Spørgsmål nr. 1127 fra Folketingets Retsudvalg (Alm. del):

”Vil ministeren indhente oplysninger om den norske lovgiv-ning vedrørende forbud mod muskelhunde/farlige hunde, oghvad erfaringerne med den er?”

Svar:

Justitsministeriet har til brug for besvarelsen rettet henvendelse til Justis-departementet i Norge og anmodet om en udtalelse.Det Kongelige Justits- og Politidepartement har oplyst følgende:”Vi må først understreke at vi i Norge ikke har et godterfaringsgrundlag for å besvare spørsmålet. Det har ikke værtgjort noen offentlige undersøkelser, eller holdt offentligstatistikk knyttet til etterlevelse og håndhevelse av forbudet.Vår besvarelse må derfor delvis baseres på antakelser.Som nevnt besitter vi ingen statistikk over antall saker sompolitiet behandler, men vi har merket oss at det ikke ermange. Dette trenger nødvendigvis ikke bety at forbudetetterleves i høy grad, da det må antas at det er et visstmørketall av farlige hunder i Norge. I de tilfellene hvorpolitiet bliver gjort oppmerksomme på farlige hunder, erdette ofte i forbindelse med andre lovbrudd eller fordi enhund har oppført seg aggressivt. Det er således ikke slik atpolitiet i stor grad gjør undersøkelser knyttet til farligehunder uten noen spesiell foranledning.Vi vil fremheve at forbudet mot farlige hunder var omstridtallerede da det ble innført. I den grad reaksjonene rettet segmot en spesiell hunde rase, gjaldt det spesielt forbudet motamerikanske staffordshire terrier (amstaff). I tillegg mottarJustitsdepartementet også i dag regelmessig spørgsmålknyttet til forbudet mot amstaff. Det er imidlertid vanskelig åha noen formening om hvor representativt for befolkningendisse henvendelser er.Det skal fremheves at en særlig positiv side ved regelverket,er at det er konsekvent og lett å håndtere for politiet, særliggrunnet det strenge dokumentasjonskravet.Afslutningsvis vil vi vise til en pågående sak for domstolen iNorge som har vakt et stort engasjement i befolkningen, ogsom har fått god medieoppmerksomhet. Problemstillingenhar sammenheng med at hundelovens § 19 om farlige hunderoppstiller krav om enten avlivning eller utførsel, uten at detpresiseres i lov eller forarbejder når de forskjellige2