REU, Alm.del - 2010-11 (1. samling) - Bilag 271: Evaluering af de norske erfaringer med refleksionsperiode for ofre for menneskeghandel

OM DENNE VEILEDERENS TILbLIVELSERegjeringens Handlingsplan mot Menneskehandel – Stopp menneskehandelen (2006·2009) inneholder37 tiltak, hvorav to angår utvikling av verktøy for identifisering av ofre for menneskehandel:TILTak 6: Videreføre arbeidet med å utarbeide verktøy foridentifisering av ofre for menneskehandel.Indikatorlister for identifisering av ofre for menneskehandelskal danne grunnlag for utarbeidelse av egne fagspesifikkeindikatorlister til hjelp for ulike fagaktører for å identifisereofre for menneskehandel. Justisdepartementets arbeid medå utarbeide indikatorlister skal videreføres, og det vil bli lagettil dels spesifikke indikasjoner for å identifisere ofre som erunder 18 år.TILTak 14: Utarbeide verktøy for identifisering av barn.Offentlige etater, institusjoner og organisasjoner kan komme ikontakt med barn som er ofre for menneskehandel. Det skalutarbeides en egen indikatorliste som skal hjelpe det offentligeog frivillige tjenesteapparatet med å identifisere spesielt barnsom er ofre for menneskehandel jf. tiltak 6.Justisdepartementet har et hovedansvar for iverksetting avovennevnte tiltak, og utviklingsarbeidet ble igangsatt i 2006 vedat en arbeidsgruppe under ledelse av Justisdepartementet ogKrisesentersekretariatet utarbeidet et utkast til veileder foridentifisering. Utkastet ble forelagt den interdepartementalearbeidsgruppe mot menneskehandel. I juni 2007 fikk KOMprosjektet i oppgave av Justisdepartementet å vurdere ogvidereutvikle det foreliggende utkastet.KOM er en forkortelse for Koordineringsenheten for ofrefor menneskehandel, som er et prosjekt for landsdekkendekoordinering av arbeidet med bistand og beskyttelse til ofrefor menneskehandel, administrert av Politidirektoratet. Jamførhandlingsplanens tiltak 29. KOM administreres av en prosjekt·leder og en prosjektmedarbeider ansatt i Politidirektoratet,seksjon organisert kriminalitet. Prosjektets styringsgruppebestår av politidirektør Ingelin Killengreen og seniorrådgiverJan Austad i Justisdepartementet. KOM prosjektet er organi·sert i to grupper.Den første er en prosjektgruppe bestående av representanterfra alle ansvarlige direktorater og etater (politi, påtale, UDI,IMDI, AVDir, Helsedirektoratet, bufdir og bufetat).Prosjektgruppen har et mandat som er godkjent av ledelseni representantenes etater/direktorater. Den andre gruppener en referansegruppe bestående av representanter fraprosjekter og uavhengige organisasjoner (ROSA prosjektet,PRO senteret, Nadheim Kirkens bymisjon, NOAS, IOM Oslo,Redd barna, Røde Kors, LO, REFORM, PION, Likestillings·og diskrimineringsombudet, Norwegian Christian Council,Grünerløkka sosialsenter og Adora prosjektet). Referanse·gruppen har en oppgavebeskrivelse som blant annet omtalermedlemmenes ansvar for å bidra til utvikling av verktøy.Denne veilederen har blitt til ved innspill fra og diskusjonermellom representanter i Prosjektgruppe og ReferansegruppeKOM. Det er innhentet kunnskap og eksempler fra eksister·ende nasjonal og internasjonal forskning, internasjonale verktøyfor identifisering, og utkastet fra Krisesentersekretariatet.Veilederen og de tre tilhørende indikatorlistene er således ettverretatlig produkt under KOM prosjektets ansvar. Det erprosjektleder som har koordinert innspillene og foretatt denendelige redigering. Det er KOM prosjektet ved prosjektlederog styringsgruppe som er ansvarlig for den endelige utgave avdisse verktøyene, ikke den enkelte etat eller organisasjon somhar bidratt i utviklingen.

Målgruppe for denne veilederen er personer som gjennomsitt arbeid eller frivillige engasjement kommer i kontakt medmennesker som de blir bekymret for at kan være i en situasjonder de utnyttes av andre for vinning eller andre fordeler.Veilederen er et generelt hjelpemiddel til en første identifiseringav mulige ofre for menneskehandel.Veilederen inneholder informasjon om definisjoner, lister overgenerelle indikatorer, råd om hvordan man kan samtale omtemaet, og oversikt over hvilke instanser og prosjekter manskal henvise personer til for at de kan få den nødvendigebistand og beskyttelse. Forskjellige instanser og organisa·sjoner vil ha behov for mer fagspesifikke verktøy tilpassetden enkelte yrkesgruppes særskilte ansvar i arbeidet motmenneskehandel. Denne veilederen er ment som et minstefelles multiplum uavhengig av yrke eller fagtilhørighet.Veilederen skal benyttes som supplement til indikatorlisterutarbeidet av KOM prosjektet: Indikatorer for ofre som utnyttesi prostitusjon, indikatorer for ofre som utnyttes i tvangsarbeid,og indikatorer for barn som er ofre for menneskehandel.Indikatorlistene bør ikke benyttes uten at man har lest denneveilederen. Indikatorlistene og denne veilederen kan bestillesvia e·post til [email protected]

Gjerningen menneskehandeler definert i FNsPalermoprotokoll, som i Norge er nedfelt ved Straffelovens§ 224:Den som ved vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon eller annenutilbørlig atferd utnytter en person til:a) prostitusjon eller andre seksuelle formål,b) tvangsarbeid eller tvangstjenester, herunder tigging,c) krigstjeneste i fremmed land ellerd) fjerning av vedkommendes organer,eller som forleder en person til å la seg bruke til slike formål,straffes for menneskehandel med fengsel inntil 5 år.På samme måte straffes den soma) legger forholdene til rette for slik utnyttelse ellerforledelse som nevnt i første ledd ved å anskaffe,transportere eller motta personen,b) på annen måte medvirker til utnyttelsen ellerforledelsen, ellerc) gir betaling eller annen fordel for å få samtykke tilutnyttelsen fra en person som har myndighet over denfornærmede, eller som mottar slik betaling eller annenfordel.Den som begår en handling som nevnt i første eller annet leddmot en person som erunder 18 år, straffes uavhengig av omvold, trusler, misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørligatferd er anvendt.Villfarelse om alder utelukker ikke straffeskyld,med mindre ingen uaktsomhet foreligger i så måte.Grov menneskehandel straffes med fengsel inntil 10 år. Vedavgjørelsen av om overtredelsen er grov, skal det særlig leggesvekt på om den som ble utsatt for handlingen, var under 18 år,om det ble brukt grov vold eller tvang eller om handlingen ga be-tydelig utbytte. Villfarelse om alder er uten betydning, med mindreingen uaktsomhet foreligger i så måte.Ofre for menneskehandeldefineres i Europarådetskonvensjon av 3. mai 2005, som ble ratifisert av Norge ifebruar 2008:Artikkel 4: I denne konvensjonena) menes med ”menneskehandel”: rekruttering, transport,overføring, husing eller mottak av personer, ved hjelpav trusler om eller bruk av vold eller annen form for

tvang, av bortføring, av bedrageri, av forledelse,av misbruk av myndighet eller av sårbar stilling eller vedå gi eller motta betaling eller fordeler for å oppnåsamtykke fra en person som har kontroll over en annenperson med sikte på utnytting. Utnytting skal som etminimum omfatte utnytting av andres prostitusjon ellerandre former for seksuell utnytting, tvangsarbeid ellertvangstjenester, slaveri eller slavelignende praksis, trelldomeller fjerning av organer.b) skal samtykke fra et offer for “menneskehandel” til dentilsiktede utnyttingen nevnt i bokstav (a) i denne artikkelvære uten betydning der noen av midlene nevnt i bokstav(a) er brukt,c) skal rekruttering, transport, overføring, husing eller mottakav et barn med sikte på utnytting anses som “menneske-handel” selv om ingen av midlene nevnt i bokstav (a) idenne artikkel er brukt,d) menes med “barn”: enhver person under 18 år,e) menes med “offer”: enhver fysisk person som er utsatt formenneskehandel som fastsatt i denne artikkel.Det er viktig å merke seg at begrepet offer for menneske·handel kan omfatte alle mennesker, uavhengig av kjønn, alder,nasjonalitet, etnisitet eller annen gruppetilhørighet. Videre erdet påpekt at et samtykke til den tilsiktede utnytting skal væreuten betydning så sant personen er under 18 år, eller dersompersonen har samtykket som et resultat av trusler, vold, tvang,bedrageri, forledelse, misbruk av myndighet eller misbruk avsårbar stilling.Hvordan skille mellom menneskehandel ogmenneskesmugling?Ofte blir menneskesmugling forvekslet med menneskehan·del. Menneskehandel innebærer ofte et element av men·neskesmugling, men all menneskesmugling er ikke menneske·handel. Ved menneskehandel innenfor et lands grenser ellermenneskehandel med lovlige grensepasseringer, vil man ikkeha et element av menneskesmugling.begge er kriminelle forhold, men de kan skilles ved at dehar ulike formål. Menneskesmugling har som mål å forflytteen person ulovlig over en grense, og er et brudd mot enstats suverenitet. Menneskehandel har som mål å utnytte enperson for vinning eller andre fordeler, og er et brudd motpersonens frihet og integritet. Menneskesmugling kan gli overi menneskehandel. Et eksempel på dette er når en person4

som har inngått en avtale om å bli smuglet inn til Norge og,som til tross for at han/hun har betalt den avtalte sum, fort·setter å stå i et tjeneste· eller gjeldsforhold til smugleren ellerhans kontakter etter ankomst til landet.Myter og misforståelser om menneskehandel:Det eksisterer en rekke myter og misforståelser ommenneskehandel som det er viktig å styre unna, heriblant:•Det er kun kvinner og barn som kan være ofre formenneskehandel•Menneskehandel dreier seg kun om kvinner som utnyttesi prostitusjon•Når en person samtykket til utnyttelsen er hun/han ikke åregne som et offer for menneskehandel•Personen visste hva som skulle skje med ham/henne, såda skal han/hun ikke regnes som et offer•Personen benyttet ikke muligheter til å rømme, så derforer ikke han/hun under tvang•Norske borgere kan ikke være offer for menneskehandel•Kryssing av landegrenser er et obligatorisk kriterium for atnoe skal defineres som menneskehandel•Menneskehandel er et nødvendig onde ved særskiltekulturer, og kan derfor aksepteres•Det kan ikke være menneskehandel når bakmann og offerer i slekt eller er gift/samboere/kjærester•En person er ikke et offer for menneskehandel når han/hun sier at han/hun har det bedre nå enn tidligere i livet•En person er ikke et offer for menneskehandel når han/hun avslår tilbud om hjelp•En person er ikke et offer for menneskehandel når han/hun finner glede i hverdagen

“Handel med mennesker innebærer et brudd på menneske-rettighetene og en krenkelse av menneskets verdighet og integ-ritet”.1.Identifisering av mulige ofre for menneskehandeler en forutsetning for å kunne yte nødvendig bistand ogbeskyttelse til ofrene. Identifisering er også en forutsetningfor at politi og påtalemyndighet skal kunne etterforske ogstraffeforfølge menneskehandlerne.Europarådkonvensjonen sier dette om identifiseringav ofre:Artikkel 10: Identifikasjon av ofre1. Hver part skal sørge for at kompetent myndighet harpersonell som har trening i og er kvalifisert for arbeidet medå forebygge og bekjempe menneskehandel, identifisere ogbistå ofre, herunder barn, og skal påse at de ulikemyndigheter samarbeider både med hverandre og medaktuelle støtteorganisasjoner, slik at ofrene kan identifiseresved en prosedyre som tar tilbørlig hensyn til den spesiellesituasjonen som kvinner og barn som er ofre for menneske-handel befinner seg i, og, der det er aktuelt, gis oppholds-tillatelse på vilkår som er fastsatt i artikkel 14. i dennekonvensjonen.2. Hver part skal vedta de lover eller treffe andre tiltak somer nødvendige for å identifisere ofre, der det er hensiktsmessigi samarbeid med andre parter og aktuelle støtteorganisa-sjoner. Hver part skal påse at dersom kompetentmyndighet har rimelig grunn til å tro at en person har værtoffer for menneskehandel, skal personen ikke måtte forlatepartens territorium før kompetent myndighet har gjennom-ført identifikasjonsprosedyren for å fastslå om vedkommendehar vært offer for en straffbar handling etter artikkel 18 idenne konvensjonen og skal likeledes påse at personen fården bistand som er fastsatt i artikkel 12 nr. 1 og 2.3. Når offerets alder er uviss og det er grunn til å tro at offereter barn, skal han eller hun anses for å være barn og omfattesav særskilte beskyttelsestiltak inntil hans/hennes alder erverifisert.4. Så snart et barn uten følge er identifisert som et offer, skalhver parta) sørge for at barnet blir representert ved en verge, orga-nisasjon eller myndighet, som skal ivareta barnets beste,b) ta de nødvendige skritt for å fastslå hans/hennes identitetog nasjonalitet,c) gjøre sitt ytterste for å spore opp hans/hennes familie nårdette er til det beste for barnet.

å være et offer for menneskehandel innebærer å være i ensituasjon der man sjelden definerer seg selv som offer ettereget initiativ overfor myndigheter eller organisasjoner. Deter flere og sammensatte årsaker til dette, og her er noeneksempler:•Personen er ikke kjent med begrepet menneskehandel•Personen er ikke kjent med de rettigheter et offer formenneskehandel har•Personen føler skyld for å ha havnet i utnyttelse•Personen føler skam over den situasjonen hun/han er i•Personen er redd for at hun/han selv eller hennes/hansfamilie skal utsettes for represalier dersom hun/han berom hjelp•Personen tør ikke be om hjelp da hun/han er redd for åbli fengslet eller uttransportert fra landet•Personen har utviklet et avhengighetsforhold til sin overgriper (“Stockholmsyndrom”)•Personen mener å ha det bedre i menneskehandels·situasjonen enn hun/han hadde det tidligere (personenrelaterer nåtids situasjonen til en tidligere situasjon pregetav ekstrem fattigdom, arbeidsledighet, overgrep, vold, krig,flukt, eller liknende)’Offer for menneskehandel’ er et juridisk begrep, og ikke enegenskap, tilstand eller en attributt ved en person. Det ermyndighetene som har ansvaret for å verifisere en personsom et ’offer for menneskehandel’, og det skal ikke forventeseller kreves at personen selv skal måtte føle seg som elleroppføre seg som et ’offer’ (i betydningen totalt avhengig avhjelp og beskyttelse fra en annen part). Takknemlighet skalheller ikke kreves eller forventes (i betydningen “verdig” offereller hjelpetrengende).Formål med å identifisere en person som et muligoffer for menneskehandel er å:•bidra til å stoppe/forebygge grov utnytting•sikre at personen får informasjon om sine rettigheter tilbistand og beskyttelse•henvise personen til rette instanser for videre spesialisertassistanse (for voksne kreves det samtykke fra personen selv)•overholde meldeplikt til barnevernet

Identifisering av mulige ofre for menneskehandelI Norge skiller vi mellom identifisering av mulige ofre ogverifisering av ofre. I Norge har ingen etat, organisasjon ellerkommisjon enerett eller hovedansvar for identifisering avmulige ofre for menneskehandel. I prinsippet har alle etater,organisasjoner eller personer som får en bekymring om at enperson kan være i en menneskehandelssituasjon et ansvar forå identifisere personen som et mulig offer og sette vedkom·mende i kontakt med ansvarlige myndigheter og hjelpetiltak.Videre kan personer identifisere seg selv som et offer formenneskehandel.Alle som identifiseres som et mulig offer for menneskehandelskal behandles som et offer for menneskehandel (med derettigheter og plikter dette innebærer), inntil eventuelt detmotsatte er bevist. Det kreves altså ikke at en person erverifisert som et offer for at han/hun skal ha rett til bistandog beskyttelse som et offer for menneskehandel. En personsom identifiseres som et mulig offer for menneskehandel harfølgende rettigheter2:•6 mnd midlertidig arbeids· og oppholdstillatelse(Refleksjonsperiode for personer som ikke har lovligopphold)3•Juridisk bistand (fri rettshjelp i forkant av eventuellanmeldelse)•Nødvendige sikkerhetstiltak (etter risikovurdering)•Trygg bolig•Tilpasset oppfølging (omsorg)•Nødvendig helsehjelp•Sosialhjelp og arbeidsrettede tiltak•Tilpassede aktiviteter for å stimulere til selvhjelp ogegenorganisering•Trygg retur og reetablering i hjemland (hvis aktuelt)•Mindreårige ofre har samme rettigheter som andre norskebarn, uavhengig av oppholdsstatusVerifisering av ofre for menneskehandelEn person som identifiseres som et mulig offer for menneske·handel kan verifiseres som et offer av politi og påtale,utlendingsmyndigheter eller barnevern (sistnevnte gjelder hvispersonen regnes som mindreårig). Ingen av etatene har somdefinert oppgave å verifisere ofre for menneskehandel, ogbegrepet verifisering skal derfor ikke forstås som en regelstyrtoppgave. Verifiseringen skjer gjennom etatenes utføring avordinære arbeidsoppgaver, henholdsvis behandling av arbeids·

og oppholdssøknader (UDI), vurdering av barns omsorgs·situasjon (barnevernet) og avdekking og straffeforfølging avkriminelle (politiet).Det er viktig å merke seg at det ikke er noe krav om atpoliti, utlendingsmyndigheter og barnevern må komme tilsamme konklusjon i en vurdering av om en person er etoffer for menneskehandel. De tre etatene arbeider ut fraulikt lovgrunnlag, de har ulike formål med sine vurderinger,og ulike krav til bevis/sannsynliggjøring ved sin utførelse av enverifisering. Politiets oppgave er å etterforske og skaffe bevisfor straffeforfølgelse av gjerningsmenn, UDIs oppgave er åvurdere hvorvidt en person oppfyller kriterier for arbeids· ogoppholdstillatelse, mens barnevernets oppgave er å under·søke om et barn har behov for hjelpe· eller omsorgstiltak.Politi og påtalemyndighet kan verifisere at en person er etoffer for menneskehandel ved at personen anmelder for·holdet til politiet, og derved får status som vitne/fornærmet ien etterforskning og straffeforfølging av de som er involverti menneskehandelen. Når etterforskningen er fullført ogpåtalemyndigheten tar ut tiltale etter straffelovens § 224 motde siktede, kan man anse at politiets og påtalemyndighetensverifisering av offeret er fullført. Endelig verifisering skjer vedrettskraftig dom mot bakmenn.Utlendingsdirektoratet kan verifisere en person som offer formenneskehandel ved at personen innvilges midlertidig ellervarig arbeids· og oppholdstillatelse i Norge med hovedbe·grunnelse at personen har vært/er i en menneskehandels·situasjon og ved oppfyllelse av ett eller flere kriterier:• Personens tilhørighet og situasjon som offer for men·neskehandel innebærer at han/hun oppfyller kriterier for asyleller opphold på humanitært grunnlag i Norge• Hjemlandets myndigheter ikke kan/vil beskytte personenmot videre utnyttelse i menneskehandel• Norsk politi/påtale kan bekrefte at personen har bruttmed bakmenn, at han/hun har anmeldt forholdet, at det erinnledet etterforskning, og at personens tilstedeværelse ilandet er nødvendig for å kunne fullføre etterforskning ogiretteføring av straffesakbarnevernet trenger ikke å dokumentere at et barn er offerfor menneskehandel for å kunne iverksette tiltak etter barne·vernloven. Det avgjørende vil være om barnet er utsatt foromsorgssvikt, mishandling eller har atferdsproblemer. Dersom

et barn blir utnyttet i menneskehandel vil dette være forholdsom klart vurderes som at barnet er i en omsorgssvikt· ellermishandlingssituasjon. Når barnevernet begrunner iverkset·telse av tiltak med at et barn har vært, er eller står i fare forå bli for å bli utnyttet i menneskehandel, kan man anse at enverifisering har skjedd.Det er viktig at barnevernet tar stilling til om barnet har spesiellebeskyttelsesbehov. barnevernets vurdering får betydningfor valg av omsorgs· og beskyttelsestiltak, og for hvordan ettverretatlig samarbeid skal gjennomføres. Det er utarbeidetet rundskriv fra barne· og Likestillingsdepartementet sombeskriver barnevernets ansvar for barn som er offer formenneskehandel.4

En indikator er ett av flere holdepunkt for at en person kanvære i en mulig menneskehandel situasjon. Indikatorene er dekjennetegn som kan avleses ved tolkning av observasjoner, fakta,uttalelser og annen informasjon du tilegner deg om en person.Ikke alle indikatorer som er listet opp nedenfor er til stedei alle situasjoner som involverer menneskehandel. Tilstede·værelsen eller fraværet av den enkelte indikator eller flerekan i seg selv verken bekrefte eller avkrefte menneskehandel.Det kreves en helhetlig vurdering av personens livssituasjon.En person som får treff på flere indikatorer trenger ikkenødvendigvis å være i en menneskehandel situasjon, men kanha andre alvorlige problemer som han/hun trenger spesialistassistanse i forhold til. For eksempel kan asylsøkere få en høyscore på flere av indikatorene uten at de dermed trenger åvære i en menneskehandelssituasjon. Tilstedeværelse av indi·katorene bør likevel lede til ytterligere kartlegging av situas·jonen personen er i, utført av de ansvarlige etater/spesialister.Ofre for menneskehandel kan:- Være under tvang/forledelse/kontroll/misbruk av sårbarsituasjon•tro at de må arbeide eller utføre en handling for andresfortjeneste mot sin frie vilje•gi inntrykk av at deres bevegelser er overvåket•mangle kontroll over eget pass eller reisedokumenter•ikke kjenne adresse til egen bolig eller arbeidssted•tillate at andre fører ordet for dem når de selv bliradressert direkte•oppføre seg som om de er instruert av andre•ha begrenset eller ingen tilgang til nødvendig helsehjelp•ha begrenset eller ingen mulighet til sosial omgang•mangle frihet til å kontakte familie og venner•være ute av stand til å kommunisere fritt med andre•være bundet av gjeld•ha fått sine reisekostnader til destinasjonslandet betalt avtilretteleggere, hvilke de må betale tilbake gjennom åarbeide eller yte tjenester i ankomstlandet•ha tatt valg under falske betingelser eller lovnader•ha tatt valg i en sårbar situasjon der få andre reelle valgmuligheter syntes mulige

- Være utsatt for vold eller trusler mot egen person ellermot familie og venner•vise tegn på frykt eller stress•lide av skader som synes å være forårsaket av overgrep•lide av belastningsskader typisk for uverdige arbeidsforhold•være disiplinert av frykt for straff•være del av et hierarki med maktforhold mellom ofre isamme situasjon som gjør at de vanskelig kan snakkeåpent om sin situasjon med andre tilstede- Være tvunget til å begå brudd på norske lover som endel av utnyttingen•vise mistillit overfor myndighetspersoner•være truet med å bli meldt til myndighetene•være redd for å avsløre sin oppholdsstatus•være utstyrt med falske identitets· eller reisedokumenter-••••••Yte tjenester/arbeide under uverdige forholdvære ute av stand til å forhandle om sine arbeidsforholdmotta lite eller ingen betaling for utført arbeid/tjenesteha ingen eller bare delvis tilgang til egen inntektha ulovlig lange arbeidsdager over lengre periodervære i en situasjon der de ikke har fridagervære i en situasjon der de hyppig må forflytte seg overlandegrenser og fra by til by for å yte tjenester/arbeide

- Bli identifisert på eller i sammenheng med en lokalitetsom er kjent for å være arena for utnytting av mennesker•leve under uverdige boforhold•komme fra et land som er kjent for rekruttering tilmenneskehandel•bli observert på steder der ulovlig salg av tjenester ellervarer ofte forekommerKilde: Oversatt, modifisert og tilpasset norske forhold fraUnited Nations Office on Drugs and Crime 2008.Ovennevnte indikatorer kan gjelde menn og kvinner, barn ogvoksne, av alle nasjonaliteter og av alle etnisitets· eller grup·petilhørigheter. Indikatorene er generelle og gjelder uavhengigav hvilken type utnyttelse personen er utsatt for (prostitusjoneller andre seksuelle formål, tvangsarbeid eller tvangstjenester,herunder tigging, krigstjeneste i fremmed land eller fjerningav vedkommendes organer). Utnytting av personer i men·neskehandel kan forekomme i alle landets regioner og på enrekke arenaer. Under følger noen eksempler på arenaer og

sammenhenger hvor menneskehandel kan forekomme. Listener ikke utfyllende og skal bare leses som eksempler:•Gateprostitusjon•Inneprostitusjon (leiligheter, bordeller, klubber,massasjestudio, hoteller, moteller, sauna m.m.)•Porno i blader eller på Internet•Pedofiliringer•Arrangerte ekteskap•Tvangsekteskap•Husarbeid•barnepass•Familiebedrifter•Restaurantnæring•Vaskebyråer•bilpleietjenester•byggenæring•Asfalt/steinleggertjenester•Jordbruksnæring•Tigging•Gateartisteri•Gatesalg•Vinningskriminalitet•Produksjon og omsetting av narkotika•OrgandonasjonMenneskehandel er et fenomen i stadig utvikling, og enhverindikator eller liste må revideres kontinuerlig for å fange oppde tiltak de kriminelle nettverk iverksetter for å tilpasse seg etmarked og unngå myndighetenes kontrolltiltak. Ovennevnteindikatorer må derfor ikke regnes som eviggyldige elleruttømmende. Det kreves alltid en tolkning av personeneshelhetlige livssituasjon ved identifisering av mulige ofre formenneskehandel.

Identifisering av et mulig offer for menneskehandel har somregel utgangspunkt i at man har en bekymring om at en personkan være i en situasjon der han/hun trenger hjelp. For åundersøke om personen er i en situasjon der han utnyttes forandre personers fortjeneste/vinning, kreves det at man foretaren helhetlig vurdering av den informasjon man får tilgang tilgjennom observasjoner og samtale med personen.ObservasjonerObservasjoner kan bestå i at man opplever at det er trekkved en persons oppførsel som gir grunn til bekymring. Ek·sempel kan være at personen viser tegn på stress eller frykti situasjoner der slike symptomer synes unormale. Et anneteksempel kan være at personen har en atferd som gir grunntil å anta at hun/han kan være styrt av andre personer påbekostning av vedkommendes frihet og integritet.Observasjoner kan også bestå av mer etterprøvbare faktasom for eksempel at personen ikke har kontroll over egetpass eller reisedokumenter, at personen ikke har nøkkeltil egen bolig, at personen ikke har tilgang til egen post,eller at personen stadig blir oppsøkt av personer som ikkelegitimerer seg.Observasjoner alene gir sjelden grunnlag for å kunne vurdereom en person er et offer for menneskehandel. Som regelkreves det en samtale med personen for å kunne foreta enslik vurdering.SamtaleFør en samtale bør man tenke nøye igjennom hvorvidt enselv er i stand til å gjennomføre en god samtale, om mantrenger veiledning fra eksperter i forkant av samtalen, ellerom du bør henvise personen til andre personer/instansersom kan gjennomføre samtalen.Ofre for menneskehandel kan ha vært utsatt for ekstremepåkjenninger og kan derfor lide av psykiske og fysiske traumer.å fortelle om slike erfaringer kan oppleves smertefullt, og kanmedføre sorgreaksjoner, emosjonelt stress og angst. Noenganger møter man personen mens han befinner seg i enakutt krise, hvor typiske reaksjoner kan være alt fra apati tilaggressiv og utagerende atferd. I slike situasjoner har per·sonen ofte behov for omsorg i form av fysisk trygghet, hvile,mat og emosjonell støtte. Mer utfyllende samtaler må skje pået senere tidspunkt.

Ofre for menneskehandel har som regel sterk mistillit tilmyndigheter og personer som tilbyr dem hjelp. Dette er ennaturlig reaksjon for en person som tidligere har opplevd å bliforledet eller lurt av andre, og som kanskje har negative erfar·inger med myndighetene i hjemlandet eller andre land. Derforer det viktig å gjøre sitt beste for å oppnå personens tillit, ogvurdere nøye hvem som deltar i samtalen, hvor og hvordanden skal foregå. Man må være bevisst hvordan ens egen ogandres kjønn, alder, utdannelse og bakgrunn kan innvirke påsamtalen. Personens egne ønsker for hvem han/hun vil snakkemed, hvor og hvordan, bør så langt som mulig legges til grunn.Det er viktig å lytte til personens egen beskrivelse av opp·levd trusselsituasjon, og unngå å gjøre noe som kan bidra tilå forverre vedkommendes livssituasjon, selv om det leggerbegrensninger for kontakten med ham/henne.Sørg for at rommet samtalen skal foregå i er av en slik art atforstyrrelser utenfra unngås. Slå av mobiltelefonen og se tilat ikke uvedkommende kan komme inn og avbryte samtalen.Start samtalen med å forklare din rolle, og de forpliktelserdu har i forhold til regler om opplysnings· og taushetsplikt.Forklar at du er bekymret for personen, og at det finnesmuligheter for å søke bistand og beskyttelse dersom personenønsker det. Det er viktig å formidle konkret og realistiskinformasjon om hvilke rettigheter personen har, og om hvilkemuligheter for bistand og beskyttelse som finnes. Det kanvære nødvendig å gjenta viktig informasjon flere ganger, ogstille kontrollspørsmål for å forsikre deg om at personen haroppfattet ditt budskap slik du har ment det.Under samtalen er det viktig at du er bevisst at dine spørsmålog budskap ikke nødvendigvis ilegges samme meningsinn·hold hos personen du snakker med. Det er en fordel medkulturoversetterkompetanse, og nødvendig å ta hensyn til atde færreste begreper er entydige.For å avdekke om en person er under tvang, kan man ikkespørre direkte ”Er du under tvang?” begrepet ’tvang’ er ikkeentydig, og som oftest kan man ikke vente at du og personenumiddelbart deler samme forståelse av begrepet. I stedet forå spørre direkte, må man heller stille flere spørsmål fra ulikevinkler for å sikre at man kommer frem til samme forståelsehos avsender og mottaker:· Kan du forlate boligen/arbeidsstedet når du selv måtteønske?

· Må du be noen om lov til å oppsøke lege, frisør, butikkereller lignende?· Har du egen nøkkel til boligen?· bestemmer du over post som er adressert til deg, ellerer det andre som leser den?· Får du lønn fra arbeidsgiver til egen bankkonto sombare du har tilgang til?· Har du kjøpt SIM kort til mobiltelefon selv?· Kan du bytte SIM kort eller telefonnummer når du selvmåtte ønske?· bestemmer du over ditt eget pass/reisedokumenter?· Osv.I samtaler med ofre for menneskehandel møter man per·soner som har tunge historier å fortelle. Dette kan gi degsom hjelper en følelse av maktesløshet, og medføre en farefor at du reagerer med å tenke at personens problemer er såkompliserte at det ikke nytter å tilby hjelp. Husk at ikke allespørsmål må besvares av deg, men at det finnes ekspertersom har bedre oversikt over de ulike problemstillinger somskal besvares og løses. På den annen side er det en fare forat man som hjelper reagerer med å bli overivrig, og der·ved kommer i skade for å gi urealistiske løfter eller glemmepersonens rett til selvbestemmelse. Informasjonen du gir måvære realistisk, og det er viktig at du aldri lover noe du ikke ersikker på at er mulig å holde.Det er ikke unormalt at ofre for menneskehandel avslår tilbudom bistand og beskyttelse, og mange vil reagere med å avvisealle forsøk på samtale. Husk at det at du har vist at du bryrdeg om dem, og at du har tatt deg tid til å informere om per·sonens rettigheter og muligheter til å søke hjelp, alltid er etgode. Din informasjon kan være avgjørende for at personenvet hvor hun/han kan henvende seg når vedkommende kan·skje på et senere tidspunkt ønsker bistand og beskyttelse.For utfyllende råd og belysning av problemstillinger omsamtale med ofre for menneskehandel, se for eksempelVeileder – etikk og sikkerhet i samtale med kvinner utsatt formenneskehandel5.og Anette brunovskis rapportLeaving thepast behind? When victims of trafficking decline assistance6.Bruk av tolkNår manglende språkkunnskaper er et hinder for godkommunikasjon, er tolk et uunnværlig hjelpemiddel.

Det skal kun benyttes kvalifiserte tolker. brukwww.tolkeportalen.notil å gjøre deg kjent med kravene tilforsvarlig bruk av tolk, og for en landsdekkende oversikt overkvalifiserte tolker med nødvendig erfaringsgrunnlag.Når man benytter tolk i samtaler med mulige ofre formenneskehandel er det viktig å vurdere hvordan tolkenskjønn eller bakgrunn for øvrig kan ha innvirkning på samtalen.For eksempel vil noen kvinner finne det vanskelig å fortelleom seksuelle krenkelser gjennom en mannlig tolk, mens andrekanskje vil finne det letter å snakke om prostitusjonserfaringermed menn da de oppfatter menn som mindre fordømmende.Tolker som snakker samme språk som personen og som harden samme kulturelle bakgrunn, kan gjøre at personen følerseg mer avslappet og lettere kan gjøre seg forstått. Det kanimidlertid også ha motsatt effekt: En tolk fra samme etniskegruppe kan gi personen frykt for at informasjonen man kommermed skal kunne spres i et miljø, eller frykt for fordømmelsefra en person tilhørende egen kulturkrets.Det er derfor av grunnleggende betydning at personen duskal snakke med har størst mulig innvirkning på valget avtolk. både personen og du må ha full tillit til tolken, og deremå sammen avgjøre hvorvidt det er best med tolking vedpersonlig oppmøte eller over telefon.Taushetsplikt og opplysningspliktArbeid med ofre for menneskehandel krever nøye overhold·else av vanlige regler for taushetsplikt. Ofrene kan i verstefall leve under betingelser hvor kontakt med utenforståendesetter deres liv og helse i fare. Videre er det alltid en fare forat uvøren håndtering av personinformasjon kan medføre eks·ponering i media, noe som representerer en alvorlig personligbelastning og kan medføre en trussel mot personens sikkerhet.For å kunne iverksette et godt hjelpetilbud til ofre formenneskehandel er tverretatlig samarbeid grunnleggende.Personen som skal bistås og beskyttes vil ha behov for enrekke tjenester fra ulike etater, og det er av stor betydningat etatene samkjører tjenestene og oppfølgingen slik atden fremstår som enhetlig og forutsigbar. De involvertestaushetsplikt kan ivaretas ved at personen selv gir samtykketil at de ansvarlige saksbehandlere får drøfte nødvendigesaksopplysninger, eller ved at saken drøftes på en slik måte atpersonens identitet ikke kan spores. Det er alltid en fordel at4

færrest mulig personer innen de enkelte etater får tilgang tilpersoninformasjonen.Straffelovens § 139 pålegger alle å varsle eller på annen måtesøke å avverge alvorlige straffbare handlinger som voldtekt,utuktig omgang med mindreårige, frihetsberøvelse og hand·linger hvor liv trues. Taushetsplikt, lovpålagt eller selvpålagt,begrenser ikke denne opplysnings/handleplikten.Dersom du som hjelper kommer i en situasjon der du vil haplikt til å varsle/avverge som nevnt over, er det alltid viktigå tilstrebe å oppnå et informert samtykke fra personen detgjelder. Forklar din opplysningsplikt, og forsøk å motiverepersonen til å søke hjelp på egen hånd.Viktig å huske når personen er mindreårigDersom personen du er bekymret for antas å være mind·reårig, gjelder din meldeplikt til barnevernet. Alle instanserog tjenester, inkludert organisasjoner og private som utføreroppgaver for det offentlige, har plikt til å melde fra til denkommunale barneverntjenesten når det er grunn til å tro atet barn blir mishandlet eller at det foreligger andre formerfor omsorgssvikt. Meldeplikten gjelder også selv om melderenselv søker å avhjelpe situasjonen.Den som har mistanke om at et barn kan være offer formenneskehandel har ikke ansvar for selv å foreta ytterligereundersøkelser for å bekrefte eller avkrefte innholdet i sinbekymring. Melderens ansvar begrenser seg til å melde sinbegrunnede bekymring til barneverntjenesten. Dersom deti ettertid viser seg at situasjonen var mindre alvorlig ennantatt, eventuelt at mistanken som foranlediget meldingentil barnevernet senere ble avkreftet, foreligger det ikke etbrudd på taushetsplikten. Der det er mulig bør en melding tilbarnevernet gjøres i samarbeid med den mindreårige og/ellerden mindreåriges foresatte/verge/hjelpeverge. Se brosjyrenOpplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å giopplysninger for ytterligere informasjon.7Det er viktig å merke seg at foreldre og slektninger kan væreinvolvert i utnyttingen av barnet. barn er vanligvis svært lojaleoverfor foreldre/foresatte. Det kan ikke forventes at barnetpå eget grunnlag skal søke om å bli beskyttet mot sine nær·meste. Videre er det viktig å ta hensyn til at barn kan ha endavanskeligere for å sette ord på sin situasjon enn voksne. Dethar vist seg at barn som er i en menneskehandelssituasjon