Erhvervsudvalget 2008-09
ERU Alm.del Bilag 174
Offentligt
Rapport 2007-049
Konsekvenser avavskaffelse av lov-pålagt revisjonspliktfor små aksjeselskap
ECON-rapport nr. 2007-049, Prosjekt nr. 59100ISSN: 0803-5113, ISBN 978-82-7645-907-4RAR/ETL/LGH/MFA/pil, ODN, 31. mai 2007
Offentlig
Konsekvenser avavskaffelse av lov-pålagt revisjonspliktfor små aksjeselskap
Utarbeidet forDen norske Revisorforening
ECONPostboks 5, 0051 Oslo. Tlf: 45 40 50 00, Faks: 22 42 00 40, http://www.econ.no
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
Innhold:SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER ...................................................................... 112BAKGRUNN OG PROBLEMSTILLING.............................................................. 5HISTORIKK – PÅLAGT REVISJON I HUNDRE ÅR ......................................... 72.1 Revisjonsplikt av hensyn til utenforstående aktører ..................................... 72.1.1Gradvis utvidelse av revisjonsplikt fram til 1964..................................... 72.1.2Økende formelle krav til revisor fra 1964 til 1999 ................................... 82.1.3Nye revisorlov i 1999 med stor grad av enighet....................................... 82.2 Hvorfor revisjon?.......................................................................................... 92.3 Argument mot og for revisjonsplikt............................................................ 102.3.1Kostnadsargumentet................................................................................ 112.3.2Økonomisk kriminalitet argumentet ....................................................... 122.3.3Offentlig interesse argumentet................................................................ 132.3.4Kontrollargumentet – ledelsens forvaltningsoppgaver ........................... 132.3.5Infrastrukturargumentet .......................................................................... 14DET NORSKE REVISJONSMARKEDET.......................................................... 153.1 Revisornæringen - økt produktivitet, stopp i sysselsettingsveksten ........... 153.1.1Gradvis vekst i oppgavene...................................................................... 153.1.2Næringsstruktur – fire store og mange små ............................................ 163.1.3Markedsforhold – god konkurranse........................................................ 183.2 Hvor mange AS kan bli omfattet av et fritak? ............................................ 18SPØRRE- OG INTERVJUUNDERSØKELSE – DE FLESTE ØNSKEREKSTERN REVISOR OGSÅ UTEN LOVPÅLEGG .......................................... 214.1 Spørreundersøkelsene – ja takk til revisortjenester .................................... 214.2 Intervjuundersøkelsene ............................................................................... 29SAMFUNNSØKONOMISK BEREGNING AV GEVINST VED Å TA BORTPLIKTEN – POSITIV, MEN BESKJEDEN......................................................... 315.1 Generelt....................................................................................................... 315.2 En velferdsanalyse ...................................................................................... 325.2.1Teoretisk utgangspunkt........................................................................... 325.2.2Faktiske beregninger............................................................................... 335.3 De samfunnsøkonomiske kostnadene av å avskaffe revisjonsplikten ........ 365.3.1Skatteunndragelse ................................................................................... 375.3.2Konkurransevridning .............................................................................. 395.3.3Transaksjonskostnader............................................................................ 405.3.4Terskeleffekter ........................................................................................ 415.3.5Tapt verdiøkning..................................................................................... 425.4 Hvordan påvirkes velferden? ...................................................................... 42SAMMENFATTENDE KONKLUSJONER ........................................................ 43
3
4
5
6
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
REFERANSER............................................................................................................... 45INTERVJUER ................................................................................................................ 45VEDLEGG 1:VEDLEGG 2:VEDLEGG 3:TEORETISK UTGANGSPUNKT I VELFERDSANALYSEN ........ 47SPØRSMÅL OG SVAR I SPØRREUNDERSØKELSEN ................ 49REFERAT FRA INTERVJU.............................................................. 77
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
Sammendrag og konklusjonerResyméAlle aksjeselskap er i dag underlagt revisjonsplikt. Dersom revisjonsplikten opphevesfor de minste aksjeselskapene, vil disse selskapene spare kostnader. Den samfunns-økonomiske nytten av kostnadsbesparingen er beregnet til om lag 450 mill. kr, som erlangt lavere enn hva som tidligere har vært antydet. En opphevelse av revisjonsplikt forde minste AS vil også innebære samfunnsøkonomiske kostnader i form av bl.a. nye tiltakfor å hindre økonomisk kriminalitet og økte transaksjonskostnader for aksjeeiere,banker og kreditorer. Det kan ikke utelukkes at de samfunnsøkonomiske kostnadene vedå oppheve revisjonsplikten er av samme størrelse som inntektene.BakgrunnDen lovfestede revisjonsplikten for aksjeselskap har en lang historie. Plikten har bådevært et virkemiddel for standardisering av informasjon for økonomiske aktører medforkjelige interesser og for å forebygge økonomisk kriminalitet. Spesielt er eksternrevisjon viktig for eierne av selskaper og hensynet til god informasjon til eierne harhistorisk vært det viktigste motivet for revisjonsplikt. De fleste land innenfor EØS harimidlertid opphevet, eller har aldri hatt, revisjonsplikt for mindre aksjeselskap, dels utfra hensyn til at en ikke bør pålegge bedriftene flere administrasjonskostnader ennnødvendig og at en del land ikke har hatt nok kvalifiserte revisorer til en fullrevisjonsplikt. Også i Norge har regjeringen varslet at revisjonsplikten for mindreaksjeselskap skal vurderes, i første omgang av et offentlig utvalg opprettet våren 2007.Forslag om å oppheve revisjonsplikten også i Norge, har reiset en fornyet debatt om såvel hensikten med plikten som fordeler og ulemper ved å endre dagens regelverk.Argumenter for og imot har blitt framført. Spesielt er det blitt framført ulike argumenterknyttet til revisjonspliktens betydning for å forebygge økonomisk kriminalitet, forenkleskattekontrollen og eierinnsyn.Et sentralt spørsmål i debatten er om revisjonsplikten er berettiget ut fra et samfunns-økonomisk perspektiv. Vi kan imidlertid ikke se at det foreligger noen studie som harhatt et slikt perspektiv som utgangspunkt. Den norske Revisorforening (DnR) har pådenne bakgrunn bedt ECON gjennomføre en studie som belyser de samfunns-økonomiske konsekvensene av avskaffelse av revisjonsplikten eller uttrykt på en annenmåte: hvordan vil velferden påvirkes om revisjonsplikten ble opphevet?ProblemstillingDebatten om revisjonsplikten gjør at det ikke er åpenbart at intensjonene med revisjons-plikten nødvendiggjør et lovpålegg til ethvert aksjeselskap om å engasjere en ekstern,uavhengig revisor. Kanskje vil hensynene bli imøtekommet ved frivillig revisjon ellerulike kontrolltiltak fra myndigheter og andre? For å få mer kunnskap om behovet forrevisjonsplikt og virkninger av å fjerne den har Revisorforeningen ønsket en utredningmed følgende problemstilling:
1
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
Hva er begrunnelsen for revisjonsplikt for alle aksjeselskaper og hvilke hensynvil lide dersom revisjonsplikten oppheves for de minste aksjeselskapeneDersom revisjonsplikten oppheves, vil berørte bedrifter slippe en lovpålagtkostnad, samtidig som andre aktører i samfunnet må tilpasse seg en situasjonmed redusert kontroll av de minste aksjeselskapenes regnskaper. Hva er desamfunnsøkonomske inntektene og kostnadene av en slik lovendring?KonklusjonerI dag har alle norske aksjeselskap en lovfestet plikt til å få revidert sine regnskaper.Kostnadene ved revisjonen dekkes av bedriftene selv.Representanter for næringslivet har tatt til orde for å fjerne revisjonsplikten for småaksjeeselskaper. Det har blitt antydet at grensen for revisjonsplikt for aksjeselskaper børgå ved bedrifter som har en omsetning under fem millioner kroner.I ulike sammenhenger er det blitt hevdet at avskaffelse av revisjonsplikten for de minsteaksjeselskapene gir en inntekt (redusert kostnad) på om lag en milliard kroner. Beløpeter beregnet på basis av antall små aksjeselskap multiplisert med hva de i gjennomsnittbetaler i godtgjørelse til revisor.Fra et samfunnsøkonomisk utgangspunkt er imidlertid dette helt misvisende. Det børdog påpekes at det så vidt vites ikke er påstått at beløpet på 1 mrd kr tilsvarer densamfunnsøkonomiske inntekten. Ikke desto mindre er det misvisende som underlag foren beslutning om en eventuell lovendring. Et mer relevant beslutningsgrunnlag er istedet hvordan velferden vil bli påvirket av en avskaffelse av revisjonsplikten for småaksjeselskap.Denne utredningen har funnet at den samfunnsøkonomiske inntekten av opphevelse avrevisjonsplikten er vesentlig lavere enn det beløpet som små aksjeselskaper hevdes åspare på en slik opphevelse. Vårt anslag er om lag 450 millioner kroner i samfunns-økonomisk inntekt av å oppheve revisjonsplikten for små aksjeselskaper, som altså ervesentlig lavere enn nevnte 1 milliard kroner. Forskjellen skyldes i hovedsak at vi i densamfunnsøkonomiske beregningen tar hensyn til at de små aksjeselskapene i varierendegrad har nytte av revisjonen. Det gjelder også for de aksjeselskapene der nytten ikkefullt ut motsvarer hva de betaler i revisjonshonorar.Avskaffelse av revisjonsplikten gir imidlertid ikke bare samfunnsøkonomiske inntekter,men også betydelige kostnader. Opphevelse av revisjonsplikt vil medføre flere formerfor tiltak for å kompensere for at man ikke lenger kan regne med at alle aksjeselskapersregnskaper er revidert av uavhengige revisorer. Slike tiltak innebærer ressursbruk elleren annen økonomisk tilpasning som til sammen kan gi vesentlige samfunnsøkonomiskekostnader. To typer kostnader framstår som spesielt viktige, ved at bortfall avrevisjonsplikt gir:•Økte kontrolltiltak fra samfunnets side for å unngå regnskaps- og skattesvindel av
ulik art.•Økte transaksjonskostnader for aksjeeiere, banker, kreditorer o.a.
Sammenlignet med inntektssiden er kostnadene imidlertid vanskeligere å kvantifisere ikroner og øre. Det er viktig å understreke at de anslag som tross vanskelighetene likevel
2
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
er gjort, er beheftet med betydelig usikkerhet, noe som tilsier at de primært bør sees somindikative.Selv om det ikke vært mulig å anslå kostnadene nærmere, kan vi likevel dra følgendekonklusjoner:•En samfunnsøkonomisk inntekt av avskaffelse av revisjonsplikt for de minste
aksjeselskap på nærmere 450 millioner kroner framstår ikke i seg selv sombetydelig. Dersom inntekten sammenlignes med den samlede omsetningen til deforetakene som sannsynligvis ikke kommer til å kjøpe revisortjenester omrevisjonsplikten avskaffes, utgjør inntekten fra en opphevelse ca 0,6 prosent.•Når man tar hensyn til de samfunnsøkonomiske kostnadene forbundet med en
avvikling, synker velferdsgevinsten vesentlig. Sammenfattet framstår den samledevelferdsøkningen av å avskaffe revisjonsplikten ved en forsiktig vurdering somhøyst begrenset. Det kan ikke utelukkes at velferdsgevinsten er tilnærmet null.•En avskaffelse synes, alt annet like, primært som et spørsmål om en omfordeling
av ressurser der kostnadene med revisjonen overføres fra aksjeselskapene tilskattebetalerne. De små aksjeselskapene slipper i varierende grad kostnader forkontrolltiltak mens samfunnet, dvs. skattebetalerne, banker, kreditorer o.a. fårøkte kostnader som til dels igjen kan øke foretakenes kostnader gjennom f.eks.høyere skatter eller avgifter og høyere renter.
3
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
4
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
1
Bakgrunn og problemstilling
De fleste norske foretak har plikt til å engasjere en kvalifisert ekstern revisor for å fåårsregnskapene gjennomgått og godkjent. Revisjonsplikten er hjemlet i revisorloven §2-1, hvor det bl.a. heter:Regnskapspliktige etter regnskapsloven § 1-2 første ledd skal påse at årsregnskapet revideres aven registrert revisor eller statsautorisert revisor i samsvar med § 2-2 (revisjonsplikt) når ikkeannet er bestemt i eller i medhold av lov.Revisjonsplikt etter første ledd gjelder ikke dersom driftsinntektene av den samlede virksomhet ermindre enn fem millioner kroner (…). Unntaket (…) gjelder ikke:1.2.aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper,(…)
Unntaket etter annet ledd gjelder ikke når revisjonsplikt følger av annen lov eller forskrift gittmed hjemmel i lov. Unntaket etter annet ledd gjelder ikke foretak som er pliktig til å utarbeidekonsernregnskap.
Med andre ord er alle aksjeselskap og andre enheter med begrenset ansvar pålagtrevisjonsplikt uavhengig av størrelse på virksomheten.Revisjonens hensikt er å vurdere om informasjonen som revideres er korrekt i forhold tilet sett av kriterier. Både utarbeidelsen av, informasjonen i og rutinene rundt regnskapeter gjenstand for revisjon.Kostnadene ved revisjonen dekkes av bedriftene selv. I den senere tid er det blitt reist endebatt om revisjonsplikten bør fjernes for mindre foretak. Spesielt NæringslivetsHovedorganisasjon (NHO) og Bedriftsforbundet har tatt til orde for å fjerne revisjons-plikten for små aksjeeselskaper. NHO viser til at Norge, sammen med Sverige og Maltaer de eneste land i Europa som har full revisjonsplikt for aksjeselskaper uansettstørrelse. NHO antyder at grensen for revisjonsplikt for aksjeselskaper bør gå vedbedrifter som har en omsetning under fem millioner kroner.1Hovedargumentet er atrevisjonen er relativt kostbar for slike små selskaper og nevner opp mot 20.000 kronersom en realistisk kostnad. Finansdepartementet har på denne bakgrunn vedtatt å settened et utvalg som bl.a. skal vurdere revisjonsplikten for små foretak.De fleste erkjenner like fullt at det er en rekke grunner til at samfunnet ønsker eksternrevisjon – grunner som går utover bedriftenes egeninteresse i å sikre god regnskaps-oppstilling. Alle aktører med økonomisk forbindelse med bedriften har behov for å væretrygg på at oppgitte regnskapsdata er korrekte. Dette gjelder långivere, leverandører,kunder, ansatte, (minoritets)eiere, tilskuddsytere og ulike skattemyndigheter (lignings-kontor, fylkesskattekontor). Sistnevnte har også et generelt overvåkingsbehov, hvor deter behov for å trekke på flere informasjonskilder. I tillegg har offentlige myndigheterbehov for ulike typer verifiserte opplysninger i forbindelse med behandling avkonsesjonssøknader fra bedrifter. Eksempelvis anledning til å selge alkohol, være
1
I høringskommentar til Ot.prp. 1997-98 nr 75 om dagens revisjonsplikt gikk imidlertid NHO inn for at grensenfor revisjonsplikt burde gå ved tjue millioner kroner.
5
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
tippekommisjonær o.a. Til sist inngår også kvalitetssikrede data i statistikkinnsamlingfor samfunnsformål. Når data kan hentes fra revisorbekreftede regnskaper forenklesdatainnhentingen for både bedrift og myndighet. Størst er verifiseringsbehovene forbedrifter med begrenset ansvar (aksjeselskaper mm).Det er ikke åpenbart at behovene nødvendiggjør et lovpålegg til ethvert aksjeselskap åengasjere en ekstern revisor. Kanskje vil hensynene bli imøtekommet ved frivilligrevisjon eller ulike kontrolltiltak fra myndigheter og andre? For å få mer kunnskap ombehovet for revisjonsplikt og virkninger av å fjerne den har Revisorforeningen ønsket enutredning med følgende problemstilling:Hva er begrunnelsen for revisjonsplikt for alle aksjeselskaper og hvilke hensynvil lide dersom revisjonsplikten oppheves for de minste aksjeselskapeneDersom revisjonsplikten oppheves, vil berørte bedrifter slippe en lovpålagtkostnad, samtidig som andre aktører i samfunnet må tilpasse seg en situasjonmed redusert kontroll av de minste aksjeselskapenes regnskaper. Hva er desamfunnsøkonomske inntektene og kostnadene av en slik lovendring?Prosjektet skal også drøfte om det er grunnlag for å anta at opphevelse av revisjonspliktmedfører mer svart arbeid og større fare for skatteunndragelse. Videre vil prosjektetvurdere konsekvenser av at det innføres en ny terskelvirkning i reguleringen avaksjeselskaper drøftes.Som et bakteppe til drøftingen av problemstillingene ovenfor, vil prosjektet beskriverevisornæringens virksomhet, økonomiske utvikling og den kompetansebase dennenæringen i dag utgjør.
6
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
2
Historikk – pålagt revisjon i hundre år2
Bakgrunn og historikk knyttet til lovpålagt revisjon ble grundig behandlet i NOU 1997:9 Om revisjon og revisorer. Nedenfor går vi gjennom de viktigste poengene fra denneutredningen
2.12.1.1
Revisjonsplikt av hensyn til utenforstående aktørerGradvis utvidelse av revisjonsplikt fram til 1964
Den første lovbestemmelse av betydning for revisjon av private regnskaper kom i 1899da konkursloven ble endret slik at retten fikk anledning til å oppnevne en eller flererevisorer til å revidere konkursskyldnerens regnskap. I akkordloven av 1899 ble slikeregler også vedtatt for revisjon av akkordbo.I 1898 ble det nedsatt en komité som avga innstilling om aksjelov i 1901. Det ble derforeslått at representantskapet eller generalforsamlingen skulle velge en eller flererevisorer. Aksjeloven ble først vedtatt i 1910 og inneholdt bestemmelse i tråd medforslaget.Lovbestemt revisjon for alle aksjeselskaper har derfor bestått sidendenne lovens inntreden.Loven stilte ingen krav til revisors kvalifikasjoner, uavhengighet eller utførelsen avrevisjonen. Dette ble endret da Revisorlovkomiteen av 1918 avga sin innstilling i 1924.Denne innstillingen førte til lov om statsautoriserte revisorer av 22.9.1929 som blestående til 1964. Loven førte til at det ble gitt offentlig autorisasjon til de som oppfyltebetingelsene i loven. 24. januar 1931 ga Handelsdepartementet regler om revisjonensutførelse i aksjeselskaper og den 6. september samme år gav departementet tilsvarenderegler om de statsautoriserte revisorers plikter under utøvelse av revisjonsvirksomhetgjeldende for revisjon etter 1929-loven. Fra 1931 hadde dermed aksjeselskaper, banker,forsikringsselskaper og boligsparelag revisjonsplikt, men hvem som helst kunne utføredenne revisjonen. Den eneste begrensning var at valget ikke måtte komme i strid medlovgivningens inhabilitetsregler.I 1936 ble lov om inkasso-, auksjons- og rettshjelp vedtatt, og de statsautoriserterevisorene ble gitt rett til å bistå med utferdigelse av selvangivelser, næringsoppgaver,skatteklager og andre henvendelser til skattemyndighetene. Regelen medførte at destatsautoriserte revisorene fikk samme rett som praktiserende jurister til å opptre sompartsrepresentant i skattesaker overfor myndighetene.I 1950 fikk revisor plikt til å medundertegne årsoppgaven til skattemyndighetene.I 1957 ble det vedtatt en ny aksjelov som i lovs form fastslo revisjonsplikt for alleaksjeselskaper. Loven inneholdt en rekke detaljregler om revisors plikter, men ingenkvalifikasjonskrav til revisor.
2
Gjennomgangen er basert på NOU 1997: 9 Om revisjon og revisorer.
7
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
2.1.2
Økende formelle krav til revisor fra 1964 til 1999
Revisorlovkomiteen av 1953 avga innstilling i 1956 (Innst. 1957:18). Komiteen skullevurdere spørsmålet om en egen lov om revisjon og revisorer. Bakgrunnen for komitéensoppnevnelse var blant annet en uttalelse fra Finansdepartementet om at kravene tilkvalifikasjoner hos revisor i større bedrifter burde tas opp til behandling og avgjørelse iforbindelse med den alminnelige revisorlovgivning. I innstillingen ble det lagt særligvekt på drøftelsen av revisjonspliktens omfang, faglige krav til revisor og revisorsstilling i forhold til offentlige myndigheter. På bakgrunn av komitéens innstillingutarbeidet Handelsdepartementet Ot. Prp. nr 41 (1962-63) om Lov om revisjon ogrevisorer. Loven ble vedtatt 14. mars 1964 med ikrafttredelse 1. januar 1965. Lov omstatsautoriserte revisorer av 1929 ble da opphevet. Med revisorloven av 1964 ble detinnført betydelige endringer, bestemmelser som i hovedsak fortsatt gjelder.Det ble stilt krav om bestemte faglige kvalifikasjoner til den som skal være revisor irevisjonspliktig virksomhet. I tillegg til krav om minsteutdannelse og praksis krevesogså at vedkommende har bestått en prøve i revisjonsfag. Revisjon i revisjonspliktigvirksomhet skulle heretter utføres av en eller flere statsautoriserte eller registrerterevisorer, og departementet fikk fullmakt til å gi pålegg om at visse grupper virksom-heter må ha statsautorisert revisor. Fra 1964 kan man dermed si at yrket ble lukket. Etsentralt punkt i denne loven var også innføringen av begrepet god revisjonsskikk somskulle erstatte de tidligere detaljbestemmelser om revisors oppgaver og plikter.Samtidig ble det iverksatt revisjonsplikt for store deler av næringslivet. Etter revisor-loven av 1964 fikk en rekke virksomheter revisjonsplikt uansett hvilken form virksom-heten ble drevet i og uansett virksomhetens omfang.I 1976 ble ny aksjelov vedtatt. Reglene om revisjon og revisor i denne loven ble sam-ordnet med revisorloven av 1964. Forskrifter om revisjon og revisorer av 28.12.1976 gautfyllende bestemmelser til revisorloven og den nye aksjeloven, og inneholdt unntak frarevisjonsplikten for virksomheter med omsetning under bestemte grenser (ikke foraksjeselskaper eller kommandittaksjeselskaper). Revisjonspliktgrensen ble i 1984 fast-satt til 2 millioner kr. Ved lov av 21. juni 1985 nr 83, selskapsloven, ble revisjonspliktenpå generelt grunnlag knyttet til regnskapsplikten i regnskapsloven. Forskriften av28.12.1976 er erstattet av ny forskrift fra 1. januar 1990. Fra 1990 fikk også alleansvarlige selskaper og kommandittselskaper revisjonsplikt, uavhengig av virksom-hetens størrelse. 24. juni 1994 ble revisjonspliktgrensene endret til bl.a. over 5 mill. kr iomsetning.
2.1.3
Nye revisorlov i 1999 med stor grad av enighet
NOU 1997:9 dannet grunnlaget for dagens revisorlov, lov om Revisjon og Revisorer av19.01.1999 nr. 02. Utvalget mente at plikten til finansiell revisjon fremdeles burdeknyttes opp mot plikten til å avlegge årsregnskap slik at alle som er pliktige til å avleggeårsregnskap etter regnskapslovens regler, prinsipielt også bør ha revisjonsplikt. Utvalgetuttaler i denne sammenheng (NOU 1997:9 s. 79):«Finner man det riktig å pålegge et foretak regnskapsplikt som innebærer plikt tilå fremlegge et årsregnskap etter regnskapsloven, bør det være knyttet en uav-hengig bekreftelse til dette regnskap».
8
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
Departementet uttalte i Ot.prp. 1997-98 nr 75:”Utvalget går i hovedsak inn for å videreføre bestemmelsene om unntak frarevisjonsplikt for mindre virksomheter i gjeldende revisorlov § 1 annet ledd.Ingen av høringsinstansene har hatt merknader til dette. Departementet slutterseg til utvalgets forslag, og foreslår at revisjonsplikt etter revisorloven ikke skalgjelde dersom driftsinntektene av den samlede virksomhet er mindre enn femmillioner kroner, jf. lovforslaget § 2-1 annet ledd.”Som man ser så har det i praksis vært lite strid rundt revisjonsplikten, og plikten etter1999 og fram til i dag er lik den som forelå allerede i 1990 i forbindelse med innføringav revisjonspliktsgrenser for enkelte regnskapspliktige til 5 millioner kroner.
2.2
Hvorfor revisjon?
Hva har vært de førende motivene bak innføringen i sin tid, og hvilke beveggrunner erframhevet ved senere lovrevisjoner, blant annet i forbindelse med innføringen av deneksisterende revisorlovgivningen?Rammebetingelsene for den moderne revisor ble som nevnt, lagt ved Lov om revisjonog revisorer av 14. mars 1964 nr 2. I innstillingen fra Revisorlovkomitéen av 1953, somforberedte revisorloven, avgitt 2. oktober 1956, ble det uttalt at revisjonsinstituttet harsin bakgrunn i følgende kontrollbehov:•behovet for kontroll for å forhindre underslag og besvikelser•bedriftsledelsens behov for oversiktlighet og kontroll med bedriftens økonomiske
liv•behovet for kontroll med den bedriftsledelse som forvalter andres kapitalinteresser•behovet for kontroll ut fra offentlige hensyn.
Revisors oppgaver og plikter ble drøftet på nytt ved at det i 1979 ble nedsatt et utvalgfor å utrede revisors plikter og ansvar overfor det offentlige. Bakgrunnen var St.meld.nr. 74 (1977-78) Om tiltak mot skatteunndragelser. Utvalgets innstilling forelå i NOU1985:36. Utredningen medførte ikke vesentlige og/eller prinsipielle endringer i synet påhva som burde være revisors oppgaver i revisjonspliktig virksomhet og heller ingenstore endringer i revisors arbeid. De lovendringer som ble resultatet av utredningen, varsærlig utvidelse av revisjonsplikten, skjerping av reglene om revisors habilitet ogstyrking av revisortilsynet.Revisors hovedfunksjon ble i nevnte utvalg beskrevet som et kontrollarbeid:•Som tar sikte på å sikre at det gis dekkende og relevant økonomisk informasjon
gjennom årsoppgjørene til de revisjonspliktige virksomhetene, og at lovgivningenpå dette felt er fulgt.•For å sikre at bedriftsledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for at bokføringen er
i samsvar med lov, forskrifter og god regnskapsskikk, og at formuesforvaltningener ordnet på betryggende måte.I forbindelse med arbeidet med dagens revisorlovgivning framhever utvalget at forkreditorene o.a. vil det være viktigere med revisjon i selskaper med begrenset ansvar
9
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
enn i selskaper der deltakerne har et personlig og ubegrenset ansvar. Utvalget uttaler idenne forbindelse (NOU 1997:9 s. 79):«Når det gjelder selskaper hvor deltagerne har begrenset ansvar, mener Utvalget atdisse fortsatt bør ha revisjonsplikt uten hensyn til størrelse.Selv til små virksomheterer det knyttet utenforstående interesser som har et legalt behov for å vite at deninformasjon de skal bygge på har vært gjenstand for betryggende kontroll.EU-direktiv 78/660/EØF om årsregnskaper forutsetter i utgangspunktet at alle aksje-selskaper og andre selskaper hvor deltagerne har begrenset ansvar, har revisjonsplikt.Direktivet åpner imidlertid adgang for medlemslandene til å gjøre unntak ut frastørrelseskriterier, men ikke for næringer/bransjer generelt eller for selskaper medspesiell eiersammensetning. Utvalget finner for selskaper med begrenset ansvar ikkegrunnlag for å gjøre bruk av unntaksadgangen.»I vedlegg 4 redegjøres det for andre lands revisjonslovgivning.
2.3
Argument mot og for revisjonsplikt
Nedenfor gis en oversikt over argumenter som har vært brukt for og i mot revisjons-plikt.Argumentasjonenmotrevisjonsplikt har hovedsaklig vært knyttet til at ekstern revisjonkoster mer enn den gir og at de som trenger reviderte regnskap er i en posisjon hvor dekan be om det.I lovgivers diskusjon så kan argumentasjonenforrevisjonsplikt kort oppsummeres slik:1956:•behovet for kontroll for å forhindre underslag og besvikelser•bedriftsledelsens behov for oversiktlighet og kontroll med bedriftens økonomiske
liv•behovet for kontroll med den bedriftsledelse som forvalter andres kapitalinteresser•behovet for kontroll ut fra offentlige hensyn.
1985:•sikre at det gis dekkende og relevant økonomisk informasjon gjennom års-
oppgjørene•sikre at lovgivningen på dette felt er fulgt•sikre at bedriftsledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for at bokføringen er i
samsvar med lov, forskrifter og god regnskapsskikk•sikre at formuesforvaltningen er ordnet på betryggende måte.
1997:•sikre at den informasjon utenforstående interesser skal bygge beslutninger på er
gjenstand for betryggende kontroll.Ut fra denne oversikten og argumenter forøvrig kan man kort trekke ut følgendeaspekter knyttet til en argumentasjon for og imot revisjonsplikt:
10
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
•et kostnadsargument – oppveies kostnadsbesparelser (helt eller delvis) ved bortfall
av revisjonsplikt av kostnadsøkninger andre steder i samfunnet til ulike kontroll-tiltak?•et økonomisk kriminalitetsargument – oppveies kostnadsbesparelser (helt eller
delvis) ved bortfall av revisjonsplikt ved at uønsket økonomisk kriminalitet ogskatteunndragelser øker i et slikt omfang at samfunnet må iverksette korrektivertiltak for å unngå smitteeffekter og tap av midler til velferd i samfunnet?•et offentlig interesseargument – oppveies kostnadsbesparelser (helt eller delvis)
ved bortfall av revisjonsplikt av at informasjonsverdien av oppgaver (regnskap,statistikk m.v.) fra selskapene reduseres i en slik grad at beslutninger i samfunnetknyttet til denne gruppen selskaper fattes på feil grunnlag (politikere, byråkrater,leverandører, kredittgivere, forsikrere, ansatte mv)?•et eierkontrollargument – oppveies kostnadsbesparelser (helt eller delvis) ved
bortfall av revisjonsplikt av at eierne får mindre etterrettelig informasjon omforvaltningen av deres formue og derigjennom mister muligheter for å effektivi-sere forvaltningen og maksimere inntjeningen?•et infrastukturargument – oppveies kostnadsbesparelser (helt eller delvis) ved
bortfall av revisjonsplikt av at det ikke finnes informasjonsinfrastruktur i sam-funnet som vil dekke de ulike behovene som kan oppstå i kjølvannet av enopphevelse? Vil ulike aktører, inklusive selskapenes ledelse, faktisk ikke vite atde har et behov for ekstern kontroll og dermed risikerer at intern kontroll svikterslik at det påvirker konkursrisikoen og andre økonomiske tilpasninger bedriftengjør.
2.3.1
Kostnadsargumentet
Særlig NHO og Bedriftsforbundet har argumentert for at småselskaper generelt børfritas for revisjon som følge av at dette er en ganske kostbar tjeneste for disseselskapene. Samtidig har EU-direktivene åpnet for, og de fleste landene gjennomført,unntak for revisjonsplikt for selskaper opp til en viss størrelse.Mot plikt – revisjonsplikt koster:Siden revisjon innebærer et visst minimumsarbeid uansett størrelse på selskapet, så erdet helt riktig at kostnaden er relativt sett større jo mindre selskapet er. Samfunnetsparer også kostnader i form av mindre ressursbruk om selskapene reduserer bruken aveksterne revisorer. Det er imidlertid mange bedrifter som kommer til å engasjere revisorpå frivillig basis, selv om revisjonsplikten avvikles. Kostnadsreduksjonen for samfunneter derfor mindre enn det samlede revisjonshonorar de bedriftene har som er innenfor eteventuelt fritak.For plikt - opphevelse av plikten innebærer også flytting av kostnader:Kostnadsbesparelsen kan bli betydelig mindre enn det selskapene sparer ved å ikkeengasjere revisor. Revisor har jevnlig kontakt med bedriften, og det kan forventes at deulike oppgavene revisor utfører i tillegg til revisjonen (f.eks. bekreftelse på selv-angivelsespapirer, særattestasjoner mv) kan utføres med en viss kostnadseffektivitet pågrunn av rasjonell tilgang til informasjon og kontaktpersoner, tillit hos bedriften samtgjenbruk av informasjon, prosesser osv.
11
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
Dersom revisor ikke lenger reviderer bedriftens regnskap, må gjenstående oppgaver,dvs. bekreftelse på selvangivelsespapirer og særattestasjoner, gjøres av noen medmindre kjennskap til bedriften. Å erstatte revisor i forbindelse med disse oppgavene viluten en reduksjon i oppgaveløsningen, gi høyere kostnader enn i dag.I tillegg kommer samfunnets kontrollaspekt inn. I den grad revisors kontroll ogbekreftelse (gjennom revisjonsberetningen) erstattes av kontroll fra den enkelte brukerav regnskapsinformasjonen, så vil det lett oppstå duplisering av arbeidsoppgaver iøkonomien.Aktuelle kandidater til å øke sin kontrollvirksomhet er banker og kredittforetak,leverandører og skattemyndigheter. Kostnadsbesparelsen for samfunnet blir mindre joflere alternative kontrolltiltak som iverksettes. I den grad kontrolltiltakene (fra ulikeinstanser) intensiveres så vil man på ett eller annet punkt nå et skjæringspunkt derkostnadsbesparelsene oppveies av kostnadene forbundet med de alternative kontroll-tiltakene (fra ulike instanser) som implementeres. Det er eksempler på land somgjennomfører skattekontroll hos samtlige bedrifter innenfor en kort syklus. I Norge vilde fleste bedrifter ikke få skattekontroll selv innenfor et 50-års perspektiv. I tillegg kandet tenkes at de bedriftene som har avstått fra revisjon som følge av bortfallet av pliktenlikevel kommer til å kjøpe ulike verifiseringstjenester. Eksempelvis må tyske selskaperha en ekstern attestasjon på ligningspapirene.
2.3.2
Økonomisk kriminalitet argumentet
Lovgiver har påpekt forebygging mot økonomisk kriminalitet (underslag og besvik-elser) som et argument for pliktig revisjon.Mot pliktRevisors kontroll er ikke direkte innrettet på å avdekke om noen har gjort underslag.Dette vil i så fall kreve en vesentlig økning i revisjonsinnsatsen hos alle selskaper ognytten av å innrette revisjonen på en slik måte, vil ikke stå i forhold til kostnadene.For pliktEt bidrag fra revisor mot økonomisk kriminalitet kan være knyttet til den forebyggendeeffekt det har på personer som kan tenkes å utføre økonomisk kriminalitet at det faktisker noen som kontrollerer selskapets økonomi og transaksjoner og kan avdekke økono-misk kriminalitet. Blant annet er revisor med og sørger for at bedriftene har kontrollmed likvide midler ved at disse er avstemt og dermed regnskapsført og at det foreliggertilfredsstillende funksjonsdeling i behandling mellom regnskapsføring og behandling avlikvide midler. Å sørge for at selskapene har gode rutiner i sin internkontroll, blantannet gjennom hensiktsmessig funksjonsdeling er et av de viktige bidragene revisorbringer til selskapene. Manglende internkontroll og funksjonsdeling vil som oftest med-føre flere alternative revisjonshandlinger.Gjennom sin revisjon vil revisor finne indikasjoner på økonomisk kriminalitet. I så fallvil revisor gjøre ytterligere kontrollhandlinger.Et viktig aspekt er at en må unngå at økonomisk kriminalitet alminneliggjøres, dvs. atdet ikke blir så alminnelig at det flytter grensene for hva folk flest anser som akseptabelt”fordi alle andre gjør det”. Dette kan f.eks. gjelde svinn. Det at revisor er med og bidrar
12
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
til at selskapene har gode interne kontrollrutiner er en faktor som bremser alminnelig-gjøring av økonomisk kriminalitet.
2.3.3
Offentlig interesse argumentet
Det er flere interessenter i aksjeselskapene, også småselskapene. Det finnes derfor enbetydelig bruk og nytte av informasjonen, både direkte og indirekte.Mot plikt:Det er åpenbart at kretsen av interessenter blir færre jo mindre et selskap er. Et annettrekk ved interessentene er at disse også ofte (bortsett fra offentlige instanser) ernærmere selskapet og har dermed lettere for å følge med selv. Det er også vesentlig i enkost/nytte-betraktning å reflektere over at rekkefølgekonsekvensene for samfunnet ervesentlig mindre dersom det skjer noe som strider mot offentlighetens interesse i et liteselskap enn i et stort selskap.For plikt:I den grad informasjonsverdien av regnskap og andre oppgaver fra selskapene reduseresi en slik grad at beslutninger i samfunnet knyttet til denne gruppen selskaper fattes påfeil grunnlag, så er dette et argument mot å oppheve revisjonsplikten. Særlig feilbeslutninger på politisk nivå kan resultere i lovgivning med uheldige vinklinger basertpå feil eller manglende informasjon som kan ha langvarige virkninger.Det er også et vesentlig likebehandlingsaspekt inne i bildet, ved at interessenter knyttettil små foretak har like mye krav på at deres interesser ivaretas, som tilsvarendeinteressenter i til større foretak. Det er også de minste interessentene som har de minsteøkonomiske og personellmessige ressursene til å følge opp sine interesser i forhold tilandre aktører.
2.3.4
Kontrollargumentet – ledelsens forvaltningsoppgaver
Ledelsen i et selskap har en massiv informasjonsfordel i forhold til passive eiere.Passive, finansielle eiere er ofte de som stiller kapital til disposisjon, mens de aktiveeierne stiller arbeidskraft, ideer, patenter mv til rådighet og ofte sitter i ledelsen avselskapet. Det er derfor særlig passive eiere og minoritetseiere som ønsker å beholderevisjonsplikt for selskapene.Mot plikt:Det at små aksjeselskap har færre eiere generelt, færre passive eiere og at de passiveeierne er nærmere bedriften enn det som er normalt for større selskaper er et argumentsom gjør at kontrollbehovet i form av revisjonsplikt er mindre framtredende enn i størreselskaper.For plikt:Det at det er revisjonsplikt for mindre selskaper medfører at spørsmålet om man skal harevisjon, ikke er gjenstand for noen diskusjon blant selskapets eiere/ledelse. I mangesammenhenger kan det tenkes at kombinasjonen av en stor eier og en sterk ledelse i etselskap kan overkjøre selskapets (øvrige) eiere når det gjelder spørsmålet om revisjon.En ledelse som er interessert i følge egne interesser mer enn eiernes samlede interesser,har klare incentiver til å unngå revisjon. Ofte vil øvrige eiere som ikke er engasjert i13
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
driften ikke ha argumenter for hvorfor man skal ha revisjon uten å framsette argumentersom innebærer mindre tillitt til ledelsen, eventuelt den store eieren. Slik sett kan bortfallav revisjonsplikten øke konfliktnivået blant eiere, ved at passive eieres syn under-trykkes. Siden det er passive eiere som ofte stiller med kapital kan bortfall av revisjons-plikt derfor i enkelte sammenhenger redusere kapitaltilgangen til små selskaper. Detframheves ofte som et argument at det er lovgivers rolle å gi passive eiere,minoritetsaksjonærer tilstrekkelig med instrumenter til å kunne ivareta sine interesser påen best mulig måte.
2.3.5Mot plikt:
Infrastrukturargumentet
Samfunnets infrastruktur er særlig et lovgiveransvar.
Norge er et gjennomregulært og ofte oversiktlig samfunn med omfattenderapporteringsplikter. Det kan være et mål i seg selv å avregulere deler av pliktene somligger på (mindre) selskaper for å forenkle hverdagen og redusere selskapenesadministrative byrder.For plikt:Dersom en ønsker å avregulere deler av pliktene for småselskaper, så burde en kanskjevurdert opphevelse av revisjonsplikten opp mot andre tiltak som kan gjøre hverdagenenklere for småselskapene.Infrastrukturaspektet er også en mer ukjent dimensjon. Det har vært revisjonsplikt foraksjeselskaper siden 1910 i Norge. Revisjonsplikten er bakt inn i den grunnleggendeinfrastrukturen i samfunnet, og det er ikke sikkert at man overskuer rekkefølge-konsekvensene av en opphevelse. Vil ulike aktører, inklusive selskapenes ledelse,faktisk ikke vite at en opphevelse skaper et nytt kontrollbehov? Oppstår det en risiko forat intern kontroll svikter i flere selskap slik at det påvirker konkursrisikoen i samfunnetog tilpasningen i samfunnet generelt sett? Dette er spørsmål som bare ettertiden kan viseom vil ha betydning eller ikke, og det kan ta lang tid før eventuelle effekter viser seg.Andre land som ikke har revisjonsplikt har kanskje andre infrastrukturer som dekker innnoe av dette, særlig der det aldri har vært revisjonsplikt. Et vesentlig forhold i dennesammenheng er at aktører som ønsker å bedrive økonomisk kriminalitet søker seg tilsteder der kontrollen er minst. Et eksempel er innsamlingsvirksomhet til humanitære ogandre formål. Dette var lenge et område hvor det ikke fantes kontroll verken medregnskaper eller om midlene ble brukt etter hensikten. Det ble avdekket en rekke grovetillitsbrudd i tilknytning til slike innsamlinger, og i ettertid er innsamlingskontrollenblitt utvidet og innskjerpet.
14
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
3
Det norske revisjonsmarkedet
I dette kapittelet gir vi en oversikt over revisjonsmarkedet i form av en beskrivelse avrevisornæringen som tilbydere av revisjonstjener og hvem som er kjøpere av revisorstjenester.
3.13.1.1
Revisornæringen - økt produktivitet, stopp isysselsettingsvekstenGradvis vekst i oppgavene
Revisjon fra 1910 og fram til revisorloven av 1964 var i stor grad preget av underslags-kontroll. Revisor var i begynnelsen ikke uavhengig, men var eierens mann, og haddesom oppdrag å se etter at tingene skjedde slik eieren ønsket.På 1960-tallet skiftet fokus fra underslagskontroll til bokføringskontroll, og attesta-sjonen av årsregnskapet ble hovedoppgaven. I denne perioden vokste revisors oppgavesom regnskapskyndig fram. Selvstendig kontroll av internkontrollsystemene var fortsattukjent.På 1970-tallet begynte man å se resultater av økt satsning på revisorutdanningen, ogrevisjonen endret karakter fra ren bilagskontroll til mer systemrevisjon, dvs. revisjon avbedriftens rutiner. Detaljoppfølging ble erstattet langt på vei av risikoanalyser og stikk-prøvetester.Utover 90-tallet utviklet den finansielle årsoppgjørsrevisjon seg som vi kjenner i dag.Internasjonalisering, stadig større selskaper og selskapskonstruksjoner, økt kompleksi-tet, omfattende og kompliserte transaksjoner, nye og mer innfløkte finansielle instru-menter og ekstrem utvikling på teknologifronten satte revisor overfor store utfordringer.Det skjedde en spesialisering etter næring og bransje, på grunn av at behovet forbransjekunnskap økte. Systemkontrollene som kom inn på 70-tallet ble kraftig redusert,og det ble lagt økt vekt på kvalitative og analytiske bevis. I tillegg kom økteinvesteringer i teknologi for å holde tritt med utviklingen hos selskapene.3Denne utviklingen har gjort at revisors arbeidsoppgaver•er blitt mer teoretisk fundert•er blitt mer analytiske•er blitt mer teknologibasert
De aspektene ved revisjon som ligger fast over tid, er kontroll og attestasjon. Revisorsarbeidsoppgaver er derfor i stor grad knyttet til å bruke kompetanse og metodikk for åutføre en kontroll som kan lede til enten en attestasjon eller fremme et grunnlag for enbeslutning.
3
Fremstilling delvis hentet fra ”Revisor, klient og samfunn. Revisorforeningens historie 1930-2005”, side 25-30.
15
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
Man kan dele revisors oppgaver inn i revisjonstjenester og rådgivningstjenester.Revisjonstjenestene er der hvor kontroll og attestasjonsaspektet er helt dominerende.Blant disse oppgavene finner man:•finansiell revisjon av årsoppgjøret•formell revisjon av foretakets forvaltning•attestasjon av ligningsoppgaver•andre særattestasjoner
Rådgivningstjenestene er der hvor kontrollaspektet kobles med kompetanseaspektet,(kvalitetssikring) gjerne for å få fram et produkt (et regnskap, en selvangivelse eller etbeslutningsgrunnlag). Blant disse oppgavene finner man:•regnskapsveiledning i forbindelse med bokføring•veiledning i forbindelse med selvangivelsesavleggelsen•teknisk bistand ved utforming av regnskap og ligningspapirer•veiledning som krever innsikt i både økonomiske, skattemessige, øvrig juridiske,
og regnskapsmessige sider ved transaksjoner•due diligence i forbindelse med kjøp og salg av virksomheter og virksomhets-
områderØvrige rådgivningstjenester som revisjonsselskaper ofte tilbyr til andre enn revisjons-klienter har sitt utspring i annen kompetanse som ikke behandles her.
3.1.2
Næringsstruktur – fire store og mange små
Revisjonsbransjen har i stor grad bestått av noen få store selskaper og et stort antallmindre virksomheter både internasjonalt og i Norge. En rekke fusjoner internasjonalthadde fram til 1998 ført fram til 6 store verdensomspennende revisjonsforetak. Disseble i 1998 redusert til fem slike foretak i forbindelse med at Price Waterhouse fusjonertemed Coopers & Lybrand til å bli PricewaterhouseCoopers. I forbindelse med at ArthurAndersen i 2002 frivillig ga fra seg lisensen til å praktisere i USA i etterdønningeneetter Enron-skandalen ble de facto disse fem selskapene redusert til fire store verdens-omspennende revisjonsforetak.Ser man på bransjen i Norge så er det noen mellomstore selskaper i tillegg til ”the BigFour” og BDO Noraudit. Hovedvekten av foretak er likevel konsentrert om mindrerevisjonsforetak, gjerne i form av isolert tilstedeværelse i eller i nærheten av en enkeltby eller tettsted.Ved utgangen av 2004 var det i følge Statistisk Sentralbyrå (SSB) 1021 revisjons-foretak.4Det var en vekst i antall foretak på 5,8 prosent på to år fra 2002.
4
Tall for 2005 blir ikke lagt ut før medio mai 2007.
16
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
Tabell 3.1ÅRForetakEiereLønnstakereSysselsatteDeltidslønnstakereÅrsverkLønn (mill. kr)
Strukturtall for revisornæringen i Norge200296553657966332:48962118,24942612,25413,15412,23983,81429,30,4112,52003100355158416392:50402253,6534,32787,95714,55716,44144,91573,1079,5200410215465660620660149342172,35082680,35818,65818,64110,11707,8059,50,8 %2,6 %2,8 %2,6 %7,5 %7,5 %3,2 %19,5 %-100,0 %-47,1 %Vekst 02-045,8 %1,9 %-2,3 %-2,0 %
Sosiale kostnader (mill. kr)Lønnskostnader (mill. kr)Omsetning (mill. kr)Produksjonsverdi (mill. kr)Bearbeidingsverdi (mill. kr)Totalt kjøp av varer/tjenester (mill. kr)Kjøp av handelsvarer (mill. kr)Bruttoinvesteringer (mill. kr)Kilde: SSB
Ved utgangen av 2004 var det 6.206 personer sysselsatte i revisjon. Med en total-omsetning på 5 818 millioner kroner utgjør dette en omsetning per sysselsatt på 937 480kroner, en oppgang på 82 600 fra 2002.Sysselsettingsutviklingen innenfor revisjonsnæringen skiller seg fra andre lignede delerav forretningsmessig tjenesteyting som i mange år har vokst sterkt. I perioden 2002-20045så revisjonsbransjen en stagnerende sysselsetting. Bildet er helt motsatt i lignendeog store tjenestenæringer som juridisk tjenesteyting, regnskap og bokføring, og bedrifts-rådgiving.Tabell 3.2Sysselsatte i næringene Juridisk, administrativ og organisasjons-teknisk tjenesteyting og revisjon200274.110 Juridisk tjenesteyting74.121 Regnskap og bokføring74.122 Revisjon74.123 Skatterådgiving74.130 Markeds- og opinionsundersøkelser74.140 BedriftsrådgivingKilde: SSB
200368041235563926713848468
200470411250262068013479093
Endring i prosent2002-046,2 %2,4 %-2,0 %29,0 %2,6 %5,6 %
66301221163326213138610
5
Tall for 2005 blir ikke lagt ut før medio mai 2007.
17
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
3.1.3
Markedsforhold – god konkurranse
Det kan være nyttig å se noe nærmere på i hvilken grad markedet for revisortjenester erkonkurrensutsatt. På et marked der bare noen få revisjonsforetak opererer, der det ervesentlige inngangsbarrierer og kundene relativ små, er det normalt en risiko for atkonkurransen begrenses. Dette kan lede til et unødig lite tilbud og høye priser til ulempefør kundene (dvs. aksjeselskapene). Hvordan ser det norske markedet ut?Dersom inngangsbarrierene er høye, fungerer dette beskyttende for dagens bedrifter motså vel potensielle som eksisterende konkurrenter. Lave barrierer virker på den annenside sterkt disiplinerende på dagens aktører, selv om de er få i antall.Etableringshindringene på markedet for revisjonstjenester må anses som ganske små.Det kreves høy utdanning og autorisasjon for å kunne delta på markedet. Kravenegjelder for alle deltakere og kan ikke sees på som urimeligeDet kan være vanskelig for nye aktører å bryte vante og gamle mønstre, som at mangeforetak holder seg til ”sin” revisor. Dette er imidlertid et kjennetegn ved mangemarkeder. Det å streve etter å framstå som best og mest overbevisende kan litt tilspisset,sies å være et naturlig innslag i enhver markedsøkonomi. For å komme inn på markedetmå derfor nye eller ekspanderende revisorer bruke mye ressurser på markedsføring/innsalg. Utover markedsføringskostnadene er likevel investeringskostnadene for åetablere seg på markedet relativt små.Vi vurderer derfor etableringshindringen på markedet for revisjonstjenester som megetbeskjedne. Det indikeres også av at antall revisjonsforetak økte med 56, eller knappeseks prosent, mellom årene 2002 og 2004.Videre kan det konstateres at det fins et betydelig antall, over 1.000, revisjonsforetak avvarierende størrelse, de fleste små. Selv om kundene er mange og de fleste små, børmulighetene for revisjonsforetakene til å utøve markedsmakt være begrenset.Vår vurdering er at konkurransen på den norske markedet før revisjonstjenester er god,noe som bør gi seg utslag i et bra tilbud til relativt rimelige priser.
3.2
Hvor mange AS kan bli omfattet av et fritak?
I dette kapitlet ser vi nærmere på hvor mange selskaper som kan tenkes å bli omfattet avet fritak fra revisjonsplikt. I utgangspunktet reguleres adgangen til å frita frarevisjonsplikt av EU-regelverket. Den enkelte medlemsstat kan unnta små selskaper fraplikt til å velge godkjent revisor dersom selskapet på balansedagen ikke overstiger to avde tre følgende kriteriene:6•balansesum: 4 400 000 EUR (ca 35 mill. NOK)•driftsinntekter: 8 800 000 EUR (ca 70 mill. NOK)•gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50.
I det følgende vil vi se bort fra balansesum, forholde oss til grensen på 50 ansatte, ogjustere ned omsetningsgrensen til 5 millioner kr slik NHO har foreslått.
6
Små aksjeselskap er definert i direktiv 78/660/EØF artikkel 11.
18
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
I Norge var det ved utløpet av 2004 kun 123 873 foretak organisert som AS eller ASA.7Vi ser som sagt her på to av variablene over, nettoomsetning og gjennomsnittlig antallansatte.Norge er et land hvor arbeidskraft generelt er dyrere enn andre steder. Dette medfører atet selskap normalt vil forsøke å erstatte deler av arbeidskraften med kapital hvor det ermulig. Det første kriteriet vi ser på er derfor antall ansatte i bedriftene.Tabell 3.3Antall aksjeselskap i henhold til antall ansatteAntall selskaper 2004123 8732 910120 96335 42485 539Antall selskaper 2006132 7782 899129 79937 06292 737
Aksjeselskaper etter ansatteAntall AS og ASA 31.12.2004Aksjeselskap med mer enn 50 ansatteAS/ASA <50 ansatteMellom 5 og 50 ansatteAS/ASA <5 ansatteKilde: SSB, Statistikkbanken
Hele 120 963 av 123 873 aksjeselskaper i Norge har færre enn 50 ansatte, dvs. 98prosent. Dette ene kriteriet er derfor oppfylt for nesten alle aksjeselskaper. Først nårman kommer ned i foretak med færre enn 6 ansatte kommer man ned på et nivå som erpå linje med det andre kriteriet (omsetning mindre enn 5 millioner kroner).Hele 69 prosent av aksjeselskaper hadde i 2004 en omsetning på mindre enn 5 millionerkr. Over to tredjedeler av aksjeselskapene i Norge må derfor anses å oppfylle minst toav tre kriterier som kan tenkes å settes som grenseverdi for bortfall av revisjonsplikt.Løftes omsetningskriteriet opp til for eksempel 25 millioner kroner så vil 91 prosent avforetakene være innenfor kriteriene.Det er svært sannsynlig at det, etter bortfall av revisjonsplikt for enkelte selskaper medomsetning under 5 millioner kroner, vil komme krav om å heve beløpsgrensene foromsetning og balansesum slik det har skjedd i andre land. Et ikke usannsynlig nivå vilda kunne være for eksempel en omsetningsgrense på 25 millioner kroner. I så fall vilover 90 prosent av de aktive aksjeselskapene i Norge bli berørt av bortfallet avrevisjonsplikt.
7
2004 er benyttet i forbindelse med sammenligning av data da dette er det siste året hvor man finner endeligbekreftet statistikk på flere områder. I 2005 og 2006 var det var hhv 128 112 og 132 788 organisert som AS/ASA.
19
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
20
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
4
Spørre- og intervjuundersøkelse – de flesteønsker ekstern revisor også uten lovpålegg
For bedre å forstå hvordan ulike aktører i samfunnet verdsetter eksterne revisortjenester,har vi gjennomført en spørreundersøkelse og intervjuet en rekke aktører med kunnskapom revisorenes samfunnsmessige betydning. Hovedresultatene sammenfattes nedenfor.
4.1
Spørreundersøkelsene – ja takk til revisortjenester
Spørreundersøkelsen ble gjennomført blant norske bedrifter om samfunnsmessigekostnader og fordeler ved at alle aksjeselskaper er pålagt at regnskapet revideres av enregistrert eller statsautorisert revisor. En undersøkelse av dette slaget kan bl.a. si ossmer om i hvilken grad bedrifter som tilbys fritak fra revisjon, likevel velger revisjon.Spørsmål og svarfrekvenser er dokumentert nærmere i vedlegg.Spørreundersøkelsen ble gjennomført med sikte på å spørre et representativt utvalg avforetak, begrenset til foretak med to eller flere ansatte. Figur 4.1 nedenfor illustrerer ihvilken grad vårt utvalg er representativt i forhold til den faktiske fordelingen av antallforetak i ulike næringer.8Utvalget er etter vår vurdering representativt ved atnæringsfordelingen i utvalget i stor grad samvarierer med det en finner i den faktiskefordelingen av foretak etter næringstilknytning. Vi kan se dette i figuren ved at de tokurvene i stor grad faller sammen.9Avviket skyldes primært at vårt utvalg har færre bedrifter innen næringen 70(Eiendomsdrift). Vårt utvalg har bare to prosent av foretak fra denne næringen, mensden virkelige andelen er 20 prosent. Svarene fra eiendomsforetakene avviker imidlertidikke nevneverdig fra andre bedrifter, noe som gjør at vi ikke ser dette som en feilkilde.
8
Fordelingen av næringer følger Statistisk næringsklassifiseringer, NACE. Vi har valgt et aggregeringsnivå somsom tar vare på stor grad av spredning mellom næringer, uten at det er uhensiktsmessig detaljert (såkalt 2-sifferNACE).Sammenfallet kan beregnes i form av en korrelasjonskoeffisient, hvor 1 er helt samsvar. Kurvene har enkorrelasjonskoeffisient på 0,76.
9
21
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
Figur 4.1
Andel foretak i utvalg og faktisk antall foretak for respektive næringer(NACE-koder, se vedlegg spørsmål 1)UtvalgFaktisk
25,0%
20,0%
15,0%
10,0%
5,0%
0,0%1 5 11 14 16 18 20 22 24 26 28 30 32 34 36 40 45 51 55 61 63 65 67 71 73 80 90 92 95
Kilde: ECONs spørreundersøkelse (2007)
Figur 4.2 viser hvor mye revisjonen koster for foretakene som andel av foretakenesomsetning. Ikke overraskende har de minste foretakene med omsetning mindre enn tremillioner kr (<3) klart høyest relativt kostnad. Tilsvarende har de største foretakenerelativ lavest revisjonskostnad. Den relative kostnaden for de minste foretakene ersytten ganger høyere enn for den største foretaksgruppen.Figur 4.2Revisjonshonorar som andel av omsetningen for foretak i ulikeomsetningsintervall
1,40 %1,20 %1,00 %0,80 %0,60 %0,40 %0,20 %0,00 %<33-56-1011-2526-7071-100101-149
Kilde: ECONs spørreundersøkelse (2007)
Det er de største foretakene som er mest tilbøyelig til å beholde revisjonen selv omrevisjonsplikten avskaffes, jr. Figur 4.3. Vi kommer tilbake til dette resultatet når vi
22
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
drøfter den samfunnsøkonomiske gevinsten av å oppheve revisjonsplikten i kapittel 5 ogTabell 5.1.Figur 4.3Gjennomsnittlig størrelse på revisjonshonorar for respektive svar omforetakene ønsker å beholde revisjon etter ev. avskaffelse avrevisjonsplikt. Ja betyr at de ønsker å beholde revisjon.
60 000
50 000
40 000
30 000
20 000
10 000
0JaSannsynligvisSannsynligvis ikkeIkkeVet ikke
Kilde: ECONs spørreundersøkelse (2007)
Vi ser også at det er foretak med de høyeste revisjonskostnadene i forhold tilomsetningen som er mest tilbøyelige til å avstå fra revisjon om plikten forsvinner, jf.Figur 4.4.Figur 4.4Gjennomsnittlig størrelse på revisjonshonorar som andel avomsetning ut fra om foretakene kommer til å beholde revisjonen etteren ev. avskaffelse av plikten
0,80 %0,70 %0,60 %0,50 %0,40 %0,30 %0,20 %0,10 %0,00 %JaSannsynligvisSannsynligvis ikkeIkkeVet ikke
Kilde: ECONs spørreundersøkelse (2007)
23
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
Vi har også sett på om revisjonsselskaper og foretak innen næringen ”Regnskap ogbokføring” kommer til å beholde revisjonen om plikten forsvinner. Tabell 4.1 viser atrevisjonsforetakene i vårt utvalg trolig kommer til å beholde revisjonen om pliktenforsvinner, mens flere i næringen ”Regnskap og bokføring” kommer til droppe revisjon.En grunn til de sistnevntes negative innstilling kan være at de mener de selv har kontrollover bokføringen og ikke behøver noen ekstern kontroll, alternativt at de ikke ser nyttenmed det revisorene gjør. Både foretak i næringen ”Revisjon” og i ”Regnskap ogbokføring” betaler betydelig lavere revisjonsgodtgjørelse. Vi gjør imidlertid oppmerk-som på at antall svar er få innen hver enkelt næring.Tabell 4.1Andel foretak som vil beholde revisjonen om plikten avskaffes innenutvalgte næringerRevisjon, pst Regnskap og bokføring, pst Hele utvalget, pstJaSannsynligvisSannsynligvis ikkeIkkeVet ikkeGodtgjørelse/omsetning(<3 millioner)Godtgjørelse/omsetning(3-5 millioner)Godtgjørelse/omsetning(6-10 millioner)AntallKilde: ECONs spørreundersøkelse (2007)
33670000,280,340,153 foretak
220225600,860,56-9 foretak
452391771,280,650,37417 foretak
Vi har også spurt foretakene innen hvilke områder det er lettest å svindle i dag og omhvilke områder det blir lettere å svindle om revisjonsplikten ble avskaffet. (se vedlegg,spørsmål 26 og 27). Det var kun tillatt å oppgi to områder som lette å svindle innenfor.Det betyr at dersom respondentene mener at opphevelse av revisjonsplikten medfører atdet blir lettere å gjennomføre skattesvindel, vil flere ha dette alternativet med som ett avsine to alternativ for områder det blir (relativt) lett å svindle innenfor. I så fall vilskattesvindel få flere kryss, mens andre former for svindel (som fortsatt kan væreutbredt) få færre fordi respondentene nå mener skattesvindel er det som blir enklest. Nårvi sammenholder svarene ser vi at svarene forskyver seg klart i retning av merverdi-avgift og skatt, jf. Figur 4.5 som viser forskjellene i svarprofil. Endringen i svarprofiltyder klart på at mange bedrifter tror at en avskaffelse av revisjonsplikten vil gjøre detlettere å svindle med merverdiavgift og skatt.
24
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
Figur 4.5
På hvilke områder er det enklest å svindle (skille mellom uten plikt ogmed plikt)
20 %
15 %
10 %
5%
0%
-5 %
-10 %
Merverdiavgiftssvindel
-15 %
Svindel med betaling
Svindel med internemidler
Svindel med midlereksternt
Skattesvindel
Kilde: ECONs spørreundersøkelse (2007)
Spørreundersøkelsen viser for øvrig at foretak i Oslo er noe mer tilbøyelige å beholderevisjon, selv om plikten avskaffes, se Figur 4.6.Figur 4.6Kommer foretaket til å fortsette med revisjon om plikten avskaffes,svarfrekvens etter regionOsloØvrig
50 %45 %40 %35 %30 %25 %20 %15 %10 %5%0%JaSannsynligvisSannsynligvis ikkeIkke
Vet ikke
Kilde: ECONs spørreundersøkelse (2007)
25
Annet
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
Foretak som i dag benytter ekstern regnskapsfører ser ut til å ønske å avstå revisjon omplikten forsvinner, jr. Figur 4.7. Dette kan delvis forklares av at det er mange mindreforetak som har ekstern regnskapsfører.Figur 4.7Kommer foretaket til å fortsette med revisjon om plikten avskaffes,svarfrekvens etter hvilken type regnskapsfører som anvendesEksternIntern
60 %
50 %
40 %
30 %
20 %
10 %
0%JaSannsynligvisSannsynligvis ikkeIkkeVet ikke
Kilde: ECONs spørreundersøkelse (2007)
Foretak som har lav omsetning mener i størst grad at revisjon innebærer unødig tids-bruk, jf. Figur 4.8Figur 4.8Revisjon innebærer unødig tidsbruk, svarfrekvens etter omsetning imillioner kronerIkkeHverken/ellerStemmer
90 %80 %70 %60 %50 %40 %30 %20 %10 %0%
<3
3-5
6-10
11-25
26-70
71-100
101-149
Kilde: ECONs spørreundersøkelse (2007)
Svært mange foretak mener revisjon tilfører viktig kunnskap. Om lag halvparten av alleforetak med en omsetning under fem millioner kroner mener revisjonen gir foretaket26
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
viktig kunnskap. Det er ingen foretak med en omsetning over 70 millioner kroner sommener revisjonen ikke gir viktig kunnskap, se Figur 4.9.Figur 4.9Revisjon gir foretaket viktig kunnskap, svarfrekvens etter omsetning imillioner kronerIkkeHverken/ellerStemmer
100 %90 %80 %70 %60 %50 %40 %30 %20 %10 %0%
<3
3-5
6-10
11-25
26-70
71-100
101-149
Kilde: ECONs spørreundersøkelse (2007)
Spesielt foretak med høy omsetning mener revisjonen gir høy nytte i forhold tilkostnaden, se Figur 4.10.Figur 4.10Revisjon gir foretaket en høy nytteverdi i forhold til kostnaden,svarfrekvens etter omsetning i millioner kronerIkkeHverken/ellerStemmer
70 %60 %50 %40 %30 %20 %10 %0%
<3
3-5
6-10
11-25
26-70
71-100
101-149
Kilde: ECONs spørreundersøkelse (2007)
Figur 4.11 store foretak i større grad en små kjøper tjenester fra en av de fire storeinternasjonale revisjonsselskapene. Bare 13 prosent av foretak med en omsetning undertre millioner kroner anvender et stort revisjonsbyrå.27
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
Figur 4.11
Hvilket revisjonsfirma benytter du i dag, svarfrekvens etter omsetningi millioner kronerEnkeltståendeFire størsteMellomstort
70 %60 %50 %40 %30 %20 %10 %0%
<3
3-5
6-10
11-25
26-70
71-100
101-149
Kilde: ECONs spørreundersøkelse (2007)
De fleste foretak har ikke byttet revisor de seneste fem årene. Det er ingen størreforskjell på byttemønsteret mellom store og små foretak, se Figur 4.12.Figur 4.12Har foretaket byttet revisor i løpet av de siste 5 årene, svarfrekvensetter omsetning i millioner kroner1 gang>1 gangNei
100 %90 %80 %70 %60 %50 %40 %30 %20 %10 %0%
<3
3-5
6-10
11-25
26-70
71-100
101-149
Kilde: ECONs spørreundersøkelse (2007)
Mange foretak med en omsetning under tre millioner, 79 prosent, ser på kostnads-besparelser som en positiv effekt for samfunnet ved avskaffelse av plikten. Andelensom ser positive effekter av en avskaffelse faller imidlertid merkbart med økendestørrelse på foretak. Det er også en god del foretak som ikke ser noen nytte av enavskaffelse, selv blant små foretak (15 prosent), se Figur 4.13.
28
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
Figur 4.13
Hvilke positive effekter ser du for deg for samfunnet ved avskaffelse avlovpålagt revisjon for små aksjeselskaper, svarfrekvens etteromsetning i millioner kroner (flere svaralternativ var mulig)IngenTidsbesparelserKostnadsbesparelser
90 %80 %70 %60 %50 %40 %30 %20 %10 %0%
<3
3-5
6-10
11-25
26-70
71-100
101-149
Kilde: ECONs spørreundersøkelse (2007)
4.2
Intervjuundersøkelsene
Ved siden av spørreundersøkelsen har ECON også gjennomført en intervjuunder-søkelse. Denne har rettet seg mot femten ulike aktører (myndigheter og organisasjoner)som vi har antatt har en interesse i saken. Hensikten har vært å hente inn kunnskap avmer kvalitativ art om viktigheten av allmenne hensyn som ikke blir ivaretatt ved over-gang fra pliktig revisjon til frivillig revisjon.De interessenter ECON har vært i kontakt med har i varierende grad vært så vel for sommot avskaffelse av plikten.Hovedargumentet for de aktørene som erforavskaffelse, er at foretakene dermed fårlavere kostnader. De som ønsker å beholde plikten, argumentere i første rekke med atavskaffelse av pliktig revisjon gir økt risiko for mer svart økonomi, spesielt skatte-unndragelse. Et annet argument er at fravær av pliktig revisjon også leder til ujevninformasjon om foretakenes status og at informasjonen i varierende grad blir util-strekkelig for kreditorer o.a. I begge grupper av aktører (de som ønsker at plikten skalopphøre og de som ønsker at den beholdes) er det til en viss grad enighet om hvilkepositive og negative effekter som kan oppstå, men at det ene eller det andre argumentetveier tyngst. Intervjuene er nærmere dokumentert i vedlegg.
29
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
30
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
55.1
Samfunnsøkonomisk beregning av gevinst vedå ta bort plikten – positiv, men beskjedenGenerelt
Et hovedspørsmål i denne rapporten er om den samfunnsøkonomiske inntekten av åoppheve revisjonsplikten er større en de samfunnsøkonomiske kostnadene ved detsamme. Sagt på en annen måte skal utredningen forsøke å svare på hvordan velferdenpåvirkes av en avskaffelse, alt annet likt.Virkningen av en avskaffelse varierer naturligvis avhengig av hva som vil være alterna-tivet. I dette tilfellet sammenligner vi med en situasjon der ingen tiltak iverksettes for åkompensere for avviklingen av revisjonsplikten.En samfunnsøkonomisk analyse tar utgangspunkt i at de ressurser som er til disposisjonfor å oppfylle menneskenes ulike ønsker, er knappe. Så lenge det finns utilfredsstiltebehov kommer derfor all ressursbruk til å innebære en kostnad. Dette følger av atressursene ikke samtidig kan brukes til noe annet. I en samfunnsøkonomisk analyse avet tiltak søker man å verdsette alle ytterligere ønsker/behov som individene får oppfylt(f.eks. lavere kostnader og redusert tidsbruk) og verdien av alle behov/ønsker man må giopp som følge av tiltaket (f.eks. økede kontrolltiltak og økte transaksjonskostnader).Ved å dele verdien av hva de som får ytterligere behov oppfylt med verdien oppgittbehov, får vi den samfunnsøkonomiske verdien av et tiltak.Det som for individene innebærer en oppofring av behov betraktes altså som ensamfunnsøkonomisk kostnad, mens behov som blir tilfredsstilt sees på som ensamfunnsøkonomisk inntekt.Ambisjonen er så langt som mulig – og meningsfullt – å beregne verdien av at detgjennomføres et tiltak som å avskaffe den lovpålagte revisjonsplikten for småaksjeselskap. I praksis kan det være så stor usikkerhet knyttet til verdsettingen at det erbedre å avstå fra å angi noe verdianslag. I så fall kan det være bedre å angi groveintervall som verdien kan ligge innenfor eller gjennomføre resonnement om i hvilkengrad vi kan snakke om små eller store effekter. Vi kommer tilbake til usikkerheten ivåre anslag nedenfor.En samfunnsøkonomisk analyse tar som nevnt utgangspunkt i om hvordan velferdenpåvirkes av at revisjonsplikten forsvinner. Velferden defineres som summen av effekt-ene for konsumenter (småforetakene) og produsentene (revisjonsbyråene). Analysen tarogså utgangspunkt i at det erettprodukt, som i dette tilfellet er tjenesten revisjon. Enforutsetning for at den klassiske velferdsanalysen skal stå på egne ben, er at tiltaket ikkeforårsaker noen eksterne effekter på samfunnet, så kalteeksternaliteter.Slike ekster-naliteter er virkninger av et tiltak som får konsekvenser for andre enn konsumenter ogprodusenter. Et klassisk eksempel på eksterne effekter er virkninger av forurensing.Dersom revisjonsplikten avskaffes, kan eksternaliteter eksempelvis oppstå som følge avat forretningstransaksjoner blir mer tungvinte eller at skatteunndragelsene øker.Eksterne virkninger av et tiltak kan være både positive og negative og skal sammen-holdes med effektene i velferdsanalysen i avsnitt 5.2 nedenfor. Vi kommer tilbake tilmulige eksterne virkningene i avsnitt 5.2.1.31
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
5.25.2.1
En velferdsanalyseTeoretisk utgangspunkt
I Figur 5.1 illustrerer vi skjematisk hvordan revisjonsplikt kan gi et velferdstap. Figurener oppbygd av en tilbudskurve som kan sies å motsvare de kostnadene revisjons-selskapene har ved å øke tilbudet av revisjonstjenestene med en enhet ekstra (marginal-kostnader). Det er vanlig å anta at marginalkostnadene for en bransje er økende, foreksempel som følge av at den siste tilbyderen er litt mindre effektiv enn de foregående.Etterspørselskurven (fritt) representerer de små aksjeselskapenes betalningsvilje forrevisjon. Det er vanlig å anta at etterspørselskurven er fallende. Noen få er interessert i åbetale relativt mye for revisjon, men skal flere ønske å kjøpe tjenestene må prisen littned. Etterspørselskurven (plikt) er helt uelastisk (loddrett) og gjenspeiler at alle selskapsom har revisjonsplikt må kjøpe revisjonstjenester uavhengig av hva prisen er. Forenkelthets skyld kommer vi i analysen å anta at tilbuds- og etterspørselskurvene erlineære.Ved pålagt revisjon vil virksomheter som mener prisen er høyere enn nytten bli tvungettil å kjøpe revisortjenester. Velferdstapet framkommer som den delen av kostnadene vedproduksjonen av revisortjenester som ikke motsvares av noen betalingsvilje hoskonsumentene. Velferdstapet er illustrert ved det skraverte arealet i figuren nedenfor(c).10Figur 5.1Pris
Velferdstap ved revisjonsplikt
EtterspørselFritt
EtterspørselPliktTilbud
aPPliktPFrittdecbVelferdstapved plikt
fKvantitet
KFrittKilde: ECON
KPlikt
10
Utgangspunktet for velferdsbetraktningene er utdypet i vedlegg.
32
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
5.2.2
Faktiske beregninger
For å beregne effektene av avskaffelse av revisjonsplikten, trenger vi et anslag påtilbudskurven og de to etterspørselskurvene i Figur 5.1. Vår spørreundersøkelse, gjengitti kapittel 4 og fullstendig i vedlegg, gir grunnlag for å foreta slike beregninger.I Tabell 5.1 vises svarfrekvenser fra spørreundersøkelsen til foretak i ulike omsetnings-intervaller for et utvalg (417) av alle AS og ASA i Norge (125 281).Revisjonskostnadene til foretak som velger å beholde revisjonen selv om pliktenavskaffes, påvirke velferdsvirkningene av å oppheve plikten. Disse bør derfor tas ut avanalysen. I beregningene antar vi at de som kommer til åavståfra revisjon er de somsvarer; ”ikke”, sannsynligvis ikke” og halvparten av ”vet ikke”.Trolig er det likevel noen flere som vil avstå av to grunner. Den første skyldes at en delfra gruppen ”sannsynligvis” kommer å avstå fra revisjon og motsatt for ”sannsynligvisikke”. I og med at den siste gruppen har lavere svarfrekvens, innebærer det at flerekommer til å gå over til å ikke ha revisjon, enn motsatt.Den andre grunnen er at selskap med bare en ansatt ikke inngår i utvalget og jo mindreselskapet er, jo større andel kommer til å avstå fra revisjon. Vi velger likevel ikke åkorrigere for disse effektene da de framstår som tilfeldige, samt at vi ikke vil over-vurdere den positive nytten av å avskaffe revisjonsplikten.Tabell 5.1Selskap som kommer til å beholde revisjon ved avskaffelse av plikten,svarfrekvens etter omsetning i millioner kroner<3JaSannsynligvisSannsynligvis ikkeIkkeVet ikkeAntall selskap27%13%13%35%12%3-528%30%14%25%4%6-1044%22%7%22%5%11-2545%26%10%13%6%26-70 71-100 101-14969%20%3%2%6%7 16260%33%0%7%0%1 24088%13%0%0%0%928Totalt45%23%9%17%7%125 281
73 720 12 949 14 539 12 919
Kilde: ECONs spørreundersøkelse (2007)
I Tabell 5.1 er svarfrekvensene oppdelt etter foretakenes omsetning for å kunne beregneeffektene av ulike grensedragninger for å droppe av revisjonsplikten. Grensedragning-ene kan settes med utgangspunkt i andre eller flere kriterier, vanligvis antall ansatte ogbalansesum. De ulike kriteriene samvarierer imidlertid sterkt med hverandre. Om flerekriterier brukes for å fastsette grensen for revisjonsplikt eller ikke, så er derfor vanligvisbare en av variablene bindene. Vi analyserer derfor bare konsekvensene av om fritak forrevisjonsplikt knytter seg til ulike omsetningskriterier. Kriteriene av fritak for revisjons-plikt kan imidlertid lett oversettes til ansatte eller balansesum.I Figur 5.2 illustreres forholdet mellom omsetning, antall ansatte og balansesum i deulike omsetningsintervallene. Effektene av at eksempelvis fjerne revisjonsplikten foralle selskap under fem millioner i omsetning er de samme som en grense på fem ellerfærre ansatte eller under 2,5 millioner i balansesum. Denne parallelliten kan likevel baregjøres opp til 70 millioner kr i omsetning. En grense for revisjonsplikt over dettebeløpet i omsetning kommer likevel ikke til å bety noe ettersom de fleste av de store33
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
selskapene uansett kommer til å beholde revisjonen selv om plikten avskaffes, se Tabell5.1.Figur 5.212,0
Omsetning vs. ansatte og balansesumOmsetning/ansatteOmsetning/balansesum
10,0
8,0
6,0
4,0
2,0
0,0<33-56-1011-2526-7071-100101-149
Kilde: ECON
Prisen som selskapene betaler for revisjonen avgjør tilbudskurvens utseende. Figur 5.3viser den gjennomsnittlige revisjonsgodtgjørelsen for respektive omsetningsgrupper. Deforetakene med lavest omsetning betaler ca 19.000 kr og foretakene i omsetnings-gruppen 101-149 millioner betaler 94.000 kr i gjennomsnitt.Figur 5.3Gjennomsnittlig årlig revisjonshonorar, etter omsetning i millionerkroner
100 00090 00080 00070 00060 00050 00040 00030 00020 00010 0000<33-56-1011-2526-7071-100101-149
Kilde: ECONs spørreundersøkelse (2007)
Velferdsendringen av å oppheve revisjonsplikten kan beregnes ved først å beregnekonsumentenes nytte av revisjonen minus hva de betaler for revisjonen (konsument-34
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
overskuddet). Deretter beregnes produsentenes overskudd av produksjon av revisor-tjenester (produsentoverskudd). Det samfunnsøkonomiske overskuddet – velferden –framkommer ved å legge sammen produsent og konsumentoverskuddet, se også detteoretiske vedlegg 1. I Tabell 5.2 har vi beregnet velferden, konsument- og produsent-overskuddet med og uten revisjonsplikt for forkjellige omsetningsgrenser for fritak.Legg spesielt merke til at arealfi Figur 5.1 ikke inngår i beregningene. Dette arealettilsvarer den nytte alle de foretak som ikke vil ha revisjon, tross alt får ved en revisjons-plikt. Eksempelvis kan betalingsviljen for et lite selskap være 14.000 kr for en revisjonsom de må betale 19.000 kr for. Den negative effekten for denne konsumenten blir da kr5.000 kr (19 000 – 14.000) og ikke 19.000 kr. Om arealetfinkluderes i velferdsanalysenblir nyttevirkningen av en opphevelse av plikten klart satt for høyt. Arealet harbetydelig størrelse11og nyttevirkningen av (feilaktig) å inkludere dette ville i så fallframstå som nesten dobbelt så stort som uten dette inkludert.Tabell 5.2OmsetningKonsumentoverskudd<3ProdusentoverskuddVelferdKonsumentoverskudd3-5ProdusentoverskuddVelferdKonsumentoverskudd6-10ProdusentoverskuddVelferdKonsumentoverskudd11-25ProdusentoverskuddVelferdKonsumentoverskudd26-70ProdusentoverskuddVelferdKonsumentoverskudd71-100ProdusentoverskuddVelferdKonsumentoverskudd101-149Kilde: ECON
Velferd, konsument- og produsentoverskudd, millioner kronerFritt250-324713621383005306570105802 219162 2354633465∞4∞Plikt-242109-13447247020829237469365052 198222 2204594463∞4∞Differanse492-11138189-226892-2369101-267522-6163-12000Differanseakkumulert492-111381581-133448674-156517774-182592796-188608799-189610799-189610
ProdusentoverskuddVelferd
Den akkumulerte velferdsgevinsten fra Tabell 5.2 er illustrert i Figur 5.4. Velferds-vinsten ved å oppheve revisjonsplikten for alle selskap er 610 millioner kroner. Etter-11
(555 millioner kr om plikten opphører for alle omsetningsnivåer, dvs. summen av den siste kolonnen i tabell 2 ivedlegg 1).
35
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
som alle selskap med en omsetning over 100 millioner kr uansett vil beholde revisjonenselv om plikten opphører, så blir velferdseffekten den samme om grensen settes ved 100millioner kr i omsetning for revisjonsplikt. Faktisk vil en allerede ved en grense på 25millioner kr i omsetning oppnå (i prinsippet) full velferdseffekt, da de fleste selskapenemed høyere omsetning uansett vil beholde revisjonen.Figur 5.4Velferdsvinst for opphevelse av revisjonsplikten ved ulikegrensedragninger etter omsetning, millioner kroner
70060050040030020010000<33-56-1011-2526-7071-100101-149>150
Kilde: ECON
Effektene for revisjonsselskapene (produsentene) er relativt små i absolutte termer,maksimalt et tap på 189 millioner kroner. I følge den norske Revisorforening varomsetningen i alle norske revisjonsselskap om lag 6,3 mrd. kr i 2005 Det reduserteprodusentoverskuddet mellom to og tre prosent av revisjonsnæringens totale omsetning,avhengig av hvor grensen for fritak for plikten settes. Trolig vil reduksjonen iprodusentoverskuddet arte seg i form av at de minst effektive revisjonsbyråene forlatermarkedet.I absolutte termer er det de små aksjeselskapene (konsumentene) som vil tjene mestdersom revisjonsplikten oppheves. Deres nytte øker med nesten 800 millioner krdersom plikten oppheves for alle selskap. Nytteøkningen for de minste aksjeselskapeneutgjør imidlertid en enda mindre andel av aksjeselskapenes omsetning, enn tapet iprodusentoverskudd utgjør for revisjonsselskapene.
5.3
De samfunnsøkonomiske kostnadene av å avskafferevisjonsplikten
Intervjuene med en rekke interessegrupper med kunnskap om virkninger av revisjonengir grunnlag for å stille opp hva samfunnet taper (samfunnsøkonomiske kostnader)dersom revisjonsplikten opphører. Blant intervjuobjektene finnes både interessenter somerfor, nøytraleså vel sommotrevisjonsplikt.Den ulempen som klarest trer fram, også blant de som er mot revisjonsplikt, er risikoenfor at den økonomiske kriminaliteten vil øke. Spesielt skattemyndighetene og andre som36
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
jobber for å bekjempe økonomisk kriminalitet er stort sett enige om at en økning ersannsynlig, mens andre er tvilende. I det følgende ser vi derfor først på antakelsen om atden økonomiske kriminaliteten vil øke, før vi kommer inn på andre kostnader vedopphøring av plikten etter hvert.I spørreundersøkelsen ble foretakene bedt om å oppgi hvilke negative effekterdeser forseg for samfunnet ved avskaffelse av lovpålagt revisjon for små aksjeselskaper (fleresvar var mulig, men ikke sammen med første alternativ). Det er få som ikke ser noennegativ effekter. Spesielt ble faren for økt økonomisk kriminalitet og korrupsjon trukketfram, men det ble også pekt på andre negative effekter, jr. Figur 5.5.Figur 5.5Norske bedrifters syn på negative effekter ved avskaffelse av lovpålagtrevisjon
80 %70 %60 %50 %40 %30 %20 %10 %0%Kostbart å vokseRedusert verdiskapningTransaksjonskostnaderKonkurransevridningIngenKorrupsjonRedusert kompetanseKriminalitetAnnet
Kilde: ECON
5.3.1
Skatteunndragelse
Dersom revisjonsplikten avskaffes for små aksjeselskap er det så vel Oslo og Bergenligningskontor, Økokrim, KRÅD som Samarbeidsforum mot svart økonomi vurderingat den økonomiske kriminaliteten kommer til å øke. Det som de fleste peker på er farenfor mer skatteunndragelse.Som nevnt i kapittel 4 (seFigur 4.5)mener en stor del av respondentene i spørre-undersøkelsen at skattesvindel og momsunndragelse vil øke om plikten avskaffes.Videre angir flertallet at ekstern revisjon gjør at økonomisk kriminalitet kan oppdagestidligere, se også vedlegg 2 (spørsmål 17).Svarene stemmer også overens med en spørreundersøkelse (Questback) rettet motnorske revisorer som DnR har gjennomført. I denne undersøkelsen oppgir over halv-parten av revisorene at korrigeringer i forbindelse med deres revisjon leder til økt37
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
skattbar inntekt i over 40 prosent av tilfellene. Videre oppgir ca en tredjedel at dereskorrigeringer i over 40 prosent av tilfellene medfører økt innbetaling av moms fra deresklienter.Samme undersøkelse viser at i løpet av de tre siste årene har over 70 prosent avrevisorene en eller flere ganger avstått fra å gjennomføre revisjon med henvisning til §7-1 revisorloven første ledd (vesentlige lovbrudd). 60 prosent har avstått fra revisjonmed henvisning til revisorloven § 7-1 annet ledd (ikke mulighet til å oppfylle pliktereller andre særlige grunner).Skattedirektoratet har i samarbeid med "Samarbeidsforum mot svart økonomi" i 2002gjennomført en undersøkelse av ulike holdninger til skatteunndragelser.12Et viktig funner at hele 78 prosent mener at en våken regnskapsfører/revisor har betydning for åmotvirke unndragelser. Kontant oppgjør uten kvittering, la være å oppgi inntekter ogbruk av uregistrert arbeidskraft synes å være de fremste formene for unndragelse.Som motivasjonsfaktorer for unndragelser er urimelig og urettferdig regelverk detforholdet som hele 53 prosent trekker fram som årsak. Dernest pekes det på at detforeligger unndragelsesmuligheter som er vanskelig å oppdage selv ved kontroll. Dettesiste forholdet støttes av vurderinger hos Oslo ligningskontor, nemlig at skatte-unndragelse beviselig skjer der det finns muligheter og der risikoen for å blir oppdageter liten.Med bakgrunn i ovenstående, framstår det som meget sannsynlig at skatteunndragelsenekommer til å øke dersom revisjonsplikten oppheves. Spørsmålet er da om dette vilinnebære en samfunnsøkonomisk kostnad og i så fall på hvilken måte.I samfunnsøkonomiske termer er ikke skatteunndragelse i seg selv en kostnad. Det erheller ingen inntekt. I samfunnsøkonomisk forstand kan skatteunndragelse sammen-lignes med en overføring av ressurser mellom ulike grupper. Samtidig er det viktig ågjøre klart at det fra samfunnets side er en uønsket – og ulovlig – overføring.På basis av intervjuene er det grunn til å regne med at forskjellige myndigheter vil økeresursruken på kontrolltiltak om plikten avskaffes, for slik å motvirke uønskederessursoverføringer. Denne økte ressursinnsatsen innebærer en samfunnsøkonomiskkostnad. Kostnaden oppstår uansett om samfunnet tilfører de relevante myndigheteneøkte bevilgninger eller om det skjer som en omfordeling innenfor dagens budsjett-rammer. Kostnaden er lik med hva ressursene kunne ha vært brukt til i den bestealternative anvendelsen.I vår spørreundersøkelse har vi bedt respondentene ta stilling til om revisjonen bidrar tilå redusere skattemyndighetenes kontroll. Vi finner da at en klar majoritet mener det ertilfellet, se vedlegg 2 (spørsmål 17).Litt over halvparten (52 prosent) av foretakene som omsetter mindre enn fem millionerkr oppgir at de vil avstå fra å revidere sine regnskaper om plikten avskaffes. I antallmotsvarer det totalt 87 000 foretak. I gjennomsnitt omsetter disse foretakene for ca 1,9millioner kr hver. Videre kan vi anta at overskuddet utgjør ti prosent av omsetningen.1312
Målgrupper har vært et tilfeldig utvalg av 950 næringsdrivende innen bygg/anlegg, restaurant og fiske. Under-søkelsen er gjennomført av Research International Feedback.Motsvarer om lag børsnoterte selskaps langsiktige avkastningskrav.
13
38
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
Oslo ligningskontors erfaringer fra kontroll av drosjenæringen i Oslo tyder på atbetydelige deler av omsetningen ikke oppgis til beskatning.14Dersom en lignendeutvikling gjør seg gjeldene i aksjeselskap som slipper revisjonsplikt, vil tiltaket bidra tilat knapt 1,3 milliarder kr unndras selskapsskatt.Ettersom dette er en uønsket ressursomfordeling, er det rimelig å anta at skatte- ogligningsmyndigheter vil igangsette tiltak for å redusere denne potensielle skatte-unndragelsen. Hvor store ressurser myndighetene vil benytte er vanskelig å anslå, menigjen kan man få en indikasjon fra Oslo ligningskontors erfaringer.I 2003 aksjonerte Oslo ligningskontors og Økokrim m.fl. mot drosjenæringen i Oslo.Oslo ligningskontors regner med at skatteinntektene økte med 340 millioner kr somfølge av dette. Det totale ressursforbruket på kontrollsiden er beregnet til ca 40 millionerkr. I dette tilfallet ga således kontrolltiltak for en krone tilbake 8 kroner og 50 øre. Selvom drosjenæringen ikke er representativ for næringslivet som helhet kan ressursbrukenper innhentet skattekrone fungere som en indikasjon på hva som kreves av ressurs-innsats. Det er likevel verdt å understreke at kontrollaksjoner mot en bestemt næringeller et bestemt område kan foretas med ulike styrke til ulike tider. Det kan også være atkontrollkostnadene blir høyere dersom kontrollaksjonene ikke avgrensestil enkelt-næringer.I Sverige viste en utredning på begynnelsen av 1990-talet at for hver krone som blesatset på kontroll, kunne man grovt sett vente 10 kroner i økt skatt.15Det svenskeSkatteverket mener i dag dette er et for enkel tilnærming. Når skatteetaten skal prioritereegen resursbruk gjør de i dag en risikovurdering der flere faktorer veies opp mothverandre, bl.a. ulike omverdensfaktorer. Dette gjøres løpende og tar sikte på å redusererisikoen skatteunndragelser. En avskaffelse av revisjonsplikten for små aksjeselskap vilsannsynligvis bli tatt med i en slik risikovurdering.Beregning av kostnader knyttet til økt skattekontroll er som det framgår beheftet medbetydelig usikkerhet. Om vi likevel skal forsøke oss, kan vi ta utgangspunkt i oven-nevnte data for forholdet mellom kontrolltiltak og økt skatteinngang og hva somrisikerer å unndras beskatning (dvs. 1,3 milliarder kr). I så fall kan kontrollkostnadeneved økt skatteunndragelse beregnes til mellom 100 til 200 millioner kroner per år.I tillegg til disse kostnadene kommer økte kontrollkostnader for andre enn skatte-myndighetene, som for eksempel politi, påtalemyndigheter. Ikke minst har Økokrimpåpekt at en også må regne med flere økonomiske lovbrudd som svik og svindel medstatlige subsidier dersom revisjonsplikten avskaffes. Det har også blitt påpekt athvitvasking av svarte inntekter kan øke. Selv om kostnadene til slike lovbrudd kan værebetydelige, er det forbundet med meget stor usikkerhet å beregne de samfunns-økonomiske kostnadene. Vi avstår derfor fra å anslå disse.
5.3.2
Konkurransevridning
På et marked der noen foretak unndrar skatt og andre ikke, oppstår det en ubalanse ellerkonkurransevridning til ulempe for de som følger lovene (lovbryterne får lavere
14
Oslo Ligningskontor har beregnet forskjellen mellom faktisk og oppgitt omsetning innenfor drosjenæringen, somstort sett består av enkeltmannsforetak, til 112 prosent.SOU 1993:16 Nya villkor för ekonomi och politik.
15
39
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
kostnader). I en slik situasjon er det langt fra gitt at det er de beste og mest effektiveforetakene som vinner kundenes gunst. På denne måten oppstår det en samfunns-økonomisk kostnad i form av lavere produktivitet sammenlignet med en situasjon medlike spilleregler. Dette er et synspunkt som også ser ut til å deles av respondentene i vårspørreundersøkelse. Majoriteten av foretakene mener at revisjon bidrar til konkurransepå like vilkår ved at alle blir underlagt de samme reglene, se Vedlegg 2 for utdyping(spørsmål 17).Dersom de økte kontrolltiltakene som blir iverksatt (jf. avsnitt 5.3.1), er tilstrekkelig tilå unngå økt skatteunndragelse, vil det imidlertid ikke oppstå noen konkurransevridningsom følge av fravær av revisjonsplikt.I et annet yttertilfelle vil markedskreftene lede til en allmenn eller svært utbredt kulturfor skatteunndragelse (”alle snyter”). I så fall vil konkurransevridningen bli liten, menen slik situasjonen kan i stedet gi opphav til ytterligere kontrolltiltak fra myndighetene..
5.3.3
Transaksjonskostnader
I dagens situasjon med revisjonsplikt, blir revisjonene gjennomført i henhold til sammekrav eller standard (for likartede selskaper). Den informasjonen om regnskaper og statussom interessenter skal ta stilling til blir dermed lik/symmetrisk. Aktuelle interessenter erfor eksempel aksjeeiere, banker og kreditorer. Regnskap som har gjennomgått revisjonblir sammenlignbare i og med at standarden er vel kjent og ytterligere verifisering ernormalt ikke nødvendig.Dersom revisjonsplikten innsnevres eller oppheves vil denne symmetrien neppe kunneopprettholdes. Vår spørreundersøkelse tyder på at over halvparten av foretakene med enomsetning under fem millioner kr vil avstå fra revisjon (52 prosent, noe som tilsvarerdrøye 45.000 selskap). Det er videre heller ikke gitt at de som fortsatt velger revisjon vilrevidere sine regnskaper etter samme standard. En avvikling av plikten kommer såledestil å innebære at aksjeselskapers regnskapsinformasjon blir ulikartet, noe som igjenmedfører at interessenter i foretaket må bruke mer ressurser på kontrolltiltak for å fåtilsvarende informasjon og trygghet som ved revisjonsplikt. Denne økte ressursbrukeninnebærer en samfunnsøkonomisk kostnad.Det er meget vanskelig å ha en oppfatning om hvor stor den samfunnsøkonomiskekostnaden forbundet med denne resursbruken er, men vi vurderer den til å værebetydelig.Det er også usikkert hvordan kostnaden i praksis kommer til å bli fordelt. Kostnadenkan f.eks. til viss grad tas ut som økt rente på banklån for selskap med ureviderteregnskap eller gjennom endrede betalings- eller leveransevilkår o.a. I spørre-undersøkelsen oppgir en stor majoritet av foretakene at revisjon gir trygghet forforetakets långivere, noe som gjør det enklere å få kreditt og lån. Revisjon bidrar ogsåtil økt trygghet for kunder og leverandører i forbindelse med ulike forretnings-transaksjoner (større sikkerhet for betaling o.a.), se også vedlegg 2 (spørsmål 17).I spørreundersøkelsen stilte vi spørsmål om hva foretaket ville ha gjort for å vurderesine kunder dersom regnskaper ikke ble revidert (flere svar var mulig). Det viste seg atdet store flertallet ville igangsette en rekke ulike tiltak, jf. Figur 5.6.
40
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
Figur 5.6
Tiltak foretakene vil igangsette for å vurdere sine kunder dersomregnskapene ikke ble revidert
60 %50 %40 %30 %20 %10 %0%Testet ut betalingsviljenMer opplysningerKredittopplysningsinstitusjonerMer restriktivPremiert gode betalereIkke påvirketAnnet
Kilde: ECON
5.3.4
Terskeleffekter
Det finns i dag flere måter å organisere egen næringsvirksomhet på. De som velgeraksjeselskapsformen har trolig lagt vesentlig vekt på det begrensete ansvaret som denneorganisasjonsformen innebærer. Det kreves dog at investorene satser en vissaksjekapital og underkaster seg revisjonsplikt. Man kan se dette som en premie en måbetale for muligheten til å drive virksomhet med begrenset ansvar. En premie harsamtidig den konsekvens at enkelte velger bort aksjeselskapet som organisasjonsformfor sin virksomhet og i stedet velger en annen form der tilsvarende krav mangler, f.eks.enkeltmannsselskap og NUF. Med andre ord utgjør krav om minimums aksjekapital ogrevisjonsplikt hva som skulle kunne betegnes som en terskeleffekt.En avskaffelse av revisjonsplikten for små aksjeselskap kan således anses som en måteå redusere terskelen for å drive som AS, dvs. en kan vente at flere foretak enn ellers vilvelge aksjeselskapsformen.På den andre siden oppstår det en ny terskel, nemlig grensen da foretakene ikke lengreblir betraktet som små aksjeselskap. Det finns således en risiko for at små aksje-selskaper velger å forbli små. Dette kan for eksempel skje ved at de tilpasser vekstenslik at selskapet ikke blir omfattet av revisjonsplikten.Aksjeselskapsformen er som oftest bedre for foretak som vil vokse enn andre selskaps-former. Om en regel innføres som gir selskapene et incentiv til å bremse veksten,oppstår en samfunnsøkonomisk kostnad gjennom at tilbudet av varer og tjenester blirmindre enn ellers. Det er naturligvis vanskelig å verdsette nettoeffekten av redusertvekst i enkelte selskaper, men vi noterer fra vår spørreundersøkelse at ca 52 prosent av41
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
aksjeselskapene som omsetter for mindre enn 5 millioner kroner vil velge bort revisjonom det gjøres mulig. At disse selskapene opplever revisjon som kostbart virker klart,men hvor mange og hvilke som vurderer vekst som viktigere enn eventuelt enpåfølgende revisjonskostnad (og vica versa) har vi ikke grunnlag til å vurdere.
5.3.5
Tapt verdiøkning
Det har blitt framholdt at foretak som avstår fra å revidere sine regnskaper risikerer å fåen dårligere innsikt i foretakets økonomi samt tap av den verdiøkningen foretakene kanfå tilgang til gjennom synspunkter eller refleksjoner fra revisorene. På denne måten kanslike foretak tape produktivitet og effektivitet. Vi vurderer dette argument som til enviss grad gyldig, men det er nærmest umulig å anslå hvor stor andel av foretakene dettekan gjelde for. Det vil også være slik at på et fritt marked har foretakene selv alleincentiver til å streve for å bli best på alle områder. Det gjelder også i å forstå egneregnskaper.
5.4
Hvordan påvirkes velferden?
I kapittel 5.2 anslo vi at den samfunnsøkonomiske inntekten vil øke med knapt 450millioner kroner om revisjonsplikten ble avskaffet for aksjeselskap som omsetter formindre enn fem millioner kroner, se Tabell 5.2 og vedlegg 2.Spørsmålet er da om dette oppveier de samfunnsøkonomiske kostnader som kan antasoppstå. De kostnadsposter som framstår som betydelige er for det første økte kontroll-tiltak fra samfunnets side for å unngå uønsket økonomisk kriminalitet og for det andreøkte transaksjonskostnader for aksjeeiere, banker, kreditorer m.fl.Gitt at målet er at økonomisk kriminalitet skal holdes på samme nivå etter avskaffelseav plikten og at skattemyndighetenes og andre myndigheters virksomhet for øvrigholdes uforandret, kan det spørres hvor mye ressurser som trengs for nødvendigekontrolltiltak. Rent prinsipielt kan myndighetene velge mellom å utføre kontroll i egenregi eller kjøpe kontroll-/revisjonstjenestene fra andre (outsource kontrolloppgavene).Uansett hva myndighetene velger å gjøre, vil det innebære en omfordeling av ressurserfra skattebetalerne til foretakene, dvs. skattebetalerne må nå betale for kontrollen istedet for foretakene som tidligere, med mindre kontrollen avgiftsfinansieres.Beregning av de samfunnsøkonomiske kostnadene er imidlertid beheftet med så storusikkerhet at vi ikke kan dra sikre konklusjoner om størrelsen på kostnadene. Detframstår imidlertid ikke som urimelig at de samfunnsøkonomiske inntektene ogkostnadene er nær hverandre i størrelse. I så fall vil en opphevelse av revisjonspliktenfor mindre selskap ikke gi noen samfunnsøkonomisk gevinst.
42
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
6
Sammenfattende konklusjoner
I ulike sammenhenger er det blitt hevdet at avskaffelse av revisjonsplikten for de minsteaksjeselskapene gir en inntekt på om lag en milliard kroner16. Beløpet er beregnet påbasis av antall små aksjeselskap multiplisert med hva de i gjennomsnitt betaler irevisorgodtgjørelse.Fra et samfunnsøkonomisk utgangspunkt er imidlertid dette helt misvisende. Det børdog påpekes at det så vidt vites ikke er påstått at beløpet på 1 mrd kr tilsvarer densamfunnsøkonomiske inntekten. Ikke desto mindre er det misvisende som underlag foren beslutning om en eventuell lovendring. Et mer relevant beslutningsgrunnlag er istedet hvordan velferden vil bli påvirket av en avskaffelse av revisjonsplikten for småaksjeselskap.Denne utredningen har funnet at den samfunnsøkonomiske inntekten av opphevelse avrevisjonsplikten er vesentlig lavere enn det beløpet som små aksjeselskaper hevdes åspare på en slik opphevelse. Vårt anslag er om lag 450 millioner kroner i samfunns-økonomisk inntekt av å oppheve revisjonsplikten for små aksjeselskaper, som altså ervesentlig lavere enn nevnte 1 milliard kroner. Forskjellen skyldes i hovedsak at vi i densamfunnsøkonomiske beregningen tar hensyn til at de små aksjeselskapene i varierendegrad har nytte av revisjonen. Det gjelder også for de aksjeselskapene der nytten ikkefullt ut motsvarer hva de betaler i revisorhonorar.Avskaffelse av revisjonsplikten gir imidlertid ikke bare samfunnsøkonomiske inntekter,men også kostnader. De kostnadene som framstår mest tydelig er for det første øktekontrolltiltak fra samfunnets side for å unngå regnskaps- og skattesvindel av ulik art.For det andre kan vi få økte transaksjonskostnader for aksjeeiere, banker, kreditorer o.a.Sammenlignet med inntektssiden er kostnadene imidlertid vanskeligere å kvantifisere ikroner og øre. Det er viktig å understreke at de anslag som tross vanskelighetene likeveler gjort, er beheftet med betydelig usikkerhet, noe som tilsier at de primært bør sees somindikative. Med mer eksakte verdivurderinger hadde det i prinsippet vært mulig å veiede samfunnsøkonomiske inntektene mot kostnadene og slik anslå hvilken påvirkning avvelferden avskaffelse av revisjonsplikten vil gi. I praksis vil en slik verdivurdering blimeget krevende.Selv om det ikke har vært mulig å anslå kostnadene nærmere, kan vi likevel trekkefølgende konklusjoner:En samfunnsøkonomisk inntekt av avskaffelse av revisjonsplikt for de minsteaksjeselskap på nærmere 450 millioner kroner framstår ikke i seg selv som betydelig.Dersom inntekten vurderes i forhold til den samlede omsetningen til de foretakene somsannsynligvis ikke kommer til å kjøpe revisortjenester om revisjonsplikten avskaffes,utgjør inntekten fra en opphevelse bare ca 0,6 prosent.17
16
Se bl.a. uttalelse fra NHO, http://www.nho.no/article16951.html: ”NHO har lenge arbeidet for at revisjonspliktenfor små aksjeselskaper lempes. Denne plikten koster i dag små aksjeselskaper (under 5 millioner i omsetning) tilsammen 1 milliard kroner årlig.”Omsetningen til de foretakene som sannsynligvis ikke kommer til å kjøpe revisortjenester om revisorpliktenavskaffes er beregnet til om lag fra 80 mrd kr.
17
43
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
Når man tar hensyn til de samfunnsøkonomiske kostnadene forbundet med enavvikling, synker velferdsgevinsten vesentlig. Sammenfattet framstår den samledevelferdsøkningen av å avskaffe revisjonsplikten ved en forsiktig vurdering som høystbegrenset. Det kan ikke utelukkes at velferdsgevinsten er tilnærmet null.En avskaffelse synes, alt annet like, primært som et spørsmål om en omfordeling avressurser der kostnadene med revisjonen overføres fra aksjeselskapene til skatte-betalerne. De små aksjeselskapene slipper i varierende grad kostnader for kontrolltiltakmens samfunnet, dvs. skattebetalerne, banker, kreditorer o.a. får økte kostnader som tildels igjen kan øke foretakenes kostnader gjennom f.eks. høyere skatter eller avgifter oghøyere renter.
44
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
ReferanserDen norske Revisorforening (2007):Spørreundersøkelse til egne medlemmer.Research International Feedback – Skattedirektoratet i samarbeid med Samarbeidsforummot svart økonomi (2002):Undersøkelse av ulike holdninger til skatteunndragelser.SOU 1993:16:Nya villkor før ekonomi og politik.Svanstrøm T. (2006):Lagstadgad revisjon? JA, om foretaken får bestemma!UmeåSchool of Business.Svenskt näringsliv (2003):Revisjonsplikten i små aksjebolag.
IntervjuerKristiansen J-E. (2007), Oslo ligningskontor.Kristoffersson J. G. (2007), Det kriminalitetsforebyggende råd.Finneide G. K. (2007), Økokrim.Stordrange J. H. (2007), Skattebetalerforeningen.Aarvig I. og Harto I. H. (2007), Næringslivets Hovedorganisasjon.Bolstad T. (2007), Bedriftsforbundet.Fjørtoft R (2007), Finansnæringens Hovedorganisasjon.Bellamy A. M. (2007), Kredittilsynet.Wilhelmsen K. (2007), Samarbeidsforum mot svart økonomi (region Troms).Lundekvam B. S. (2007), Bergen Ligningskontor.Ileby B. I. (2007), Sør-Trøndelag fylkesskattekontor.Smith, M og Wille, E. (2007), Den norske Advokatforening.
45
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
46
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
VEDLEGG 1:Teoretisk utgangspunkt ivelferdsanalysenI Tabell V1.1 vises hvordan velferden samt konsument- og produsentoverskuddberegnes fra arealene i Figur 5.1. På et marked med revisjonsplikt blir prisen ogkvantiteten (antall solgte revisjonstjenester) høyere enn på et marked der valget er fritt.Ved revisjonsplikt får konsumentene en positiv nytte motsvarende areala,noe somutgjøres av de selskapene som mener det er verdt å betale for revisjon. De selskap somikke mener at nytten av revisjonen motsvares av kostnaden, får en negativ nyttemotsvarende arealbogc.Revisjonsselskapene har en gevinst som varierer i størrelsemellom de ulike selskapene. Deres totale gevinst motsvares av arealetb+d+e.Den totalevelferden utgjøres av konsumentenes og produsentenes samlede overskudd (nytta), hera-c+d+e.Om revisjonsplikten forsvinner synker prisen og bare de selskap som mener at nytten erstørre enn kostnaden for revisjon kommer til å kjøpe revisjonstjenesten. Denne nyttenminus kostnaden motsvares av arealeta+d.Revisjonsselskapene kommer til å selgemindre og de minst effektive revisjonsselskapene, det vil si de med høyest kostnader(=lavest marginale lønnsomhet), kommer til å bli konkurrert ut av markedet. Derettergjenstår bare en nytte (gevinst) motsvarende arealefor de gjenværende selskapene.Summen av konsumentenes og produsentenes nytte ved avskaffelse av revisjonspliktblir dermeda+d+e.Forskjellen i velferden mellom revisjonsplikt og ikke revisjonsplikt motsvares av arealetc.Dette arealet er den kostnaden samfunnet får av å ha revisjonsplikt. Som vi har nevnti kapittel 5 så erikkeeventuelle eksterne effekter inkluderte i denne velferdsanalysen.Avskaffelse av revisjonsplikt kan også gi enomfordelingseffekt,men denne påvirkerikke samlet velferd. Småselskapenes nytte av avskaffelse av plikten kommer, utoverc,også til å øke medd+b,noe som revisjonsselskapene må ”betale” i form av laverefortjeneste.Tabell V1.1Hvordan konsumenter, produsenter og velferd påvirkes av avskaffelseav revisjonspliktenFrittKonsumentoverskuddProdusentoverskuddVelferdKilde: ECON
Plikta-b-cb+d+ea-c+d+e
Gevinst ved avskaffelseav plikt (Fritt-Plikt)d+b+c-b-dc
a+dEa+d+e
Om vi vet prisen for revisjonstjenestene ved plikt, så kan vi identifisere skjærings-punktet mellom tilbudskurven og den rette etterspørselskurven (plikt) i Figur 5.1. Vikonstruerer en ny figur for respektive omsetningsgrupper, der vi fra Tabell 5.1 ser atantall foretak i gruppen <3 millioner i omsetning er 73 720. Som vi tidligere har nevnt,så er prisen for denne gruppen i gjennomsnitt 19 000 kr.
47
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
For å avgjøre helningen på kurven antar vi at revisjonsselskapene har en marginallønnsomhet på 0-20 prosent (ved salg av revisortjenester), noe som er i samsvar medhva vi finner i andre næringer. Vår beregning av velferdseffekten ev opphevelse avrevisjonsplikten (areal c i Figur 5.1) er imidlertid ikke spesielt følsom for vårforutsetning om marginal lønnsomhet. I figuren innebærer dette at skjæringspunktet tiltilbudskruven uten revisjonsplikt treffer prisaksen 20 prosent lavere enn tilbudskruvenmed revisjonsplikt.Etterspørselskurven i en situasjon uten revisjonsplikt i Figur 5.1 konstrueres medutgangspunkt i antall selskap som vil beholde revisjonen selv om plikten oppheves (K-fritt), jf. Tabell 5.1. Skjæringspunktet med tilbudskurven defineres med utgangspunkt irevisorhonoraret slik det framgår av Figur 5.3. Med hjelp av de konstruerte tilbuds ogetterspørselskurvene kan vi nå beregne arealet til de ulike omsetningsintervallene.Tabell V1.2 viser beregningsresultatene for de ulike arealene og omsetningsintervallene.Tabell V1.2<33-56-1011-2526-7071-100101-149Kilde: ECON
Arealene til a-f i Figur 5.1, millioner kronera1841202825482 214462∞b46654000c3816869751620d65161922610e-325101634f3406265711520
48
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
VEDLEGG 2:Spørsmål og svar ispørreundersøkelsenFormålFølgende formål er blitt forelagt de selskapene som er blitt intervjuet i forbindelse medspørreundersøkelsen:”På oppdrag av revisorforeningen gjennomfører ECON en spørreundersøkelse blantnorske bedrifter om samfunnsmessige kostnader og fordeler ved at alle aksjeselskaper erpålagt at regnskapet revideres av en registrert eller statsautorisert revisor. Revisorsoppgaver i tillegg til lovpålagt revisjon er for eksempel bekreftelse av selvangivelses-papirer, lønnsoppgaver og andre bekreftelser til offentlige myndigheter. Vi ber om atdere svarer på enkelte konkrete spørsmål om kostnader og nytte av Vi ber om at deresvarer på enkelte konkrete spørsmål om kostnader og nytte av selve revisjonsplikten.Det tar om lag 10 minutter å svare på spørsmålene.”
UtvalgUtvalgsmetodeUttrekket er stratifisert; 150 stk skal trekkes fra 2-10 ansatte (bedrifter med 1 eller færreansatte ekskluderes). De neste 100 trekkes fra 11-25 ansatte, de neste 50 trekkes fra 26-50 ansatte, de neste 50 trekkes fra 51-100 ansatte og de siste 50 fra selskaper med over250 ansatte.Populasjonen 51-100 ansatte angir grensetilfellene som potensielt kunne blitt omfattetav bortfallet (men som sannsynligvis ikke blir det). Disse kan benytte samme spørre-skjema.For store selskaper med over 250 ansatte så bør det bare spørres fra den samfunns-økonomiske delen av skjemaet (pluss demografiske faktorer).UtvalgsrammenAnalysehuset AS foretar uttrekk fra databasene basert på tilfeldig utvalg blant bedriftersom tilfredsstiller utvalgskriteriene. Utvalgskriteriene er sammenfallende med kriterienefor hva som er små foretak: For å være et små-foretak i revisjonspliktens betydning måbåde antall ansatte være under 50 ansatte OG omsetning være under 70 millioner (8,8mill Euro, ca 8,15 vekslingskurs) ELLER balanseverdi under 35 millioner (4,4 millEuro, ca 8,15 vekslingskurs) i ett og samme år. Dersom to av disse overstiger disseverdiene så vil foretaket ikke være et små-foretak i revisjonspliktens betydning.UtvalgspopulasjonenUtvalgspopulasjonen består hovedsaklig av små foretak (i EUs definisjon av disse, seover), men også større foretak inngår som en delpopulasjon for enkelte av spørsmålene.
49
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
SPØRSMÅLBakgrunnsinformasjon registrert av Analysehuset AS ifm. utvalgsuttrekking1.Type foretakIndustriHandelServiceAnnet (oppgi)To første siffre i fem-siffret NACE-kode18 %16 %14 %12 %10 %8%6%4%2%0%1514 17 19 22 25 28 30 33 35 40 50 52 60 63 65 70 72 80 90 93
Svarfrekvens: 100 prosent
50
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
Oversikt over norske to-siffer næringer (alle næringer er ikke representert i utvalgetover):01 Jordbruk, jakt og viltstell02 Skogbruk05 Fiske, fangst og fiskeoppdrett10 Bryting av kull, utvinning av torv11 Utv. av råolje- og naturgass, ink. tj.13 Bryting av metallholdig malm14 Bergverksdrift ellers15 Næringsmiddel- og drikkevareindustri16 Tobakksindustri17 Tekstilindustri18 Bekledningsindustri19 Lær- og lærvareindustri20 Trelast- og trevareindustri21 Treforedling22 Forlag og grafisk industri23 Oljeraffinering24 Kjemisk industri25 Gummivare- og plastindustri26 Mineralproduktindustri27 Metallindustri28 Metallvareindustri29 Maskinindustri30 Data- og kontorutrustningsindustri31 Elektroteknisk industri32 Radio og fjernsynsindustri33 Instrumentverkstedsindustri34 Motorkjøretøyindustri35 Annen transportmiddelindustri.36 Møbelindustri og annen industri37 Gjenvinning40 Kraftforsyning41 Vannforsyning45 Bygge- og anleggsvirksomhet50 Motorkjøretøytjenester51 Agentur- og engroshandel52 Detaljhandel og reparasjon av varer55 Hotell- og restaurantvirksomhet60 Landtransport og rørtransport61 Sjøtransport62 Lufttransport
51
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
63 Tjenester tilknyttet transport64 Post og telekommunikasjoner65 Finansiell tjenesteyting66 Forsikring og pensjonskasser67 Hjelpevirks.finansiell tj.yting70 Eiendomsdrift71 Utleievirksomhet, mask. og utstyr72 Databehandlingsvirksomhet73 Forskning og utviklingsarbeid74 Annen forretn.tjenesteyting80 Undervisning85 Helse-, sosialtjenester90 Kloakk- og renovasjonsvirksomhet91 Interesseorganisasjoner92 Kulturell tjenesteyting og sport93 Annen personlig tjenesteyting95 Lønnet husarbeid
2.Hvor mange ansatte har virksomheten ved utløpet av 2006?Merknad: les bare opp spørsmål2-3 ansatte4-5 ansatte6-9 ansatte10-25 ansatte26-50 ansatte (små foretak max 50 ansatte)51-100 ansatte (mellomstore foretak går fra 51-249 ansatte men vi er interessert igrensetilfeller som kunne blitt omfattet, men som ikke blir)Over 250 ansatte (store foretak, bare samfunnsmessig del av spørreskjemaet)30 %
25 %
20 %
15 %
10 %
5%
0%2-34-56-910-2526-5051-100>250
Svarfrekvens: 98 prosent52
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
3.Hva var selskapets omsetning i 2006?Merknad: les bare opp spørsmålMindre enn 3 millioner3-5 millioner6-10 millioner11-25 millioner26-70 millioner (små foretak maks 8,8 millioner Euro eller ca 70 millionerNOK)71-100 millioner (grensetilfeller som kunne blitt omfattet, men som ikke blir)Over 150 millioner (store foretak, bare samfunnsmessig del av spørreskjemaet)20 %18 %16 %14 %12 %10 %8%6%4%2%0%<33-56-1011-2526-7071-100101-150>150
Svarfrekvens: 93 prosent4.Hva var selskapets balansesum i 2006?Merknad: les bare opp spørsmålMindre enn 3 millioner3-5 millioner6-10 millioner11-25 millioner26-35 millioner (små foretak maks 4,4 millioner Euro eller ca 35 millionerNOK)36-50 millioner (grensetilfeller som kunne blitt omfattet, men som ikke blir)Over 50 millioner (store foretak, bare samfunnsøkonomisk del avspørreskjemaet)
53
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
30 %
25 %
20 %
15 %
10 %
5%
0%<33-56-1011-2526-3536-50>50
Svarfrekvens: 60 prosent5. Hvor har selskapet hovedkontor (storby eller fylke)?Merknad: les bare opp spørsmål (spør etter sted og fylke)01 Østfold02 Akershus03 Oslo04 Hedmark05 Oppland06 Buskerud07 Vestfold08 Telemark09 Aust-Agder10a Kristiansand (Vest-Agder)10b Vest-Agder for øvrig11a Stavanger (Rogaland)11b Rogaland for øvrig12a Bergen (Hordaland)12b Hordaland for øvrig13 Sogn og Fjordane54
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
14 Møre og Romsdal15a Trondheim (Sør-Trøndelag)15b Sør-Trøndelag for øvrig16 Nord-Trøndelag17 Nordland18 Troms19 Finnmark25 %
20 %
15 %
10 %
5%
Sør-Trøndelag for øvrig
Vest-Agder for øvrig
Rogaland for øvrig
Hordaland for øvrig
0%ØstfoldVestfoldTelemarkAust-AgderOsloBuskerudKristiansandOpplandAkershusHedmark
Stavanger
Møre og Romsdal
Nord-Trøndelag
Trondheim
Bergen
Sogn og Fjordane
Nordland
Troms
Svarfrekvens: 94 prosentBakgrunnsinformasjon gitt av foretaket i spørreundersøkelsen6.Hvem besvarer undersøkelsen:Merknad: Registrer tittel på den som svarer – bør være daglig lederDaglig leder
55
Finnmark
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
Annen person referert til fra daglig leder (spesifiser tittel)120 %
100 %
80 %
60 %
40 %
20 %
0%Daglig lederAnnet
Svarfrekvens: 63 prosent7.Er foretaket selvstendig eller del av en større gruppeMerknad: les opp spørsmål og svaralternativerMorselskap i konsernDatterselskap i konsernIkke del i noen konsern, men selvstendig bedrift i en kjede (som for eksempelfranchise eller innkjøpssamarbeid)Verken med i et konsern eller en kjede80 %70 %60 %50 %40 %30 %20 %10 %0%MorselskapDatterselskapKjedeAnnet
Svarfrekvens: 77 prosent
56
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
8.Hvor mange eiere er det i foretaket?Merknad: les bare opp spørsmålet12-34-56-910-45 %40 %35 %30 %25 %20 %15 %10 %5%0%12-34-56-9>9
Svarfrekvens: 77 prosent9.Hva er største eiers eierandel?Merknad: les opp spørsmål og svaralternativer100 % (inkl ev. familiemedlemmer)50 % eller mer, (men under 100%)Mindre enn 50 %, men mer enn 1/3Mindre enn 1/340 %35 %30 %25 %20 %15 %10 %5%0%100%50%-99%33%-50%<33%
Svarfrekvens: 76 prosent57
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
10. Inngår foretakets eiere i den daglige ledelse eller drift av selskapet?Merknad: les opp spørsmål og svaralternativerAlle eierne er med i daglig ledelse eller drift50% eller flere av eierne er med i daglig ledelse eller driftMindre enn 50% av eierne er med i daglig ledelse eller driftIngen av eierne er med i daglig ledelse eller drift60 %
50 %
40 %
30 %
20 %
10 %
0%Alle50%-99%<50%Ingen
Svarfrekvens: 76 prosent11.Har bedriftene flere virksomhetsområder?Merknad: les bare opp spørsmålNei, bedriftene har bare ett virksomhetsområdeJa, bedriftene har 2 eller flere virksomhetsområder80 %70 %60 %50 %40 %30 %20 %10 %0%NeiJa
Svarfrekvens: 77 prosent
58
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
12.Har bedriften administrative enheter som krever besøk av revisor fleresteder? Merknad: les bare opp spørsmålJaNei100 %90 %80 %70 %60 %50 %40 %30 %20 %10 %0%JaNei
Svarfrekvens: 77 prosent13.Har foretaket ekstern regnskapsfører?Merknad: les bare opp spørsmålJaNei60 %
50 %
40 %
30 %
20 %
10 %
0%JaNei
Svarfrekvens: 78 prosent
59
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
Hovedspørsmål om foretakets situasjon14.Det er som dere kanskje kjenner til, aktuelt å foreslå at mindreaksjeselskaper skal slippe lovpålagt revisjonsplikt. Tror dere at foretaketkommer til å fortsette med revisor til å revidere regnskapet på frivillig basisdersom et slikt forslag ble vedtatt?Merknad: les opp spørsmål og svaralternativerJa, kommer helt sikkert til å benytteKommer sannsynligvis til å benytteKommer sannsynligvis ikke til å benytteKommer helt sikkert ikke til å benytteVet ikke (leses ikke opp)50 %45 %40 %35 %30 %25 %20 %15 %10 %5%0%SannsynligvisSannsynligvisikkeIkkeJaVet ikke
Svarfrekvens: 78 prosent
60
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
15.Hvor stort er foretakets årlige revisjonshonorar?Merknad: les bare opp spørsmålSum:25 %
20 %
15 %
10 %
5%
0%<1000010000-1999920000-2999930000-3999940000-4999950000-5999960000-6999970000-7999980000-8999990000-99999100000-109999110000-119999120000-129999130000-139999140000-149999150000-159999160000-169999170000-179999180000-189999190000-199999200000-209999210000-219999220000-229999230000-239999240000-249999250000-259999260000-269999270000-279999280000-289999290000-299999300000-309999
Svarfrekvens: 71 prosent16.Ta stilling til følgende påstander og angi på en skala fra 1 til 5(1=stemmerikke, 2=stemmer delvis ikke , 3=hverken/eller, 4= stemmer delvis5=stemmer helt):Merknad: les opp spørsmål, svaralternativer og påstanderPåstand 1) Revisjon innebærer unødig tidsbruk60 %
50 %
40 %
30 %
20 %
10 %
0%12345
Svarfrekvens: 75 prosent
61
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
Påstand 2) Revisjon gir foretaket viktige kunnskaper45 %40 %35 %30 %25 %20 %15 %10 %5%0%12345
Svarfrekvens: 76 prosentPåstand 3) Revisjon gir foretaket en høy nytteverdi for kostnaden35 %30 %25 %20 %15 %10 %5%0%12345
Svarfrekvens: 76 prosent
62
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
17.Her følger endel spesifikke påstander om nytten av revisjon. Ta stilling tilpåstandene og angi på en skala fra 1 til 5 (1=stemmer ikke, 2=stemmerdelvis ikke, 3=hverken/eller, 4= stemmer delvis 5=stemmer helt):Merknad: les opp spørsmål, svaralternativer og påstanderPåstand 1) Revisjonen bidrar til å redusere skattemyndighetenes kontroll35 %30 %25 %20 %15 %10 %5%0%12345
Svarfrekvens: 67 prosentPåstand 2) Revisjonen gir trygghet for daglig leder og styret60 %
50 %
40 %
30 %
20 %
10 %
0%12345
Svarfrekvens: 76 prosent
63
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
Påstand 3) Revisjonen gir trygghet for foretakets långivere, noe som gjør detenkelere å få kreditt og lån45 %40 %35 %30 %25 %20 %15 %10 %5%0%12345
Svarfrekvens: 69 prosentPåstand 4) Bortfall av revisjon vil medføre at eier må ha tettere kontroll av dagligleder og styret35 %30 %25 %20 %15 %10 %5%0%12345
Svarfrekvens: 71 prosent
64
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
Påstand 5) Revisjonen bidrar til konkurranse på like vilkår ved at alle blir underlagtde samme normene35 %30 %25 %20 %15 %10 %5%0%12345
Svarfrekvens: 72 prosentPåstand 6) Revisjonen er en hjelp for bedriftens interne kontroll35 %30 %25 %20 %15 %10 %5%0%12345
Svarfrekvens: 75 prosent
65
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
Påstand 7) Revisjonen gjør at økonomisk kriminalitet kan oppdages tidligere50 %45 %40 %35 %30 %25 %20 %15 %10 %5%0%12345
Svarfrekvens: prosentPåstand 8) Revisjonen gjør at det tryggere for kunder og leverandører å gjøreforretninger med hverandre (større sikkerhet for betaling osv)
35 %30 %25 %20 %15 %10 %5%0%12345
Svarfrekvens: 73 prosent
66
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
18.Revisor avgir årsberetning til regnskapet og signerer på ligningspapirer ogandre offentlige skjemaer. Kan du kort si hvem som utfører følgende 3sentrale oppgaver i den forbindelse i dag?(1=gjør det selv, 2=ekstern regnskapsfører, 3=revisor)Merknad: les opp spørsmål, svaralternativer og kategorier oppgaver(under)Sette opp årsregnskapet45 %40 %35 %30 %25 %20 %15 %10 %5%0%123AndreVet ikke
Svarfrekvens: 74 prosentSette opp ligningspapirer60 %
50 %
40 %
30 %
20 %
10 %
0%123AndreVet ikke
Svarfrekvens: 77 prosent
67
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
Fylle ut offentlige skjema35 %30 %25 %20 %15 %10 %5%0%123AndreVet ikke
Svarfrekvens: 77 prosent
19.Hvem ville foretaket benyttet dersom en ikke kunne benytte foretaketsrevisor?Merknad: les opp spørsmål og svaralternativerBruke en annen revisor/revisjonsselskapBruke en regnskapsførerAnsette en ny person/utvikle intern kompetanseAndre tiltak (spesifiser)OBS! Flere svar kan anges!60 %
50 %
40 %
30 %
20 %
10 %
0%Annen revisorRegnskapsførerInternAnnet
Svarfrekvens: 66 prosent
68
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
20.Dersom revisjonsplikten opphørte, hvilke oppgaver tror du at foretaketfremdeles ville benyttet revisor til? (Svaralternativ: benytte, ikke benytte)Merknad: les opp spørsmål, svaralternativer og kategorier oppgaver(under) (flere svar mulig)Fortsatt sette opp/kontrollere regnskapetFortsatt sette opp/kontrollere ligningspapirerFortsatt bistå ved offentlige kontroller (bokettersyn mv) og offentlige skjemaerFortsatt bistå med å kontrollere selskapets interne systemer og bistå med bestepraksis i den forbindelseFortsatt bistå med økonomisk rådgivning, rådgivning i forbindelse medtransaksjoner og annen rådgivningFlere enn ovenståendeOBS! Fler svar kan anges!70 %60 %50 %40 %30 %20 %10 %0%
Offentligekontroller/skjemaer
Interne systemer
Ligningspapirer
Svarfrekvens: 77 prosent
69
Flere enn disse
Ingen av disse
Regnskapet
Rådgivning
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
21.Dersom regnskaper ikke ble revidert, hva ville ditt foretak gjort for åvurdere dine kunder?Merknad: les opp spørsmål og svaralternativer (flere svar mulig)Jeg ville krevd mer detaljerte opplysninger om andre bedrifterJeg ville i større grad benyttet kredittopplysningsinstitusjonerJeg ville blitt mer restriktiv til å gi kreditt til kunder (mer kontantkjøp)Jeg ville testet ut betalingsviljen til kunder i større grad enn tidligereJeg ville premiert gode betalere i større grad (rabatter)Jeg ville ikke blitt påvirket i særlig gradAnnet (spesifiser)OBS! Fler svar kan anges!60 %50 %40 %30 %20 %10 %0%
Testet ut betalingsviljen
Mer opplysninger
Kredittopplysningsinstitusjoner
Mer restriktiv
Premiert gode betalere
Ikke påvirket
Svarfrekvens: 68 prosent
70
Annet
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
22.Hvilket revisjonsfirma benytter du idag?Merknad: les opp spørsmål og svaralternativerEnkeltstående revisorEn av de fire største (big four)Mellomstort revisjonsfirma50 %45 %40 %35 %30 %25 %20 %15 %10 %5%0%EnkeltståendeBig fourMellomstort
Svarfrekvens: 75 prosent23.Har foretaket byttet revisor i løpet av de siste 5 årene?Merknad: les opp spørsmål og svaralternativerJa, 1 gangJa, mer enn 1 gangNei80 %70 %60 %50 %40 %30 %20 %10 %0%1 gang>1 gangNei
Svarfrekvens: 75 prosent
71
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
Hovedspørsmål om samfunnets situasjon24.Hvilke positive effekter ser du for deg for samfunnet ved avskaffelse avlovpålagt revisjon for små aksjeselskaper?Merknad: les opp spørsmål og svaralternativer (flere svar mulig, men ikkesammen med første alternativ)Ingen særlig positive effekterTidsbesparelserKostnadsbesparelserAnnet (spesifiser)OBS! Fler svar kan angis!70 %60 %50 %40 %30 %20 %10 %0%TidsbesparelserIngenKostandsbesparelserAnnet
Svarfrekvens: 91 prosent
72
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
25. Hvilke negative effekter ser du for deg for samfunnet ved avskaffelse avlovpålagt revisjon for små aksjeselskaper?Merknad: les opp spørsmål og svaralternativer (flere svar mulig, men ikkesammen med første alternativ)Ingen særlig negative effekterØkt økonomisk kriminalitetØkt korrupsjonØkte transaksjonskostnader (f.eks økte kostnader for å søke informasjon om småbedrifter)Konkurransevridning mellom de som slipper revisjonsplikt og de som måopprettholde revisjonGjøre det kostbart for foretak å vokse over enkelte størrelsesgrenserRedusert kompetanseRedusert verdiskapningAnnet (spesifiser)OBS! Fler svar kan angis!80 %70 %60 %50 %40 %30 %20 %10 %0%Kostbart å vokseRedusert verdiskapningTransaksjonskostnaderKonkurransevridningIngenKorrupsjonRedusert kompetanseKriminalitetAnnet
Svarfrekvens: 88 prosent
73
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
26.Med dagens lovpålagte revisjon så foregår det likevel økonomiskevinningsforbrytelser i enkelte deler av nesten enhver bransje. Hvilketområde er det enklest å svindle på etter din vurdering innenfor din bransjeselv med dagens revisjonsplikt?Merknad: les opp spørsmål og svaralternativer(max 2 svar mulig, prioritere)MerverdiavgiftssvindelSkattesvindelSvindel med betaling overfor leverandører eller långivere (konkursryttere mv)Svindel med interne midler (underslag mv)Svindel med midler eksternt (korrupsjon mv)Annet (spesifiser)OBS! Två svar möjliga.50 %45 %40 %35 %30 %25 %20 %15 %10 %5%Merverdiavgiftssvindel
0%
Svindel med betaling
Svindel med internemidler
Svindel med midlereksternt
Skattesvindel
Svarfrekvens: 60 prosent
74
Annet
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
27.Dersom den lovpålage revisjon ble avskaffet, hvilket område mener du detville blitt enklest å svindle på for enkeltaktører innenfor din bransje?Merknad: les opp spørsmål og svaralternativer(max 2 svar mulig, prioritere)MerverdiavgiftssvindelSkattesvindelSvindel med betaling overfor leverandører eller långivere (konkursryttere mv)Svindel med interne midler (underslag mv)Svindel med midler eksternt (korrupsjon mv)Annet (spesifiser)OBS! To mulige svar.50 %45 %40 %35 %30 %25 %20 %15 %10 %5%Merverdiavgiftssvindel
0%
Svindel med betaling
Svindel med internemidler
Svindel med midlereksternt
Skattesvindel
Svarfrekvens: 60 prosent
75
Annet
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
Kontrollspørsmål28.Som du ble gjort kjent med i starten av spørreskjemaet så er det aktuelt åforeslå at mindre aksjeselskaper skal slippe revisjonsplikt. Etter å ha gåttgjennom denne spørreundersøkelsen er vi interessert i om du har endretsyn på om du vil fortsatt benytte revisor selv om revisjonsplikten bleopphevet.Merknad: les opp spørsmål og svaralternativerJa, jeg har endret syn og tror foretaket kommer til å benytte revisor likevelJa, jeg har endret syn og tror IKKE foretaket kommer til å benytte revisor likevelNei, jeg har ikke endret synVet ikke90 %80 %70 %60 %50 %40 %30 %20 %10 %0%Ja, kommer benytteJa, kommer ikkebenytteNeiVet ikke
Svarfrekvens: 76 prosent
76
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
VEDLEGG 3:
Referat fra intervju
Intervjuene er i stor grad gjennomført på svensk og referatene er også i stor grad skrevetpå svensk.Intervjupersonerna har inför möte eller i telefonsamtal informerats om att ECON fått iuppdrag av DnR att utreda de samhällsekonomiska konsekvenserna av ett eventuelltavskaffande av revisionsplikten för små aktiebolag och att ECON i samband därmedgenomför ett antal möten/intervjuer med intressenter som myndigheter och organisa-tioner för att efterhöra deras synpunkter.Intervjupersonerna har i god tid före möte, per telefon och/eller e-post, vidare ombettsatt vid därpå följande möte eller per telefon ge en beskrivning av sin organisationsuppfattning med avseende på vilka eventuella konsekvenser, negativa som positiva, somde anser kan uppstå vid ett avskaffande av revisionsplikten med utgångspunkt i attdenna plikt inte ersätts med andra regler. I något fall har intervjupersonerna redan vidförsta samtalet haft en klar uppfattning och därför redogjort för denna direkt per telefon.Oslo ligningskontor den 16 mars kl. 08-10DeltagareOslo ligningskontor:Direktør Jan-Egil Kristiansen, tfn +47 97 02 18 20ECON:Lars-Göran Hansson og Rolf RøtnesReferat:I huvudsak framkom följande vid mötet.Se OH-material samt kompletterande e-postmeddelande angående drosjenæringen somlyder som följer:Som du ser her på s. 12 er kostnadene for prosjektet beregnet til kr 32 mill. (lønns-,reisekostnader mv., men ikke andel av husleie etc. Hvis dette også skal legges inn antarvi at det må gjøres et påslag på 25 %).Når det gjelder "inntektssiden", kan du regne med ca. 420 mill. (402 mill + 12 sakersom ikke er ferdig) og regne 80% skatt av dette (vil da dekke økt skatt som liggermellom 35,8% og 55,3%, tillagt arbeidsgiveravgift av unndratt lønn 14,1% ogtilleggskatt/-avgift med 60% av unndratt skatt og arbeidsgiveravgift). Det vil i så fall giøkt skatt med 336 mill. Jeg har ikke regnet med renter av etterlignet beløp som utgjør7% pr. år (uten skattfradrag for rentene), dvs. over markedsrenten.
77
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
Det kriminalitetsforebyggende råd 16. mars kl. 12-13.30DeltagareKRÅD:Jan Georg Kristoffersson, tfn +47 22 24 55 95ECON:Lars-Göran HanssonReferat:Vid mötet framkom i huvudsak följande som utgör Kristofferssons (kriminolog) egenuppfattning.Det kom en ny lag 1999. Dagens förslag om att avskaffa revisionsplikten har sin grund iatt revisorerna skott sig (tar sig för gott betalt) samtidigt som de ibland gjort ett dåligtjobb.Det borde vara upp till de små företagen att själva välja om de vill ha revision eller inte.Idag kan avgiften för revisorstjänsterna närmast betraktas som en ”dubbelbeskattning”.Avgiften är en stor belastning för en- och tvåmansföretag.Vidare är det ohälsosamt att revisorerna ägnar sig åt revision samtidigt som de ärrådgivare åt samma företag. Revision i privat regi är endast av nytta för revisorerna –inte för företagen.Med hänsyn till räkenskapslagen har små företag samma plikt som stora vilket ärorimligt.Revisionsplikten som den idag är utformad bör avskaffas för samtliga företag. Enkontroll är dock nödvändig men den skall utövas av det offentliga. Kontrollen bordeutföras av ett särskilt statligt etat (eventuellt under skatteetaten) – ”Revisionsetatet” somtar de IT-teknologiska möjligheterna i bruk till fullo. Dagens IT ger stora möjlighetertill att rationalisera revisionen. Ett nytt etat skulle kunna finansieras av en fond somaktiebolagen betalar in avgifter till.Helt utan kontroll (dvs. vare sig privat eller offentlig) riskerar främst den ekonomiskakriminaliteten att blomstra upp, dvs. undandragelse av olika slag som reducerarsamhällets tillgångar.
78
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
ØKOKRIM 21. mars kl. 10.30-12DeltagareØKOKRIM:Geir Kjetil Finneide (fackansvarig för revisionsfrågorna), tfn +47 95 29 6040ECON:Lars-Göran HanssonReferatI huvudsak framkom följande vid mötet.Økokrims inställning är att revisionsplikten bör behållas.De starkaste skälet härför är att revision (n.b. som fungerar) har en avsevärdförebyggande effekt vis-á-vis ekonomisk kriminalitet. Företagen vet att en revisionkommer och så att säga rättar sig därför därefter. Grov ekonomisk kriminalitet kanförvisso förekomma trots revision men tenderar att hålla sig i den grå- snarare än i densvarta zonen.Ytterligare ett skäl är att revision hjälper till att upptäcka ekonomiska oegentligheterinnan det så att säga går för långt. Härigenom ges företagen möjlighet att rätta tillolagliga eller felaktiga åtgärder.Vidare är revisorernas vägledning av stor betydelse som motverkande mot ekonomiskaolagligheter.Härtill rapporterar revisorerna till generalförsamlingen och polisen (dock endast ett fåtalanmälningar) om misstänkt olagliga förfaranden. Med avseende på hvitvaskingslovenkommer det in ca 50 anmälningar per år. Sammantaget är informationen frånrevisorerna av stor nytta. Bara vetskapen om att revisorerna har en skyldighet attrapportera misstänkta olagligheter verkar tillbakahållande för ekonomisk kriminalitet.När det gäller norska utlandsregistrerade företag NUF (aktiebolag) misstänker Økokrimatt en betydande del av dess har valt att registrera bolagen utomlands för att slippa enoberoende insyn, dvs. revision. Det finns ett förslag om att införa en revisionsplikt förNUF. Økokrim stöder detta förslag. Det begränsade ansvaret bör följas av enrevisionsplikt för att uppnå ändamålsenlig ”symmetri”.I en situation utan oberoende kontroll ökar risken för ekonomisk kriminalitet, herunderkorruption. Det gäller särskilt för företag med passiva ägare och där styrelsen har liteinsyn.I vissa branscher där andelen aktiebolag, dvs. som har en oberoende kontroll, är låg ärproblemen med ekonomisk kriminalitet stora. Inom t.ex. restaurangbranschen är detheller inte sällan rena maffiametoder kommer til uttrykk, ifølge bransjeorganisasjon.Idag innebär plikten för aktiebolag bl.a. att det råder en åtskillnad mellan eget ochföretagets medel. Om plikten avskaffas kommer nok detta att bli lidande, varmed helaidén med aktiebolagsformen urholkas. Utan plikt förväntas brott av typen trolöshet,undandragelse av skatter m.m. och fusk med statliga subsidier att öka. Detta innebär i
79
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
sin tur att konkurrensen snedvrids till fördel för de företag som t.ex. ägnar sig åtskatteundandragelse.För att motverka detta kommer ytterligare ressurser att behöva tas i anspråk hosØkokrim och andra organ som Skatteetaten m.fl.Vidare är frågan om tillit av stor betydelse. Även om den sitter djupt rotad finnsdessutom en straffsanktionerad lag såsom bl.a. Revisorslagen. I en situation utanrevision är en naturlig följd att tilliten till företag från ägare, leverantörer, kreditorerm.fl. avsevärt minskar. Det kan även vara värt att peka på att med plikt blirinformationen att betrakta som standardiserad och, i de allra flesta fall, pålitlig. Jämförtmed en situation utan plikt är risken stor för att informationen blir asymmetrisk vilket isin tur torde öka kostnaderna för inhämtning av relevant information.Även om ett avskaffande av plikten ger en kostnadsbesparing i tid och pengar förföretagen bedöms detta inte uppvägas av de negativa följdverkningar som befarasuppstå. Avskaffas plikten avtar dess förebyggande effekter vis-á-vis ekonomiskbrottslighet. Istället ökar incitamenten till brottsliga aktiviteter.
80
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
Skattebetalerforeningen 21. mars kl. 14-15DeltagareSkattebetalerforeningen:Jon H. Stordrange, tfn +47 22 97 97 02ECON:Lars-Göran HanssonReferatI huvudsak framkom följande vid mötet.SBF har ca 18.000 medlemmar, varav 15.000 är privatpersoner och 3.000 är företag(stora och små).SBF har ingen formell ståndpunkt med avseende på ett eventuellt avskaffande av denlagstadgade revisionsplikten. Stordrange hade dock själv några synpunkter i anledningav frågan.På intäktssidan såg han följande poster.Företagen slipper en relativt stor kostnad, vilket har särskilt stor betydelse iuppstartsfasen (jämför t.ex. med förekomsten av s.k. NUF som inte behöver någotkapital och som inte träffas av någon revisionsplikt)Lägre barriär att överföra aktier mellan a/sTröskeln för enkla bolag att ombilda till a/s minskar (kan dock innebära både en intäktoch en kostnad)För att banker skall ge a/s kredit krävs oftast att bolaget är reviderat. Samtidigt som ettavskaffande innebär enklare regler kan det dock skapas ett A- och ett B-lag, dvs. a/ssom är och a/s som inte är reviderade.På kostnadssidan såg han följande poster.Den s.k. svarta ekonomin risker att öka, främst med avseende på skatte- ochintäktsundandragelseKonkurrenssnedvridning till följd av svart ekonomi (vanligare i vissa branscher, t.ex.bygg- och anläggning och städning, än andra)Mervärden som rådgivning går förloradeStordrange hänvisade till en undersökning som visade att 46 procent tyckte det var i sinordning att anlita svart arbetskraft vid åtgärder i den egna bostaden (S. mailar överdenna, se även skattedirektorates hemsida).Kunskapsspridningseffekten (regionalt) bedöms som måttlig. Ej heller kunde ha senågra större effekter på omfattningen av pengatvätt.Den sammantagna effekten vid ett avskaffande av revisionsplikten bedöms förnärvarande som måttlig. Fördelningen mellan seriösa och oseriösa påverkas sannolikt81
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
inte nämnvärt av detta. Omfattningen av den svarta ekonomin torde vara i stort sett den-samma. Brottsligheten/fusket flyttas bara från en bolagsform till en annan (a/s).Revisorerna blir husblinda varför de borde bytas ut oftare (dock råder brist på revisorer).Allmänt sett borde revisorerna vara mer proaktiva och ge inspel i förkant och därigenomskapa mervärden för företagen.
82
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
Næringslivets Hovedorganisasjon 29. mars kl. 10.30-12DeltagareNHO:Avdelingsdirektør Inger Aarvig, tfn +47 91 60 20 66Avdelingsdirektør/Advokat Ingebjørg Harto, +47 92 44 71 60ECON:Lars-Göran HanssonReferatI huvudsak framkom följande vid mötet.NHO har inställningen att revisionsplikten för små aktiebolag kan avskaffas men ärsamtidigt beredda att ompröva sin uppfattning för det fall nya trovärdiga argument försfram.Även om det fanns giltiga argument vid tiden för införandet av plikten har nu tiden gåttoch samhället förändrats. Viktiga skäl till pliktens införande var att skapa trygghet förkreditgivareochaktieägare.Man kan konstatera att de små aktiebolagen idag har ett fåtal ägare (högst 10) och attdessa ofta sitter i bolagens styrelse och/eller i den dagliga ledningen. Härigenom harägarna alltså insyn i bolagens förehavanden.Beträffande kreditgivare använder de snarare tjänster som kreditupplysningsföretagtillhandahåller än reviderade räkenskaper som sällan är upprättade i nära anslutning tillkreditprövningstillfället. I vart fall stöder man sig sällan endast på reviderade räken-skaper. För bankerna är det tacksamt med plikt men de kan ställa motsvarande krav omde finner behövligt även i en situation utan plikt.Det framstår som fullt tillräckligt med av Kredittilsynet auktoriserade räkenskapsförare.Visserligen skiljer sig rollerna åt mellan räkenskapsförare och revisorer bl.a. på så sättatt de senare i formell mening är oberoende. Numer framstår dock även revisorerna somi praktiken mer integrerade i de små aktiebolagen.Visst finns också en nyttoeffekt för de små aktiebolagen. Storleken av denna varierardock med företagens storlek och vilken situation de är i med avseende på soliditet etc.Emellertid framstår mervärdet av revision i förhållande till de uppgifter som sköts avauktoriserade räkenskapsförare som begränsat. Vid ett avskaffande av plikten blirrevision mer styrt av behov än av tvång.Revisorer avslöjar i liten grad ekonomisk kriminalitet och skattesvindel.Uppskattningsvis 80 000 företag har en omsättning som understiger fem miljoner NOK.Låt säga att vart och ett av dessa i genomsnitt betalar 15 000 NOK i revisorsarvode så ärbesparingspotentialen 1,2 miljarder NOK. Dessa medel kan användas på bättre sätt.Visst finns positiva effekter av revision, bl.a. kan revisorerna brukas som rådgivare ochaktieägare och kreditorer kan känna trygghet.
83
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
Risken för en ökad ekonomisk brottslighet som följd av ett avskaffande framstår somliten eftersom räkenskapslagen alltjämt kommer att finnas kvar.Beträffande NUF har de fått ett delvis oförtjänt rykte om att vara oseriösa. Det är frågaom reella företag som har filialer i Norge, t.ex. polska företag som hyr ut arbetskraft.NUF som är registrerade i Storbritannien har företrädesvis norska ägare. Det är värt attnotera att ett NUF slipper kostnaden för revision samtidigt som det innebär enrisk/ansvarsbegränsning.Reglerna skall vara tillpassade för att upprätthålla en god kultur och det är viktigt attpoängen med reglerna är uppenbar. Det är den inte vad gäller revisionsplikten. Därförkan den gott avskaffas. För att förebygga ekonomiska oegentligheter kan avskaffandetkombineras med en ökad skattekontroll.
84
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
Bedriftsforbundet 17. mars kl. 13-14.30DeltagareBedriftsforbundet:Administrerende direktør Tom Bolstad, tfn +47 98 26 70 12ECON:Lars-Göran HanssonReferatI huvudsak framkom följande vid mötet.Bedriftsforbundet har ingen klar uppfattning ännu, men det framstår som väl värt attöverväga frågan. En diskussion pågår inom förbundet.Med hänsyn till att det finns auktoriserade räkenskapsförare och att räkenskapsreglernaär så pass bra samt att mycket är IT-baserat är det svårt att begå olagligheter.Att det inte föreligger någon revisionsplikt kan vara en orsak till förekomsten av NUF.En annan kan vara att endast behövs ett litet aktiekapital, t.ex. ett pund.Revision är kostsamt. Även om det bara är fråga om ett sovande bolag rör det sig om10-15.000 NOK per år i arvoden. För ett bolag med ett par anställda är revisors-kostnaden 20-30.000 NOK. Jämfört med kostnaden för räkenskapsförare, som dessutomär engagerade hela året, är kostnaden för revision ungefär dubbelt så hög.Revisionskostnaden, tillsammans med andra faktorer, bromsar enkla bolag att gå in ia/s-formen varmed den naturliga växten riskerar att hindras. Samtidigt bildas en nytröskel om revisionsplikten avskaffas för små aktiebolag som också kan verkahindrande för företag att växa. En anpassning kan härvid ske genom att flera mindrebolag bildas i stället för att växten sker i ett och samma företag.I en situation utan plikt kan banker och finansiärer förväntas att i vissa fall ställa krav pårevision. Samtidigt finns mer moderna värderingsmetoder tillgängliga. Många småföretag har dessutom väl upparbetade kontakter med sin bank (t.ex. den lokala Spar-banken), varför revision i dessa fall sannolikt inte kommer att begäras. För okändaföretag kommer dock bankerna sannolikt att kräva revision, vilket kan skapa en tröghetbland företagen att byta bank. Detta kan i sin tur påverka konkurrensen mellanfinansiärerna genom att företagen blir mer benägna att välja sådana banker som man ärkänd hos.Enligt en ledare för en Sparbanksförening bedriver ett a/s, i jämförelse med en enskildfirma, verksamhet inte för vd:s eget bästa utan för aktieägarnas. Därför bör a/s innebärainsyn för ägare, kunder, leverantörer och andra intressenter.Mikroföretag (under tre miljoner NOK i omsättning) är oftast enmans-/familjeföretagdär ägaren själv aktivt driver verksamheten. Det måste nog till mer än 10-15 miljonerNOK i omsättning innan extern vd anställs etc.Storleken är sannolikt avgörande för graden av passiva ägare.Om revisionsplikten avskaffas för små aktiebolag är det troligt att kostnader för kontrolluppstår någon annanstans. Det är dock svårt att uppskatta kostnaden eftersom85
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
revisionen idag är privatiserad. Hade den varit offentlig hade kontrollkostnaden synlig-gjorts tydligare.Frågan om ekonomisk kriminalitet kan uppstå till följd av att revisionsplikten avskaffashar inte diskuterats inom förbundet. Vi noterar dock att revisorer har varit med i bildenvid ekonomisk kriminalitet. Man kan ställa sig frågande till om det inte är faktorer somkultur, personer, ledning som är avgörande för ekonomisk kriminalitet snarare änrevision.Om man skall avskaffa plikten bör det gälla de verkligt små aktiebolagen, kanske meden omsättning upp till fem miljoner NOK, med få ägare och anställda samt en överblic-kbar ekonomi. Marknaden klarar en situation utan plikt. Det framstår som kostsamt medauktoriserade revisorer i jämförelse med offentligt anställda.
86
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
Norsk Industri 21. marsDeltagareNorsk Industri:Rådgiver Kirsti Berdal, tfn +47 22 59 01 02ECON:Lars-Göran HanssonReferatBerdal hänvisade i denna sak till NHO och Inger Aarvig.LO 23. marsDeltagareLO:Saksbehandler Fanny Voldnes (Næringspolitisk avdeling), tfn +47 23 06 18 61ECON:Lars-Göran HanssonReferatI huvudsak framkom följande vid samtalet.LO kommer att delta i utredningen (utvalg) om revisionsplikten varvid LO:s meningkommer att komma till uttryck. Dessutom har LO redan framfört sina synpunkter tillDnR vid möten med dem. LO vill inte därför inte bidra med något möte med ECON idenna fråga.Finansnæringens Hovedorganisasjon 23. marsDeltagareFNH:Fagsjef Rune Fjørtoft, tfn +47 23 28 43 84ECON:Lars-Göran HanssonReferatFNH ser inte ett möte som nödvändigt men uttryckte i huvudsak följande per telefon.Kreditvärdering är ett moment som kan påverkas av ett avskaffande av revisionsplikten.I en situation utan plikt kommer sannolikt bankerna ändå att kräva revisors bekräftelseför att ge krediter. Det gäller dock i mindre utsträckning då kreditgivare och företag haren upparbetad relation, vilket är ganska vanligt att de har på lokal basis. Detta kan verkakonkurrenssnedvridande för de kreditgivare som inte har lokal närvaro eller eljest harmotsvarande relationer med kredittagarna.
87
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
Kredittilsynet 27. marsDeltagareKredittilsynet:Avdelingsdirektør Anne Merethe Bellamy, tfn +47 22 93 98 43ECON:Lars-Göran HanssonReferatI huvudsak framkom följande vid samtalet.Kredittilsynet kommer att delta i utredningen (utvalg) om revisionsplikten varvidTilsynets mening kommer att komma till uttryck. Tilsynet vill därför inte ha någon starkuppfattning som föregår denna utredning.Emellertid kan så mycket sägas som att Tilsynet anser att det skall föreligga enrevisionsplikt för aktiebolag inom finansområdet som har meddelats tillstånd för sinverksamhet. Detta gäller oavsett vilken storlek aktiebolaget har. Gemensamt för dennagrupp av aktiebolag är att de har en samhällsviktig funktion, lyder under särlagstiftningoch koncessionsvillkor samt är under tillsyn.Konkurransetilsynet 10 aprilDeltagareKonkurransetilsynet:Sjeføkonom Lars Sørgard, tfn +47 55 59 75 31ECON:Lars-Göran HanssonReferatI huvudsak framkom följande vid samtalet.Såvitt Sørgard kände till har inte frågan varit aktuell i Konkurransetilsynet varför manheller inte tagit ställning. Inte heller Sørgard själv har funderat på frågan om eneventuell avveckling av revisionsplikten och har därför ingenting att bidra med. Hantipsade dock om en EES-rapport angående de s.k. fria yrkena (kanske kunde det finnasnågot användbart där).Samarbeidsforum mot svart økonomi (region Troms) 11. aprilDeltagareSamarbeidsforum mot svart økonomi (region Troms):Leder (fra NHO Troms) KnutWilhelmsen, tfn +47 90 18 06 96ECON:Lars-Göran HanssonReferatI huvudsak framkom följande vid telefonsamtalet.Wilhelmsen hade en klar uppfattning om vad en avveckling av revisionsplikten riskeraratt innebära och redogjorde för denna vid det första och enda telefonsamtalet.88
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
Forumet är starkt emot en avveckling av revisionsplikten därför att man förutser enökning av förekomsten av s.k. svart ekonomi, främst i termer av undandragelse av skatt,arbetsgivaravgift och moms. Dessutom risker mervärden som rådgivning och upp-daterad kompetens i samband med revision gå förlorad för företagen om revisionenväljs bort. Det är mycket positivt att ha en revisor nära till hands för att i olikasammanhang rådfråga. Det kan t.ex. innebära att företagen inte onödigtvis ger ifrån sigvärden.Generellt sett är det av godo med en oberoende granskning som tillser att räkenskapernaär i ordning och lagenliga, att frister för inleverering etc. sköts på rätt sätt. Det gerallmänt sett ett sunt företagande inte bara för företagen själva utan det bidrar också,givet en plikt, till konkurrens på lika villkor.Bergen Ligningskontor den 17 aprilDeltagareBergen Ligningskontor:Bente S. Lundekvam, tfn +47 81 58 18 20ECON:Lars-Göran HanssonReferatFöljande är en exakt återgivelse av det huvudsakliga innehållet i det e-postmeddelandesom blev sänt från Lundekvam.Jeg viser til telefonsamtale fredag 13. april. Vi ble enige om at jeg skulle undersøke hvasaksbehandlerne ved Bergen ligningskontor mente om forslaget om å unnta småaksjeselskap fra revisjonsplikten.Alle som har svart meg er av den klare oppfatning at kvaliteten på regnskapene til de”små AS” vil bli redusert hvis revisjonsplikten oppheves. Dette gjelder i særlig grad denformelle kvaliteten, dvs. at alle nødvendige ”bøker” blir ført på en tilfredsstillende måte.Dette gjenspeiles i dag i hvordan et stort antall regnskap for enkeltpersonforetak utenrevisjonsplikt føres, eller snarere i hvilken grad disse IKKE føres på den tilfredsstillendemåte.Hvorvidt det også vil medføre en økning i rent materielle feil er det vanskelig å si noesikkert om men det er vel grunn til å tro at dagens ordning med at en revisor tross altskal ”se på” regnskapet har en viss preventiv virkning i så henseende.Det jeg har fått som svar på konsekvensene er som følger:•Ansvaret revisor har for at oppgavene skal være korrekte vil falle bort og vil trolig
medføre ekstraarbeid for skatteetaten i form av at det i større grad enn i dag vil bliført til fradrag private utgifter i regnskapet. Inntektslegitimasjonen vil trolig ogsåbli dårligere.•Det er vanligvis revisor som foretar tilbakeføringene på side 4 i næringsoppgaven
og fyller ut RF-skjemaene. Likevel avdekkes det mange feil og det er grunn til åtro at det vil bli mange flere feil dersom andre enn revisor skal foreta disseføringene.
89
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
•Ofte er det revisor som svarer på brev på vegne av selskapene. Ligningskontoret
får trolig bedre og hurtigere svar fra en revisor enn om andre med lavereregnskapskompetanse blir satt til å besvare henvendelsene.•Kontrollen med uttak og transaksjoner mellom AS og nærstående vil bli
vanskeligere dersom revisjonsplikten forsvinner.•Det vil bli mer arbeid med forhåndsligningene av AS dersom revisjonsplikten
forsvinner, spesielt når det gjelder å finne ut hvor eiendelene til selskapene har tattveien.•Arbeidet med selvangivelser som kommer inn etter innlevringsfristen vil bli mer
tidkrevende dersom selskapet ikke har en revisor som kan gå god for regnskapet.Brønnøysundregistrene 2. maiDeltakere:Brønnøysundregistrene:Sverre Hovland (underdirektør – rådgiverstab), tfn +47 75 0076 67Fra ECON:Lars-Göran HanssonReferatHovland meddelade följande per e-post.Viser til telefonsamtale. Etter nærmere vurderinger er det besluttet at Brønnøysund-registrene ikke vil delta i undersøkelsen.
90
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
VEDLEGG 4:
Andre lands revisjonspraksis
I dette vedlegget gis en oversikt over revisjonspraksis i andre relevante land. Oversikt erbasert på NOU 1997:9 Om revisjon og revisorerRevisjonsordninger i EU-land - Situasjonen frem til 1995a) Omfattende finansiell revisjon i EU-direktivetEU-direktiv 78/660/EØF om årsregnskaper har i artikkel 51 krav til revisjon av årsregn-skap hos de foretak som kommer inn under direktivet. I hovedsak er det aksjeselskap ogandre selskap med begrenset ansvar som omfattes av direktivet. Revisjonen skal utføresav en revisor som er autorisert i henhold til nasjonal lovgivning.Foretak med ubegrenset ansvar, som enkeltmannsforetak og ansvarlige selskaper,kommer normalt ikke inn under direktivet. Revisjonsplikt for ansvarlige foretak ersåledes ikke regulert i EUs selskapsrettsdirektiver. I den grad alle deltakerne i et selskapmed ubegrenset ansvar, er selskaper med begrenset ansvar, kommer EU-direktiv78/660/EØF likevel til anvendelse (rådsdirektiv 90/605/EØF). Dette gjelder f.eks.dersom alle deltakerne i et ansvarlig selskap er aksjeselskaper. Stiftelser kommer ikkeinn under direktivets krav til årsregnskap og revisjon.Små aksjeselskaper slik de er definert i direktiv 78/660/EØF artikkel 11balansesum: 2.500.000 ECU (21 mill. NOK)nettoomsetning: 5.000.000 ECU (42 mill. NOK)gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50kunne av den enkelte medlemsstat unntas fra plikt til å velge autorisert revisor dersomselskapet på balansedagen ikke overstiger to av de tre kriteriene. For selskap som fritasfor revisjonsplikt, skal medlemsstatene vedta sanksjonsregler i nasjonal lovgivning itilfelle reglene om årsregnskap og årsberetning ikke følges.Foretak som utarbeider konsoliderte regnskap, konserner, skal i henhold til direktiv83/349/EØF artikkel 37, sørge for at det konsoliderte regnskap revideres av en autorisertrevisor. Det er adgang til å unnta små aksjeselskaper fra plikten til å utarbeidekonsoliderte regnskaper, direktiv 83/349/EØF artikkel 6. I så fall kan de også unntas fraplikten til å ha autorisert revisor. Ellers er det ingen adgang til å unnta konserner frarevisjonsplikt.Fritaket for revisjonsplikt retter seg kun mot kriteriene for balansesum, nettoomsetningog antall ansatte. Direktivet åpner ikke for generelle fritak for enkelte næringer ellerselskap med spesiell eiersammensetning, f.eks. kommunalt eide aksjeselskaper. Dersomman fritar små selskaper for revisjonsplikt kan man bestemme at enkelte næringer,f.eks. banker, skal.ha revisjonsplikt uavhengig av størrelse. Grensene for definisjon avsmå selskaper er forhøyet med 25 prosent den 21. mars 1994 (direktiv 94/8/EU). Vedomregning av ECU til nasjonal valuta kan de angitte verdier økes med inntil 10%. Deter ECU-verdien på tidspunkt for vedtakelse, evt. endring av direktivet som eravgjørende for nasjonale grenseverdier.
91
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
- De enkelte medlemsstater i EUDet er ikke mulig å gjennomføre noen enkel sammenligning av kravene til revisjons-plikt i de forskjellige medlemsstater i EU. Dette skyldes flere forhold, herunder viktigekulturelle forskjeller. Utvikling av revisorprofesjonen har nådd ulike nivåer. Enkeltemedlemsstater i EU har først ved implementering av EUs direktiver, utviklet enrevisorprofesjon slik vi kjenner den i Norge. Revisordekningen er av den grunn såbegrenset i mange land at dette kan påvirke hvem som kan være revisjonspliktige.Andre land har en vel etablert revisorprofesjon og har hatt krav til revisjon i mer enn100 år.I Storbritannia kan man si at valgte revisorer (Registered Auditors) utfører mange av desamme oppgaver i små aksjeselskaper som en skatterådgiver (Steuerberater) i Tysklandutfører for den samme type små aksjeselskaper, men som er fritatt for revisjonsplikt iTyskland. En Steuerberater vil stemple selvangivelse og andre meldinger til skatte-myndighetene med sitt navn, jr. pkt. 5.1.2. Dette innebærer at han under sitt arbeid medregnskap og skattemessige forhold ikke har sett noen brudd på skattelovgivningen ellerannen form for økonomisk kriminalitet. Det kan derfor sies at fritak for revisjonsplikt iTyskland ikke medfører vesentlig innskrenking i arbeidsoppgavene for den eksterneattestor i forhold til land med revisjonsplikt for alle selskaper. Attesteringen tilskattemyndighetene skjer på denne måte i Tyskland og Storbritannia, men skjer i noenland av en skatterådgiver, i andre av en valgt revisor. I Storbritannia som i andre landmed revisjonsplikt for små aksjeselskaper, er revisjonsplikten for disse i stor utstrekningbegrunnet med behovet til én av interessentene, nemlig skattemyndighetene. Ensammenligning som viser at små aksjeselskaper har revisjonsplikt i Storbritannia, menikke i Tyskland, gir et feilaktig bilde om man ikke trekker andre forhold, som skatte-rådgivernes attestasjonsplikt, inn i bildet.Interessentene til regnskap og revisjon er ulikt definert. I enkelte land baseres revisjons-plikten kun på hensynet til aksjeeierne, mens det f.eks. i Norge i lov er likestilt en rekkeinteressegrupper som kreditorer, offentlige myndigheter, ansatte, ledelse og eiere, jr.revisorloven § 6 første ledd. Enkelte land bruker andre instrumenter for å ivaretabehovet til interessegruppene. Dette kan være gjennom finansinstitusjonenes direktekontroll gjennom f.eks innsetting av styremedlemmer, bruk av skatterådgivere somattestor på regnskapsrapporteringen til skattemyndighetene og bruk av offentlige ansatteskatterevisorer.I flere land gjennomfører skattemyndighetene ettersyn regelmessig og ofte hos allenæringsdrivende. I Belgia skjer dette hvert tredje år. I Norge kan det være flere tiårmellom hvert kontrollbesøk fra de offentlig ansatte skatterevisorene. De valgte revisorerhar i motsetning til i f.eks. Belgia, plikt til å legge stor vekt på forholdet til beskatningenved utførelse av revisjonen.Selv om enkelte land har benyttet adgangen til å gjøre unntak fra plikten til revisjon avsmå private aksjeselskaper, har dette fritaket i blant mindre verdi på grunn av at andrefaktorer gjør at etableringen av virksomhet skjer i annen foretaksform. Som eksempelkan nevnes at i Frankrike velges ofte den offentlige typen aksjeselskaper sociétésanonymes (SA) også for mindre virksomheter på grunn av skattemessige forhold. Forden private typen aksjeselskaper sociétés à responsabilité limitée (SARL) er det gjortunntak fra revisjonsplikt, men selskapstypen er vesentlig mindre benyttet enntilsvarende form for små aksjeselskaper benyttet i andre land i EU. I realiteten harderfor unntaket fra revisjonsplikt for små SARL liten praktisk betydning.92
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
En fullstendig sammenligning av revisjonsplikten skulle hensyntatt faktorer som ulikorganisering og utvikling av næringslivet, ulik vektlegging av interessegruppenesbehov, ulikheter i utviklingen av revisorprofesjonen, kulturelle forskjeller og ønsker omkontroll med næringsvirksomhet. Innen rammen av denne beskrivelse, har det ikke værtmulig å nøytralisere slike ulikheter for å kunne oppnå sammenlignbare forhold. Denfølgende beskrivelsen gir således en mer statistisk beskrivelse av revisjonsplikten. Vedlesing av omtalen av landene må man trekke inn i vurderingen hvorfor det er ulikheter irevisjonsplikten mellom Norge og de enkelte land, og landene imellom.Med aksjeselskaper menes i fremstillingen også andre selskapsformer med begrensetansvar, og etter endringsdirektiv 90/605/EØF, også andre selskapsformer hvor alle del-takerne er selskaper med begrenset ansvar.DanmarkAlle aksjeselskaber, anpartsselskaber, kommandittaksjeselskaber, og fra 1995interessentskaber og kommandittselskaber hvor alle deltakere har begrenset ansvar, harplikt til å velge en statsautoriseret revisor eller registreret revisor, årsregnskabsloven §61a.Registrerte revisorers adgang til å velges som revisor er begrenset på enkelte områder.Registrerte revisorer kan velges til revisor i små og mellomstore aksjeselskap hvorselskapet, eller eventuelt konsernet, ikke overstiger to av følgende tre kriterier:balansesum: 50.000.000 DKK (55 mill. NOK)nettoomsetning: 100.000.000 DKK (110 mill. NOK)gjennomsnittlig antall heltids ansatte i regnskapsåret: 250.Danmark hadde på dette tidspunktet ikke benyttet adgangen til å frita små aksje-selskaper fra revisjonsplikt.SverigeAksjebolag (aksjeselskap) må velge en auktoriserad revisor eller godkend revisor. Itillegg er det revisjonsplikt for store foretak som ikke er aksjebolag. For enkelte foretaker det krav om å velge auktoriserad revisor. Dette gjelder bl.a. børsnoterte selskaper,større aksjebolag med mer enn 200 ansatte eller hvor verdiene av eiendeler overstiger etfastsatt beløp. For banker, forsikringsselskaper, og en del andre foretak er det også kravom å velge auktoriserad revisor. Videre kan en minoritet av aksjeeierne kreve at detvelges auktoriserad revisor.Sverige hadde på dette tidspunktet ikke benyttet adgangen til å frita små aksjeselskaperfra revisjonsplikt.FinlandAksjeselskaper (aksjebolag/osakeyhtiö) har plikt til å velge revisor. Minst en avrevisorene må være auktoriserad revisor (CGR-revisor) eller godkend revisor (GRM-revisor) dersom bundet egenkapital overstiger 2 millioner FIM (ca. 2,7 mill. NOK).Aksjeselskap hvor aksjene noteres på børs, eller har hatt gjennomsnittlig mer enn 500ansatte, skal velge minst en CGR-revisor. En rekke andre foretak har i tillegg krav om åvelge revisor, uten at denne nødvendigvis må være CGR-revisor eller GRM-revisor.
93
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
Finland hadde på dette tidspunktet inne forslag om at små aksjebolag kunne velge enlekmann som revisor (ikke autorisert revisor) dersom selskapet ikke oversteg to avfølgende tre kriterier:balansesum: 2.000.000 FIM (2,7 mill.NOK)nettoomsetning: 4.000.000 FIM (5,4 mill. NOK)gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 10.StorbritanniaAksjeselskaper (public limited companies and private limited companies) må velge engodkjent revisor (Registered Auditor). Sovende aksjeselskaper kan på visse betingelserunnlate å velge revisor. Registered Auditor kan være Chartered Accountant (England,Wales, Skottland og Nord-Irland) eller Certified Accountant når de er kvalifisert avkompetent myndighet (Recognized Supervisory Bodies – RSB). Det er ikke stilletspesielle krav til revisor i store selskaper.Storbritannia hadde på dette tidspunktet inne et forslag om å frita for revisjonsplikt småprivat limited companies dersom- omsetning er inntil GPB 90.000 (990.000 NOK) og- balansesum er under GPB 1.400.000 ( 15.400.000 NOK).Større aksjeselskaper med- omsetning inntil GPB 350.000 (3.800.000 NOK) og- balansesum under GPB 1.400.000 ( 15.400.000 NOK).kan erstatte revisjon med en bekreftelse (compilation report) om riktigheten avårsregnskapet fra en uavhengig revisor (Accountant) og som er medlem av en avrevisororganisasjonene.TysklandAlle små aksjeselskaper er i 1995 fritatt for revisjonsplikt, jr. forretningsloven(Handelsgesetzbuch – HGB) § 316. Dette gjelder uavhengig av om de er organisert somAksjengesellschaft – AG, Gesellschaft mit beschrenkter Haftung – GmbH ogKommanditgesellschaft auf Aksjen – KGaA. Alle små aksjeselskaper har enSteuerberater som bistår i forbindelse med rapportering til skattemyndighetene, jr. pkt.5.1.2. Små aksjeselskaper er i forretningsloven § 267 definert som selskap som ikkeoverstiger to av følgende tre kriterier:balansesum: 3.900.000 DM (17 mill. NOK)nettoomsetning: 8.000.000 DM (35 mill. NOK)gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50.NederlandAlle små aksjeselskaper er fritatt for revisjonsplikt. Små aksjeselskaper er definert somselskap som ikke overstiger to av følgende tre kriterier:balansesum: 5.000.000 NLG (19 mill. NOK)nettoomsetning: 10.000.000 NLG (38,5 mill. NOK)gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50Den valgte revisor har ingen spesiell funksjon som kontrollør av at skatte- og avgifts-lovgivningens regler overholdes. Den valgte revisor utfører revisjonshandlinger for åbekrefte den økonomiske informasjonen. Accountants-administratieconsulenten har,ved siden av advokater, vært ansett som næringslivets spesialister på skatteregler.BelgiaSmå aksjeselskaper er fritatt for revisjonsplikt. Store aksjeselskaper (société anonyme,société de personnes à responsabilité limitée og société en commandite par actions) er94
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
pliktig til å velge en Reviseur d'entreprises som revisor. Store aksjeselskaper er definertsom selskap som overstiger to av følgende tre kriterier:balansesum: 85.000.000 BEF (18 mill. NOK)nettoomsetning: 170.000.000 BEF (36 mill. NOK)gjennomsnittlig antall ansatte: 50I tillegg må alle selskaper med mer enn 100 ansatte velge ekstern revisor uavhengig avbalansesum og nettoomsetning.Grensedragningen mot revisors arbeid i ikke revisjonspliktige foretak er vanskelig åtrekke. Dette skyldes at andre regnskaps- og revisjonstjenester enn lovpliktig revisjonkun kan utføres av Reviseurs d'entreprises og Experts-comptables. En Experts-comptables kan således velges som revisor i foretak som defineres som småaksjeselskaper i henhold til ovennevnte definisjon, og kan utføre revisjon som ikke erlovpliktig. En Experts-comptables kan videre kontrollere og korrigere regnskaps-føringen i alle typer selskaper, gjøre forskjellige undersøkelser hos klientene, og kandrive regnskapsføring og rådgivning for andre. For begge grupper er det stillet krav tiluavhengighet i forholdet til klienter.FrankrikeAlle aksjeselskaper som er benevnt sociétés anonymes (SA) og sociétés en commanditepar actions, er revisjonspliktige. Andre typer selskaper med begrenset ansvar, dvs.mindre aksjeselskaper og kommandittselskaper, som sociétés à responsabilité limitée(SARL) herunder entreprise unipersonelle à responsabilité limitée (EURL) og sociétésen commandite simple, har revisjonsplikt dersom de overstiger kriteriene for småaksjeselskaper. Små aksjeselskaper (SARL, EURL og SEC) er definert som selskapersom ikke overstiger to av tre følgende kriterier:balansesum: 10.000.000 FRF (12,7 mill. NOK)nettoomsetning: 20.000.000 FRF (25 mill. NOK)gjennomsnittlig antall ansatte: 50.IrlandAlle selskaper med begrenset ansvar (Public Limited Companies og Private LimitedCompanies) har plikt til å velge revisor. Som revisor kan velges Chartered Accountantseller Certified Public Accountants. Medlemmer av revisorforeningene i Storbritanniakan i stor utstrekning utføre revisjon i Irland.Irland hadde på dette tidspunktet ikke benyttet adgangen til å unnta små aksjeselskaperfra revisjonsplikt.LuxembourgMellomstore og store aksjeselskaper (société anonyme, société à responsabilité limitéeog société en commandite par actions) må velge ekstern revisor. I tillegg må en delandre foretak som banker, finansinstitusjoner, forsikringsselskaper, investeringsfond ogen del selskapstyper hvor deltakerne er selskap med begrenset ansvar, velge revisor.Små aksjeselskaper er fritatt fra å velge ekstern revisor (reviseur d'entreprises), men måha en annen, men ikke nødvendigvis uavhengig revisor (commissaire aux comptes).Små aksjeselskaper er definert som et selskap som ikke overstiger to av følgende trekriterier:balansesum: 77.000.000 LUF (16 mill. NOK)nettoomsetning: 160.000.000 LUF (33 mill. NOK)gjennomsnittlig antall ansatte: 50.
95
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
SpaniaMellomstore og store aksjeselskaper (Sociedad Anónima – SA, Sociedad (de Resposa-bilidad) Limitada – SL eller SRL, Sociedad Comanditaria por Acciones – S.Com.PA)og mellomstore og store arbeidereide selskaper må revideres. Dette gjelder ogsåbørsnoterte selskaper, obligasjonsutstedende selskaper, finansforetak, forsikrings-selskaper og selskaper som mottar støtte eller oppdrag fra staten (innenfor visserammer). Også i noen andre tilfeller er revisjon pålagt gjennom lov. Små aksjeselskaperer definert som et selskap som ikke overstiger to av følgende tre kriterier i to etter-følgende år:balansesum: 230.000.000 ESP (12 mill. NOK)nettoomsetning: 480.000.000 ESP (25,5 mill. NOK)gjennomsnittlig antall ansatte: 50.Revisjon skal utføres av en revisor oppført i revisorregisteret (Registro Oficial deAuditores de Cuentas, ROAC). ROAC administreres av et offentlig organ Instituto deContabilidad y Auditoria de Cuentas – ICAC.PortugalSmå aksjeselskaper er fritatt for revisjonsplikt. Små aksjeselskaper er definert som etselskap som ikke overstiger to av følgende tre kriterier:balansesum: 180.000.000 PTE (7,5 mill. NOK)nettoomsetning: 370.000.000 PTE (15,5 mill. NOK)gjennomsnittlig antall ansatte: 50.ItaliaItalienske aksjeselskaper (la società per azioni, la società a responsabilità limitata, lasocietà in accomandita per azioni, la societá in nome collettivo, la socitá in accomanditasemplice) er fritatt for revisjonsplikt dersom selskapet ikke overstiger to av følgende trekriterier:balansesum: 2.000.000.000 ITL (8,9 mill.NOK)nettoomsetning: 4.000.000.000 ITL (17,8 mill. NOK)gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50.Plikt til å ha ekstern revisjon har større aksjeselskaper, børsnoterte selskaper,forsikringsselskaper, finansselskaper og enkelte andre.HellasRevisjonsplikt har aksjeselskaper som overstiger to av følgende tre kriterier:balansesum: 130.000.000 GRD (3,8 mill. NOK)nettoomsetning: 260.000.000 GRD (7,7 mill. NOK)gjennomsnittlig antall ansatte: 50.I tillegg er det revisjonsplikt for børsnoterte selskaper, banker, forsikringsselskaper,selskaper som utsteder obligasjoner og selskaper som mottar statsstøtte.ØsterrikeØsterrike har revisjonsplikt for alle Aksjengesellschaften og for andre aksjeselskaper(Gesellschaften mit beschrenkter Haftung) dersom disse har et såkalt Aufsichtrat ellerde overstiger to av følgende tre kriterier:balansesum: 200.000.000 ATS (123 mill. NOK)nettoomsetning: 300.000.000 ATS (185 mill. NOK)gjennomsnittlig antall ansatte: 300.EUs direktiver ble implementert i østerriksk lov innen 1. januar 1996 og fritaket forrevisjonsplikt vil bli redusert for å oppfylle kravene i direktiv 78/660/EØF.96
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
Mindre aksjeselskaper bruker skatterådgiver på noenlunde tilsvarende måte som iTyskland.Revisjonsordninger i EU-land - Situasjonen etter 1995Bortsett fra landene i det nordlige Europa og Irland, har andre medlemsstater i EU ogEØS per 1995 gitt unntak for revisjonsplikt for små aksjeselskaper. Per 2007 er det bareNorge, Sverige og Malta som ikke har unntak for revisjonsplikt for små aksjeselskaper.I land som har begrenset revisjonsplikten, bistås de næringsdrivende ofte av skatte-rådgivere o.l. i forbindelse med rapportering til skattemyndighetene. Skatterådgivere er imange land en lovbeskyttet profesjon på samme måte som revisorer og advokater.Revisorer og advokater er ofte del av skatterådgiverprofesjonen, men i de fleste landinnehas yrket av personer utdannet spesielt for skatterådgivning. Utdanning og praksisfor å bli skatterådgiver er ofte på samme nivå som for å bli revisor.I Tyskland er det ikke lovpålagt bruk av skatterådgivere, men i praksis benytter alleikke-revisjonspliktige aksjeselskaper en Steuerberater (skatterådgiver) til utarbeidelseav bl.a. selvangivelse, lønns- og avgiftsrapportering og årsregnskap. En Steuerberatervil stemple selvangivelse og andre meldinger til skattemyndighetene med sitt navn.Dette innebærer at han under sitt arbeid med regnskap og skattemessige forhold ikke harsett noen brudd på skattelovgivningen eller annen form for økonomisk kriminalitet.Lignende er situasjonen i Nederland, Belgia og Frankrike hvor den gruppe revisorersom ikke utfører lovpliktig revisjon (Administratieconsulenten og Experts Comptables),utfører tjenester ved utarbeidelse av skattemessig årsoppgjør mv.I Storbritannia er det i 1995-forslaget om begrensning i revisjonsplikten for små aksje-selskaper foreslått at det likevel må utarbeides en såkalt compilation report som inne-bærer at en uavhengig revisor bekrefter at årsoppgjør stemmer med det som er bokført iregnskapet. Denne uavhengige revisor vil da ikke behøve å revidere bokføringen oggrunnlaget for årsregnskapet før en compilation report utarbeides. Skattemyndighetenevil da få en bekreftelse på årsoppgjøret, men ingen bekreftelse knyttet til grunnlaget fordet. For de aller minst aksjeselskaper med driftsinntekter under GPB 90.000 (NOK990.000) vil det heller ikke være krav om en compilation report.Bruk av skatterådgivere og revisorer som attestor overfor skattemyndigheter er i flereandre land lignende med beskrivelsen ovenfor. En eller flere av de kvalifiserte revisor-ene (public accountants, experts-comptables osv.) er engasjert med å gi en bekreftelse tilskattemyndighetene. Denne bekreftelsen bygger på en kontroll av det skattemessigeårsregnskapet uten at bokføringen er revidert.På denne måten har flere land som har fritatt små aksjeselskaper fra lovpliktig revisjon,likevel etablert et system med begrenset revisjon. En av grunnene til at dette systemet erat revisors arbeid i mange land i hovedsak er rettet mot eiernes, inkl. aksjeeiernes,behov og ikke mot alle interessegruppene til regnskap og revisjon slik som i de nordiskelandene.Beløpsgrensene for små selskaper er hevet i EU, og er per 2007 i henhold til direktiv78/660/EØF artikkel 11:balansesum: 4.400.000 EUR (ca 35 mill. NOK)nettoomsetning: 8.800.000 EUR (ca 70 mill. NOK)gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 5097
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
Mange medlemsland har enten grensene som gjaldt frem til 2003 (3.125.000EUR/6.250.000) eller justerer seg inn etter de til enhver tid gjeldende maksimal-grensene.- De enkelte medlemsstater i EUEn undersøkelse gjennomført av DNR blant medlemmer i den europeiske revisor-organisasjonen FEE i april 2006 understøtter at det finnes et betydelig antall land hvorrevisorer (i tillegg til andre rådgivere) fortsatt gir betydelig støtte til mindre selskaperselv om det ikke eksisterer revisjonsplikt.England & Wales (ICAEW)Mindre UK selskaper som faller inn under fritaket fra revisjonsplikt kan gjennomføre---Sammenstilling av regnskap (Compilation engagement)Sammenstilling av regnskap pluss frivillig revisjonFrivillig revisjon alene
Alternativt kan de velge å ikke benytte noen av disse tjenestene, men gå tilskatterådgivere mv. Small Practitioners i UK har i en rapport vedrørende overgangen fra£350.000 til £1.000.000 sett nærmere på om noen har tapt på økningen av grensen forrevisjonsplikt. De kunne ikke finne særlig negative konsekvenser av økningen hverkenfor praktiserende revisorer, for selskapene som sådan eller for samfunnet. Samtidig så erde imidlertid veldig klare på at ”the playing field is not level”, dvs. at det foreligger ikkesamme rammebetingelser for alle rådgivere som bistår bedrifter i dette sjiktet.UK (Acca)Ifølge ACCA har UK eksperimentert med en såkalt ”assurance service”, men det er ikkepå trappene å gjøre denne obligatorisk. ACCA har argumentert kraftig for verdien av enrevisjon. Tilstanden i UK synes ut fra ACCA’s syn (i likhet med Small Practitioners) åvære preget av at mens revisorene er underlagt visse kvalitetskriterier når de førstutfører et arbeid så er det andre som kan gjøre et arbeid uten å måtte gjennomførearbeidet etter de samme kvalitetskriterier. Spørsmålet om fjerningen av revisjonsplikteni UK synes derfor ikke om fjerningen i seg selv, men heller et spørsmål om revisorenestår overfor ”fair” eller ”unfair” konkurranse når en kunde først trenger bistand.Hellas (SOEL)Medlemmer kan frivillig utføre enhver tjenestetype relatert til finansiell revisjon avselskaper som ikke oppfyller de tre kriteriene som er beskrevet i 4de direktiv dersomkunder ønsker disse tjenestene. Dersom en revisor gjennomfører en frivillig revisjon foren kunde så skal denne gjennomføres etter de samme standarder som de som har pliktigrevisjon. Hellas står dermed i samme stilling som UK når det gjelder konkurranse-forholdet i forhold til andre som leverer tilsvarende tjenester men som ikke er godkjentrevisor.Nederland (Royal Nivra)I Nederland skilles det mellom små, mellomstore og store virksomheter. Små ogmellomstore selskaper har unntak fra ulike rapporteringskrav. Alle tjenester som ytes tildisse selskapene, uansett størrelse, er basert på ISA eller review i henhold til ISRE2400. ”Frivillig” revisjon eller andre former for bekreftelse kan kreves av banker som etvilkår for finansiering. Likeså kan myndigheter kreve revisjon eller bekreftelse iforbindelse med støtteordninger.98
- ECON -Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjonsplikt for små aksjeselskap
Italy (CNDC and CNRPC)Medlemmer av revisororganisasjonene kan utføre bekreftelsestjenester (f.eks. revisor-bekreftelse) til små selskaper, men må overholde uavhengighetsreglene, noe som setterrestriksjoner for hvilke tjenester de kan utføre. En revisjon kan enten utføres av interntansatte (alle må være revisorer), en registrert ekstern revisor eller av et selskap som erregistrert hos Justisdepartementet i Italia.Grensene for små selskaper går ved de grenseverdiene som var fastsatt i EU-direktivetfrem til 2003:Total balansesum: 125.000 €Omsetning: 6.250.000 €;Antall ansatte: 50 people.Det synes ikke å være et fritt marked når det gjelder frivillige revisjoner slik det kansynes i UK.Skottland (ICAS)Medlemmer av revisororganisasjonen i Skottland gjør normalt bare oppdrag knyttet tilkontroll av oppsett av regnskap (compilation) for kunder som ikke har revisjonsplikt.Professional Oversight Board for Accountancy i UK konkluderte med følgende knyttettil slike kontroller (compilation reports):“We consider that users should be provided with a straightforward explanationof the extent and relevance of the involvement of a professional accountant. Thiscould be achieved through clearly explaining what most chartered accountantsalready do, rather than requiring significant changes to working arrangementsthereby involving extra cost, regulation or risk. In particular, we have identifiedno interest amongst users for a new level of assurance opinion, and believe theintroduction of an alternative form of assurance at this time would only lead toconfusion.”Tyskland (Institut der Wirtschaftsprüfer in Deutschland)Medlemmer av revisororganisasjonen i Tyskland kan utføre såkalt frivillig revisjon nårkunden ikke har revisjonsplikt. De samme revisjonsstandardene gjelder for både pliktigrevisjon og frivillig revisjon. Revisorene kan også bistå selskapene med oppsetting avregnskap sammen med ulike analytiske handlinger. Medlemmene har også en rekkeandre bekreftelsesoppdrag, for eksempel når det gjelder bærekraft rapportering ellerprospekt rapportering.Et alternativ til frivillig revisjon kan være der kunden, gjerne etter avtale med den somtrenger bekreftelsen, ber om en review med begrenset sikkerhet.
99
