SUU, Alm.del - 2011-12 - Bilag 476: Den norske regerings handlingsplan for "Bedre livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner 2009-2012"

Sundheds- og Forebyggelsesudvalget 2011-12
SUU Alm.del Bilag 476
Offentligt

BARNE-

OG LIKESTILLINGSDEPARTEMENTET

Regjeringenshandlingsplan

Bedre livskvalitet for lesbiske,homofile, bifile og transpersoner2009-2012

i(4k'1*etimlai15•ZIAW111111rk• •• •• ••L.•r•)*.9.9•

tfaiiwee

api•S

111••••• •

••

•

••

BARNE- OG LIKESTILLINGSDEPARTEMENTET

Regjeringenshandlingsplan

Bedre livskvalitet for lesbiske,homofile, bifile og transpersoner2009-2012

ForordRegjeringen har tatt en rekke grep for å fremme mangfoldet og styrke arbeidet motdiskriminering. Målet er et samfunn preget av åpenhet, toleranse og inkludering. Dettemå også gjelde seksuell orientering og ulike kjønnsuttrykk. Stortinget har nylig vedtatten felles ekteskapslov for homofile og heterofile par. Et eget utvalg, Diskriminerings-lovutvalget, skal innen 1. juli 2009 legge fram forslag til en mer enhetlig diskriminer-ingslovgivning.Mange lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (lhbt) har i dag gode liv.Lhbt-organisa-sjonene har synlige talspersoner i den offentlige debatten og i politikken. Levekårs-undersøkelser viser samtidig at det i lhbt-befolkningen er en større andel som betegneregen livskvalitet som dårlig. Flere utsettes for vold og trakassering enn i befolkningenfor øvrig. Både norsk og utenlandsk forskning viser at lhbt er til dels sterkt overrepre-sentert i gruppene med rusmisbruk og psykiske lidelser. Mange forsøker å begå selv-mord. Det er dessverre en sammenheng mellom manglende aksept for ulike seksuelleorienteringer og kjønnsuttrykk, og forekomst av psykiske lidelser og rusmisbruk. Lhbt-ungdom er særlig utsatt. Dette fordrer arbeid med holdninger på alle nivåer og at detskjer en kunnskapsutvikling i de enkelte tjenester. For å lykkes med disse ambisjonene,må forskning, gode arbeidsmetoder og praktiske erfaringer på lhbt-området dokument-eres, systematiseres og gjøres lett tilgjengelig.Gjennom denne handlingsplanen ønsker regjeringen å forankre lhbt-perspektivet innen-for alle politikkområder og hos berørte departementer. Vi vil integrere kunnskapen omlhbt-gruppens behov og utfordringer i de ulike offentlige tjenester. Lesbiske, homofile,bifile og transpersoner skal oppleve en skole uten risiko for mobbing og vold. Truslerom tvangsekteskap skal møtes med tilbud om støtte og krisehjelp. I arbeidslivet måverneombud og arbeidsgivere få kunnskap til å håndtere usynligøring og mobbing.Arbeid for åpenhet og toleranse overalt i samfunnet må videreføres. Skole, arbeidsliv,venner og familie, idretts- og fritidssektoren må på banen. Helsesektoren må møte lhbt-personer i alle livsfaser med kunnskap, repsekt og omsorg. Her er det spennende ogutfordrende oppgaver å ta fatt på for oss alle, og jeg håper mange vil bidra.

Oslo,25. juni 2008

Anniken HuitfeldtBarne- og likestillingsminister

Innhold1 Innledning2 Begreper3 Livsløpstilnærming i arbeidet med lesbiske,homofile, bifile og transpersoner4 Forskning og kunnskapsutvikling5 Skole og utdanning6 Barne- og familiepolitikken7 Fritid, idrett og frivillige organisasjoner8 Arbeidsliv9 Innvandring og integrering10 Den samiske befolkningen og de nasjonale minoritetene11 Likeverdige og gode helse- og omsorgstjenester12 Rettslig stilling, politi og påtalemyndighet13 Norge i det internasjonale samfunnet - bekjempediskriminering av seksuelle minoriteterReferanseliste444616182124273032343541913

Innledning

1.1 BakgrunnRegjeringens politiske plattform —Soria Moria-erklær-ingen —omtaler homofiles rettigheter spesielt. Det fram-kommer at regjeringen «vilsikre homofiles og lesbiskesrettigheter, støtte homofile og lesbiske i å leve åpent ogaktivt motarbeide diskriminering».Endringer i ekteskapsloven er nå vedtatt. Det ble istatsråd 1. juni 2007 oppnevnt et diskrimineringslov-utvalg («Graverutvalget») som skal utarbeide et forslagtil en styrket og mer helhetlig diskrimineringslov-givning og eventuelt innkorporering av diskriminer-ingsvern i grunnloven. (Se kap. 1.4 for mer informasjonom utvalget.)Graverutvalget leverte den 11.januar 2008 en delinnstll-lingl. Utvalget foreslår der å oppheve den særlige regeleni arbeidsmiljøloven som gir trossamfunn uttrykkelig ad-gang til å unngå å ansette en person som lever i homofiltsamliv.Trossamfunnenes adgang til forskjellsbehandlingskal i stedet hjemles i lovens generelle og strengere sak-lighetsregel som gjelder også på andre samfunnsområder.Utvalget foreslår at likestillingslovensunntak fra forbudetmot kjønnsdiskriminering for indre forhold i trossamfunn,strammes inn. Regjeringen vil følge opp med eventuellelovendringer etter høringsrunden.1 NOU 2008:1 Kvinner og homofile i trossamfunn

St.meld. nr. 25 (2000-2001)«Levekår og livskvalitet blantlesbiske og homofile i Noreg» (Homomeldinga), angaregjeringens politikk overfor lesbiske og homofile ogtydeliggjorde utfordringene gruppene selv og samfun-net sto overfor. Som oppfølging av meldingen er detgjennomført en lang rekke tiltak — mange sektorer.iMyndighetenes politikk for å bedre homofile og lesbisk-es levekår er preget av tverrfaglighet. Lesbiske oghomofiles interesseorganisasjoner er aktive pådrivereog samarbeidspartnere for myndighetene. Samfunneter blitt mer åpent og det er etablert nye interesseorga-nisasjoner som representerer ulike grupper blant les-biske, homofile, bifile og transpersoner (lhbt). Blantannet er Skeiv Ungdom etablert som Landsforeningenfor lesbiske, homofile, bifile og transpersoners (LLH)selvstendige ungdomsorganisasjon. Skeiv Verden harblomstret opp som et viktig og trygt forum for Ihbt medinnvandrerbakgrunn.For å gjøre opp status etter Homomeldinga og leggegrunnlag for en handlingsplan for lhbt-politikken arran-gerte Barne- og likestillingsdepartementet konferansen«Trygghet og mangold. En skeiv erfaringskonferanse»i Oslo 13.-14. september 2007. Konferansen identifi-serte utfordringer, aktuelle mål og mulige tiltak, ogsamlet 130 representanter fra myndighetene, forsk-ningsmiljøer, frivillige organisasjoner og andre. Konfe-ransen fikk fram en rekke viktige innlegg og innspill,som er dokumentert i en konferanserapport.

INNLEDNING

Konferansen dokumenterte at lesbiske, homofile, bifileog transpersoner er overrepresentert når det gjelder psyk-iske lidelser, selvmordsforsøk, rusbruk og en del seksu-elt overførbare infeksjoner (5oi)2.Dokumentasjonen erhentet både fra Norge og andre land. Et viktig perspektiver antidiskriminering — tillegg til levekårsperspektivet.iFor eksempel viser en undersøkelse gjennomført av detsvenske ombudet HOMO at det er vanlig at lesbiske,homofile, bifile og transpersoner holder sin seksuelleorientering skjult på arbeidsplassen3. Åpenhet gjør atpersonen blir mer utsatt for diskriminering på arbeids-plassen. Norsk institutt for oppvekst, velferd og aldring(NOVA) la i 2007 fram en rapport om utbredelsen avvold mot lesbiske og homofile tenåringer som dessver-re viser at ungdom som tidlig identifiserer seg somhomoile opplever radikalt større risiko for alvorligdiskriminering, blant annet i form av mobbing, truslerog grov vold4.Voldsutøverne er oftest jevnaldrende ellerfamiliemedlemmer.Noen hovedutfordringer synes å være tydelige etterHomomeldinga fra 2001:• Det er nødvendig å forsterke antidiskriminerings-innsatsen overfor lhbt• Det er behov for bedre kunnskap om levekår forgrupper som opplever spesielt store utfordringer ogmer målrettet innsats i forhold til disse gruppene,særlig unge lhbt• Det er behov for mer kunnskap om lhbt som diskrimi-neres ut fra flere grunnlag• Det er behov for økt bevissthet og kunnskap blantansatte i ulike deler av offentlig sektor om hvordan debør, og kan ivareta gruppens behov på sine respektivefag-/tjenesteområder: Arbeidsliv, skole og utdanning,familie-/barnevern og helse- og omsorgssektoren• Det er behov for bedre og mer robuste systemer forå sikre tjenestene og publikum, dokumentasjon påpolitikkområdet• Tilgjengelighet og gjenbruk av erfarings- og forsk-ningsbasert kunnskap om lhbt må sikres• Det er viktig med økonomisk forutsigbarhet for defrivillige organisasjonene på området2 Cochran, 20073 Ytterberg 20074 Moseng 2007

1.2 Formål og målsettingerHandlingsplanens overordnede formål er å få slutt pådiskrimineringen som lesbiske, homofile, bifile og trans-personer (lhbt) opplever i ulike livsfaser, sosiale sam-menhenger og i arbeidslivet, og bidra til bedre levekårog livskvalitet for gruppene.Realisering av planens formål kjennetegnes blant annetgjennom at:• Lhbt opplever en uttalt nulltoleranse for hets, trusler,usynliggjøring, vold og andre former for diskriminer-ing på grunn av seksuell orientering eller kjønns-uttrykk — at dette etterleves i alle sektorer og påogalle arenaer av samfunnet• Lhbt opplever alle tjenester og arenaer inkluderende,relevante og respekterende — alle faser av livetiPlanens overordnede formål skal oppnås gjennom følg-ende mål som også beskriver de viktigste strategiskevirkemidlene:1) I alle statlige sektorer skal lhbt-perspektivermain-streames,det vil si:a) integreres i alle prosjekter og planer der mangfold,likestilling, inkludering, diskriminering og mob-bing inngår som temab) innarbeides i virksomhetenes innsats for arbeids-miljø og i personalpolitikkenc) integreres i retningslinjer for det ordinære tjeneste-tilbudet2) Behov som gjelder lhbt-gruppen spesielt må løses gjen-nom særlige og målrettede tiltak. For øvrig må behovivaretas gjennom det ordinære tjenestetilbudet.3) Vurdere å etablere et tverrfaglig ressurssenter somskal dokumentere, systematisere og tilgjengeliggjøreforskning, gode arbeidsmetoder og praktiske erfar-inger på området. For å skaffe fram et go dt beslutnings-grunnlag skal det gjennomføres et forprosjekt.4) Synliggjøre hvordan diskriminering på ulike grunn-lag bør ses i sammenheng og peke på konsekvenserav multippel diskriminering, dvs, tilfeller der enkelt-personer diskrimineres ut fra flere grunnlag.

INNLEDNING

1.3 Gjennomføring og oppfølgingav planenBarne- og likestillingsdepartementet har ledet en inter-departemental gruppe bestående av Arbeids- og inklu-deringsdepartementet, Fornyings- og administrasjons-departementet, Helse- og omsorgsdepartementet,Justisdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet ogKunnskapsdepartementet. Utenriksdepartementet harogså gitt viktige bidrag til handlingsplanen. Tiltakene ihandlingsplanen er beskrevet i del 4 ff. Det enkeltedepartement som er oppført som ansvarlig for tiltakethar ansvar for gjennomføringen av dette, herunder hvor-dan tiltaket organiseres.Den interdepartementale gruppen som har utarbeidethandlingsplanen, blir videreført i planperioden. Arbeids-gruppen skal sørge for en god koordinering av tiltakenei planperioden.Gjennomføring og omfang av tiltakene beskrevet i hand-lingsplanen vil bli tilpasset de årlige budsjettforslageneog Stortingets behandling av disse.Planen vil være gjenstand for slutt- og midtveisevalu-ering. Barne- og likestillingsdepartementet vil samleog sammenstille statusrapporter underveis i plan-perioden.

lige berørte fagdepartementer og deres underliggendeetater legger et integreringsperspektiv (dvs. main-streaming) for lhbt-politikken til grunn i sektorpolitik-ken. På samme måte må integreringen av et gjennom-gående lhbt-perspektiv ligge inne i dialogen medkommunesektoren om tjenesteyting i førstelinjen.Prinsippet om sektoransvar er en bærebjelke i gjennom-føringen av likestillings og antidiskrimineringspolitikken.Dette innebærer at hvert fagdepartement er ansvarligfor å arbeide for realisering av formålet med lhbt-poli-tikken innenfor eget politikkområde, både innenfordepartementet og hos underliggende myndigheter ogetater. Tiltak utvikles og gjennomføres med det enkeltedepartement som ansvarlig, eventuelt gjennom et sam-arbeid mellom flere departement.For å sikre at sektorvise målsettinger og tiltak treffergodt må tiltakene:•væreavledet av de overordnede målene• bygge på et godt, oppdatert kunnskapsgrunnlag omde ulike diskriminerings- og likestillingsrelaterte ut-fordringene på aktuelt ansvarsområde•værebasert på den fagkunnskap og systeminnsiktsom det enkelte departement/fagetat har på egetfagområdeBarne- og likestillingsdepartementet har i tillegg etpådriveransvar i departementsfellesskapet og skal biståde øvrige fagdepartementene med å utvikle og operasjon-alisere gode mål og tiltak.

1.4 Politikken mot diskrimineringRegjeringens politikk mot alle former for diskrimineringog usaklig forskjellsbehandling skal sikre lesbiske,homofile, bifile og transpersoners (lhbt) rettigheter.Gruppen skal støttes i å kunne leve åpent med sin seksu-elle orientering, sin kjønnsoppfatning og sitt kjønns-uttrykk, og aktivt motarbeide diskriminering i alle sam-funnssekto rer.Barne- og likestillingsdepartementet forvalter alle lovermot diskriminering og for likebehandling som hånd-heves av Likestillings- og diskrimineringsombudet(LD0) og Likestillings- og diskrimineringsnemda(LDN). Selv om det er LD 0 og LDN som håndheverlikebehandlingslovene, er det en forutsetning at samt-

DiskrimineringslovgivningenNorge har lovfestede forbud mot diskriminering pågrunn av seksuell orientering, kjønn, etnisitet, religion,nasjonal opprinnelse, funksjonshemming, alder mv. Dis-krimineringsvernet er imidlertid ulikt for de ulike diskri-mineringsgrunnlagene. Forbudet mot diskrimineringpå grunn av seksuell orientering gjelder i dag kun iarbeidslivet og i boligforhold, og er forankret i henholds-vis arbeidsmiljøloven og boliglovene.Likestilings- og diskrimineringsombudethar i sinpraksis lagt til grunn at et vern mot diskriminering avtranspersoner må innfortolkes i vernet mot kjønns-diskriminering gitt i likestillingsloven. Denne praksis-

INNLEDNING

en er for øvrig i samsvar med den fortolkningen Deneuropeiske menneskerettsdomstol har av den euro-peiske menneskerettskonvensjonen, og EF-domstol-ens fortolkning av EUs direktiv om likebehandling avmenn og kvinner.

Diskrimineringslovutvalget(Graverutvalget)Som nevnt i innledningen har regjeringen nedsatt etlovutvalg som skal utarbeide forslag til en mer samletdiskrimineringslovgivning.Utvalget ledes av professor Hans Petter Graver og bestårav forskere og eksperter innen diskriminering, menneske-rettigheter, arbeidsrett mv. For å sikre at berørte inter-esser blir involvert i prosessen, er det opprettet en refe-ransegruppe blant annet med representanter for ulikediskrimineringsgrunnlag og arbeidslivets parter. Lands-foreningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner(LLH), Foreningen for transpersoner og Landsforeningenfor transkjønnede er representert i utvalget. Utvalget skallegge fram sin innstilling innen 1. juli 2009.Følgende spørsmål, avledet av utvalgets mandat, erspesielt aktuelle i forhold til lesbiske, homofile, bifileog transpersoner:• Bør vernet mot diskriminering på grunn av seksuellorientering utvides til å gjelde ikke bare arbeids- ogboligforhold, men også andre samfunnsområdersom for eksempel utdanning, helsevesen, uteliv ogboligsalg?• Utvalget skal vurdere om nye diskrimineringsgrunn-lag skal trekkes inn i lovgivningen, og om liste overlovens diskrimineringsgrunnlag skal være uttøm-mende eller ikke. Bør det lovfestes et tydelig vernmot diskriminering på grunn av transseksualismeeller kjønnsidentitet generelt?• Et mer generelt spørsmål er hvordan situasjoner deren person utsettes for diskriminering på flere grunn-lag bør håndteres i loven og håndhevingen av den(multippel diskriminering)

INNLEDNING

Begreper

Diskriminering på grunn av seksuell orientering elleroverskridende kjønnsuttrykk springer ofte ut av stereo-type normer for kjønn og seksualitet som er nedfelt blantannet i materielle,juridiske og religiøse forhold i kulturen.I tillegg vil språket også gi både muligheter og begrens-ninger for hvordan vi kommuniserer og tenker om andremennesker — om oss selv. Diskriminering henger påogmange måter sammen med de muligheter og stengslerspråket gir. For eksempel åpner ikke det norske språketisærliggrad for å sette ord på og forstå det som liggermellom eller på siden av kategoriene «mann»/«kvinne»og «heterofil»/ «homofil».Regjeringen ser det som viktig å åpne kultur og språkut fra det mangfoldige samfunnet Norge har utviklet segtil. I dette kapittelet vil det blir presentert en del sentralebegreper som benyttes i denne handlingsplanen. Det eret ønske at et mer nyansert begrepsapparat kan bidratil bedre bevissthet og større åpenhet omkring ulikeseksuelle minoriteter og variasjoner i kjønnsuttrykk somover tid kan bidra til at diskrimineringen av lesbiske,homofile, bifile og transpersoner (lhbt) tar slutt.

heteroseksuell orientering, stort sett alltid, tas som enimplisitt forutsetning når mennesker møtes. Lesbiske,homofile, bifile og transpersoner (lhbt) opplever dermedustanselig det å stille utenfor det «heterofile fellesskap-et.» Homoseksualitet blir «den andre seksualiteten»—som heteroseksualiteten står i motsetning til. I detpraktiske liv kommer dette til uttrykk gjennom at lhbtmå gjennom stadige «komme-ut-prosesser» i møter mednye mennesker — de ikke vil bli oppfattet som hetero-omfile/ikke-transpersoner. Lesbiske og homofile blir spurtom når i livet de oppdaget sin seksuelle orientering, etubehagelig og diskriminerende spørsmål, og en eksisten-siell byrde å skulle bære. Heteronormativiteten angårbåde seksuell identitet og kjønnsidentitet.En annen praktisk konsekvens av heteronormativiteter at den bidrar til usynliggjøring av variasjonene —bi-seksualitet og homoseksualitet. Dersom homoseksu-elle nekter å akseptere usynligheten — de bli utsattkanfor sterke sanksjoner og straff. Slike reaksjoner rommeret bredt spekter, fra subtil motvilje og utestengelse frakarrieremuligheter, til vold, overgrep, hets, trusler, ut-frysning, utestengelse fra familiefellesskap, press omekteskap med person av motsatt kjønn, og i ytterstekonsekvens drap.Heteronormativitet med tilhørende usynliggjøring finnesogså innenfor det offentlige tjenesteapparatet. Seksuellorientering kan ha stor betydning i en læringssituasjon,

2.1 HeteronormativitetBegrepet «heteronormativitet» er flittig brukt av så velforskere, som representanter for ulike fagprofesjoner,politikere og aktivister. Heteronormativitet betyr at

BEGREPER13

en behandlingssituasjon, eller en jobbsituasjon —forden det gjelder. Usynliggjøring kan bidra til redusertutbytte og svekket livskvalitet. Konsekvenser i form avsvakere læringsutbytte, redusert arbeidsinnsats oglangsommere rekonvalesens kan imidlertid også få følg-er for bedriftens resultater, for læringsmiljøet i skolenog kan øke belastningen på det offentlige helse- ogvelferdstilbudet.

for samkvem med det motsatte kjønn er sannsynligvisutbredt, men støttes neppe av personer som forstårseg selv som bifile. I denne handlingsplanen leggesdet til grunn at det er den identiteten bifile selvopplever seg som, som personer i gruppen også børmøtes som.

TranspersonerIdenne handlingsplanen brukes betegnelsen «trans-personer» om en gruppe av personer som på en ellerflere måter bryter med den rådende to-kjønnsmodelleni samfunnet.Transpersonerer et paraplybegrep sominnbefatter blant annet transvestitter, transkjønnede,crossdressere, dragkings/-queens mv. En typisk defini-sjon er individer hvis kjønnsidentitet og/eller kjønns-uttrykk, tidvis eller alltid, skiller seg fra samfunnetsnormer for kjønn. I internasjonale fagmiljøer benyttesofte begrepet «the transgender specter» for å beskrivemangfoldigheten blant mennesker som definerer segsom transpersoner.Transkjønnede(transgender) er et alternativt paraply-begrep som også blir mye brukt i Europa og i Nord-Amerika. Ofte blir begrepet brukt for å beskrive enperson som lever deler av, eller hele livet med egneforetrukne kjønnsuttrykk. Noen benytter seg av hor-moner for å forandre på kroppsuttrykk, men søkergenerelt ikke kjønnsbekreftende kirurgi. Transkjønnblir også i noen sammenhenger brukt for å beskrivecross-dressere og transvestitter.Transseksuellbeskriver personer som søker kjønns-bekreftende behandling i tråd med internasjonalediagnosemanualer, inkludert genitalkirurgi i de landder dette er tilgjengelig. Enkelte beskriver seg sommann til kvinne-transeksuell (mtk), eller omvendt; kvin-ne til mann-transseksuell (ktm). Termen transseksuellmann eller kvinne blir også brukt. Etter kjønnsbekreft-ende behandling vil mange også bli oppfattet og opp-fatte seg som menn eller kvinner.

2.2 Lhbt-begrepetOffentlig politikk skal reflektere mangfoldet av seksuali-teter, kjønnsoppfatninger og kjønnsuttrykk. Regjeringenskal medvirke til større bruk av begreper som nyansererog gir rom for levd mangfold og at unødvendige språk-lige stengsler blir bygd ned. Som følge av dette vilbenevnelsen «lesbiske, homofile, bifile og transperson-er,» forkortet til lhbt, brukes gjennomgående som be-tegnelse i handlingsplanen, til forskjell fra «lesbiske oghomofile» som ble brukt i Homomeldinga. Dette er itråd med begreper som blir brukt internasjonalt, bådeav myndigheter og i forskningsmiljøer, samt av de allerfleste interesseorganisasjonene for lesbiske, homofile,bifile og transpersoner.De viktigste interesseorganisasjonene for lhbt i Norgeer Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile ogtranspersoner (LLH), Skeiv Ungdom (LLHs ungdoms-organisasjon) , Skeiv Verden (LLHs nettverk for lhbt-innvandrere) og Foreningen for transpersoner (FTP).

BifileBifil betegner personer som kan oppleve tiltrekningeller forelskelse overfor både menn og kvinner. Bifilsom begrep, og som en potensiell livsform eller identi-tet, bryter med en forståelse om at befolkningen kandeles inn to grupper, henholdsvis de heterofile og dehomofile. En rekke personlige fortellinger viser atbifile kan oppleve usynliggjøring, å ikke bli tatt påalvor og annen diskriminering både blant heterofileog blant homofile. Bifil blir ofte ikke akseptert somen livsform eller en fullverdig identitet på linje meden heterofil eller homofil identitet. Oppfatninger omat biseksualitet er en forbigående fase, eller et feno-men som kommer som konsekvens av strenge regler

I Norge har personer i denne gruppen organisert segi LVTS. LFTS er en brukerorganisasjon som arbeiderfor å informere og øke kunnskapen om diagnosentransseksualisme, og er en pådriver for et godt og trygtbehandlingstilbud i Norge. Organisasjonen har som

BEGREPER

mål å arbeide politisk og sosialt for at kvinner og mennsom går gjennom kjønnsbekreftende behandling skalkunne leve åpent, uten frykt for å bli sosialt utstøtteller diskriminert. LFTS betrakter personer i gruppensom kvinner eller menn og identifiserer seg derforikke med begrepet transperson. Planen omfatter avdenne grunn ikke denne gruppen.Entransvestitter en person som veksler mellom det åvære eller framstå som mann eller kvinne.Intersexskiller seg fra trans-begrepene fordi dette ikkedreier seg om opplevelse av kjønnsidentitet, menbetegner personer som har kropper med både mann-lige og kvinnlige kjønnskarakteristika. Intersex inngårikke i denne planen, men omtales her for klargjøringensskyld. Omtrent to av 100 barn født i Norge hvert århar såkalte intersexfaktorer, det vil si at deres genet-iske kjønn er forskjellig fra kromosomparet XX forjenter og XY for gutter. De kan være bare X, eller XXX,XXYog noen ganger blandinger. Det forekommer ogsåat det blir født barn med både mannlige og kvinneligekjønnsorgan. Noen er XY, men ufølsomme for tes-tosteron, noen få utvikler penis og pung først ipuberteten.

RapportenHälsapålike villkorfra det svenske folke-helseinstituttet i 2006, viser at forekomst av helseplagerer større hos transpersoner enn i befolkningen forøvrig5. Frekvensen av psykiske plager og selvmords-forsøk er til dels svært mye høyere. Årsakene oppgisstort sett å være de samme som for lesbiske og homo-file; opplevelse av diskriminering, minoritetsstress,utsatthet for vold og overgrep, avvisning og mangel påsosial tilhørighet. Den svenske rapporten inngår igrunnlaget for den nye svenske diskrimineringsloven,som gir transpersoner/personermed overskridendekjønnsuttrykk eksplisitt beskyttelse mot diskriminering.Dette spørsmålet behandles også av det norske diskri-mine ringslovutvalget.

2.3 InterseksjonalitetLesbiske, homofile, bifile og transpersoner (lhbt) finnesblant unge og gamle, kvinner og menn, i den etnisknorske befolkningen og blant etniske minoritetsgrup-per. Lhbt kan også ha synlige eller usynlige funksjons-nedsettelser. Transpersoner kan definere seg selv somhetero, homo, lesbisk, bifil eller ingen av delene. Bådelesbiske kvinner og homofile menn kan ha heterosek-suelle erfaringer, på samme måte som heterofile kanha seksuelle erfaringer med personer av samme kjønn.Lhbt er altså ingen homogen gruppe verken med hen-syn til alder, kjønn eller erfaringsbakgrunn.Begrepetinterseksjonalitetkan anvendes i denne sam-menhengen. Begrepet betyr «krysningspunkt», og ref-lekterer hvordan lhbt-status innvirker og samspillermed for eksempel alder, kjønn, seksuell praksis, gradav funksjonsevne, klasse, etnisitet, religion og kultur-tilhørighet.

Motarbeidelse av trange kjønnsstereotypier og diskri-minering på grunn av overskridende kjønnsuttrykk harlenge vært og er i økende grad en integrert del av«homokampen» i svært mange land. LGBT (Lesbian,Gay, Bisexual and Transpersons) har på engelsk værtsamlebetegnelsen på gruppene som de fleste «homo-organisasjoner» har hatt som sin målgruppe.Det er først og fremst tre organisasjoner som job-ber interessepolitisk for transpersoners livskvalitetog levekår i Norge. Foreningen for transpersoner(FTP), Skeiv Ungdom (SU) og Landsforeningen forlesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH)arbeider for en bred samfunnsmessig aksept for ulikekjønnsidentiteter og kjønnsuttrykk, ut i fra et mang-folds- og antidiskrimineringsperspektiv. Alle disse treorganisasjonene er tilsluttet paraplyorganisasjonenMenneskerettsallianse n.

5 Roth m.fl. 2006

BEGREPER15

3Livsløpstilnærmingi arbeidetmed lesbiske,homofile, bifile ogtranspersonerMajoriteten blant lesbiske, homofile, bifile og transper-soner (lhbt) har stort sett god helse og god økonomipå linje med befolkningen for øvrig. De fleste i gruppenvil likevel ha opplevd utfordringer og vanskelighetersom heterofile ikke opplever i sine liv. Dette kan værevansker som er knyttet til statusen som minoritet i etheteronormativt samfunn.For å nå målene i handlingsplanen må strategier ogtiltak innrettes etter målgruppenes alder, kjønn, identi-tet, funksjonsevne og kultur- og geografitilhørighet. Detskal tas hensyn til spesifikke sårbarhetsfaktorer hos deulike målgruppene.Det er behov for en kunnskapsbasert livsløpstilnærmingnår lhbt-perspektiver skal innarbeides i tjenestene.• det å «komme ut» i ung alder kobles i forskningenmed tidlig seksuell debut, bruk av rusmidler, psyk-iske plager og økt frekvens av selvmordsforsøk• «homo» i følge en undersøkelse Likestillings- og dis-krimineringsombudet (LD0) foretok, er det hyppigstbrukte skjellsord i norske skolegårder• lhbt-tenåringer er mer utsatt for voldshandlinger frajevnaldrende og i nær familie, enn tenåringer forøvrig• lhbt-ungdom med innvandrerbakgrunn sliter sannsyn-ligvis med tilleggsutiordringer, blant annet risiko fortrusler, tvangsgifte og utstøting fra familiefelleskap• lhbt-ungdommer i enkelte religiøse miljøer kan bliutsatt for sosial utstøting hvis de står fram

VoksneVi vet at:• en høy andel voksne homofile, lesbiske og bifile hold-er sin identitet eller seksuelle praksis skjult i møtemed helse- og sosialpersonell• det er vanlig at lesbiske og homofile holder sin sek-suelle orientering skjult på arbeidsplassen og at åpen-het medfører økt risiko for usynligøring, mobbingeller annen diskriminering• lesbiske eller bifile kvinner i alderen 45-64 år rapport-erer om dårligere helse enn gjennomsnittsbefolk-ningen

Barn og ungdomVi vet at:• grunnlaget for utvikling av en trygg seksuell identitetlegges i tidlig barnealder• flertallet blant voksne lesbiske, homofile og bifile iung alder visste at de følte annerledes enn hva omgiv-elsene forventet av dem• ca. 4 prosent av den voksne befolkningen har «trans-et» som barn i den grad at det har forårsaket bekym-ring hos de voksne rundt dem

LIVSLØPSTILNÆRMING

• voksne lesbiske og bifile kvinner rapporterer om be-tydelig lavere sosial deltagelse enn kvinner for øvrig,og at homofile menn rapporterer om høyere sosialdeltagelse enn menn for øvrig• andelen personer som sliter med alvorlig rusmisbruker høyere i lhbt-befolkningen enn i den generellebefolkningen• gruppen menn som harsexmed menn utgjør aleneen tredjepart av alle som lever med en hiv-/aidsdiag-nose i Norge• i en svensk undersøkelse oppgir halvparten av alletranspersoner at de har vurdert å ta sitt eget liv6

EldreVi vet at:•færreblant homofile og lesbiske enn i befolkningenfor øvrig har egne barn som kan trå støttende til ialderdommen• dobbelt så mange eldre blant lesbiske, homofile ogbifile, som i befolkningen for øvrig, lever alene• mange eldre lhbt har skjult sin identitet som en over-levelsesstrategi i frykt for straff, tap av jobb eller kon-takt med familie og venner• på grunn av historisk betingede fordommer og andrehistoriske holdninger vil mange eldre benytte alterna-tive ord og begreper for å beskrive sine liv og eventu-elle livspartnere• på grunn av den demografiske utvikling og utvikling-en i samfunnet vil et økende antall eldre lesbiske,homofile og bifile i årene framover forvente helse- ogomsorgstjenester som er tilpasset deres liv og erfar-inger

6 Roth m.fl. 2006

LIVSLØPSTILNÆRMING

Forskning og kunnskapsutvikling

4.1 ForskningMå IDet er de senere årene gjennomført en rekke studierom lesbiske og homofile. Videre mål for kunnskaps-arbeid er:• å gjøre opp kunnskapsstatus på basis av norsk lhbt-relatert forskning til nå, i lys av den internasjonaleforskningsfronten, inkludert både grunnforskningog mer anvendt forskning, herunder evalueringer.• å oppdatere kunnskapen om levekår og livskvalitetfor lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (lhbt)• å fokusere sterkere på lhbt som er utsatt for dob-bel/multippel diskriminering, herunder lhbt medinnvandrerbakgrunn og lhbt i den samiske befolk-ningen• å bedre kunnskap innen de ulike samfunnssektorerom hvordan diskriminering og utstøting av lhbt fore-går på aktuelle arenaer

vandrerbakgrunn, rusbruk blant lesbiske og homofile,lesbiske og homofile i arbeidslivet, vold mot lesbiske oghomofile ungdommer. (ref. litteraturoversikt)Statistisk sentralbyrå (SSB) fikk i 2007 i oppdrag å ut-rede hvordan bakgrunnsvariabler omseksuell identitetkan inkluderes i deres regelmessige levekårsunder-søkelser. Arbeidet ferdigstilles i løpet av 2008.Det er satt i gang et prosjekt tilknyttet Universitetet iBergen, for å kartlegge holdninger til lesbiske, homo-file, bifile og transpersoner. Prosjektet skal etter planenavsluttes høsten 2008.

TiltakTiltak 1Inkluderespørsmålom seksuellidentitet

i SSB'slevekårsundersøkelse

Pågående forskningEtter at Norsk institutt for forskning om oppvekst, vel-ferd og aldring (NOVA)gjennomførte sin levekårsunder-søkelse Levekår og livskvalitet blant lesbiske og homo-file, i 1999, er det de senere årene gjennomført viktiggrunnforskning under Norges forskningsrådets program«Kjønni endring». Det er også gjennomført flere avgrens-ede pilotstudier/forprosjekter, i hovedsak i regi avNOVA, blant annet om lesbiske og homofile med inn-

For å legge til rette for en reell likestilling, trengs merkunnskap om levekårene for homofile ut fra et represen-tativt utvalg personer. Barne- og likestillingsdepartement-et arbeider sammen med Statistisk sentralbyrå (SSB)for å inkludere spørsmål om seksuell identitet i Leve-kårsundersøkelsene. Den første er planlagt om helse i2008. Denne vil gi data som vil bli analysert videre.Gjennomføring: 2009-2012Ansvarlig: BLD

FORSKNING OG KUNNSKAPSUTVIKLING

Tiltak 2

Gjennomføringav analysebasertpå

Tiltak 5

Kartleggingav levekårfor lesbiske,

funnenefra 558's levekårsundersøkelse

homofile,bifile og transpersoner samebefolkningeni

Datasettet fra SSB's levekårsundersøkelse skal analy-seres. Disse analysene skal så langt det er mulig knyttesopp mot funnene i NOVA-undersøkelsen fra 1999 ogeventuell annen forskning som er gjort siden. Målet erå kople tMengelig kunnskap og nyansere bildet.Gjennomføring: 2011-2012Ansvarlig: BLD

Det vil bli gjennomført en kartlegging av livssituasjonenog levekårene for lesbiske, homofile, bifile og transper-soner med samisk bakgrunn. Kartleggingen skal munneut i forslag til tiltak for å bedre levekårene og forhindrediskriminering for gruppene.Gjennomføring: 2009-2012Ansvarlig: AID og BLD

Tiltak 3

Forskning lesbiske,omhomofile,bifile

Tiltak 6

Forskningom barn som vokseropp

og transpersoner innvandrerbefolkningeni

i familier der foreldreneer lesbiske,homofile,bifileog/eller transpersoner

Det er mangelfull kunnskap om livssituasjonen til les-biske, homofile, bifile og transpersoner med innvan-drerbakgrunn. Aktuelle fokusområder kan være hvor-dan det oppleves å befinne seg i krysningspunktetmellom normer for seksualitet og kjønn i henholdsvisminoritetskulturer og det norske samfunnet, herunderfor eksempel håndtering av forventninger fra minoritets-miljøer og lhbt-miljøer i Norge. Det kan også være aktu-elt å fokusere på utfordringer knyttet til psykiskhelse.Gjennomføring: 2009-2012Ansvarlig: BLD og AID

Det er behov for mer kunnskap om forholdene for barnsom vokser opp med foreldre som er lesbiske, homo-file, bifile og/eller transpersoner. Det vil blir foretatt enkartlegging og analyse av levevilkårene og livssituasjon-en til barn av lhbt-foreldre.Gjennomføring: 2009-2012Ansvarlig: BLD

Tiltak 7

Forskning hva somer lhbt-kulturom

og hva dette tilfører fellesskapet

Tiltak4

Forskningom hvordan lesbiske,homofile,

bifile og transpersoner møtt på arbeidsplasseneblir

Det skal foretas en gjennomgang av hva som omfattesav lhbt-kulturbegrepet. Hva betyr lhbt-kultur for lesbis-ke, homofile, bifile og transpersoner? Hva tilfører homo-kultur til fellesskapet i form av opplevelser og verdier?Gjennomføring: 2009-2012Ansvarlig: BLD

Det mangler kunnskap om hvordan utstøting og usyn-liggjøring av lesbiske, homofile, bifile og transpersonerforegår og henger sammen med det psykososiale miljø-et på arbeidsplassene. Det er behov for forskningsbasertkunnskap om hvordan usynliggjøring og implisittRtaus»diskriminering arter seg og oppleves. Hva er konse-kvensene for den enkelte og innenfor de ulike yrkes-grupper og bransjer? Målet er å foreslå strategier for etmer åpent og inkluderende arbeidsmiljø, der diskrimi-nering av lesbiske, homofile, bifile og transpersonerikke forekommer.Gjennomføring: 2009-2012Ansvarlig: BLD og FAD

Tiltak 8

Forskningrundt komme-ut-fasen

Det skal gjennomføres en studie der komme-ut-erfaring-er fra ulike tidsepoker, forskjellige religiøse ståstederog ulik etnisk opprinnelse sammenliknes. Kunnskapenvil være nyttig for å tilrettelegge bedre for de som iframtiden er i en «komme-ut» situasjon.Gjennomføring: 2009-2012Ansvarlig: BLD

FORSKNING OG KUNNSKAPSUTVIKLING

Tiltak 9

Forskning utviklingsarbeidog

iidrettssammenheng

bifile og transpersoner, fortrinnsvis knyttet til et statligdirektorat/tilsyn.Et mulig ressurssenter er tenkt å kunne få ansvar for:• etablering og drifting av et «lhbt-nett» for publisering,søk etter og nedlasting av kunnskap om lhbt-spørs-mål, på tvers av sektorer og fagområder• innsamling og tilrettelegging av dokumentasjon tillhbt-nett, formidling av lhbt-kunnskap, herunder ut-arbeidelse av presentasjoner og kompetansehevings-opplegg• bidra ved utvikling av kompetansehevingstiltak omlhbt-perspektiver på universitets- og høyskolenivå forulike profesjoner og tjenesteytereSenteret skal ikke drive egen forskning, men kan utar-beide kunnskapsoppsummeringer, artikler, utvikle ogennomføre opplæringsopplegg og lignende og even-tuelt være oppdragsgiver for eksterne forskningsopp-drag, dersom det stilles midler til rådighet.Etter forprosjektets avslutning vil Regjeringen vurdereetablering av et ressurssenter. Spørsmålet må ses i sam-menheng med de årlige budsjettforslag.Gjennomføring: 2009-2012Ansvarlig: BLD

Forsknings- og utviklingsarbeid i forhold til lesbiske,homofile, bifile og transpersoner i idretten bør styrkes.(Tiltaket videreføres fra St.meld. nr. 25 (2000-2001),Homomeldinga)Gjennomføring: 2009-2012Ansvarlig: KKD

4.2 KunnskapsforvaltningMå IDenne planen representerer et loft for å etablere lhbt-politikken som et tydelig og tversgående politikkfelt.Mainstreaming av feltet innebærer at departementerog etater har fått et klart signal om å sørge for å løfteinnsatsen for lhbt's livskvalitet og levekår inn i arbeidetmed å produsere og forbedre alle typer offentligetjenestetilbud.Det er viktig at etater og tjenestetilbydere, frivillige ogforskere enkelt kan finne ut hva som er gjort av uliketiltak, hva som med hell kan gjentas andre steder oghva som eventuelt bør gjøres annerledes i liknendesituasjoner. Det er derfor satt som mål at:• forskning, gode arbeidsmetoder og praktiske erfar-inger som gjøres gjennom tiltak og prosjekter pådette området blir dokumentert, systematisert ogtilgjengliggjort.• Regjeringen vil vurdere å etablere et tverrfaglig res-surssenter for lhbt som kan ivareta disse oppgavene.

TiltakTiltak 10Forprosjekt en eventuelletableringav etom

ressurssenter kunnskapom lesbiske,forhomofile,bifileog transpersoner eventueltopprettelseav senteretog

Reeringen vil, som et første skritt, etablere et forpro-sjekt som får i oppdrag å utrede og vurdere alternativeorganiseringsmodeller, forankring og bemanning mv.Siktemålet er å etablere et tverrfaglig/tverrsektorielt res-surssenter for spørsmål vedrørende lesbiske, homofile,

FORSKNING OG KUNNSKAPSUTVIKLING

Skole og utdanning

Må IDet overordnede formålet med opplærings- og utdan-ningssektorens innsats er at sektorens undervisnings-tilbud og arbeids- og undervisningsmiljø skal væreinkluderende for lesbiske, homofile, bifile og trans-personer (lhbt) på samme måte som for alle andre. Opp-læring og utdanning skal ta hensyn til at elever og stu-denter er ulike og legge til rette for et mangfoldigfelleskap på skoler og utdanningsinstitusjoner.Videre gjelder følgende mer konkrete mål:• Skoler og utdanningsmyndigheter skal arbeide foret inkluderende og ivaretakende lærings- og arbeids-miljø for alle elever og studenter og ansatte• Økt kunnskap om omfang og sammenhenger når detgjelder trakassering og mobbing knyttet til seksuellorientering og kjønnsuttrykk• Bidra til tiltak for å motarbeide mobbing og vold knyt-tet til seksuell orientering og kjønnsuttrykk• Det skal utarbeides materiell til bruk i undervisningom seksualitet og samliv som ivaretar Ihbt-perspektiv-er og støtter opp under målet om nulltoleranse formobbing pga. seksuell orientering og kjønnsuttrykkDet er de høyere utdanningsinstitusjonenes eget ansvarå gi utdanning av god kvalitet som følger overordnedeplaner fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Det er vik-tig at ulike sektorer, som eksempel helse-, barne- ogfamilievern og utdanningssektoren, gir tilbakemelding-

er til utdanningsinstitusjonene om behovene de ulikeyrkesgruppene har for lhbt-kompetanse.For å lykkes med målene er det ikke nok at staten ogutdanningsinstitusjonene gjør sitt, kommunene må ogsålegge til grunn at lhbt-perspektiver og nødvendig innsatsmot diskriminering av Ihbt, skal integreres i den lokaleskolepolitikken.

Gjennomførte og pågående tiltakI rammeplanen for førskolelærere og allmennlærere erlikestillings- og kjønnsperspektiv særskilt nevnt underfag- og fagområder som studiene skal behandle.I forbindelse med reformarbeidet «Kunnskapsløftet» erdet utarbeidet nye læreplaner i alle fag i grunnskole ogvideregående skole. Det er gjort flere endringer somskal bidra til at lhbt-perspektiver blir tydeligere og bedreintegrert i undervisningen:• seksuell orientering omtales under flere kompetanse-mål• det skal undervises om seksuell orientering alleredepå 1.— årstrinn og senest på 4. årstrinn om familier4.der foreldre har samme kjønn• begrepsbruken er endret for å synliggjøre variasjoneri seksuell orientering og kjønnsidentitet, som går ut-over den tradisjonelle inndelingen i hetero/homo ogmann/kvinne. Dette vil kunne åpne for bredere disku-sjoner og større forståelse av temaet

SKOLE OG UTDANNING

Kunnskapsdepartementet lanserte våren 2008 en hand-lingsplan for likestilling i barnehage og grunnopplæring.Denne handlingsplanen omhandler de viktigste tiltakeneKunnskapsdepartementet ønsker å gjennomføre for åfremme likestilling på barnehage- og grunnopplærings-området.Utdanningsdirektoratet samarbeider med Senter foratferdsforskning om utforming av den nasjonale kart-leggingsundersøkelsen om skolemiljø. Dette er en ut-valgsundersøkelse som gjennomføres våren 2008 ogellers foregår hvert 4. år. For å få kartlagt spørsmål omkjønnsrelatert mobbing og mobbing på grunn av seksu-ell orientering er spørsmål om dette tilknyttet denneundersøkelsen fra 2008.Utdanningsdirektoratet og Barne- og likestillingsdeparte-mentet har gitt støtte til UNIFOB Helse til utvikling aven pedagogisk tilrettelagt «skolepakke» for å forebyggeog håndtere homofobisk erting i ungdomsskolen. Skole-pakken beregnes ferdigstilt i løpet av våren 2008.Utdanningsdirektoratet har finansiert en kartleggings-undersøkelse om seksualundervisningen på ungdoms-trinnet i Trondheim kommune. Kartleggingen er en delav samarbeidsprosjektet «Seksualisert trakassering ogundervisning om seksualitet» iverksatt av Landsforen-ingen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner(LLH Trøndelag) og Trondheim kommune, og ble lagtfram i mai 2008. Undersøkelsen vil være med å dannegrunnlag for utarbeidelsen av nytt materiell for samlivs-og seksualitetsundervisningen i grunnopplæringen (setiltak under).Kunnskapsdepartementet og Barne- og likestillings-departementet støtter distribusjon av månedsmagasinetBLIKK til skoler og bibliotek.

og diskriminering av barn og unge gjennom Manifestmot mobbing i perioden 2006-2008. Kjønnsrelatert mob-bing og mobbing på bakgrunn av seksuell orienteringhar vært et av områdene det har vært arbeidet med. Iløpet av 2008 vil det bli avgjort hvordan den nasjonaleinnsatsen for et godt og inkluderende læringsmiljø ogarbeidet mot mobbing skal videreføres og styrkes.Gjennomforing: 2009-2012Ansvarlig: KD

Tiltak 12

Spørsmålom mobbingpå grunnlag

av seksuellorienteringi Elevundersøkelsen

Elevundersøkelsen er i første rekke en undersøkelsesom skal være til hjelp for skoler og skoleeier i det loka-le kvalitetsarbeidet. Utdanningsdirektoratet arbeidermed å legge inn spørsmål om temaet diskriminering pågrunn av seksuell orientering i Elevundersøkelsen.Gjennomforing: 2008-2012Ansvarlig: KD

Tiltak 13

Utarbeidenytt materiale for samlivs-og

seksualitetsundervisningen

Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet samarbeid-er om å utarbeide et nytt ressurs- og veiledningsmate-riale knyttet til samlivs- og seksualitetsundervisningensom skal kunne benyttes som veiledningsmateriell avlærere og utdanningsinstitusjoner. Det skal også lagesinformasjon tilpasset elever og foresatte. Det nye mate-rialet skal tilpasses læreplanverket for Kunnskapsløftetog lhbt-tematikken vil løftes fram. Materialet vil fore-ligge i løpet av høsten 2008.Gjennomforing: 2008-2009Ansvarlig: KD og HOD

TiltakTiltak 14Tiltak 11Videreføringav nasjonalinnsatsmot mobbingSynliggjøring normaliseringavoghomofili blant barn (og unge)gjennom bok- ogutstillingsprosjektetGay Kidsi Norge

Regjeringen har sammen med Kommunenes sentral-forbund (KS), Utdanningsforbundet og Foreldreutvalgetfor grunnskolen forpliktet seg til å arbeide mot mobbing

Utdanningsdirektoratet støtter Helseutvalget for homo-files bok- og utstillingsprosjekt Gay Kids i Norge. Prosjek-tet er holdningsskapende og er ment å bidra til synlig-

SKOLE OG UTDANNING

gjøring og normalisering av homofiliblant barn (og unge).Prosjektet skal formidle erfarings- og forskningsbasertkunnskap om homofilii en barnepedagogisk og kunstner-isk appellerende form. Boken tilpasses læreplanmålenesom omhandler seksuell orientering og variasjoner ifamilieformer opp til og med 7. trinn og skal spres tilgrunnskoler og bidra til skolens forebyggende arbeid motmobbing og diskriminering av homofile.Gjennomføring: 2008-2009Ansvarlig: KD og BLD

Tiltak 15

Synliggjøreviktighetenav å integrere

Ihbt-tematikken i relevante utdanningstilbudogforskningsprosjekt

Berørte fagmyndigheter må ha god oversikt over behov-ene for lhbt-kompetanse —og kompetanseutvikling —innenfor egen sektor. Kunnskapsdepartementet vilsynliggjøre overfor utdanningsinstitusjonene viktig-heten av å integrere lhbt-tematikken i relevante utdan-ningstilbud og forskningsprosjekt.Gjennomføring: 2009-2012Ansvarlig: KD

SKOLE OG UTDANNING

Barne- og familiepolitikken

Må IDet er et overordnet formål at lesbiske, homofile, bifileog transpersoner (lhbt) skal få et tilbud fra familievern-og barnevernstjenestene som er likeverdig med detandre tilbys. Barne- og likestillingsdepartementet ogBarne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) harhovedansvaret for tilrettelegging.

Gjennomførte tiltakDet er gjennomført opplæring av alle familievernkon-torer gjennom LLH-prosjektet Rosa Kompetanse. Deter også gjennomført enkeltprosjekter og tiltak flere sted-er, spesielt rettet mot lesbiske og homofile. Det viserseg at det er utfordrende å utforme disse tilbudene slikat de framstår som attraktive tilbud for par av sammekjønn. Særlig er det krevende å få mannlige par til åseat tilbudene kan være nyttige for dem.

Målene for lhbt-innsatsen innen barne- og familieverneter:• Mainstreaming av lhbt-perspektiv er i de ordinæretjenestetilbudene og i personal- og mangfoldspoli-tikken• Bedre kompetanse om lhbt-perspektiver blant med-arbeidere og ledere• Inkludere spørsmål om behov og tilbud relatert tillhbt i evalueringer av tjenestene• Innarbeide relevante oppgaver og signaler i styrings-dokumenter og rutine-/metodebeskrivelser. Innsatsoverfor lhbt bør så langt som mulig synliggjøres irapporterings- og dokumentasjonsrutinerStrategier og tiltak for å videreutvikle barne- og familie-verntjenester overfor lesbiske, homofile, bifile og trans-personer må så langt som mulig utarbeides integrert.«Markedsføring» og innhold i ulike hjelpetiltak, kursog andre tilbud, samt medarbeidernes kompetanse, måvære oppdatert slik at også lhbts behov kan imøte-kommes

TiltakSe også tiltak 6: Forskning om barn som vokser opp ifamilier der foreldrene er lesbiske, homofile, bifile og/eller transpersoner.Tiltak 16Etableringav tjenesteutviklingsprosjekt

for familievernet

Barne- og likestillingsdepartementet og Bufdir vil i løpetav handlingsplanperioden implementere og integrerelhbt-perspektivet i familievernets tilbud. (Se tiltak 23om kompetanseheving i barnevernet.)Erfaringene fra gjennomførte kompetansehevingstiltaklegges til grunn for den videre utvikling av familievern-ets ordinære, landsdekkende tjenestetilbud. I lys av detteetableres det et ettårig tjenesteutviklingsprosjekt, ledetav Bufdir, med sikte på å optimalisere familievernets

BARNE- OG FAMILIEPOLITIKKEN

tjenestetilbud (terapi, samtaler, samlivskurs, opplær-ingstilbud overfor andre tjenestetilbydere og annet). Etparallelt informasjonsarbeid er nødvendig slik at tjeneste-tilbudet blir tilgjengelig og i størst mulig grad imøtekom-mer behovene blant lesbiske, homofile, bifile og trans-personer over hele landet. Prosjektet skal i samarbeidmed fagavdelingene i direktoratet og noen utvalgteregioner/lokalkontorer:• vurdere behovet for en egen «GAP-analyse» for åvurdere tjenestetilbudet i lys av gruppen lesbiske,homofile, bifile og transpersoners behov - og sliklegge grunnlaget for en hensiktsmessig utvikling pålengre sikt• utarbeide forslag til utviklingstiltak slik at tjeneste-tilbudene framstår som mest mulig attraktive ogrelevante, også for lesbiske, homofile, bifile ogtranspersoner• utarbeide forslag til forbedringer i grunn- og videre-utdanningstilbudet til profesjoner/ansatte i familie-verntjenesten, når det gjelder lesbiske, homofile,bifile og transpersoner-perspektiver• foreslå justeringer i familieverntjenestens ledelses- ogpersonalpolitikk slik at lesbiske, homofile, bifile ogtranspersoner blant medarbeidere og ledere i orga-nisasjonen ivaretas og verdsettes på linje med andre(jf. FADs arbeidsgiverprosjekt).Gjennomføring: 2009-2012Ansvarlig: BLD

bok om mobbing og å stimulere til dialog om temaet.Også etter manifestperioden (2006-2008) vil Barne- oglikestillingsdepartementet ivareta et slikt perspektiv. Etfokus på mobbing knyttet til lhbt vil bli vektlagt.Gjennomføring: 2009-2012Ansvarlig: BLDTiltak 18Motvirke vold rettet mot ungdom somer

lesbiske,homofile,bifile og/eller transpersoner

Det har vist seg at ungdom som er lesbiske, homofile,bifile og/eller transpersoner er langt mer utsatt for grovvold fra egne foreldre enn det heterofil ungdom er. De erogså i enda større grad enn annen ungdom utsatt for voldfra jevnaldrende7.Tjenestene rettet mot barn, ungdom ogderes familier må tilegne seg denne kunnskapen slik atlesbiske, homofile, bifile og/eller transpersoner får godoppfølgingog hjelp. Barne- og likestillingsdepartementetsressursnettside for barnevernet, www.barnevern.no, eret viktig forum for slik kunnskapsformidling. Nettstedeter en del av kompetansehevingen for det kommunalebarnevernet i perioden 2007-2011.Vold mot ungdommer som er lesbiske, homofile, bifileog transpersoner i og utenfor hjemmet vil bli tatt medi Barne- og likestillingsdepartementets arbeid med ung-dom og vold, og perspektivet vil bli tatt med i tildelings-brev til Bufdir, slik at det statlige barnevernet aktivtforholder seg til problematikken i sitt arbeid.Gjennomføring: 2009-2012Ansvarlig: BLD

Tiltak 17

Videreføringav innsatsmot mobbing

-innsatsoverforfritidsmiljøene

Gjennom Manifest mot mobbing 2006-2008 er det etmål at barn og unge ikke skal bli utsatt for krenkendeord eller handlinger som mobbing, vold, rasisme, homo-fobi eller annen diskriminering eller utestenging. Part-ene i manifestet forplikter seg til å forhindre trakasser-ing og krenkelser på grunn av kjønn og seksuellorientering. Dette fokuset har blitt ivaretatt gjennomflere tiltak knyttet til kjønnsrelatert mobbing, jf. tiltak ikap. 5, Skole og utdanning.I arbeidet med Manifest mot mobbing har Barne- og like-stillingsdepartementet ivaretatt innsatsen overfor deorganiserte fritidsmiljøene,blant annet gjennom en hånd-

Tiltak 19

Tiltak for ensligemindreårigeasylsøkere

somer lesbiske,homofile,bifile og/eller transpersoner

Barnevernet overtok ansvaret for enslige mindreårigeasylsøkere under 15 år i 2007 og vil sannsynligvis over-ta ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere over 15år fra 2009. Barnevernet skal sikre at mottakene er enhomofobifri sone. Ansatte ved omsorgssentrene skalvære bevisste på problemer som unge lesbiske, homo-file, bifile og transpersoner kan ha hatt i opprinnelses-landet og i mottak der holdninger fra opprinnelseslandet7 Bla. i Moseng, 2007

BARNE- OG FAMILIEPOLITIKKEN

lever videre. Barne- og likestillingsdepartementet vilbidra til at dette perspektivet tas inn i opplæringen avansatte ved barnevernets omsorgssenter for barn påEidsvoll. Dersom barnevernet tar over ansvaret for ens-lige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år, skaldette inkluderes i opplæringen av ansatte som møterdenne gruppen.Gjennomføring: 2009-2012Ansvarlig: BLDTiltak 20Tiltak mot tvangsekteskap

Tiltak23

Kompetanseheving det statligeav

barnevernetog den kommunalebarneverntjenesten

Barne- og likestillingsdepartementet skal utarbeide etkompetansehevingsopplegg rettet mot ansatte i det stat-lige og den kommunale barneverntjenesten. LLH kanvære en aktuell samarbeidspartner. De regionale fag-teamene for barnevernet skal tilbys kompetanseopp-legg, og Ihbt-perspektiver skal implementeres i fagteam-enes virksomhet. Et godt samarbeid mellom tjenesteneog mellom kommuner og regioner er viktig for å kunnehjelpe og følge opp ungdom som er lesbiske, homofile,bifile og/eller transpersoner.Det er viktig at kursopplegget setter søkelys på ungdomsom er lesbiske, homofile, bifile og/eller transpersonermed bakgrunn fra religiøse miljøer og/eller innvandrer-miljøer hvor det er liten toleranse for homofili og over-skridende kjønnsuttrykk. Forskning indikerer klart atdisse ungdommene møter særlig store utfordringer i for-hold til tvangsekteskap og ekskludering fra familien.Det legges vekt på at utviklingen av kompetanseoppleggfor barnevernet i størst mulig gradsesi sammenhengmed tiltak 16, Etablering av tjenesteutviklingsprosjekt,knyttet til familievernet.Lesbiske, homofile, bifile og transperson-perspektivetskal innarbeides i veiledere for det statlige og det kom-munale barnevernet.Gjennomføring: 2009-2012Ansvarlig: BLD

Det er grunn til å tro at lhbt-ungdom med innvandrer-bakgrunn er utsatt for tvangsekteskap. Utfordringer iforhold til tvangsekteskap og seksualitet skal inkluderesi veiledere og legges til grunn for virksomheten til aktu-elle organisasjoner og i kompetansetilbud for ansattesom arbeider mot tvangsekteskap.Gjennomføring: 2009-2012Ansvarlig: BLD

Tiltak 21

Evalueringav Ihbt-perspektiver

i handlingsplanmot tvangsekteskap

Den planlagte evalueringen av regjeringens handlings-plan mot tvangsekteskap skal blant annet omfatte envurdering av i hvilken grad planens mål og tiltak imøte-kommer utfordringer og behov blant lesbiske, homo-file, bifile og transpersoner som er eller kan bli utsattfor tvangsekteskap. I etterkant av evalueringen vil deteventuelt bli igangsatt særskilte tiltak.Gjennomføring: 2009-2012Ansvarlig: BLD

Tiltak 24

Gjennomgangav utdanningeneknyttet

til arbeid i barnevernetTiltak 22Tilbudom støtte til utsatt Ihbt-ungdom

med innvandrerbakgrunn

Barne- og likestillingsdepartementet vil på bakgrunnav erfaringene fra arbeidet Selvhjelp for innvandrere ogflyktninger (SEIF) gjør for utsatte lhbt med innvandrer-bakgrunn i 2008, vurdere videre støtte til denne typentilbud, årlig gjennom planperioden.Gjennomføring: 2009-2012Ansvarlig: BLD

Barne- og likestillingsdepartementet har oppnevnt enekspertgruppe som skal gjennomgå utdanningene knyt-tet til arbeid i barnevernet. Ekspertgruppa vil bli bedtom å vurdere i hvilken grad lhbt-perspektiver er godtnok ivaretatt i utdanningene, med utgangspunkt i forsk-ning om unge som er lesbiske, homofile, bifile og/ellertranspersoner og vold i familien.Gjennomføring: 2009-2012Ansvarlig: BLD

BARNE- OG FAMILIEPOLITIKKEN

7Fritid, idrett og frivilligeorganisasjonerMå IDe frivillige organisasjonene gir et viktig supplementtil det offentlige likebehandlings- og antidiskriminer-ingsarbeidet. I regjeringens økte innsats for lesbiske,homofile, bifile og transpersoner (lhbt) involveres ulikehomopolitiske organisasjoner, eksempelvis Landsfore-ningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner(LLH), Skeiv Ungdom (LLH's ungdomsorganisasjon)og Skeiv Verden (LLH's undergruppe for lhbt med inn-vandrerbakgrunn) .Regjeringens politikk overfor frivillige organisasjonerframkommer av St.meld. nr. 39 (2006-2007) Frivillighetfor alle. Her legger regjeringen fire hovedstrategier tilgrunn for å støtte opp om frivillig sektor og bidra til øktdeltakelse:• Bedre rammebetingelser for frivillig sektor• Økt fokus på ressurser til lokal aktivitet og«lavterskelaktivitet»• Økt oppmerksomhet om inkludering ogintegrering• Styrket kunnskap og forskningTiltak i stortingsmeldingen relatert til lhbt-gruppen erat «regjeringen vil involvere ulike homopolitiske orga-nisasjoner i sitt arbeid for å sikre lesbiske og homofilesrettigheter».

Målene for lhbt-politikken i forhold til de frivillige orga-nisasjonene er:• å årlig vurdere å videreføre og eventuelt styrke deøkonomiske rammebetingelsene for lhbt-organisa-sjonene• å ha fokus på et godt tilbud til personer som er utsattfor multippel diskriminering• å videreutvikle relasjonene mellom myndigheter ogfrivillige lhbt-organisasjoner i alle aktuelle sektorerog nivåer• å bidra til at idrettslag og frivillige organisasjoner forungdom og voksne oppleves som inkluderende ogmangfoldige også av lhbt —blant annet gjennom støt-teordninger, prosjekter og i dialog med idrettenDet er avgjørende at også kommunene, som ansvarligefor en rekke fritidsarenaer og idrettsrettede tiltak, leggervekt på en aktivt inkludering av Ihbt. Det er viktig atkommunene integrerer Ihbt-perspektiver i den lokalidretts- og fritidspolitikkenog i sin dialog med de frivilligeorganisasjonene, herunder de lokale idrettslagene.

Gjennomførte tiltakBarne- og likestillingsdepartementet er hovedkontaktog viktigste økonomiske bidragsyter for LLH og SkeivUngdom. Skeiv Verden støttes også av Integrerings- og

FRITID, IDRETT OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER

mangfoldsdirektoratet (IMD i) . Lokallag, undergrupper,ulike festivaler og andre initiativ mottar støtte i størreog mindre skala fra flere ulike sentrale og lokale myn-digheter.Se også kapittel 6, under punktet om barnevern, omfrivillige barne- og ungdomsorganisasjoner, samt kapit-tel 11 om helse og omsorgstjenestene, om helsefoku-serte lhbt-organisasjoner.LLH og Skeiv Ungdom har i de senere årene fått betyde-lig økte driftstilskudd. Skeiv Verden og lokallag av LLHog Skeiv Ungdom har også mottatt støtte til prosjekterog drift de senere årene.Skeiv Verden fikk i 2008 tildelt 1,1 mill. kroner fra Inte-grerings- og mangfoldsdirektoratets (IMDi) støtteord-ning til frivillige organisasjoners holdningsskapendearbeid mot tvangsekteskap.Barne- og likestillingsdepartementethar i årene 2005-2008økt rammen til enkeltprosjekter og tiltak. Dermed har enlang rekke store og små prosjekter og tiltak som bidrartil bedre livskvalitet blant lhbt blitt gjennomført.Ny forskrift for grunnstøtte til landsdekkende frivilligebarne- og ungdomsorganisasjoner i Norge trådte i krafti 2008. Barne- og likestillingsdepartementet fastslår herat:• det er et vilkår for å kunne motta slik støtte at orga-nisasjonen ikke skaper hindre for full deltakelse forbarn og unge fra alle samfunnsgrupper, uavhengigav kjønn, etnisitet, nedsatt funksjonsevne eller sek-suell orientering• det ikke gis støtte til organisasjoner som diskrimine-rer mennesker, eller til organisasjoner som fremmernegative holdninger til mennesker på basis av kjønn,etnisitet, religion, nedsatt funksjonsevne eller seksu-ell orientering• en person ikke kan være diskvalifisert for et tillitsvervi de aktuelle organisasjonene, på bakgrunn av sinemest personlige og eventuelt medfødte egenskaper,slik som kjønn, etnisitet, seksuell orientering ellernedsatt funksjonsevneNår det gjelder Barne- og likestillingsdepartementetstilskuddsordning til barne- og ungdomstiltak i større

bysamfunn er lhbt-perspektivet ivaretatt gjennom egetpunkt i rundskrivet for satsingen. Lhbt-perspektivet skalsynliggjøres på møter og samlinger.

TiltakSe også tiltak 7: Forskning om hva som er lhbt-kulturog hva dette tilfører fellesskapet og tiltak 9: Forsknings-og utviklingsarbeid i idrettssammenheng

Tiltak 25

Sikreøkonomiskstøtte til LLH,Skeiv

Ungdomog andre organisasjonersomarbeider forå bedrelivssituasjonen lesbiske,forhomofile,bifileog transpersoner

Driftsstøtte gis med forbehold om endringer i Storting-ets behandling av de årlige budsjettforslagene. Barne- oglikestillingsdepartementet vil videreføre sin økonomiskestøtte til ulike prosjekter og tiltak som gjennomføres avLLH, Skeiv Ungdom, Skeiv Verden og andre frivilligeorganisasjoner som arbeider for bedring av livssituasjon-en for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner, medforbehold om Stortingets samtykke til dette.Gjennomføring: 2009-2012Ansvarlig: BLD

Tiltak 26idretten

Integreringav Ihbt-perspektiverinnen

Kirke- kulturdepartementet skal oppfordre Norgesidrettsforbund (NIF) til et fortsatt aktivt engasjementnår det gjelder integrering av lesbiske, homofile, bifileog transpersoner i idrettsbevegelsen. Temaet lesbiske,homofile, bifile og transpersoner innen idrettslivet børinngå som en del av utdanningssystemet i NIF.Gjennomføring: 2009-2012Ansvarlig: KKD

Tiltak 27

Mangfold og inkludering

Mangfold og inkludering er en støtteordning for barnog unge som ønsker å sette fokus på mangfold,holdninger og deltakelse. Ordningen ble opprettet i2008, og er en videreføring av den europeiske ung-

FRITID, IDRETT OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER

domskampanjen «All Different — Equal» og støtte-Allordningen Idebanken. Formålet med denne støtteord-ningen er å:• stimulere barn og unge til å vise at mangfold er etpositivt element i samfunnet• bidra til økt kunnskap om mangfold, holdninger ogdeltakelse i lokalmiljøene• utvikle og videreformidle nye metoder og aktiviteterfor inkluderingTyper prosjekt som har prioritet:• Prosjekter som tar et oppgjør med fordommer og/eller diskriminering på bakgrunn av etnisk minoritets-bakgrunn, funksjonshemming eller seksuell orien-tering• Prosjekter i lokalmiljømed tydelig fokus på mangfold,holdninger og deltakelse og som åpner for samarbeidmed ulike organisasjoner/aktører• Prosjekter som er nyskapende og som i stor grad vilvidereformidle og videreutvikle kunnskap og erfar-ingerStøtteordningen forvaltes av Landsrådet for Norgesbarne- og ungdomsorganisasjoner på vegne av Barne-og likestillingsdepartementet.Gjennomføring:Første gang i 2008. Videreføring vurderesi de årlige budsjeWorslagene.Ansvarlig: BLD

Tiltak 28

Støtte til kulturarrangementer/festivaler

for lesbiske,homofile,bifile og transpersoner

Kultur- og kirkedepartementet og Barne- og likestil-lingsdepartementet gir økonomisk støtte til gjennom-føringen av viktige kulturarrangementer for å bidra tilutvikling av en positiv lhbt-kultur. Støttetiltakene blirløpende vurdert og ses i forhold til de årlige budsjett-forslagene. Mål om høy kunstnerisk kvalitet vil normaltligge til grunn for tilskudd fra Kultur- og kirkedeparte-mentet eller Norsk kulturfond.Gjennomføring: 2009-2012Ansvarlig: KKD og BLD

FRITID, IDRETT OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER

Arbeidsliv

Mål• Mobbing og utstøting av lesbiske, homofile, bifile ogtranspersoner (lhbt) innen arbeidslivet skal mot-arbeides aktivt• Informasjon om Ihbt og deres situasjon i arbeidslivetskal belyses og formidles• Arbeidstilsynet skal ha et fokus på denne problema-tikken

TiltakSe også tiltak 4: Forskning om hvordan lesbiske, homo-file, bifile og transpersoner blir møtt på arbeidsplassene.Tiltak 29Tiltak for holdningsendring arbeidsliveti

Gjennomførte tiltakRegjeringen er i jevnlig dialog med arbeidslivets parter.Håndheving av diskrimineringsvernet for homofile iarbeidslivet er underlagt Likestillings- og diskriminer-ingsombudet (LD0), mens Arbeidstilsynet har ansvar-et for bestemmelser om psyko-sosialt arbeidsmiljø.Arbeidstilsynet og LD 0 er i tett dialog i saker som haren grenseflate til begge etater. Arbeidstilsynet og LD 0har et eget samarbeidsdokument underskrevet av beggeparter der det presiseres på hvilken måte de to etateneskal samarbeide og utveksle erfaringer. Arbeidstilsynethar nylig avsluttet en treårig satsning mot mobbing iarbeidslivet, «Jobbing uten mobbing». Her ble fokusetrettet mot å øke kunnskapen hos alle arbeidslivets aktør-er om hva mobbing er og hvordan den best kan forebyg-ges og håndteres.

Barne- og likestillingsdepartementet, LD0 og Arbeids-og inkluderingsdepartementet skal gjennomføre et hold-ningsendringstiltak rettet mot mobbing av lesbiske,homofile, bifile og transpersoner i arbeidslivet.Gjennomføring: 2009-2012Ansvarlig: BLD og AID

Tiltak 30

Regelverket opplæringfor verneombudfor

og arbeidsmiljøutvalg

Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil vurdere åendre regelverket for opplæring av verneombud ogarbeidsmiljøutvalg slik at det blir et krav om at denobligatoriske opplæringen omfatter temaene psyko-sosialt arbeidsmiljø og diskriminering.Gjennomføring: 2009-2012Ansvarlig: AID

ARBEIDSLIV

Tiltak31

Dialogmøtermedpartene i arbeidslivet

Barne- og likestillingsdepartementet vil spille inn enoppfordring til dialogmøter med partene i arbeidslivet,som Arbeidspolitisk råd, om å rapportere tilfeller avdiskriminering av lhbt til LD 0 .Gjennomføring: 2009-2012Ansvarlig: BLD

Tiltak 32

Gjennomgangav den statlige

arbeidsgiverpolitikken

Det skal opprettes en tverrdepartemental arbeids-gruppe bestående av Fornyings- og administrasjons-departementet, Arbeids- og inkluderingsdepartement-et og Barne- og likestillingsdepartementet som skalgå gjennom og samordne alle elementer i den statligearbeidsgiverpolitikken som handler om eller berørerseksuell orientering. Fornyings- og administrasjons-departementet skal gi politikken en enhetlig innfalls-vinkel.Gjennomføring: 2009-2012Ansvarlig: FAD

Tiltak 33

Utarbeideinformasjonshefteom

mangfold i staten

Fornyings- og administrasjonsdepartementet vil utar-beide et informasjonshefte om mangfold i staten. Seksu-ell orientering skal omtales særskilt og på lik linje medandre diskrimineringsgrunnlag.Gjennomføring: 2009-2012Ansvarlig: FAD

ARBEIDSLIV

Innvandring og integrering

Må I• Regjeringen vil sikre at antidiskrimineringsarbeidetomfatter dem som utsettes for multippel diskrimine-ring, for eksempel fordi de både er lesbiske, kvinnerog innvandrere• Regjeringen er i sitt arbeid mot diskriminering opptattav å bekjempe diskriminering av lesbiske, homofile,bifile og transpersoner, som forekommer i innvand-rerbefolkingen

Gjennomførte tiltakRapporten «Lesbiske og homofile med innvandrerbak-grunn — pilotundersøkelse» utgitt av NOVA (NorskEninstitutt for oppvekst, velferd og aldring) i 2003,8identi-fiserte temaer og problemstillinger som bør stå i fokusved framtidig forskning, så vel som for et offentlighjelpeapparat som kommer i kontakt med lesbiske oghomofile med innvandrerbakgrunn. Rapporten ble sendttil de landsdekkende organisasjonene på innvandrer-feltet, Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningenog myndighetene (KIM) og LLH, med forespørsel omå vurdere behovet for oppfølging eller tiltak på egetområde. Problemstillingene som tas opp i rapportenknyttet til diskriminering og negative holdninger harsenere vært tema i møter mellom de landsdekkendeorganisasjonene på innvandrerfeltet og Arbeids- oginkluderingsdepartementet.8 Moseng, 2003

Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for ny-ankomne innvandrere (introduksjonsloven) gir innvand-rere rett og/eller plikt til 300 timer opplæring i norsk ogsamfunnskunnskap (250 timer norskopplæring og 50timer samfunnskunnskap). Iwreplanen fastsetter at underemnet «Barn og familie»skal en ta opp blant annet familie-monstre, kjønnsroller og samlivsformer.VOX (etat underKunnskapsdepartementet) har gitt ut hefter som brukesi samfunnskunnskapsopplæringen hvor homofilt samlivtas opp. Arbeids- og inlduderingsdepartementet oppford-rer gjennom VOX, lærere i norskopplæringen for nyan-komne innvandrere om å ta opp homofilt samliv i under-visningen, på bakgrunn av eksisterende materiale.

TiltakNår det gjelder barn og unge med minoritetsbakgrunnvises det også til tiltak omtalt under kapittel 6 Barne- ogfamiliepolitikkenog tiltak 3: Forskning om lesbiske, homo-file, bifile og transpersoner i innvandrerbefolkningen.

Tiltak 34

Dialog med landsdekkendeorganisasjoner

påinnvandrerfeltet

I dialogen med landsdekkende organisasjoner på innvan-drerfeltet skal Arbeids- og inkluderingsdepartementet taopp spørsmål knyttet til diskriminering av lesbiske, homo-file, bifile og transpersoner med innvandrerbakgrunn.

INNVANDRING OG INTEGRERING

Gjennomføring: 2009-2012Ansvarlig: AIDTiltak 35Opprettelseog drift av et interreligiøstråd

Gjennomføring: 2009Ansvarlig: AID

Barne- og likestillingsdepartementet vil opprette etinterreligiøst råd der representanter fra samarbeids-rådet for tros- og livssynssamfunn (STL) og statsrådenkan diskutere verdi- og livssynsspørsmål og aktuellediskrimineringstema, inkludert lhbt-spørsmål.Gjennomføring: 2009-2012Ansvarlig: BLD

Tiltak 36

Opplæringav mottaksansatte

og driftsoperatører

Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil ta initiativ tilat mottaksansatte og driftsoperatører får målrettet opp-læring i temaer omkring seksuell orientering og forskjel-lige kjønnsuttrykk og kjønnsoppfatninger.Gjennomføring: 2009Ansvarlig: AID

Tiltak 37

Styrkingav fokusi informasjons-

programmet i statligemottak for asylsøkere

Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil ta initiativ tilat beboere i statlige mottak for asylsøkere gis mer infor-masjon om lesbiske, homofile, bifile og transpersonersrettigheter i Norge. Som et ledd i styrkingen av informa-sjonen på dette området utarbeides det skriftlig og/elleraucliovisueltinformasjonsmateriell til målgruppen.Gjennomføring: 2009Ansvarlig: AID

forUtarbeidelse avretningslinjer behand-derling av asylsaker kjønnsrelatertforfølgelseer et temaTiltak 38

Arbeids- og inkluderingsdepartementet skal utarbeideretningslinjer for behandling av asylsaker der kjønns-relatert forfølgelse er et tema. Retningslinjene omhand-ler utfordringer og problemstillinger som kan væreaktuelle i forhold til lesbiske, homofile, bifile og trans-personer.

INNVANDRING OG INTEGRERING

10Den samiskebefolkningenog de nasjonale minoriteteneMå ILesbiske, homofile, bifile og transpersoner (lhbt) er peri dag omfattet av tabu og er langt på vei fortiet i det sam-iske samfunnet. Regjeringen ønsker å medvirke til åendre dette. Synliggjøringav spørsmål omkring lesbiske,homofile, bifile og transpersoner i det samiske samfun-net er nødvendig for å skape bedre levekår og størretrygghet for samiske lhbt. Det foreligger lite kunnskapom holdninger til lhbt blant nasj onale minoriteter: kven-er, jøder, skogfinner, rom og romani i Norge.Tiltak 40Invitere Sametinget og LDO til felles arbeidmotdiskriminering

Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Barne- oglikestillingsdepartementet vil ta initiativ til at Sametingetog Likestillings- og diskrimineringsombudet (LD0)inviteres til et felles arbeid mot diskriminering i detsamiske miljøet.Gjennomforing: 2009Ansvarlig: AID og BLD

Gjennomførte tiltakArbeids- og inkluderingsdepartementet la i 2008 framen stortingsmelding om samepolitikken (St.meld. nr. 28(2007-2008) der lesbiske og homofile blir omtalt.

TiltakSe også tiltak 5: Kartlegging av levekår for lesbiske,homofile, bifile og transpersoner i samebefolkningenTiltak 39Opprette en samisk (nordsamisk)

side på LLH's hjemmeside

Barne- og likestillingsdepartementet vil i samarbeidmed Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile ogtranspersoner (LLH) opprette et nettilbud på samisk.Gjennomforing: 2009-2012Ansvarlig: BLD

DEN SAMISKE BEFOLKNINGEN OG DE NASJONALE MINORITETENE

11Likeverdigeog godehelse- og omsorgstjenesterMå IRegjeringen vil arbeide for at lesbiske, homofile, bifileog transpersoner (lhbt) blir ivaretatt i arbeidet for bedrefolkehelse og i utvikling av likeverdige tjenester.Følgende mål og perspektiver legges til grunn for helse-og omsorgstjenestenes arbeid med å imøtekomme Ihbt-befolkningens behov framover:• Lhbt som mottar helse- og omsorgstjenester skalmøtes med åpenhet, respekt og inkluderende hold-ninger• Lhbt-perspektiver bør inngå i vurderingen når tiltak,handlinger eller strategier iverksettes i helse- og om-sorgssektoren• Helse- og omsorgspersonell og tjenesteytere skal hagod tilgang til kunnskap om helse og levekår i lhbt-befolkningenRegjeringen har i St.meld. nr. 25 (2005-2006) «Mest-ring, muligheter og mening» sagt at det skal føres enpolitikk som skal motvirke diskriminering og stigmati-sering av alle mennesker, og at den vil utvikle kvali-tativt gode tjenester som er preget av verdighet ogrespekt, tilpasset og tilrettelagt ut fra den enkeltebrukers behov og livssituasjon. Videre har regjeringenstadfestet at de kommunale helse- og omsorgstjenest-ene, så langt det lar seg gjøre, skal utformes med ut-gangspunkt i den enkeltes ønsker og individuellebehov, uavhengig av sosial status, personlig økonomi,kjønn, alder eller bosted. Dette innebærer at tjenest-ene skal tilpasses hver enkelt bruker innenfor ram-mene av universell utforming. Dette omfatter tjeneste-mottakere i lhbt-befolkningen så vel som i andrebrukergr. upper.

Lesbiske,homofile, bifile og transpersonershelse og behov for tjenesterNorsk og utenlandsk forskning gir et sammensatt bildeav lhbt-befolkningens helse. Majoriteten har god helse—men samtidig er andelen med dårligere helse betyde-lig høyere blant lesbiske, homofile, bifile og transper-soner enn i gjennomsnittbefolkningen. Undersøkelserviser at transpersoner gjennomgående rapporterer omdårligst helse blant lhbt-gruppene. I tillegg viser detseg at unge lhbt, gruppen menn som har sex medmenn, personer som lever med hiv og voksne lesbiskekvinner av ulike grunner har en høy risiko for uliketyper av helseplager.9" NOVA-rapport 1/99, «Levekårog livskvalitet blant lesbiske kvinner og homofilemenn», viser at færre lesbiske/homofile vurderer sinegen helsetilstand som god, enn i den generelle befolk-ning. Mange er preget av angst og/eller depresjon, ogandelen som forsøker å ta sitt eget liv er høyere enn ibefolkningen generelt. Rus/narkotikamisbruk er be-tydelig blant homofile og lesbiske enn i befolkningen9 Roth m.fl., 200610 Ryan og Futterman, 1998

LIKEVERDIGE OG GODE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER

ellers, og lhbt er mer engstelige og mer utsatt for voldenn andre. Generelt har lesbiske og homofile menn iNOVA-undersøkelsen dårligere egenvurdert helse ennjevnaldrende i den generelle befolkning. Særlig gjelderdette de yngre aldersgruppene."Skjevhetene er tydeligst når det gjelder:• høy bruk av rusmidler• psykiske plager• selvmordsforsøk• lidelser knyttet til seksuell helseSkam, skyld og identitetsproblematikk, og opplevelseav/frykt for stigma og diskriminering, øker risikoenfor å utvikle både somatiske og psykiske helseplagerblant lesbiske, homofile, bifile og transpersoner.Undersøkelser viser at en stor gruppe pasienter ikkeer åpne om seksuell orientering overfor helsepersonell,selv i de tilfellene slike opplysninger er relevante.Engstelse for å bli møtt på en fordomsfull måte og fryktfor å ikke få like god behandling som andre, oppgissom årsaker til å tilbakeholde informasjon. Skam ogskyldfølelse hos pasienten selv trekkes også fram somen viktig årsak til mangel på åpenhet. Uttalt og ikkeuttalt heteronormativitet gjør at mange lesbiske, homo-file, bifile og transpersoner ikke er åpne om momentersom kan være viktige i en behandlingssituasjon. Be-handlere og andre må utøve tilstrekkelig sensitivitet iforhold til seksuell orientering og kjønnsuttrykk for åfange opp viktig informasjon og symptomer, og for åunngå feiltolkninger.For å sikre lik tilgjengelighet til tjenester er det viktigat språket som benyttes i opplysningsarbeid, informa-sjon og tjenester er inkluderende, og utformet slik athele befolkningen kan kjenne seg igjen.Tiltak bør rettes inn mot generelt holdningsskapendearbeid og det bør utvikles og benyttes et språk som gjørat alle mennesker føler seg inkludert og verdsatt, uav-hengig av seksuell orientering, kjønn, alder, sosial statusog lignende.

Gjennomførte tiltakSt. meld. nr. 25 (2000-2001) Homomeldinga synliggjor-de ulike lhbt-perspektiver i arbeidet for å bedre folke-helsen og i utviklingen av tjenestene for den allmennebefolkning. I særlig grad har dette vært gjort i innsatsrettet mot barn, ungdom og unge voksne.Rådgivningstjenesten for homofile i Oslo mottok i 2002tilskudd for å fungere som en veiledningsinstans forøvrige helsetjenester. Midlene er benyttet til markeds-føring av tjenesten og opprettelse/drift av en nettside.I forbindelse med at helsesøstre og jordmødre i helse-stasjons- og skolehelsetjenestene fikk rekvireringsretttil hormonell prevensjon til tenåringsjenter, har ca. 3500av disse gjennomført et eget etterutdanningskurs på høg-skole for å styrke kompetansen om seksuell helse ogungdom. Undervisning om lhbt med vekt på homofil oglesbisk ungdom, har vært en obligatorisk del av kurset.Det ble i 2004 opprettet et gratis kveldstilbud for veiled-ning, test og behandling for menn som har sex medmenn (msm), lokalisert hos Brynsenglegene. Målset-tingen var blant annet å nå seksuelt aktive menn somav ulike grunner ikke valgte å oppsøke fastlege ellerannen helsetjeneste, for test og behandling av seksueltoverførbare infeksjoner og hiv.I oktober 2007 gjennomførte Folkehelseinstituttet i sam-arbeid med Helseutvalget en undersøkelse om chatting/dating via internett og om seksuell helse blant msm.Målet er blant annet å få kunnskap om hvilke deler avhelsevesenet denne gruppen benytter, om åpenhet over-for helsepersonell om seksuell orientering, om hiv-test-ingsadferd, om hiv-status og andre seksuelt overførbareinfeksjoner, og om rus. Resultatene vil bli publisert somvitenskapelige artikler. Hovedfunnene blir i tillegg pre-sentert for myndigheter og fagmiljøer i løpet av 2008.Forskningsstiftelsen Fafo har fått i oppdrag av Helse-direktoratet å kartlegge livskvalitet og levekår blanthiv-positive i Norge. Msm utgjør en tredjedel av de somer diagnostisert med hiv i Norge og vil være en viktigmålgruppe for undersøkelsen. Endelig rapport skal fore-ligge i løpet av 2009.

11 NOVA-rapport 1/99

LIKEVERDIGE OG GODE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER

Folkehelseinstituttet vil gjennomføre en seksualvane-undersøkelse i løpet av 2008. Dette er en kartleggingav seksualvaner i befolkningen mellom 18 og 59 år. Til-svarende undersøkelser er gjennomført en rekke gang-er tidligere.Det er utarbeidet et ressurshefte for helsestasjons- ogskolehelsetjenesten om hvordan tjenestene best kantilrettelegges for å nå homofil ungdom eller ungdomsom er usikre på sin identitet. Ressursheftet er mentsom en kunnskapsbank til hjelp i det sykdomsforebyg-gende og helsefremmende arbeidet i skolehelsetjenes-ten og på helsestasjonen for ungdom.I 2005 fikk Landsforeningen for lesbiske, homofile, bi-file og transpersoner (LLH) tilskudd fra det daværendeSosial- og helsedirektoratet for å sette i gang et lands-dekkende prosjekt med hovedmål om å øke kompetans-en og bevisstheten om lesbiske, homofile, bifile ogtranspersoner i helsesektoren, kalt Rosa kompetanse.Arbeidet gjøres i tett dialog og i samarbeid med fag-miljøer og profesjonsorganisasjoner.Organisasjoner som Hiv Norge og Aksept —senter foralle berørt av hiv, har fått tilskudd til konkrete prosjektrrettet til hiv-positive msm. Helseutvalget og HivNorgeevalueres i 2008.Helseutvalget er en viktig aktør i dette arbeidet og mot-tar løpende finansiering fra Helsedirektoratet til driftog tiltak for å forebygge seksuell uhelse. Tiltakene harlagt vekt på så vel individbasert og grupperettet tilnærm-ing, primært blant msm. Kvinner som har sex med kvin-ner er også en viktig målgruppe. I tillegg har Helse-utvalget sett på rusbruk i enkelte homomiljøer. SkeivUngdom har mottatt tilskudd til konkrete tiltak for åøke organisasjonens kompetanse om rusforebygging i2006 og 2007. I 2007 ble det også gitt tilskudd til å lønneen ruskoordinator og til drift av prosjektet Rusforebyg-ging i ungdomsmiljø, og sommerleiren Jafnadr.I perioden 2001-2008 har Helsedirektoratet gitt tilskuddtil en rekke lokale og regionale kurs og seminarer fornøkkelpersonell i kommuner og organisasjoner, der ut-fordringer knyttet til homofili og seksuell minoritets-status har vært vektlagt.

TiltakDe samlede erfaringene fra norsk og internasjonal forsk-ning og fagutvikling, samt erfaringer fra igangsatte til-tak, tilsier at den videre innsatsen bør konsentreres omfølgende utfordringer:1. Identifisere og synliggjøre helsemessige utfordringeri lhbt-befolkningen2. Integrere lhbt-perspektiv, jf. pkt. 1 over, og sikre like-behandling i tilgang til helsetjenester og pleie og om-sorgstjenester3. Styrke samarbeidet med bruker- og interesseorga-nisasjonene

Identifisere og synliggjøre helsemessigeutfordringer i Ihbt-befolkningenTiltak 41Inkluderelesbiske,homofile,bifile og trans-

personeri kunnskapsutviklingen

Det har blitt gjort og gjøres en del forskning på les-biske, homofile, bifile og transpersoners helse og leve-kår i Norge. Det er imidlertid viktig å påse at lhbt-grup-penes helse og levekår ikke usynliggjøres i dengenerelle kunnskapsutviklingen. Helse- og omsorgs-departementet vil bidra til at lhbt-populasjonens i størstmulig grad inkluderes i eksisterende og nye forsknings-programmer og i kunnskapsoppsummeringer innenforhelse og velferdsområdet.Gjennomføring: 2009-2012Ansvarlig: HOD

Tiltak 42

Økt satsingpå kunnskapom lesbiske,

homofile,bifile og transpersoner helsebiblioteket.no.i

Helsebiblioteket.no er et offentlig nettsted med infor-masjon beregnet på helsepersonell. Målet er å hevekvaliteten på helsetjenestene ved å tilby helseperso-nell fri adgang til nyttig og pålitelig kunnskap. Det eri dag mye kunnskap om lhbt-gruppenes helse ogbehov for tjenester. Det har blitt utviklet metodikk forhvordan fagpersoner og tjenester i større grad kanivareta lhbt-gruppens behov ved å ta i bruk ny kunn-skap. HOD vil vurdere om det kan legges til rette forå innhente mer informasjon om lhbt-gruppen i helse-

LIKEVERDIGE OG GODE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER

biblioteket.no. Det vises i denne sammenheng til pro-sjektet Rosa Kompetanse, og det foreslås at erfaring-ene fra dette prosjektet tas med i videreutviklingenav helsebiblioteket.no.Gjennomføring: 2010-2012Ansvarlig: HOD

Tiltak 45

Undervisning skoleni samarbeidi

med skolehelsetjenesten

Skolehelsetjenesten skal samarbeide med skolen omtiltak som fremmer godt psykososialt og fysisk lærings-og arbeidsmiljø for elevene, og gi bistand og undervis-ning i den utstrekning skolen ønsker det.Skolen og skolehelsetjenesten bør sammen legge opptil undervisning som framstiller ulike kjærlighets- ogsamlivsforhold på en likeverdig måte, og som venderseg direkte også til lhbt-ungdom. Barn, søsken, venner,foreldre og så videre av lesbiske, homofile, bifile ogtranspersoner skal kunne kjenne seg igjen i skolens oghelsetj ene stens virkelighetsbeskrivelse.Ressursboka Samliv og seksualitet fra 2001, med tilhør-ende hefter for elever og foreldre, er evaluert. På bak-grunn av denne evalueringen og oppdatert kunnskap skaldet utvikles nytt materiale til bruk i skolen i 2008,jf. tiltak13. Materiellet skal implementeres i undervisningen.Gjennomføring: 2009-2010Ansvarlig: KD og HOD

Tiltak 43

Implementeringog synliggjøringav

kunnskapom lesbiske,homofile,bifile og transpersoner

Den foreliggende kunnskapen om lhbt-gruppenes sær-lige helseutfordringer må implementeres bredere enni dag. Gode helse- og omsorgstjenester handler om åmøte den enkelte der vedkommende er og iverksetteindividuelt tilrettelagte tjenester basert på innsikt i denenkeltes livsfortelling og sykdomshistorie. Helse- ogomsorgsdepartementet vil så langt det er mulig sikreat lhbt-perspektiver inkluderes i arbeidet med ulikenasjonale handlingsplaner, strategier mv.Gjennomføring: 2009-2012Ansvarlig: HOD og BLD

Tiltak 44

Helsestasjons-og skolehelsetjenesten

Tiltak 46

Rådgivningpå nett og telefon

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten, inklusiv helse-stasjon for ungdom, har en nøkkelrolle i det forebyg-gende og helsefremmende arbeidet rettet mot barnog ungdom 0-20 år. Tjenestene har en viktig funksjonnår det gjelder å fange opp sårbare og utsatte grupper,drive forebyggende arbeid, henvise til utredning ogbehandling, og samarbeide med andre instanser omtilrettelegging av tilbud. I veileder om kommuneneshelsefremmende og forebyggende arbeid i helsesta-sjons- og skolehelsetjenesten (IS-1154) kommer detfram at tjenesten bør rette særlig oppmerksomhet motproblemer knyttet til kjønnsidentitet og seksualitet.Det skal utvikles gode og enkle metodikker for å bidratil at helsestasjons- og skolehelsetjenesten tydeligframstår som et sted der barn, ungdom og foreldre ervelkomne med spørsmål knyttet til kjønn, identitet ogseksuell orie nte ring.Gjennomføring: 2009-2010Ansvarlig:HOD

Opplysnings- og rådgivningstjenester på internett ogtelefon er viktige arenaer for å nå unge lesbiske, homo-file, bifile og transpersoner. Tjenestene er anonyme oggir svar på spørsmål og tanker det kan være vanskeligå snakke med andre om.Det dreier seg blant annet om:• Helsestasjon for ungdom på nettet —klara-klok.no/Unghelse.no• Telefontjenestene SUSS-telefonen og Telefonen forseksuell helseTjenesten klara-klok.no gir også mulighet for å stillespørsmål og få svar på samisk.Det skal sikres at ansatte ved nett- og telefontjenesterfor ungdom og unge voksne får god opplæring om Ihbt-gruppenes behov og utfordringer.Gjennomføring: 2009-2012Ansvarlig: HOD og BLD

LIKEVERDIGE OG GODE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER

Tiltak 47

Økt fokuspå lesbiske,homofile,bifile

og transpersoner psykiskhelseverni

Lhbt-gruppene har høy risiko for å utvikle psykiske pla-ger og lidelser. Fokuset på forebygging og behandlingskal styrkes. Det er viktig å styrke kunnskapen rundthvilken betydning en kjent eller ukjent lhbt-status børha for behandlingstilbudene som gis. Nasjonalt kompe-tansesenter for psykisk helsearbeid i kommunene (opp-rettes i 2008) og Regionssenter for barn og unges psyk-iske helse, skal ivareta arbeidet som en del av deresordinære drift.Gjennomføring: 2009-2012Ansvarlig: HOD

ter om vold, traume og selvmordsforebygging. HOD ogBLD skal i løpet av 2009 vurdere om det bør prøves utet program for selvmordsforebygging blant unge lhbt.Gjennomføring: 2009-2012Ansvarlig: HOD og BLD

Tiltak 50

Styrketforebyggingi forhold til hiv-smitte

og bedreoppfølgingav menneskersomlever med hiv

Tiltak 48

Økt fokuspå lesbiske,homofile,bifile

og transpersonersbruk av rusmidler

Høyt forbruk av alkohol og andre rusmidler er mer ut-bredt i deler av lhbt-befolkningen enn i gjennomsnitts-befolkningen. Særlig lesbiske kvinner rapporterer omet betydelig høyere alkoholforbruk enn andre kvinner.Personer med en uavklart eller bifil identitet ser også uttil åvære særligrisikoutsatt med hensyn til høyt forbrukav rusmidler. De syv regionale kompetansesentrene forrusmiddelspørsmål vil få i oppgave å styrke kunnskapenom dette feltet. Gjennom regjeringens opptrappingsplanfor rusfeltet, vil man også ha fokus på det rusmiddelfore-byggende arbeidet overfor disse gruppene.Gjennomføring: 2009-2012Ansvarlig: HOD

Menn som har sex med menn (msm) har, på grunn avsin spesielle sårbarhet for hiv og andre seksuelt over-førbare infeksjoner, tradisjonelt vært en viktig målgrup-pe i det forebyggende arbeidet. Det er viktig med etfortsatt sterkt fokus på denne gruppa. Det gjelder bådeforebygging av smitte, men også veiledning og oppfølg-ing av personer som lever med hiv og samtidig tilhøreren seksuell minoritetsgruppe. Helse- og omsorgsdeparte-mentet skal i 2009 legge fram en ny strategi for blantannet det forebyggende arbeidet overfor msm og opp-følging av seksuelle minoriteter som lever med hiv.Gjennomføring: 2009—løpendeAnsvarlig: HOD

Tiltak 51

Bedreoppfølgingav barn og ungdom

med alternativ kjønnsidentitetog kjønnsuttrykk

Tiltak 49

Prøveut program for selvmordsforebyg-

ging for ungelesbiske,homofile,bifile og transpersoner

Norsk og internasjonal forskning viser at ungdom ogunge voksne lesbiske, homofile, bifile og transpersonerhar høy sårbarhet for selvmordsforsøk. Flere risikofak-torer synes åvære særegnefor lhbt-gruppen. For homo-file og lesbiske omfatter disse blant annet det å leve i etheteroseksuelt forhold, ha få heterofile venner, å kommeut med sin orientering i tidlige ungdomsår og å væreåpen om seksuell orientering til alle heterofile venner.Skeiv Ungdom har tatt initiativ til å utvikle og prøve utselvmordsforebyggende VIVAT-kurs for unge seksu-elle minoriteter i samarbeid med Regionalt Ressurssen-

I Norge er det ingen systematisk oppfølging av barn ogungdom med alternative kjønnsuttrykk eller —identiteter,det vil si som «transer». Det sexologiske fagmiljøet haruttrykt bekymring for at det foregår diagnostisering, be-handling og sykeliggjøringav mennesker som kunne hattgodt utbytte av mer desentralisert oppfølging.Ofte er detslik at disse unge blir henvist til helsetjenestene på grunnav omgivelsenes reaksjoner på barnets uklare eller mang-ende identifisering med tradisjonelle kjønnsstereotypiereller på at barnet overskrider tradisjonelle stereotypekjønnsutrykk. For å unngå å forsterke skyld og skam hosbarna det gjelder, er det viktig at personell i helse- ogomsorgsektoren har kunnskaper og metodikk til å forståden unges kjønn på en nyansert og ikke sykeliggjørendemåte. "" I de sexologiske fagmiljøene er det gode erfar-inger med lokale tiltak rettet mot de i barnets omgivelsenesom forstyrres av barnets atlerd, for eksempel familie,12 Benestad og Almås, 200113 Ryan og Futterman, 1998

LIKEVERDIGE OG GODE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER

barnehage eller skole.14Barne- likestillingsdepartement-oget skal i løpet av 2009,sammen med berørte departement-er, vurdere tiltak på dette området.Gjennomføring: 2009-2012Ansvarlig: BLD

vil, i samarbeid med berørte departementer, vurderehvordan dette arbeidet kan videreføresGjennomføring: 2009-2012Ansvarlig: BLD

Tiltak 52

Kunnskapen eldre lesbiske,omhomofile,

bifile og transpersoner pleie og omsorgstjenesteneiskalstyrkes

Styrke det miljobaserte arbeidet-kommunikasjon og samarbeid medbruker- og interesseorganisasjoneneTiltak 54Utviklingavdet helsefremmendeog

Lesbiske, homofile, bifile og transpersoner som mottarpleie — omsorgstjenester er ofte «usynlige» for tjen-ogesteapparatet med hensyn til sin orientering eller identi-tet som lesbiske, homofile, bifile og transpersoner.Mange lhbt er også single, noe som i seg selv er ensosioøkonomisk faktor for økt konsum av helse- ogomsorgstjenester. Kunnskap om lhbt-befolkningen,deres helse- og omsorgsmessige behov og hvordan tjen-ester bør bygges opp og ytes, er mangelfull hos helse-og omsorgspersonell. Lhbt-tema har generelt liten plassi helseutdanningene. Helse- og omsorgsdepartementetvil vurdere tiltak for å øke kunnskapen og bevissthetenom lhbt i pleie- og omsorgssektoren. Det skal vurdereshvordan særskilte behov hos eldre og andre lesbiske,homofile, bifile og transpersoner med behov for pleie-og omsorgstjenester kan møtes i det alminneligetjenesteapparatet.Gjennomføring: 2009-2012Ansvarlig: HOD

forebyggendehelsearbeideti regi av Helseutvalgetfor bedrehomohelse

Helseutvalget for bedre homohelse er en viktig bidrags-yter i det helsefremmende og forebyggende arbeidetblant lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Helse-utvalget arbeider med basis i likemannsprinsippet ogmiljøbasert arbeid og er også en viktig kunnskapsleve-randør til tjenestene og myndighetene om utviklingstrekki helsen til lhbt-gruppen. Organisasjonen har i all hoved-sak blitt finansiert gjennom prosjekt og driftstilskuddover Strategiplanen mot hiv og seksuelt overførbare in-feksjoner, men har i de senere årene utvidet sitt virke-område til også å handle om rus og psykisk helse.Ietterkant av evalueringen i 2008 vil Regjeringen vurdereorganisasjonens rolle i oppfølgingen av nasjonale strate-gier og tiltak innenfor det forebyggende arbeidet i åreneframover, herunder finansiering av arbeidet.Gjennomføring: 2009-2012Ansvarlig: HOD og BLD

Tiltak 53

Økt bevissthet lesbiske,omhomofile,Tiltak 55Videreføring av Ungdomstelefonen

bifile og transpersonermed funksjonsnedsettelser

Norsk forskning har i liten grad sett på kombinasjonenlhbt og funksjonsnedsettelser. Mennesker med nedsattfunksjonsevne er ingen homogen gruppe og det er vans-kelig å generalisere utfordringer som lhbt i denne grup-pen vil møte. Det er imidlertid grunn til å tro at en dellhbt med nedsatt funksjonsevne vil møte større barri-erer i forhold til å leve gode og trygge liv enn andregrupper. Det sexologiske fagmiljøet knyttet til habili-terings- og rehabiliteringstjenestene har i de senesteårene fått økt kompetanse på dette feltet. Det er ogsåutviklet opplæringsmateriell for ulike grupper med funk-sjonsnedsettelser. Barne- og likestillingsdepartementet14 Benestad og Almås, 2006

Homofiles ungdomstelefon ble fram til 2002 drevet somet frivillig,likemannstiltak, basert på ung-til-ung formid-ling i regi av ungdomsgruppa tilLLH.Fra 2002 er detgitt tilskudd til Skeiv Ungdom for å sikre faglig kvalitets-sikring i form av opplæring i krisehåndtering for de frivil-lige, bakvaktordning og til generell drift av tiltaket. Tele-fonen er mye brukt og utør et viktig likemannsbasertlavterskeltilbud til ungdom og unge voksne med spørs-mål om seksualitet, identitet, følelser mv.Telefontilbudetskal videreføres på samme nivå som til og med 2008.Gjennomføring: 2009-2012Ansvarlig: HOD og BLD

LIKEVERDIGE OG GODE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER

12Rettslig stilling, politi ogpåtalemyndighetFor omtale av diskrimineringslovgivningen, se kapittel1.4.omfatter forhold knyttet til å nekte en person varer,tjenester eller adgang til offentlig forestilling, eller opp-visning eller annen sammenkomst på bakgrunn av ved-kommendes trosbekjennelse, hudfarge, nasjonale elleretniske opprinnelse eller seksuelle legning.Hvis et lovbrudd har sin bakgrunn i andres homofileorientering, følger det av § 77 bokstav i) i straffeloven2005 at motivasjonen skal tillegges vekt i straffutmåling-en som et straffskjerpende moment. Bestemmelsen eri tråd med Justisdepartementets forslag i Ot.prp.nr. 8(2007-2008), og hviler på det faktum at når volden økermot særlig utsatte grupper, skapes frykt og begrens-ninger i livsutfoldelsen. Også andre i samme situasjonblir utrygge. Slike straffbare handlinger skal undergisbehandling i tråd med lovgivers intensjon, og lovfesting-en er ment å være et bidrag til det.De vedtatte §§ 185 (hatefulle ytringer) og 186 (diskrimi-nering) i straffeloven 2005 viderefører i vesentlig gradstraffeloven 1902 §§ 135a og 349a.Bestemmelsen(e) trer først i kraft etter at den siste pro-posisjonen om straffelovens spesielle del er fremmetfor og behandlet av Stortinget. Det tas sikte på å fremmesiste proposisjon før utgangen av 2008.Vold og kriminelle handlinger rettet mot utsatte grup-per skal registreres og følges opp av politiet. Politiets

Politi-og påtalemyndighetenePoliti- og påtalemyndighet skal arbeide for:• nulltoleranse for krenking relatert til seksuell orien-tering og kjønnsuttrykk i befolkningen og internt ipolitietaten.• straffeskjerpelse for vold som har bakgrunn i en per-sons seksuelle orientering og/eller kjønnsuttrykk• at voldsanmeldelser blir registrert og tatt på alvor ipolitiet og rettsvesenet• at hatvoldssaker behandles raskt• at politi og påtalemyndigheter får nødvendig opplæringi lhbt-perspektiver som er relevante i deres arbeid• i den grad det er et behov skal dokumenter og regel-verk gjennomgås slik at begrepene som anvendes itilknytning til lhbt-politikk blir mest mulig likeartetog fortrinnsvis i tråd med begrepsdrøftingen tidlig idenne planen

Gjennomførte tiltakPersoner med homofil orientering og livsform er straffe-rettslige vernet mot krenking fra andre gjennom be-stemmelsene i straffelovens §§ 135a og 349a. Straffe-lovens § 135a omfatter i korte trekk forhold knyttet tildiskriminerende uttalelser om en person på bakgrunnav trosbekjennelse, rase, hudfarge, nasjonal eller etniskopprinnelse eller seksuell legning Straffelovens § 349a

RETTSLIG STILLING, POLITI OG PÅTALEMYNDIGHET

saksbehandlingsverktøy(BL) ble i november 2006utstyrt med en registreringsfunksjon som skal utløsesallerede ved nedtegnelse av anmeldelser som antas åha utspring i hatkriminalitet. På denne måten kan mani den videre saksbehandling skille ut disse sakeneelektronisk oggidem nødvendig etterforskning ogpåtalemessig prioritet, notoritet og framdrift. For ytter-ligere å sikre kvaliteten på registrering av denne typenkriminalitet vil det kunne være aktuelt å vurderenærmere det registreringssystemetsom benyttes iSverige.Det er viktig å være oppmerksom på at opplysningerom rasistiske og diskriminerende motiver for krimi-nelle handlinger, ikke alltid gjøres kjent for politiet.Ofte må politiet også benytte faglig skjønn for å vur-dere om en handling har slike motiver. Dette kompli-serer arbeidet med å få til en korrekt registrering avdenne type vold.Det arbeidet som nå gjøres, både med økt fokus i poli-tiet og med forbedring av registrering og statistikk, vilbidra til å gi myndighetene vesentlig bedre oversikt overdenne typen kriminalitet enn tidligere.Tiden fra anmeldelse til reaksjon fra politi, påtalemyn-dighet, domstol og kriminalomsorgen på lovbrudd, måvære kortest mulig. Hurtig reaksjon på kriminelle hand-linger har vist seg å ha en klar forebyggende effekt ogsom i tillegg styrker tilliten til rettssystemet.Etikk er tatt inn i undervisningen ved Politihøgskolen,og Politidirektoratet har i samarbeid med Statskonsultgjennomført kurs om rasisme og diskriminering derminst en person fra hvert politidistrikt deltok. De sammepersonene deltar i politidistriktenes mangfoldsråd ogvidereformidler sin kunnskap til kollegaer gjennom kursog opplæring lokalt i hvert politidistrikt.Politidirektoratet gjennomfører dessuten dialogmøtermed politidistriktenes ledergrupper der mangfold er etviktig tema. Seksuell orientering inngår i politiets mang-foldsbegrep.

TiltakTiltak 56Opplæringi lesbiske,homofile,bifile og

transpersoner-perspektiv hatkriminafitetog

Lhbt-perspektiver vil inngå i styringsdokumenter somen del av Politi- og lensmannsetatens mangfoldsarbeid,og det skal satses på å øke ansattes kunnskap om les-biske, homofile, bifile og transpersoner. Politidirekto-ratet skal i samarbeid med Politihøgskolen utarbeideopplæringsmateriell om mangfold til bruk lokalt i poli-tidistriktene/særorganene. Materiellet vil bygge på er-faringer fra andre etater i Norge og politiorganisasjoneri andre land, og vil gi økt bevissthet og erkjennelse avhvorfor blant annet lesbiske, homofile, bifile og trans-personer-perspektivet er et tema i politiet.Gjennomføring: 2009-2012Ansvarlig: JD

Tiltak 57

Kartleggingsundersøkelse hatvoldom

Det skal i løpet av planperioden gjennomføres en under-søkelse for å kartlegge omfang, særtrekk og sammen-henger ved hatvoldstilfeller rettet mot lesbiske, homo-file, bifile og transpersoner og myndighetenes behandlingav slike saker.Gjennomføring: 2009-2012Ansvarlig: JD

Tiltak 58

Gjennomgangav registreringssystemet

over hatkriminalitet

Justisdepartementet skal vurdere behovet for ytterlig-ere forbedringer i registreringssystemer/-rutiner somkangibedre oversikt over hatkriminalitet rettet motulike utsatte grupper, herunder lesbiske, homofile, bi-file og transpersoner. Registreringssystemet skal dannegrunnlag for utarbeidelse av årlige oversikter overdenne typen kriminalitet.Gjennomføring: 2009-2012Ansvarlig: JD

RETTSLIG STILLING, POLITI OG PÅTALEMYNDIGHET

Tiltak 59

påSaksbehandlingsfrist 90 dager

Justisdepartementet vil følge med på om de oppsattemålene om en saksbehandlingstid på maksimalt 90dager oppnås. De oppsatte målene gjelder for behand-ling av saker om legemsfornærmelse med skadefølgeog legemsbeskadigelse (straffeloven §§ 228 annet leddog 229). Dette vil også gjelde voldssaker som følge avhat mot lesbiske, homofile, bifile og transpersoner.Gjennomføring: 2009-2012Ansvarlig: JD

Tiltak 60

«Plan for mangfoldsarbeidet 2008-2013»

Politidirektoratets «Plan for mangfoldsarbeidet 2008-2013» omfatter politiets arbeid i forhold til lesbiske,homofile, bifile og transpersoner. Implementeringenav planen startes opp i 2008.Gjennomføring: 2009-2012Ansvarlig: JD

RETTSLIG STILLING, POLITI OG PÅTALEMYNDIGHET

13Norge i det internasjonalesamfunnet - bekjempe diskrimineringav seksuelleminoriteterMå II store deler av verden utsettes lesbiske, homofile, bi-file og transpersoner (lhbt) for systematisk diskriminer-ing og stigmatisering. De blir mange steder utestengtfra elementære rettigheter. Fysisk og seksualisert volder utbredt og til dels akseptert av myndigheter og sam-funn. For eksempel er homoseksualitet stadig forbudtved lov i mange land.Stigmatisering og fratakelse av rettigheter på grunn avseksuell orientering og kjønnsuttrykk kan ha dramatiskekonsekvenser for helsen til den enkelte og for samfunnetsom helhet. Utbredelsen av hiv og aids blant seksuelleminoriteter på verdensbasis, anskueliggjør viktighetenav å ha en klar politikk som gjenkjenner og imøtekom-mer de særskilte helseproblemer som seksuelle mino-riteter møter. Det er viktig å bidra til at nasjonale helse-planer tar hensyn til seksuelle minoriteters situasjon ogbehov.Regjeringen har forpliktet seg til å føre en utviklingspo-litikk som bidrar til å bekjempe alle former for diskri-minering og stigmatisering av personer på grunnlag avseksuell orientering og kjønnsidentitet. Det innebæreren tydelig innsats på sensitive områder gjennom brukav politiske dialogfora og støtte til seksuelle minoriteterseget rettighetsarbeid. Utvildingspolitikken skal bidratil å bevisstgjøre samarbeidslandets myndigheter omderes ansvar med hensyn til borgernes rettigheter påalle områder og ikke minst bidra til å styrke myndighet-enes evne til å fremme og beskytte disse rettighetene.Regjeringen ønsker å støtte seksuelle minoriteters egneorganisasjoner og andre krefter i det sivile samfunn somarbeider for å bedre seksuelle minoriteters rettigheterog livssituasjon.

Gjennomførte tiltakNorge er en aktiv forkjemper for lhbt-saken —først ogfremst gjennom FNs menneskerettighetsråd (MR-råd-et) i Geneve. Norge har holdt innlegg på vegne av 54land om MR-overgrep på grunn av seksuell orienteringog kjønnsuttrykk. Hovedbudskapet er at:• stater må avkriminalisere homofili, og de som hardødsstraff for homofili må avskaffe dette. Homofilier i dag straffbart i over 80 land, og flere av disse hardødsstraff for homofili"• stater må respektere det absolutte forbudet mot tor-tur og motarbeide vold mot lhbt• stater må ikke diskriminere på grunn av seksuellorientering og kjønnsuttrykk15 Afghanistan, Mauritania, Nigeria, Pakistan, Saudi Arabia, Sudan,Forente Arabiske Emirater og Yemen

NORGE I DET INTERNASJONALE SAMFUNNET

• alle spesialprosedyrene i FN og traktatorganene tilMR-konvensjonene bør fortsatt vurdere slike over-grep innenfor sine respektive mandater og rapportereom dette.• MR-rådet bør vie nødvendig oppmerksomhet til over-grep mot lesbiske, homofile, bifile og transpersonerVidere støtter Norge Yogyakarta-prinsippene som tarfor seg en rekke menneskerettigheter og ser hvordande bør gjennomføres overfor personer uavhengig avseksuell orientering og kjønnsuttrykk ".Utviklingspolitiske mål innebærer å bidra til toleransefor variasjon i seksuell orientering og kjønnsuttrykk,og avkriminalisering og bekjempelse av en hver formfor diskriminering og stigmatisering av personer pågrunn av seksuell orientering og kjønnsuttrykk.

Tiltak 63

Arbeidefor internasjonalakseptfor

begrepsbruk

Utenriksdepartementet vil arbeide for en internasjonalaksept for begrepet «seksuelle rettigheter», i tråd medarbeidsdefinisjonen utarbeidet av Verdens helseorgani-sasjon (WHO).Gjennomforing: 2009-2012Ansvarlig: UD

Tiltak 64

Arbeideinternasjonaltmot diskriminering

av lesbiske,homofile,bifile og transpersoner

Utenriksdepartementet vil i de aktuelle internasjonalefora arbeide mot kriminalisering, diskriminering ogstigmatisering av personer på grunn av seksuell orien-tering. Utenriksdepartementet vil også ta dette opp ibilaterale møter.Gjennomforing: 2009-2012Ansvarlig: UD

TiltakTiltak 61Videreføreen tett dialog med norske

bistandsorganisasjoner

Det vil bli opprettholdt en tett dialog med norske bi-standsorganisasjoner som arbeider for å bedre levekårog sikre rettigheter for lesbiske, homofile, bifile ogtranspersoner i andre land.Gjennomforing: 2009-2012Ansvarlig: UD og Norad

Tiltak 62

Støtte organisasjoner tiltak somog

fremmer rettigheter for lesbiske,homofile,bifileog transpersoner

Det vil årlig vurderes å gi økonomisk og moralsk støttetil organisasjoner og tiltak som fremmer rettigheter forlesbiske, homofile, bifile og transpersoner.Gjennomforing: 2009-2012Ansvarlig: UD og Norad

16 The Yogyakarta Principles, 2006

NORGE I DET INTERNASJONALE SAMFUNNET

ReferanselisteBenestad EEP og Almås E. (2001)Kjønn i bevegelse.Oslo: UniversitetsforlagetBenestad EEP og Almås E. (2006) «De overlevende.Transkjønnete og andre transpersoner.» i Lesbiskeog homofile i møte med helse- og sosialtjenesta.A. Ohnstad og K. Malterud (red). Oslo: SamlagetCochran S (2007): «Mental health concerns andquality of life among sexual orientation minoritiesin the United States: Findings from recent generalpopulation surveys». I«Rapport Trygghet og mangfold.En skeiv erfaringskonferanse»Barne- og likestillings-departementet.Hegna K, Kristiansen HW, Moseng B (1999).Levekårog livskvalitet blant lesbiske kvinner og homofile menn.Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, vel-ferd og aldring (NOVA)Moseng B (2003):Lesbiske og homofile med innvand-rerbakgrunn. En pilotundersøkelse.NOVA Rapport14/03Moseng, B (2007):Vold mot lesbiske og homofiletenåringer. En representativ undersøkelse av omfang,risiko og beskyttelse. Ung i Oslo 2006.NOVA Rapport19/07NOU 2008:1 Kvinner og homofile i trossamfunn.Likestillingslovens og arbeidsmiljølovens særligeunntak fra forbudet mot diskriminering.Roth N, Boström G og Nykvist K (2006).«Hdlsapålika villkor?» Hdlsa och livsvillkor blant HBT-personer.Stockholm: Statens folkhålsoinstitutRyan C og Futterman D (1998).Lesbian Gay Youth.Care and Counseling.Columbia University PressRøthing Å og Svendsen SH (2008).«Undervisningom seksualitet ved ungdomsskolene i Trondheimkommune».Rapport. www.trondheim.kommune.no/content.ap?thisId=1117629517 [lesedato 100608]St.meld. nr. 25 (2000-2001). Levekår og livskvalitetblant lesbiske og homofile i Noreg.St.meld. nr. 39 (2006-2007). Frivillighet for alleThe Yogyakarta Principles (2006). Principles on theApplication of International Human Rights Law inRelation to Sexual Orientation and Gender Identity.www.yogyakartaprinciples.org/index.php?item=25[lesedato 200608]Ytterberg H (2007): Ett val mellan pest och kolera:tystnadens tyranni eller lögnernas förbannelse? I«Rapport Trygghet og mangfold. En skeiv erfarings-konferanse»Barne- og likestillingsdepartementet.

REFERANSELISTE

Utgitt av:Barne- og likestillingsdepartementetOffentlige institusjoner kan bestille flereeksemplarer av denne publikasjonen fra:Departementenes servicesenterPost- og distribusjonsserviceE-post: [email protected]Telefaks: 22 24 27 86Oppgi publikasjonskode: Q-1147 BIllustrasjon: TennpluggTrykk: Departementenes servicesenter

09/2008 —opplag 400

•