Socialudvalget 2011-12
SOU Alm.del Bilag 284
Offentligt
Sammendrag- lovbestemmelsene ombarn som pårørendeDette sammendraget er basert på lovbestemmelsene somomhandler barn som pårørende - helsepersonelloven §10a og § 25 og spesialisthelsetjenestelovens § 3-7a, samtrundskriv IS-5/2010; Barn som pårørende.Sammendraget forsøker å gi en oversikt over sentraleintensjoner i loven, viktige begreper og hvordan man kanivareta barnas behov i henhold til lovbestemmelsene.
Når barn er pårørende skal de få bli i sin rolle som barn selvom foreldre opplever sykdom eller avhengighet. Når barner pårørende skal de få slippe å ivareta sine foreldres behovgjennom å påta seg voksenoppgaver.
Viktige rollerHelsepersonellMed helsepersonell menes alle som yter helsehjelp itilknytning til psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet ellersomatisk skade eller sykdom. Alt helsepersonell i Norge harplikt til å ivareta barn som pårørende, både innenkommunehelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten ogprivate virksomheter.
BehandlingsansvarligPlikten til å ivareta barn som pårørende vil først og fremstgjelde helsepersonell med ansvar for pasientensbehandling. Det er de som ofte står pasienten nærmest ogsom har ansvaret for å samordne hjelpen som gis.Behandlingsansvarlig vil dermed både ha ansvar ogmulighet til å sørge for at barn får informasjon ognødvendig oppfølging.
BakgrunnFra 1.1.2010 fikk helsepersonelloven ogspesialisthelsetjenesteloven bestemmelser som omhandlerivaretakelsen av barn som pårørende. Bakgrunnen er debelastningene barn kan utsettes for i forbindelse medforeldres sykdom, skade eller avhengighet. Det er ogsåutarbeidet et rundskriv som utfyller og forklarerlovbestemmelsene.
Barneansvarlig helsepersonell -spesialisthelsetjenesteloven § 3-7aHelseinstitusjoner som omfattes avspesialisthelsetjenesteloven skal ha barneansvarlighelsepersonell. Ordningen er en organisatorisk løsning oggjelder for helseforetak og private sykehus/institusjonermed avtale med helseforetak. Kommunene omfattes ikkeav bestemmelsen, men kan velge å oppnevnebarneansvarlige.Arbeidsoppgaver for barneansvarlige:Koordinere og sette arbeidet i system i denpraktiske hverdagVeilede og delta sammen med helsepersonell ikonkrete saker.Fremme barneperspektivet som en integrert del avdet helsefremmende arbeidetInformere og oppdatere helsepersonell om barnsom pårørendeSikre god behandlingsflyt på egen avdeling ogmellom avdelinger, samt gode samarbeidsrutinermed eksterne samarbeidsinstanserHa oversikt over aktuelle oppfølgingstiltak forbarn.
FormålLovbestemmelsene har som formål å forebygge problemerhos barn og foreldre gjennom:å sikre risikoutsatte barn og unge tidlig hjelpå sette barn og foreldre bedre i stand til å mestresituasjonen når foreldre opplever psykisk sykdom,rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisksykdom eller skade.
Hvem er barn som pårørende?Begrepet, ”barn som pårørende”, brukes om barn avpasienter med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet elleralvorlig somatisk sykdom eller skade. Lovbestemmelsenegjelder for mindreårige barn under 18 år og skal gjelde bådefor biologiske barn, stebarn, fosterbarn, adoptivbarn ogandre.
Viktig kunnskap og kompetanse for barneansvarlig:Barn og familiers behov ved sykdom, skade ogavhengighetGode samtale- og handlingsferdigheter medforeldre og barnAktuelt lovverk relatert til barn, barnevern,taushetsplikt o.a.Gjeldende rutiner, prosedyrer og retningslinjer iarbeidet med barn som pårørendeGod systemkunnskap om hjelpeinstanser/aktørerfor barn og unge, både i spesialisthelsetjenestenog kommunen.
Tre premisser i arbeidet med barn sompårørendeA. Helsepersonell skal hjelpe foreldre til å ta varepå barna sine. Derfor skal arbeidet med barnsom pårørende, så langt det er mulig, skje isamråd og samarbeid med pasienten.B. Hjelpen til barn som pårørende skal væresammenhengende, helhetlig og meningsfull.Helsepersonell må derfor søke samarbeid rundtbarna, både internt og eksternt(helsepersonelloven § 25 tredje ledd)C. Alt arbeid med barn som pårørende skal skjeinnenfor rammene av taushetsplikten.Helsepersonell må derfor innhente samtykkefra pasienten for å ivareta barna og samarbeidemed andre.
BarnekoordinatorEn barnekoordinator har et mer overordnet ansvar for åfremme barneperspektivet ved en virksomhet.Barnekoordinator skal kunne utvikle retningslinjer ogprosedyrer, samarbeidsrutiner både internt og eksternt, haoversikt over aktuelle oppfølgingstiltak for barn og foreldre,organisere opplæring/veiledning av helsepersonell ogbarneansvarlige o.a.
Virksomhetens ledelseLedelsen for en helsetjeneste er pålagt å innlemme pliktentil å ivareta barn som pårørende i de ansattesarbeidsoppgaver. Dette skal ledelsen gjøre gjennom å:utarbeide rutiner og prosedyrer for hvordanarbeidet med barn som pårørende skalorganiseres.finne rette personer til å ivareta rollen sombarneansvarlige og sørge for at deres oppgaver ogansvar ivaretas på en forsvarlig måte.sørge for at barneansvarlige har/får nødvendigkompetanse og kapasitet for å utføre arbeidet.utnevne barnekoordinator ved behov
Tre hovedoppgaver for å ivareta barn sompårørendeHelsepersonelloven gir helsepersonell i oppgave å avklareom pasienten har barn, samt å bidra til at barn fårinformasjon og nødvendig oppfølging. Dette arbeidet kanstruktureres inn i tre hovedoppgaver. Oppgavene utgjør trehoveddeler som følger et pasientforløp. Gjennomføring avhovedoppgavene sikrer en ivaretakelse av barn i trå medlovbestemmelsene.
1. Avklare om pasienten har barn – den akuttekartleggingenSå tidlig som mulig i pasientforløpet skal det avklares ompasienten har barn. Det er naturlig at dette gjøres av denansvarlige for behandlingen/pasienten.1.1 Kartlegge om pasienten har barnAvklaringen kan gjøres ved å:spørre pasienten eller eventuell ledsagersøke i pasientens journal og epikriser.undersøke i Folkeregisteret.Den akutte kartleggingen bør inneholde informasjon om:barnas alder og kjønnden andre foresattes navn og kontaktinformasjonbarnas aktuelle omsorgsituasjon når pasienten erinnlagt/er under behandlingbarnas aktuelle omsorgssituasjon tilsier akuttetiltak
Hvordan ivareta barn sompårørende:- 3 premisser & 3 oppgaverEn sammenfatning av lovtekst og rundskriv gjør det mulig åforeslå en praktisk tilnærming for ivaretakelse av barn isamsvar med lovbestemmelsene; - tre premisser og trehovedoppgaver.De tre premissene skal ligge til grunn i alt arbeidhelsepersonell utfører for barn som er pårørende. Det betyrat uansett hva helsepersonell gjør for å ivareta barn, skal desørge for at de handler i trå med de tre premissene.
1.2 Akutte tiltakHvis kartleggingen avdekker at barnets aktuelleomsorgssituasjon ikke er god nok, må akuttjenesten ibarnets hjemkommune varsles (barneverntjenesten, politi).1.3 Dokumentasjon:informasjon om pasienten har barn skal føres ipasientens journal, jf journalforskriften § 8 førsteledd bokstav t)informasjon fra kartleggingen og tiltak journalføres
2.5 Helsepersonells vurderingEtter kartleggingen skal helsepersonell, påselvstendig grunnlag, vurdere om barna er godtnok ivaretatt.Hvis vurderingen tilsier at barnet ikke er godt nokivaretatt, skal det vurderes om det foreliggergrunnlag for unntak fra taushetsplikten, om barnettrenger helsehjelp eller om det skal sendesbekymringsmelding til barneverntjenesten.2.6 Dokumentasjon:Hovedtrekkene i kartleggingen dokumenteres ipasientens journalSamtykke kan være muntlig, men børdokumenteres i et eget skjema eller i journalen.Vurderingen om barnet er godt nok ivaretattjournalføres.
2. Kartlegging av barnas behov for informasjon ogoppfølging2.1 Samtale med pasientenKartleggingen skal ha sitt utgangspunkt hospasienten gjennom egne samtaler som tar oppbarnas situasjon spesielt.Formålet med kartleggingen er å få en innsikt ihvilke konsekvenser pasientens situasjon har forbarnas hverdagsliv og hvilke behov de har forinformasjon og oppfølgingKartleggingen bør gi en oversikt over risiko- ogbeskyttelsesfaktorer hos og rundt barna2.2 Informasjon fra andreBarna og andre omsorgspersoner kan inkluderes ikartleggingssamtalen.Det kan være hensiktsmessig å innhenteinformasjon fra andre instanser/aktører, eks.barnehage og skole.hvis andre inngår i eller gir informasjon tilkartleggingen, skal dette skje etter samtykke.2.3 Planlegge tiltakI samarbeid med pasienten og eventuelle andre,planlegges tiltak som skal ivareta barnas behov forinformasjon og oppfølging.Planlegging må være detaljert ift hva som skalgjøres, hvem som skal gjøre det og når det skalgjennomføres.2.4 Informert samtykkeEventuell informasjon og oppfølging kan kun skjeetter informert samtykke.Hvis foreldrene ikke samtykker og det foreliggermistanke om omsorgssvikt, skal det sendesbekymringsmelding til barnevernet.
3. Gjennomføring av tiltak – informasjon og oppfølging.Tiltak skal medvirke til at barnet forstår det som skjer,kjenner seg trygg og inkludert, samt får hjelp til å mestrehverdagen. Informasjon og oppfølging skal tilpasses barnetsindividuelle forutsetninger. Tiltak skal, så langt det er mulig,gjennomføres i samarbeid med foreldre.3.1 Informasjon:Informasjon til barn kan gis i egne samtaler som erspesielt tilrettelagt for barnInnholdet i samtalen skal gi barnet en forståelse avhva som skjer med den syke forelderen, familienog seg selv.Informasjon bør også gis til andreomsorgspersoner og aktører som er viktige forbarnets hverdag; familie, nettverk, barnehage ogskole.3.2 Oppfølging:Tiltak skal i størst mulig grad forankres i barnetshverdag gjennom de relasjonene, arenaene ogaktivitetene barnet har der.Søke tett samarbeid med lokale hjelpeinstanser ogbenytte tiltak som allerede eksisterer (fastlege,familiesenter, pp-tjeneste, sosialtjeneste,barneverntjeneste, private aktører)Det bør ikke etableres egne tiltak som alleredeivaretas av andre instanser eller aktører.3.3 Dokumentasjon:Om og når tiltaket er gjennomført skal registreres ipasientens journal.
Lov om helsepersonell§ 10a.Helsepersonells plikt til å bidra til å ivareta mindreårige barn sompårørendeHelsepersonell skal bidra til å ivareta det behovet for informasjon ognødvendig oppfølging som mindreårige barn av pasient med psykisksykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skadekan ha som følge av forelderens tilstand.Helsepersonell som yter helsehjelp til pasient som nevnt i første ledd, skalsøke å avklare om pasienten har mindreårige barn.Når det er nødvendig for å ivareta barnets behov, skal helsepersonelletblant anneta) samtale med pasienten om barnets informasjons- elleroppfølgingsbehov og tilby informasjon og veiledning om aktuelle tiltak.Innenfor rammene av taushetsplikten skal helsepersonellet også tilbybarnet og andre som har omsorg for barnet, å ta del i en slik samtaleb) innhente samtykke til å foreta oppfølging som helsepersonellet ansersom hensiktsmessigc) bidra til at barnet og personer som har omsorg for barnet, ioverensstemmelse med reglene om taushetsplikt, gis informasjon ompasientens sykdomstilstand, behandling og mulighet for samvær.Informasjonen skal gis i en form som er tilpasset mottakerensindividuelle forutsetninger.Departementet kan gi forskrifter som utdyper innholdet ihelsepersonellets plikter etter denne bestemmelsen.§ 25, tredje ledd. Opplysninger til samarbeidende personellMed mindre pasienten motsetter seg det, kan taushetsbelagteopplysninger gis til samarbeidende personell når dette er nødvendig for åivareta behovene til pasientens barn, jf. helsepersonelloven § 10 a.Personell som nevnt i første, andre og tredje ledd har samme taushetspliktsom helsepersonell.
Lov om spesialisthelsetjenesten§ 3-7a. Om barneansvarlig personell mv.Helseinstitusjoner som omfattes av denne loven, skal i nødvendigutstrekning ha barneansvarlig personell med ansvar for å fremme ogkoordinere helsepersonells oppfølging av mindreårige barn av psykisk syke,rusmiddelavhengige og alvorlig somatisk syke eller skadde pasienter.
