Retsudvalget 2010-11 (1. samling)
REU Alm.del Bilag 432
Offentligt
990320_0001.png
990320_0002.png
990320_0003.png
990320_0004.png
990320_0005.png
990320_0006.png
990320_0007.png
990320_0008.png
990320_0009.png
990320_0010.png
990320_0011.png
990320_0012.png
990320_0013.png
990320_0014.png
990320_0015.png
990320_0016.png
990320_0017.png
990320_0018.png
990320_0019.png
990320_0020.png
990320_0021.png
990320_0022.png
990320_0023.png
990320_0024.png
990320_0025.png
990320_0026.png
990320_0027.png
990320_0028.png
990320_0029.png
990320_0030.png
990320_0031.png
990320_0032.png
990320_0033.png
990320_0034.png
990320_0035.png
990320_0036.png
990320_0037.png
990320_0038.png
990320_0039.png
990320_0040.png
990320_0041.png
990320_0042.png
990320_0043.png
990320_0044.png
990320_0045.png
990320_0046.png
990320_0047.png
990320_0048.png
990320_0049.png
990320_0050.png
990320_0051.png
990320_0052.png
990320_0053.png
990320_0054.png
990320_0055.png
990320_0056.png
990320_0057.png
990320_0058.png
990320_0059.png
990320_0060.png
990320_0061.png
990320_0062.png
990320_0063.png
990320_0064.png
990320_0065.png
990320_0066.png
990320_0067.png
990320_0068.png
990320_0069.png
990320_0070.png
990320_0071.png
990320_0072.png
990320_0073.png
990320_0074.png
”NOTAT” Scandinavian StarMaj 2011Sagen uopklaret.Scandinavian Star sagen blev aldrig efterforsket, Rigsadvokaten dækker over politietsfejl og misinformerede Justitsministeriet som igen misinformerede folketinget.Dette skete for at dække over manglende beviser og fordi sagen var for kompliceret.
Krav om nedsættelse af uvildig undersøgelseskommission.Denne handlingsrapport er lavet af Mike Axdal til sikkerhed for, at de sidsteoplysninger er med i sagen.
Redningsbåd fra Regal V i Indien – Alang d. 6. juni 2004.
Udtalelse og anbefaling fra Sintef Norges Brandtekniske Laboratorium d. 17. oktober 2004 v/direktør Kjell Schmidt Pedersen.Som det må forståes støtter vi ved Sintef en gjenopptagelse med bakgrunn i alle de fakta som harkommet opp i ettertid. Sintef mener det er spesielt viktig at vi blir gitt anledningen nå til å gåvidere i analysen etter det tidspunkt at kapteinen forlot skipet. Sintef kan spesielt sjekke utforholdene rundt hydraulikkrøret og videre analyser av ventilasjonshastigheten ved blant annet åstudere bilder av bilene på bildekket. Dette må komme som en undersøkelse etter at beslutningom gjenopptagelse er tatt. Dette fordi undersøkelsene blir såpass omfattende og at de bør utføresmed bakgrunn i en begjæring fra desom er bemyndiget
1
Tidligere retspræsident for Sø- og Handelsretten i København og ansvarlig dommer forsøforklaringen Frank Poulsen mener, at Rigsadvokaten er inhabil grundet Rigsadvokatenstidligere berøring 1996-1997.
Mike Axdal og Frank Poulsen sep. 2004.
Stort set alle som var inddraget i Scandinavian star sagen i 1990 er i dag enige om, at sagen ikkelængere er en politisag, men en sag for en uvildig kommission som skal undersøge alle aspekteromkring sagen og dens forløb igennem de seneste 21 år.
Granskningsudvalgets norske og svenske medlemmer er ingen undtagelse, men de ønsker indtilvidere at forblive anonyme.
Statsadvokaten for København udtaler, at det er muligt, at Henrik Johansen har påtaget sigansvaret for andres gerningen, men Johansen blev måske kun dømt fordi han alene påtog sigansvaret og ingen sagde ham imod.Det kan være Justitsmord i en sag Statsadvokaten selv kalder århundreds værste forbrydelse.I øvrigt fik Statsadvokaten aldrig sagens dokumenter som han skulle konkludere udfra.
2
Statsadvokat Hjorth og Mike Axdal okt. 2003.
Rapporten bygger på faktiske oplysninger hentet fra:Søforklaringen.Straffesagerne som ligger hos Rigsadvokaten.NOU Granskningsudvalget.Samtale med Retspræsident Frank Poulsen Sø- og Handelsretten.Højesteretsdommer Tore Schei Oslo og Schei rapporten.Norsk, svensk og dansk politi.Brandchef Brynfors, Sverige.Sintef Tronheim, Norge.Dantest, DanmarkM.fl.
Konklusionerne og simuleringsprøverne og div. test er gengivet i denne rapport i forbindelsemed, at kunne vurdere og sammenligne forholdende på Scanidnavian star natten til d. 7. april 90.Oplysningerne i denne rapport, med vedlæg fra medvirkende eksperter, skal give udtryk for deforhold som ikke var genstand for undersøgelser m.m. tilbage i 1990-1991 og senere.Rekonstruktionerne er udført på et søsterskib til Scandinavian star.De er bygget på samme værft og efter samme grundplan.Dog blev Scandinavian star bygget i 1971 og søsterskibet i 1974.
Projektansvarlig Korsør - Danmark d. 1 Maj 2011Mike Axdal..
Sekretær:Charlotte Ekstrøm.
3
Video og foto Redigering:Tom Benjaminsen.
Undersøgelser fortaget af Mike Axdal i Alang – Indien.
samt
Bahamas skibsregister – London.London Company House.Metropolitan register house London.Spanien.Miami – USA.Nassau – Bahamas.Monrovia - Liberia.Canada, Grækenland, Danmark, Sverige samt Norge.Denne Rapport vil bidrage med oplysninger som aldrig har været undersøgt eller efterprøvet.Rapporten rejser også spørgsmål som der savnes svar og forklaringer på.Formålet med denne rapport er, at en række forhold har været ønsket efterprøvet.
4
Dette er årsagen til, at Mike Axdal forsøgte rekonstruktion af branden på Scandinavian star,siden på søsterskibet Azur i Gibraltar, men begge undersøgelser mislykkes grundet en rækkeomstændigheder.Derfor blev der i juli, august samt oktober 2004 fortaget tekniske forsøg og test til samligningmed brandforløbet på Scandinavian star.De tekniske forsøg og tests blev fortaget på et søsterskib som er i samme byggerække somScandinavian star.Ved forsøg d.6. oktober blev der fortaget omfattende sprinklertest.Der blev fortaget i alt 3 skibstekniske forsøg samt teknisk gennemgang for, at vise situationen afforholdet på Scandinavian star natten til d.7. april 1990.Sintef udtaler:Jeg skal pressere, at det man benævner som rekonstruktion på søsterskibet har værdi for åvisualisere strømningsforhold, samt en række andre tekniske undersøgelser og prøvninger altsåen kvalitativ information. Vi har ikke grunnlag for å legge dette 100 % til gyund for enkvantitativ analyse.Isåfall må ytterligere informasjon om lekksaekarakteristikker, viftekarakteristikker innhenteshos Sintef.
Medvirkende ved de skibstekniske forsøg var følgende repræsenteret:Direktør Kjell Schmidt Pedersen Sintef Norges Brandtekniske Laboratorium.Øystein Jæger Meland Fagansvarlig Brannsikkerhet - Leiv Eriksson Reinertsen Engineering.Senter 7492 Trondheim, tidligere ansat ved Sintef.Øyvind Løberg - Aanderå måleteknik.Ståle Eilertsen og Håkon Winterseth - Skansken Consult.Gjermund Hagesætter - Stortinget.Ståle Hansen & Lars Toverud – NRK.Simon Brüel & Morten Kruger – DR.Ejvind Pedersen – Dagbladet.Terje Bergsvåg.Mike Axdal.
D. 6. oktober 2004 gennemførtes sidste test prøvning af SS`s sprinklersystem.Forløbet af de udførte rekonstruktioner og teste er nøje noteret og videofilmet til brug fordokumentation.
5
1.1. Ventilationssystemet.1.2. Ventilationssystemet ´s funktion.1.3. Ventilationssystemets drift før og under branden.1.4. Ventilationssystemet betydning for brandens udvikling.1.5. Konklusion.
2.0. Branddørene.2.1. Branddørenes funktion.2.2. Branddørenes drift under branden.2.3. Branddørenes betydning før og under branden.2.4. Konklusion.
3.0. Hydraulikrøret i 300 korridoren.3.1. Hydraulikrørets tilstand.3.2. Hydraulikrørets betydning for branden.3.3. Konklusion.
4.0. Brandpumpernes beskrivelse.4.1. Brandpumpernes funktion under branden.4.2. Brandpumpernes betydning under branden.4.3. Konklusion.
5.0. Lænsepumperne.5.1. Lænsepumpernes funktion.5.2. Lænsepumpernes betydning for branden.5.3. Konklusion.
6.0. Skibets styresystem.6.1. Konklusion.
7.0. Skibets ballast og trimsystem.7.1. Skibets ballast og trimsystem funktion.7.2. Skibets ballast og trimsystem under branden.7.3. Konklusion - vand i maskinrummet.
8.0. Sprinklersystemet.8.1. Sprinklersystemets funktion.8.2. Sprinklersystemets betydning under branden.8.3. Konklusion.
6
Endelig Konklusion.Som gengivet i tidligere rapporter til Stats- og Rigsadvokaten så er vi ikke i tvivl om, at brandenpå Scandinavian star kun kan være foretaget af personer som var/er skibskyndige og medkendskab til Scandinavian stars tekniske systemer.
Rekonstruktionerne.Mike Axdal gennemgik planen af forløbet for deltagerne herunder forklaring af hvordanrekonstruktionen og testene skulle gennemføres.Mike Axdal fremviste ved gennemgang skibets indretning i de aktuelle områder for testen.Øyvind Løberg - Aanderå Måleteknik tilrettelagde måleudstyr i placeringer på følgende områder:
1.1. Ventilationssystemet.1. Ved skydedør til agter trappehus styrbord side bildæksniveau.2. Ved dæk 5 i indgang til tværkorridor styrbord.3. Ved dæk 5 i udgang til trappehus bagbord side agter.4. Ved skydedør agter bagbord side på nederste bildæksniveau.Testene blev gennemført i 3 kategorier.
1.2. Ventilationssystemet ´s funktion.Trin 1: I B/B agter ventilatorer på halv kraft og udsugning. ( ca. 1850 m3/min.)Ved lastning og losning i havn køre systemet.Trin 2: 2 ventilatorer på indsugning fuld kraft (ca.7400 m3/min.) og 2 ventilatorer påudsugningfuld kraft (ca. 7400 m3/min.)Indsugningen er i den ende af skibet hvor lasterampen er nede.
Alle ventilatorer bruges ikke samtidig på noget tidspunkt men har følgende kapacitet.
Trin 3: Alle ventilatorer på indsugning - (ca. 14.800 m3/min.)Alle ventilatorer på uudsugning – (ca. 14.800 m3/min.
7
1.3. Ventilationssystemets drift før under branden.Konklusionen på test nr. 1 ventilationstest var, at trin 1 samt 2 kan udelukkes i startfasen påbranden.Ventilationen har med største sikkerhed kørt som beskrevet i trin 3, på et tidspunkt i startfasen afbranden men for, at opnår de rigtige vurderinger bør billede samt videomateriale inddrages bl.a.fra bilerne som var parkeret lige udenfor skydedøren på bagbord trappeløb D.Trin 3: Alle Ventilatorer på indsugning - ca. 14.800 m3/min.Alle ventilatorer på uudsugning - ca. 14.800 m3/min.Dette konkluderes udefra de målinger som blev fortaget, samt den fysiske test med balloner i deaktuelle områder.Under forsøg med trin 1 samt 2 havde dette ingen påvirkning af de balloner som var placeretrundt i skibets indretning, selv om der var skabt et retningsbestemt træk udefra de forhold somvar til stede på Scandinavian star natten til d. 7. april 1990.
Direktør Kjell Schmidt Pedersen og Øystein Jæger MelandFølger her målingerne fra ventilationsanlægget.
8
1.4. Ventilationssystemet betydning for brandens udvikling.Men ved kørring af trin 3 sker der et enormt og ubeskriveligt retningsbestemt træk som opstår afdet undertryk på bildækket og som igennem en åben skydedør på bagbord side agter til bildækketsuger luften ud af skibet.Det er vores påstand, at dette fik ilden til at sprede sig hastigt samt det forhold, at røgen i skibetspredte sig i hast.Dette har med sikkerhed medvirket til, at mange som kunne være redet, desværre endte i døden.En gennemgang af bl.a. billeder som ikke har været tilgængelige i denne undersøgelse vil kunneafklare dette forhold udtaler Sintef.Hvis man mener, at ventilationen kørte fra startfasen på bildækket og at skydedøren var åben udtil bildækket i trappeløb D bagbord, må jeg så en tvivl om dette forhold, så ville der ikke haveværet komme røg i passagerområderne som kunne medføre døden for de der lå og sov.Røgen ville være blive trukket op direkte fra styrbord, tværs over skibet, ned på bagbord og ud påbildækket.Denne teori bestyrkes af en ting mere nemlig den, at ventilationen i kahytterne fik tilført rent luftfra et separat ventilationssystem.Dette giver overtryk i kahytten og overskuddet af denne luft suges ud igennem ristene i dørene ide enkelte kahytter, ud i korridorerne og frem til den tværkorridor hvor strømningerne er, altsåsuget fra bildæksventilationen.Dette giver også forklaring på et andet forhold nemlig den, at ventilationen på bildækket først ersat i gang senere inde i branden eller, at skydedøren i trappeløb D bagbord, først er blevet åbnetsenere inde i branden.Det som også bestyrker mistanken er, at ventilationen først er startet ca. 10-15 min. inde ibranden eller skydedøren først er blevet åbnet i samme tidsrum fra bildækket.Det vi mener, er at branden har tilstrækkelig kraft til at udlede massiv røg som ligger sig ilommer fra 200 delen og ud i trappehuset og bevæger sig langsomt op og giver en enormspredning ind i div. korridorer og samtidig med, at man fra broen stopper ventilationen og lukkerbranddørene i kahytsområderne, så vil røgen være lukket inde i gange på skibet og ca. i sammefase eller i umiddelbart min. før er ventilationssystemet på bildækket startet eller skydedørenblevet åbnet og derved er dette den sikre død for de som lå i kahytterne.Bildæksventilationen bliver nu retningsbestemt i en passage som er lukket som en tunnel, mensom ikke kan trække luft ud fra kahytsområder som er blevet lukket og ventilationen er stoppetinde i kahytterne.Et andet men vigtigt forhold er følgende påstand:Det er svært at kommunikere i modvind.Det kender man sikkert bl.a. fra når man skal råbe på nogen i blæsevejer eller i modvind.
9
Lyden fra alarmen dæmpes væsentligt når der er et så enormt sug eller træk og dem som bor i enrække områder hvor der er mere end 3-5 meter til alarmgiveren, ville aldrig få en chance for athøre varslingen, da lyden bliver trukket væk fra alarmgiverne.Dermed er de forsøg som blev fortaget direkte på Scandinavian star også bygget på forkert skønog beregning.Da dette skete uden hensyntagen til ventilationsforholdende samt anden larm på skibet.
Billede viser ballonerne som flyver igennem skydedøren på bagbord side agter ud på bildækket.
Ballonforsøget blev iværksat for at følge strømmen og kraften i ventilationssystemet.
10
Terje Bergsvåg holder kort foredrag for de deltagende.
1.5. Konklusion.Direktør Kjell Schmidt Pedersen og Øystein Jæger Meland fulgte målingerne som blev fortagetaf Øyvind Løberg - Aanderå måleteknik samt ballontestene i korridorområderne.Som tidligere nævnt kan hastighetsmålinger og kapasitetsdata fra rekonstruksjon som blegjennomført bearbeides videre. Intuitivt etter å ha vært med på forsøkene vil jeg si at det vi såtrolig vil underbygge tidligere konklusjon (jfr Sintef rapport STF 25 F90010) omventilasjonsanleggets betydning i den tidlige fasen av brannforløpet.Undersøgelserne viser, at der klart er tale om, at ventilationssystemet havde betydning forhastigheden på brandens spredning og ingen er i tvivl om, at ventilationen er blevet startetsamtidig med, at brand nr.2, hovedbranden, blev påsat i 200 sektionen eller umiddelbart efter atbranden blev påsat.Som beskrevet under punkt 3, at systemets hastighed i dette trin aldrig blev anvendt hverkenunder sejlads eller i havn.Ved de tekniske undersøgelser kan det udelukkes, at branden ville have spredt sig både medhastighed og som retningsbestemt og der skal meget uheldige omstændigheder til, at en brandudvikler sig så den går ned i et område som det skete på Scandinavian star.
11
Se skitsen nedenfor:
Billede af brandens udvikling.
Forholdet med ventilationsanlæggets betydning under branden sammenholdet med andre forholdså som hydraulikrørs brandenBranddørens betydning under pkt. skibets styresystem, skibets brand og lænsesystem og skibetssprinklersystem så er der for mange omstændigheder til, at der er tale om tilfældigheder.Det anbefales, at der fortages en fuldstændig rekonstruktion som kan vise den rigtige målingunder de rigtige forhold.Sintef menes være i besiddelse af denne fagkundskab både praktisk og teknisk.
2.0. Branddørene.samt2.1. Branddørenes funktion.Branddørene på Scandinavian star har til formål at begrænse en brand i, at udvikle sig til andreområder.Branddørene er typisk i grupper i opdelte brandzoner og dørene kan udløses enten frakommandobroen eller manuelt ved den enkelte dør.Som regel lukkes dørene parvis.Dette vil sige, i en lang korridor lukkes begge døre i enderne af korridoren.I korridorer som kun er udstyret med en` branddør, lukkes denne sammen med andre døre isamme zone.
12
Dørene skal altid være åbne under almindelig drift.Skydedøre på bildækket fra trappehuset skal altid være lukket og må ikke blokeres i åbenstillingpå nogen måde.Skydedørene har til formål, at stoppe en evt. brand enten fra bildækket ind i trappehuset elleromvendt fra trappehuset ud på bildækket.
2.2. Branddørenes drift under branden.Branddørene på Scandinavian star styres som omtalt fra kommandobroen eller manuelt ved denenkelte dør.Det vil sige, at der ikke er nogen automatik i forbindelse med røg eller varmemeldere.Efter branden konstaterede man, at der var fejl på enkelte døre i de områder som var beskadigetaf branden.Døre som ikke havde lukket sig samt døre som forsat sad i åben stilling.
2.3. Branddørenes betydning før og under branden.Branddørene blev ikke lukket i de områder hvor branden var startet og udviklede sig, dakonstruktionen var på en sådan måde, at man manuelt fra kommandobroen skulle udløse døreneefterhånden som man fik meldinger om brand i de enkelte områder.Den menneskelige faktor var den eneste som kunne indikere brand ved, at passagerer skulletrykke brandtryk ind i diverse områder.Da der ikke var nogen passagerer i området for hovedbranden ved trappe D agter styrbord,fremkom der ingen alarm herfra og branden kunne uhindret løbe fra 200 korridoren ud itrappehuset D styrbord agter og op i skibet til tværkorridoren på dæk 5, derfra over skibet og nedi trappehus D bagbord side.På grund af en bevist åbenstående skydedør i bunden af trappehuset bagbord i D, kunne ildenuhindret forsætte ud på bildækket og antænde bilerne som hold parkeret uden for skydedøren.Branddøren fra 200 sektionen ud til trappehus D styrbord agter, ville selv om kommandobroenville havde forsøgt at få den lukket, ikke blive lukket.Oberst Nordset som var passager, havde kort tid før branden forundret konstateret en 4x4 bjælkesat i klemme i en dør i en højde af ca. 1,60 cm.Bjælken var sat ind i døren så den var presset op imod magnetkontakten bag døren.Grunden til at denne bjælke ikke har været et objekt i efterforskningen må bero på, at bjælken erbrændt op og døren kan være lukket herefter, så det for efterforskerne ikke har set ud som dervar noget påfaldende i dette.Men bl.a. ved afhøringsrapporter fra Major T. Nordset, er der opserveret i døren fra trappehusetD styrbord ind til 200 korridoren og ikke som nogle tror i skydedøren ud til bildækket, denneobservation er sket ca.1-2 timer før hovedbrandens start.
13
Branden kunne uhindret passere denne dør, som først blev lukket da bjælken var brændt op ogkatastrofen var en konstatering.Hvem har isat denne bjælke og hvorfor?
Tilsvarende dør var blokeret i åbenstilling med en tilpasset4x4 træbjælke i startfasen af branden til bjælken brændte op.
Havde bjælken ikke vært sat i denne dør, havde døren antageligvis vært lukket og med storsandsynlighed lukket branden inde.Døren blev først lukket da dette skete manuelt fra kommandobroen.Hvis og såfremt at denne sektion var blevet lukket fra kommandobroen, noget som man er sværtusikker på skete, idet bl.a. Sintef tidligere har udtalt, at døren blev lukket i de zoner hvorfra manhavde modtaget alarm fra via de brandtryk som er monteret i div. korridorer og der kom ingenbrandmelding fra 200 sektionen og derfor troede man på kommandobroen antageligvis ikkevidste at det brændte der, hvorfor dørene ikke blev lukket.
2.4. Konklusion.Som beskrevet i pkt. 2.3 så er der flere faktorer som går på, at branden udvikler sig til en kæmpekatastrofe.
14
Billede af tilsvarende skydedør på bildækket.
3.0. Hydraulikrørets i 300 korridoren.I 300 korridoren på dæk 3 styrbord, ligger installations rørene til skibets hængedæk som erhydraulisk.Systemet betjenes fra et aflukket rum i tilknytning til bildækket mens tanken for hydraulikolienligger i maskinrummet.Systemet anvendes til bilelevatoren på bildækket samt selve hængedækket.
3.1. Hydraulikrørets tilstand.Efter branden kunne man konstatere et rør med brud.Dette rør var fra nævnte system.Røret er deformeret og med hjælp trukket ud af sin samlekobling.
Billede af røret.
15
Ved nærmere undersøgelse må det med største sandsynlighed nu udelukkes, at branden ellervarmen fra branden har forsaget dette brud på røret.Sintef udtaler:Man tvivler på oplysningerne om, at defekten på røret skyldtes varmepåvirkning fra branden.Årsagen skal findes på et helt andet sted, da dette heller ikke er foreneligt med, at branden veddette rør først opstår mange timer efter, at hovedbranden var blevet bekæmpet og at der i denmellemliggende periode ikke var brande i dette område omkring hydraulikrøret i 300 sektionen.Røret, er efter vores vurdering, manuelt saboteret dvs. trukket ud fra væggen efter man først harløsnet forskruningen i samlekoblingen.Under rekonstruksjon ombord i søsterskipet sept. 2004 ble det innhentet en deltilleggsinformasjon om hydralikksystemets oppbygging og virkemåte samt generelle opplysningerom rørdimensjoner, materialvalg osv. Efter foreløpig vurdering ( må det presiseres at dr erblevett gjort betraktninger som tyder på at branneffekten på røret fra en rumbrand (cabin) ikkekangivei deformasjon tilsvarende den man ser på bildet. Forholdet kan utdypes gjennomberegninger på grunnlag av det materialet vi nu besddter. Dette i sammenheng med de andreoplysninger som nå foreligger om drift av hydraulikksystemet ombord i SC, oljemengder,tidsforløp osv gjør at dette tema nu kan avklares med en helt annen presisjon end tilfældet pådet tidspunktet utrdningen (NOU) ble forfattet.Teknisk udtalelse fra fagekspert:Hovedline har dia. 42 mm og deretter avtar dimisjonen ned til 26 mmfor en seksjon og ytterligere ned til 13 mm for enkelte ventiler.Som fotoet viser, kan rør enkelt kobles fra med skrunøkkel.
Billede af tilsvarende hydraulikrør.
16
Derefter har nogen startet hydraulikpumpen således, at alt olien i hydrauliktanken er sprøjtetdirekte ud i branden.Vi ved, at tanken var tom efter branden og at pumpen var sat på on.Dette system bruges kun i havn og ikke når skibet er på havet.Det er teknisk umuligt, at dette rør er gået i stykker af sig selv.Dette konkluderer Sintef i en særskilt udtalelse.Sintef udtrykker skeptisk overfor de officielle oplysninger og mener at dette skal og børundersøges grundigt hvilket ikke er sket før.
3.2. Hydraulikrørets betydning for branden.Lækagen fra hydraulikrøret har medført, at branden ikke kun menneskeligt men også materielthar haft betydning.Dels den alvorlige fare for brandmandskabet som havde svært ved, at bevæge sig ind til brandenuden, at de selv ville blive antændte af varmen.Ser man på den materielle side så er der ingen tvivl om, at ca. 50 % af branden på Scandinavianstar og dermed omfanget af skaderne kunne været undgået, hvis denne brand ikke var opstået.Selve overdelen af skibet ville næppe have været brændt.
3.3. Hydraulikrørets konklusion.Vi må udtale, at røret har været udsat for sabotage.Da det er teknisk umuligt, at røret af sig selv skal løsne sig ud af koblingen, at pumperne kanstarte sig selv og at røret kan få en bøjning i den form røret fremstår i.Røret er påvirket af menneske hænder.
4.0. Brandpumper.Scandinavian star havde 4 separate brandpumper placerer på div. steder fordelt overmaskinrummet.Hver pumpe havde en kapacitet på 90 m3/t.Dette er beskrevet i NOU rapportens vedlæg udgave.Scandinavian star havde endvidere en nødbrandpumpe som blev drevet af en diselgenerator.Samlet kapacitet ca.450 m3/t.
4.1. Brandpumpernes funktion under branden.
17
Som bl.a. omtalt i Granskningsudvalgets rapport NOU 1991, samt det som fremkom underSøforklaringen.Efter Oplysninger fra brandmandskabet fra Gøteborg, var brugen af brandpumperne begrænsetunder branden til kun, at være en` pumpe.Brugen af denne pumpe måtte indstilles mange gange i timen, da det efter det oplyste framaskinchefen, var eneste pumpe som var under funktion og eneste pumpe ombord som kunnebruges men, at pumpen samtidig virkede som eneste lænsepumpe på skibet.
4.2. Brandpumpernes betydning under branden.Kun en ud af 4 pumper samt en dieseldrevet nødpumpe blev anvendt under branden.Maskinchefen oplyste, at der kun var den ene pumpe som kunne anvendes og at pumpen havdeden dobbelte funktion, at den både kunne pumpe og lænse men, at man så skulle stille pumpenom.
4.3. Konklusion.Kun en blev anvendt og ingen har tilsyneladende set det som sin opgave, at undersøge hvorforkun en af 5 pumper blev anvendt under branden.Dette fik fatal betydning både menneskeligt men også materielt.Maskinchefen holdt under hele redningsauktionen på, at der kun var en` pumpe som kunneanvendes og den pumpe skulle anvendes både til at give vand til brandslukningen og lænse skibetfor vand.Dette var usandt.
5.0. Lænsepumperne.Scandinavian star havde mindst 4 lænsepumper med kapacitet 130 m3/h pr. pumpe samt ennødlænsepumpe i tilknytning til hovedmaskinen.Disse lænsepumper havde ingen relevans eller tilknytning til brandpumperne og havde kun enfunktion, at lænse ikke pumpe.Som ellers gengivet fra maskinchefen.Det er således forkert som beskrevet i Granskningsudvalgets rapport, at der kun var en 2funktionel pumpe på skibet.Hvis Scandinavian star kun havde haft en` og kun en` pumpe, hvad skulle man således stille ophvis denne pumpe blev kortsluttet eller gik i stykker under en redningsaktion eller hvis skibet togvand ind.
18
5.1. Lænsepumperne funktion.Lænsepumperne er separate pumper som uafhængig af brandpumperne betjenes hver for sigenkeltvis.Lænsepumperne er placeret forskellige steder i maskinrummet og ikke i tilknytning tilbrandpumperne, af den enkle årsag, at hvis der opstår brand eller strømsvigt er der en` og kunen` pumpe som går ud af funktion, imens de andre kan køre forsat.Alle pumperne så som brand- og lænsepumperne kører automatisk på nødstrøm hvishovedmaskinens strømforsyning falder ud.
5.2. Lænsepumperne betydning for branden.En` og kun en` lænsepumpe blev brugt under branden grundet i, at maskinchefen har udtalt, atman enten måtte pumpe eller lænse.Begge ting kunne ikke lade sig gøre samtidig.Hvilket er et falsum.
5.3. Konklusion.Brand - og Lænsepumper.
19
SeaEscapes besætningen vildledte brandfolkene om dette forhold og dette saboteredebrandslukningen og udsatte de ombordværende for en alvorlig fare samtidigt med, atmaskinchefen og de øvrige besætningsmedlemmer påførte skibet unødig materiel skade.Endvidere var der ved hovedmotor en søvandspumpe som kan bruges til nødlænsing.Dette er 2 stk. pumper med kapacitet på 950m3/h pr. pumpe.
6.0. Skibets styresystem.Styresystemet på Scandinavian star var i 1990 et moderne system.Dette efter at skibet havde en brand i 1988 og alt fra maskindelen blev udskiftet.Dette gælder både styresystemet, brand- og lænsepumper, alt el og dieseludstyr.Styresystemet på Scandinavian star kunne kontrolleres fra maskinrummets kontrolpanel, samt påkommandobroen.Ganske naturligt.Men systemet kunne også maureres manuelt fra maskinen.Under branden på Scandinavian star forsøgte kaptajnen, at starte skibets motorer op kl. ca. 03.00for at dreje skibet på tværs af vinden.Dette for at undgå røg chikanen på broen.Men styresystemet var koblet ud fra maskinrummet og selv om kaptajnen flere gange bad omkontrol, fik han af vide, at de ikke kunne gøre noget.Beskeden kom fra Steinhauser.
Steinhauser sagde han forsøgte at finde fejlen.
20
6.1. Konklusion.Kaptajnens forsøg på enten at sejle skibet længere ind imod Sverige blev saboteret.Kaptajnens forsøg på at undgå røgen, for selv at blive længere ombord, blev saboteret og efterbranden kunne man konstatere, at der ikke var nogen fejl i installationerne til styrsystemetDette vil med andre ord klart sige, at maskinchefen er skurken som hindrede, at skibet skulle nåhavn eller at kaptajnen i det hele taget skulle opnå kontrol af skibet.
7.0. Skibets ballast og trimsystem.Trimtankene.Originalt er trimtankene på 42 Tons.Ved brug af trimtankene kan man opnå en slagside på max 2.5 grader.Ballasten pumpes ind med ballast pumpen som har en kapacitet på 200 m3/h.
7.1. Skibets ballast og trimsystem funktion.Trim anvendes kun når skibet skal justeres efter anbringelse af gods på skibets dæk.Dette kan max give 2,5 % slagside enten til styrbord eller bagbord.Ballast anvendes kun i ekstreme tilfælde f.eks. ved havari og eller hvis skibet tager vand ind i enlodret vandtæt zone.På skibe som er forlænget efter de normale målestoksforhold er det kendt, at man trækkersøvand ind i midterste ballasttank.Dog max 200 tons der gør skibet lidt mere stabilt i ekstremt hårdt vejr, dog sker dette kun sålænge, at skibet sejler i storm eller orkan.Som bekendt var dette ikke tilfældet i Skagerrak d. 7. april 1990.
21
7.2. Skibets Ballast og trimsystem under branden.
Betjeningsoversigt ballast og trimtanke.
Scandinavian star, havde allerede kort tid efter hovedbranden var brudt ud, slagside til styrbord.Ca. 30 minutter efter hovedbranden startede, er det dokumenteret, at skibet havde en slagside på7-9 grader på styrbord.I mine undersøgelser årene efter branden, fandt jeg ingen forklaring og eller mistanke på denalvorlige slagside.
7.3. Konklusion vand i maskinrummet.I Søforklaringen hvor skibets Chefelektriker Hr. Rytter forklarer sig, kommer sandheden frem.Vand i maskinrummet i alvorligt omfang til ca. 1 meter over tanktop.Men ingen stillede yderligere spørgsmål eller undersøgte forløbet.Rytter blev af spørgeren korrigeret og Rytter begyndte nu at tale om, at dette måtte stamme fraslukningsvandet oppe i skibet.Men denne forklaring stemmer ikke med virkeligheden.Rytter udtaler, at hans observation sker kl. ca. 06.00 - men i tidsrummet fra kl. ca. 02.00 og fremtil kl. 06.00, har der slet ikke været nogen brandslukning på Scandinavian star.Det er først når der sker indsats fra land, at man påbegynder slukningsarbejdet på skibet medbrug af skibets eget pumpesystem.Et andet forhold er, at vand fra slukningsarbejdet oppe i skibet ikke ville havne i maskinrummet,men gå direkte ud i havet via de åbne kanaler som ligger mellem hvert dæk.Det er klart, at der altid kan ligge lidt vand i siden af skibet når det i forvejen har en slagside.
22
Billede illustration af slagside på styrbord.Samme slagside ca. 7-9 graderSom det ses ligger skibet tungt i vandet.
Men altså ikke nok til, at dette på nogen måde ville have betydning som kunne registreres.Derfor var det kun spil for galleriet, da man tilkaldte sprængningsfolk for at springe hul i sidenpå skibet for at få vandet ud.Skibet havde, selv efter at der var sprunget hul få steder, samme slagside som før.Det er logik, at problemet skulle findes i nedre del af skibet.Enten på bildæk eller i maskinrummet.Og på bildækket var der ikke noget at konstatere udover, at bilerne var lastet på en uforklarligmåde.Lastbilerne på den ene side og personbilerne på den anden side.Dette kommer jeg tilbage til under sprinklersystemets betydning.
8.0. Sprinklersystemet.Scandinavian star er bygget i 1971 og underlaget Solas 74.Skibet havde kun sprinklere på bil - og lastedæk.Sprinkler pumper 4 stk.Kapaciteten til hver pumpe er 167,5 m3/ h.
23
Sprinkler ventilerne som er i separat rum sammen med ventilationsstyringen.
8.1. Sprinklersystemet funktion.Sprinklersystemet har kun til formål, at slukke eventuelle brande på skibets bil - og lastedæk ogikke udenfor disse områder.
8.2. Sprinklersystemet betydning under branden.Straks efter maskinchefen kom ind på broen, noget tid efter at der var slået alarm, trykkede hanpå brandpumperne efterfølgende aktiverede han sprinklersystemets pumper.
8.3. Konklusion.Som nævnt under pkt. 8.2. aktiverede maskinchefen systemet uden, at have nogen vurdering afhvor branden var opstået samt hvor og hvordan branden udviklede sig i skibet.Det er min påstand. at maskinchefen som led i andre operationer havde en plan med, atsprinklersystemet skulle sættes i gang i denne fase og som nævnt i pkt. 7 til 7.3 så tror jeg, atforklaringen skal findes i en nøje planlagt auktion.Først måden skibet var losset på, tunge køretøjer på styrbord lette på bagbord, herefter udvikledeman sig en slagside som ikke kunne kontrolleres fra broen og samtidig kommer hovedbranden.
24
Med en nu tiltagende slagside på ca.7-9 grader skulle man simulere, at branden var bredt sig tilbildækket igennem den åbne skydedør på bagbord agter nederste bildæk og her skalsprinklersystemet så komme ind.Slagsiden var allerede alvorlig i startfasen ved hovedbranden og på videooptagelser fra bl.a.Stena saga ses slagsiden da Saga kommer frem til Scandinavian star kort tid efter der er udsendtmayday.Sprinklerne består af 4 pumper som hver giver 167,5 m3/t direkte ind på bildækket.Dette betyder, at bildækket bliver til en skøjtebane fyldt med vand og bildækket er et glat maletdæk, derfor vil bilerne ruche fra bagbord til styrbord og skibet ville straks krænge så alvorligt, atdette ville have medført kæntring.Men Planen slog fejl af den årsag, at sidste gang man havde haft sprinklerprøve på skibet havdeman glemt, at efterskylle sprinklervandet som er rent søvand med ferskvand således, at samtligesprinklere var rustet fast og derved ikke kunne udløses. Oplysningerne er gengivet i NOUGranskningsudvalget under pkt. Sprinklersystemets betydning under branden. Samt oplysningersom fremkom under søforklaringen.Dette blev manges redning, at ingen fik held til at få udløst systemet.
10.0. Brandene.Første brand sker uden for kahyt 416-418.Arnestedet er linned, papir og pap fra skibets Taxfree butik. jvf. Øyvind Thorkildsen m.fl.Anden brand er i 200 korridoren nederst i skibet styrbord agter.Arnestedet er madrasser, papir og pap fra skibets Taxfree butik. jvf. Øyvind Thorkildsen m.fl.Brand nummer 3, er hydraulikbranden i 300 korridoren midtskibs styrbord agter.Brand nummer 4, vi antager at branden som overtændte ved ankomsten til Lysekil også eranlagt, da brandmandskabet havde kontrol over de tidligere brande.Brandene opstod samtidig med at besætningen fra skibet gik i land.Brandene 5 og måske 6, er efter vores vurdering forsøgt anlagt i bunden af trappehusene agterpå styrbord samt bagbord, men vi kan ikke sige hvornår dette er forsøgt anlagt og antændt, vi kankun konstatere, at politiet konkluderede med disse arnesteder.Dette bestyrkes af Politiinspektørerne Knutsson og Holmberg Uddevalla Politiet Sverige.
Endelig Konklusion.Branden på Scandinavian star er påsat og planlagt af stedskendte personer som må være iblandpersoner som var på skibet og her kan passagerer udelukkes.
1. Effekterne på brandsted nr. 1 og 2 er identiske. jvf. Øyvind Thorkildsen m.fl.2. Branddørene er blokeret i åbenstilling i centrale områder før branden og kun i de områderhvor branden siden skulle sprede sig.
25
3. Ventilationssystemet på bildækket blev aktiveret på fuld kraft på samme tidspunkt somhovedbranden startede. jvf. forklaringer fra passagerne Harry Leif Jensen, Arvid Rusten ogKristen Blenheim m.fl.4. Skibet havde voldsom slagside i startfasen af branden på ca.7-9 grader på styrbord.Dette ca. 4 timer før, at der blev iværksat brandslukning på skibet.Årsagen lå i, at der i maskinrummet var omfattende meget vand til ca. 1 m. over tanktop.Jvf. Hr. Rytters forklaring.5. Maskinchefen startede brandpumper samt forsøgte, at aktivere sprinklersystemet uden først, atundersøge hvor branden var samt brandens omfang og skibet havde kun sprinklere på bildækket.6. Bilerne på bildækket var lastet på en mystisk måde.Tunge køretøjer på styrbord og de lette på bagbord.Dette sammenholdt med skibets slagside og det forhold, at man forsøgte at få sprinklersystemet igang, ville have medført en skøjtebane på bildækket som igen ville føre til, at billerne fra bagbordville ruche over på styrbord og det ville være en kendsgerning, at skibet ville ligge sig ned ogefterfølgende synke.7. Hydraulikrøret i 300 sektionen er uomtvisteligt blevet saboteret og efterfølgende er olien brugttil, at nære ilden på skibet, da systemet kun kan aktiveres i et lukket rum og det forhold, at tankentil olien var tom efter branden samt, at pumpen stod på on efter branden.Branden opstod mange timer efter, at branden i 200 sektionen og trappehuset var slukket.Røret er teknisk blevet vurderet.Der er kun en måde at røret kan findes i det forhold som røret er vist efter branden nemligsabotage.8. At man brugte ventilationssystemet til, at få så hurtig og alvorlig spredning i enretningsbestemt brand, som skulle medføre umiddelbar totalskade helt ned til bilerne påbildækket. (billede fra bildækket.)Hvordan kunne maskinchefen uden først at være på bildækket vide, at der var behov forsprinklernes hjælp.Han viste brandforløbet uden nogen tvivl.9. Hvordan kan man tro, at en passager EMA som jvf. obduktionsrapporterne siger, at mandener død i startfasen af hovedbranden påstå, at manden EMA skulle stå bag de efterfølgendebrande?10. Hvordan kan man forholde sig til dokumenter i sagen, hvis oplysningerne ikke efterprøves oghvis dokumenternes indhold udviser enten fabrikation?11. Hvad var det for bilag som blev fremlagt i Søforklaringen om ejerskabet til skibet og somsamme dag blev trukket tilbage af Advokat Bent Nielsen og Rosenmeyer Poulsen og erstattet medet nyt?Hvor er kopien af det omstridte brev som Retspræsidenten Poulsen i august 2004 har udtalt sinbekymring om. (måske en police udstedt allerede d. 28 marts 90 og ikke den officielle udgave somblev fremlagt i Søforklaringen.)
26
12. Poulsens bekymring er, hvorfor branden på Scandinavian star aldrig blev efterforsket som enkriminalsag hvor man undersøgte motiver.Frank Poulsen er stærkt utilfreds med, at politiet, Stats- og Rigsadvokaten samt Justitsministerietgang på gang i de forgange 14 år, igen og igen har henvist til oplysninger i søforklaringen omskibets ejer og rederforhold.Dette var et tema som på ingen måde indgik og i det hele taget blev behandlet i forklaringen sigerPoulsen.Hvis nogen våger, at henvise til det retsforum jeg havde ansvar for, så tager jeg skarpt afstand tildette.Dette var en politiopgave men den formåede politiet åbenbart ikke at løfte og derfor må der andrekræfter til at vende sagen.Jeg ser kun, at dette bliver en ny kommission som er uvildig og objektiv.13. Hvorfor fik de brandtekniske eksperter klar besked på, at branden kun skulle undersøges somen almindelig ildspåsættelse og ikke som drabssag eller kriminalsag?Sintef Kjell Schmidt Pedersen udtaler:Sintef fikk ikke beskjed om noe som helst i forhold til tilfeldig ildspåsettelse eller kriminelt. Vifikk ikke beskjed om å undersøke i forhold til om noe kriminelt var utført. Vi fikk imidlertidbeskjed om å beskrive brannforløpet frem til kapteinen gikk fra skipet. Det ble aldri yttret til ossat det kunne være noe kriminelt. Hadde vi fått beskjed om en slik mistanke ville vi nok ha krevetå undersøke mer enn vi gjorde, blant annet i forbindelse med at brannen i 300- seksjonen varintens ut på formiddagen 7 april. Vi fant det merkelig at brannen tok seg opp der på dettetidspunktet.14. Hvorfor gemte/fjernede Politimester Lemming vigtige oplysninger fra d.7. - 8. august 1990som viste, at skibet var ejet og drevet af SeaEscape og ikke af Henrik Johansen eller dennespåståede selskaber.Disse oplysninger tilgik aldrig efterforskerne i sagen jvf. Leif Christensen tidligere FrederiksbergPoliti.Fra Industriministeriet, udenrigsministeriet, Den Danske Ambassade i London, Bahamasskibsregister i London og hele papirgangen den anden vej, som sluttede hos PolitimesterLemming d.7. - 8. august 1990 og som altså viste at ejeren var SeaEscape.15. Hvorfor fortog danske og norske myndigheder aldrig undersøgelser af de mange andreskibsbrande og forlis som bagmændene i SeaEscape og senere ISP var inddraget i.16. Hvorfor foretog myndighederne aldrig undersøgelser af ejer - og rederforholdet i London,Liberia, Miami og Florida.Eller i registre, banker og skattemyndigheder.17. Hvorfor forsvinder materialet hos politiet efter, at det kommer frem at vi har fundet nyeoplysninger?Hvem er det som fjerner efterforskningsoplysningerne i sagen?Er det politiet eller er det politisk aftalt.18. Hvorfor erkendte danske og norske myndigheder ikke, at de var på bar bund i efterforskningi stedet for, at udpege syndebukke som ejere, redere og brandstifter?
27
19. Hvorfor erkender politiet i Danmark og Norge ikke, at problemet var ekspertise, økonomisamt mangel på øvrige resurser som var årsag til, at sagens opklaring ikke fik nogen prioritet?20. Hvad kan danske og norske myndigheder gøre i denne sag hvis skibet er havareret iInternationalt farvand og skibet ikke havde nogen form for tilknytning til Norge og Danmark,hvis de ansvarlige ejere og redere var fra Miami USA?Flagstaten har ikke tiltalekompetencen for drabssager begået af personer som enten varamerikanske, danske eller tyske besætningsmedlemmer og hvis ejerne SeaEscape var dem somtjente pengene skal sagen selvsagt behandles i Florida.21. Hvorfor forsøger danske myndigheder, at skjule et samarbejde mellem danske statsbanerDSB, Niels Erik Lind og International Shipping Partnere, hvor også Henrik Johansen varinddraget til trods for Højesteretsdommen, hvor Johansen blev frakendt retten til, at have nogetsom helst med skibsvirksomhed at gøre?22. Hvorfor har Rigsadvokaten ikke fulgt op på aftalen om, at det med jævne mellemrum skulleundersøges om Henrik Johansen overholdte principper fra dommen i Højesteret.23. Hvorfor tillader man at Henrik Johansen forsat d.d. driver shipping fra en adresse hos enAdvokat i Holte, hvis han er frikendt retten?24. Hvorfor er Henrik Johansen udset som ejer og reder bag Scandinavian star, nårdokumentationen viser, at SeaEscape og International Shipping Partnere var skibets ejer ogreder.25. Hvor er dokumenterne som skal vise, at Henrik Johansen købte og betalte skibet inden d.7.april 90 og hvor er de påståede financeringsdokumenter.26. Lagde man dokumenter til grund for tiltalen, som manglede ulæselige underskrifter, fiktivedateringer og modstridende selskabsoplysninger.27. Hvor i efterforskningsdokumenterne ligger resultaterne af undersøgelserne fortaget iLondon, Bahamas, Liberia og Miami, som skal belyde ejer og rederforholdet bag Scandinavianstar.28. Hvem og hvornår har man været i London, Bahamas, Miami, Liberia og Oslo for, atindhente oplysningerne om de påståede selskabers eksistens.29. Hvilken rolle havde DFDS i forbindelse med overmalingen af skibets logo på sidernetilhørende DFDS og på hvis foranledning skete overmalingen, mens skibet stadig indeholdteomkomne i Lysekil.30. Hvilken rolle havde Stena Line, Stena Line ejede skibet rent økonomisk da skibet ikke varbetalt til datterselskabet Cargo Line ltd.31. Hvilke undersøgelser er gjort i efterforskningen af, om Scandinavian star var dobbeltforsikreti 3 selskaber samtidig og der muligvis er sket udbetaling fra 3 selskaber samtidig.
28
Jeg skal udtale, at Stena Cargo Line var skibets ejer økonomisk, SeaEscape var ejer frem til d.30. august 1990 mens, at det blev påstået, at et selskab kontrolleret af Niels Erik Lund skulleovertage skibet d. 30 marts, altså må der have været 3 forskellige kaskoforsikringer på skibet,hvoraf kun et er kendt i sagen nemlig policeforholdet til Fjerdesø forsikring.32. I Rigsadvokat Jensens notat til Justitsministeren af d.27. januar 1993 skriver Jensen, atHenrik Johansen og Ole B. Hansen blev dømt som henholdsvis direktør og reder i det rederi somejede skibetJeg er ikke bekendt med, at nogen i SeaEscape hverken som ejer eller reder er blevet dømt.SeaEscape er uomtvisteligt både ejer og rederselskabet bag Scandinavian star pr. d. 7. april 1990.Det skulle overraske mig meget hvis nogen kunne bevise det modsatte.33. Jeg har svært ved at forstå, at Rigsadvokaten, overfor mig samt den øvrige i deltagelse ved etmøde med Rigsadvokaten, startede med at rose den norske efterforskning.Hvad er det for en efterforskning Rigsadvokaten taler om?Der har ikke været nogen efterforskning, det skulle bare se sådan ud.EMA var udpeget fra starten og eksperterne blev bedt om, at konstruere en konklusion så detskulle passe sammen med en teori og selv om eksperterne kritiserede denne metode blev detsådan.EMA måske en uskyldig borger blev dømt af politiet for et forhold ingen i dag tror på han var deli.34. Sagsdokumenter og videooptagelser er forsvundet fra Oslo PolitietMateriale som viser en række vigtige oplysninger der ikke offentligt kom frem i 1990-1991.Bl.a. om tekniske fund ved brandene.Hydraulikbranden.Oplysninger om maskinchefen som fik betydelige pengesummer udbetalt.En viden om, at en fra Oslo politikammer, en politiadvokat, siden 1990 viste, at Henrik Johansenikke var ejer af skibet men, at det var SeaEscape.Det ville bl.a. sige, at Oslo politiet konkluderede hvem skibets rigtige ejer var og dette tema blevholdet udenfor dansk politi som efterforskede ejer og rederforholdet.35. Oslo politiet kendte godt til forsikringsmotivet som årsag til branden, udtaler Bjønnes i dag,men det blev aldrig undersøgt da Bjønnes mente dette var en opgave for dansk politi.36. Efterforskningslederen fra brandafsnittet i Oslo Øyvind Thorkildsen udtaler i dag, at hanaldrig har hørt dette som Bjønnes har udtalt og ØT var trods alt leder af efterforskningen.Så det Bjønnes udtaler om SeaEscape, ejerforholdet samt forsikringsmotivet må han have enskjult dagsorden for.Bjønnes må være inddraget i dette på en eller anden måde.Jeg minder om, at dette er en drabssag på 159 uskyldige passagerer.37. Jeg undres over, at ingen af de 9 besætningsmedlemmer som fulgte skibet fra USA og somvar ombord på brandnatten til d. 7. april, aldrig blev afhørt på en grundig måde, men kunoverfladisk.Ingen er sat stævne selv om alle alarmklokker burde have ringet for politiet.
29
Hvor er deres arbejdskontrakter, hvor er ansættelsaftalerne, hvad var deres poster påScandinavian star og hvem skulle afløse de 9 personer når de skulle på overlov, hvis ingen varansat til at tage over under deres overlov.Og mon Rigsadvokaten viste, at flere af de 9 personer fra besætningen efter branden, har givetudtalelser om, at de ikke skulle havet været med på Scandinavian star, mens andre fulgte skibetsammen med Niels Erik Lund.Hvorfor tror man, at papirer i skibets maskinlogbog forsvandt fra skibet umiddelbart førbranden?38. Hvorfor har Rigsadvokaten hverken i dag eller tidligere undret sig over forløbet afScandinavian stars historie før, under og efter branden.Niels Erik Lund har siden 1984 og frem til skibet blev lagt til ophugning i Indien i juni d.å. væretunder Lunds fulde kontrol.Først i DFDS selskabet Scandinavian World Cruises, DFDS Selskabet Star Cruises, siden i detDFDS delejede SeaEscape Cruises - Seaescape Cruises LTD – Seaescape Bahamas LTD, DFDSselskabet Marne Investment, som så stiftede International Shipping Partners som Lund blevmedejer af og direktør i og siden i ST. Thomas Cruises LTD med Lund som medejer og direktør.Søsterselskaberne Ferry Charter, Florida og ferry Charter, St.Thomas og ferry CharterBahamas, er Lunds selskaber som skjulte Henrik Johansen fra den meget omstridte dom iHøjesteret 1993.Selskabet KS. Scandinavian star var og er tegnet af Niels Erik Lund og registret på vegne afNiels Erik Lund af Advokaten til SeaEscape Jay Allan Tooker, mens kollega advokaten somoptrådte i samme sag, forsat som SeaEscapes advokat omkring handlen 1990 er d.d. partner iLunds shippingselskaber.Selv om SeaEscape i 1992 gik konkurs efter at aktiverne blev flyttet, eksisterer SeaEscape i bedstevelgående, men nu i International Shipping Partners hvor samtlige SeaEscape skibe efter 1992har opereret.Manden som kan bekræfte, at Henrik Johansen ikke var ejeren, er Michael Sonne Smidth.Kort tid efter branden kontaktede Henrik Johansen Smidth som på det tidspunkt var danskkontakt for et værft i Stetin Polen.
Michael Sonne-Schmidt Rosenvængets allé 14 - 2100 København Ø.
30
Schmidt som er tidligere direktør i Siemens koncernen, kendte markedet og selv omScandinavian star var en alvorlig og følsom sag tilbød Smidth, at give tilbud på at opbygge skibetefter branden.Smidt mødte Henrik Johansen mens skibet stadig lå på B&W kajen i København.Johansen var skræmt og meget diskret, så det blev til 2 møder med Johansen.Første møde blev afsluttet med, at Johansen skulle forelægge sagen for andre.Andet mødet blev kort med besked om, at Schmidt skulle kontakte en mand på Amager.Manden var Niels Erik Lund.Og som Johansen udtalte, så er det manden som har ansvaret for skibet og dettes videre skæbne.Michael Sonne - Schmidts udsagn stemmer godt overens med Bo G. Nielson Malmøs udsagn.Nielson bekræfter også, at Johansen påtog sig ansvaret imod betaling af en klækkelig formue påBahamas og Cayman Island.
Bo. G Nielson
Smith fik en aftale i stand med Lund som også var meget formel.De diskuterede lidt om div. forhold og Lund siger, at Schmidts skal kontakte Kenneth Engstrøm iMiami, da det er Engstrøm som egentlig har genopbygningsansvaret.Til Orientering sidder Engstrøm i SeaEscape og efter SeaEscapes konkurs er Engstrøm, at findei International Shipping Partners som Vicepræsident og hvor Lund er præsident.Det som skete med Scandinavian star blev bevist udsat til efter dommen i Højesteret for, atafvente om man var blevet opdaget i den falske konstruktion om ejerforholdet.Efter dommen i Højesteret gik det hurtigt med skibet som straks efter stoppede sine betalinger tilhavneudgifter mens skibet nu lå i England.Konstruktionen må anses for at have været følgende:Lunds selskab KS. Scandinavian star er et selskab på Bahamas og med en kontakt i Londonskulle lave hurtige penge på skibet med den insiderviden man havde om markedsprisen og priseni SeaEscapes købsoption.
31
SeaEscape havde ingen midler til købet og havde som selskab ingen interesse i at eje skibe, derforanså Lund en mulighed for, at bruge SeaEscape som et mellemled og benytte sig af optionen medCargo line.For at opfylde betingelserne i en konkurrence klausul etc. var det vigtigt, at SeaEscape ganskekort skulle opføres som ejer af skibet inden dette gik videre til KS selskabet på Bahamas ogLondon.Problemet var blot, at SeaEscape ikke kunne sælge skibet videre før de havde betalt Cargo Lineog derfor kunne man heller ikke præsentere dokumenter i skibsregistret hvoraf det blev bevist, atSeaEscape havde betalt søpanten jvf. aftalen med Cargo Line.Tilsyneladende havde investorerne ikke tilført KS selskabet kapitalen, som midlertidigt skulleoverføres til SeaEscape og som kunne frigøre SeaEscape for søpanten til Cargo Line.Antageligvis har der været tale om mindre end USD 5 millioner.Planerne om at bruge denne konstruktion bestyrkes af, at SeaEscape som driftsselskab i Florida,ikke var rentabel og udsigten var blot, at likvidere selskabet.Men inden dette skete skulle aktiverne flyttes over i ISP selskabet.Planen om Scandinavian star skal ses i lyset af, at man overfor forsikringsselskabet Fjerdesø såskulle synliggøre, at man havde en køber som var parat til, at betale en ublu pris af USD. 21,7millioner forudsat af, at der kunne tegnes forsikring på skibet som overstiger denne pris.Dette gik som planlagt.Forsikringsselskabet accepterede.Nu lå der en enorm fortjeneste i skibet blot skibet blev totalskadet eller skibet gik tabt.Det må allerede i januar - februar have ligget klart, at Fjerdesø accepterede dette, idet jeg visertil, at der må have været en form for plan inden branden på Scandinavian star blev påsat.Mandskabsplanlægning, og det videre arbejde omkring skibet i Danmark og Norge. Alt skulle setilforladeligt ud.39. Hvorfor skulle SeaEscape betale advokatudgifterne for DFDS samt Reumert og Partnere,samt til Henrik Johansen. Til dækning af udgifter i Søforklaringen. hvis Henrik Johansen varskibets ejer og reder.? Og hvorfor sker denne fakturering ca. samtidig med udbetalingen afkaskoforsikringen fra Fjerdesø til SeaEscape.?
32
Her er regningen fra juni 90 fra SeaEscapes egen advokat til SeaEscape.
33
Mike Axdal opsøgte Advokatfirmaet 10. juni 2004.
40. Oplysninger fra London.I 1990 indhentede politimester Lemming oplysningerne fra London og resultaterne forelå d. 7eller 8. august 90.Det stod klart for politimesteren, at han havde et enormt problem eller dilemma nu.På den ene side havde han Henrik Johansen som påstod, at han var ejer og ansvarlig forScandinavian star pr. d. 7. april 1990.På den anden side lå de nye oplysninger fra Bahamas skibsregister som viste, at Scandinavianstar var ejet af SeaEscape og for at politimesteren ikke skule tage fejl fulgte der en forklaring fraDen Danske Ambassade i London, Udenrigsministeriet samt Industriministeriet.Alle forsøgte at forklare politimester Lemming, at ejeren og rederen og dermed den ansvarligefor skibet ved skibsbranden var SeaEscape og altså ikke Henrik Johansen.Men Lemming valgte at gemme de nye oplysninger og lade sagen køre videre.De nye oplysninger ville skabe skandale hvis dette kom frem til offentlighedens kendskabHvad ville pressen sige 4 måneder inde i en efterforskning, hvor man allerede havde en syndebukfastholdt og denne havde påtaget sig ansvaret, sammenholdt med de oplysninger som allerede varfremlagt fra SeaEscapes advokater i London og advokaterne i København Bent Nielsen og SvenRosenmeyer Poulsen, så var Lemming i et enormt dilemma, men Lemming følte at så længeJohansen var på avisernes forside som en pengegrisk spekulant, tog politimesteren chancen oghåbede på at dette ikke blev opdaget.Oplysningerne fra London blev lagt i Lemmings skuffe............ gemt og glemt.End ikke K. a. Leif Christensen havde frem til d. 18. december 1996 set disse oplysninger før endMike Axdal fremholde dem ved et møde med Christensen, der overasket spurgte til, hvor Axdal ialverden havde fundet disse oplysninger.Christensen oplyste, at disse oplysninger aldrig havde været inddraget i hans undersøgelse isagen og hvis sådanne oplysninger var fremkommet er det klart, at sagen havde fået en alvorligdrejning sluttede Christensen.Her er så oplysningerne som forelå i 1990, afskrevet efter skjulte video og lydoptagelser iBahamas skibsregister i London d.10. juni 2004.10.28
34
Som det ses bekræftes det, at der er foregået svindel af tidligere afgivet oplysninger fraskibsregistret.Oplysningerne er gengivet direkte efter registrerbogen under overværelse af 2 medarbejdenejournalister fra DR og Mike Axdal.
Bahamas Maritime Authority.
Debbie Carrie ( I receptionen, med bogen i hånden): Sorry about that, I just had to update it,because we don’t normally keep these complete, because it’s all computerized. Please come intothe meeting room.DC (i mødelokalet, med bogen slået op): I’ve just updated it when the mortgage came on when itwas closed and scrapped. You’re welcome to write down any details you like.Mike Axdal: Was you here in 1990?DC: No, unfortunately not. I don’t think there are many, I don’t think there is anyone here thatwas here in 1990.MA: Who is J. Francis?DC: She used to be the registrar. She retired, she would have been here, but she retired aboutfour years ago and went to New York.MA: Will you stay and help me.DC: Yes, of course.MA: I’ve got a lot of questions. 6. april, 1990, do you have anything?DC: It depends. The transaction around that date was march under the ownership. SeaEscape, itshows the mortgage put on in favour of Scandinavian Bank.MA: Okay, Scandinavian Bank Group? In London?DC: Yes.MA: And what is this? It’s another pen and...DC: That’s when the mortgage C which is here, was put on in favour of P.K... I can’t quite makethe name out...P.K.Banking..?MA: What date is that?
35
DC: That’s 3. april, 1990. That’s just showing that mortgage C was discharged.MA: What about 5. april, what do you have there?DC: 5. April, nothing.MA: Nothing on the 5.?DC: No. See the register book only shows transactions on the vessel which are mortgages. Thoseare the only transactions that will be recorded in the register book. So if you are looking for anincident or something it won’t be written.MA: One question: If I take another day...in june 1990 and I came here and I said to you: Dearfriend, I want a register, hvad hedder det på engelsk..?DC: A transcript?MA: Yeah...no, no, I want cancelling the owner, if I was cancelling the owner. I stay here in juneand I say to you: But the date should be in april, what do you say to that? The cancelling date.DC: No, we only...you mean if it’s changing ownership or deleting?MA: Hvad hedder det?Simon Brüel: If you backdated.MA: Backdated, you can do that?DC: No, we are completely unable to backdate any transaction in our register, never, no.MA: No? Never? Are you sure? Under the laws name and the gods name?DC: Yeah, well I don’t believe in god, but...MA: Ok, it’s not true what you say.DC: It is true. The transaction in the register would be the date we are presented... See there is adifference. A bill of sale could have been completed five months ago but not presented to us untilfive months later. So what we would do is record the date we registrered that bill of sale. And thedate recorded is the date it was signed (...) But we don’t backdate in the register book.MA: No? Interresting...DC: I mean, it might have been different in 1990, but I very much doubt it. We all work underthe same...MA: (...) There would be a person with a person name under the owner...DC: Oh, you mean the owner. It depends how they are registered. If they are registered as acorporate, then it would only be the company name. We don’t register directors. Our law doesn’tallow usto do that because they can change weekly for all we know. So the corporate name is the one thatis registered. If you wanted to know the directors of a company you would have to go to registrarof companies or Companies House.MA: Ok. The title registred owner is that the real owner... is that a person...contact person inowner’s company?DC: I can’t answer that, sir, because I wouldn’t know. We can only register what ownership... weare shown proof of ownership which would be a corporate certificate... If they are part of a largecompany we dont register. We only register who ownes that vessel.MA: If you take the date 3. in 1990 the ownership is cancelling from stena group to seaescape.but is there no person here...we can see a person who did that...from the company?DC: No.MA: No?DC: Well, you would have to approach the company.MA: but you can’t see it here? if there is a... hvad hedder det...registreret ejer...managingowner...jeg ved jo at det eksisterer...DC: You want to know who was running the vessel?MA: Maybe I can find it here (Mike kigger i papirer og viser DC et dokument).
36
DC: Yeah, so they were the managing owner - the managers.MA: What is that?DC: They manage the vessel, so the date they write...MA: Just the manager, not the owner?DC: No. I mean in some cases owners run their own vessels, some don’t, some appoint...youknow like if you own a building, they will appoint managers to run it for them. He or she wouldbe responsible for the date...the running of the vessel.MA: Personally?DC: No, but usually it’s a company. If it’s a person’s name then yes.MA: This is not a company name, it’s a person’s name.DC: Then yes, he would be the manager reponsible fro the ship.MA: 100 procent?DC: Well, it depends. He might be part of a company. Usually every company designates a personresponsible, but it doesn’t mean they would hold the blame or own the vessel. They are just thereto perform a duty of running.MA: But will you confirm that Niels Erik Lund...it is not the company SeaEscape but Mr. NielsErik Lund for Scandinavian Star?DC: He would have been appointed as manager.MA: And is...hvad hedder ansvar?SB: And is responsible?DC: Well, just like I’m responsible for running my department, he would be responsible forrunning the ship.MA: Good, I love your answers. If you take august 1990, can you find that?DC: Well, everything would be dated...august 1990.MA: Yeah, what happened there?DC: SeaEscape Cruises bill of sale, so Scandinavian Bank Group would have sold it toSeaEscape. They would have been the registrered new owners.MA: Sold it to SeaEscape?DC: Yes or transferred, whichever...MA: Den 30. august sælger Scandinavian Bank Group skibet til SeaEscape! Are you sure ofthat?DC: Oh no, sorry, sorry(...) SeaEscape Cruises then sold to K/S Scandinavian Star of Gammel..?MA: In Denmark?DC: Yes.MA: What about the cancelling date?DC: How do you mean the cancelling date?SB: The changing date.DC: It would be that date, 30. august 1990.MA: Not in april?DC: No, that’s the date the bill of sale would have been registrered with us.MA: So, will you repeat the dates? It’s the 30. august 1990 and not in april?DC: I can only rely on what is written in the register. That’s when it would have been registrered,yes, and the bill of sale would have been presented for registration.MA: And what happened next?DC: Then they would have put down a mortgage..they would have registrered a mortgage.MA: What’s that?DC: They would have borrowed money.MA: And what’s next?
37
DC: Then on 26. august...(DC peger på de forskellige kolonner i bogen) All these are the dates oftransactions, that’s the name of the owner, that’s the type of transaction, that would either be thenew owner or mortgage...mortgaging.MA: When did International Shipping Partners buy the ship? Is that in 1992, 1993 or 1994?DC: Well, they haven’t bought the ship. International Shipping Partners aren’t listed as owners.The last owner was St. Thomas Cruises.MA: Yes, before that?DC: It was K/S Scandinavian Star.MA: But my information is that in 1994 International Shipping Partners bought the ship onaction in Southampton. But they had registrated here, that information.DC: I can’t comment on that because...MA: Is the ship transferred or sold from K/S Scandinavian Star?DC: It’s sold...here it’s stating that under the owner the marshall...the admiral...well it’ a corp.sale. And St. Thomas Cruises bought it on bill of sale and that was registrered 26. august.MA: 1993?DC: 1994.MA: Oh yeah, that’s correct.DC: These ones here will be owners...MA: But never International Shipping Partners?DC: They were never registrered as an owner not so far as I can see...no.MA: But St. Thomas Cruises is the same as International Shipping Partners.DC: I wouldn’t know...SB: What about a name change...DC: Yes, if the owner actually changes their name that it would be listed in. Well, Niels ErikLund of International Shipping Partners, so that’s were the managers are listed, so that’s sayingthat International Shipping Partners are managing the vessel.MA: When did the last company, St. Thomas Cruises sell the ship?DC: Well, that’s what I was just updating. 5.april 2004 they actually sold it for scrap.MA: To whom?DC: That I can’t tell you. We don’t usually...how it’s normally put in is ‘to foreigners’. We didactually request because we obviously know the interest in the vessel. We did actually request thenew owners if we could...if they had registrered on here the sale then we could have disclosed itbecause it has gone in the book. But because they haven’t...it was just sold deleted we don’tregister it, so we have to ask permission if they mind. And unfortunately they objected.MA: Do you know where the ship is now?DC: No, not right now?MA: Sure?DC: Sure.MA: I can tell you.DC: Where is it?MA: Alang, India.DC: Alang, is it the scrapyard?MA: Well, yes.DC: I just wanted to check they didn’t lie...or else I’d rather not know, haha.MA: Thank you, that’s all....MA: If i should ask to see the papers, what could I do? Is it the government?DC: It’s not the government, it’s the owner, the owner would have to...
38
MA: The last owner, the owner in India, if he said Mike, it’s okay for me to see it.DC: Well, he wouldn’t have many papers.MA: The paper that is in the history of the ship here.DC: As a registry we can’t do it, because then we would...MA: Who can I ask?DC: Well, I’ll mention it to the director and he can always see i he can send a letter off orsomething.MA: I can maybe ask the danish government to help me...DC: What about the insurance company?MA: It’s a long story...DC: I can’t think our papers can help you much.Morten Krüger: Would a letter from the new owner to you saying it’s okay because now the shipis on the beach...DC: Well, it wouldn’t be for us, because he was never a registrered owner with us. If theyregistrered the bill of sale and then deleted then (...) he wouldn’t have any authority to authorizeus(...)...MA: Do you know the name Kenneth Engström?DC: Yes, I know Ken.MA: Where, from this house?DC: No, International Shipping Partners.MA: But not in Bahamas Ships Association?DC: Well, we deal with him. He’s with International Shipping Partners i Florida.MA: And in Bahamas Ships Association.DC: No, he’s not part of the registry of Bahamas Maritime Authority.MA: No, I found it on the homepage, I don’t remember where..?DC: He’s part of the Shipowners Association.MA: Exactly! Is that a part of the register?DC: No, it’s run seperately. We obviously talk to them and meet with them. He representsshipowner’s interest.MA: Bahamas ships?DC: All Bahamas shipowners, he would represent their interests. And talk to us about theirconcerns. But they are not...MA: You are not working together?DC: No.MA: Okay.
Møde afsluttet.
Brev af d. 31. juli 1990 hvori de nuværende ejere omtales SeaEscape.Disse oplysninger fik politimesteren på Frederiksberg d. 7-8 aug.90 uden, at han rørte en finger isagen.De samme oplysninger forsøgte den efterfølgende politimester Møller, at skjule for Stats- ogRigsadvokaten samt folketinget i 1996-97.
39
Og indtil nu passer oplysningerne godt med skibsregisterbogen som jeg ved gennemsyn d.10. juni efterprøvedeoplysningerne i.
Men nu begynder problemerne.
Stena Cargo Line sælger til et SeaEscape selskab på Bahamas d. 30 marts 90.
40
Men selskabet som imod oplysningerne i skibsbogen påstår de sælger skibet d. 5. april 1990, er etMiami selskab.
Dette dokument er 100 % falsk og fabrikeret.
41
Hånddateret til d. 5. april 1990, men dette fremgår slet ikke i skibsregisterbogen og stemmer ikkemed oplysningerne som blev givet via Den Dansk Ambassade d. 31. juli 1990.
42
De som jeg kalder bagmænd roder vist godt rund i sine egne sager.Skibet registres på mandag og det er d. 9 ikke d. 5. april eller d. 30 marts.
Hvad er det, det så solide danske retssystem har lavet i denne sag?Anklagemyndigheden har vist også sovet Tornerosesøvn.
41. Besøg i London Company House d.10. juni 2004 med skjult kamera og mikrofon.Mike Axdal opsøger den ansvarlige i registret og fremholder selskaberne som er angivet bl.a. ikaskoforsikringspolicen fra Fjerdesø forsikring dateret d. 30 marts 1990.
43
Mike Axdal efterlyste selskaberne Project Shipping og KS. Scandinavian star med adresse iLondon med angivelse af rigtige adresser mv. og bad om søgning fra 1985 og frem til 1995.
Company’s house.
Companies House: These companies don’t exist at all.Simon Brüel: Did you also check if they were dissolved?CH: Everything, name changes, dissolvement...Mike Axdal: Never exist?CH: I can’t find them at all.MA: And the street names?CH: (I will just check the street names(..?))CH: (...)Charter is that just Charter Street? It’s called Charter House Street with that postcodethere. There’s four digits there. That’s the closest I can get.SB: So that could be a mistaken typing of the street name?CH: I don’t think that adress exists - 40-42 because it only starts off with 99. I typed in 40-42 andnothing came through.SB: So you only have numbers from 99?CH: That’s only 99. There’s only one.SB: Oh, that’s the only number with that street name.SB: If you have a company in England do they have to be registred here?CH: Yes.SB: So every company should be here?CH: Yes. If they want to branch for example in another country... for example this company setup in the Bahamas and they want to branch here they have to do it through their company at thatcountry and do a branch here and the registret office would still be in the uk.SB: So the branch should still come up on your screen?CH: Yes.MA: If you check out from 1985 to 1995?
44
CH: I could try and give ??? a ring and ask if they can trace them...MA: Will you do that for me, please?CH Because if it’s dissolved then...no...but even if it’s dissolved we should still have there namesin the computer. It would still come up.SB: How far back in time do your system go?CH: We keep everything, everything.SB: So it goes way back.CH: To the beginning of time. Since we started putting everything in the system. All the nameswould actually be on there. Do you have a director’s name or anything on this?SB: Yes, you could try and type in a couple of names for us actually...CH: You could actually do that from the system there. I’ll show you how to do it.Slut i registret.
45
46
Rigsadvokaten er næppe overrasket men måske lidt imponeret over resultaterne, men hvor erresultaterne fra politiets efterforskning og efterprøvelse af oplysningerne fra 1990 -1990.Kassen stemmer heller ikke her Hr. Rigsadvokat.
47
42. Havde Told og Skat i sine undersøgelser 2003-2004 bestræbt på, at undersøge eksistensen afselskaberne som var nævnt i div. fremlagte dokumenter i 90 så havde man indset, atScandinavian star aldrig skattemæssigt var rigtigt.Pengene som fik kassen til at stemme, var kaskoforsikringen fra Fjerdesø forsikring.Selskaberne som ikke havde nogen eksistens pr. d. 7. april 1090 var Vr. Dano Aps., Dano ferryA/S KS. Scandinavian star med adresse i København, Project Shipping Ltd. London og Sea LionLtd. Nævnte selskaber er først opstået og efterregisteret efter branden på Scandinavian star 7.april 1990.At Told og Skat måtte opgive beror ikke på, at der er rigtighed i tvivlen om denne sag men fordiTold og Skat, ved at anerkende Mike Axdls påstande, samtidig skyder sig selv i foden, er skyldig i,at Statskassen tabte mange hundrede millioner i forkerte skattefradrag.Men Told og Skat må da kunne sige hvor de USD 24 millioner blev af som blev udbetalt fraFjerdesø i juni - juli 90.Der er vel også skatteforhold i dette.!!43. I slutningen af 2003 fik jeg en række artikler til gennemsyn fra Dagbladet i Norge, som jegskulle kommentere.Nogle artikler er trykt mens andre endnu ikke er.Men påfaldende nævnes en række i det forløbende.Udtalelse fra Øystein Jæger Meland Fagansvarlig Brannsikkerhet.Reinertsen Engineering Leiv Eriksson Senter 7492 Trondheim.Øystein Jæger Meland:Var i 1990-1991 ansat i det norske Brandtekniske Laboratorium Sintef og som på vegne af OsloPolitiet og NOU Granskningsudvalget skulle forestå tekniske undersøgelser af forløbet påScandinavian star.Øystein Meland, brannrådgiver i forhold til nye og eksisterende bygg. NeasNorsk Brannconsult:Citat.:"Vi hadde et vanvittig tidspress. Det ble hele tiden ropt på et svar og enkonklusjon. Det er klart at bl.a. rekonstruksjonen var sak nr. 1.Alt det andre registrerte vi ikke, eller det var ikke noe tema.Vi jobbet tett på politiet, det ble på en måte et team, når man delvishadde tilgang på de samme kildene.Det kan i ettertid se ut som politiet også hadde brennhast.Det jeg husker best var profesjonskampen mellom de tre landene. Det lå oftei lufta da vi hadde felles møter at en måte at var "Norge, Sverige ogDanmark." Det var nesten banalt mange ganger.
Hvordan oppfattet dere "ildkula" - at ildkula fulgte samme rute somballongene iflg. Steinhauser
48
hadde sagt?Maskinsjefen var veldig kunnskapsrik - veldig informert og oppdatert. Jegdrev med analyser av røykspredning, strømningsforhold og ventilasjon ogkapasiteten oghvordan alt ble styrt osv. Han var aldri i beit for svar. Han var skikkeligpå hugget og hadde "alt" klart.Jeg husker at vi på en måte var imponert over han og hans imøtekommenhet ogkunnskaper om ting og tang vi spurte om. Det ble aldri stopp, der fikk vifull utredning med en gang.Hadde han peiling?Ja, han var nok en kunnskapsrik mann. Det må sies, sånn sett helt ok åforholde seg til. men det var detaljrikt og han hadde et svar på alt.Det var kanskje litt naivt av oss, men mange ting falt på plass da vi fikkhans forklaring eller tilleggsopplysninger.Jeg skal ikke si at han la noen føringer på våre konklusjoner, men det erklart når en famler litt her og litt der og plutselig treffer en som hardet meste klart, så er det nesten ikke til å komme bort ifra at det er, ja,på en måte blir tatt litt henyn til.At han også fremsto som maskinsjef, så fikk man gjennom hans rolle ogstilling en viss tiltro til ham. Han snakket med autoritet. Han gjorde jodet.Hva med ventilasjonsanlegget - og anleggets stilling under brannen?Vi kom frem til at et manglende ledd som etterhvert falt på plass, var atdenne døra på bildekket skulle angivelig ha stått åpen.Det ble forklart oss at det var en eller annen bil eller noen turistereller noe sånt, som holdt påå legge om noen dekk eller reparerte, sånn at de hadde satt planker i dennedøra eller om det var noe i båten, at døra var satt åpen med planker.Så var det altså brennmerker på bilen utenfor der, det tydet på at røyk ogvarme hadde blitt dratt ut og ned gjennom denne åpningen.Det hadde værthelt unaturlig at det skjer uten at det er en mekanisk påvirkning gjennomei vifte.Det var veldig oppklarende, mener det var Steinhauser som kom medopplysninger om hvorfor denne branndøra sto åpen.Uten mekanisk åpvirkning av ei vifte, så ville ikke brannen blitt drattover?Nei, det ville vært helt unaturlig. Konklusjonen var at det var kapasitet iventilasjonsanlegget til å styre dette akkurat som man ville, dersom manvisste hvordan man skulle gjøre det. For å si det litt enkelt.Er det tvil om at ventilasjonslanlegget ble brukt for å dra i gang brannen?Kapasiteten på ventilasjonsanlegget er så stor at man kan manipulere medluftstrømmer egentlig som man vil - hvis man vil og vet om mulighetene.Hvis man vet å styre dette på en måte og hvordan gjøre det i forhold til et
49
hendelsesforløpi, så vil jo det ha betydning.Normal drift: Ikke tilstrekkelig til å dra brannen over.Bruker du det bevisst, så kan du trekke brannen over.Brannen ble trukket over. Det var den eneste konklusjonen og forklaringenvi fant på det.Det virker unektelig litt rart at anlegget tilfeldigvis skulle stå slik.Det var en drakamp mellom de forskjellige lands ressurs- og fagpersoner.Alle skulle ha sin del av kaka og kanskje også æren. Da ble det sånn. Vivar vel ikke spesielt imponert over det vi så og hørte i Danmark, må jegsi.Hydraulikkbrannen:Ble overhode ikke nevnt mens vi drev på. Det var absolutt ikke noe temamens vi var ombord.Det ble jakten på pyromanen og hvordan han hadde tent på, det ble fort enteori på det.Da ble det kanskje ikke den bredden på arbeidet på det området som detburde vært. Man festet seg ved at her var det en pyroman som han hadde værtpå ferdeog hvordan han hadde tent på.Det var ingen andre ting som var tema, Det var det som var settingen. Vimåtte jo ha en setting fordi vi skulle rekonstruere brannen i etlaboratorium. Vi måtte jo ha noe å ta utgangspunkt i.Vi kunne ikke bare begynne i en åpen ende.Kanskje vi burde hatt en grundigere klargjøring før man i det hele tattbegynte på noen rekonstruksjon. Men det er lett å være etterpåklok. Der ogda var jo alt hett, for å si det sånn.Vi hadde noen hektiske måneder. Sommerferien kom inn, og det var om å gjøreå få kjørt forsøkt og få konkludert så fort som mulig.Hydraulikkbrannen:I ettertid: Kanskje det burde vært en ide å tatt litt bedre tid i startentil å diskutere alle mulig momenter som i startfasen kunne ha påvirketstartbrannen kunne blitt lagt på bordetCitat slut.Men udtalelsen stod ikke alene.I samme artikelserie fra Dagbladet Norge fremkom der endnu en udtalelse som blev forelagt migfor en kommentar med henblik på tryk.Anders Klingenberg tidligere DANTEST som også blev inddraget som brandeksperter iScandinavian star sagen udtaler nu:
50
”Dette røret er et stort mysterium”.
Olierøret som er innringet på bildet skapte en uhyggelig brann på «Scandinavian Star». Men deter et mysterium hvordan røret ble bøyd.
I en artikkelserie setter Dagbladet søkelyset på hva somskjedde før, under og etter katastrofebrannen på «ScandinavianStar».
En dansk brannekspert ber politiet sjekke om det kan dreie segom sabotasje.Hele 13 timer etter det første brannutbruddet på skipetforårsaket det bøyde hydraulikkoljerøret en ny og særdeleskraftig brann.Ifølge forklaringer til politiet skal kaptein Hugo Larsen hablitt svært overrasket da han hørte om hydraulikkoljebrannen.Larsen skal ha sagt at noen må ha satt trykk på et system somikke skal brukes under overfarten.Blusset oppDen brennende oljen førte til en voldsom oppblussing avbrannen.Den svenske brannmesteren Ingvar Brynfors forteller at varmenvar så intens at beskyttelsesglasset smeltet i røykdykkernesmasker. De skal tåle 600 grader. Brennende olje sprutet ut fraen åpen kopling, inntil tanken på 200 - 300 liter ble tømt.Verken norsk eller svensk politi har noensinne sjekket nærmerehvorfor hydraulikkoljerøret løsnet fra en kopling og ble bøyd30 grader ut fra veggen.Røret er det eneste på «Scandinavian Star» som ble bøyd ogskadet slik.- Røret så unaturlig ut. Det var ingen fornuftig forklaring påat det hadde løsnet. Det hadde jo ikke vært noen eksplosjoneller noe slikt, sier den danske branneksperten AndersKlingenberg til Dagbladet.- Det merkelige var at røret sto bøyd horisontalt utover frakorridorveggen. Dersom det hadde blitt påvirket av sterkvarme, ville det nok blitt bøyd nedover, sier Klingenberg.Skal tåle varmeI politidokumentene finnes ekspertuttalelser som viser at etslikt hydraulikkrør i voldsom hete opp mot 1500 grader iverste fall kan utvide seg med 1,7 millimeter pr. løpemeter.Det finnes ingen naturlig forklaring på hvordan røret, som er
51
konstruert for å tåle trykk- og varmepåvirkning, kunne gli utav koplingen. To-tre uker etter katastrofebrannen varKlingenberg på befaring i vraket sammen med norsk politi ogmaskinsjef Heinz Steinhauser på «Scandinavian Star».Klingenberg sier at det ble lest inn kommentarer på et lydbåndsom den norske etterforskeren hadde med seg.- Vi forventet at norsk politi seinere skulle utarbeiderapporter, og at vi deretter skulle ha fått en kopi forkommentar. Men det skjedde ikke, sier Klingenberg.Branneksperten forklarer at han under befaringen ikke tenkteså mye på det bøyde hydraulikkrøret. Årsaken var at det pådette tidspunktet overhodet ikke var på tale å skulle oppklareen forbrytelse.- Var det ingen mistanke om at dette var en kriminalsak dadere undersøkte skipet?- Nei, overhodet ikke.- Ville dere lagt arbeidet opp annerledes dersom dere haddevisst at det dreide seg om en kriminalsak?- Helt klart.- På hvilken måte?- Da ville vi ha kikket etter helt andre ting.- Men det gjorde dere ikke fordi man anså at det dreide seg omen ulykke?- Helt presis.«Røret så unaturlig ut. Det varingen fornuftig forklaring på at det hadde løsnet.»Anders Klingenberg, brannekspert
Eksperterne ville gerne efterforske men der ingen penge at efterforske for.Pengene skal altså være afgørende for at en kriminalsag og drab på 159 mennesker ikke skalopklares.
52
Manglet penger til etterforskningRessursmangel gjorde at Oslo-politiet ikke ville etterforske «Scandinavian Star»-ulykken på nytt. Depårørende er sjokkert.EIVIND PEDERSENTorsdag 21. oktober 2004 7:32,oppdatert 7:39
For tre år siden kastet politiavdelingssjef Finn Abrahamsen kortene og ga sine overordnede klar beskjed omat det var uaktuelt for Oslo politidistrikt å gjenoppta noen etterforskning av den påsatte brannen.Ikke fordi det ikke var noe å etterforske. Fordi Oslo-politiet ikke hadde ressurser til den omfattendeoppgaven.Situasjonen er den samme i dag, sier politisjefen.
Sorg og sinneDet er for jævlig at det ikke finnes penger til å opprettholde et rettssamfunn, sier styremedlem HasseMagnusson (77) i Støtteforeningen for «Scandinavian Star»-pårørende.I 14 år har han og kona Karin (68) håpet at politiet ville finne svaret.Magnusson reagerer med vantro på Dagbladets opplysninger om at det var pengemangel som stoppet nyetterforskning av «Scandinavian Star»-brannen.Overfor Dagbladet beskriver den tidligere varaordføreren i Askim hvordan han og kona hver eneste daggrubler over hva som skjedde da de mistet sønnene Lars (24) og Lennart (25) og den kommendesvigerdatteren Bente Hogstad (21).Karin og jeg går i en jevn sorg. Det er hardt å gå i sorg og sinne hver dag.Man tenker hele tida: Hva er dette for noe? Har vi virkelig fått et så råttent samfunn som ikke bryr seg om åta de største svindlerne, spør Magnusson.
Internt notatVåren 2001 ba Riksadvokaten Oslo-politiet om en ny gjennomgang av «Scandinavian Star»-saken. Politietskulle gå gjennom nytt materiale fra de pårørende Mike Axdal, Hasse Magnusson og Terje Bergsvåg. De trehar ved flere anledninger fått anerkjennelse for sitt arbeid.I et internt notat fra politiavdelingssjef Finn Abrahamsen i Oslo heter det blant annet:«Dersom vi skal starte opp dette arbeidet, vil det kreve ressurser av en helt annen størrelse enn hvavi kan tilby.»Andre politidokumenter Dagbladet har fått tilgang til, kan tyde på at Oslo-politiet ikke tok de pårørendesarbeid helt på alvor. Den tidligere politijuristen, advokat Nicolai Bjønness, ble leid inn for å jobbe med saken.«Dansk politi kan antakelig gi mer fyllestgjørende opplysninger om hans bakgrunn og det arbeidet han nedlasom 'etterforskningskritiker',» skriver Bjønness om Mike Axdal.
Avslørende materialeAxdal har oppsporet og framlagt omfattende og avslørende materiale som blant annet viser at det var det
53
omstridte amerikanske rederiet SeaEscape som fikk utbetalt den kjempemessige forsikringssummen etterbrannen.SeaEscapes rolle ble aldri etterforsket. Oslo-politiet henla saken og konkluderte med at en tidligeredansk ildspåsetter måtte være den skyldige i «Scandinavian Star»-katastrofen.Til de pårørendes store fortvilelse førte Bjønness-rapporten til at riksadvokaten bestemte at de dokumenterteopplysningene ikke skulle etterforskes i Norge.Var spørsmålet om ny etterforskning et pengespørsmål?
Ja. Hvis man bestemmer seg for å gjenoppta en slik sak, er det snakk om ganske store ressurser, sierpolitiinspektør Sven T. Røer
Nye avsløringerI tillegg til den manglende etterforskningen av svindelmotivet er
følgende nye opplysninger kommet de siste to-tre åra:Torsdag 21. oktober 2004 7:34,oppdatert 7:36
Dagbladet NorgeEt rør med hydraulikkolje ble sabotert og bøyd slik at brannen blusset kraftig opp igjen 10 timer etterhovedbrannen. .Brannslokkingen ble sabotert. Gjentatte ganger ga SeaEscape-offiserene brannmannskapene beskjed om atde måtte stenge slokkevannet for å pumpe ut vann som angivelig ga «Scandinavian Star» slagside. Det erbevist at mannskapet bløffet: Begge pumpesystemene kunne kjøres samtidig. Etterforskningen tok helleraldri for seg opplysningen om at vannet sto meterhøyt i maskinrommet. Dette vannet må ha kommet innfra andre steder enn fra brannslokkingen. En teori er at bunnventilen har vært løsnet.Skipetsstyresystemer ble plutselig satt ut av drift. Kaptein Hugo Larsen fikk ikke rettet opp skipet mot vinden fordiall overføringskraft forsvant. Anleggene var ikke berørt av brannen. Det ble heller ikke funnet feil påanlegget da det seinere ble undersøkt.Branndører ble blokkert før brannen. Noen satte det enormeventilasjonsanlegget på bildekket på fullt. Det førte til enorm trekk og brannen ble spredd med eksplosivfart. Passasjerer som flyktet fra sine lugarer ble nærmest fanget av flammekastere som raste gjennomskipets indre med nesten storms styrke.Under sjøforklaringen i København, fire dager etter brannen, fikkden mest sentrale SeaEscape-offiseren overlevert en konvolutt med et større kontant pengebeløp.Daværende etterforskningsleder, politiadvokat Nicolai Bjønnes, bekrefter overfor Dagbladet at man varkjent med overleveringen. Pengeoverleveringen er fortsatt et mysterium for etterforskerne.SeaEscape-offiserene prøvde også å få i gang skipets eneste sprinkleranlegg - på bildekket. Her var det aldri noenbrann. Vannsølet kunne fått biler til å skli og dermed forsterket slagsiden.Det er et stort spørsmål hvordanen SeaEscape-offiser etter eget utsagn kunne komme rett fra sin lugar på øvre dekk og inn påkommandobrua der han trykket på en rekke knapper på styrepanelene. Vedkommende vurderte medandre ord situasjonen uten å vite hvordan situasjonen var nede i skipet
54
Brandeksperterne er ikke i tvivl.om det de har fået kendskab til fra Mike Axdal Terje Bergsvåg og HasseMagnusson.Dagbladet skrev d. 24 oktober 2004
DagbladetDetblemeretterforskning.Eivind
26.enpolitisk
novembergreieenn
2003profesjonell
Pedersen
Den norske politimannen Steininnblandingskaptekaoskatastrofebrannen
Bekkevold mener politiskietterforskningenav«ScandinavianStar».
Han sier etterforskningen, som ble delt mellom Norge,Sverige og Danmark, ble preget av for mye politikk.- Det hindret muligheten for oppklaring, sier Bekkevold, som iover ett år var en del av Oslo-politiets team som skulleavslørehvemsomtenteskipet.- Her er det overlevende og pårørende til 159 døde menneskersom garantert ikke har fått noen god forklaring, sier han.NyeopplysningerBekkevold er sjokkert over at han først nå får kjennskap tilså mange nye opplysninger: - Det er ganske ufattelig at hittilukjente momentene dukker opp nå. Hvis det som detframkommerersant, er det litt utrolig. Mye av skylda har i så falltredelingen av ansvaret mellom de nordiske landene.- Vi hadde selvsagt oppfattet det som svært mistenkelig oghadde sjekket det grundig hvis vi hadde fått nyss om at noenhadde forsøkt å sabotere slokkingen. Dette ante vi ingentingomdaviholdtpå,sierhan.Mangestridigheter- På den annen side er det typisk norsk å aldri gi seg. Det erklart at jo lenger man holder på med en sak, desto klarere ogtydeligere blir ofte bevisene som man aldri hører om når vidriveretterforskning.- Dette var en kjempesvær sak der det kom innetterforskningsledere og politiledelse som til dels ikke haddehverdagserfaringmedetterforskning.Det ble mer en politisk greie enn profesjonell etterforskning.Man skulle omtrent ha møter på justisministerplan. Jeg huskergodt at det holdt på å bli litt spetakkel, ja, sier Bekkevold.
55
Han ofte litt oppgitt over det politiske engasjementet i saken.- I «Scandinavian Star»-etterforskningen ble det etter hvertmange kokker. Da skulle det noe til for å holde orden på altsølet,beskriverhan.- Selv om mye har skjedd i politioppbyggingen de siste ti åra,er det elementært at fotsoldatene må ha tilgang på informasjonfor å kunne gjøre en god jobb, sier Bekkevold.- Nå kan det bare være de skyldige som ikke har interesse av åfinne en mest mulig riktig løsning, sier han.
Kritisk
dansk
toppolitiker
Folketingmedlem Anne Baastrup er enig i påstandene om atnoeav årsaken til manglende oppklaring skyldes politisk press.Hun leder Folketingets justiskomité, og betegner det somuhyggelig» at så mange opplysninger er blitt oversett.- Så mange år etter kan det bli vanskelig å finne nyeløsninger på hva som skjedde, sier hun, og påpeker at det ersådd sterk tvil om både brannårsaken og om de dømteutelukkende var stråmenn for de egentlige eierne.- Jeg sitter med et inntrykk av at det allerede liggersvaridetetterforskningsmaterialet.I dokumentene som er tilgjengelig er det oppførtikke-eksisterendeselskaper,feilaktigedateringer,manglendeog uleselige underskrifter og fiktive tilbakedateringer avdokumentasjoner.- I ettertid ser vi at det manglet en gruppe som ifellesskapkunneanalyserthelesakskomplekset.
«utrolig
mange
Illustrasjon: KRITISK: Den danske politikeren, Anne Baastrup.VOLDSOM BRANN: Det sto et veritabelt flamme-ogrøykhavoppav«Scandinavian Star» etter ildspåsettelsen. Slokkearbeidetfortsattetil lenge etter at skipet var bragt til havn.
56

Svindel-mistanke ble aldri sjekket

Oslo-politiet satt selv på det håndfaste beviset om at «ScandinavianStar» ble overforsikret bare åtte dager før katastrofen. Ingenreagerte.EIVIND PEDERSENFredag 22. oktober 2004 10:04,oppdatert 11:16
Artikel fra Dagbladet
Grunnen var at man mente det var dansk politis oppgave å etterforske eierforholdene og en eventuellforsikringssvindel.Men Dagbladet har interne politidokumenter som viser at mistankene om forsikringssvindel heller ikke bleetterforsket av politiet i Danmark.Danskene skulle ha reagert på dette, kommenterer den tidligere lederen for brannavsnittet ved Oslopolitikammer, Øyvind Thorkildsen.Det var selvsagt kjempemistenkelig at den store forsikringspolisen var tegnet på et helt annet selskap enndet myndighetene la til grunn som eiere av skipet, sier Thorkildsen.Han vil likevel ikke høre snakk om at Oslo-politiet forsømte sin oppgave ved ikke å undersøkeomstendighetene rundt forsikringen.Vi sendte sikkert opplysningene videre til danskene, sier Thorkildsen som nå er pensjonist.
Gikk konkursDet var de pårørende Hasse Magnusson og Terje Bergsvåg som under gjennomgang av saksdokumenterpå Oslo politikammer fant kopien av forsikringspolisen.Polisen på 24 millioner amerikanske dollar er tegnet i det danske selskapet Fjerde Sø Forsikring 30. mars1990.To, ifølge danske skattemyndigheter, fiktive selskaper, Shipping Project Limited og K/S Scandinavian Star,står oppført som forsikringstakere i tillegg til det kriserammede amerikanske selskapet SeaEscape.Polisen har en klausul om at det eventuelle utbetalinger bare skulle gå til SeaEscape.SeaEscape fikk utbetalt kjempesummen få måneder etter brannen. Året etter gikk selskapet konkurs.Terje Bergsvåg sier til Dagbladet at «Scandinavian Star» før brannen hadde en markedsverdi på mellom sjuog åtte millioner amerikanske dollar.Min teori er at forsikringsselskapet likevel utbetalte 24 millioner dollar for å unngå at heleerstatningsoppgjøret skulle havne i amerikanske rettssaler. Da hadde det totale forsikringsoppgjøret tiletterlatte og overlevende kommet opp i mye høyere beløp.
Oslopolitiets oppgaveBergsvåg forstår ikke hvorfor det utelukkende skulle være en dansk oppgave å etterforske mistankene omforsikringssvindel.
57
Oslo-politiet hadde jo fått som hovedoppgave å finne brannstifteren. Da skulle man funnet de skyldigeuansett om det dreide seg om forsikringssvindel eller en pyroman. Dansk politi fikk aldri noe oppdrag om åfinne brannstifteren, sier Bergsvåg.
Artikel fra Dagbladet Norge kommentar i forbindelse med en artikelserie. Hvoraf nogle er tryktmens andre endnu ikke er tryktI denne saken er det overlevende og pårørende til 159mennesker som garantert ikke har fått noen god forklaring
Den norske etterforskeren Stein Bekkevold mener politisk innblandingskaptekaos i etterforskningen av katastrofebrannen som kostet 159 menneskeliv.Brødtekst:Han sier at etterforskningen som ble delt mellom Norge, Sverige og Danmarkble preget av for mye politikk.|Det hindret muligheten for oppklaring, sier Bekkevold som i mer enn ettår var en del av Oslo-politiets team som skulle avsløre hvem som tente påScandinavian Star.garantert ikke har fått noen god forklaring, sier han.Bekkevold er sjokkert over at han først nå får kjennskap til så mange nyeopplysninger.|Det er ganske ufattelig at disse hittil ukjente momentene dukker opp nå.Hvis det som fremkommer er sant, så er det litt utrolig. Mye av skylda hari såfall denne tredelingen av ansvaret mellom de nordiske land.Vi hadde selvsagt oppfattet det som svært mistenkelig og hadde sjekket detgrundig hvis vi hadde fått nyss om at noen hadde forsøkt å sabotereslokkingen. Dette ante vi ingenting om da vi holdt på, sier han.|På den annen side er det typisk norsk å aldri gi seg. Det er klartat jo lenger man holder på med en sak, desto klarere og tydeligere blirofte bevisene som man aldri hører om når vi driver etterforskning.
Dette var en kjempesvær sak der det kom inn etterforskningsledereogpolitiledelse som tildels ikke hadde hverdagserfaring medetterforskning.Det ble mer en politisk greie enn profesjonell etterforskning. Man skulleomtrent ha møter på justisministerplan. Jeg husker godt at det holdt på åbli litt spetakkel, ja, sier Bekkevold.
Mange kokker som sølte.
58
Som profesjonell etterforsker ble Bekkevold ofte litt oppgitt over detpolitiske engasjementet som kom i slike saker.
|I Scandinavian Star-etterforskningen ble det etterhvert mangekokker. Da skulle det noe til for å holde orden på alt sølet, beskriverhan.Selv om mye har skjedd i politioppbyggingen de siste 10 årene, er detelementært at fotsoldatene må ha tilgang på informasjon for å kunne gjøreen god jobb, sier Bekkevold.Nå kan det bare kan være de skyldige som ikke har interesse av å finneenmest mulig riktig løsning, sier han.
Vi kan gi nye svar-Brann-ekspertene ved SINTEF i Trondheim kan gi helt nye svar om brannen på«Scandinavian Star».EIVIND PEDERSENSøndag 24. oktober 2004 10:31,oppdatert 10:37
14 år etter katastrofen ber de tidligere sakkyndige om å få lov til å foreta nye tester som kan oppklare hvasom skjedde.SINTEF-ekspertene innrømmer at de allerede i 1990 stusset over flere unormale forhold ved brannen.
Tar sakenDa vi etterforsket brannen, gjorde vi det med utgangspunkt i at det dreide seg om en tilfeldig ildspåsetter. Vimåtte ha gått helt annerledes til verks dersom brannen var planlagt. Vi tar gjerne imot oppdraget, men vi måførst få en forespørsel fra for eksempel Riksadvokaten, sier Kjell Schmidt Pedersen, adm. dir. ved Norgesbranntekniske laboratorium ved SINTEF.
Blusset opp igjenHan forteller at SINTEF kan gjøre flere nye tester og beregninger som kan gi konkrete svar på hvasom skjedde.Dette fordi de sakkyndige i 1990 hadde et så begrenset mandat at de bare skulle kartlegge brannforløpet deførste timene etter hovedbrannen.De undersøkte ikke den såkalte hydraulikkbrannen som oppsto 14 timer seinere.Da ble et solid oljerør på uforklarlig vis bøyd så kraftig at det oppsto lekkasje. Røret lå gjemt bakvarmebeskyttende asbestplater på dekket over arnestedet for hovedbrannen. Deretter tok det fyr ihydraulikkoljen som sprutet ut fordi det avstengte pumpesystemet ble satt under trykk. Den intenseoljebrannen gjorde svært stor skade på et tidspunkt da brannen var under kontroll.
- SabotasjeDe pårørende Mike Axdal, Terje Bergsvåg og Hasse Magnusson har tidligere hevdet overfor den norske
59
riksadvokaten at hydraulikkrøret ble sabotert av navngitte mannskapsmedlemmer fra rederiet SeaEscape,som ble værende om bord i det brennende skipet.Nå kan de pårørende trolig få støtte i sabotasjeteorien fra brannekspertene.Nedstående artikelmateriale er forholdt mig fra Dagbladet i Norge som del i en større og omfattendeartikelserie som skal køre i 2004-2005, med henblik på kommentar.Dele af artiklerne er siden trykt mens andre endnu ikke er.
VIL HA GRANSKING:Leif A. Lier havde ansvaret for politiet kontakt med depårørende etter Scandinavian Star - tragedien. Nå ber Lier justisministerenom å nedsette en granskingskommisjon.
Er det virkelig slik at 159 mennesker døde på grunn av noen skulle tjenepenger på forsikring?Eller er det ikke slik? Ingen vet. Derfor må dette avklares», Leif A. Lier,eks-politiinspektørKrav om granskning forsterkes:
Scandinavian Star må granskes.
Tidligere politiinspektør Leif A. Lier ved Oslo politikammer berjustitsminister Odd Einar Dørum om å nedsette en granskningskommisjon for ågi de pårørende svarene de har ventet på i 14 år.Lier ser for seg en regjeringsoppnevnt kommisjon, ledet av en lagdommer,etter samme mønster som gransker flyulykken i Mehamn i 1982.Det er uhørt at det skal stå på penger å få svarene om ScandinavianStar. Man snakker ikke om penger i en sånn sammenheng. Samfunnet har jaggupenger til dette, tordner den tidligere politiinspektøren.Støtter granskningRettspresident Frank Poulsen som ledet sjøforklaringen etter brannen støteren ny granskningskommisjon. Poulsen mener at både politiet og den førstegranskningskommisjonen feilaktig la til grunn opplysninger om eierskapetsom angivelig skulle ha fremkommet i sjøforklaringen.Også den påtaleansvarlige ved Oslo politikammer, tidligere politiinspektørNicolai Bjønness, ønsker enTidligere politiinspektør Leif A. Lier håper at justisminister Odd EinarDørum nå tar initativ til å oppnevne en granskningskommisjon etter sammemodell som Mehamn-kommisjonen.Lier hadde ansvaret for politiets kontakt med de mange pårørende etter
60
katastrofeni 1990. Han fnyser av opplysningene om at etterforskningen fortre år siden stoppet opp på grunn av politiets ressursmangel.Må avklaresJeg jeg vet hvilken psykisk belastning de tusenvis av pårørende varutsatt for. Skal de fortsatt sitte og gruble i år etter år når disseopplysningene er fremkommet, spør Lier.|Er det virkelig slik at 159 mennesker døde på grunn av noen skulle tjenepenger på forsikring?Eller er det ikke slik? Ingen vet. Derfor må dette avklares. Man kan ikkebare si at dette gidder vi ikke å ta opp igjen. Slikt går ikke an, sierLier.Flest nordmennHan mener det bør være innlysende at det oppnevnes en kommisjon som blantannet må gå gjennom alt materialet som danske Mike Axdal har funnet.|Jeg ingen tro på en ny etterforskning fra politiets side nå, hverken iDanmark eller Norge.Jeg tror ikke danskene kan finne ut av eierforholdene. Nå har jo sakenallerede ligget hos den danske riksadvokaten i to og et halvt år. Det eringen som har kompetanse til å begynne med dette arbeidet. Politiet harikke folk eller penger. Etterforskningen vil medføre reiser til bådeEngland og og USA, sier LierHan minner om at det var flest nordmenn som omkom.Derfor synes jeg norske myndigheter skal ta initiativ til å nedsette enkommisjon til undersøke hva som ligger i materialet, mener Lier
KJEMPET:Dette bildet av innsatsleder Ingvar Brynforsbrannmester i Gøteborg er tatt ombord i Scandinavian Star i en av periodeneda slokkevannet ble stengt fordi mannskapet angivelig skulle rette opp dentruende slagsiden ved hjelp av lensepumpene.Jeg tror ikke de lenset en eneste liter, sier Brynfors i dag.SJEOKKERT:Brannmester Ingvar Brynfors' sønn Anders, var yngstemann avslokkemannskapene som kjempet mot flammene på Scandinavian Star. Begge varblant de 15 brannfolkene som ble igjen etter at de øvrige slokkemannskapeneble evakuert fordi det var fare for at Scandinavian Star skulle kantre.SLAGSIDE:Scandinavian Star fikk flere ganger sterk slagside mot styrbord.Hver gang slagsiden ble for stor, ble slokkevannet stengt fordi manangivelig skulle lensepumpe for å rette opp slagsiden. Nye avsløringerviser at det ikke fantes noe vann å lens i bunnen av skipet.
Brannmester overbevist om svindel-teori:
61
Vi ble sabotert!
Den svenske brannmesteren som ledet slokkearbeidet på Scandinavian Star eroverbevist om at brannen er forsikringssvindel. Ingvar Brynfors (66) trorplanen var å senke skipet for å skjule bevisene som var ombord. Hanforteller om oppsiktsvekkende sabotasjer mot slokningsarbeidet.ONSALA (Dagbladet): Nye opplysninger setter den gjennomførteetterforskningen i et særdeles underlig lys.Det viser seg tre gjenværende bestningsmedlemmer, alle ansatt i SeaEscape,bløffet brannfolkene som kom ombord. I tre-fire halvtimes perioden stengtede slokkevannet som resulterte i at brannen blusset opp og spredde seg.Forklaringen var at pumpesystemet måtte brukes til å lense skipet for årette opp den truende slagsiden. Resultatet ble at brannen blusset opp ogspredte seg. Slagsiden var ved et par anledninger oppe i 10 grader.Redningsledelsen fikk beskjed om at Scandinavian Star kunne kantre dersomkrengningen kom opp i 10-12 grader.Brukte ballasttankeneDagbladet kan avsløre at kaptein Hugo Larsen hadde gitt ordre om atslagsiden skulle rettes ved hjelp av ballasttankene. Den påståttelensepumpingen kan derfor aldri kan ha funnet sted.I tillegg er det klart at ikke noe av slokkevannet ikke rant ned imaskinrommet der mannskapet påsto at de stadig måtte lense!Nei, slokkevannet kunne ikke nå maskinrommet. Lensepumpene i maskinrommetkunne heller ikke lense vann som ble liggende oppe i skipet. Det har vifått vite i ettertid. Nei, sannheten er nok at de ikke lenset en enesteliter vann, sier brannmester Brynfors.Politiet tar selvkritikkDen pensjonerte svenske politiinspektøren Agne Knutsson i Uddevalla-polisentar selvkritikk for manglende etterforskning. Som leder for de tekniskeundersøkelsene på Scandinavian Star var det Knutsson som hadde ansvaret forå etterforske hvorfor og hvordan skipet brant.Sett i ettertid gjorde vi tabbe på tabbe. Men vi visste ikke bedre.Dessuten arbeidet vi under et enormt tidspress, forklarer Knutsson i dag.Han mener bestemt at det fortsatt finnes muligheter for å etterforske sakenog komme til andre konklusjoner enn man gjorde for 13 år siden.Knutsson føler seg overbevist om at ferjebrannen var iscenesatt.Jeg tror meningen med det første branntilløpet var å utløse brannalarmenslik at passasjerene skulle få sjansen til å bli evakuert. Men noe gikkfeil og dermed endte den påsatte brannen i en slik katastrofe, sierKnutsson.SabotasjeneDagbladet har hatt tilgang til dokumenter som forteller at tilsynelatendeuforklarlige og mistenkelige forhold som aldri ble skikkelig undersøkt:Vannet i maskinrommet og slagsiden truet med å kantre skipet.Hydraulikkbrannen som oppsto 13 timer uti brannen fordi noen startet
62
pumpene til hengedekket.Ventilasjonsanlegget som ble slått på fullt slik at ilden fòr som ildkulergjennom åpne eller blokkerte branndører.Brannfolkenes kiler i dørene ble sparket bort slkik at slangene kom i klemNorske brannfolk evakuertUtover formiddagen lørdag 7. april 1990 ble en kraftig ogtilsynelatende uforklarig slagside den største bekymringen forslokkemannskapene. Redningsledelsen fryktet at Scandinavian Star skullekantre.Derfor ble alle de norske brannfolkene evakuert. Bare 15 svenske brannfolkmed Brynfors i spissen ble igjen.Vi ble holdt for narr da vi slet oss ut under nesten umenneskeligeforhold, sier den nå pensjonerte Gøteborg-brannmesteren.Brynfors karakteriserer mannskapsmedlemmene som saboterte slokkingsarbeidetsom kaldblodige mennesker.Man har nådd bunnen av moral når man kan gjøre noe slikt, sier han.Nøye planlagt brannBrynfors hevder med faglig tyngde at brannen på Scandinavian Star ikke kanha vært handlinger som er blitt begått av den fulle danske 37-åringen somOslo-politiet utpekte som den sannsynlige gjerningsmannen.Det finnes ingen muligheter for å arrangere en slik brann utenforberedelser. Med kunnskap og innsikt om de store avluftingsviftene påbildekket ble det slik gjennomtrekk i fartøyet at brannen spredde segutrolig raskt. Det var helt vanvittig, sier Brynfors.Brant i oljenHan forteller om dramatikken da den såkalte hydraulikkbrannen oppsto ved15-tiden. Flere hundre liter hydraulikkolje brant opp da den ble sprutet utgjennom en uforklarlig lekkasje.Varmen var så sterk at røykdykkernes beskyttelsesglass smeltet. De skaltåle 600 grader. Etter få sekunder i varmen kom de ut som fakler. Vi måtteslokke flammene fra oljen som brant på draktene deres, forteller Brynfors.Jeg håper at noen vil gi oss svarene på hva som egentlig skjedde da vimed våre liv som innsats kjempet mot flammene. Vi kjempet så innbitt fordivil ønsket at så mange pårørende som mulig skulle slippe å få sine kjærekremert i brannen.Allerede har mange puslespillbiter falt på plass. Ihvertfall for mittvedkommende, sier Brynfors.Slut.Ønsker Rigsadvokaten flere udtalelser som går stærkt imod Rigsadvokatens ambitioner frahenlæggelsen i 1996-97 og den sendrægtige behandling som siden maj 2002 har verseret.
63
OgHvad var det for en norsk efterforskning Rigsadvokaten roste i skyhøje toner overfordelegationen i 2002?Efter det for mig oplyste, så har de norske efterforskningsdokumenter ikke været i Danmark oghvilket grundlag har Statsadvokaten for København Karsten Hjorth og Frederiksberg politi såhaft som grundlag for en indstilling til Rigsadvokaten.Hvorfor skulle Statsadvokaten gentagende gange personligt kontakte mig pr.telefon for udlån afbl.a. afhøringerne af Grethe Forslund, Heinz Steinhauser, Hans Rytter, Gerry Guimbatan og enrække andre personer.Oplysninger som i forvejen lå i den norske del af efterforskningen.Jeg har ikke fantasi til at tro, at Rigsadvokaten blot en gang våger, at rose den danske del afefterforskningen.Der var afsat 1 efterforsker på sagen og det var Leif Christensen.Vicemester Clausen og Lemming kom dog på banen i Søforklaringen for, at vise flaget somlandkrabber som Clausen udtalte det til Tva.Men kun Christensen var nedsat som en efterforsker og hans arbejde var vist mere endbegrænset til, at sidde på stolen på første sal på Politikontoret.Christensen havde dog ikke tid til, at indhente oplysningerne om skibets ejer og rederforhold føren måned efter branden.Men det han så fik, var pivfalske dokumenter som var fabrikeret efter branden.Noget som underbygges af Frank Poulsen Dommer i Sø og Handelsretten.Krav.Konklusionen er selvsagt.Sagen skal rejses på politisk plan og så er det de danske og norske myndigheders ansvar, atoverføre sagen til de rigtige respektive landes anklagemyndigheder.Først skal jeg udtale vores enighed i, at det er svært uheldigt, at sagen ligger hos Rigsadvokatentil vurdering henset til, at sagen ikke vurderes som drabssag eller behandles udefraefterforskningsmæssige oplysninger om, hvem som påsatte branden på Scandinavian star.Jeg har konstateret, at Rigsadvokaten, Statsadvokaten samt politiet på Frederiksberg ikke pånoget tidspunkt har haft sagsakter eller div. efterforskninngsmanualer hidhørende fra dennorske del af efterforskningen under denne sags behandling.Rigsadvokatens endelige vurdering samt afgørelse om ny eller ikke ny efterforskning berorsåledes på et forhåndsindtaget grundlag og dette er i strid med god retsplejeforhold.Som sagen indenfor de sidste 2 år har udviklet sig, har flere og flere af de som i 1990-1991 deltogenten i politiet, Granskningsudvalget eller domstolene udtalt, at som sagen nu ligger herunder denye oplysninger som er tilgået Rigsadvokaten fra Mike Axdal m.fl. så må sagen naturligtoverledes til en granskningskommision, som helt uafhængig af politiet og anklagemyndighedenmå finde frem til hvorfor sagen i så mange år har været fejlbehandlet.
64
Kommissionen må også have mandat til, at efterforske og indkalde eksperter samt have råderetog økonomi til indkøb af eksternt bistand fra andre lande og dennes eksperter.
Dette er bl.a udtalt af følgende:Retspræsident Frank Poulsen.Politiadvokat Nicolai Bjønnes Oslo.Politikommissær Finn Abrahamsen Oslo.Politikommissær Leif A lier Oslo.Kilder i Granskningsudvalget.Personer i Søfartsstyrelsen.Personer i Frederiksberg Politi.Personer i svensk Politi.Folketingsmedlemmer Danmark.Stortingsmedlemmer Oslo.Jeg vil ikke mere tillade, at Rigsadvokaten og sidder overhørig.Rigsadvokaten må ikke gøre sig til dommer i en sag som er århundredes forbrydelse og somRigsadvokaten allerede har haft indflydelse i på et fejlagtigt grundlag i 1996-97, baseret bl.a påforkerte oplysninger fra politimester Møller på Fr. berg.Der er begået så mange procedurer og sagsbehandlingsfejl i denne sag, at sagen må gå helt om.Både hvad gælder ejer - og rederforholdet men også brandårsag, samt finde frem til de sompåsatte de dødbringende og planlagte brande på Scandinavian star d. 7. april 1990.Rigsadvokaten bør nu gå til Justitsministeren og meddele, at Rigsadvokaten indser sig sominhabil i sagen, noget som burde været sket allerede i maj 2002.Justitsministeren må så vurdere om hun egenhændigt erklærer nedsat en uvildiggranskningskommision eller om sagen skal overføres til folketinget at afgøre.En nedsat kommission skal være bred og habil bestående af eksperter inden for de områder somanses som nødvendige.Kommissionen skal ikke være underlagt noget ministerium og kommissionen konstituerer sigselv med fordeling af arbejdsopgaver mv.Udvalget skal have fuld adgang til alt materiale som politiet i de 3 nordiske lande har indsamletherunder også NOU Granskningsudvalgets materiale.Udvalget skal frit kunne benytte eksternt bistand fra andre eksperter uanset om dette gælderpersoner fra andre lande eller eksperter i almindelighed.Udgiftssiden må afklares mellem de 3 nordiske lande jvf. den aftale som blev indgået d. 20. april1990 jvf. Kongelig Relation om fordeling mv.Vi skal anbefale følgende repræsentanter som del i en ny kommisionsundersøgelse:
65
Direktør Kjell Schmidt Pedersen Sintef Norges Brandtekniske Laboratorium.Øystein Jæger Meland Fagansvarlig Brannsikkerhet Reinertsen Engineering Leiv Eriksson.Senter 7492 Trondheim Tidligere ansat ved Sintef.Aanderå måleteknik Bergen Norge.Ståle Eilertsen og Håkon Winterseth - Skansken Consult. Bergen - Norge.Repræsentant fra US. Coast Guard Florida.Repræsentant fra National Transportation safety onboard NTSB Florida.En for Mike Axdal udpeget dansk og amerikansk advokat.Afdøde Erik Mørk Andersen og dennes efterladte, har fået en så urimelig og fejlagtig behandlingaf danske og norske myndigheder.Danmarks retsansvar har svigtet i denne sag på en så alvorlig måde, og har sendt rystelserigennem begrebet demokratiet i dette land.Erik var dansk statsborger, men han fik ingen støtte eller hjælp i de alvorlige anklager norskpoliti rejste, både imod Erik som selv omkom i branden men også det angreb som fulgte Eriksfamilie.Erik blev hængt ud i verdenspressens aviser og nyheder, som værende ansvarlig for drabet på159 uskyldige menneskers liv. Dette skete uden at Danmark som sin pligt sørgede for, at Erik ogEriks familie fik stillet et forsvar til deres disposition.Først det forhold, at udpege en gerningsmand som er død og at dette sker offentligt uden endommer. Dette er klart i strid med folkeretten og menneskerettighederne.Det er også i strid med en række konventioner som Danmark har ratificeret.Det er klart, at Erik ikke fik den smerte omkring den alvorlige omtale, udsendt af politiet, menhvad med Eriks familie som stadig den dag i dag snart 15 år efter branden, må leve medbefolkningens øjne hvilene på sig som familie til en ”udpeget” drabsmand.Rigsadvokaten må indse og tilstå behovet for, at Erik og Eriks familie, herunder Kone og detbarn havde ansvar for, endelig kan få mulighed for at få et forsvar betalt af den danske stat.D.3. november 2004 mødte jeg Eriks familie i Århus, sammen med en norsk journalist.Enken Jette Andersen kunne sørgeligt fortælle hvordan familien blev smadret af dansk og norskpoliti i forbindelse med, at Erik blev udhængt som gerningsmanden for drabet på 159 menneskerpå Scandinavian star natten til d. 7. april 1990.
66
Foto: Eivind Pedersen.
Jette Andersens kommentar er, at hendes mand aldrig har påsat branden på Scandinavian star,men at Erik blev en perfekt syndebuk, forsaget af et udueligt politi, som ikke formåede at samletrådende i en ellers så påfaldende opgave, hvor politiet glemte at se på hvem og hvor motiverne låi sagen.Erik var jo i forvejen kendt for et tilfælde af brandstiftelse og derfor var det alt for let, at giveErik, som var død i branden, skylden.Alt kunne jo ikke passe bedre.Erik kunne ikke rejse sig af graven og erklære sin uskyld.Familien var smadret fra det sekund de fik besked om Eriks død og anklagerne imod Erikfamilien havde ingen mulighed for, at stille forsvar.Det er vel også en almindelig folkeret, at man beskikkes en forsvarer i tilsvarende sager og faktaer vel også at der skulle have været sat en form for domstol, når politiet så klokkeklart i marts1991 gik ud i medierne og erklærede, at sagen var opklaret og Erik blev udpeget i medierne afPolitiet, som den person som var skyld i den værste forbrydelse i de sidste mange århundrede.Erik var ikke en person som havde teknisk kendskab til at kunne påsætte en brand påScandinavian star.
Erik Mørk AndersenFoto Venligst udlånt af Jette Andersen.
67
Hvis Rigsadvokaten forbeholder sig retten til, at han kan behandle Scandinavian star sagen selvom offentligheden klart udtaler, at Rigsadvokaten er dyb inhabil, så har Rigsadvokaten også detfulde ansvar for, at Erik får stillet et forsvar til rådighed. Rigsadvokaten kan næppe somanklagemyndighed gøre sig til dommer i en sag som er skabet af politiet, uden at sagen erforelagt en dommer.Hverken dansk eller norsk Politi har et eneste bevis på, at Erik er gerningsmanden, somforsagede branden på Scandinavian star 7. april 90.De påstande som politiet, Stats og Rigsadvokaterne har holdt sig til, er forhold som blev byggetop omkring Erik, men som Erik ikke har andel i.Dette bestyrkes af norsk og svensk politi, samt de eksperter Meland, Klingenberg samt Kjell S.Pedersen Sintef.De fik nemlig besked om, at finde og opbygge konklusioner omkring Erik og de fik samtidigbesked om, at sagen ikke skulle behandles som en kriminalsag, idet sagen var fastlåst på enperson og kun den ene person som var Erik.Bare en gennemgang af vidneforklaringer af overlevende og gennemgang af de tekniskeoplysninger som blev fortaget og indsamlet og sammenhold med de ting som siden er kommetfrem og fremlagt, så har Rigsadvokaten en svært dårlig sag.Rigsadvokaten skal ikke være det fjerneste i tvivl om, at jeg personligt vil forfølge denne sag medde midler jeg har til rådighed, til sandheden og retfærdigheden kommer frem i dagens lys.Jeg håber ikke, at Rigsadvokaten går så langt i denne sag, at han når at stoppe den medordlyden, at der ikke er noget nyt i sagen eller at Rigsadvokaten føler at sagen er opklaret, såligger der noget helt andet bag.Som chef for politiet og son den ansvarlige anklager i sagen 1990-1993 vil det lugte langt væk afforsøg på, at vaske sine hænder rene og for at skjule alle de fejl som er begået af danske ognorske politimyndigheder.Det gælder både ejer og rederforholdet til skibet, men også brandstiftelsen på Scandinavian starog sammenhængen i de 2 sager.Det er en skandaløs behandling af denne sag og det er det forsat til Rigsadvokaten indrømmersin inhabilitet.Hvis nogen skal have den mindste tro på retssikkerhed i et retssamfund, så må Rigsadvokateninden julen 2004, udsende en meddelelse om, at Rigsadvokaten ikke kan tage ansvaret for sagensvidere forløb, men sende sagen tilbage i det politiske system som så må tage stilling til sagensvidere forløb.Vi kan ikke leve med et system, hvor politiet både er den udøvende og dømmende magt og enalvorlig tvivl i en endnu mere alvorlig sag om forsikringssvindel og drabssag, så skal der tageslangt større overvejelser.
68
Rigsadvokaten bør slippe grebet om denne sag straks og give tvivlen en chance så vi kan få fredog de ansvarlige sat bag tremmer.I 21 år har de gået fri mens vi har været fanget i løgne.Det er uacceptabelt.Som svar på Rigsadvokaten notat af d. 7. december 2011Scandinavian Stars ejer og rederforhold har aldrig været genstand for efterforskning af danskpoliti.Brandene og herunder motivet, blev på tilsvarende vis, heller aldrig efterforsket af norsk politi.
Rigsadvokaten og Justitsministeriet har siden pyntet på forståelsen for at få folketinget til at tro,at der har været brugt enorme resurser og summer til efterforskning af sagen.En uvildig undersøgelse vil vise et helt andet billede af sandheden om Scandinavian Star.Sagen i sin helhed er meget kompliceret.Ugennemsigtig for udenforstående, er årsagen til, at ingen i Folketinget har kunnet gennemskueRigsadvokaten og Justitsministeriets afgørelser.Man har valgt, at læne sig op til en autoritet, uanset, om det som fremkom fra Rigsadvokateneller Justitsministeriet, var korrekt eller ikke.Derfor vil danske og norske overlevende og pårørende have, at sagen åbnes for en uvildigkommission.En kommission som ikke har været i berøring med sagen tidligere og som undersøger sagen tilbunds samt placerer et ansvar som ikke er blevet placeret endnu i sagen.Her er en række faktaPolitiet på Frederiksberg havde, i 1990, ansvaret for ”efterforskningen ”.Dette blev ikke nogen efterforskning. Politiets arbejde i sagen, som anklagemyndighed,begrænsede sig alene til, at forholde sig til de oplysninger som kom fra Henrik Johansens ogdennes advokater, under søforklaringen. Dette fremgår bl.a. af havarikommissionens rapportNOU 1991 vedlæg. Justitsministeriet eller politiet har nægtet, at svare på omfanget afmandetimer og antal af ansatte fra politiet som var på efterforskningen, samt hvad deres arbejdebestod i. Justitsministeriet har også fraholdt sig, at svare på hvad selve efterforskningen, fortagetaf Frederiksberg politi, har kostet i kroner og øre, Derimod har både politiet, Rigsadvokaten ogJustitsministeriet igen og igen påstået, at sagen har været genstand for en grundig efterforskningog endog af flere omgange.Dette er usandt og forklaringen er ret enkel.Ka. Leif Christensen fra Frederiksberg politi, som dengang havde ansvaret for sagen, har nemligoplyst, enstemmene med NOU rapporten, at han fik den opgave, kun at være til stede undersøforklaringen, lytte og tage notater, og i øvrigt forholde sig til de oplysninger som kom frem omejerforholdet til Scandinavian Star fra Henrik Johansen og dennes advokater.Mere skulle Leif Christensen ikke fortage sig.
69
Ved et møde mellem Leif Christensen og Mike Axdal, december 1996, oplyste Leif Christensen, athan var alene på sagen, og skulle kun forme oplysningerne til sin politimester Lemming ogvicepolitimester Clausen. Herudover skulle Leif Christensen ikke fortage sig yderligere, ej hellertage kontakt til andre landes myndigheder.Både Rigsadvokaten og Justitsministeriet har, et utal af gange, misinformeret Folketinget omsagens fakta, lige som de har nægtet, at give svar på spørgsmål rejst i Folketinget herunderRetsudvalget.Det er ikke holdbart, at Folketinget, uden tøven, blot har forholdt sig til oplysningerne om, atScandinavian Star sagen er efterforsket så dybt, at den overgår alle andre sager hos politiet.Dette siger noget om kvaliteten hos dansk politi.,Dansk politi var også skyld i, at norsk politi blev vildledt omkring mistænkte brandstifter EMA.Dette fik norsk politi til, at begrænse en efterforskning til en åstedsundersøgelse rettet imodEMA, som selv omkom i branden. Imod eksperters advarsel i 1990, udelukker norsk politi andrevigtige undersøgelser i forbindelse med de mere end 6 brande ombord på Scandinavian Star.Det er myndighedens ansvar at finde frem til den eller de ansvarlige bag branden påScandinavian Star, herunder også dersom der kan rettes et motiv for brandstiftelsen igennemskibets ejer og reder som dansk politi fejlagtigt mener, var dansk.Der er grundlag for, at genoptage efterforskningen i sagen om branden på Scandinavian Star.Fornyet efterforskning kan således føre til nye straffesager mod nulevende personer.Det konkluderer Scandinavian Stars Danske Støtteforening i et nyt notat om skibskatastrofen,hvor 158 mennesker døde i branden. Notatet indeholder en vurdering af yderligere oplysninger,som er blevet fremlagt i sagen. Det drejer sig om to norske domme i en erstatningssag, og norskeog svenske udtalelser, vedrørende brandtekniske forhold. Endvidere også udtalelser fra ansatteved dansk, svensk og norsk politi.Rigsadvokaten har fastslået i sit notat af d. 7. december 2011, at der ikke er fremlagt nyeoplysninger om ejerforholdene, som ikke tidligere har været fremme, og som ikke er blevet nøjevurderet. Rigsadvokaten afviser også, at der er grundlag for at formode, at der låforsikringsbedrageri bag branden på Scandinavian Star i 1990.Dette er ikke en rigtig oplysning.Der er kommet nye oplysninger frem, som kan føre til, at der kan rejses straffesag imod andreend de, som anklagemyndigheden tidligere er nået frem til. Der er også grundlag for påstå, atbranden skulle være påsat som led i forsikringsbedrageri planlagt af skibets retsmæssige ejereSeaEscape Cruises Ltd. i USA.Man må vel også spørge, hvor usandsynligt det egentlig er, at SeaEscape nøje skulle planlæggeat brænde et skib på åbent hav med næsten 500 mennesker om bord. Her kan vi pege påminimum 10 skibsbrande på mindre end 10 år, hvor brande og havarier fik fatale udgange meddøden til følge for ansatte og passagerer på skibene, bl.a. . Scandinavian Sun, Scandinavian Sea,Scandinavian Sky og 2 brande på Scandinavian Star osv. osv.
70
Samtidig har brandtekniske eksperter Pierre Palmberg, Henrik Georggson, Kjell SmidthPedersen og Øystein Meland mfl. vurderet, at yderligere brandtekniske undersøgelser måforventes, at bringe en endelig afklaring af hændelsesforløbet på Scandinavian Star nærmere.Da de norske myndigheder har haft ansvaret for undersøgelsen af selve branden, har den danskeRigsadvokat foranlediget at de nye brandtekniske udtalelser blev sendt videre til den norskeRigsadvokat, som herefter vil kunne vurdere, om udtalelserne eventuelt kan give anledning tilyderligere initiativer.Faktum er dog, at norske politimyndigheder er fastlåst i den nu 21 årige gamle efterforskning ogkonklusionerne fra dengang, alene fordi danske myndigheder fastholdte, at Henrik Johansen ogdennes danske selskaber, var skibets ejer. Dette fik betydning for, at fokus på motivet oggerningsmænd ikke var at finde i relation til Henrik Johansen.Ansatte ved norsk politi, som dengang havde hovedansvaret for efterforskningen bl.a. ØyvindThorkildsen har udtalt, at man var fastlåst i, at dansk politi alene bad om, at branden skulleefterforskes udefra og begrænset til en omkommet person EMA. Man fik aldrig oplysninger om,at SeaEscape havde interesse i skibet og at der heri kunne være et motiv i forsikringssvindel.Frem til 2011 har danske myndigheder fastholdt, at Henrik Johansen var skibets ejer og reder pr.d. 7. april 1990, selv om 2 norske domme fra 2005 og en landsretsdom fra 2006, beggestadfæstede, at skibet IKKE var ejet af Henrik Johansen, men af SeaEscape i USAVi har ikke forståelse for, at de overlevende og pårørende krav som forurettede efter brandenikke må anses som part i spørgsmålet om ansvaret i denne sag således, at tvivlen kan bliveundersøgt objektivt og afklaret af andre end den myndighed som er inhabil nemligRigsadvokaten, som i 1990 havde et overordnet ansvar for, at denne sag var blevet undersøgt ogefterforsket grundigt.Det giver ingen mening i et retssamfund at ”ræven sættes til at vogte gæs”Anklagemyndigheden har god grund til, at vildlede Folketinget og offentligheden i denne sag,idet sagen, hvis den bliver undersøgt objektivt, vil vise et helt andet billede end det somRigsadvokaten har forklaret Justitsministeren og Folketinget.Ingen har haft interesse i et væsentligt punkt i denne sag nemlig, at forsøge at følgepengestrømmen omkring en påstået handel af Scandinavian Star. Dette har vi forsøgt viaFolketinget og medlemmerne samt via Retsudvalget, men der er aldrig fremkommet et enestedokument som bevis for, at Henrik Johansen var skibets ejer.Med rette burde Retsudvalget forsøge, at indhente følgende dokumentation via Justitsministerietsom ville være almindelig procedure i en straffesag.Retspåtegnet dokumentation - Bankkvitteringer og skibsskøde dateret før d. 7. april 1990 sombevis for, at der er betalt helt eller delvist for skibet inden d. 7. april 1990(Mike Axdal har dokumenteret, at der aldrig skete nogen transaktion)Udskrift fra Bahamas Skibsregister som viser ejerskabet og rederforholdet samt navn påpersoner som er Maning owners gældende for en periode fra 1984 og frem til 2005
71
( Bahamas Skibsregister har, via den danske ambassade i Canada, givet oplysninger under ed,hvoraf det fremgår, at Henrik Johansen eller dennes selskaber i Danmark ALDRIG har væretejer eller reder af skibet)Vurdering af Scandinavian Stars handelspris gældende for april 1990(Lloyds Shipping har oplyst, at markedsprisen på netop Scandinavian Star i 1990, max villeudgøre 10 millioner USD og ikke, som i en påstået handel, 21,7 Millioner USD - Dette erbekræftet af Stena Line, som frem til d.30. marts 1990, ejede skibet)Stena Lines salgspris til SeaEscape 1988 – 1993 ca. USD 7,3 millioner.Kopi af udbetaling af skibets kaskoforsikring Fjerdesø juni 1990 til SeaEscape som ejer.(SeaEscape modtog den fulde kaskoforsikring, på 24 millioner USD, altså ikke Henrik Johansensom ellers havde fået et kæmpe skattefradrag af den danske stat, for netop købet af skibet, somhan jf. punkt 1 og 2 aldrig købte.Dokumenter fra tvangsauktionen 1994 fra England over det udbrændte skib, hvor det er NielsErik Lund undercover af SeaEscape der køber skibet tilbage fra auktionen (Man afventededommen over Henrik Johansen som ejer, til man så solgte Scandinavian Star fra SeaEscape tilISP (International Shipping Partnere) som er alias SeaEscape. Dvs. man solgte skibet til sig selv)Udtalelse fra Oslo Kommunes havnevæsen om formålet med den videre drift af ruten efter 1. maj1990 hvor lejeaftalen på kaj området udløb i Oslo. Hvilket vil sige at Scandinavian Star ikke vartiltænkt, at skulle sejle på ruten Frederikshavn Oslo. Men kunne være en del i et motiv for atskaffe sig af med skibet, og for at få udløst en kaskoforsikring. (Er der nogen som sætter et stortprojekt i søen for at skibet max kan sejle 1 måned på ruten?)SKAT, Søfartsstyrelsen, Handelsregistret hos Politiet samt erhvervs og selskabsstyrelsen haraldrig haft registreret det påståede danske ejer selskab KS Scandinavian Star, hvilkendokumentation har anklagemyndigheden og Justitsministeriet som peger i anden retning?Alle de brandtekniske eksperter som i 1990 var inddraget i Scandinavian Star sagen son blev lejetind af dansk og norsk politi samt granskningsudvalget bl.a. Kjell Smidt Pedersen, ØysteinMeland fra norske Sintef, undrer sig meget over, at de ikke fik lov til at efterforske helebrandforløbet på Scandinavian Star, men alene fik til opgave KUN at søge, at finde spor rettetimod en navngivet personer EMA. Dermed blev min. 4 brande aldrig undersøgt. Hvad er detanklagemyndigheden og Justitsministeriet udelukker i motivet for en forsikringsbrand, når sagenikke er korrekt belyst?Rigsadvokaten og Justitsministeriet bedes redegøre for hvordan man kan se bort fra 2 norskedomme og kritik af dansk anklagemyndighed i samme, når dommene udtaler alvorlig kritik afdansk anklagemyndigheds håndtering og konklusion omkring ejerskabet til skibet pr d. 7. april1990?Justitsministeriet bedes fremkomme med en redegørelse på hvorfor ministeriet og underliggendeetater i en 10 årige periode, mere end 25 ansøgninger om fri proces fra overlevende ogpårørende, har givet afslag, henset til, at ansøgerne netop søgte at få danske domstole til, atvurdere nye oplysninger om ejer og ansvarsforholdet til skibet pr. d. 7. april 1990? Bl.a. haransøger forsøgt, at få stadfæstet de 2 norske domme i danske domstole, hvilket er nægtet af
72
Justitsministeriet. ( Dette er i klar strid med menneskeretskonventionens art, 6, om fair retssag ogbehandling).Hvorfor har anklagemyndigheden og Justitsministeriet nægtet de i sagen dømte Ole B. Hansenog skibets kaptajn Hugo Larsen, at få straffesagen genoptaget, når begge har anført, at de eruskyldige i kontrast af, at SeaEscape var skibets ejer og reder? Hverken Ole B. Hansen ellerHugo Larsen havde nogen tilknytning til SeaEscape imens, at Hugo Larsen hverken havdetilknytning til SeaEscape eller de af Henrik Johansens kontrollerede selskaber som blev dømt isagen.Hvorfor har Justitsministeriet nægtet familien til den i sagen mistænkte danske pyroman EMAsom selv omkom i branden mulighed for, at få stillet et forsvar til rådighed i anklagerne rettetimod denne for, at være den skyldige i massedrab på 159 passagerer og hvorfor er familiennægtet fri proces til, at få sagen genprøvet ved domstolene? Dette er også i strid menmenneskeretskonventionen.Hvorfor har Justitsministeriet nægtet, at høre brandeksperterne om deres objektive vurderingerog synspunkter i sagen, senest ved høringen i Folketinget i 2010? Har ministeriet trukket påandre brandeksperter og i givet fald hvem og hvad var deres konklusioner?Samt mindst 159 andre påstande og spørgsmål.Vi mener, at en undersøgelse af sagen vil tjene et reelt formål. Der har aldrig pågået nogenundersøgelse af sagen siden 1990. Hver gang Rigsadvokaten har haft sagen, er afgørelser kunbygget på antagelser og formodninger ved, at sagsbunkerne er blevet vendt og klager tiljustitsministeriet har kun ført til, at Rigsadvokatens afgørelser er blevet stadfæstet, udenundersøgelser.Både Justitsministeriet, Rigsadvokaten, Statsadvokaten og Politiet har ved mange møder oplyst,at der aldrig pågik nogen undersøgelser dvs. afhøringer eller kontakt med andre personer ogmyndigheder selv om bl.a. Kammeradvokaten skarpt anbefalede dette.Men på visse punkter fortsat knytter sig til sagen, er det vores opfattelse, at der gennem de senereår er fremkommet oplysninger der giver grundlag for en anden vurdering, end denmyndighederne tidligere – efter særdeles i mangelfulde og utilstrækkelige vurderinger – er nåetfrem til.Folketinget og mange gode medlemmer af Folketinget har, siden 1990, kæmpet for, at få vendtalle sten i denne sag, men med respekt af det store arbejde mange Folketingsmedlemmerne har idagligdagen, kan man ikke overskue det kompleks i denne sag, og derfor læner sig op afautoriteten, som mange antager som den troværdige og kloge. Men det er i denne sag en stor fejl.Lad mig minde om, at 159 mennesker omkom på Scandinavian Star, heraf 25 børn under 15 år.Jeg har som overlevende, der mistede 2 nære pårørende - min far Henning på kun 53 år og minbror Tonni på 31 år – dokumenteret, at Scandinavian Star sagen er den største skandalesag imands minde,Jeg har dokumenteret hvem som stod bag branden samt motivet hertil.
73
Jeg har endda givet navne på personer som var klar til, at stå frem og fortælle hele sandhedenom planerne forud for branden samt givet myndighederne navne på personer som har deltaget imordbranden, herunder personer som var villige til, at lade sig afhøre. Dette har dog ikke ført tilnogen undersøgelse eller afhøring. Gerry Guimbathan, som var 3 maskinmester på ScandinavianStar, var ansat i SeaEscape, og var med ombord på brand natten. Han bor i Canada i dag. Hanvar med i planerne om, at brænde skibet af for SeaEscape. Han har tilkendegivet, at han er klartil at sige sandheden, netop fordi han ikke deltog i selve brandstiftelsen på skibet, men havde enanden rolle.Hvor meget vil myndighederne og Folketinget have, før denne sag objektivt kan blive undersøgtaf professionelle, og ikke amatører som frem til d.d. har haft ansvaret for denne drabssag?Jeg tillader mig at gå ud fra, at denne skrivelse vil føre til handling.At nogen tager dette alvorligt for os berørte og resten af retssamfundet.vi har krav på, at denne sag undersøges til bunds og at det hele ikke bygger på antagelser ogtilbøjeligheder.
Med disse ord ser jeg frem til en saglig reaktion fra folketinget.
Det venter både overlevende og pårørende samt offentligheden på.
Venlig Hilsen
Mike AxdalKjærsvej 1064220 KorsørDanmarkTelefon.45-2370205545-31225500Mail [email protected]
74