Spørgsmål nr. 1119 fra Folketingets Retsudvalg (Alm. del):

”Er det ministerens vurdering at trusler i retten ikke bør havenogen konsekvenser som i nedenstående sag, og kan der ta-ges højde for i strafudmålingen, at vidnet har truet i den på-gældende sag, jf. vedlagte artikel, og er det korrekt forstået,at trusler mod vidner i Sverige og Norge straffes med dob-beltstraf?”

Svar:

1.

Regeringen lægger stor vægt på, at vidner trygt og sikkert kan afgiveforklaring til politiet og i retten, og på en klar og konsekvent retshånd-hævelse i sager om trusler mv. mod vidner.Justitsministeriet finder af principielle grunde ikke at burde udtale signærmere om den konkrete sag, der omtales i artiklen nævnt i spørgsmå-let. Det bemærkes dog, at det fremgår af artiklen, at den pågældende ef-terfølgende blev sigtet af politiet for trusler mod vidnet og senere blevvaretægtsfængslet.Politiet og anklagemyndigheden har stor fokus på at støtte og bistå vidneri straffesager, og der findes en række regler i bl.a. retsplejeloven, der hartil formål at hjælpe eller beskytte vidner. Det gælder f.eks. regler om po-litiets, anklagemyndighedens og domstolenes pligt til at hjælpe vidnermed særlige behov (§ 193), om beskikkelse af bistandsadvokat for foru-rettede (kapitel 66 a) og om vidners adgang til at afgive forklaring udentiltaltes tilstedeværelse og om anonyme vidner (§ 856).Straffeloven indeholder endvidere en særlig bestemmelse om vold ogtrusler mod vidner, som sikrer et styrket strafferetligt værn i sådanne sa-ger. Efter straffelovens § 123 straffes således den, som med trussel omvold forulemper, eller som med vold, ulovlig tvang efter straffelovens §260, trusler efter straffelovens § 266 eller på anden måde begår en straf-bar handling mod en person, dennes nærmeste eller andre med tilknyt-ning til denne i anledning af personens forventede eller allerede afgivneforklaring til politiet eller i retten. Strafferammen er bøde eller fængselindtil 8 år, som på regeringens initiativ i 2004 blev forhøjet fra fængselindtil 6 år (lov nr. 218 af 31. marts 2004).

Det kan oplyses, at strafferammen i straffelovens § 123 om vold og trus-ler mv. mod vidner er markant højere end strafferammen i f.eks. straffe-lovens § 260 (ulovlig tvang), § 266 (alvorlige trusler) og § 244 om vold.

2.

Justitsministeriet har til brug for besvarelsen af spørgsmålet vedrøren-de straffen i Norge og Sverige for trusler mv. mod vidner indhentet enudtalelse fra det norske og svenske justitsministerium. Det norske ju-stitsministerium har oplyst følgende:”Som ledd i arbeidet med å beskytte aktørene i straffesaker mottrusler og represalier, ble det ved lov 28. juni 2000 nr. 73 vedtatt enrekke endringer i både straffeloven og straffeprosessloven. I straf-feprosessloven ble det blant annet vedtatt bestemmelser som giradgang til anonym vitneførsel (straffeprosessloven § 130 a), mensdet i straffeloven ble gitt en ny bestemmelse som setter straff formotarbeiding av rettsvesenet (straffeloven 1902 § 132 a). Bestem-melsen retter seg mot den som ved vold, trusler, skadeverk ellerannen rettsstridig atferd overfor en aktør i rettsvesenet eller noen avhans nærmeste opptrer slik at det er egnet til å påvirke aktøren til åforeta eller unnlate en handling, et arbeid eller en tjeneste i forbin-delse med en straffesak eller en sivil sak. Straffebudet setter ogsåstraff for den som gjengjelder en handling, et arbeid eller en tjene-ste som aktøren har utført i forbindelse med en straffesak eller ensivil sak. Den aktuelle bestemmelsen innrømmer en relativt storpersonkrets vern. Som aktører i rettsvesenet regnes de fleste som erinvolvert i en sivil- eller straffesak, enten i privat eller yrkesmessigsammenheng, jf. § 132 a annet ledd, herunder vitner.De fastsatte strafferammene gir adgang til å idømme streng strafffor vold eller represalier mot vitner eller andre aktører i rettsvese-net. De lovgivende myndigheter ga uttrykk for at straffenivået fortrusler og vold mot aktørene i rettssaker burde skjerpes betydelig.Slik markeres det at samfunnet ser meget alvorlig på denne typelovovertredelser. Den øvre strafferammen er dessuten såvidt høy atden gjør det mulig å bruke ekstraordinære etterforskningsmetoderfor de mest alvorlige overtredelsene. Straffeloven 1902 § 132 a ervidereført i straffeloven 2005 §§ 157 og 158, jf. Ot.prp. nr. 8(2007-2008) side 212-213. Strafferammene er justert noe opp forordinær overtredelse (fra 5 år til 6 år fengsel) som følge av at 5 årikke videreføres som øvre strafferamme i den nye straffeloven, jf.Ot.prp. nr. 8 (2007-2008) side 23-25. For grove overtredelser erden øvre strafferammen fortsatt 10 år. For øvrig kan det nevnes atdet ved motarbeiding av rettsvesenet ofte vil være snakk om over-tredelse av flere straffebud, hvilket ved en samlet pådømmelse(konkurrens) gir adgang til å idømme en samlet straff som er stren-gere enn hva som følger av de enkelte bestemmelsene, jf. straffelo-ven 1902 § 62 og straffeloven 2005 § 79. Den nye straffelo-ven 2005 antas ikke å tre i kraft før 2012.3

Bakgrunnen for vedtagelsen av ny § 132 a var en henvendelse fraRiksadvokaten hvor det ble vist til at bruk av trusler og vold motvitner og andre aktører i straffesaker var et økende problem, særligi alvorlige narkotikasaker og i saker om MC-kriminalitet. Verken ipolitiets eller Statistisk Sentralbyrås statistikk fremgår imidlertidbruken av § 132 a alene, men kun bruken av §§ 132 (motarbeidingav etterforsking), 132 a og 132 b (brudd på taushetsplikt) samlet.Det må imidlertid antas at mange av disse sakene omhandler § 132a, jf. NOU 2009:15 punkt 8.6.11.Tallene over bruk av §§ 132, 132 a og 132 b de senere årene serslik ut:2003 2004 2005 2006 2007 2008130 221 185 213 190 219Nedenfor inntas enkelte eksempler fra Høyesterett vedrørendestraffeutmåling for brudd på straffeloven § 132 a:Høyesteretts kjennelse i Rt. 2002 side 846 gjaldt legemsbeskadi-gelse og trusler mot fornærmede. A var domfelt for en legemsbe-skadigelse og en etterfølgende trussel mot fornærmede for å få hamtil å trekke anmeldelsen, jf. straffeloven § 132 a. Lagmannsrettenfastsatte straffen til ubetinget fengsel i 90 dager. Påtalemyndighe-ten anket over straffutmålingen. Anken var i hovedsak begrunnet ide hensyn som lå bak vedtakelsen av straffeloven § 132 a. Høyeste-rett mente at en passende straff for legemsbeskadigelsen - isolertbedømt - ville vært ubetinget fengsel i 60 dager. Retten pekte i denforbindelse på at saken gjaldt et tilfelle av uprovosert skalling di-rekte mot fornærmedes ansikt som medførte at han brakk en tann.Høyesterett hadde ikke tidligere behandlet noen sak som gjaldtstraffutmåling ved overtredelse av straffelovens § 132 a. I dette til-fellet måtte trusselen anses for å ligge i det nedre sjikt av anvendel-sesområdet for § 132 a. Etter Høyesteretts mening måtte det imid-lertid også i saker av denne karakter normalt reageres med ubetin-get fengselsstraff. Og dersom domfelte også ble dømt for det for-holdet den opprinnelige anmeldelse gjaldt, måtte straffen for over-tredelse av § 132 a medføre et merkbart tillegg i forhold til denstraff som ellers ville blitt idømt. Høyesterett var enig med lag-mannsretten i den betydning retten hadde tillagt overtredelsen av §132 a ved fastsettelsen av straffen. Lagmannsrettens straffutmålinginnebar - for så vidt angikk trusselen - en ikke ubetydelig straffe-skjerpelse i forhold til den tidligere rettstilstand. Ut fra Høyesterettssyn på legemsbeskadigelsen ble det vurdert om straffen - på 90 da-gers ubetinget fengsel - burde skjerpes noe. Under en viss tvil komimidlertid Høyesterett til at det ikke var tilstrekkelig grunn til åendre straffen.I sak inntatt i Rt. 2003 s. 275 var en 31 år gammel mann domfeltfor ulike krenkelser av tidligere ektefelle, trusler mot vitne og utuk-tig omgang med en jente under 14 år, jf straffeloven § 132a, § 147,§ 227, § 228, § 232, § 342 og § 195. Høyesterett vurderte handlin-4

gene samlet og satte straffen til ubetinget fengsel i to år og fire må-neder.Høyesteretts dom i Rt. 2003 s. 871 gjaldt straff for to tilfeller av al-vorlige trusler mot et vitne i straffesak, jf straffeloven § 132a og§ 227. Domfelte var i lagmannsretten dømt til fengsel i ett år, hvo-rav 8 måneder var gjort betinget. Høyesterett gjorde hele fengsels-straffen ubetinget. Det ble lagt vekt på at det er en viktig offentliginteresse å verne aktørene i rettssaker mot å bli utsatt for trusler.Høyesteretts kjennelse i Rt. 2007 nr. 1601 gjaldt blant an-net straffutmåling ved overtredelse av straffeloven § 132 a førsteledd bokstav b om motarbeiding av rettsvesenet ved gjengjeldelse.Overtredelsen var foranlediget av at A var blitt anmeldt for å hautøvd seksuell omgang med en gutt på åtte år. Etter at gutten haddebekreftet dette i dommeravhør, distribuerte A, som gjengjeldelse,blant annet ved oppslag nær guttens skole, et skriv der guttens navnvar oppgitt, og med gjengivelse av guttens beskyldninger. Samtidigga skrivet opplysninger om seksuelle handlinger som guttens ett åryngre bror skulle ha foretatt med en medelev. Lagretten svarte neipå spørsmål om A var skyldig i overtredelse av straffeloven § 195om seksuell omgang med barn under 14 og ja på om han var skyl-dig i overtredelse av § 132 a. Straffen for overtredelse av straffelo-ven § 132 a ble satt til fengsel i seks måneder. Høyesterett fant ikkegrunnlag for å sette ned straffen på fengsel i seks måneder. Det bleblant annet vist til at det dreide seg om gjengjeldelse rettet motbarn i sårbar alder, og med den belastning en handling av denne ka-rakter vil medføre.Som det fremgår ovenfor er innføringen av en bestemmelse omtrusler mot vitner ment å innebære en straffeskjerpelse i forhold tiltidligere rettstilstand. Det er imidlertid ikke grunnlag for kategoriskå slå fast at straffen utgjør det dobbelte av straff for trusler i andretilfelle. Praksis om straffutmåling varierer relativt mye, etter trusse-lens grovhet og de øvrige forhold i den aktuelle saken.”Det svenske justitsministerium har over for Justitsministeriet oplyst, attrusler mv. mod vidner efter den svenske straffelov (brottsbalken) straffesmed fængsel i højst 4 år. Ved mindre alvorlige forbrydelser er straffe-rammen bøde eller fængsel i indtil 6 måneder. I grove tilfælde er straffe-rammen fængsel i mellem 2 og 8 år.I den almindelige bestemmelse om trusler er strafferammen bøde ellerfængsel i højst 1 år. I grove tilfælde er strafferammen fængsel i mellem 6måneder og 4 år.Det svenske justitsministerium er ikke umiddelbart i besiddelse af oplys-ninger om strafniveauet i praksis i sager om trusler mv. mod vidner. Mi-5

nisteriet oplyser dog, at der i sager om trusler mod vidner ofte fastsættesen ubetinget fængselsstraf. I andre sager om trusler anvendes også andrefølger som f.eks. betingede domme med vilkår om samfundstjeneste.Det svenske justitsministerium henviser i øvrigt til brottsbalkens 4. kapi-tel, 5. § (trusler) og 17. kapitel, 10. § (trusler mv. mod vidner):”4 kap. Om brott mot frihet och frid5 § Om någon lyfter vapen mot annan eller eljest hotar medbrottslig gärning på sätt som är ägnat att hos den hotade framkallaallvarlig fruktan för egen eller annans säkerhet till person elleregendom, döms för olaga hot till böter eller fängelse i högst ett år.Är brottet grovt, döms till fängelse, lägst sex månader och högstfyra år.17 kap. Om brott mot allmän verksamhet m.m.10 § Den som med våld eller hot om våld angriper någon för attdenne gjort anmälan, fört talan, avlagt vittnesmål eller annars vidförhör avgett utsaga hos en domstol eller annan myndighet eller föratt hindra någon från en sådan åtgärd, döms för övergrepp i rättssaktill fängelse i högst fyra år eller, om brottet är ringa, till böter ellerfängelse i högst sex månader. Detsamma skall gälla, om man mednågon annan gärning, som medför lidande, skada eller olägenhet,eller med hot om en sådan gärning angriper någon för att denne av-lagt vittnesmål eller annars avgett utsaga vid förhör hos en myn-dighet eller för att hindra honom från att avge en sådan utsaga.Är brottet grovt, döms till fängelse, lägst två och högst åtta år.”Justitsministeriet kan henholde sig til det, der er oplyst af det norske ogsvenske justitsministerium.