UDU, Alm.del - 2010-11 (1. samling) - Bilag 285: Foreløbig invitation til PISA-seminar i Stortinget, Oslo, onsdag den 21/9-11, kl 10-12

ForordNordisk ministerråd utlyste i 2009 en evaluering av Nordplus rammeprogram og NordplusNordiske Språk og Kulturprogram. NIFU STEP (som i desember 2010 skiftet navn tilNIFU) fikk i oppdrag å utføre evalueringen som ble gjennomført av forskerne JorunnSpord Borgen, Bjørn Stensaker og Vera Schwach. NIFU har dessuten trukket innKazimierz Musial fra Universitetet i Gdansk underveis i evalueringsprosessen, spesielt iforhold til spørsmålet om baltiske erfaringer med Nordplus.NIFU vil benytte anledningen til å takke Nordisk ministerråds sekretariat og dagenshovedkoordinator og hovedadministratorer for god assistanse og god kommunikasjonunderveis i prosjektet, samt rette en takk til alle involverte i Nordplusamarbeidet som harstilt opp til intervju og som har bidratt med sin kunnskap og erfaringer i prosjektet. Vihåper rapporten kommer til nytte i den fremtidige organiseringen av Nordplus.

InnholdSammendrag ....................................................................................................................... 71Bakgrunn og utgangspunkt for evalueringen ......................................................... 151.1 Sentrale perspektiver og spørsmål i evalueringen av Nordplus ........................... 161.1.1 Organisering og drift av Nordplus 2008-2011 ............................................ 191.1.2 Noen innrapporterte problemer fra driften i 2008-2009 ............................. 201.2 Data, metode og vurderingsgrunnlag ................................................................... 201.3 Organisering av rapporten .................................................................................... 22Nordplus Horisontal .................................................................................................. 232.1 Innledning ............................................................................................................. 232.2 Styringsstruktur og ressurser ................................................................................ 232.3 Administrasjon og drift av programmet ............................................................... 252.4 Profilering, spredning og informasjonsarbeid ...................................................... 272.5 Måloppnåelse og resultater ................................................................................... 272.6 Samlet vurdering .................................................................................................. 30Nordplus Høyere utdanning ..................................................................................... 333.1 Innledning ............................................................................................................. 333.2 Styringsstruktur og ressurser ................................................................................ 333.3 Administrasjon og drift av programmet ............................................................... 373.4 Profilering, spredning og informasjonsarbeid ...................................................... 383.5 Måloppnåelse og resultater ................................................................................... 383.6 Samlet vurdering .................................................................................................. 41Nordplus Junior ......................................................................................................... 434.1 Innledning ............................................................................................................. 434.2 Styringsstruktur og ressurser ................................................................................ 444.3 Administrasjon og drift av programmet ............................................................... 454.4 Profilering, spredning og informasjonsarbeid ...................................................... 474.5 Måloppnåelse og resultater ................................................................................... 474.6 Samlet vurdering .................................................................................................. 52Nordplus Voksen ....................................................................................................... 555.1 Innledning ............................................................................................................. 555.2 Styringsstruktur og ressurser ................................................................................ 575.3 Administrasjon og drift av programmet ............................................................... 585.4 Profilering, spredning og informasjonsarbeid ...................................................... 595.5 Måloppnåelse og resultater ................................................................................... 605.6 Samlet vurdering .................................................................................................. 63

Nordplus nordisk språk og kultur ............................................................................ 656.1 Innledning ............................................................................................................. 656.2 Styringsstruktur og ressurser ................................................................................. 666.3 Administrasjon og drift av programmet ................................................................ 706.4 Profilering, spredning og informasjonsarbeid ....................................................... 716.5 Måloppnåelse og resultater ................................................................................... 726.6 Sammenfatning ..................................................................................................... 74Synspunkter fra de baltiske lande ............................................................................ 777.1 Indledning ............................................................................................................. 777.2 Styringsstruktur og resurser .................................................................................. 777.2.1 Kultur som baltisk styrke ............................................................................. 787.2.2 Finansiering ................................................................................................. 787.3 Administrationen af programmerne ...................................................................... 797.3.1 Sprog kan være nøglen til nordisk-baltisk samarbejde ................................ 807.4 Profilering, spredning og informationsarbejde ..................................................... 817.5 Målopnåelse og resultater ..................................................................................... 827.6 Samlet vurdering ................................................................................................... 84Sammenfattende vurdering og hovedkonklusjoner ................................................ 858.1 Funksjonaliteten til, struktur på og styring av programmene ............................... 858.2 Resultater og måloppnåelse................................................................................... 898.3 Integrering av de baltiske land .............................................................................. 928.4 Profilering og spredning........................................................................................ 948.5 Administrasjon av programmene .......................................................................... 968.6 ARS ....................................................................................................................... 97Videreutvikling av Nordplus – en drøfting ............................................................ 1019.1 Konsolidering ...................................................................................................... 1019.2 Konsentrering ...................................................................................................... 1059.3 Koordinering ....................................................................................................... 1089.4 Etterord................................................................................................................ 110

SammendragNordplus har i over 20 år vært det sentrale samarbeidstiltaket innen utdanningsfeltet iNorden, og har helt siden etableringen i 1988 vært organisert i ulike programmer med entidsbestemt varighet. Nåværende programperiode startet i 2008 og varer til og med 2011.Nordisk ministerråds sekretariat besluttet i 2009 å igangsette en evaluering av NordiskRammeprogram og Nordplus Nordiske Språk- og Kulturprogram (NSK). Etter en utlysningble oppdraget gitt til NIFU. Denne rapporten er den skriftlige rapporteringen fra denneevalueringen.Nordisk Rammeprogram omfatter fire delprogram•Nordplus Junior•Nordplus Horisontal•Nordplus Høyere utdanning•Nordplus Voksen.I det nye Nordplusprogrammet som ble iverksatt fra 2008 deltok for også første gang debaltiske landene, Estland, Latvia og Litauen i det felles Nordplus Rammeprogram. NSKble besluttet videreført, men som et eget program uten baltisk deltakelse.De overordnede målsettingene for Nordplus er mangfoldige og inkluderer det å fremmenordisk språk og kultur og gjensidig nordisk-baltisk språklig og kulturell forståelse, bidratil utviklingen av kvalitet og innovasjon i utdanningssystemene, og styrke og utvikle detnordiske utdanningssamarbeidet og bidra til å skape et nordisk-baltisk utdanningsområde.Evalueringen hadde på denne bakgrunn følgende mandat:•••••Hvordan har programmene fungert i programperioden, herunder blant annetprogramstrukturen og programkomiteene?Hvilke resultater er oppnådd sett i forhold til de overordnede målsettingene medinnføring av de nye programmene?Hvordan har integreringen av de baltiske landene lykkes?Hvordan er profilering, spredning og oppfølging av erfaringer og resultater fraprogrammene gjennomført?Hvordan har administrasjonen av programmene fungert, herunder blant annet detelektroniske søknads- og rapporteringssystemet (ARS)?

Nordplus HorisontalNordplus Horisontal er det yngste programmet i Nordplus familien, og har sin opprinnelsei et ønske om å videreutvikle aktivitetene i Nordplus utover det fokus på mobilitet somtradisjonelt har kjennetegnet programmene. Selv om Horisontal har hatt en delinnkjøringsproblemer knyttet til ”hva programmet skal være” – opplever både brukere ogde som administrerer programmet at programmet i dag er fungerer godt. Horisontal kansies å ha oppfylt en av de sentrale målsettingene i og med at aktivitetene og prosjektenesom er igangsatt er kjennetegnet av en høy grad av nytenkning.Horisontal representerer på mange måter en nytenkning innen Nordplussamarbeidet, derprosjektene er noe større og deltakerne flere enn i andre programmer. Hvorvidtprogrammet faktisk har fått en tydelig profil synes likevel å være noe uavklart siden typerbrukere har skiftet noe siden oppstarten. Generelt synes ressursrammene for Horisontal åvære relativt gode, og det synes i liten grad å være behov for å styrke ressursene.Samarbeidet mellom hoved- og medadministratorene synes også å være velfungerende, ogbrukerne opplever at programmet driftes på en god måte med god brukerstøtte.Nordplus Høyere utdanningNordplus Høyere utdanning er det største og mest etablerte programmet iNordplusfamilien. Hovedinntrykket er at programmet i store trekk er velfungerende.Programmet driftes effektivt, og styringen og administrasjonen av programmet synes å skjeprofesjonelt og med lave terskler overfor brukerne. Programperioden sett under ett erimidlertid den administrative resultatformidling og analysene av programmet noemangelfulle, men dette har stor sammenheng med innføringen av ARS i starten avprogramperioden.Samtidig er det også mulig å argumentere for at Nordplus Høyere utdanning etter hvert harblitt et så etablert form for samarbeid for en del av nettverkene at støtten fra Nordplus mertenkes på som ”drift” enn som insentiver for å skape merverdi. At antall søknader og atsøknadsbeløpet er så høyt som det er, kan tyde på at mange av brukerne søker av ”gammelvane” og ut fra tradisjon. Mange av søkerne får også innvilget sin støtte, og det kan stillesspørsmål ved om kvalitet alltid er det viktigste utvelgelseskriteriet når det gjeldersøknadsstøtte – spesielt i forhold til mobilitet. Det synes å være rom for mer nytenkningomkring hva dette programmet skal være i årene som kommer.Nordplus JuniorNordplus Junior synes å være et relevant og interessant program for målgruppen, ogbrukerne er godt fornøyd. Samtidig er det ulike oppfatninger blant aktørene på de ulikenivåene innenfor Nordplus Junior om hvordan programmet fungerer i dag, og hva som erutfordringer framover. Relativt mange brukere gir uttrykk for at programmet erressurskrevende, spesielt i forhold til egenandelkravene knyttet til deltakelse. Samtidigsynes slike synspunkter til en viss grad å ha sitt opphav i en mangelfull forståelse avhvilken fleksibilitet som er knyttet til disse kravene.8

Den lave aktiviteten blant barnehager i Nordplus Junior taler for at denne delen avprogrammet har liten relevans og bør tas ut. Selv om Nordplus Junior i inneværendeprogramperiode har hatt som formål å støtte utviklingen av kvalitet og fornyelse avgrunnopplæringen, spesielt i forhold til utviklingsprosjekt og tematiske nettverk, erhovedaktiviteten likevel mobilitet. Ut fra rammevilkårene i sektoren synes dette å væretydelige signaler om hva som oppfattes som faglig relevant og praktisk mulig.Nordplus VoksenNordplus Voksen er et sammensatt program med et mangfoldig preg. Utdanning ernøkkelbegrep, og programmet skal stimulere og utvikle voksnes læring, både formell, ikke-formell og uformell læring. Mange typer aktører er aktuelle søkere for å delta i NordplusVoksen, samtidig har programmet få søkere innenfor uformell læring, og en stor del avaktørene som får midler er større formelle organisasjoner og institusjoner. Selv omegenandelskravet er redusert i Voksen sammenlignet med i de øvrige programmene, erdette likevel et kritisk punkt for deler av målgruppen, mens andre har ressurser til å dekkeegenandelen.Det synes å være ulike tolkninger av regelverket for programmet, og det hevdes å værestrenge krav til søkerne innenfor Voksen. Det er ulike synspunkter i programmet påhvorvidt man i programmet fremover skal arbeide for å styrke bredden og mangfoldet, ellerat spennvidden i Nordplus Voksen er blitt for stor. Motsetningen mellom å spre kunnskappå institusjonelt nivå, og å gjøre individuelle erfaringer bør diskuteres nærmere iprogrammet.Nordplus Språk og Kultur (NSK)Nåværende språk- og kulturprogram er en konkretisering av sentrale politiske ideer omnordisk samarbeid; der mye av nytten kan sies å være av immateriell karakter, men ikkemindre vesentlig av den grunn. For arbeidet med de nordiske språkene betyroppmerksomheten og den finansielle støtten fra programmet mye. I det store og helefungerer programmet meget bra, ikke minst administrativt. Ressursene synes brukthensiktsmessig og effektivt. Det har imidlertid noen utfordringer: Noen av dem er avorganisatorisk art, mens andre bunner i kunnskapsmessig og/eller politisk uavklarteforhold.Innholdsmessig er programmets profil i dag noe utydelig. En eventuell ide om enintegrasjon mellom språk og kultur er knapt forsøkt gjennomført. Kulturdimensjonen har ipraksis begrenset selvstendig betydning. Profilen til NSK ville også bli tydeligere ommobilitetsdelen ble flyttet til Nordplus Junior. På den måten ville alle mobilitetstiltak rettetmot samme type målgruppe bli samlet i et og samme program. På den organisatoriskesiden nyter programmet godt av at det - i praksis – nærmest er den del av det formellerammeprogrammet som har god samlet kunnskap om de ulike, relevante målgrupper forprogrammet, og der det foregår gjensidig utveksling av denne kunnskapen.9

Samlet vurderingSer man på programmene sett under ett er det generelle inntrykket at noen programmerfungerer bedre enn andre når det gjelder profil, administrasjon og drift. En del avforskjellene skyldes utvilsomt forhold som ligger utenfor ansvarsområdet til det enkelteprogram: For det første er det store forskjeller i størrelsen på programmene – noe somutvilsomt kan være en utfordring når det gjelder saksbehandling og oppfølging. NordplusHøyere utdanning og Nordplus Junior er – målt i antall søknader – de størsteprogrammene, og begge opplever at det kan være en kapasitetsmessig utfordring åhåndtere saksbehandlingen på en god måte.For det andre har noen programmer gjennom mange år hatt en tydelig og avgrenset fagligprofil (NSK, Høyere utdanning), mens andre programmer enten er nylig etablert(Horisontal) eller hvor det har vært en innholdsmessig dreining (Junior) som har bidratt tiløkt kompleksitet og en justering av hva programmet skal være, noe som til en viss gradogså kan ha bidratt til større grad av usikkerhet hos potensielle brukere.For det tredje er det også forskjeller knyttet til hvorvidt de ulike programmer har”konkurrenter” enten i det nordiske samarbeidet eller fra andre aktører herunder EU ogderes LLP programmer. Noen brukere nevner eksempelvis at satsingen på ”NordiskeMasterprogrammer” er noe man vet andre har vurdert som mer attraktivt enn mer ordinæresøknader via Nordplus Høyere Utdanning.Målt i forhold til ulike kvantitative indikatorer er sentrale funn at det fra 2008 – 2010 harvært en nedgang i antall søknader til mange programmer i Nordplusfamilien (NordplusVoksen, Høyere utdanning, Junior og til og med det relativt nystartede Horisontal). Delerav denne nedgangen har imidlertid administrative forklaringer. Sett i forhold til bevilgedeprosjekter har antallet prosjekter som er støttet imidlertid vært relativt stabilt iprogramperioden med en liten økning alle programmene sett under ett. Det er med andreord blitt noe lettere å få innvilget søknader i Nordplus, og sett i et ressursmessig perspektiver det en tendens til at ressursene som er tilgjengelige fordeles jevnt utover i stedet forkonsentreres om færre prosjekter.Når det gjelder landenes økonomiske ”utbytte” av Nordplus synes fordelingen mellom denordiske land å være relativt lik. I forhold til de baltiske land er det en tendens til at disselandene mottar mer støtte i form av programmidler enn hva de betaler inn til programmet.Det er dog noe variasjon mellom programmene i forhold til denne fordelingstendensen.Mobilitet er fremdeles en svært viktig aktivitet rammeprogrammet sett under ett. I 2010 vardet nesten 6000 personer som deltok på en slik aktivitet i regi av Nordplus. Generelt erspredningen på mobiliteten god mellom landene. Når det gjelder hvorvidt programmenehar hatt prosjekter som har respondert på de innholdsmessige prioriteringer som har værtlagt i programperioden (klima), synes effekten å være relativt beskjeden – med et markantunntak for Nordplus Junior.

Ser man på ressursrammene for de ulike programmer, og antall søknader sett i forhold tilde innvilgende prosjekter, er bildet at man i Horisontal og Voksen generelt iprogramperioden har en høyere avslagsprosent enn for Høyere utdanning, NSK og Junior.Sett i forhold til hva både hovedadministratorene selv rapporterer, opplevesressursknapphet ikke som et stort problem i alle programmer, og slik sett synes det ikke åvære en markert sammenheng mellom ressursrammer og avslagsprosent.I forhold til styringen av programmene er administratorer, komitémedlemmene og brukeregenerelt positive til dagens matriseorganisering. De fleste er enige i at dennestyringsstrukturen skaper høy grad av medvirkning, tilhørighet og nærhet mellom aktørene.Utfordringen synes å være at høy grad av medvirkning og deltakelse har en pris i forholdtil at rammeprogrammene har en relativt dårlig beslutningskraft oginformasjonsgjennomsiktighet. Det forhold at hovedkoordinator ikke har noen formellstyringsmyndighet bidrar til at iverksettelse av beslutninger tar tid. Ansvaret for fellesoppgaver som informasjon, markedsføring og analyser synes også å forvitre i dennestyringsstrukturen. Programkomiteene, som i utgangspunktet er de besluttende organ,synes i tillegg å fungere ulikt, og mulighetene for å drive strategisk styring avprogrammene synes begrenset. Generelt legger hovedadministratorene mange av føringenefor de beslutninger som tas. På bakgrunn av denne kompliserte styringsstrukturen er detsåledes noe overraskende å konstatere at selve administrasjonen av Nordplusprogrammeneforegår forholdsvis problemfritt når det gjelder selve søknadsbehandlingen og den dagligedriftingen av de ulike programmer. Dette synes i stor grad å henge sammen medadministratorenes evne til praktisk problemløsning, og deres brede erfaring med Nordplus.Et generelt inntrykk fra intervjuene med brukere og administratorer er at integreringen avde baltiske land har vært vellykket. For brukere i de baltiske land synes Nordplus å gi fleretyper merverdi. For det første gir Nordplus konkret støtte til samarbeidsaktiviteter somsynes sterkt ønsket fra baltisk side – knyttet til en genuin interesse for Norden, og tilnordisk språk og kultur. For det andre har deltakelsen i Nordplus vært et skritt på veienmot en mer tydelig internasjonalisering – også utenfor det nordiske rom. For det tredjesynes man på baltisk side også å ha blitt kjent med en annen måte å samarbeide på,kjennetegnet av en større grad av uformell kontakt og vekt på problemløsning, og derformaliteter, regler og rutiner kanskje ikke er så dominerende. At man fra de baltiske landogså mottar mer enn de betaler inn til Nordplus, er også en indikasjon på at man fra baltiskside burde si seg fornøyd med deltakelsen.Profilering av Nordplusprogrammene og spredning av resultatene fra prosjektene har overtid vært en utfordring i Nordplus. I forkant av lanseringen av Nordplus rammeprogram i2008 ble det derfor satset mye ressurser og tid på markedsføring og informasjonsarbeid. Iidag synes dessverre profilering og spredning dessverre fremdeles å være et område hvordet ikke foregår en systematisk eller koordinert innsats, og hvor de initiativer som ble tatt i2008 ikke har blitt fulgt opp.

Sammenlignet med tilsvarende aktivitet internasjonalt – ikke minst EUsmobilitetsprogrammer (LLP), synes Nordplus fremdeles å ha en relativt gunstig profil.Selv om mange brukere oppfatter at Nordplus er blitt mer ”byråkratisk” over tid - ikkeminst ved at man har begynt å praktisere regler og rutiner strengere, samt delvis som enfølge av at kvalitetskravene til prosjektene er blitt skjerpet inn - synes de fleste brukerelikevel å være enige i at Nordplus har mange fordeler sammenlignet med EUs LLPprogrammer.I programperioden har funksjonaliteten til det elektroniske søknads- og analyseprogrammetARS vært svært begrenset. Tanken bak å ha en elektronisk programportal som kanhåndtere ulike funksjoner herunder både søknader, informasjon, og analyse, er god og noebåde brukere og administratorer er positive til. I 2011 fungerer imidlertid ARStilfredsstillende når det gjelder søknadsprosessen, og administrasjonen av søknadene, ogselv om en del brukere mener at systemet fremdeles lider under en del tekniske feil,opplever majoriteten at systemet ikke er spesielt vanskelig å bruke. Hovedproblemet i dager først og fremst at analyse og statistikkdelen ikke fungerer godt, og at dette medfører enrekke ulemper for hovedadministratorene.Tre scenarier for fremtidenEvalueringen av Nordplus har gitt sterke indikasjoner på at Nordplus er å regne som en velfundert og respektert form for samarbeid i det nordiske rom. Både søkere, brukere,administratorer, komitemedlemmer og ulike interessenter har gitt klart uttrykk for atNordplus er en aktivitet som er verdifull. Den gir merverdi og har en eksistensberettigelsegjennom de temaer som adresseres.Når det er sagt er det imidlertid mer uenighet om i hvilken retning Nordplus bør utvikle segi årene som kommer. Synspunktene som er fremmet spenner her vidt og forslagene er tildels mangfoldige. For å stimulere til en mer prinsipiell diskusjon omkring utformingen avNordplus i årene som kommer er tre noe forskjellige scenarier skissert basert påstikkordene; Konsolidering, Konsentrasjon og Koordinering. Felles for de tre scenariene erat de vektlegger en styrking av den overordnede styringen av Nordplus, og at profilering avprogrammene og resultatformidling av prosjektene bør forbedres i årene som kommer.De tre scenariere tar utgangspunkt i den politiske konteksten rundt Nordplus, og depolitiske ambisjoner som preger det nordiske samarbeidet i dag.•Konsolideringsscenariet er basert på at søkingen etter en balanse mellom gamle ognye formål med Nordplus er noe man må kontinuerlig leve med, der det viktigste erå justere styringen av rammeprogrammet, samt gjøre mindre justeringer iprograminndeling, og styrke profileringen og resultatformidlingen.Konsentrasjonsscenariet argumenterer imidlertid mer for at innebygde spenninger iNordplus over tid kan være ødeleggende for fokus og gjennomslag forprogrammene, og at veksten og den økte kompleksiteten i programmene måhåndteres gjennom en sterkere styring og prioritering i programmene og der enogså vurderer programstrukturen mer kritisk, enten i forhold til målgrupper,virkemidler eller i kombinasjoner av dette.

Nordplus som programaktivitet startet med Nordplus Høyere utdanning i 1988, og feiretsitt 20 års jubileum som mobilitetsprogram ved inngangen til det rammeprogram som bleigangsatt i 2008. Overgangen til den nye programperioden kan ses som viktig på fleremåter. Etableringen av et nytt rammeprogram i 2008 markerte at Nordplus ikke bare var enfaglig møteplass og et mobilitetsprogram, men også et redskap for å realisere politiskeambisjoner om videreutvikling av de nordiske lands utdanningssystemer.Nordisk ministerråd besluttet i 2009 å igangsette en evaluering av Nordisk Rammeprogramog Nordplus Nordiske Språk- og Kulturprogram (NSK). Dette er Nordisk ministerrådsstørste utdanningsprogrammer innenfor livslang læring. Nordisk Rammeprogram omfatterfire delprogram•Nordplus Junior•Nordplus Horisontal•Nordplus Høyere utdanning•Nordplus Voksen.Rammeprogrammet og NSK ble i sin nåværende form iverksatt fra januar 2008, og har envedtatt programperiode til og med desember 2011. Før 2008 besto Nordplus av tresektorprogrammer: Junior, Voksen og Høyere utdanning, i tillegg til Nordplus Språk ogNordplus Nabo som vektla samarbeidsprosjekter med Russland og de baltiske land. Hvertav disse programmene hadde sine egne regler, formål og administrative rutiner. I det nyeNordplusprogrammet som ble iverksatt fra 2008 deltok for også første gang de baltiskelandene, Estland, Latvia og Litauen på like fot i et felles Nordplus Rammeprogram (doguten formell innflytelse på den overordnede styringen av programmet). NSK ble besluttetvidereført, men som et eget program uten baltisk deltakelse.De overordnede målsettingene for Nordplus er å:••Fremme nordisk språk og kultur og gjensidig nordisk-baltisk språklig og kulturellforståelseBidra til utviklingen av kvalitet og innovasjon i utdanningssystemene for livslang læring ideltakerlandene gjennom utdanningssamarbeid, utviklingsprosjekter, utveksling ognettverksbyggingStøtte, bygge på, dra nytte av og spre innovative produkter og prosesser påutdanningsområdet gjennom systematisk utveksling av erfaringer og god praksisStyrke og utvikle det nordiske utdanningssamarbeidet og bidra til å skape et nordisk-baltiskutdanningsområde

Evalueringen av Nordplusprogrammene har som formål å danne et grunnlag for eneventuell videreføring av Nordplus programmene etter 2011. Gjennom analyse avprogramperioden 2008-2011 skal evalueringen belyse fremtidige innholdsmessige ogadministrative utviklingsmuligheter for programmene. Ikke minst er det viktig å gi envurdering av hvordan programmene har fungert i perioden og hvilke resultater som eroppnådd i forhold til de overordnede målsettinger for programmet som ble innført i 2008.Evalueringen skal vise hvorvidt det er behov for endringer i programvirksomheten.Mer spesifikt skal evalueringen gi svar på følgende spørsmål:1. Hvordan har programmene fungert i programperioden, herunder blant annetprogramstrukturen og programkomiteene?2. Hvilke resultater er oppnådd sett i forhold til de overordnede målsettingene med innføringav de nye programmene?3. Hvordan har integreringen av de baltiske landene lykkes?4. Hvordan er profilering, spredning og oppfølging av erfaringer og resultater fraprogrammene gjennomført?5. Hvordan har administrasjonen av programmene fungert, herunder blant annet detelektroniske søknads- og rapporteringssystemet (ARS)?

Ser man nevnte spørsmål i sammenheng med de overordnede målene for Nordplussamarbeidet blir det tydelig at man må evaluere Nordplus initiativet ut fra flere til delsoverlappende perspektiver.Et første perspektiv kan koples mer til de grunnleggende intensjoner bak etableringen avNordplusamarbeidet, og ambisjonene om øktspråklig og kulturell forståelsei det nordiskerom. I dette perspektivet vil resultater ikke bare være materielle, men også knyttet tilkunnskap, interesse og motivasjon for å realisere slike ambisjoner. Informasjonsspredning,profilering og legitimering er sentrale stikkord for å oppnå dette. Dette perspektivet hargjentatte ganger vært nevnt vært en grunnleggende drivkraft bak det nordisk samarbeidet,og ble igjen understreket i det Ministerrådsforslag som lå til grunn for opprettelsen avNordplus programmene i perioden fra 2008-2011. Her heter det ikke minst at Nordplus eret viktig redskap for å fremme ”utvikling av deltakerlandenes kultur, språk ogverdifellesskap” (Nordisk Råd 2006: 1).Det andre perspektivet er knyttet til Nordplus somutdannings- og mobilitetsprogram.Målsettingene med Nordplus handler primært om mobilitet, utveksling og samarbeidmellom aktører i de nordiske land, og om de ressurser som er bevilget til dette formåletbrukes hensiktsmessig og effektivt. Skal man eksempelvis bidra til å styrke og utvikle detnordiske utdanningssamarbeidet må man faktisk også kunne identifisere konkrete resultaterav dette i form av aktører som faktisk deltar i Nordplus. Dette hensynet kan ogsågjenfinnes i de politiske intensjonene bak det nye Nordplus programmet for perioden 2008-2011. Ikke minst heter det i det Ministerrådsforslag som lå til grunn for opprettelsen av det16

nye programmet at en viktig og overordnet målsetting med Nordplus skal være å ”styrkeog utvikle det nordiske utdanningssamarbeidet og bidra til å skape et nordisk-baltiskutdanningsområde” (Nordisk Råd 2006: 3). Mobilitetsprogrammer kan sies å være denkonkrete operasjonaliseringen av et slikt geografisk definert utdanningsområde, og derspesielt Junior kan sies å spille en viktig rolle som en slags ”døråpner” også for utvekslingog samarbeid senere.Det tredje perspektivet kan sies på bygge på det foregående, der man har forhåpninger omat selve utvekslingen og økt mobilitet også skal lede frem tilnyskapning, innovasjon ogspredning av god praksisnår det gjelder utdanning og læring i Norden og Baltikum. Dennemålsettingen har sin bakgrunn i flere politiske initiativ i Norden i de seneste ti årene,herunder diskusjonsopplegget ”Norden som global vinnerregion” i 2005, og iMinisterrådets strategi ”Norden som foregangsregion for utvikling av menneskligeressurser” i perioden 2005-2007. Slik sett er det eksempelvis viktig at de prosjekter somblir selektert har et potensial for å bidra til en slik utvikling, alternativt at de bidrar tiletablering av nettverk som kan fungere som drivere i en slik prosess. I de seneste årene erdette siste perspektivet blitt enda viktigere i det nordiske samarbeidet, ikke minst som enfølge av det Globaliseringsinitiativ som de nordiske statsministre lanserte i 2007, og somsenere er fulgt opp gjennom årlige globaliseringskonferanser og ulike tiltak og aktiviteterpå en rekke felter. Innen utdanningsfeltet er kanskje det mest markante initiativet denordiske masterprogrammene som ble implementert i 2007 som en direkte følge avglobaliseringsinitiativet, og som sett i lys av søkerinteressen fra nordiske universitet oghøyskoler, synes å være en stor suksess.De politiske overveielser som la til grunn for det nye Nordplus programmet i 2008 synesda også i stor grad å legge til grunn at Nordplus burde ivareta både ”kontinuitet ogfornyelse” (Nordisk Råd 2006: 1). Kontinuiteten synes i det nye programmet å skulle væreivaretatt ved en videreføring av sektorprogrammene som hadde eksistert tidligere (Høyereutdanning, Voksen og Junior), og mange av aktivitetene i disse, mens fornyelsen skulleskje gjennom opprettelsen av en nytt tverrsektorielt program (Horisontal), gjennom eninkludering av Estland, Litauen og Latvia som nye land i samarbeidet, samt gjennom enrekke endringer i styring, organisering og drift av rammeprogrammet, ikke minst som enfølge av at de baltiske land ble med i Nordplus.Inkluderingen av de baltiske land medførte særlige utfordringer for Nordplus. Med hensyntil overordnet styring ble det understreket at Nordplus fremdeles skulle være formelt eid avde nordiske land, mens man ”åpnet for deltakelse” fra de baltiske land (Nordisk Råd 2006:4). Samtidig skulle samarbeidet også være ”likeverdig” – noe som ble understreketgjennom etablering av programkomiteer med baltisk deltakelse, samt at de baltiske landble med på å betale inn til Nordplus ut fra de samme bidragsmodell (knyttet til landenesBNI) som gjaldt for de nordiske land - noe som dermed ga en økt budsjettramme tilNordplus totalt sett. I forhold til organisering ble det imidlertid kun opprettet nasjonale17

Nordplus handler med andre ord ikke lenger bare om samarbeid mellom lærestedene omutveksling av studenter og lærere. Nordplus er blitt et redskap for innfrielsen av en rekkepolitiske mål som berører alle deler av utdanningssektoren. Nordplus samarbeidetkompliseres ytterligere ved at perspektivene ikke bare må balanseres, men denne balansenmå i tillegg skapes gjennom en kompleks organisering og drifting av programmet deraktører fra ulike har ulike roller, men tildels overlappende ansvar. I forlengelsen avinkluderingen av de baltiske land i Nordplus-samarbeidet, og ikke minst i lys avglobaliseringsinitiativet, kan både grensene for og formålet med nordiskutdanningssamarbeid sies å være utfordret. I denne evalueringen skal vi komme tilbake tilnoen av disse mer overordnede utfordringene i det avsluttende kapittelet.

har hovedkoordinatorene i henholdsvis Danmark og Finland et ansvar for Grønland ogFærøyene, samt for Åland.Når det gjelder beslutningsstrukturen i Nordplusamarbeidet er den basert på ulikekomiteer. Hovedprogramkomiteen har et overordnet ansvar for Nordplus Rammeprogramog for Nordplus Horisontal. I tillegg eksisterer det egne programkomiteer for NordplusJunior, Voksen og Høyere utdanning. I tillegg har de enkelte delprogrammer ogsårådgivende komiteer å trekke veksler på i sitt arbeid (HØGUT, SVL, NSS og NSR).For NSK er det Nordisk Språkråd (NSR) som ivaretar beslutningsfunksjonene. Komiteenehar et ansvar for å utvikle prioriteringer og for utvikling av det enkelte program.Hovedadministratorene fungerer som sekretariater for de ulike programkomiteene.Hovedkoordinator for Nordplus har ansvaret for å ivareta kontakt og kommunikasjon medNordisk ministerråd som formell oppdragsgiver. Det bør understrekes at NSK ikke er enformell del av Nordplus samarbeidet, selv om man har inkludert programmet i dagensorganisasjonsstruktur. De Baltiske land er ikke inkludert i dette samarbeidet grunnetprogrammets profil.

Mandatet for evalueringen impliserer en anvendelse av både formative og summativeevalueringsmetodikker. Formative ettersom evalueringen skal bidra til læring oganbefalinger for videre utvikling. Summative ettersom den også skal inneholde analyse avoppnådde resultater.Programvirksomhet for internasjonalt samarbeid og utveksling i utdanningssammenhengblir gjerne evaluert i forhold til noen basale indikatorer; hvor mange har søkt, hvor mangehar fått innfridd søknaden, hvor mange har deltatt og hvor god er spredningen i forhold tilulike variabler. Denne type informasjon er forsøkt systematisert både i de enkelte kapitlersom omhandler de ulike program, men også i kapittel 8 der man sammenlignerprogrammene på tvers. I denne sammenheng er en viktig dimensjon utvikling over tid forderigjennom å si noe om man er på rett vei i henhold til de spesifiserte målsettinger.20

Samtidig kan endel resultater være vanskelige å gjøre til gjenstand for entydig fortolkning,herunder hvorvidt Nordplus fremmer nordisk språklig og kulturell forståelse, eller bidrar tilprosesser og innovasjon som utvikler utdanningsfeltet. Her har vi søkt å validisere data ogvurderinger på ulike måter. En viktig metodikk er knyttet til triangulering – derinformasjon og synspunkter innhentes fra ulike kilder og ståsteder, og der man på grunnlagav en rekke ulike data forsøker å skape et mer overordnet bilde. For å få til en godtriangulering av data, er evalueringsdesignet basert på desk-research, kvantitative data oganalyser, egenrapportering og besøk og intervjuer hos ulike aktører og deltakere isamarbeidet. Grunnet at Nordplus samarbeidet har blitt utvidet både geografisk ogtematisk, har man imidlertid vært nødt til å foreta noen prioriteringer idatainnsamlingsarbeidet. For å ivareta utviklingshensynet har man ønsket å prioritere å fåøkt kunnskap om gode praksiser og erfaringer innenfor det enkelte program – synliggjortved en spesiell strategisk valgt case-studie. Dette er et case som er valgt ut i konsultasjonmed hovedadministrator for programmet, men der NIFU i tillegg har vært i direkte kontaktmed brukerne.En annen måte å styrke vurderingsgrunnlaget har vært knyttet til å be informanter om åsammenligne Nordplusprogrammene med andre tilsvarende program – først og fremst EUsLLP programmer. LLP består av fire delprogrammer (Comenius, Leonardo da Vinci,Erasmus og Grundtvig) – med en profil som ofte tilsvarer Nordplus programmene. Dettehar vært nyttig både for å sammenligne innhold og administrering av programmene.Evalueringen har også sett nærmere på ressursmessige data – både på landnivå,programnivå og på prosjektnivå. Her har imidlertid datagrunnlaget vært mangelfullt påprogram- og prosjektnivå. Evalueringen har derfor hatt begrenset mulighet forsystematiske analyser på dette nivået. I forhold til ressursinnbetaling og fordeling pålandnivå gjøres det en vurdering av dette i kapittel 8.Samtidig har man i datainnsamlingen forsøkt å involvere relevante oppdragsgivere,målgrupper og samarbeidspartnere i evalueringsprosessen – enten personlig, via e-posteller per telefon. I tillegg til representanter for programkomiteene, Nordisk ministerrådssekretariat og programforvalterne i de respektive deltakerland, gjelder dette ogsårepresentanter for universiteter og høyskoler, grunn – og videregående skoler, samt andreaktører som kan ha interesse i Nordplus, eksempelvis fra Foreningen Norden. Informasjonhar også vært innhentet fra interesseorganisasjoner for voksnes læring og andre brukere avNordplus Voksen.Med tanke på at de baltiske land fremdeles er i en implementeringsfase har vi også valgt ågjøre relativt mange intervjuer i Estland, Latvia, Litauen. Til sammen er nærmere 80personer intervjuet totalt som en del av evalueringen, der omtrent halvparten har værtbrukerrepresentanter fordelt på de 8 deltakende land, og selvstyrte områder (Grønland,Åland og Færøyene). Her har kvalitative intervjuer vært foretrukket fremfor en større21

kvantitativ survey ut fra at evalueringen har dekket en bred vifte av problemstillinger noesom ville krevd et meget omfattende og sofistikert spørreskjema. Ulempen med dennetilnærmingen er at man har mindre kunnskap om gyldigheten av synspunkter mer generelthos brukerne. Ved hjelp av triangulering mellom ulike typer informanter innen sammeprogram mener vi likevel at mer overordnede tendenser er avdekket.NIFU har i tillegg forsøkt å synliggjøre dette datamaterialet gjennom en utstrakt bruk avsitater i teksten. Sitatene er imidlertid anonymisert, ikke minst for å stimulere til meråpenhet under intervjuene.Tabell 1.1: Oversikt over datakilder, analyser og deres relasjon til mandatet forevalueringenKilderSelvevalueringDokumentanalyseHvordan disse vil besvare sentrale tema i evalueringen avNordplusForholdet mellom mål, organisering, administrasjonaktiviteter og resultater.Generell informasjon om programvirksomhetene, analyse avresultater, analyse av informasjonsstrategi. Profilering ogspredning.Vurdering av integrering i de baltiske land, administrasjon avprogrammetResultater, relevans, effekter av profilering, spredning.

Nordplus Horisontal er det nyeste programmet i Nordplus familien, og er fremdeles etforholdsvis lite program, både målt i antall søknader og i de ressurser man rår over.Programmet har som formål – som navnet indikerer – å være et grenseoverskridendeinitiativ der ikke utdanningsnivå eller type aktiviteter skal utgjøre begrensninger foraktiviteten.Ifølge prosjektbeskrivelsen for Nordplus Horisontal heter det at programmet skal støtteinnovative prosjekter på tvers av tradisjonelle kategorier og sektorer, spesielt prosjektersom kan ta opp andre, nye, bredere og mer komplekse problemstillinger og utfordringer.Programmet retter seg mot alle institusjoner og organisasjoner som arbeider hovedsakeliginnenfor feltet utdanning og livslang læring. En søknad om støtte til prosjekt- ognettverksaktiviteter fra Nordplus Horisontal må involvere minimum to sektorer. Den kanomfatte samarbeid mellom to sektorer fra utdanningssystemet, for eksempel mellomHøyere utdannings- og grunnskolesektoren, eller mellom organisasjoner, institusjoner ogbedrifter på tvers av offentlig, privat og/eller frivillig sektor. Forutsetning er at det erutdanningssamarbeid det søkes støtte til. Aktivitetene må også involvere minimum trepartnere fra tre ulike deltakerland. Søknaden kan også inkludere deltakere fra land utenforNorden og Baltikum. Disse må være ansett som relevante av nettverket ellerprosjektpartnerne.Således kan programmet støtte en rekke ulike tiltak:•••••••••

gjensidighet står sterkt. Av konkrete fordeler som nevnes som et resultat av denneorganiseringsformen er god kvalitetssikring av prosjektsøknader, samt at informasjons- ogprofileringsarbeidet kan målrettes bedre til den nasjonale konteksten.Utfordringen synes å være at et slikt prosessorientert perspektiv ofte vil komme påkollisjonskurs i forhold til en sterk handlings- og resultatorientering. Dagensmatriseorganisering vil generelt ha større koordinerings- og styringskostnader ennorganisasjonsmodeller med kortere og enklere ansvars- og myndighetslinjer. Ikke minstsynes dette å komme til uttrykk når det gjelder spørsmål om ansvars- ogmyndighetsfordeling mellom hovedadministrator, programkomiteen for Horisontal (som eridentisk med hovedkomiteen for Nordplus), NMRs sekretariat og Embetsmannskomiteen.Her synes det å råde en viss usikkerhet knyttet til hvilke organ som i praksis bestemmerhva. Samtidig er denne frustrasjonen ikke et uttrykk for manglende samarbeidsklima – sombeskrives som godt og konstruktivt.Slik sett er dagens organisasjonsmodell relativt tids- og ressurskrevende, og det erhovedadministrators vurdering at administrasjonsressursene ikke er i samsvar med de kravsom rettes til informasjon, kvalitetssikring og rapportering fra prosjektene. Samtidig kanikke organiseringen av Nordplus Horisontal ses isolert fra de andre programmene iNordplusamarbeidet, og gitt kompleksiteten knyttet til samordning av dagensNordplusprogrammer, synes sentrale aktører å være fornøyd med eksisterende modell.Ser man nærmere på programmidlene og antall søknader innenfor Nordplus Horisontal erhovedadministrator rimelig fornøyd med ressurssituasjonen. Denne vurderingen synes åvære betinget av en holdning om at kvaliteten på innvilgende prosjekter skal være god. Settover tid har suksessraten likevel variert noe – fra 46 prosent i 2008 til 63 prosent i 2010.Mange brukere har påpekt at kravet om 50 prosent egenfinansiering er en utfordring –spesielt på skolesiden der det rapporteres om svært begrensede midler som kan avsettes tildenne type prosjekter, og der man i liten grad har hatt evne til å komme opp med kreativeforslag til hvordan egenandelen kan dekkes inn.Av spesielle utfordringer for Nordplus Horisontal nevnes at dette er et nytt og relativtavgrenset program sammenlignet med de andre programtilbudene. Uklarheter ommålgrupper, sektorer og temaer gjør at Horisontal både er vanskeligere å markedsføre,samt at søknadene som kommer inn er vanskeligere å sammenligne. Hovedadministratoropplever at det har vært gjort mye ”fotarbeid” knyttet til å definere hva programmet skalhandle om, hva slags profil det skal ha, hvordan man kan få utviklet felles forståelser avhva som kan defineres som ”tverr-sektorielt”, etc. Hovedadministrator mener imidlertid atdette har ”gått seg til” over tid, og at Horisontal både er blitt mer kjent og profilert som etselvstendig program i Nordplus familien. Dette er et synspunkt som både brukere og24

medadministratorer i andre land synes å dele. Et typisk utsagn fra en bruker av programmetkan illustrere dette:Nordplus Horisontal er jo på mange måter det programmet som vi har savnet iNordplusfamilien. Vi var jo tidligere i Nordplus Høyere utdanning, men etter at vible oppmerksom på frihetsgradene i Horisontal bestemte vi oss til å ”flytte over”,og det har vi ikke angret på. Horisontal har vært et friskt pust både for Nordplus,men ikke minst for vår egen tenkning.Inkluderingen av de baltiske land oppleves som uproblematisk i Nordplus Horisontal. Detpåpekes at den største endringen antakelig er av språklig art siden kommunikasjonen måforegå på engelsk. Ved siden av dette erfarte man også endel innkjøringsproblemer knyttettil implementeringsfasen (veiledning, informasjon, søknadsprosessen, etc), men i dag synesde baltiske land å være godt integrert i Horisontal der de også oppleves som verdifulletilvekster til samarbeidet. Sammenlignet med andre programmer er den Baltiskedeltakelsen i Horisontal relativt høy, og både representanter for brukere i Baltikum ogsynspunkter fra øvrige nordiske land indikerer stor entusiasme knyttet til balternesinntreden i programmet. En forklaring på denne entusiasmen synes å være at sidenHorisontal er et nytt program i Nordplus familien har det vært enklere å bli integrert iprogrammet. Nettverkene som skapes er nye og ikke så etablerte som i en del av de andreprogrammene, og det bidrar til at terskelen knyttet til deltakelse og engasjement blir lavere.

I forhold til driften og administrasjonen av programmet synes det ikke å ha vært spesielleproblemer knyttet til Horisontal. Som antydet synes vurderingene av søknader tilprogrammet å ha vært en utfordring i starten av programmet ut fra at programmetstverrsektorielle karakter gjorde sammenligning og prioritering vanskelig. I starten synesman å ha vært veldig fokusert på de formelle kriteriene for deltakelse, mens man i senererunder har vært mer opptatt av å gjøre substansvurderinger knyttet til hva prosjektet harambisjoner om, og hvordan man har organisert seg for å få det til i praksis.Siden programkomiteen for Horisontal er den samme som hovedkomiteen for Nordplus harkomiteens involvering i Horisontal vært begrenset. I realiteten betyr dette athovedadministrator har hatt stor innflytelse i forhold til fortolkningen og implementeringenav programmet. Samtidig synes det også å ha vært en del uformell kontakt mellomhovedadministrator og NMRs sekretariat i København knyttet til hvordan en del praktiskeutfordringer burde håndteres. Hovedadministrator - som også er hovedkoordinator iNordplusamarbeidet - har imidlertid hatt mest innflytelse over programmet. Dette betyrimidlertid ikke at medadministratorene ikke har medvirket i drifts- ogkvalitetssikringsfasen, som synes å ha fungert uproblematisk. På mange måter er detakkurat på denne type prosesser at hoved- og medadministratorene har stor erfaring og25

profesjonalitet, og Horisontal har ikke medført noen spesielle utfordringer i så måte. Denneformen for organisering gjennom at ulike aktører har et medansvaret øker muligheten forogså å kunne lære av hverandres erfaringer.Sett fra et brukerståsted oppleves Horisontal relativt uproblematisk. Noen brukere klagerover at håndboken er for standardisert og at en del detaljinformasjon mangler – samtidigsynes de også at håndboken er et hjelpemiddel som svarer på mange avstandardspørsmålene knyttet til finansiering og budsjettering, rapporering ogutvelgelseskriterier. Saksbehandlingstid og tilgjengelighet knyttet til å få svar fra hoved- ogmedadministratorer omkring deres søknader er de generelt også tilfreds med. Som en avbrukerne i Horisontal sier:Vi er jo deltakere både i EUs LLP programmer og i Horisontal, og sammenlignerman disse to programmene er jo Horisontal langt mer fleksibelt – vi kan jo i størregrad ”forhandle” med SIU selv om de selvfølgelig er strikte på formelle tidsfrister.En annen bruker synes å dele disse synspunktene der man hevder at:

Hele Nordplus er jo blitt mer formalistisk gjennom årene. Dette er delvis enkonsekvens av at rammeprogrammet har vokst i både bredde og dybde. Horisontalog den fleksibilitet som er innebygget i dette programmet synes jeg minner om”gamle” Nordplus hvor nettopp pragmatisme og fleksibilitet var sentralekjennetegn.I forhold til det elektroniske søknads- og rapporteringssystemet ARS har man i NordplusHorisontal opplevd store innkjøringsproblemer både sett fra et administrativt og etbrukersynspunkt. Fra et sakshandlerståsted rapporteres det at det er vanskelig å brukesystemet, og også vanskelig å hente ut den informasjon (statistikk, etc.) som man harbehov for. Vanskelighetene forklares både som et resultat av hvordan ARS er bygd opp, ogat systemet rent teknisk ikke har fungert. Fremdeles mener hovedadministrator at systemetikke fungerer etter hensikten i forhold til analyse og rapportering. Når det gjeldersøknadsinnlegging synes alle problemer å være løst.Sett fra et brukersynspunkt er man i stor grad enig i dette, og i dag synes det ikke å værespesielle hindre når det gjelder funksjonaliteten. At man opererer med den samme ”portal”for alle programmer synes brukerne er svært hensiktsmessig – og noe som også gjør at manlettere blir oppmerksom på andre program. Det som en del brukere av Horisontal ønskerseg i ARS er en mer rikholdig database over mulige partnere, samt en prosjektdatabase. Atalle programmer opererer med ARS har imidlertid sine fordeler både sett fra etadministrativt og et brukerståsted, og slik sett er en viktig målsetting med systemet i ferdmed å bli oppfylt.26

Siden Horisontal i utgangspunktet er et ”åpent” program har informasjons- ogprofileringsarbeidet vært en utfordring. Strategien som har vært valgt frahovedadministrator har vært å legge ved informasjon om Horisontal sammen medinformasjonen fra de andre Nordplusprogrammene. På den måten har man håpet å vise atsøknader som ikke alltid ”passer inn” i et av de andre programmene, kanskje kanomarbeides til et Horisontal prosjekt. I tillegg til den informasjon som har gått ut via deandre programsatsingene, er det delt ut rundt 3000 brosjyrer om Nordplus Horisontaldirekte til aktuelle organisasjoner og aktører på feltet i ulike land.Denne informasjonsspredningsstrategien er forståelig men synes samtidig å ha hatt someffekt at brukerne kanskje ikke alltid har oppfattet Horisontal som et nytt program:Det synes jo som om Horisontal både er et ”samleprogram” for alt som fallerutenfor de andre Nordplus programmene, samtidig som Horisontal også skalrepresentere en viktig nytenkning og fornyelse i Nordplus – klart det er envanskelig balansegang.Mange brukere av Horisontal synes opprinnelig å ha hatt en relasjon til et annet program.Flere brukere sier at dette har preget deres tenkning i prosjektutviklingsfasen og atprosjektene dermed ikke var så tilpasset Horisontal som ønskelig. Samtidig påpeker mangeav de samme brukerne at de over tid ser at Horisontal innebærer nye muligheter, og at de istørre grad ser begrensningene som preget prosjektene opprinnelig. Utsagnene tyder på atHorisontal fremdeles har et innovasjonspotensial som ikke er fullt ut utnyttet.

I Nordplus Horisontal var det i 2008 46 søknader hvorav 21 ble innvilget. I 2009 haddeprogrammet 35 søknader hvorav 18 ble innvilget, men man i 2010 hadde 32 søknader ogder 20 av disse ble innvilget. Generelt er suksessraten i Horisontal lavere enn for de andreprogrammene (unntatt Voksen), og synes å ha en sammenheng med at søknader iHorisontal er relativt omfattende og større enn for de andre Nordplus programmene. Dettehar den effekt at innvilgende søknader gjør relativt store innhogg i ressursene til rådighet. Isnitt har rundt halvparten av søknadene til Horisontal en varighet på mer enn ett år, med etgjennomsnittslig søknadsbeløp på 43400 Euro. Innvilgede prosjekter har engjennomsnittlig størrelse på 55000 Euro. Tilsvarende har innvilgende prosjekter flerepartnere (6,6) enn det totale søkerantallet (4,6).Bildet er altså at innvilgede prosjekter både er større og har flere partnere enngjennomsnittet for søknadene. Dette er imidlertid delvis ses som en konsekvens avformålet med Horisontal der man jo skal bygge bro mellom ulike nivåer og aktører. At27

Fordelingen i tabell 2.1 synes å indikere at Nordplus Horisontal har vært best kjent innenHøyere utdanning og innen andre aktører i offentlig og privat sektor, og der livslang læringog skolesektoren ikke i samme grad har vært involvert. Ikke minst tyder det høye antalletsøkerinstitusjoner med koordinatoransvar innen Høyere utdanning på at initiativet tilprosjektene ofte kommer herfra. Årsaken til at spesielt skolesektoren synes noeunderrepresentert kan imidlertid også skyldes ressurssituasjonen, og kravet om 50 prosentegenfinansiering. Som en representant for en av medadministratorene for Horisontaluttrykte det:Mange skoler har jo ikke budsjettmessig rom for å delta i denne type aktivitet nåregenfinansieringsdelen er 50 prosent. På den andre siden gjør denne egenandelenat hvis de først er med så er de med på en veldig forpliktende måte. Eierskapet ogengasjementet i prosjektet synes større.Det er imidlertid nyanserte syn på denne problemstillingen, og både hos en del brukere oghos andre administratorer er det påpekt at egenandelene ikke nødvendigvis alltid betyr atman må stille opp med finansiering. Arbeidsinnsats eller andre typer bidrag kan også tellesom egenandeler, men her har ikke alltid skolene den administrative kompetanse som skaltil for å utnytte de frihetsgradene som tross alt eksisterer på dette feltet. Her kan manselvfølgelig også stille spørsmål ved om skolene har blitt tilstrekkelig informert om demulighetene som tross alt er tilstede.Ut fra at Nordplus Horisontal var et nytt program synes den geografiske spredningen iforhold til prosjektsøknader å være relativt god. At SIU er hovedadministrator forprogrammet kan kanskje forklare hvorfor Norge synes å være det land med flest søkere i

Som vist i tabellen er Danmark, Sverige og Norge de mest aktive søkerlandene iHorisontal, tett fulgt av Finland. Av de baltiske land er Estland mest aktivt, men bådeLatvia og Litauen er godt representert.Tilbakemeldingene fra brukere av programmet er i hovedsak at Nordplus Horisontal er etveldig attraktivt program som er velegnet til å skape nye former for samarbeid og fornyelseinnen tekningen om utdanning og læring.Sett i forhold til målsettingene for Horisontal synes programmet i stor grad å oppfylledisse. Prosjektene som har fått støtte er i stor grad tverrsektorielle og har bidratt til å settefokus på innovasjon og nytenkning i utdanning og læring. Sammenlignet med andreprogrammer som har en del historiske føringer knyttet til seg, fremstår Horisontal som etprogram som fanger opp aktører som ønsker å tenke nytt omkring utdanning og læring.Flere aktører påpeker at Horisontal synes å bryte ned skillene mellom forskning, utdanningog innovasjon, og at programmet slik sett er en mulighet for å konkretisere mer abstraktepolitiske ideer om en sterkere integrasjon mellom disse områdene.

Beste praksis, Polarforskning i klasserommetBlant de aktiviteter Nordplus har støttet er prosjektet ”Polarforskning i klasserommet”www.sarepta.org.Koordinert av Narom – Norsk senter for romrelatert opplæring gis lærere og lærestudenter en innføring i hvordanromrelatert forskning kan være relevant for undervisningsopplegg i skolen. Samarbeidende institusjoner omfatterlæresteder innen Høyere utdanning og på lavere nivå i Danmark, på Island og i Norge, og hovedaktiviteten er å gikompetansegivende (som gir 10 ECTS vekttall) kurs innen emner som ”Klimaforskning i polare landskap”, ”Underpolarhimmelen (om Nordlys), og ”Miljøendringer i sub-polare områder” gjennom en blanding av nettbasertundervisning og fysiske samlinger på Svalbard, på Island, etc. Prosjektet har etablert en egen blogg hvor resultaterformidles og diskuteres.

Av tre grunner mener vi dette programmet kan stå som et eksempel på beste praksis.Programmets innhold•Prosjektet har en tydelig pedagogisk ide knyttet til hvordan forskning og forskere kan utnyttes både tilmer allmenn formidling, men spesielt til undervisningsformål – på denne måten gir prosjektet innhold tilbegrep som ”forskningsbasert undervisning” – også på lavere nivåer i skolen.••Prosjektet skal avsluttes med en hjemmeeksamen som innholdsmessig skal munne ut i et pedagogiskopplegg for hvordan kunnskap ervervet gjennom prosjektet kan operasjonaliseres i egen undervisning.Prosjektet har et bevisst forhold til hvordan ny teknologi (GPS, datalogger) kan tas i bruk både som etarbeidsredskap i undervisning, og således medvirker prosjektet til å kople teknologi og pedagogikk.Bruk av midler fra Nordplus-ordningen•Midlene fra Nordplus er i hovedsak brukt til å medfinansiere konkrete samlinger på steder med storrelevans for prosjektet (Svalbard, Island, Andøya) – steder som ikke er enkelt tilgjengelige for mange.Tilleggseffekter for Nordplus•Kursene har så langt kun vært gitt på norsk, men vil fra 2011 også gis på engelsk bl a for å kunneinkludere deltakere fra de baltiske land.

Nordplus Horisontal er det yngste programmet i Nordplus familien, og har sin opprinnelsei et ønske om å videreutvikle aktivitetene i Nordplus utover det fokus på mobilitet somtradisjonelt har kjennetegnet programmene. Selv om Horisontal har hatt en delinnkjøringsproblemer knyttet til ”hva programmet skal være” – opplever både brukere ogde som administrerer programmet at programmet over tid har fått en tydeligere profil. Setti forhold til deltakelse fra de Baltiske land er Horisontal blant de mest vellykkedeNordplusprogrammene. Horisontal kan sies å ha oppfylt en av de sentrale målsettingenemed programmet i og med at aktivitetene og prosjektene som er igangsatt vitner om ensterk orientering mot kvalitet og innovasjon.Horisontal representerer på mange måter en nytenkning innen Nordplusamarbeidet, derprosjektene er noe større og deltakerne flere enn i andre programmer. Hvorvidt30

Målt i antall søknader og i bevilgede midler er Nordplus Høyere utdanning over tid detstørste programmet i Nordplus familien. Programmet er spesielt rettet mot universiteter oghøyskoler, og studenter og lærere ved disse institusjonene, men der dette i praksis betyr atindividuelle søknader må gå gjennom den organisasjon vedkommende er tilknyttet.Programmet var opprinnelig et rent mobilitetsprogram men aktiviteten er betrakteligutvidet i de siste programperioder. Ifølge håndboken for Nordplusprogrammene er viktigemålsettinger for dette programmet å bidra til å etablere kontakt mellom Høyereutdanningsinstitusjoner gjennom utveksling av personer, praksis og resultater, samt å bedrekontakten mellom Høyere utdanning og andre aktører med interesse eller relevans forsektoren (Nordplus Handbook 2010: 24).På bakgrunn av inkluderingen av de baltiske land i Nordplusamarbeidet har programmet iden senere tid prioritert å utvide eksisterende nettverk og prosjekter med tanke på nettopp åinkludere disse landene. Andre sentrale prioriteringer har vært å stimulere til fellesstudieprogrammer, samt prosjekter som omhandler kvalitetssikring.I beskrivelsen av Nordplus Høyere utdanning heter det derfor at programmet i nåværendeprosjektperiode skal bidra til:•mobilitetsstipender for studenter og lærere, herunder såkalt ekspressmobilitet medvarighet mindre enn en måned•nettverksutvikling og –samarbeid•prosjektutvikling herunder felles studieprogram eller nye studieplaner.Profilen på Nordplus Høyere utdanning er ikke vesentlig endret fra forrigeprogramperiode, og tiltak som eksempelvis felles studieprogram er således ikkenyskapninger fra inneværende programperiode. Generelt må prosjektsøknader til Høyereutdanning inkludere minst tre institusjoner i tre forskjellige land.

stabilt i størrelsesorden 10 millioner Euro om året mens det faktiske budsjettet altså kunkun er på rundt 4 millioner Euro om året (CIMO 2010: 1). I de seneste årene har budsjettettilsvart kun 20 prosent av det totale søknadsbeløpet, en ytterligere skjerpelse fra forrigeprogramperiode (Vabø 2006: 26). Tradisjonelt har imidlertid Nordplus Høyere utdanningløst dette problemet ved at mobilitetssøknadene kuttes ned i omfang, men der mangefremdeles inkluderes av ordningen. Antallet innvilgende søknader knyttet til prosjekter erderimot mer selektert.Tall viser at man innen Høyere utdanning i programperioden i gjennomsnitt har bevilgetrundt 25 prosent av søknadsbeløpet som det søkes om (CIMO Applications and proposalfor distribution of funds 2010: 1). Det kan anlegges ulike syn på denne problemstillingen:På den ene siden hevdes det at konkurransen om midler bidrar til høy kvalitet iprogrammet (prosjekter). På den andre siden hevdes det også at dagens tildelingsmønster –spesielt i forhold til mobilitet - i realiteten ikke signaliserer noen prioriteringer sidenmajoriteten av søkerne faktisk får tilslag.Det forhold at mange får midler, men der man får færre ressurser enn det man har søkt omavstedkommer to typer reaksjoner blant brukerne. For det første synes flere brukeretradisjonelt å søke om langt mer enn det de reelt sett har brukt nettopp ut fra antakelsen omat søknader uansett blir kuttet. For det andre indikerer brukere at man etter hvert ogsåbygger opp et tillitsforhold til hovedadministrator som bidrar til at søkere oppfattes somseriøse og ansvarlige noe som bidrar til at det er vanskelig å eliminere søkere. At man i deseneste årene har sett en utvikling i retning av mer realistiske søknadsbeløp, kan imidlertidtyde på at et slikt tillitsforhold også kan redusere tendensene til mer “strategisk”søkeadferd. Uansett er imidlertid mange søkere gjengangere, og et potensielt problem iNordplus Høyere utdanning er dermed hvordan man kan få til fornyelse når mange søkerenettopp vektlegger langsiktighet og kontinuitet. Som en av brukerne påpeker:Vi har vært en del av Nordplus lenge, og vi føler vel også at Nordplus er en del avoss. Sånn sett føler vi heller ikke det store behovet for endring. Vi synes vi har etgodt prosjekt som vi gjennomfører bra – så hvorfor skal vi endre på dette?Ressursutnyttelsen i Nordplus Høyere utdanning synes likevel å ha vært noe varierendeover tid ut fra at budsjettbeløpet ikke alltid har blitt fordelt ut. I 2009 ble eksempelvis200.000 Euro returnert som ikke-disponerte midler (CIMO 2010: 1). Over tid harimidlertid færre midler stått udisponert ved årets utløp, og i 2010 synes situasjonen å væreat det budsjetterte beløp er stipulert å brukes opp. I hovedsak skyldes ubrukte midler atulike mobilitetsprosjekter likevel ikke ble gjennomført som planlagt. Dette indikerer atoppfølging av prosjektmidler i forhold til implementering er viktig for å bidra til en sunnøkonomistyring i delprogrammet.

Sett i et styringsperspektiv fungerer Nordplus Høyere utdanning godt. Det rapporteres frabegge hold at det løpende samarbeidet mellom hovedadministrator og programkomiteen erkonstruktivt og preget av god dialog. CIMO har da også lang erfaring med NordplusHøyere utdanning, og synes av andre administratorer å ha svært anerkjent kompetanse påfeltet.Samtidig råder det en viss usikkerhet knyttet til hvem som i realiteten harbeslutningsmyndighet i den nåværende strukturen. Det forhold at ledelsen iprogramkomiteen går på omgang, og at det var vært vanskelig å hente ut gode analyser avprosjektene har bidratt til at programkomiteen ofte må ta informasjon til etterretning og irealiteten har blitt et mer ”godkjenningsorgan” enn et ”strategisk organ” der man i dialogmed hovedadministrator også i større grad kan delta i planlegging og vurderinger knyttet tilfremtidig aktiviteter.Når det gjelder forholdet mellom hovedadministrator og Nordisk ministerråds sekretariatsynes det å ha vært enkelte problem i oppstarten av den nye programperioden, igjen knyttettil hva slags beslutningsmyndighet ulike aktører har. Mens ministerrådets sekretariat haransvaret for iverksetting av de politiske beslutninger som fattes, skal hovedadministratorog hovedkoordinator stå for gjennomføringen av disse. Samtidig synes de ulike aktørene åha noe ulike oppfatninger av hva som faktisk er politiske og hva som er mer administrativespørsmål, men dette synes å ha gått seg til over tid. Typisk nok synes imidlertidklarleggingen av slike spørsmål å bli rettet direkte til sekretariatet i København, og ikkealltid til hovedkoordinator eller hovedadministrator. Dette skaper igjen uklarhet istyringsstrukturen, og at ulike aktører sitter med ulik informasjon bidrar heller ikke enoptimal beslutningsprosess. At denne type situasjoner oppstår synes paradoksalt nok åvære et resultat av at man i Nordplusprogrammet både opererer med lave tersker forhenvendelser og besvarelser av disse, og fordi mange av aktørene kjenner hverandre sværtgodt. Et system som i prinsippet fungerer rimelig godt på det uformelle plan bidrar altså tilå skape uklarheter i den formelle styringsstrukturen.På spørsmål om inkluderingen av de Baltiske land har medført problemer i NordplusHøyere utdanning er det enighet om at de tre nye landene i samarbeidet har tilført nyedimensjoner uten at dette har betydd spesielle utfordringer. Av 254 søknader i 2009 varlæresteder fra de baltiske land koordinator i 11 nettverk, men deltok som partner i rundt 80nettverk (ca 30 prosent) (CIMO 2009: 2). I 2010 har andelen koordinatorer fra de baltiskeland økt til 20. Den baltiske integrasjonen i Høyere utdanning å likevel å være noe mindreen i de andre programmene i Nordplusfamilien.Av problematiske forhold som nevnes er ressurssituasjonen kanskje mest prekær. Sidenressurssituasjonen i utgangspunktet er presset, har inntredenen av tre nye land ytterligerebidratt til en situasjon hvor ressursene er i ferd med å bli utilstrekkelige. Selv omtotalrammen til Nordplus ble økt som en følge av baltisk deltakelse synes budsjettrammen35

til Høyere utdanning likevel å være redusert sammenlignet med forrige programperiode.Som en representant for en av medadministratorene i programmet påpekte har:Man jo et ressursproblem innen ”Høyere utdanning”… Attraktivitet er avhengig avressurser.Av andre forhold knyttet til Baltiske deltakelse nevnes det at man har opplevd en delkulturforskjeller og ulike forvaltningstradisjoner knyttet til hvordan regler skal tolkes ogprosedyrene for å gjøre dette. Her synes man også å ha funnet gode og pragmatiskeløsninger over tid.Det er delte oppfatninger både hos administratorer og hos brukere hvorvidt det er en fordeleller en ulempe at Nordplus Høyere utdanning har store likhetstrekk med tilsvarendemobilitetsprogrammer innen EU. Hos de som fremhever at Nordplus taper i konkurransenmed mobilitetsprogrammene i EU er argumentene gjerne at ressursene er mindre iNordplusprogrammet, noe som har en negativ innvirkning på konkurransesituasjonen sidenmange nordiske universiteter og høyskoler også benytter EU programmene til utvekslinginnen Norden. Flere brukere hevder også at Nordplus Høyere utdanning er blitt mer”byråkratisk” enn det har vært, men der de innrømmer at programmet ikke er såformalistisk som EUs programmer.Hos de som fremhever at Nordplus Høyere utdanning og EUs programmer styrkerhverandre er argumentene at det er enklere å markedsføre og promotere programmenesamlet, at programmene til dels henvender seg til litt ulike segmenter og nisjer, der det kanvære lettere å initiere og drifte et prosjekt/mobilitet innen Norden enn å gjøre det i EU, ogder resultatet er at Nordplus fungerer som en enklere ”inngangsbillett” tilinternasjonalisering enn tilfellet er med EU-programmene. Ekspressmobilitet er også noesom fremheves som en sterk konkurransefordel i Nordplus – dette er ikke en mulighet iLLP programmene. Fra enkelte brukere påpekes det også at Nordplus Høyere utdanning påmange måter er den ”gamle formen” for internasjonalisering i betydningen at detvitenskapelige personellet er tett koplet til prosjektene/mobiliteten. Hos mange brukeresynes det som om integreringen av det vitenskapelige personellet ikke alltid er like sterk iEUs mobilitetsprogrammer.Det antydes fra hovedadministrator at mulige grep kan være å gjøre det lettere å søkeNordplus Høyere utdanning, der enklere søknadsprosedyrer kan gi en styrketkonkurransefordel. Samtidig påpekes det fra søkerne selv at Nordplus Høyere utdanninghar den største konkurransefordelen i den fleksibilitet som er resultatet av (historisk)kjennskap til ulike aktører i Nordplus, til ulike nettverk, til lave terskler for å ta kontakt forå finne løsninger.

Modellen med hovedadministrator og medadministratorer får generelt stor oppslutning, ogdet hevdes at denne organiseringen utgjør en svært hensiktmessig driftsform. Ulikeinformanter bekrefter at medadministratorrollen er viktig ut fra at den gir et kontaktpunkt idet enkelte land, og der potensielle søkere alltid har stor nærhet til en som kan svare påspørsmål om alle programmene i Nordplusfamilien. At medadministratorene også deltar isøknadsbehandlingen bidrar i tillegg til at kunnskapen om programmene er god. Frahovedadministrator hevdes det i tillegg at den nåværende modell også har lave terskler vedat eventuelle språkbarrierer minimeres ved at søkere alltid kan henvende seg til et kontor ieget land, og som behersker eget språk.Av konkrete forbedringspunkter som nevnes er en enda større klarhet i regler slik at unødigkontakt med hovedadministrator kan minimeres. Det anføres også at beslutningsprosessenenoen ganger kan trekke for mye ut i tid som en følge av kravet om delaktighet ogmedansvar.Et spesielt problem for Nordplus Høyere utdanning er at man på grunn av det høye antalletsøknader blir svært presset når det gjelder saksbehandlingstid. Dette programmet har(sammen med Junior) det høyeste antall søkere (rundt 250 per år), men opererer medsamme saksbehandlingstid som de andre programmene som generelt har et betydeligmindre antall søknader.Ser man på fordelingen av ressursene i forhold til ulike aktiviteter er generelt mobilitetfremdeles den største aktiviteten målt i allokerte midler. Rundt 70 prosent av ressurseneavsettes til mobilitet, mens de resterende ble brukt til andre prosjekter. Samtidig harmajoriteten av mobilitetsprosjektene også andre aktiviteter tilknyttet.Som nevnt innledningsvis i denne rapporten har ARS vært en utfordring for alledelprogrammene i Nordplus – herunder Nordplus Høyere utdanning. En bruker sier detteså sterkt at:Når ARS ble lansert var det jo et totalkrasj i systemet, og det var jo kun takket væreat man hadde gode og etablerte kontakter og nettverk i Nordplusystemet som gjordeat det gikk bra. Sett i ettertid er det ikke noen tvil om systemet har skadetomdømmet til Nordplus. Heldigvis er det blitt bedre.Samtidig er ikke ARS helt friskmeldt. Generelt synes man å ha tre typer problemer innendette delprogrammet: For det første synes ARS i liten grad å være tilpasset programmetHøyere utdanning der selve håndtering av mobilitet, nettverk, etc. er vanskelig i ARS sidenprogramvaren er bygd opp rundt enkeltprosjekt. For det andre er rapporterings- ogstatistikkverktøyet i ARS lite hensiktsmessig – både ved at de data som det rapporteres om37

Siden Nordplus Høyere utdanning er et etablert og svært profilert program i Nordiskmålestokk er kjennskapen til programmet blant utdanningsinstitusjonene svært god. Detpåstås fra hovedadministrator at nærmest alle universitet og høyskoler i Norden deltar iprogrammet. På spørsmål til en bruker om hva slags profil programmet har, understrekesdet at mange nok baserer sin oppfatning på historikken til Nordplus som et rentmobilitetsprogram, noe som ikke lenger er helt dekkende for Høyere utdanning.Vedkommende påpeker videre at:Profilering er vel vanskelig fordi Høyere utdanning på mange måter er såfragmentert, helheten er ikke lett å få øye på. Websiden fungerer jo godt og erattraktiv, men oppdateringen av den kunne være langt bedre. Det skjer jo ikke myeder.Det siste poenget understrekes også av hovedadministrator og hovedkoordinator somhevder at grunnet tidspress knyttet til administrasjon og drift er det svært begrenset tid somer til overs til formidling og spredning av resultater.Når man skal prioritere mellom de oppgaver man er pålagt i konsortiet, synes nettoppprofilering, spredning og informasjonsarbeid å være det som lettest nedprioriteres.Samtidig er man i prinsippet enig i at Nordplus Høyere utdanning bare kan styrkesgjennom at de vellykkede prosjektene blir kjent i det nordiske rom. Både brukere ogadministratorer er således enige om at web-siden slik den fungerer i dag mer er en reninformasjonsside enn en web-side for interaksjon.

Indikasjonene så langt er imidlertid at man ikke har lykkes godt nok med integreringen avde Baltiske land. Samtidig påpekes det fra hovedadministrator at baltiske universiteter oghøyskoler i alle fall deltar i mer enn halvparten av alle søknader i programmet, ogbevilgningene til nettverk der baltiske læresteder er med har også økt i de siste årene. I deprosjekter der de Baltiske land er med oppleves deres deltakelse som svært positiv.Når det gjelder felles studieprogrammer, har det vært rundt 40 søknader om dette årlighvorav rundt 10 er blitt innvilget – her synes altså nåløyet å være forholdsvis trangt sett iforhold til andre aktiviteter i programmet. I forhold til prosjekter som omhandlerkvalitetssikring, har majoriteten av disse vært koplet til de felles studieprogrammene ogsuksessraten har dermed vært linket til nevnte fellesprogrammer.I 2010 ble 40 prosjekter blitt refusert i søknadsprosessen. I hovedsak refuseres disse ut fraat søknaden ikke tilfredsstiller krav om tydelige målsettinger og gjennomføring av disse,samt at enkelte også får avslag på grunn av dårlig resultatoppnåelse i forhold til tidligereprosjekt (CIMO Applications and proposal for distribution of funds 2010: 5). Hos brukeresom har opplevd avslag på søknadene synes det imidlertid å være ønskelig med entydeligere tilbakemelding om hva de konkrete årsakene er til at søknadene er blitt refusert.Enkelte brukere argumenterer her for at kravet om åpenhet i saksbehandling må gjeldebegge veier, og at hvis krav om åpenhet og transparens stilles til brukere, må ogsåtilsvarende krav til stilles til de som administrerer programmet.Antall utviklings- og fagprosjekter har økt over tid i Høyere utdanning – i tråd medføringene i programmet. Her synes ulike aktører likevel å ha noe forskjellig oppfatning avhva som faktisk er god måloppnåelse i Nordplus Høyere utdanning. Mens man enkelt kanfinne aktører som argumenterer sterkt for at Høyere utdanning fortsatt bør være etmobilitetsprogram, er det heller ikke vanskelig å finne andre aktører som mener atmobilitet er gårsdagens internasjonalisering, og at man i sterkere grad må utvikle fagligsamarbeid og fellesprosjekter der mobilitet bare er en del av den totale aktiviteten.Ser man på faglig spredning er det god disiplinær spredning på prosjektene i NordplusHøyere utdanning. De fagområder som utmerker seg som de mest aktive er medisin,(lærer-) utdanning, samfunnsvitenskap og humaniora i nevnte rekkefølge (CIMOApplications and proposal for distribution of funds 2010: 3). Matematikk, informatikk,språk, landsbruksfag, arkitektur og jus er blant de fagområder som utviser minst synlighet idelprogrammet.I forhold til de årlige innholdsmessige prioriteringene i programmet er det relativt mangeaktører – både brukere og administratorer som fremhever at miljø og klima har vært viktigeog vellykkede satsinger. Samtidig er det også flere brukere som erkjenner at man gjernehåndterer de årlige prioriteringer mest på et ”symbolsk plan” – man skriver det inn i39

eksisterende søknader uten at man kanskje har gjennomført de store endringer i prosjektenesom foreslås. Som en av brukerne hevder:De årlige prioriteringene gjør i alle fall at vi blir mer kreative som søkere tilprogrammet. Sett i forhold til vektleggingen på klima er det jo mye som kan falleinn under en slik merkelapp, så hvis prioriteringene er såpass generelle er det joikke vanskelig å tilpasse seg.Mer generelt synes likevel enigheten å være stor om at Høyere utdanning er en suksess utfra at programmet har pågått i mange år – med der interessen fremdeles er høy. Den storemajoriteten av prosjektene har forløpt i henhold til innsendte planer, og kun 3 prosjektersynes ikke å ha blitt gjennomført. Flere påpeker at kontinuitet og at det er interesse forprogrammet er en viktig indikator på at dette er vellykket. Samtidig synes man også å se atprogrammet er i ferd med å endre seg. Den ordinære studentmobiliteten er blitt redusert desenere år, og ekspressmobiliteten (under 1 måned) øker markant i omfang (CIMO 2009: 6).Formaliseringen av Nordplusprogrammene har i tillegg bidratt til at brukerne følges tettereopp enn før, ikke minst i forhold til rapportering. Fordi det tydeligvis har skjedd eninnskjerpelse på dette området synes det som om dette er en av årsakene til at flere brukererapporterer om at Nordplus er mer ”byråkratisk” enn før. Flere brukere synes også å slitemed å rapportere mer innholdsmessig om hva de har klart å få til i sine prosjekter. Genereltsynes de fleste brukere å henvise til sine hjemmesider som formidlingskanal, ogprosjektene synes også å resultere i produkter så som web-baserte kurser og kursmateriell,samt bøker og artikler (CIMO 2009: 9). Mange brukere synes imidlertid resultatformidlinger en utfordring. Som en bruker understreker:Problemet er at vi jo ikke kan dokumentere måloppnåelsen – det sosiale ogkulturelle aspektet – på en kvantitativ måte.Mange brukere understreker at de innholdsmessige effektene av Høyere utdanning eruformelle, langsiktige og svært vanskelig å måle. Mange synes å oppgi resultater i antallrapporter, konferanser, utviklingsprosesser, oversettelser eller annet, men de erkjenner atslike produkter neppe gir et veldig godt bilde av hvilke resultater som er oppnådd knyttettil kunnskapsutvikling og spredning. Slike indikatorer tilkjennegir mer at betingelsene formåloppnåelse i allefall er til stede.

Av tre grunner mener vi dette programmet kan stå som et eksempel på beste praksis.Programmets innhold•••Prosjektet har en bevisst holdning til hvordan ulike typer aktiviteter kan inngå i et større hele.Prosjektdesignet bidrar til å skape både fleksibilitet samtidig som helheten bevares.Prosjektet demonstrerer hvordan mindre fagområder kan utvikle aktiviteter som man på egen hånd ikke villeha klart å løfte (eget masterprogram).Viser på en utmerket måte hvordan ny teknologi kan utvikles og tas i bruk både som et arbeidsredskap forprosjektet, men og som spredning av informasjon om og profilering av prosjektet.Bruk av midler fra Nordplus-ordningen•I tillegg til midlene som mottas fra Nordplus til drift har prosjektet opprettet et eget sekretariat – basert påmedlemsavgift fra deltakende læresteder – som sikrer større grad av profesjonalisering og koordinering avprosjektet.Tilleggseffekter for Nordplus•Prosjektet var opprinnelig ment som et rent mobilitets- og erfaringsutvekslingsprosjekt, men har over tidetablert nye samarbeidsaktiviteter som kvalitativt sett har endret prosjektets innhold mer i retning av deprioriteringer som Nordplus har definert for nåværende programperiode.•Organiseringen av prosjektet, samt bruken av teknologi til å spre informasjon og resultater burde være tilinspirasjon for andre prosjekter i Nordplus familien.

Nordplus Høyere utdanning er det største og mest etablerte programmet i Nordplusfamilien. Gitt den lange innkjøringstiden programmet har hatt i Norden er hovedinntrykketat programmet i store trekk er velfungerende. Hovedadministrator synes å være en effektivdrifter av programmet, og styringen og administrasjonen av programmet synes å skjeprofesjonelt og med lave terskler overfor brukerne. Programperioden sett under ett erimidlertid den administrative resultatformidling og analysene noe mangelfulle, men dettehar stor sammenheng med innføringen av ARS. Her synes det imidlertid å ha skjedd enpositiv utvikling de senere årene – ikke minst opplever brukerne at ARS i dag har etvelfungerende brukergrensesnitt.Samtidig er det også mulig å argumentere for at Nordplus Høyere utdanning etter hvert harblitt et så etablert form for samarbeid for en del av nettverkene at støtten fra Nordplus mertenkes på som ”drift” enn som insentiver for å skape merverdi – spesielt i forhold til41

mobilitet. Mange brukerne rapporterer da også selv at mange av aktivitetene idelprogrammet faktisk ville skje uten finansiell støtte fra programmet (CIMO 2009: 11).At antall søknader og at søknadsbeløpet likevel er så høyt som det er, kan tyde på at mangeav brukerne søker av ”gammel vane” og ut fra tradisjon, igjen et forhold som er tett knyttettil mobilitet. Mobilitet er uten tvil fremdeles en svært sentral form for internasjonaliseringog kunnskapsutveksling i Norden, men spørsmålet fremover er om dette for all tid skalvære den sentrale metoden i Nordplus Høyere utdanning, eller om dette i større grad er enansvar for kan overlates til andre?Det er derfor mulig å argumentere for at tiden kan være moden for å tenke mer nyttomkring hva Nordplus Høyere utdanning skal være i årene som kommer. Flere brukere ogogså flere administratorer ser både samspillsgevinster og ulemper i forhold til EUs LLPprogrammer, og sitatet fra en bruker kan stå som en indikasjon på disse tankene:Man trenger å tenke nytt omkring Nordplus Høyere utdanning. Mobilitetrepresenterer en veldig tradisjonell tenkning – vi trenger nytenkning!Mange brukere og informanter ser helst at Nordplus både bør ivareta det tradisjonellemobilitetsansvaret, samtidig med at man i større grad initierer nyskapende prosjekter innenHøyere utdanning som har et bredere virkemiddelsett enn bare mobilitet. Her synes dagensressursrammer likevel å sette en stopper for et slikt ønske, og det innebærer at man kanskjei årene fremover bør ha en tydeligere profil knyttet til Nordplus Høyere utdanning. Ikapittel 9 drøftes dette forholdet nærmere.

Forgjengeren for Nordplus Junior, Nordplus Mini, ble organisert av Foreningen Norden, oghovedaktiviteten var mobilitet i form av skoleklasseutveksling. Da denne aktiviteten bleinnlemmet i Nordplus rammeprogram i den forrige programperioden, var det innenfor etNordplus Junior der formålet var å styrke den nordiske dimensjonen gjennomskolesamarbeid mellom de nordiske landene. Samarbeidet skulle bidra til å økekunnskapen og forståelsen for andre nordiske kulturer, språk og livsvilkår, og også bidra tilå fremme den nordiske samhørigheten hva gjelder nordiske verdier, menneske- ogdemokratisyn (Vabø 2006: 31). De første årene etter at Nordplus Junior ble etablert i 2004,var i følge Vabø (2006) preget av en viss utprøving av mulighetene i programmet. Forprogramperioden som evalueres her (2008-2011), er formålet for Nordplus Junior mersektorrettet: ”(…) å styrke og utvikle samarbeidet og skape nettverk av førskoler,grunnskoler og videregående skoler (studieforberedende og yrkesforberedende) blant dedeltagende landene for å støtte utviklingen av kvalitet og fornyelse” (Nordplus 2008–2011,Håndbok 2010: 17). Organisasjoner eller institusjoner som arbeider med eller har sterkeinteresser innenfor grunnopplæringen kan også søke.Virkemidlene i Junior har vært de samme i begge programperiodene, og disse er; mobilitet,utviklingsprosjekt og nettverk:•Mobilitetssamarbeid krever minst to partnere i to land, og omfatter elever i grunnskole ogvideregående opplæring, samt lærere og øvrig pedagogisk personale innenfor førskole,grunnskole og videregående opplæring. Elevmobilitet kan gjelde klasser i grunnskole ogvideregående opplæring, samt mobilitet for enkeltelever i videregående opplæring.Mobilitetsdelen skal ha et tematisk innhold, og kan ha varighet fra en til tre uker i løpet avet år, mens det for elever i videregående opplæring er mulighet for å ha individuellemobilitetsopphold i inntil ett år. Mobilitet for lærere og annet pedagogisk personalinkluderer job-switching mellom skoler i ulike land. Det gis bidrag til forberedende besøk.Utviklingsprosjekt skal ha fokus på å forbedre pedagogiske metoder, og skal være relaterttil pedagogisk utviklingsarbeid innenfor de årlige prioriteringene i Nordplus. Innenforrammen av yrkesopplæringen skal utviklingsprosjekter bidra til å øke kvaliteten ifagopplæringen. Det kan søkes av minst tre partnerskoler fra minst tre land.Prosjektaktiviteter kan pågå innenfor en tidsperiode på opptil tre år, og samarbeidetinnebærer at prosjektene skal integreres i skolenes virksomhet.Nettverksstøtte bevilges til langsiktig samarbeid blant minst tre partnerskoler fra minst treland, og kan også ha opptil tre års varighet Det ses på som positivt med samarbeid mellomutdanningsnivåene.

Støtte til mobilitet er bidragsbeløp basert på fastsatte satser for reise og opphold. Satsenevarierer etter hvilke land reisene går mellom (Nordplus 2008–2011, Håndbok 2010: 20).Elever får kun støtte til reisen, og det er lagt opp til at elevene bor hos hverandre. Nytt idenne programperioden er at lærere og annet pedagogisk personell får støtte til opphold.Selv om det heter seg at søkeren ikke behøver å bidra med egenfinansiering formobilitetsaktiviteten, er det muligheter for at de faste satsene ikke dekker alt, og at det erbehov for egeninnsats. Det er også nytt i denne programperioden at uansett støtteform skalén skole være koordinator på vegne av de involverte, og med ansvar for søknaden og debevilgede midlene i hele kontraktsperioden. Dette ble iverksatt for å lette på prosessen medå kople de tidligere individuelle søknadene, og var således et grep for å lette denadministrative prosessen. For utviklingsprosjekt og nettverk kreves 50 prosentegenfinansiering av det totale budsjett, dette gjelder også planleggingsmøter ogforberedende besøk. Egenfinansieringen kan enten være i form av skolens egen innsats iform av arbeidstid, eller annen medfinansiering. For utviklingsprosjekt gis administrativstøtte til på inntil 5 prosent av samlet søknadssum. Det kan også gis støtte tilkontaktseminar.Søknadsfristen for Junior-aktivitetene er 1. mars hvert år, mens det er søknadsfrist forstøtte til forberedende besøk 15.oktober hvert år. Nye søkere prioriteres fremfor søkeresom tidligere har fått bidrag fra programmet. Hovedadministrasjonen for Nordplus Juniorhar siden 2004 vært ved Internationella kontoret i Sverige.

Dagens organisasjonsmodell med hovedadministrator og medadministratoroppgaver forNordplus Junior, synes å ha flere fordeler. Blant fordelene er særlig at hovedansvaret ertydelig plassert. Samarbeidet mellom landene når det gjelder vurderingene av søknadenefremheves også som en viktig fordel med nåværende organisering. Eierskapet til Nordplus-programmene styrkes av at hoved- og medadministratorene også har oppgaver i tilknytningtil administrasjon av andre Nordplus-programmer.Av ulemper med dagens organisering nevnes at det er tidkrevende beslutningsprosesser, ogat endringer tar tid. Ansvars- og oppgavefordelingen mellom hovedadministrator,programkomiteen og NMRs sekretariet synes å være uklar. Dette kan bidra til å forklare atdet er svært ulike oppfatninger om programmet blant aktørene på de ulike nivåene. Det nyemed rammeprogrammet for 2008-2011 er at det skal fokusere mer på resultater og væremer prosjektorientert enn forrige programperiode. Nordplus Junior er tilpasset dette, ogsåledes endret i forhold til tidligere der mobilitet var hovedaktiviteten. I inneværendeprogramperiode er det fra NMR større forventinger til at aktivitetene skal bringe resultatertilbake til skolene, utdanningssystemene og politikken, noe som gjenspeiler at tiltakoverfor barn og unge generelt har høy politisk oppmerksomhet.

Komitémedlemmene har den oppfatning at Junior-programmet fungerer bra, og atmobilitet fortsatt er et sentralt virkemiddel i programmet.Utfordringene for Nordplus Junior synes å være knyttet programmets kompleksitet.Grunnopplæringen er underlagt bestemte organisatoriske og strukturelle vilkår somvarierer de nordiske og baltiske landene i mellom. Programmet omfatter dessuten flere ogsvært ulike utdanningsnivåer, at barnehager og skoler er målgruppen, og at både barn,ungdom og voksne er brukere i programmet. Av spesielle utfordringer nevnes særlig detadministrative og økonomiske regelverket og egenandelen.Junior er i dag det nest største Nordplusprogrammet når det gjelder søkergrunnlaget, og detpåpekes at det samtidig kanskje er de minst ”profesjonelle” søkerne. Ofte er detenkeltlærere som tar initiativene, selv om det er skolene som er formelle partnere. Skolenesom deltar er ofte institusjoner med knappe ressurser og mye bundet tid. Imobilitetsprogrammene er det en utfordring i forhold til kost og losji for elevene, da detikke alltid er realistisk at de kan bo privat. For lærere og annet pedagogisk personal er detutfordringer knyttet til at satsene for reisestøtte noen ganger oppfattes som for lave iforhold til utgiftene, og for skolene at det kreves ressurser til vikar for lærere. Mulighetenefor utviklingsprosjekt og nettverk er lite brukt, og fra flere hold påpekes det at dette kanskyldes egenandelskravet på 50 prosent, og de administrative ressursene oppfattes somknappe i forhold til oppgavene.Tidsrammene for bruken av tildelte ressurser er også forholdsvis stramme. Det hevdes fraflere hold at sen søknadsfrist (1. mars hvert år) og sen tildeling (i mai/juni hvert år), kangjøre det vanskelig for skolene å gjennomføre planene innenfor ett skoleår. Dette kan væreen av årsakene til at en del av midlene ikke blir brukt opp. Det ble i forrige evaluering pektpå som et problem for skolene at de søker ett skoleår og må gjennomføre det neste året(Vabø 2006). Dette synes fortsatt å være et problem. I denne sammenhengen bør en derforogså vurdere hvorvidt det er hensiktsmessig for Nordplus Junior å ha søknadsfrist 1. marshvert år og at tildeling blir gjort kjent i mai. Forslag til løsning er at midlene i stedet kanbrukes innenfor to skoleår, slik som i Comenius-programmet, og at det blir utbetalt enrundsum til hver skole i stedet for som nå, differensierte beløp.Videre kan ulikhetene i eierstruktur for grunnopplæringen (grunnskole og videregåendeopplæring) i de nordiske og baltiske landene være en barriere. Særlig gjelder detteoppgaver knyttet til rapportering og regnskap. I denne sammenhengen etterlyseskoordinatorer for internasjonalt arbeid på skoleeiernivå i tilknytning til Nordplus Junior.

programperiode, og representerte en standardisering og tilpasning til de øvrige i Nordplusav hensyn til ARS, der et viktig argument var å lette saksbehandlingen foradministratorene. Dette har bidratt til en mer byråkratisk modell sett fra etbrukerperspektiv. Av hensyn til brukergruppen for programmet, har det vært behov for åholde en lav brukerterskel og tett oppfølging, og dette synes (fortsatt) å ha ført til myearbeid for hoved- og medadministratorene. I forhold til det elektroniske søknads- ograpporteringssystemet ARS rapporteres det om at det i 2010 ser ut til å fungere bedre ennde to tidligere år, men at ARS generelt oppfattes som en barriere for skolene isøkeprosessen. Et spesielt problem her er at det er lett å fylle ut feil felt i ARS, spesielt ibudsjettdelen. Her synes det som om man kan ha noe å lære av søknadsutfyllingsprosesseni Comenius.Samarbeidet mellom hovedadministrator og medadministrator i Nordplus Junior foregår ito årlige møter, begge på initiativ fra hovedadministrator. Ett informasjonsmøte førsøknadsfristen 1. mars der bedømmingsprosessen, poengsetting, kriterier og prioriteringerdiskuteres og bestemmes. Deretter ett møte for å samordne bedømmingen som er gjort avsøknadene. Resultatet samordnes av hovedadministrator og presenteres forprogramkomitéen (Årsberättelse 2009). Søknadsprosedyrene og driften av programmet erlikevel preget av en viss usikkerhet som følge av uklarhetene om tolkning av Håndbokenog regelverket. En revisjon av regelverket kan være et bidrag til å optimalisere ressursene iprogrammet. Dette vil også bidra til å redusere pågangen fra brukere angående små ogstore spørsmål som gjelder Nordplus Junior.Brukerne oppfatter programmet som velfungerende, og de oppgir at de får god støtte oghjelp fra medadministrator og hovedadministrator. De oppgir at ARS er blitt merbrukervennlig, selv om det er forvirrende at man ikke blir geleidet til det som har relevansfor Junior. Det påpekes at programmene har ulike målsettinger og praksis, og en fellestilpasning til samme mal i ARS er uheldig og passer dårlig for Junior- målgruppen.Brukerne har erfart at det er en fordel å ha søkt flere ganger, da kjenner de bedre hvordanman skal unngå ”blindgatene” i ARS-systemet. Typisk utsagn er:Det første året brukte jeg mye tid på å søke, men det fungerer bedre nå når jeg vethvordan det skal brukes.Til gjengjeld mener brukerne at det er mange uklarheter angående tildelingskriterier ogtolkning av Håndboken. Kriteriet om at nye søkere får midler fremfor andre, er foreksempel lite kjent.Fra hovedadministrator og medadministratorer påpekes det at uklarheter i skolesamarbeidom fordeling av penger blant partnerne, er et hinder i programmet. Dette gjelder særligskolenes evne til å håndtere rollen som henholdsvis samarbeidspartnere og koordinator.Det rapporteres blant annet om at det for små skoler både i Norden og Baltikum kan være46

krevende å fungere som koordinator, og at det er en del bekymringer angåendehåndteringen av penger, for eksempel valutatransaksjoner.I vurderingene av søknadene oppgir hovedadministrator at det brukes store ressurser på ågå gjennom søknadene for å finne ut hva søkerne planlegger å gjøre rent substansielt, ogsom er innenfor regelverket for programmet. Dette har blant annet sammenheng med atsøkerne ikke får feilmelding i ARS om de fyller ut feil poster. Likeledes går det storeressurser til å stramme inn budsjettene på detaljnivå i søknadene. Dette har delvissammenheng med uklarheter i regelverket, dels med at søkerne ikke får feilmelding i ARSnår de fyller ut feil poster. I tillegg kommer at budsjettet i alle tildelinger beskjæres for åkunne dele ut til flere. Forslag til løsninger fra hovedadministrator og medadminstratorer erat Nordplus Junior forenkles og at det utvikles et klarere regelverk. I tillegg til klarereregelverk blir det foreslått å sette et tak for enkelttildelingene slik at søkerne kjenner deøkonomiske rammene når de lager søknader.

Den felles nettportal og grafiske profil for Nordplus ble utviklet for å være en styrke ogbidra til profilering og spredning av informasjon om programmet. I følge NMR brukes ikkede disponible midlene til dette arbeidet opp hvert år. Hovedadministrator ogmedadministratorer oppgir at oppgavene knyttet til brukerkontakt og til behandling avsøknadene på grunn av ARS tar mesteparten av tiden. Brukerne på sin side oppgir at det åvære gjentatt bruker er en stor fordel for å forstå hva Junior går ut på. Ressursene tilprofilering og styrking av Nordplus Junior kan på denne bakgrunn vurderes mer tilrettelagtfor denne spesielle gruppen brukere. For eksempel etterlyser brukerne kontaktmøter ogsøkerseminarer i programmet. Dette kan fremover utgjøre et prioritert virkemiddel isprednings- og informasjonsarbeidet.Det påpekes både av administratorer og brukere at det er behov for å gjøre Nordplus merattraktivt for målgruppen, sammenlignet med for eksempel EUs Comenius-program. Etforslag er å tydeliggjøre den nordiske dimensjonen i Nordplus Junior gjennom Håndbok,regelverk og satsningsområder. Et annet virkemiddel er å forenkle Nordplus Junior. Detfremheves at det i Comenius er enklere å få informasjon, enklere søknads- ograpporteringssystemer, at prosjektstøtten er større og at tildelingene går over to år i stedetfor ett. Her har de gjort en stor innsats i SIU med å forenkle og avbyråkratisere Comenius,og det skulle derfor være en mulighet for at SIU kan representere et spesielt ressursmiljøfor et slikt arbeid.

Det totale antallet søknader til fristen i 2009 var 195, mens det i 2008 kom inn 340søknader. I 2010 var antallet søkere 200 – en stabilisering i forhold til 2009. Det var enøkning i søknader til Nordplus Junior fra 2007 til 2008, men deretter har det vært ennedgang, dette gjelder selv når det er tatt hensyn til at endringene i antall søknadergjenspeiler at det er krav om en koordinator som søker for alle involverte parter, og ikkesom tidligere at alle søker separat. Nedgangen har likevel ikke medført en nedgang i antalldeltakere i prosjektene – tvert om har det her vært en økning fordi en koordinator i daggjerne søker for et større antall deltakere. De prioriterte områder og tema for NordplusJunior i perioden 2008-2011 er:•••••••Kvalitet i utdanningYrkesutdanningHelseForebygging av frafallEntreprenørskapDet multikulturelle klasserommetKlima

I de to første årene har flest søknader valgt ”kvalitet i utdanningen“ som tema, deretterkommer ”klima” som et hyppig valgt tema, mens temaet ”forebygging av frafall” harlavest antall søknader. Mobilitet i form av klasse-utveksling er den mest søkte aktiviteten,og videregående opplæring har flest søknader. Det er svært få søknader fra barnehager. Avde 40 søknadene for forberedende besøk som kom inn til fristen 15. oktober, ble detinnvilget støtte til 33 (Årsberättelse 2009). Innenfor mobilitetsdelen av programmet erhovedaktiviteten utveksling av skoleklasser, mens til sammen 43 lærere/annet pedagogiskpersonell og elever har vært i individuell utveksling i løpet av 2009. Som det fremgår avtabell 4.1 under er det svært få nettverk og utviklingsprosjekter i Nordplus Junior. Flere avvåre informanter påpeker at dette muligens kan ha sammenheng med egenandelen på 50prosent i denne typen støtte.Tabell 4.1. Nordplus Junior: Typer aktiviteter søkt og tildelt 2009. AntallType aktivitetForberedende besøkMobilitetKlasse-utvekslingUtveksling av enkeltdeltagereTematisk nettverkUtviklingsprosjektTotalAntallaktiviteter søkt245711396209Antallaktivitetertildelt17694364139*

Tabell 4.2 under viser at hovedaktiviteten i Nordplus Junior foregår i grunnopplæringen.Videregående opplæring har flest tildelinger, og studieforberedende utdanningsprogram(gymnasieskolan) har noen flere tildelinger enn yrkesforberedende studieprogram(yrkesfag). Yrkesfaglig utdanning synes dermed å ha kommet mer med i Nordplus-sammenheng enn det som var tilfellet i forrige programperiode (Vabø 2006: 45). Derimoter søknadsgrunnlaget lite, og det er også få tildelinger til barnehager.Tabell 4.2. Institusjonstyper involvert i Nordplus Junior 2009. Antall tildelt.Partner*InstitusjonKoordinatorBarnehage2Grunnskole55Videregående39(studieforberedende/gymnasieskolan)Videregående (yrkesforberedende34studieprogram/yrkesfag)Andre (stiftelser og for eksempel5Foreningen Norden)SUM135* Statistikken er ikke mulig å få fram i ARS.Kilde: Internationella kontoret, Sverige.

Beste praksis - Biologisamarbeid mellom to videregående skoler fra Danmark ogIslandEt eksempel på beste praksis illustrerer hvordan kravet til innhold i mobiliteten i Junior blir realisert, og man kan hevdeat dette eksemplet i realiteten fungerer som et utviklingsprosjekt mellom to land. Prosjektet “Biologisamarbeid mellom tovideregående skoler fra Danmark og Island” er et eksempel på hva som er gitt midler i Junior mobilitet (2008-2009). Dendanske videregående skolen var koordinator, og lærerne hadde kompetanse i biologi og dansk. Innenfor temaetforurensning og global oppvarming har de to skoleklassene hver for seg arbeidet med temaet og gjortlaboratorieeksperimenter. Hensikten har vært å undersøke elementene i økosystemet; produsenter (planter), konsumenter(dyr) og dekompositorer (for eksempel mikroorganismer) og søke å forklare hvordan de er koblet til hverandre oghvordan natur og mennesker påvirkes av forurensning og global oppvarming.Det er også et kulturelement i prosjektet. Skoleklassene har besøkt hverandre på en ukes opphold, og det var lagt inn endag med vanlig skole (biologiundervisning) i begge land, samt feltstudier og besøk til universitetsmiljøer. I Islandomfattet besøket i tillegg besøk i naturreservater, båttur til Vestmannaislands inkludert fuglekikking og vandring påvulkan, besøk på steder som er sentrale i Islands historie, besøk på Biologisk institutt på universitetet i Island, etc.Besøket i København har tilsvarende vekt på historie, Islands historiske forbindelser til Danmark, samt på utveksling avfaglig art mellom skoleklassene.Programmets innhold•Temaet er faglig aktuelt og forankret i læreplanen for studieforberedende program (gymnasieskolan) ivideregående skole.•Prosjektet har i tillegg til biologifaget et kulturelt fokus med vekt på menneskenes rolle og bruk av naturen i deto landene, og på likheter og forskjeller mellom landene i forståelse av forurensning etc. På denne måten erkultur og natur, og forskjellene i forutsetninger mellom landene tematisert.•Elevene har fått besøke forskere i biologifaget på universitetsnivå.•Det er lagt vekt på at elevene skal få kunnskap om likheter og forskjeller i arbeidsformer og rammevilkår isamme skoleslag og innenfor samme fag i to land.•Elevene har gjennom hele skoleåret kommunisert med hverandre via Facebook.Bruk av midler fra Nordplus-Junior•Det er brukt satser fra Nordplus-mobilitet samt egeninnsats.Tilleggseffekter for Nordplus•Lærerne ønsket å bli kjent med andre måter å undervise på og rapporterer stort utbytte av mobiliteten medhensyn til nye ideer for egen undervisning.•Den danske skoleklassen deltok i konkurransen "Unge Forskere", og vant en pris for sine bidrag i prosjektet.•Koordinatoren var den første læreren på sin skole som søkte om Nordplusmidler, og har inspirert kolleger til åsøke.•Lokalavisen har brakt flere reportasjer om prosjektet

Et annet problem som er påpekt er at det også er mobilitetsdel på grunnopplæringsområdeti Nordplus NSK, og at det er forskjellige krav til mobiliteten i de to programmene. Ettypisk utsagn fra administratorene om dette er et:Strukturen med fire Nordplus programmer i et rammeprogram og et femte utenforrammeprogrammet er uhensiktsmessig og vanskelig å kommunisere til brukerne. Imobilitetsdel på grunnopplæringsområdet kan samme typeaktivitet/samarbeidsform søkes i to forskjellige programmer. Det ville være enfordel om brukerne kun hadde ett program å forholde seg til, og at alle mulighetenefor sektoren var samlet.I mobilitetsdelen av Junior er det krav om redegjørelse for aktivitetene i forbindelse medmobiliteten, og dette skal være knyttet til de tematiske prioriteringene i programmet.Kravet om faglig innsats er brukerne inneforstått med. Et typisk utsagn blant brukerne erat:I mobilitetsopphold i Junior må vi ha noe med oss, det skal være et faglig innhold.Evalueringen av forrige programperiode tok opp at størstedelen av aktiviteten i NordplusJunior syntes å være mobilitet, og det ble foreslått at det skulle legges større vekt påtematiske utviklingsprosjekter og på pedagogisk samarbeid for å utvikle og/eller utveksleundervisningsmateriell (Vabø 2006: 33). I denne programperioden er mulighetene fortematiske utviklingsprosjekter og nettverk hittil benyttet i liten grad. Blant informantene tildenne evalueringen er det svært ulike oppfatninger om hva som er årsaken til dette, ogdessuten i hvilken grad dette kan sies å være et problem.På den ene side hevdes det at det må være kvalitet i samarbeidet, og at dette er bedre sikreti utviklingsprosjekter og nettverk enn i mobilitet. På den andre side hevdes det både avadministratorene og brukere at det stilles forholdsvis strenge krav til planer og innhold imobiliteten i Junior sammenlignet med kravene til mobilitet i flere av de øvrigeprogrammene. Den viktigste forskjellen mellom disse aktivitetsformene i Nordplus Juniorer imidlertid knyttet til elevenes rolle. I mobilitetsaktiviteten er elevene i sentrum, de erinvolvert i faglig aktivitet og får direkte erfaring med å møte jevnaldrende i andre land ogsamarbeide med dem. I utviklingsprosjekt vil det i større grad være de voksne, dvs. lærerneog skolene som er de sentrale aktørene, både i form av arbeids- og ressursinnsats (jf kravetom 50 prosent egenandel), og i form av at det i følge kriteriene for tildeling av midler skalresultere i forbedrede pedagogiske metoder. I utviklingsprosjekter blir elevene dermed istørre grad studieobjekter for lærernes samarbeid og utprøving, enn deltagende aktører.Det er både blant komitemedlemmer, administratorer og brukere påpekt at fysiske møtermellom barn og unge er utbytterikt for målgruppen og et sentralt virkemiddel i det nordiske51

samarbeidet som har språklig og kulturelt fellesskap på lengre sikt som formål. Et utsagnsom er typisk for mange av de som er involvert i Junior er:For meg er mobiliteten det viktigste – å gi unge mulighet til å reise og møte andresom gruppe i andre land har en stor verdi i seg selv. En praktisk måte å fånabospråkforståelse, og en personlig og varig opplevelse for unge mennesker.Det er på denne bakgrunn flere forhold som taler for at mobilitetsaktiviteter også ifremtiden bør ha en sentral plass i Nordplus rammeprogram for målgruppen barn og unge.Når det gjelder den lave oppslutningen om utviklingsprosjekter og tematiske nettverk,oppgis egenandelskravet som et problem, fordi skolenes tid er bundet opp med oppgaverknyttet til undervisningen og det derfor er lite rom for å legge inn arbeidstid somegeninnsats, og fordi skolenes budsjetter er stramme. Kravet til at det skal være tre skolerfra tre land involvert i utviklingsprosjekter kan også tenkes å være en hindring, dakoordinatoroppgaven som nevnt oppfattes som krevende for skolene. Det kan derforvurderes å redusere kravet til deltagende land som et ledd i øke bruken av denne delen avprogrammet. Noen få tildelinger i 2009 kombinerer flere aktivitetsformer. Om kravet iutviklingsprosjekter og tematiske nettverk reduseres til å gjelde to land, kan dette gi romfor flere aktivitetskombinasjoner.Den lave aktiviteten blant barnehager i Nordplus Junior kan ha sammenheng med at det erutviklingsprosjekt og mobilitet blant personalet som er aktuelt. Mange av de sammehindringer som gjelder for grunnopplæringen vil også gjelde her, og kan være årsaken tilden lave oppslutningen. Mye taler for at denne delen av programmet har liten relevans ogbør tas ut.

Nordplus Junior synes å være relevant og interessant for målgruppen, og brukerne er godtfornøyd. Målgruppene for programmet befinner seg innenfor en kompleks sektor, ogsøkerne er lite kompetente i forhold til et komplisert søknadssystem og regelverk. Det erulike oppfatninger blant aktørene på de ulike nivåene innenfor Nordplus Junior omhvordan programmet fungerer i dag, og hva som er utfordringer framover.Grunnopplæringen har lovpålagte arbeidsoppgaver og lite fleksibilitet tids- ogressursmessig. Dette stiller særlige krav til relevans av innretningen i Nordplus Juniorsammenlignet med de øvrige programmene. Innenfor mobilitetsdelen er særlig manglendedekning av elevenes kost og losji etter hvert blitt et problem. Det samme gjelder satsene forreise og opphold for lærere og annet pedagogisk personell. Egenandelskravet iutviklingsprosjekter og tematiske nettverk synes å være en barriere for mange, samtidigsom det også fungerer som en ”kvalitetssikring” knyttet til interessen for prosjektet frabrukerne side. Det etterlyses flere kontakt- og søkeseminarer som kan bidra til rekrutteringog opplæring av nye søkere. Det synes å være særlige behov i Nordplus Junior når det52

gjelder de nye søknads- og rapporteringsprosedyrene i programmet som er gjeldende fra2008. Motsatt de øvrige programmene er det etterspurt en særlig plattform for Junior, sombidrar til forenkling av søknadsprosedyrene og som er koblet tett til regelverket forprogrammet.Den lave aktiviteten blant barnehager i Nordplus Junior taler for at denne delen avprogrammet har liten relevans og bør tas ut.Nordplus Junior har i denne programperioden hatt som formål å støtte utviklingen avkvalitet og fornyelse av grunnopplæringen, og er innrettet mot større aktivitet innenforutviklingsprosjekt og tematiske nettverk. Likevel er hovedaktiviteten mobilitet, og detsynes som om det er her interessen og motivasjonen for deltakelse er størst. Ut frarammevilkårene i sektoren synes dette å være tydelige signaler om hva som oppfattes somfaglig relevant og praktisk mulig. Sett i forhold til de overordnede målsettingene omnordisk nytte og nordisk samforståelse kan mobilitet for barn, unge og voksne igrunnopplæringen være et viktig virkemiddel og alternativ til for eksempel internettbasertkommunikasjon som etter hvert er blitt vanlig. Motsatt hva man forestilte seg for bare noenår tilbake, er det å legge til rette for personlige møter kanskje blitt viktigere somvirkemiddel for å oppnå programmets målsettinger.Forenkling av kravene når det gjelder utviklingsprosjekt og tematiske nettverk (fra tre landtil to land), kan bidra til at disse aktivitetsformene enklere kan kombineres medmobilitetsaktiviteter enn det som er mulig innenfor gjeldende regelverk. En annenforenkling som kan tenkes er at mobilitetsstøtten kan bli mer fleksibel, slik atoverskuddsmidler kan brukes til andre aktiviteter. I tillegg kan koordineringsrollenforenkles ved at den enkelte skole i større grad står ansvarlig for egne mobilitetskostnader.

Mange av de aktørene og typer aktiviteter som Nordplus Voksen er rettet mot fikk før 2004regulær, årlig driftsbevilgning fra Nordisk ministerråd. Da Nordplus Voksen ble etablertsom et nytt program i 2004, var formålet å forene voksenopplæring og folkeopplysning.Tanken var at ett program skulle samle både små og store aktører, profesjonelle ognykommere innenfor området voksnes læring. Samtidig ble en rekke permanentestøtteordninger til drift av nordiske organisasjoner innenfor området lagt ned, og støtten tilvoksnes læring ble gjennom etableringen av Nordplus Voksen karakterisert som ”enendring fra bistand til program” (Vabø 2006: 29). Nedslagsfeltet for programmet harsåledes et sammensatt og mangfoldig preg.Nordplus Voksen har i denne programperioden (2008-2011) til formål å styrke samarbeidetmellom aktører innenfor voksnes læring i de nordiske og baltiske land, og bidra tilutvikling og fornyelse på området. Programmet skal bidra til å styrke og utviklesamarbeidet og skape nettverk og partnerskap mellom deltagerlandenes bidragsytere, ogfremme utviklingen av kvalitet og innovasjon innenfor voksnes læring i deltagerlandene.Programmet skal stimulere og utvikle voksnes læring innenfor alle deler av voksneslæring, både formell, ikke-formell og uformell læring.Mange typer aktører er aktuelle søkere for å delta i Nordplus Voksen:Utdanningsinstitusjoner, organisasjoner, foreninger, næringsvirksomheter, NGO'er,biblioteker, museer og andre uformelle læringsarenaer, forskningsbaserte institusjoner medkompetanse og erfaring innenfor voksnes læring samt institusjoner som utdanner forundervisning og veiledning blant voksne. Programmet støtter mobilitet, prosjekter ognettverksaktiviteter:•Mobilitet

Utviklingsprosjekter skal innebære utvikling av nye kurs/moduler, metoder etc. medformål å styrke voksnes læring, høyne kvaliteten eller imøtekomme nye læringsbehov.Det er krav om at prosjektene skal basere seg på tilgjengelig kunnskap, skal væreproduktorientert og kunne være tilgjengelig og anvendelig for andre utenfor prosjektet.Det skal foreligge en detaljert tidsplan over den planlagte aktiviteten.Forskningsbaserte institusjoner med erfaring og ekspertise innenfor voksnes læring kaninkluderes for å bidra til å styrke prosjektets resultater.Kartleggingsprosjektene er forventet å bidra med ny kunnskap om voksnes læringgjennom å samle inn, avdekke og analysere eksisterende kunnskapsstatus og erfaringer,og disse prosjektene kan vare i inntil tre år. Det er et krav om at resultatene skalpubliseres.•Tematiske nettverkKravene til tematiske nettverk er at de bør bestå av en relativt bred gruppe organisasjoner,vanligvis flere enn fem. Minimum deltagelse for et nettverk er tre organisasjoner fra tre land,og med varighet på inntil tre år.

Selv om det heter seg at søkeren ikke behøver å bidra med egenfinansiering formobilitetsaktivitetene, er det muligheter for at de faste satsene for reise og opphold imobilitetssammenheng ikke dekker alt, og at det er behov for egeninnsats. Når det gjelderprosjekt- og nettverksaktiviteter er det den lavere medfinansieringsgraden på 25 prosent, (imotsetning til de øvrige programmers 50 prosent) som er grunnprinsippet. Tilskudd tilprosjekt- og nettverksaktiviteter omfatter også støtte til reise, opphold og andre utgifter.Egenfinansieringen kan, i tillegg til kontante midler, bestå av arbeidstimer lagt ned idirekte tilknytning til Nordplus-prosjektet.Prioriteringene i Nordplus Voksen er mange. I 2010 prioriteres voksnes basisferdigheter(dvs. lesing, skriving, regning og IKT) og språkferdigheter hos innvandrere ogminoritetsgrupper i de nordiske og baltiske landene, samt andrespråksundervisning. Videreer satsningsområdene anerkjennelse og validering av realkompetanse, utfordringer i detmoderne samfunn med særlig fokus på klima og miljø, styrket tilgjengelighet til kunnskapog utdannelse for alle, og samspill mellom firmaer og institusjoner med henblikk på etter-og videreutdanning for voksne. Nye søkere og partnerskap, nye emner ellerproblemstillinger eller nye metoder og løsningsmodeller samt søknader der det ersamarbeid på tvers av organisasjoner og sektorer, prioriteres ved tildeling av midler. Itillegg har programmet også et sterkt fokus på svake grupper. Hovedadministrasjonen harsiden 2004 ligget i Danmark.

I Nordplus Voksen vurderes modellen med hovedadministrator og medadministrator somhensiktsmessig. Fordelene er blant annet at den sikrer at programmene får større synlighet ide enkelte landene, og at informasjon og veiledning blir gitt på søkernes eget språk. Typeraktører, forhold og rammevilkår er svært forskjellige i de ulike landene når det gjeldernedslagsfeltet for programmet. Kunnskap om de enkelte landenes særegneutdanningssystemer er derfor viktig i forbindelse med søkeprosessen oginnstillingsarbeidet. Kommunikasjonen mellom hoved- og medadministratorene synes åvære god, og er organisert gjennom halvårlige møter og ellers gjennom elektroniskkontakt.Samarbeid og arbeidsdeling mellom nivåene synes å fungere godt på det konkrete, dagligeplan. Den generelle usikkerhet som også rapporteres i andre programmer i forhold tilhvilken rolle programadministrasjonen har i forhold til felleskonsortiet på den ene side ogprogramkomité og hovedkomité på den andre side, blir også påpekt av mange av aktørene iNordplus Voksen. Dette synes likevel ikke å ramme driften av programmet i særlig grad.Nordplus Voksen dekker en sektor som i tillegg til å være sammensatt og lite homogen, avadministratorer og komitémedlemmer også beskrives som et område med mange relativtsmå og ressurssvake organisasjoner og aktører. Arbeidet er preget av en generelt lav gradav profesjonalisering og derfor en betydelig avhengighet av enkeltpersoner, noe somskaper en viss sårbarhet og blant annet hevdes å ha bidratt til svingninger i søkermassen fraår til år.Ressurssituasjonen er preget av at det kreves forholdsvis store ressurser til arbeid for å nåut til målgruppene, og til veiledning i forhold til å utvikle gode søknader og bruk av ARS isøkeprosessen.De baltiske landene synes å være godt integrert i Nordplus Voksen programmet både iadministrasjonen og med hensyn til prosjektdeltagelse. De baltiske landenes deltagere iNordplus Voksen er avhengige av at bevilgningen utbetales til avtalt tid. Muligekonsekvenser av økonomiske nedgangstider kan ikke spores i reduksjon i antallet søknaderfra disse landene.Det er et problem at ikke alle midlene blir brukt opp i budsjettåret som følge avterminering av prosjekter. Disse midlene blir flyttet til neste års tildeling, men problemetmed ubrukte ressurser synes å være konstant. Et forslag til løsning er at det fra NMRssekretariat etableres et garantifond slik at man kan tildele litt mer enn tildelte ressurserhvert år, og på denne måten ta høyde for å håndtere problemstillingen med ubrukte midlerinnenfor programperioden. Dette kan bidra til å sikre at de bevilgede midler kommersektoren til gode.

Samlet sett vurderes søknadsprosedyrene og driften av Nordplus Voksen å fungere godt.De to årlige søknadsfrister (1. mars for alle deler av programmet, 15. oktober forforberedende besøk) oppfattes som en god syklus som understøtter programmets formål oggir balanse i forhold til aktørenes behov når det gjelder de administrative ressurser. Detetterlyses imidlertid tidligere søknadsfrist på våren, for eksempel 1. februar. Nårtildelingene skjer først i mai hvert år, kan dette oppfattes som for kort tid til å forberedeaktiviteter ved oppstart av høstsemesteret i samme år i og med at all aktiviteten er knyttettil utdanning. Videre påpekes at egenfinansieringskravet kan utelukke visse deltagere iprogrammet, og at ressursene i prosjekter er små sammenlignet med tilsvarende program iEU.Selv om samarbeidet mellom hoved- og medadministratorene beskrives som godt, synesdet å være ulike tolkninger av regelverket for programmet. Det påpekes at det stillesstrengere krav til søkerne innenfor Voksen enn i andre programmer (unntatt Junior dersituasjonen hevdes å være den samme). En del uklarheter som det synes å være behov for åoppklare, er for det første hvorvidt utdanning skal kreves å være en del avutviklingsprosjektene eller ikke. En annen uklarhet er knyttet til hva som kan sies å væreen mobilitetsaktivitet. En tredje uklarhet gjelder nettverk, som i dag hevdes å være noeannet i Voksen enn i de andre programmene, og fungerer som forberedelse til prosjekt. Detetterlyses en tydeligere beskrivelse av regelverket i Håndboken slik at søkere som ikke kanfå penger, likevel blir godtatt i ARS som søkere.I intervju med brukere av Nordplus Voksen kom det frem at to ulike aktører hadde heltforskjellige oppfatninger om hva som kreves for deltagelse i programmet. Dette kanindikere at det er ulike tolkninger blant brukerne og blant de som gir råd i forbindelse medsøknadsprosessene. Det synes å være behov for en revisjon av Håndboken og engjennomgang av hvordan programmets relevans oppfattes i landene (jfr synspunktene overom at programmet er for omfattende), og hvilke konsekvenser man bør trekke av dette forfremtidens programsatsninger.Fra brukerne påpekes det at praksisen med at budsjettene blir skåret flatt ned med inntil 25-30 prosent, bør erstattes av klarere retningslinjer for hva som er taket på midlene man kansøke om. Det er et stort arbeid å skrive søknad, og da er det viktig å vite hva som er mulig.Det oppfattes også som et problem for kvaliteten i prosjektene at det gjøres flat beskjæringuten dialog med søkerne. Et typisk utsagn i denne forbindelse er at:Det er viktig at de har tillit til oss, og budsjettene må vurderes ut fra om de errealistiske eller ikke. Enten må man gi penger, eller si nei til søknaden, ikke barebeskjære likt over alt.

Når det gjelder ARS har man i Nordplus Voksen tilsvarende synspunkter som i de øvrigeprogrammene. For administrative formål må det lages skyggestatistikk utenom ARS, fordiARS ikke skiller godt nok mellom søkte midler, tildelte midler og aktører. Selv om ARS i2009 og 2010 har fungert uten vesentlige feil, viser erfaringene i følge administratorene atde også fremover kommer til å yte ganske omfattende hjelp til søkerne for at de skal forståog kunne bruke systemet. De fleste aktører innenfor voksenopplærings- ogfolkeopplysningsområdet har lite erfaring med databaser og online systemer, og har derforbehov for assistanse i forbindelse med søknader og rapportering.Det blir påpekt at ARS har medført endringer av programmets innhold, og atstandardiseringen har ført til ensretting mellom programmene. Dette oppfattes som uheldigi forhold til de politiske prioriteringer og rammevilkårene som finnes i de sektoreneprogrammene retter seg mot.

Nordplus Voksen har en sammensatt målgruppe og dette gjenspeiles i mangfoldet avaktiviteter for å nå ut til aktuelle søkere. Det er arrangert et informasjonsmøte samt etskriveseminar i Danmark. Skriveseminaret ble arrangert for søkere fra alle denordiske/baltiske landene, og hensikten var å gi råd om hvordan søkere kan planlegge sittprosjekt og skrive best mulig søknader. Brukere og medadministratorer har oppgitt at dettehar vært nyttig.Det er dessuten spredd informasjon til danske målgrupper via elektronisk nyhetsbrev, og itillegg gjøres mer målrettet informasjonsarbeid overfor målgruppen. Det rapporteres omsynergi i forhold til internasjonale nettverk og at Nordplus programmene formidlesparallelt med EU-programmene.For å stimulere interessen for nordisk/baltisk samarbeid og for å få flere søknader tilNordplus Voksen programmet er det et ønske om å avholde kontaktseminarer på mersystematisk basis enn det gjøres i dag. Her bringes erfaringene fra EU-programmene framsom eksempel på hvordan dette kan gjøres mer systematisk enn hittil i Nordplus-sammenheng. Det påpekes at det er behov for øket ressursramme innenforadministrasjonsbidraget om dette skal kunne realiseres innenfor Nordplus Voksen.Brukerne peker på at resultatene av utviklingsprosjektene er lite synlige for omverden. Deønsker at resultatformidling og erfaringsformidling prioriteres høyere i Nordplus Voksen,og foreslår for eksempel flere konferanser eller kontaktseminarer der resultater ogerfaringer formidles til aktuelle aktører som ikke har vært involvert i prosjektene. Enkeltebrukere nevner at Nettverk for Voksnes Læring (NVL) kan være viktig i forhold tilspredning av resultater og kunnskap, og at Voksen i enda tettere grad kan utvikle etsamarbeid med NVL om dette.59

Totalt søknadsbeløp i perioden variert en del – fra nærmere 3,6 millioner Euro i 2008 tilrundt 2,6 millioner Euro i 2009. I 2010 var søknadsbeløpet på rundt 3.2 millioner Euro.Når det gjelder antall søknader har de i de siste årene også variert noe – fra 90 i 2008, tilhenholdsvis 60 og 69 i 2009 og 2010.Problemene knyttet til ARS i 2008 fremholdes som en forklaring på nedgangen i antallsøkere fra 2008 til 2009, en annen er at søkertallet fra 2004 har variert en del mellomårene. Et tredje forhold som nevnes i årsrapporten er at de aktuelle søkerne har begrensetkapasitet, og derfor ikke søker hvert år. Dette synes å kunne forklare at det innen detteprogrammet er relativt stor variasjon når det gjelder søknader og søknasbeløp fra ett år tilet annet.Tabell 5.1 Godkjente søknader og bevillinger fordelt på land (som har koordinatoren)20092009søknads- Bevilget (€) søknads- Bevilget (€)runde 2runde 1DanmarkFinlandIslandNorgeSverigeEstlandLatviaLitauenFærøyeneGrønlandÅlandI alt81042833200040292.443219.099138.76454.161228.79571.46075.78094.5350.000.000.001.175.03732013121000136.8003.52004.8809.8601.3605.1701.08000032.670I altantall1112431145300053I alt bevilget Andel (%)

De baltiske landene lykkes relativt godt og deltagelsen ligger på nivå medbefolkningsandelen. For de selvstyrende områder er deltagelsen større enn detbefolkningsandelen tilsier. Imidlertid tar disse landene sjelden i koordinatorrollen, og deter få deltagende organisasjoner.Søknadene er i følge årsberetningen 2009 vurdert ut fra årets prioriteter, prosjektets formålog innhold, organisering og planer for implementering, og planer for spredning avresultater. Det er i tillegg stilt krav til en klar og tydelig søknad, at partnerskapene skalvære relevante i forhold til prosjektet, og at det er et innovativt element. Ved tildelingene i2009 har det i tillegg til disse kravene vært slik at nye søkere er prioritert, og søknader somhar prosjekter på tvers av formell, uformell og ikke-formell voksenopplæring erforetrukket. Nordplus Voksen fremstår på denne bakgrunn som ambisiøs på vegne avmålgruppen. På den ene side beskrives mange i målgruppen som ressurssvake og små, påden andre side legges det vekt på at det må stilles krav til feltet.Samtidig praktiseres flat nedskjæring av søknadene som får tildeling, og dette begrunnesmed at flere skal få, og fordi at en for lav suksessrate kan medføre at en del søkere ikkeville søke igjen. Dette ”ostehøvelprinsippet” diskuteres i programkomitéen. Det synes åvære en viss spenning i Voksen mellom den brede folkeopplysningen og den merspesialiserte kunnskapsutviklingen. Det påpekes også av aktører at et mer overordnetproblem for Nordplus Voksen er den manglende politiske interesse for og prioritering avfeltet. Typisk utsagn er:Hele folkeopplysningen hadde større innflytelse før. Dypest sett er det ikke myefokus på voksnes læring i dag, alt fokus er på barn og unge. Men det blir trukketfrem at de unge ikke får fullført sin utdannelse, men hvor skal de få utdanning omvoksnes læring nedprioriteres?Det blir også påpekt at det er disse organisasjonene som for eksempel ivaretar den formelleog mer uformelle læring blant innvandrere, og slike muligheter er særlig betydningsfullefor kvinnenes deltagelse i samfunnet, utenfor hjemmet.Et spørsmål som det er ulike synspunkter på blant aktørene i programmet, er hvorvidt manskal videreutvikle og tilpasse programmet bedre for å imøtekomme de mange ulikebehovene i en såpass sammensatt målgruppe, eller om man skal redusere ambisjonene forprogrammet og spisse innretningen mer.Tabell 5.2 under viser bredden i institusjonstyper/organisasjoner som er tildelt midler i2010. det fremgår av tabellen at aktører innenfor uformell læring etc. er svakt representert,mens organisasjoner og institusjoner som driver med formalisert læring, Høyere utdanningog forskning synes å være forholdsvis godt representert.

I følge egenevalueringene er det ulike syn innenfor administrasjonen av programmet omhvorvidt man fremover skal fokusere på mulighetene i programmet og å arbeide for åstyrke bredden og mangfoldet, eller om spennvidden i Nordplus Voksen er blitt for stor.Brukerne tilslutter seg et synspunkt om at det er behov for en innstramming og tydeligerefokusering, og signaliserer at programmet i dag har fjernet seg mye fra den allmenneopplysningstanken og fokuset på erfaringsutveksling som tidligere ble forbundet medNordplus Voksen. Typiske utsagn fra brukere illustrerer dette:Profilen er god nok, men det er en overflødig barriere dette kravet om dettverrsektorielle.Det vitenskapelige er et problem, det fyller mye i budsjettet og det koster å hatilknyttet dem (forskere) om de skal gjøre et reelt arbeid. For oss villeerfaringsutveksling vært viktig.Det er en hindring at det er en sterk output-fokusering i prosjektene. Man kunnespare penger om man var mer opptatt av erfaringsutveksling.Forslag til løsninger er en tydeligere fokusering på noen innsatsområder, og at tematiskenettverk samt utviklingsprosjekter kunne dekke behovene for målgruppen. Det viktigste forNordplus Voksen er i følge flere av aktørene det institusjonelle samarbeidet, og dette anses62

Beste praksis–kultur som behandlingsformProsjektet ”Kultur i värden – et utviklingsprojekt inom den nordiska äldreomsorgen” under Nordplus Voksenomhandler hvordan kulturelle aktiviteter kan stimulere og hjelpe eldre mennesker i deres hverdagsliv. Prosjektet har11 deltagende organisasjoner fra Sverige, Norge og Finland. De involverte er forskjelligevidereutdanningsinstitusjoner, høgskoler, kommuner og omsorgsinstitusjoner, og er koordinert av Yrkesakademin iÖsterbotten, enheten i Gamla Vasa, Finland. Prosjektet startet som ettårig nettverksprosjekt i 2006, og ble senereforlenget til et toårig utviklingsprosjekt. Formålet har vært å skape utdanningsmoduler om kulturelle aktiviteter ieldreomsorgen, og å etablere et langsiktig samarbeid mellom prosjektets partnere. Det er tre grunner til at vi menerprogrammet kan stå som et eksempel på beste praksis:Programmets innhold•Prosjektet benytter seg av kulturelle aktiviteter så som musikk, håndarbeid og litteratur for å stimulerehukommelsen blant de eldre.•Deltagelsen i prosjektet gir partnerne mulighet for både å oppleve forskjellige kulturer og å utvikleundervisningsmoduler sammen.•Gjennom samarbeidet i tre land utvikles en bred forståelse av kulturens muligheter i eldreomsorgen.Bruk av midler fra Nordplus-ordningen•Egenandel på 25 prosent er arbeidstimer som er lagt ned i prosjektet.•Tilleggseffekter for Nordplus•Det er et eksempel på et nettverk kan brukes til å implementere kulturelle aktiviteter som enbehandlingsform i eldreomsorgen.•Det er utviklet et 40 timers kurs for etter- og videreutdanning innenfor helsefag på ulike nivåer.•Resultatene er spredd gjennom rapport, radiointervju, avisoppslag, og på konferanse.

Nordplus Voksen støtter mobilitet, prosjekter og nettverksaktiviteter. Nedslagsfeltet forprogrammet har et sammensatt og mangfoldig preg. Utdanning er nøkkelbegrep, ogprogrammet skal stimulere og utvikle voksnes læring, både formell, ikke-formell oguformell læring. Mange typer aktører er aktuelle søkere for å delta i Nordplus Voksen.Denne store bredden i Nordplus Voksen programmet kan synes å være en utfordringfremover. Det er få søkere innenfor uformell læring, og en stor del av aktørene som fårmidler er større formelle organisasjoner og institusjoner. Selv om egenandelskravet erredusert i Voksen sammenlignet med i de øvrige programmene, er dette likevel et kritiskpunkt for deler av målgruppen, mens andre har ressurser til å dekke egenandelen.I og med at all aktiviteten er knyttet til utdanning på en eller annen måte, er naturligoppstart av aktiviteter gjerne ved starten av høstsemesteret. Det etterlyses tidligere63

søknadsfrist på våren, for eksempel 1. februar, for å kunne tilpasse aktiviteten til dette. Nårtildelingene skjer først i mai hvert år, kan dette være for kort tid til forberedelse.Det synes å være ulike tolkninger av regelverket for programmet, og det hevdes å værestrenge krav til søkerne innenfor Voksen. Det synes på denne bakgrunn å være behov for ågjennomgå programmet og tolkningsrommet i Håndboken,Det er ulike synspunkter i programmet på hvorvidt man i programmet fremover skalarbeide for å styrke bredden og mangfoldet, eller at spennvidden i Nordplus Voksen er blittfor stor. Sett i forhold til målsettingene for programmet har Voksen i dag en profil som kansies å oppfylle disse, og som i høy grad er tilpasset den nordiske tradisjon formangfoldighet knyttet til voksenopplæringsområdet. Samtidig gir mange brukere uttrykkfor at programmet trenger en tydeligere fokusering der de signaliserer at programmet i daghar fjernet seg fra den allmenne opplysningstanken. Visse aktører vurderer detinstitusjonelle samarbeidet som mer varig og som garantist for kvalitet, mens mobilitet bliransett som mer individuelt og vanskeligere å få noe varig ut av. Motsetningen mellom åspre kunnskap på institusjonelt nivå, og å gjøre individuelle erfaringer bør diskuteresnærmere i programmet.

Språk og kultur er både et særskilt temaområde innenfor Nordplus-ordningen, mensamtidig en gjennomgående og grunnleggende komponent ved det nordisk samarbeidet. Deallmenne intensjonene bak et nordisk språk- og kulturprogram er knyttet til motiver som låbak etableringen av et forpliktende nordisk samarbeid på statlig nivå etter andreverdenskrig. Samvirket var basert på en forståelse av et geografisk, historisk og språkligfellesskap i Norden. Formålet med samarbeidet var og er å bygge videre på dettefellesskapet og styrke samhørigheten i Norden gjennom tiltak både av materiell nytte og avinstrumentell art, men også av mer immateriell karakter, slike som utveksling av kunnskap,gjensidig forståelse av hverandres språk og et bredt engasjement for nordiske kulturuttrykkog livsformer. Verdien av fellesskap i språk og kultur har stått sentralt i bevisstheten om årøkte og styrke økonomisk, sosial og kulturell samhørighet i Norden. Fellesskap ogbestrebelser på å forstå hverandres morsmål, spesielt de skandinaviske nabospråkene, ogkunne kommunisere med hverandre på skandinavisk, har vært et høyt prioritert områdehelt siden Nordisk råd ble grunnlagt i 1952. Det er slik sett et tradisjonsrikt felt dagensNordplus nordisk språk og kultur (i teksten forkortet til språk og kultur eller NSK)viderefører. Nåværende program er også en fortsettelse av tidligere programmer medganske like målsettinger, senest Nordplus språk.Språk og kultur har organisatorisk en annen status enn de øvrige programmene i Nordplus-ordningen, det er formelt sett et separat program utenom de fire andre. Programmetsvirkefelt er språk i Norden; det omfatter foruten de tre skandinaviske språkene, også finskog det samiske språkområdet, men ikke de baltiske språkene. Siden 2008 er landene iBaltikum innlemmet i Nordplus og deltar i alle andre programmer, men ikke dette.Mellom 2008 og 2011 er de overordnede formålene for språk og kultur:•å styrke språkforståelse og spesielt nabospråkforståelse (dansk, svensk og norsk)•å stimulere interessen for, kunnskapen om og forståelsen for nordiske kulturer,språk og livsvilkår (www.nordplusonline.org).Avgrensning, språk i Norden – de nordiske språkene og de skandinaviske

Selv om NSK er et selvstendig program, er det organisatorisk assosiert til ordningen ogintegrert i Nordisk ministerråds styring og administrasjon av Nordplus.I håndboken er språk og kultur omtalt på lik linje med øvrige programmer, det har sammehovedsøknadsfrist som andre programmer og er siden sommeren 2010 innlemmet iNordplus’ hjemmesider.Nordplus språk og kultur utenforstatus medførte i starten at det forelå to ulikegrunnlagsdokumenter for programmet. Det var derfor uklart om det fellesprogramdokumentet ”Common Program Document” (CPD) som lå til grunn forrammeprogrammene innenfor Nordplus-ordningen også gjaldt for NSK. Konkret varspørsmålet om kravet om egenfinansiering også skulle gjøres gjeldende for språk og kultur(noe som ikke var nevnt i det ene av grunnlagsdokumentene). Programkomiteen ønsket etlavere krav om egenfinansiering enn femti prosent for dem som fikk søknadene innvilget(Egenevaluering, 2010: 2). Diskusjonen viser at kravet om det programkomiteen oppfattersom en høy og muligens ekskluderende egenandel for noen søkere, har vært løftet fram iNSK. Den kan også ses som et uttrykk for en generell uklarhet om hvilke rammevilkår somgjaldt for et program som var assosiert til Nordplus-ordningen. Hvor stor frihet haddeprogramkomiteen til å definere vilkårene for organisasjon og drift? Konklusjonen ble,gjennom et vedtak i Nordisk ministerråd, at de samme organisatoriske rammevilkåreneherunder egenfinansiering som gjaldt for øvrige programmer, også skulle gjelde forNordplus språk og kultur.

Operasjonaliseringen av programmets mål ble i 2010 konkretisert som følger:•aktiviteter som styrker barn og ungdoms språkforståelse (dansk, norsk og svensk),jfr språkkampanjen•aktiviteter som angir fremgangsmåter for hvordan dansk, norsk og svensk kan lærespå best mulig måte på Færøyene, Grønland, Island og i de samiske områdene.•aktiviteter som viderefører arbeidet med ”sprogpiloterne”, i forbindelse medutdannelse av ungdommer (14–19 år)•aktiviteter som styrker ivaretakelsen av språkforståelse i lærerutdannelser og somstyrker samarbeid om språkstrategi innenfor nordisk lærerutdannelse•aktiviteter som inneholder refleksjoner over universitetenes valg avundervisningsspråk, språkteknologisk samarbeid og utviklingssamarbeid (Nordplus2008–2011, Håndbok 2010: 52).Tre typer temaområder er gitt prioritet: 1) barn, unge og læreres forståelse avskandinaviske språk, 2) å utvikle og bruke ny teknologi for å lære å forstå skandinaviskespråk og 3) språkvalg på språkbruksarenaen Høyere utdanning.For den andre søknadsrunden i 2010, med frist medio oktober, ble barn og ungesspråkforståelse med hensyn til de skandinaviske språkene nok engang prioritert. NSKsatsning på barn og unge samsvarer med politiske signaler fra nordiske politikere. Det eren oppfølging og konkretisering av Helsingforsavtalen (1962); Deklarasjon om nordiskspråkpolitikk (2006) og Ekspertgruppens arbeidsoppgaver (www.norden.org; godkendteretningslinjer for Ekspertgruppen Nordens Sprogråd (ENS)). Samtidig spiller ogsåintensjoner for Nordplus generelt om økt mobilitet i Norden inn.I løpet av inneværende programperiode har de prioriterte målene til sammen vært relativtmange. Spørsmålet er om dette er uttrykk for en første fase, der det nye programmetarbeider for å finne sin profil, eller for et ønske om å innfri mange og ulike forventinger ogønsker. En annen sak er om prioriteringene samsvarer med de søknadene som kommer inn,og dem som innvilges midler. Det kan synes som om programmet i første fase med en ny67

Programmet heter nordisk språk og kultur, der kulturdelen i navnet hovedsak stammer fraat mobilitetsprosjekter ble tilført fra Juniorprogrammet, og at denne aktiviteten hadde enbredere målsetting enn rent språkmessige. Utvidelsen av programmet har derfor bidratt tilen mer diffus identitet – ikke minst hos potensielle brukere av programmet.I håndboken er profilen forsøkt styrket ved at man legger vekt på språkets allmennebetydning som kulturformidler og kulturbærer (Nordplus 2008–2011, Håndbok 2010: 53).Men gjennom sine prioriterte mål er det langt på vei et språkprogram. En medadministratorforsøkte for eksempel å engasjere kunstnere i sitt land for å søke innenfor språk og kultur,men det ga lite. Det finnes for øvrig flere etablerte initiativ for å støtte kulturuttrykk iNordisk ministerråds regi utenom dette programmet.

For å fremme de tematiske målene støtter NSK en rekke ulike aktiviteter og tiltak, de errettet mot ulike og delvis spesifikke målgrupper: Den ene typen tiltak kalles her med etfellesnavn formobilitetsdelenog den andre forspråkdelen.I mobilitetsdelen er aktivitetenerettet mot kunnskaps- og personutveksling av elever og pedagogisk personale mellom denordiske landene i grunnskolen og i den videregående skolen. I språkdelen gis det støtte tilnettverks- og prosjektaktiviteter.•mobilitetsdelen:•kunnskapsutveksling, klasseutveksling og utvekslinger av lærere og annetpedagogisk personale•språkdelen•opplysningsarbeid•konferanser•kursvirksomhet•publikasjoner•forskningsprosjekter•språkteknologiske prosjekter•ordbok- og terminologiarbeid•utvikling og utgivelse av læremidlerSpråk- og kulturprogrammet er altså delt i to deler. Denne delingen understrekes av enregel om at 30 prosent av midlene er øremerket mobilitetsdelen (2 mill DKK) og 70prosent språkdelen. Mens språkdelen er en videreføring av det tidligere Nordplus språk, såer aktivitetene i mobilitetsdelen ny fra 2008. Den er rettet mot elev- og lærerutveksling pågrunnopplæringsnivå og inngår i et overordnet mål om å styrke nabospråkforståelsen blant68

Nåværende ENS avløste i 2009 den tidligere styringsgruppen for programmet Nordensspråkråd som da ble nedlagt. Det var opprettet av ministerrådet i 2004, og i styret sattutsendinger fra alle de nordiske landene, der flertallet av disse var fagfolk. Det foregåendeprogrammet var i følge forrige evaluering preget av en nærhet mellom fag- ogforskningsmiljøer i nordistikk og programkomiteen. Fordi medlemmer av daværendeNordens språkråd hyppig befant seg blant søkerne, ble det pekt på muligehabilitetsproblemer og behov for habilitetsregler (Vabø 2006: 36–37).Det samlede språkarbeidet i Nordisk ministerråd, herunder NSK, ble omstrukturert etteromorganiseringen av språkområdet. Dagens programkomité ENS består av ti medlemmer:en ekspert fra Danmark, Island, Norge og Sverige, to fra Finland, en fra de selvstyrendeområdene: Færøyene, Grønland og Åland og dessuten en ekspert fra Sametinget.Medlemmene oppnevnes av Nordisk ministerråd etter forslag fra de respektive statenesdepartementer. Majoriteten av dem har forskerkompetanse på første-/toppstillingsnivåinnenfor nordistikk og/eller språkvitenskap. ENS har foruten programkomite-oppgaven iNSK også andre rådgivende oppgaver i det nordiske språkarbeidet som har sittutgangspunkt i Nordisk ministerråd. ENS samarbeider med Nordisk språkkoordinasjonsom fysisk sett holder hus i ”Dansk sprognævn” og har driftsstøtte og midler til rådighetfra Nordisk ministerråd. Den nordiske språkkoordinasjonen har fra 2009 overtatt ansvaretfor å støtte faste tiltak som nordiske perler, Nordkurs og Nordspråk, og dessutensamarbeidsnevnden for de nordiske språkrådene.1Språkkoordinasjonen har også en rollenår det gjelder å identifisere og spre erfaringer fra NSK.I tillegg har språkkoordinasjonen også ansvaret for Nordisk ministerråds satsing på ”Dennordiske språkkampanjen” som er rettet mot at barn og unge i Norden skal lære å forståhverandres språk. Habilitetsproblemet innenfor språkområdet synes å ha vært tatt på alvorog den nye ordningen har løst opp noen av de tette båndene mellom det tidligere Nordensspråkråd og Nordplus-programmet. Samtidig har medlemmer av ENS også i nåværende1

Hovedadministrasjonen for Nordplus nordisk språk og kultur er lagt til Háskolí Íslands ogdets ”Det Internationale Kontor for Uddannelse”. Oppdraget er regulert nasjonalt med enkontrakt med det islandske undervisningsdepartementet. At språk- og kulturprogrammetholder hus på Island, der språkpolitikk kanskje er et særlig viktig nasjonalt anliggende ogder kontakten med den nordiske kulturen og de skandinaviske språkene har langetradisjoner, er nok ingen ulempe for programmet. Følgene av de seneste årenes finansiellekrise på Island kan ha medvirket til en forsterket oppmerksomhet om de muligheter somdette nordiske programmet gir islandske fagmiljøer, skoler og andre grupper om støtte,men kan også ha hatt den bieffekt at islandske aktører i dag spiller en relativt dominerenderolle i programmet.I relasjon til drift og administrasjon av programmet synes språk og kultur å fungereutmerket. Samarbeidet mellom programkomiteen og administrasjonen synes å fungere godt(Egenevaluering, 2010: 3, intervjuer med administratorer). Vurderingene av innkomnesøknader til programmet synes også å gå greit. Språkdelen har langt på vei en søkergruppemed etablerte normer og tradisjoner for faglig arbeid og en kunnskaps- og organisatoriskstruktur som Nordplus aktiviteter glir lett inn i, og kravene til rapportering er kjente.Mobilitetsdelen byr på større utfordringer for skoler. Disse har ofte svakere administrativestrukturer og er mindre vant med å håndtere de kravene som stilles til søknadsskrivning ograpportering. Besøk på videregående skoler der skoleklasser med lærere hadde vært påutveksling til et annet nordiske land, viste imidlertid at disse skolene hadde satt avressurser til koordinering og administrasjon. Også her var arbeidet fulgt av et engasjementfor betydningen av skandinaviske språk og kulturelt fellesskap i Norden, som oversteg deyrkesmessige forpliktelsene på lærersiden. For mobilitetsdelen behøver ikke søkeren bidramed noen egenandel for mobilitetsaktiviteten, likevel er det ikke klart om de faste satsenedekker alt. Det vil ofte være behov for egeninnsats i form av medgått tid, slik som til fagligog praktisk planlegging. Denne egenfinansieringen kan ta form av arbeidstid, eller ogsåmedfinansiering fra skolen og/eller privat.Sett fra et brukerståsted oppleves administrasjonen av programmet, så langt evaluatorenekan bedømme, som uproblematisk. Brukere roste hovedadministrasjonen for denstilgjengelighet, informasjonen og den løpende og gode hjelpen de hadde fått for å realisereklassebesøk til andre nordiske land. Brukere av språkdelen fremhevet spesieltadministrasjonens tilgjengelighet, effektivitet og fleksibilitet i forhold til søknader oginnvilgede prosjekter.70

Innføringen av et nytt søknads- og rapporteringssystem (ARS) i 2008 skapte store vanskerfor administrasjonen og for søkerne. Vanskene ble forklart både med at systemet rentteknisk ikke fungerte og som et resultat av hvordan ARS er bygd opp. Det første året gikkdet med mye tid og arbeid, inkludert ekstra lokale hjelpeløsninger for å få søknaden lagtinn og behandlingen til å virke. Når det gjelder å sende inn søknader, synes de alvorligstevanskene å være overvunnet. Men i forhold til hovedadministrators behov for analyse ograpportering fungerer systemet ikke etter hensikten. Det rapporteres om at det er vanskeligå bruke systemet for å hente ut relevant statistisk og annen informasjon somsaksbehandlere har behov for. Innenfor språk og kultur ble det fra programkomiteens sideuttrykt misnøye med at systemet kun forelå på engelsk (noe som i hovedsak skyldes dentekniske utformingen av ARS). Det hevdes at dette ga feil signaler til brukerne og søkerefor et program der formålet er å styrke kunnskapen om og forståelsen for av språk iNorden. Nå er det riktignok etablert en mulighet til å velge en skandinavisk (norsk) versjonetter at søknadsprogrammet er åpnet på engelsk. Slik sett er engelsk førstevalget og etskandinavisk språk andrevalget – et noe spesielt signal å sende ut for et språkprogram.

Det viktigste, felles verktøyet for Nordplus er den felles hjemmesiden www.nordplusonline.org som gir en oversikt over Nordplus’ rammeprogram. Under dennehovedsiden har hvert av delprogrammene sin egen underside. Inntil sommeren 2010 varNordplus, språk og kultur som altså formelt står utenfor rammeprogrammene, ikke en delav denne ordningen, men er nå innlemmet på en felles hjemmeside.Språk og kultur nyter godt av de ulike Nordplus-kontorenes erfaringer ogkommunikasjonskanaler. Nordplus-ordningen med en hovedadministrasjon ogmedadministrasjoner har klare fordeler når det gjelder å nå fram til sine målgrupperinnenfor språk. At administratorer finnes i hvert land burde slik sett gi en lav terskel forkontakt. Språkfeltet har imidlertid flere nettverk og ressurser å trekke på i det nordiskesamarbeid, og enkelte brukere har ytret ønske om et enda tettere samarbeid mellom NSKog eksempelvis Nordisk Språkkoordinasjon knyttet til formidling og kunnskapsutveksling.NSK synes opptatt av å spre kunnskap om sitt program. Årlig har administrasjonen foretatten kartlegging blant sine medadministratorer om hvordan de informerer om programmetspråk og kultur. Hovedadministrator synes å ha som politikk at de skal stimulere til en åpenog regelmessig kommunikasjon om informasjon og programadministrasjonens arbeid(Egenevaluering, 2010:4).Nordplus, språk og kultur henvender seg to ganske ulike målgrupper: personer innenforforskning og Høyere utdanning og for det andre, barn, unge og skoleklasser og lærere i

Samlet sett har innvilgelsesprosenten vært høy i perioden 2008– 2010, mellom 70 og 80prosent. Erfaringene fra søknadsrundene i 2008, 2009 og fra første runde i 2010 er en vissrikelighet av midler – noe som ikke minst åpnet for nok en søknadsrunde høsten 2010.Denne situasjonen kan skyldes flere, ulike omstendigheter: omlegging av kriteriene for åsøke med noen typer bevilgninger som var overført direkte fra Nordisk ministerråd. Videreny søknadsfrist og et nytt søknadssystem, ARS, som spesielt i 2008 ikke fungertetilfredsstillende, samt finanskrisen i Europa og på Island som skapte stor usikkerhet. Forutdelingen i 2010 var situasjonen slik at da de kvalitetsmessig gode og støtteverdigeprosjektene var valgt ut, stod fremdeles en sum til rådighet. Derfor ble en ny søknadsrunde,denne gang med frist medio oktober gjennomført, og hele 21 nye prosjekter ble dainnvilget støtte. Dette kan tyde på at flere søknadsfrister også kan stimulere til en økning idet totale søkerantallet.

Midlene fordeles som nevnt med 30 prosent til en mobilitetsdel og 70 prosent til enspråkdel. Innvilgelsesprosenten er generelt høy og om lag den samme for både språkdelenog mobilitetsdelen av programmet.I følge egenevalueringen er nåværende budsjett for tiden tilstrekkelig for å støtte et rimeligantall kvalitative prosjekter. I forhold til det tidligere Nordplus språk gikk antallet søknaderned, fra 67 i 2006 til 48 i 2008 når det nåværende programmet startet (EgenevalueringNordplus sprog- og kulturprogram, 2009:1). Inntil reorganisering i 2008 var imidlertid detdaværende Nordplus språk preget av en rekke ”faste abonnementer” til midlene. Følgen avat midler til andre prosjekter var få var dermed at mange søkere måtte avvises. Den næretilknytningen til et fag- og forskningsmiljø i nordistikk forsterker imidlertid tyngden ogkontinuiteten i søkermassen. Programmet har nå en åpning til å støtte nyskapendeprosjekter, og det på et felt der søkerne, ordninger og nettverkene er vel etablert.

Ser man nærmere på antallet prosjekter fordelt på land – herunder hvem som erkoordinatorer - er bildet at Island er det mest aktive landet i NSK, tett fulgt av Norge.Når det gjelder de øvrige nordiske landene deltakelse i NSK, har de i mindre grad tatt påseg oppgaven som koordinator, men deltar i større grad heller som partnere, ikke minstgjelder dette Danmark.Hvorfor Island og Norge er de aller mest aktive i NSK er noe uklart. Tatt i betraktning atIslands folketall er mindre enn ti prosent av det norske, er den islandske deltakelsen sværtoppsiktsvekkende. Felles for Island og Norge er også både at de begge har et høyt ogomlagt likt antall av både koordinatorer og partnere. En mulig forklaring kan være at man idisse landene har stor interesse for språkspørsmål, og der dette er en viktig motivasjon forogså å ta ledelsen av slike prosjekter. At terskelen for å ta kontakt med den islandskehovedadministrator kan være lavere for islendinger enn for søkere i andre land, er en annenmulig forklaring.Sammenlignet med andre Nordplusprogrammer er det totale antallet prosjekter relativt lavti NSK, især når det gjelder partnere. Mange av koordinatorene er skoler pågrunnopplæringsnivå, og de er ofte knyttet til mobilitetsdelen av programmet. FoU-institusjoner utgjør mange av de andre koordinatorene. Det synes å være en tendens til atFOU-institusjonene tilhører språkdelen da aktivitetene som utføres ved de øvrigeinstitusjonstypene synes å kreve formell kompetanse innenfor språkfag (oversikt overtildelte søknader 2009).

Beste praksis - Lær islandsk på internettBlant de mange aktiviteter Nordplus har støttet er prosjekt ”Icelandic online”www.icelandic.hi.is.Det er et gratisspråkkurs for dem som trenger eller ønsker å lære seg islandsk. Programmet er åpent for alle, men utformet med tomålgrupper for øyet: dem som vil lære islandsk for (først og fremst) å klare seg i det praktiske hverdagslivet påIsland, og dem som lærer for å studere og avlegge en ferdighetseksamen i islandsk. Bak programmet ligger ennyskapende språkteknologi. ”Icelandic online” bidrar til å stimulere interessen for og kunnskapen om nordiskekulturer; det kan styrke språkforståelsen for et språk i Norden og dessuten medvirke til forskning og fagdidaktikkinnenfor språkstudier.Av tre grunner mener vi dette programmet kan stå som et eksempel på beste praksis i Nordplus.Programmets innhold og form•••Det bidrar til å utbre kunnskap om et nordisk språk og styrke interessen for demDet styrker et språk med relativt mindre antall morsmålsbrukere.Programmet er på samme tid- en språkopplæring for nyankomne som trenger islandsk for å mestre dagliglivet.- en opplæring for dem med behov for å bestå en språkeksamen i islandsk- opplæring for dem med allmenn interesse for språk.•••Det er forskningsfundert i språkvitenskap og didaktisk faglig kvalitetssikret.Det er et aktivt forsøk på å knytte sammen språk og kultur, religion, dagligliv og historie (mest på meravanserte nivåer i språkopplæringen)Programmet viser på en utmerket måte hvordan informasjonsteknologi og grafisk vevdesign kan utviklesog anvendes for digitale læremidlerBruk av midler fra Nordplus-ordningen••••Egenandelen på femti prosent består av arbeidstimer som ansatte ved Háskolí Íslands har lagt ned iprosjektet.Resultatet av prosjektet er åpent tilgjengelig for allmennheten

Innholdsmessig er programmets profil er per 2010 noe utydelig og det på fire måter. Detinneholder et bredt knippe av prioriterte målsettinger. En eventuell ide om en integrasjonmellom språk og kultur er knapt forsøkt gjennomført. Kulturdimensjonen har i praksisbegrenset selvstendig betydning, språk- og kulturprogrammet 2008–2011 er langt på vei etspråkprogram med en viss vekt på språket som kulturbærer- og formidler. Det er en noeuavklart situasjon mellom de nordiske språkene og de skandinaviske, men i sinoperasjonalisering vektlegges de facto de skandinaviske språkene.Programmet omfatter både en mobilitetsdel med en distinkt målgruppe og språkdel medandre målgrupper. Profilen til NSK ville bli tydeligere om mobilitetsdelen ble flyttet tilNordplus junior. På den måten ville alle mobilitetstiltak rettet mot samme type målgruppebli samlet i et og samme program. Nordplus junior ville også bli styrket som program, ogsøkere vil få det enklere om det var ett og ikke to programmer å forholde seg til. For åstyrke ideen om språklig læring og styrking, kunne det kreves at all klasse- oglærerutveksling i de skandinaviske landene skjer på et skandinavisk språk, eventuelt kunnemidler til dette formålet øremerkes.På den organisatoriske siden nyter programmet godt av at det i praksis inngår i Nordplussom er en organisasjon med god samlet kunnskap om de ulike, relevante målgrupper forprogrammet, og der det foregår gjensidig utveksling av denne kunnskapen. Den islandskehovedadministrasjonen fungerer utmerket, programmet er effektivt administrert, ogadministratorenes engasjement for å drifte, profilere og realisere programmets mål strekkerseg langt. Ressursrammene er rimelig sett i forhold til antallet søknader, og antalletinnvilgede prosjekter bevilget til formålet. Ressursene er etter NIFUs vurdering brukthensiktsmessig og effektivt. Profileringen av programmet er i samsvar med de midler somstår til rådighet.

I kølvandet på EU-udvidelsen i 2004 udpegede Nordisk ministerråds samarbejdsministre(MR-SAM) omstruktureringen af samarbejdet med de baltiske lande som et vigtigtstrategisk mål. Siden da har samarbejdet med de baltiske lande i stadig større grad udvikletsig til et regulært myndighedssamarbejde mellem ligeværdige aktører, som finansiererfælles projekter. Estlands, Letlands og Litauens deltagelse i Nordplus programmerne blevet resultat og en konsekvens af denne omstrukturering på uddannelses- ogforskningsområdet. Siden 2008 har de baltiske lande haft mulighed for at deltage på ligefod med de nordiske lande i alle Nordplus programmer, med undtagelse af de nordiskesprog- og kulturprogrammer.I dette kapitel fremføres og vurderes synspunkter fra de baltiske lande. I forbindelse medden baltiske deltagelse i Nordplus programmerne har man givet udtryk for visse forbeholdi forhold til mulige administrative konsekvenser og dilemmaer, som relaterer sig tilsprogproblemer, baltisk medfinansiering og konsekvenser for styringsmodellen. Ud overdet har inddragelsen af de baltiske lande uden tvivl ført til forøget opmærksomhed omkringtværkulturelle sammenhænge og fleresproglighed som en mulig rammebetingelse for allepartnere i Nordplus programmerne. Nu har man både på den baltiske og den nordiske sidesamlet erfaringer med hensyn til de baltiske landes deltagelse i Nordplus. Derfor har viogså i løbet at vores evalueringsarbejde fundet det hensigtsmæssigt at lade de nyankomne,baltiske partnere kaste lys over samarbejdet med hensyn til at vurdere og forbedre heleNordplus programmet. En kvalitativ forbedring med aktiv deltagelse af de baltiske partneremedfører muligvis en institutionel omstrukturering af nogle samarbejdsfelter i Nordplus,hvilket behandles nærmere i anbefalingerne i slutningen af dette kapitel.

I de første år af baltisk Nordplus deltagelse har repræsentanter for de baltiskeprogramkontorer hverken fungeret som hovedansvarlige for et underprogram af Nordpluseller medansvarlige for de andre programmer. Denne organisationsmæssige beslutning harhaft den fordel, at de baltiske partnere og administratorer har fået tid til at lære meget omprogrammernes organisation og administration. Samtidig har denne situation ført til, at denbaltiske medbestemmelse i Nordplus ikke kunne realiseres i et omfang svarende til debaltiske landes ambitioner. Snarere har man stillet sig afventende over for Nordplusadministrationen på de baltiske informationskontorer, hvor Nordplus programmerne hidtiler blevet sidestillet med en række EU-programmer. Nu synes flere og flere af deadministrative medarbejdere, som er beskæftiget på de baltiske informationskontorer, atvære godt bekendt med forvaltningen af Nordplus programmet. Både i Letland og Estlandog med mindre styrke i Litauen har man ytret ønske om at blive mere direkte inddraget i77

Set fra baltisk side er tiden nu moden til at holde op med at stille sig som modtager i deteuropæiske eller baltisk-nordiske samarbejde og i større grad bidrage på de felter, hvor debaltiske land har deres styrke. Uden undtagelse har informanterne i de baltiske lande pegetpå kultursektoren som et felt, hvor baltisk kunst og kultur samt erfaring og kompetence ikulturformidlingen er relevant og på et meget højt niveau i sammenligning med denordiske lande. På den baggrund synes informatene at det er hensigtsmæssigt i større gradat skelne mellem Sprog og Kultur i Nordplus rammeprogrammet med det mål for øje atoprette et nyt Nordplus Sprogprogram og et nyt Nordplus Kulturprogram, som i højeregrad er tilpassede behovet for sprog- og kultursamarbejde mellem Baltikum og Norden.Flere af informanterne i de baltiske lande har imidlertid vist stor interesse for samt direkteytret ønske om at komme til at stå for administrationen af Nordplus Kultur som et nytprogram. Man mener, at de baltiske lande netop på det kulturelle område ville kunnemarkere sig bedre i det nordisk-baltiske samarbejde, samtidig med at man herigennem villekunne skabe et øget fokus på baltisk kultur i de nordiske lande. For en nærmere diskusjonaf disse synspunktene sett i forhold til Nordplusprogrammene mer overordnet – se kapittel9.7.2.2Finansiering

Med hensyn til finansiering har man fra baltisk side ytret størst betænkelighed i forhold tilNordplus Junior. De baltiske informanter hævder, at 50% egenfinansiering ofte er enumulig tærskel for de baltiske partnere for at indgå i et samarbejde. Dette skal ses i forholdtil støtteordninger som kan opnås i f.eks. gjennom LLP programmet Comenius, hvor op til100% af forskellige aktiviteter kan finansieres med ekstern støtte. En 75% andel iNordplus med 25% egenfinansiering ville sikkert hjælpe til at finde flere gode projekter, ogdet ville bidrage til at udligne store materielle forskelle mellem de nordiske og baltiskeinstitutioner.I tilfælde af Nordplus Junior ligger også de strukturelle problemer i de baltiske lande oftetil grund for forestillingen om, at programmets finansiering er problematisk ellerutilstrækkelig. For eksempel styrer de lettiske folkeskoler ofte ikke selv deres økonomimen er i stedet underlagt administration fra kommunal side. Koordinering mellem skolerog lokale myndigheder er ofte problematisk, og det forekommer, at en koordinerende skolehar problemer med at distribuere midlerne, da der mangler juridisk basis for den slagsaktivitet. En løsning kunne være at overføre penge til skolernes såkaldte ”donationaccount”, som skolerne i højere grad råder over.78

Uden tvivl afspejler disse bemærkninger og forslag de problemer, som har kendetegnetøkonomien i de baltiske lande over de seneste år. Ordet ”krise” bruges ofte som forklaringpå, hvorfor det kan være smertefuldt og vanskeligt for de baltiske lande at yde årligt bidragtil Nordplus budgettet. Denne situation til trods synes den nuværende finansieringsmodelmht. programafgiften at tilgodese de baltiske landes interesser på længere sigt.Nogle af de baltiske informanter har også ønsket sig en mulig kobling mellem finansieringog opprioritering af enkelte emner eller arbejdsområder, som så skulle opprioriteres somsærligt ønsket i ansøgningerne i en periode. Informanterne har peget på klimaskift som etpotentielt emne, der kan bruges som vejledende for øjeblikket. En sådan emneprioriteringville også skabe større opmærksomhed omkring Nordplus som repræsentativ for Norden,hvor spørgsmålet om klimaændring er blevet til en mærkevare i de seneste år.Når talen falder på finansiering, synes den verdensomspændende økonomiske krise i højgrad at præge udtalelserne fra de baltiske informanter. For eksempel kan man spore enmeget stor interesse for Nordplus´ højere uddannelse blandt mange institutioner ogenkeltpersoner, men en kneben støtte til de studerendes kost og logi gør, at de baltiskepartnere kun i begrænset omfang bruger programmet. Man har fornemmelsen af, at dennuværende støtteordning primært tilgodeser de store og etablerede Nordplus netværkermed deltagelse af udelukkende de nordiske lande. En løsning kunne være, at støtten til kostog logi tilpasses det niveau, der ydes inden for Erasmus programmet.

Deltagelse fra Estland, Letland og Litauen bidrager til mere sproglig og lingvistiskheterogenitet inden for programaktiviteterne. Derfor har man i den daglige drift afprogrammerne, også de baltiske lande imellem, brugt engelsk som arbejdssprog. Tiladministration og drift af Nordplus programmerne har man brugt de veludvikledeveludstyrede nationale kontorer, som har mange års erfaring med information, vejledningog behandling af ansøgninger inden for lignende programmer i EU. Kontorerne finanseresaf ”Archimedes Fundation” i Estland, ”Education Exchanges Support Foundation” iLitauen og ”State Education Development Agency” i Letland. De har sikret en nationalforankring af Nordplus programmet, samtidig med at der er skabt administrativesynergieffekter.Mangeårig erfaring med information, vejledning og behandling af ansøgninger i lignendeprogrammer har vist sig som en stor fordel i anvendelsen af det fælles Ansøgnings- ograpporteringssystem (ARS) for alle områder af Nordplus. Man har også vurderet de senesteændringer positivt, som er blevet foretaget i systemet. Samtidig har nogle af de estiskeinformanter ytret ønske om at finde en balance mellem det relativt ukompliceredeansøgningssystem på den ene side og rapporteringssystemet på den anden side, som virkermere vanskeligt og volder større problemer for brugerne.79

Set fra baltisk side er der dog stadig behov for træning i forvaltning af Nordplusprogrammet, hvor vægten kunne lægges på at lade programmets forvaltere fra de nordiskeog baltiske lande mødes og udveksle erfaringer. Nordisk ministerråds sekretariat børsåledes vurdere flere former for oplæring, eksempelvis i form af seminarer, konferencer,gæsteophold, som især ville fremme mobiliteten af nordiske forvaltere til Baltikum ogbaltiske til Norden. Man kunne ligeledes ønske sig seminarer for personer, der eransvarlige for Nordplus på det ministerielle niveau. Repræsentanter fra de baltiske landesuddannelses- og forskningsdepartementer, som træffer de egentlige beslutningervedrørende finansiering, skal informeres bedre om forholdene landene imellem, således atman er bedre klædt på til at tackle eventuelle fremtidige problemer.7.3.1Sprog kan være nøglen til nordisk-baltisk samarbejde

Ifølge Ministerrådets sprogpolitik skal alt nordisk samarbejde foregå på et af de nordiskesprog, fortrinsvis skandinavisk. I politik og forvaltning er dette mål stort setuproblematisk at realisere, men idealet om et fælles sprog at kommunikere på er langt fraen realitet i det nordiske samarbejde i almindelighed. Denne situation og problemer, somknytter sig til den, bliver endnu mere synlige, når repræsentanter fra de baltiske landesætter sig ved et fælles bord i Nordplusregi.Pragmatiske tilnærmelser til sprogbrug i det nordiske samarbejde til trods, anses nordisksprog som det vigtigste fundament for et nordisk samarbejde i flere af Nordens sprogråds-anbefalinger. Ifølge dem bør dokumenter og udadrettede publikationer foreligge på mindstet nordisk sprog. De færdigheder i nordisk sprog, som præger det nordiske samarbejde,bidrager til, at det kan lade sig gøre at diskutere komplicerede spørgsmål af fælles interessepå et nordisk sprog. Set ud fra dette synspunkt adskiller samarbejdet med Baltikum, somforegår på engelsk, sig ikke fra andre typer af regionalt samarbejde mellemØstersølandene, eksempelvis Polen eller Rusland. Det nordiske samarbejde, som er baseretpå sproglige, kulturelle, historiske og mange politiske fællestræk, sættes dermed ”i relief”,ifølge Nordens sprogråd.De problemstillinger, som knytter sig til valg af sprog i nordisk-baltisk samarbejde, ladersig ikke løse på nogen enkel måde. At ophæve princippet om brug af et nordisk sprog, oglade al kommunikation foregå på engelsk vil tilskynde mange til at deltage, samtidig medat en særlig karakter af det nordiske samarbejde skulle redefineres. Man bør dog overvejeat indføre et princip om, at den politiske og administrative kommunikation skal foregå påengelsk, hvilket ville ligestille de nordiske og baltiske partnere. Ellers skal der åbnes forfleresproglighed, afhængigt af projektets karakter. Flersproglige segmenter skulle samtidigfremmes inden for programvirksomheden.Denne argumentation støder ikke på modstand i de baltiske lande. Tværtimod harmuligheden for at tilegne sig de skandinaviske sprog bidraget til programmets udbredelse ide baltiske lande. De skandinaviske sprog forbindes med de skandinaviske/nordiske80

Da potentielle ansøgere fra de baltiske lande har en relativ begrænset erfaring medNordplus, har det været en særlig udfordring for de nationale kontaktcentre, som varetagerNordplus ansøgnings-, sprednings- og informationsarbejde, at profilere programmet iforhold til øvrige EU programmer. Den primære kilde for information om Nordplus ogprogrammets aktiviteter er således hjemmesider som:i Litauen http://www.smpf.lt/index.php?id=1593i Letland http://www.viaa.gov.lv/lat/starpvalstu_sadarbiiba/nordplus/nordplus_jaunumi/i Estland http://www.archimedes.ee/hkk/ .De baltiske lande (og især Estland) har gjort den elektroniske kommunikation oginternettilgang til alle borgere til deres mærkevare, som den økonomiske krise til trodsdelvis allerede er realiseret, delvis er under kraftig udvikling. Især i små landsbyer, hvorlokale biblioteker i de sidste år er blevet forvandlet til informationscentre inden for alleadministrative opgaver og kulturelle entrepriser, er en omfattende on-lineinformationstjeneste en stor fordel. På grund af den store indsats og udbredte brug afinternet i de baltiske lande synes satsningen på e-servicer som hovedinformationskilde somen passende løsning.På baggrund af den overvejende positive erfaring og aktive brug af elektroniskkommunikation og internet har flere informanter pointeret nødvendigheden af en bedreudnyttelse af Nordplus programmets hjemmeside Man skulle for eksempel vise flere”best-case” projekter og berette aktivt om statistiske data angående løbende og udløbendeprojekter. Man har også ønsket at blive bedre informeret om arrangementer, som står iforbindelse med Nordplus programmet, herunder politisk diskussion om programmetsudformning. Administratorer har også peget på muligheden af at udnytte hjemmesidenbedre til interaktiv dialog med ansøgere om programmet og projekter.Ud over veludviklede og gennemtænkte hjemmesider har de baltiske lande brugt meretraditionelle midler til informationsarbejde i form af brochurer, pjecer samtinformationsmøder. Det har blandt andet været en ret succesrig og godt gennemtænktstrategi at få inkluderet Nordplus projekter med en baltisk koordinator i en årligprojektudstilling ”Baltic EXPRO +”, hvor EXPRO er en forkortelse for ”exhibition of81

Repræsentanter for uddannelsesmyndigheder og uddannelsesinstitutioner i de baltiskelande, som blev interviewet i forbindelse med evalueringen, giver alle udtryk for etforstærket og vedvarende ønske om at deltage i Nordplus programmet. Set fra deressynspunkt er deltagelsen i Nordplus programmet aktuelt, fordi der er en stor (og stigende)interesse blandt børn, unge, lærere og forskere i at deltage i denne type programaktivitet.Generelt anses Norden som et overkommeligt rejsemål for folkeskoleklasser på alle trin.Denne interesse fremmes og forstærkes bl.a. gennem positive erfaringer, som lærere fraBaltikum overvejende har gjort sig under deres ophold og udveksling med deres nordiskekollegaer.For størstedelen af informanterne og Nordplus forvalterne i de baltiske lande har det væreten god strategi at basere nye Nordplus projekter på allerede eksisterende netværk ogtraditioner for samarbejde. Til gengæld har det været forholdsvis svært at finde helt nyepartnere og interessen i et samarbejde om nye projekter har været vidt forskellig i deforskellige lande. For eksempel har flere litauiske informanter klaget over, at detudelukkende er danskerne, som udviser interesse i at indgå i et samarbejde, mens de øvrigenordiske potentielle partnere ikke udviser nogen villighed til at indgå i fælles projekter. Etlignende mønster for kommunikation finder man i Estland, hvor det primært er kolleger oginstitutioner i Finland, som hurtigst vender tilbage med positiv respons og viser sig mestvillige til at indgå et samarbejde med nye partnere.Samarbejdsmønstre i Nordplus´ højere uddannelsesprogram viser, at der bygges videre pågode erfaringer og forbindelser, som blev etableret under Nordplus Nabo programmet.Med hensyn til bedre udnyttelse af human kapital inden for højere uddannelse blev der dogudtrykt skuffelse over, at de baltiske lande ikke kan være med i ansøgninger om NordiskMaster Program. At lade forsknings- og højere uddannelsesinstitutioner fra Baltikumdeltage i programmet ville sikkert bidrage til, at der skabes en større samhørighed mellemde baltiske og nordiske universiteter, samtidig med at man også ville påvirke de pågåendestrukturelle ændringer inden for højere uddannelse i de baltiske lande.Feltet voksenundervisning er et broget felt i Baltikum. Nogle steder er det først underudvikling, mens man andre steder, især i storbyerne, allerede har mange institutioner både i82

offentligt og privat regi. Nordplus Voksen er for dem en ideel støtteordning, idet manherigennem ville kunne udbrede den nordiske tradition for folkeoplysning i Baltikum I althar de baltiske lande for få tilbud af denne slags og Nordplus støtteordninger sætter trends idenne sektor. Fra informationskontorernes side (især i Letland) har man anmodet om enmere præcis definition af, hvad voksenundervisningen helt eksakt går ud på Samtidig villeen enklere ansøgningsprocedure sikkert bidrage til flere ansøgninger fra institutioner ogorganisationer i de baltiske lande.Nordplus programmerne er relevante (for Baltikum), fordi der er betydelig interesse for atlære skandinaviske sprog. I Estland, Letland og Litauen findes der også flere videregåendeskoler, som underviser i skandinaviske sprog, og interessen har været stigende i de senesteår. I denne sammenhæng bliver kulturelle lighedstræk også fremhævet. Dog udenfuldbyrdet baltisk deltagelse i Nordplus Sprog og Kultur program har muligheden for atsøge støtte til den slags aktiviteter været begrænset. Flere informanter gav udtryk for, at detville være ønskværdigt, om man implementerede sprogtilegnelse som en naturlig del af alleprojekter, hvor man kunne bruge forberedelsesfasen til sprogkurser. Således villepartnernes kommunikationsevne være styrket, når samarbejdet starter, og engelsk ville ikkefå så dominerende en stilling i samarbejdet.Inkludering af de baltiske lande i Nordplus-programmet har forbedret forudsætningerne forat få den nødvendige kritiske masse til at gennemføre projekter af en vis betydning.Åbningen har også givet flere muligheder for arbejdsdeling og styrkelse af kvaliteten indenfor de nordiske uddannelsesmiljøer, selv om det nordisk-baltiske samarbejde om fællesstudieprogrammer stadig lader meget tilbage at ønske. Dette kunne også skabe et bedrefundament for at tiltrække studerende. til udvekslingsprojekter inden for det nordisk-baltiske område og fra andre lande/regioner. Det kunne i hvert fald forbedre dennuværende situation, hvor det stadigvæk er vanskeligt at tiltrække nok elever, lærere,forskere og studerende fra Norden til Baltikum. Inden for sektoren højere uddannelsekunne løsningen også være at satse meget mere på at videreudvikle og bygge oven påoprindeligt statsvidenskabelige temaer (”Baltic study programs” eller ”Baltic Sea RegionStudies”), hvor den ontologiske forståelse af en fælles nordisk-baltisk region oginteressefællesskab redefineres. Dette studieprogram egner sig godt til at få støtte fraNordic Master Program – om det bliver tilladt for de baltiske lande at søge.På lignende vis har der hersket en udbredt opfattelse af, at man har satset for lidt på atstøtte arbejdet med problemstillinger, som er fælles for baltisk/nordisk skole, som foreksempel: kvalitet i læreuddannelsen, højt frafald på videregående og højereuddannelser, klasserumssituationen (særlig problemer med elever mellem 13 og 16 år),demografiske ændringers betydning for skolen (eksempelvis sætter den faldendefødselsrate landskolerne under pres), integration af elever med specielle behov (psykisk ogfysisk handicappede), og pensumudvikling. En prioritering af støtte til disseområder/emner i samarbejdet kan involvere lærere og elever i skolen på tværs aflandegrænser.83

Trang til internationalisering i de Baltiske lande kan spores både på det institutionelle ogdet individuelle niveau. Nordplus programmet opfattes helt klart som et af midlerne til atfremme internationalisering. Man behøver ikke at søge langt for at få godesamarbejdspartnere. Nogle af informanterne brugte deres erfaring fra Nordplusansøgningerne til at søge midler til store projekter på EU-plan. Estiske informanter fra etNordplus Voksen projekt berettede om, at succesen i Nordplus gav dem mod til at arbejdepå større europæiske projekter og indsende ansøgninger til EU.Alle nordiske lande er højt respekteret og kendt som gode og pålidelige naboer, ogsjældent ytrer man sig kritisk om de støttemuligheder, som Nordplus byder på og debetingelser, som skal opfyldes for at få støtte til realisering af projekter.Med hensyn til håndtering af den administrative procedure i ansøgningsprocessen har manikke nogen store vanskeligheder i de baltiske lande. Snarere retter kritikken sig modprincippet om egenfinansiering eller medfinansiering i projekterne. Flere gange blev derpeget på store forskelle i den materielle situation og velstandsniveauet, som gør siggældende i henholdsvis de nordiske og de baltiske lande, som kan hindre dårligere stilledeskoler i Baltikum i at samarbejde (f.eks. mobilitet af elever kunne dårligt realiseres, da detaf sociale grunde var umuligt at finde gæstefamilier for norske elever, som kom påudveksling til Letland).

Ser man på programmene sett under ett er det generelle inntrykket at noen programmerfungerer bedre enn andre når det gjelder profil, administrasjon og drift. En del avforskjellene skyldes utvilsomt forhold som ligger utenfor ansvarsområdet til det enkelteprogram: For det første er det store forskjeller i størrelsen på programmene – noe somutvilsomt kan være en utfordring når det gjelder saksbehandling og oppfølging. NordplusHøyere utdanning og Nordplus Junior er – målt i antall søknader – de størsteprogrammene, og begge opplever at det kan være en kapasitetsmessig utfordring åhåndtere saksbehandlingen på en god måte.For det andre har noen programmer gjennom mange år hatt en tydelig og avgrenset fagligprofil (NSK, Høyere utdanning), mens andre programmer enten er nylig etablert(Horisontal) eller hvor det har vært en innholdsmessig dreining (Junior) som har bidratt tiløkt kompleksitet og en justering av hva programmet skal være, noe som til en viss gradogså kan ha bidratt til større grad av usikkerhet hos potensielle brukere. Når det gjelderJunior ser man eksempelvis at skolene ikke alltid har tilstrekkelige ressurser og kapasitet tilå delta i programmet på de premisser som er lagt.For det tredje er det også forskjeller knyttet til hvorvidt de ulike programmer har”konkurrenter” enten i det nordiske samarbeidet eller fra andre aktører herunder EU ogderes LLP programmer. Noen brukere nevner eksempelvis at satsingen på ”NordiskeMasterprogrammer” er noe man vet andre har vurdert som mer attraktivt enn mer ordinæresøknader via Nordplus Høyere utdanning, og noe som også flere nevner kan være aktueltsom et alternativt for en selv i fremtiden. På samme måte synes en del brukere å være mertiltrukket av mulighetene for å utvide nettverksaktivitetene geografisk i EUs LLPprogrammer. For disse brukerne er det internasjonalisering som sådan som fremstår somviktig, ikke det nordiske i seg selv. Det bør også nevnes at de økonomiske betingelseneknyttet til spesielt studentmobiliteten er noe bedre i LLP.Målt i antall søknader til programmene ser man at det i perioden 2008-2010 sett under etthar vært en nedgang i søknadene til Nordplus Voksen, Høyere utdanning, Junior og til ogmed det relativt nystartede Horisontal (se tabell 8.1). Den største reduksjonen fant sted fra85

2008-2009, og søknadstallet synes å ha stabilisert seg i 2010 (et viktig bidrag til at antallsøknader går noe opp i 2010 er at NSK gjennomførte to søknadsrunder). Reduksjonen erstørst innen Junior med en nedgang fra 340 til rundt 200 søknader fra 2008 til 2010, menreduksjonen er til dels også stor i de andre programmene. For Junior sin del er imidlertiden viktig forklaring at man i 2008 også åpnet opp for tre-årige søknader, noe som kan haredusert antall potensielle søkere i årene etter. At Junior fikk en noe endret profil kan iforhold til NSK kan være en annen forklaring. I tillegg ble det innført nye søknadsrutinerder en koordinator står som søker også der ulike partnere er involvert. Andre forklaringerpå nedgangen kan skyldes en svært høy aktivitet knyttet til informasjon og markedsføring iforkant av lanseringen i 2008, men der tilsvarende markedsføring ikke har vært gjentatt isamme omfang senere. Noen tekniske forklaringer knyttet til budsjetteringsmodellen iARS, og vanskelighetene brukerne i sin tid hadde med å bruke denne, kan også harelevans.Tabell 8.1. Antall søkere til ulike Nordplus programmer 2008-2010.20082009Nordplus Voksen9060Nordplus Høyere utdanning301254Nordplus Horisontal4635Nordplus Junior340195NSK4843SUM825587

At nedgangen generelt var spesielt stor fra 2008 til 2009 kan til en viss grad skyldesinnføringen av ARS, men at man i liten grad har sett en økning i etterkant nårfunksjonaliteten til ARS har blitt bedre tyder på at innføringen av ARS neppe alene kanforklare denne utviklingen. Også i europeisk sammenheng ser man generelle indikasjonerpå at tradisjonelle mobilitetsprogrammer ikke lenger er så attraktive, og atinternasjonalisering synes å anta andre former (Janson et al 2009). At finanskrisen ogsåkan ha spilt en rolle i nedgangen er heller ikke usannsynlig, men her er vårt datagrunnlagbegrenset.En intern analyse utført av hovedkoordinator synes i tillegg å indikere at det beløp mansøker om, også har blitt sterkt redusert i de senere årene, og at søknadsbeløpet i større gradavspeiler mer realisme blant de som søker (SIU 2010c). Tendensen er tydeligst innenHøyere utdanning og Horisontal. Hva en eventuell økt realisme skyldes er usikkert, menher kan bl a god dialog mellom søkere og administratorer i forkant av søknadsprosessen,men også økt erfaringsbasert kunnskap hos brukerne over tid være viktig. Det sistnevnteindikerer imidlertid at mange søkere dermed må være ”gjengangere” i programmene.Selv om reduksjonen i antall søknader kan ses på som en indikasjon på at attraktiviteten iNordplus programmene er noe redusert, synes reduksjonen ikke å ha hatt spesielt myebetydning for antallet prosjekter som har fått støtte via de ulike programmene i Nordplus86

familien. Mens det i 2008 var rundt 440 prosjekter som fikk støtte, er tallet i 2010 på 480 –et tall som faktisk innebærer en liten økning i prosjektene som har fått tilslag (se tabell 8.2– her er imidlertid igjen en viktig årsak at NSK gjennomførte to søknadsrunder i 2010, noesom førte til at 21 nye prosjekter ble støttet høsten 2010). De største variasjonene somsynes å forekomme innen dette bildet er at Junior har hatt en liten reduksjon i antalletstøttede prosjekter, men Høyere utdanning har hatt en liten økning. Det forhold at antallstøtteverdige prosjekter er opprettholdt mens antall innsendte søknader er redusert er ensterk indikasjon på at det har ikke manglet på støtteverdige prosjekter iNordplusprogrammene. De ulike hovedadministratorene gir da også sterkt uttrykk for atkvaliteten på søknadene er opprettholdt, og endatil noe bedret ut fra at man har stiltstrengere krav til søknadenes innhold, målspesifisering og gjennomføringsevne. Denneøkte ”formaliseringen” har på den ene siden bidratt til å skjerpe søkere og nettverk iforhold til behovet for nytenkning og en kritisk holdning til egne prosjekter – dette syneshensiktsmessig ut fra at mange søkere har mottatt støtte fra Nordplus også i tidligereprogramperioder, der tradisjon og rutiner kanskje har blitt for dominerende i utformingenog organiseringen av prosjektene. Her kan man også hevde at egenandelene – som errapportert som et problem for en del brukere mange steder i rapporten – kan ha bidrattpositivt til kvaliteten i prosjektene. Argumentet her er at egenandelen kan ses på som etuttrykk for en sterk motivasjon for å igangsette prosjektet, og at slik motivasjon er enviktig årsak til et godt prosjekt.På den andre siden skal man også søke å finne en balanse i forhold til de krav som settes.Nordplus har over tid fått et ry på seg for å ha programmer med ”lave terskler”, fleksibilitetog enkle kommunikasjonslinjer. Dette er verdifulle egenskaper ved Nordplus og viktigevirkemiddel i forhold til konkurrerende aktiviteter innen- og utenfor Norden.Tabell 8.2. Antall innvilgende prosjekt 2008-20102008Nordplus Voksen43Nordplus Høyere utdanning191Nordplus Horisontal21Nordplus Junior151NSK37SUM443

aktivitetsprofil å være en viktig forklaringsfaktor. I Høyere utdanning brukes mestepartenav ressursene til eksempelvis til mobilitet – som kan ha et avgrenset omfang.Men heller ikke innholdsmessig synes dagens grenseoppgang mellom programmene å væreveldig gjennomført. Et første eksempel er at man i Junior og i NSK har til delsoverlappende aktiviteter (knyttet til mobilitet). Et annet eksempel er at man i Voksen og iHorisontal til dels kan finne de samme type prosjekter (spesielt innenforutviklingsprosjekter og tematiske nettverk). Et tredje eksempel er at man i Høyereutdanning og i Horisontal kan finne en del relativt identiske utviklingsprosjekter (eteksempel er utvikling av nye studieprogram). Når det er sagt oppfattes i liten grad dagensprograminndeling som et uoverkommelig problem verken av brukere eller administratorer.I tillegg er etableringen av Horisontal som et program som kan bidra til nytenkning,grenseoverskriding og fleksibilitet mottatt svært positivt og der programmet av mangebrukere oppfattes å ha hatt en svært positiv betydning. Det forhold at man synes å haopprettet Horisontal nærmest for å håndtere støtteverdige (og gjerne innovative) prosjektersom ikke ”passer inn” i den eksisterende strukturen kan imidlertid også forstås som atdagens programinndeling ikke er optimal.I forhold til styringen av programmene er generelt administratorer, komitémedlemmene ogbrukere positive til dagens matriseorganisering med hovedadministratorer ogmedadministratorer, programkomiteer, Nordplus hovedkomite, og andre styringsorganer.De fleste er enige i at denne styringsstrukturen skaper høy grad av medvirkning, tilhørighetog nærhet mellom aktørene.Innenfor rammeprogrammet er programkomiteene formelt ansvarlig for aktiviteten i detenkelte program, og hovedkomiteens oppgave er først og fremst å overvåke de ulikedelprogrammene, samt sette årlige prioriteringer for rammeprogrammene. Evalueringenhar imidlertid avdekket av programkomiteene fungerer veldig ulikt, og at graden avengasjement og interesse for programområdet synes varierende blant medlemmene. Enviktig oppgave for komiteene i dagens struktur har vært å få til en god faglig forankring avog kontekst rundt de ulike programmene (jfr Vabø 2006). Samtidig synes faglige spørsmåli relativt liten grad å dominere agendaen i de fleste av komiteene – et markant unntak hersynes å være programkomiteen i NSK – og svært mange komiteer bruker møtene på meradministrativ saksbehandling og formelle beslutninger. Dette kan dels ha sammenhengmed at dagens komitemedlemmer er en blanding av embedsmenn og fagpersoner, men ogat programkomiteene møtes relativt sjelden, gjerne bare en gang i året. Med en slikmøtefrekvens er det kanskje heller ikke rart engasjement og involvering varierer sterktmellom komiteene, og at relativt få innstillinger fra hovedadministratorene blir endret avprogramkomiteene. Graden av samordning og kontakt mellom komiteene synes heller ikkeå være stor. I programperioden så langt er det avholdt ett felles møte mellom allekomiteene.

Administratorene er sekretariat for de ulike komiteene, men samtidig er sekretariatet iKøbenhavn ansvarlig for kontakten med hovedkoordinatorer og hovedadministratorer(Konsortiet) (se Nordplus Common Programme Document 2008-2011). I realiteten betyraltså dette at komitéstrukturen nærmest er ”frikoplet” fra kontakten med ”eierne” i Nordiskministerråds Sekretariat. At de personer som befolker de ulike komiteene i Nordplusfamilien ofte representerer de enkelte lands myndigheter (her er NSK et unntak), ogsåledes kan sies å veksle mellom å inneha en ”styrende” og ”kontrollerende” rolle, samt atmange også sitter i flere komiteer samtidig, er det ikke rart at mange aktører også er noeforvirret med hensyn til hvem som egentlig bestemmer i denne strukturen. Et typiskeksempel på den noe uklare styringsstrukturen er at kommunikasjonslinjene i Nordplusgjerne følger sin egen logikk, der ikke minst sekretariatet i København blir adressat og”overdommer” for spørsmål både av politisk og administrativ karakter. Rollen somhovedkoordinator synes også noe problematisk all den tid det formellbeslutningsmyndighet ikke er tillagt SIU. Resultatet er dermed at man ”koordinerer” myeuten at man kanskje er nærmere beslutninger som kan peke ut veien videre. Et typiskeksempel her er at hovedadministratorenes årsrapporter ikke automatisk også har gått tilhovedkoordinator, men direkte til sekretariatet i København. I løpet av programperiodenhar det vært arrangert et eget seminar om styringsstrukturen, og selv om dette seminarethar bidratt til en større refleksjon rundt roller, ansvar og myndighet, synes en del avproblemene fremdeles å være uløste. Her bør det gjøres forenklinger i styringsstrukturensom tydeliggjør ansvar, myndighet og kommunikasjonslinjer.

Nordplus programmene har mange målsettinger knyttet til seg, der styrking av nordiskspråk og kultur, innovasjon, kvalitet, og samarbeidsrelasjoner er de viktigste. Dissemålsettingene er operasjonalisert gjennom de aktiviteter som Nordplus programmenestøtter; mobilitet, nettverk og prosjekter.Samtidig er Nordplus også et nordisk samarbeidsinitiativ hvor likeverdig deltakelse ogutbytte også er sentralt for den langsiktige legitimiteten. Vurdert i et økonomisk perspektivsynes landenes innbetalinger og økonomisk “utbytte” av Nordplus å være noenlunde liktfordelt – om enn med noen nasjonale variasjoner. Landenes innbetaling til Nordplus er,som nevnt tidligere, knyttet opp mot BNI, og i tabell 8.3 vises en oversikt over tildelinger,innbetalinger i Nordplus rammeprogram på institusjonsnivå (basert på en beregningforetatt av SIU - SIU 2010c). Som tabellen viser vil BNP og populasjon gi en delvariasjoner i hvor mye det enkelte land betaler inn til Nordplus. Tabellen viser først ogfremst at Norge og Sverige er de land som i størst grad bidrar til rammeprogrammet sett iforhold til hvor mye de får tilbake. Generelt mottar Island og Finland mer programmidlerenn hva som innbetales. Variasjonen mellom landene synes likevel ikke å være voldsomtstor, og hvis populasjon legges til grunn viser tabellen at eksempelvis Sverige, men ogsåLitauen og Latvia mottar mindre enn hva landenes populasjon skulle tilsi. Sidenfordelingseffektene av Nordplus varierer noe i forhold til hvilke kriterier som legges til89

Kilde: SIU.Tabellen viser ikke minst at Nordplus i høy grad bidrar til kulturell spredning gjennom atde personer som er mobile både kommer fra og reiser til hele det nordisk-baltiske området.Slik sett synes det i alle land og områder å være en relativt god balanse mellom utgåendeog inngående mobilitet. Innen dette generelle bildet er det som forventet at de fire størstelandene (Sverige, Danmark, Finland og Norge) både har mest av både den utgående oginngående mobiliteten. De baltiske land synes også å være godt integrert iNordplusamarbeidet. Island har en noe spesiell profil sett i forhold til de fire andrenordiske landene, der landet er svært aktivt i noen programmer og mindre synlig i andre.For de selvstyrte områdene blir tallene små, men samtidig synes spredningen å værerimelig god.Når det gjelder kvalitet og innovasjon, er dette forhold som det er vanskeligere å måle,men hvis man tar utgangspunkt i at en betingelse for innovasjon gjerne innebærer91

samarbeid mellom ulike typer aktører, har man flere indikasjoner på atNordplusamarbeidet klarer å skape en arena hvor mangfold og samarbeid på tversverdsettes.I 2010 var eksempelvis Nordplus Voksen og Nordplus Horisontal de to programmer medstørst organisatorisk mangfold når det gjelder koordinatorer. En opptelling viser at man idisse programmene i snitt har over et dusin ulike typer organisasjoner som koordinatorer.Sett i forhold til størrelsen på programmet, synes Høyere utdanning å være det programsom har minst mangfold når det gjelder det organisatoriske mangfoldet blantkoordinatorene. Slik sett kan man argumentere for at etableringen av Nordplus Horisontalhar vært viktig for å fremme nytenkning rundt hvordan et Nordplustøttet prosjekt kandesignes.Samtidig har man i inneværende programperiode også hatt ønsker om å legge noeninnholdsmessige føringer på prosjektene gjennom årlige prioriteringer. I inneværendeprogramperiode har den overordnede prioritering vært klimaspørsmål. Vurderer mannærmere hvilket gjenomslag denne prioriteringen har fått i de ulike programmene, synesdet kun å være i junior at man kan finne en tydelig og markert respons. I Voksen, Høyereutdanning og Horisontal å være markert lavere. Ser man programmene under ett synesklimaprioriteringen derfor generelt ikke å ha skapt noen voldsom interesse. Intervjuer medulike brukere i programmene indikerer at mange nok har en veldig pragmatisk holdning tilden årlige prioriteringen, og at det både er en del forvirring rundt hvilken statusprioriteringen har i forhold til andre mål i programmene, samt at en del brukere rett og slettikke ønsker å utvikle eller har prosjekter hvor slike prioriteringer inkluderes. Det forhold at”klima” har vært en prioritering som har vært gjentatt over flere år synes også å skape etinntrykk av at man her nærmest søker å skape et nytt ”virtuelt program” som går på tversav den nåværende programstrukturen. I dag synes slike prioriteringer å bli brukt for åstyrke den politiske relevansen av Nordplus. Det kan likevel stilles spørsmål ved om deårlige prioriteringene er hensiktsmessige redskaper for dette formål, og hvorvidt de børvidereføres i sin nåværende form.

Som illustrert i tabell 8.5 er baltiske land godt integrert når det gjelder mobilitetsaktiviteter,og både når det gjelder inngående og utgående mobilitet. Ser man på deltakelsen per land isin helhet i perioden 2008-2010 fremkommer det imidlertid et noe mer nyansert bilde nårdet gjelder integreringen av de baltiske land i utforming og organisering av prosjektene (setabell 8.7 i vedlegg). Som vist i tabell 8.7 synes eksempelvis Litauen å markere seg tungtpå koordinatorsiden i Voksen. Samtidig er Latvia og Estland mer betydelige aktører påkoordinatorsiden i Horisontal. Ser man samlet på tallene, øker antallet partnere fra debaltiske land i programperioden sett under ett, og for Estland og Latvia øker også antallprosjekt hvor man er koordinator i denne perioden. Som tabell 8.6 viser er den sammetendens også tydelig når det gjelder baltisk deltakelse i de ulike rammeprogrammene somviser en økning i baltisk deltakelse fra 2009 til 2010.Tabell 8.6: Nordiske og baltiske institusjoners deltakelse i rammeprogrammet i 2009 og2010. Prosentandeler.HøyereVoksenHorisontalJuniorutdanning2009201020092010200920102009 2010Norden91.289.576.970.774.372.680.176.1Baltikum8.810.523.129.325.727.419.923.9Også sett i et mer økonomisk perspektiv bør de baltiske land kunne si seg fornøyd medutbyttet fra Nordplus. En beregning som hovedkoordinator har foretatt ut fra tilgjengeligetall viser at de baltiske land generelt betaler inn mindre enn de får utbetalt i støtte viarammeprogrammet (SIU 2010c). Selv om beregningen er noe usikker grunnet mangler veddatagrunnlaget, synes situasjonen i 2009/2010 å ha vært at mens de nordiske land betalerinn rundt 95 prosent av midlene til Nordplus, mottar de i snitt rundt 86, 5 prosent avprogrammidlene. For de baltiske land er situasjonen at man betaler inn rundt 5 prosent avmidlene, mens de mottar rundt 14,5 prosent av programmidlene (SIU 2010c). Samtidigviser analysen fra hovedkoordinator at de baltiske landene – i forhold til populasjonen –mottar mindre programmidler enn hva fordelingsmodellen skulle tilsi. At de baltiske landmottar mer enn de betaler inn, kan fortolkes langs ulike perspektiver. På den ene siden kandet argumenteres for at et samarbeid bør innebære at alle parter for noenlunde like mye utav samarbeidet, og at det derfor bør tilstrebes relativt lik fordeling av ressursene iNordplus. På den andre siden kan det også tenkes søkere fra de baltiske land utvikler godesøknader og prosjekter, og at kvalitet blir belønnet. Siden datagrunnlaget for analysen kunomhandler to år, bør man imidlertid avvente den videre utviklingen før det konkluderesomkring dette spørsmålet.Men den baltiske deltakelsen i Nordplus har også medført utfordringer og mer uavklartespørsmål. Tre forhold kan her nevnes avslutningsvis. For det første har deltakelse iNordplus vært en mulighet for baltiske land til å delta i etablerte nettverksaktiviteter – noesom ifølge brukere i de nordiske land, har bidratt til refleksjon og nytenkning i relativtetablerte aktiviteter - men der hvor man fra baltiske side gjerne også ønsker å sette et93

tydeligere fingeravtrykk på innholdet i og utviklingen av Nordplus, der dette også handlerom hva man fra baltisk side kan bringe inn i samarbeidet, og der man ønsker å komme bortfra en noe ensidig rolle som ”mottaker”. For det andre synes dagens økonomiske situasjonå ha bidratt til at egenandelskravet – spesielt i Junior – oppleves som vanskelig åimøtekomme. Spørsmål om økonomi og egenandeler har vært sentralt i integreringen av debaltiske land i Nordplusamarbeidet helt fra starten, og synes fremdeles å være et vanskeligtema. Her synes imidlertid en del brukere å være lite informert om de muligheter somfinnes når det gjelder å oppfylle egenandelskravet gjennom egeninnsats m.m. Brukerneselv fremholdes imidlertid at det ved mange skoler ikke finnes ”ledig tid” tilgjengelig forslike formål, og at dette er den fremste årsaken til hvorfor man velger mobilitet i stedet forprosjekter i dette programmet. Under dette punktet hører det også med atinformasjonskontorene i Baltikum også har en del administrasjonsoppgaver som man tildels opplever som utfordrende å løse gitt de ressurser de har til rådighet. Selv om det blegjennomført ulike opplæringstiltak og møter mellom hovedadministratorene og de baltiskeinformasjonskontorene, synes det fremdeles å råde en usikkerhet til hvilke oppgaverinformasjonskontorene alltid skal gjøre. For det tredje synes spørsmål forbundet med språkå være en tilbakevendende utfordring for det baltisk-nordiske samarbeid. Dette går både påat baltiske deltakelse krever ressurser til oversettelse og i forhold til informasjonsspredningmer generelt, men punktet om språk er også viktig i forhold til NSK. I dag er de baltiskeland ikke med i NSK, og dette synes å avstedkomme to typer reaksjoner fra baltiske side.Noen brukere ytrer klart ønske om at deres interesse for nordiske språk er så stor at manønsker en mulighet til å delta også i dette programmet – på de vilkår som programmet i dager tuftet på. Andre brukere ser på språkproblematikken som underordnet, og tenker seg atman heller bruker engelsk som hovedspråk, og der NSK burde utvides til også å inkluderebaltisk kultur. De sistnevnte synspunkter indikerer at man fra baltisk side også stillerspørsmål ved, alternativt ikke er så bevisst en del av de grunnleggende mål medNordplusprogrammene.

Profilering av Nordplusprogrammene og spredning av resultatene fra prosjektene har overtid vært en utfordring i Nordplus. Også i tidligere programperioder har dette vært vurdertsom noe som burde forbedres og som er viktig for å øke betydningen av Nordplus (Vabø2006).I forkant av lanseringen av Nordplus rammeprogram i 2008 ble det derfor satset myeressurser og tid på markedsføring og informasjonsarbeid. Man arrangerte bl a egne ”roadshows” i samtlige land, og gjennomførte mer enn 30 informasjonsmøter. En egen web-sideble lansert, og det ble gjennomført koordinert annonsering og markedsføring. Bådeaktørene selv, og flere brukere påpeker at man her la listen høyt i forhold til profilering avdet nye programmet. Utarbeidelsen av en egen grafisk profil for det nyerammeprogrammet må også sies å ha vært vellykket, og bidratt til å skape merverdi i formav enkel gjenkjenning og gjennomslag hos brukerne.94

I de etterfølgende år har det årlig vært utarbeidet en informasjonsstrategi, men sett underett synes innsatsen generelt å måtte karakteriseres som relativt fragmentert. I 2010 synesdessverre profilering og spredning derfor fremdeles å være et område hvor det ikke foregåren koordinert innsats, og hvor de initiativer som ble tatt i 2008 ikke systematisk har blittfulgt opp. Dette betyr ikke at man i nåværende programperiode ikke har gjennomførtaktiviteter for å styrke profileringen og resultatspredningen. Typiske aktiviteter som harvært gjennomført er konferanser og seminarer i regi av de ulike hovedadministratorene,utdeling av brosjyrer til ulike potensielle brukergrupper, samt formidling og oppdatering avhjemmesidene for Nordplus.Brukerne synes generelt at hjemmesidene til Nordplus er ryddige, oversiktelige ogtiltalende, men at de har mer karakter av å være et sted for informasjonsinnhenting enn fordialog og erfaringsutveksling. Selv om det i de fleste programmer er linker ogopplysninger om beste-praksis prosjekter, kan man som utenforstående nettleser i litengrad finne informasjon om profilen på andre prosjekter som løper, hvilke institusjoner somdeltar i ulike aktiviteter, og hva resultatene har vært. Oppdateringen av sidene foregåruregelmessig, og dette medvirker til mange brukere ikke oppsøker hjemmesidene fordi de”vet at de ikke skjer noe der”.I utgangspunktet har hovedkoordinator et overordnet ansvar for hjemmesidene, men oppgirat man grunnet kapasitetsproblemer, ikke klart å utvikle disse tjenestene som ønskelig.Dette henger delvis sammen med funksjonaliteten til ARS (se under) der dette systemetikke har klart å generere informasjon og analyser som også kunne ha vært verdifullt åformidle både til nåværende brukere, men også til eksterne interessenter. At ARS harmedført mye ekstraarbeid, og at dette har tatt ressurser fra andre oppgaver nevnes ogsåsom en viktig årsak. Når det er sagt er ikke dagens situasjon et resultat av ARS alene. I dagsynes ikke minst oppdatert informasjon om de løpende prosjektene å være vanskeligtilgjengelig. Det er utvilsomt hensiktsmessig at hjemmesidene oppleves relevante forbrukerne, men i dag synes webportalen å ha for stort fokus på dette i forhold til andre somenten bare er nysgjerrige på Nordplus, eller som ønsker å lære av de prosjekter som er igang.Selv om en del brukere har utviklet egne hjemmesider for prosjektene er det til delsvanskelig å elektronisk ”spore opp” mange av de prosjekter som har fått Nordplustøtte iinneværende periode. At ”inngangen” til slike prosjektsider ikke alltid kan finnes pådagens programsider gjør det vanskelig å finne konkrete eksempler på hvordan prosjektenefungerer i praksis.Hvis man søker etter Nordplus hos de ulike hovedadministratorene oginformasjonskontorene er også det veldig varierende hvor enkelt det er å kople seg opp tilNordplusprogrammene. Her er det både ulik lay-out og ulike nivåer på de aktuelle lenkene.Mangel på systematikk og koordinering gir derfor et noe kaotisk inntrykk av Nordplus sett95

utenfra, og standarden her er ikke som man bør kunne forvente av et program som ersåpass stort og omfattende.Sammenlignet med LLP synes Nordplus fremdeles å ha en relativt gunstig profil. Selv ommange brukere oppfatter at Nordplus er blitt mer ”byråkratisk” over tid, ikke minst ved atman har begynt å praktisere regler og rutiner strengere, synes de fleste likevel å være enigei at Nordplus har mange fordeler sammenlignet med EUs LLP programmer. Et typiskeksempel her kan være de regler som nylig ble spesifisert knyttet til for sent levertesøknader til Nordplus-systemet, der disse reglene fremdeles åpner for et rimelig stortinnslag av skjønn.Av de ting som nevnes som bidrag til stor grad av fleksibilitet er for det første de lavetersklene for kontakt ved at språkproblemer minimeres gjennom at problemer løsesnasjonalt. For det andre at nettverkene som er etablert er basert på gjensidig tillit og somofte er opparbeidet over flere år. For det tredje at reglene og rapporteringen fremdeles erfærre og enklere i Nordplus. Samtidig synes EUs programmer i en del tilfeller å ha bedrefinansiell støtte enn Nordplus kan tilby, samt at mulighetene til å delta i større og enda merinternasjonale nettverk selvfølgelig taler til LLP programmenes fordel.Hovedadministratorene oppfatter generelt ikke konkurransen fra LLP som noe problem,snarere hevdes det at LLP og Nordplus ofte markedsføres i felleskap, og at begge typeprogrammer tjener på dette. Signalet som gis er at markedet er stort nok for både LLP ogNordplus. Når det er sagt, bør det imidlertid også nevnes at det faktum at ekspressmobilitetøker i Nordplus kan være knyttet til at dette er noe som LLP programmene ikke tilbyr, ogsom kan indikere at det å markere seg som noe forskjellig fra EUs programmer kan værefordelaktig.

Som antydet over er styringsstrukturen i Nordplus forholdsvis komplisert. På den bakgrunner det således kanskje overraskende å konstatere at selve administrasjonen avNordplusprogrammene foregår forholdsvis problemfritt når det gjelder søknadsbehandling,drifting av de ulike programmer, og administratorenes evne til praktisk problemløsning.Det er flere forhold som medvirker til dette resultatet. For det første harhovedadministratorene god kompetanse og erfaring med Nordplus (selv om det erprogramkomiteene som sitter med den formelle beslutningskompetansen), og på vurderingav søknader til programmene. For det andre er Nordplus slik strukturen er i dag forholdsvisidentisk med EUs LLP programmer, og denne sammenfallende programorganiseringengjør at både brukere og administratorer føler de kjenner logikken i Nordplus selv om detogså er en del forskjeller mellom Nordplus og EUs LLP programmer når det gjelderstøttekriterier og regler. For det tredje synes det å være etablert en kultur for samarbeid oguformell håndtering av problemer som måtte oppstå internt i konsortiet – der problemer i96

den formelle styringsstrukturen løses uformelt. For det fjerde gjorde man flere gode grep ioppstarten av det nye programmet som har bidratt til større grad av profesjonalisering avde administrative prosessene. Gjennom utviklingen av ”Nordplus Common ProgrammeDocument” og en egen håndbok for søkere som oppdateres og som er elektronisktilgjengelig, har man fått utviklet en del standarder og rutiner for saksbehandlingen sombåde administratorer og til dels brukere finner verdifulle.Ser man på ressursrammene for de ulike programmer (se tabell 8.8 i vedlegg), og antallsøknader sett i forhold til de innvilgende prosjekter, er bildet at man i Horisontal ogVoksen generelt i programperioden har en høyere avslagsprosent enn for Høyereutdanning, NSK og Junior. Sett i forhold til hva både hovedadministratorene selvrapporterer, oppleves ressursknapphet ikke som et stort problem i alle programmer (jfrHorisontal, Junior og NSK), og slik sett synes det ikke å være en markert sammenhengmellom ressursrammer og avslagsprosent.Det er imidlertid også andre utfordringer på den administrative siden. Det forhold atNordplusprogrammene er ulike størrelsesmessig medfører at hovedadministratorenessaksbehandling varierer mye i omfang. Her synes det ikke å være et optimalt samsvarmellom de ressurser som tildeles hovedadministratorene, og de arbeidsbelastninger dissehar. Ikke minst synes dette å være en utfordring for Høyere utdanning. En deladministrative ressurser synes å bli tildelt på bakgrunn av tradisjon og historie, men sidenNordplusprogrammene synes å være i endring, kan nye prinsipper for ressursfordelingvære et spørsmål som bør opp til vurdering. Dette gjelder også ressurser som tildeleshovedkoordinator. I dag synes ikke ressursene som går til hovedkoordinator å væretilstrekkelige til at profilering, markedsføring og analyse av Nordplus ivaretas på en godmåte. Den ressurs som er tildelt rapporteres i all hovedsak å gå til drift.Disse problemene synes i stor grad å henge sammen med dagens styringsstruktur iNordplus, og slik sett vil en re-designet fremtidig styringsstruktur ha store implikasjonerfor administrasjonen og driften av Nordplus. Her er imidlertid alternativene flere, noe somvi vil komme tilbake til i siste kapittel.

nærmest kollapset, og hvor et eget re-utviklings- og re-testingsprosjekt måtte igangsettes.Sett i etterkant ble dette systemet lansert i 2008 uten at det verken var tilstrekkelig godtspesifisert og designet, teknisk fungerende, eller kvalitetssikret fra et brukerperspektiv.Ikke minst synes dette å ha vært et problem for Junior der søkerne ikke alltid har denkompetanse og erfaring som trengs for å jobbe opp mot slike elektroniske søknadsportaler,og hvor brukervennligheten også har vært forholdsvis lav (lett å fylle ut feil felt isøknadskjemaet, etc).I 2010 fungerer imidlertid ARS tilfredsstillende når det gjelder søknadsprosessen, ogadministrasjonen av søknadene, og selv om en del brukere mener at systemet fremdeleslider under en del tekniske feil, opplever majoriteten at systemet ikke er spesielt vanskeligå bruke. Hovedproblemet i dag er først og fremst at analyse og statistikkdelen ikkefungerer godt. Selv om en del standardrapporter er definert i systemet, synes problemet åha sin bakgrunn i at den opprinnelige kravspesifikasjonen var ufullstendig og lite relevantfor de analyser man har behov for i Nordplus. Et eksempel på tungvinte arbeidsprosesser erat søknader fra ARS må konverteres til excel-filer før forholdsvis enkle analyser ogsystematiseringer kan gjøres. Dette betyr i klartekst at en del grunnlagsdata blir lagt inn påen slik måte at de ikke kan koples sammen og relateres til hverandre. Også historiske datasynes vanskelig å få frem (eksempelvis knyttet til hvilken forhistorie ulike prosjekter ognettverk har), og endringer i systemet er vanskelig å implementere. Den desentraliserteadministrasjonsordningen i Nordplus bidrar her til å skape ytterligere problemer da IKT-kompetansen hos hovedadministratørene er høyst varierende, og der teknisk supportdermed må ta over telefon eller mail. Sammen skaper dette den effekt at den kan blivanskelig for de hovedadministratorer som har mange søknader å ferdigstillesaksbehandlingen på en kvalitetsmessig god måte innen de frister som er satt.Det bør bemerkes at leverandør av systemet har hatt store personellutskiftninger iprogramperioden, og der det kan være sterke indikasjoner på at man ikke har fått denoppfølging og service man burde forvente fra leverandøren. I tillegg synes man heller ikkeå ha hatt god IKT-kompetanse hos hovedkoordinator, og med begrenset kapasitet for åfølge opp ARS har dette medført at forbedringer har tatt svært lang tid.En ytterligere kompliserende faktor som kan bidra til å forklare problemene ved ARS er atSekretariatet i København i programperioden har hatt det formelle ansvaret for systemet.Selv om sekretariatet aktivt har forsøkt å koordinere utviklingsarbeidet med ARS kan manlikevel se at denne løsningen ikke har vært ideell for å utvikle større grad avbrukerorientering og hensiktsmessighet. Sentrale problemer her er at Sekretariatet i litengrad har hatt praktisk brukererfaring med systemet, samt at hovedadministratorene ikke harfått et eierskap til systemet ved at det formelle ansvaret for videreutvikling formelt harligget i København. Denne mangelen på styringskapasitet og brukerkompetanse(regelfortolkning, etc.) er viktige stikkord som kan forklare at ARS fremdeles er noedysfunksjonelt analysemessig. En indikasjon på dette er at det i 2010 er første gang allehovedadministratorer har kjørt saksbehandling i ARS.98

I prinsippet foreligger det to valgmuligheter med ARS: enten forkaste dagens system ogstarte på nytt, eller å videreutvikle ARS. Hvorvidt dette er to reelle valgmuligheter erimidlertid et annet spørsmål. En utfordring med ARS er at man i 2010 har brukt så mye tidog ressurser på systemet at ”tapene” knyttet til å starte pånytt ville bli uforholdsmessigstore. Hvis man beholder ARS vil det imidlertid bety at ikke alle typer programendringerreelt sett er mulig fremover, og at ARS dermed i realiteten vil legge føringer for Nordplus,og ikke omvendt. Samtidig er det også store risiki knyttet til å forkaste ARS, og starte medet nytt system. All systemutvikling av denne typen innebærer relativt store omkostningerog man vet i liten grad om et eventuelt nytt system – relativt sett - ville fungere bedre. Forbrukerne – som i de siste årene har vendt seg til å bruke ARS – ville et nytt system ogsåmedføre at de må gjennom en ny ”innlæringsprosess”. Selv om ARS altså har fleresvakheter i den nåværende versjon er det mye som tilsier at fortsatt utvikling av systemet –iallefall i en 3-5 års periode – er veien å gå.NIFU er kjent med at det har pågått et løpende utviklingsarbeid med ARS, hvor man ifellesskap forsøker å finne gode løsninger på de utfordringer systemet har skapt.Spørsmålet er om dagens styringsstruktur sikrer et kontinuerlig fokus på dette arbeidet hvisman ikke gjør noen grep knyttet til formelt ansvar for videreutvikling av systemet. Det ergrunn til å tro at en bedret styring av utviklingsarbeidet, tett koplet med god innsikt ifunksjonalitetet til ARS, fremdeles kan skape forbedringsmuligheter på analyse ogresultatindikatorsiden.

Evalueringen av Nordplus har gitt sterke indikasjoner på at Nordplus er å regne som en velfundert institusjon i det nordiske rom. Både søkere, brukere, administratorer,komitemedlemmer og ulike interessenter har gitt klart uttrykk for at Nordplus er enaktivitet som er verdifull. Den gir merverdi og har en eksistensberettigelse gjennom detemaer som adresseres.Når det er sagt er det imidlertid mer uenighet om i hvilken retning Nordplus bør utvikle segi årene som kommer. Synspunktene som er fremmet spenner her vidt og forslagene er tildels mangfoldige. Basert på de intervjuer som er foretatt, evalueringens resultater oghvordan Nordplus programmene faktisk synes å ha utviklet seg i perioden fra 2008 og fremtil i dag, ønsker NIFU å bidra til en mer prinsipiell diskusjon omkring utformingen avNordplus ved å skissere tre noe forskjellige veier videre for programmet basert påstikkordene; Konsolidering, Konsentrasjon og Koordinering. Dette er tre scenarier som tarutgangspunkt i de spenningene som en innebygget i Nordplus og som ble skissert i kapittel1 (se figur 1), og handler om hvordan man kan håndtere disse spenningene. Som antydet erkonsolideringsscenariet basert på at gamle og nye formål med Nordplus er noe man måleve med, der det viktigste er å justere styringen av rammeprogrammet, samt gjøre mindrejusteringer i programinndeling. Konsentrasjonsscenariet argumenterer imidlertid mer for atspenninger over tid kan være ødeleggende for fokus og gjennomslag for programmene, ogat veksten og den økte kompleksiteten i programmene må håndteres gjennom en sterkereprioritering i programmene og der en også vurderer programstrukturen mer kritisk, enten iforhold til målgrupper, virkemidler eller i kombinasjoner av dette. Koordineringsscenarietkan på sin side sies å være svaret på den økte oppmerksomhet utdanningsspørsmål etterhvert har fått i Norden, og behovet for økt profesjonalitet rundt håndteringen av slikespørsmål. I dette perspektivet ser man dermed på utviklingstrekk også utenfor Nordplus,men som kan ha betydning for hvorvidt dagens programorganisering er den mesthensiktsmessige måten å håndtere disse på.I tillegg til å identifisere argumentene for de ulike veiene, har vi også antydet noen av deendringer (i form av anbefalinger) som vi mener kan høre til de ulike alternativene.Naturlig nok har NIFU flest anbefalinger knyttet til Konsolideringscenariet som innebærerfærrest endringer i forhold til dagens programorganisering, og der anbefalingene blir mergenerelle i forhold til de to andre scenariene som er utledet.

konsolidere dagens programstruktur og organisering, der de problemer som er avdekketsøkes løst, og der man strømlinjeformer de programmer som allerede eksisterer.Andre argumenter for konsolidering er at Nordplus har vært gjennom en rekke endringer iinneværende programperiode (herunder innføring av ARS, etableringen av Horisontal,inkluderingen av de baltiske land, samt omleggingen av språkarbeidet i Nordiskministerråd), og at en endring av programmene bare bidrar til å skape nye problemerfremfor å løse de eksisterende.Tidsaspektet er også viktig i et konsolideringsperspektiv. Man kan hevde at dagensprogramperiode er for kort i forhold til å kunne nå de ambisiøse mål som er satt, og at enlengre programperiode burde kunne gi større langsiktighet og bedreplanleggingshorisonten for både brukere og administratorer. En mulighet er her å forlengedagens programperiode, eksempelvis til fem år.I tillegg kan man også argumentere for at dagens organisering av Nordplus i seg selv er eteksempel på nordisk samarbeid gjennom modellen med hoved- og medadministratorer, ogat denne desentraliserte modellen skaper lave terskler for kontakt både innen og mellom deulike landene som er involvert. At antallet prosjekter som blir støttet gjennom Nordplus harer høyt og endatil økende kan også ses som et tegn på at programmet i dagens form i høygrad svarer på ulike behov hos et stort antall brukerne.Evalueringen har påvist at selv innenfor dagens programstruktur og organisering er detbehov for visse justeringer og forbedringer. Selv om at en viss overlapp mellomprogrammene kan ses som fordelaktig og bidra til mangfold innen visse typer aktiviteter ogmålgrupper, er en for stor grad av overlapp uheldig i og med at man i mindre grad fårsammenlignet og sett tilgrensende søknader i sammenheng, og der fragmentering hellerenn samordning kjennetegner aktivitetene både innen og mellom programmene. Her børman finne en avklaring i forhold til Voksen og Horisontal, Høyere utdanning ogHorisontal, samt mellom Junior og NSK. Et viktig anliggende i denne forbindelse er entydelig avklaring av formålet med Horisontal – skal dette programmet være et selvstendigprogram med en selvstendig profil, eller et slags ”paraplyprogram” for søknader som ikkepasser inn i de mer etablerte programmene? Gitt det mangfold og de muligheter somallerede eksisterer innenfor dagens programstruktur, kan det argumenteres for at Horisontalbør styrke sin selvstendige profil i større grad, kanskje endatil at man i større gradspesifiserer fra programmets side hva slags type prosjekter man ønsker, og hvordan dissekan organiseres.Det siste antyder at styringsstrukturen i Nordplus Horisontal bør bli tydeligere, men det eret punkt som gjelder samtlige programmer i Nordplus familien. Evalueringen har vist atNordplus har en styringsstruktur som de aller fleste opplever som uklar og tungvint, omenn med stor legitimitet. Hovedadministratorene har en tydelig oppgave i dagens strukturog deres funksjon kan opprettholdes. Samtidig synes rollene mer uklare rundt ansvaret og102

rollene til programkomiteene og hovedkoordinator. Hvis man skal vurdere disse toaktørene i forhold til det som fremstår som utfordringer i Nordplus, er en tydeligerestyringsstruktur, mer konsentrert aktivitet knyttet til profilering, markedsføring og analysekanskje det aller viktigste.I praksis kunne dette bety at dagens programstruktur forenkles ved at alle programmer kunforholder seg til en felles komite i stedet for fem, men der representanter i denne komiteengjerne har et spesielt ansvar for ulike delprogrammer i Nordplus familien. Det kan ogsåvurderes om man ikke bør profesjonalisere ledelsen av denne komiteen gjennom å ha en”arbeidende programleder” som både leder programkomiteen og som har det overordnedeansvaret for driften av alle programmer i Nordplus. Medlemmene i komiteen bør for øvrigbåde ha stor faglig tyngde og innsikt i ulike dimensjoner med Nordplusamarbeidet slik atprogrammene og deres profil blir sett i sammenheng. For å sikre faglig input isøknadsarbeidet kan hovedadministratorene i større grad trekke veksler på ulike ressurs- ogfagpersoner i de innholdsmessige vurderingene av søknadene. I tillegg synes det påkrevet åse til at rollene og ansvarsfordelingen mellom EK-U og Nordplus Hovedkomite ikkeoverlapper.I forhold til hovedkoordinatorjobben bør ansvaret for kontakten med Ministerrådetssekretariat overtas av den ”arbeidende programlederen” som i større grad kan trekkeveksler på hovedkoordinator til analyse, profilering, utrednings- og formidlingsarbeid slikat dette området kan få et løft. Sett i forhold til ARS bør ansvaret for utviklingen og driftenav dette programmet legges til hovedkoordinator, men med en arbeidende programledersom den formelle leder. En slik styrings- og organiseringsmodell ville gi en tydeligereansvars- og rollefordeling mellom sekretariatet i København, dagens hovedkomite ogdagens hovedkoordinator.Ut fra en konsolideringstankegang, og ut fra signaler fra mange administratorer, brukere ogrepresentanter fra de baltiske land, kan det også være hensiktsmessig å inkludere NSK idagens rammeprogramstruktur. Dette ville innebære en åpning av NSK i forhold tilBaltikum, men der målsettingen med programmet ville være uendret. Dette betyr at denordiske språkene fremdeles ville prioriteres i samarbeidet med der brukere fra baltiskeland med en interesse for nordiske språk kunne koples til pågående prosjekter i Norden.Et viktig anliggende i et konsolideringsperspektiv er også at det bør ryddes noe opp i demange målhierarkier, resultatambisjoner, årlige prioriteringer og føringer som Nordplusprogrammene i dag er kjennetegnet av. Selv om slike konkretiseringer er ment å fungeresom styringsvirkemidler er omfanget av dem i dag så stort at det kan stilles spørsmål vedom de samlet gir den retning og profil som ønskelig.Til sist bør det gjøres en systematisk og kontinuerlig innsats for å styrke profilering,informasjon og markedsføring. Her bør det meste av denne innsatsen knyttes til å aktiveredagens webportal, og der muligheten for interaktivitet, læring og informasjon om resultater103

styrkes. En egen stilling som webredaktør bør opprettes, og egne ressurser knyttes til driftog utvikling.Oppsummert vil hovedanbefalingene i forhold til dette perspektivet derfor kunnekonkretiseres som følger:•Dagens programstruktur beholdes, men overlappinger forsøkes eliminert gjennomen omfordeling av noen konkrete aktiviteter mellom programmene•Dagens programperiode forlenges, eksempelvis til fem år•Organiseringen med hoved- og medadministratorer beholdes, menprogramstrukturen forenkles gjennom kun å ha en felles programkomite, men derenkeltmedlemmene har et spesielt ansvar for ulike delprogram•Det utnevnes en ”arbeidende programleder” av en ny hovedkomite som vil ha detoverordnede ansvaret for løpende utvikling og drift av programmet•”Arbeidende programleder” vil ha hovedansvar for Nordplus i forhold tilsekretariatet i København, og vil kunne bruke hovedkoordinator som instrument forå styrke analyse, profilering og videreutvikling av Nordplus.•Ansvaret for ARS overføres fra Sekretariatet i København til hovedkoordinator forNordplus•NSK inkluderes som en del av rammeprogrammet, men med uendrede målsettingerog fokus. De baltiske land vil dermed inkluderes i dette programmet.•Det bør gjøres en målrettet satsing på dagens webportal for å aktivere denne som etmer dynamisk redskap i profileringen av Nordplus. En egen stilling somwebredaktør bør vurderes.•Det etableres et garantifond slik at man kan tildele litt mer enn tildelte ressurserhvert år, og på denne måten ta høyde for å håndtere problemstillingen med ubruktemidler innenfor programperiodenI tillegg bør følgende mer detaljerte anbefalinger vurderes:Horisontal:•Horisontal bør sterkere markedsføres som et selvstendig program, og ikke som et ”restprogram” i Nordplus•Det bør avklares hvordan dagens overlapping med Voksen og Høyere utdanning skal håndteres.•Gitt størrelsen på programmet bør hovedadministrator styrke kontakten mellom de ulike prosjektene forderigjennom synliggjøre programmet bedre eksternt•Programkomiteen bør styrke involveringen i Horisontal, og bidra mer aktivt i utformingen av programmetHøyere utdanning:•Ressursrammen til Høyere utdanning synes noe liten gitt interessen for programmet, alternativt børhovedadministrator selektere prosjektene strengere•Hovedadministrator bør analysere nærmere de historiske føringene knyttet til prosjektene, og kritisk vurderegraden av nytenkning og innovasjon i prosjektporteføljen – dette kan ha stor betydning i forhold til åeffektivisere saksbehandling i de årlige søkerrundene•Resultatene fra prosjektene bør synliggjøres bedre, og informasjonen bør være lett tilgjengelig for eksternebrukere•Programmet bør styrke sin profil som ”komplementært” i forhold til EUs LLP programmer, og bør markedsføresine unike kjennetegn sterkereJunior:•Kravet til samarbeid i utviklingsprosjekter og tematiske nettverk gjelder to land (ikke som nå tre land), da dettesynes å være mer overkommelig og kan gi rom for flere aktivitetskombinasjoner (for eksempel mobilitet ogutviklingsprosjekt).•Sette et tak for enkelttildelingene i stedet for flat nedskjæring, slik at søkerne kjenner de økonomiske rammenenår de søker.•Tidligere søknadsfrist/tildeling om våren for å kunne forberede aktiviteten neste skoleår.•Gi tilskudd til kost og losji for elevene i mobilitetsdelen, da det ikke er realistisk at de kan bo privat.

For at midlene skal bi brukt opp, kan tildelingen disponeres over to skoleår (som i Comenius-programmet), ogbli utbetalt som en rundsum til hver skole i stedet for som nå, differensierte beløp.Nordplus rammeprogram initierer diskusjon om behovet for koordinatorer for internasjonalt arbeid påskoleeiernivå.Arrangere kontakt- og søkeseminarer som kan bidra til rekruttering og opplæring av nye søkereTydeliggjøring og forenkling av regelverket.Tydeliggjøring av forskjellene mellom aktivitetstypene.Tidligere søknadsfrist/tildeling om våren for å kunne forberede aktiviteten neste skoleår.Sette et maksimumsbeløp for de forskjellige aktivitetstyper slik at søkerne kjenner de økonomiske rammene nårde søker.De baltiske landenes deltagere i Nordplus Voksen er avhengige av at bevilgningen utbetales til avtalt tid.Fortsette (ekspandere) aktiviteten angående kontakt- og skriveseminarer som kan bidra til rekruttering ogopplæring av nye søkere.Styrke synliggjøringen av voksenopplæring som en viktig oppgave – at dagens unge er morgendagens voksneog vil trenge aktører som tilbyr utdanningsmuligheterNSK klargjør sine årlige prioriterte mål for programmet.Nordplus språk drøfter vektleggingen mellom strategier for nordiske språk og for de skandinaviske språk i sinestrategier og handlingsplaner.NSK klargjør for betydningen av begrepet ”kultur” og hva det innebærer for videreutviklingen av programmetnordisk språk og kultur.NSK åpnes for søknader fra baltiske land for emner som gjelder innlæring og praktisering av nordiske språk ogforskning og utviklingsarbeid på nordiske – baltiske språk, for eksempel oversettelser og ordboksarbeid.Søknadsfristen til NSK, 1. mars flyttes bakover til 1. februar for å gjøre det enklere for søkere undermobilitetsdelen (skoler) å planlegge aktiviteten neste skoleår.

Evalueringen har imidlertid også avdekket at Nordplus programmene er i ferd med å endreseg der dette også kan hevdes å være et uttrykk for at brukerbehovene er i endring.Historien om Nordplus programmene er på mange måter en historie om vekst ogekspansjon, og der ekspansjonen både i hele programporteføljen (økning i antall), og innendet enkelte program (økning i type prosjekter og aktiviteter innen programmene).Etableringen av Horisontal kan i et slikt perspektiv ses på som et forsøk på å skape et nyttsamordningsnivå på noe som er blitt for stort og fragmentert.Et annet argument for større grad av konsentrering er knyttet til at spredningen av ressurserpå et stort antall prosjekter bidrar til mindre oppfølging av det enkelte prosjekt, samt at deter vanskeligere å se de samlede resultater av programmene. Dagens økonomiske situasjon ide nordiske land kan også tilsi at Nordplus neppe vil motta en sterk økning i ressursene iårene som kommer, og at den ekspansjonen som Nordplus har vært gjennom på et ellerannet tidspunkt må resultere i en sterkere prioritering og konsentrasjon av eksisterenderessurser. En konsentrasjon ville også potensielt kunne bidra til at Nordplus ble enklere ogmarkedsføre og profilere, og der man tydeligere kunne se merverdien for Norden.På samme måte som at tidsaspektet for programmet er en faktor som kan bidra tilkonsolidering, kan et lengre tidsaspekt også være gunstig i forhold til større grad avkonsentrasjon. En lengre programperiode kan eksempelvis åpne for sterkere prioriteringerav visse mål innen perioden.105

I dag omfatter Nordplus en rekke ulike programmer og aktiviteter innen disseprogrammene herunder tradisjonelle mobilitetsaktiviteter, utviklingsprosjekter innen og påtvers av sektorer, felles studieprogrammer m.m. Et markant trekk, som til dels også harvært avspeilet i det inneværende program, er at man har ønsket å dreie aktiviteten bort framobilitet til utviklings- og fellesprosjekter der mobilitet eventuelt er innebygget i detprosjekt som gjennomføres. Ser man på utviklingen i Nordplus Høyere utdanning – detstørste programmet – viser tallene at tradisjonell mobilitet knyttet til studentutveksling erpå vei nedover, mens såkalt ekspressmobilitet er på vei opp. Denne utviklingen kan bådeskyldes mer generøse støtteordninger innen konkurrerende programmer, men også attradisjonell mobilitet i seg selv kanskje ikke har den samme attraktivitet som tidligere. Ikkeminst kan man identifisere en sterkere resultatorientering der flere brukere indikerer atstudentene i dag gjerne vil ha konkret utelling for de aktiviteter de er involvert i, og atutveksling uten et sterkt innhold og et konkret resultat ikke lenger synes like attraktivt.En utviklingsvei som vektlegger større grad av konsentrasjon kan organiseres på ulikemåter. Samtidig vil man også i dette scenariet ha behov for en tydeligere styringsstruktur,der mange av de anbefalinger som ble gjort gjeldende i Konsolideringsscenariet også børvurderes. Hovedpoenget er imidlertid at man bør se på programstrukturen ogprioriteringene internt i programmene med nye øyne. Her kan man enten tenke seg atdagens programmer har et sterkere fokus på enkelte aktiviteter, eller at dagensprogramstruktur endres. Hvilken løsning som velges her avhenger til dels av hva som erenkelt å få til – eksempelvis uten at ARS trenger dramatisk remodellering – og hva somønskes prioritert i en sterkere konsentrert satsing. Som i det forrige scenariet synes det ogsåher å være fornuftig at ansvaret for ARS gis til den aktør som i det daglige harkoordineringsansvaret.I forhold til det sistnevnte poenget kan et startpunkt være at man mer prinsipielt diskutererhvorvidt dagens ressursrammer i det enkelte program er tilpasset de politiske målsettingerman har med Nordplus. Programmenes ulike størrelse og aktivitetsnivå henger til delssammen med hva som tradisjonelt har vært etterspurt og en utvikling der de ulikeprogrammene har ”vokst frem” mer naturlig. Kanskje er tidspunktet inne for å markere meroverordnede politiske prioriteringer i det nordiske rom, og der re-allokeringer mellomprogrammene og en sterkere satsing på og profilering av enkelte aktiviteter innenprogrammene er et mulig utfall?Et element i en slik debatt er om Nordplus fortsatt skal være forholdsvis likt EUs LLPprogrammer, eller om man sterkere skal markere at Nordplus er et nordisk program – meden tydelig nordisk profil. Hvis det siste er alternativet bør en større grad av konsentrasjonskje på de områder der hvor man kan være annerledes. En slik mulighet kan være densterke interessen for ekspressmobilitet og utveksling innenfor en tidshorisont på en måned.

En annen mulighet er å se på muligheten for å styrke programmer som Horisontal gjennomå se dem i sammenheng med eksempelvis Voksen, og deler av porteføljen i Høyereutdanning for derigjennom å skape et nytt tungt program som skal væresektoroverskridende og fokusert på at grenseflatene mellom utdanningssektorer synes å blibygget ned. En tredje mulighet – som etterlyst fra en del brukere og også fra Baltikum – åetablere et eget kulturprogram atskilt fra dagens NSK. Her bør man imidlertid være klarover at det allerede eksisterer et kulturprogram utenfor Nordplus programmene. At man idet nordiske samarbeidet opererer med to forskjellige kulturprogrammer synes sværtuhensiktsmessig, og noe som ikke taler for en slik løsning.I tillegg er det også mulig at man i stedet for årlige prioriteringer på forskjellige tema,reserverer egne Nordplus program til slike aktiviteter, der mulighetene tilnettverkssamarbeid og samspillseffekter mellom ulike prosjekter sannsynligvis er størreenn hvis prioriteringer spres på ulike program. Gjennom NSK har man på mange måterallerede en slik satsing, og slik sett kunne man tenke seg lignende satsinger innen områdersom ”skoleutvikling”, klima”, ”teknologi og entreprenørskap” m.m. I denne type satsingerkunne man tenke seg at temaene var rimelig definerte på forhånd, men der prosjektene varmer åpne i sin utforming, også i forhold til hvilke organisasjoner, hvilke utdanningsnivåerog sektorer som kunne delta.Oppsummert vil hovedanbefalingene i forhold til dette perspektivet derfor kunnekonkretiseres som følger:•Dagens programmer bør utvikle en mye tydeligere endimensjonal profil –eksempelvis gjennom en sterkere tematisk orientering, eller et fokus på en bestemtaktivitet.•Det bør vurderes å redusere antall program gjennom sammenslåinger.•Dagens programperiode forlenges, eksempelvis med fem år.•Organiseringen med hoved- og medadministratorer beholdes, menprogramstrukturen forenkles gjennom kun å ha en felles programkomite, men derenkeltmedlemmene har et spesielt ansvar for ulike delprogram•Det utnevnes en ”arbeidende programleder” av en ny hovedkomite som vil ha detoverordnede ansvaret for løpende utvikling og drift av programmet•”Arbeidende programleder” vil ha hovedansvar for Nordplus i forhold tilsekretariatet i København, og vil kunne bruke hovedkoordinator som instrument forå styrke analyse, profilering og videreutvikling av Nordplus•Ansvaret for driften av ARS legges til hovedkoordinator•Det bør gjøres en målrettet satsing på dagens webportal for å aktivere denne som etmer dynamisk redskap i profileringen av Nordplus. En egen stilling somwebredaktør bør vurderes.•Det etableres et garantifond slik at man kan tildele litt mer enn tildelte ressurserhvert år, og på denne måten ta høyde for å håndtere problemstillingen med ubruktemidler innenfor programperioden•NSK inkluderes som en del av rammeprogrammet, men kulturdelen tas ut ogreturneres til Junior

I tillegg bør følgende mer detaljerte anbefalinger vurderes:Horisontal:•Horisontal slås sammen med Voksen, og med en tung profil knyttet til livslang læring og kompetanseutviklingpå tvers av sektorer og organisatoriske grenser•Ressursrammen til programmet søkes økt, og man bør søke å profilere programmet som særegent i forhold tilHøyere utdanningHøyere utdanning:•Omfanget på aktivitetene innen programmet reduseres – og programmet bør spesielt fokusere på”ekspressmobilitet” som et satsingsområde•Fordeling av ressursene innen programmet revurderes, og man bør i enda sterkere grad vektlegge kvalitet, samtstørre og tyngre nettverk for derigjennom å bedre synlighet og eksternt gjennomslag.Junior•Konsentrere Junior om mobilitetsaktiviteten der elevene i sentrum, og der de er involvert i faglig aktivitet og fårdirekte erfaring med å møte jevnaldrende i andre land og samarbeide med dem.•Flytte rene utviklingsprosjekter (der de voksne, dvs. lærere, skoler, skoleeiere etc er aktørene, og der kriterienefor tildeling av midler er resultater i form av forbedrede pedagogiske metoder etc.) til Horisontal.•Redefinere tematisk nettverk slik at det kan ha relevans som aktivitet i tilknytning til mobilitet.Voksen:•Redefinere programmet og konsentrere Voksen på individene og de delene som styrker det brede feltet og desvake aktørene.•Beholde og styrke mobilitet med tematisk innhold (jf Junior).•Flytte dagens utviklingsprosjekter til Horisontal.NSK:•NSKs delprogram for mobilitetstiltak flyttes til Nordplus junior. En bestemt andel av mobilitetstiltakeneøremerkes for språklig mobilitet, her stilles det krav om at fellesspråket skal være et skandinavisk språk.

Det er imidlertid ikke bare Nordplus programmene som er i endring – også utenforNordplus programmene tas det mange initiativ på det nordiske plan som indikerer at tidenkanskje er moden for å se på de ulike virkemidlene og initiativene som tas i det nordiskerom mer i sammenheng. Eksemplene på til dels overlappende aktiviteter er mange oginkluderer bl a etableringen av nordiske masterprogrammer, kultursatsinger der mobilitetog erfaringsutveksling inngår, samt ulike initiativ innen forskning og utvikling herunderetableringen av, og aktiviteter innen Nordforsk.Et argument for sterkere koordinering av de ulike virkemidlene kan hentes fra de mergenerelle politiske intensjoner om tettere integrering av forsknings-, utdannings- oginnovasjonsfeltet, herunder ambisjonene om utvikling av sterke ”kunnskapstriangler” dergamle grenseoppganger og politikkforståelser må brytes ned, og der man heller vektleggerhvordan utvikling, innovasjon og entreprenørskap foregår i praksis.Hvis man ønsker at Norden også skal fremstå som en region kjennetegnet av nytenkningog eksperimentering med nye initiativ og organiseringsformer kan man stillespørsmålstegn ved Nordplus som en selvstendig programsatsing, alternativt hvor lenge enslik satsing skal vare.Som et eksempel på initiativ utenfor Nordplus, men som kunne koples sterkere tilprogrammet er satsingen på nordiske masterprogrammer. Nordiske masterprogrammer har108

vært en stor suksess målt gjennom interessen for programmet, og at man gjennometableringen av felles utdanningsprogrammer inngår mer forpliktende samarbeid enngjennom ordinær mobilitet, utvikling av enkeltkurs, konferanser m.m. Samtidig er det altsåogså mulig å få støtte til utvikling av felles masterprogrammer i Nordplus Høyereutdanning, og det er mulig å stille spørsmål ved om ikke tiden kan være moden for å seulike initiativ innen Nordisk ministerråd mer i sammenheng. Hvis Globaliseringsinitiativetskal ha den tilsiktede effekt er det ikke minst viktig å sikre at de tiltak som settes i verkikke bare blir mer ad-hoc initiativ, men at man sikrer en organisatorisk ramme som kansørge for kontinuitet og langsiktighet.Hvis man også ønsker en sterkere satsing på PhD programmer bør imidlertid en slik satsingkoordineres med den aktivitet som allerede foregår innenfor Nordforsk. Her synes veienfrem å være noe lenger, og en slik satsing ville også dreie fokus bort fra utdanning til merforskningsrelaterte aktiviteter.Ønsker man å ivareta fokuset på utdanning kan imidlertid en annen vei fremover være å tasikte på å omforme Nordplus rammeprogrammer til en egen organisatorisk satsing slikulike forskningsinitiativ ivaretas og koordineres av Nordforsk. Her fungerer etableringenav en egen organisatorisk enhet som en viktig koordineringsmekanisme i seg selv. Åorganisere aktiviteter som et ”program” har sine ulemper – ikke minst knyttet tilstrategiutvikling, oppfølging, profilering og gjennomføringsevne, og det kan stillesspørsmålstegn om selv en mer profesjonalisert lederrolle i programmet (slik som det erantydet i punkt 9.1 og 9.2) vil være tilstrekkelig for å få til den målrettethet som erønskelig.Hvis Nordplus omformes fra ”program” til ”organisasjon” kunne man prinsipielt tenke segat man på en enklere måte kan drifte initiativ så som masterprogrammer, Centres ofexcellence innen skole og utdanning, men også ulike nettverksinitiativ,utviklingsprosjekter, kunnskapsstatusoversikter. Her finnes det allerede flere nettverk iNorden som kunne inkluderes i en slik satsing (eksempelvis NVL). En slik omforming avNordplus innebærer imidlertid en vilje til å se ulike aktiviteter under Nordisk ministerrådmer samlet, og der ressursrammene er slik at etableringen kan forsvares.Oppsummert vil hovedanbefalingene i forhold til dette perspektivet derfor kunnekonkretiseres som følger:•Dagens programstruktur termineres, og Nordplus som ”programsatsning” avløsesav en mer permanent organisatorisk enhet under Nordisk ministerråd med etspesielt fokus på utdanning.•Nordiske masterprogrammer bør videreføres, og vurderes som en ny og egensatsing en slik organisatorisk enhet•Det kan videre vurderes om ikke egne ”Centres of Excellence” innen skole,utdanning, og livslang læring kan etableres•Den nye organisatoriske enheten burde også være langt mer operativ i forhold til åvære iverksettere av politikk i forhold til å utarbeide kunnskapsoversikter, kartlegge109

De tre scenariene som er skissert over er selvfølgelig ikke de eneste muligeutviklingsveiene for Nordplus i årene som kommer. Kombinasjoner av elementer i de ulikescenariene er selvfølgelig også mulig – ett eksempel kan her være integreringen av denordiske masterprogrammer - og de tre scenariene kan ikke minst oppfattes som stadier ien mer langsiktig utviklingsprosess for Nordplusamarbeidet.Scenariene er slik de er beskrevet her også mer å oppfatte som skisser, enn somfasttømrede forslag, og det finnes helt sikkert gode forslag og ideer som ikke er nevnt foransom kan ha betydning for de beslutninger som skal fattes. Poenget med scenariene harimidlertid vært å utfordre den ”naturlige” utvikling og tenkning som har preget Nordplus idet siste tiåret, og stimulere til debatt og kritisk refleksjon rundt et samarbeid som påmange måter har vært en stor suksess for det nordiske samarbeidet. Slik sett er detgrunnleggende spørsmålet om man skal endre på en formel som har vist seg bærekraftigover lang tid, eller om det er nettopp endring og utvikling av formelen som skaper denlangsiktige bærekraft.

LitteraturCIMO (2009)Årsrapport 2009.Helsinki: CIMO.CIMO (2010)Nordplus självutvärdering.Helsinki: CIMO.CIMO (2010)Applications and proposal for distribution of funds 2010.Helsinki: CIMO.Det internationale kontor for uddannelse (2010)Selvevaluering – Nordiske språk og kultur.Reykjavik: Det internationale kontor for uddannelse.Internationella Programkontoret (2010)Nordplus selvevaluering.Stockholm:Internationella programkontoret.Janson, K., Schomburg, H. & Teichler, U. (2009) The professional value of Erasmusmobility. ACA Papers on International Cooperation in Education. Bonn. Lemmens.Nordisk Råd (2006)Ministerrådsforslag om videreutvikling av Nordplus-programmene for2008-2011.København: Nordisk Råd.Nordplus Framework Programme (2008-2011).Handbook 2010.Nordplus Common Programme Document (2008-2011).SIU (2009)Brief note on the status of the Nordplus Framework programme.SIU. Bergen.SIU (2010a)Selvevaluering - Horisontal.Bergen: SIU.SIU (2010b)Selvevaluering – Hovedkoordinator.Bergen: SIU.SIU (2010c)Intern undersøkelse om fordeling av programmidler i Nordplus.Bergen: SIU.Styrelsen for International Uddannelse (2010)Selvevaluering.København: Styrelsen forInternational UddannelseVabø, A. (2006)Nordplus – kontinuitet og endring i programvirksomheten. En evaluering.NIFU. (Upublisert notat). Oslo.Yrkesakademin i Österbotten (2009)Kultur i vården för den nordiska äldreomsorgen.Rapport om Nordplus Vuxen utvecklingsprojekt.Yrkesakademin i Österbotten:Rapport nr 1 YA!