Publikums krav om et mer tilgjengelig og effektivt politi faller sammen med politietsegen beskrivelse av behovet for å styrke politiinnsatsen på viktige områder. Enforutsetning for dette er at politiet til enhver tid har den nødvendige grunnbemanning.Generelt sett er det vanskelig å sette konkrete mål på hva som er en tilfredsstillendepolitidekning. Politiets oppgaver er mangslungne og sammensatte. I mangesammenhenger er oppgaveløsningene helt avhengige av at andre samfunnsaktører lykkes,og det er viktig å få fram en forståelse for at forebygging og bekjempelse av kriminaliteter et felles samfunnsansvar.Det er forholdsvis enkelt å beregne utdannings- og ressursbehov som må dekkes dersompolitibemanningen skal fortsette på dagens nivå. Bemanningsprosjektet har imidlertidfunnet det nødvendig å strekke seg utover dette, og med utgangspunkt i forventetsamfunnsutvikling og kriminalitetsutvikling mener vi at bemanningen må øke fra dagens1,8 årsverk pr. 1 000 innbyggere til minimum 2,0 årsverk pr. 1 000 innbyggere. I seg selver dette en beskjeden økning – ikke minst når den forutsettes å skje over år. Dette er etbevisst valg fordi vi av erfaring vet at en for stor tilførsel av nyansatte på for kort tid ikkegir den beste effektivitet og oppgaveløsning. I tillegg har polititjenestemenn tre årshøgskoleutdanning og det er derfor ikke praktisk gjennomførbart å foreslå en for raskbemanningsøkning.De føringer som er nedfelt i Stortingsmeldingen om politireformen og meldingen ompolitiets rolle og oppgaver er lagt til grunn for arbeidet. Det er bred enighet om at dettevil være grunnprinsippene for politiets arbeid i perioden som bemanningsprosjektetomfatter. Vi har valgt å forlenge perioden fra 2015 og fram til 2020 og gir en begrunnelsefor dette valget.Hvor stor bemanningen i politiet skal være, er i bunn og grunn et politisk spørsmål.Variasjonene mellom forskjellige land er store – også i europeisk sammenheng. Få landhar imidlertid en relativt sett lavere politibemanning enn Norge. Også av den grunn erdet viktig å se utover en ren videreføring av dagens bemanningsnivå.Politidirektoratet 30. mai 2008

SammendragInnledning og mandatSamfunns- og kriminalitetsutviklingBefolkningsutvikling og politidekningSamfunnsutviklingstrekkKriminalitetsutviklingPoliti og samfunn mot 2020Kunnskapsbasert politiarbeidLokalt forankret politiForvaltning og sivil rettspleieBemanningsutviklingen i et historisk lysBemanningsutvikling og utviklingstrekk siste 25 årBemanningsutvikling og utviklingstrekk siste fem årKort om etatens organisering i dagDagens bemanning, tjenesteproduksjonog pensjonsavgangBeregnet tjenesteproduksjonHovedgjøremålPensjonsavgangAnnen avgang før pensjonsalderAndre forhold som påvirker tjenesteproduksjonenKonsekvenser av ny arbeidsmiljølovVakt, beredskap og reservetjenesteIKT-utviklingen og dets betydning for tjenesteproduksjonenAutorisasjoner, godkjenninger og notoritetBemanning i internasjonale oppdrag

Kompetanse i etatenEn kunnskapsbasert og publikumsrettet etatGeneralistens rolle og oppgaverSærskilte politifaglige satsingsområderTilgjengelighet til kompetanseRekruttere og beholde kompetansePolitiets responstidResponstiden er akseptabel i de fleste tilfeller Responstid uegnet som resultatkravMuligheten til å prioritere flere oppdrag Bedre oppfølging av henvendelserTilgang og avgang av politiutdannede til 2020Tilgang fra Politihøgskolen og avgang fra etatenUtfordringer de nærmeste årKompensasjon og økt dekningsgradKompensasjon for endringer i arbeidsmiljølovenKompensasjon for befolkningsvekstenØkning i dekningsgrad til minst 2,0 pr. 1 000 innbyggereBehovsvekst og manglende dekningBemanningsutviklingen inntil årsverksbehov er dekketØkonomiske og administrative konsekvenserSentrale satsninger og investeringerØkonomiske konsekvenserTiltak og veien videreTiltak for å sikre effektiv ressursutnyttelsePolitidirektoratet videre oppfølging

Politiets framtidige bemanningsbehov henger nøyesammen med befolknings- og samfunnsutviklingen.For å gi en god framstilling av den forventedeutviklingen og en tilfredsstillende beregning avframtidig bemanningsbehov, har Politidirektoratetvalgt å strekke analysen til 2020. Dette tidsperspek-tivet er også mer hensiktsmessig i forhold til enpraktisk gjennomføring av en nødvendig vekst ibemanningen.Politi og samfunnUtviklingen mot et mer heterogent og sammensattsamfunn stiller politiet overfor stadig mer krevendeoppgaver. Kunnskaps- og teknologiutvikling, inter-nasjonalisering, urbanisering, befolkningens hold-ninger og krav til kvalitet og brukerretting utfordreretatens ressurser, kapasitet og kompetanse. Å opp-rettholde befolkningens tillit og å møte behovet fortilstedeværelse og kriminalitetsbekjempelse, for-utsetter en solid grunnbemanning med godkompetanse.

grunn til å anta at kriminaliteten vil øke, særlig isentrale strøk. Sterk vekst i aldersgruppen 15-29 år,sammenholdt med et økende alkoholkonsum blantunge, krever særlig satsing på forebyggende arbeid.Det kan forventes nykriminalisering på enkelteområder, og prognoser om mer ekstremvær kan økebehovet for politiberedskap og krisehåndtering iframtiden.I forhold til befolkningsøkningen er politiet svekketde senere årene. For at etaten ikke skal svekkes ytter-ligere må politiets bemanning og kompetanse følgebefolknings- og samfunnsutviklingen. En styrking avpolitiets grunnbemanning er en forutsetning for åopprettholde den vedtatt desentraliserte politi-strukturen, et lokalt forankret politi og en akseptabelresponstid.Norsk politi skal opprettholde en grunnberedskap oget tjenestetilbud i alle deler av landet uavhengig avinnbyggertall. Den forventede veksten i byene kanderfor ikke kompenseres fullt ut ved at politistyrkenfølger befolkningsforflyttingen.Kriminaliteten i Norge er noe lavere enn i Danmarkog Sverige, men norsk politi har flere oppgaver. Enhetspolitiet skal håndtere et vidt spekter avoppgaver fra det store volum av hverdagskriminalitettil få svært kompliserte juridisk-teknologiske straffe-saker, krisehåndtering, forvaltningsoppgaver og sivilrettspleie på grunnplanet. I tillegg har norsk politi enlangt mer utfordrende infrastruktur og merdesentralisert organisering enn våre naboland. For åkunne yte nødvendige service må politidekningen iNorge løftes til nordisk nivå.

For å unngå en svekkelse av politiet må politi-dekningen følge befolkningsutviklingen og hevesfra dagens nivå på 1,8 til minst 2,0 politiårsverkpr. 1 000 innbyggere.For å oppnå en politidekning på 2,0 pr. 1 000innbyggere trenger etaten 2 700 nye politiårsverkfram til 2020. Det anbefales at styrkingen fordelesmed en jevn vekst på 2,7 % pr. år fra 2009 til2020.Satsingen forutsetter at opptaket tilPolitihøgskolen økes til 560 studenter fra 2009.I samme periode er det behov for en vekst på omlag 1 000 årsverk i andre stillingskategorier. Dettegjelder både politijurister, administrativt ansatteog andre sivile stillinger. Sivile stillinger omfatterbåde stillinger som kan frigjøre politistillinger tilpolitiarbeid og spesialister med høyskole-/universitetsutdanning som vil styrke kompetanseni kriminalitetsbekjempelsen.I tillegg til å øke inntaket på Politihøgskolen ogrekruttere andre yrkesgrupper, må etaten effektivisereIKT-systemene, tilpasse organisasjonsstrukturen,jobbe kunnskapsbasert og forbedre kompetanse-forvaltningen.Modernisere og effektivisere etatens IKT-systemEtatens data- og informasjonssystem er avgjørendefor politiets effektivitet og måloppnåelse. For å høyneeffektivitet og kvalitet i kriminalitetsbekjempelsen erdet nødvendig å modernisere disse slik at informa-sjonen går mellom systemene og på tvers iorganisasjonenTilpasse organisasjonsstrukturenDen norske organisasjonsmodellen med ca. 380geografiske enheter er kostbar og krever en høy bemanning i forhold til oppgavene. Under alle

omstendigheter vil en solid grunnbemanning væreden beste garantist for opprettholdelsen av etdesentralisert politi. Grunnprinsippet om etdesentralisert politi er under press som følge avurbanisering, spesialisering og ressursknapphet. Etsentralt tema i framtiden bør værehvordanpolitietarbeider i lokalsamfunnet fremfor spørsmålet omhvor politiet (lensmannskontoret eller politistasjonen)er lokalisert. Det handler ikkeompolitiets lokaletilstedeværelse, menhvordanpolitiet skal være til stede.Kunnskapsbasert politiarbeidKunnskapsbasert politiarbeid skal omfatte helepolitiorganisasjonen og danne grunnlag for priori-teringer, fokusområder og strategier på kort og langsikt. Gjennom metodisk innhenting, bearbeiding,systematisering og analyse av informasjon skal detutarbeides strategiske og operative vurderinger. Detteforutsetter kunnskap om bakenforliggende årsaker tilkriminalitet, lokale forhold, regionale og nasjonalesammenhenger, samt hvilke mekanismer som førermennesker inn i kriminalitet. Politiets virksomhet skalskje i samspill og samarbeid med kommunen, lokal-samfunnet og andre relevante aktører.Generalistens kompetanseEn generalist er en polititjenestemann medgrunnleggende politiutdanning, og som med sinkompetanse og erfaring behersker de fleste oppgaver som er tillagt etaten. Generalisten utgjør ryggraden iden generelle og spesielle politiberedskapen og er enforutsetning for et desentralisert og lokalt forankretpoliti. Generalisten er grunnlaget for all oppgave-løsning og må løpende utvikle sin kompetanse.Polititjenestemannen håndterer i dag langt flere ”spesialiserte” oppgaver enn tidligere. Den tekno-logiske utviklingen og et mer komplisert kriminalitets-bilde fordrer at generalisten i framtiden må haytterligere kompetanse på spesielle områder.Spesialistene i politiet skal særlig ivareta kompliserteoppgaver som krever utvidet kompetanse, utstyr,innsikt og erfaring. Spesialister har til nå i stor grad

blitt rekruttert fra generalistgruppen. En fortsatt ognødvendig økning i antall spesialister må ikke gå påbekostning av antall generalister, men må skje vedtilførsel av ressurser og ny kompetanse.Det politioperative arbeidet er omfattende. Det erforventet at politiet har kompetanse til å løse alletyper operative oppgaver, fra redningsoperasjoner ogulykker til pågripelse av farlige bevæpnede personer.Tillit bygger i stor grad på publikums og mediasopplevelse av politiets oppgaveløsning. Særlig er opp-levelsen av politiets maktutøvelse viktig for befolk-ningens tillit.Grunnbemanningen må styrkes for å prioriteremengdekriminalitet og forebyggende arbeid. Samtidiger det behov for økte ressurser og kompetanse pånoen særskilte områder. Dette gjelder bl.a. vold ogseksuallovbrudd, alvorlig og organisert kriminalitet,økonomisk kriminalitet og datakriminalitet. I tillegger kulturforståelse og mangfold et viktig satsings-område. Kompetansebehovet gjør seg også gjeldendeinnen operativt politiarbeid, politiets arbeidsmetoderog internasjonalt politisamarbeid.Særorgan som Kripos og Økokrim har et særligansvar for bekjempelse av alvorlig økonomisk- oggrenseoverskridende, samt teknologisk krevendekriminalitet, og har også et nasjonalt ansvar forkompetanseoverføring innenfor sine spesialområder.For å utvikle kompetanse og metoder i takt medkriminalitetstrender og teknologisk og samfunns-messig utvikling, nasjonalt og internasjonalt, måsærorgan og politidistrikt med nasjonalt ansvarstyrkes.

For Politidirektoratet er det viktig at ressurser ogkompetanse forvaltes effektivt. For å bedre kom-petanseforvaltningen vil direktoratet, i samarbeidmed Politihøgskolen, øvrige særorgan og politi-distrikt, videreutvikle arbeidet med kompetanse-planlegging og kompetanseforvaltning. Det vil bli lagtsærlig vekt på hvordan etaten kan sikre seg ogbeholde kritisk kompetanse.Særskilt om politiets responstidResponstiden er utredet med bakgrunn i egetoppdrag fra Justisdepartementet.Responstiden er i hovedsak tilfredsstillende på deakutte oppdrag politiet rykker ut på, men vil ienkelttilfeller påvirkes av befolkningstetthet oggeografi. Politiet vil uansett prioritere de alvorligste hendelsene uavhengig av hvor lang tid det tar å nåfram. Et fokus på krav om responstidkanmedførefeilprioritering ved at raske oppdrag prioriteres forande mest alvorlige. Det anses derfor som uegnet åoperere med standarder for responstid.Hovedutfordringen er hvor mange oppdrag politiethar ressurser til å rykke ut på. Økt bemanning vilgjøre det mulig å ha flere patruljer som gir mulighet for å rykke ut på flere oppdrag – selv de mindre alvorlige.Ved å fokusere på god og informativ kommunikasjonmed publikum, ønsker Politidirektoratet å øke gradenav tilfredshet og forståelse for politiets prioriteringer.

Justisdepartementet har i brev av 4. januar 2007 omoppfølging av politirollemeldingen gittPolitidirektoratet i oppdrag:”…å utrede politi- og lensmannsetatens utdannings- ogbemanningsbehov, både når det gjelder politiutdannetpersonell og personell med annen utdanning, fram til2015”.Under arbeidet har det vist seg at 2015 er et for korttidsperspektiv. For det første vil Politihøgskolen ikkekunne klare å uteksaminere et tilstrekkelig antallpolitistudenter innen 2015. På så kort tid ville etatendessuten fått problemer med å ta i bruk så mange nyemedarbeidere på en god måte. I tillegg er prognoserfor befolkningsframskrivninger fra SSB nå oppdatertmed stor gyldighet fram til 2020. På bakgrunn avdette har Politidirektoratet valgt å strekke sineanalyser og beskrivelser fram til 2020, samtidig somstatus for 2015 også beskrives. På noen områder visesogså prognoser fram til 2030.Følgende mandat1lå til grunn for utredningen:Bemanningsprosjektet skal beskrive dagenskriminalitetssituasjon og forventet utvikling med vektpå nye kriminalitetstyper og beskrive forholdetmellom politi og samfunn nasjonalt og internasjonalt,samt gi en oversikt over aktører som påvirkerpolitiets arbeid.Bemanningsprosjektet skal videre utrede dagensbemannings- og kompetansesituasjon og framtidigbehov innen alle fag- og kompetanseområder.Utredningen skal omfatte lokalt og sentralt nivå, samtvektlegge behovet for ny kompetanse og rekruttering.

Prosjektet skal dessuten beskrive forholdet mellombrutto tilgjengelige årsverk og netto tjenestepro-duksjon, konsekvenser av ny arbeidsmiljølov,forventet pensjonsavgang og konsekvenser vedeventuelle endringer i politiets særaldersgrenser.Beskrivelsen skal også omfatte vakt, beredskap ogreservetjeneste i en organisatorisk sammenheng, samtpolitiets responstid.Avslutningsvis skal det gjøres rede for økonomiskeog administrative konsekvenser av Politidirektoratetsvurderinger.Arbeidet har vært organisert som et prosjekt ledet avPolitidirektoratet og med bred deltakelse frapolitidistrikt og særorgan. Styringsgruppen ble ledetav politidirektør Ingelin Killengreen. Riksadvokaten,assisterende politidirektør, Politidirektoratetsavdelingsdirektør for personal, rektor ved Politihøg-skolen, sjef for Kripos, politimesteren i Hedmark ogpolitiets fagforeninger har deltatt i styringsgruppen.Politidirektoratet retter en stor takk til politidistrikt,særorgan og enkeltpersoner som har bidratt i kart-legging, utredningsarbeid og intervjuer høsten 2007og våren 2008.Politiets sikkerhetstjeneste er ikke omhandlet i denneanalysen, men har vært representert i utrednings-arbeidet.

Framskrivningsmodellen har alternative prognoserfor lav, middels og høy befolkningsvekst. Middelsbefolkningsvekst er den mest sannsynlige prognosensett i forhold til faktisk vekst de senere år. Det betyrat befolkningen forventes å øke med 13,5 % fram til2020. Befolkningsveksten er illustrert i figuren under.I tillegg til en sterk befolkningsvekst, endrer befolk-ningssammensetningen seg i årene framover (Brun-borg og Texmoen 2008).Forutsatt at den innenlandske mobiliteten og den høyeinnvandringen er stabil, anslår SSB at folketallet vil gåned i over 150 kommuner i årene som kommer. Folke-tallet i de resterende kommunene vil være økende, ogøkningen vil bli særlig stor i Oslo-området og i de øvrigestorbykommunene. Sammenliknet med 2008 ventesfolketallet i Oslo og Akershus å øke med rundt 239 000 iperioden fram til 2020. Bergens innbyggertall ventes åøke med 41 000 innbyggere, Trondheims med 34 000innbyggere og Stavanger- og Sandnesregionens med45 000 innbyggere.

Andelen eldre vil øke i årene som kommer, særligetter 2013. Aldersgruppen over 60 år vokser mest,men veksten er også sterk i aldersgruppen 15-29 år.Det anslås at det vil være om lag 1 036 000 i alders-gruppen 15-29 år i 2020, mot 896 000 i 2008.Økningen tilsvarer 15,6 %, og er sterkere enn forbefolkningen sett under ett.Innvandrerbefolkningen ventes å øke fra 460 000 i2008 til 1 048 000 fram til 2020. Andelen ikke-vestlige innvandrere2anslås å øke fra 298 000 i 2008til 491 000 i 2020.Politidekningen i dagPolitidekningen i Norge i dag er i underkant av 1,8politiårsverk pr. 1 000 innbyggere. Dekningsgradenvarierer mellom politidistriktene.Sammenlignet med Danmark og Sverige erpolitidekningen Norge relativt lav:§ Norsk politi har flere ansvarsområder3enn deandre skandinaviske landene. En oversikt overansvarsområder er vist i tabellen under.§ Norsk politi har i tillegg en langt mer utfordrendeinfrastruktur og desentralisert organisasjon ennvåre naboland.Tabell 3.2: Oversikt over noen ulikheter i politioppgaver mellomNorge, Sverige og DanmarkOppgaver i politietSikkerhetstjenesteTrygghetsskapende oppgaver(ro og orden)Kriminalitetsbekjempende oppgaver(forebygging, etterforsking)Integrert påtaleSivil rettspleieForvaltningsoppgaverPassUtlendingsforvaltningGrensekontrollRedningstjeneste og annenkrisehåndteringNorgeXXXXXXXXXXSverige Danmark-XX--XX-X-XXXX-X--X-

3.2 SamfunnsutviklingstrekkGlobalisering er kanskje det sterkeste kjennetegn vedsamfunnsutviklingen de senere år. Avstander har fåttmindre betydning, informasjonsutvekslingen skjerraskere og mobiliteten av personer, varer og tjenesterer større. Disse utviklingstrekkene gir muligheter ogutfordringer vi ikke hadde for bare få år siden.Politidirektoratet vil i det følgende belyse trekk vedglobaliseringsprosessene og enkelte andre sentraleutviklingstrekk som har betydning for kriminalitets-utviklingen. Det pekes på hvordan trekkene påvirkergrupper med levekårsrelaterte risikofaktorer for åbegå lovbrudd (marginaliserte grupper), forekomstenav ofre eller mål for kriminalitet og graden av effektivkontroll i samfunnet. (Olaussen 2007).Den teknologiske utviklingen har vært svært hurtigde senere årene, noe som har bidratt til at informasjons-flyten er mer omfattende, hurtigere og mer grenseløs enn tidligere. Som eksempel kan nevnes at 60 % avbefolkningen brukte internett på en gjennomsnitts-dag i 2006. Unge og unge voksne er de mest aktivebrukerne (Vaage 2007).Det ligger store mengder informasjon lagret elek-tronisk på servere som er koplet opp mot internett,og en rekke tjenester og møtesteder er tilgjengelig pådenne måten. Nettbankløsninger, elektronisk handel,nedlasting av musikk og filmer, chatterom og treff·steder er eksempel på tjenester som tilbys på inter-nett. Dette medfører at den personlige kontaktenmellom mennesker også skjer virtuelt. Internett gir etenormt informasjonstilfang om eller fra enkelt-personer, bedrifter og organisasjoner, og denneinformasjonen kan misbrukes til å begå kriminalitet.Kritiske samfunnsfunksjoner er avhengig av at deteknologiske systemene fungerer, og er i så måtesårbare blant annet for terroranslag.Norge har i årene etter 1970 hatt en sterk velstands-utvikling. Noen grupper henger likevel etter og tarikke del i den generelle velstandsutviklingen. Norgehar tradisjonelt vært svært homogent. Det kan synessom om trenden nå går i retning av større økonom-iske og sosiale forskjeller.

Forskjellene i levestandard og muligheter i ulike delerav verden øker og kommer tydeligere til syne. Norgehar, som resten av Europa, i stadig større grad blitt etmer mangfoldig samfunn etter at innvandringen fraandre kulturområder startet på 1960- og 70- tallet.Dette har åpnet for økt forståelse for andre men-nesker, men fører også til større ulikhet, og dermedtil potensielle konflikter mellom ulike grupper i befolkningen.Markedsutviklingen påvirkes i stor grad av globali-seringsprosessene og den teknologiske utviklingen.Varer, personer og tjenester flytter seg over store strekninger raskere enn før og konkurransen mellommarkeder, og mellom aktører i markedene, øker.Samtidig øker liberaliseringen av handelen oggrensesamarbeidet, både regionalt og internasjonalt.En av globaliseringens mange konsekvenser er at nyeskillelinjer får betydning for det norske samfunnet.Religiøse, etniske, sosiale og politiske konflikter rykker nærmere som en følge av den raske informa-sjonsspredningen, og fordi folk i større grad reiser ogflytter over lange avstander. Informasjon om inter·nasjonale konflikter, problemer og katastrofer er kjent over hele verden i det de oppstår, og de fårbetydning andre steder enn de har sin opprinnelse.Utfordringer av mer lokal karakter er endringene ibefolkningens alkoholbruk. Tall fra Statens instituttfor rusmiddelforskning (SIRUS) viser at detregistrerte alkoholkonsumet har økt fra 5,04 liter pr.innbygger over 15 år i 1996 til 6,60 liter pr. innbyggeri 2007. Det er særlig blant unge at alkoholkonsumetøker. Mens gutter tidligere i gjennomsnitt drakkomtrent dobbelt så mye som jentene, er jentene nå iferd med å ta igjen dette (Ødegård Lund, Skrettingog Lund 2007). Siden de yngre generasjonene drikkermer enn de eldre, forventer SIRUS at alkohol-konsumet vil fortsette å øke en tid framover(Horverak og Bye 2007).Undersøkelser fra SIRUS viser nedgang i antallungdommer som bruker narkotika.4De to siste åreneer det også registrert en mer restriktiv holdning tilnarkotika blant unge (Skretting 2007). EUsnarkotikabyrå (EMCDDA) melder i sin årsrapport45

for 2007 at Europa er på vei inn i en mer stabilperiode når det gjelder bruk av narkotika, etter merenn ti år med økning. De peker imidlertid på atøkende kokainbruk og et stort antall narkotika-relaterte dødsfall utgjør store utfordringer i Europa5.Kokainøkningen er synlig også i Norge (Kripos2007).I Europa er det en klar tendens til at økt registrertkriminalitet møtes med en kriminalpolitikk med vektpå forebygging, ansvarliggjøring og samarbeid påtvers av tradisjonelle skiller og privat og offentligsektor. Flere eksterne samfunnsforhold er med på ådrive denne utviklingen framover. Blant annet har trestore teknologiske endringer – massemedia, masse-kommunikasjon og økt transport/reisevirksomhet –blitt trukket fram som sentrale. I tillegg er usikkerhetog angst for kriminalitet, kriminalitetstrender,kontrollindustriens egeninteresser, politiske signalerog andre påtrykk utenfra, som for eksempelinternasjonal lovgiving, sentrale faktorer sommedvirker til å sette fart i utviklingen.De siste 25 årene har kunnskapssamfunnet påvirketpolitiet på lik linje med andre offentlige og privatevirksomheter. Det innebærer større vekt påbetydningen av kunnskap og utdannelse, nye krav tildokumentasjon, mer åpenhet, økt innsyn i konkretesaker, mer krevende brukere og krav til gjennom-siktighet i organisasjonen og oppgaveutførelsen.Siden 1980-tallet er det gjennomført en rekkeoffentlige reformer som representerer nye måter åstyre offentlig sektor på. En fellesbetegnelse påreformene er New Public Management (NPM), oghovedprinsippet har vært en endring fra regelstyringtil resultatstyring. Fremveksten av NPM-reformenemed økt vekt på effektivitet, kvalitet, mål- ogresultatstyring, nye ledelsesformer og oppsplitting avsentrale administrasjonsenheter, er en av de mestdyptgripende internasjonale trender innen offentligforvaltning (Stamsø (red.) 2005). Sammenlignet medandre vestlige land har privatisering av offentligvirksomhet fått mer beskjedne utslag i Norge. Dethar vært mer vekt på mål- og resultatstyring,desentralisering, økt fokus på service og kvalitet,konkurranseutsetting og brukerbetaling. I politietkommer NPM-reformen spesielt til uttrykk i policy-

dokumentenes vekt på resultatstyring, effektivitets-mål, økt samarbeid med kommuner og mer vekt påservice og kvalitet i polititjenesten.Det nye mediesamfunnet, hvor publikum er onlineuavhengig av tid og sted, har skapt nye utfordringerfor politiet. Informasjons- og mediesamfunnet hargitt kriminaliteten økt oppmerksomhet og hendelserkommer stadig tettere inn på folk. De nettbasertemediene publiserer saker fortløpende og gjernedirekte. I tillegg er det sjelden rom for mer enn kortetabloidiserte kommentarer fra politiet. Store kriminal-saker slås opp i media nesten umiddelbart etter at deer begått, og lenge før etterforskningen er avslutteteller saken er behandlet av domstolene. Politietkommer oftere i den situasjonen at andre aktører fårfritt spillerom for kommentarer og spekulasjonerfordi politiet selv enten er for passive, eller fordi detligger formelle hindringer i veien for en aktivtilnærming.Politi og påtalemyndighet er helt avhengige av et godttillitsforhold til befolkningen for å kunne løse sineoppgaver. Tilliten er knyttet til omdømmet, ogpolitiet måles ikke lenger bare ut fra hvordan vi løseroppgavene. Det dreier seg vel så mye om hvilketbilde vi selv og andre skaper av hvordan oppgaveneløses. Denne utviklingen stiller nye krav til politiet.Det er nødvendig å ha kunnskap om, og forståelsefor, sammenhengen mellom publikums forventningerog krav, medienes rolle og politiets omdømme.

kriminalitet. Nær halvparten av alle anmeldte lov-brudd begås i kommuner med over 50 000 inn-byggere. Også sett i forhold til befolkningensstørrelse er de store bykommunene overrepresentertsom gjerningssted. For hele landet ble det i 2005 og2006 i gjennomsnitt anmeldt 84 lovbrudd pr. 1 000innbyggere, mot 112 i de store bykommunene (over50 000 innbyggere). Hvert femte lovbrudd har Oslosom gjerningssted, og her ble det anmeldt 150lovbrudd pr. 1 000 innbyggere (SSB: Styrings- oginformasjonshjulet 2007). Det er mange grunner til atkriminalitet i større grad skjer i byene. Byene erknutepunkt og langt flere enn de som bor der befinner seg i byene i løpet av en dag. Mange som er bosatt andre steder pendler til arbeidssteder ogmange oppsøker byene for å utnytte et brederefritidstilbud. Lovbrudd skjer gjerne der mangepersoner er samlet, både fordi verdier og objekter forkriminelle handlinger gjerne er samlet der folkoppholder seg, og fordi menneskene i stor grad erukjente for hverandre.

3.3 KriminalitetsutviklingEtter en periode preget av stor økning i registrerteanmeldelser fra 1993 til 2002, har antallet gått noetilbake og stabilisert seg på rundt 400 000 anmeld-elser de siste årene. Sammenliknet med 2002, er detsærlig antall vinningsanmeldelser som er redusert.Det er krevende å anslå hvordan kriminalitets-situasjonen vil utvikle seg i årene framover. Sam-funnstrekkene som er beskrevet danner imidlertidgrunnlag for forventninger om kriminalitets-utviklingen framover.Befolkningssammensetning og kriminalitetDet anmeldes flest lovbrudd i byene, og i så måte er det rimelig å vente at den sentraliseringen befolknings-fremskrivingene estimerer, vil medføre mer registrertEt av aspektene som ofte nevnes i forhold til krimi-nalitet i byene, er mangel på uformell kontroll ogsvakere tilhørighet til uformelle sosiale nettverk. Selvom det også i byer oppstår lokalsamfunn som kjenne-tegnes av tettere relasjoner, kan anonymiteten somligger i store folkemengder gjøre at nærmiljøene blirløsere og relasjonene mellom mennesker fjernere(Christie 1982). I løse samfunn blir kontrollen i størregrad av formell karakter og kan beskrives som sivilkontroll (Johansen 2000). Sivil kontroll dannergrunnlag for normer og adferd, men antas å fungereannerledes enn sosial kontroll i et tett og oversiktliglokalsamfunn.Som tidligere vist, ventes befolkningsveksten ialdersgruppen 15-29 år å bli stor. Økningen i dette

alderssegmentet er langt sterkere enn for befolk-ningen sett under ett. Unge, og særlig unge menn, haralltid vært overrepresentert i kriminalstatistikken. Deter de fortsatt, om enn ikke i like stor grad somtidligere. Unge jenter er de senere årene registrert forflere lovbrudd enn tidligere. Dette er vist i figuren under.Ungdom er godt synlige grupper i det offentlige rom,og er naturlig i fokus for politiet og andre somarbeider forebyggende. Barne- og ungdomskriminali-teten har de siste årene utgjort en relativt stabil andelav den totale kriminaliteten. Barn og ungdoms høyeandel av den registrerte kriminaliteten hengersammen med flere faktorer. Mange unge søker spenning, nye ting prøves ut og nye grenser testes.Omfanget av barne- og ungdomskriminalitet vil i storgrad påvirkes av den demografiske utviklingen i de ulike geografiske områdene av landet. Noen områder har vekst i barne- og ungdomsbefolkningen, både iabsolutte tall og andelsmessig, og dette vil høystsannsynlig påvirke kriminaliteten.

relatert til gruppens størrelse. Ikke-vestlige inn-vandrerkvinner er på den annen side kraftig under-representert. Siden den ikke-vestlige innvandrer-befolkningen ventes å øke med i underkant av 200000 fram til 2020, er det rimelig å vente en økning iden registrerte kriminaliteten.Det er liten forskjell mellom ikke-vestlige innvandrereog befolkningen for øvrig når det gjelder mengde-kriminalitet. Overrepresentasjonen gjelder alvorligekriminelle handlinger (Hustad 2007). Skillet ertydeligst hos andregenerasjons innvandrergutter, oggjelder særlig en liten andel som er tungt belastet.Ikke-vestlige innvandere er særlig overrepresentertnår det gjelder vold og seksuallovbrudd. De er ogsåoverrepresentert som ofre for kriminalitet, særligvold. En stor del av volden som ikke-vestligeinnvandrere utsettes for foregår internt i familieneller i omgangskretsen, og flere er registrert som gjerningspersoner i samme periode som de erregistrert som ofre (Hustad 2007).

MarginaliseringDe aller fleste lovbrudd begås av norske statsborgere. For grupper som faller utenfor velstandsøkningen,synes avstanden til majoriteten å bli større, bådeI 2005 gjaldt 86 % av alle ferdig etterforskede lov-økonomisk og sosialt. Prosesser som innebærer enbrudd norske statsborgere, og 88 % av alle straffe-glidning bort fra samfunnets sentrum kalles gjernereaksjoner i forbrytelsessaker var rettet mot norskemarginaliseringsprosesser. Det er i en rekke under-statsborgere. Likevel er unge ikke-vestlige inn-søkelser vist at sjansen for å begå lovbrudd hengervandrer menn overrepresentert i kriminalstatistikken,Figur 3.2: Siktede for forbrytelser, etter kjønn og alder, pr. 1 000 innbyggere, 200560

sammen med marginalisering i form av opphopningav levekårsproblemer (Skarðhamar 2003, 2005, 2006og 2007, Friestad og Hansen 2004). Dette er årsakentil at kriminalitetsbekjempelse må forstås som etfelles ansvar på tvers av offentlige sektorer, og at deter særlig grunn til å følge med på utviklingstrekk sominnebærer at forskjellene i samfunnet øker. Urolig-hetene og ildspåsettelsene i Danmark i februar 2008forklares av mange som resultat av økende sosialeforskjeller og avmaktsfølelse blant ikke-vestlig inn-vandrer ngdom, og eksemplifiserer hvordan politiet ukan bli sittende igjen med betydelige utfordringer nårde sosiale forskjellene blir store.En undersøkelse av alle oppklarte lovbrudd iperioden 1992-2001 begått av personer som ble fødti 1977, og som dermed var i aldersgruppen 15-24 år iundersøkelsesperioden, viser at hele 33 % avmennene og 8 % av kvinnene ble tatt for ett ellerflere lovbrudd. 17 % ble siktet for en eller flere forseelser, mens 10 % ble siktet for en eller flere forbrytelser. Av de som ble tatt for forbrytelser ble43 % tatt for en forbrytelse. En liten andel utvikletimidlertid tunge kriminelle karrierer. En gruppe på 3% sto alene for 72 % av de oppklarte forbrytelsenesom hele fødselskullet ble pågrepet for i perioden(Skarðhamar 2005). De tre prosentene som begårmest kriminalitet er beskrevet i to idealtypiskekarrierer, senstartere og høyaktive. Lovbrytere medtunge kriminelle karrierer preges i stor grad avlevekårsproblematikk.

I ovennevnte undersøkelse er hele 92 % av alleforbrytelser med kjent gjerningsperson begått avnordmenn. 10 % av alle nordmenn ble siktet forminst ett lovbrudd i perioden. Tilsvarende for ikke-vestlige innvandrere var 17 %. En stor del av over-representasjonen må forklares ut fra demo rafiske gvariasjoner og ulik fordeling av ressurser og mulig-heter. Den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen harstørre andel unge, bor i større grad i Oslo, har lavereutdanning, høyere arbeidsledighet og vanskeligereøkonomisk situasjon enn nordmenn. Kjønn,foreldres utdanningsnivå, egen økonomisk situasjonog deltakelse i utdanning og arbeidsliv har størrebetydning enn innvandrerbakgrunn når det gjeldersjansen for å bli siktet for lovbrudd. Også andreforklaringer, som språkproblemer, traumatiskekrigsopplevelser og erfaringer knyttet til opprivendeflukt fra hjemlandet trekkes fram som mulige for·klaringer (Skarðhamar 2006). Det er med andre ordmange av de samme risikofaktorer i forhold til å begålovbrudd som er gjeldende for norske ungdommersom for ungdommer med ikke-vestlig bakgrunn.Funnene er fulgt opp i en ny undersøkelse rettet motunges oppvekstvilkår. Denne gangen ble det sett påsiktelser mot personer født i 1982 i perioden1992-2004. Undersøkelsen viser at sjansen for å blisiktet for forbrytelser øker med dårlige oppvekstkår,for eksempel lav utdanning hos foreldrene, skils-misse, manglende arbeidsmarkedstilknytning ogmottak av sosialhjelp. I de tilfellene hvor en avforeldrene har vært siktet, øker sjansen for at barnasiktes betydelig (Skarðhamar 2007). Flere andre

Tabell 3.3: Indikatorer på sosiale problemer, fire karrieretyper, prosentUngdomstidsNormalpopulasjonn=49 452Foreldre med grunnskole eller helt uten utd.Foreldre med minst en fengselsdom 1992-2001Ikke fullført 3-årig vg. skolenivå pr. 2003Helt ledige arbeidssøkere pr. 31.12.2000Registrert som yrkeshemmet i år 2000Sosialklient minst en gang 1995-2001Siktet for bruk av narkotika minst en gang 1992-2001Antall døde pr. 1000 innbyggere 1992-20039321521714,3avgrensedelovbryteren= 1 18813154116481510,1Senstarteren=1 28018671238745521,9Høyaktivelovbryteren=24325693259947161,7

undersøkelser peker også på sammenhengen mellomkriminalitet blant barn og ungdom og sosial marginali-sering og fattigdom (Øia 2003 og 2005 og Sandbergog Pedersen 2006). I undersøkelsenBarne- og ungdoms-kriminaliteten i Oslo 2006trekkes følgende risiko-faktorer fram (Meland (red.) 2006):§ Dårlig sosialt nettverk§ Språkproblemer både hos ungdommene selv ogforeldrene deres§ Problemer knyttet til mestring på skolen§ Dårlig familieøkonomi og lav materiell standard(ofte knyttet til arbeidsledighet)§ Kulturkonflikter og krysspress mellom opprinnelseskultur og norsk kulturRusrelatert kriminalitetRusmiddelbruk er nært koplet til vold og overgrep. Ilevekårsundersøkelsen 2004 rapporterte 44 % avkvinnene som hadde vært utsatt for vold at gjernings-personen virket påvirket av rusmidler. Det samme vartilfelle i hele 63 % av sakene der menn var offer.UndersøkelsenVold i Oslo 2006viser at 46 % avofrene og 42 % av gjerningspersonene bak voldensom utøves i sentrum, var ruspåvirket da volds-handlingen fant sted (Meland og Grytdal 2007). Veden gjennomgang av voldtektssaker i politidistriktenefra 2006 og deler av 2007, forelå det opplysninger omat offeret var ruspåvirket i over 50 % av sakene, og atgjerningspersonen var det i over 40 % av sakene. Deter grunn til å tro at tallene reelt sett er høyere6. Oslopolitidistrikts undersøkelser av anmeldte voldtekter i2000, 2001, 2004 og 2007 viser at andelen rus-påvirkede ofre og gjerningspersoner i disse sakenehar økt kraftig (Meland og Grytdal 2008). I halv-parten av drapssakene de siste ti årene var gjernings-personene ruspåvirket da drapshandlingen ble begått(Kripos 2008).Siden alkohol er høyt avgiftsbelagt, er det sammenmed tobakk, en vare som smugles inn for videresalgmed høy profitt. Handel med narkotika er i stor grad organisert og knyttet til annen kriminalitet. Narkotikahar høy gateverdi, og misbrukerne må skaffe til veie6

store pengebeløp for å finansiere misbruket. En del av denne finansieringen skjer gjennom annen type kriminalitet. En analyse av siktede for lovbrudd i2005 viser at over halvparten av de som er siktet fornarkotika, også er siktet for andre typer lovbrudd, ogat de narkotikasiktede sto for 61 % av alle siktelserdette året. Narkotikasiktede som også var siktet forett eller flere andre lovbrudd, ble i særlig grad siktet for vinning og i noen grad vold (Stene 2008).Undersøkelser blant innsatte i norske fengsler viser aten svært høy andel som soner dommer for annentype kriminalitet enn narkotika også har rusmiddel-problemer (Friestad og Skog Hansen 2004).Nye måter å begå kriminalitet på – teknologi ogorganiseringI takt med at flere handler varer og tjenester, utfører bankærender og møter nye mennesker på internett,skapes nye muligheter for å begå lovbrudd (Krafft ogFlorén 2007). De senere årene er det en stadig hyp-pigere bruk av internett og e-post som kommunika-sjonskanal mellom lovbryter og offer i forbindelsemed bedrageri. Dette vil høyst sannsynlig øke i om-fang i tiden framover. Det er også sannsynlig at smsog nye kommunikasjonsformer vil bli tatt i bruk.Eksempel på bedrageri som begås ved bruk av nyteknologi er ”nigeriabrev” og utenlandske ”lotterier”,”phishing” (fisking etter informasjon), bedrag ri i etilknytning til identitetstyveri og ”skimming” (tappingav opplysninger på bank- og kredittkort). Bankenetilsluttet Finansnæringens hovedorganisasjon (FNH)har opplevd en økning fra rundt 150 bedragerier i2004 og 2005 til 1 030 i 2007 (FNH 2008).I tillegg til ulike former for bedrageri brukes nettetsom virkemiddel i utøvelse av bl.a. følgendekriminalitet:§ Trusler og trakassering§ Piratkopiering og distribusjon av rettighets-beskyttet åndsverk§ Elektroniske innbrudd eller ”hacking” overfororganisasjoner og bedrifter§ ”Grooming”

Materialet gjelder 910 voldtekter og forsøk registrert i 2006 og 410 voldtekter og forsøk registrert i perioden januar til mai 2007. Materialet er ikke enkomplett gjennomgang av alle anmeldte tilfeller og må tolkes med forsiktighet. Blant annet er Oslo politidistrikt utelatt, ettersom de gjennomfører egneundersøkelser om dette temaet. En annen mulig feilkilde utgjøres av at opplysninger som er gitt kan endres underveis i etterforskningsprosessen, og atopplysninger om ruspåvirkning kan være mangelfulle. Det er også mulig at anmeldelsene er kategorisert noe ulikt i de forskjellige distriktene. Dette kanpåvirke helhetsbildet, men materialet gir likevel en indikasjon på tilstanden på landsbasis. Nærmere opplysninger om gjennomgangen finnes i ”KommenterteSTRASAK-tall første halvår 2007”.

§ Besittelse og spredning av dokumenterteovergrep§ Hvitvasking gjennom internettbaserte pengespillI de fleste tilfeller representerer IKT·utviklingen nye kanaler eller arenaer for å begå lovbrudd snarere ennen ny type kriminalitet. Bedrageri og tyveri gjøres istor grad i vinnings hensikt, mens overgrep og truslerhar seksuell og/eller voldelig karakter også når IKTbenyttes.Et av aspektene som kjennetegner IKT-relatertkriminalitet er proporsjonene eller mengdepotensialetsom ligger i at informasjon er lett tilgjengelig. Trusler,sjikane og intim informasjon kan fremsettes ellerspres raskt til mange gjennom internettjenester ellersms. Informasjonen kan lagres i lang tid, og kan i såmåte oppleves som mer krenkende enn når defremsettes eller spres gjennom fysisk kontakt mellommennesker. For mange kan nok også mangelen påpersonlig kontakt føre til at terskelen for å begå slikehandlinger blir lavere, også når det gjelder alvorligehandlinger.

Når lovbrudd dokumenteres og distribueres elek-tronisk, etterlates elektroniske spor. Slik sett repre-senterer IKT-utviklingen også en mulighet for å fore-bygge, avdekke og etterforske lovbrudd effektivt.Gjennom etterretning mot åpne og lukkede nett-steder kan politiet bli kjent med planlagte ellervarslede lovbrudd eller trusler om lovbrudd, og slikha et godt grunnlag for å forebygge. De storeoperasjonene rettet mot avdekking og straffeforfølgingav miljø som har befatning med produksjon ogspredning av barnepornografi viser i størst grad hvordan politiet aktivt kan benytte muligheteneutviklingen gir. Det finnes imidlertid også eksempler på politiaksjoner relatert til konkrete trusler fremsattover internett, blant annet trusselen mot en skole iHordaland.

Organisert kriminalitet er et annet begrep som visertil hvordan lovbrudd blir gjennomført, snarere enn tiltype kriminalitet. Begrepet benyttes ofte om alvorligkriminalitet i kontrast til det noe uklare populær-uttrykket ”hverdagskriminalitet”. Sistnevnte brukesoftest om mengdekriminalitet, som for eksempelvinningskriminalitet. Det er likevel viktig å under-streke at også denne kriminaliteten kan væreFor politiet medfører lovbrudd begått på denneorganisert. Det har for eksempel i den senere tid blittmåten nye utfordringer. Samtidig gir det politiet nyeverktøy til effektiv kontroll. Parallelt med utvikling av aktuelt å bruke begrepet om mobile kriminellenettverk som begår simple og grove tyverier over heleny teknologi og nye kontrolltiltak, utvikles ogsåSør-Norge. En annen type vinningskriminalitet hvorteknikker for å utnytte svakheter i disse.organiserte kriminelle miljøer har vært aktive, er ran.Det organiserte ransmiljøet i Norge ble i stor gradDe senere årene har distribusjon av dokumenterteseksuelle overgrep blitt betydelig mer omfattende.avdekket i forbindelse med NOKAS-saken. Dette erBåde kommunikasjon og distribusjon foregår overlikevel et problemområde som må følges nøye medinternett. Det finnes en rekke hjemmesider som tilbyr sikte på å hindre reetablering eller utvikling av nyeovergrepsmateriale mot betaling. Innholdet på dissemiljø.kan være stjålet, lånt, byttet, kopiert eller manipulertDet er gjennomført få empiriske undersøkelser om– men det foregår også en stor egenproduksjon,utelukkende ment for kommersiell distribusjon. Dette organisert kriminalitet, men det er indikasjoner på atdet de senere år er et sterkere innslag av organisertematerialet består for en stor del av såkalte ”lolita-kriminelle aktører i Norge. Dette dreier seg dels ombilder” av nakne barn i seksuell kontekst, menmer eller mindre tette relasjoner mellom kriminellesjeldent i rene overgrepssituasjoner. Det er avdekketinnenfor landets grenser, men også på tvers av lande-en del profesjonelle produsenter i internasjonalegrensene. Nasjonale og internasjonale organiserteetterforskninger, men ofte forblir disse uoppdaget.kriminelle miljøer driver med mange former forOgså i Norge foregår det en betydelig egenproduk-kriminalitet og dette stiller politiet overfor nyesjon av bilder. Kripos mottar ofte opplysninger omutfordringer.norske internettbrukere som laster ned ellerdistribuerer materiale gjennom ulike fildelingssystem, dvs. at de har gjort deler av sin datamaskintilgjengelig for utveksling av filer.

En særegen utfordring for Oslo og omegn erkriminalitet begått av gjenger bestående av personermed innvandrerbakgrunn. Gjengene står bakforskjellige typer kriminalitet som narkotika, ran,innkreving av beskyttelsespenger, illegal omsetning avvåpen, trusler og voldshandlinger. Deres størsteinntektskilde er smugling og salg av narkotika. Dethar i den siste 20-årsperioden vært ulike oppgjørmellom gjengene. Det har vært flere skyteepisoder på åpen gate der liv har gått tapt. Oslo politidistriktstrend apporter har gjennom flere år beskrevet rgjengene som det alvorligste problemet når detgjelder organisert kriminalitet. Gjengene er hierarkiskoppbygd rundt enkelte personer og familier. Desamarbeider med andre kjente kriminelle nettverkbåde nasjonalt og internasjonalt.En annen type gjengmiljø som det er viktig å følgemed på er MC·gjenger. Stadig flere kommuner i Norge opplever at de såkalte ”én-prosent motor-sykkelklubber” etablerer seg. ”Én-prosent-klubb”refererer til at deltakerne selv definerer seg som den ene prosenten av befolkningen som har meldt seg utav samfunnet, og som samfunnets lover og reglerikke gjelder for. Klubbene har sine egne regler ogindre lojalitet. Bandidos, Hells Angels og Outlaws erde mest kjente ”én-prosent-klubbene”. Det er ensentral utfordring å hindre videre utvikling av dissemiljøene.Større internasjonal mobilitet – nye markeder oginnslag av nye grupper lovbrytereGlobaliseringen har medført at varer finner nye markeder, og at flere reiser og flytter. Dette skaper kriminalitetsutfordringer på flere måter, blant annet blir det mer krevende å holde oversikt over kriminellemiljø og aktører, og at lovbrytere blir mer pro-fesjonelle i sin virksomhet.Den internasjonale markedsutviklingen skaperutfordringer blant annet når det gjelder kriminalitethvor det spekuleres i ulikt prisnivå mellom land, ognår det gjelder ulike former for smugling. For Norgesvedkommende er smugling av sigaretter og alkoholsærlig aktuelt. Ulike former for miljøkriminalitet, someksempelvis smugling av truede dyrearter eller miljø-

skadelig avfall, kan tenkes å bli en større utfordring iårene framover. Reduksjonen i vinningskriminalitetden senere tiden settes ofte i sammenheng medvelstandsutviklingen. Prisene har relativt sett blittlavere, og det er blitt mindre attraktivt å stjele ogomsette tyvgods. Det kan imidlertid se ut somutvalgte stjålne gjenstander i større grad enn tidligereføres ut og omsettes i andre land. Slik medførerutviklingen også nye markeder for omsetting avillegale varer.Økt mobilitet har også gitt økt arbeidsinnvandring tilNorge. Dette medfører utfordringer både i forhold tilsvart arbeid, men også utnyttelse av billig arbeidskraftog brudd på arbeidsmiljøloven.Bruken av skatteparadis7øker med internasjonali-seringen og teknologiutviklingen. Litt avhengig avhvordan man definerer et skatteparadis, finnes det mellom 45 og 75 i verden. Konsekvensene av atpenger sluses gjennom skatteparadis, er at det blirvanskelig eller umulig å se forbindelseslinjer itransaksjoner samtidig som eier- og rådighets-forholdene i selskapene skjules. Bruken av skatte-paradis er langt mer utbredt enn tidligere, blant annetsom følge av at det er mulig å etablere seg der i løpetav minutter over internett. Det er tette bånd mellomprofesjonelle økonomiske kriminelle og aktører inæringslivet, og næringsvirksomhet/selskaps-strukturer benyttes antakelig i større utstrekning enntidligere for å skjule kriminell aktivitet.Skatteparadisene er effektive bindeledd mellomtradisjonell kriminalitet og lovlig økonomiskvirksomhet. Mange av selskapene er opprettet somnorske avdelinger av utenlandske foretak (NUF), dermorselskapet ofte er hjemmehørende i et skatte-paradis. Det er etablert 4 – 5 000 norske filialer av utenlandsregistrerte foretak. Utbyttet fra straffbarehandlinger tilsløres gjerne ved å flytte penger mellom ulike selskaper eller konti, der stråselskaper ellerstråmenn kan være involvert. Det er grunn til å tro atprofitt fra en rekke grove straffbare handlinger holdes skjult i skatteparadisene, og at de er vesentligei forhold til hvitvasking av penger. I rapporter ommistenkelige transaksjoner er det avdekket hvordankriminelle miljøer benytter seg av finansielle

transaksjoner for å hvitvaske utbytte og skjulepengespor (Økokrim 2007).Norges deltakelse i internasjonale operasjoner i kon-flikt mråder har ført til at terrortrusselen oppleves omer aktuell i dag enn tidligere. Selv om den kanskjeer mest aktuell for nordmenn som oppholder seg ikonfliktområder, er det nok flere enn før som opplever utrygghet overfor terror også i Norge. PSTpeker i sin trusselvurdering for 2008 på at politiskmotivert vold utøvd av personer og grupper motivertav ekstrem islamistisk ideologi representerer envesentlig utfordring for Norge de kommende årene.Økt radikalisering gjør det nasjonale trusselbildet meruforutsigbart.Befolkningen i Norge er i økende grad multietnisk.Dette gjelder spesielt i de største byene. Dette kanskape grunnlag for konfrontasjoner mellom ulikegrupper av barn og ungdom på grunnlag av religion,etnisitet, nasjonal tilhørighet o.l. Dette kan blantannet ytre seg i form av urogrupper og gjenger hvorgruppeidentiteten bygger på fiendskap til andre grupper.Et mer konkret eksempel på hvordan økt mangfoldgir seg utslag på kriminalitetsfeltet er introduksjonenav begrepet hatkriminalitet8. Dette er et forholdsvisnytt begrep i Norge, selv om det har vært i bruk ilengre tid i flere andre land. Det avgjørende for

hvorvidt et lovbrudd betegnes som hatkriminalitet ermotivet for handlingen. Begrepet kan i utgangs-punktet brukes om alle typer av kriminalitet, gitt atmotivet er relatert til hat og fordommer rettet mot enspesifikk gruppe av individer. Det er flere kjente tilfeller av sjikanering, skadeverk, grov vold og endogdrap hvor handlingen kan knyttes til hat og for-dommer rettet mot en spesifikk gruppe av mennesker.En av de mest omtalte sakene var det rasistiskmotiverte drapet på Benjamin Hermansen påHolmlia i Oslo i januar 2001.I undersøkelsenVold i Oslo 2006ble alle anmeldelserfor fysisk vold (liv, legeme, helbred) i Oslo i 2. halvår2006 gjennomgått (Meland og Grytdal 2007). I denneperioden ble det anmeldt 16 tilfeller av vold hvormotivet gjorde at handlingen kunne karakteriseressom hatkriminalitet. Dette utgjorde 1,2 % av totaltantall registrerte voldsanmeldelser i perioden.Kriminalitet begått av statsborgere fra enkelte land idet tidligere Øst-Europa har økt de siste årene. Dethar vært en merkbar stigning i antall lovbrudd begåttav statsborgere fra Polen og Litauen, og fra 2006 til2007 også av statsborgere fra Bulgaria og Romania.Mens kriminalitet begått av statsborgere fra nyemedlemsland i EU framstår som en økendeutfordring, er det registrert færre lovbrudd begått avstatsborgere fra det tidligere Jugoslavia og Albania.

Begrepet hatkriminalitet kan defineres slik: Hatkriminalitet er et samlebegrep som brukes om kriminalitet som har rasistiske, fremmedfiendtlige og homo-fobiske motiver, eller som på en eller annen måte er begrunnet i fordommer mot en person eller gruppe av personer på grunnlag av deres faktiske elleroppfattede gruppetilhørighet (Meland 2007:3). Registrering av hatkriminalitet ble innført i norsk politi høsten 2006, foreløpig avgrenset til motivene rase/etnisk tilhørighet, seksuell legning og religion.Listen er ikke uttømmende. Forhold viser til knytningen mellom anmeldelse og person. Dersom det er flere anmeldte personer i en og samme anmeldelseregnes dette som et forhold for hver av de mistenkte/siktede. Tallene er utarbeidet av Oslo politidistrikt i samarbeid med Kripos i forbindelse med prosjektetMobile kriminelle nettverk. Tabellen inkluderer statsborgergrupperinger med mange registrerte forhold, eller markante endringer i løpet av siste år.

Økningen i registrerte lovbrudd med statsborgere fraenkelte land i det tidligere Øst-Europa som gjernings-personer, må sees i sammenheng med EU-utvidelsenog den geografiske nærheten til Norge. EU·medlem·skap har gitt utvidede rettigheter knyttet til opphold iEU/EØS-området, og det har vært en økendetilstrømning av statsborgere særlig fra Polen og debaltiske landene.Vinningskriminalitet peker seg ut når det gjeldergjerningspersoner med statsborgerskap fra land øst iEuropa. I 2007 utgjorde vinningskriminalitet 44 % avden totale registrerte kriminaliteten begått av dennegruppen. De vanligste lovbruddene i 2007 var naskeriog tyveri fra butikk, grovt tyveri fra person påoffentlig sted (såkalte lommetyverier) og smugling avvarer. I 2007 var det en markant økning i antall grovttyveri fra person på offentlig sted. Økningen fantsted i de store byene, spesielt i Oslo og Bergen. Vedsiden av vinningskriminalitet, er statsborgere fra landi det tidligere Øst-Europa registrert med mangeanmeldelser for trafikk, samt med en del volds· og narkotikaforhold. Enkelte av anmeldelsene er avgrovere karakter. Endringene i det politiskelandskapet i Europa og åpnere grenser gir grunn til åfølge nøye med på utviklingen når det gjelderkriminalitet begått av statsborgere fra land i dettidligere Øst-Europa.Det kan være flere motiv for lovbrudd begått av tilreisende. En kategori er de som begår lovbruddmens de oppholder seg i landet med arbeid somhovedformål. Kriminelle handlinger kan være enmåte å finansiere oppholdet på, enten i påvente av arbeid eller for å spe på inntekten. Etterretnings-informasjon og opplysninger fra straffesaker viser atdet også er flere som oppholder seg i Norge med hovedformål å begå lovbrudd. Denne gruppenomtales ofte som tilreisende eller omreisendekriminelle. Europol har beskrevet denne kriminali-teten som økende over store deler av Vest-Europa.Det er høyst sannsynlig store mørketall når detgjelder lovbrudd i Norge begått av statsborgere fraland i det tidligere Øst-Europa. Det mistenkes atgrupperinger fra disse landene står bak organisertvinningskriminalitet i Norge. I enkelte tilfeller harslike grupperinger blitt tatt av politiet og kan daknyttes til en lang rekke lovbrudd i flere politidistrikt.

I de senere år har problematikk knyttet til inter-nasjonal menneskehandel og organisert hallik-virksomhet i økende grad kommet i søkelyset iNorge. Dette henger sammen med faktorer som øktglobalisering og migrasjon. På regionalt nivå i Europakan det også knyttes til den økende samhandlingenmellom øst og vest og utvidelsene av EU/EØS-området.Handel med mennesker er et brudd på menneske-rettighetene og en krenkelse av menneskets verdighetog integritet. Menneskehandel er definert i FN’s Palermoprotokoll, som i Norge er nedfelt i straffe-loven § 224. Menneskehandel forekommer når enperson ved hjelp av vold, trusler, misbruk av sårbarsituasjon eller annen utilbørlig adferd utnytter noentil prostitusjon eller andre seksuelle formål, tvangs-arbeid og tvangstjenester, herunder tigging, krigs-tjeneste i fremmed land eller fjerning av organer, meddet formål å oppnå økonomisk vinning eller andrefordeler.Politidistriktenes arbeid mot menneskehandel har visten del nye sider ved menneskehandelens natur. Detkan synes som om ofrene er utsatt for en lang rekkepersoner som står for ulike deler av logistikken imenneskehandelen. Bakmennene synes i stor gradogså å drive med annen kriminalitet. De er multi-kriminelle og velger den type kriminalitet som girstørst inntekter. Måten menneskehandelen foregår påhar flere likhetstrekk med narkotikahandelen. I tillegg er det klare indikasjoner på at penger tjent påhmenneske andel også finansierer annen kriminell virksomhet.Norsk politi har hittil mest erfaring med etter-forskning av menneskehandel for utnyttelse iprostitusjon. Den største endringen i prostitusjons-markedet i Norge de senere år er det økende antalletutenlandske kvinner. Det var Oslo som først fikk merke tilstrømningen av utenlandske prostituerte,men den har spredt seg også til andre byer og steder ilandet. Utviklingen viser at Norge av enkelte aktøreroppfattes som et attraktivt marked for salg av seksu-elle tjenester. Lovforslag om kriminalisering av kjøpav seksuelle tjenester er oversendt Stortinget.

3.4 Politi og samfunn mot 2020Det er i St.meld. nr. 42 (2004-2005)”Politiets rolle ogoppgaver”lagt rammer for politiets rolle og virksomheti samfunnet. Sammen med øvrige styringssignaler fraJustisdepartementet, Politidirektoratet og riksadvo-katen danner disse rammene for forholdet mellompoliti og samfunn.De ti grunnprinsippene fra politirolleutvalget i 1981er videreført som det sentrale utgangspunktet forpolitiets virke. Dette innebærer at politiet skal av-speile samfunnets idealer, det skal ha et sivilt preg ogvære et enhetspoliti, det skal være desentralisert ogvirke i samspill med publikum. Videre skal politietvære integrert i lokalsamfunnet og speile befolk-ningens sammensetning gjennom bred rekruttering. Istortingsmeldingen understrekes det at til tross forsamfunnsendringer og utfordringer i politirollen skalgrunnprinsippene fremdeles være førende for politi-og lensmannsetaten.I sentrale styringsdokument fra regjering og Storting,senest i St.prp. nr 1 (2007-2008) for Justisdeparte-mentet, er det slått fast at kriminalitetsbekjempelsenskal være helhetlig og kunnskapsstyrt. Dette ervidereført i strategiske og metodiske dokumentersom vektlegger kunnskapsbasert politiarbeid10. I detfølgende vises hvordan det kunnskapsbaserte oglokalt forankrede politi bør forholde seg til ventetutvikling.Politiets rolle mot 2020Det pågår i dag et utstrakt samvirke mellom offent-lige myndigheter og private aktører. Globalisering,markedsutvikling, økt mobilitet, medias rolle ogandre generelle trekk ved samfunnsutviklingen, gjørdet rimelig å anta at samhandling mellom politi ogandre vil øke fram mot 2020.Aktører som påvirker politiets arbeid er blant annetkommuner, en rekke etater og bransjer11, og det sivilesamfunn, herunder frivillige organisasjoner. Lang-siktig samarbeid mellom politi og kommune for åsamordne lokale kriminalitetsforebyggende tiltak,

påvirker politiet på andre måter enn samarbeid for åløse akutte hendelser. Likedan er andre kontroll-etaters avdekking av lovbrudd eksempel på sam-handling som virker inn på politiets arbeidsmetoder.Årsaker til kriminalitet og utrygghet er kompliserteog sammensatte og må møtes gjennom samordnetinnsats fra flere aktører. Politiet verken kan, eller har kompetanse til å forebygge og bekjempe kriminali-teten alene, og i mange tilfeller vil andre aktører habedre forutsetninger for å løse oppgavene. Samarbeidom de gode løsningene i kriminalitetsbekjempelsen erressurskrevende. For å oppnå gode resultater erforpliktende samarbeid mellom statlige, kommunaleog private aktører nødvendig. Politiets rolle sompremissleverandør og rådgiver bør vektlegges isterkere grad. Som en viktig del av dette er sam-arbeidet mellom politi og kommunale myndigheterstyrket bl.a. ved opprettelse av såkalte politiråd.Det er et grunnleggende demokratisk prinsipp atlegitim rett til bruk av makt overfor borgerne liggertil staten. I de fleste samfunn er det imidlertid også andre personer eller institusjoner som utøverpolitilignende arbeid.12Sikkerhetsindustrien i Norgeer et eksempel på dette. Internasjonal forskninghevder ofte at det er to til tre ganger flere som utøver polisiær virksomhet enn det er som jobber i politiet.Engelsk forskning viser at ekspansjonen i privatsikkerhetsindustri har blitt drevet fram av privatsektors misnøye med politiet, nedbygging avvelferdsstaten, reduksjon av generalister i politiet ogekspansjon i omdefinering av offentlige byrom til privat eiendom (Mawby 2007). Også i Norge har visett en vesentlig vekst i den private sikkerhets-industrien, særlig knyttet til fremveksten av ulikeformer for vaktselskaper. Koblingen mellom denprivate sikkerhetsindustrien og et tilsynelatendeuuttømmelig behov for slike tjenester bidrar til etvoksende marked. Polisiær virksomhet kan ha dennegative effekten at den fremmer én persons sikker-het på bekostning av en annens.Kunnskapssamfunnets økende krav til at politiet skalmestre differensierte og komplekse oppgaver og

10 Se blant andre ”Nasjonal strategi for etterretning og analyse” (2007), ”Strategisk analyse – kunnskap for å lede” (2004), ”Innføring i problemorientert poli-tiarbeid” (2004) og ”Strategiplan for forebyggende politiarbeid” (2002).11 Blant andre nød- og beredskapsetater, helsevesenet, tolletaten, skatteetaten, Forsvaret, ulike tilsyn, forsikringsbransjen, naturoppsyn, sikkerhetsindustrien,revisor og bankvesen12 På engelsk kalles dette policing. På norsk har vi valgt å bruke begrepet polisiært virke.

dokumentere og begrunne prioriteringer, medførerøkte krav til intern kvalitetssikring og analytiskkompetanse. Kompetente brukere vil også stille øktekrav til service, klagebehandling og bruker med-virkning, og høringer og bruker undersøkelser fårbetydning for forholdet mellom politiet og borgerne.Politihøgskolen har en viktig rolle i å utdanne kandi-dater som ser helheten i politirollen i en komplekssammenheng.Tillit og legitimitetVed siden av formell legitimitet er sosial aksept avpolitiets autoritet avgjørende for at politiet skal kunneoperere med støtte fra publikum. I politiets egenpublikumsundersøkelse svarte hele 84 % at de harsvært eller ganske stor tillit til politiet (Politidirekto-ratet 2007).13Samtidig er det en utfordring å oppnågod tillit i noen ungdomsmiljø og innvandrergrupper.Markeds- og medieinstituttets (MMI)”Tiltrobarometer”ble gjennomført som en befolkningsundersøkelse fra1995-2005. Der ble politiet og ti andre sentrale sam-funnsinstitusjoner målt. Disse undersøkelsene harvist at politiet lenge har vært en av samfunnsinstitu-sjonene med høyest tiltro blant befolkningen i Norge.Siden 2006 har Synovate (tidligere MMI) årlig måltpolitiets omdømme gjennom undersøkelsen”Profilnorske etater og organisasjoner”.Der inngår over 80 avlandets viktigste etater, og politiet har både i 2006 og2007 ligget på listen over de fem etatene med bestomdømme. Politiet skårer spesielt godt påomdømmefaktorene ”samfunnsansvar” og”kompetanse og fagkunnskap”.Med stadig økende krav fra samfunnet kan vi ikkepåregne å ligge stabilt høyt på publikumsundersøk-elser med mindre politiet tilpasser seg økte krav ogforventninger.Politiets omdømme er et resultat av hva vi faktiskgjør og hvordan dette kommuniseres til publikum. Iet samfunn preget av stadige endringer og økendemangfold gir ikke en formell maktposisjonautomatisk garanti for autoritet. Politiets formelleautoritet må blant annet underbygges av evnen til åkommunisere og skape forståelse for prioriteringer,evne til å møte behov og til å yte kvalitet. Ved sidenav behovet for adekvat respons ved behov for hjelp,

3.5 Kunnskapsbasert politiarbeidOmfang og kompleksitet i ulike typer kriminalitetutfordrer politiet i valg av metoder for kriminalitets-bekjempelse. Politiets hovedoppgave er å forebyggeog bekjempe kriminalitet og øke tryggheten. Detteforutsetter kunnskap om bakenforliggende årsaker tilkriminalitet, lokale forhold, regionale og nasjonalesammenhenger, samt hvilke mekanismer som førermennesker inn i kriminalitet.Kunnskapsbasert politiarbeid som arbeidsfilosofi skal omfatte hele politiorganisasjonen og er ikke etsupplement til annen innsats. Gjennom metodiskinnhenting, systematisering og analyse av informasjonskal det utarbeides vurderinger som grunnlag forstrategier og tiltak, både på kort og lang sikt. Politietsvirksomhet skal skje i samspill og samarbeid medlokalsamfunnet og andre relevante aktører.At lederne i politidistriktene har kompetanse i åutøve kunnskapsbasert ledelse er en forutsetning for

3.6 Lokalt forankret politiPolitiet skal være lokalt forankret for å sikrebefolkningen god tilgjengelighet til polititjenester,god oversikt over lokale utfordringer og godt sam-arbeid med befolkningen og lokale aktører, jf.St.meld. nr. 42 (2004-2005). Politiets trygghetsskap-ende arbeid, SLT-samarbeid14og politiråd, er sentraleelementer i det lokalt forankrede politi. Med utgangs-punkt i kunnskapsbasert virksomhet skal politiet inært samarbeid med andre lokale aktører forebyggeog redusere kriminalitet, og arbeide for å opprett-holde publikums følelse av trygghet. I dette ligger deten erkjennelse av at kun gjennom god kunnskap ombakenforliggende lokale årsaker til kriminalitet ogutrygghet, og gjennom et godt utviklet lokalt sam-arbeid, er det mulig å forebygge kriminalitet og økepublikums trygghet.Prinsippene for lokal forankring gjelder både i byerog tettsteder, og integrering, nærhet og samspill medpublikum er krevende uansett om det foregår i etbygdesamfunn eller i en by. Politiet må organisereressursene slik at det gis hensiktsmessig respons påpublikums behov for hjelp og service. Publikumetterspør både rask hjelp ved behov og synlighet iform av uniformert patruljering. I områder hvorbefolkningen ikke er vant til å se politi, kan imidlertidøkt synlighet føre til feilaktige forestillinger om atkriminaliteten har økt, eller at konkrete alvorligehendelser har inntruffet, og slik resultere i utrygghet.Utrygghet er ikke et entydig begrep, men består av enkompleks sammensetning av følelser, oppfatningerog holdninger.Erfaring viser at spesialisering og større faglige ogsosiale arbeidsmiljø til en viss grad har høyere statusenn generalistarbeid i lokalpolitiet på mindre steder. I

takt med kriminalitetsutviklingen har politiets res-surser de siste årene blitt dreid fra forebyggende ogtrygghetsskapende arbeid over til etterforskingsinn-sats på alvorlig og organisert kriminalitet. Dette harpåvirket politiets kapasitet og evne til å opprettholdeen god grunnbemanning, synlig polititjeneste ogbekjempelse av hverdagskriminalitet.Den videre utviklingen av det desentraliserte politihenger sammen med politiets ressurser og tilgang tilpersonell. Grunnprinsippene om et lokalforankret ogdesentralisert politi er under press som følge avurbanisering, spesialisering og ressursknapphet. Etsentralt tema i framtiden bør være politiets arbeids-metoder i lokalsamfunnet fremfor spørsmålet omhvor politistasjonen eller lensmannskontoret erlokalisert. Under alle omstendigheter vil en solidgrunnbemanning være den beste garantist foropprettholdelsen av det desentraliserte politi.

3.7 Forvaltning og sivil rettspleieBehandling av oppgaver knyttet til forvaltnings-tjeneste og den sivile rettspleie på grunnplanet utgjørom lag 1 780 årsverk. Den nasjonale publikums-undersøkelsen i 2006 viser at en stor del avbefolkningen er i kontakt med politiet i sammen-henger som ikke har med kriminalitet å gjøre. Sakenepå disse områdene krever behandling som fører framtil vedtak/avgjørelse eller oversendelse til høyeremyndighet. Saksbehandlingen har prioritet og kankomme i ressursmessig konkurranse med politietsandre oppgaver.ForvaltningsoppgaverForvaltningsoppgaver utgjør en betydelig del avpolitiets virksomhet. Oppgavene er mange, har ulikkarakter og de fleste typer avgjørelser er enkeltvedtak. Blant de mest sentrale er bevillinger knyttet tilutstedelse av pass, våpenkort, tillatelse til drift avvaktselskap, godkjenning av ordensvakter, utstedelseav politiattester og kjøresedler, samt behandling avførerkortsaker. I tillegg avgir politiet uttalelser ibevillingssaker til andre myndigheter. Bevillings-sakene er service til lokalbefolkningen ogenkeltsakene behandles ofte ”over skranken”.Oppgavene gir politiet betydelig kontakt medpublikum, og bidrar til politiets sivile preg og lokaleforankring. Politiets tilgjengelighet og hvordanpublikums behov imøtekommes har stor betydningfor den generelle tilliten i befolkningen. Behandlingav forvaltningsoppgavene gir kunnskap som bådekan og bør anvendes i kriminalitetsforebyggendesammenheng både når det gjelder å avdekke ogforebygge straffbare forhold.Også utlendingsforvaltningen er et omfattendeområde. Antall utlendinger som søker om arbeids-tillatelse, beskyttelse og familiegjenforening har øktfra ca. 25 000 i 1995 til ca. 90 000 i 2006. Antallutlendingssaker i politiet har økt fra ca 127 000 i 2003til ca 206 000 i 2007. Politiet traff i 2003 om lag100 000 og i 2007 om lag 167 000 vedtak. Ressursenepå saksområdet har ikke økt tilsvarende. Politietsutlendingsenhet ble opprettet i 2004 med ansvar foridentifisering og uttranspor ering av utlendinger som tikke har lovlig opphold i Norge. Omfanget avutlendingssaker og behovet for grense- og indreutlendingskontroll forventes fortsatt å øke i takt med

økt innvandring (asyl- og arbeidssøkere), mobilitet oggrensefrihet innenfor Schengenområdet.Sivil rettspleieFra 1. januar 2006 ble den sivile rettspleien pågrunnplanet i sin helhet og forliksrådssekretariateneoverført til politiet. Namsmannen (lensmenn ogpolitistasjonssjefer) behandler blant annetutleggsforretninger, fravikelser, tvangsdekning avløsøre og gjeldsordningssaker. Rundt 750 årsverk ietaten arbeider med sivil rettspleie. Sakstypenevarierer i volum og kompleksitet. Omfang ogoppgaver innenfor sivil rettspleie i politiet har variertover tid. I gjennomsnitt har politiet årlig behandlet467 000 saker i perioden 2002-2004. Ulike faktorerpåvirker utviklingen i de ulike sakstypene selv om allesakstyper påvirkes av større konjunkturendringer.I første kvartal 2008 økte antall inkassosaker med20 %. Det forventes at dette vil reflekteres i et økende antall forliksklager og tvangsforretninger. Påsikt vil sannsynligvis også antall gjeldsordningssakerøke.

En svært liten andel av den registrerte kriminalitetenrundt 1980 falt inn under det som betegnes somalvorlig, organisert kriminalitet. Grenseoverskridendeinternasjonal kriminalitet hadde ikke stort fokus, ogbehovet for teknologisk kompetanse i kriminalitets-bekjempelsen var ikke like fremtredende som i dag.Polititjenestemenn var i det alt vesentlige generalistermed høy allmenn kompetanse, mens omfanget avspesialister var mer beskjedent. Politi- og lensmanns-etaten var noe mer desentralisert enn i dag og fokusetpå samarbeid var mindre. Behovet for etterforskings-kapasitet var lavere og kravet til kvalitet, kontradiksjonog rettssikkerhet i straffesaksbehandlingen er vesentligskjerpet fram til i dag (bl.a. gjennom toinstanse-reformen).I perioden har ansatte fått økte sosiale rettigheter, ogomfattende pålegg om planlegging, styring, doku-mentasjon og rapportering, krever langt høyereadministrativ kompetanse og ressurser enn tidligere.Opprettelsen og utvidelsen av etatens særorgan er enkonsekvens av ovennevnte utvikling.Under følger et utvalg av viktige endringer de siste 25år som har påvirket bemanningsutviklingen (listen erikke uttømmende):16§ Landsdelsordningenble etablert i 1986/87 ognedlagt ved opprettelsen av Politidirektoratet i2000.§ Økokrimble opprettet i 1989 og overtokøkonomisk etterforskningsavdeling ved Kripos.Enheten fikk eget statsadvokatembete. § I 1988 ble UDI opprettet ogStatens utlend-ingskontorble overført til Kommunal- ogregionaldepartementet (i dag er UDI underlagtArbeids- og inkluderingsdepartementet).§ Statens Politiskole blePolitihøgskolei 1992. I1997 ble det opprettet en politihøgskoleavdeling i

Fra 1980-tallet til i dag har bemanningen i norskpoliti økt med ca. 6 000 årsverk, hvorav halvparten erpolitistillinger. Endringer i samfunnet påvirker politi-ets oppgaver og organisasjon. Etatens bemannings-vekst de siste 25 årene må sees i sammenheng med:§ Økt kriminalitet/flere anmeldte lovbrudd § Økning i befolkningen på om lag 15 %§ Økt oppgavekompleksitet, herunder merkompleks kriminalitet og etterforskning§ Økt oppgaveportefølje og flere forvaltnings· og kontrolloppgaver§ Redusert arbeidstid pr. ansatt (pga. ny arbeidsmiljø-lov, flere fridager, økt opplæringsvirksomhet m.v.)Samtidig har høyere kompetanse og ny teknologi sattetaten i stand til å løse flere oppgaver med høyere kvalitet enn tidligere. Effekten av bemannings-økningen avhenger av flere faktorer enn den absolutte økningen i antall årsverk. Den reelleøkningen i politiets personellressurser er såledeslavere enn økningen i antall årsverk isolert sett tilsier.

Bodø. (Ca. � av høyskolestaben er politiutdannet.)§ I 1992 ble de såkalte ”ekstrabetjentene”omgjort til faste stillingshjemler.§ I 1994 overtok politimesterne det administrativeansvaret for lensmannsdistriktene fra fylkes-mennene, ogpoliti- og lensmannsetatenble énetat. I forkant ble bidragssakene skilt ut fra lens-mannsetaten og overført trygdeetaten. I etterkantble gjeldsordningsansvaret tilført etaten (i sam-menheng med ny gjeldsordningslov).§ I 1995 bletoinstansereformeni strafferetts-pleien iverksatt.§ Reglement for økonomistyringfor staten blevedtatt i kgl.res. 26. januar 1996. Det nye øko-nomireglementet ble fastsatt 12. desember 2003.§ I 1996 startet utplassering av fellesIKT-plattformi etaten. Dette medførte en betydeligsatsing på IKT og infrastruktur og en generelløkning i IKT-personell.§ I 1997 blefullmakten til å fastsettebemanningen i etaten flyttet fra Stortinget til Justisdepartementet17, og etter hvert ble ansvaretlagt ut til ytre etat.§ I 1998 utredet Ressursprosjektet i Justisdeparte-mentet bemanningsbehovet i etaten på lang sikt.§ I 1998 ble hovedflyplassen på Gardermoenåpnet.§ I 1999 ble det forhandlet fram en ny fellessæravtale om arbeidstidsbestemmelserforpolititjenestemenn. Med bakgrunn i bl.a. nyarbeidsmiljølov i 2005 og senere endringer idenne er det forhandlet fram nye særavtaler bådei 2005 og i 2007.§ I 2000 blePolitidirektoratetopprettet for åstyrke den sentrale politiledelsen. Direktoratet bleoperativt 1. januar 2001.§ I 2001 ble Norge medlem avSchengen-samarbeidet,og politiets internasjonale

forpliktelser og grensekontrolloppgaver økte.§ I 2001 bleStatens innkrevingssentral (SI)overført fra Justis- til Finansdepartementet.§ I 2002 blePolitireformeniverksatt med bl.a.distriktssammenslåinger, opprettelse avoperasjonssentraler og omdisponering av årsverkfra administrasjon til operativ tjeneste.§ I 2003 ble Politiets datatjeneste (etablert i 1981)og Politiets materielltjeneste (etablert i 1989,tidligere Politiintendanturen) slått sammen tilPolitiets data- og materielltjeneste.§ Politiets utledningsenhetble opprettet i 2004med overføring av personell fra Oslopolitidistrikt. Ca. 40 % av staben har politifagligbakgrunn.§ I 2004 bleUtrykningspolitietomorganisert ogden sentrale ledelsen ble flyttet til Stavern. I 2006 ble politireserven overført til Utrykningspolitiet.I tillegg til den sentrale ledelsen er enheteninndelt i ti utrykningspolitidistrikter.§ I 2005 fikk Kripos tilført flere nye oppgaver knyttet til organisert kriminalitet, datakrim,krigsforbrytelser og annen alvorlig kriminalitet ogfikk samtidig selvstendig påtalemyndighet. Ca. halvparten av staben har politifaglig bakgrunn.§ I 2006 ble samtlige oppgaver i densivilerettspleie på grunnplanetorganisert underpolitietaten. Etaten fikk tilført både nye oppgaver, eksempelvis sekretærfunksjonen for forliksrådet,samt tilført ca. 240 årsverk fra kommunene ogtingrettene.§ Økende deltakelse iinternasjonale oppdragdesiste årene.§ Generell økning iadministrative og andrestillinger,som eksempelvis transportører,arrestforvarere, personal- og informasjons-medarbeidere m.fl.

Endringer i utdanning, obligatoriske kurs m.v.:§ På 1980-tallet hadde få politidistrikt kompetanse-eller utdanningsplaner. Kompetanse ble ihovedsak lært i den daglige tjenesten.§ Fra 1984 til 1990 hadde alle tjenestemenn åtteukers obligatorisk etterutdanning vedPolitiskolen. Denne bortfalt.§ Sentrale krav til årlig opplæring kom vedopprettelsen av Utrykningsenhetene (UEH) fra1985 og utover. Våpeninstruks av 1. august 1989krevde årlig skytetrening og -prøve. Operativtpersonell ble pålagt årlig trening i politioperativedisipliner og førere av utrykningskjøretøy skulleha fast kjøreopplæring.§ Gjennomsnittsalder og aldersspenn vedPolitiskolen/-høgskolen har økt siden 1980-tallet.I 2005 var aldersspennet 18-40 år (gjennomsnitt22,5 år) og i 2006 20-39 år (gjennomsnitt 25,4 år).Netto tjenestetid pr. ansatt er dermed redusertmed tre år.§ I dag har ca. 2/3 av politihøgskolestudenteneuniversitets- eller høyskoleutdannelse i forkant,hvorav 16 % har en akademisk grad. Kompetanse-bredden er positiv for etaten, samtidig somkonkurransen om arbeidskraften øker.Inntak på Politihøgskolen de senere årInntaket på Politihøgskolen det enkelte år er direkteregulert av Stortingets budsjettvedtak. Tabellen overviser at inntaket har vært relativt lavt fra 2000 til2004. I 2007 er opptaket økt til samme nivå som forti år siden.

4.2 Bemanningsutvikling ogutviklingstrekk siste fem årFra 1982 til 2002 har antall politiutdannede økt medca. 2 700 stillinger/årsverk. Etter 2002 har antalletikke økt. Selv om antall politiutdannede har gått nedbåde absolutt og relativt de siste fem år, hartotalbemanningen i etaten likevel økt med 10,3 %.Dette kan forklares med en økning i antalladministrativt og annet sivilt personell.Fullmakten til å fastsette årsverksrammen er delegerttil politidistrikt og særorgan. De har ansvar for at detikke blir ansatt flere i løpet av året enn at lønns·kostnadene kan dekkes innenfor en realistiskforventning til framtidige driftsbudsjett.18

på tre prosentpoeng i forhold til total bemanning.Økningen har sammenheng med utvikling av nye fag-og kompetanseområder, blant annet:§ Økte krav til styringsverktøy og økonomisystem§ Flere IKT-system med økt behov for drift ogvedlikehold§ Flere personal- og økonomistillinger§ Nye sivile yrkesgrupper: grensekontrollører ogarrestforvarere/transportører§ Oppgave- og personelloverføring innen sivilerettspleiegjøremål (ca. 250 årsverk)§ Økt bemanning i særorganene, andre typerstillinger enn politiutdannedeInnføring av mål- og resultatstyringsprinsippet på1990-tallet19, økonomireglement for staten m.v.,medførte økte administrative oppgaver som en del avlederens arbeids- og ansvarsområder. Det ble opp-rettet flere rene administrative stillinger for å ivareta dette behovet, eksempelvis innen økonomi ogpersonalforvaltning. Økonomiske og administrativeoppgaver er også blitt mer kompliserte samtidig somkontrolloppgavene har økt.Nye styringssystem ble etablert der målstyring,resultatansvar, resultatoppnåelse og desentraliseringsto sentralt. Virksomhetsplan ble et overordnet

Manglende økning i andelen politiutdannede skyldesdels at det ikke er nok tilgjengelig personell å tilsette ide ledige stillingene, dels at politidistriktene grunnetden økonomiske situasjonen ikke ansetter nye vedledighet. Andre forklaringer på nedgang i politistil-linger siste fem år kan være at disse har blitt omgjorttil administrative stillinger ved ledighet. På den annenside kan ansettelse av administrativt og annet siviltpersonell frigjøre politiutdannet personell til merrelevant tjenesteproduksjon.Administrativt personell har økt med 844 årsverk, enrelativ økning på 5,5 prosentpoeng. Annet siviltpersonell har økt med 288 årsverk, en relativ økning

styringsinstrument, og personalforvaltning, ressurs-og budsjettstyring skulle sees i sammenheng.Oppgaver og ansvar ble desentralisert og det lokalestyringsrommet utvidet.Statlige virksomheter fikk et vidtgående ansvar for å anvende ressursrammene best mulig for å nå pålagtemål. Den lokale lønns- og personalpolitikken ble etviktig virkemiddel. Medbestemmelse etter Hoved-avtalen skulle blant annet understøtte dette arbeidet.Lønn som personalpolitisk virkemiddel basert påstillings- og/eller personvurdering ble sentralekriterier da forhandlingsfullmakten for saker medhjemmel i hovedtariffavtalen ble lagt ut til politi-distrikt og særorgan. Delegering av fullmakter fraPolitidirektoratet til politimesterne forutsatteutarbeidelse av lokale personal- og lønnspolitiskehandlingsplaner og kompetanseutviklingsplaner somgrunnlag for lokale satsinger og tiltak. Fullmakts-endringen har stilt særlige krav til lederkompetansepå flere nivåer.

Den høyere påtalemyndighetbestår avRiksadvokatembetet, ti regionale statsadvokat-embeter, Økokrim og Det nasjonale statsadvokat-embetet for bekjempelse av organisert og annenalvorlig kriminalitet, herunder krigsforbrytersaker.Riksadvokaten er administrativt underlagt Justis-departementet. Høyere påtalemyndighet ledes fagligog administrativt av riksadvokaten, som har over-ordnet påtalefaglig ledelse av etterforskingen ipolitidistrikt og særorgan.Politiets sikkerhetstjeneste (PST)er et egetpolitiorgan i henhold til politiloven § 17 a, og erpolitifaglig og administrativt direkte underlagt Justis-departementet. PST er en landsdekkende tjenesterepresentert i samtlige politidistrikt og med densentrale ledelsen lokalisert i Oslo. Som følge av atPST utfører etterforskningsoppgaver, er det ogsårapporteringslinje til den høyere påtalemyndighet.Politidistriktenes organiseringPolitidistriktene ledes av politimesteren. Påstraffesaksområdet er politimesteren påtalemessigunderordnet Riksadvokaten og regionalt stats-advokatembete. Administrativt og på øvrigefagområder er politimesteren underordnetPolitidirektoratet.Premissene for dagens organisering er lagt i Politi-reform 2000. Politidistriktene er inndelt i geografiske og funksjonelle enheter (fagenheter meddistriktsovergripende oppgaver).§ Politidistriktene har381 geografiske enhetersom utgjør:299 lensmannsdistrikter71 politistasjoner, hvorav 24 uten sivilerettspleieoppgaver10 namsfogder (egne enheter i hovedsak i destørste byene)20§ Politidistriktene har88 funksjonelle enheterderorganisering og oppgavetilfang varierer fradistrikt til distrikt. Eksempel på funksjonelleenheter er retts- og påtaleenhet, felles operativenhet (operasjonssentral), felles kriminalenhet(etterforsking av alvorlig og organisertkriminalitet), politiets sikkerhetstjeneste og

forvaltningsenhet. De politidistriktene som ikkehar fast organiserte fellesenheter har lagt disseoppgavene til den største politistasjonen idistriktet.§ Ut over dette har hvert politidistrikt enadministrativ stabmed ansvar for politi-distriktets økonomi- og personalforvaltning, IKT,materiell m.v.Tolv politidistrikt har en regionsordning der flere lensmannskontor/politistasjoner inngår i størredriftsenheter med felles personal-, økonomi- ogresultatansvar. Ytterligere tre politidistrikt har nyligsøkt om å innføre regionsordning. I de øvrige tolvpolitidistriktene er hvert lensmannskontor og politi-stasjon selvstendige driftsenheter, men praktisererulike ordninger for operativt og administrativtsamarbeid.Dagens organisasjonsstruktur med mange og til delssmå enheter er en faktor som i stor grad påvirkerbemanning, kompetanse og ressursutnyttelse. Vedtakom sammenslåing eller nedleggelse av tjenesteenhetermed sivile rettspleieoppgaver fattes av Kongen iStatsråd. Eksempelvis ble to sammenslåinger vedtatt i2007.I kgl.res. av 29. februar 200821viser Regjeringen til at:”Sluttevalueringen av Politireform 2000 bekrefter at dagensinndeling i lensmannsdistrikter er lite hensiktsmessig, og at enmer hensiktsmessig inndeling er det enkelttiltak som vil hastørst effekt med tanke på å realisere reformens mål. Dels erdet for mange små enheter som bidrar til å komplisere sam-arbeidet og dels er organiseringen på tjenesteenhetsnivå literasjonell i forhold til dagens kommunikasjon og bosetting.Lensmannsdistriktene bør ha en størrelse som sikrer tilstrek-kelig oppgavetilfang og mulighet for å rekruttere og beholdekompetanse.”

5Dagens bemanning, tjenesteproduksjonog pensjonsavgangPolitidirektoratet har kartlagt 11 805 årsverk som om-fatter ansatte i alle politidistrikt, selvstendige namsfogd-kontor og særorgan utenom Politihøgskolen, Grense-kommisseriatet, Sysselmannen på Svalbard, PST ogPolitidirektoratet.22Kartleggingen er gjennomførtmed utgangspunkt i et øyeblikksbilde ved status den1. september 2007.23Bruttotilgjengelig tid er satt som ett årsverk pr.ansatt.24Disponibel tid 1(brutto tid→disponibel tid 1)beskriver tilgjengelig tid når 6. ferieuke for ansatteover 60 år er fratrukket.Disponibel tid 2(disponibel tid 1→disponibel tid2) beskriver tilgjengelig tid når det også er gjortfradrag for omregnet tid i forbindelse med skift-tjeneste/turnus.Disponibel tid 3(disponibel tid 2→disponibel tid3) beskriver tilgjengelig tid for tjenesteproduksjon nårdet også er gjort fradrag for pålagt kursvirksomhet.På bakgrunn av data pr. 1. september 2007 er detgjort følgende beregning:

Tabell 5.1: Fradrag fra brutto tilgjengelige årsverk og prosentvis disponibel tid for tjenesteproduksjonÅrsverk i altpr. 01.09.07Brutto tilgjengelig tidFradrag: 6. ferieuke (ved fylte 60 år)1.Disponibel tid 12. Fradrag: Omregnet tid pga turnus og reservetjenesteDisponibel tid 23. Fradrag: Obligatorisk opplæring (se tabell under)Disponibel tid 3Annen årsak til fravær:4.5.6.Sykdomsfravær 5,22 %Ledighetsperiode ved nye ansettelserAnnet fravær11 805 årsverk- 9 årsverk11 796 årsverk- 566 årsverk11 230 årsverk- 543 årsverk10 687 årsverkDisponibel tid fortjeneste·produksjon100 %99,9 %95,1 %90,5 %

22 Følgende personell er ikke tatt med i registreringen: Ansatte i permisjon, innbeordrede til særorgan (utenom UP), renholdspersonell, PST-medarbeidere,hovedveiledere, ansatte på pensjonistvilkår eller forliksrådsmedlemmer.23 Samtlige data i kartleggingen er registrert pr. 1. september 2007. Dette er følgelig et øyeblikksbilde av etaten, og endringer etter denne dato er ikkeregistrert. Datagrunnlaget er hentet fra politiets lønnssystem (SAP og SLP). Kartleggingen er videre gjennomført manuelt av distrikt/særorgan og medutgangspunkt i opplysninger fra datasystem for tjeneste- og turnuslister (TTA og POP) og andre personalsystem som benyttes. Grunnlagsinformasjon mednavn, organisatorisk tilhørighet, stillingskode, stillingsandel og fødselsnummer ble hentet fra lønnssystemene etter lønnskjøringen den 12. august 2007.24 Ett brutto årsverk (100 % stilling) utgjør 1725 timeverk, basert på 37 ½ times arbeidsuke og 46 tilgjengelige arbeidsuker når ferie og helligdager erfratrukket.

1. 477 ansatte er over 60 år og har rett på en 6. ferieuke. Total utgjør dette ni årsverk.2. Omregnet tid pga. turnus utgjør til sammen 566 årsverk (kompensasjon for kvelds-, natt-, og helgevakter).Av dette utgjør reservetjenesten 106 årsverk.3. Fravær som følge av pålagt opplæring/kursvirksomhet fordeler seg slik:Tabell 5.2: Årsverk som medgår til obligatorisk opplæring pr. år25Obligatorisk opplæring:Pålagt kjørekursPålagt OP kursHundefører – årlig treningSkarpskytter årlig treningUEH – årlig treningInstruksjon hundInstruksjon OP / UEHInstruksjon kjørekursAnnen instruksjonKorreksjoner til standardberegningAndre store utdanningsområderGenerelt kursfraværSUM

Tallverdiene er avrundet til nærmeste hele årsverk.Disponibel tid 3:Beregningen viser at brutto tilgjengelige årsverk ietaten reduseres med 9,5 % pga. 6. ferieuke,turnustjeneste, reservetjeneste og obligatoriskopplæring. Ser man bare på politiutdannedesarbeidstid reduseres denne med 13 %.4. Sykefraværet utgjør 616 årsverk. Når disse leggestil stiger prosentvis fravær til 14,7 %.5. Ventetiden fra en ansatt fratrer sin stilling til denbesettes på nytt er ca. tre måneder. Summert foralle stillingsutlysninger i 2007 utgjør dette ca. 410årsverk.6. Annet fravær innbefatter medgått tid tiltjenestereiser, fellesmøter, paroler, ledermøter/kurs, velferdspermisjoner,verneombudsoppgaver, samt ansettelsesråds- ogtillitsmannsoppgaver (partsrepresentasjon ihenhold til Hovedavtalen/hovedtariffavtalen).Sammenlagt for alle distrikt/særorgan utgjørdette ca. 680 årsverk.Det går sannsynligvis bort mer tid enn detdistriktene/særorganene har kunnet tallfeste.Når samtlige beregninger legges inn, stigerfraværet til ca. 2 830 årsverk.76 % av tilgjengelige årsverk brukes til faktisktjenesteproduksjon.Når etaten tilføres 100 årsverk for å forbedretjenesteproduksjonen (jf. ”flere politifolk i gata”) vil det reelt sett være en økning på ca. 76 årsverk tilfaktisk tjenesteproduksjon.

Faktisk tjenesteproduksjon forventes ytterligereredusert i framtidenDet er grunn til å tro at fradrag for obligatoriskopplæring og annet fravær vil øke ytterligere i fram-tiden. Dersom tilgangen på politiutdannet personellblir knappere vil antall ubesatte stillinger øke.Ventetiden ved ansettelser kan også øke dersomtilgang på personell blir knappere. På registrerings-tidspunktet ble det rapportert inn 348,5 ledigestillinger som var utlyst. Dette tilsvarte 262 årsverk,langt på vei de fleste er politistillinger.26Dersomgjennomsnittsalderen for politiutdannet personelløker vil det kunne påvirke antall sykefraværsdager.

Det bemerkes videre at administrasjon ikke baregjelder administrative stillinger (økonomi, personal,IKT, sentralbord, arkiv m.v.), men også administrativegjøremål i tjenesteutøvelsen i andre faggrupper, foreksempel politiutdannedes tidsbruk på planlegging.På grunn av særorganenes ulike arbeidsområder ergjennomsnittstall for det enkelte hovedgjøremålmindre sammenlignbart enn for politidistriktene.Eksempelvis er det kun Utrykningspolitiet ogPolitiets Utledningsenhet som har oppgaver definert som ordensgjøremål.Kartleggingen viser at det er stor variasjon mellompolitidistriktene. Orden varierer mellom 22-33 %,etterforskning mellom 20-32 %, påtale mellom3-16 %, administrasjon mellom 8-19 %, ledelsemellom 4-9 %, forvaltning mellom 6-18 % og sivilegjøremål mellom 6-16 %.

5.2 HovedgjøremålTabell 5.3. under viser hvordan samlet arbeidstid/disponibel tid fordeler seg mellom etatens syvhovedgjøremål.27 Hovedgjøremålene er definerte i vedlegg 1. Tabell 5.4. på neste side viser fordelingenetter stillingskategori. Stillingskategoriene er definert i vedlegg 2.Tabell 5.3: Hovedgjøremål for politidistriktene, særorgan,namsfogder og etaten samletHovedgjøremålOrdenEtterforskningPåtaleAdministrasjonLedelseForvaltningSivile gjøremålPolitidistrikt30,5 %26,6 %7,5 %14,6 %5,3 %8,9 %6,6 %Særorgan Namsfogder23,2 %28,4 %3,1 %28,8 % *6,5 %10,0 %----9,1 %8,8 %-82,1 %Hele etaten29,2 %26,4 %6,9 %16,0 %5,5 %8,8 %7,2 %

Tabell 5.5: Prosentvis fordeling av hovedgjøremål for politiutdannede og politijurister etter stillingskodeLønnsplan08.120 Statsadvokat/RiksadvokatStillingskode0253 Statsadvokat0254 Førstestatsadvokat0284 Politibetjent0285 Politiførstebetjent0287 Politioverbetjent1454 Politibetjent1455 Politiførstebetjent1456 Politioverbetjent1457 Politibetjent 11458 Politibetjent 11459 Politibetjent 21460 Politibetjent 21461 Politibetjent 31462 Politibetjent 30288 Politifullmektig0290 Politiinspektør0292 Politimester0295 Visepolitimester0326 Lensmann1243 Politistasjonssjef1244 Sjef Utryknin.politiet1245 Politiadvokat1504 Namsfogd

Etatens ansatte bruker samlet sett 55 % avarbeidstiden påordens- og etterforsknings-gjøremål(29 % + 26 %). Politiutdannet personellbruker 83 % (45 % + 38 %) av sin arbeidstid til dette.Tabell 5.5 over viser at politioverbetjenter bruker noemer tid på andre gjøremål. Det gjelder også til en vissgrad politiførstebetjenter. Stillingskategorien ”andre”bruker 53 % av sin arbeidstid på orden og etter-forskning. Andelen påvirkes av antall arrestforvarere.Påtalearbeidutgjør 7 % av etatens samledegjøremål. Det er i hovedsak politijurister som fyllerdenne posten, men også administrativt personellbruker noe tid på oppgaver her definert som påtalearbeid.

Etaten bruker samlet sett 16 % av tiden påadministrative gjøremål.Tabell 5.5 over viser atpolitiinspektører, politioverbetjenter, lensmenn,politistasjonssjefer og namsfogder trekker opp denneandelen.Etaten bruker samlet sett 6 % av tiden påledelse.Blant annet har etaten 383 driftsenhetsledere ipolitidistriktene som bruker deler av tiden på ledelse.Politijuristene har en relativt stor andel ledelse på 17%. Politimesterne og påtalelederne hører til dennegruppen.Etaten bruker samlet sett 9 % av arbeidstiden påforvaltningsoppgaver.Disse utføres i hovedsak avadministrativt og annet sivilt personell, men ogsåpolitiutdannet og juridisk personell bruker noe tid påforvaltningsoppgaver.

Sivile gjøremålutgjør 7 % av etatens samledetidsbruk. Denne andelen har økt etter at etaten fikk tilført ansvar, oppgaver og personell i forbindelsemed omorganiseringen i den sivile rettspleien pågrunnplanet. De fleste som jobber med sivile gjøremål er administrativt ansatte, men ogsåpolitiutdannet personell bruker noe tid på dette.Forventede endringer mellom hovedgjøremåleneSamlet sett viser Politidirektoratets kartlegging ogberegninger at politiutdannede benytter det altvesentlige av arbeidstiden til ordinær tjeneste ogpolitioppgaver som krever politikompetanse. Noenforhold som kan forventes å endre seg i framtiden:§ Ordenstjenesten må styrkes for å opprettholdekvalitet og service.§ Etterforskning som hovedarbeidsområde har øktde senere årene, og behovet vil trolig fortsette åøke i framtiden.§ Når det tilsettes flere politiutdannede fordrer det en viss økning innen administrasjon ogpåtaleoppgaver. Behovet for administrasjon villikevel ikke øke tilsvarende økningen avpolitiutdannede.§ Etaten må følge nøye med på utviklingen innenforvaltningsoppgaver som en konsekvens avforventet befolkningsvekst.

5.3 PensjonsavgangPolititjenestemenn har i dag en aldersgrense på 60 år.Dersom summen av alder og tjenestetid er 85 år, kande pensjonere seg ved 57 år. Tilsvarende kan politi-tjenestemenn som er ansatt ved lensmannskontorpensjonere seg ved 60 år. Lensmenn, politistasjons-sjefer, jurister og sivilt tiltatte har alminneligpensjonsalder.Politiutdannedes pensjonsavgang har fokus iutredningen både fordi tjenestemenn har laverepensjonsalder enn de fleste andre yrkesgrupper (særaldersgrense), og fordi inntaket på Politihøg-skolen er direkte regulert av Stortinget. De øvrigeyrkesgruppene i etaten kan rekrutteres i det almin-nelige arbeidsmarkedet, og er således ikke en såkritisk gruppe i denne sammenheng.Forventet pensjonsavgang for politiutdannede29:§ Kategorien ”kan gå” (gul stolpe) omfatter alleansatte som har mulighet til å pensjonere seg treår før ordinær pensjonsalder.30§ Kategorien ”må gå” (rød stolpe) omfatter allepolitiutdannede som oppnår ordinær pensjons-alder det aktuelle året.§ I framstillingene er det ikke tatt hensyn tilmulighetene for å fortsette i stilling ut alders-grensen.

29 Kurvene i figur 5.1 og 5.2 er fremskrivning basert på den aldersstrukturen som ble registrert 1. september 2007. Materialet er dermed statisk og tarhensyn til at strukturen endres fortløpende. Kurvene viser en bane for pensjonsutviklingen i etaten med utgangspunkt i et øyeblikksbilde. I og med at man ikkehar oversikt over når den enkelte velger å pensjonere seg viser ikke kurvene totalutviklingen.30 Dette er antall politiutdannede som blir 57/60 år det aktuelle året, ikke summen av de som kan gå i aldersspennet 57-60, alternativt 60-63 år.

Når det gjelder konsekvensen av eventuelle endringeri særaldersgrenser vil effekten først slå ut ti år etter atnye regler er trådt i kraft. De som har mindre enn tiår igjen til de kan gå av vil trolig kunne velge åbeholde stillingen som tidligere aldersgrense. Det ergrunn til å tro at det vil bli etablert overgangs-ordninger ved eventuelle endringer i aldersgrense-bestemmelsene. Det bemerkes at 10-årsregelen ikkeer lagt inn i beregningen ovenfor.Det blir ikke flere politiutdannede selv om aldersgrensen skulle bli endret. Dersom den knappetilgangen på nyutdannet personell fortsetter, vil enhøyere pensjonsalder gi flere tilgjengelige årsverk.Høyere pensjonsalder vil slå ulikt ut for det enkeltepolitidistrikt. De distrikt som har rekrutterings-problem i dag vil trolig oppleve at gjennomsnitts-alderen går opp, noe som igjen kan virke negativt innpå rekrutteringssituasjonen.

I løpet av 2007 og hittil i 2008 har det blitt betydeligvanskeligere å rekruttere personell med politifagligkompetanse, og våren 2008 er det uvanlig mangeubesatte politistillinger i politidistriktene. Årsakene tildenne markerte endringen har trolig sammenhengmed relativt lavt utdanningsvolum på Politihøgskoleni årene 1999-2005 (jf. tabell 4.2), men også med at enstørre andel politiutdannede for tiden velger andreyrker. Arbeidsmarkedet utenfor etaten etterspør iøkende grad politifaglig kompetanse.En undersøkelse som Politidirektoratet nylig hargjennomført viser at avgangen til andre yrker utenforetaten i perioden 1. september 2007 til 1. mars 2008var dobbelt så stor som det erfaringstallene skulletilsi. Det er for tidlig å konkludere med at dennetendensen vil fortsette over tid. Slik avgang er i storgrad avhengig av arbeidsmarkedet. Skulle tendensenvare må etaten på den ene siden iverksette særskiltetiltak for å beholde ressursene, og på den andre sidenøke inntaksvolumet på Politihøgskolen.Erfaring viser at en del av de som forlater etaten ogsåvender tilbake etter noen år.Pensjonsavgang og annen avgang er nærmerebeskrevet i punkt 9.1.

6Andre forhold som påvirkertjenesteproduksjonenSom vist i forrige kapittel er faktisk tjeneste-produksjon pr. ansatt 76 %. Dette kapitlet belyserforhold som kan redusere tjenesteproduksjonenytterligere:§ Ny arbeidsmiljølov har fått konsekvenser forarbeidstiden pr. ansatt.§ Eventuelle overganger fra reservetjeneste til aktivtjeneste vil kreve mange årsverk.§ Utilstrekkelig satsning på moderne IKT-systemmedfører økt ressursbruk.§ Flere kursdager for både politiutdannede ogandre, bl.a. sertifisering/akkreditering og nye krav til dokumentasjon forventes å øke.§ Det er grunn til å tro at personell tilinternasjonale oppdrag vil bli ytterligereetterspurt i framtiden.egenart, ville det ikke vært mulig å utføre politigjøre-målene dersom kun arbeidsmiljølovens hovedregelom arbeidsfrie perioder skulle vært lagt til grunn.Partene har derfor i en særavtale framforhandletunntak fra arbeidsmiljølovens hovedregel.Politidirektoratet beregnet høsten 2007 hvilkeøkonomiske og praktiske konsekvenser innføring avny arbeidsmiljølov og arbeidstidsbestemmelsermedfører for distriktene/særorganene. Merkostnad-ene er beregnet til 87 millioner pr. år noe som utgjørca. 120 årsverk pr. år i tapt tjenesteproduksjon.31Bruk av overtid i etatenEn andel av de 120 årsverkene kan kompenseres vedbruk av overtid, men det lovmessige vernet omarbeidstakernes hviletid begrenser muligheten for ”åkjøpe seg” arbeidskraft.Politidirektoratet har ikke sett detaljert på bruken avovertid i etaten, men kan skissere et anslag over antallårsverk som går med til overtid. I 2006 var desamlede utgiftene til overtid i etaten 308 361 000kroner.32Dersom disse utgiftene ble brukt til åansette flere politiutdannede ville dette teoretisk sett utgjøre rundt 450 årsverk (med utgangspunkt irapportens beregnede årsverkskostnad). Dettefordrer imidlertid tilgang på personell. På den annenside må etaten også ha tilgjengelige midler til overtidav hensyn til fleksibilitet og beredskap. Overtid må brukes for å sikre at politiets arbeidsområder blirdekket. Det ligger i politiarbeidets egenart at overtidalltid vil være en del av de totale utgiftene.Hendelsesstyrte aktiviteter krever fleksibilitet.

Den nye arbeidsmiljøloven gir økt fritid forpolitiutdannet personell. Mer fritid og hvile er viktigfor den enkelte arbeidstaker og kan virke positivt innpå både kvaliteten i arbeidet, sykefraværsstatistikkenog rekrutteringssituasjonen.Arbeidsmiljøloven setter klare rammer for bruken avden tilgjengelige arbeidskraften og beskrives derforsærskilt i analysen av etatens bemanningsbehov.Bestemmelsene om arbeidstid og arbeidsfri framgårav arbeidsmiljøloven. Etter loven skal arbeidstakereha minst elleve timer sammenhengende arbeidsfri iløpet av 24 timer. Ut fra politiets oppgaver og

6.2 Vakt, beredskap og reservetjenestePolitiet er i en særskilt stilling på grunn av sin døgn-kontinuerlige tjenesteform. I en utredning av beman-ningssituasjonen er derfor vakt og beredskaps-ordningene vektlagt. Stortingsmelding nr. 42 (2004-2005)omtaler politiets beredskapsorganisering.33Innen den spesielle politiberedskapen34har politi-distriktene etablert rutiner, system og mer spesiali-serte ressurser som raskt kan mobileres når ekstra-ordinære hendelser inntrer. De døgnbemannedeoperasjonssentralene er av avgjørende betydning forvarsling og koordinering også i den spesielle politi-beredskapen.

Døgnkontinuerlig tjeneste krever 8 årsverkBeregningsnøkkel for døgnkontinuerlig tjeneste meden ansatt er satt til 8,0 årsverk, dvs. det antall årsverksom er nødvendig for å ha en tjenestemann på jobb24 timer i døgnet. Da legges det til grunn at minstmulig ferie og fravær skal dekkes med overtid eller avvikarer. Beregningsnøkkelen vil kunne variere mellomdistriktene på grunn av ulike vaktordninger medvidere. Gjennomsnittsverdien er satt til 8,0.For å tydeliggjøre kostnadene i årsverk:Skal det opprettes en ekstra tomannspatrulje (døgn-kontinuerlig ordenstjeneste) i hvert politidistrikt krevesdet (8 årsverk x 2 x 27 distrikter) 432 nye årsverk.Konsekvenser ved bortfall av reservetjenesteDe fleste politidistrikt37benytter reservetjeneste ihovedsak knyttet til generell politiberedskap. I noengrad benyttes også tjenesten til beredskap i etter-forskingssammenheng, eksempelvis for kriminal-teknikere. De fleste distrikt har etablert kombinert tjeneste (delvis reservetjeneste og delvis aktivtjeneste) tilpasset lokale forhold.Reservetjeneste defineres som passiv tjeneste der tjenestemannen er i beredskap i hjemmet ellernærmere angitt sted for i påkommende tilfelle åutføre aktivt arbeid. Vilkåret for at reservetjenesteskal kunne settes opp på tjenestelisten er at reserve-tjenesten er reell; dvs. at det kun skal væreutrykninger i påkomne tilfeller. Reservetjenesten måikke framstå som ordinært aktivt arbeid, jf. gjeldendearbeidstidsbestemmelser § 3 og 4.Reservetjeneste sikrer akseptabel responstid og til-gjengelighet ved hendelser i distrikter hvor det ellersikke er grunnlag for aktiv tjeneste (volum avhendelser som krever utrykning). Undersøkelser avpolitiets responstid viser at bruk av reservetjenesteikke svekker responstid og tilgjengelighet for priori-terte oppdrag.

Den generelle politiberedskapen35ivaretas gjennompolitidistriktenes døgnkontinuerlige bemanning.Vaktsamarbeid i politidistriktene benyttes for en mestmulig kostnadseffektiv og tilgjengelig tjeneste heledøgnet. Antall tjenestemenn og patruljer varierer påbakgrunn av blant annet tilgjengelige ressurser,kriminalitetsbilde, tid på døgnet og oppdrags-hyppighet. Døgnkontinuerlig tjeneste er imidlertid enressurskrevende tjenesteform. I tillegg benyttesreservetjeneste, det vil si et antall tjenestepersonermed hjemmevakt er i beredskap. Omfanget avreservetjenesten er redusert de siste årene.36

33 I Stortingsmelding nr 42 (2004-2005) Politiets rolle og oppgaver, beskrives politiets døgnkontinuerlige beredskap med tilhørende gjøremål i punkt 4.1.2. ogandre ordinære oppgaver som kan påvirke ressursdisponeringen og beredskapen i punkt 4.2.2 – 4.2.8. For en nærmere omtale av politiet som bered-skapsorganisasjon og spesiell politiberedskap i samvirke med andre aktører vises til stortingsmeldingens punkt 6.7 og 7.4.34 Definisjon på spesiell politiberedskap hentet fra Politiets beredskapssystem del I (PBS I): Beredskap som er eller blir etablert for å møte spesielle oppgaverunder terror- og sabotasjesituasjoner, krig, redningstjeneste eller andre ekstraordinære hendelser og kriser.35 Definisjon på generell politiberedskap hentet fra Politiets beredskapssystem del I (PBS I): Døgnkontinuerlig beredskap for å håndtere ordinære politioppgaver36 Jf. Politirollemeldingen punkt 4.4.3.37 På kartleggingstidspunktet var det fem politidistrikt som ikke benyttet reservetjeneste: Søndre Buskerud, Romerike, Follo, Vestfold og Østfold politidistrikt.Reservetjeneste i etterforskningssammenheng er medregnet.

En reservetjenestetime kompenseres med 15 minut-ter pr. time. I sum kompenseres reservetjenestentilsvarende 106 årsverk på landsbasis. Omdisponeringav de 106 årsverkene innenfor dagens ressursramme(avvikle reservetjenesten), vil tilsvare i overkant avseks patruljer med to tjenestemenn i løpende aktivdøgnkontinuerlig tjeneste i hele landet. En omdispo-nering gir lite polititjeneste sammenlignet med bered-skapen tilgjengelig i reservetjenesten. Under for-utsetning av at dagens beredskap opprettholdes, viserberegninger at omgjøring av reservetjeneste til aktivtjeneste vil medføre et behov for i størrelsesorden800-1 000 nye politiårsverk. Det er da tatt hensyn tillokale ulikheter og at det forventes ulike rasjonal-iseringseffekter ved en slik omlegging. Dette viser aten omgjøring ikke er mulig å gjennomføre innenfordagens ressursramme.Politiet ønsker i utgangspunktet en mest mulig aktivtjeneste fordi det innebærer lavere terskel forutrykninger/løsing av oppdrag og gir best service tilbefolkningen. I enkelte geografiske områder med spredt bosetting og lavt innbyggertall er det imidler-tid få hendelser og lav aktivitet. Settes aktiv tjenesteinn i slike områder, vil tjenestemennene ikke hatilstrekkelig med meningsfylte oppgaver og kost-nadene vil neppe kunne forsvares.Politidistriktene må finne den mest hensiktsmessige balansen i valg av tjenesteordninger. Konsekvenserved eventuelt bortfall av reservetjeneste må sees isammenheng med krav til politiets responstid og til-gjengelige ressurser for øvrig.Slik situasjonen fortoner seg i dag – organisering ogkriminalitetsutvikling tatt i betraktning – kan ikkePolitidirektoratet se at det er rom for omlegging tilaktiv tjeneste over hele landet.Endring i Hovedtariffavtalen § 17 med virkningfra 1. mai 2008Det er gjort endringer i Hovedtariffavtalen § 17 omberedskapsvakt (reservetjeneste) med virkning fra 1.mai 2008. Endringene vil få betydning for ressurs-bruk og politiberedskap. Disse endringene er ikke tatthensyn til i denne rapporten. Politidirektoratet vilimidlertid komme tilbake til konsekvensene inærmeste framtid.

6.3 IKT-utviklingen og dets betyd-ning for tjenesteproduksjonenEtatens IKT-system er avgjørende for politietseffektivitet og måloppnåelse. Utilstrekkelig satsningpå moderne IKT-system medfører økt ressursbruk.Etatens interne IKT-system har til nå vært preget avsilo-arkitektur, og vil gradvis bli erstattet av nyehelhetlige og mer moderne verktøy som kommuni-serer seg i mellom på en kostnadseffektiv ogfunksjonell måte. Dette vil være ressursbesparendeog øke effektiviteten betraktelig.Nødvendig tiltak i samordning av og satsing på mermoderne og effektive IKT-løsninger i etaten:§ Nytt straffesakssystem§ Nye nettløsninger (politi.no) og nytt intranett§ Mobilt kontor, tilgang til relevante datasystemgjennom PC-er i politibilene§ IKT-tjenester til støtte for politiets operativevirksomhet§ Økt automatisering i behandlingen avlaboratorieprøver§ Automatisk nummergjenkjenning§ SAMPOL – nytt digitalt nødnettPolitiets informasjonssystem skal understøtteoppgaveløsningen og fremme samarbeid på tvers avenheter, distrikt og særorgan. Effektive system erogså avgjørende verktøy i internasjonalt samarbeid ogviktige virkemiddel for informasjon og samhandlingmed publikum. En stadig større del av publikum harkrav og forventinger til elektroniske tjenester. Et godtutbygd servicetilbud på nett vil redusere behovet forskranketjenester og frigi personellressurser tiloperativt politiarbeid. For at etaten skal kunne utnytteressursene effektivt og kommunisere med publikumslik det forventes, må det satses betydelig på IKT.Parallelt må opplæringen for å øke de ansatteskompetanse i bruken av ulike datasystem- og verktøyintensiveres.

Mer effektive informasjonssystem vil kunne bidra tilraskere saksbehandling, høyere oppklaring og fri-gjøring av ressurser som kan benyttes til utadrettetpolitiarbeid.Politiet må også ta inn over seg at en stor del avpublikum kommuniserer på andre web-basertemedier enn der politiet tradisjonelt er. Politiet børvære tilstede i de nye sosiale mediene. Internett kanvære et godt verktøy for å styrke politiets kom-munikasjon med publikum, og kan utvikles til å bli ensentral kanal for ekstern kommunikasjon. Nyeinternettløsninger for politiet.no er under utvikling,og første trinn vil bli iverksatt i 2008.

Det er et økende krav til autorisasjoner, godkjen-ninger og notoritet i politiets arbeid. Dette må følgesopp med kompetansebygging og kontrollsystemer.Det stilles generelt strengere krav til bevisførsel ogdokumentasjon enn tidligere. Det kan stilles spørsmålom hvilken kompetanse den enkelte ansatte har, oghvilke retningslinjer/instrukser som gjelder forhvordan tjenesten skal utføres. Det stilles også kravom dokumentasjon av kompetansen. Tabell 6.1.under viser oppgaver der den ansatte må hagjennomført godkjent opplæring/kurs (listen er ikkeuttømmende):

Tabell 6.1: Eksempler på oppgaver med dokumentasjonskravOrdens·/trafikktjenesteBruk/vedlikehold alkometer og utåndingsinstrumentBruk/vedlikehold fartsmålingsutstyrBruk av ”tegn og symptomer”Godkjenning for å bruke våpen (skytevåpen, gass og kølle/batong)Godkjenning for utrykningskjøring og bruk av spikermatteNødvendige sertifiseringer for føring av politiets båterEtterforskningKriminaltekniskeanalyserDommeravhørDNA – registreringSporsikringKreativ kurs - bruk avvideo-/lydopptakForvaltning/utlendingVedtaksmyndighet/-kompetanse i førerkort-/våpensakerGrensekontrollørerSchengenPåtaleUtvidetpåtalekompetanse

Norsk politi bidrar i sivil krisehåndtering medveiledning, trening (metodeopplæring) og hjelp tilpolitimyndigheter i områder med svak samfunns-struktur39Dette er et vekstområde i internasjonaltpolitisamarbeid, og den norske deltakelsen i slikeinternasjonale politioperasjoner vil øke i framtiden. Isamsvar med Stortingets beslutning er målsetningen åstille 1 % av den operative politistyrken i landet tildisposisjon for utenlandstjeneste. I dag er det ca. 70ansatte ute til en hver tid. Totalt har ca. 800 norskepolititjenestemenn gjort tjeneste i ulikekonfliktområder.40I 2001 inngikk Norge en samarbeidsavtale medEuropol, som er EUs organisasjon for bekjempelseav organisert kriminalitet. Norge har i tillegg deltatt iSchengensamarbeidet siden 2001. Det er et sam-arbeid mellom stater om nedbygging av indre grense-kontroll og innføring av felles yttergrensekontroll.Schengensamarbeidet er en del av EU og involverer25 land.Danmark, Finland, Island, Sverige og Norge hartradisjon for et nært og tett politisamarbeid. Denordiske landene deltar i en rekke ulike samarbeids-fora og har nordisk politisamarbeidsavtale.

38 Politiets internasjonale samarbeid og engasjement er omhandlet i St.meld. nr. 42 (2004-2005) kapittel 7.2.3.39 I tillegg må beredskap nevnes der norsk bidrag til Frontex operasjoner er et eksempel. Mht. klimautvikling m.v. vil sannsynligvis beredskapsbehovet øke iframtiden.40 Eksempelvis har norsk politi pr. i dag 18 tjenestemenn i Afghanistan, hvorav de fleste i det bilaterale NORAF-prosjektet. Av prosjekter som omfatter merkortvarig instruktørbistand kan nevnes Training for Peace i Afrika og prosjektsamarbeid med serbisk politi (Juno-prosjektene). Ut over dette er norsk politirepresentert i internasjonale organisasjoner som Interpol, Europol og Frontex. Etaten har i dag ni politisambandsmenn stasjonert i den nordiske sambands-mannsordningen.

Politidirektoratet har kartlagt situasjonen og utredetbehovet for framtidig kompetanse i politiet. Kart-leggingen gir ikke en uttømmende oversikt overpolitiets mange oppgaver, men gir likevel et godthelhetsbilde. Det er særlig lagt vekt på å kartleggekompetansen på områder som vi antar krever særligkompetanse og utvikling. Samtlige driftsenhetsledereog påtaleledere er spurt, og et utvalg av politimestere,riksadvokaten, representanter for særorganene,Politihøgskolen og PST (Den sentrale enhet) erintervjuet.Samfunnsutviklingen og kriminalitetsutviklingenutfordrer politiet og krever både en generell styrkingav grunnbemanningen og tilførsel av særskilteressurser på særlige områder. I tillegg er detavgjørende at politiet til enhver tid har tilstrekkeligkompetanse, og at denne kompetansen kontinuerligsuppleres og vedlikeholdes. For enkelte kriminalitets-områder er det behov for særlig innsats for å byggeut kompetansen.Kompetanseutviklingsarbeidet i politiet kan deles i togrupper – det generelle og det politifaglige. Beggegrupper har vært gjenstand for kartlegging ogomtales i det følgende.

befolkningen som ikke har den nødvendige tillit tilpolitiets opptreden og arbeid. Dette gjelder særlig forgrupper av unge med innvandrerbakgrunn.Kulturforståelse og mangfoldBefolkningsutviklingen gjennom de senere år viser atdet norske samfunnet i økende grad blir multietniskog heterogent. Befolkningsveksten forventes ågjenspeile dette, jf. omtalen av utvikling i befolk-ningsveksten i kapittel 3. Politiet er avhengig av å hagod kommunikasjon med alle lag av befolkningen.Dette gjelder ikke minst for personer med bakgrunn iandre land og kulturer der politiet er svært forskjelligfra vår norske modell, og der motsetningsforholdmellom politi og befolkning kan utvikle seg til å blimeget problematisk.Mange politidistrikt rapporterer at de har for litenkunnskap om etiske minoritetsmiljøer og at det ervanskelig å oppnå nødvendig og god kommunikasjonmed flere av disse miljøene. Det påpekes også at mulighetene for å øke kunnskapen ikke alltid er godnok – rett og slett fordi kompetanse på disseområdene ikke alltid er like lett tilgjengelig.Det synes åpenbart at kunnskap om kulturforståelseog mangfold både generelt og i forbindelse medspesielle saker, må styrkes.Opplæring av ansatte i kulturforståelse og mangfolder allerede igangsatt gjennom flere prosjekter, og en nettbasert ”verktøykasse” til bruk i opplæringen erunder utarbeidelse. For enkelte distrikt kan det væreaktuelt å innføre hospiteringsordning i andre politi-distrikt eller i særorgan. For andre vil kurs i kultur-forståelse og mangfold være mest hensiktsmessig.Politidirektoratet jobber, sammen med blant andrePolitihøgskolen, målrettet med å heve kompetanseninnen kulturforståelse og mangfold i etaten. Dettearbeidet skal videreutvikles og styrkes og innsatsenskal rettes særlig inn mot områder der befolknings-sammensetningen tilsier det.

7.1 En kunnskapsbasertog publikumsrettet etatSom omtalt i kapittel 3 påvirker samfunnsutviklingenog den teknologiske utviklingen politiets oppgave-løsning og dagens kunnskapssamfunn stiller størrekrav til utdanning, dokumentasjon, innsyn og åpenhet.Utviklingen av media er krevende for politietsamtidig som det gir nye og bedre muligheter for å nåut med riktig og god informasjon til rett tid. Det erav avgjørende betyding å sikre et godt omdømme ogsørge for at politiet kan beholde den generelt høyetilliten man har i befolkningen. Dette krever etkontinuerlig arbeid. Samtidig som det er viktig åerkjenne at tilliten lett kan svekkes, er det også viktigå rette særlig oppmerksomhet mot grupper av

Kommunikasjon og samfunnskontaktPolitiets omdømme er først og fremst et resultat avdet arbeidet politiet faktisk gjør, men også det bildetpolitiet og andre skaper av hvordan etaten løseroppgavene. En viktig utfordring i årene framover er åvidereutvikle kommunikasjonen internt og eksternt,med media og publikum. Politiet må sørge for åkommunisere godt slik at samfunnets oppfatningerom politiet og politiets arbeid blir så korrekt sommulig. Dette er en vanskelig balansegang mellomulike hensyn.Hvorvidt etaten framstår på en god måte når detgjelder kommunikasjon og samfunnskontakt er ofteavhengig av hvordan den som uttaler seg bliroppfattet. Det er viktig at de som skal uttale seg tilmedia gis gode forutsetninger for å lykkes. Ikke alledistrikt har medie- eller kommunikasjonsrådgivere.Ved kriser og større hendelser erkriseinformasjon ogkommunikasjon en sentral del av krisehåndteringen.Ved kriser vurderes politiets innsats særskilt etterhvilket mediebilde som skapes.

interesser. Lederopplæringen må derfor være allsidigog omfatte samfunns- og organisasjonskunnskap,kulturforståelse og mangfold, kunnskap om nett-verksbygging og kommunikasjons- og samhandlings-kompetanse.Fremtidens ledere må også ha kompetanse imangfold for å være i stand til å hente ut ressursene ien mangfoldig arbeidsstokk. Et viktig virkemiddel erå rekruttere ledere med forskjellig bakgrunn,herunder øke andelen kvinnelige ledere og lederemed minoritetsbakgrunn. Samtidig må nykompetanse tilføres dagens ledere.Det bør vurderes en rolledeling mellom Politi-høgskolen og det øvrige høgskolesystemet når detgjelder lederopplæring i politiet. Generell leder-utdanning bør fortsatt gjennomføres ved lokale ellerregionale utdanningstilbud utenfor Politihøgskolen.

Det blir viktig at morgendagens ledere har god evnetil å lede gjennom omstillingsprosesser.Politidirektoratet vil videreføre arbeidet med å sikrePolitidirektoratet vil videreutvikle en helhetlig ogat etaten har høy omstillingskompetanse, fanger oppmålrettet kommunikasjonsstrategi der medie-utviklingstrekk og retter innsatsen inn mot riktigehåndtering gis prioritet. Strategien skal samtidig støtte områder raskt.opp under strategiske mål og profesjonaliseretilnærmingen til kommunikasjonsfaget. For å giArbeidsmetoderkompetansepåfyll i bredden måPolitihøgskolenPolitidistriktene må ha nødvendig kompetanse ivektlegge kommunikasjon i sine utdanningstilbud.arbeidsmetoder som er basert på kunnskap om hvaDet bør vurderes å bygge ut den sentrale kommuni-som virker. En kunnskapsbasert tilnærming krever atkasjonsenheten for å styrke støtten til politidistrikt ogdet stadig utvikles nye metoder for politiets oppgave-særorgan innen rådgivning, kommunikasjonsplan-løsning, og etaten må til enhver tid oppdatere og ta ilegging og produksjon. Det bør være krav til at allebruk metoder som er i samsvar med samfunns- ogpolitidistrikt har fast kommunikasjonsrådgiver somkriminalitetsutviklingen. Dette krever evne til raskblant annet kan være bindeleddet til den sentraleomstilling, og en effektiv implementeringsstrategienheten i Politidirektoratet.som legger til rette for kompetanseheving.I løpet av 2008 kommer nye internettsider for politiethvor disse behovene vil bli søkt ivaretatt. De nyenettsidene er et godt utgangspunkt for en løpendevidereutvikling i bestrebelsen på å møte publikummed de rette tjenestene.Kunnskaps- og endringsledelseLedere i politiet må ofte agere i et krysspress mellompolitiske forventninger, administrasjon, media,publikum og egne medarbeidere. Dette krever evnetil å avveie mellom aktører med til dels ulikeRiktig bruk av arbeidsmetoder som vi vet virker, girgode resultater. Det vil derfor bli satset videre på åimplementere flere av de sentrale arbeidsmetodene i etaten. Bedre kompetanseforvaltning (se under punkt7.4) vil være et viktig bidrag til å løse utfordringerknyttet til implementering av arbeidsmetoder.Strategisk og operativ analyseStrategisk og operativ analyse er grunnlaget forpolitiets arbeid og bør ligge til grunn for plan- ogutviklingsarbeid. Det er i punkt 3.4 vist til at

kunnskapssamfunnet stiller økte krav til oppgave-løsning og til at politiet begrunner sine prioriteringer.Analyser kan, gjennom mer effektiv planlegging,bidra til å sikre en mer kunnskapsbasert ogpublikumsrettet etat.Selv om overordnet planlegging først og fremst er endistriktsoppgave, er strategisk og operativ analyse noealle må ha noe kunnskap om. Analytisk tilnærmingbør gjennomsyre organisasjonen, og gjøres gjeldendei det daglige arbeidet også på det enkelte tjenestested.Prinsippet om kunnskapsstyrt politiarbeid er basertpå at distriktene er i stand til å utarbeide og brukestrategiske analyser både i det forebyggende arbeidetog i den direkte kriminalitetsbekjempelsen.Politidirektoratet skal videreføre arbeidet med å hevekompetansen innen strategisk og operativt analyse-arbeid og bistå distrikt og særorgan ved å følge oppog implementere ”Nasjonal strategi for etter retningog analyse”. Samtidig skal Politihøgskolen sikre atetterretning og analyse blir en del av den framtidigegrunnutdanningen, og at det etableres et tilbud ometter- og videreutdanning.

kompetanse til å håndtere ulike situasjoner ogpersoner på en konfliktdempende og respektfull måte.Politiet skal legge hovedvekten på forebyggendevirksomhet.42Det innebærer at generalistene skalvære i stand til å vurdere ulike strategier og gjennom-føre praktisk forebyggende arbeid innenfor de fleste arbeidsfelt i politiet. De skal ha evne til tverretatligsamarbeid og være bevisst politiets ansvar ogoppgaver i det kriminalitetsforebyggende arbeidet.Generalistene skal etterforske saker på generelt nivå.Dette er etterforskningsoppgaver som første enhetpå et åsted, etterforsking på en kriminalavdeling veden politistasjon eller et lensmannskontor. Både dentaktiske og tekniske etterforskningen skal bygge påkunnskap og være i samsvar med gjeldende lover ogforskrifter.Politi- og lensmannsetaten har mange og omfattendeoppgaver av sivil karakter, både innen det forvaltnings-rettslige og det sivilrettslige området. Ved mindretjenestesteder har tjenestemennene ofte ulike for-valtningsmessige og sivilrettslige oppgaver. De måderfor ha kunnskap om hvordan man kan bruke disseoppgavene som et forebyggende virkemiddel. Videremå de ha kompetanse innen tvangsfullbyrdelse,gjeldsordninger, skjønnsforretninger m.v., slik atpolitiets oppgaver og veiledningsplikt innenfor disseområdene blir ivaretatt.

7.2 Generalistens rolle og oppgaverGeneralisten skal være hovedaktøren i norsk politi41.Generalisten besitter grunnleggende kunnskaper ogferdigheter i politiets forebyggende, kriminalitets-bekjempende og trygghetsskapende arbeid. I løsningav oppgavene skal generalisten ha kompetanse til åforeta helhetsvurderinger, se sitt arbeid i en brederesamfunnsmessig sammenheng og trekke inn relevantspesialkompetanse og samarbeidspartnere ved behov.Gjennom bachelorutdanningen ved Politihøgskolener nyutdannede godt rustet til å utføre generalist-oppgaver i politi- og lensmannsetaten.Norge har et desentralisert og lokalforankret politi,og tjenestemennene må derfor være forberedt på åarbeide under forskjellige forhold og med mangetyper arbeidsoppgaver. De skal kunne løse ulikeoppgaver ved en politistasjon i en større by eller veden liten enhet i en mindre bygd. Generalisten arbeideri et samfunn preget av mangfold, og de skal ha41 St.meld. nr.42, kapittel 2.1 ”De 10 grunnprinsippene”, punkt 5.42 St.meld. nr.42, kapittel 2.1 ”De 10 grunnprinsippene”, punkt 9.

Den teknologiske utviklingen fører til at generalistenfår mer spesialiserte oppgaver. Metoder og oppgaversom tidligere krevde særskilt kompetanse og kostbartspesialutstyr kan i dag ofte utføres av generalisten.En oppgave eller metode utvikler seg fra å krevespesialistkompetanse til å bli en generalistoppgave.Dette innebærer at generalistrollen er i endring – denkrever høyere og/eller endret kompetanse.I tillegg til å øke grunnbemanningen må generalistengis bedre forutsetninger til å møte morgendagensutfordringer. En viktig generalistkompetanse er åkunne tilegne seg kunnskap ved behov. Det skallegges til rette slik at generalisten får bedre tilgjenge-lig et til kompetanse som finnes i etaten.h

7.3 Særskilte politifagligesatsingsområderSom følge av samfunns- og kriminalitetsutviklingenog forholdet mellom politi og samfunn slik det erbeskrevet i kapittel 3, har det vokst fram behov former kompetanse på noen særskilte kriminalitets-områder. I tillegg har den teknologiske utviklingenført til at stadig flere fagområder krever spesial·kompetanse. Politiet står overfor utfordringer knyttettil ”ny” kriminalitet og ”nye” måter å begåkriminalitet på. Det er også viktig å jobbe for åopprettholde den høye tilliten og legitimiteten somhar preget norsk politi, også i et samfunn kjenne-tegnet av endringer og mangfold. For å møte disseutfordringene vil etaten heve kompetansen ogressursene innen en del særskilt krevende områder ogmetoder. Kriminalitetsområder der politiet synes å halav kompetanse samtidig som kompetansen er litetilgjengelig, må vies særlig oppmerksomhet.Operativt politiarbeidPolitiets innsatspersonell er hovedsaklig organisertinnenfor førstelinjetjeneste/ordenstjeneste. Mann-skapenes hverdag er preget av store variasjoner ograske endringer i arbeidsoppgavene. De må kunneomstille seg fra trivielle hverdagsoppgaver tilkrevende og akutte oppdrag, noen ganger på megetkort tid og med liten tid til planlegging. Denoperative tjenesten stiller særlige krav til bredde-kompetanse og personlige egenskaper, medhovedvekt på kunnskaper om, og evne til, fore-

bygging, dialog og konflikthåndtering. Operativt personell skal også ha kompetanse og trening ikrisehåndtering, skarpe aksjoner m.v.I et spesialisert og kvalitetsbevisst samfunn forventesdet at politiets tjenesteleveranse speiler samfunns-kravene. For innsatspersonellets varierte og uforutsig-bare hverdag, vil fokus på kompetanse og handlekraftmed høy kvalitetsstandard og sterkt rettighetsfokus,være en utfordring. Legitim og forstandig maktbruk ipolitiets tjeneste må ikke hindres av vold, trusler ellersjikane.I dag er borgerne rettighetsbevisste og medienerettighetsfokuserte. Med ny teknologi, for eksempelmobilkamera, kan enkeltpersoners misnøye medpolitiets oppgaveløsning eksponeres uforholdsmessig,ubalansert og ukritisk direkte via mediene.

Politiet som samfunnets sivile maktapparat måkontinuerlig ha fokus på etikk og risikokultur. Dettefordrer et aktivt forhold til politiets metodeutviklingog innsatspersonellets kompetanse- og kultur-utvikling.Politiet er avhengig av nødvendig autoritet, tillit ogrespekt. Den generelle autoritetssvekkelse i samfunnetvil også kunne innvirke på politiets oppgaveutførelseog bidra til å gjøre førstelinjearbeid vanskeligere.Veksten i antall saker om forulemping av tjeneste-menn de senere årene kan indikere en svekkelse avpolitiets autoritet, noe som i tilfelle er alvorlig. Når detgjelder klager på polititjenestemenn kan det imidlertidogså være et viktig signal om at publikum stillerhøyere og berettigede krav til politiets tjeneste-utførelse. Omfanget av politiets tilstedeværelse ispente situasjoner kan virke dempende i seg selv ogredusere behovet for, eller intensiteten i, maktbruken.Riktig bemanning vil være et element i vurderingen avøkt synliggjøring av politiet.I politiets målstyrte arbeid benyttes innsatspersonellaktivt. Dette kan svekke politiets synlighet og bidra tiluønsket distanse til publikum. Synlig patruljerendepoliti har en trygghetsskapende egenverdi og erønsket av publikum. Vanskeligheter med effektmålingkan bidra til at ressursene rettes inn mot andrepolitioppgaver som lettere kan måles. Økt synlig-gjøring og riktig dimensjonert tilstedeværelse eretterspurt av samfunnet, skaper trygghet og virkerkonfliktdempende.Øvelse, trening, synlighet og beredskap er blant demest ressurskrevende delene av politiet. Samtidig erde minst egnet for måling av effekt. Det er viktigmed en bevissthet om dette. Det er også viktig åfinne en balanse mellom målstyrt aktivitet mot nye fokusområder og det tradisjonelle politiarbeidet. Deter kapasitetsutfordringer på begge områdene i dag.Den operative tjenesten stiller høye krav. Det erderfor ikke tilfeldig at det er på dette området det erflest krav til obligatorisk opplæring, sertifisering og godkjenning.

MengdekriminalitetMengdekriminalitet er kriminalitet som rammermange og som befolkningen er opptatt av. Foreksempel utgjorde vinningskriminalitet 60,5 % av allregistret kriminalitet i Norge i 2007. Forventetsamfunnsutvikling, med en større andel unge, øktmarginalisering og større økonomiske og sosialeforskjeller, gir grunn til å tro at mengdekriminalitetenvil øke i framtiden. Også økningen i alkoholforbruketog rusmiddelavhengiges behov for å skaffe penger tilå finansiere misbruket, gir grunn til å tro at den rusrelaterte kriminaliteten fortsatt vil være høy.Politiet har generelt god kompetanse i å håndteredenne typen kriminalitet.Imidlertid har etaten lav oppklaringsprosent når detgjelder vinningskriminalitet. En forklaring kan væreat det i mange av disse sakene etterlates få spor.Videre kan det være slik at det ikke er kompetanse,men ressurser, organisering eller vilje til å prioriteresom er årsaken til et svakt resultat.Mengdekriminalitet må fortsatt gis oppmerksomhetog ses i sammenheng med forebygging av barne- ogungdomskriminalitet og arbeidet med gjenganger-problematikk. Endringer i hjemmelsgrunnlaget forDNA-registrering forventes å gi gode resultat.

Rusmiddelbruk er nært koblet til vold og ordens-forstyrrelser. Det er mange eksempler på sammen-heng mellom ruspåvirkning og kriminalitet. Politietstilstedeværelse på utsatte steder og tidspunkt kanforebygge vold og ordensforstyrrelser. Dette er særligaktuelt i byer og tettsteder med høy konsentrasjon avutesteder hvor det serveres alkohol.Forebyggende arbeidPolitiets forebyggende virksomhet må skje i samspillog samarbeid med kommunen, lokalsamfunnet ogandre relevante aktører. Politiet bør aktivt gi uttalelserog råd til kommunene i deres arbeid med blant annetrusmiddelpolitisk planlegging. Forebyggende innsatsmot hverdagskriminalitet må særlig rettes mot barnog unge som er i faresonen for å utvikle en kriminellkarriere og mot gjengangere. Gode og forpliktendesamarbeidsrelasjoner med andre aktører er av sentralbetydning for politiets oppgaveløsning. Etablering avpolitiråd og SLT-ordning er eksempel på hvordansamarbeidet organiseres.Vold og seksuallovbruddØkt globalisering, mobilitet og endringer ibefolkningssammensetningen er faktorer sompåvirker omfanget av vold og seksuallovbrudd.Beskrivelsen i kapittel 3 peker på at unge menn medinnvandrerbakgrunn er overrepresentert i kriminal-statistikken, særlig når det gjelder vold og seksual-lovbrudd. En økning av den ikke-vestlige innvandrer-befolkningen fram til 2020 vil ventelig føre til enøkning i omfanget av vold og seksuallovbrudd.Etableringen av familievoldskoordinator og seksuelleovergrepsteam i de største politidistriktene har gittresultater, blant annet ved å redusere mørketalleneinnenfor disse kriminalitetstypene. Likevel er detfortsatt utfordringer på disse områdene. Særlig synesdet å være behov for økt kompetanse når det gjeldervoldtekt og seksuelle overgrep mot barn. Ogsåteknologisk relaterte overgrep som ”grooming”,barnepornografi og pedofile nettverk vil kreve økt kompetanse både i det enkelte politidistrikt og påKripos.Bekjempelse av vold i nære relasjoner er etsatsingsområde. For blant annet å øke antalldomfellelser vil etaten fortsatt styrke kompetanseninnen dette feltet. I distrikt med høy innvandrerandel

vil det være særlig behov for å øke kompetansen omvold i nære relasjoner blant denne gruppen.Kompetansehevingen skal bygge videre på ordningenmed familievoldskoordinator og skje parallelt med engenerell kompetanseheving i kulturforståelse og møteog dialog med innvandrerbefolkningen.Hatkriminalitet er en type voldskriminalitet som errelativ ny i Norge. Vi ser en økning i kriminalitet somer motivert ut i fra hat og fordommer rettet mot enspesifikk gruppe av individer. Dette gjelder for eksempel lesbiske og homofile og etniske minoriteter. Dette er, sammen med andre utfordringer knyttet tilrasisme og diskriminering, kriminalitetsområder sompolitiet vil rette forsterket innsats mot i framtiden.Alvorlig og organisert kriminalitetUtviklingstrekk som økt globalisering, mobilitet ogsamhandling relatert til utvidelsene av EU/EØS-området skaper kriminalitetsutfordringer og behovfor økt kompetanse og spesialisering. Kriminalitets-bildet innenfor den grenseoverskridende ogorganiserte kriminaliteten er mangslungent ogstrekker seg fra organisert vinningskriminalitet begåttav øst-europeiske gjenger til menneskehandel. I Oslo-området har kriminelle gjenger bestående av ungemenn med innvandrerbakgrunn gjennom flere år vært et alvorlig problem.Organisert kriminalitet er ofte grenseoverskridendeog krever utstrakt samarbeid, både på tvers avdistriktsgrenser, mellom grensekontrollstedene,mellom særorgan og distrikt og med andre landspolitimyndigheter. Hvert enkelt politidistrikt harsamtidig et selvstendig ansvar for at distriktsovergrip-ende kriminalitet blir oppklart og iretteført. Det erviktig at sakene ses i sammenheng og ikke behandlessom enkeltstående tilfeller. Distriktene må værebevisst på denne utfordringen og iverksette effektiveog hensiktsmessige tiltak gjennom blant annet størregrad av samordning. Bedre samarbeid mellom politi-distriktene og kontrollmyndighetene kan gi goderesultat og være et ressurseffektivt tiltak motorganisert kriminalitet.Økonomisk kriminalitetTeknologiutvikling og stadig mer omfattende bruk avInternett og e-post vil sannsynligvis medføre enøkning i antall bedragerisaker. Videre er det grunn til

å anta, slik det er skissert i kapittel 3, at bruken avskatteparadis vil fortsette å øke og at dette påvirkeromfanget av økonomisk kriminalitet. Økokrim er ogskal være et sentralt kompetansesenter når det gjelderøkonomisk kriminalitet.Kompetansenivået innen økonomisk kriminalitet ogmiljø- og arbeidsmiljøkriminalitet varierer en delmellom distriktene, men det er neppe tvil om atorganiseringen av de distriktsvise økoteamene har hattstor betydning.Ikke all kompetanse på økonomisk kriminalitet er egnettil å ligge på distriktsnivå, men det er viktig å vite hvorman kan henvende seg for å få bistand. Det er igangsattet arbeid med å evaluere økoteamene både med hensyntil kompetansenivå, arbeidsform, aktivitet og organi-sering. Politidistriktene må imidlertid ha kompetanse pådenne formen for kriminalitet utover de sakene somivaretas av økoteamene.DatakriminalitetDatakriminalitet og bruk av data som verktøy for åbegå kriminalitet har økt de senere årene, og det ergrunn til å tro at omfanget vil øke i takt med teknologi-utviklingen.Internett benyttes både i forretningsliv, offentligforvaltning og det private sosiale liv. Dette åpner stadigflere dører for kriminell atferd. Internett gir muligheter for raskt og stort utbytte og reduserer sjansen for å bliavdekket og straffet. Det som finnes av kriminalitet i den virkelige verden, finnes ofte igjen på Internett i en eller annen form.Teknologien gir samtidig politiet bedre muligheter for åforebygge, oppdage og sikre spor til etterforskning ogiretteføring av kriminalitet. I straffesaksbehandlingenblir elektroniske spor stadig mer avgjørende som bevis ialle typer saker. Samtidig erfarer politiet at elektroniskespor blir mer komplisert å sikre, analysere og lagre fordidatamengden i den enkelte sak er svært stor.Internetts grenseløse karakter gjør det naturlig at myeav etterforsknings- og etterretningsarbeidet bør skjepå nasjonalt nivå. Datakriminalitet er derfor enoppgave som Kripos har et særskilt ansvar for. Det erflere årsaker til at en styrket innsats på data·kriminalitet tilsier en viss grad av sentralisering. For

det første kreves det særlig juridisk, taktisk og tekniskkompetanse som det vil være vanskelig og literasjonelt å bygge opp flere steder. For det andre vil politiet, både ved etterretning og etterforsking påInternett, først etter noe tid vite hvilke distrikt som er(mest) aktuelt for videre etterforsking. For det tredjereiser etterforsking på nettet særlige utfordringer medhensyn til koordinering. Dette gjelder særlig der detbenyttes ekstraordinære metoder som skjult identitethvor det kan være vanskelig å identifisere andre tjenestepersoner på nettet.Kripos må også ha ansvar for metodeutvikling for åfinne de mest hensiktmessige verktøy for etterforsking og etterretning på Internett. Behovetfor å drive med etterretning og etterforskning påInternett vil ventelig øke i årene framover, og det måderfor planlegges for å øke kapasiteten i etaten.Politidistriktene må ha tilstrekkelig personell,kompetanse og nødvendig teknologisk utstyr til åavdekke datakriminalitet.Dersom politiet skal kunne følge den teknologiskeutviklingen må det legges opp til en bredere satsingpå politiets tilstedeværelse på Internett.Internasjonalt politisamarbeidSamfunns- og kriminalitetsutviklingstrekkene som erbeskrevet i kapittel 3 og de særskilte satsings-områdene nevnt over, krever at norsk politi i stadigstørre grad samarbeider over landegrenser og medgrensekontrollstedene. Den generelle kompetansennår det gjelder oppgaver innenfor internasjonaltpoliti- og påtalesamarbeid varierer avhengig avhvilken type sak det gjelder. Når det gjelder åhåndtere kriminalitet begått av utenlandske stats-borgere i Norge synes kompetansen å være god.Samarbeid med andre lands politimyndigheter oginternasjonale organisasjoner er avgjørende ibekjempelsen av grenseoverskridende kriminalitet, ogdet vil bli lagt vekt på å øke kompetansen påområdet. Det er behov for å utvikle samarbeidetmellom grensekontrollstedene, politidistriktene ogtollvesenet, samt styrke forståelsen for at inter-nasjonalt samarbeid er nødvendig for hele etaten ogikke bare en særlig oppgave for særorgan og Politi-direktoratet.

Forvaltning og sivil rettspleieForvaltningsoppgavene utgjør en vesentlig del avpolitiets arbeid, og utviklingstrekkene som erbeskrevet i kapittel 3 gir grunn til å tro at særligoppgaver knyttet til utlendingsforvaltningen vil øke iframtiden.Kompetansenivået når det gjelder forvaltningssakervarierer avhengig av hvilket saksområde det dreier segom. Flere politidistrikt melder om behov for øktkompetanse innen blant annet kontroll med vakt-selskaper, våpenkort og tilbakekallelse av våpenkort.Når det gjelder utlendingsforvaltning er det ogsåmeldt om behov for å heve kompetansen på en delområder.Det legges til grunn at det er behov for kompetanse-heving og i noen grad regionalisering innad ipolitidistriktene når det gjelder behandling avutlendingssaker og enkelte andre typer forvaltnings-saker for å ivareta kravet til kvalitet og effektivitet.Det vil bli tilrettelagt for behandling av søknader ienkelte sakstyper via Internett. Dette er underutvikling i EFFEKT-prosjektet i regi av Utlendings-direktoratet.Helhetlig planlegging vil sikre høyere kvalitet påforvaltningsavgjørelsene, men også sette etaten istand til å utnytte de kriminalitetsforebyggendemulighetene som forvaltningsoppgavene kan åpnefor.Sivile rettspleieoppgaver påvirkes av størrekonjunkturendringer og det er derfor viktig å følgeden økonomiske utviklingen nøye. Det er behov for åheve kompetansen innen sivile rettspleieoppgaver,men graden varierer mellom distriktene og frasaksfelt til saksfelt. Kompetansebehovet synes å værestørst når det gjelder gjeldsordningssaker.Politidirektoratet vil videreføre arbeidet med å hevekompetansen innen sivil rettspleie, herunder byggeopp et system for å utarbeide, gjennomføre ogvedlikeholde kompetanse. I tillegg vil det bli satt iverk et arbeid for å gi nødvendig støtte innen tvangs-fullbyrdelse, gjeldsordning, forliksrådsarbeid, bruk avSIAN og andre sivile gjøremål.43

7.4 Tilgjengelighet til kompetanseFor å heve kompetansen og kvaliteten på arbeidet måetaten vedlikeholde, videreutvikle, utnytte ogorganisere eksisterende kompetanse på en effektivmåte. Det er behov for å gjøre kompetansen mertilgjengelig gjennom mer systematisk implementeringog en mer aktiv forvaltning av kompetanse i politiet.KompetanseforvaltningPolitidistriktene står, med unntak av tjenesteenhets-strukturen, relativt fritt når det gjelder lokal organi-sering. Det innebærer at det er store variasjoner ihvordan kompetanse og ressurser er organisert, og ihvilken grad særorganene benyttes for å løse enaktuell oppgave. Et desentralisert politi medførerlokal variasjon i oppgaver, organisering ogkompetanse.Politiets særorgan er blant annet begrunnet ut i frabehovet for å ha store nok fagmiljø og samle kompe-tanse innen sakstyper eller metoder som på landsbasisforekommer så sjelden, er så kostbare og kompliserte,at det ikke er mulig eller hensiktsmessig å opprett-holde lokale fagmiljø. Særorganene har en sentralrolle når det gjelder å utvikle kompetanse og metoderi takt med kriminalitetstrender og teknologisk ogsamfunnsmessig utvikling, nasjonalt og internasjonalt.På flere områder er det i dag ikke tilstrekkelig definert hvem som har ansvar og myndighet til å utvikle ogformidle metoder som sikrer kvalitet. Flere fagmiljøkan utvikle parallelle løsninger og konkurrere omoppmerksomhet og ressurser. Ulik praksis når detgjelder framgangsmåter og metoder kan forekommebåde på særorgan-, distrikts- driftsenhets- og individ-nivå. Framover bør det være en mer systematiskevaluering av kvaliteten på arbeidet med sikte påforbedring og mer enhetlig system for opplæring,formidling og vedlikehold av kompetanse. Det bør

også sikres teknologiske løsninger som støtter oppunder dette. Det bør sikres høy kvalitet, gode resultatog bedre utnyttelse av den kompetansen som finnes. Ikke minst må det sikres tilstrekkelig kvalitet i etter-forskning av sakstyper hvor etterforskerne i utgangs-punktet har lav fagkompetanse. Løsningen er ikkebare å kurse hver enkelt ansatt, men å settegeneralisten i stand til selv å tilegne seg tilstrekkeligkunnskap ved behov.For å styrke generalisten og øke tilgjengeligheten tilkompetansen vil Politidirektoratet utvikle et system somsikrer helhetlig implementering, utvikling og overføringav kompetanse i politiet. Kompetansen må være til-gjengelig og det må være et lederansvar å sørge for atden enkelte ansatte føler at det er viktig og attraktivt åvidereutvikle egen kunnskap og kompetanse. Avhengigav saksområde bør standarder, prosedyrer, sjekklistereller oversikt over beste praksis samles på ett sted.Det må også sikres at fagområder som krever god-kjenning får det.Effektiv kompetanseplanleggingDet er viktig å planlegge for vedlikehold av eksister-ende kompetanse, men samtidig kreves det mål-rettede tiltak for å dekke behovet for ny kompetanse.Kompetanseplanene må beskrive hvordan vedlike-hold og videreutvikling av eksisterende kompetanseskal skje. Kurs og utdanning er viktige kompetanse-hevingstiltak, men kunnskapsdeling og kompetanse-overføring mellom enheter, prosjekter, team ellerlignende må løftes mer fram i planene. I tillegg til åkartlegge kompetansebehov på individnivå må disseses opp mot distriktets behov for kompetanse.

Kompetanseplanleggingen skal få et mer enhetligpreg og arbeidet med å utarbeide effektivekompetanseplaner i distrikt og særorgan vil fortsette.Politidirektoratet skal styrke dette arbeidet ved åutarbeide hensiktsmessige metoder og maler foreffektiv kompetansekartlegging. Videre skal direkto-ratet gi støtte og bistand til distrikt og særorgan, bådepå overordnet og praktisk nivå. Det er behov for enmer analytisk og langsiktig tilnærming til kompetanse-styring basert på de utfordringene politiet står over-for i framtiden. Da blir det viktig at det er en klarsammenheng mellom kompetanseplanlegging ogstrategisk og operativt analysearbeid.SamarbeidsordningerPolitiet har et forbedringspotensial i å øke tilgjengelig-heten ved å bruke og utnytte kompetanse på tvers avdistriktsgrenser. Slik er det også i mange andre land.Det er ressurskrevende å arbeide på tvers. Flere av demåleparametrene som benyttes i dag, for eksempelsaksbehandlingstid og oppklaringsprosent, kanvanskeliggjøre en slik arbeidsform. Økt samarbeid ogbedre ressursutnyttelse utfordres ved at hver drifts-enhet isolert sett er best tjent med å verne om egneressurser og budsjetter. Utfordringen forsterkes nårdet blir spørsmål om samarbeid på tvers av distrikts-grensene. Det som oppfattes å være rasjonelt for denenkelte driftsenhet eller distrikt, er ikke nødvendigvisrasjonelt for politietaten som helhet.

Politidirektoratet vil fortsatt satse på, og legge til rettefor, samordning av arbeidet mot distriktsovergrip-ende organisert kriminalitet. Det gjør det nødvendigmed mer informasjonsutveksling og fordeling avansvar på tvers av distrikt. Det arbeides med å finne De aller fleste ledere i politiet jobber systematisk med gode måleparametere som styrker samarbeidet påkompetanseheving, de kjenner de ansattes kompe-tvers av politidistrikt, mellom distrikt og særorgan, ogtanse godt og får utnyttet denne. Det er et godtmed andre sektorer og internasjonale aktører.utgangspunkt for å videreføre og styrke arbeidet meden mer effektiv kompetanseplanlegging.

7.5 Rekruttere og beholdekompetanseTilgang til kvalifisert arbeidskraft er viktig for enhver kunnskapsbedrift. Dette gjelder også for politiet.Rekruttering av tilstrekkelig personell vil bli enutfordring, særlig de nærmeste fem årene. Det erbehov for økt rekruttering, både når det gjelderpersoner med politifaglig bakgrunn, jurister og andreyrkesgrupper.Rekruttere polititjenestemennPolitihøgskolen har iverksatt flere tiltak for å rekruttere flere studenter. Dette arbeidet videreføres. Blant annet er det et mål å øke andelen personer medannen etnisk bakgrunn enn norsk, og det bør sikresen fortsatt høy kvinneandel. Opptakskriteriene børgjennomgås i et mangfoldsperspektiv. Det kan blantannet legges bedre til rette for at personer medinnvandrerbakgrunn kan innfri enkelte opptakskrav iløpet av utdanningsperioden, og ikke ved oppstarten,slik det kreves i dag. For å møte det framtidigebemanningsbehovet må antall plasser påPolitihøgskolen økes. Dette krever at kapasitetenutvides og at driftsbudsjettet styrkes. Tilsvarende mådet opprettes flere stillinger, blant annet som vei·ledere i distriktene, og distriktene må styrkes for åsettes i stand til å ta i mot et økt antall studenter.Selv om Politihøgskolen skulle utdanne nok politi-tjenestemenn, vil trolig rekrutteringen til små enhetermed reservetjeneste og/eller begrenset tilfang avoppgaver, være en utfordring. I tillegg er detutfordringer knyttet til å bygge opp og beholdekompetanse og å utnytte ressursene effektivt. Politi-høgskolen bør videreføre arbeidet med å sikre at allepolitidistrikt tar i mot praksisstudenter.For å styrke rekrutteringen i distriktene hardifferensiert grunnutdanning vært diskutert. Dagenspolitiutdanning vurderes å være nødvendig for åmøte kriminalitetsutviklingen og kompleksiteten ioppgavene politiet skal løse. Det er derfor ingen godløsning å satse på at lavere utdanning skal regnes somtilstrekkelig for arbeid i distrikter med færre ansatteog dermed større bredde i oppgaver og ansvar.I kapittel 10 og 11 beregnes behovet for antallpolitiutdannede fram til 2020 til å være 2 700.

Rekruttere politijurister, administrativt ansatteog andre sivileFagmiljø oppleves ofte å være en viktig faktor irekrutteringssammenheng. For å øke rekrutteringenbør enkelte distrikt fortsatt legge til rette forstrukturelle og organisatoriske endringer som sikrertilstrekkelige fagmiljø. Det må videre rekrutteresaktivt til oppgaver som ikke krever politiutdanning.Det vil både kunne sikre bedre utnyttelse av politi-ressursene og føre til at etaten tilegner seg nynødvendig kunnskap. I tillegg bør det i større gradbenyttes team sammensatt av politi og andreyrkesgrupper til enkelte politioppgaver. Videre børdet ses nærmere på om distriktene utnyttereksisterende kompetanse optimalt, hvilken kompe-tanse som er nødvendig og ønskelig for å fylle enbestemt stilling, samt hvordan man kan utformekunngjøringstekster og stillingsinnhold for å nå flest mulig søkere.Det er behov for en økning på om lag 1 000 sivileårsverk fram mot 2020. Med sivile årsverk menesalle stillingskategorier i etaten utenompolitiutdannet personell. Behovet omfatter bådefagspesialister og administrative støttefunksjoner,samt andre sivile stillinger som arrestforvarere ogtransportører.Politijurister, administrativt ansatte og andre sivilestillinger utgjør i dag 35 % av arbeidsstokken. På langsikt kan det antas at andelen sivilt ansatte marginaltvil kunne gå ned når politibemanningen øker. I dennesammenheng vil det imidlertid være behov for flere sivile på grunn av særskilte satsningsområder frammot 2020.

Det er to hovedmotiver for å utvide andelen ikke-politiutdannede i etaten. For det første, når politi-utdannet kompetanse er et knapphetsgode, er detbehov for å frigjøre politiutdannet personell fraoppgaver hvor slik kompetanse ikke kreves, ogoverføre disse til kriminalitetsbekjempelse ogtrygghetsproduksjon. For det andre er kravene tilspesialkompetanse innenfor viktige etterforskings-oppgaver økende, og alminnelig politikompetansealene er ikke tilstrekkelig. For ikke å miste politi-kompetanse ved å spesialisere politiet, må spesial-kompetanse anskaffes fra andre steder slik at politi-distrikt og særorgan får en hensiktsmessigkompetansebalanse til å løse oppgavene.Stillingskategorier som kan frigjøre politiutdannedeer blant annet arrestforvarere, transportører, sivileoperatører på operasjonssentralene, grense-kontrollører og saksbehandlere i utlendingssaker,saksbehandlere i den sivile rettspleie og andreforvaltningsgjøremål, samt personell til dokument-håndtering i straffesakskjeden. Eksempelvis kannevnes at svensk politi utdanner sivilt ansatte tiletterforskningsoppgaver. I sum vil behovet for dennegruppen ansatte utgjøre i størrelsesorden 600 årsverkfram mot 2020. Det vil for en stor del frigjørepolitistillinger i forholdet 1:1.Videre vil politiet ha behov for ansatte med spesial-kompetanse fra universitet/høgskole som foreksempel dataingeniører til etterforsking av IKT-relatert kriminalitet, revisorer/økonomer tiløkonomisk etterforsking og biologer/kjemikere tilkriminalteknisk etterforsking, sporanalyser og etter-forsking av natur- og miljøkriminalitet. Særligsatsingen på sikring og analyse av DNA-spor vilkreve økt kompetanse. Det vil også være behov foranalytikere med ulik samfunnsvitenskaplig bakgrunn ioppbyggingen av analysemiljøer for å videreutvikledet kunnskapsbaserte politiarbeidet, både påstrategisk og operativt nivå. I sum vil behovet fordenne gruppen ansatte fram mot 2020 utgjøre istørrelsesorden 300 årsverk. Stillinger i denne

gruppen vil i stor grad høyne kvalitet og effektivitet ietterforskingen av alle typer kriminalitet, og kun iliten grad frigjøre politikompetanse.I tillegg er det, jf. dagens forholdstall mellom politiog påtale, beregnet et behov for økning av antallpåtalejurister i størrelsesorden 100 årsverk i perioden.En økning av nye grupper ansatte uten kjennskap tilpolitiet, vil kreve et tilrettelagt undervisningsoppleggfra Politihøgskolen, slik at nytilsatte kan gis engrunnleggende innføring i politiets rolle og oppgaver.Tradisjonelt har det vært lite tilbud til etterutdanningfor personell som ikke er politiutdannet. Behovet forkompetansebygging vil øke i framtiden både fordiandelen administrativt og sivilt ansatte er økende, ogfordi oppgavekompleksiteten er betydelig, eksempel-vis innen sivile rettspleieoppgaver. Nye faggrupper erpå veg inn i etaten som for eksempel arrestforvarere.Ytre etat er tildelt flere forvaltningsområder og vedtaksmyndighet er delegert. Bruk av kompetanse-krevende IKT-system fordrer opplæring og opp-datering, og krav til sertifisering og akkreditering er økende. Dette gjelder også juridisk personell somblant annet møter strengere krav til dokumentasjon.Beholde eksisterende kompetanseI tillegg til å rekruttere flere, både politiutdannede og andre, må etaten i større grad utnytte og beholdekompetanse som den faktisk besitter. På kort sikt erdet begrenset hvor mange nyutdannede som kanrekrutteres fra Politihøgskolen. For å beholde kritiskkompetanse må det settes i verk seniorpolitiske tiltaksom gjør det mer attraktivt å fortsette ut over alders-grensen. Politidirektoratets veileder i seniorpolitikk eret godt utgangspunkt for arbeidet. Det er igangsatt etarbeid med sikte på nødvendige oppdateringer.Unge arbeidstakere ”shopper” kompetanse, byggerkarrierer, og bytter jobb oftere enn tidligere. Dette eren generell utvikling på arbeidsmarkedet og enutfordring også for politiet. For å beholde dyktige

medarbeidere må det legges bedre til rette for at detkan gjøres fagkarriere i politiet. I tillegg må denenkeltes kompetanse kartlegges bedre, slik at etaten istørre grad utnytter hele bredden i kompetansen, foreksempel når det gjelder språk og kultur.Politiet kan neppe konkurrere med det privatenæringsliv når det gjelder lønn. Etaten misterimidlertid også ansatte til andre offentlige etater, ogher kan konkurransedyktig lønn være et viktigvirkemiddel. Lønns- og arbeidsmiljøtiltak kan hindrelekkasje til andre offentlige etater og trolig trekkeansatte som har forlatt etaten tilbake. For å rekruttereog beholde kompetanse må etaten bli mer bevisst påå vektlegge og fremheve de positive sidene ved åarbeide i politiet. Politiet kan tilby interessante,utfordrende og viktige samfunnsoppgaver. Dette kangi et konkurransefortrinn i forhold til andre yrker.

Politidirektoratet ble i brev fra Justisdepartementet av4.januar 2007 pkt. 3”Oppfølging av Politirollemeldingen”gitt i oppdrag å gjennomgå politiets responstid,vurdere eventuelle krav som bør stilles, samt hvilkekonsekvenser en endring vil få innenfor dagensressursramme. Utredningen skulle ta utgangspunkt ien differensiering ut i fra bosetning, geografiske forhold og hendelsens alvorlighetsgrad.Politiets responstid har en naturlig sammenheng medressurser, organisasjonsstruktur og kompetanse.Politidirektoratet har derfor, i samråd med Justis-departementet, valgt å besvare oppdraget i dennerapporten. Rapporten om responstid følger dessutensom særskilt vedlegg.Et konsulentfirma ble engasjert for å komme fram til riktig tilnærming og arbeidsmetode. Responstiden blederetter analysert i fem ulike politidistrikt som antas åvære representative for norsk politi med hensyn tilbefolkningstetthet, geografi og topografi. De under·søkte politidistriktene er Oslo, Søndre Buskerud,Nordmøre og Romsdal , Nord-Trøndelag og Vest-finnmark.Følgende definisjon av politiets responstid er lagt til grunn:”Responstid er den tiden det tar fra politiet mottar melding omen hendelse til første politienhet er på stedet”.Definisjonen er avgrenset til politiets operative oppgaver.

Undersøkelsen viser klart at hovedtyngden av akutteoppdrag skjer på tider der politiet har mest ressursertilgjengelig, og innenfor geografiske områder der politiet har valgt å plassere sine ressurser. Politiet ermed andre ord til stede der det er størst mulighet forat alvorlige hendelser inntreffer.Det vil alltid være slik at noen alvorlige hendelser vilinntreffe utenfor de mest bebodde områdene. Politietvil i noen tilfeller bruke lang tid for å komme ut tildisse hendelsene. Politiets desentraliserte strukturivaretar til en viss grad en akseptabel responstid ogsåi disse områdene. Skulle norsk politi hatt ressurser tilå ha en lik responstid overalt i landet, ville dette fåttstore konsekvenser for dagens ressurssituasjon,samtidig som det ikke er oppgaver nok til å forsvareen slik satsning. Å bemanne patruljer i områder derbehovet så å si utelukkende er beredskap, er mulig,men det vil få svært store økonomiske konsekvenser,jf. punkt 6.2.I de fem undersøkte politidistriktene er det litenvariasjon i politiets responstid på de alvorligstehendelsene. Selv i de undersøkte politidistriktene medstor geografisk utstrekning inntraff 90 % av de mest alvorlige hendelsene der befolkningstettheten erstørst og der politiet er lokalisert og har godberedskap. De politidistriktene som hadde denlengste responstiden er de som er store i geografisk utstrekning og som har mange tettsteder spredt overhele distriktet. Dette er politidistrikt med både

8.2 Responstid uegnet som resultatkravDenne undersøkelsen har vist at responstiden erakseptabel i de fleste tilfeller, men det vil alltid være enkelttilfeller hvor omstendighetene medfører langresponstid.Økt fokus på resultatkrav til utrykningstidenkanmedføre feilprioritering av oppdrag ved at raskeoppdrag prioriteres foran de mest alvorlige. Det kanogså gå utover kvaliteten på gjennomføringen avoppdragene ved at man tar de raskeste, men ikkenødvendigvis viktigste oppdragene først.Brannvesen og ambulansetjeneste har på enkeltesteder satt mål for responstid. Det er imidlertid envesentlig forskjell mellom disse etatene og politiet.Brannvesen og ambulanse rykker ut fra brannstasjoneller ambulansesentral, mens politiet rykker ut fra detstedet nærmeste patrulje til enhver tid er.På bakgrunn av dette mener Politidirektoratet atresponstid er uegnet som resultatkrav. Politiet vilalltid og uansett prioritere de alvorligste hendelseneuavhengig av hvor lang tid det tar å nå fram.En eventuell differensiert responstidsgaranti vil ogsåtrolig ha en begrenset effekt på publikumstrygghetsfølelse, og kan i enkelte tilfeller oppfattessom diskriminerende.Et eventuelt målesystem vil kreve ressurserDersom responstid skal vurderes som målekriterium iframtiden vil politiet måtte investere i en ny operativdataløsning som kan måle og fremskaffe oversiktover responstiden samt over oppdrag som avviseseller utsettes.

Tjenesteordningene i de utvalgte politidistriktenevarierer. Noen har en stor andel reservetjeneste, mende fleste har innført turnusordning med døgn eman·bnet tjeneste. Det varierer også hvor mye informasjonsom noteres i politiets operative system (PO).Det er også variasjon i hvilke oppdrag politiet i deulike distriktene prioriterer å rykke ut på. I politi-distrikt med storbyer skal det mer alvorlige hendelsertil for at politiet sender ut patruljer, men når de velgerå respondere kommer de raskt og med tilstrekkeligressurser til å løse oppdraget tilfredsstillende. I politi-distrikt med lavere volum på oppdrag/hendelser vilterskelen for å respondere være lavere. Publikum viloppleve at politiet kommer også på mindre alvorligehendelser, men bruker noe lengre tid for å kommefram til alle.I alle sammenhenger vil det være antall ventendeoppdrag og alvorlighetsgrad som styrer om og nårpolitiet kan respondere. Eksempelvis vil det for dealler fleste politidistrikt være høyere terskel natt til fredag og lørdag, enn søndag formiddag.Det er også variasjoner i politidistriktenes rutiner forhåndtering av anrop på 112.

8.3 Muligheten til å prioritereflere oppdragUndersøkelsen har vist at det i de fleste tilfeller ikke er responstiden i seg selv som er den størsteutfordringen, men hvor mange oppdrag politiet harressurser til å rykke ut på. Undersøkelsen viserimidlertid ikke hvor mange oppdrag som er avvisteller utsatt.En solid grunnbemanning (flere patruljer ute), er en forutsetning både for en akseptabel responstid og forat oppdrag ikke skal avvises eller utsettes uforholds-messig lenge. Responstiden er ikke uten videreproporsjonal med antall politistasjoner/lensmanns-kontor, men står i forhold til hvor mange patruljersom er disponible til enhver tid.Ved økt bemanning vil politiet få bedre mulighet til åutføre flere lavt prioriterte serviceoppdrag som kommer publikum til gode. Ved implementeringen avnødnett vil politiet oppnå bedre operativ ressurs-styring, noe som kan bidra til bedre prioriteringer ogfortsatt akseptabel responstid.

8.4 Bedre oppfølging av henvendelserGod publikumshåndtering må være en kontinuerligprosess i politidistriktene. Publikums tilfredshet ogtrygghetsfølelse er sammensatt. Det blir for enkelt åbare fokusere på den tiden det tar fra publikummelder i fra og til politiet er på stedet. Ved å fokuserepå god og informativ kommunikasjon med publikum,vil man øke graden av tilfredshet og forståelse forpolitiets prioriteringer.Ved en alvorlig hendelse der det er besluttet å setteinn ressurser og det viser seg at politiet ikke kan værepå stedet innen rimelig tid, bør politiet selv ta initiativtil å kontakte melder og aktivt informere om nårpolitiet forventes å komme. Samtidig bør politietbistå med informativ rettledning. Det bør i størregrad vektlegges å bruke ressurser i form av tid ogriktig kompetanse til å forklare publikum hvorforderes henvendelse ikke kan prioriteres og hvavedkommende alternativt kan foreta seg for å løsesituasjonen.Jevnlige publikumsundersøkelser vil vise hvordanpolitiet oppfattes og om vi klarer å skape tilfredshethos innbyggerne og brukerne av politiets tjenester.

9Tilgang og avgang av politiutdannede til20209.1 Tilgang fra Politihøgskolenog avgang fra etatenAnalysen av behovet for politibemanning mot 2020tar utgangspunkt i antall uteksaminerte studenter fraPolitihøgskolen og årlig avgang fra etaten.Opptaket av studenter til Politihøgskolen økte fra 360i 2006 til 432 i 2007. Basert på erfaringstall er frafalletav studenter ca. 5 % av årskullene. Tallene vises i gråkolonner i tabell 9.1 under.Avgangen omfatter antall ansatte i politistillinger somgår av med pensjon, går over i annen virksomhet, blirTabell 9.1 Beregningsgrunnlaget for analysen45ÅrUteksaminertfra PHS2008200920102011201220132014201520162017201820192020202120222023202420252026202720282029203036036043243243243243243243243243243243243243243243243243243243243243218182222222222222222222222222222222222222222225 % frafallSumtilgjengelig fraPHS342342410410410410410410410410410410410410410410410410410410410410410Pensjons-avgang1581681642132412372362242252352171991541902222422683033262442862943157070707070707070707070707070707070707070707070Annen avgangSum avgang

ufør eller dør før oppnådd aldersgrense. Tallene visesi gule kolonner. Det legges til grunn at ansatte går avved oppnådd aldersgrense.44Annen avgang er satt til70 årsverk pr. år, noe som er et meget nøkternt antalltatt i betraktning utviklingen de senere år, jf. punkt5.4, 7.5 og 9.2.Grønne kolonner viser tilgjengelige årsverk pr. år.Dette er summen av grå minus gul kolonne. Denvenstre grønne kolonnen viser tilgjengelige årsverknår Politihøgskolen tar inn 432 elever. Høyre grønnekolonne viser tilgjengelige årsverk dersom student-opptaket økes til 560 elever.

44 Prognosene er imidlertid usikre fordi det kun vises når ansatte oppnår rett til pensjon, men ikke når retten faktisk benyttes. Eventuelle framtidige endringer ialdersgrensen er heller ikke tatt høyde for45 Rapporten tar utgangspunkt i kjente premisser høsten 2007. Endringer som skyldes økte opptakstall, økte tall for avgang av andre grunner, eller eventuelleendringer i pensjonsaldersgrenser vil påvirke de akkumulerte tallene. Det gjøres samtidig oppmerksom på at arrestforvarere og andre støttefunksjoner ikkeer inkludert i denne beregningen.

Tabell 9.1 vises grafisk i figur 9.1 under. Figuren viser at Politihøgskolen i 2008 utdanner 114 flere enn det som er forventet avgang fra etaten. Rød kurve viserutviklingen av tilgjengelige årsverk ved opptak pådagens nivå. Blå kurve viser tilgjengelige årsverkdersom opptaket økes til 560 studenter. En eventuellendring av opptaket i 2009 vil først gi utslag påavgangskullet i 2012.Forholdet mellom inntak på Politihøgskolen ogavgang fra etaten er noe Politidirektoratet lenge harvært oppmerksom på, og noe som over flere år har vært tatt opp og drøftet i de årlige budsjettfor-handlingene. Det er imidlertid først nå direktoratethar en så grundig dokumentasjon på hvilke konse-kvenser det så vidt lave inntaket de senere år har hattfor disponible politiårsverk kommende år.Dersom det også skal kompenseres for det tapet somoppstår på grunn av differansen mellom brutto ognetto tjenestetid, estimert til 978 årsverk, vil detteredusere tilgjengelige årsverk ytterligere. I tillegg vildet komme en reduksjon dersom man skalkompensere for sykefravær, ventetid ved ansettelserog annet fravær.

9.2 Utfordringer de nærmeste årSom vist i punkt 5.4 er etaten inne i en kritisk periodemed hensyn til bemanning. Politidistriktene iverk-setter allerede kompenserende tiltak av for eksempelseniorpolitisk art, noe som til en viss grad avhjelperutfordringene. I tillegg vil politidistriktene antageligvurdere alternative tiltak, for eksempel midlertidigtilsetting av ikke-faglærte og/eller organisatorisketiltak med tanke på sammenslåinger til større enheter.Denne situasjonen vil stille etaten overfor krevendeutfordringer, og vil i særlig grad fordre et godtsamarbeid mellom tillitsmannsapparatet og politi-distriktene og politidistriktene og lokalmiljøet.

10.2 Kompensasjon forbefolkningsvekstenBefolkningen forventes å øke med 13,5 % fram til2020. Det er et mål at politiinnsatsen opprettholdesog ikke svekkes gradvis som konsekvens avbefolkningsøkningen. I motsatt fall vil det særlig gåpå bekostning av den alminnelige politiberedskapenog innsatsen mot hverdagskriminalitet ogforebyggende arbeid.Tabell 10.1. Beregning av bemanningsbehov for å sikre enpolitidekning på 2,0 politiårsverk pr. 1 000 innbyggere basertpå SSBs prognose for middels nasjonal befolkningsvekstÅr200320052008201020152020Befolkning4,554,604,744,855,135,380,050,140,110,280,251002802205605003806001 1601 6601 660 årsverk2 1602 600Befolknings·vekstÅrsverks·behovAkkumulerteårsverksbehov

10.3 Økning i dekningsgrad tilminst 2,0 pr. 1 000 innbyggereBeregningen foran under punkt 10.2 viser årsverks-behovet for å opprettholde politidekningen påsamme nivå som i dag, dvs. 1,8 politiutdannede pr.1 000 innbyggere i gjennomsnitt. Utredningen viserimidlertid at det er flere utviklingstrekk som tilsier at dekningsgraden må økes.De viktigste er:1. Den forventede demografiske utviklingenharflere aspekt med betydning for kriminaliteten47:§ Aldersgruppen 15-29 år og innvandrer-befolkningen forventes å øke sterkt. Dette betyrblant annet at det forebyggende politiarbeidet måintensiveres.§ Noen kriminalitetstyper forventes å øke i volum,og på noen områder kan det forventesnykriminalisering.§ Urbaniseringen fortsetter (størst vekst i de storebyene).

Imidlertid er det viktig å understreke at arbeids-oppgavene i norsk politi er mer omfattende enn i deto øvrige land, jf. punkt 3.1. I tillegg har norsk politiandre utfordringer når det gjelder organisering oginfrastruktur enn Danmark og Sverige. Avstandene iDanmark er korte, og antall politidistrikt er reduserttil tolv. Sverige har valgt en vesentlig mer sentralisertorganisasjonsmodell enn Norge. Dette gjelder særligfor Nord-Sverige.Politidirektoratet har med utgangspunkt i prognosenefor samfunnsutvikling og kriminalitetsutviklingvurdert hvilket bemanningsnivå som minimum målegges til grunn dersom vi skal sikre en forsvarligpolititjeneste med tilstrekkelig kompetanse i periodenfram mot 2020. Det er spesielt lagt vekt på prog-nosene om økt sentralisering i bosettingsmønsteret,og utfordringene ved å dekke behovene i byer medforholdsvis høy kriminalitet samtidig som politietogså skal være tilstede og sikre beredskap i strøk medlav befolkningstetthet. Sist, men ikke minst, er detlagt vekt på at behovet for økt kompetanse ogspesialisering ikke må fortrenge behovet for åbeholde den lokale polititjenesten som med singeneralistkompetanse ivaretar folks trygghet der debor.Samlet sett har direktoratet kommet til at politi-dekningen i Norge minimum må ligge på nivå medDanmark og Sverige. Selv om sammenligninger somtidligere nevnt er vanskelige, betyr dette at deknings-graden må økes fra 1,8 til minst 2,0 pr. 1 000 inn-byggere. En slik økning må nødvendigvis skje overnoe tid. Politiutdanningen er treårig og Politihøg-skolens kapasitet er begrenset. Dagens lokaler ersprengt, men Politihøgskolen kan likevel øke student-tallet ved midlertidige løsninger de aller nærmesteårene. Den utdanningskapasiteten som det her leggesopp til, krever imidlertid nye og permanente lokaler.Det vil ta noe tid å etablere dette.Direktoratet vil også understreke at det i seg selv erønskelig å foreta økningen av politipersonell over enviss tid. Dersom økt antall ansatte skal føre til bedrepolititjeneste og større effektivitet, er det nødvendigmed organisatoriske tilpasninger og målrettet bruk avden kompetanse som tilføres. Dette kan best skje nårtilførselen av nye stillinger skjer over et visst tidsrom.

Urbaniseringen kan ikke kompenseres ensidig ved åurbanisere politistyrken (”flytte” politistyrken etter befolkningsveksten i byene) fordi politiet skalopprettholde en grunnberedskap og et tjenestetilbudi alle deler av landet uavhengig av innbyggertall. Enstyrking av politiet i urbane strøk i takt medbefolkningsutviklingen må derfor skje ved at dettilføres nye stillinger.2. Den forventede endringen internt i politiet,blant annet behovet for økt opplærings-virksomhet, vil medføre reduksjon i nettoarbeidstid pr. politiårsverk. For å kompensere fordette og opprettholde politiinnsatsen mådekningsgraden økes.3. Heving til nordisk politidekningsnivåerrimelig fordi norsk politi både har flere ansvarsområder, en langt mer utfordrendeinfrastruktur og en mer desentralisertorganisasjon enn Danmark og Sverige.En god grunnbemanning er en forutsetning for åkunne styrke prioriterte arbeidsområder ogtilfredsstille behovet for ytterligere spesialisering.Dette vil også være en absolutt forutsetning for åkunne beholde et desentralisert og lokalt forankretpoliti. Sammenlignet med Danmark og Sverige har vii dag relativt sett en dårligere grunnbemanning.Nasjonale statistikker over anmeldte forhold kan ikkeuten videre sammenlignes fordi registreringsrutinerog lovgivning ikke er like. Imidlertid kan det legges tilgrunn av den registrerte kriminaliteten i Norge erlavere enn i Danmark og Sverige målt i antallanmeldelser pr. innbygger.

Sist, men ikke minst bør det påpekes at tilførsel avnye stillinger må suppleres med økt kompetanse ogspesialisering hos dem som allerede gjør tjeneste ipolitiet. Dette er krevende og tar ressurser både hosde som mottar opplæring, de som har ansvar foropplæringen og de som blir igjen. Det er derfor viktigat dette arbeidet ikke konsentreres for mye og iperioder blir av et så stort omfang at politiinnsatsenblir skadelidende. Også her må derfor innsatsen gåover en viss tid.Hvor stor bemanningen i politiet skal være, er i bunnog grunn et politisk spørsmål. Bemanningsprosjektethar i sitt arbeid konsentrert seg om de fagligeutfordringene, samtidig som det har vært viktig åsynliggjøre at utviklingen den senere tid har gått i feilretning. En økning fra 1,8 til 2,0 pr. 1 000 innbyggerevil bety en klar forbedring av dagens situasjon, mendet må likevel karakteriseres som et nøkternt forslag.

Tabellen viser at akkumulert overskudd for årene2008 til 2020 basert på dagens opptak til Politihøg-skolen ikke vil være tilstrekkelig til å dekke behovetfor politistillinger. Differansen i 2015 er -754 årsverkog i 2020 -1 082 årsverk. Dersom man velger å økeopptaket på Politihøyskolen til 560 studenter pr. årfra 2009, vil differansen i 2015 reduseres til -266årsverk og i 2020 vil behovet være dekket. Tabellenviser også utviklingen fram mot 2030. Disse tallene erimidlertid noe mer usikre.Ved alle beregninger er brutto årsverk lagt til grunn.Dersom man ønsker å ta hensyn til netto disponibeltid (se tidligere fradragsberegning), vil antall årsverktilgjengelig fra Politihøgskolen reduseres med omlag25 %.

10.4 Behovsvekst ogmanglende dekningOverskuddene fra Politihøgskolen vil akkumuleresover år. Politiets mulighetsområde for satsinger vilderfor være bestemt av totalt antall politistillingerakkumulert i det aktuelle tidsrommet. Tabell 10.2under viser fire faktorer som gir følgende behov for politiårsverk fram mot 2020:Tabell 10.2: Oversikt over inndekning av bemanningsbehovet fram til 2020 (-2030)FaktorAvgang politistillinger fra etatenKompensasjon arbeidsmiljølovenØkning i politidekningsgradenKompensasjon befolkningsvekstBehovsvekst totaltDekning fra Politihøgskolen med opptak av 432 studenter (som i dag)Manglende dekning(differanse mellom behov og dekning)Dekning fra Politihøgskolen med opptak560studenter fra 2009Manglende dekning(differanse mellom behov og dekning)

10.5 Bemanningsutviklingeninntil årsverksbehov er dekketFiguren over viser bemanningsutviklingen forpolitistillinger helt fram til 2030. Rød kurve viserbemanningsutviklingen dersom opptaket tilPolitihøgskolen er som i dag, og blå kurve viserutviklingen dersom opptaket økes til 560. Følgendeer innarbeidet i figuren:§ Behov for 1 280 årsverk pga. befolkningsvekstenfram til 2020.§ Behov for 1 295 årsverk for å øke politidekningentil 2,0 pr. 1 000 innbyggere fram til 2020.§ Behov for 120 årsverk i 2009 pga. nyearbeidstidsbestemmelser.

Veksten i politiårsverk vil omfatte både styrking avgrunnbemanningen og satsninger på særskilteområder.For å dekke gapet i årene framover må opptaket tilPolitihøgskolen økes. Politidirektoratet anbefaler etopptak på 560 studenter fra 2009. Gitt dagensforutsetninger om befolkningsvekst og kriminalitets-utvikling må Politihøgskolens inntak etter 2018 liggepå 456 studenter pr. år for å opprettholde politi-dekningen. Denne tilpasningen er ikke innarbeidet ifigur 10.1.Skal behovet dekkes før 2020 må Politihøgskolensopptak økes ytterligere. Dette vil imidlertid by påpraktiske problemer, særlig med hensyn til høgskolenskapasitet.I tillegg til behovet for flere politiårsverk er det beregnet et behov for ca. 1 000 sivile årsverk. Detteomfatter både administrative støttefunksjoner ogfagspesialister.Med denne styrkingen vil samlet antall årsverk i etateni 2020 være om lag 16 200.

Nummer 1, 2 og 5 i tabellen over legges til grunn forkostnadsberegninger. Beregningen fremkommer ivedlegg 3. Disse årsverkskostnadene inkluderer alleregnskapsførte utgifter for politi- og lensmanns-etaten. Det vil si at tallene gjenspeiler alle kostnadersom påløper i tjenesteproduksjonen, inkludertstraffesakskjeden. Beregningsgrunnlaget erregnskapsåret 2007. Det forventes at årsverks-kostnaden vil gå ned ved en økning i antall ansatte.Det må bemerkes at denne beregningen er i2007-kroner.Kostnad pr. politiårsverk er kr. 709 200,-. Et årsverks-behov fram til 2020 på 2 700 politistillinger vil med-føre en kostnad på 1,9 mrd. kroner. Kostnader pr.sivilårsverk i politiet er kr. 634 400,-. En satsing påom lag 1 000 sivile årsverk (inkludert jurister) fram til2020 vil medføre en kostnad på 640 millioner kroner.I alt vil satsingen beløpe seg til 2 540 millioner kronerover en periode på tolv år.

Andre relevante forholdTilførsel av personell vil kreve en løpende, menmoderat organisasjonsutvikling for at politiet på enhensiktsmessig måte skal kunne nyttiggjøre seg nyeressurser og øke kompetansen. Uten dennebevisstheten i hele organisasjonen vil et ensidig fokuspå mer ressurser i seg selv neppe gi de ønskedeeffekter.I takt med skjerpede krav og nye etterforskings-metoder har straffesakskostnader økt relativt sterkt.Flere politidistrikt har hevdet at kostnadene ved brukav enkelte etterforskingsmetoder er så høye at dette iseg selv hinder effektiv utnyttelse.

12Tiltak og veien videre12.1 Tiltak for å sikre effektivressursutnyttelseUtover å øke opptaket på Politihøgskolen kan etatenselv iverksette tiltak for å hente mer politiinnsats utav de politiårsverkene som er tilgjengelig. Tiltak erogså nødvendig for å unngå en svekkelse av dagenspoliti. Nedenfor følger en oppsummering av aktuelletiltak som Politidirektoratet vil ta initiativ til åiverksette som ledd i oppfølgingen av rapporten.1. Rekruttere andre yrkesgrupper for å frigjørepolitiutdannet personell og styrkekompetansen§ Arrestforvarere og transportører§ Grensekontrollører§ Andre sivile medarbeidere med politirelaterteoppgaver, eksempelvis bioteknikere forkvalitetsheving på kriminalteknikk og -analyse

3. Styrke kompetansen i etaten§ Styrke generalisten, særlig for å imøtekommeoperative utfordringer og krisehåndtering§ Utvikle et system for å sikre implementering, utviklingog overføring av kompetanse§ Styrke arbeidet med effektiv kompetanseplanlegging§ Legge til rette for samarbeidsordninger på tvers avdistriktsgrenser§ Heve kompetansen i strategisk og operativtanalysearbeid og arbeidsmetoder§ Øke kompetansen innen følgende særskiltesatsingsområder: operativt politiarbeid,mengdekriminalitet, vold og seksuallovbrudd, alvorligog organisert kriminalitet, økonomisk kriminalitet,datakriminalitet, internasjonalt politisamarbeid, ogforvaltning, administrasjon og sivil rettspleie§ Styrke arbeidet med å rekruttere og beholde, særligkritisk kompetanse§ Heve kompetansen når det gjelder kommunikasjon ogsamfunnskontakt og kulturforståelse og mangfold§ Arbeide for å sikre høy omstillingskompetansegjennom kunnskaps- og endringsledelse

2. Redusere fraværet for å opprettholdetjenesteproduksjonen§ Opprettholde reservetjeneste derkriminalitetsomfanget ikke krever aktivt politi heledøgnet§ Fortsatt fokus på å holde sykefraværet på et lavt nivå§ Seniorpolitiske tiltak. Fra 2009 har politiet en mål-setning om å beholde ytterligere 150 politiårsverk vedat disse står i arbeid utover oppnådd pensjonsalder.Dette forutsetter en god og aktiv personalpolitikksamt tilstrekkelig økonomisk handlingsrom§ Økt fokus på effektiv saksbehandling ved ansettelser.Gevinst forutsetter tilstrekkelig tilgjengelig personellfra Politihøgskolen, samt adekvat økonomiskhandlingsrom§ Tilrettelegge for en god lønns- og personalpolitikk forå hindre kompetanselekkasje ut av etaten (overgang tilandre yrkesgrupper)§ Effektivisere møtevirksomhet

Arbeidet med å utarbeide effektive kompetanseplaneri distrikt og særorgan skal intensiveres og kom-petanseplanlegging og strategisk og operativt analyse-arbeid skal ses i sammenheng. Politidirektoratet skalSelve kartleggingen av etatens ansatte må også følges utarbeide hensiktsmessige metoder og maler foropp. For å unngå at grunnlagsmaterialet forblir statisk effektiv kompetansekartlegging. Videre skal direkto-og historisk skal det gjennomføres lignende under-ratet gi støtte og bistand både på overordnet ogsøkelser av etatens bemanning og kompetanse medpraktisk nivå.jevne mellomrom. Effektiv styring forutsetter godkunnskap om utfordringer og muligheter, ogdirektoratet vil sørge for at resultatene fra under-søkelsene på hensiktsmessig måte tas inn i styrings-dialogen med underliggende organer.Allerede høsten 2008 vil Politidirektoratet starte opparbeidet med å omsette funnene fra undersøkelsenetil praktisk arbeid. Det skal utarbeides en plan forgjennomføringen av dette arbeidet. Planen skalomhandle hvilke tiltak/prosjekter som skal settes iverk, framdriftsplan, samt hvilke aktører som skaldelta på de ulike områdene. Planen skal også inne-holde en konkretisering av tiltak der det ernødvendig.

Datakilder og litteraturOverordnede dokumenter:St.prp. nr. 1 (2007-2008):St.prp. nr. 1 (2006-2007):St.prp. nr. 1 (2006-2007):St.meld. nr. 42 (2004-2005):St.meld. nr. 49 (2003-2004):St.meld. nr. 30 (2000-2001):St.meld. nr. 22 (2000-2001):St.meld. nr. 23 (1991-92):Ot.prp. nr. 90 (2003-2004):Ot.prp. nr. 43 (2003-2004):NOU 2008: 3:NOU 2008: 4:”For budsjettåret 2008”,Justis- og politidepartementet.”For budsjettåret 2007”,Justis- og politidepartementet.”For budsjettåret 2007”,Fornyings- og administrasjonsdepartementet”Politiets rolle og oppgaver”,Justisdepartementet, jf. Innst. S. Nr. 145 (2005-2006)”Mangfold gjennom inkludering og deltakelse”,Arbeids- og inkluderingsdepartementet”Langtidsprogrammet 2002-2005”,Finansdepartementet”Politireform 2000”,Justisdepartementet”Om bekjempelse av kriminalitet”,Justisdepartementet”Om lov om straff (straffeloven)”,Justisdepartementet”Omlov om endring i rettergangslovgivningen med mer (organiseringen av den sivile rettspleie på grunnplanet)””Sett under ett. Ny struktur i høyere utdanning””Fra ord til handling. Bekjempelse av voldtekt krever handling”

Politidirektoratets publikasjoner:”Kommenterte STRASAK-tall 2007”, www.politi.no”Overordnet personalpolitikk for politi- og lensmannsetaten 2008-2013”POD-publikasjon nr. 6”Politidirektoratets årsrapport for 2007 til Justisdepartementet””Nasjonal strategi for etterretning og analyse”,POD-publikasjon nr. 5”Politiets beredskapssystem del I (PBS I) Håndbok i krisehåndtering”,POD-publikasjon nr. 4”Kommenterte STRASAK-tall første halvår 2007”,”Virkemidler for å forbedre rekrutteringssituasjonen i etaten”på oppdrag fra Justisdep.”Mer fornøyde brukere. Brukernes tilfredshet med politi- og lensmannsetatens tjenester”,intern rapport, POD-publikasjon nr. 2Politidirektoratet (2007):”Tendenser i kriminaliteten – utfordringer i Norge i 2007-2009”POD-publikasjon nr. 1Politidirektoratet/agenda(2007):”Sluttevaluering av SIAN”Politidirektoratet/agenda(2006):”Sluttevaluering av politireform 2000”Politidirektoratet/agenda(2006):”Nasjonal publikums- og brukerundersøkelse 2006”Politidirektoratet (2006):”Den sivile rettspleien på grunnplanet. Rapport.”Politidirektoratet (2005):”Politidirektoratets strategiske plan 2006-2009”,POD-publikasjon nr. 7Politidirektoratet (2005):”Prosjekt organisert kriminalitet”,POD-publikasjon nr. 6Politidirektoratet (2004):”Strategisk analyse – kunnskap for å lede”,POD-publikasjon nr. 11Politidirektoratet (2004):”Innføring i problemorientert politiarbeid”,POD-publikasjon nr. 7Politidirektoratet (2004):”Lederprinsipper for politi- og lensmannsetaten”,intern rapportPolitidirektoratet (2004):”Veileder i seniorpolitikk for politi- og lensmannsetaten”POD-publikasjon nr. 3Politidirektoratet (2004):” Informasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten 2004-2008”POD-publikasjonPolitidirektoratet (2002):”Strategiplan for forebyggende politiarbeid 2002 – 2005”POD-publikasjonPolitidirektoratet (2008):Politidirektoratet (2008):Politidirektoratet (2008):Politidirektoratet (2007):Politidirektoratet (2007):Politidirektoratet (2007):Politidirektoratet (2007):Politidirektoratet (2007):

Statistisk sentralbyrå:Statistisk sentralbyrå - Befolkningsfremskrivninger:”Befolkningsfremskrivninger”http://www.ssb.no/emner/02/03Statistisk sentralbyrå – Kriminalstatistikk:”Anmeldte lovbrudd”,http://www.ssb.no/03/05/lovbrudda/”Etterforskede lovbrudd”,http://www.ssb.no/03/05/lovbrudde/”Fengslinger”,http://ssb.no/03/05/fengsling/”Ofre for lovbrudd, anmeldt”,http://www.ssb.no/03/05/lovbruddo/”Ofre og lovbrudd, levekårsundersøkelse”,http://www.ssb.no/03/05/vold / http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/”Straffereaksjoner”,http://ssb.no/03/05/straff/”Gjerningsmannen sjelden kvinne”,http://www.ssb.no/emner/00/02/01/ola_kari/krim/”Styrings- og informasjonshjulet”,http://www.ssb.no/emner/03/hjulet/Statistisk sentralbyrå – Øvrig statistikk:”Nasjonalregnskap”,http://ssb.no/regnskap/”Statistisk årbok 2007”,http://www.ssb.no/aarbok/

Øvrig litteratur:Brunborg, Helge og Texmoen, Inger(2006):”Befolkningsframskrivinger. Nasjonale ogregionale tall, 2005-2060 – Fortsatt sterkbefolkningsvekst”,Statistisk sentralbyrå (SSB)Christie, Nils (1982):”Hvor tett et samfunn?”,Universitetsforlaget, OsloFinansnæringens hovedorganisasjon(FNH)(2008):”Rapport – Dokumentasjon av interne/eksterne misligheter innen banker tilsluttetFinansnæringens hovedorganisasjon, 2003 -2007”Forsvarssjefens forsvarsstudie (2007):Forsvarsstudie 07Friestad, Christine ogHansen, Inger Lise Skog (2004):”Levekår blant innsatte”,rapport nr. 429,Forskningsstiftelsen FAFOGundhus, Helene Oppen (2006):”For sikkerhets skyld: IKT, yrkeskultur ogkunnskapsarbeid i politiet”.Universitet i OsloHorverak, Øyvind og Bye, Elin (2007):“Det norske drikkemønsteret – En studiebasert på intervjudata fra 1973-2004”,SIRUS-rapport nr. 2, Statens institutt forrusmiddelforskning (SIRUS)Hustad, Arnt Even (2007):”Kriminalitet blant innvandrerungdom”,Det kriminalitetsforebyg gende råd(KRÅD)Johansen, Nicolay B. (2000):”Tillit og sosial kontroll På sporet av detordnede prinsipp i byer”,Materialisten 1/2: 65-88Justis- og politidepartementet (2007):”Trender og utviklingstrekk”,rapport fra arbeidsgruppe, se http://www.kriminalomsorgen.noKrafft, Göran og Per Florén (2007):”Morgondagens brottsbenägna person – enscenariostudie för Polisförbundet”,Kairos FutureKripos (2008):”32 personer drept i 2007”,pressemelding, http://www.politi.noKripos (2007):”Narkotikastatistikk 2006” og”Narkotikastatistikk første halvår 2007”,http://www.politi.no

Mawby, Robin (2007):”Policing in an European perspective”, i“Polisiær virksomhet.Hva er det – hvem gjørdet?”,Meland, Pål og Grytdal, Veslemøy(2008):”Voldtekt i Oslo 2007. Gjennomgang avsentrale data fra anmeldte voldtekter ved Oslopolitidistrikt.”Oslo politidistriktMeland, Pål ogGrytdal, Veslemøy (2007):”Vold i Oslo i 2. halvår 2006”,Oslo politidistriktOslo politidistrikt og Oslo kommuneMeland, Pål (red.) (2007):”Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo2007”,Meland, Pål (red.) (2006):”Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo2006”,Oslo politidistrikt og Oslo kommune.Meland, Pål (2007):”Hatkriminalitet – kriminalitet motivert av hatog fordommer”,Oslo politidistriktMMI Univero (2005):”Tiltrobarometeret”Olaussen, Leif Petter (2007):”Utviklingen i tradisjonellforbrytelseskriminalitet fram mot 2018”,notat til arbeidsgruppe i Justisdeparte-mentet, Institutt for kriminologi ogrettssoiologi, universitetet i OsloRikskrimpolicen (2005):”Problembild 2007. RKP KUT”.Rapport 2005:7a. Stockholm:Rikskriminalpolicen.Riksrevisjonen (2004):”Rapport om den sivile rettspleien pågrunnplanet”Sandberg, Sveinung ogPedersen, Willy (2006):”Gatekapital”,Universitetsforlaget, OsloSkarðhamar, Torbjørn (2007):”Oppvekstkår og registrert kriminalitet”,i Tor Morten Normann (red.):”Ungdoms levekår”,Statistiske analyser nr. 93, Statistisksentralbyrå (SSB)Skarðhamar, Torbjørn (2006):”Kriminalitet gjennom ungdomstiden blantnordmenn og ikke-vestlige innvandrere”,notat 33, Statistisk sentralbyrå (SSB)

Skarðhamar, Torbjørn (2005):”Lovbruddskarrierer og levekår. En analyse avfødselskullet 1977”,rapport nr. 9, Statistisksentralbyrå (SSB)Skarðhamar, Torbjørn (2003):”Inmatessocial background and livingconditiones”,Journal of Scandinavian studies inCriminology and Crime Prevention, vol.4, 2003Skretting, Astrid (2007):”Ungdoms bruk av rusmidler – Hovedresultaterfra de årlige ungdomsundersøkelsene1968-2007”,http://www.sirus.no, Statens institutt forrusmiddelforskning (SIRUS)Stamsø, Mary Ann (red.) (2005):”Velferdsstaten i endring – Norsk helse- ogsosialpolitikk ved starten av et nytt århundre”,Gyldendal forlagStene, Reid Jone (2008):”Narkotikakriminalitet: Narkotikasiktedeslovbrudd preger rettssystemet”,i Samfunnsspeilet nr. 1, Statistisksentralbyrå (SSB)Synovate (2007):”Profil norske etater og organisasjoner”Vaage, Odd Frank (2007):”Norsk mediebarometer 2006”,Statistiske analyser nr. 86, Statistisksentralbyrå (SSB).Ødegård Lund, Marthe, SkrettingAstrid og Lund, Karl Erik (2007):”Rusmiddelbruk blant unge voksne, 21-30 år”,SIRUS-rapport nr. 8, Statens institutt forrusmiddelforskning (SIRUS)Øia, Tormod (2003):”Innvandrerungdom – kultur, identitet ogmarginalisering”,NOVA-rapport 20,Norsk institutt for forskning omoppvekst, velferd og aldring (NOVA)Øia, Tormod (2005):”Innvandrerungdom – integrasjon ogmarginalisering”,NOVA-rapport 20,Norsk institutt for forskning omoppvekst, velferd og aldring (NOVA)Økokrim (2007):”Trendrapport 2007 – Økonomisk kriminalitetog miljøkriminalitet”

VedleggVedlegg 1:Definisjon av syv hovedgjøremål i etaten

1

§ Orden:arbeid som utføres i det daglige forholdet tilborgerne med opprettholdelse av den alminnelige roog orden ved vakt/reservetjeneste, patruljetjeneste,hundetjeneste, ledelse ved operasjonssentralene,beredskapsplanlegging, forebyggende sikring av kritiskeobjekter/nøkkelpunkt, kontinentalsokkelansvar,ambassadevakthold, operativ kursvirksomhet,tjeneste i UEH, beredskapstropp, livvakt og eskorte,politihelikoptertjeneste, trafikktjeneste, sjøtjeneste,fangetransport, fremstillinger, transport av psykiatriskepasienter, bistand til andre offentlige etater i forbindelsemed myndighetsutøvelse m.v.§ Etterforskning:arbeid som utføres innen taktiskog teknisk etterforskning, mottak av anmeldelser,koordinatorfunksjoner (f eks POP, familievold,voldsalarm), etterretning, spaning og uro m.v.§ Påtale:forarbeid, iretteføring, fullbyrdelse, etterarbeidbøter, dom, ATK-saker, saksredigering, arkiv mm.§ Administrasjon:arbeid med økonomi og regnskap,herunder passregnskap, lønn, tilsettingssaker, personalsaker,turnus- og vaktlister, sykemeldinger, permisjoner,kursadministrasjon og instruktøravgivelser, tjeneste isentralbord, materiellanskaffelser og vedlikehold, post ogarkiv, herunder straffesakskontor, IKT (datavedlikehold,administrasjon, teknisk, samband), vedlikehold (vaktmester,bilhold), tillitsverv for arbeidstakerorganisasjon, KSO,AKAN og HMS, informasjonsarbeide og planarbeide (NBRenholdspersonell er tatt ut av beregningsgrunnlagene).§ Ledelse:ledelse av virksomhet og/eller personalansvar:Politimester, visepolitimester, administrasjonssjef,politistasjonssjef, lensmann, leder av driftsenheteller tjenestested. Faglig ledelse, eksempelvisetterforskningsledelse, er ikke angitt i punktet, menfremkommer i øvrige hovedgjøremål. Stillingskategoriersom ikke er nevnt over, men som har personalansvar, erallikevel registrert med prosentandel ledelse.§ Forvaltning:arbeid med førerkort og kjøreseddel,politiattester, arrangementer, politivedtekter,begrenset politimyndighet, politioppsyn, lotterisaker,utlendingsforvaltning (saker, transport, kontrollvirksomhet(grense og annen), alkoholloven, våpensøknader, saker ombrann- og eksplosjon, arbeid i forbindelse med utstedelseav pass, hittegods, hunder/hundehold, diverse oppgaveretter psykisk helsevernlov, barnevernloven, dyrevernloven,serveringsloven, vaktvirksomhetsloven, Schengen,straffegjennomføring og helligdagsfred m.v.§ Sivile gjøremål:arbeid innenfor tvangsfullbyrdelse,skifte, skjønn, naturskadeskjønn, takst, gjeldsordning,forliksrådssekretariat, stevnevitne, notarialfunksjon,forkynnelser m.v.

Vedlegg 2:Definisjon av fire hovedkategorier for stillingerRapporten benytter Justisdepartementets fire stillingskategorierfor gruppering av lønnsplan og stillingskoder.Kategoriinndelingen benyttes i politidistriktenes ogsærorganenes årlige innrapportering.Politiutdannet personell:§ Lønnsplan 08.305 Politistillinger: Politiførstebetjent,Politioverbetjent, Politibetjent og Pb 1, 2 og 3§ Lønnsplan 08.306 Politistillinger: Sko 0326 og 1243Lensmann og Politistasjonssjef§ Lønnsplan 08.308 Internasjonale oppdragPolitijurister:§ Lønnsplan 08.306 Politiembetsmenn: Politimester,Visepolitimester, Namsfogd, Politiinspektør,Politifullmektig, Politiadvokat, Sjef for Utrykningspolitiet(alle med unntak av sko 0326 og 1243)§ Lønnsplan 08.120 Statsadvokat/Riksadvokat§ Lønnsplan 98.100 Lederlønn: Politimester,Førstestatsadvokat og Sjef for ØkokrimAdministrative stillinger:§ Lønnsplan 90.100 Lederstillinger: Kontorsjef, Personalsjef,Økonomisjef, Informasjonssjef, Administrasjonssjef,Avdelingsdirektør, Avdelingsleder, Seksjonssjef, Direktør,Arkivleder§ Lønnsplan 90.103 Saksbehandler: Førstesekretær,Konsulent, Førstekons., Seniorkon.§ Lønnsplan 90.201 Kontorstillinger: Fullmektig, Sekretær,Kontorleder, Seniorsekretær§ Lønnsplan 90.500 Rådgiver: Rådgiver, SeniorrådgiverAndre stillinger:§ Lønnsplan 08.307 Sivile Stillinger: Politirevisor,Arrestforvarer, Ledende arrestforvarer, Grensekontrollør,Skriftgransker, Stallkar§ Øvrige lønnsplaner: 21.200 Legestillinger, 21.205Sykepleiepersonale, 90.205 Bibliotekar, 90.301 Ingeniør,90.309 Teknisk Laboratoriepersonell, 90.311 Fotograf,90.510 Prosjektleder, 90.600 Arb.stillinger, 90.610Arb.lederstillinger, 90.701 Kjøkkenpersonale, 90.702Husholdspersonale, 90.801 Sosialsekretær/Sosialkurator,90.805 Statlige barnehager, 90.810 Bedriftshelsetjeneste,90.850 Teknisk drift m.v., 90.910 Unge arbeidstakere/lærlinger/aspiranter

Vedlegg 3:Årsverkskostnad – beregningsgrunnlag ogresultatI en kostnadsberegning per årsverk må man ta hensyn tilfølgende punkter:Den totale utgiftsrammen for etaten er gitt ved de regnskaps-førte utgiftene for ett år. Det betyr at man inkluderer allekostnader påløpt dette året, ikke bare lønnskostnader, menogså straffesaksrelaterte kostnader, maskiner, vedlikeholdog bygningsrelaterte utgifter med mer. Ved ulike tidspunkteri året vil man kunne måle divergerende tall for årsverkutført i sektoren. Denne analysen av årsverkskostnadertar utgangspunkt i tre ulike kilder for årsverk i politi- oglensmannsetaten.§ Beregningsgrunnlaget nummer 1 i denne rapporten er detallene som er gitt i Stortingsproposisjon nr.1. Det vil siat det er årsverk per 1. mars 2007 som er utgangspunktfor beregningen. Ved oppsplittingen (se nedenfor) erdet forutsatt at fordelingen mellom politistillinger ogsivile stillinger er lik de som er funnet i kartleggingen.[Årsverkskostnad I]§ Det rapporteres årlig inn antall årsverk for distrikt ogsærorgan til POD. For 2007 ligger summen av disse noeunder de tall som er trykt i Stortingsproposisjon nr.1. Dettekan skyldes at det mangler tall for noen distrikt/særorgan.[Årsverkskostnad II].§ Bemanningsprosjektet har kartlagt årsverk for alle distriktog særorgan som er med. Disse tallene er noe lavere enndet som er rapportert til POD, noe som skyldes at det erekskludert flere stillinger i kartleggingen (se oversikten irapporten)[Årsverkskostnad III].Siden tallene er samlet inn til ulike tidspunkter og inneholderdelvis ulike utvalg av populasjonen, vil det ikke være muligå bestemme det korrekte tallet. Kostnadene per årsverk kandermed heller oppgis som tilnærmingsverdier.Antall årsverk inkluderer de enhetene som er regnskapsført i derelevante kapitlene i regnskapet. For politi- og påtalemyndigheter dette kap. 440 [Politidirektoratet, politi- og lensmannsetaten],kap. 441 [Oslo politidistrikt], kap. 442 [Politihøgskolen] ogkap. 448 [Grensekommisseriatet]. Dette utvalget betyr at manvil inkludere et avvikende antall organisasjoner enn det somer kartlagt i dette prosjektet. Dersom man vil ta utgangspunkti et mest mulig likt grunnlag, kan man ekskludere kap. 442 og448, samt POD i kapittel 440. Begge resultater er presentertnedenfor. I rapporten benyttes det resultatet som liggernærmest prosjektets utvalg.

Skillet mellom politipersonell og sivilt personell er et viktigmoment i beregningen. Det er sannsynlig å anta at en størredel av utgiftene som påløper innen enkelte konti må fordelespå politipersonell. Ett årsverk knyttet til politipersonell vilderfor være dyrere enn ett årsverk utført av en sivilt ansatt.Samtidig finnes det overhead-kostnader (eksempelvis husleie)som påløper uavhengig av hvilken type arbeid som utføres.En nøyaktig oppsplitting av regnskapet etter dette skillet ervanskelig å gjennomføre innenfor en kost-nytte-betraktningi dette prosjektet. Det er derfor foretatt en svært forenkletberegning:§ Forholdstallet mellom politipersonell [lønnsplan 08.305 ogstillingskodene 0326 Lensmann og 1243 Stasjonssjef fralønnsplan 08.306, samt lønnsplan 08.308] og sivilt personell[alle andre lønnsplaner] benyttes for å fordele kostnadersom ikke antas å kunne henføres til en av gruppene – detvil si 65 % til politipersonell og 35 % til annet personell§ Maskiner og vedlikehold av disse, samt forbruksmateriellantas å være i stor grad knyttet til det operative politiarbeid,disse utgiftene henføres derfor med � til politipersonellog med � til sivilt personell. Overtid, helgegodtgjørelse ogtillegg kan også antas å være skjevfordelt. Disse beløpeneutgjør om lag 15 % av de totale lønnsutgiftene i konto04400111. Denne andelen av lønnen henføres derfor med80 % til politipersonell og 20 % til sivilt personell.Oppsplittingen er kun gjennomført for det resultatet forkapitlene 440 og 441 og forÅrsverkskostnad I.ForÅrsverkskostnad IIIer beløpene beregnet somgjennomsnittskostnad for hele etaten.Gjennomsnittsberegningen tar ikke hensyn til at det vil væreet ambivalent utviklingsforløp. I en marginalbetraktning vilårsverkskostnaden på den ene siden avta siden det er en vissstordriftsfordel for enkelte innsatsfaktorer (kostnaden kanfordeles på flere ansatte). Det er for eksempel mulig å utnytteeksisterende kontorplass til flere ansatte. Økonomisystemenekan også håndtere en økning i bemanningen uten at det påløperlike proporsjonale kostnader på marginalen. På den andresiden kan økte personellressurser medføre ekstrakostnader iforbindelse med nye behov for kontorer, utstyr og arbeidskrafti oppfølgingen av økt innsats. Uten en mer detaljert analyse avdette forholdet er det uråd å si hvilken av disse to effektenesom teller mest. Derfor er det i denne rapporten benyttetgjennomsnittstallet som utgangspunkt. Disse modifiseresnoe for å kompensere for de nevnte stordriftsfordelene, sediskusjonen i resultatdelen.

ResultaterTabellene viser totale driftsutgifter, årsverk og årsverkskostnader for de tre ulike beregningsgrunnlagene.Årsverkskostnad IKapittel 440 og 441Alle ansattePolitipersonellSivilt personellUtgifter totalt8.838.235.6205.833.933.7303.004.301.890Antall årsverk12.5528.1594.393Kostnad per årsverk704.130715.030683.884Utgifter totalt9.121.801.854-----------------------------------Kapittel 440, 441, 442 og 448Antall årsverk12.756-----------------------------------Kostnad per årsverk715.099------------------------------------

Selv om resultatene i absolutte tall er forskjellige siden utvalgeter ulikt, viser de tre tabellene noen viktige punkter og delvisfellestrekk i årsverkskostnadene:§ Uansett hvilken kilde for årsverk man tar utgangspunkti, vil gjennomsnittskostnaden for ett årsverk ligge over700.000 kroner – det viktige er ikke den nøyaktigekroneverdien, men å kunne gi et bilde av størrelsesorden.§ Skiller man mellom politipersonell og sivilt personell,vil man kunne operere med en årsverkskostnad forpolitipersonell som ligger 4,6 % over den tilsvarende verdifor sivilt personell.§ Det er tydelig at det er forskjell på årsverkskostnaden fordistriktene og særorgan – namsfogdene er billigst, ellerser særorganenes årsverk minimum 100.000 kroner dyrere.Tallene for UP og PDMT er ikke tatt med siden beløpeneikke ville vært representative på grunn av spesielt høyeprosjektkostnader (i totalberegningen er begge med).Gjennomsnittskostnader skjuler en stor grad av variabilitet –spesielle forhold kan medføre en vridning av normalbildet.Dette vil mest sannsynlig utjevne seg over tid. For særorgankan det imidlertid være større prosjekter enkelte år på grunn avstore prosjekter. I gjennomsnittsberegningen er derfor PDMTog UP tatt ut (ekstremverdier), for PU, KRIPOS og Økokrim er

det i tillegg til kartleggingen benyttet en gjennomsnittsberegningmed utgangspunkt i årsmeldingenes/regnskapenes tall for 2005og 2006. Dette utjevner de store utslagene enkelte prosjekterhar medført; i totalberegningen er det imidlertid riktig å ta dissekostnadene med.Dersom man antar at en økning i bemanningen vil reduseregjennomsnittskostnaden (utgiftene deles på flere), kan manlegge en marginalt avtagende årsverkskostnad til grunn. Det måkunne antas at man kan ansette flere politifolk og sivile uten atkontorarealet må økes proporsjonalt, det samme gjelder enkelteandre faste kostnader. På den andre siden er det en grense forhvor langt man kan gjennomføre denne prosessen. Et estimatpå størrelsen på stordriftseffekten vil kreve mer analyse, mensom et anslag vil denne rapporten anta et potensial på 3 %reduksjonsramme. Tabellen under viser årsverkskostnadenekorrigert for denne reduksjonen.Dette medfører at denne rapporten vil operere med entredelt årsverkskostnad. De ulike verdiene gjenspeilerbåde det spennet vist i de tre tabellene over (nummer 1 ersnittverdien), forskjellene mellom type ansatt (nummer 2 og3) og distrikt/særorgan (nummer 4, 5 og 6) og det nevntereduksjonspotensialet.

Vedlegg 4:Pålagt kursvirksomhet fordelt på lønnsplan, stillingskategoriVedleggstabell 1: Oversikt over antall ansatte som har pålagt kursvirksomhet fordelt på lønnsplan, stillingskategori og kurstypepr. 01. september 2007LønnsplanStillingskode0284 Politibetjent0285 Politiførstebetjent0287 Politioverbetjent1454 Politibetjent1455 Politiførstebetjent1456 Politioverbetjent1457 Politibetjent 11458 Politibetjent 11459 Politibetjent 21460 Politibetjent 21461 Politibetjent 31462 Politibetjent 3Total0290 Politiinspektør0326 Lensmann1243 Politistasjonssjef1245 PolitiadvokatTotal1342 Led arrestforvarer1531 ArrestforvarerTotal1063 Førstesekretær1064 Konsulent1065 Konsulent1408 FørstekonsulentTotal1364 Seniorrådgiver1434 RådgiverTotalKjørekurs147773411328170532305125438110502625280121827020132023153312011210105521OP-kurs1475024916265575543031193377962249498961404215206615219241252140105198Hundefører0271103162755865221010010110000000000000223Skarpskytter UEH-mannskap0111041303074251040000001100000000000001050931301323752823619326700110130000000000010000704

Stillingskode0253 Statsadvokat0254 FørstestatsadvokatTotal0284 Politibetjent0285 Politiførstebetjent0287 Politioverbetjent1454 Politibetjent1455 Politiførstebetjent1456 Politioverbetjent1457 Politibetjent 11458 Politibetjent 11459 Politibetjent 21460 Politibetjent 21461 Politibetjent 31462 Politibetjent 3Total0288 Politifullmektig0290 Politiinspektør0292 Politimester0295 Visepolitimester0326 Lensmann1243 Politistasjonssjef1244 Sjef for utrykningspol.1245 Politiadvokat1455 Politiførstebetjent1504 NamsfogdTotal0296 Politirevisor0302 Stallkar0303 Arrestforvarer1342 Led arrestforvarer1416 Grensekontrollør1531 ArrestforvarerTotal1054 Kontorsjef1055 Personalsjef1056 Økonomisjef1057 Informasjonssjef1058 Administrasjonssjef1060 Avdelingsdirektør1062 Direktør1072 Arkivleder1211 Seksjonssjef1407 AvdelingslederTotal1063 Førstesekretær1064 Konsulent1065 Konsulent1363 Seniorkonsulent1408 Førstekonsulent1409 Sekretær1434 RådgiverTotal1068 Fullmektig1070 Sekretær1071 Kontorleder1409 Sekretær1433 SeniorsekretærTotal1083 Ingeniør1084 Avdelingsingeniør1085 Avdelingsingeniør1087 Overingeniør1088 Sjefsingeniør1181 Senioringeniør1411 AvdelingsingeniørTotal1364 Seniorrådgiver1434 RådgiverTotal