visse vilkårvære oppfylt, jf. straffeloven 1902 § 28 a. Detsamme gjelder for å kunne idømme kontaktforbudetter straffeloven § 33, som krever at det må væregrunn til å tro at domfelte ellers vil begå nærmereangitte handlinger. For idømmelse av kontaktfor·bud i eget hjem er vilkårene ytterligere skjerpetved at det da må være nærliggende fare forstraff·barehandlinger. I Ot.prp. nr. 90 (2003-2004) punkt24.4.3 side 324 er dette begrunnet med at slike for-bud er særlig inngripende.Departementet har på bakgrunn av høringenkommet til at elektronisk kontroll bare bør kunne

ilegges dersom det anses nødvendig for at kontakt·forbudet skal bli overholdt. Vilkårene for å ileggeelektronisk kontroll skjerpes dermed noe sam·menliknet med forslaget i høringsnotatet. Meddette kriteriet gis domstolene likevel stor frihet vedvurderingen av om elektronisk kontroll bør ileg·ges. Samtidig innebærer formuleringen at domsto·len må begrunne beslutningen om å ilegge elektro·nisk kontroll sammen med kontaktforbudet, entenmed henvisning til partenes forhistorie, uttalelserfra domfelte, eller tidligere brudd på besøks- ellerkontaktforbud. Departementet legger til grunn atdersom domfelte tidligere har brutt et besøks- ellerkontaktforbud, skal dette normalt føre til at kon·taktforbudet kombineres med elektronisk kon·troll. Utover det som ligger i kravet til at domstolenmå anse elektronisk kontroll for nødvendig for atkontaktforbudet skal bli overholdt, ønsker ikkedepartementet å begrense muligheten for bruk avelektronisk kontroll ytterligere. Elektronisk kon·troll er inngripende, men det er likevel etter sin artførst og fremst et tiltak som skal sørge for at detunderliggende kontaktforbudet overholdes. Kon·trollen innebærer ikke noen utvidet hjemmel forforbud mot opphold i bestemte områder.Departementet foreslår også lovfestet at dom·felte plikter å yte den bistand og å følge de instruk·sjoner som gis av politiet, og som er nødvendig forgjennomføring av kontrollen. Hva som er nødven·dig for å gjennomføre kontrollen, vil representereen skranke for hva slags pålegg politiet kan gi, oghva slags bistand domfelte må yte. Begrensingenvil igjen ha betydning for hvilke handlinger somkan straffes etter forslaget til endring av straffelo·ven § 342 første ledd ny bokstav d, se nærmerepunkt 3.7.3.

3.7.2 Varigheten av elektronisk kontroll3.7.2.1 Forslaget i høringsnotatetSelv om det ikke er sagt uttrykkelig, forutsattedepartementet i høringsnotatet at straffeloven § 33a, som blant annet inneholder regler om varighe·ten av kontaktforbud, skulle gjelde tilsvarende forpålegg om elektronisk kontroll. Høringsnotatetforeslo at elektronisk kontroll skulle være del av etrettighetstap etter straffeloven § 33, og straffelo·ven § 33 a regulerer nettopp varigheten mv. av ret·tighetstap etter § 33.3.7.2.2 Høringsinstansenes synFlere høringsinstanser har etterlyst nærmere ret·ningslinjer for varigheten av elektronisk kontroll.Oslo tingrettforeslår at varigheten i de enkelte til·

3.7.2.3 Departementets vurderingDepartementet mener at varigheten av elektroniskkontroll bør fastsettes etter rettens skjønn, påsamme måte som varigheten av selve kontaktfor·budet. At elektronisk kontroll er mer inngripendeog representerer en større belastning for den dom·felte, vil da være ett av flere momenter retten må tahensyn til når den skal fastsette varigheten.Et annet spørsmål er om tiltakets inngripendekarakter tilsier at elektronisk kontroll ikke børkunne ilegges for så lang tid som fem år, og i hvertfall ikke på ubestemt tid. I tillegg kan det spørresom elektronisk kontroll bør kunne prøves hyppi·gere enn hvert tredje år.Departementet mener fortsatt at pålegg omelektronisk kontroll bør kunne ilegges for inntilfem år. På samme måte som ved vanlig kontaktfor·bud, vil det kunne være behov for elektronisk kon·troll i inntil fem år i de mest alvorlige tilfellene.Fordi pålegg om elektronisk kontroll er så vidt inn·gripende for den som ilegges kontrollen, bør imid·lertid kontrollen kunne prøves hyppigere ennselve kontaktforbudet. Departementet antar at enadgang til å få prøvd kontrollen på ny hver sjettemåned er passende. Det er lagt vekt på at et påleggom elektronisk kontroll innebærer daglige forplik·telser.Departementet er imidlertid kommet til at detikke bør være adgang til å ilegge elektronisk kon·troll på ubestemt tid, og straffeloven § 33 a annetledd foreslås endret i samsvar med dette. Tilsierdomfeltes handlinger overfor og holdning til for·nærmede at det etter fem år fortsatt vil være behovfor kontaktforbud med elektronisk kontroll, antardepartementet at fornærmede uansett vil ha behovfor sterkere vern. For eksempel i form av tiltaksom sperret adresse og rett til å benytte fiktive per·sonopplysninger.3.7.3 Konsekvenser av manglende medvirk·ning til kontrollen3.7.3.1 Gjeldende rett, høringsnotatet og hørings·instansenes synStraffeloven § 342 første ledd bokstav brammerblant annet den som ved dom er forvist til eller frabestemte deler av riket og som rettsstridig igjenoppholder seg på et sted der dette er forbudt forvedkommende, eller som på annen måte bryter

kontaktforbud i medhold av straffeloven § 33. Sistedel av bestemmelsen ble føyd til ved lov 20. mai2005 nr. 28 for å gjøre det klart at enhver overtre·delse av kontaktforbud gitt i medhold av § 33, erstraffbar. Manglende medvirkning til eller man·glende etterlevelse av pålegg i forbindelse medelektronisk kontroll vil ikke være brudd på selvekontaktforbudet, og vil ikke rammes av § 342.Høringsnotatetdrøftet ikke om og eventuelthvordan det skulle kunne reageres mot domfeltesom ikke medvirker til kontrollen eller unnlater åfølge pålegg i forbindelse med kontrollen.Flere høringsinstanser, herunderBorgartinglagmannsrett, Trondheim tingrett, Møre og Roms·dal, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter, riksad·vokaten, Politiembetsmennenes landsforeningogStine Sofies stiftelse,påpeker at elektronisk kontrollikke har noe for seg dersom domfelte ikke har enmotivasjon for å vedlikeholde utstyret. Enkelte avdisse høringsinstansene foreslår derfor sanksjons·muligheter, herunder at manglende oppfølgingkan straffes etter straffeloven § 342, eller at elek·tronisk kontroll kan inngå som et særvilkår for enbetinget dom, eventuelt dom på samfunnsstraffmed særvilkår etter straffeloven § 28 a femte ledd.

3.7.3.2 Departementets vurderingDepartementet er enig i at det er behov for å knyttekonsekvenser til manglende medvirkning fra dendomfeltes side til den elektroniske kontrollen.Departementet foreslår derfor at straffeloven §342, som blant annet rammer den som bryterbesøks- eller kontaktforbud, endres ved at det i før·ste ledd første punktum føyes til en ny bokstav dsom rammer den som forsettlig eller grovt uakt·somt hindrer at elektronisk kontroll kan iverkset·tes, eller hindrer pågående kontroll. At domfelteunnlater å møte hos politiet eller fysisk motsetterseg at fotbøylen monteres, er eksempler på hind-ring av iverksettelse. Manglende lading av batte·rier og opphold på steder uten dekning kan ansessom hindring av pågående kontroll.Forsett er hovedskyldformen i strafferetten, jf.straffeloven 1902 § 40 første ledd og straffeloven2005 § 21. Dersom også uaktsom overtredelse skalstraffes, må dette begrunnes, jf. Ot.prp. nr. 90(2003-2004) side 113. Som utgangspunkt bør daskyldkravet være grov uaktsomhet. Uaktsomhetener grov dersom handlingen er kvalifisert klander·verdig og det er grunnlag for sterk bebreidelse, jf.Rt. 1970 side 1235.For å sikre at bestemmelsen om straff for densom hindrer elektronisk kontroll blir en reell straf·fetrussel for dem som motarbeider kontrollen,

mener departementet at det er nødvendig også åstrafflegge grovt uaktsomme overtredelser.Departementet antar at forsett ville kunne være såvanskelig å føre bevis for at selv systematiske unn·latelser av eksempelvis å lade batteriene, ikke villekunne føre til domfellelse eller påtaleavgjørelsersom forutsetter at straffskyld anses bevist.Manglende vedlikehold av utstyret vil i hoved·sak bli oppdaget ved at alarmen utløses hos poli·tiet. Dette skjer imidlertid også dersom signaleneav ulike grunner forstyrres, for eksempel fordi ved·kommende oppholder seg i et område der signa·lene ikke fanges opp. Mener påtalemyndigheten atmanglende signaler eller annen teknisk svikt skyl·des handlinger eller unnlatelser domfelte kan straf·fes for, må den på vanlig måte føre bevis for dette.Forslaget til straffeloven § 342 første ledd førstepunktum ny bokstav d innebærer at manglendemedvirkning til gjennomføring av kontrollen kanstraffes på samme måte som brudd på selve kon·taktforbudet. Strafferammen vil være bøter ellerfengsel inntil seks måneder eller begge deler. Atdet er snakk om brudd på en slags tilleggsforplik·telse, og ikke overtredelse av selve kontaktforbu·det, bør få betydning ved straffutmålingen. Straffe·rammen innebærer for øvrig at overtredelse kan gigrunnlag for varetektsfengsling dersom også deøvrige fengslingsvilkårene er oppfylt.Straffeloven § 342 første ledd annet punktumskjerper straffen ved gjentakelse til fengsel inntil toår. Departementet finner at hindring av elektroniskkontroll ikke bør kunne straffes så strengt. Detforeslås derfor at også annet punktum endres slikat den forhøyede strafferammen ikke kommer tilanvendelse ved overtredelser av bokstav d.Ettersom hindring av elektronisk kontroll fore·slås strafflagt, vil slik hindring også være brudd påvilkårene for samfunnsstraff og betinget dom, jf.straffeloven § 28 b første ledd bokstav b og § 53 nr.1. Er det idømt samfunnsstraff eller betinget feng·selsstraff sammen med kontaktforbudet med elek·tronisk kontroll, vil følgelig manglende vedlike·hold av utstyret kunne føre til at den subsidiæreeller betingede fengselsstraffen må sones.Både for å kunne dømme for overtredelse avstraffeloven § 342 og for å kunne avsi dom om full·byrding av betinget eller subsidiær fengselsstraff,må domstolen finne bevist utover enhver rimeligtvil at den som er ilagt kontaktforbud, har hindretiverksettelse eller gjennomføring av kontrollen.Samme beviskrav gjelder dersom grunnlaget fortiltalen eller omgjøringen er brudd på selve detunderliggende kontaktforbudet.Departementet viderefører ikke forslaget frahøringsnotatet om at retten skal kunne ilegge elek·

tronisk kontroll uten ny dom, dersom et tidligereidømt kontaktforbud (uten elektronisk kontroll)ikke etterleves.Departementet bemerker at dersom en slikhjemmel skal ha noen selvstendig betydning i til·legg til muligheten for tiltale, dom og straff etterstraffeloven § 342, må det enten være fordi elektro·nisk kontroll da kan ilegges etter en enklere pro·sess, eller fordi man i en slik situasjon kan anvendeet mindre strengt beviskrav.Enten brudd på kontaktforbud anføres somgrunnlag for domfellelse etter § 342 eller for ileg·gelse av elektronisk kontroll, må det uansett føresbevis for dette i form av forklaringer fra tiltalte/domfelte og fornærmede eller andre. Om beviseneføres under en hovedforhandling eller i et retts·møte for behandling av spørsmålet om brudd påkontaktforbudet skal føre til ileggelse av elektro·nisk kontroll, vil etter departementets vurderingneppe innebære så store forskjeller at prosessuellehensyn kan begrunne en særregel.

3.7.4 Betydningen av ileggelse av elektro·nisk kontroll for straffutmålingen forøvrigRiksadvokatenhar i sin høringsuttalelse uttalt atdersom elektronisk kontroll gjøres til del av straf·fespørsmålet, vil ileggelse av slik kontroll kunneføre til at det for øvrig utmåles kortere fengsels·straff eller at fengselsstraffen i større grad gjøresbetinget. Riksadvokaten peker på at forsvarerenmed styrke vil kunne argumentere for at kontrol·len er så tyngende at det må føre til vesentlig kor·tere fengselsstraff. Alternativt kan retten se detslik at kontrollen reduserer faren for gjentakelse,noe som igjen kan føre til at retten nøyer seg meden betinget straff.D e p a r t e m e n t e t vil understreke at detikke er meningen at ileggelse av elektronisk kon·troll sammen med et kontaktforbud skal føre tilkortere eller betinget fengselsstraff. Kontaktfor·bud ilegges normalt sammen med, og ikke som etalternativ til, fengselsstraff. Formålet er å beskyttefornærmede mot uønsket oppmerksomhet fradomfelte. Kontaktforbud har således mer preg avet tiltak som skal beskytte fornærmede og har imindre grad et pønalt formål. Det samme vil gjeldefor kontaktforbud med elektronisk kontroll.Departementet legger til grunn at domstolene,også i saker hvor det er aktuelt å idømme kontakt·forbud med elektronisk kontroll, på vanlig måte vilta utgangspunkt i straffverdigheten av de begåttehandlingene når den skal vurdere lengden av feng·selsstraffen og om den skal gjøres betinget. Også

3.7.5 PersonvernHøringsnotatethadde ikke med forslag til reglerom behandling og sletting av informasjon innsam·let som ledd i den elektroniske kontrollen.Flerehøringsinstanserhar påpekt at det erbehov for retningslinjer for behandlingen av opp·lysningene som samles inn gjennom elektroniskkontroll.Datatilsynetpåpeker at elektronisk kon·troll er et tiltak som i seg selv innebærer et stortinngrep fordi det gjør det mulig å følge en merketperson kontinuerlig. Det er derfor viktig at det gisklare retningslinjer for hvor grensen for overvå·king skal gå.Fornyings- og administrasjonsdeparte·mentetunderstreker at posisjonsopplysninger børslettes når det ikke lenger er behov for dem.DenNorske Advokatforeninganfører at det må vurdereshvordan overskuddsinformasjon skal håndteres.D e p a r t e m e n t e t er enig i dette og fore·slår å lovfeste at påtalemyndigheten skal sørge forat opplysninger som registreres i forbindelse medelektronisk kontroll, snarest mulig tilintetgjøres iden utstrekning de er uten betydning for forebyg·gelsen eller etterforskningen av straffbare forhold.Det vises til forslaget til nytt kapittel 16 c om slet·ting av opplysninger i forbindelse med elektroniskkontroll og ny § 216 n i straffeprosessloven.Som det fremgår i punkt 3.5.4 vil ikke elektro·nisk kontroll innebære eller åpne for kontinuerligovervåking, idet det foreslås å innføre hybridover·våking med fredede områder. Det er derfor grunntil å anta at når politiet først registrerer en opplys·ning – typisk i form av at alarmen utløses – vildenne normalt ha betydning, særlig for å kunneetterforske straffbare forhold. Det kan imidlertidvære at politiet raskt får brakt på det rene at alar-men har blitt utløst av grunner som ikke vil føre tiletterforskning eller straffansvar. Domfelte har foreksempel ved en enkeltstående feiltakelse bevegetseg innenfor det forbudte området, og når politietkommer i kontakt med vedkommende, flytter haneller hun seg umiddelbart ut av forbudssonen. I etslikt tilfelle vil politiet ha plikt til å slette opplysnin·gene fra kontrollen.

tet fremgår også at departementet den gang så forseg at prøveordningen skulle gjennomføres iAsker og Bærum politidistrikt.Riksadvokaten uttaler:«I høringsnotatet opplyses at man i førsteomgang vil sette i gang et prøveprosjekt. Detfremgår ikke hvordan prosjektet vil bli avgren·set i tid og rom. Siden ordningen vil innebæreen skjerping av fullbyrdelsesreglene, antarriksadvokaten at prosjektet vil omfatte hele lan·det. (De geografisk begrensede ordningeneman kjenner fra andre områder, som konflik·tråd, promilleprogram og narkotikaprogrammed domstolskontroll, er alle prosjekter derendringen har vært til gunst for siktede, og somhar krevet siktedes samtykke.) En antar derforat departementet tenker seg et prøveprosjektsom skal være begrenset i tid.»D e p a r t e m e n t e t bemerker at elektro·nisk kontroll representerer noe nytt i norsk rett.Det knytter seg flere usikkerhetsmomenter til pro·sjektet både hva gjelder teknologien, den praktiskegjennomføringen, og om tiltaket vil føre til økt sik·kerhet for fornærmede. Hvorvidt en hjemmel istraffeloven § 33 for slik kontroll er hensiktsmes·sig og bør videreføres, bør derfor vurderes på nyttnår det er vunnet erfaring med tiltaket.Departementet legger til grunn at det i dagidømmes kontaktforbud bare i et fåtall saker somgjelder vold i nære relasjoner. Det ilegges langtflere besøksforbud. I Ot.prp. nr. 90 (2003-2004) omlov om straff (punkt 24.4.3 side 323) ga departe·mentet uttrykk for at kontaktforbud bør overveiesbrukt oftere. Når det nå foreslås en hjemmel forelektronisk kontroll ved kontaktforbud, men ikkeved besøksforbud, gir dette nok et argument for åoverveie dom på kontaktforbud i flere saker.I tillegg kommer at for å kunne evaluere omelektronisk kontroll er et tiltak som er egnet forformålet, må kontaktforbud med elektronisk kon·troll være idømt i et tilstrekkelig antall saker. Tro·lig forutsetter dette at kontaktforbud idømmes iflere saker enn i dag.Selv om domstolene kan idømme kontaktfor·bud uten at det er lagt ned påstand om det, vil noklikevel hyppigere bruk av kontaktforbud som straf·fereaksjon i stor grad være betinget av at påtale·myndigheten oftere nedlegger påstand om det. IRiksadvokatens rundskriv nr. 3/2008 – Familie·vold – 23. juni 2008, som omhandler etterfors·kning og påtalebehandling av familievoldssaker,uttaler riksadvokaten at aktor under hovedfor·handlingen må vurdere om fornærmede har sliktbehov for beskyttelse at det bør påstås kontaktfor·bud etter straffeloven § 33. Departementet har

3.7.6 Saksbehandlingsregler og rettigheterfor fornærmedeEttergjeldende retthar fornærmede anledning til åkomme med en sluttbemerkning etter bevisførse·len, jf. straffeprosessloven § 304 første ledd tredjepunktum, men fornærmede har ingen selvstendigrett til prosedyre over straffespørsmålet. Fornær·mede har heller ikke ankerett over verken skyld·eller straffespørsmålet. Spørsmålet om ankerettfor fornærmede ble senest vurdert av departemen·tet i Ot.prp. nr. 11 (2007-2008), se punkt 9.11 side82-83.Ihøringsnotatetble det foreslått at reglene istraffeprosessloven § 222 a siste ledd om saksbe·handling og partsrettigheter, herunder at både densom forbudet retter seg mot og den som forbudetskal beskytte, skal varsles om rettsmøter og ha retttil å uttale seg, skulle gjelde også ved ileggelse avelektronisk merking. Det ble også foreslått at denet kontaktforbud skal beskytte, skulle ha rett til åbringe en beslutning om ikke å begjære elektro·nisk merking inn for retten.IhøringenharPolitidirektoratetstøttet forslagetom at den kontaktforbudet skal beskytte, gis rett tilå bringe inn for retten beslutninger om ikke åbegjære elektronisk merking.Borgarting lag·mannsretthar bedt departementet vurdere omikke den som skal beskyttes, i stedet bør gis kla·geadgang etter straffeprosessloven § 59.D e p a r t e m e n t e t bemerker at ettersomelektronisk kontroll etter forslaget skal ileggessammen med kontaktforbud som del av straffutmå·lingen i forbindelse med hovedforhandlingen istraffesaken, er det ikke behov for egne saksbe·handlingsregler i forbindelse med pålegg om elek·tronisk kontroll.3.7.7 Elektronisk kontroll som prøvepro·sjekt? Geografisk avgrensning?Både iSoria Moria-erklæringenog ihøringsnotateter det tatt til orde for elektronisk kontroll ved kon·taktforbud som et prøveprosjekt. Av høringsnota·

grunn til å tro at riksadvokatenes påpekning vilføre til økt oppmerksomhet innen påtalemyndighe·ten om muligheten for slik straff. Idømmelse avkontaktforbud forutsetter nok regelmessig også atsaken blir pådømt relativt raskt. I denne forbin·delse kan det nevnes at grove overtredelser avstraffeloven § 219 hører til de sentralt prioritertesakstyper for påtalemyndigheten som skal ha kortsaksbehandlingstid, jf. riksadvokatens rundskrivnr. 1/2008 punkt III og IV. I rundskriv nr. 3/2008understrekes også nødvendigheten av rask etter·forskning og påtalemessig behandling av dissesakene.Å få innarbeidet en noe endret praksis innenforpåtalemyndighet og domstoler på dette området,antas å kunne ta noe tid. Departementet er derforusikker på hvor lang prøveperioden vil måtte værefor å kunne gi et tilstrekkelig stort erfaringsmate·riale. Departementet er på denne bakgrunn kom·met til at det er uheldig å fastsette på forhånd at for·slaget til endring av straffeloven § 33 bare skalgjelde for et på forhånd bestemt antall år. Det fore·slås derfor ikke noen begrenset virketid for hjem·melen for elektronisk kontroll. Proposisjonenomfatter imidlertid ikke forslag til endring av kon·taktforbudsbestemmelsen i straffeloven 2005 § 57.Ikraftsettingen av straffeloven 2005 vil derfor væreet absolutt grense for hvor lang tid elektronisk kon·troll vil kunne ilegges uten at det vurderes omstraffeloven 2005 § 57 skal endres tilsvarende.Departementet vil uansett sørge for at erfarin·gene med bruk av elektronisk kontroll kartleggesfortløpende. Avhengig av hvor mange domfeltesom blir idømt kontaktforbud med elektroniskkontroll, vil departementet vurdere om det børforetas en større evaluering av ordningen når lov·endringene har virket i noen år.Etter å ha vurdert spørsmålet nærmere erdepartementet kommet til at hjemmelen for elek·tronisk kontroll ved kontaktforbud ikke bør forbe·holdes et enkelt politidistrikt. Selv om elektroniskkontroll ikke er en ny straffart, men del av en dompå kontaktforbud, antar departementet at det troligikke ville være i samsvar med norsk strafferett forøvrig om bare enkelte domfelte skulle kunne ileg·ges slik kontroll. Som påpekt av riksadvokaten erdet ikke her snakk om et tiltak som domfelte kannekte å samtykke i. Hjemmelen for slik kontroll iforslaget til straffeloven § 33 femte ledd er derforgenerelt utformet.

3.8 Kontaktforbud og besøksforbud –spørsmål om harmonisering avbegrepeneStraffeloven 1902 § 33ogstraffeloven 2005 § 57benytter begrepet «kontaktforbud,» mensstraffe·prosesslovenbenytter begrepet «besøksforbud,» jf.overskriften tilkapittel 17 aog§ 222 a.Se nær·mere om likheter og forskjeller mellom besøksfor·bud og kontaktforbud i punkt 3.5.1 og 3.6.1.For å harmonisere begrepsbruken, foreslodepartementet ihøringsnotatetat «besøksforbud»ble erstattet med «kontaktforbud» i overskriften tilstraffeprosessloven kapittel 17 a og i § 222 a.Forslaget fikk ihøringenstøtte fra blant andreBarneombudet, Politihøgskolen, og Søndre Buskerudpolitidistrikt.D e p a r t e m e n t e t er kommet til at detlikevel ikke bør foreslås endringer i begrepsbru·ken i straffeprosessloven § 222 a om besøksforbud.Innholdet i de to typene forbud vil riktignok kunnegå ut på det samme, og «kontaktforbud» er kanskjemer dekkende for forbudets innhold enn begrepet«besøksforbud.» Departementet ønsker likevel åvidereføre bruken av begrepet besøksforbud istraffeprosessloven for å understreke den prinsipi·elle forskjellen mellom straffereaksjonen kontakt·forbud og det straffeprosessuelle virkemiddeletbesøksforbud. Det samme ønsket ble lagt til grunnda bestemmelsen om kontaktforbud i straffeloven2005 § 57 ble foreslått. I Ot.prp. nr. 90 (2003-2004)Om lov om straff punkt 24.4.3 side 324 bemerketdepartementet at valget av «kontaktforbud» somnavn på den nye bestemmelsen fjerner faren forforveksling med straffeprosesslovens bestemmel·ser om besøks- og oppholdsforbud.

3.9 Elektronisk kontroll som surrogatfor varetektsfengsling?3.9.1 Gjeldende rettStraffeprosessloven § 171inneholder vilkårene forpågripelse, mensstraffeprosessloven § 181girregler om alternativer til pågripelse, gjerne kaltfengslingssurrogater. Paragraf 181første leddbestemmer at påtalemyndigheten kan unnlatepågripelse eller løslate den pågrepne, mot at hanlover å fremstille seg for politiet til bestemte tidereller ikke å forlate et bestemt oppholdssted. Detsamme gjelder «når mistenkte samtykker i andrevilkår, så som innlevering av pass, førerkort, sjø·fartsbok, fartsbevis eller liknende.» Oppregningenav mulige vilkår er ikke uttømmende, og lovenangir heller ikke hvor omfattende et vilkår kan

3.9.2 Tidligere vurderinger og forslaget ihøringsnotatetElektronisk kontroll som surrogat for varetekts·fengsling ble først lansert i Justisdepartementetsplan«Rask reaksjon – tiltak mot soningskø og forbedre innhold i soningen,»som ble sendt på høringi mai 2006. Forslaget ble imidlertid ikke fulgt opp iOt.prp. nr. 31 (2006-2007) Om lov om endringer istraffegjennomføringsloven mv. (tiltak for å avviklesoningskøen og bedre innhold i soningen mv.).Departementet la særlig vekt på at en slik ordningburde ses i sammenheng med høringsforslaget omkontaktforbud med elektronisk merking. Det bleogså pekt på at av de forslagene som høringsnota·tet omfattet, hadde høringsinstansene vist størstskepsis mot forslaget om elektronisk kontroll somsurrogat for varetektsfengsling, se Ot.prp.nr. 31(2006-2007) punkt 6.5.Ihøringsnotatet22. september 2006 ble det ogsåforeslått å endre straffeprosessloven § 181 førsteledd ved å føye til elektronisk merking i rekken avtiltak den mistenkte kan samtykke i for å unngåpågripelse og fengsling. Forslaget ble begrunnetslik (punkt 5.4 i høringsnotatet):«Når pålegg om bruk av elektronisk merkingved brudd på et straffeprosessuelt besøksfor·bud kun kan ilegges ved dom, oppstår spørsmå·let hvilke tiltak som kan iverksettes for å gi per·soner som utsettes for vold eller trusler omvold beskyttelse i tidsrommet mellom tids·punktet for når den straffbare handlingen fin·ner sted og frem til domfellelsen.I utgangspunktet vil politiet og påtalemyn·digheten her som ellers ha adgang til å pågripeden mistenkte og eventuelt begjære varetekts·fengsling. Departementet finner det imidlertidønskelig å åpne for alternative løsninger, ogforeslår derfor å endre straffeprosessloven §181 slik at bruk av elektronisk merking tilføyesi rekken av de tiltakene den mistenkte kan sam·tykke i for at påtalemyndigheten kan unnlate

3.9.3 Høringsinstansenes synDe fleste høringsinstansene som nå har uttalt segom forslaget om å innføre elektronisk kontroll somsurrogat for pågripelse og varetektsfengsling, erpositive. Blant dem erBarneombudet, PolitietsFellesforbund, Likestillings- og diskriminerings·ombudet, Politidirektoratet, Norsk krisesenter·forbund, Reform, Stine Sofies stiftelse, Hordalandstatsadvokatembeter, Møre og Romsdal, Sogn ogFjordane statsadvokatembeterogOslo statsadvokat·embeter.Enkelte andre høringsinstanser støtterogså forslaget, men etterlyser en nærmere presise·ring av innholdet i det.Riksadvokatener blant dem som er negative.Riksadvokaten bemerker at i tillegg til at formåletmed varetektsfengsling gjennomgående ikke vilkunne sikres med «hjemmefengsling» med elek·tronisk kontroll, vil sikkerheten bli dårligere ved atden siktede vil ha større bevegelsesrom.Politiem·betsmennenes landsforeningtror heller ikke at for·slaget gir tilstrekkelig og ønsket trygghet.Oslopolitidistriktuttaler at på bakgrunn av den restrik·tive varetektspraksisen, kan man vanskelig se atelektronisk merking vil kunne være et alternativ tilvaretektsfengsling.3.9.4 Departementets vurderingDepartementet er kommet til at det ikke bør frem·mes forslag om endring av straffeprosessloven §181 i denne omgang. Departementet ser det fort·satt slik at elektronisk kontroll i enkelte tilfellerkan være et surrogat for fengsling og dermed etmulig tiltak for å begrense bruken av varetekt. Førordningen med elektronisk kontroll vurderes utvi·det til også å gjelde som alternativ til pågripelse ogfengsling, bør det samles erfaring med bruken avelektronisk kontroll i forbindelse med soning ogkontaktforbud.

4 Saksbehandlingsreglene for besøksforbud 4.1 Bør ordningen med obligatoriskrettslig prøving av alle besøks·forbud oppheves?4.1.1 Gjeldende rettEtter gjeldende rett er det obligatorisk rettsligoverprøving av besøksforbud. Dette gjelder bådefor vanlige besøksforbud og besøksforbud i egethjem.Etterstraffeprosessloven § 222 a første leddharpåtalemyndigheten kompetanse til å besluttebesøksforbud i første hånd. Deretter skal påtale·myndigheten snarest råd og så vidt mulig innenfem dager etter at en beslutning om å ilegge en per·son besøksforbud er forkynt, bringe beslutningeninn for retten, jf. § 222 asiste ledd.Fristregelenbetraktes som en ordensforskrift.Da ordningen med besøksforbud ble innført,foreslo Justisdepartementet opprinnelig at kompe·tansen skulle legges til påtalemyndigheten alene.Departementet ga følgende begrunnelse for stand·punktet i Ot.prp. nr. 33 (1993-1994) punkt 3.5 side44:«Langvarige innskrenkninger i den alminne·lige bevegelses- eller handlefrihet som det herer snakk om, kan være inngripende i forhold tilden enkelte. På den annen side antas det åkunne være behov for at spørsmålet om forbudtas opp omgående, f.eks etter en henvendelsefra offeret i en akutt situasjon, noe som tilsier atpåtalemyndigheten bør ha kompetanse til åilegge besøksforbud. Dette er ordningen i Sve·rige, hvor slike synspunkter ble tillagt stor vektved etableringen av ordningen, jf Ds Ju 1987: 13side 29-30. Departementet er derfor, undernoen tvil, kommet til at utvalgets skisse bør føl·ges på dette punkt. Det understrekes i den for·bindelse at påtalemyndighetens vedtak på ethvilket som helst tidspunkt kan bringes inn forretten.»Regelen om obligatorisk rettslig overprøvingble tilføyd under behandlingen i justiskomiteen.Komiteen uttalte følgende om endringen (Innst. O.nr. 39 (1993-1994) side 11 – 12):«Det er påkrevd med en ordning som gjør at etslikt forbud kan nedlegges uten ventetid. Sam·tidig er det viktig at rettssikkerheten er ivare·tatt for den forbudet gjelder. Komiteen menerderfor at domstolen må ta den endelige avgjø·relsen, men at påtalemyndigheten treffer fore·løpig beslutning, og at denne beslutningen måbringes inn for retten snarest mulig og senestinnen tre dager. Dersom påtalemyndighetenikke finner å nedlegge besøksforbud, kan denperson forbudet skal beskytte, begjære atspørsmålet på samme måte skal bringes inn forretten. Komiteen har etter dette i samråd meddepartementet endret lovutkastet på dettepunkt.»

4.1.2 Nordisk rettIfølge den svenske lag (1988:688) om besöksför·bud 14 §, skal beslutning om forbud som gjelderfelles bosted, alltid oversendes retten. De øvrigebesøksforbudene prøves bare av retten på begjæ·ring. I dansk rett er ordningen at forbud mot å opp·holde seg i eget hjem (bortvisning) kan krevesbrakt inn for retten innen fjorten dager etter at for·budet er forkynt, mens andre typer besøksforbud(tilhold) bare kan påklages til statsadvokaten, jf.lov nr. 449 av 9. juni 2004 om bortvisning og befø·jelse til at meddele tilhold m.v. § 6 stk. 3 og § 12 stk.2.4.1.3 Høringen i 2001I høringsnotat 15. oktober 2001 reiste Justisdepar·tementet spørsmål om ordningen med obligatoriskrettslig overprøving burde oppheves. I sammehøringsnotat foreslo departementet flere andreendringer av reglene om besøksforbud, blantannet egne bestemmelser om besøksforbud i egethjem.Femten høringsinstanser uttalte seg om ord·ningen med obligatorisk rettslig etterprøving. Seksav høringsinstansene,Frostating lagmannsrett,Nordland statsadvokatembeter, Dommerforeningen,Politiets fellesforbund, Politiembetsmennenes Lands·foreningogJURK,mente at ordningen med obliga·torisk etterprøving burde avvikles for vanligebesøksforbud. Frostating lagmannsrett ønsket hel·

ler ikke obligatorisk etterprøving av besøksforbudi eget hjem.Ni høringsinstanser,Barne- og familiedeparte·mentet, Heggen og Frøland tingrett, Solør tingrett,riksadvokaten, Politidirektoratet, Drammen politi·distrikt, Den Norske Advokatforening, Kompetanse·senter for voldsofferarbeidogKrisesentersekretaria·tet,ønsket at ordningen med obligatorisk rettsligoverprøving skulle videreføres for alle besøksfor·bud.Barne- og familiedepartementet, Den NorskeAdvokatforening, Kompetansesenter for voldsofferar·beidogKrisesentersekretariatetville inkludere«negative» beslutninger.På denne bakgrunn foreslo departementet åvidereføre ordningen med obligatorisk rettsligoverprøving, se Ot.prp. nr. 109 (2001-2002) punkt4.5.1.4 side 32, jf. lov 10. januar 2003 nr. 2.

risk rettslig overprøving for besøksforbud ieget hjem, selv om den oppheves for vanligebesøksforbud. Et forbud mot å oppholde seg isitt eget hjem er en særlig inngripende form fortiltak som bør overprøves av retten. På denannen side kan ulike saksbehandlingsregler forulike former for besøksforbud virke komplise·rende.»Departementet ba om høringsinstansenes synpå behovet for og hensiktsmessigheten av ulikesaksbehandlingsregler for ulike former for besøks·forbud. I tillegg ba departementet høringsinstan·sene om å anslå hvor tidkrevende rettslig overprø·ving normalt er, hvor ofte den forbudet er rettetmot og den det skal beskytte, stiller i rettsmøtet tilbehandling av besøksforbud, og hvor ofte tingret·ten kommer til samme resultat som påtalemyndig·heten. Departementet ba også om tilbakemeldingom høringsinstansenes erfaringer med rettsligoverprøving.

4.1.4 Forslaget i høringsbrevet 27. juli 2007Om bakgrunnen for at spørsmålet om rettslig over·prøving av alle besøksforbud på nytt ble sendt påhøring, vises til punkt 2.2. Endringsforslaget ble ihøringsbrevet drøftet slik:«Effektivitetshensyn kan tale for å oppheveordningen. Domstoladministrasjonen har opp·lyst at det i 2006 ble registrert 2467 saker ombesøks- eller kontaktforbud i landets tingretter.Departementet antar at en eventuell opphe·velse av den obligatoriske overprøvingen sær·lig vil kunne føre til besparelser for tingretteneog påtalemyndigheten. (...)Rettssikkerhetshensyn kan tale for å videre·føre ordningen med obligatorisk rettslig over·prøving. Et besøksforbud griper inn i bevegel·ses- og handlefriheten til den det er rettet mot.Videre er brudd på besøksforbud straffesank·sjonert, jf. straffeloven § 342 først ledd bokstavc. Påtalemyndigheten kan beslutte besøksfor·bud uten at den det er rettet mot, har fått anled·ning til å uttale seg. Hensynet til kontradiksjonkan følgelig tale for at ordningen med obligato-risk domstolskontroll videreføres.Etter departementets mening kan hensynettil rettssikkerhet langt på vei ivaretas ved at densom ilegges besøksforbud, kan begjærebesøksforbudet brakt inn for retten. I tilleggkan hensynet til kontradiksjon sikres ved at detfor eksempel stilles krav om at den som forbu·det skal rette seg mot, gis anledning til å uttaleseg før påtalemyndigheten treffer beslutnin·gen. At besøksforbud i enkelte saker må beslut·tes omgående, kan tale mot sistnevnte løsning.Departementet foreslår derfor ikke å oppstilleet slikt krav i lovteksten. (...)Etter departementets mening kan det væregrunn til å videreføre ordningen med obligato-

4.2 Høringsinstansenes synEt klart flertall av høringsinstansene som har uttaltseg, støtter forslaget om åoppheve ordningen medobligatorisk rettslig prøving av alle besøksforbud.Herunder er fjorten av femten domstoler positivetil endringsforslaget. Blant disse erSarpsborg tin·grettsom uttaler:«Obligatorisk rettslig overprøving – i realitetenen etterfølgende legalitetskontroll – av ilagtebesøksforbud er etter undertegnedes syn ennærmest meningsløs bruk av domstolenes res·surser. Dette er lite i samsvar med ellers vanligtankegang om at den som er misfornøyd meden avgjørelse, kan bringe denne inn for domsto·lene til full overprøving. Den enkeltes rettssik·kerhet bør være tilstrekkelig ivaretatt ved enordning som foreslått – iallfall så lenge kravetikke er gjenstand for siling. (...)I domstolhverdagen belastes tingrettenemed denne sakstypen i en grad som ikke står irimelig samsvar med hva problemområdet til·sier. Med andre typer av frist- og hastesakerbør domstolene få slippe å måtte foreta automa·tisk overprøving av forbud. Mange av sakene erså vidt opplagte at dommeren ikke sjelden måforklare partene hvorfor saken er havnet i ret-ten. At den siktede relativt ofte uteblir, sier ogsånoe om det reelle behovet for dagens ordningmed etterkontroll uten at noen har krevd det(eller trenger det).»Samtidig uttaler tingretten at den har inntrykkav at politiet i mange tilfeller er for lettvinte når for-bud utstedes, og at den egentlige vurderingen i ste·

det overlates til retten – nærmest som førstein·stans. Sarpsborg tingrett uttaler at det burde væreen oppgave for riksadvokaten å stramme inn prak·sis på området.OgsåDomstoladministrasjonener enig i depar·tementets forslag, selv om det i høringsuttalelsenogså trekkes frem argumenter mot den foreslåtteendringen. Saker med parter som har felles barnnevnes som eksempler på saker som taler for fort·satt obligatorisk rettslig overprøving. Domstolad·ministrasjonen peker også på at den obligatoriskeoverprøvingen kan bidra til å styrke den tilsiktedevirkningen av et besøksforbud.Innenfor påtalemyndigheten støttes forslagetavOslo statsadvokatembeterogHordaland statsad·vokatembeter.Ni av ti politidistrikter som har avgittuttalelse, mener også at ordningen med obligato-risk overprøving av alle besøksforbud bør endres.Politidirektorateter, i motsetning til i 2001, ogsåblant dem som er positive til endringsforslaget.Som begrunnelse for sitt endrede standpunkt viserdirektoratet til den erfaring politidistriktene nå harmed ordningen.Juridisk Rådgivning for Kvinner –JURK, Krisesentersekretariatet, Politiets fellesfor·bundogNasjonalt kunnskapssenter om vold og trau·matisk stressstøtter også endringsforslaget.Nordmøre tingrettgår mot forslaget. Tingrettenmener blant annet at påtalemyndigheten iblantilegger besøksforbud ukritisk og uhjemlet, noesom kan være et rettssikkerhetsproblem. Domsto·len uttaler også følgende:«Departementets forslag innebærer et godtstykke på vei en rettssikkerhetsgaranti. Vi erimidlertid usikre på hvordan ordningen vilvirke i praksis. De fleste siktede – iallfall de sommener at et førerkortbeslag er uberettiget,møter i retten og taler sin sak. (...) Førerkorteter viktig og ikke den straff vedkommende kanfå. Vi er også usikre på hvordan ordningen medsamtykke fra den berørte vil fungere, ikkeminst hvordan dette samtykket vil bli innhen·tet. Dette fordi det ofte er meget spinkel etter·forskning i slike saker. Den som rammes av for·budet, er som regel ikke avhørt. Ordningen iførerkortsaker fungerer godt. Vi er ikke sikrepå at malen er direkte overførbar til saker etterstraffeprosessloven § 222 a.Vår erfaring tilsier at det alternative forsla·get om at den som rammes av forbudet, selvkan bringe saken inn for domstolene, ikke er til·strekkelig. Vi opplever fra tid til annen at noenav disse personene, har gitt opp. Noen proteste·rer fra dag 1, mens andre overhodet ikke bryrseg., selv om forbudet er uberettiget. De bryrseg ikke der og da, men de «våkner» senere,også i barnefordelingssaker. Det er ikke slik at

denne «kretsen» av personer alltid handlerrasjonelt. De benytter ikke de midler loven har,for å hindre det som kan være et uberettigetbesøksforbud.Vårt budskap er at den virkelige verden ernoe annerledes enn den departementet forut·setter, dvs. at de som rammes at et besøksfor·bud ofte ikke benytter de muligheter som fin·nes i lovverket for å hindre at forbud blir ilagt –selv om besøksforbudet er uhjemlet. Lovverketmå tilpasses den virkelige verden og ikkeomvendt. Eksemplene i vedleggene viser atden som er ilagt besøksforbud, ofte uteblir frarettsmøtet. Vedkommende protesterer hellerikke mot forbudet selv om det er uberettiget.Vedkommende er ofte ikke engang avhørt avpolitiet. Vår erfaring er at ikke sjelden er anmel·delsen det eneste dokument i saken hvilket iseg selv utgjør et spinkelt grunnlag for etomfattende inngrep.»I uttalelsen fraAsker og Bærum tingrett,somstøtter endringsforslaget, opplyses det også at fleredommere ved embetet går inn for å beholdedagens ordning.Innenfor påtalemyndigheten erriksadvokatenogNordland statsadvokatembetermot endringsfor·slaget. Riksadvokaten begrunner sitt standpunktslik:«Besøksforbud griper direkte inn i bevegelses·og handlefriheten til den forbudet retter segmot. For mange er, eller oppleves, det også sompersonlig og sosialt stigmatiserende. Terskelenfor å ilegge forbud er lav (grunn til å tro) og detkan besluttes uten at den som rammes, har fåttanledning til å uttale seg. Brudd er straffesank·sjonert. Rettssikkerhetsgarantiene må derforvære sterke, med saksbehandlingsregler somsikrer at avgjørelsene som fattes er velfunderteog riktige. Rett nok synes erfaringene å vise atpåtalemyndigheten er relativt «treffsikre» ibruken og praktiseringen av straffeprosess·loven § 222a. Og inntrykket er at domstolene ilangt de fleste tilfellene, opprettholder beslut·ningene. På den annen side kan en ikke se bortfra den rettslige etterprøvingen virker disipline·rende og er en medvirkende årsak til at beslut·ningene er gjennomtenkte og velbegrunnede.»Innenfor politiet erGudbrandsdal politidistriktnegative til endringsforslaget.Blant de høringsinstansene som har kommen·tert departementets forslag til lovendring, synes etknapt flertall å være enige med departementet i atdet fortsatt bør væreobligatorisk rettslig overprø·ving av besøksforbud i eget hjem.Et stort mindretall– tre domstoler,Domstoladministrasjonen,to stats·advokatembeter, ni politidistrikter ogKrisesenter·

sekretariatet– mener imidlertid det burde væresamme saksbehandlingsregler for besøksforbud ieget hjem som for øvrige besøksforbud. Blantdisse er også Gudbrandsdal politidistrikt, som iutgangspunktet er mot endringsforslaget.De domstolene som har gitt tilbakemelding omtidsbruken forbundet med rettslig overprøving,harkommet med anslag som varierer fra 30 minuttertil tre timer. Det er delvis uklart – og delvis varerierdet – hvorvidt anslaget bare omfatter tiden sommedgår til selve rettsmøtet, dommerens samledetidsbruk per sak, eller domstolens samlede tids·bruk. I arbeidet med sin høringsuttalelse innhentetDomstoladministrasjonenuttalelser om tidsbrukenfra fire tingretter og kom frem til at samlet gjen·nomsnittlig tidsbruk i disse domstolene var 3½time per sak, hvorav en time gikk med til rettsmø·tet. Ut fra den antakelse at de som samtykker ibesøksforbud som regel ikke møter i retten, harDomstoladministrasjonen skjønnsmessig anslått attidsbruken i disse sakene er omkring 2½time. Utfra sine beregninger og forutsetninger anslårDomstoladministrasjonen at en gjennomføring avhøringsbrevets forslag til endring av saksbehand·lingsreglene vil gi en effektivitetsgevinst i domsto·lene på 1259 timer per år, eller i overkant av et halvtårsverk.Blant politidistriktene varierer også oppfatnin·gen av tidsbruken forbundet med rettslig overprø·ving. Flere politidistrikter blant disseTelemarkpolitidistrikt, Vestfold politidistriktogHordalandpolitidistrikt,gir uttrykk for at det medgår en deltid i forbindelse med rettslig overprøving, mensandre, somGudbrandsdal politidistrikt, RogalandpolitidistriktogHaugaland og Sunnhordaland poli·tidistrikt,gir uttrykk for at deres tidsbruk i forbin·delse med rettslig overprøving er begrenset.Både tingrettene og politidistriktene har ogsånoe varierende oppfatninger av hvor ofte den for·budet er rettet mot, og den det skal beskytte, stilleri rettsmøtet til behandling av besøksforbud. BådeHedmarken tingrettogInderøy tingrettoppgir atden som forbudet retter seg mot, vanligvis møter.Tilsvarende gjelder forAust-Agder tingrettsomanslår at 80 prosent av disse møter. Et flertall av dedomstolene som har kommet med anslag over opp·møteandelen, oppgir likevel at langt færre stiller irettsmøtet. BådeOslo tingrett, Halden tingrett,Asker og Bærum tingrett, Nedre Romerike tingrettogRomsdal tingrettanslår at omkring halvpartenav dem forbudet retter seg mot, møter. OgsåSarps·borg tingrettoppgir at den forbudet retter seg mot,relativt ofte uteblir, mensNordmøre tingrettanslårat 30-40 prosent ikke møter.Domstoladministrasjo·nensmanuelle gjennomgang av totalt 150 saker om

besøksforbud i to store og to små tingretter beslut·tet i 2006, viser at i gjennomsnitt 41 prosent av demsom forbudene retter seg mot, møter opp.For så vidt gjelder oppmøtet blant dem som for·budet skal beskytte, er tilbakemeldingen fra tin·grettene mer ensartet. Gjennomgående synes detå være slik at bare et mindretall av disse stiller irettsmøtet.Oslo tingrettopplyser at den forbudetskal beskytte, møter regelmessig hvor saken gjel·der eget hjem, ellers ytterst sjelden. OgsåAust-Agder tingrett, Romsdal tingrett, Inderøy tingrettogNedre Romerike tingrettuttrykker at den forbudetskal beskytte, sjelden møter.Asker og Bærum tin·grettanslår at 25 prosent av disse møter, mensHed·marken tingrettopplyser om en økende tendens tilat det mest vanlige er at også den forbudet skalbeskytte, møter. I sakene somDomstoladministra·sjonengjennomgikk, møtte i gjennomsnitt 17 pro-sent av dem som besøksforbudene skal beskytte.Høringsinstansene er for øvrig stort sett enigeom at de fleste besøksforbudene som påtalemyn·digheten ilegger, opprettholdes av retten. I desakene Domstoladministrasjonen har gjennom·gått, var gjennomsnittlig omgjøringsprosent 20prosent. Tallet inkluderer delvise omgjøringer,eksempelvis tilfeller hvor retten opprettholdt for·budet, men modererte det av hensyn til samværmed felles barn.

4.3 Departementets vurderingHøringen i 2007 tilsier etter departementets opp·fatning at saksbehandlingsreglene for besøksfor·bud bør endres slik at rettslig prøving heretterikke skal være obligatorisk for alle besøksforbud.Departementet foreslår derfor å endre straffepro·sessloven § 222 a.Departementet legger etter høringen til grunnat de fleste besøksforbudene som ilegges av påtale·myndigheten, opprettholdes av retten, og at mangeav dem som blir ilagt besøksforbud, unnlater åmøte i retten. Dette tyder på at behovet for obliga·torisk rettslig overprøving er begrenset.Det er først og fremst effektivitetshensyn somtaler for en lovendring. Hvor stor effektivitetsge·vinsten vil være, er det vanskelig å beregne. Fordet første fører verken politiet, påtalemyndigheteneller domstolene tall for den samlede tidsbrukenforbundet med rettslig overprøving i disse sakene.Oppfatningen blant høringsinstansene av hvormye tid som medgår til rettslig overprøving, er daogså delt. For det annet avhenger effektivitetsge·vinsten av hvor mange av dem som ilegges besøks·forbud, som vil velge å be om rettslig overprøving.

Selv om det på denne bakgrunn er usikkert hvorstor effektivitetsgevinsten vil være, mener departe·mentet at det er riktig og viktig å bidra til å redu·sere arbeidsmengden for politi, påtalemyndighetog domstoler der hvor det er mulig, slik at behand·lingen av straffesaker blir mer effektiv.Effektivitetshensyn kan innenfor straffeproses·sen ikke vurderes isolert, men må fremfor alt vur·deres opp mot rettssikkerhetshensyn. Riksadvoka·ten, som går imot endringsforslaget, peker i sinuttalelse på at brudd på ilagt besøksforbud er straf·fesanksjonert og at rettssikkerhetsgarantiene der-for bør være sterke. Departementet er enig i dette,men mener at forslaget til endring ivaretar hensy·net til rettssikkerheten og balanserer de ulike hen·synene på en god måte. De som ilegges besøksfor·bud, vil fortsatt ha en ubetinget rett til rettslig prø·ving av forbudet og fratas ikke noen prosessuellrettighet. Politiet vil i hvert tilfelle måtte spørreden som ilegges besøksforbud, om han eller hunønsker å få forbudet prøvd i retten. I den gradmuligheten for rettslig overprøving virker disipli·nerende på påtalemyndighetens beslutninger ombesøksforbud, slik riksadvokaten fremholder, kandepartementet derfor ikke se at lovforslaget skulleføre til noen endring her.De tilfellene hvor den som ilegges besøksfor·bud, vil si nei til rettslig overprøving, er det grunntil å tro at i stor grad faller sammen med de tilfel·lene i dag hvor vedkommende som ilegges forbu·det, unnlater å møte i retten.Det er for øvrig ikke noe nytt at handlinger istrid med politiets beslutninger, og som ikke harvært prøvd av retten, er strafflagt. Eksempelvis erdet straffbart å føre førerkortpliktig motorvognnår politiet har besluttet midlertidig tilbakekall avføreretten med hjemmel i vegtrafikkloven § 33 nr.3, selv om den mistenkte har samtykket i beslagetog det derfor ikke har vært prøvd av retten. Depar·tementet nevner også at rettslig prøving av vilkå·rene for pågripelse i forbindelse med varetektssur·rogater, kun foretas dersom den mistenkte kreverdet.Som i høringsbrevet foreslår departementetingen endring i saksbehandlingsreglene forbesøksforbud i eget hjem. Mange høringsinstan·ser har sagt seg enige med departementet i at slikebesøksforbud er så vidt inngripende at de alltid børprøves av retten. Departementet kan ikke se at detvil være særlig problematisk med ulike saksbe·handlingsregler for ulike typer besøksforbud. Rett·stekniske hensyn kan dessuten uansett ikke væreavgjørende.Departementet nevner at endringsforslagetinnebærer en tilnærming til svensk og dansk rett.

Høringen har for øvrig styrket departementetsoppfatning av at det ikke bør oppstilles noe krav omat den som forbudet retter seg mot, gis anledningtil å uttale seg før påtalemyndigheten treffer beslut·ningen. Et slikt krav vil ikke være forenlig medbehovet for å kunne ilegge besøksforbud omgå·ende, eller med regelen om at saken så vidt muligskal sendes retten innen fem dager. Departemen·tet foreslår derfor ikke noen slik endring.God saksbehandling i politiet tilsier likevel atden som enten vurderes ilagt eller allerede er ilagtet besøksforbud, blir hørt. Som flere høringsin·stanser har påpekt, er det både lite hensiktsmessigog lite tilfredsstillende om den som er ilagt forbu·det, først høres av retten. For å signalisere at densom forbudet er rettet mot, som utgangspunkt børavhøres av politiet før saken oversendes retten,foreslår departementet at det både i nytt sjette ogsyvende ledd i straffeprosessloven § 222 a føyes tilat dersom den som forbudet er rettet mot ikke eravhørt av politiet, skal det opplyses om grunnen tildet i påtegningen til retten.

4.4 Nærmere om utformingen avendringsforslaget4.4.1 Forslaget i høringsbrevet 27. juli 2007Utformingen av endringsforslaget ble i høringsbre·vet drøftet slik:«En regel om rettslig overprøving kan utfor·mes etter samme mønster som for midlertidigtilbakekall av førerretten i vegtrafikkloven § 33nr. 3: Etter vegtrafikkloven skal påtalemyndig·heten oversende saken til tingretten til avgjø·relse innen tre uker dersom den mistenkte ikkesamtykker i tilbakekall. Med en slik ordning vilterskelen for å bringe saken inn for retten blilavere enn dersom den som forbudet retter segmot, selv må ta initiativ til rettslig overprøving.Departementet har foreslått en slik ordning iutkastet og ber høringsinstansene ta stilling tilom loven bør endres slik, eller om den som for·budet retter seg mot, selv må bringe besøksfor·budet inn for domstolen.»

Oslo statsadvokatembeterogTroms politidistriktforeslår derimot at bestemmelsen formuleres ettermønster av regelen for overprøving av beslag istraffeprosessloven § 208.Nedre Romerike tingrettuttaler:«Det kan tenkes at enkelte ikke ønsker å sam·tykke til besøksforbudet, fordi en oppleverdette som en form for erkjennelse av de forholdsom ligger til grunn for besøksforbudet, samti·dig som en ikke ønsker en rettslig prøving avforbudet, fordi rettslig prøving oppleves sombelastende. Belastningen kan være både tilste·deværelsen under rettsmøtet, konfrontasjonenmed den som har begjært forbudet, eller offent·ligheten som følger av rettens behandling.»I uttalelsen fraOslo statsadvokatembeterheterdet:«Kriteriet for domstolsprøving vil – hvis § 208brukes som mønster – ikke være hvorvidt densom beslutningen retter seg mot samtykkereller ikke, men om vedkommende ønskerdomstolsbehandling eller ikke. Dette må ved·kommende rutinemessig spørres om ved for·kynningen av beslutningen. Ved å kreve at ved·kommende uttrykkelig begjærer domstols·behandling, som jo nødvendigvis innebærer atvedkommende vil bli engasjert i den videre pro·sess, vil man trolig sikre seg en mer velover·veid beslutning.»Domstoladministrasjonenpeker også på at etsamtykke kan oppleves som en erkjennelse av defaktiske forhold, noe som kan medføre at fleresaker enn nødvendig blir brakt inn for retten.Kri·sesentersekretariatet, Oslo politidistriktogSarps·borg tingrettmener også at den forbudet retter segmot, bør måtte ta initiativ til rettslig overprøving.Også uttalelsene fraAust-Agder tingrettogPolitietsfellesforbundforstås i samme retning.

av høringsinstansene som har fremholdt at dersomregelen om rettslig overprøving formuleres som etspørsmål om samtykke eller ikke til besøksforbu·det, kan dette av noen bli oppfattet som et spørsmålom vedkommende erkjenner de faktiske forhold.Dette vil i så fall være både uheldig og utilsiktet.Forslaget til § 222 a nytt sjette ledd er formulertslik at den som forbudet er rettet mot, straks ellersenere kan kreve brakt inn for retten spørsmåletom besøksforbudet skal opprettholdes. Den fore·slåtte ordlyden samsvarer med straffeprosesslo·ven § 208 om beslag og § 181 annet ledd om over·prøving av beslutninger om fengslingssurrogater.Etter departementets vurdering gir forslaget kla·rere uttrykk for at bestemmelsen gir en rett tilrettslig overprøving, og fremhever at det er spørs·målet om rettslig overprøving den som er ilagt for·budet, må ta stilling til når vedkommende fårbesøksforbudet forkynt. Formuleringen kan muli·gens bidra til at de som velger å bringe besøksfor·budet inn for retten, faktisk møter i rettsmøtet ogbidrar til sakens opplysning.

4.4.4 Underretning om og forkynnelse avbesøksforbudEtterstraffeprosessloven § 222 a femte ledd tredjepunktumskal den forbudet er rettet mot, og dendet skal beskytte,underrettesom påtalemyndighe·tens beslutning ved en kopi av beslutningen. Avsjette ledd første punktumfremgår blant annet atpåtalemyndighetens frist for å bringe beslutningeninn for retten, løper fra beslutning om å ilegge enperson besøksforbud erforkynt.Høringsbrevetinneholdt ikke forslag til endrin·ger på dette punktet.Riksadvokatenhar i sin høringsuttalelse spurtom forskjellen i begrepsbruk her er tilsiktet. Detuttales at det etter ordlyden fremstår som at densom rammes av forbudet, først skal gis kopi avbeslutningen, for deretter å få den samme beslut·ningen forkynt for seg. Riksadvokaten spør om detikke er tilstrekkelig og mer effektivt om beslutnin·gen forkynnes straks en kommer i kontakt medvedkommende, og foreslår at departementet sernærmere på spørsmålet.D e p a r t e m e n t e t bemerker at ifølge dengenerelle regelen i straffeprosessloven § 52 annetledd første punktum, skal kjennelser meddeles.Forkynnelse av kjennelser er altså ikke påkrevdetter straffeprosessloven § 52. I forarbeidene tilendring av straffeprosessloven § 222 a ved lov 10.januar 2003 nr. 2 er det vist til nevnte bestemmelse(Ot.prp. nr. 109 (2001-2002) punkt 4.6.3 om infor·masjonsrettigheter). Bestemmelsen i femte ledd

5 Endring i straffeprosessloven § 183 (forskriftshjemmelen for regler om politiarrest) Vedlov 28. juni 2002 nr. 55om endringer i straffe·prosessloven mv. (hurtigere straffesaksbehand·ling, varetektsfengsling i isolasjon mv.) blestraffe·prosessloven § 183 første ledd første punktumomfristen til å fremstille en pågrepet person for vare·tektsfengsling, endret. I tillegg ble Kongen i nyttfjerde punktumgitt hjemmel til å gi nærmere reglerom bruken av politiarrest. I medhold av dennehjemmelen ble det 30. juni 2006 gitt forskrift ombruk av politiarrest, der det i § 2-1 blant annet ergitt regler om elektronisk overvåking av cellene.Både lovendringen og forskriften trådte i kraft 1.juli 2006.I forbindelse med installeringen av det tekniskeutstyret og kontakten medDatatilsyneti den for·bindelse, ga tilsynet overfor Politidirektoratetuttrykk for at hjemmelen for elektronisk overvå·king av cellene ikke var klar nok, idet straffepro·sessloven § 183 ikke uttrykkelig nevner elektro·nisk overvåking.Ihøringsnotat 20. juli 2007om endringer i poli·tiloven, straffeprosessloven og forvaltningsloven,foreslo departementet å endre forskriftshjemme·len i straffeprosessloven § 183 første ledd fjerdepunktum for uttrykkelig å få frem at elektroniskovervåking kan reguleres i forskrift om bruk avpolitiarrest. Departementet vurderte det slik at for·skriftshjemmelen i straffeprosessloven § 183 i ogfor seg var tilstrekkelig, men sa seg enig med Data·tilsynet i at det likevel kunne være hensiktsmessigå nevne uttrykkelig at det i forskriften kan gisregler om elektronisk overvåking. Departementetuttalte videre at endringen var å anse som en presi·serende tilføyelse som ikke innebar noen realitets·endring.Ihøringenfikk endringsforslaget støtte fraPoli·tiets FellesforbundogDatatilsynet.De øvrigehøringsinstansene hadde ikke merknader.D e p a r t e m e n t e t foreslår at forskrifts·hjemmelen i straffeprosessloven § 183 første leddfjerde punktum endres ved at ordene «herunderom elektronisk overvåking» føyes til. Det vises tildepartementets merknader i høringsnotatet. For åklargjøre forskriftshjemmelen ytterligere, foreslårdepartementet i tillegg at det presiseres i ordlydenat forskriftshjemmelen også omfatter regler omforholdene i politiarrest, jf. forskrift om bruk avpolitiarrest kapittel 2. Også dette er ment som enklargjøring av gjeldende rett.

6 Økonomiske og administrative konsekvenser 6.1 Elektronisk kontroll ved kontakt·forbudDet anslås at utgifter knyttet til utvikling av utstyrsamt implementering av systemet beløper seg tilca. 24 millioner kroner første driftsår. Selve alarm·enheten og merkingsenheter beløper seg til ca. 2millioner kroner, overvåking og kontroll ca. 4 mil·lioner kronerog ferdigstillelse av produktet ca. 6millioner kroner. De øvrige kostnadene, ca. 12 mil·lioner kroner, er forbundet med systemutvikling ipolitiets fagsystemer, maskinvareutrustning, opp·læring og prosjektadministrasjon.Investeringer til systemutvikling og maskinva·reutrustning, vil også bidra til å heve kvaliteten påmottak og peiling av mobile voldsalarmer. Det erlagt opp til at de to systemene (elektronisk kontrollog mobil voldsalarm) skal benytte samme «platt·form». Innføringen av elektronisk kontroll innebæ·rer derfor ikke utvikling av egne systemer vedsiden av det opplegget som i dag benyttes vedmobil voldsalarm. Ovennevnte kostnader til sys·tem- og maskinvare er således i all hovedsak knyt·tet til å heve kvaliteten og oppgradere systemetsom brukes i operasjonssentralene i dag.Økonomiske konsekvenser utover førstedriftsår vil være avhengig av antall personer somomfattes av ordningen, og er derfor vanskelig åestimere.De økte utgiftene vil dekkes innenfor eksiste·rende budsjettrammer.stansene har gjort, ikke har full overføringsverdi tilforslaget.Domstoladministrasjonenhar i forbindelse medhøringen gjort en undersøkelse av tidsbruken vedfire tingretter og deretter beregnet total tidsbespa·relse som følge av forslaget. Tidsbruken ble fast·satt etter en skjønnsmessig beregning. Som forut·setning ble det ble lagt til grunn en nedgang i antallsaker tilsvarende antall saker i dag hvor den somer ilagt besøksforbud har samtykket og derfor ikkekommer til rettsmøtet. Det ble kun sett på tidsbru·ken ved tingrettens behandling. Domstoladmi·nistrasjonen konkluderte slik:«Grovt regnet kan det etter dette påregnes eneffektivitetsgevinst på 1259 timer pr år, eller ioverkant av et halvt årsverk. Det understrekesigjen at det ikke lar seg gjøre måle effektivitets·gevinsten av den foreslåtte endringen eksaktog at tilnærmingen til en beregning ovenforderfor er skjønnsmessig utført.»Domstoladministrasjonens undersøkelse ogøvrige høringsinstansers syn på mulig effektivise·ringsgevinst er behandlet nærmere i punkt 4.2.D e p a r t e m e n t e t legger til grunn at enendring av saksbehandlingsreglene for besøksfor·bud i samsvar med forslaget, antas å føre til vissebesparelser for politi/påtalemyndighet og domsto·ler fordi antallet rettsmøter for behandling avbesøksforbud forventes å bli noe redusert. Dettebaserer seg på en antakelse om at enkelte av demsom ilegges besøksforbud, vil unnlate å kreverettslig overprøving av forbudet. Hvor store bespa·relsene blir, er det imidlertid ikke mulig å beregnenærmere fordi de som ilegges besøksforbud fort·satt vil ha et ubetinget krav på rettslig overprøving.Som det framgår av høringsuttalelsen fra Domsto·ladministrasjonen, antas det at besparelsen fordomstolene kan innebære et halvt årsverk. Forpoliti og påtalemyndighet kan færre saker i retteninnebære spart tid som følge av at det blir færrerettsmøter. På den annen side legges det opp til atpolitiet skal avhøre den forbudet retter seg mot istørre utstrekning enn i dag.

7 Merknader til bestemmelsene i lovforslaget 7.1 Merknader til endringene i straffe·lovenTil straffeloven § 33Nytt femte leddgir regler om elektronisk kontrollved kontaktforbud.Første punktumgir retten hjemmel for å ileggeelektronisk kontroll i forbindelse med kontaktfor·bud. Slik kontroll kan ikke ilegges alene eller uav·hengig av et kontaktforbud. Vilkårene for åidømme kontaktforbud må derfor være oppfylt. Itillegg må retten anse slik kontroll nødvendig for atkontaktforbudet skal bli overholdt. Hva som nær·mere ligger i dette er drøftet i punkt 3.7.1.Femte ledd annet punktumregulerer hva kon·trollen kan gå ut på. Bestemmelsen innebærer atopplysninger om den domfeltes bevegelser førstkan registreres dersom han eller hun beveger seginn i områdene som er omfattet av kontaktforbu·det. Det kan ikke foretas noen kontinuerlig elektro·nisk overvåking etter bestemmelsen.I tillegg kan det registreres uteblitte signalerfra kontrollutstyret. Det kan være mange ulikeårsaker til at signalene uteblir, herunder man·glende GPS- og/eller GSM-dekning i området,eller at domfelte har brutt plikter som han er ilagtmed hjemmel i tredje punktum.Utilstrekkeligheter i den teknologi som i dag ertilgjengelig, gjør at domfelte må medvirke for atkontrollen skal kunne gjennomføres.Tredje punk·tumgir derfor politiet hjemmel for, når kontaktfor·bud med elektronisk kontroll er idømt, å gi depålegg som er nødvendig for gjennomføringen.Den mest vesentlige forpliktelsen vil være pliktentil å lade utstyret ved behov. I tillegg må domfeltevære tilgjengelig for politiet på telefon. Politiet kanogså pålegge andre plikter så fremt de er nødven·dige for gjennomføringen.Fjerde punktumer en forskriftshjemmel, senærmere om bestemmelsen i punkt 3.7.5 om per·sonvern.Ileggelse av elektronisk kontroll sammen medkontaktforbud vil være en del av straffutmålingen,og vil kunne påankes som del av en anke over straf·futmålingen, jf. straffeprosessloven § 314 førsteledd nr. 2. Det bør nevnes i anken dersom det erden elektroniske kontrollen domfelte vil ha opphe·vet eller redusert, jf. § 314 annet ledd nr. 3, menankedomstolen er ikke bundet av dette og kanforeta en fullstendig ny prøving av straffutmålin·gen.

Til straffeloven § 33 aParagrafen er endret ved at det i annet og tredjeledd er føyd til egne bestemmelser om varighetenav påbud om elektronisk kontroll.Annet ledd annet punktumer ny og bestemmerat påbud om elektronisk kontroll ikke kan ileggespå ubestemt tid. Slik kontroll kan følgelig bare ileg·ges for en bestemt tid inntil fem år, jf. første punk·tum.Itredje ledder annet og sjette punktum nye.Resten av leddet videreføres uendret.Annet punk·tumbestemmer at påbud om elektronisk kontrollkan prøves på ny av tingretten etter seks måneder.Sjette punktumbestemmer at et påbud som er opp·rettholdt av retten, ikke kan prøves på ny før etterseks måneder. Bestemmelsene innebærer atpåbud om elektronisk kontroll kan kreves prøvd avretten hver sjette måned. For øvrig gjelder som forrettighetstap ellers, at begjæring om ny prøvingfremsettes for påtalemyndigheten, som forberedersaken for retten, setredje punktum.Endringene er nærmere omtalt i punkt 3.7.2.Til straffeloven § 342Paragrafensførste ledd første punktumer endretved atny bokstav dom straff for å hindre elektro·nisk kontroll ilagt i medhold av straffeloven § 33 erføyd til. Forslaget til endringene ibokstav bogceren følge av at det tilføyes en ny bokstav d.Ny bok·stav drammer for det første de tilfellene hvor dom·felte hindrer at elektronisk kontroll iverksettes,eksempelvis ved å unnlate å møte hos politiet foriverksettelse av kontrollen, eller ved å motsette segat fotbøylen settes på. I tillegg rammes hindring avpågående kontroll. Dette vil typisk være brudd påde retningslinjer politiet har gitt for gjennomføringav kontrollen, for eksempel i form av at domfeltelar være å lade batteriene eller ødelegger eller ska·der kontrollutstyret. Dersom domfelte unnlater åkommunisere med politiet eller oppholder seg på

steder hvor signalene fra fotbøylen opphører, kanogså dette rammes som hindring av pågående kon·troll, forutsatt at også de subjektive vilkårene forstraff er oppfylt.Både forsettlige og grovt uaktsomme overtre·delser straffes. Grov uaktsom overtredelse er gjortstraffbart først og fremst for å lette på beviskravet.Det kan være vanskelig å bevise at domfeltebevisst har unnlatt å lade batteriene. Hvis imidler·tid domfelte gjentatte ganger unnlater å lade batte·riene, kan det tenkes at unnlatelsene må vurderessom grovt uaktsomme. Straffeloven 2005 §§ 22 og23 inneholder for øvrig legaldefinisjoner av forsett,uaktsomhet og grov uaktsomhet. Bestemmelseneer ikke trådt i kraft, men viderefører i hovedsakgjeldende rett (med visse nyanser for så vidt gjel·der grov uaktsomhet – se nærmere om §§ 22 og 23i Ot.prp. nr. 90 (2003 - 2004) side 424 - 427).Straffen er bøter eller fengsel inntil seks måne·der eller begge deler, jf. første ledd. Ved straffutmå·lingen må det ses hen til at hindring av elektroniskkontroll normalt vil være mindre alvorlig ennbrudd på selve kontaktforbudet, jf. første ledd bok·stav b.Både forsøk og medvirkning straffes, jf. annetledd.Første ledd annet punktumer endret for å unngåat den forhøyde strafferammen på 2 år kommer tilanvendelse på hindring av elektronisk kontroll.Fengsel inntil 2 år kan bare idømmes for overtre·delse av bokstav a, b eller c.Endringene er nærmere omtalt i punkt 3.7.3.

delse med elektronisk kontroll, snarest mulig tilin·tetgjøres i den utstrekning de er uten betydning forforebyggelsen eller etterforskningen av straffbareforhold. Når det registreres at alarmen er utløst, vildenne opplysningen normalt ha betydning, særligfor å kunne etterforske straffbare forhold, typiskbrudd på kontaktforbud. Er alarmen utløst avgrunner som ikke vil føre til etterforskning ellerstraffansvar, for eksempel ved at domfelte ved enenkeltstående feiltakelse har beveget seg innenforforbudt område, vil politiet ha plikt til å slette opp·lysningene fra kontrollen. Forslag til endring istraffeloven § 33 femte ledd gir hjemmel for å fast·sette forskrifter om behandling av personopplys·ninger i forbindelse med kontrollen. Forslaget eromtalt i punkt 3.7.5.

Til § 222 a annet ledd og femte leddIannet ledd bokstav ber en skrivefeil rettet opp vedat ordet «eller» mellom «besøke eller på annet vis»og «kontakte en annen person» er strøket.I femte ledd fjerde punktumforeslås det presi·sert at en beslutning om å ilegge besøksforbud,skal forkynnes for den forbudet er rettet mot. Detteer forutsatt i gjeldende sjette ledd første punktum.Presiseringen innebærer ikke realitetsendringer.Forslaget er behandlet i punkt 4.4.4.Til § 222 nytt sjette, syvende og åttende leddEndringene gjelder saksbehandlingsreglene forbesøksforbud som ikke gjelder eget hjem. Det skalikke lenger være obligatorisk rettslig overprøvingfor disse besøksforbudene. Den forbudet retterseg mot, skal likevel ha ubetinget rett til å få prøvetbesøksforbudet for retten. Forslaget er behandlet ikapittel 4.Sjette ledder nytt og erstatter gjeldende sjetteledd for så vidt gjelder besøksforbud som ikkeomfatter forbud mot å oppholde seg i eget hjem.Første punktumgir den forbudet retter seg mot enubetinget rett til rettslig prøving av besøksforbu·det. Bestemmelsen forutsetter at den som er ilagtforbudet, uttrykkelig krever at påtalemyndighe·tens beslutning bringes inn for retten. Krav omrettslig overprøving kan settes fram straks i forbin·delse med at han eller hun får forbudet forkynt forseg, eller senere så lenge besøksforbudet gjelder.Annet punktumpålegger påtalemyndigheten ågjøre vedkommende kjent med retten til rettsligoverprøving. Departementet forutsetter at politiet iforbindelse med forkynnelsen av besøksforbudsom ikke gjelder eget hjem, gir tilstrekkelig ogrelevant informasjon som grunnlag for beslutningom å kreve rettslig overprøving eller unnlate å

7.2 Merknader til endringene i straffe·prosesslovenTil § 183 første ledd fjerde punktumOm bakgrunnen for endringen, se punkt 5.1 .Ordene «herunder om elektronisk overvå·king» er føyd til for å klargjøre at hjemmelen for ågi nærmere regler om bruk av politiarrest ogsåomfatter regler om elektronisk overvåking. I til·legg er ordene «og forholdene i» føyd til for å pre·sisere at forskriftshjemmelen også omfatter forhol·dene i politiarrest. Forslaget innebærer ingen rea·litetsendring.Til nytt kapittel 16 c og ny § 216 nDet er nødvendig med etnytt kapittel 16 com slet·ting av opplysninger som er registrert i forbindelsemed elektronisk kontroll.Ny § 216 nlovfester at påtalemyndigheten skalsørge for at opplysninger som registreres i forbin·

kreve dette. Politiet må sørge for å dokumentere atvedkommende er gjort kjent med retten til rettsligoverprøving. Det er en oppgave for politi og påtale·myndighet å sørge for rutiner som sikrer dette.Tredje punktumgir påtalemyndigheten frist for åbringe saken inn for retten når det er krevd. Sakenskal bringes inn straks og senest innen fem dageretter at krav om rettslig overprøving ble fremsatt.Fjerde punktumer en videreføring av gjeldendesjette ledd annet punktum om at grunnen til even·tuell oversittelse av fristen etter tredje punktumskal opplyses i rettsboken.Femte punktumforut·setter at den som forbudet retter seg mot, somutgangspunkt bør avhøres av politiet før sakenoversendes retten, se nærmere om dette punkt 4.3.I motsatt fall skal grunnen til at avhør ikke er fore·tatt opplyses til retten.Nytt syvende ledd første punktumvidereførergjeldende sjette ledd første punktum, men slik atobligatorisk rettslig overprøving er begrenset tilbeslutninger om besøksforbud i eget hjem. Forøvrige besøksforbud gjelder nytt sjette ledd. Vedoversittelse av fristen for å bringe saken inn for ret-ten, gjelder nytt sjette ledd fjerde punktum tilsva·rende, jf.annet punktum.Videre er det også forbesøksforbud i eget hjem forutsatt at den som for·budet retter seg mot skal avhøres av politiet, jf.henvisningen til nytt sjette ledd femte punktum.Nytt åttende leddtilsvarer gjeldende sjette leddtredje til åttende punktum. Gjeldende første ogannet punktum foreslås videreført i henholdsvisnytt syvende ledd første punktum og nytt sjetteledd fjerde punktum. Reglene i nytt åttende ledd erikke endret, men er nå skilt ut i et eget ledd for åtydeliggjøre at bestemmelsene her gjelder både forbesøksforbud i og utenfor eget hjem, jf. nytt sjetteog nytt syvende ledd.

Til 2D e p a r t e m e n t e t foreslår at hjemmel for ileg·gelse av elektronisk kontroll ikke gis tilbakevir·kende kraft. Det innebærer at elektronisk kontrollbare kan ilegges når kontaktforbudet idømmes foren handling som har funnet sted etter at loventrådte i kraft.Forslaget til overgangsregel innebærer ikke atdepartementet ser på elektronisk kontroll som enny straffart. Departementet mener elektroniskkontroll er en måte å fullbyrde en dom på kontakt·forbud. Selv om forslaget om endring i straffeloven§ 33 mv. legger opp til at elektronisk kontroll skalilegges som del av straffen i forbindelse med dom·fellelse, vil elektronisk kontroll være supplerendetiltak for å sikre overholdelse av det underliggenderettighetstapet. Grunnloven § 97 og straffeloven§ 3 om forbud mot å gi lover tilbakevirkende kraft,er ikke til hinder for at fullbyrdingsregler innenrimelig grenser endres med virkning for fullbyr·ding av dom for straffbare handlingen som er fore·tatt før lovendringen. Departementet har likevelkommet til at det er elementer ved elektronisk kon·troll som tilsier varsomhet med å ilegge dette i dompå kontaktforbud som gjelder en straffbar hand·ling som er foretatt før ikrafttredelsen.Departementet understreker imidlertid at deter tilstrekkelig at minst en av eventuelt flere straff·bare handlinger er foretatt etter ikrafttredelsen.Retten må kunne legge vekt på forhold forut forikrafttredelsen i helhetsvurderingen av om elektro·nisk kontroll bør ilegges. For eksempel kan detved vurderingen av om elektronisk kontroll skalilegges sammen med kontaktforbudet, legges vektpå om tiltalte tidligere har brutt kontakt- ellerbesøksforbud selv om slike forhold er fra tiden førikrafttredelsen.For endringene i reglene om rettslig overprø·ving av besøksforbud i straffeprosessloven § 222 aer det nødvendig med et skjæringspunkt for hvilkesaker som skal behandles etter de nye reglene.Departementet foreslår at loven får anvendelse påbesøksforbud som er ilagt etter ikrafttredelsen.

II lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straf·felov (Straffeloven) gjøres følgende endringer:§ 33 femte ledd skal lyde:Dersom det anses nødvendig for at kontaktforbu·det skal bli overholdt, kan retten bestemme at denkontaktforbudet retter seg mot, skal ilegges elektro·nisk kontroll i hele eller deler av perioden kontaktfor·budet gjelder for. Slik kontroll kan bare omfatte regis·trering av opplysninger om at den domfelte bevegerseg innenfor områder omfattet av kontaktforbudet ogopplysninger om uteblitte signaler fra kontrollutsty·ret. Domfelte plikter å yte den bistand og å følge deinstruksjoner som gis av politiet og som er nødvendigfor gjennomføring av kontrollen. Kongen kan gi nær·mere regler om gjennomføringen av elektronisk kon·troll, herunder om behandling av personopplysnin·ger i forbindelse med slik kontroll.Nåværende femte ledd blir nytt sjette ledd.§ 33 a annet ledd nytt annet punktum skal lyde:Elektronisk kontroll kan likevel ikke ilegges påubestemt tid.Nåværende annet og tredje punktum blir nytttredje og fjerde punktum.§ 33 a tredje ledd skal lyde:Rettighetstap som nevnt i annet ledd, kan etter3 år prøves på ny av tingretten.Påbud om elektro·nisk kontroll kan etter 6 måneder prøves på ny avtingretten.Begjæringen fremsettes for påtalemyn·digheten, som forbereder saken for retten. Rettensavgjørelse treffes ved kjennelse. Opprettholdesrettighetstapet helt eller delvis, kan saken ikke prø·ves på ny før etter 3 år.Opprettholdes et påbud omelektronisk kontroll, kan påbudet ikke prøves på nyfør etter 6 måneder.

§ 342 første ledd bokstav b, c og ny bokstav d skallyde:b) ved dom er forvist til eller fra bestemte deler avriket og som rettsstridig igjen oppholder seg pået sted der dette er forbudt for vedkommende,eller som på annen måte bryter kontaktforbud imedhold av straffeloven § 33,c) krenker forbud etter straffeprosessloven §§ 222a eller 222 b,ellerd) forsettlig eller grovt uaktsomt hindrer at elektro·nisk kontroll i medhold av straffeloven § 33 kaniverksettes eller hindrer pågående kontroll.§ 342 første ledd siste punktum skal lyde:Overtredelse av bokstav a, b eller c kan straffesmed fengsel inntil 2 år dersom han tidligere er straf·fet for en slik forseelse.III lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten istraffesaker (straffeprosessloven) gjøres følgendeendringer:§ 183 første ledd fjerde punktum skal lyde:Kongen kan gi nærmere regler om bruken avog forholdene i politiarrest, herunder regler om elek·tronisk overvåking.Nytt kapittel 16 c skal lyde:Kap 16 c. Sletting av opplysninger registrert i forbin·delse med elektronisk kontroll§ 216 n. Påtalemyndigheten skal sørge for at opp·tak, opplysninger eller notater som er foretatt, regis·trert eller nedtegnet i forbindelse med elektroniskkontroll av domfelte, jf. straffeloven § 33 femte ledd,snarest mulig blir tilintetgjort i den utstrekning de eruten betydning for forebyggelsen eller etterforsknin·gen av straffbare forhold.

§ 222 a annet ledd bokstav b) skal lyde:b) å forfølge, besøke eller på annetvis kontakteenannen person.§ 222 a femte ledd nytt fjerde punktum skal lyde:En beslutning om å ilegge et besøksforbud skallikevel forkynnes for den som forbudet er rettet mot.Nåværende fjerde til sjette punktum blir nyttfemte til syvende punktum.§ 222 a nytt sjette, syvende og åttende ledd skallyde:Den som forbudet er rettet mot, kan straks ellersenere kreve beslutningen brakt inn for retten. Påta·lemyndigheten sørger for at han blir gjort kjent meddenne rett. Dersom beslutningen kreves brakt inn forretten, skal påtalemyndigheten snarest råd og så vidtmulig innen fem dager etter at kravet ble fremsatt,oversende saken til retten. Oversittes fristen, skalgrunnen opplyses i rettsboken. Dersom den som for·budet er rettet mot ikke er avhørt av politiet, skal detopplyses om grunnen i påtegningen til retten.Påtalemyndigheten skal snarest råd og så vidtmulig innen fem dager etter at en beslutning om å

ilegge en person besøksforbud i eget hjem er forkynt,bringe beslutningen inn for retten. Sjette ledd fjerdeog femte punktum gjelder tilsvarende.En beslutning om ikke å ilegge besøksforbud kanbringes inn for retten av den et forbud skal beskytte.Den et besøksforbud er rettet mot, og den det skalbeskytte, skal varsles om rettsmøter. Begge parter harrett til å være til stede og til å uttale seg. Bistandsad·vokat oppnevnt etter § 107 a første og fjerde ledd kanogså uttale seg selv om den forbudet skal beskytte,ikke møter. Rettens avgjørelser treffes ved kjennelse.Reglene i §§ 184 og 243 gjelder tilsvarende så langtde passer.III1. Avsnitt I og nytt kapittel 16 c i straffeprosess·loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.Loven for øvrig trer i kraft straks.2. Kontaktforbud med elektronisk kontroll etterstraffeloven § 33 kan bare idømmes for straff·bar handling som er foretatt etter at loventrådte i kraft. Endringene i straffeprosessloven§ 222 a gjelder for besøksforbud som er ilagtetter at loven trådte i kraft.