Mediestøtteutvalg - mandat

Regjeringen har besluttet å oppnevne et offentlig utvalg som får i oppdrag å foreta enhelhetlig vurdering av bruk av økonomiske virkemidler på medieområdet.Sjette ledd i § 100 i Grunnloven slår fast det såkalte ”infrastrukturkravet”, dvs. detansvaret offentlige myndigheter har for å”lægge Forholdene til Rette for en aaben ogoplyst offentlig Samtale”.Infrastrukturkravet innebærer at staten må legge til rette for dekanaler og institusjoner som utgjør infrastrukturen for offentlig utveksling avinformasjon og meninger. Det er derfor et offentlig ansvar å legge til rette for mangfoldog kvalitet i norske medier. Samtidig må det være et mål å bidra til nødvendig utvikling,fornying og rasjonalisering i bransjen.De økonomiske virkemidlene overfor pressen, dvs. pressestøtten og momsfritaket, bleutformet på slutten av 60-tallet og har vært videreført fram til i dag uten vesentligeendringer. Den siste brede gjennomgangen av pressepolitikken ble gjort medDagspresseutvalget av 1999 (jf NOU 2000:15 ”Pressepolitikk ved et tusenårsskifte”).Utredningen ble fulgt opp i mediemeldingen fra 2001 (St.meld. nr. 57 (2000-2001) ”Iytringsfrihetens tjeneste”).Behovet for en gjennomgang har særlig bakgrunn i følgende utviklingstrekk påmedieområdet:•Internett har i dag tiltatt seg en sentral posisjon innenfor nyhetsformidling ogsamfunnsdebatt. I tillegg har den nye generasjonen sosiale medier gitt nyemuligheter for aktiv deltagelse fra brukerne, både innenfor og utenfor rammene avmassemediene. De sosiale mediene endrer publikums rolle og utfordrer detradisjonelle massemediene.Avisenes tradisjonelle forretningsmodell utfordres ved overgangen til digitalformidling. På Internett har allmenne nyhetsaviser få muligheter for å ta betalt fraleserne for redaksjonelt innhold. Avisenes posisjon på annonsemarkedet blir ogsåutfordret. Den tradisjonelle sammensetningen av redaksjonelt stoff og annonser blirmindre nødvendig og mindre naturlig på nett, hvor man ser at tjenester utenredaksjonelt innhold (som Finn.no og søkemaskiner) tar store deler avannonsemarkedet.De kommersielle kringkasterne møter utfordringer, bl.a. i form av et svekketannonsemarked og mer audiovisuelt innhold på Internett. Samtidig ernyhetssatsning relativt kostnadskrevende. Dersom medieutviklingen fører til merpressede marginer i fjernsynsmarkedet, kan det være en fare for atfjernsynsselskapene nedprioriterer nyhetssendinger til fordel for billigere, merunderholdningspregede programformater.

Konvergensen på medieområdet og utviklingen av mediehus gjør at de ulikemediene i stadig større grad må betraktes som ett integrert system, der støtte til éntype medier kan påvirke konkurranseforholdene for andre medier. Utvalget børderfor på bredt grunnlag vurdere behovet for tilskudd eller andre økonomiskevirkemidler, og hvordan slike virkemidler på best mulig måte kan bidra til å oppfyllestatens infrastrukturansvar og de politiske målsetningene på medieområdet.Gjennomgangen bør i utgangspunktet være plattformnøytral, men må inkludere engjennomgang av pressestøtten og nullsatsen for moms på aviser.Med bakgrunn i at NRK befinner seg i en helt annen finansiell situasjon ennprivateide konkurranseutsatte medier, skal utredningen ikke omfattelisensfinansieringen av NRK.Utvalget må innhente opplysninger om bruk av økonomiske virkemidler påmedieområdet i de andre nordiske landene.Utvalget må vurdere om utvalgets forslag vil reise problemstillinger knyttet til EØS-avtalens statsstøtteregelverk.Utvalget skal utrede de økonomiske og administrative konsekvensene av sineforslag. Minst ett av forslagene skal baseres på uendret ressursbruk på området.

Mediestøtteutvalg - mandat

Utvalgets sammensetning: