Transportudvalget 2011-12
TRU Alm.del Bilag 143
Offentligt
Oslopakke 3Dansk Folketings transportutvalg
Oslo, 4. januar 201206.01.20121
Innhold• Kort om de tidligere Oslopakkeneog utviklingen i Oslo/Akershus• Oslopakke 3––––––bakgrunn og målstyring og organiseringhandlingsprogramhva brukes pengene tilstatus store prosjekterrevisjon av pakken
• Spørsmål
2
Oslopakkene1990
1990-2007 Oslopakke 1 – hovedvegpakken– Etablering av bomring rundt Oslo
2001-2007 Oslopakke 2 – kollektivpakken– 2 kr ekstra pr bompassering i gjennomsnitt– 75 øre pr kollektivbillett
2008-2027 Oslopakke 3– Økte rammer og innføring av midler til drift av kollektivtrafikk2027
3
Oslopakke 1• Felles kriseforståelse:Kø, kork og kaos• Mål:– Sikker, effektiv trafikkavvikling– Bedre miljø ved vegomlegging– Bedre for kollektivtrafikken
• Bomring fra 1.2.1990• 11 mrd 1987-kr 1990-200145 % stat, 55 % bom• 20 % til kollektiv infrastruktur(ikke jernbane)
4
Bomring - 19bomstasjoner
5
6
Oslopakke 2 – ”kollektivpakken”• Oslo kommune og Akershus fylkeskommune tokinitiativ i 1996• Erkjennelse: trafikkveksten vil ”spise opp”gevinstene av hovedvegutbyggingen i Oslopakke 1• Mål: Styrke kollektivtrafikken slik at den tartrafikkveksten• Lokale vedtak sommeren 2001
7
Oslopakke 2 – rammer• Pakke til 15,6 mrd 2002-NOK,finansieringskilder:– Ordinære statlige budsjetter– Trafikantbetaling• 2 NOK ekstra i bomringen• 0,75 NOK pr billett
}fra 1.11.01
– Økt statlig innsats til jernbane (dobbeltsporjernbane; Asker–Skøyen og Ski–Oslo)
8
9
T-baneringen – flaggprosjekt i O2• Ny forbindelse øst-vest• Kortere reisetid• Nye knutepunkt• 5 km• Kostnad: 1,4 mrd kr• Byggherre:Samferdselsetaten• Finansiering:
10
TransportmiddelfordelingHovedtransportmiddel på reiser i Oslo5045
40
35
30Prosent
BilKollektivt
25Til fotsSykkel
20
15
10
5
0200120052009
Kilde: TØI. Nasjonale reisevaneundersøkelser
11
Utfordringer• Forventet 450 000 flere innbyggereneste 30 år
• 600.000 nye bilturer hver dag• 250.000 flere kollektivreiser• Kapasitetsproblemer på vei ogbane• Økte investerings- ogdriftskostnader – omfattendetunnelsystem
12
Oslopakke 3 – et spleiselag for effektiv,sikker og miljøvennlig transport• Finansieringsplan 2008-2028• Bompenger, statlige og lokale midler til vegog bane• Samlet ramme ca 60 mrd kroner (2011)
• Økt bompengeandel sammenlignet medOslopakke 1 og 2• I tillegg statlig bevilgninger til jernbanen,inkl nytt dobbeltspor Oslo – Ski
• Stor lokal innflytelse• Enighet ved vesentlige endringer
13
”Lokalt forslag” – mai 2006• Bompengefinansiering 2008-2028automatiserte bomstasjonerøkte takster, endret rabattsystemikke tidsdifferensieringnytt bomsnitt på Oslos grense mot vest
• Forutsatte videreføring av statligeriksvegmidler som i NTP-2006-09• Prosjektliste og skisse tilutbyggingsrekkefølge• Bompenger til Ruter for styrketkollektivtilbud (supplement)Lokale vedtak i Oslo og Akershus 2007St.prp. 40 (2007-2008) Om Oslopakke 3trinn 1, febr 2008
14
Overordnede mål for Oslopakke 3St. meld nr. 17 (2008-2009) Om Oslopakke 3 trinn 2•Sikre god fremkommelighet for alle trafikantgrupper. Viktige delmål er:•••Rushtidsforsinkelser i byområdet skal reduseres. Næringsliv ogkollektivtransport skal prioriteresFramkommeligheten for gående og syklende skal økes
For å nå fremkommelighetsmålene, vil det være nødvendig å vritransportmiddelfordelingen bort fra bruk av privatbil slik at andelen avkollektivreisende, syklende og gående økes.I tillegg må følgende krav oppfylles:•Lovens krav om luftforurensing og støy
•
••
Reduksjon i antall drepte og hardt skaddeLovens krav om universell utforming15
Øvrige forventninger til Oslopakke 3St. meld nr. 17 (2008-2009) Om Oslopakke 3 trinn 2•Reduksjon av klimagassutslipp fratransport skal være en sentral premissfor det videre arbeidet med Oslopakke 3Kollektivknutepunkter utvikles tilattraktive områder for bolig- ogsenterutvikling
•
••
Samfunnsmessig lønnsomhet skal inngå ikriteriene for prioritering av tiltak…det framtidige transportsystemet skalivareta hensyn til by- og tettsteds-utvikling og krav til lokal miljøkvalitet
16
Transportsystemet i hovedstadsområdet skal sikre god balanse mellomeffektivitet, bykvalitet og miljøGodframkommelighetfor alletrafikantgrupperStørre andel avtransporten medkollektiv, til fotsog på sykkelEt sikkerttransportsystemEt attraktivt oguniverseltutformetkollektivsystemReduseremiljøproblemer ogbidra til god by- ogtettstedskvalitet
Personbil ognæringstransport:•Hastighet i rush påhovedvegnettet•RushtidsvarighetKollektiv:•Hastighet i rush forbuss og trikk•Punktlighet for alledriftsarterGang og sykkel:•Antall kmsammenhengendesykkelvegnett•Registrertsykkeltrafikk
•Kollektivtransport somandel av motoriserttransport
•Antall drepte og hardtskadde på alletransportformer
•Gjennomsnittligavgangsfrekvens prstasjon/holdeplass•Tilbudtkapasitet(plasskm/år)•Innbyggernestilfredshet medkollektivtilbudet•Brukertilfredshetkollektivtilbudet•Andel holdeplasser ogstasjoner som eruniverselt utformet
•Utslipp av klimagassermålt i CO�-ekvivalenter•Antall personer eksponertfor NO2•Antall personer eksponertfor svevestøv (PM10)•Antall personer utsatt forstøy•Trafikkutvikling påriksvegnettet•Trafikkutvikling på fylkes-og lokalvegnettet
•Gående og syklendesom andel av alltransport
17
Organisering av Oslopakke 3Nytt i 2011Politiskforhandlingsutvalg
O3 styringsgruppe- vegdirektør (leder)- jernbanedirektør- samferdselsbyråd i Oslo- fylkesordfører i AkershusPolitiskreferansegruppe
O3-sekretariat
O3 ADMAdministrativkoordineringsgruppe
Tiltakshavere/byggherrer:• Statens vegvesen• Samferdselsetaten• Ruter, KTP(Kollektivtransportproduksjon AS)• Jernbaneverket
O3 FAGFaglig koordineringsgruppe
18
Mandat styringsgruppenGitt av Samferdselsdepartementet i 2009••Forberede omforente saksframlegg til besluttende organer om prioritering (inkludertrekkefølge for prosjekter) av midlene i Oslopakke 3. (LES: HANDLINGSPROGRAM)Gi innspill til samordnete statlige og lokale/regionale plan- og budsjettprosesser forå sikre best mulig måloppnåelse for bompengepakken. Det skal også gis innspill tilarbeidet med arealplaner.
••
Overvåke gjennomføring av store prosjekter og innsatsområder og gi råd om tiltakhvis det avdekkes problemer som ikke kan løses i prosjektene.Bestille og behandle strategiske utredninger som faglig grunnlag for gruppensarbeid med løpende prioriteringer.
Det er bystyre, fylkesting og Storting som fatter de formelle vedtak omhandlingsprogram og budsjetter.
Konsensus i styringsgruppen og lokal enighet er etviktig fundament for Oslopakke 3-arbeidet19
Styringsgruppens forslag tilHandlingsprogram• Årlig rullering av 4-års handlingsprogram••••Rapportering aktiviteter tilbakelagt periodeMåloppnåelseForventede rammer neste periodeForslag til prioriteringer og budsjettpåfølgende år + 3 år
• Årlig lokalpolitiske vedtak før omtale iforslag til statsbudsjett og vedtak iStortinget• Signaler - eksempler:• Oppstart av rv 22 Lillestrøm-Fetsund ogt-baneforbindelse Økern-Sinsen (Lørensvingen)• Ellers ikke prioritert nye, store prosjekter• Høyt aktivitetsnivå på igangsatte tiltak• Videreføre drift og investeringer kollektiv (40 %)20
Rammer HP 2012-15(2012-kroner)2012-kroner2012201320142015 HP 2012-15
Disponibel rammeBompenger (før rentekostnader)1 958Stat - riksveg388Oslo - investeringsmidler lokalt hovedveinett181Akershus - investeringsmidler fylkesveier203Sum disponibel ramme Oslopakke 32 730Stat - jernbane2 702I tillegg kommer midler til jernbane over statsbudsjettetSum disponibel ramme Oslopakke 3 inkl. stat - jernbane5 432
1 9642901811712 606--
2 0285401811712 920--
1 9934111811712 756--
7 9421 62972471611 011--
219521
Pågående og planlagte prosjekterPågående prosjekter• E18 Bjørvika• Rv 150 Ulven – Sinsen• Kolsåsbanen (til Gjønnes)• Store kollektivtiltak Oslo– Lambertseterbanen– Holmenkollbanen– m.fl.
Planlagte prosjekter (HP 2012-15)•••••E18 SydhavnaRv 22 Lillestrøm – FetsundE16 Sandvika – WøyenE18 VestkorridorenE6 Manglerudtunnel (planlegging)
• Kolsåsbanen (utenfor Bekkestua)• Lørensvingen
• Driftsmidler til Ruter
Høyt aktivitetsnivåLånebehov i 2010 og 2011
Oppstart når store pågående prosjekter fases utLånebehov i 2013/14 med dagens rammer23
E18 Bjørvikaprosjektet
24
Rv 150 Ring 3 Ulven-Sinsen
25
KolsåsbanenRingstabekk
• Ferdige stasjoner:–––––––Montebello, 2008Ullernåsen, 2008Åsjordet, 2008Bjørnsletta, 2010Jar (trikk og t-bane) 1.12.10Ringstabekk(t-bane) 15.08.11Bekkestua(trikk og t-bane)15.08.11
Bekkestua
• Planlagt åpning:– Gjønnes, 2012– Avløs, 2013– Kolsås, 201426
Store kollektivtiltak OsloRyen T
• Ca 300 mill/år til infrastrukturfor t-bane og trikk• Lørensvingen prioriteres i HP2012-15• Store behov for oppgraderingert-bane og trikk• Pågår arbeid med flereprosjekter, bl aLambertseterbanen
27
Mindre tiltak – programområderGang og sykkelKollektivtiltak
Miljø og service
Trafikksikkerhet
28
Universell utforming holdeplasser•Oppgradering til høystandard holdeplasser somtilfredsstiller krav til universell utforming•Taktile varslingsfelt og ledelinjer•Høyere kantstein – enklere og raskere av og på•Sanntidsinformasjon (ca 300 hpl i Oslo)
29
Drift og småinvesteringer Ruter• Ca 630 mill/år• Mindre oppgraderinginfrastrukturt-bane og trikk• Nye t-banevogner• Økt frekvens/tilbud
30
Jernbaneinvesteringer (Oslo-Akershus)Oslo - SkiAlnabruterminalen
Osloprosjektet
Høvik stasjon
31
Kraftig økt kollektivtrafikk –nullvekst i biltrafikk i OsloIndeksutvikling Oslo. År 2000=100145140135130125120
O3
11511010510095
2000
2001Befolkning
2002
2003Biltrafikk
2004
2005
2006
2007
2008Vognkm
2009
2010
201106
Passasjerer kollektivtransport
Kilde: Ruter
32
Tilsvarende utvikling i Akershus siden2008Indeksutvikling Akershus. År 2000=100140135130125120115110
O3
105100959020002001Befolkning20022003Biltrafikk20042005200620072008Vognkm20092010201106
Passasjerer kollektivtransport
Kilde: Ruter
33
Årsaker til økt kollektivandel• Takstomlegging og ny bomring på bygrensen i vest• Gunstig pris på kollektivmånedskort i Oslo• Bedre kollektivtilbud:–––––Økt frekvens/tilbud (f eks Grorudbanen)Nye t-banevognerSanntidsinformasjon på holdeplasser, web og mobilFramkommelighetstiltakØkt standard på holdeplasser, stasjoner og knutepunkt
• Finanskrise (?)
34
Utfordringer gjenstår• Forventet 450 000 flereinnbyggere neste 30 år• Nye behov
• Økte kostnader ogfinansieringsbehov• Lange tunneler – sikkerhet ogdriftskostnader• Koordinering andre prosesser ogøvrig virkemiddelbruk
grunnlag for langsiktigprioritering Oslopakke 3
finansielt grunnlag35
Reforhandling av pakken i 2012…
• Status/utfordringer• Reviderte kostnader• Alternativt utvikling av pakkenog måloppnåelse
• Prognose fremtidige rammer• Alternativer for å styrkefinansiering36
Spørsmål
06.01.201237
Om holdingsundersøkelsen••Gjennomført årlig siden 1989Årets undersøkelse:– Utført av TNS Gallup– 1 000 over 18 år, bosatt i Oslo og Akh– 57 % intervjuet på fasttelefon,43 % på mobiltelefon– Gjennomført 24.11 – 14.12 2010Nye spørsmål i 2010:–––Tilrettelegging for gåendeHvordan de ulike trafikantgruppene bør prioriteresMiljødifferensierte takster
•
38
Andelen som er negative til bomringene reduseresytterligere fra 2009 til 2010Q2: Synes du innføringen av bomringer i Oslo-området er et megetnegativt, ganske negativt, ganske positivt eller meget positivt tiltak?NEGATIV80706050403020100
POSITIV
7064 62646060 5759 59 57 585756 5555 52 54 56 545553514948 46474645454444 45 4341 41 43 424040 4336 383630
1989
1990
1991
1992
1993
1994
1995
1996
1997
1998
1999
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
39
Med informasjon om hvordan pengene fra bomringenebrukes, er ett klart flertall positiveQ5: Intro: Bompengene brukes sammen med offentlige midler til tiltak i Oslo og Akershus innen vegbygging ogkollektivtransport. Eksempler på dette er Festningstunnelen, Bjørvikatunnelen, Ring 3, E6 sørover, E16 i Bærum,Rælingstunnelen, T-baneringen, kollektivfelt og oppgradering av kollektivknutepunkt. Med bakgrunn I hvordan inntektene harblitt brukt til nå, hva synes du om innføringen av bompengeringene i Oslo-området?2114292435449106801020304050
Meget negativt
Ganske negativt
Ganske positivt
Meget positivt
Vet ikke/ Ubesvart
Før informasjon
Etter informasjon
40
Oppsummering – tilfredshet med tilbudet til de uliketrafikantgruppene7160Fornøyd5923GåendeVegnettet24
KollektivtilbudetSykkelveg
36Misfornøyd3552
0
20
40
60
80
41
Oppsummering – prioritering av de uliketrafikantgruppene
80Opp5471
33
2Ned2
6
Kollektivreisende
Syklister21GåendeBilister
17Som i dag
214246
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
42
En gradvis økning i andelen som støtter forlengelseav bomringenQ29: Det er vedtatt å fortsette med bomringen i Oslo i årenefremover for å delfinansiere vegutbygging ogkollektivtrafikk.Støtter eller støtter du ikke en slik forlengelse,eventuelt under hvilke av følgende forutsetninger?100
Ja80
Nei
Vet ikke82
7060
76
74
514740
5541
61
62
34
32
29
20
2312008
241522009
0
22003
32004
52005
42006
12007
32010
44
Halvparten støtter et tidsdifferensiertbompengesystem
Q 32: I dag er prisen for passering av bomringen den samme hele døgnet. For bedre fremkommelighet i rushtiden og mindreforurensing, kan man tenke seg et takstsystem der prisen er høyere enn dagens pris i rushtiden, lavere utenom rushtiden, oggratis på kvelden
ForImot3416
50
Har ingen mening/Kan ikke ta stillingtil spørsmåletUbesvart 1010
20
30
40
50
60
45
45 prosent er for et miljødifferensierte takstsystem
Q33: For å minske forurensningen kan man istedenfor tenke seg et takstsystem der prisen er høyere enn dagens pris for bilersom forurenser mye, og lavere for biler som forurenser lite. Ville du være for eller imot en slik ordning, eller har du ingenmening om det?
ForImotHar ingen mening/Kan ikke ta stillingtil spørsmåletUbesvart0110203040
454014
50
46
Oppsummering I•••Flere er positive og færre er negative til innføringen av bomringer i Oslo-områdetMed informasjon om hva inntektene fra bomringene brukes til, øker andelen somer positive til bomringene.8 av 10 støtter forlengelsen av bomringen for å delfinansiere vegutbygging ogkollektivtrafikk.2 av 3 mener det er riktig at bompenger skal brukes til kollektivutbyggingGjennomsnittsandelen av inntektene som de spurte mener bør brukes tilkollektivtiltak er 41 %.Kun 6 % av dem med barn 0-6 år trenger å passer bomringene for å levere ellerhente i barnehagen
•••
47
Oppsummering II••••••••Flest er fornøyd med tilretteleggingen for gående (71 %), mens sykkelvegnettet erfolk mest misfornøyd med (52 %)Fornøydheten med hovedvegnettet og kollektivtilbudet er omtrent på samme nivåsom 2009 (60 % er fornøyd, 35 % er misfornøyd)Folk er mer fornøyd med kollektivtilbudet i 2010 enn tidligere43 % ville ha syklet oftere om det hadde blitt bedre tilrettelagt for syklende.Flest vil prioritere opp kollektivreisende (80 %) og syklister (71 %)Bilister var den trafikantgruppen flest ville prioritere ned og færrest ville prioritereopp (33 %).Halvparten av de spurte er for innføring av tidsdifferensierte takster. 34 % er i moten slik ordning.45 % er for innføringen av miljødifferensierte takster, mens 40 % er i mot en slikordning.
48
