Transportudvalget 2011-12
TRU Alm.del Bilag 143
Offentligt
Velkommen til Norge og tilStatens vegvesenTerje Moe GustavsenVegdirektør
Agenda for dagen11.0011.15
12.3013.3014.3015.0016.00
Velkommen v/ vegdirektørTerje Moe GustavsenDet norske bompengesystemv/ direktør Lars Aksnes ogavdelingsdirektør Arve KirkevoldLunsjOslopakke 3 v/ Henrik BergFjellinjen – v/ adm. dir. Anne-Kari SognNHO v/direktør Erling SæterAvslutning
Norge – noen faktaAreal (fastland):323 782 km2Befolkning:5 millioner
19 fylker429 kommuner
Stortinget
Samferdselsdepartementet
Statens vegvesen
Jernbaneverket
Veglengder
Riksveg (stat):Fylkesveg:Kommunal veg
10 500 km44 500 km38 515 km
Offentlig veg totalt: 93 515 km
Statens vegvesen
Vegdirektoratet5 Regioner6000 ansatte
Statens vegvesen - Roller og oppgaverBygging, drift og vedlikehold avveger for staten og fylkeneFøreropplæring og førerprøverRegistrering av kjøretøyerKontroll av kjøreskoler ogverkstederKontroll av kjøretøy på vegBilbeltekontrollerEn rekke nasjonale«sektoransvar», f.eks.trafikksikkerhet,kollektivtransport, sykling, gåing,miljø
StyringsdokumenterNasjonaltransportplan(10 år)Handlings-program (4 år)
StatsbudsjettetFylkesvegplan(vanligvis 4 år)Fylkesbudsjett
Økonomisk oversikt - 2011Statlige midler:Drift, vedlikehold, investeringer: 15,4 mrd. NkrBrukerbetaling5,6 mrd. Nkr21,0 mrd. NkrFylkeskommunale midlerDrift, vedlikehold, investeringerBrukerbetaling
11,5 mrd. Nkr4,0 mrd. Nkr15,5 mrd. Nkr
Drepte i vegtrafikken
I 2011 - foreløpige tall 170
Transport i by – fokus på miljøSterk befolkningsvekst - Bedremulighet for miljøvennlig transportJernbanesatsingKollektivtransport, syklingog gangeBypakker – samarbeidmellom forvaltningsnivåer
Utfordringer i distrikteneInvesteringer i bedrevegerStyrket ferjetilbud
RassikringDrift- og vedlikeholdNasjonale turistveger
Bompenger i NorgeLars Aksnes, direktør, Vegdirektørens styringsstab*Arve Kirkevold, avdelingsdirektør, Seksjon for brukerfinansiering
Disposisjon*Del 1:––––––––––––––––Bompenge historie i NorgeFormål med innkrevingFinansiering av veganlegg med eller uten bompengerPolitisk prosessPlan prosessQ/ABruk av bompengerOmfang av innkrevingenBompengekartetHvorfor aksept?Q/ADesign av bomstasjonerHelautomatisk innkrevingHåndtering av utenlandske bilisterTiltak for bedre organiseringQ/A
Del 2:
Del 3:
Seksjon for brukerfinansieringGir råd til regionene i bompengesakerUtarbeider bompengeproposisjonerFølger opp alle bompengeselskapeneEier og følger opp innkrevingsutstyretForvalter AutoPASS-teknologienInternasjonal samordningUtvikling organiseringen avbompengeinnkrevingenKommunikasjon til presse mm.
Brukerfinansiering - historieLang tradisjon i NorgeVikingtiden: bønder måtte bidra med arbeidskrafttil vegbyggingNorsk dugnadsånd
Bergen – en bompengepioner*Utfordrende topografi, økt aksept forbrukerbetaling for å finansiere broerog tunneler
Nygårdsbroen: bompenger fra 1851til 1871Bompengeselskap etablert i 1953 forå finansiere Puddefjordsbroen (bilde),Eidsvåg-tunnelen, Løvstakk-tunnelenog jernbanetunnelen gjennomUlrikken
Rettslig grunnlag forbompengeinnkrevingHjemlet i Vegloven av 21. juni1963, §27Krever StortingsbehandlingKriterier:– Lokal tilslutning til forslaget– Realistisk finansieringsplan– Garanti for lån
FormålAlle formål hjemlet i Vegloven:– Anlegg, drift og vedlikehold av offentlig veg– Investeringar i faste anlegg og installasjoner forkollektivtrafikk på jernbane, inkludert sporveg ogtunnelbane– I byområder: også drift av kollektivtransport– Trafikkregulering faller utenfor denne loven– Men, Veitrafikkloven §7 gir hjemmel for å innførekøprising
Tradisjonell vegfinansiering*StortingSV RegionBudsjett
SDBudsjettSV VD
SVRegion
Entreprenør
Ny veg
Vegfinansiering med bompenger*StortingSV RegionBudsjett
SDBudsjettSV VD
SVRegion
Avtale
Entreprenør
Bomselskap
AutoPass
Driftsoperatør
Ny veg
Bank
Bruker
Prosess – politisk beslutning*
Prosess – planlegging/bygging*
Bruk av bompengemidlerEnkeltprosjekterLang tradisjonOfte broer og tunnelerFortsatt mange slike prosjekter
Forutsetter direkte sammenhengmellom nytte og betaling
Bruk av bompengemidlerStrekningsvise tiltakBompenger for å finansiere deler avlengre strekningerForutsetter direkte sammenhengmellom nytte og betalingBlir vanligere ved utbygging avhovedvegnettet
Bruk av bompengemidler*BypakkerByBergenOsloTromsøTrondheimKristiansandStavangerNamsosTønsbergHaugesund
Innkrevingsstart198619901990199119972001200320042008
Bruk av bompengemidler*BypakkerFinansiert av bomringerFra vegfinansiering til finansiering avtransportinfrastruktur, som bygging ogdrift av kollektivtransportMer indirekte tolkning avnytteprinsippetHjemlet i vegloven §27Køprising og lavutslippssoner?
Omfang av bompengeprosjekter*
VD i dialog med regioner på over 50nye prosjekterGjennomsnittlig er 10706050403020100
Antall bompengeprosjekter
bompengeprosjekter vedtatt årlig
Bompengeprosjekteri Norge*
Aksept for bompenger*Hvorfor aksepteres bompenger?Bompenger kan erstatte fergebetaling ved bygging avfastlandssamband
Bompenger er øremerket det bestemte vegprosjekt, oginnkreving skal som regel opphøre etter 15 år
Bompengeinnkrevingen er automatisk slik attrafikantene slipper å stoppe for å betale
Nøkkeltall*•••9,6 milliarder kroner til investeringer i riks- og fylkesvegnettet i20106,3 milliarder kroner samlet inn gjennom bompenger i 2010Ca 50 bompengeprosjekter med innkreving:•40 med AutoPASS-system, de fleste helautomatiske•3 stasjoner med bemannede tollboder•7 innkrevinger på fergeCa 160 innkrevingspunkterLokalt øremerket drivstoffavgift i Tromsø10 nye prosjekter godkjent i StortingetCa 400 millioner bompasseringer årligCa 1,6 millioner AutoPASS avtaler (ca 4,5 mill kjøretøy i Norge)Ca 12,5% driftskostnader (kostnader vs innkrevde kroner)Ca 7 % finanskostnader (kostnader vs innkrevde kroner)Ca 2,66% (3,1%) netto rente (renter 460(534) vs lån 17200)
••••••••
Prosess - utstyrsleveranseLeveransekontraktKontraktPlanverkFAT
Plan
DesignProd.
”Test-stasjon”
OBUKlartInstallasjonSAT/DriftIST-1Ferdigstille,Feilretting,Forbedring
FerdigstillelseIST-2Feilretting,Forbedring
OvertakelseIST-3Garanti, 1. årForbedring,Oppgradering
Endeliggodkjent
GarantisluttGaranti, 2. årForbedring,Oppgradering
Service- og
vedlikeholds-
kontrakt
Design av bomstasjon
Automatisk innkreving - fordelerPlassbesparende, lettere å plassere i byområderLavere anleggkostnaderBedre trafikkflyt, tidsbesparendeBedre trafikksikkerhet (f.eks ved fletting)Bedre miljø og estetikkLavere kostnader til bemanningMer brukervennlig
Automatisk innkreving - utfordringerØkte kostnader til kundebehandlingFakturautsending av små beløpKostnader til manuell billedbehandlingVanskeligere å kreve inn utenlandske passeringerPersonvern
Høy brikkeandel viktig for å drive ned kostnader!
Tiltak for bedrehåndtering avutenlandsketrafikanterObligatorisk brikkeProblem med utenlandsketransportselskaper som ikke betaler.Bomselskapene taper penger ogtransportnæringen frykterkonkurransevridning.Utredes mulighet for obligatoriskbrikke for alle kjøretøy over 7.5tonn.Mulig innføring juli 2012.
Tiltak for bedrehåndtering avutenlandsketrafikanterTuristløsningTjeneste som gjør det enklere forutenlandske turister å betalebompenger i Norge.Bruker registrerer seg på nett ogbetaler via kredittkort.Siden oppstart i juni 2009 har over40000 turister brukt løsningen. Defleste gir positive tilbakemeldinger.
45000
40000
35000
30000
25000
20000
15000
10000
5000
0jun-09jul-09aug-09sep-09okt-09nov-09dec-09jan-10feb-10mar-10apr-10maj-10jun-10jul-10aug-10sep-10okt-10nov-10dec-10jan-11feb-11mar-11apr-11maj-11jun-11jul-11Nye kunderKunder totalt
Tiltak for bedrehåndtering avutenlandsketrafikanterEuropeisk samarbeidEasyGOSkandinavisk samarbeid startet i2007. Gir brukeren mulighet til åkjøre i Norge, Danmark og Sverigemed samme autopass-brikke.Effektiv innkreving fraskandinaviske trafikanter.
Tiltak for bedrehåndtering avutenlandsketrafikanterEuropeisk samarbeidEasyGOEasyGO+Innlemmer Østerrike i deteksisterende EasyGO-samarbeidet.Starter opp oktober 2012. Gjelderkun for tunge kjøretøy.
Tiltak for bedrehåndtering avutenlandsketrafikanterEuropeisk samarbeidEasyGOEasyGO+EETSEU-direktiv med mål om å etablereen felleseuropeiskbompengetjeneste, hvor man skalkunne kjøre i hele Europa med enbrikke.Forutsetter forhandlinger mellom«EETS-utsteder» ogbompengeselskaper. Legger opp tilat Statens vegvesen forhandler påvegne av alle.
Planlagt oppstart oktober 2012,men svært tvilsomt om dette ermulig.
Tiltak for bedre organisering*
Regionale bompengeselskapØnske om å slå sammendagens bompengeselskaptil noen fåregionale/fylkeskommunalebompengeselskap.Kan gi mer profesjonelldrift og stordriftsfordeler.Samarbeid med eierne omå få dette til.
