Tema II: Aktuelle saker fra NorgeKommunal- og regionaldepartementet legger i mai hvert år fremkommuneproposisjonen for at kommunene skal bli varslet om planlagte endringeri statlige rammebetingelser i neste års statsbudsjett. Dette gjelder bl.a. signaler ominntektsvekst for kommunene det kommende år og endringer i inntekts- ogfinansieringssystemet for kommunesektoren. Videre blir det orientert omendringer i oppgavefordelingen mellom stat, fylkeskommuner og kommuner,endringer i tilskuddsordninger (for eksempel innlemming av øremerkede tilskudd iinntektssystemet til kommuner og fylkeskommuner) og regelendringer medøkonomiske konsekvenser for kommunesektoren. De økonomiske ogadministrative konsekvensene av et forslag skal redegjøres for og omtales ikommuneproposisjonen så langt det er mulig.Dette er kapittel 1 i St.prp. nr. 68 (2008-2009)Kommuneproposisjonen 2010.

1.1 En sterk kommunal sektor til det beste for innbyggerne

Regjeringens mål er en sterk kommunal sektor som tar ansvar for sentralevelferdstjenester. Regjeringen ønsker fortsatt styrking av tjenestetilbudet og etsterkt fokus på fellesskapsløsninger. Dette betyr blant annet flere og bedretjenester innen oppvekst, pleie og omsorg og utdanning.Regjeringen vil at alle kommuner skal ha forutsetninger for å gi et likeverdigtjenestetilbud til sine innbyggere. Dette betyr at alle innbyggere skal ha tilgang pågode velferdstjenester uavhengig av hvor i landet de er bosatt. Det vil alltid værebehov for lokale prioriteringer og løsninger. Muligheten til å finne lokaletilpasninger er grunnlaget for et levende lokaldemokrati.Kommunal sektor forvalter en stor del av fellesskapets ressurser og er en viktigarbeidsgiver, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og tjenestetilbyder.Kommunesektorens inntekter utgjør om lag 17 prosent av bruttonasjonalproduktetfor Fastlands-Norge, og sektoren står for i underkant av 15 prosent av utførtetimeverk i landet.Regjeringen har arbeidet for å bedre kommunesektorens økonomiske situasjon, ogsektoren har hatt en sterk inntektsvekst. Samtidig som kommunesektoren har blitttilført betydelige midler har aktiviteten i sektoren økt kraftig, og flere kommunerhar en vanskelig økonomisk situasjon. For å motvirke innstramminger som kanramme sysselsettingen og svekke tjenestetilbudet i en del kommuner, foreslårregjeringen å styrke kommuneøkonomien med ytterligere 1 milliard kroner i 2009.Den økte bevilgningen gis til kommunene som frie inntekter i form av økterammeoverføringer.Medregnet regjeringens forslag til revisjon av 2009-budsjettet harkommunesektoren reelt sett blitt tilført anslagsvis i underkant av 32 milliarderkroner i økte inntekter i perioden 2005 til 2009. Dette gir en gjennomsnittlig årlig

realvekst på 2,9 prosent. Regjeringen fortsetter sin satsing på kommunesektoren i2010 og legger opp til en realvekst i de samlede inntektene på mellom 5 og 6milliarder kroner målt fra oppdatert anslag på regnskap for 2009 i revidertnasjonalbudsjett 2009. Av dette er 4 milliarder kroner økte frie inntekter tilkommuner og fylkeskommuner.Veksten i frie inntekter i 2010 kommer i tillegg til en samlet styrking av de frieinntektene i 2009 på 2,5 milliarder kroner sammenliknet med nivået i saldertbudsjett for 2009. Siden denne styrkingen videreføres til 2010 innebærerregjeringens forslag en vekst i de frie inntektene på 6,5 milliarder kroner i 2010,sammenliknet med nivået i saldert budsjett for 2009.Inntektsforskjeller er den viktigste årsaken til ulikt tjenestetilbud mellomkommunene. Regjeringen har derfor lagt om inntektssystemet for kommunene fra2009 med sikte på en jevnere fordeling og mer forutsigbare inntekter. Kommunenefår en lavere andel av sine inntekter fra skatt samtidig som selskapsskatten somkommunal skatt er avviklet. Utjevning av skatteinntekter mellom kommunene bliri perioden 2009 til 2011 trappet opp fra 55 til 60 prosent.Departementet foreslår endringer i inntektssystemet for fylkeskommunene for åøke forutsigbarheten i inntektene og skape samsvar mellom inntektssystemet forkommuner og fylkeskommuner. Det foreslås et nytt inntektsgarantitilskudd, endrettelledato for befolkningstall og overføring av midler fra skjønnsrammen oghovedstadstilskuddet til innbyggertilskuddet. Endringene i inntektssystemet forfylkeskommunene er nærmere presentert i kapittel 5. Ny kostnadsnøkkel forfylkeskommunene vil bli presentert sammen med ny kostnadsnøkkel forkommunene i kommuneproposisjonen for 2011.Et sterkt lokaldemokrati og en tillitskapende forvaltningEt sterkt lokaldemokrati danner grunnlag for god velferd i alle deler av landet.Med kommunen og fylkeskommunen som ramme gis innbyggerne nærhet til derbeslutninger tas og dermed mulighet til å påvirke lokale prioriteringer, utformingav tjenester og lokal samfunnsutvikling. Derfor er det også viktig at makt ogmyndighet i størst mulig grad legges til det lokale og regionale styringsnivået.I St.meld. nr. 33 (2007-2008)Eit sterkt lokaldemokratiunderstreker regjeringenbetydningen av det lokale selvstyret som en forutsetning for et levendelokaldemokrati. En mer sentralisert styringsmodell med sterkere statlig styring, foreksempel gjennom stykkprisfinansiering, overføring av oppgaver fra kommunentil staten og nedlegging av det folkevalgte mellomnivået avvises. I meldingenunderstrekes det at kommunene trengs for å gjøre prioriteringer, tilpasse tjenestenetil innbyggernes behov og sikre helheten i styringen av lokalsamfunnet.Videre i meldingen understrekes behovet for å bygge tillit og å skape godtsamspill mellom forvaltningsnivåene. Det er viktig at staten viser kommunene oginnbyggerne tillit slik at det i stor grad er lokale forhold som legges til grunn nåroffentlig velferd skal utvikles. Samtidig må kommunene akseptere rammene somligger til grunn for lokal oppgaveløsning. Rettssikkerhet, likeverdige tilbud ogsamfunnsøkonomiske hensyn er eksempler på nasjonale mål som også kommunerog fylkeskommuner må forholde seg til.

I meldingen vektlegges nødvendigheten av høy valgdeltakelse ved lokalvalg. Detforeslås tiltak som skal gjøre det enda enklere å avgi stemme ved lokalvalg. Lokaltskal det ikke være tvil om at det er kommunestyret som er det øverste besluttendeorgan i kommunen. Derfor foreslås det i meldingen tiltak som tydeliggjørkommunestyrets ledende rolle i kommunen.Kommunal- og regionaldepartementet har de siste årene understreket viktighetenav en høy etisk standard i kommunal virksomhet. Departementet tar ansvar forregelverk og overordnede rammevilkår for kommunesektoren, men et godtnasjonalt regelverk kan ikke alene sikre etisk forsvarlig praksis i kommunalvirksomhet. Det viktigste arbeidet for å skape tillit til kommunene må finne stedog slå rot på grunnplanet i den enkelte kommune.Departementet har siden høsten 2008 fremmet to odelstingsproposisjoner medforslag om lovendringer som skal legge forholdende til rette for en fortsatttillitskapende forvaltning og en styrket etisk praksis i kommunesektoren.Proposisjonene er nærmere omtalt i kapittel 9.Dagens regelverk gir kommunene gode muligheter for å gjennomføre kontroll medegen virksomhet. Det er imidlertid avgjørende at disse mulighetene utnyttes og atarbeidet med kontroll har høy politisk og administrativ oppmerksomhet. For åstyrke arbeidet i kontrollutvalg, revisjoner og administrasjonssjefenesinternkontroll har departementet satt ned en arbeidsgruppe som skal komme medforslag til tiltak innen utgangen av 2009. Arbeidsgruppen er nærmere omtalt ikapittel 9.

1.2 Satsing på kommunesektoren gir økt velferd

Kommunesektoren er den sentrale tilbyderen av velferdstjenester, og kommunenehar med denne regjeringen fått en betydelig inntektsvekst. Kommunene på sin sidehar vist seg tilliten verdig ved å tilby flere og bedre tjenester til sine innbyggere.Det har vært en betydelig aktivitetsvekst i inneværende stortingsperiode1. I 2006,2007 og 2008 har aktiviteten økt med henholdsvis 2,9 prosent, 4,9 prosent og 3,2prosent. Veksten skyldes både kraftig investeringsvekst og økt sysselsetting.Investeringene har i alle tre årene vært mellom 11 og 13 prosent av inntektene, noesom har gitt nye sykehjem, flere barnehager, skoler og omsorgsboliger. Veksten ikommunal sysselsetting har vært på mellom 30 000 og 35 000 årsverk i dennestortingsperioden mot mellom 5 000 og 10 000 i foregående periode. Arbeidskrafter den viktigste ressursen i kommunesektoren, og flere ansatte betyr flere utførtevelferdsoppgaver.Regjeringen har som mål at de familiene som ønsker plass i barnehage skal fåtilbud om dette. De aller fleste kommunene har nå full barnehagedekning, og vilklare å innfri den lovfestede retten til barnehageplass fra 1. august 2009. Andelenbarn fra ett til fem år med barnehageplass er økt fra 76 prosent i 2005 til 87prosent i 2008. Samtidig har andelen barn fra ett til to år med barnehageplass øktfra 54 prosent i 2005 til i underkant av 75 prosent i 2008. Totalt har 38 400 flereDen samlede aktiviteten i kommuneforvaltningen måles ved en indikator der endring isysselsettingen målt i timeverk, endring i produktinnsats i faste priser og endring i bruttorealinvesteringer i faste priser veies sammen.1

barn fått plass i barnehage siden 2005. Dette betyr at anslagsvis 35 nye barn harfått plass i barnehagene hver eneste dag i inneværende stortingsperiode.Regjeringen har hatt et mål om å øke bemanningen i de kommunaleomsorgstjenestene ut fra nivået i 2004 med 10 000 nye årsverk innen utgangen av2009. For perioden 2004 til 2008 viser tall fra Statistisk sentralbyrå atpersonellinnsatsen er økt med om lag 10 900 årsverk. I årene 2006, 2007 og 2008var det en betydelig årsverksvekst med til sammen om lag 12 500 nye årsverk.Kvaliteten for de pleietrengende er også forbedret i og med at årsverksvekstenhovedsakelig består av personell med helse- og sosialutdanning. Foruten økningeni antall legeårsverk i forhold til antall institusjonsplasser, viser tallene at antallårsverk med fagutdanning har økt jevnt fra 2005. De siste årene har også flereinstitusjonsboere fått enerom.I grunnskolen er timetallet for barnetrinnet fra og med høsten 2008 utvidet medfem undervisningstimer. En større andel av elevene mottar spesialundervisning, ogflere har plass i skolefritidsordningen. For hele grunnskolesektoren sett under ettvar den samlede veksten i avtalte årsverk fra 2005 til 2008 på om lag 5 200. Detteinkluderer lærerårsverk, assistentårsverk m.m.Innen videregående opplæring har fylkeskommunene klart å holde tritt med densterke økningen i 16 til 18 åringer, og det var 10 000 flere elever i videregåendeopplæring i 2008 enn det var i 2005. Ni av ti 16 til 18 åringer har i hele periodengått i videregående opplæring, samtidig som fylkeskommunene også har skaffet etbetydelig antall voksne et tilbud. En større andel av elevene får i dag oppfylt sittførstevalg til skole og kurs, og fra høsten 2009 har alle elever i videregåendeopplæring rett på gratis læremidler. Utviklingen i tjenestetilbudet viser atsatsingen i kommunal sektor gir resultater.Tall fra første kvartal 2009 fra kommunenes regnskaper innrapportert til Statistisksentralbyrå viser fortsatt sterk vekst i ressursinnsatsen for alle de størstetjenesteområdene i første kvartal 2009 sammenlignet med første kvartal 2008.

1.3 Utfordringer og muligheter i dagens økonomiske situasjon

Regjeringen har i perioden gitt kommunene et økonomisk løft. Oppdaterte anslagviser at sektoren har blitt tilført i underkant av 32 milliarder kroner i økte inntekteri perioden 2005 til 2009. Til tross for dette opplever mange kommuner nå å ha enstram økonomi, og for mange kommuner ble 2008 et år med svakere økonomiskresultat enn ønsket. For kommunesektoren samlet ble driftsresultatet i 2008 0,4prosent. Høy aktivitetsvekst i 2007 og 2008 kombinert med sterkere kostnadsvekstenn forventet har ført til at mange kommuner i 2008 har fått et lavt eller negativtdriftsresultat. Svake driftsresultat i 2008 har også sammenheng med at en delkommuner har tapt på sine finansplasseringer. Korrigert for netto tap påfinansplasseringer i 2008 anslås driftsresultatet for sektoren samlet til i overkantav en prosent. Antallet kommuner i ROBEK er imidlertid fortsatt lavt. Per 15. maier det 42 kommuner i registeret, og ingen fylkeskommuner.I regjeringens tiltakspakke, St.prp. nr. 37 (2008-2009)Om endringer istatsbudsjettet for 2009 med tiltak for arbeid,er kommunesektorens frie inntekterstyrket med 1,2 milliarder kroner gjennom økte rammeoverføringer.

Regjeringen foreslår i revidert nasjonalbudsjett 2009 en ytterligere vekst ikommunenes frie inntekter på 1 milliard kroner til styrking av den økonomiskesituasjonen i inneværende år. Det økonomiske opplegget i revidertnasjonalbudsjett for 2009 innebærer en reell vekst i kommunesektorens samledeinntekter på 9,5 milliarder kroner og en reell vekst i de frie inntektene på 4,9milliarder kroner fra 2008 til 2009. Det legges derfor opp til en vesentlig høyereinntektsvekst i inneværende år enn i 2007 og 2008. Det er forventet at rentenivåetblir noe lavere i 2009 enn i 2008 og at tapene på finansielle plasseringer reduseres.Det samlede kommuneopplegget for 2009 legger til rette for fortsatt utbygging avdet kommunale tjenestetilbudet og en konsolidering av den økonomiske balansen.Gjennom det økonomiske opplegget for 2010 fortsetter regjeringen satsingen påkommunesektoren, og legger til rette for videre styrking av velferdstilbudet.Kommunesektoren og finanskrisenFinanskrisen gir utfordringer knyttet til finansforvaltningen i mange kommuner,men byr også på muligheter for kommunesektoren. Særlig gjelder detteutfordringer med å tiltrekke seg arbeidskraft, som har vært krevende de sisteårene. Nå har kommunene en gylden anledning til å skaffe seg personell, ogframstå som en attraktiv, stabil og sikker arbeidsgiver. Kommunesektorenssamlede andel av tiltakspakken er på 6,4 milliarder kroner. Det midlertidigevedlikeholdstilskuddet og ordningene med rentekompensasjon for kirkebygg,svømmehaller og skoler setter kommunene i stand til å ruste opp den kommunaleinfrastrukturen samtidig som det bidrar til økt sysselsetting.For å kunne hjelpe kommuner og fylkeskommuner som er særlig hardt rammetøkonomisk, enten det skyldes tap i finansmarkedet, innfrielse av garantiansvar,dårlig økonomistyring eller andre forhold, har kommuneloven blitt endret.Departementet kan nå godkjenne at en kommune eller fylkeskommune bruker opptil ti år på å dekke inn underskudd (mot fire år tidligere). Nødvendige innsparingerkan fordeles på en lengre periode, slik at den årlige belastningen blir mindre.Bestemmelsen vil kun bli benyttet unntaksvis i tilfeller der konsekvensene vedinndekking over fire år ville ha blitt uforholdsmessig store. Endringen ikommuneloven bidrar til å skjerme innbyggere som er avhengige av og har kravpå kommunale tjenester i vanskeligstilte kommuner.Som et ledd i arbeidet med oppfølging av Terra-saken utformet departementetutkast til ny forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning.Utkastet var på høring høsten 2008. Departementet tar sikte på å fastsette nyforskrift for kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning før sommeren2009. Forskriften vil gi kommunene frihet til å forvalte sine egne midler så fremtde ikke tar vesentlig finansiell risiko. Denne friheten er en naturlig del av detlokale selvstyret. Kommunene har således et stort ansvar for å forvalte sine midlerut fra hensynet til gode og stabile velferdstjenester. Den nye forskriften vil leggerammene for en forsvarlig finansforvaltning i kommunene, men det er opp tilkommunene å etterleve reglene og praktisere en forsvarlig forvaltning. Forskriftener nærmere omtalt i kapittel 7.

1.4 Behov for systematisk samarbeid

Den faglige kompleksiteten i det kommunale tjenestetilbudet er økende, oginnbyggernes forventninger til kvaliteten på og omfanget av kommunale tjenesterøker også. Kommunesektoren utøver sitt virke i spenningsfeltet mellom nasjonalemål og lokal handlefrihet. Sterkere samarbeid mellom de ulikeforvaltningsnivåene, mellom kommunene og mellom de ulike aktørene i sektorener en forutsetning for å kunne tilby kvalitativt gode tjenester på enkostnadseffektiv måte.Interkommunalt samarbeidRegjeringen er opptatt av at kommunene i sitt arbeid med å møte innbyggernesforventninger og krav til kommunale tjenester, har et hensiktsmessig regelverk åforholde seg til.Servicekvaliteten og -nivået kan styrkes gjennom at tjenester som forutsetter etstørre befolkningsgrunnlag enn én kommune, blir utført ved at kommuner harmulighet til å samarbeide om lovpålagte velferdsoppgaver. Siden 2007 harkommuneloven §§ 28 a – 28 k om vertskommunesamarbeid åpnet forinterkommunalt samarbeid om denne type oppgaver, herunder offentligmyndighetsutøvelse. Denne samarbeidsformen gjør det blant annet mulig å byggeopp velfungerende fagmiljøer der den enkelte kommune alene kan havanskeligheter med å etablere den kompetansen som kreves for å utføre heleregisteret av kommunale oppgaver. En del kommuner har allerede inngåttsamarbeid etter disse reglene.Omfanget av interkommunale samarbeid er omfattende og spenner over et vidtspekter av oppgaver. Etter regjeringens syn er det behov for en mer systematisktilnærming til interkommunalt samarbeid. Departementet vil derfor utarbeide enveileder som synliggjør og forklarer hvilke muligheter for interkommunaltsamarbeid som finnes i regelverket i dag, samt hvilke modeller som kan egne segfor ulike oppgaver. Departementet vil også evaluere de nye reglene omvertskommunesamarbeid for å se om det er behov for å justere disse.Departementet vil videre se på om det er behov for flere modeller forinterkommunalt samarbeid om lovpålagte velferdsoppgaver. Dette kan særlig væreaktuelt for mer omfattende og sektorovergripende samarbeidstiltak. Regjeringenvil derfor vurdere om det er behov for å lovfeste en samkommunemodell.Regjeringen vil likevel understreke at det først og fremst er kommunene selv sommå ta ansvar for hvordan de organiserer egen virksomhet. Det er viktig atkommunene jobber systematisk og bevisst med hvordan de samarbeider med andrekommuner. Dette for blant annet å hente ut størst mulig gevinst av samarbeidet ogfor å sikre politisk styring der dette ansees nødvendig.KvalitetskommuneprogrammetKvalitetskommuneprogrammet er en sentral satsing for regjeringen, og erforankret i en avtale fra oktober 2006 mellom staten, kommunesektoren ogarbeidstakerorganisasjonene om kvalitetsforbedring i kommunesektoren.Programmet retter seg primært mot pleie- og omsorgssektoren, skoler ogbarnehager. Arbeidet konsentreres om to hovedområder: kvalitetsforbedrendetiltak i møtet mellom ansatt og innbygger og tiltak for å redusere sykefraværet.

Programmets arbeid med kvalitetsforbedrende tiltak setter den direkte kontakten,dialogen og samhandlingen mellom ansatt og innbygger i sentrum. I alt 138kommuner deltar i programmet, hvorav tolv som innsatskommuner på sykefravær.Kommunene har startet opp puljevis på ulike tidspunkt fra programmets oppstart i2007. Det er en forutsetning at arbeidet i den enkelte kommune skal bygge påkommunens egen virksomhet og styres av kommunen selv, og at arbeidet skal skjeinnen gjeldende lov- og avtaleverk. De lokale prosjektene er satt sammen avfolkevalgte, ledere og tillitsvalgte/medarbeidere.Tiltakene har stor variasjon i bredde og nivå. Eksempler er utvikling av en pleie-og omsorgsplan, tiltak som dreier seg om organisering av arbeidet(turnussystemer, arbeidslag), og tiltak for å øke innbyggernes medvirkning.Gjennom programperioden har prosjektene blitt mer direkte rettet inn mot åforbedre kvaliteten i møtet med innbyggeren, jf. kapittel 9 der prosjekter og tiltaker nærmere omtalt. Kvalitetskommuneprogrammet er et viktig løft for arbeidetmed kvalitet i tjenestene i deltakerkommunene. Arbeidsformen og deltakelsen fraalle de viktige partene lokalt har vist seg å være suksessfaktorer for å ta fatt ireelle utfordringer og forbedringspunkter lokalt. Samtidig viser det seg at det kanvære krevende å få med lokalpolitikerne på en god måte i denne typenutviklingsarbeid.I 2009 er Kvalitetskommuneprogrammet inne i sitt avsluttende år. Iavslutningsfasen vil det bli lagt opp til at også kommuner med sen oppstart får engod avslutning. Det vil videre legges vekt på god formidling av resultater ogerfaringer i avslutningen. I tiden etter Kvalitetskommuneprogrammet blir detviktig å legge til rette for å videreutvikle den kompetanse og kunnskap som erutviklet gjennom programmet.Departementet vurderer en ordning med demonstrasjonskommuner fra 2010, ettermodell av Kunnskapsdepartementets demonstrasjonsskoleordning. Ordningen vilinnebære at kommuner kan søke om tidsbegrenset deltakelse med etkvalitetsprosjekt som kan løftes fram og stimuleres økonomisk. Ordningen vilgjelde alle kommuner, men viktige kriterier for deltakelse vil være at prosjektenevidereutvikler erfaringer fra Kvalitetskommuneprogrammet og haroverføringsverdi til andre kommuner.Bedre samhandling i helsetjenesten - samhandlingsreformenRegjeringen tar sikte på å legge fram en stortingsmelding i juni 2009 som blantannet omhandler samhandling mellom kommunehelsetjenesten ogspesialisthelsetjenesten. De økte behovene for helse- og omsorgstjenester somfølger av demografisk og epidemiologisk utvikling krever en tydeligereansvarsfordeling mellom de to nivåene. I forbindelse med forebygging ogtidligintervenering i utviklingen av sykdomsforløp er det viktig at kommunenekommer inn på et tidlig tidspunkt. Kommunene vil kunne se disse tjenestene isammenheng med øvrige kommunale tjenester. Enkelte kommuner har alene eller isamarbeid med nabo kommuner etablert institusjoner og prosjekter som bidrar tilat syke unngår sykehusinnleggelse eller at kronikere må reise lange avstander for åfå behandling.

1.5 Forvaltningsreformen

Regjeringen varslet i Soria Moria-erklæringen at den ønsket tre folkevalgte nivåermed et fornyet og styrket regionalt forvaltningsnivå. Forvaltningsreformengjennomføres fra 1. januar 2010. Reformen innebærer en styrking av det regionalefolkevalgte nivået ved at fylkeskommunene får tilført en rekke nye oppgaver. Etterregjeringens vurdering vil vi oppnå målsettingene med reformen om blant annet etstyrket regionalt folkestyre og en mer effektiv og samordnet forvaltning.Fylkeskommunene vil få flere virkemidler og flere muligheter til å inneha rollensom en sterkere regional utviklingsaktør. Departementet legger til grunn at mangeav oppgavene bør løses i samarbeid med andre lokale og regionale aktører. Dettevil ofte være nødvendig for å oppnå en regional merverdi ved at oppgaveneoverføres fra statlig forvaltning til de folkevalgte i fylket.De nye virkemidlene er dels knyttet opp mot nye bestemmelser om regionalplanlegging gjennom ny plandel til plan- og bygningsloven, og dels dreier det segom utviklings- og driftsoppgaver tilknyttet konkrete forvaltningsområder.Overtakelse av ansvaret for øvrige riksveier med tilhørende ferjestrekninger er enviktig faktor for regional utvikling. Fylkeskommunene vil også få sterkerepåvirkning på regional nærings- og kunnskapsutvikling gjennom opprettelse avregionale forskningsfond og ved å overta 49 prosent av eierskapet til InnovasjonNorge.Departementet legger til grunn at de nye oppgavene og virkemidlene forfylkeskommunene vil gi et styrket demokrati, sikre bedre samordning ioppgaveløsningen og gi muligheter til regional tilpasning.Samlet legges det opp til å øke fylkeskommunenes rammetilskudd med i overkantav 7,4 milliarder kroner i 2010 i forbindelse med forvaltningsreformen. Beløpet erinkludert regjeringens forslag om å styrke rammen til fylkesveger med 1 milliardkroner (2010-kroner) utover dagens nivå, jf. nærmere omtale av det økonomiskeopplegget for reformen i kapittel 6.2.

1.6 Forsøk med elektronisk valg

Departementet startet i august 2008 et prosjekt der målet er å prøve ut elektroniskstemmegivning ved kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 i utvalgtekommuner. E-valg 2011-prosjektet skal etablere en sikker elektronisk valgløsningfor stortings-, kommunestyre- og fylkestingsvalg som gir bedre tilgang for åstemme for alle velgergrupper. Løsningen skal sikre en rask valggjennomføringmed effektiv ressursbruk i kommunene, samt legge til rette for utøvelse avdirektedemokrati. Dagens høye troverdighet til valggjennomføring, basert påprinsipp om hemmelig valg, skal opprettholdes.