FLF, Alm.del - 2011-12 - Bilag 147: Materiale vedr. makrel-sagen mellem EU, Norge, Færøerne og Island, fra Sjurdur Skaale

Utvalgsforslagom nordisk innsats for å løse konflikten ommakrellfiske1. Utvalgets forslagMiljø- og naturressursutvalget foreslår atNordisk råd rekommanderer Nordisk ministerrådåprioritere arbeidet med å finne en løsning snarest mulig på denpågående konflikten om makrellfiske i Nord-Atlanterenåstyrke det vitensskaplige grunnlaget vedrørende vurderingen avmakrellbestandens størrelse og utbredelseåutvikle forslag til forvaltningssystem som fremmer en bærekraf-tig utnyttelse av de pelagiske fiskestammer i Nord-Atlanteren ogredusere risikoen for konflikter2. BakgrunnPå Nordisk råds sesjon i Reykjavik i november 2010 ble konflikten mellomEU, Norge, Færøyene og Island om makrellfiske brakt opp i debatten. Et-terfølgende er saken blitt drøftet på flere møter i Miljø- og naturressursut-valget og utvalget har to ganger uttalt seg om den.Makrell er en meget viktig og verdifull ressurs1. Store naturlige sving-ninger i temperatur og beiteforhold gir svingninger i utbredelsen av ma-krell, som andre store pelagiske bestander: sild, kolmule og lodde. Klima-endringen ventes å bidra til større endringer i fremtiden som følge av denpågående og akselererende oppvarming. På grunn av disse endringer erdet i de senere år kommet en stadig større andel av makrellbestanden inni islandske og færøyske fiskerisoner.1

Det internasjonale havforskningsråd, ICES, har i sine anbefalinger omfiskekvoter, tilrådet at det ikke fiskes mer enn 646.000 tonn makrell i2011. (672.000 tonn defineres som ”bæredyktig”, men med utgangspunkti forsiktighetsprinsippet anbefales 646.000 tonn).Norge og EU har i desember 2010 inngått en avtalt om en fangstkvote på580.000 ton (180.000 til Norge og 400.000 til EU, hvor av 150.000 venteså gå til Danmark), eller omtrent 90 % av det som ICES tilråder. Island ogFærøyene har etterfølgende ensidig satt en kvote på henholdsvis 147.000og 150.000 tonn. Dermed ventes makrellfangsten i 2011, som de foregå-ende år, overstiger det nivå som ICES tilråder. Det vil kunne føre til ennedgang i gytebestanden på 15 % fra 2010 til 2012. Det vil ikke være bio-logisk holdbart på sikt, og vil kunne true fiskeriet i det lange løp.Stater som er underlagt FNs avtale om fiskeri på det åpne hav er forpliktettil å samarbeide for å sikre langsiktig bæredyktig fiske. Avtalen trådde ikraft i 2001 og de ovennevnte parter har alle ratifisert den. Avtalen nev-ner viktige forhold, som bør inngå i drøftelsene om fordeling av ressurse-ne, men giver dog ikke konkrete retningslinjer om hvordan kvoten skalfordeles mellom partene. I den nåværende konflikt legger EU og Norgevekt på det historiske fiske, mens Island og Færøyene tar utgangspunkt idet faktum, at stadig større del av makrellbestanden befinner seg innenlandenes fiskerisoner og er begynt å gyte innenfor landenes nasjonale fis-kerisoner. Det bør nevnes at det foreligger avtaler om andre store pela-giske bestander i Nord-Atlanteren som sild, lodde og kolmule.Etter den første behandling av saken i Miljø- og naturressursutvalget i ja-nuar 2011, uttalte utvalget:”NordiskRåds Miljø- og naturressursutvalg vil på det sterkeste anmodepartene i den pågående makrellstriden om å komme til forhandlingsbordetsnarest, med mål om å komme til enighet om høsting av makrellressurse-ne på et bærekraftig nivå.All historisk erfaring viser at høsting av naturressurser uten enighet oguten basis i bærekraften til ressursen, er til skade for alle parter og forfremtiden til fiskeri generelt og spesifikke fiskeslag spesielt. Basert på his-toriske fangstdata, utbredelsen av makrellbestanden over tid, nye vand-ringsmønstre og betydning for kyststatene må det kunne være mulig åkomme til enighet om kvoter som sikrer en fremtid for makrellbestandenog fiskeflåten.Utvalget oppfordrer de nordiske lands regjeringer og Nordisk ministerrådom å arbeide for å utvikle og forbedre det vitensskaplige grunnlag vedrø-rende utbredelsen av makrellbestanden, og dermed forbedre forutset-ningene for forhandlingene om fordeling av fangsten på de enkelte land.”Uttalelsen ble sendt til de respektive nordiske fiskeriministre, EU Kommi-sjonen og formannen for EU Parlamentets ansvarlige utvalg.EU Kommisjonen har svart på uttalelsen. Av svaret fremgår bl.a. EUKommisjonens vurdering, at Island med sitt makrellfiske fra 2006 har for-styrret den stabilitet i fiskeriet som EU, Norge og Færøyene hadde utvikletfra 1999. Kommisjonen erkjenner Islands og Færøyenes rett som kysts-tater, men minner også om de plikter som det pålegger. I brevet fraKommisjonen henvises det til forhandlinger i Oslo i dagene i mars 2011,hvor det viste seg at partene ikke kunne komme frem til enighet om for-delingen.

På utvalgets sommermøte 2011 uttalte utvalget:Nordisk råds Miljø- og naturressursutvalg viser til sin uttalelse av 26. ja-nuar 2011 og vil på nytt anmode partene i den pågående makrellstridenom snarest å gjenoppta forhandlingene om en fordeling av makrellressur-sene som alle kan godta, på et nivå som samsvarer med bærekraftig høs-ting. Mens det Internasjonale havforskningsrådet for 2011 har anbefalt enmaksimal totalkvote på 646 000 tonn, utgjør de samlede kravene fra par-tene i makrellkonflikten et nivå som ligger 45 % høyere. Dette innebæreret overfiske i en størrelsesorden som, dersom situasjonen tillates å fort-sette de nærmeste år, vil sette den langsiktige bærekraften i bestanden ifare. Utvalget oppfordrer de nordiske lands regjeringer og Nordisk minis-terråd om å prioritere arbeidet med å finne en løsning på den pågåendekonflikten.Uttalelsen ble oversendt til Nordisk ministerråd til behandling på fiskerimi-nistrenes sommermøte (MR-FJLS).3. HøringForslaget har ikke vært til høring. Men på Miljø- og naturressursutvalgetsmøte den 22. januar i Esbo informerte Kjartan Hoydal fra NEAFC (NorthEast Atlantic Fisheries Commission)utvalget om makrellkonflikten. Viderehar utvalget mottatt informasjon fra islandske, færøyske og norske myn-digheter.4. Utvalgets synspunkterEt utgangspunkt for Miljø- og naturressursutvalgets vurdering av saken erdet faktum at det er tale om en konflikt som direkte vedrører Danmark,som fisker en betydelig del av EUs kvoter, Island, Færøyene og Norge. Vi-dere er det tale om en prinsipiell viktig sak for Norden, nemlig en bære-kraftig utnyttelse av naturressurser, som i dette tilfellet er truet.Klimaendringen skaper en dynamikk som fører til kontinuerlige endringer ifiskeområdene for de pelagiske fiskestammene. Nordisk ministerråd haradressert denne utfordringen på en konferanse i Tórshavn i september2010. På Konferansen ble det satt fokus på de store bestander av sild,makrell, lodde[2]og kolmule, som ferdes vidt over Nord-Atlanteren. Påkonferansen ble det reist flere ideer om mulige forvaltningstiltak, somkunne skape en bedre forutsetning for å løse nåværende og fremtidigekonflikter om retten til å fiske. Foruten de kjente kriterier som historiskfiske, gyting, soneutbredelse, bidrag til fiskeriundersøkelser og adgang tilfiskeriet samt avhengighet av fiskeri, ble også felles forvaltning, felles flå-te samt auksjon av kvoter introdusert. Utvalget mener at Nordisk minis-terråd med fordel skal følge opp på konferansen.På konferansen “Seasthe Future”i Tórshavn i juni 2011, satte Nordiskministerråds generalsekretær Halldór Ásgrímsson fokus på saken i sin åp-ningstale. Han minnet om verdiene i det pelagiske fiskeri. Han henviste tilat vi var vitne til nye og uventete migrasjonsmønstre, og at vi var nødt tilå forholde oss til disse endringer. Dynamikken i havet betyder at nåvæ-rende nasjonale forvaltningssystemer er statiske og ufleksible og ute avtritt med virkeligheten. Han oppfordret kyststatene til å gå i gang med åutvikle en fremtidig adaptiv forvaltning med sikte på forvaltning av flerebestander, og hvor bestandene betraktes som felles eiendom med detformål å sikre en biologisk, økonomisk og sosial bærekraftig pelagisk sek-tor i Det nordøstlige Atlanterhavet. Han foreslo at det utvikles system medlengre tidshorisont og som maksimerer utbyttet av det pelagiske fiskeri tilsamfunnenes beste. Han ga uttrykk for at Nordisk ministerråd kan gå inn